Ta tjenestene tilbake. Av Helene Bank

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ta tjenestene tilbake. Av Helene Bank"

Transkript

1 Ta tjenestene tilbake Av Helene Bank

2 Trykk: Aktietrykkeriet as Layout: Christoffer Horsfjord Nilsen Opplag: ISBN:

3 Innhold Forord 5 Del 1 Vårt politiske handlingsrom 9 1. Angst for feilsteg driver fram markedsretting Det finnes fortsatt politisk handlingsrom 12 a) Muligheter for offentlig egenregi under EØS 14 b) Muligheter for offentlig egenregi under WTO Det handler om politikk Pass på feiltolkninger Veien til robust offentlig egenregi 17 Del 2 Tre grep for å ta tjenestene tilbake Offentlig egenregi - kvalitetsutvikling med egne ansatte 22 a) Egenregi etter kontraktsutløp 23 b) Egenregi etter kontraktsbrudd 24 c) Ta tilbake - ekspropriasjon/tilbakekjøp/ hjemfall Fjerne private sugerør fra fellesskapets kasser 28 a) Alle pengene skal komme brukerne til gode 28 b) Velg ikke-kommersielle 29 c) Ikke konkurrere med lønns- og arbeidsbetingelser Ta kontroll med fellesskapets eiendom 35 a) Eierskapskontroll i Staten 35 b) Eierskapskontroll i kommunen 38 Del 3 Fire tiltak for å fremme offentlig velferd Kvalitetsutvikling med egne ansatte Trondheimsmodellen Deltakende budsjettering Innbyggerinitiativ 48 Noter 50 Ressurser for videre arbeid 52 Medlemmer av For velferdsstaten 54

4 Faktabokser, eksempler og figurer Boks1: Statlige tiltak som øker markedsrettingen 12 Eksempel 1: Tyskland vant over EU-kommisjonen 15 Eksempel 2: Feiltolkning av EØS-avtalen 17 Boks 2: EUs betingelser for offentlig egenregi 19 Eksempel 3: EgenregI i NAV er best for hjelpemidler 22 Eksempel 4: Paris tok vannet tilbake 23 Eksempel 5: Oppegård kommune tok sykehjemmet tilbake 24 Eksempel 6: Sykehjem i pendelfart mellom Oslo kommune og private 25 Eksempel 7: London kjøpte T-banen tilbake 26 Eksempel 8: Hjemfallsklausul sikret Dansk barnevernsinstitusjon 26 Eksempel 9: Sennerud barnehage Kresne foreldre valgte kommunen 27 Eksempel 10: Flertall i Danmark vil forby skatteparadis i offentlige kontrakter 29 BOKS 3: Privatskoleloven Alle pengene skal komme elevene til gode 29 Eksempel 11: Norge vant i EØS-retten får utelukke kommersielle 30 Boks 4: Slik sjekker vi omdømmet til private tilbydere 32 Boks 5: Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter (utdrag) 33 Figur 1: Oppsplitting av jernbanen 35 Figur 2: Fra forvaltning til forretning i staten 36 Eksempel 11: Forsvarsbygg mislykket utskilling ble reversert 37 Eksempel 12: Skottland tok sykehusene tilbake 37 Figur3: Kommunale tilknyningsformer og politisk innflytelse 38 Eksempel 13: Steinkjer med strategisk eierskapspolitikk 39 Eksempel 14: Bydel i Oslo vedtok deltakende budsjettering 47 Boks 6: Innbyggerinitiativets lovhjemmel 49 Eksempel 15: Innbyggerinitiativ mot sosial dumping 49 4

5 Forord Demokrati eller markedsmakt. Offentlig eller privat velferd. Dette har lenge vært sentrale motpoler i kampen om samfunnsutviklinga. Kampen er intensivert de siste årene, siden markedsliberalismen slo igjennom internasjonalt under Reagans og Thatchers regjeringsperioder. Fortsatt er dette de viktigste motpolene i politikken, og markedstilhengerne har hatt overtaket i en lang periode nå. Vi som forsvarer den offentlige velferden, har i stor grad drevet defensiv forsvarskamp. Offentlige velferdstjenester ble i sin tid etablert for å motvirke hensynløs utbytting og å kompensere for feil og svakheter i markedet. Fagbevegelsen og andre folkelige krefter kjempet fram offentlige velferdstjenester for å skape trygghet og en bedre framtid for seg og sine. Det var ikke tilfeldig at disse velferdsordningene ble etablert som offentlige tjenester. De skulle jo nettopp løse problemer som den uregulerte markedsøkonomien skapte, eller som den i alle fall ikke var i stand til å løse. Det er gjennom privatisering, avregulering, anbud og konkurranseutsetting at markeds kreftene i økende grad har trengt seg inn i de offentlige velferdstjenestene de siste tiårene. Offensiven har vært internasjonal, og internasjonale institusjoner og avtaler, som EU/EØS, Det internasjonale pengefond (IMF), Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon (WTO), har vært viktige instrumenter for å fremme ei slik utvikling. For Norge og Europa er det særlig EU/EØS som har vært pådriveren. Det ene direktivet etter det andre har gitt mer og mer detaljerte regelverk for hvordan konkur ranse kan fremmes, og de private aktørenes interesser sikres. Innen offentlige innkjøp av varer og tjenester har utviklingen skapt noe nært et anbudshysteri hos statlige myndigheter, i kommuner og fylkeskommuner. Redselen for å gjøre feil, eller bli dømt i EØS-domstolen, har blitt en farsott som åpenbart bidrar sterkt til å svekke det politiske immunforsvaret. De politiske myndigheter, inkludert den nåværende regjeringen, har mye av ansvaret for dette. I stort omfang spyr de ut regelverk og veiledere om hvordan anbuds prosesser skal gjennomføres. De oppretter den ene institusjonen etter den andre for å informere om og fremme anbud, samt hurtigbehandle klager fra de private kommersielle interessene så effektivt som mulig. Anbudsbyråkratiet på alle nivåer i det offentlige har nådd uante høyder. 5

6 I denne strømmen av informasjon og tiltak finnes det ikke en eneste veileder i hvordan man kan drive velferdstjenester i offentlig egenregi. Dette på tross av at det fortsatt er et stort handlingsrom for nettopp å gjøre det, i tillegg til at det er den beste metoden for oss som ønsker å fremme deltakelse og demokratisk kontroll. Man må bare sikre seg at man ikke faller i noen av EUs fallgruver. Det er heller ikke opprettet noen klageorganer for kommuner, fagorganisasjoner eller enkeltpersoner som ønsker å ivareta sine interesser i anbudsprosessene slikt er bare etablert for de kommersielle selskapene. Denne totale ensidigheten i markedskreftenes tjeneste er det vi søker å kompensere for med dette heftet. Vi ønsker å vise, konkret og detaljert, hvordan kommuner, fylker og offentlige institusjoner kan unngå anbudshysteriet, hvordan de i stedet kan utvikle de offentlige tjenestene i nært samarbeid med sine ansatte og brukerne, hvordan de kan fremme demokratisk medvirkning og dermed også holde de private sugerørene unna de offentlige kassene. Dette er med andre ord ment som et bruks-hefte. Det burde vært utgitt av regjeringen. Nå har imidlertid vi gjort det, og vi skal bruke det til å komme på offensiven igjen til å Ta tjenestene tilbake! Oslo, mai 2011 For velferdsstaten Asbjørn Wahl daglig leder

7

8

9 Del 1 Vårt politiske handlingsrom Gjennom tre tiår har vi opplevd et massivt press for å privatisere offentlige tjenester. Markeds liberalismens offensiv fra omkring 1980 har politisk og ideolo gisk fremmet privat på bekostning av offentlig drift. Gjennom internasjonale institu sjoner og avtaler, som EU/EØS og Verdens handelsorganisasjon (WTO), er det utviklet regelverk som legger til rette for privatisering og konkurranseutsetting på område etter område. På tross av dette finnes det fortsatt et stort politisk handlingsrom for å yte offentlige tjenester med egne ansatte såkalt egenregi. Dette er imidlertid sterkt underkommunisert både i media og av offentlige og politiske instanser. Anbudshysteri og angsten for å bryte regler for anbud er betraktelig sterkere enn kunnskapen om alternativene. Myndighetene har mye av skylden for det. Fokus på markedsstyring, anbud og konkurranseutsetting overskygger totalt rommet for fortsatt offentlig egenregi og muligheten for å ta tilbake tjenester og eiendom under en helhetlig offentlig forvaltning. Å drive tjenester i egenregi er normaltilstanden for det offentlige. Det er nettopp det politikk og offentlige sektor er til for, å utgjøre en motvekt til markedet. Det har tradisjonelt vært en grunnleggende del av den norske og nordiske modellen. Universelle tjenester, finansiert med fellesskapets ressurser, skal ikke være kilde 9

10 til fortjeneste for private aktører. Når høyest mulig avkastning blir hovedmålet for velferdstjenestene, drar det med seg en rekke negative effekter (se For velferdsstatens publikasjon «Private sugerør i fellesskapets kasser»). De fleste offentlige tjenester er arbeidsintensive. Det betyr at arbeidskostnadene utgjør storparten av utgiftene (ofte opp mot 80 %). Konkurranse om slike tjenester og krav om fortjeneste til private, medfører derfor et massivt press mot de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Vi har etter hvert utallige eksempler på at dette kan føre til økt utbytting av arbeidskraft, sosial dumping og et mer brutalt arbeidsliv. Det kan gi økte sosiale kostnader i andre enden. Mange har derfor brent seg på at de for ukritisk har kastet seg på markedsløsningene. Derfor har vi sett tendenser til at politikere både i Norge og i andre land har begynt å ta tjenestene tilbake. EU-skeptikere, -motstandere og -tilhengere har lenge vært enige om en ting EUs markedsretting og konkurranseregimer har avgjørende innflytelse på norsk og europeisk offentlig sektor og politiske valg. Rettsavgjørelser tar over for politikken, konkluderte Maktutredningen. I en rapport fra 2011 er det vist at norsk høyesterett i økende grad lar seg styre av EU-rettens praksis 1 (notene er trykt bak i heftet). På globalt nivå har skeptikere til Verdens handelsorganisasjon (WTO) hevdet at det politiske handlingsrommet til å drive velferdspolitikk reduseres med dagens frihandelsavtaler. Tilhengere av uregulert frihandel og ulike departementer har hevdet det motsatte: Vi har frihet til å velge virkemidler i velferdspolitikken. Rettspraksis er uavklart. Derfor er det god grunn til å utnytte det politiske handlings rommet. Vårt formål med dette heftet er å påvise, at til tross for stadig mer markedsorientering av norsk politikk gjennom EU/EØS og WTOs regelverk, er det fortsatt ikke nødvendig at offentlige tjenester og virksomheter underlegges anskaffelsesloven og evige runddanser med konkurranse. Dersom det offentlige har funnet ut at det vil ta tilbake en tjeneste i egenregi, etter at den har vært utsatt for konkurranse, er også det fullt mulig. Tjenester som utføres av foretak som er heloffentlige, og som ikke driver i et marked, trenger man heller ikke konkurranseutsette. Vi skal med andre ord ta uttalelsene fra offentlige myndigheter på alvor. Til forskjell fra dem vil vi imidlertid også vise konkret hvilket handlingsrom vi fortsatt har til å drive offentlige tjenester i egenregi, hvordan vi kan unngå å bli rammet av internasjonale avtaler og regelverk. Videre anbefaler vi å bruke handlingsrommet maksimalt, og å utvide det gjennom aktive politiske valg. 10

11 1. ANGST FOR FEILSTEG DRIVER FRAM MARKEDSRETTING At konkurranse vil drive prisene ned, brukes ofte som begrunnelse for konkurranseutsetting av offentlige tjenester, uten at påstanden er dokumentert. Det har derfor blitt et overdimensjonert fokus på anbudsregelverket for offentlige anskaffelser. Dette skaper et press for økt privatisering, konkurranseutsetting og utskillelse av offentlig virksomhet. Mediefokus og politisk harme over eventuelle avvik i anbudsprosesser overgår nesten alle andre regelbrudd i norsk offentlighet. Dette kan være én årsak til at departement og etats direktører, politikere og rådmenn over hele landet i økende grad legger til rette for å skille ut offentlig eiendom og virksomhet. Med en slik organisering er det enklere å fraskrive seg ansvar når medieoppslagene og harmen skyller inn over deres ansvarsområder. Det kan være greit å vise til et offentlig selskap med en godt betalt direktør, eller en privat virksomhet som har vunnet anbudet, og skylde på at de har brutt forutsetningene for oppdraget. Den langsiktige effekten av dette kan imidlertid bli svekket demokratisk styring, politikerforakt og undergraving av velferds ordninger. Derfor trengs det nye grep. Folkestyret forutsetter at de folkevalgte har direkte makt til å endre på skjevheter i systemet. EU har vært og er en drivkraft for mer marked, mer konkurranse og stadig strammere regelverk for offentlige innkjøp. Våre myndigheter har med stor iver svart med stadig nye tiltak for å sikre de private leverandørenes klageadgang og rett til å tilby sine kommersielle tjenester til det offentlige. Resultatet har blitt en overoppfyllelse av reglene gjennom et omfattende statlig byråkrati og et ensidig fokus på markedsretting av det offentlige. Hurtigarbeidende klagenemnd for private tilbydere, anbuds veiledere fra flere departementer, omfattende informasjonssider og kurs hos Direktoratet for fornying og IKT (Difi) er bare noen av tiltakene. I tillegg bidrar Finansdepartementets Senter for statlig økonomistyring (SSØ) med kurs og veiledning i å bruke lønnsomhetsregnskap og styringsmekanismer fra privat sektor i det offentlige. Alle tiltakene utgjør et press i retning av konkurranseutsetting og å la private drive for fellesskapets regning. Mange av tiltakene hører inn under betegnelsen New Public Management (se For velferdsstatens publikasjon «Når tall blir politikk»). Under er noen av de viktigste tiltakene listet opp. I motsetning til alle tiltak for å sikre de kommersielle selskapenes interesser fins det ikke noe tilsvarende offentlig tilsyn, noen veileder eller kursvirksomhet for å gi råd om og ivareta offentlige tjenester i egenregi med vekt på demokratiske rettigheter og rett til innsyn, medbestemmelse og informasjon. Det fins ikke noen juridisk bistand for kommuner som klages rettmessig eller urettmessig inn for Kofa eller ESA. Det er ingen instanser som gir rett til medvirkning i beslutninger som angår oss som innbyggere. Det eksisterer heller ikke noen hurtigarbeidende klageordning eller tilsyn for ansatte eller innbyggere som mener at private 11

12 urettmessig har fått levere offentlige tjenester med lavere kvalitet, dårligere arbeids- og lønnsbetingelser, eller at beregninger av påståtte innsparinger ved konkurranseutsetting eller offentlig-privat samarbeid (OPS) ikke er dokumentert. 2. DET FINNES FORTSATT POLITISK HANDLINGSROM Internasjonale avtaler, som dem vi har i EØS og Verdens handelsorganisasjon (WTO), medfører stadig nye begrensninger på hva det offentlige kan gjøre for å sikre mest mulig rasjonell og helhetlig forvaltning av samfunnets ressurser. Foreløpig hindrer imidlertid ikke disse internasjonale avtalene Norge i å drive i egenregi eller å ta tjenestene tilbake på de fleste områdene. Det dreier seg fortsatt om politikk, og det er det mulig å gjøre noe med. BOKS1: STATLIGE TILTAK SOM ØKER MARKEDSRETTINGEN Lov om offentlige anskaffelser skjerpes stadig i tråd med nye EU-direktiver.i Det er ventet ytterligere skjerping av håndhevelsen av reglene etter en offentlig utredning som ble avgitt Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa, opprettet i «Bakgrunnen for etableringen av klagenemnda var et ønske fra Stortinget og regjeringen om å effektivisere regelverket for offentlige anskaffelser og forenkle leverandørenes klageadgang», står det i årsmeldingen fra Private tilbydere til det offentlige skal slippe å stå i trivielle køer i det vanlige rettssystemet. Kofa har hatt mer enn 1700 klagesaker om offentlige anskaffelser på 7 år. 2/3 var ugrunnete og ble avvist, tapte, eller ble løst på annen måte. 2 Konkurransetilsynet er også tilsyn for offentlige anskaffelser. Fremst på tilsynets nettsider kan vi lese at: «Bedrifter som konkurrerer vil forsøke å utnytte råvarer, kapital, arbeidskraft og transportsystemer effektivt og hensiktsmessig. Når varer produseres til lavest mulig kostnader og med lavest mulig salgspris, brukes samfunnets ressurser på en riktig måte» 3. Dette er nyliberal retorikk som i liten grad dekker det spesielle ved offentlige tjenester, der fornying i større grad skjer gjennom samarbeid, og med andre kvalitetsmål enn pris. Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa) forteller i sin årsrapport for 2009 hvordan det jobbes systematisk med synergier mellom de to instansene. Ny offentlighetslov fra 2009 gir Kofa myndighet til å behandle klager om selskapenes rettigheter til innsyn i tilbudene. Kofa ivaretar ikke offentlighetens krav på innsynrett etter offentlighetsloven. Momsklagenemnda gir private rask klagebehandling dersom de mener at de betaler urettmessig moms når de tilbyr tjenester i konkurranse med offentlige ansatte. Et nemndvedtak i 2009 om hjemmehjelpstjenester går langt i å anerkjenne at private har rett til å yte private tjenester i konkurranse med det offentlige, og bli subsidiert av det offentlige gjennom å slippe å betale moms. Tross lovnad fra Finansdepartementet om 12

13 å klargjøre regelverket, slik at ikke dette nemndvedtaket skal bli førende framover, har det ennå ikke skjedd i mai ESA EØS-avtalens overvåkings- og klageorgan. 6 Et offentlige finansiert organ som både overvåker politikkutviklingen i Norge, hvordan reglene praktiseres, og gir private aktører anledning til å klage og be ESA undersøke om EUs konkurranseregelverk er brutt av stat, fylkeskommune eller kommune. Det er fullt mulig for klager å opptre anonymt. Det betyr at en kommune kanskje ikke vet hvem som er motpart i en klagesak. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har fått et eget opplærings- og informasjonsansvar om offentlige anskaffelser. Senter for statlig økonomistyring (SSØ), opprettet 2004, driver informasjons- og kurs virksomhet rettet møt økt målstyring, lønnsomhetsregnskap og likebehandling av private og offentlige leverandører. 7 Veileder fra fornyingsdepartementet om offentlige anskaffelser fra inneholder et kapittel om å levere tjenester i egenregi. Det er den eneste statlige informasjon om offentlig egenregi. Den som vil vite om en slik mulighet, må altså gå via veiledning om konkurranseregelverk. «Frihet til å velge» er en veileder fra Kommunal- og Regionaldepartementet fra 2004, som ikke har blitt revidert under den rødgrønne regjeringa. Den legger vekt på at konkurranse skal søkes i så stor grad som mulig. 9 «Håndhevelse av offentlige anskaffelser». En Norsk offentlig utredning (NOU 2010:2) er utarbeidet i forbindelse med nytt EU-direktiv. 10 Direktivet krever en karensperiode, slik at det går en tid mellom beslutning om kontrakt og underskriving, og at videre saksbehandling stoppes fram til klagen er behandlet i Kofa. Dette vil gjøre det offentlige betydelig tregere og mer ressurskrevende advarer NOUen, noe Fagforbundet støtter i sin høringsuttalelse. 11 Innovative offentlige anskaffelser. NHO og KS startet i 2010 opp et femårig nasjonalt program for leverandørutvikling. Samarbeidet mellom KS, NHO og en rekke offentlige departement og instanser har fokus på «Innovasjon innen offentlige anskaffelser». 12 Det er ingen arbeidstakerorganisasjoner med i programmet. 13

14 a) Muligheter for offentlig egenregi under EØS På tross av det store statlige fokus på anbud, er det fortsatt mulig å skjerme offentlig virksomhet fra EUs konkurranseregler. Det er særlig EUs uklare definisjon av offentlige tjenester som gir muligheter til å unngå anbudstvang. EU har etablert sine helt egne definisjoner av det vi i Norge anser for å være offentlige tjenester. De skiller mellom tjenester av allmenn interesse (Services of General Interest SGI) og tjenester av allmenn økonomisk interesse (Services of General Economic Interest SGEI). Allmenne tjenester er slike som myndighetene er forpliktet til å gi innbyggerne, og som det antas at markedet ikke vil levere på en tilfredsstillende måte til alle innbyggere. Eksempler på allmenne tjenester er fengsel, rettsvesen og grunnleggende velferdsoppgaver som helse, omsorg og utdanning. Tjenester som faller under denne definisjon har en sterkere beskyttelse mot konkurransereglene i EØS-avtalen. EUs syn på offentlige tjenester er imidlertid under stadig utvikling. Det skjer en gradvis markedsretting av det som kalles tjenester av allmenn økonomisk interesse. Dette gjør at en økende andel av disse tjenestene faller inn under EUs regler for det indre marked (konkurranse, offentlig støtte, anskaffelser, m.v.). Det kan være telekommunikasjonsnettverk, elektrisitetsforsyning eller avfallshåndtering. Et sentralt moment for å avgjøre om en tjeneste er av økonomisk interesse eller ikke, er om private næringsdrivende tilbyr samme tjeneste uten offentlig finansiering eller tilskudd. Den norske EU-delegasjonen i Brussel understreker i en rapport i at «medlemslandene som følge av EUs nærhetsprinsipp har stor frihet til selv å definere hvilke tjenester de anser å være av allmenn interesse og hvordan de skal finansieres, organiseres og utføres, samtidig som EU-lovgivningen oppstiller visse rammer medlemsstatene må forholde seg til der tjenestens økonomiske karakter er sentral». Videre skriver delegasjonen at «EU-lovgivningen for konkurranse, offentlig støtte og offentlige anskaffelser kun får anvendelse på tjenester av allmenn økonomisk interesse, en avgrensning som kan være uklar, noe som gjør at det i dag i stor grad er rettspraksis som fastlegger grensene for hva som faller inn under de ulike tjenestebegrepene. [ ] Det blir dermed i praksis opp til medlemslandene hvordan håndteringen av tjenester av allmenn interesse skal foregå, - om tjenesten skal leveres av myndigheten selv (egenregi) - eller konkurranseutsettes». Det er altså i stor grad opp til politikerne om det offentlige skal utnytte handlingsrommet for å unngå anbudsbyråkratiet, og for å forvalte offentlige midler på en helhetlig måte. Egenregi er ensbetydende med at tjenestene unntas EØS og EUs konkurransepolitikk og Lov om offentlige anskaffelser. Under EU-retten kreves det imidlertid at visse betingelser er oppfylt. Det at det ikke finnes en fast definisjon, gir EF-domstolen en rett til å overprøve den nasjonale praksis. Av og til faller det positivt ut for offentlig egenregi, som da Tyskland og Hamburg vant over EUkommisjonen i en sak om organisering av renovasjon. 14

15 EKSEMPEL 1: TYSKLAND VANT OVER EU-KOMMISJONEN I en sak om renovasjon i Hamburg mente EU-kommisjonen at fire samarbeidende tyske distrikter burde ha benyttet EUs anbudsprosedyrer da de inngikk en avtale med byen Hamburg om sluttbehandlingen av avfall. EU-kommisjonen tapte saken. EF-domstolen viser i sin dom bl.a. til at samarbeidet mellom de fire distriktene var etablert for å løse en offentlig oppgave de alle var pålagt å utføre. Dommen sier at det i EU-retten ikke er spesielle krav til hvordan offentlige myndigheter skal organisere en offentlig tjeneste og at det er adgang til å gi et slikt oppdrag til et interkommunalt selskap, uten å bruke anbudsprosedyrene (C 480/06). 14 b) Muligheter for offentlig egenregi under WTO Det har vært heftig debatt i mange land om hvor vidt tjenesteavtalen (GATSavtalen) under Verdens handelsorganisasjon, (WTO) bidrar til å tvinge fram konkurranseutsetting, privatisering og liberalisering av offentlige tjenester. Det har utviklet seg omfattende folkelige kampanjer, både internasjonalt og i Norge, for retten til å styre de grunnleggende offentlige tjenestene. Norge har allerede (i 1995) lagt en rekke av sine tjenester inn under GATS-avtalen, deriblant utdanning. Det forhandles stadig om utvidelse av avtalen. I de pågående Doha-forhandlinger gjelder dette blant annet vann- og avløp, avfall og farlig avfall. Utfordringen er at det i GATS-avtalen står at den ikke dekker «tjenester som innebærer å utøve offentlig myndighet» (Art. I.3.b), men kritikerne viser til at unntaket er avgrenset slik at det gjelder «enhver tjeneste som verken tilbys på kommersiell basis eller i konkurranse med en eller flere tjenestetilbydere». (Art I.3.c). Det kan bety at dersom det tilbys tjenester på kommersiell basis innen et område, eller tjenester som er i konkurranse med andre tjenestetilbydere, så kan de likevel være underlagt GATS sine generelle markedskrav. I så fall er unntakene fra GATS-avtalen svært begrenset, ettersom det på de fleste offentlige områder også kan finnes noen private aktører. 15 Det har ennå ikke vært noen tvist i Verdens handelsorganisasjon som har avklart handelsjuristenes tolkning av disse formuleringene. De fleste av våre politikere bagatel liserer den faren GATS-avtalen utgjør for de offentlige tjenestene. Den uklarheten som rår, gir imidlertid gode grunner for å holde offentlige tjenester i genuint offentlig egenregi. I Norge førte press fra fagorganisasjoner og andre frivillige organisasjoner til at de rødgrønne i regjeringserklæringene både i 2005 og i 2009 stadfestet at Norge «ikke skal gå inn for en WTO-avtale som kan presse fram privatisering av offentlige tjenester». Imidlertid har regjeringa ikke noen klar definisjon av hva som skal regnes som offentlige tjenester. En slik klargjøring vil kunne hjelpe til å skjerme offentlig sektor fra anbudshysteri og privatisering. 15

16 3. DET HANDLER OM POLITIKK Hvilke tjenester som drives i offentlig regi og hvilke som er konkurranseutsatt, eller helt markedsrettet, skifter stadig. Den amerikanske forskeren Mildred Warner og den israelske forskeren Amir Hefetz har studert graden av privatisering og offentlige drift i USA i tidsrommet , men spesielt i perioden De har funnet ut at selv i USA er det stor grad av rekommunalisering. Den totale mengden av konkurranseutsetting har over tid har vært forholdsvis stabil rundt 60 %. Grunnen for at kontraktene tas tilbake, er oftest at det har blitt for dyrt med private sammenliknet med offentlig egenregi. 16 Mange kommuner og offentlige etater holder på å drukne i anbudsarbeid, og konsulent regningene stiger til himmels. Hva anbudsregimet koster det offentlige, er det imidlertid ikke gjort omfattende undersøkelser om. En rapport fra Asplan Analyse (2005) antyder mellom 5 og 10 prosent av kontraktverdien for å administrere anbud. 17 Private konsern får sugerør ned i trange offentlige udsjetter. EUs regelverk om anbud innen offentlige anskaffelser tolkes imidlertid av mange strengere enn det er grunnlag for. Det viser også stadig nye dommer i EF-domstolen. 18 De to Soria Moria-erklæringene for det rødgrønne regjeringssamarbeidet har slått fast at regjeringen skal gå «imot konkurranseutsetting og privatisering innenfor viktige velferdsområder som helse, utdanning og omsorg». Men også at «fornyelse og utvikling er nødvendig for å unngå privatisering og kommersialisering av velferdstjenestene». Samtidig er det lite tegn til at regjeringen bygger bolverk mot markedsretting og anbudshysteriet, som vist i boks PASS PÅ FEILTOLKNINGER Det er viktig å passe på feiltolkninger og bransjeorganisasjonenes jurister. Jussprofessor ved Universitetet i Oslo, Hans Petter Graver, skrev allerede i 2003 en tolkning av hva en kunne forvente av rettsutviklingen i EU når det gjelder offentlig egenregi. 19 Han har fått rett i sin tolkning. I den norske Lov om offentlige anskaffelser ( 3.1) står det: Enhver anskaffelse skal så langt det er mulig være basert på konkurranse, uansett hvilken anskaffelsesprosedyre som benyttes. Denne formuleringen har ført til misforståelser om hva både loven og EU-direktivene krever, og ført til press for konkurranseutsetting mot interkommunale selskap, barnevern, asylmottak, renhold, eiendom, ja, alle tjenester innen det offentlige. 16

17 EKSEMPEL 2: FEILTOLKNING AV EØS-AVTALEN Høsten 2006 ville Follo interkommunale renovasjonsselskap si opp avtaler med eierkommunene om drift av miljøstasjoner. Det måtte ut på anbud etter EUs krav og det norske anbudsregelverket, ifølge en juridisk betenkning fra Oppegård kommune. Fra debatten som fulgte, ble det klart at det var mulig å hindre et slikt anbud. Eierne, Follo-kommunene, måtte definere selskapets virksomhet som «egenregi». Feiltolkningen ble oppklart for Follos politikere gjennom debatt i lokalavisa (Akershus Amtstidende, ). Senere har EF-domstolen avklart handlingsrommet for interkommunalt samarbeid. 20 Dette er bare et av mange eksempler. 5. VEIEN TIL ROBUST OFFENTLIG EGENREGI Når offentlig virksomhet drives i egenregi, kan stat og kommune drive helhetlig og ressurseffektiv omstilling og utvikling ut fra innbyggernes behov, og med bruk av de ansattes kompetanse. EU-reglene gjør imidlertid at en må være nøye i de valgene som tas. Ifølge professor Hans Petter Graver vil det styrke argumentet for egenregi overfor Kofa, ESA og EF-domstolen, dersom det kan argumenteres med, eller vises til at det blir andre resultater med offentlig egenregi enn med private. Dette handler ikke bare om hvorvidt private kan yte den enkelte tjenesten like godt, men om det finnes andre og bredere formål med de offentlige tjenester. Det finnes også andre argument som vil styrke det offentlige i argumentasjon mot disse rettsinstansene. Eksempler på slike offentlige «merverdier» kan være: Solidaritetsargumentet. Dette gjelder tjenester som er universelle og finansieres av det offentlige. Ofte vil private kommersielle bare operere i sentrale markeder, eller yte tjenester for kjøpesterke eller mindre krevende brukergrupper. Dette kan medføre at resten av de offentlige tjenester blir dyrere. Dermed er det godt grunnlag for å hevde at det offentlige skal drive i egenregi. Alle pengene skal komme brukerne til gode. Dette kan gjelde på områder der det er en automatisk offentlig finansiering, slik som sykehus, skole, og brannvesen. I slike tilfeller har det vist seg at det er aksept i EU-retten for at det offentlige må ha kostnadskontroll. Dette argumentet krever imidlertid at det offentlige er konsekvent i sin argumentasjon innen alle sektorer og all regelutvikling. Innbyggernes rettmessige behov dekkes av det offentlige. Dersom det offentlige har kapasitetsproblem er det er mulig å prioritere ikke-kommersielle framfor kommersielle. Dersom de kommersielle først slippes til, må det offentlige og private likestilles. Staten kan definere hele sektorer som offentlig egenregi, spesielt der det er det er fellesskapets midler som dekker kostnadene. 17

18 18 Det er enkle regler å forholde seg til når det gjelder offentlig egenregi, men de tåler lite avvik. Innkjøpssamarbeidet mellom Buskerud, Telemark og Vestfold har gjort en grundig jobb med å informere om egenregi og oppdatering på terskelverdier for innkjøp. 21 Nyere dommer i EU har bidratt til avklaring (se boks 2).

19 BOKS 2: EUS BETINGELSER FOR OFFENTLIG EGENREGI Kontrollkravet. Myndighetene skal ha samme kontroll med virksomheten som med egne avdelinger. Det betyr at selskapsorganisering, utskillelser og internmarkeder, ja hele New Public Management-tenkingen, blir risikabel hvis det offentlige ønsker å drive i egenregi. Hvis virksomheten kan ta store egne økonomiske beslutninger uten politisk kontroll, eller det er et styre som i stor grad er oppnevnt av ikke offentlige/politiske organ, kan kontrollkravet være svekket. Dermed kan ent en miste muligheten for å velge egenregi, selv om selskapet er heleid av det offentlige. Dette har Kofa vurdert i en sak om IKT Agder. 23 Dette er et interkommunalt selskap der Aust-Agder fylkeskommune og Arendal er blant eierne. Selskapet har ingen private eiere. Arendal ville kjøpe tjenester av selskapet uten anbud. Dette ble påklaget til Kofa, som i denne saken ga Arendal medhold. Også et annet prinsipp spilte imidlertid en rolle i denne avgjørelsen, nemlig omsetningskravet (se under). Ingen private eiere i offentlig selskap. Det kan ikke være noen private eiere i en virksomhet som leverer offentlige tjenester i egenregi. En privat eier er nok til at tjenestene som virksomheten utfører, må på anbud. Det gjorde EF-domstolen klart i en sak der et italiensk aksjeselskap, Setco, som driver med avfallshåndtering, sto sentralt. Selskapet eies av italienske kommuner. Selskapets statutter åpner for private eiere, men da kontrakten ble tildelt, var det bare kommuner på eiersiden. Om klagen på kommunen Ponte Nossas direktetildeling, svarer EF-domstolen at kontrollkravet også kan imøtekommes gjennom et aksjeselskap, ikke bare gjennom kommunale kooperativer. Dersom en kommune er minoritetseier i et heleid offentlig aksjeselskap, kan kontrollkriteriet med andre ord oppfylles, men dersom private kommer inn på eiersiden underveis i en kontraktperiode, må kontrakten ut på anbud. 24 Omsetningskravet. Skal virksomheten kunne vurderes som egenregi, må hovedparten av virksomheten være rettet mot det offentlige. Det er ennå ikke klart hvor mye «hovedparten» utgjør. Hvis et interkommunalt avfallsselskap utnytter ledig kapasitet på innsamlingsturer til å ta med næringsavfall, er det greit. Hvis innsamling av næringsavfall blir hovedaktiviteten, i konkurranse med andre private, kan det spøke for egenregi. I saken over, om IKT Agder, var det slik at selskapet hadde som mål å selge IKT-tjenester privat, men dette var av økonomiske grunner ikke iverksatt. Dermed oppfylte IKT Agder foreløpig omsetningskravet. Hvis for eksempel en kommune velger ikke å konkurranseutsette renhold, men krever at de kommunale renholderne skal tilby renholdstjenester til private i tillegg til å gjøre rent for kommunen, kan det med andre ord komme i strid med omsetningskravet. Det er lov å ta tilbake tjenestene i offentlig regi. En tjeneste som har vært konkurranseutsatt, kan tas tilbake men da må betingelsene over være oppfylt. Vi skal vise eksempler på dette i del 2. Videre, er det et eksempel fra Moss kommune som viser at det også er mulig å avlyse en pågående anbudskonkurranse etter et valg der det politiske regimet endres. Dette skjedde i Det nye flertallet avlyste en anbudskonkurranse om drift av Orkerød sykehjem for å drifte sykehjemmet i egenregi. Det ble vist til at det nye politiske lederskapet under hele valgkampen konsekvent hadde avvist konkurranseutsetting. Norlandia Omsorg klaget avlysningen inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser. De hevdet et politisk skifte ikke kunne kalles en uforutsett endring som ga rett til å endre anbudet. Klagenemnda (Kofa) kom til at det ikke foreligger brudd på forskriften om offentlige anskaffelser( , sak 2004/11). 19

Ta tjenestene tilbake. Av Helene Bank

Ta tjenestene tilbake. Av Helene Bank Ta tjenestene tilbake Av Helene Bank Innhold Forord 5 Del 1 Vårt politiske handlingsrom 9 1. Angst for feilsteg driver fram markedsretting 11 2. Det finnes fortsatt politisk handlingsrom 12 a) Muligheter

Detaljer

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt. F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om privatisering - lærerveiledning K O M M U N E V A L G E T 2 0 1 1 FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Privatisering Velkommen til et kort kurs som tar for seg konkurranseutsetting

Detaljer

Angsten for feilsteg. tvinger fram privatisering. Helene Bank, Spesialrådgiver, For velferdsstaten. Nei til EU: Kampen om kommunene 2011

Angsten for feilsteg. tvinger fram privatisering. Helene Bank, Spesialrådgiver, For velferdsstaten. Nei til EU: Kampen om kommunene 2011 Angsten for feilsteg tvinger fram privatisering Helene Bank, Spesialrådgiver, For velferdsstaten Nei til EU: Kampen om kommunene 2011 Europeiske land:. til hinder for privat profitt? Velferdsstaten Trepartssamarbeid

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Velferdsprofitørene - Om penger, makt og propaganda i de norske velferdstjenestene. Linn Herning For velferdsstaten

Velferdsprofitørene - Om penger, makt og propaganda i de norske velferdstjenestene. Linn Herning For velferdsstaten Velferdsprofitørene - Om penger, makt og propaganda i de norske velferdstjenestene Linn Herning For velferdsstaten NSF Østfold 10.12.2015 06.05.2015 Sykehjemsanbud: Mangfold og alle gode krefter? Konkurranseutsatte

Detaljer

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER N O T A T Til: Foreningen Pensjonskontoret v/ Anne Karin Andreassen Oslo, 8. april 2014 Ansvarlig advokat: Nordby Fra: Arntzen de Besche Advokatfirma AS v/ Thomas Nordby E-post: Thomas.Nordby@adeb.no Vår

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Privatisering Handlingsprogrammet om privatisering Trygge, godt kvalifiserte og motiverte offentlig ansatte gir de beste tjenestene Privatisering, konkurranseutsetting og

Detaljer

EØS-avtalen og interkommunalt samarbeid. Advokat Halfdan Mellbye

EØS-avtalen og interkommunalt samarbeid. Advokat Halfdan Mellbye EØS-avtalen og interkommunalt samarbeid Advokat Halfdan Mellbye Nærmere om temaet Egenregi EUs regler om offentlige anskaffelser som grense for kommunene og fylkeskommunenes adgang til å organisere hensiktsmessig

Detaljer

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF)

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) I. INNLEDNING - PROBLEMSTILLINGER Hvordan organisere

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Driftsformer Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Karl Erik Steinbakk 21.Mars 2013 Disposisjon 4-delt gjennomgang av listen fra komiteens formålsbeskrivelse

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Anbudsutsetting av attførings,- og velferdstjenester

Anbudsutsetting av attførings,- og velferdstjenester Anbudsutsetting av attførings,- og velferdstjenester FLT 1803-2010 Johan Martin Leikvoll TEMA 1. Hva er konkurranseutsetting? 2. Behovet for mangfold, individfokus, kvalitet, leveringsdyktighet og effektivitet

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer

Svar på spørsmål fra LO Valg 2013

Svar på spørsmål fra LO Valg 2013 Svar på spørsmål fra LO Valg 2013 1. Høyre vil styrke arbeidsmarkedspolitikken gjennom økt satsning på lønnstilskudd og klarere resultatkrav i tiltakssektoren. 2. Høyre mener dagpengesatsen er på et rimelig

Detaljer

Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 15/569-3 HØRING - ENDRING I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAP

Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 15/569-3 HØRING - ENDRING I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAP Kommunal og moderniseringsdepartementet Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 15/569-3 4.02.2015 Fanny Voldnes / tlf. 41556805 HØRING - ENDRING I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAP Innledning og Sammendrag

Detaljer

Strategier mot økt privatisering av skoler

Strategier mot økt privatisering av skoler Strategier mot økt privatisering av skoler Innhold Innledning 3 Offentlig eller privat utdanningstilbud? 4 Kommersiell eller ideell aktør? 4 Situasjonen for skolene 5 Utdanningsforbundet mener at 5 Tiltak

Detaljer

Kommunalt eide næringsselskaper i konflikt med konkurranseregelverket? Effektiv avfallsbehandling Hamar 07.11.2006 Karin Ibenholt

Kommunalt eide næringsselskaper i konflikt med konkurranseregelverket? Effektiv avfallsbehandling Hamar 07.11.2006 Karin Ibenholt Kommunalt eide næringsselskaper i konflikt med konkurranseregelverket? Effektiv avfallsbehandling Hamar 07.11.2006 Karin Ibenholt Problemstilling Utredning for Maskinentreprenørenes forbund Medlemmene

Detaljer

Møteinnkalling Formannskapet

Møteinnkalling Formannskapet Møteinnkalling Formannskapet Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 02.03.2011 Møtetid: Kl. 16.00

Detaljer

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Skal vi ta en prøveavstemning? Ja eller Nei? En dramatisk

Detaljer

Hvordan få gode offentlige tjenester?

Hvordan få gode offentlige tjenester? Hvordan få gode offentlige tjenester? Virkemidler, sammenhenger - og handlingsrom Velferdskonferansen 23. Mai 2011 Fanny Voldnes Registrert revisor og cand. philol Leder av Samfunnsøkonomisk enhet i Fagforbundet

Detaljer

Kjøpe riktig eller gjøre riktige innkjøp.

Kjøpe riktig eller gjøre riktige innkjøp. Medisinsk teknisk forening symposium 2010 Kjøpe riktig eller gjøre riktige innkjøp. vurdert i lys av lov og forskrift om offentlige anskaffelser og regelverkets intensjoner. Anne Chr. Røthe, juridisk rådgiver

Detaljer

Tenk på FRITT brukervalg. Hvem er mot frihet? Tenk på offentlig privat SAMARBEID. Hvem er mot samarbeid?

Tenk på FRITT brukervalg. Hvem er mot frihet? Tenk på offentlig privat SAMARBEID. Hvem er mot samarbeid? Tove Stangnes: OBS OBS OPS Nye betegnelser og virksomhetsformer flommer på i hele kommune-norge. Felles for alle er at de har fine og lokkende navn, navn som skal få oss til å tenke positivt. Tenk på FRITT

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken

Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken Kommentarer og argumentasjon Med virkning fra 1. januar 2015 slås fire arbeidsrettede tiltak sammen

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Levanger kommune Utførerens rammebetingelser

Levanger kommune Utførerens rammebetingelser Levanger kommune Utførerens rammebetingelser BAKGRUNN Gjennomføring av BUM-modellen fra 1.1.2004 innebærer ny oppgave- og ansvardeling internt i Levanger kommune. Bestilleren får etter modellen bl.a. ansvar

Detaljer

Utbyggingsavtaler Rettslige rammer og utfordringer NKF, Bergen 21. oktober 2008

Utbyggingsavtaler Rettslige rammer og utfordringer NKF, Bergen 21. oktober 2008 Utbyggingsavtaler Rettslige rammer og utfordringer NKF, Bergen 21. oktober 2008 KS Advokatene v/ advokat Øyvind Renslo Rettsgrunnlagsproblemet Det ulovfestede krav om at kommunen må ha rettslig grunnlag

Detaljer

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet 2 3 4 5 6 Et seriøst arbeidsliv er et organisert arbeidsliv? 7 Noen forutsetninger:

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? AdvArSEl! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene raseres?

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Ulovlig direkte anskaffelse. Egenregi. Enerett. Interkommunalt samarbeid. Klager anførte at de innklagedes avtaleforhold med Lyse Elnett AS om veilysvedlikehold

Detaljer

Ideelle organisasjoners særtrekk og merverdi på helse- og omsorgsfeltet

Ideelle organisasjoners særtrekk og merverdi på helse- og omsorgsfeltet Ideelle organisasjoners særtrekk og merverdi på helse- og omsorgsfeltet Håkon Dalby Trætteberg Karl Henrik Sivesind 2 Disposisjon 1. Innledning- problemstilling, data, gyldighet 2. Foreliggende forskning

Detaljer

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011 -fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011 Rundskriv om standardvedtekter for kommunale næringsfond gitt i vannkraftsaker (kraftfond og hjemfafisfond).

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

Organisering av kommunens parkeringsvirksomhet

Organisering av kommunens parkeringsvirksomhet Teknisk avdeling Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.07.2012 45294/2012 2012/5536 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/202 Formannskapet 21.11.2012 12/197 Bystyret 13.12.2012 Organisering av kommunens

Detaljer

Avdemokratisering av det offentlige

Avdemokratisering av det offentlige Avdemokratisering av det offentlige Asbjørn Wahl Daglig leder 1 Dette skal jeg snakke om Mange signaler tyder på en avdemokratisering Hvordan foregår denne avdemokratiseringen? Hvorfor skjer det hva er

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

KOMMERSIELLE SYKEHJEM I NORGE

KOMMERSIELLE SYKEHJEM I NORGE KAPITTEL 3 KOMMERSIELLE SYKEHJEM I NORGE Denne rapporten skal sammenlikne privat og kommunal sykehjemsdrift. Men privat sykehjemsdrift er ikke noe entydig begrep. Det er derfor nødvendig å definere hva

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter En ny forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er vedtatt ved kongelig resolusjon av 8. februar 2008. Forskriften

Detaljer

Privatisering av barnehager - Oslo

Privatisering av barnehager - Oslo Rapport 4: 2013 Stein Stugu Privatisering av barnehager - Oslo Lønner det seg? Forord 2 RAPPORT 4:2013 PRIVATISERING AV BARNEHAGER - OSLO 1 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER... 4 2 REGLENE FOR STØTTE TIL PRIVATE

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Ulovlig direkte anskaffelse. Vesentlig endring av kontrakt.

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Ulovlig direkte anskaffelse. Vesentlig endring av kontrakt. Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Ulovlig direkte anskaffelse. Vesentlig endring av kontrakt. Innklagede gjennomførte to åpne anbudskonkurranser om håndtering av henholdsvis næringsavfall

Detaljer

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18. ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT Professor Bjarne Jensen Molde 18.03 2015 UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR GJENNOMSNITTLIG ANTALL

Detaljer

Konkurranse og konflikt erfaringer med KOFAs avgjørelser

Konkurranse og konflikt erfaringer med KOFAs avgjørelser Konkurranse og konflikt erfaringer med KOFAs avgjørelser Avfallsdagene 08.03.2012 Myhre & Co Advokatfirma v/ Trine Friberg Skaug Tidligere høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn 4 lagdommere 1 professor

Detaljer

NIVI-notat 2014:1 Kommunenes vurderinger av anbud for attføringsbedriftene Utarbeidet på oppdrag av NHO Attføringsbedriftene

NIVI-notat 2014:1 Kommunenes vurderinger av anbud for attføringsbedriftene Utarbeidet på oppdrag av NHO Attføringsbedriftene NIVI-notat 2014:1 Kommunenes vurderinger av anbud for attføringsbedriftene Utarbeidet på oppdrag av NHO Attføringsbedriftene Jørund K Nilsen og Magne Langset Mai 2014 Innhold: 1 INNLEDNING... 1 2 KJENNSKAP,

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.10.2010 Tid: Kl. 18.30

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.10.2010 Tid: Kl. 18.30 MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.10.2010 Tid: Kl. 18.30 Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 21 / 19. Varamedlemmer

Detaljer

10/116 10/1426 PROTOKOLL KONTROLLUTVALGET 29.11.2010 10/117 10/1401 INTERPELLASJON - HJEMMEBASERTE TJENESTER

10/116 10/1426 PROTOKOLL KONTROLLUTVALGET 29.11.2010 10/117 10/1401 INTERPELLASJON - HJEMMEBASERTE TJENESTER 10/116 10/1426 PROTOKOLL KONTROLLUTVALGET 29.11.2010 10/117 10/1401 INTERPELLASJON - HJEMMEBASERTE TJENESTER 1 Sak 116/10 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/1426-2 Løpenr.: 8553/10 Arkivnr.:

Detaljer

KS i Brussel og EFTA Forumet. Åse Erdal, leder KS Europakontor Brussel Kontrollkomiteene i Vest-Norge, 24. september 2012

KS i Brussel og EFTA Forumet. Åse Erdal, leder KS Europakontor Brussel Kontrollkomiteene i Vest-Norge, 24. september 2012 KS i Brussel og EFTA Forumet Åse Erdal, leder KS Europakontor Brussel Kontrollkomiteene i Vest-Norge, 24. september 2012 Disposisjon 1. Hvilket blikk har KS på EU? 2. EØS og norsk kommunesektor 3. Hvilket

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en anskaffelse av IT-opplæring ved å ta direkte kontakt med én leverandør. Klagenemnda kom til at forholdet ikke var omfattet av noen av

Detaljer

Memo. Oppsummering - organisering av Hardangerbadet. Kvam Herad. Rådmann Arild Steine

Memo. Oppsummering - organisering av Hardangerbadet. Kvam Herad. Rådmann Arild Steine Memo Til: Kvam Herad Att: Rådmann Arild Steine Fra: Advokat Trine Lise Fromreide, advokat Morten Fotland og advokat Vidar Kleppe Saksansvarlig advokat: Advokat Vidar Kleppe Dato: 10. mars 2015 Oppsummering

Detaljer

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren UTARBEIDELSE AV EIERSKAPSMELDING FOR KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Hovedpunkt i en eiermelding

Detaljer

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser

Detaljer

NOTAT. Til: Statsråd Monica Mæland Fra: Næringslivets Hovedorganisasjon Kopi: Dato: 07.07.2014 Sak: Forslag til ny lærlingeklausul

NOTAT. Til: Statsråd Monica Mæland Fra: Næringslivets Hovedorganisasjon Kopi: Dato: 07.07.2014 Sak: Forslag til ny lærlingeklausul NOTAT Til: Statsråd Monica Mæland Fra: Næringslivets Hovedorganisasjon Kopi: Dato: 07.07.2014 Sak: Forslag til ny lærlingeklausul FORSLAG TIL NY LÆRLINGEKLAUSUL. 1. Innledning og oppsummering 1.1 Hovedkonklusjoner

Detaljer

BERGEN. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

BERGEN. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG støtter ikke privatisering av offentlige tjenester. Kommersielle aktører er neppe de beste til å ta vare

Detaljer

Ta tjenestene tilbake

Ta tjenestene tilbake Ta tjenestene tilbake Handlingsrom i lokalpolitikken under EØS Helene Bank Spesialrådgiver EØS-konferanse i Akershus 11.2.2012 Regjeringen vil tvinge kommuner til å privatisere parkering Kleppa vil tvinge

Detaljer

Presentasjon av «Skiens modellen» Gode innkjøp stopp de useriøse Tønsberg 27. november 2014

Presentasjon av «Skiens modellen» Gode innkjøp stopp de useriøse Tønsberg 27. november 2014 Presentasjon av «Skiens modellen» Gode innkjøp stopp de useriøse Tønsberg 27. november 2014 Hvem er jeg? Sven E. Kristoffersen spesialrådgiver på eiendom i Skien kommune Har jobbet i Skien kommune i 20

Detaljer

Norsk Kommunalteknisk Forening Kommunaltekniske fagdager Bergen, 3.juni 2014

Norsk Kommunalteknisk Forening Kommunaltekniske fagdager Bergen, 3.juni 2014 Norsk Kommunalteknisk Forening Kommunaltekniske fagdager Bergen, 3.juni 2014 Innkjøp i forsyningssektoren Offentlige anskaffelser Harald Alfsen Partner/jurist, Inventura AS Tverrfaglig organisasjon Inventura

Detaljer

Beregning av kommunale avfallsgebyr. Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften og veileder fra Miljødirektoratet

Beregning av kommunale avfallsgebyr. Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften og veileder fra Miljødirektoratet Beregning av kommunale avfallsgebyr Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften og veileder fra Miljødirektoratet - Hvorfor en ny forskrift? - Forurensningsloven - Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften - Hvorfor

Detaljer

Konkurranseutsetting skviset Varodd

Konkurranseutsetting skviset Varodd Tor Arve Monan, daglig leder for attføringsbedriften Varodd, understreker at organisasjonen reagerer offensivt på nederlaget i anbudskonkurransen. I stedet for å forberede bemanningskutt, satses det på

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Ulovlig direkte anskaffelse Innklagede har inngått en direkte anskaffelse om betjening av lokalbåtrute i Træna kommune. Klagenemnda fant innklagede

Detaljer

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy Kommunereformen Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.»

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan-Hugo Sørensen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 15/443

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan-Hugo Sørensen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 15/443 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan-Hugo Sørensen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 15/443 ORGANISASJONSSTRUKTUR Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Ny administrativ organisering

Detaljer

LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA

LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA Arkivsaksnr.: 12/1832-3 Arkivnr.: Saksbehandler: Prosjektleder, Dæhlen Ole LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA Hjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10 NOTAT Til: Fra: Kopi: Dato: 22.09.10 Sak: NHO Service Ressurs- og effektivitetsanalyse av kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger)

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

trenger kommunelov ikke lov

trenger kommunelov ikke lov Derfor trenger vi en god kommunelov ikke jungelens lov En lov for åpenhet, innsyn og demokrati ikke for lukkethet, hemmelighold og oligarki Ole Petter Pedersen, 5. februar 2015 Demokratiet må vernes daglig

Detaljer

RANA KOMMUNE Sak 52/12. Saksbehandler: Gislaug Øygarden Arkiv: U01 &01 Arkivsaksnr.: 12/230. / Kommunestyret 24.04.2012 52/12 Formannskapet 17.04.

RANA KOMMUNE Sak 52/12. Saksbehandler: Gislaug Øygarden Arkiv: U01 &01 Arkivsaksnr.: 12/230. / Kommunestyret 24.04.2012 52/12 Formannskapet 17.04. RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 17.04.2012 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009. Innbyggerne i fokus!

Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009. Innbyggerne i fokus! Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009 Innbyggerne i fokus! Fremskrittspartiets hovedprioriteringer i 2009: - Kutt i administrasjon og støtte til politiske partier - Konkurranseutsetting

Detaljer

Drammen kommune Isachsen entreprenør AS

Drammen kommune Isachsen entreprenør AS Drammen kommune Isachsen entreprenør AS Vurdering av spørsmålet om anke Advokat Brynjulf Næss 1 Innholdet i presentasjonen 1. Bakgrunnen for saken 2. De rettslige spørsmålene 3. Tingrettens dom 4. Lagmannsrettens

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

Høringssvar konsekvenser ved en mulig lisensordning for pengespill

Høringssvar konsekvenser ved en mulig lisensordning for pengespill Til Kulturdepartementet Oslo, 1. desember 2015 Høringssvar konsekvenser ved en mulig lisensordning for pengespill Norges idrettsforbund (NIF) viser til utsendt høringsbrev fra Kulturdepartementet om «utredning

Detaljer

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede inngikk en kontrakt med et boligbyggelag der boligbyggelaget påtok seg å opprette et borettslag for omsorgsboliger, drifte borettslaget under byggeprosessen

Detaljer

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011 Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Statistikk I denne statistikken anvendes begrepet omsorgs tjenester om hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse(bpa),

Detaljer

REGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK

REGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK REGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK PÅSTAND: REGNSKAPSSYSTEM UTVIKLET FOR FORRETNINGSVIRKSOMHET (LØNNSOMHETSREGNSKAP) ER BEDRE EGNET FOR OFFENTLIG VIRKSOMHET

Detaljer

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL

Detaljer

Case: Makt og demokrati i Norge

Case: Makt og demokrati i Norge Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?

Detaljer

Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida?

Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida? Spørsmål 1: Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida? Sterkt lokaldemokrati Bestemme selv Sterkere involvering

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Omgjøring, endring av konkurransegrunnlag, reelle forhandlinger Innklagede gjennomførte en konkurranse med forhandling for inngåelse av rammeavtale

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av ny hovedvannledning fra Leren til Hjelset VRA. Klagenemnda fant at innklagede hadde brutt forhandlingsforbudet

Detaljer

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. RØYRVIK KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 13. oktober 2010 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Røyrvik kommune, møterom NAV De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO KVM-14/13212-3 92765/14 09.10.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 21.10.2014 Stavanger

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2014 GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2014 1. Bakgrunn Grimstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens innstilling

Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300222-21 Arkivkode:---/N00 Samferdselsavdelinga Saksbehandler: Ann-Kristin Johnsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkestinget (FT) 10.12.2014 Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Nyhetsbrev nr. 2 2013. Nyhetsbrev fra KOFA. Kontraktsoverdragelse var ikke ulovlig i Nødnettsaken

Nyhetsbrev nr. 2 2013. Nyhetsbrev fra KOFA. Kontraktsoverdragelse var ikke ulovlig i Nødnettsaken Klagenemnda for offentlige anskaffelser Nyhetsbrev fra KOFA Det er nå ett år siden endringene i anskaffelsesregelverket trådte i kraft. Gebyrmyndigheten ble overført til domstolene og klagegebyret økte

Detaljer

Internkurs i offentlige anskaffelser okt. 2015

Internkurs i offentlige anskaffelser okt. 2015 Internkurs i offentlige anskaffelser okt. 2015 Anskaffelsesprosessen FORBEREDELSES- FASEN BEHOVSVERIFIKASJON MARKEDSUNDERSØKELSE GJENNOMFØRINGS FASEN KONKURRANSEBETINGELSER KONTRAKTSTILDELING OPPFØLGINGS-

Detaljer