Fritt fram for. foreleseres forskning. På boligjakt? Trente bort studiene. Vi feilparkerer i eksamenstiden

Transkript

1 Gi alle studentene ne samme ex.philordning. kommentar nr. 18/9. desember tipstelefon: Vi feilparkerer i eksamenstiden Nyheter side 3 Studenter gir ut forskningsarbeid Fritt fram for foreleseres forskning Universitet i Stavanger (UiS) har nylig inngått en særavtale, som gir foreleserne krav på like mye tid til å forske som å undervise. Ledelsen lover imidlertid at dette ikke skal gå utover studentene. På boligjakt? Vi vet hvor drømmeboligen din finnes og hjelper deg med finansieringen i samme slengen. side 2, 4 og 5 / news in english page 14 Foto: Eirik Dankel Nyheter side 6-7 Trente bort studiene EiendomsMegler 1 Tlf: SpareBank 1 SR-Bank Tlf: Sport side 15

2 Studentavisa Hugin 4036 STAVANGER Øyvind Askeland Nyhetsredaktør tlf: leder 9. desember 2008 Overambisiøst UiS har nylig sikret seg en særavtale for å få balanse mellom forskning og forelesning. Denne avtalen vil kunne gi de ansatte mer tid til å fokusere på forskningen enn det de har i dag. Avtalen skal etter planen ikke gå ut over studentene, og det manes til kreativitet hos foreleserne. Spørsmålet blir om Universitetet i Stavanger (UiS) faktisk har ressursene som skal til for å gjennomføre en slik ordning. Ex-phil under sparekniven Denne høsten har universitetet hatt store problemer med å få budsjettet til å gå opp. En krisepakke fra forsknings- og utdanningsminister Aasland ble derfor en midlertidig løsning. Denne dekket likevel bare underskuddet, og UiS går fremdeles bare i null. Så for å få til den planlagte forskningsavtalen trenger UiS 40 millioner, noe de også har søkt om å få. Men hva er det egentlig som tilsier at UiS skal få disse pengene nå, når de ikke var gode nok i første omgang? Det sies at avtalen skal gjennomføres gradvis på grunn av lite penger på universitetet. Det er dermed klart at avtalen er avhengig av mer penger, og hvis ikke kan UiS ikke fokusere mer på forskning likevel. Men skulle avtalen komme selv om pengene ikke gjør det, er det naivt å tro at studentene ikke kommer til å lide. Mange studier er mer eller mindre allerede overfylt og mange forelesere har allerede ytret at de ikke klarer å gi like god oppfølging som før. Hvordan skal det da bli, når de i tillegg skal ta seg tid til å forske? Universitetet i Oslo er snart 200 år gammelt. For UiS som er snaut fire år, er det for tidlig å sammenligne seg med et universitet med en slik historie. Ikke har UiS penger til å gjøre det heller. Dermed må ambisjonene her i Stavanger bli vurdert, og UiS må komme fram til at noen prosjekt kanskje bør bli lagt på is, i hvert fall for en stund. Kommer ikke pengene UiS har søkt om, kan rett og slett ikke særavtalen bli satt i verk. Gang på gang har UiS blitt bortprioritert til fordel for andre universiteter, og i den siste krisepakken fikk UiS skarve 5,5 millioner. I Oslo fi kk universitetet omtrent seks ganger så mye. Når UiS da sammenligner seg med Universitetet i Oslo, som har helt andre summer å rutte med, er det klart at noen av disse målene ikke kan nås. Det er for ambisiøst å sammenligne seg med de andre universitetene, når budsjettet tilsier noe helt annet. Det er naivt å tro at studentene ikke kommer til å lide. Pål Karstensen Journalist i Hugin kommentar Studentene ved Det humanistiske fakultet kan risikere å miste sin godt likte ex-philordning. Da forslag til statsbudsjett ble lagt frem tidligere i år, førte det som vanlig til mange ramaskrik. Det gjaldt også universitet- og høgskolesektoren, som mente at regjeringen ikke satset nok på utdanning og de unge som en dag skal ta over og styre landet. Etter hvert skjønte regjeringen at bevilgningene var feilberegnet, og innså at universitets- og høgskolesektoren trengte mer penger for å få hjulene til å gå rundt. Dette tok man konsekvensene av og ga ytterligere 160 millioner kroner til denne sektoren, som i årevis har slitt med underbudsjettering. Aslaug Mikkelsen og kompani fi kk 5,5 millioner kroner ekstra å rutte med, noe som ifølge universitetsdirektør Per Ramvi får neste års budsjett til å gå i null. Disse 5,5 millioner kronene går til å dekke budsjettunderskudd og lærerlønninger, samt økte pensjonskostnader, istedenfor å komme studentene til gode. Ramvi har fortalt at de i år, som i fjor, har like mye penger å dele ut, og at budsjettunderskuddet på hvert enkelt fakultet er et produkt av deres egne prestasjoner. Det vil si enten at forskere har fått publisert mindre eller at færre studenter har bestått eksamen. Dette har ført til at Det humanistiske fakultet må spare 7-8 millioner kroner i Et av de heteste kortene på bordet er å kutte i fakultetes eksamen fi losofikum-undervisning (ex-phil). Det humanistiske fakultet ønsker å overføre alle ex-phil-studentene til ex-phil-undervisningen på Det samfunnsfaglige fakultet. Denne beslutningen går ene og alene ut over studentene, da de to ex-phil-undervisningene er vidt forskjellige. Det humanistiske fakultet har lagt opp løpet for sitt exphil-fag friere, ved at du her kan få lov til å utforske hva du selv vil sette seg inn i, før du skriver oppgave om det. Dette leder så til en muntlig eksamen som omhandler det temaet du har valgt, og som gir deg den endelige karakteren. Dette håper man vil resultere i større innsats og interesse for faget. Dette er interessant nok. Studenter jeg har snakket med ved Det samfunnsfaglige fakultet synes ex-philfaget deres har vært kjedelig og lite inspirerende. Studentene ved humanistisk, derimot, lovpriser sitt opplegg og er glad for å ha fått lov til å skrive om sine interesseområder. Jeg er blant dem. Så istedenfor å legge ned på For hvem legger vel ned mer enn nødvendig arbeidsinnsats for noe de ikke bryr seg om? humanistisk, synes jeg vi bør slå de to fagene sammen og starte med det samme opplegget på Det samfunnsvitenskapelig fakultet. For hvem legger vel ned mer enn nødvendig arbeidsinnsats for noe de ikke bryr seg om? pka@smis.no Illustrasjon: May Linn Clement Studentavisa Hugin arbeider etter Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, PB 46 Sentrum, 0101 Oslo. Avisen utgis med støtte fra Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) Journalister & fotografer: Tore Buchholdt Espedal, Tormod K. Åmotsbakken, Øyvind Askeland, Trine Højmark, Silje Ludvigsen, Eirik Dankel, Lars Kristian Aalgaard, Pål Karstensen, Rebecca Charboneau, Martin Arneberg, Vidar Eidhammer, Jo Grunde Straume Gudbrands, Jofrid Åsland Lawrence, Magnus H. Wathne, Nada Bojic, Hilde Lorentsen, Karl Gunnar S. Karlsen, Espen Mills, Kjetil Kopren Ullebø, Lars Skåre Storheim, Heidi Skofsrud, Ina Steen Andersen, Vendy B. Helge, Øystein Jorem, Siri Wichne Pedersen, Eli Toft-Eriksen, Håkon Strand og Kristoffer Møllevik Illustrasjon: May Linn Clement Layout: Jacob Dieset og Jens Arve Nygård Trykk: Bergensavisen trykk A/S Opplag: 5000

3 telefon: faks: tipstelefon: e-post: web: annonseansvarlig: ansvarlig redaktør: Tore Buchholdt Espedal - hugin@smis.no nyhetsredaktør: Øyvind Askeland - nyheter@smis.no kulturredaktør: Tormod K. Åmotsbakken - kultur@smis.no distribusjonsansvarlig: Jens Arve Nygård - distribusjon@smis.no markedssjef: Mauricio Diaz - annonse@smis.no deskjournalist: Silje Ludvigsen - sil@smis.no grafisk design: Jacob Dieset - jdi@smis.no MANGE FIKK BOT: Stavanger Parkering bøtela hele 18 ulovlig parkerte biler på kort tid på ansattparkeringen ved SiS sportssenter. Parkeringsregler i glemmeboken 18 feilparkerte på én morgen Stavanger Parkering skrev ut bøter for hele ni tusen kroner til feilparkerte biler ved SiS sportssenter onsdag 26. november. Magnus H. Wathne tlf: mwa@smis.no tekst & foto Parkeringsplasser merket «parkering med særskilt tillatelse» er kun forbeholdt ansatte ved Universitetet i Stavanger (UiS). Likevel var mange biler ulovlig parkert på et slikt område nær SiS sportssenter onsdag 26. november. To parkeringsvakter fra Stavanger Parkering skrev på kort tid ut 18 bøter til de feilparkerte bilene. Hver bot er på fem hundre kroner. Til sammen utgjør de 18 bøtene ni tusen kroner. Parkerer her ofte Kort tid etter at parkeringsvaktene hadde dratt, parkerte allmennlærerstudent Trine Åreskjold. Dette gjorde hun på samme område som parkeringsbetjentene hadde bøtelagt de andre feilparkerte bilene. Hun virket overrasket da Hugin informerte henne om at hun hadde parkert ulovlig. Det visste jeg ikke. Jeg parkerer her ofte, men har aldri fått bot. Nå skal jeg gå og fl ytte bilen med en gang, sier Åreskjold. Dårlig tid før eksamen Flere studenter ble tatt på sengen. Dataingeniørstudent Vidar Apeland fant en bot under sin vindusvisker da han kom ut fra eksamen. Folk som har sertifikat skal kunne lese skilt. John B. Møst, ressursdirektør ved UiS Jeg parkerte her fordi jeg hadde dårlig tid i dag morges. Jeg visste ikke at det var ulovlig å parkere her, men nå vet jeg det i alle fall, sier Apeland. Han mener at boten kunne ha vært unngått dersom skiltingen hadde vært bedre. Grusomt dårlig skilting, sier en fem hundre kroner fattigere Apeland. Dataingeniørstudent Sigbjørn Eik-Nes hadde også feilparkert før eksamen. Heller ikke han hadde fått med seg skiltingen. Jeg kan ikke huske å ha sett noen skilt i dag tidlig, sier Eik-Nes. Han innrømmer at han kommer til å merke boten. Fem hundre kroner blir mye når en student bare lever på seks tusen i måneden, sier Eik-Nes. Grusomt dårlig skilting. Ikke for å tjene penger På oppdrag fra UiS reguleres parkeringen på universitetsområdet av Stavanger Parkering. Ressursdirektør John B. Møst ved UiS sier dette blir gjort for å holde parkeringen under kontroll, ikke for å tjene penger. Vi driver med passiv bøtelegging. Det vil si at vi med hjelp av stikkprøver bøtelegger så mye som skal til for at reglene blir fulgt, sier Møst. UiS gir alle nye studenter et kart over parkeringsområdene ved semesterstart. Parkeringsplassene er tydelig merket. Alle som følger med på skiltene vil se hvor de kan parkere. Oppmerkingen er etter offentlige forskrifter, sier Møst. Likevel er det mange studenter som får parkeringsbøter i løpet av studieåret. Vidar Apeland, dataingeniørstudent Dette tyder på at noen ikke har fulgt godt nok med. Folk som har sertifikat skal kunne lese skilt, sier Møst. mwa@smis.no Slik unngår du bot Kom tidlig. Da er det ledige plasser. Følg med på skilt. Parker kun på oppmerkede plasser. Ikke parker på: Handikapplasser uten tillatelse. Ansattparkering uten tillatelse. Reserverte parkeringsplasser. Kortidsparkering lenger enn tillatt.

4 4 nyheter Hugin 9. desember 2008 UiS sikret lokal særavtale til forskning Avtalen skal gi UiS-foreleserne mer tid til forskning. Ennå er ikke pengene på plass for å iverksette dette, men når det skjer, vil det da gå utover undervisningen til studentene? Pål Karstensen tlf: Rektor: Går ikke ut over studentene tekst Jubelen sto i taket hos Høgskolen i Stavanger da institusjonen fi kk universitetsstatus i Siden da har det vært mange lange dager og mye å ordne opp i for ledelsen ved Universitetet i Stavanger (UiS). Nå nylig er det kommet på plass en lokal særavtale som sikrer de ansattes rett til tilpassede forskningsmuligheter. I dag har UiS et prosentforhold mellom henholdsvis undervisning og forskning, men med denne avtalen blir forholdet utjevnet til Avtalen gjør at de lidenskapelig ansatte nå kan fokusere mer på forskning, og vi får en økt profilering på forskningsbasert undervisning på fakultet. Dette er med på å virkeliggjøre vår status som universitet, forteller leder for Forskerforbundet ved UiS Åge Hultgren til Hugin. Tilrettelagt for forskning Den nye arbeidsavtalen, som trådte i kraft i 2006, slo fast at arbeidsgiveren skal legge forholdene til rette for ansatte i faglige stillinger som har lyst til å drive med forskning. På grunn av at mange av de nåværende avtalene ble inngått da UiS fortsatt var høgskole, var man nødt til å komme opp med en ny løsning. Avtalen slår fast at alle ansatte skal levere på fi re områder: forskning, undervisning, formidling og administrasjon. Vi ønsker hele tiden en så rettferdig arbeidsfordeling for våre ansatte som mulig. Avsatt tid til forskning har her vært svært viktig. De som vil holde på med forskning, skal få lov til FORNØYD: UiS-rektor Aslaug Mikkelsen ønsker den nye særavtalen velkommen med åpne armer. De som vil holde på med forskning, skal få det. Samtidig må du også yte like mye på de andre områdene, forteller UiS-rektor Aslaug Mikkelsen. Tar ikke fra undervisningen Selv om det på papiret blir 20 prosent mindre fokus på undervisning, slår Mikkelsen fast at dette ikke skal gå utover studentene. Avtalen kommer ikke til å gå utover studentene. Mye av poenget med avtalen er at man må være kreativ og fi nne nye måter å opprettholde kvaliteten i alt man foretar seg, sier rektoren. Åge Hultgren sier at det heller aldri var deres intensjonen å fjerne fokus fra undervisningen. Dette skal komme studentene til gode. Vi har aldri tenkt på å skjære ned på tilbudet til våre studenter i forhold til mer forskning. Vi ville ha lik tid til forskning som undervisning, men det er ikke slik at vi tar fra det ene for å bruke det på noe annet, fastslår Hultgren. Mangler penger Selv om avtalen er vedtatt, kommer den ikke til å bli satt ut i praksis med det første. Vi har ikke penger nok til å gjennomføre dette for øyeblikket, så vi må realisere dette gradvis gjennom årlige medarbeidersamtaler, sier Mikkelsen Ifølge henne hadde mer penger hjulpet på. Hvis vi får de 40 millionene ekstra vi har søkt om, blir avtalen mye lettere å gjennomføre, sier hun. Føler seg bortprioritert Mikkelsen forteller at de som universitetet føler seg bortprioritert fordi de ikke har fått bevilgninger som matcher universitetsstatusen. Selv om alle monner drar, er de skuffet over bare å ha fått 5,5 millioner i ekstrabevilgning av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland. Vi håper fortsatt vi kan få litt mer penger, og siden vi nå er et universitet burde vi få bevilgninger som tilsvarer våre økte kostnader, sier en frustrert Mikkelsen. Også Hultgren er skuffet. Det vi ønsker er å profilere

5 Hugin 9. desember 2008 nyheter 5 Best på nett Nettsiden til Universitetet i Stavanger (UiS), uis.no, ble også i år kåret til Norges beste universitet på nett, skriver uis. no. Norge.no kvalitetsvurderer hvert år offentlige nettsteder, og uis.no havnet øverst blant netstedene i Rogaland. Totalvurderingen av nettsiden var noe dårlige enn i fj or, derfor vil UiS prioritere kvalitet og tilgjengelighet på siden fremover. Ingen unødvendig husleieøkning «Endringer i Husleieloven» har blitt lagt fram av Kommunal- og forvaltningskomiteen. Her blir det fastslått at samskipnadene kan få fortsette med dagens ordning med felles depositumkonto. Leder av Norsk Studentunion (NSU), Ingvild Reymert sier i en pressemelding: Dette vedtaket sørger for at samskipnadene får brukt sine penger på best mulig studentvelferd. Ifølge NSU hadde norske studenter vært nødt til å akseptere en økning i husleien, hvis ikke komiteen hadde hørt på studentorganisasjonene og samskipnadene, og opprettholdt dagens ordning med felles depositumkonto. Krever satsing på utdanning lov til det, sier hun. (Foto: Eirik Dankel) oss mer som et universitet, og å få igjen for at vi faktisk er et universitet. Sånn sett var bevilgningen vi fikk på 5,5 millioner altfor lite. Vi burde fått en ekstrabevilgning på i hvert fall 30 millioner for å dekke kostnadene, mener Hultgren. Studenter med i evaluering Finansielle problemer til side, både rektor og førstelekter er godt fornøyd med utviklingen av universitet og mener de er på god vei. Før vi kan si om det er en god avtale, må vi se hvordan særavtalen virker i praksis og hva evalueringen forteller. I denne evalueringsprosessen kommer vi selvfølgelig til å ha med studentene, for det er viktig å vite hvilke opplevelser de sitter igjen med. Studentene skal ikke betale for dette, avslutter en krystallklar Åge Hultgren. pka@smis.no Særavtalen Regulerte lønns- og arbeidsvilkår for undervisnings- og forskerstillinger ved universiteter og høgskoler. Inngått mellom staten og arbeidstakerorganisasjonene i sektoren. Sagt opp i Førte til at alle institusjonene selv måtte få på plass en lokal særavtale som sikret de ansatte individuell rett til lik fordeling mellom undervisning og forskning. Studentenes Landsforbund (StL) og Norsk Studentunion (NSU) krever mer penger til utdanning i neste års statsbudsjett. Studentene rapporterer om manglende oppfølgning, lite tilbakemeldinger på oppgaver og at undervisningen blir nedprioritert, forklarer Ingvild Reymert og Øisteins Svelle, henholdsvis ledere i NSU og StL i en pressemelding. Studentorganisasjonene er fornøyd med Tora Aasland sitt siste bidrag til universitetene og høgskolene, men lederne i StL og NSU mener summen på 160 millioner kroner er for liten. De krever derfor at regjeringen prioriterer utdanning i statsbudsjettet for 2010.

6 6 nyheter Hugin 9. desember 2008 hei student Eksamensopp Navn: Leif Sverre Haga Alder: 22 år Studerer: Allmennlærer Hva er det første du tenker på når jeg sier UiS? Jeg tenkte instinktivt på mangfold. Hvis jeg kan få skifte ord, vil jeg si voksende. Universitetet blir stadig utvidet, og det kommer mer folk fra andre plasser enn bare Stavanger. Det er med på å skape et godt studentmiljø. Hva er det beste med julen? Det er maten, uten tvil. Fantastisk feit mat. Du slipper å tenke på sunnhet og trimming. Det har blitt allment godkjent at det er lov å legge på seg litt i julen. Det er fint. Hva er det verste med julen? At julen dukker opp i reklamer midt i september. Da blir jeg lei av julen allerede før den er kommet. Jeg er ikke noe stor fan av å handle julegaver. I fj or strikket jeg grytevotter til kompisen min. Han ble veldig fornøyd, men det var utrolig slitsomt å strikke. Det skal jeg aldri gjøre igjen. Hvis du kunne få akkurat det du ville til jul, hva ville det vært? En tur til England og sett Arsenal. Jeg er en stor fan. I 2004 var jeg der og så Arsenal spille mot Liverpool. Vi vant og Henry scoret hat-trick i andre omgang. Hvis du kunne møtt hvilken som helst person, død eller levende, hvem ville det vært? Jeg tenkte automatisk Elvis. Han var en fascinerende type. Jeg skulle spurt ham om mye. Hvordan hadde det møtet vært for Elvis sin del? Litt slitsomt. Se for deg alle de årene på dop. Han hadde ikke tålt maset mitt. :: Av Magnus H. Wathne FORNØGDE: Lene Bøe er ein av forfattarane bak boka som professor Torgrim Titlestad har laga. Det er ein stolt professor som viser fram produktet. Fem av studentane hans har skrive så gode oppgåver at dei måtte publiserast. :: Av Eli Toft-Eriksen & Eirik Dankel (foto) Historiestudentane ved Universitetet i Stavanger (UiS) har overraska professor Torgrim Titlestad. Fordjupingsoppgåvene til bachelorog matergradsstudentane ved UiS våren 2008 utmerka seg på ein særleg positiv måte. Me ante ikkje at det kom til å verta bok av arbeidet, verken eg eller studentane, fortel ein engasjert professor. Han har lese hundrevis av studentoppgåver dei siste 34 åra, men har aldri gitt ut ei slik bok. Denne gongen var tekstane for gode til å havna i ei skuffe. Det var mange gode oppgåver i vår, men desse fem kommuniserte særleg godt. Det var forbløffande lesing. Dette er eit pionerverk som vil verta huska i hundre år, spår Titlestad. Sjølv fekk han ideen til boka tidleg i sommar, etter at sensor og andre fagfolk hadde stadfesta kvaliteten. Studentane skjøna ikkje kva dei hadde sagt ja til før lenge etter. Titlestad ringte i sommar og spurde om han kunne få bruka oppgåva mi. Eg trudde det skulle verta eit lite kompendium, så eg vart glad og svarte ja. Først ved semesterstart forstod eg at det var snakk om ei bokutgjeving, seier Lene Bøe (28). Ho går no siste året på master i historiedidaktikk ved UiS. M e d f o r f a t t a r Kristian Nesvåg (25) er bachelorstudent i historie og vart like overraska. Det var då eg fekk pdf-fila for eit par veker sidan eg skjøna at det skulle verta bok. Det er veldig kjekt. Boka vart fi n, seier Nesvåg Dette er eit pionerverk som vil verta huska i hundre år. Torgrim Titlestad, professor nesten rørt då han får det første eksemplaret i handa. Forsking med verdi Layouten var viktig for Titlestad. Boka skulle sjå innbydande og ordentleg ut. Han er overraskande fornøgd med at ho vart så fl ott, men det er ikkje berre utsjånaden som overtyder, også innhaldet held eit høgt nivå. Dette er forsking. Me gir ikkje ut boka fordi det er studentar som har skrive ho, men fordi det er ei god bok. Det er eit unikt verk. Eg håpar me kan laga fleire slike bøker. Tekstane har stor allmenn interesse, så me ønskjer å få boka ut i heile landet. Ho vil ha interesse for både forskarar, lærarar og studentar, hevdar Titlestad. Ho er viktig for UiS internt

7 Hugin 9. desember 2008 nyheter 7 gåver vart bok he i p r o f e s s o r Navn: Karina Aase Alder: 42 år Institutt: Det samfunnsvitenskapelige fakultet Hva er det første du tenker på når jeg sier UiS? Jobb og atter jobb. Det er fordi det er min jobb og jeg syns at det er viktig å skille mellom jobb og fritid. Hva er det beste med julen? At det er fri og at jeg har tid til å slappe av i julen. Drømmesituasjonen hadde vært en snørik jul med skikkelig skiføre. Hva er det verste med julen? Egentlig ingenting. Men jeg er ikke så glad i juleselskaper. Jeg kunne heller tenkt meg en jul på hytta med skiturer istedenfor å gå i juleselskap. SAGAENE: Torgrim Titlestad ynskjet at boka skulle sjå innbydande og ordentleg ut. Han blei overraskande fornøgd med resultatet. Hvis du kunne få akkurat det du ville til jul, hva ville det vært? Da ville jeg valgt et ferdigoppusset hus på Jæren. Det er fordi jeg og samboeren min skal pusse opp og fl ytte inn i et gammelt hus der. Da hadde det vært fint å kunne flytte inn i morgen. ved at ho utløyser ein auka kulturell energi i miljøet. Dessutan er boka eit prov på at me har truffe noko interessant med emnevalet på studiet vårt. Opplegget gir studentane sjansen til å utfalda seg, meiner professoren. Tilbodet til historiestudentane er i stadig utvikling. I mai vert det for første gong arrangert studietur til Island. Turen er skreddarsydd for dei som søker fordjuping i historie. Dei som vert med får høve til å ta eksamen der oppe. Då er kanskje «Sagaene og jakten på forhistorien» allereie på pensumlista? Me har diskutert pensum. Bachelorstudentane treng denne boka, fortel professoren. Fagleg framtid Bøe hadde vorte glad om boka kom på pensumlista. Eg har studert lenge, så det er godt å få kreditt for det eg gjer. Arbeidet mitt vert synleg. Det er bra for sjølvtilliten. Det gir større tru på at historie er eit fag eg kan halda fram med. Det hadde vore kjempekjekt å jobba som forskar, seier Bøe og smilar. Nesvåg har også fått meirsmak. Det er avgrensa kor mye eiga Boka gir sjølvtillit. Kristian Nesvåg, forfattar og student forsking ein kan gjera på bachelornivå. Det var ein fordel at eg kunne gå direkte til primærkjeldene. Det gav ei kjensle av å oppdaga noko nytt. Eg fann mykje eg kunne tenka meg å forska vidare på. Det var motiverande å få vera med i boka, det gir sjølvtillit. Dersom eg var i tvil om å ta master før, så er eg det i alle høve ikkje no, fortel Nesvåg. Professor Jens Arup Seip sa ein gong at dei fl este forskarar har tenkt sine glupaste tankar før dei er 27 år, siterer Titlestad med eit lurt smil. Det avviser Bøe. Det er eg ikkje einig i. Eg har ikkje tenkt å slutta no, seier den 28 år gamle forfatteren bestemt. ete@smis.no Bok om vikingtida Boka heiter «Sagaene og jakten på forhistorien» og er basert på sagalitteratur frå vikingtida. Forfattarane er studentar og heiter Thomas Næss Eriksen, Kristian Nesvåg, Kristoffer Ranaweera, Lene Bøe og Beate Aasen Bøe. Professor Torgrim Titlestad er redaktør. Hvis du kunne møtt hvilken som helst person, død eller levende, hvem ville det vært? Jeg ville valgt min søster som døde for tjue år siden. Da skulle vi tatt oss en lang prat og kunne oppdatert hverandre på hva som hadde skjedd siden sist. Når det nærmer seg jul tenker en gjerne mer på de nærmeste og familien. Jeg tenker alltid på min søster når det snart er jul. :: Av Magnus H. Wathne

8 17 januar 09! DEN STORE STUDENTFESTEN #2 w w w. f o l k e n. n o

9 Hugin 9. desember 2008 nyheter 9 Eksamensjuks i juletid KONSEKVENSER: Petroliumsstudentene Stian Molvik og Kristian Grepstad er klar over konsekvensene ved eksamensjuks. Desember betyr eksamenstid, og mapper med UiS-studentenes eksamensjuks har allerede begynt å komme inn til Dennis Aske sitt kontor. :: Av Øyvind Askeland & Kristoffer Møllevik (foto) Et sikkert tegn på at det nærmer seg jul er at studentene ved Universitetet i Stavanger (UiS) har gravd seg dypt ned i pensum. Men ikke alle orker å gjøre et godt forarbeid. Da er juks på eksamen en lett utvei. Juridisk rådgiver Dennis Aske ved UiS forteller at han har mye å ta seg til. Jeg har fått inn noen saker på pulten min allerede og det kommer nok fl ere. Det som er synd er at det kan gå hardt ut over dem det gjelder, forklarer han til Hugin. Konsekvensene ved å jukse på en eksamen ved UiS kan nemlig bli store. I verste fall kan den som blir tatt for fusk bli utestengt og nektet å ta eksamen på ny i ett år. Tenker seg om Petroleumsstudentene Stian Molvik og Kristian Grepstad forteller at de tar konsekvensene på alvor. Jeg tror de fl este studentene tenker seg om to ganger før de jukser på en eksamen. Følgene er så store at det ikke er noe vits å ta sjansen, sier Grepstad. Han mener også at en god måte å forhindre at studentene lurer eksamensvaktene, er å øke konsekvensene for dem som blir tatt. Desto større problemer vi får ved å bli tatt, jo mindre får vi lyst til å jukse, konstaterer Grepstad. Tar forhåndsregler For å forberede seg til den årlige eksamensjuksingen har UiS tatt flere forhåndsregler. Det velkjente Ephorus-programmet er klar til å ta i mot studentenes hjemmeeksamener. Dette programmet er UiS sitt system for å skanne oppgavene. Det sjekker om teksten ligner på noe av det som ligger ute på internett. Dette systemet avgjør ikke om studentene har jukset, men gir oss en pekepinn på hvordan oppgavene ligger an. Hvis en eksamen blir felt i dette programmet, blir den gjennomgått en ekstra gang etterpå, forklarer Aske. Av andre forhåndsregler før eksamen, forteller Aske at det blir holdt informasjonsmøter med eksamensvaktene, slik at de vet hva de skal være oppmerksomme på. Studenter som vil jukse kommer bare til å bli mer kreative. Kristian Grepstad, UiS-student «Alle» har gjort det Til tross for at universitetet tar disse forhåndsreglene, tror studentene Grepstad og Molvik at det er mye juks, men oftere i semesteret enn på eksamen. Jeg regner med at det er mange som forsøker å lure systemet, men kanskje oftere på testene midt i semesteret enn på eksamen, sier Molvik. Han forteller at han tror de aller fl este har jukset en eller annen gang i løpet sine skoledager, men at det er kun et fåtall av studentene som lurer seg unna på eksamen. Do-sjekk Ved Universitetet i Agder (UiA) blir det nå innført sjekk av studentene når de går på do under eksamen. Denne måten å kontrollere studentene på blir innført etter forslag fra studentene selv. Ved UiS er studentene og den juridiske rådgiveren uenige om denne praksisen. Dennis Aske tror en slik ordning vil fungere godt her på universitetet. Selv om et slikt grep ikke har blitt vurdert ennå, synes jeg tanken høres god ut, sier han. Studentene Molvik og Grepstad tror imidlertid ikke at det er en god idé å innføre sjekk av studentene på do. Jeg tror ikke denne metoden vil fange opp mye juksing. Studenter som vil jukse kommer bare til å bli mer kreative, sier Grepstad. Kreative studenter At studenter kan være kreative, og at det fi nnes mange gode og dårlige juksemetoder, er det ingen tvil om. En annen petroleumsstudent, Stig Nygård, forteller om den beste metoden han har hørt om. Det var en som alltid spiste brunost på eksamen. Jeg syntes det var veldig rart, men det viste seg at han hadde risset inn svarene i osten. Dermed ble han aldri tatt for juksing, ettersom bevisene alltid forsvant i løpet av dagen, forklarer Nygård. oas@smis.no Eksamensjuks Mange studenter blir tatt i juks på eksamen. Dette kan føre til alvorlige konsekvenser som: Annullert eksamen. Utestenging fra UiS. Får ikke ta eksamen på ett år.

10 annonse Toyota Aygo - studentbilen Drivstofforbruk: Kombinert kjøring 0,46 l/mil. Utslipp CO 2 : 109 g/km Aygo inkl. serviceavtale, vinterhjul og met.lakk. Månedsleie inkl. mva kun: *: Priseksempelet gjelder privatleie 36 mnd. på Aygo + kr. 1862,- 5-dørs 1,0 med sidekoll.puter og VSC. Serviceavtale * inntil 45000km. Startleie kr (Bilpris ,-). Fastrente 36 mnd: 7,45% Toyota Stavanger Toyota Hegre Forsikring: Toyota Aygo-Extra Pr. år 20% bonus 6350,- Pr. år 50% bonus 4429,- Pr. år 75% bonus 2583,- Lang åtv 35, Mariero 4017 Stavanger T Gamleveien 83, 4315 Sandnes T annonse Spesialtilbud til alle studenter! Du kan bestille ChessCommunity ved åklikke deg inn på Etableringspris pr. nummer...0,- Månedspris...0,- * Gjelder ikke utland og spesialnummer. Du blir fakturert for minimum 69,- pr. mnd. Oppstartspris...0,69 Minuttpris*... 0,49 SMS...0,49 MMS...1,59 Friends Friends er en tilleggstjeneste du kan bestille sammen med ditt Chess-abonnement. Med Friends kan du ringe alle Chess-kunder for kr 0,- pr. min. SMS og MMS koster også kr. 0,-. Mnd. pris kr 40,-

11 Hugin 9. desember 2008 nyheter 11 Hugin tilbake til sporten NYTT BLOD: Påtroppende nyhetsredaktør Øyvind Askeland har allerede planer for hvordan Hugin blir under hans ledelse. Til høyre avtroppende nyhetsredaktør Trine Højmark. annonse Når studentavisa Hugin nå får en ny nyhetsredaktør, blir det igjen mer fokus på sport. Øyvind Askeland gleder seg til å se hvordan nyhetsdelen kommer til å se ut under hans ledelse. :: Av Trine Thoresen Tendeland & Eirik Dankel (foto) Askeland har ikke gjort seg så mange tanker om hva han ønsker å oppnå som sjef for nyhetsdelen i Hugin ennå. Men en ting er han sikker på: Det skal bli større fokus på sport. Avtroppende nyhetsredaktør Trine Højmark hadde et dempet forhold til sport, men hennes to forgjengere Øyvind Herrebrøden og Geir Søndeland, har en over snittet interesse for idrett. Den nye redaktøren har selv drevet med fotball og er, som Herrebrøden og Søndeland, interessert i sport generelt. Vil nå flest mulig Askeland har også gjort seg opp noen ideer som ikke involverer fotball. Når det skrives om ting som er urettferdige mot studenter må vi bli flinkere å se det fra studentenes ståsted, sier han. Han ønsker å konsentrere seg om det mer generelle og ikke det «sære», som han kaller det. For å nå fl est mulig studenter, kan vi ikke bare skrive om småting som skjer på universitetet bare fordi det skjer på universitetet. Vi må kunne se hva som skjer utenfor også, sier han. Pangstart Som ny nyhetsredaktør har han fått en pangstart inn i journalist-tilværelsen. Jeg har alltid vært interessert i å skrive og har lenge visst at det var journalist jeg ville bli, forteller han og legger til at han håper å få bytte over fra FMP til journaliststudiet etter jul. Lovende Jeg er veldig takknemlig for den kunnskapen jeg har tilegnet meg i denne stillingen, sier Højmark om stillingen. Hun skal ut i praksis til våren. Ansvarlig redaktør Tore Buchholdt Espedal er ikke urolig for redaktørskiftet. Askeland er en forholdsvis uerfaren journalist, men han virker ivrig etter å lære og har en generell nyhetsinteresse. Som nyhetsredaktør får han en unik mulighet til å utvikle seg, sier Espedal. Højmark og Espedal har begge kommet med mange gode råd til den unge redaktøren. Det kan være tungt noen ganger. Redaktørene blir av og til nødt til å gjøre det meste i avisen selv, sier Højmark og legger til: Men det går alltid bra til slutt. Espedal råder den nye redaktøren til alltid å holde motet oppe: Han må ikke la seg knekke av at folk prioriterer andre ting enn Studentmediene i Stavanger (SmiS) under for eksempel eksamenstiden. Askeland selv er takknemlig for rådene. Jeg har fått mange gode tips, men det beste er kanskje at jeg alltid må huske å logge meg av Facebook, sier han og ler. Øyvind Askeland Aktuell: Hugins nye nyhetsredaktør. Studerer: Fjernsyns- og multimedie-produksjon. Fra: Sola. Alder: 20 år. ttt@smis.no

12 12 nyheter Hugin 9. desember 2008 Større enn P3 Når Kristoffer Møllevik tar over som redaktør for Stavanger Studentradio i januar gjør han det med høye ambisjoner: Vi skal bli større enn P3. :: Av Trine Thoresen Tendeland & Eirik Dankel (foto) Eller, i det minste bedre kjent blant studentene i Stavanger, modererer han seg. Etter ett år som ansvarlig redaktør i Stavanger Studentradio overlater Martin Arneberg lederstolen til den ferske studenten på Fjernsyns- og multimedieproduksjon Kristoffer Møllevik. Han har allerede gjort seg opp mange tanker rundt studentradioframtida. Vil utvide At folk tenker på Studentradioen som et naturlig alternativ når de skal høre på musikk, er noe jeg håper vi klarer å få til, sier Møllevik. annonse Han ønsker også å utvide sendeplanen. I dag har Stavanger Studentradio én times sendetid hver ukedag på radioen. Sendingene sendes i reprise på internett hele døgnet. Det er denne instansen Møllevik ønsker å utnytte mer: Foreløpig sender vi kun repriser og musikk på internett, men det står ingenting i veien for at vi kan lage programmer selv om de ikke kommer på en radiofrekvens, forteller han. Du blir fryktelig lei av å høre Rihannas «Umbrella» hele tiden. Metall og hardrock Møllevik vil holde på musikkspekteret i studentradioen. Om sommeren hører jeg mye på radio og da går man fryktelig lei av å høre Rihannas «Umbrella» fem ganger i løpet av et par timer, sier han og fortsetter: Derfor er det viktig å spille forskjellig musikk. Stavanger Studentradio har en balansert blanding mellom lokal, ny og alternativ musikk. Da fi nner alle noe de liker, Kristoffer Møllevik, studentradioredaktør mener studenten. Selv om den ferske redaktøren er klar over betydningen av å ha musikk for allmennheten, synes han det også er viktig å ha noen programmer som er beregnet for spesielt interesserte. «Overkill» er et program som legger vekt på metall og hardrock. Klart det er viktig å nå massene, men vi trenger ikke å ha noe for alle hele tiden, sier Møllevik. Har troen Avtroppende radioredaktør Martin Arneberg roser Møllevik. Han har vist seg å være svært engasjert og flink gjennom de månedene han har vært med i radioen, og jeg er glad for at han søkte på jobben, sier Arneberg. Ettersom Arneberg avsluttet studiene til sommeren 2008, så han at det passet bra å la noen andre prøve seg som redaktør. Det ble for tidkrevende for meg, og det føltes riktig å slutte for å gi plass til noen som har anledning til å vie jobben mer tid enn det jeg kunne, forteller han. I januar blir det et tettere sam- annonse AMBISIØS: Kristoffer Møllevik har store ambisjoner for studentradioen og ser fram til samlingen av studentmediene i Stavanger til SmiS. arbeid mellom Hugin, radioen, nett og TV i Studentmediene i Stavanger (SmiS). Ansvarlig redaktør i Hugin Tore Buchholdt Espedal blir da sjefen over alle sjefer. Også han har tro på Møllevik som redaktør i Stavanger Studentradio. Kristoffer er veldig ivrig og ikke redd for å ta i et tak. Det er viktig, slår Espedal fast. ttt@smis.no Stavanger Studentradio Ny redaktør: Kristoffer Møllevik (20). Sendes på frekvensene 89.1 og hver ukedag kl Variert musikk.

13 Hugin 9. desember 2008 nyheter 13 Studentundersøkelsen 2008: Strålende fornøyde UiS-studenter v FORNØYDE: Strategi- og kommunikasjonsdirektør Anne Selnes ved UiS og markedsrådgiver Kjartan Lindland ved strategi- og kommunikasjonsavdelingen ved UiS er fornøyde med resultatene i årets studentundersøkelse. Den årlige studentundersøkelsen ved UiS fikk i år bedre resultater enn i fjor. Studentene som deltok ga universitetet vårt 75 poeng av 100 mulige. :: Av Magnus Halvorsen Wathne (tekst & foto) Det positive resultatet gjør Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør ved Universitetet i Stavanger (UiS), glad. Vi er veldig fornøyde. Tallene taler for seg selv. 81 prosent av studentene som var med på undersøkelsen vil anbefale UiS som studiested. Kun fire prosent vil fraråde det, sier Selnes til Hugin. Studentundersøkelsen har eksistert siden 2005, og i årets måling deltok 935 av i drøye av 8000 som studerer ved UiS. Ikke tilfeldig utvalg Kun de som tar seg tid til å svare kommer med i resultatene. Det? fører blant annet til at antallet førsteårsstudenter er noe høyt i undersøkelsen i forhold til realiteten. I undersøkelsen er det ikke et tilfeldig utvalg, men den gir oss likevel en god indikasjon om hva studentene mener fra år til år. Slik kan vi følge med på utviklingen, sier Kjartan Lindland fra strategi- og kommunikasjonsavdelingen ved UiS. Anne Selnes mener at studentundersøkelsen gir et godt bilde som gjenspeiler studentenes syn. Vi får en god indikasjon om studentenes mening gjennom de studentene som deltar i undersøkelsen. Vi ønsker imidlertid at flest mulig av studentene deltar hvert år. Det er en unik mulighet for studentene til å bidra i utviklingen av sitt universitet, oppfordrer Selnes. Studietilbudet betyr mest Undersøkelsen blir gjort for å Hvor fornøyd er du med UiS? finne ut hva studentene synes om UiS. Da kan vi se hvilke områder vi gjør det bra på, og på hvilke områder vi må jobbe med, forteller Selnes. Det som betyr mest for studentene i valget av UiS er først og fremst studietilbudet og studiestedet, men også ryktet og universitetsstatusen. Spørreundersøkelsen viser at internettsidene til UiS er der fl est studenter får informasjon når de velger lærestedet. Resultatene i undersøkelsen har blitt bedre år for år. For hvert negative uttrykk, er det i år fem positive. De er en forbedring fra Da var det tre negative utrykk for hvert positive, forklarer Selnes. Tallene taler for seg selv. Anne Selnes, strategi- og kommukasjonsdirektør Gavekortgulrot Alle som deltok i undersøkelsen ble med i trekningen av fire premier. Vi er takknemlige for alle som deltar, og for å få fl ere til å delta bruker vi gavekort fra SiS bok som gulrot, sier Kjartan Lindland. Offshoreteknologistudent Eirik Hegland ble overrasket da han fikk beskjed om at han hadde vunnet. Jeg hadde ikke forventet det, Student Undersøkelsen 2008 Generell tilfredshet: 75 av 100 mulige poeng. Åtte av ti studenter vil anbefale UiS, kun fi re prosent vil fraråde. 90 prosent hadde UiS som sitt første eller eneste valg. Flest bruker internett for å fi nne informasjon om UiS. Studietilbudet betyr mest fordi jeg visste ikke at jeg kunne vinne. Jeg tror jeg skal bruke gavekortet på skolebøker til neste år, sier Hegland. mwa@smis.no når studenter velger UiS. Ungdom lar seg i større grad påvirke av venner, foreldre og familie når de velger UiS. Mangfold, relevans og kvalitet er verdiene studentene i størst grad forbinder med UiS. Kun 18 prosent sier de var fadderbarn ved Fadder i farta Marius Pettersen (26), Master i økonomi Tålig fornøyd. Jeg er misfornøyd med antall grupperom. Det kunne godt vært flere tilgjengelige nå før eksamen. Noen av foreleserne her er bra, andre er dårlige, men slik er det på alle skoler. Sahand Ammari (22), Reiselivsledelse Kjempefornøyd. Det er stedet å være. UiS er mulighetenes universitet. Karin Haga Karstensen (22), Førskolelærer Veldig fornøyd. Det er en bra skole og et kjekt studium. Vi får leke mye og lage fisker av pappmasjé. Selam Haile (23), Sykepleier Jeg er kjempefornøyd med UiS. Jeg får lære det jeg trenger som sykepleier. Jeg er fornøyd med foreleserne mine.

14 14 news in english Hugin 9. desember 2008 UiS ensures local special agreement for research The agreement will give UiS lecturers more time for research. The money is not in place to implement this, but when it happens, it will not negatively affect the teaching of the students? ::Translated by Rebecca Charboneau There was much joy at Stavanger University College when the institution received university status in Since then there has been many long days and much to work out for the leadership at the University of Stavanger (UiS). Now a new local special agreement could be implemented which ensures the employees right to adapted research opportunities. Currently, UiS has a percent relation between teaching and research, but with this agreement the relation will be evened to Th e agreement makes it so that the passionate employees can focus more on research, and we receive an increased profile on research-based education at the faculty. This contributes to the realization of our status as a university, leader of the Research Association at UiS Åge Hultgren tells Hugin. Adapted for research This new work agreement, which took effect in 2006, determined that the employer should make arrangements so that it is possible for the employees in academic positions who have a desire to do research to do so. Because so many current agreements were established when UiS was still a college, it was necessary to come up with a new solution. Th e agreement establishes that all employees must produce in four areas: research, education, teaching and administration. We have always wanted as fair as possible work division for our employees. Time set aside for research has been really important. Those that want to do research will be allowed to do so. At the same time you need to produce equally much in the other areas, says UiS Rector Aslaug Mikkelsen. Does not take from the teaching Even if on paper it becomes 20 percent less focus on teaching, maintains Mikkelsen that this will not negatively affect the students. Th e agreement will not negatively affect the students. Much of the point with the agreement is that one has to be more creative and find new ways to maintain the quality in everything one carries out, says the Rector. Åge Hultgren says that it was never their attention to remove the focus from the teaching. This will benefit the students. We have never considered reducing the offers to our students compared to more reserach. We want to have equal time for research and teaching, but it s not as if we take time from the one to use with something else, establishes Hultgren. Lacking money Even though the agreement has been passed, it will not be implemented immediately. We don t have enough money to implement this for the moment, so we need to realize this gradually through yearly cooperative agreements, says Mikkelsen. According to her, more money would have helped. If we receive 40 million extra we applied for, the agreement will be much easier to implement, she says. Feeling undervalued Mikkelsen says that they at the university feel undervalued because they have not received funds that match the university status. Even though everything helps, they are disappointed about receiving only 5.5 million in extra funds from the Research and Higher Education Minister Tora Aasland. We still hope that we can have some more money, and since we are now a university they should receive funds which correspond with our increased costs, says a frustrated Mikkelsen. Hultgren is also disappointed. We want to promote ourselves as a university, and to receive accordingly since we are a university. In that manner the funds we received, 5.5 million, was far too little. We should have received extra funds for at least 30 million for covering the costs, says Hultgren. Students a part of the evaluation Financial problems aside, both the Rector and Hultgren are very pleased with the development of the university and believe they are well on the way. Before we can say if this is a good agreement, we have to see how the special agreement works together in practice and what the evaluation process says. In this evaluation process we will include students of course, because it is important to know which experiences we are left with. Th e students should not pay for this, concludes a crystal clear Åge Hultgren. post@smis.no Studentavisa Hugin tar imot debatt- og leserinnlegg fra alle aktører i utdanningsmiljøet. Maks lengde på innlegg er tegn. Debatt Debatt Debatt Debatt Ansvarlig for debattsidene er nyhetsredaktør Øyvind Askeland. Send ditt innlegg på e-postadresse hugin@smis.no Roper vi ulv, ulv? Da jeg leste studentavisa Hugin den 25. november, la jeg merke til at enkelte ser ut til å bruke ekstremt mye energi og ikke minst spalteplass på at internasjonale studenter må betale depositum for studentleiligheter og hybler i Stavanger. Jeg spør meg hva kommer dette hysteriet av? Igjen, som vi tidligere har sett i andre medier, blir diskrimineringsspøkelset tatt frem og brukt som argument. Rasisme og diskriminering er meget sterke ord, som en bør akte seg vel for å benytte. Dette blir å rope ulvulv, og jeg sitter med en sur bismak av likhetstyranni i munnen. Selv har jeg studert i utlandet, og betalt i dyre dommer for mer eller mindre dårlige leiligheter. Når du kommer til et nytt land og skal studere, er det, etter mine erfaringer, meget vanlig å betale depositum for hele perioden som du skal leie boligen. Hvorfor? Jo, fordi du er utenlandsk statsborger. En husvert i Mexico kan vanskelig vite om dine bankforbindelser og likviditet i ditt hjemland Norge. Jeg vil rette skarp kritikk mot denne utviklingen vi ser i det norske samfunnet. Straks noen blir behandlet på den ene eller den andre måten, urettferdig eller ikke urettferdig, elsker noen simpelthen å benytte ordene diskriminering og rasisme! Vil vi ha det sånn? Hva med den dagen det virkelig skjer noe av betydning? Skal alle saker hvor mennesker fra andre land enn Norge blir behandlet urettferdig, beskyldes for å ha bakgrunn i diskriminering og rasisme? Min oppfatning er at internasjonale studenter har det svært godt i Norge, ikke misforstå meg, jeg er sikker på at Norske studenter på studieopphold i utlandet har det minst like godt. Det har seg nemlig slik at internasjonale studenter som kommer til Norge har krav på bolig dette delvis av praktiske årsaker men også fordi utenlandske mennesker, enten student eller ikke-student må ha en bolig å vise til i følge norsk lov. Et skarve depositum på en husleie eller to er helt vanlig praksis i Norge og i det fleste andre land. Hvorfor skal en skape hysteri rundt et slikt tema? Prisen for bolig gjennom SiS er meget rimelig, om man skal sammenligne med andre land det er naturlig å sammenligne Norge med. Jeg kan nevne Storbritannia, USA og Frankrike hvor en ser at høye boutgifter er et faktum. Tror de fleste vil være enig i at SiS bolig har meget overkommelig priser for de aller fleste studenter. Internasjonalisering er vel og bra og det bør legges vekt på å få dette til på en best mulig måte. Men, jeg er helt sikker på at det er andre og mer vesentlige ting vi bør se på, som er av mye større betydning enn dette! La oss for all del ikke la organisasjoner og mennesker på venstresidens ytterfløy være premissleverandører for hvordan vi skal ta i mot og jobbe for internasjonalisering! Skjer dette, er jeg redd for at vi vil havne på siden av det universitetet, studentorganisasjonen og boligformidlingen skal ha som oppgave og funksjon i en internasjonal hverdag ved Universitetet i Stavanger. Jeg tror nemlig at å skape et hysteri rundt dette temaet med tilhørende roping på diskrimineringsdyret, vil skape større avstand mellom norske og internasjonale studenter. Det igjen kan ødelegge internasjonaliseringen ved våre utdanningsinstitusjoner, noe som bør være et paradoks selv for den mest venstreradikale student som kjemper for likhet og rettferdighet. Til sist vil jeg trekke en parallell til samfunnet generelt: så lenge venstresiden bemerker forskjell og avstand, vil en se det at denne forskjellen og avstanden vil bestå, minst like standhaftig som før! Hvor blir det av nytenkningen? LES DEBATTINNLEGGET «HJELP, SKAL JEG I GRUPPEBEHANDLING?» AV IVAR TYSLAND PÅ

15 Hugin 9. desember 2008 sportsprofilen 15 KONSENTRERT: Klepp-keeper Lill Yvonne Karlsrud hadde mange baller i lufta. Studier, Klepp, landslag, venner, familie og kjæreste ble for mye. Valgte Klepp foran UiS Keepertalentet Lill Yvonne Karlsrud rev seg løs fra Oslogryta, og flyttet til Stavanger for å studere og for å spille for Klepp i toppserien. Det ble etter hvert en smule hektisk. :: Av Karl Gunnar Schmidberger Karlsen & Siri Wichne Pedersen (foto) Jeg vil være så god som mulig, og da må jeg satse, sier Klepp-keeper Karlsrud. 22-åringen vet at det slett ikke er noen dans på roser, å prøve og hevde seg i toppen. Kan jeg svare sinnsykt mye?, spør hun, når Hugin lurer på hvor mye tid fotballen tar av livet. Faste treninger, egentrening, kamper, treningsleirer, landslagssamlinger, hotellovernattinger, og ikke minst reising tar mye tid. Likevel mener Karlsrud at det både er mulig og nødvendig for mange å kombinere toppidrett med studier eller jobb. Folk ser rart på deg hvis du som jente sier at du skal bli fotballspiller. Realiteten er jo slik at de fleste kvinnelige fotballspillere legger opp når de nærmer seg 30, slår hun fast. Krasjet med studier Karlsrud har studert idrett på Ullandhaug i ett år, inntil hun i høst bestemte seg for å slutte. Jeg følte jeg fi kk nok idrettsinput i livet gjennom fotballen. Samtidig er det krevende å kombinere fotballen med idrettstudier, sier hun. Et godt eksempel på dette er fra i vår, da hun etter en tredøgns Struktur er tingen. Lill Yvonne Karlsrud, Klepp-keeper skitur, kom hjem, måtte pakke, og påfølgende morgen klokken fem, sette seg på fl yet til treningsleir i Spania. Selv om Karlsrud kom inn på idrettstudiet gjennom en kvote for toppidrettsutøvere, kolliderte ofte studiene og sporten. Det ble en del krasj. Innleveringer, eksamener, og andre obligatoriske aktiviteter kommer ikke når du selv ønsker det. Samtidig er det leit hvis medstudenter må lide hvis for eksempel gruppearbeid må gjøres innenfor min timeplan, forklarer keeperen. Viktig med struktur Uansett hvor strukturert hun var, ble det vanskelig å få tiden til å gå opp, ettersom hun bodde på Hinna, studerte på Ullandhaug, trente på Klepp og ellers hadde aktiviteter fj ernt og nært. Etter et halvt år med bussing rundt i Stavanger krevde derfor Karlsrud at klubben fikset en bil til henne, noe de gjorde. Det viktigste for å få tid til alt, er struktur i hverdagen. Struktur er tingen, fastholder Karlsrud. Bare med en slik holdning kan hun få tid til både kjæresten og venner. Kvalitetstid, kaller hun det. Mange sluttet Klepp kom på sjetteplass i årets toppserie. Selv om målet var å komme blant de fi re beste, mener Karlsrud at laget likevel bør si seg fornøyde. Hun synes klubben har blitt bedre for Det er vanskelig og kombinere fotballen med idrettsstudier. hvert år siden hun ankom like før jul i Situasjonen var nemlig alt annet enn normal i klubben på det tidspunktet. Trener Frode Olsen, som for øvrig hentet Karlsrud til Vestlandet, sluttet. Det samme gjorde nesten hele laget. Til slutt var det bare fem opprinnelige spillere igjen, og jeg måtte vurdere om jeg skulle skrive under kontrakten, sier Karlsrud. Lill Yvonne Karlsrud, Klepp-keeper Ung spillerstall Løsningen ble å hente nye spillere fra andrelaget, noe som gjør at Klepp i dag har en veldig ung spillerstall. Karlsrud mener situasjonen tok bort mye av prestasjonspresset, og var med på å skape det gode miljøet og samholdet som nå finnes i Klepp. Vi startet med blanke ark, og var innstilt på at vi kom til å tape noen kamper. Da ble det desto mer motiverende å spille bra og vinne kamper, forteller hun. Lill Yvonne Karlsrud kgk@smis.no Alder: 22 år. Sivilstatus: Kjæreste. Studerer: Studerte idrett, fortsettelsen er uviss. Aktuell: Keeper for Klepp i toppserien og på U-23 landslaget.