Forskerforbundet: Prioriterte arbeidsoppgaver 2009

Transkript

1 Forskerforbundet: Prioriterte arbeidsoppgaver 2009 Notat vedtatt av Hovedstyret

2 1. INNLEDNING Dette notatet er utarbeidet med bakgrunn i Forskerforbundets arbeidsprogram slik det ble vedtatt av representantskapet i oktober Prioriterte arbeidsoppgaver 2009 bygger på rapporten om prioriterte arbeidsoppgaver 2008 og skal være et supplement til forbundets øvrige plandokumenter: Handlingsplan for likestilling i akademia, medieplan for tariffoppgjørene, kommunikasjonsstrategi for og handlingsplan for stipendiater Notatet følger strukturen i arbeidsprogrammet, og prioriterte oppgaver og tiltak er relatert direkte til overordnete mål i arbeidsprogrammet. Tiltakene for 2009 tar primært sikte på resultatoppnåelse i saker som har aktualitet begrenset til inneværende år. Også aktuelle tiltak som dreier seg om realisering av delmål knyttet til oppgaver med en lengre tidshorisont er omtalt. I 2009 skal Forskerforbundet avholde sitt representantskapsmøte, og dette medfører mange arbeidskrevende oppgaver av intern karakter. Det er iverksatt et organisasjonsutviklingsprosjekt med tre arbeidsgrupper for å vurdere forbundets sentrale organisasjonsledd, lokale organisasjonsledd og medlemsgrunnlag. Det arbeides også med en lønnspolitisk strategi for forbundet og et nytt arbeidsprogram for neste treårsperiode, alt dette dokumenter som skal legges frem for Representantskapet. I tillegg arbeides det med innføring av et dokumenthåndteringssystem som skal gjøre saksbehandlingen i forbundet mer effektivt, og med en tariffavtale for ansatte i sekretariatet. De igangsatte prosjektene gjør at det er begrenset hvor mange flere store oppgaver forbundet kan ta på seg i inneværende år. Tariffoppgjørene til våren, der pensjon blir hovedtema, og kampen mot midlertidige tilsettingsforhold, vil være viktige oppgaver i Mange daglige oppgaver knyttet til behandling av enkeltsaker, tariff, opplæring og samarbeid internt og eksternt er ikke gitt spesiell omtale. Det samme gjelder løpende administrative oppgaver i organisasjonen som for eksempel driftsoppgaver, medlemsregistrering, økonomiog personalforvaltning. Disse kommer i tillegg til de oppgavene som er presentert i foreliggende notat. 2. FORSKNINGSPOLITIKK Mål for : Norges samlede forskningsinnsats skal innen 2010 utgjøre 3 % av BNP. Grunnforskningen må være fri og uavhengig. Både offentlige og private investeringer i forskning må økes vesentlig. Norsk forskning skal holde høy internasjonal kvalitet. De best kvalifiserte og motiverte kandidatene rekrutteres til sektoren. 2.1 ØKT FORSKNINGSINNSATS Vekstmålet for den samlede norske forskningsinnsatsen på 3% av BNP oppnås innen Forskningsfondets kapital økes til minst 100 mrd kr innen Bevilgningene til grunnforskning ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter gis en vesentlig økning. Basisbevilgningene til forskningsinstituttene styrkes. Basisbevilgningene til museer og kulturminnevern styrkes. Utstyrsbevilgningene styrkes. 2

3 Nye oppgaver i forhold til arbeidsprogrammet: Graden av øremerking av avkastningen av forskningsfondet og andre forskningsbevilgninger reduseres. Styrket stimulering av næringslivets forskningsinnsats. Herunder styrking av forskningsinnsatsen innen tjenestesektoren, utvidelse av skattefunn-ordningen og innføring av tilskuddsbaserte ordninger. Ekstraordinær investering i utvalgte forskningstiltak som motkonjunkturtiltak i forbindelse med finanskrisen. Tiltak 2009/2010: Arbeide for økte forskningsbevilgninger ved utarbeidelse av uttalelser og kommentarer til statsbudsjett for 2010 og RNB Utarbeide en handlingsplan for arbeidet med statsbudsjettet. Følge opp og kommentere forskningsmeldingen. Følge opp og kommentere innovasjonsmeldingen. Følge utviklingen mht. regionale forskningsfond. Gi innspill om utvalgte forskningsinvesteringer som kan brukes som motkonjunkturtiltak Utarbeide innspill og kommentarer til stortingsmeldingen om forskning der bl.a. forslag om en forpliktende opptrappingsplan for forskningsinnsatsen fremmes. 2.2 KVALITET Vitenskapelig ansatte sikres tilstrekkelig tid og ressurser til forsknings- og utviklingsarbeid. Bevilgningene til kompetanseutvikling og egeninitiert forskning for vitenskapelig ansatte styrkes. De resultatbaserte kriteriene for tildeling av forskningsmidler ved universiteter og høyskoler gjenspeiler økt forskningskvalitet. Nye oppgaver i forhold til arbeidsprogrammet: Det nye basisfinansieringssystemet skal omfatte alle forskningsinstituttene. Institusjonene sikres tilfredsstillende rammebetingelser med moderne vitenskapelig utstyr også til undervisning, tilstrekkelige driftsmidler, egnete lokaler, gode bibliotekfunksjoner og museer. Tiltak 2009/2010: Utarbeide notater og kommentarer til RNB og forslag til statsbudsjett for å øke bevilgningene til kvalitetsfremmende tiltak. Kartlegge forskningsterminordninger ved de høyere utdanningsinstitusjonene og forskningsinstituttene og be lokallagene arbeide for at det etableres forskningsterminordninger der slike ikke finnes. Ta opp ressursbehovet med Kunnskapsdepartementet (jf. pkt. 2.4). Gi innspill til arbeidet med evaluering av finansieringssystemet for universiteter og høyskoler og bl.a. fremme forslag om justeringer i forskningskomponenten. 3

4 2.3 REKRUTTERING Det opprettes minimum 500 nye stipendiatstillinger hvert år i programperioden. Det opprettes 100 postdoktorstillinger hvert år i perioden. Stipendiater gis tilfredsstillende arbeidsforhold og ressurser til gjennomføring av doktorgradsopplegget, herunder ressurser til forskningsopphold i utlandet. Stipendiater som ikke har fullført doktorgraden ved utløpet av stipendiatperioden, får rett til arbeidsledighetstrygd, beholde lån i Statens pensjonskasse og rentefritak i Statens lånekasse. Ny oppgave i forhold til arbeidsprogrammet: Gjøre kjent lov- og regelverket som gjelder for tilsetting av stipendiater og følge opp at det overholdes. Drøfte rekrutteringsspørsmålet i lys av forskningsmeldingen og anslå behovet for antall rekrutteringsstillinger i årene som kommer, herunder vurdere å foreslå en plan for opprettelse av rekrutteringsstillinger. Ta opp fullfinansiering av alle stipendiat- og postdoktorstillinger med Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet. Gjennomføre en arbeidsvilkårundersøkelse for stipendiater. Rette henvendelse til Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet om rett til dagpenger for stipendiater som ikke har fullført doktorgraden. Rette henvendelse til Kunnskapsdepartementet om rett til forlengelse av stipendiatperioden for gyldig korttidsfravær som i sum overstiger 14 dager. Avholde egne seminar for stipendiater og postdoktorer. Tiltak 2009/2010: Utarbeide introduksjonshefte for stipendiater. Utarbeide handlingsplan for postdoktor. 2.4 INTERNASJONALISERING Det etableres avtaler om forskerutveksling med tilfredsstillende økonomiske rammebetingelser. Forskningsterminordninger for vitenskapelig personale med drifts- og reisetilskudd videreutvikles. Norske forskningsmiljøer tar i bruk mobilitetsportalen og legger dokumentene European Charter for Researchers og Code of Conduct for the Recruitment of Researchers til grunn for sitt arbeid. Følge opp og kommentere stortingsmeldingen om forskning. Kartlegge eksisterende ordninger for forskningstermin med drifts- og reisetilskudd (jf. pkt. 2.2) og vurdere hvordan slike ordninger kan videreutvikles. Vurdere mulige tiltak som kan gjøre det lettere for norske stipendiater og forskere å vende hjem igjen etter lengre opphold i utlandet. Internasjonalt utvalg vil gi innspill til Hovedstyret om norsk rekruttering av utenlandske forskere, herunder bruken av mobilitetsportalen Euraxess og dokumentene European Charter for Researchers og Code of Conduct for the Recruitment of Researchers. 4

5 3. HØYERE UTDANNING Mål for : Det offentliges ansvar for finansiering av høyere utdanning videreføres og utdanningstilbudet opprettholdes. Høyere utdanning skal ha høy internasjonal kvalitet på utdanningstilbudene og utdannede kandidater. Undervisningen skal være forskningsbasert. 3.1 STUDIEKVALITET Kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger opprettholdes som normalordning. Det innføres mer ekstern evaluering og sensur for å sikre det faglige nivået og studentenes rettssikkerhet. NOKUTs fagevalueringer følges opp med tiltak på nasjonalt nivå og på institusjonsnivå. Tiltak 2009/2010: Utarbeide notater og kommentarer til RNB 2009 og forslag til statsbudsjett 2010 for å øke basisbevilgningene til universiteter og høyskoler for å sikre mulighetene for forskningsbasert undervisning gjennom bruk av kombinerte stillinger og mer sammenhengende tid til forskning. Følge opp evalueringen av førskolelærerutdanningen. Følge opp og gi innspill til oppfølgingen av evalueringen av ingeniørutdanningen Følge opp og kommentere stortingsmeldingen om lærerutdanning. Oppsummere resultatene av kartleggingen av ressurstildelingen ved allmennlærerutdanningene. Arbeide for innføring av mer ekstern sensur. 3.2 INTERNASJONALISERING Norsk deltakelse i student- og lærerutveksling økes og stimuleres. Følge opp og kommentere stortingsmeldingen om internasjonalisering av utdanning. Internasjonalt utvalg vil foreslå tiltak som kan styrke utvikling og gjennomføring av felles utdanningsprogrammer i samarbeid mellom norske og utenlandske institusjoner for høyere utdanning, også utenfor Europa. 3.3 ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER Institusjonene sikres tilstrekkelige bevilgninger til videreføring og videreutvikling av kvalitetsreformen slik at reformen ikke går på bekostning av forskningsinnsatsen. Basiskomponenten i finansieringsordningen utgjør minimum 60 % av totalbevilgningene. 5

6 Tiltak 2009/2010: Utarbeide kommentarer til RNB 2009 og til forslag til statsbudsjett for 2010 der krav om ressurser til de høyere utdanningsinstitusjonene tas opp. Gi innspill til evalueringen av finansieringsordningen, bl.a. utarbeide skriftlig henvendelse til Kunnskapsdepartementet om størrelsen på basiskomponenten. Arbeide for at opprettelse av eventuelle nye studieplasser følges av tilstrekkelige ressurser til å sikre forskningsbasert undervisning. 3.4 ORGANISERING, STYRING OG LEDELSE I UNIVERSITETS- OG HØYSKOLESEKTOREN Staten beholder ansvaret for de høyere utdanningsinstitusjonene. Normalordningen med valgt ledelse på øverste styringsnivå videreføres. Kollegiale organer videreføres og gjenopprettes. Dagens kriterier for omgjøring fra høyskole til universitet videreføres. Fremskaffe oversikt over institusjonenes valg av styringsform. 4. LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR Mål for : Lønnsnivået skal avspeile de ansattes utdanning, kompetanse og ansvar. Lønnsnivået, arbeidsvilkårene og stillingsstrukturen skal virke fremmende på rekruttering og muligheten for å beholde høy kompetanse i forskning og høyere utdanning. Lønnssystemene i alle sektorer skal gi muligheter for lokal, individuell lønnsforbedring. Kvinneandelen skal økes i alle vitenskapelige stillinger og i administrative og faglige lederstillinger der kvinner er underrepresentert. Stillingsvern og pensjonsrettigheter skal sikre forutsigbare og trygge vilkår. De ansattes medbestemmelse skal styrkes på alle nivåer i alle sektorer. De vitenskapelig ansatte i høyere utdanning og forskning, samt ved museer, arkiver og bibliotek, skal ha rett og plikt til FoU. Alle vitenskapelig ansatte ved universitetene og de vitenskapelige høyskolene skal som hovedregel ha rett og plikt til lik fordeling av tid til forskning og tid til undervisning. Administrativt, bibliotekfaglig og teknisk personale skal ha arbeidsvilkår som sikrer deres muligheter til kompetanseoppbygging og karriereutvikling. 4.1 LØNN Lønn for vitenskapelige og faglige stillinger kommer opp på et nivå som gjør institusjonene i stand til å konkurrere nasjonalt og internasjonalt om den best kvalifiserte arbeidskraften. 6

7 Institusjonene tilbyr lønnsvilkår som bidrar til å rekruttere og beholde et godt kvalifisert administrativt, teknisk og bibliotekfaglig personale. Fremlegge endelig utkast til lønnspolitisk strategi. Videreutvikle medieplanen for arbeidet. Drive et aktivt påvirkningsarbeid for å vinne gehør for et lønnsløft innen forskning og høyere utdanning. Bygge opp allianser med andre arbeidstakerorganisasjoner. Utarbeide gode statistikker i alle tariffområdene. Utarbeide dokumentasjon omkring rekrutteringssituasjonen i forskning og høyere utdanning Statlig sektor Tiltak: Fremme krav om en størst mulig økonomisk ramme ved mellomoppgjøret Arbeide for at virksomhetene i vår sektor skyter inn egne midler i de lokale forhandlingene. Synliggjøre at et lønnsløft innen forskning og høyere utdanning vil styrke institusjonene når det gjelder å rekruttere og beholde den best kvalifiserte arbeidskraften, og at dette vil være den beste investeringen samfunnet kan gjøre for å motvirke finanskrisen. Arbeide for at det blir gitt kompensasjon for ekstraordinær innsats i forbindelse med tiltak innen sektoren knyttet til regjeringens krisepakker. Arbeide for at produktivitetsgevinster skal gi uttelling ved å aktivisere bestemmelsen i Hovedtariffavtalen Øvrige tariffområder Styrke lokallagenes og de tillitsvalgtes kompetanse i lokalt lønnsarbeid. 4.2 STILLINGSSTRUKTURER KOMPETANSEOPPRYKK KARRIEREUTVIKLING De nåværende opprykksordningene beholdes og utvides til også å omfatte nye stillinger. Det lokalt etableres gode stillings- og karrierestrukturer for administrative, tekniske, helsefaglige og bibliotekfaglige stillinger. Ny oppgave i forhold til arbeidsprogrammet: Det etableres en førstestilling for meteorologene. Utarbeide forslag til stillingsstrukturer og karriereutvikling for administrativt, bibliotekfaglig og teknisk personale. Fremme krav om opprykksordning til forsker 1110 ved et eventuelt justeringsoppgjør i staten. Fremme krav om en meteorologstilling på førstestillingsnivå. 7

8 4.3 LIVSFASEPOLITIKK Seniorpolitikk blir en integrert del av virksomhetenes lønns- og personalpolitikk. Småbarnsforeldre og andre arbeidstakere med betydelige omsorgsoppgaver får en arbeidssituasjon som gjør det mulig for dem å ivareta omsorgsforpliktelsene. Kartlegge hvilke seniortiltak virksomhetene har iverksatt i forhold til de mulighetene som ligger i lov- og avtaleverk. Arbeide for at de lokale partene i statssektoren avtaler 6 dagers tjenestefri med lønn i henhold til HTA pkt , bokstav b. Arbeide for at virksomheter i kommunal og privat sektor etablerer og utvider ordninger med ekstra fridager for arbeidstakere over 60 år. Etablere fleksible arbeidstidsordninger, som for eksempel muligheter til fjernarbeid, for småbarnsforeldre og andre arbeidstakere med betydelige omsorgsoppgaver. 4.4 PENSJON Opparbeidede pensjonsrettigheter i offentlig sektor ikke svekkes. AFP-ordningen videreføres. Nye oppgaver i forhold til arbeidsprogrammet: Virksomheter som går over fra Statens pensjonskasse til private pensjonsordninger sikrer at alle som i dag er tilsatt eller har vært tilsatt i de aktuelle virksomhetene, får tilnærmet like gode pensjonsvilkår som i Statens pensjonskasse. Ytelsesbaserte pensjonsordningene i privat sektor ikke omgjøres til innskuddsbaserte ordninger. Tjenestepensjon, AFP og særaldersgrenser blir tema ved tariffoppgjørene Forskerforbundet vil gjennom Unio fremme krav om at disse ordningene videreføres med like gode vilkår som i dag. Gjenta kravet om at tjenestepensjonen i offentlig sektor skal være en bruttoordning som sikrer en pensjonsutbetaling på 2/3 av sluttlønn og full pensjon ved 30 års opptjeningstid i offentlig sektor. Fremme krav overfor virksomheter som går over fra Statens pensjonskasse til private pensjonsordninger om at alle som i dag er tilsatt eller har vært tilsatt i de aktuelle virksomhetene, får tilnærmet minst like gode pensjonsvilkår som i Statens pensjonskasse. Dersom arbeidsgivere i privat sektor søker å omgjøre ytelsesbaserte pensjonsordninger til innskuddsbaserte, vil Forskerforbundet fremme krav om at de ytelsesbaserte ordningene opprettholdes. 8

9 4.5 ARBEIDSVILKÅR Nye oppgaver i forhold til arbeidsprogrammet: Ulovlige midlertidige tilsettinger omgjøres til faste stillinger. Eventuelle revisjoner av lovverket ikke svekker de ansattes stillingsvern og rettigheter og ikke utvider adgangen til midlertidige tilsettinger. Forskningsandelen (FoU-andelen) både for de som har individuell forskningsrett og for alle andre i kombinerte stillinger, sikres og eventuelt økes, slik at det skapes nok sammenhengende tid til forskning og FoU-arbeid. Alt arbeid ut over 37,5 timers ukentlig arbeidsuke godtgjøres i tråd med lov og avtaleverk. At spørsmålet om tidsregistrering blir tatt opp til debatt i forbundet. Etablere en kampanje mot ulovlige midlertidige tilsettingsforhold. Gå aktivt mot all diskriminering av midlertidig tilsatte. Gjennomføre forhandlinger for å etablere avtaler om midlertidig tilsettingsforhold for stipendiater og postdoktorer innen tariffområdene Spekter, HSH og Abelia. Arrangere et frokostseminar om midlertidig tilsetting. Utarbeide velbegrunnede innspill i forbindelse med eventuelle revisjoner av lovverk som berører de tilsattes rettigheter. Utvikle et informasjonsopplegg for å synliggjøre at tid til forskning er blitt en salderingspost, og for å utfordre politikere, myndigheter og institusjoner til å ta tak i problemet. Spre informasjon om konsekvensene av særavtalens bortfall når det gjelder arbeid ut over ordinær arbeidstid, samt arrangere et seminar om dette temaet hvor spørsmålet om tidsregistrering også blir tatt opp. 4.6 MEDBESTEMMELSE Opplæringen i medbestemmelse styrkes. Ny oppgave i forhold til arbeidsprogrammet: Eventuelle endringer i Hovedavtalen i staten ikke svekker de tillitsvalgtes medbestemmelse. Gjennom kurs og samlinger med tillitsvalgte skape en klar bevissthet om den forhandlingsretten vi har etter Hovedavtalens 8, nr. 2 i forbindelse med omorganiseringer i UHsektoren. Opprettholde kravet om at det etableres en ordning med OU-midler i HUK-området. Ved reforhandling av Hovedavtalen i staten må de tillitsvalgtes rettigheter forsvares og helst forbedres gjennom hele avtaleverket. 9

10 4.7 ANSATTES YTRINGSFRIHET AKADEMISK FRIHET Det spres kunnskap om det lovfestede vernet av varslere. Nye oppgaver i forhold til arbeidsprogrammet: Den akademiske friheten styrkes også i institutt-, museums- og sykehussektoren. Den akademiske friheten blir etterlevd i praksis. Forskerforbundet vil sammen med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Stiftelsen Fritt ord arrangere et seminar om akademisk frihet. I brev til NFR, ABM-utvikling og institusjoner i sykehussektoren fremme forslag om at de nye bestemmelsene i UH-loven om akademisk frihet også må gjøres gjeldende som retningslinjer for de vitenskapelig ansatte ved forskningsinstitutter, museer og sykehus. 4.8 LIKESTILLING Det lokalt og sentralt avtales tiltak i tråd med handlingsplanen som styrker kvinners muligheter til å oppnå kompetanse på professornivå. Det lokalt og sentralt innføres stimuleringstiltak for å rekruttere kvinner til faglige lederstillinger og faste vitenskapelige stillinger. Påvirke myndighetene til å sette måltall for institusjonene når det gjelder kvinner i faste vitenskapelige stillinger og andre faglige lederstillinger. Påvirke myndighetene til å innføre bruk av økonomiske insentiver ved tilsetting av kvinner i ovennevnte stillinger. Følge opp statsbudsjettet fra 2008 med hensyn til at de øremerkede stillingene for kvinner blir en realitet. Belyse og skape debatt rundt problematikken midlertidige stillinger og rekruttering av kvinner til akademia. Lage en supplerende undersøkelse til NIFU STEPs undersøkelse om arbeidsbelastningen ved å sitte i bedømmelseskomiteer og ansettelseskomiteer, som gjelder styreverv og andre komitéverv ved universiteter og høyskoler. Sende ut rapporten fra NIFU STEP og handlingsplanen for likestilling til alle hovedtillitsvalgte, for å opprettholde fokus på arbeidet med likestilling ute i virksomhetene. 4.9 IMMATERIELL RETT De vitenskapelige ansattes opphavsrettigheter ikke utnyttes uten forfatternes tillatelse. Opphavsrettigheter ikke overdras fra de ansatte til virksomhetene ut over det som er nødvendig for at arbeidsavtalene skal følges. Ny oppgave i forhold til arbeidsprogrammet: Alle sider av Open access-problematikken blir utredet og drøftet. 10

11 Videreutvikle samarbeidet med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Stiftelsen Fritt ord. Følge opp Forskningsrådets rettighetspolitikk med aktuelle innspill. Følge opp det utvalgsarbeidet som gjøres ved Universitetet i Oslo vedr. overdragelse av opphavsrettigheter fra ansatt til institusjon. Gjennom møter, kurs og samlinger med tillitsvalgte informere om ansattes opphavsrettigheter. Ferdigstille revidert notat om Forskerforbundets politikk på opphavsrettens område. Notatet vil også inneholde et eget avsnitt om open access-publisering. 5. ORGANISASJON OG INFORMASJON Forskerforbundets arbeid knyttet til organisasjon, informasjon og samfunnskontakt er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å kunne realisere forbundets målsettinger innen lønnsog arbeidsvilkår, forsknings- og utdanningspolitikk (jfr. kap. 2 4). Mål for : Videreutvikle Forskerforbundet som den største og mest innflytelsesrike fagforeningen for ansatte i forskning og høyere utdanning. Opprettholde Forskerforbundets posisjon som den ledende samfunnsaktøren og den toneangivende interesseorganisasjonen innenfor forbundets arbeidsområde. Styrke Forskerforbundets arbeid for medlemmenes beste, og gi det enkelte medlem den nødvendige bistand og service. Styrke Forskerforbundets resultatoppnåelse innenfor lønns-, forskningsog utdanningspolitikk gjennom aktiv markedsføring, profilering og medieeksponering. 5.1 ORGANISASJON Forskerforbundet vil: Fremstå som en slagkraftig organisasjon som arbeider for medlemmenes interesser, og som yter medlemmene den nødvendige service. Fremstå som det naturlige valget for alle aktuelle medlemsgrupper innen forskning og høyere utdanning. Arbeide for at lokallagene rekrutterer nye tillitsvalgte. At opplæringen av tillitsvalgte skal holde høy kvalitet gjennom et aktuelt, profesjonelt og fleksibelt kursopplegg. Arbeide for at medlemstallet fortsetter å øke særlig blant de gruppene der forbundets organisasjonsprosent er relativt lav og i virksomheter der kravet til utdanning er høyt. Ha en rekrutteringsstrategi som er tilpasset den forventede forskningsveksten i privat sektor og næringslivet i årene fremover. At medlemsfordeler som forsikring og banktjenester skal fremstå som attraktive og gi forbundet et konkurransefortrinn sammenlignet med andre organisasjoner. Forberede og avholde Forskerforbundets representantskapsmøte til høsten og bl.a. utarbeide nytt arbeidsprogram og beretning for perioden. Følge opp arbeidet med og forslagene fra de tre arbeidsgruppene som vurderer aktuelle sider ved Forskerforbundets organisasjon. 11

12 Videreutvikle organisasjonen gjennom å styrke internkommunikasjonen og samhandlingen mellom lokalt og sentralt nivå. Implementere et dokumenthåndteringssystem i sekretariatet. Sørge for at medlemsopplysningene i WinOrg er mest mulig utfyllende og oppdaterte. Fortsette kartleggingen av medlemsgrunnlaget ved aktuelle virksomheter. Eventuelle innspill fra organisasjonsutvalgene vil sammen med statistikk fra medlemsregisteret, danne grunnlag for en fremtidig rekrutteringsstrategi. Kontakte lokallag uten tillitsvalgte for å få dette på plass. Videreutvikle og klargjøre de økonomiske rutiner for lokallagene. Arbeide for et forbedret og mer konkurransedyktig banktilbud. Gjennomgå forbundets kursrekke på grunnlag av de innspill som har kommet inn i forbindelse med undersøkelse til alle tillitsvalgte samt forslag fra organisasjonsutvalgene. 5.2 INFORMASJON OG SAMFUNNSKONTAKT Informasjon og medieprofilering Forskerforbundet vil: Styrke medieeksponering og profilering av saker, og bruke dette aktivt i arbeidet med å realisere forbundets mål. Formidle informasjon om ressurssituasjonen i høyere utdanning og forskning og konsekvensene for samfunnet til opinion, beslutningstakere og bevilgende myndigheter. At Forskerforum fortsatt opprettholder sin posisjon som et ledende aktualitets- og debattorgan innen sektoren, utvidet med en egen nettavis. At interninformasjonen til medlemmer, tillitsvalgte, lokallag og foreninger skal være mest mulig dekkende og oppdatert. At medlemmer og tillitsvalgte skal delta i den offentlige debatten, også som representanter for forbundet. Øke antall medieutspill innenfor lønn og tariff, og utarbeide en konkret medieplan for tariffoppgjøret våren Arbeide for at Unio utarbeider en egen kommunikasjonsstrategi for den avsluttende fasen av tariffoppgjøret (mars-mai). Arbeide for økt synliggjøring av forskning som sentralt politisk tema, og formidle til allmennheten innsikt i forskernes innsats for utvikling av samfunnets verdier og velferd gjennom grunnleggende og anvendt forskning. Forskerforbundets politikk og synspunkter på aktuelle tema skal i større grad synliggjøres på forbundets nettsider. Forskerforbundets nettsider og nyhetsbrev skal være sentrale informasjonskilder for egen organisasjon, media, eksterne samarbeidspartnere og beslutningstakere. Videreutvikle Forskerforum.no til å bli et sentralt nyhetsnettsted for høyere utdanningsog forskningssektoren. Styrke grunnlaget for lokallagenes mediehåndtering i lokale saker gjennom kurs og direkte bistand. Opprettholde et bredt utvalg av informasjonsmateriell og profileringsartikler til bruk i synliggjøringen av forbundet sentralt og lokalt. 12

13 5.2.2 Samfunnskontakt Forskerforbundet vil: Utvide sin kontakt med politiske partier, myndigheter, UHR, NFR, studentorganisasjoner, nettverk for private høyskoler (NPH), virksomhetsledere i sektoren og andre. Bedre samarbeidet med andre fagforeninger og hovedorganisasjoner om saker av felles interesse, for å sikre størst mulig legitimitet og slagkraft. Bidra til å styrke den offentlige debatten om aktuelle saker, bla a ved å initiere åpne seminarer, konferanser og debattmøter. Fremme konkrete forslag som gjelder forbundets interesseområde overfor partienes programkomiteer og sentrale ledelse. Arrangere konferanse om forskning på dagsorden i forkant av stortingsvalget, og ellers ha en beredskap i forhold til valgkampen. Invitere til og delta i møter/samtaler med virksomhetsledere, også utenfor UH-sektoren, og aktivt oppsøke aktuelle møteplasser. Synliggjøre og begrunne forbundets tariffkrav overfor andre forbund og bidra til allianser i tariffoppgjørene. Arrangere minst to frokostseminarer i tillegg til Forskningspolitisk seminar Internasjonalt arbeid Forskerforbundet vil: Videreutvikle kontakten med internasjonale søsterorganisasjoner, andre interesseorganisasjoner og representanter for myndigheter på europeisk nivå, for å være mest mulig oppdatert om utviklingstrekk og pågående arbeid av betydning for sektoren. Benytte kapasitet og kompetanse i internasjonalt utvalg til informasjonsspredning og innlegg om internasjonale saker på kurs, konferanser og medlemsmøter. Delta i EI-møter, nordisk samarbeid med søsterorganisasjoner, referansegrupper KD og Unios internasjonale arbeidsgruppe. Oppdatere informasjonsmateriell på engelsk. 13