Namdalseid kommunestyre

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid kommunestyre Møtested: Lissalen, Namdalseid Samfunnshus Dato: Tidspunkt: 18:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon eller på e-post til postmottak@namdalseid.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Orienteringssaker: Kommunereformen Namdalseid helsetun, utbygging Midtre Namdal samkommune Ras Statland status Steinar Lyngstad Ordfører Kjell Einvik Rådmann Side1

2 Side2

3 Sakliste Utvalgssaksnr PS 19/14 RS 9/14 PS 20/14 PS 21/14 PS 22/14 Innhold Referatsaker Søknad om å delta i forsøk med stemmerett for ungdom som fyller 16 og 17 år i valgåret 2015 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, Namdalseid kommune Regnskapsrapport 1. tertial 2014 med justering av årsbudsjettet Framtidig skolestruktur - realitetsbehandling PS 23/14 Midtre Namdal samkommune årsregnskap Namdalseid kommunes behandling PS 24/14 Midtre Namdal samkommune årsberetning Namdalseid kommunes behandling PS 25/14 PS 26/14 PS 27/14 Årsregnskap og årsberetning Namdalseid kommune Årsmelding 2013 for Namdalseid kommune Årsmelding og regnskap 2013 for Namdalseid kirkelige fellesråd PS 28/14 Oppfølgings- og losfunksjonerfor ungdom - tilleggsbevilgning PS 29/14 Innspill til praktisering av boplikt i Midtre Namdal samkommune Lukket PS 30/14 Ettergivelse av lån vedr. eierskifte X Side3

4 PS19/14Referatsaker RS9/14Søknadomådeltaiforsøkmedstemmerettforungdomsomfyller16 og17årivalgåret2015 Side4

5 Namdalseid kommune Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Tore Brønstad Saksframlegg Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, Namdalseid kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 25/ Namdalseid kommunestyre 20/ Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar helhetlig risiko- og sårbarhetsanalysen for Namdalseid kommune 2. Kommunestyret vedtar oppfølgingsplan for helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. 3. For å styrke beredskapen anskaffes det systemer for elektronisk befolkningsvarsling (UMS) samt 2 stk. satellitt-telefoner som kan benyttes ved bortfall av telenett/strømnett 4. Det avsettes kr ,- for gjennomføring av kompetanseheving og gjennomføring av øvelser for kommunens kriseledelse og posom-team 5. Økonomiske konsekvenser innarbeides gjennom budsjettrevisjon 2. tertial Hjemmel for vedtaket er: Sivilbeskyttelseslovens 14 Forskrift om kommunal beredskapsplikt 2 Side5

6 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Vedlegg Nr. Tittel 1 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse 2014 Saksopplysninger Kommunen har et grunnleggende ansvar for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sitt geografiske område. I dette inngår å sikre robuste samfunnstjenester (kritiske samfunnsfunksjoner) som befolkningen er avhengig av. Sivilbeskyttelseslovens 14 omhandler kommunal beredskapsplikt og gjennomføring av risikoog sårbarhetsanalyse: Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter plan- og bygningsloven. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. plan- og bygningsloven 11-4 første ledd, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. Forskrift om kommunal beredskapsplikt 2 omhandler helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse: Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen. Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal forankres i kommunestyret. Analysen skal som et minimum omfatte: a) eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen. b) risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen. c) hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre. d) særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur. e) kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. f) behovet for befolkningsvarsling og evakuering. Kommunen skal påse at relevante offentlige og private aktører inviteres med i arbeidet med utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalysen. Side6

7 Der det avdekkes behov for videre detaljanalyser skal kommunen foreta ytterligere analyser eller oppfordre andre relevante aktører til å gjennomføre disse. Kommunen skal stimulere relevante aktører til å iverksette forebyggende og skadebegrensende tiltak. Analysen skal primært være et verktøy for kommunens ledelse, og gir et grunnlag for oppfølging og prioriteringer. Gjeldende ros- og sårbarhetsanalyse for Namdalseid kommune ble sist revidert i mars Gjennom beredskapsprosjektet i Midtre Namdal samkommune er det gjennomført en helhetlig ROS-analysen for Namdalseid kommune. ROS-analysene gir et oversiktsbilde over risiko og sårbarheten i kommunen, og er dokumentert i krisestøtteverktøyet DSB-CIM, se egen rapport fra CIM som vedlegg. I alt er 49 uønskede hendelser analysert for Namdalseid sin del. Av disse er det definert 27 potensielle hendelser som vil gi større eller mindre konsekvenser for Namdalseid kommune dersom de inntrer. 12 av disse 18 prioriteres omtalt spesielt fordi de opptrer enten med stor grad av sannsynlighet, og/eller har særlig alvorlige konsekvenser. Disser 12 fremstår i risikomatrisen som rød risikogruppe, og prioriteres omtalt i denne rapporten. Hendelser med middels (gul) og lav (grønn) risiko blir ikke nærmere omtalt i denne rapporten. Følgende uønskede hendelser fremstår i rød risikogruppe: - Forurenset drikkevann av ulike årsaker (2 hendelser er vurdert) - Vegtrafikkulykker med mange skadde (1 hendelse er vurdert) - Vegtrafikkulykke transport av farlig gods (2hendelser er vurdert) - Svært smittsomme dyresykdommer eks munn og klauvsyke/svinepest (1 hendelse) - Vold/terror/gisseltaking i barnehage, grunnskole, videregående skole (3 hendelser) - Brann i industribygg (1 hendelse er vurdert) - Strømbrudd hjemmebaserte helsetjenester over en hvis periode (2 hendelser) Analysen er primært et verktøy for kommunens politiske og administrative ledelse, og gir et grunnlag for oppfølging og prioritering på overordnet nivå. Vurdering Kommunens oppfølging er konkretisert i oppfølgingsplanen som inneholder overordnede målsettinger, prioriteringer og tiltak for fireårsperioden Planen er utarbeidet i henhold til forskrift om kommunal beredskapsplikt. Ei viktig målsetting med kommunens samfunnssikkerhetsarbeid er å styrke det forebyggende arbeidet, beredskapen og kommunens krisehåndteringsevne. Det er i den forbindelse vedtatt en plan for opplæring/øvelse av DSB-CIM første halvår Det er også gjennomført øvelse og planlagt flere øvelser der kriseledelsen øver på håndtering av alvorlige hendelser i kommunen. Det gjennomføres i tillegg eksterne øvelser med fylkesmannen hvert fjerde år. Siste øvelse i Namdalseid kommune i regi av fylkesmannen var den I tillegg fører Fylkesmannen i Nord-Trøndelag tilsyn med kommunenes arbeid med Side7

8 kommunal beredskapsplikt. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag hadde et slikt tilsyn i Namdalseid kommune den 6.november Tilsynsrapporten ga følgende tilbakemelding: Hovedinntrykk Kommunen jobber i hovedsak systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhet og beredskap. Samarbeidet i Midtre Namdal på beredskapsområdet har vært positivt og gitt resultater, spesielt i forhold til arbeidet med helhetlig ROS-analyse. Resultater fra tilsynet Avvik: ingen Merknader: 2 1. Beredskapsplanen er ikke fullstendig oppdatert pga. bl.a. manglende stedfortredere i kriseledelsen og heller ikke oppdatert rollefordeling mellom rådmann og ordfører. 2. Med utgangspunkt i at kommunen har valgt å legge sin beredskapsplan i DSB-C1M, er det behov for at dette gjøres fullstendig, slik at hele planen finnes samlet og oppdatert på et sted. Beredskapsplan for Namdalseid kommune er revidert ihht. dette. Tabellen under viser de prioriterte hendelsene med anbefalte tiltak som krever oppfølging i henhold til kommunens ROS-analysen. Brann i industribygg Eksisterende tiltak Forslag nye tiltak Beskrivelse: I analysen er det ikke pekt på spesielle industribygg/- områder, men tatt utgangspunkt i en generell betraktning uavhengig hvor i kommunen det måtte inntreffe. Storbrann og eksplosjonsfare med spredning av røyk, utslipp av giftige gasser til omkringliggende, bebodde områder hvor et antall mennesker oppholder seg. ROS-analysen tar for seg konsekvensene for nærområdet og ikke primært for bedriften som virksomhet. Gruppen har lagt inn i analysen som forutsetning ugunstig vindretning. Mulig giftig røyk over området vil kunne ramme befolkning og alle som tilfeldigvis oppholder seg i området, sykeheim, hjemmetjenesten. Beslutning om evakuering fattes av politiet. Medlemmene i innkvarterings- og tilflyttingsnemda i kommunen bistår med evakuering(jfr. beredskapsplan). Det er iverksatt en rekke forebyggende tiltak som eks forebyggende brannvern, brannberedskap, akutt helsehjelp og planer for befolkningsvarsli ng. Forslag til nye tiltak: Utarbeide evakueringsplan for befolkningen i spesifikt utsatte områder Systemer for elektronisk befolkningsvarsling(ums /Varsling24) God kriseinformasjon Øvelser Side8

9 Vegtrafikkulykke med mange skadde/drepte og farlig gods Beskrivelse: Analysen viser at man i stor grad uansett tiltak i denne typen hendelser, vil sitte igjen med en betydelig restrisiko som i stor grad må håndteres av kommunen i nær samhandling med andre aktører, herunder nødetatene. Når det gjelder vegtrafikkulykker, har kommunen vedtatt trafikksikkerhetsplan for , med tiltak for å redusere fare/risiko for at store ulykker skal skje. Eksisterende tiltak Også her er det iverksatt flere forebyggende tiltak så som holdningsskapende arbeid, kontroller, vegvedlikehold/strøin g/brøyting, fartsbegrensende tiltak m.fl. Forslag nye tiltak Vedlikeholde en tilpasset og oppdatert beredskapsplan for håndtering av slike uønskede hendelser hvor kommunen blir involvert, og som er kjent for aktuelle aktører og som regelmessig øves. Analysen foreslår også en rekke andre tiltak som i stor grad kommunen selv ikke rår over, men kan utgjøre en aktiv pådriver på beslutninger av. Sykdom pga forurenset drikkevann Beskrivelse: Forurenset drikkevann i offentlige vannverk av ulike årsaker, herunder sabotasje. Analysen tar for seg temaet i et folkehelseperspektiv, ikke forsyning. Bakgrunnen for arbeidet ligger i kommunens behov for planer og tiltak for håndtering av situasjoner som oppstår når forurenset vann tilflyter forbrukerne. Innen offentlige/kommunale vannverk finnes ulik teknologi for rensing. Eksisterende tiltak Det er iverksatt en rekke forebyggende tiltak som skal forhindre forurenset vannforsyning så som gode IK-systemer, kontinuerlig oppgradering av nettet, flom- og rassikringstiltak, kompetanse på fagfeltet mm. Forslag nye tiltak Den største utfordringen knytter seg til at det alltid vil være en viss restrisiko til stede, og her foreslås etablering av beredskapsplan særlig knyttet til eldre og svake/syke på sykeheim og i hjemmebasert omsorg hvor kommunen har direkte omsorgsansvar. Svært smittsom dyresykdom Eksisterende tiltak Forslag nye tiltak Beskrivelse: Eksempelsykdom er svinepest og munn- og klauvsyke. Denne typen utbrudd vil ha store konsekvenser for lokalsamfunnet, særlig i tilknytning til klausulering av større eller mindre områder med totale ferdselsforbud. Mattilsynet vil ha et definert ansvar, og har beredskapsplaner for slike tilfeller. Kommunen vil få ansvar for gjennomføring av enkelttiltak i håndteringen i tillegg til da samfunnsmessige og individuelle Forslag til tiltak: Det er Mattilsynet som har ansvar for denne typen håndtering, og kommunen vil bli tildelt oppdrag derfra. I tillegg vil en slik situasjon innebære svært strenge restriksjoner som vil ha store konsekvenser både for de direkte berørte og for Ingen Side9

10 konsekvenser som vil kreve oppfølging. befolkningen for øvrig. Scenariet forslås øvet sammen med Mattilsynet mfl. Vold/terror/gisseltaking Eksisterende tiltak Forslag nye tiltak Beskrivelse: Analysegruppa har tatt utgangspunkt i alle typer uønskede hendelser av et visst omfang så som terror, gisselsituasjoner, trusler/vold i barnehager, grunnskoler og Olav Duun videregående skole. Denne analysen står igjen med en uakseptabel risiko, og krever håndtering av restrisiko gjennom etablering av en gjennomarbeidet beredskapsplan i nært samarbeid med politiet. Det er iverksatt en rekke tiltak av forebyggende karakter. Nivåene vil variere fra barnehager, grunnskole og til videregående skole. Forebygging av vold og mobbing, evakueringsplaner, opplæring for alle ansatte Etablere beredskapsplan for alle barnehager, grunnskoler og VGS, gjøre denne kjent og øve beredskapsplan på alle ledd. Strømbrudd hjemmebaserte tjenester Beskrivelse: Av ikke akseptable hendelser i denne analyse, er spesielt strømbortfall over lengre tid>12 timer, ikke akseptabelt. Brudd i kraftforsyning over lengre tid framstår som særlig kritisk spesielt for hjemmeboende pleietrengende og for sykeheimen. Annen produksjon innen alle typer næringsvirksomhet, herunder primærnæring, må for egen del vurdere konsekvenser og iverksette egne tiltak(nødstrøm). Eksisterende tiltak Også her er en rekke forebyggende tiltak iverksatt så som backup trygghetsalarm og manuelle utskrifter av nøkkelinformasjon. Forslag nye tiltak Kontinuerlig oppdaterte beredskapsplaner, herunder for evakuering, og øvelser. Videre må nødstrømanlegg moderniseres, og bygningsmasse tilpasses for mottak av nødstrøm. Det bør utarbeides rutiner for oppfølging og håndtering av ekstremvarsler som kommunen mottar fra FM. For hjemmeboende bør det foreligge planer for evakuering, ev ved hjelp av pårørende. Side10

11 Namdalseid kommune Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse 2014 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Namdalseid kommune gjennomført med utgangspunkt i Sivilbeskyttelsesloven og Forskrift om kommunal beredskapsplikt April 3, 2014 Skrevet av: Henning Kværnø Side11

12 1. INNLEDNING Sammendrag... 2 Risikobilde... 2 Oppfølgingsplan Bakgrunn... 2 Ansvar for samfunnssikkerhet Lov- og forskriftskrav... 3 Sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt... 3 Plan- og bygningsloven... 3 Sektor- og særlover PROSESS OG METODE Helhetlig ROS-analyse Større uønskede hendelser Helhetlig Oppfølgingsplan Målsettinger Prioriteringer og tiltak... 5 Vedlegg: Aggregert ROS-rapport fra CIM Side12

13 1. INNLEDNING 1.1 Sammendrag Risikobilde Dette er første utgave av Helhetlig ROS-analyse for Namdalseid kommune, og er gjennomført i regi av Beredskapsprosjektet i Midtre Namdal samkommune(mns). ROS-analysene gir et oversiktsbilde over risiko og sårbarhet i kommunen, og er dokumentert i krisestøtteverktøyet DSB-CIM, se egen rapport fra CIM som vedlegg. I alt er 49 uønskede hendelser analysert for Namdalseid kommune sin del. Av disse er det definert 27 potensielle hendelser som vil gi større eller mindre konsekvenser for kommunen dersom de inntrer. 12 av disse 27 prioriteres omtalt spesielt fordi de opptrer enten med stor grad av sannsynlighet, og/eller har særlig alvorlige konsekvenser. Disse 12 framstår i risikomatrisen som rød risikogruppe, og prioriteres omtalt i denne rapporten. Hendelser med middels(gul) og lav(grønn) risiko blir ikke nærmere omtalt i denne rapporten. Følgende uønskede hendelser framstår i rød risikogruppe: - Forurenset drikkevann av ulike årsaker - Vegtrafikkulykker med mange skadde - Vegtrafikkulykker transport av farlig gods - Svært smittsomme dyresykdommer for eksempel munn og klauvsyke/svinepest - Vold/terror/gisseltaking i barnehage, grunnskole, Olav Duun vgs - Brann industribygg - Strømbrudd hjemmebaserte helsetjenester over en viss periode Analysen er primært et verktøy for kommunens politiske og administrative ledelse, og gir et grunnlag for oppfølging og prioriteringer på overordnet nivå. Oppfølgingsplan Kommunens oppfølging er konkretisert i oppfølgingsplanen som inneholder overordnede målsettinger, prioriteringer og tiltak for fireårsperioden Planen er utarbeidet i henhold til forskrift om kommunal beredskapsplikt. Viktige målsettinger med kommunens samfunnssikkerhetsarbeid er å styrke det forebyggende arbeidet, beredskapen og kommunens krisehåndteringsevne. 1.2 Bakgrunn Ansvar for samfunnssikkerhet Kommunen har et grunnleggende ansvar for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sitt geografiske område. I dette inngår å sikre robuste samfunnstjenester(kritiske samfunnsfunksjoner) som befolkningen er avhengig av. Lovkrav og grunnleggende prinsipper Side13

14 Kommunens ansvar følger av lover og forskrifter, og skal baseres på de fire grunnleggende prinsippene for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i Norge: Ansvarsprinsippet innebærer at den virksomheten som har det daglige ansvaret for et område, sektor eller tjeneste, også har ansvar for forebyggende tiltak, beredskapsforberedelser og deltakelse i krisehåndtering. Likhetsprinsippet tilsier at det skal være størst mulig grad av likhet i organisering og oppgavefordeling i normalsituasjon som i krise. Nærhetsprinsippet innebærer at kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. Samvirkeprinsippet er uttrykk for samhandling mellom ulike beredskapsaktører som en viktig forutsetning for samfunnets samlede evne til å håndtere et bredt spekter av uønskede hendelser på en optimal måte. 1.3 Lov- og forskriftskrav Følgende lover og forskrifter har sentrale krav om ROS-analyser: Sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt Lovens formål er å beskytte liv, helse, miljø og materielle verdier når bla uønskede hendelser skjer i fredstid. I dette perspektivet pålegger loven kommunene en ubetinget beredskapsplikt gjennom systematiske og helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser(ros-analyser) og tilhørende beredskapsplaner basert på og med utgangspunkt i kommunens ROS-analyser. Formålet med forskriften er å sikre at kommunen ivaretar befolkningens sikkerhet og trygghet. Kommunen skal jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhet på tvers av sektorer i kommunen med sikte på å redusere risiko for tap av liv og skade på helse, miljø og materielle verdier. Plikten gjelder kommunen som myndighet innenfor sitt geografiske område, som tjenesteleverandør og virksomhet og som pådriver overfor andre aktører. Kommunen skal som et minimum ha: En helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse(ros-analyse) Plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet En overordnet beredskapsplan, herunder plan for evakuering av befolkningen, og befolkningsvarsling. Plan- og bygningsloven Sektor- og særlover Helse og sosial, vannforsyning, brann og flere. 2. PROSESS OG METODE Side14

15 Beredskapsprosjektet i MNS har bistått kommunene i arbeidet med viktige beredskapsfunksjoner, samordning, felles utfordringer og krav til kommunene innenfor beredskap og samfunnssikkerhet, herunder kartlagt status med hensyn til kompetanse- /behov, og rutiner for samordning i forhold til andre viktige aktører. Videre gjennomført overordnet, sektorovergripende risiko- og sårbarhetsanalyser i samarbeid med beredskapskoordinatorene i kommunene gjennom etablerte og tverrfaglig sammensatte arbeidsgrupper for de ulike analysetemaene. Datamaterialet og resultatene er lagt inn i det elektroniske krisestøtteverktøyet DSB-CIM. Arbeidet med ROS-analysene i de 4 MNS-kommunene har vært gjennomført som en del av Beredskapsprosjektet. Bredt sammensatte arbeidsgrupper har ivaretatt det faglige innholdet, også med representasjon fra eksterne organisasjoner som politiet, NTE, NVE, Mattilsynet mfl. Navn på deltakerne i arbeidsgruppene er dokumentert i CIM. Analysearbeidet er utført i fellesskap for alle 4 MNS-kommunene hvor man på forhånd gjennomførte lokale prosesser som definerte aktuelle uønskede hendelser(scenarier) som skulle analyseres. I etterkant er det gjennomført lokale prosesser for kvalitetssikring og lokal tilpasning etter behov. ROS-analysen skal bidra til å skape et overordnet, helhetlig og sektorovergripende risikobilde felles for de fire kommunene i MNS, og danne planleggingsgrunnlag for å ivareta sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn som en integrert del av samfunns- og beredskapsplanleggingen. Data fra de ulike scenariene ligger som vedlegg til denne rapporten. 2.1 Helhetlig ROS-analyse Skal gi en grov oversikt over risiko og sårbarhet i kommunen(et lokalt risikobilde) Skal være et verktøy for kommunens ledelse og et grunnlag for politiske beslutninger om oppfølging av de risikoutfordringer som analysen avdekker 2.2 Større uønskede hendelser Analysen har hovedfokus på større hendelser som har et omfang som gjør at kommunens kriseledelse blir involvert. Dette er krisehendelser som skiller seg vesentlig fra hendelser som rutinemessig håndteres til daglig uten behov for ekstraordinær innsats. 2.3 Helhetlig Analysen er helhetlig i den forstand at kartleggingen omfatter hele virksomheten på tvers av alle sektor- og samfunnsområder. I tillegg er alle analysene gjennomført i CIM og aggregert opp til en samlet oversikt over kommunens totale risikobilde, og tilfredsstiller derved lovkravet om helhetlig ROS-analyse. Metodikk for fastsetting av analysetema og akseptkriterier for risiko, framgår av vedlegg fra CIM. 3. Oppfølgingsplan Nedenfor følger ei oppsummering og vurdering av risikoutfordringer som framkommer i ROSanalysen hvor hendelser i rød risikogruppe er prioritert omtalt. Hendelser med middels(gul) og Side15

16 lav(grønn) risiko vil ikke bli nærmere omtalt i denne rapporten. De hendelsene i rød gruppe med høyest faregrad i analysen, har høyest prioritet. 3.1 Målsettinger Følgende mål foreslås satt for Namdalseid kommunes arbeid med samfunnssikkerhet: Visjon Et trygt og robust lokalsamfunn der alle tar ansvar Overordnet mål Kommunen skal gjennom forebyggende arbeid bidra til redusert fare for kriser og ulykker Kommunen skal ha en beredskap som gjør den i stand til å ivareta sitt ansvar ved kriser og ulykker Kommunen skal systematisk sørge for at alle som har eller er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering, har tilstrekkelig kompetanse og ferdigheter til å utøve sitt ansvar på en slik måte at det ivaretar hensynet til innbyggernes sikkerhet og trygghet. 3.2 Prioriteringer og tiltak Brann i industribygg Beskrivelse: I analysen er det ikke pekt på spesielle industribygg/-områder, men tatt utgangspunkt i en generell betraktning uavhengig hvor i kommunen det måtte inntreffe. Storbrann og eksplosjonsfare med spredning av røyk, utslipp av giftige gasser til omkringliggende, bebodde områder hvor et antall mennesker oppholder seg. ROS-analysen tar for seg konsekvensene for nærområdet og ikke primært for bedriften som virksomhet. Gruppen har lagt inn i analysen som forutsetning ugunstig vindretning. Mulig giftig røyk over området vil kunne ramme befolkning og alle som tilfeldigvis oppholder seg i området, sykeheim, hjemmetjenesten. Beslutning om evakuering fattes av politiet. Medlemmene i innkvarterings- og tilflyttingsnemda i kommunen bistår med evakuering(jfr. beredskapsplan). Eksisterende tiltak: Det er iverksatt en rekke forebyggende tiltak som eks forebyggende brannvern, brannberedskap, akutt helsehjelp og planer for befolkningsvarsling. Forslag til nye tiltak: Utarbeide evakueringsplan for befolkningen i spesifikt utsatte områder Systemer for elektronisk befolkningsvarsling(ums/varsling24) Side16

17 God kriseinformasjon Øvelser Veitrafikkulykker med mange skadde og farlig gods Beskrivelse: Analysen viser at man i stor grad uansett tiltak i denne typen hendelser, vil sitte igjen med en betydelig restrisiko som i stor grad må håndteres av kommunen i nær samhandling med andre aktører, herunder nødetatene. Når det gjelder vegtrafikkulykker, har kommunen vedtatt trafikksikkerhetsplan for , med tiltak for å redusere fare/risiko for at store ulykker skal skje. Eksisterende tiltak: Også her er det iverksatt flere forebyggende tiltak så som holdningsskapende arbeid, kontroller, vegvedlikehold/strøing/brøyting, fartsbegrensende tiltak m.fl. Forslag til nye tiltak: Vedlikeholde en tilpasset og oppdatert beredskapsplan for håndtering av slike uønskede hendelser hvor kommunen blir involvert, og som er kjent for aktuelle aktører og som regelmessig øves. Analysen foreslår også en rekke andre tiltak som i stor grad kommunen selv ikke rår over, men kan utgjøre en aktiv pådriver på beslutninger av. Sykdom pga forurenset drikkevann Beskrivelse: Forurenset drikkevann i offentlige vannverk av ulike årsaker, herunder sabotasje. Analysen tar for seg temaet i et folkehelseperspektiv, ikke forsyning. Bakgrunnen for arbeidet ligger i kommunens behov for planer og tiltak for håndtering av situasjoner som oppstår når forurenset vann tilflyter forbrukerne. Innen offentlige/kommunale vannverk finnes ulik teknologi for rensing. Eksisterende tiltak: Det er iverksatt en rekke forebyggende tiltak som skal forhindre forurenset vannforsyning så som gode IK-systemer, kontinuerlig oppgradering av nettet, flom- og rassikringstiltak, kompetanse på fagfeltet mm. Forslag til nye tiltak: Den største utfordringen knytter seg til at det alltid vil være en viss restrisiko til stede, og her foreslås etablering av beredskapsplan særlig knyttet til eldre og svake/syke på sykeheim og i hjemmebasert omsorg hvor kommunen har direkte omsorgsansvar. Svært smittsom dyresykdom Beskrivelse: Eksempelsykdom er svinepest og munn- og klauvsyke. Denne typen utbrudd vil ha store konsekvenser for lokalsamfunnet, særlig i tilknytning til klausulering av større eller mindre områder med totale ferdselsforbud. Mattilsynet vil ha et definert ansvar, og har beredskapsplaner for slike tilfeller. Kommunen vil få ansvar for gjennomføring av enkelttiltak i Side17

18 håndteringen i tillegg til da samfunnsmessige og individuelle konsekvenser som vil kreve oppfølging. Forslag til tiltak: Det er Mattilsynet som har ansvar for denne typen håndtering, og kommunen vil bli tildelt oppdrag derfra. I tillegg vil en slik situasjon innebære svært strenge restriksjoner som vil ha store konsekvenser både for de direkte berørte og for befolkningen for øvrig. Scenariet forslås øvet sammen med Mattilsynet mfl. Vold/terror/gisseltaking Beskrivelse: Analysegruppa har tatt utgangspunkt i alle typer uønskede hendelser av et visst omfang så som terror, gisselsituasjoner, trusler/vold i barnehager, grunnskoler og Olav Duun videregående skole. Denne analysen står igjen med en uakseptabel risiko, og krever håndtering av restrisiko gjennom etablering av en gjennomarbeidet beredskapsplan i nært samarbeid med politiet. Eksisterende tiltak: Det er iverksatt en rekke tiltak av forebyggende karakter. Nivåene vil variere fra barnehager, grunnskole og til videregående skole. Forebygging av vold og mobbing, evakueringsplaner, opplæring for alle ansatte Forslag til nye tiltak: Etablere beredskapsplan for alle barnehager, grunnskoler og VGS, gjøre denne kjent og øve beredskapsplan på alle ledd. Strømbrudd hjemmebaserte helsetjenester Beskrivelse: Av ikke akseptable hendelser i denne analyse, er spesielt strømbortfall over lengre tid>12 timer, ikke akseptabelt. Brudd i kraftforsyning over lengre tid framstår som særlig kritisk spesielt for hjemmeboende pleietrengende og for sykeheimen. Annen produksjon innen alle typer næringsvirksomhet, herunder primærnæring, må for egen del vurdere konsekvenser og iverksette egne tiltak(nødstrøm). Eksisterende tiltak: Også her er en rekke forebyggende tiltak iverksatt så som backup trygghetsalarm og manuelle utskrifter av nøkkelinformasjon. Forslag til nye tiltak: Kontinuerlig oppdaterte beredskapsplaner, herunder for evakuering, og øvelser. Videre må nødstrømanlegg moderniseres, og bygningsmasse tilpasses for mottak av nødstrøm. Det bør utarbeides rutiner for oppfølging og håndtering av ekstremvarsler som kommunen mottar fra FM. For hjemmeboende bør det foreligge planer for evakuering, ev ved hjelp av pårørende. Side18

19 Brann i industribygg Eksisterende tiltak Forslag nye tiltak Beskrivelse: I analysen er det ikke pekt på spesielle industribygg/- områder, men tatt utgangspunkt i en generell betraktning uavhengig hvor i kommunen det måtte inntreffe. Storbrann og eksplosjonsfare med spredning av røyk, utslipp av giftige gasser til omkringliggende, bebodde områder hvor et antall mennesker oppholder seg. ROS-analysen tar for seg konsekvensene for nærområdet og ikke primært for bedriften som virksomhet. Gruppen har lagt inn i analysen som forutsetning ugunstig vindretning. Mulig giftig røyk over området vil kunne ramme befolkning og alle som tilfeldigvis oppholder seg i området, sykeheim, hjemmetjenesten. Beslutning om evakuering fattes av politiet. Medlemmene i innkvarterings- og tilflyttingsnemda i kommunen bistår med evakuering(jfr. beredskapsplan). Det er iverksatt en rekke forebyggende tiltak som eks forebyggende brannvern, brannberedskap, akutt helsehjelp og planer for befolkningsvarsling. Forslag til nye tiltak: Utarbeide evakueringsplan for befolkningen i spesifikt utsatte områder Systemer for elektronisk befolkningsvarsling(ums/va rsling24) God kriseinformasjon Øvelser Vegtrafikkulykke med mange skadde/drepte og farlig gods Beskrivelse: Analysen viser at man i stor grad uansett tiltak i denne typen hendelser, vil sitte igjen med en betydelig restrisiko som i stor grad må håndteres av kommunen i nær samhandling med andre aktører, herunder nødetatene. Når det gjelder vegtrafikkulykker, har kommunen vedtatt trafikksikkerhetsplan for , med tiltak for å redusere fare/risiko for at store ulykker skal skje. Eksisterende tiltak Også her er det iverksatt flere forebyggende tiltak så som holdningsskapende arbeid, kontroller, vegvedlikehold/strøing/ brøyting, fartsbegrensende tiltak m.fl. Forslag nye tiltak Vedlikeholde en tilpasset og oppdatert beredskapsplan for håndtering av slike uønskede hendelser hvor kommunen blir involvert, og som er kjent for aktuelle aktører og som regelmessig øves. Analysen foreslår også en rekke andre tiltak som i stor grad kommunen selv ikke rår over, men kan utgjøre en aktiv pådriver på beslutninger av. Sykdom pga forurenset drikkevann Eksisterende tiltak Forslag nye tiltak Beskrivelse: Forurenset drikkevann i offentlige vannverk av ulike årsaker, herunder sabotasje. Analysen tar for seg temaet i et folkehelseperspektiv, ikke forsyning. Bakgrunnen for arbeidet ligger i kommunens behov for planer og tiltak for håndtering av situasjoner som oppstår når Det er iverksatt en rekke forebyggende tiltak som skal forhindre forurenset vannforsyning så som gode IK-systemer, kontinuerlig oppgradering av nettet, Den største utfordringen knytter seg til at det alltid vil være en viss restrisiko til stede, og her foreslås etablering av beredskapsplan særlig knyttet til eldre og svake/syke på sykeheim og i Side19

20 forurenset vann tilflyter forbrukerne. Innen offentlige/kommunale vannverk finnes ulik teknologi for rensing. flom- og rassikringstiltak, kompetanse på fagfeltet mm. hjemmebasert omsorg hvor kommunen har direkte omsorgsansvar. Svært smittsom dyresykdom Eksisterende tiltak Forslag nye tiltak Beskrivelse: Eksempelsykdom er svinepest og munn- og klauvsyke. Denne typen utbrudd vil ha store konsekvenser for lokalsamfunnet, særlig i tilknytning til klausulering av større eller mindre områder med totale ferdselsforbud. Mattilsynet vil ha et definert ansvar, og har beredskapsplaner for slike tilfeller. Kommunen vil få ansvar for gjennomføring av enkelttiltak i håndteringen i tillegg til da samfunnsmessige og individuelle konsekvenser som vil kreve oppfølging. Forslag til tiltak: Det er Mattilsynet som har ansvar for denne typen håndtering, og kommunen vil bli tildelt oppdrag derfra. I tillegg vil en slik situasjon innebære svært strenge restriksjoner som vil ha store konsekvenser både for de direkte berørte og for befolkningen for øvrig. Scenariet forslås øvet sammen med Mattilsynet mfl. Ingen Vold/terror/gisseltaking Eksisterende tiltak Forslag nye tiltak Beskrivelse: Analysegruppa har tatt utgangspunkt i alle typer uønskede hendelser av et visst omfang så som terror, gisselsituasjoner, trusler/vold i barnehager, grunnskoler og Olav Duun videregående skole. Denne analysen står igjen med en uakseptabel risiko, og krever håndtering av restrisiko gjennom etablering av en gjennomarbeidet beredskapsplan i nært samarbeid med politiet. Det er iverksatt en rekke tiltak av forebyggende karakter. Nivåene vil variere fra barnehager, grunnskole og til videregående skole. Forebygging av vold og mobbing, evakueringsplaner, opplæring for alle ansatte Etablere beredskapsplan for alle barnehager, grunnskoler og VGS, gjøre denne kjent og øve beredskapsplan på alle ledd. Strømbrudd hjemmebaserte tjenester Beskrivelse: Av ikke akseptable hendelser i denne analyse, er spesielt strømbortfall over lengre tid>12 timer, ikke akseptabelt. Brudd i kraftforsyning over lengre tid framstår som særlig kritisk spesielt for hjemmeboende pleietrengende og for sykeheimen. Annen produksjon innen alle typer næringsvirksomhet, herunder primærnæring, må for egen del vurdere konsekvenser og iverksette Eksisterende tiltak Også her er en rekke forebyggende tiltak iverksatt så som backup trygghetsalarm og manuelle utskrifter av nøkkelinformasjon. Forslag nye tiltak Kontinuerlig oppdaterte beredskapsplaner, herunder for evakuering, og øvelser. Videre må nødstrømanlegg moderniseres, og bygningsmasse tilpasses for mottak av nødstrøm. Det bør utarbeides rutiner for oppfølging og håndtering av ekstremvarsler som kommunen mottar fra FM. For hjemmeboende bør det Side20

21 egne tiltak(nødstrøm). foreligge planer for evakuering, ev ved hjelp av pårørende. Side21

22 Namdalseid kommune Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Jan Morten Høglo Saksframlegg Regnskapsrapport 1. tertial 2014 med justering av årsbudsjettet Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 21/ Namdalseid kommunestyre 21/ Rådmannens innstilling 1. Vedlagte regnskapsrapport datert med justering av årsbudsjett for 2014 godkjennes. 2. Det foretas følgende endringer i driftsbudsjettet for 2014 (beløp i kroner) Tekst Oppr. budsjett 2014 Revidert budsjett pr. 30/4 14 Endring justering 1. tertial Revidert budsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekn. av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Side22

23 Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Fordelt på drift Regnskapsresultat Hjemmel for vedtaket er: Kommuneloven (LOV ) Kommunens økonomireglement Side23

24 Dokumenter i saken Vedlegg Nr. Tittel 1 Regnskapsrapport 1.tertial 2014 Saksopplysninger Det vises til vedlagte rapport. Vurdering Justering av årsbudsjettet vedtas av kommunestyret etter innstilling fra formannskapet. Kommunestyret vedtar økonomiske endringer på overordnet nivå, dvs på det nivået som framgår av budsjettrapportens kapittel 3, side 6. Kommunestyret står samtidig fritt til å legge føringer gjennom konkrete vedtak. Eventuelle endringer av driftsopplegget i forhold til det som er beskrevet i regnskapsrapporten må fremmes som forslag med angivelse av kostnad, økonomisk konsekvens, samt inndekning. Fordeling på tjenestefunksjoner, jfr rapportens kapittel 3, side 7 9, fastsettes av formannskapet. Dette skjer før kommunestyrets sluttbehandling, og med forbehold om at kommunestyrets endelige vedtak ikke endrer forutsetningene. Dersom kommunestyrets vedtak endrer forutsetningene for formannskapets fordelingsvedtak, vil endringer som berører budsjettrammene for tjenestefunksjoner bli innarbeidet av administrasjonen ihht kommunestyrets vedtak. Forslaget til justering legger opp til at planlagt virksomhet gjennomføres. Det justeres for kjente avvik, endringer i forutsetninger og uforutsette hendelser innenfor rammen av et forsvarlig økonomisk opplegg. Side24

25 NAMDALSEID KOMMUNE REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2014 MED JUSTERING AV ÅRSBUDSJETTET Rådmannens rapport med forslag til justering Side25 1

26 Innhold: 1 Formål 4 2 Økonomisk situasjon og andre forutsetninger for justeringen Betydelig svekket budsjettbalanse Fellesinntekter og fellesutgifter Skatt og eiendomsskatt Rammetilskudd og inntektsutjevning Rentekompensasjon for innvesteringer i grunnskole og omsorg Renter og avdrag Uendrede pensjonsutgifter 5 3 Forslag til justering av driftsbudsjettet med kommentarer Endringer i frie inntekter, finansutgifter og avsetninger Endring i budsjettrammene for tjenestefunksjoner i driftsbudsjettet VAR-området Sentraladministrasjonens driftsbudsjett Endringer i rammene til driftsenhetene 10 4 Rapport for tjenesteområder i driftsbudsjettet Raset på Statland Regionsamarbeid gjennom Midtre Namdal Samkommene Næringsutvikling Boligpolitikk Bærekraftig utvikling og miljø Planlegging og regulering Politikk, administrasjon og fellesutgifter Organisasjonsutvikling Arbeidsmiljø Utvikling av sykefraværet fordelt på fraværsart Tiltak for kompetanseheving Kultur og service Barnehager Grunnskole og SFO Voksenopplæring Helse- og omsorgstjenesten generelt Utbygging Namdalseid helsetun Helse- og familie Institusjonsbaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester Samferdsel, brannvern og drift av bygninger Samferdsel Brannvern Bygningsdrift 21 Side26 2

27 4.19 Kirken 21 5 Investeringsbudsjettet 21 6 Stillingshjemler 22 7 Endringer i avgifter og betalingssatser 22 8 Vedlegg og andre dokumenter 23 Side27 3

28 Namdalseid kommune 1 Formål Ihht økonomireglementet avgir administrasjonen 2 tertialrapporter pr og pr i tillegg til årsregnskap og årsmelding. Formålet med rapporten er å gi kommunestyret informasjon om virksomheten sammenlignet med vedtatt budsjett. Det legges hovedvekt på å redegjøre for endringer i forutsetninger og behov og avvik i forhold til planlagt drift. Dette gjelder både økonomiske forhold og tjenesteresultat. Rapporten bygger på en kartlegging av driftssituasjonen fra samtlige ledere. Rapporten skal også gi kommunestyret mulighet til å endre opplegget for driften, justere prioriteringene og evt. innarbeide nye behov som har oppstått. Mulighetene for å endre prioritering er små ved utgangen av 2. tertial. Rådmannen fremmer forslag til justering av budsjettet gjennom rapportens kapittel 3. Forslaget tar utgangspunkt i de prioriteringene som kommunestyret gjorde i opprinnelig budsjett, og er ellers basert på kjente endringer i rammevilkårene. 2 Økonomisk situasjon og andre forutsetninger for justeringen. 2.1 Betydelig svekket budsjettbalanse I 1. tertial er det påløpt betydelige økte utgifter som ikke var mulig å forutse da budsjettet ble vedtatt. Dette gjelder bl.a. utgifter til nye barnevernstiltak og raset på Statland. I tillegg er inntektene betydelig redusert gjennom reduksjon av frie inntekter som rammetilskudd, inntektsutjevning og skatt. Dette medfører en betydelig svekket budsjettbalanse. Vedtatte innsparinger er delvis gjennomført, kommunens avdragsutgifter er noe mindre enn budsjettert. Øvrig drift har stort sett gått som planlagt. Den svekkede budsjettbalansen dekkes ved økt anvendelse av disposisjonsfond med tusen kroner. Den svekkede budsjettbalansen medfører at handlingsrommet i framtida blir betydelig redusert og tiltak som svekker balansen ytterligere vil bli enda vanskeligere å finne inndekning for. Arbeidet med effektivisering og bedre utnyttelse av organisasjonens ressurser må ha høyeste prioritet. Organisasjonens aktivitetsnivå er for høyt relatert til inntektene og en må være forberedt på tilpasse aktiviteten til et nivå hvor en årlig oppnår et tilfredsstillende positivt netto driftsresultat. Det vises for øvrig til Budsjett 2014 og Økonomiplan Fellesinntekter og fellesutgifter Fellesinntektene fra skatt, inntektsutjevning og rammetilskudd reduseres med netto tusen. Side28

29 2.2.1 Skatt og eiendomsskatt Skatt på inntekt og formue reduseres med 441 tusen. Reduksjonen skyldes nedgang i folketall samt at det forventes en nedgang i skatteinntektene i landet for første gang siden Rammetilskudd og inntektsutjevning Rammetilskuddet reduseres med 153 tusen og inntektsutjevning reduseres med 695 tusen etter endelig justering ihht folketall pr , endelig statsbudsjett for 2014 og signalene i revidert nasjonalbudsjett Rentekompensasjon for innvesteringer i grunnskole og omsorg Statstilskudd for kompensasjon av kapitalkostnader vedr grunnskole og omsorgsboliger/kirkebygg holdes uendret Renter og avdrag Rentenivået har utviklet seg omtrent slik budsjettet forutsatte. Det har vært en økning i den kortsiktige renten og en svak nedgang i den langsiktige renten. Det er fortsatt uro i finansmarkedet og det er vanskelig å forutse utviklingen. Dette henger sammen med uroen i det internasjonale finansmarkedet knyttet til gjeldskrise og politisk ustabilitet. Forholdene innen eurosonen er de som i størst grad påvirker markedene som kommunen er eksponert mot. Kommunen har mesteparten av sin låneportefølje på flytende renteavtaler. En har vurdert om en skal binde deler av lånemassen til fastrenteavtaler. Konklusjonen har vært at en mener det beste opplegget er fortsatt å ha mesteparten på flytende avtaler. Det er ikke sannsynlig at denne gunstige situasjonen med lav rente vil vare ved. Hvis en velger å binde renten må en ta kostnaden med et høyere rentenivå umiddelbart. Hvis en velger å la de flytende renteavtalene gå vil en få konsekvensene av rentestigning noe seinere, men en bør i alle tilfelle forvente en høyere rentekostnad i framtiden. Det er presserende at kommunen tilpasser driftsopplegget slik at en kan møte en økt rentekostnad i størrelsesorden 1,5 2,0 mill. pr. år. Denne utfordringen vil forsterke seg etter hvert som en gjennomfører store lånefinansierte innvesteringer. NIBOR renten som kommunens renteavtaler er knyttet til, på innskudds- og delvis på lånesiden, har økt noe mindre enn forventet. Det forventes uendrede renteutgifter på kommunale lån. Det forventes en reduksjon i avdragsbetalingen på 590 tusen grunnet feil periodisering. 2.3 Uendrede pensjonsutgifter Årets premieavvik reduseres med tusen med tilsvarende endring i årets pensjonspremie. Det er ikke varslet om endringer fra pensjonsleverandørene om forhold som tilsier at det er behov for å justere budsjetterte pensjonskostnader med hensyn til nivå. Side29 5

30 3 Forslag til justering av driftsbudsjettet med kommentarer 3.1 Endringer i frie inntekter, finansutgifter og avsetninger Oversikt over felleinntekter, fellesutgifter og finanstransaksjoner (Budsjettskjema 1 A) Beløp i kroner Tekst Oppr. budsjett 2014 Revidert budsjett pr. 30/4 14 Endring justering 1. tertial Revidert budsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekn. av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Fordelt på drift Regnskapsresultat Side30 6

31 3.2 Endring i budsjettrammene for tjenestefunksjoner i driftsbudsjettet Det vises til oversiktstabellen i vedlegg 1 som redegjør detaljert for alle endringer. Rammen for administrasjon (F 120) økes med 252 tusen Kostnader til sluttavtale med rådmannen med 560 tusen og kommunens egenandel i forbindelse med raset på Statland med 500 tusen. Vakanser i administrasjonen på 673 tusen samt inndekking av innsparingskrav med 273 tusen. Økte inntekter for salg av IKTkoordinator og EDB-driftskostnader til Samkommunen med 160 tusen. Rammen for administrasjonslokaler (F 130) økes med 347 tusen Økte kostnader til renhold og forsikringer overført fra andre funksjoner med 247 tusen og økt ramme til vedlikehold. Rammen for premieavvik (F 170) økes med tusen Det meldes om redusert premieavvik. Tilsvarende reduksjon i rammen for fellesutgifter; F180. Rammen for fellesutgifter (F 180) reduseres med 871 tusen Budsjettert vakanse med 400 tusen er inndekt, redusert behov for avsetning til lønnsoppgjør med 96 tusen samt nevnte reduksjon under rammen for F170 er de viktigste elementene. Rammen for interne serviceenheter (F 190) reduseres med tusen Budsjett for renholdspersonalet på tusen er flyttet ut på de enkelte tjenestestedene samt delvis inndekning av tiltak med reduserte energiutgifter. Rammen for førskolen (F 201) reduseres med 57 tusen Vakanser i 1. halvår på ca. 0,6 stilling. Noe redusert egenbetaling og økt refusjon fra staten. Rammen for grunnskolen (F 202) økes med 473 tusen Økt utgift til kjøp av skoleplass knyttet til fosterheimsplasserte elever. Redusert 0,28 stilling Namdalseid skole grunnet mindre behov. Rammen for styrket tilbud til førskolebarn (F 211) reduseres med 5 tusen Økt statstilskudd. Rammen for førskolelokaler (F 221) økes med 325 tusen Flytting av budsjett for renhold fra F190 med 259 tusen og økte kommunale avgifter med 66 tusen. Rammen for skolelokaler (F 222) økes med tusen Flytting av budsjett for renhold fra F190 med 994 tusen, noe reduserte strømutgifter og en bevilgning på 40 tusen til ferdigstilling av uteområdet ved Statland skole. Rammen for aktivisering og servicetjenester til eldre og funksjonshemmede (F234) reduseres med 12 tusen Reduserte behov i forbindelse med at kommunen søker om etablering av ytterligere tre VTA plasser. Side31 7

32 Rammen for diagnose, behandling, rehabilitering og habilitering ( F 241) økes med 114 tusen. Feilbudsjettert fastlønn ved legekontoret samt etablering av 0,1 årsverk som syns- og hørselskontakt. Rammen for sosial rådgivning og veiledning (F 242) økes med 26 tusen Økt ramme for oppmuntringslønn. Rammen for barneverntiltak utenfor familien (F252) økes med tusen Det er varslet om et forventet merforbruk til barnevernstiltak på tusen. Rammen for pleie og omsorgstjenestene (F 253 og F 254) økes med 30 tusen Det er betydelig endring i tjenestene. Dette kompenseres gjennom at planlagte stillingsreduksjoner gjennomføres. Den viktigste årsaken til økt behov er at det kommer flere unge brukere med relativt store ressurs-/hjelpebehov. Det vises til en utfyllende beskrivelse under rapport for tjenesteområdene. Rammen for institusjonslokaler (F 261) økes med 694 tusen Flytting av budsjett fra F190 med 682 tusen samt en økning på 12 tusen til renholdsartikler og vaskemidler. Rammen for kommunalt disponerte boliger (F 265) reduseres med 3 tusen Grunnet økte husleieinntekter. Rammen for bistand til etablering og opprettholdelse av bolig (F 283) holdes uendret. Det settes av en ramme for boligtilskudd på 100 tusen, tiltaket finansieres med statstilskudd og således endres ikke rammen. Rammen for byggesaksbehandling (F 302) økes med 2 tusen Økte driftsutgifter. Rammen for kart og oppmåling (F 303) reduseres med 25 tusen Reduserte kostnader til tinglysningsgebyr og dokumentavgift. Rammen for kommunale veier (F 332) reduseres med 71 tusen Hovedsakelig vakanser innen tjenesten. Rammen for rekreasjon i tettsted (F 335) økes med 50 tusen Det settes av en ramme på 50 tusen til opprusting av kommunens tusenårssted på Sjøåsen. Rammen for bibliotek (F 370) økes med 75 tusen Inndekking av innsparingskrav ved at det brukes personell i andre tjenester. Rammen for kulturskolen (F 383) økes med 15 tusen Redusert egenbetaling i kulturskolen. Rammen for skatt på inntekt og formue (F 800) økes med 441 tusen Side32 8

33 Det vises til kapittel 2 Rammen for rammetilskudd (F 840) økes med tusen Det flyttes budsjett for statlig rentekompensasjon med 650 tusen til F 870. Det vises for øvrig til kapittel 2 Rammen for renter (F 870) reduseres med tusen. Det flyttes budsjett fra F 840 for statlig rentekompensasjon med 650 tusen fra F 840. Det vises for øvrig til kapittel 2 Rammen for interne finanstransaksjoner (F 880) reduseres med tusen. Budsjettjusteringen gjøres opp ved å øke bruken av disposisjonsfondet med tusen VAR-området Rammen for vannforsyningen (F 340 og 345) økes med 2 tusen Det har vært noen problemer med vannlekkasjer på Statland som har medført avstenging av vannet i forbindelse med lekkasjesøk. Økte kostnader til tilleggslønn. Tjenestene synes i hovedsak å fungere godt. Kommunen mottar få klager. Rammen for avløpssektoren (F 350 og 353) økes med 148 tusen Det er problemer med å tilfredsstille utslippskravene ved renseanlegget på Korsen. Tjenestene synes i hovedsak å fungere godt. Rammen økes med 148 tusen grunnet feilbudsjettering. Kommunen mottar få klager. Innsamling og behandling av slam fra private slamanlegg (F 354) økes med 112 tusen Rammen økes med 112 tusen grunnet feilbudsjettering. Tjenestene synes i hovedsak å fungere godt. Kommunen mottar få klager. Inntektene til Renovasjon (F 355) ingen endring. Tjenestene synes i hovedsak å fungere godt. Kommunen mottar få klager. Feietjenesten (F 338) ingen endring. Tjenesten utføres av Inn-Trøndelag Brannvesen IKS og synes i hovedsak å fungere godt. Kommunen mottar få klager. 3.3 Sentraladministrasjonens driftsbudsjett Sentraladministrasjonens budsjett økes med tusen. Økte driftsutgifter til administrasjonen knyttes til rådmannens sluttavtale med 560 tusen og kommunens egenandel i forbindelse med raset på Statland med 500 tusen. Utgifter til kjøp av tjenester fra andre kommuner i forbindelse med fosterhjemsplassering medfører økt behov på 596 tusen. Redusert omsorgslønn med 100 tusen. Avsetningen til årets lønnsoppgjør reduseres med 96 tusen. Det flyttes budsjett for forsikringer med 286 tusen fra administrasjonen til driftsenhetene. Rammen til administrasjon reduseres med 673 tusen grunnet vakanser og budsjetterte vakanser på 400 tusen kan dermed dekkes inn. Av innsparingskravet på 300 tusen dekkes i tillegg 273 tusen i denne budsjettjusteringen. Side33 9

34 Dette er de største endringene både i økning og reduksjon av sentraladministrasjonens budsjettrammer. Beløp i kroner Tekst Vedr funksjon Inntekt øker/ utgift minker Utgift øker/ inntekt minker Politikk og administrasjon: Politisk styring, kontrollorgan Kontroll og revisjon Økte driftsutgifter til administrasjon Fellesutgifter (til fordeling): Diverse fellesugifter 170/ Vedr tjenesteområder: Barnehage Undervisning Styrket tilbud førskolebarn Førskolelokaler Skolelokaler Hjemmetjenestene Institusjonslokaler Kommunalt disponerte boliger Kommunale veier Sum Sum endringer Endringer i rammene til driftsenhetene Driftsenhetenes budsjett økes med 600 tusen. Endringene fordeler seg slik: Netto driftsutgift, kroner Budsjett 2014 før justering Innsparing Reduksjon av ramme Till.bevilgn. Økning av ramme Budsjett 2014 etter justering Tekst Namdalseid skole Statland skole/ Stjerten barnehage Vangstunet barnehage Kultur og service Helse og familie Sosialtjenesten Institusjonsbaserte tjenester, omsorg Hjemmebaserte tjenester, omsorg Eiendom og teknisk Sum Sum endring Side34 10

35 Hovedårsaker til innsparing er: - Flytting av budsjett for renhold fra teknisk til øvrige enheter. - Inndekking av innsparingskrav som følge av omorganisering innen kultur og teknisk. - Økte inntekter fra salg av IKT-koordinator til MNS - Innsparing på 0,28 årsverk fom ved Namdalseid skole. - Vakanse våren 2014 på 0,58 årsverk ved Vangstunet barnehage. Hovedårsaken til økte rammer er - Flytting av budsjett for renhold til enhetene fra teknisk. - Flytting av budsjett for forsikringer fra administrasjonen til driftsenhetene - Rammene for sentraladministrasjonen knyttet til førskole økes med 42 tusen noe som skyldes tilskudd privat barnehage og redusert refusjon fra andre kommuner - Rammen for grunnskole i sentraladministrasjonen økes med 596 tusen, noe som skyldes tre fosterheimsplasserte elever - Det settes av en ramme på 40 tusen til ferdigstillelse av uteområdet ved Statland skole. - Økte behov innen omsorgstjenestene i forbindelse med unge brukere av ressurskrevende tjenester. Endringer i rammene pga lønnsvekst, pensjonssatser, vikarutgifter i forbindelse med sykdom og svangerskap, kompetansetiltak og trygderefusjoner ivaretas ellers fortløpende gjennom justeringer mot sentraladministrasjonens budsjettposter for dette. Slike endringer påvirker normalt ikke den reelle rammen for aktivitet, og er dermed ikke gjenstand for politisk behandling. Det vises ellers til kapittel 4 4 Rapport for tjenesteområder i driftsbudsjettet 4.1 Raset på Statland Den gikk det et stort, undersjøisk ras på Statland med en påfølgende flodbølge som medførte store materielle skader på privat og kommunal eiendom. Fortsatt er en stor del av havneområdet avsperret med ferdselsforbud. Det er ikke fastlagt noen årsak til ulykken. Det er engasjert faginstanser som har gjennomført kartlegging og vurderinger med sikte på å iverksette tiltak for å trygge området igjen. Dette har medført betydelig ressursbruk fra kommunens side. En har fått signaler fra Staten om økonomisk bistand. Anslått kommunal egenandel på 500 tusen er innarbeidet i revidert budsjett. 4.2 Regionsamarbeid gjennom Midtre Namdal Samkommene Det er meldt om økte behov til barnevernstiltak med 1,2 mill. Dette er økte kostnader knyttet til plassering av barn i institusjon og det er tatt høyde for kjente kostnader ut året. For øvrig rapporteres kun om mindre avvik fra samkommunen. Disse avvikene dekkes innenfor MNS egne rammer. 4.3 Næringsutvikling Det budsjetteres med økte tilskudd på 22 tusen som dekkes av avsatte midler på disposisjonsfond. Ingen vesentlige avvik. Side35 11

36 4.4 Boligpolitikk Ingen vesentlige avvik. Det settes av en ramme på 100 tusen til boligtilskudd som finansieres med statstilskudd. Planlagt renovering av kommunal bolig på Vangsmoen er gjennomført. Det vises til investeringsbudsjettet. 4.5 Bærekraftig utvikling og miljø Ingen vesentlige avvik. 4.6 Planlegging og regulering Arbeidet med revidering av kommuneplanen er ikke videreført i 1. tertial på grunn av kapasitetsmangel. Kommunen har så langt vært lite involvert i planarbeidet knyttet til Fv Politikk, administrasjon og fellesutgifter Det er behov for å øke rammen med 862 tusen kroner. Denne endringen omfatter også endringer knyttet til kommunehuset etter at kommunen overtok eiendommen. Økte utgifter til administrasjonen til rådmannens sluttavtale med 560 tusen og kommunens egenandel i forbindelse med raset på Statland med 500 tusen. Det er tatt inn en innsparing på 673 tusen grunnet vakanser og budsjetterte vakanser på 400 tusen dekkes inn. Av innsparingskravet på 300 tusen dekkes 273 tusen i denne budsjettjusteringen. Økte inntekter fra salg av IKT-koordinator til MNS på 160 tusen. Økte utgifter til renhold i administrasjonslokaler overført fra andre tjenester med 184 tusen samt økt ramme til bygningsmessig vedlikehold med 100 tusen. Omorganisering på servicekontoret, rammen reduseres med 128 tusen. Avsetningen til årets lønnsoppgjør reduseres med 96 tusen samt en reduksjon i tilleggslønn med 57 tusen. 4.8 Organisasjonsutvikling Det er satt sammen arbeidsgrupper som gjennomfører prosesser for tilpasning av driften i samsvar med budsjettet. Enkelte tiltak er allerede iverksatt, mens andre må ha noe lenger tid. Enhetene Kultur og Service samt Eiendom og teknisk er slått sammen med felles ledelse fra 1. mars. Forberedelsene for handtering av overtallighet i skolene er gjennomført og iverksettes fra høsten. Innenfor pleie og omsorg blir enhetene Institusjon og Hjemmebasert slått sammen til en. Øvrige organisatoriske tiltak utredes videre. Hensikten er å nå innsparingsmålene i budsjettet samtidig som en kan gi et fortsatt godt tjenestetilbud Arbeidsmiljø Avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA) gikk ut i Det er inngått ny avtale mellom sentrale parter. Namdalseid vil undertegne ny avtale i høst. NAV Arbeidslivssenter bistår enhetene i arbeidsmiljøarbeidet. Tillitsvalgte og ledere har gjennomført obligatorisk opplæring i HMS i 2014 i regi av bedriftshelsetjenesten. Side36 12

37 4.8.2 Utvikling av sykefraværet fordelt på fraværsart kv 2. kv 3. kv 4. kv 1. kv Egenmeldt 1,3 % 0,6 % 0,5 % 1,0 % 1,5 % 1-3 d 0,1 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 4-16 d 1,3 % 0,7 % 1,2 % 1,5 % 1,2 % d 2,1 % 2,3 % 2,6 % 3,1 % 2,0 % over 57 d 5,7 % 8,2 % 6,8 % 7,0 % 8,0 % Sum 10,5 % 11,9 % 11,1 % 12,6 % 12,7 % Det høye fraværet økte mot slutten av 2013 og inn i Fraværet i 2014 var høyest innenfor pleie og omsorg med nesten 20 % i 1. kvartal. Det antas at økte behov som må dekkes med omfattende bruk av overtid er en medvirkende årsak. Økt korttidsfravær kan ha sammenheng med en virusepidemi i vinter. Fraværet er samlet sett langt unna målsettingen i budsjettet Tiltak for kompetanseheving Omfanget av tiltak er tilpasset rammen på netto 250 tusen. 4.9 Kultur og service Det er gjennomført omorganisering innen Teknisk, kultur og service som innebærer en midlertidig vakanse på Servicekontoret. Det gir en innsparing på 128 tusen. Innsparingskravet på 75 tusen er dekket inn i denne budsjettjusteringen. Ellers ingen vesentlige avvik i fht økonomi eller drift Barnehager Belegget ved både Stjerten og Vangstunet vil bli redusert fom , noe som kan innebære redusert bemanning på ca. ett årsverk ved hver barnehage. Det er utarbeidet kriterier for overtallighet, og prosess mot ansatte er iverksatt. Budsjettmessige konsekvenser innarbeides i 2. tertial når opptaket for høsten er helt klart. Det er innført ett hovedopptak fom barnehageåret 2014/2015. Det er ett barn som begynner 1. januar ved Vangstunet barnehage. Det kan bli tatt opp to barn som søkte etter fristen ved Stjerten barnehage. På grunn av at to-dagers tilbudet er fjernet, benytter ett barn seg av privat barnehage i annen kommune. Dette betaler kommunen et tilskudd for. Det er så langt ingen søkere til sommer-sfo verken ved Stjerten eller Vangstunet. Erfaringen er at det kan komme søkere nærmere sommerferien. Budsjettmesssige konsekvenser innarbeides derfor i 2. tertial. Utbedring av lekeområdet ved Stjerten barnehage ferdigstilles vår Side37 13

38 Det ble gjennomført tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager i Stjerten barnehage/statland skole fikk 12 avvik. Vangstunet barnehage fikk 7 avvik. Det er jobbet kontinuerlig for å få lukket avvikene, og nytt statusmøte vil bli gjennomført juni Tre barn har fått tilskudd til tøybleier. Det har blitt jobbet aktivt med å få inn utestående foreldrebetaling. Ansvaret for renhold er flyttet fra kultur, teknisk og service, noe som har medført økt ramme for barnehagene Grunnskole og SFO Ved Namdalseid skole ble det redusert 0,28 årsverk assistent fom grunnet redusert behov. I forbindelse med redusert bemanning fom , er det utarbeidet kriterier for overtallighet. Aktuelle ansatte er orientert. Det ser ut som om kommunen klarer å ta vare på faste ansatte gjennom vikariater. Det ser ut som om målet om redusert andel elever med spesialundervisning nås fom skoleåret 2014/2015. Det ble gjennomført tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Namdalseid skole fikk 13 avvik og oppvekstetaten 11 avvik. Det jobbes kontinuerlig med å få lukket avvikene, og nytt statusmøte gjennomføres juni Vår 2014 gjennomfører KomRev forvaltningsrevisjon med tema tilpasset opplæring og samhandling for tidlig innsats. Så langt ser det ut som om kommunen får med to av tre lærere på videreutdanning i fagene norsk og matematikk, begge ved Namdalseid skole Voksenopplæring Det gis tilbud til tre minoritetsspråklige voksne. Tilbudet gis i Namsos og Steinkjer. Det er gitt logopedisk hjelp til fire personer.ingen vesentlige avvik Helse- og omsorgstjenesten generelt Gjennom budsjett 2014 ble det vedtatt prosesser og prosjekter som hadde til formål å fastsette tjenester og tjenestenivå innenfor helse- og omsorgstjenestene, vurdere organiseringen innenfor omsorgstjenestene, samt oppnå en effekt på stillingsreduksjoner på 2,3 årsverk med virkning fra 2. halvår Side38 14

39 I januar/februar 2014 ble det nedsatt 4 prosjektgrupper bestående av ledere, tillitsvalgte og ansattrepresentanter. Prosjektgruppe 1, 2 og 4 skulle se på bemanningsplaner og turnuser innenfor sykeheimen, skjermet enhet og hjemmesykepleien. Disse har nå sluttført sitt arbeid og ny turnus ved sykeheimen ble iverksatt fra 10. mars Nye turnuser ved skjermet enhet og i hjemmesykepleien blir iverksatt med virkning fra 2. juni Prosjektgruppe 3 fikk som mandat å vurdere omsorgstjenestene i Namdalseid kommune, fastsette nivå på de tjenestene kommunene tilbyr og utarbeide tjenestebeskrivelser for alle tjenester. I tillegg skulle prosjektgruppe 3 vurdere organiseringen av omsorgstjenestene og komme med forslag til endringer dersom en ser forbedringspotensialer. Selv om prosjektgruppe 3 er godt i gang med arbeidet og denne gruppen arbeider meget godt ser en at gruppen har et så omfattende mandat at en ser det ikke mulig å få sluttført dette arbeidet til juni 2014 som planlagt og ønsker at fristen forlenges til høsten En vil imidlertid signalisere at arbeidet med tjenestestandarder er veldig nyttig og at nye forslag vil medføre vesentlige endringer både for ansatte og brukere av tjenestene dersom disse blir vedtatt. Når det gjelder målsettingen om bemanningsreduksjoner på 2,3 årsverk anser en dette som mulig, men vil komme tilbake til dette når prosjektgruppen legger frem sin rapport for kommunestyret høsten Gjennom det arbeidet som er gjort har en funnet rom for følgende stillingsreduksjoner: Overtallighet Avdeling Stillingsreduksjon (i tillegg til stillingsred.) Gjelder fra dato Skjermet enhet 9,24 % -52,45 % Sykeheimen 55,42 % -25,52 % Hjemmespl. N.eid 8,98 % -15,32 % Hjemmehjelp N.eid 55,00 % Høst 2014 Kjøkken + 12,20 % 15,97 % Omsorgslønn 20,00 % TOTALT EKS LÆRLINGER 136,44 % 109,26 % Lærling sykeheim 100,00 % Lærling kjøkken 100,00 % TOTALT INKL. LÆRLINGER 336,44 % 109,26 % Det er ikke gjort tiltak i forhold til overtallighet. Disse vil/kan bli redusert ved fremtidige vakanser, evt. i forbindelse med nye bemanningsplaner/turnuser ved innflytting i ny sykeheim Utbygging Namdalseid helsetun Utbygging Namdalseid helsetun går som planlagt både når det gjelder tidsplan og økonomi. Når det gjelder fremdrift er en nå i gang med innvendige arbeider. Utvendige arbeid er innlagt i hovedprosjektet og starter i uke 40. Byggetrinn 1 ligger an til å bli ferdig til jul Side39 15

40 2014, med innkjøring av tekniske anlegg og innflytting i januar/februar Byggetrinn 2 (riving av eksisterende sykeheim og bygging av del 2 dagsenter, samt tilknytning til bygg) iverksettes i uke 10 i Når det gjelder den økonomiske utviklingen er store deler av utbyggingskostnadene forutsigbare og bundet opp i avtalte betalingsplaner. På kommunestyremøte den ble det vedtatt følgende: «Kommunestyret bekrefter at rådmannen har fullmakt til å disponere rammen på 98,5 mill til prosjektet». Dette medfører bl.a. at rådmannen disponerer kostnadsreduksjoner på kroner 1,4 millioner ved ikke å innrede deler av sokkeletasjen ved Namdalseid helsetun. Denne «innsparingen» benyttes som buffer for å dekke uforutsette behov/utgifter som dukker opp i byggefasen. Kommunen har så langt benyttet deler av denne bufferen til: Masseutskifting under helsebygg (merutgift kr. 543 tusen) Tilførsel av vann til ny sprinklersentral (merutgift kr. 443 tusen) Bedre kvalitet og tilpasset badeinnredning beboerrom (merutgift kr. 300 tusen) Endrede løsninger takheiser (mindreutgift ikke beregnet, men anslag på kr. 300 tusen) Andre mindre tilpasninger (merutgift kr. 250 tusen) Dvs. at den økonomiske bufferen på 1,4 millioner kroner nå er redusert til 150 tusen kroner. Som tidligere nevnt er store deler av utbyggingskostnadene avklart gjennom betalingsplaner. Det er imidlertid noen kostnader som foreløpig bare er kostnadsanslag. Dette gjelder da: Inventar og utstyr (anslått til 3,5 millioner kroner) Utsmykning (anslått til 500 tusen kroner) Flyttekostnader (Anslått til 200 tusen kroner) Møbleringsplan er utarbeidet og kostnader på inventar og utstyr vil bli avklart i løpet av høsten Det vises for øvrig til månedlige nyhetsbrev i Melkrampa, samt til orienteringer gitt i kommunestyremøter Helse- og familie Foreløpig økonomisk resultat for enheten viser et merforbruk/mindreinntekt på 165 tusen. Denne summen inneholder overføring av lønnsutgifter til enheten fra eiendom og teknisk i forbindelse med ny organisering av renholdere. De økonomiske hovedelementene i denne budsjettrevisjon innenfor helse- og familie er: Endring Mer-/mindreutgift Lønnsrefusjon fra MNS, IKT-koordinator Utvidelse av 3 VTA-plasser (fra 3 til 6 plasser) fra høsten Reduksjon støttekontakt/avlastning i forb. med økning VTA-plasser Feilbudsjettering fastlønn legetjenesten Økning variable lønnsutgifter Kløvertun bofellesskap Ny organisering renholdstjenesten (lønnsutgifter overført fra teknisk) Diverse småjusteringer for øvrig TOTALT HELSE- OG FAMILIE Side40 16

41 Nedenfor er det en spesifisering av budsjettendringene og en oppsummering av tjenesteresultat innenfor de enkelte tjenestene i helse- og familie. Administrasjon Tjenesten går som planlagt. Det er besluttet at 50% stilling som IKT-koordinator i MNS videreføres som fast ordning fra Namdalseid kommune selger denne tjenesten til Midtre Namdal Samkommune. Refusjon for 2. halvår innarbeides med kr. 160 tusen. Helsestasjon og skolehelsetjeneste Tjenesten går som planlagt. Ingen økonomiske endringer. Tjenesten har funnet seg godt til rette i nye midlertidige lokaler ved kommunehuset. Krise- og incestsenter Ingen endringer. Aktivisering eldre og funksjonshemmede Fra 1. januar 2014 gikk Namdalseid kommune inn som eier i MN-vekst og kommunen overtok i den forbindelse 3 stk VTA-plasser (varig tilrettelagte arbeidsplasser). Dette ser ut til å fungere meget bra både for kommunen, MN-vekst og ikke minst brukere som har fått dette tilbudet. Namdalseid kommune har flere kandidater som kan være aktuelle for slike arbeidsplasser og det søkes om opprettelse av ytterligere 3 VTA-plasser fra høsten Kostnadene med dette innarbeides i budsjett mot reduksjon innenfor andre tjenester (støttekontakt og avlastningstiltak). Støttekontakt Tjenesten går som planlagt. Tjenesten reduseres med 57 tusen dersom kommunen får godkjent opprettelse av ytterligere 3 VTA-plasser. Avlastning Tjenesten går som planlagt. Tjenesten reduseres med 20 tusen dersom kommunen får godkjent opprettelse av ytterligere 3 VTA-plasser. Legetjenesten Tjenesten går som planlagt. Kommunen har nå 2 kommunalt ansatte leger på plass og full dekning av hjelpepersonell. Ved en inkurie er det gjort en feilbudsjettering på fastlønn. Tjenesten tilføres 96 tusen for å rette opp dette. Rehabiliteringstjenesten Rehabiliteringstjenesten er nå godt etablert i store nyrenoverte lokaler sammen med LHLtrimmen i underetasjen på kommunehuset. Det har vært noen utfordringer knyttet til samlokalisering av kommunal fysioterapeut, privatpraktiserende fysioterapeuter og LHLtrimmen, men dette ser ut til å ha løst seg i løpet av 1. tertial og at en nå har ordninger som fungerer for alle parter. Det har vært en voldsom vekst i brukere av LHL-trimmen etter samlokaliseringen. På grunn av vannmangel er det ikke gjennomført varmbading ved bassenget på Statland 1. tertial Kommunen er forpliktet til å ha egne syns- og høreselskontakter. Det er tidligere ikke avsatt økonomiske ressurser til dette, men er blitt løst med at ansatte har tatt dette gjennom ordinær Side41 17

42 drift. Dette har vært en dårlig løsning og gitt lite kontinuitet på tjenesten. Fra august 2014 etableres 0,1 årsverk som syns- og hørselskontakt. For øvrig går tjenesten som planlagt. Frisklivstilbud Tjenesten frisklivstilbud er vel etablert. Det er iverksatt mange aktivitetstiltak, herunder trimgrupper, trening for ansatte, bra-matkurs, forebyggende hjemmebesøk til eldre mv. Tjenesten arbeider meget godt med det forebyggende helsearbeidet overfor ulike brukergrupper i befolkningen. Tilbud til personer med rusproblemer Tilskudd til ruskoordinator opphørte fra og stilling som ruskoordinator opphørte. Namdalseid kommune søkte og fikk fra oktober 2013 tilskudd til etablering av SLTkoordinator (Samordning for Lokale, forebyggende Tiltak mot rus og kriminalitet). Stillingen er nå besatt og underlagt tjenesten rus- og psykisk helsetjeneste. SLT-koordinatoren vil videreføre det rusforebyggende arbeidet i kommunen, samt i samarbeid med politi, NAV, helsetjenesten, skoler og barnehager drive forebyggende arbeid mot rus og kriminalitet. Tjenesten går som planlagt. Psykisk helsetjeneste Tjenestene går som planlagt. Ingen vesentlige avvik (se også tjenesten tilbud til personer med rusproblemer). Kreftomsorg Felles kreftkoordinator med Flatanger kommune (delvis finansiert av Kreftforeningen) fikk en litt forsinket oppstart, men er nå vel etablert og yter gode tjenester til innbyggere i begge kommuner. Ingen avvik for tjenesten. Kløvertun Tjeneste går som planlagt uten vesentlige avvik. Alle boliger ved Kløvertun er utleid og beboere trives godt. 2 plasser i avlastningsbolig ved Kløvertun bofellesskap er nesten ikke benyttet i 1. tertial da det ikke har vært etterspørsel etter denne tjenesten. Tjenesten styrkes med 0,8 årsverk fra som planlagt. Tjenesten har noe merutgift på variable lønnsutgifter knyttet til ekstraordinære behov i en kort periode i 1. tertial Aktivitetsuke for brukere med særskilte behov gjennomføres på Langvassheimen som planlagt høsten For øvrig ingen avvik for tjenesten. Side42 18

43 Botilbud i institusjon Denne tjenesten er overført fra eiendom og teknisk i forbindelse med at renholdere fra 2014 organiseres inn under enhetene. I den forbindelse overføres også budsjett og regnskap for renholdstjenesten. Kr. 192 tusen tilføres enheten helse- og familie i denne forbindelse Institusjonsbaserte tjenester Foreløpig økonomisk resultat for enheten viser et merforbruk/mindreinntekt på 311 tusen. Summen inneholder overføring av lønnsutgifter til enheten fra eiendom og teknisk i forbindelse med ny organisering av renholdere. De økonomiske hovedelementene i denne budsjettrevisjon innenfor institusjonsbaserte tjenester er: Endring Mer-/mindreutgift Reduksjon fastlønn institusjon Økning variabel lønn (fastvakt+konsekvens av epidemi vinter 2014) Reduksjon fra 2 til 1 lærling Tilbakeføring av brukerkontor Nødvending innkjøp av fagprogram kjøkken (pålegg fra Mattilsyn) Reduksjon lærlingetilskudd kjøkken Ny organisering renholdstjenesten (lønnsutgifter overført fra teknisk) Div. andre korreksjoner TOTALT INSTITUSJONSBASERTE TJENESTER Pleie, omsorg og hjelp i institusjon Tjenesten har hatt noen store utfordringer 1. tertial 2014 med stort press på institusjonsplassene, samt virusepidemi blant både beboere og ansatte. Dette har medført et overforbruk av variabel lønn. Situasjonen er nå endret og sykeheimen har nå ledige plasser ved sykeheimen, og virusepidemien er over og sykefraværet er på god vei nedover. Kommunen har siden sammen med Namsos kommune kjørt et prosjekt med felles brukerkontor og pasientkoordinator. Ordningen er nå evaluert og Namdalseid kommune ser at en ikke får de effektene som en forventet ved innføring av denne ordningen. Det er derfor besluttet at denne ordningen avvikles og at kommunen selv tilsetter saksbehandler og reetablerer brukerkontor ved Namdalseid helsetun med virkning fra Fastlønn er redusert med kr. 540 tusen gjennom å ikke tilsette i vakante stillinger (administrative stillinger) og gjennom at faste vikarer går inn som vikarer i vakanser og permisjoner. Institusjonsbaserte tjenester har redusert fra 2 til 1 lærling i tråd med vedtatt budsjett. Det er ikke kjøpt plasser i andre kommuner i 2014 i tråd med budsjett Det vil ikke bli benyttet vikarbyrå i forbindelse med ferieavvikling i tråd med budsjett Side43 19

44 Botilbud i institusjon Denne tjenesten er overført fra eiendom og teknisk i forbindelse med at renholdere fra 2014 organiseres inn under enhetene. I den forbindelse overføres også budsjett og regnskap for renholdstjenesten. Kr. 490 tusen tilføres enheten institusjonsbaserte tjenester i denne forbindelse. Kjøkken og kantinedrift Ved kjøkkenet er det fra januar 2014 innført ny organisering/bemanningsplan med reduksjon av bemanning i helgene, og en viss økning av bemanningen på hverdager. Ordningen ser ut til å fungere bra og vil på sikt medføre en bemanningsreduksjon. Kjøkkenet har redusert fra 2 til 1 lærling i tråd med budsjettvedtak. Etter pålegg fra Mattilsynet har en ved kjøkkenet sett seg nødt til å gå til innkjøp av fagprogrammet Aivo2000. Dette gjør at kjøkkenet nå vil merke alle matleveranser med varedeklarasjoner, samt at alle menyer og oppskrifter er innlagt på dette systemet. Tjenesten tilføres 66 tusen til disse formålene Hjemmebaserte tjenester Dagsenter Tjenesten går som planlagt. Ingen vesentlige endringer. Det er søkt om eksterne tilskudd for etablering av dagplasser for demente ved dagsenteret. I tillegg er det søkt eksterne tilskudd for etablering av aktivitetssenter for seniorer og eldre ved dagsenteret. Dersom disse søknadene innvilges vil det bli noe endret drift og økt aktivitet ved dagsenteret. Hjemmehjelp og praktisk bistand Tjenesten har i 1. tertial vært preget av vakanser og sykefravær. Tjenesten er under evaluering og ny organisering vil bli iverksatt høsten Ny organisering vil medføre en bemanningsreduksjon på ca. 0,5 årsverk. Det er foreløpig lagt inn et mindreforbruk på 120 tusen på denne tjenesten. Hjemmesykepleie Tjenesten går i hovedsak som planlagt, men det er mange hjemmeboende brukere og beboere i omsorgsboliger med store hjelpebehov. I 1. tertial har mangel på plasser i institusjon blitt opplevd som en flaskehals og medført at det til tider er satt inn store ressurser i hjemmesykepleien. Situasjonen har i løpet av 1. halvår endret seg slik at det nå er ledighet i institusjon, noe som gjør at en kan flytte brukere med store hjelpebehov inn i institusjon dersom de selv ønsker det. Fortsatt har hjemmesykepleien beboere som krever tilsyn 24 timer i døgnet. Når budsjett 2014 ble lagt var det ikke forventet at en fikk tilskudd til ressurskrevende tjenester for dette. Dette viser seg imidlertid ikke å medføre riktighet. Både utgifter og forventede inntekter til dette er innarbeidet i revidert budsjett. Side44 20

45 I løpet av sommeren 2014 vil det komme flere unge brukere med relativt store ressurs- /hjelpebehov. Det avsettes i den forbindelse 1,5 årsverk BPA (brukerstyrt personlig assistent) til dette formålet med virkning fra juni Tjenesten tilføres 423 tusen til disse formålene Samferdsel, brannvern og drift av bygninger Samferdsel Tjenester til sommer og vintervedlikehold kjøpes. Det er ansatt ny medarbeider på teknisk hvor 0,2 stilling er innen vegvedlikehold. Rammen til tjenesten reduseres med 71tusen grunnet vakanse. Ellers ingen vesentlige avvik Brannvern Tjenesten utføres av Inn-Trøndelag Brannvesen IKS. Ingen vesentlige avvik Bygningsdrift Det forventes en svikt i husleieinntekten på 50 tusen ved alderspensjonatet på Staland samt noe økt behov til forbruksmateriell og renholdsartikler. Økt internhusleie ved Kløvertunet med 128 tusen som belastes omsorgstjenesten. Rammen reduseres med 3 tusen. Ellers ingen vesentlige avvik Kirken Det er meldt om økte behov fra kirken i forbindelse med at det er inngått ny avtale for opptaking og igjenlegging av grav. Det er behov for en nærmere gjennomgang av budsjettet med kirken og eventuelle forslag om tilleggsbevilgning vil bli fremmet i budsjettjusteringen for 2.tertial. Rammen til kirken holdes uendret. 5 Investeringsbudsjettet Det er ikke foreslått noen endringer i investeringsbudsjettet i forbindelse med 1. budsjettrevisjon. Behovet for endringer fremmes fortløpende gjennom året. Side45 21

46 6 Stillingshjemler Justeringen medfører at faste stillinger pr er redusert med 0,4 årsverk innenfor Fellestjenesten som en del av sparepakken i budsjettet. Resterende del iverksettes som planlagt. 0,28 stilling er redusert innenfor skole. 7 Endringer i avgifter og betalingssatser Det foreslås ingen endringer. Side46 22

47 8 Vedlegg og andre dokumenter Vedlegg 1: Endring i budsjettrammene for tjenestefunksjoner i driftsbudsjettet. Funksjonsrapport 1. tertial 2014 Forslag til Budsjett Budsjett Justering justert Regnskap opprinnelig 30/4 1. tertial budsjett 1.tert POLITISK STYRING OG KONTROLLORGANER KONTROLL OG REVISJON ADMINISTRASJON UTGIFTER I EIENDOMSFORVALTNINGEN ADMINISTRASJONSLOKALER PREMIEAVVIK AMORTISERING AV PREMIEAVVIK DIVERSE FELLESUTGIFTER INTERNE SERVICEENHETER FØRSKOLE GRUNNSKOLE STYRKET TILBUD TIL FØRSKOLEBARN VOKSENOPPLÆRING SKOLEFRITIDSTILBUD FØRSKOLELOKALER OG SKYSS SKOLELOKALER SKOLESKYSS AKTIVITETSTILBUD BARN OG UNGE FOREBYGGING - SKOLE OG HELSESTASJONSTJENESTE ANNET FOREBYGGENDE HELSEARBEID AKTIVISERING OG SERVICETJENESTER OVERFOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE DIAGNOSE, BEHANDLING, RE-/HABILITERING RÅD, VEILEDNING OG SOSIAL FOREBYGGENDE ARBEID TILBUD TIL PERSONER MED RUSPROBLEMER BARNEVERNTJENESTE BARNEVERNTILTAK I FAMILIEN BARNEVERNTILTAK UTENFOR FAMILIEN PLEIE, OMSORG, HJELP OG RE-/HABILITERING I INSTITUSJON KJERNETJENESTER KNYTTET TIL PLEIE, OMSORG, HJELP TIL HJEMMEBOENDE MEDFINANSIERING, SOMATISKE PASIENTER AKUTTHJELP, HELSE OG OMSORGSTJENESTEN INSTITUSJONLOKALER KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER KVALIFISERINGSORDNINGEN ØKONOMISK SOSIALHJELP BISTAND TIL ETABLERING OG OPPRETTHOLDELSE AV BOLIG PLANSAKSBEHANDLING BYGGESAKSBEHANDLING OG EIERSEKSJONERING KART OG OPPMÅLING BOLIGBYGGING OG FYSISKE BOMILJØTILTAK TILRETTELEGGING OG BISTAND FOR NÆRINGSLIVET LANDBRUKSFORVALTNING og LANDBRUKSBAS Side47 23

48 NÆRINGSUTVIKLING 332 Kommunale veier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak og parkering REKREASJON I TETTSTED BEREDSKAP MOT BRANNER OG ANDRE ULYKKER PRODUKSJON AV VANN DISTRIBUSJON AV VANN AVLØPSRENSING AVLØPSNETT/INNSAMLING AV AVLØPSVANN TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, SEPTIKTANKER O.L INNSAMLING AV FORBRUKSAVFALL NATURFORVALTNING OG FRILUFTSLIV BIBLIOTEK IDRETT MUSIKK- OG KULTURSKOLER ANDRE KULTURAKTIVITETER OG UTGIFTER TIL KULTURBYGG DEN NORSKE KIRKE ANDRE RELIGIØSE FORMÅL SKATT PÅ INNTEKT OG FORMUE STATLIG RAMMETILSKUDD OG ØVRIGE GENERELLE STATSTILSKUDD MOTPOST AVSKRIVNINGER RENTER/UTBYTTE OG LÅN INTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER ÅRETS REGNSKAPSMESSIGE MERFORBRUK/MINDREFORBRUK T O T A L T Side48 24

49 Namdalseid kommune Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Bodil Lie Saksframlegg Framtidig skolestruktur - realitetsbehandling Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 22/ Namdalseid kommunestyre 22/ Rådmannens innstilling 1. Fra inngås ny avtale om skolesamarbeid mellom kommunene Namdalseid og Flatanger. Det etableres en ny felles barneskolekrets for Utvorda og Statland med Statland som skolested, og en ny felles ungdomsskolekrets for Statland og Lauvsnes med Lauvsnes som skolested. 2. Forslag til lokal forskrift om kretsgrenser vedtas. 3. Dersom Flatanger kommune ikke vedtar samarbeidsløsningen, flyttes ungdomstrinnet ved Statland skole til Namdalseid skole fra og med høsten Hjemmel for vedtaket er: Opplæringsloven 8.1 Side49

50 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X Felles skoleutredning Flatanger - Namdalseid I Skolestruktur Svein Lervik X Revidert skoleutredning - overføring av ungdomstrinnet fra Statland til Namdalseid skole S Framtidig skolestruktur - høring X Vedlegg til sak om skoleutredning - økonomiske konsekvenser ved opprettholdelse av ungdomstrinnet ved Statland skole I Forslag til møtereferat Flatanger kommune I Forslag til lokal forskrift Flatanger kommune I Skysstilbud ved endret Nord-Trøndelag fylkeskommune skolestruktur fra 2015 I Skysstilbud ved endret Nord-Trøndelag fylkeskommune skolestruktur fra 2015 I Skysstilbud ved endret Nord-Trøndelag Fylkeskommune skolestruktur fra 2015 U Skolesamarbeid - referat fra møte Aktuelle deltakere mellom Flatanger og Namdalseid kommune I Ang informasjon fra pålogget/lukket del av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag skoleporten X Særutskrift - Framtidig skolestruktur - høring U Framtidig skolestruktur - utsending på høring Statland skole v/rektor Håvar Stenseth m.fl. Vedlegg Nr. Tittel 1 Uttalelse fra elevrådet ved Namdalseid skole 2 Uttalelse fra samarbeidsutvalget ved Namdalseid skole 3 Uttalelse fra elevrådet ved Statland skole 4 Uttalelse fra barn og unges representant i plansaker, Annette Skjengen 5 Uttalelse fra Ragnar Finanger 6 Uttalelse fra FAU/SU ved Statland skole og barnehage 7 Uttalelse fra Statland IL 8 Uttalelse fra Utdanningsforbundet v/klubben Namdalseid skole 9 Uttalelse fra Utdanningsforbundet v/klubben Statland skole 10 Revidert skoleutredning - overføring av ungdomstrinnet fra Statland til Namdalseid skole 11 Felles skoleutredning Flatanger - Namdalseid 12 Vedlegg til sak om skoleutredning - økonomiske konsekvenser ved opprettholdelse av ungdomstrinnet ved Statland skole 13 Forslag til lokal forskrift 2 Side50

51 Saksopplysninger Som en del av økonomiplanen for vedtok kommunestyret å flytte ungdomstrinnet ved Statland skole til Namdalseid skole fra og med høsten Flertallet gikk for iverksetting høsten 2015, mens mindretallet stemte for flytting høsten Samtidig ba kommunestyret rådmannen i samarbeid med Flatanger kommune å utrede de økonomiske konsekvensene med flytting av ungdomstrinnet til Lauvsnes skole. Dette alternativet inkluderer også en nedleggelse av Utvorda skole og flytting av barnetrinnselevene derfra til Statland skole. Administrasjonen har oppdatert grunnlagsdokumentet fra 2011, utredet samarbeidsløsning med Flatanger og utarbeidet lokal forskrift om felles kretsgrenser. Disse dokumentene er sendt til aktuelle høringsinstanser. Det er avholdt folkemøte på Statland. Administrasjonen møtte også på folkemøtet på Utvorda. Innenfor fristen 30. mai mottok kommunen 9 høringsuttalelser som vedlegges saka. Høringsinstansene fra Statland krets argumenterer i hovedsak for å bevare ungdomsskolen. Dette ut fra både faglige og sosiale argument, men ikke minst pga. for lang skolevei for elever som bor lengst unna. Uttalelsene gitt fra Namdalseid krets peker på at flere elever vil kunne styrke både det faglige og sosiale miljøet, men også her peker flere på uheldige konsekvensene ved lang skolevei. Kommunestyret bad om at også alternativet med å beholde ungdomstrinnet på Statland og flytte hele barnetrinnet/mellomtrinnet ved Utvorda skole til Statland skole ble utredet. Namdalseid vil med disse to alternativene få en økt utgift tusen og tusen i perioden i forhold til økonomiplanen ved en overføring av henholdsvis hele barnetrinnet og bare mellomtrinnet fra Utvorda til Statland samtidig som ungdomstrinnet opprettholdes. Dette skyldes i hovedsak at innarbeidet stillingsreduksjon på ca. 2 årsverk i økonomiplan ikke effektueres, samt at en overføring av hele barnetrinnet fra Utvorda vil bidra til økt bemanning i forhold til økonomiplan. Fylkesrådet i Nord-Trøndelag vil ved en eventuell endring i skolestrukturen, organisere et rasjonelt og økonomisk forsvarlig skysstilbud som oppfyller elevenes rettigheter til skoleskyss i tråd med det til enhver tid gjeldende regelverk. Ettersom det har vært stilt en del spørsmål rundt reiseavstand og reisetid, ønsker rådmannen å redegjøre nærmere om dette. Siste oppdaterte versjon er laget i felleskap mellom Nord- Trøndelag fylkeskommune og operatør. Reisetida her er tida elevene sitter på buss. Når det gjelder gangtid/ventetid før skolestart, er dette noe alle busselever har. Bussene til Namdalseid skole skal ankomme 10 minutter før skolestart om morgenen. Ved planlegging av skoleskyss hvert år, tar en utgangspunkt i det elevgrunnlaget en har og ikke hvor det eventuelt kan komme flyttende elever. Dette betyr at skoleskyssen både kan ta kortere og lengre tid fra et år til et annet. Derfor er det heller ikke synliggjort reiseavstand og reisetid fra kommunegrensen mot Utvorda i utredningene. Til informasjon er den likevel tatt med i tabellen under. Det er lagt inn 5 minutter ekstra om morgenen i alternativet til Lauvsnes knyttet til samkjøring med barnetrinnselevene fra Utvorda. Det er videre lagt inn 10 minutter ekstra på vinter. 3 Side51

52 Strekning Bårdvika Lauvsnes skole Vinterskyss Aune Namdalseid skole Vinterskyss Bårdvika - Lauvsnes Aune mot Utvorda Lauvsnes skole Aune mot Utvorda N.eid skole Ledang Lauvsnes skole Ledang Namdalseid skole Statland skole Lauvsnes skole Statland skole Namdalseid skole Tøtdal Lauvsnes skole Tøtdal Namdalseid skole Aunekrysset Lauvsnes skole Aunekrysset Namdalseid skole Reiseavstand og reisetid i høringsdokument Ikke oppgitt 5 min innbakt i reisetiden Reiseavstand og reisetid oppgitt på folkemøte Utvorda (opplysninger gitt av operatør i mail til foreldre 20. mai) 87 min inkl. 10 min vinter inkl. 5 min barnetrinn morgen Ikke oppgitt 10 min 10 min Ikke oppgitt Ikke oppgitt 31 km 45 min 40,5 km 55 min inkl. vinter 29 km 37 min 38,5 km 50 min inkl. vinter 20 km 24 min inkl. vinter 29,5 km 40 min inkl. vinter 21 km 25 min 24,5 km 35 min 38,1 km 42 min Reiseavstand og reisetid etter kvalitetssikring av Nord-Trøndelag fylkeskommune og operatør 82 min inkl. 10 min vinter (via Aunekrysset) ettermiddag 8 min 43,9 km (via Aunekrysset) 49 min + 7 min vinter 45,6 km 52 min + 8 min vinter 38,8 km (via Aunekrysset) 44 min + 5 ½ min vinter 40,5 km 47 min + 7 min vinter 36,8 km (via Aunekrysset) 42 min + 6 min vinter 38,5 km 45 min + 7 min vinter 19,9 km 25 min + 3 min vinter 29,2 km 40 min + 5 min vinter 23,7 km 29 min + 4 min vinter 24,5 km 32 min + 4 min 4 Side52

53 Vurdering Utfordringene med dagens skolestruktur er å kunne opprettholde gode faglige og sosiale miljø samtidig som kommunen har opplevd/vil oppleve en nedgang i elevtallsutviklingen. Dette gjelder begge skoler, men spesielt ved Statland skole. Flere av høringsuttalelsene viser til at Statland har opplevd tilflytting de siste årene. Dette argumentet ble også brukt ved utbygging av paviljongen. Faktisk elevtall viser derimot en nedgang fra 56 elever i 2006/2007 til i dag 33 elever. Ved endring av skolestruktur har det vært vanlig å slå sammen ungdomstrinn, og opprettholde barnetrinn. I Nord-Trøndelag er det 14 kommuner som kun har en kommunal ungdomsskole/kombinert barne- og ungdomsskole, blant annet Grong, Verdal, Inderøy, Namsskogan, Overhalla, Snåsa og Nærøy. Steinkjer og Stjørdal kommune har henholdsvis to og tre ungdomsskoler. Kommunen har behov for å tilpasse dagens driftsnivå til kommunens inntekter. I vedtatt økonomiplan er det lagt inn en ramme for innsparing for oppvekst der skolene skal bidra med tusen i perioden Dette var nødvendig for at vedtatt økonomiplan skulle gå i balanse. Innsparingen ser foreløpig ut til å nås i 2014, men dette forutsetter at driften gjennomføres innenfor rammen resten av året. For å nå målet i 2014 slås to klasser på mellomtrinnet ved Namdalseid skole sammen fra høsten. I tillegg omlegges organiseringen av spesialundervisningen slik at det totalt brukes færre timer. Noe av innsparingen skyldes videre redusert behov. Signalene fra revidert Nasjonalbudsjett tilsier at utfordringene neste år vil bli betydelig mer krevende enn det som hittil er lagt inn i økonomiplanen. Rådmannen har forståelse for at en endring av skolestrukturen kan oppleves som vanskelig både for elever, foreldre, ansatte og lokalsamfunn. Flytting av ungdomstrinnet fra Statland til enten Namdalseid eller Lauvsnes handler ikke om nedlegging av Statland skole, men å flytte ett trinn. Med tanke på elevtallsutviklingen og konsekvensene dette kan få både faglig og sosialt, samt den økonomiske situasjonen kommunen er i, er det likevel avgjørende at handlingsrommet knyttet til økte inntekter/effektiv drift utnyttes. Overordnet målsetting med en framtidig skolestruktur i Namdalseid kommune må være å sikre en god skole for elevene, ansatte og foreldre. Elevene skal ha like muligheter til å utvikle evnene og talentene sine individuelt og i samarbeid med andre. Kommunen skal sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet gagner helse, trivsel og læring. Det er derfor viktig at planen for en framtidig skolestruktur blir laget for et langsiktig perspektiv der det legges vekt på å sikre forutsigbarhet og kvalitet i opplæringen. Kvalitet i skolen er blant annet avhengig av at skolene har tilstrekkelige ressurser både til ordinær undervisning og spesialundervisning, samt nødvendig fagkompetanse. Fra og med skoleåret 16/17 vil ikke 10. klasse lenger ha opplæring alene i fag. Det er fra skolen tidligere blitt argumentert for deling i hovedfagene for 10. klasse. Læreren er en viktig faktor som påvirker elevenes læring og mestring. God fagbakgrunn og god klasseledelse er nødvendig for å kunne motivere og formidle kunnskap med tyngde, trygghet og entusiasme. Rådmannen mener derfor at spesielt lærere på ungdomstrinnet bør ha fordypning i fagene de underviser i. Minimum er at kommunen når kravet i forskrift til opplæringsloven med ett års fordypning i hovedfagene norsk, matematikk og engelsk. Erfaring viser samtidig at lærere på ungdomstrinnet bør ha videreutdanning i naturfag. 5 Side53

54 Ved dagens skolestruktur er kommunen både i dag og med tanke på årene framover, sårbar med tanke på å ha tilstrekkelig kompetanse i hovedfagene norsk, engelsk og matematikk på ungdomstrinnet. Den samme utfordringen har skolene når det gjelder tilvalgsfagene (fremmedspråk og fordypning i norsk og engelsk). I situasjoner med permisjoner har det medført utfordringer knyttet til ordinær undervisning og eksamen. Ved å slå sammen ungdomstrinnet, vil den totale kompetansen i kommunen komme alle elevene til gode. En ungdomsskole kan bidra til å opprettholde dagens driftsnivå, skape et større fagmiljø på ungdomstrinnet med mer variert og forutsigbar kompetanse både når det gjelder ordinære fag og tilvalg/valgfag. Antall elever og kompetansen ved den enkelte skole avgjør hvilke tilvalg/valgfag som tilbys. Ved en sammenslåing av ungdomstrinnet/flytting av ungdomstrinnet til Lauvsnes oppnår en to ting: For det første økt kompetanse til å tilby flere tilvalg, mange nok elever per gruppe til å få til et sosialt og faglig læringsmiljø, samt kunne tilby tilvalg/valgfag som treffer flere elever. Kommunen har to ganger prøvd ut felles lærer for de to skolene. Ulempen med denne organiseringen er at en må samle for eksempel realfag eller språkfag på få dager, lærer må delta på planlegging/teamtid ved hver skole og kommunen må betale for kjøring pga. to oppmøtesteder. Denne løsningen anbefales derfor ikke. Flytting av ungdomstrinnet ved Statland skole til Namdalseid skole eller til Lauvsnes skole vil begge løse utfordringene med dagens skolestruktur med tanke på å få mer robuste faglige og sosiale miljø. Samarbeidsløsningen vil dessuten styrke barnetrinnet ved Statland skole. Det har vært og vil kunne oppstå konflikter mellom elever og mellom elev og lærer både ved Statland skole og Namdalseid skole. Til tross for at skolene tar mobbing på alvor, er det fortsatt flere elever som sier de blir mobbet. Ved Namdalseid er det flere elever og lærere å spille på, og det sosiale og pedagogiske miljøet er av den grunn vist seg ikke å være så utsatt. Samarbeid gjennom kulturuke og leirskole har bidratt positivt til å bygge vennskap mellom elever fra de to skolene. Et større miljø gir større muligheter til å finne noen med samme interesser og til å bygge nytt vennskap. På den annen side er det viktig å ta hensyn til kulturidentiteten, som flere av høringsuttalelsene nevner. Elevrådet ved Statland vil av den grunn heller til Flatanger enn Namdalseid hvis det blir endring av skolestruktur. Når det gjelder organisering av kulturskoletilbudet til ungdomstrinnselevene, kan dette legges både til Lauvsnes, Namdalseid eller Statland. Det må i samarbeid med foreldrene finnes praktiske løsninger for dette. Namdalseid og Flatanger bruker til dels samme personell, og det kan derfor være mulig at samme lærer kan brukes. Barnetrinnselevene skal fortsatt ha kulturskole på Statland. Dersom samarbeidsløsningen blir valgt, vil en også i samarbeid med foreldrene bli enige om start- og sluttid. Dersom samarbeidsløsningen velges, vil elevene få leirskole i 7. klasse i stedet for i dag 8. klasse. Hovedargumentet mot en endring i skolestrukturen, slik rådmannen ser det, er reisetiden til de elevene som får lengst vei og dermed forlenget skoledag. Reisetid og mulige uheldige konsekvenser av dette, nevnes også i flere av uttalelsene. Reisetid vil gå utover tid til andre aktiviteter selv om en trekker fra tida elevene i dag bruker på å gå/sykle til skolen. Da dette gjelder elever på ungdomsskolen, anser rådmannen likevel reisetiden som akseptabel og samtidig innenfor reisetid vurdert som forsvarlig for ungdomstrinnet knyttet til fylkesmannens klagebehandling. Antall ungdomsskoleelever fra Statland vil framover variere fra 10-5 elever. Reisetiden som er oppgitt er med utgangspunkt i skoleåret 2015/2016 der det er flest elever. 6 Side54

55 Velges en samarbeidsløsning mot Flatanger bør det jobbes med å finne en «tilbringertjeneste» for elevene fra Aunekrysset. Dette vil avkorte reisetiden med min for elever som bor vest for Tøtdal. Flere av høringsuttalelsene viser også til skolebuss og mobbing. Dette kan nok skje der som på andre arenaer både til/fra skole, i skoletida og på fritid. Erfaring viser at bussjåfører er flinke til å fange opp signal, enten følge opp selv eller informere skolen om ting som skjer. Rådmannen ønsker i utgangspunktet at egne elever skal få opplæringen i egen kommune. Dette vil bidra til å styrke det faglige og sosiale miljøet også ved Namdalseid skole. I tillegg er det viktig med tanke på å gi skoleeier reell innflytelse i utvikling av grunnskolen i kommunen. En styrking av ungdomsskolen på Namdalseid ville etter rådmannens vurdering også vært strategisk klokt med tanke på den forestående kommunereformen. Rådmannen tar på den andre siden på alvor politiske signaler og innspill gjennom vedtak om og prosess knyttet til utredningen av et felles forpliktende samarbeid med Flatanger. Innspill i prosessen indikerer at innbyggerne på Statland heller vil ha ungdomsskoleelevene til Lauvsnes enn til Namdalseid, jf også uttalelse fra elevrådet på Statland. Samarbeidsløsningen har dessuten potensiale for kortere reisetid enn om elevene flyttes til Namdalseid. Begge alternativene vil ha betydelig innsparingseffekt for Namdalseid kommune. Å flytte ungdomstrinnet til Lauvsnes vil gi en innsparing på mill og til Namdalseid mill i økonomiplanperioden. Samfunnsøkonomisk vil en samarbeidsløsning med Flatanger være mest fordelaktig. Ut fra en helhetsvurdering og med vektlegging av politiske signaler og innspill i prosessen, anbefaler rådmannen at ungdomsskolen fra og med høsten 2015 overføres til Lauvsnes skole. Rådmannen anbefaler dessuten at en tar imot barnetrinnselevene ved Utvorda skole som en del av løsningen. Samarbeidsløsningen gir en innsparing som er ca 240 tusen mindre enn vedtatt økonomiplan. Dette må det finnes inndekning for. Dersom Flatanger ikke går for samarbeidsløsningen tilrår rådmannen at ungdomstrinnet ved Statland skole flyttes til Namdalseid. 7 Side55

56 Side56 file://e:\pdfconverterdocprocessingdirectory\ephorte\ html Side 1 av Uttalelse fra elevrådet ved Namdalseid skole Elevråd Tilstede: Vilde, Helga, Kristine, Håkon, Magnus og Roar. Uttalelse skolestrukturendringer Namdalseid kommune 2014: Elevrådet ønsker at kommunen finner andre løsninger enn reduksjon av stillinger i kommunen. Elevrådet er redde for at tilbudet i kommunen blir dårligere. Elevrådet synes det blir for lang bussreise for elever som i dag går på Statland skole, dersom de må gå på skole ved Lausnes skole. Elevrådet er også bekymret for at kulturskoletilbudet blir dårligere i Namdalseid, dersom elever fra Statland skal gå kulturskole i Lausnes. Elevrådet ønsker at kommunen satser mer for å øke inntektene til kommunen, slik at framtidige nedskjæringer ikke blir nødvendige. Et forslag er at kommunen satser mer på vann- og vindkraft. Elevrådet ønsker ikke at bussen fra Lausnes skal gå etter at kulturskolen er over. Det vil føre til for lange dager for elevene som ikke deltar på kulturskolen. Elevrådet ønsker en satsning fra kommunenes side for å i vareta kulturell tilhørighet og arbeidsplasser ved Statland som følge av skolestrukturendringene. Med vennlig hilsen Roar Bjørkli Fagleder Namdalseid skole Tlf.nr.:

57 NAMDALSEID SKOLE 7750 NAMDALSEID 28/ Til Namdalseid kommune v/rådmannen 7750 Namdalseid SÆRUTSKRIFT FRA MØTEPROTOKOLL FOR SAMARBEIDSUTVALGET VED NAMDALSEID SKOLE Sak nr /14: Vurdering av skolestruktur i Namdalseid kommune Følgende forslag til vedtak ble fremmet i møtet: Ved en beslutning om endring av skolestrukturen i Namdalseid kommune, ser samarbeidsutvalget ved Namdalseid skole det som en fordel å beholde elevene fra Statland skole i kommunen. Samarbeidsutvalget ser på en tilflytting av elever til Namdalseid skole som en berikelse for både det faglige og sosiale læringsmiljøet. Samarbeidsutvalget er også usikker på konsekvensene for tilbudet i kulturskolen ved en flytting av elevene fra Statland til Flatanger kommune. Vedtak i SU: Forslaget enstemmig vedtatt Namdalseid, Trine Risan sekretær postmottak@namdalseid.kommune.no 7750 NAMDALSEID TELEFON: TELEFAKS: Side57

58 i i nf.)t 1,A-7 l, HØRINGSUTTALESE FRA ELEVRÅDETVED STATLAND SKOLE _ -,.;,,,N,,,,,DAL.bri1L) SKOLESTRUKTURI NAMDALSEID KOMMUNE- KOMMUNE Tilstede: Elias Aglen, Lisbeth Finanger, Dina T. Hanssen, Maria Aglen, William Oksdøl (etter hvert avløst av Karen Finanger), Inga Myren, Andrea 0. Lervik Høringsdokumentet om skolestruktur i Namdalseid kommune har blitt tatt opp i klasserådene på mellomtrinnet og ungdomstrinnet ved Statland skole. Elevrådet har samlet synspunktene fra disse diskusjonene og kommet klart fram til at alle elevene her har et sterkt ønske om å beholde ungdomstrinnet på Statland. Dette er meget viktig for oss, og vi håper politikerne er villige til å høre på oss i denne saken. Det er først og fremst oss det gjelder! Her kommer noen kommentarer til innholdet i høringsdokumentet som vil forklare vår mening: Elevtall (tilflytting o.s.v.): Vi ønsker at politikerne skal tenke mere langsiktig. I 2026 er vi opp i 17 elever igjen på ungdomsskolen på Statland! Det kan i tillegg komme folk tilflyttende, det har vi opplevd i mange år. Det motsatte vil nok skje ved flytting av ungdomstrinnet. Det må jo også føre til dårligere økonomi for kommunen. Ser ikke ut som det er tenkt på det. Forskjell mellom jenter og gutter: Vi synes dette er en liten og dum bagatell som dras fram i høringsdokumentet. Fordelinga mellom kjønn har til dels vært ujevn flere år, og det er ingen som har noe i mot det eller plages av det. Vi synes tvert i mot at ungdomsskolen og barnetrinnet utfyller hverandre med tanke på dette. Det kan være få jenter eller gutter i klassene under også. Vi kan være sammen på tvers av alder, så det ser vi ikke på som en problemstilling. «På tvers av alder, uten mye rabalder» (skolens motto). Valgfag: Vi mener det ikke blir noe stort problem om man ikke ender opp med det valgfaget man ønsker. Det er ikke et hovedfag uansett. Reisetid: Her reagerer vi på at reisetiden ikke ser ut til å stemme. I tillegg ser vi at det ikke er tatt hensyn til at det kan bli boende elever i Leirfjorden og Simonsaunet lengre, disse hører også til i Namdalseid kommune og vil få lengre reisetid enn det som er oppgitt som lengst for kommunens egne elever. Vi mener også at Namdalseid kommune må kunne ta hensyn til elevene fra Utvorda og Sitter i denne saken. Vi frykter at det sosiale livet kommer til å gå kraftig nedover. Det blir lange slitsomme dager og vanskelig og mindre tid til fritidsaktiviteter. Man kan bli uvel på bussen. Det kan oppstå mobbing og uro på bussen. Det blir også lang vei til venner som da evt. bor på Eidet eller i Flatanger. Side58

59 Vi er redde for at vi kommer til å bli psykisk utslitt. Karakterene kommer til å synke, og det blir fort mindre motivasjon og ork til å følge med i timene, og dermed å gå på skolen. Det blir veldig lite fysisk aktivitet hvis vi bare sitter i buss, og når vi kommer hjem er vi så slitne at vi bare vil spise, gjøre lekser og sove. At andre elever også har lang skolevei, er IKKE ETARGUMENT. Det har ikke noe med vår kommune å gjøre, så det angår ikke denne saken. Under renoveringa av bassenget på Namdalseid ble det sagt at elevene fra Namdalseid ikke kunne reise til Statland for å bade i bassenget her p.g.a. farlig vei. Hvorfor er det da slik at det nå går greit hvis elever fra Statland skal reise til Namdalseid hver dag? Miljø: Vi mener det skaper trygghet at søsken kan få gå på skole sammen og passe på hverandre gjennom hele løpet fra barnehage til og med ungdomsskole. Vi har også en grei fadderordning mellom 10. klasse og barnehagen som gir et godt mangfold. På Statland har vi sammenslåtte klasser, og vi mener vi får et kjempegodt miljø ut av det, også i fritida. Flyttes ungdomstrinnet til Eide eller Lauvsnes, vil dette splittes og miljøet her hjemme på Statland blir dårligere. Hvis Utvorda og Statland splittes (Statland til Namdalseid og Utvorda til Lauvsnes), mister vi en verdifull kontakt mellom de tette bygdene her, som vi gjerne vil opprettholde. Vi kommer også til å miste noe av tilhørigheten til bygda vår. Er redde for at det meste av fritid og aktiviteter for ungdommene fort blir flyttet til Eidet. Når skolen blir delt på to steder, blir det vanskelig å få med seg hva som skjer av aktiviteter vårt eget nærmiljø. i Læringsmiljø: På grunn av at vi er så få, kjenner lærerne oss godt, og har tid til å gi oss det vi trenger i de forskjellige fagene. Denne tette oppfølginga vil vi miste ved en større skole. Lærerne på Statland har vi kjent siden vi gikk i 1. klasse (og barnehagen), mens lærerne på Eidet og Lauvsnes har vi ikke noe forhold til før vi evt. må skifte skole for de tre siste, og viktige, skoleårene. Vi ønsker å beholde denne tryggheten gjennom hele grunnskolen og mener det er viktig for våre faglige resultater. Vil lærerne evt. forstå om vi noen ganger er for slitne til å gjøre alle leksene når vi kommer hjem etter en lang dag med skole og reising? Vi regner med at det blir stilt samme krav til alle, selv om forutsetningene ikke blir like. Side59

60 økonomi: Vi føler det slik at Eidet og sentrum blir mye prioritert og at Statland blir veldig «nedprioritert», og dette ser vi på som urettferdig. Er det ikke mulig å gjøre alle investeringene på en rimeligere måte? Vi mener bl. a. at det er sløsing med ressurser å ta opp denne saken konstant. I stedet tenker vi: Kommunen kan tjene mere ved å sette eiendomsskatten på det høyeste nivået. Kan det spares penger på at det bare er en dag med ungdomsklubb både på Statland og Namdalseid? Kan det spares med å drive noen / flere av de ikke-lovpålagte aktivitetene på dugnad? Vi synes ikke det er viktigere å renovere Namdalseid skole enn å legge ned deler av Statland skole. Men hvis det er nødvendig med renovering, er det mulig å gjøre det rimeligere? Vi lurer også på hvorfor det «nettopp» er kjøpt nytt utstyr (for eksempel: smartboard) hvis de ikke skal brukes da skolen evt. flyttes...? Vi ser at å flytte skolen hjelper til i økonomien de første årene, men vi ser også det at etter det så kommer det til å gå nedover igjen. Statland: De legger opp til at Statiand ender opp som et feriested, ikke ei bygd for faste innbyggere. Mange kommer til å flytte fra. Stimuler heller til økt bolyst. Med å legge ned ungdomskolen er det absolutt det motsatte som skjer. Konklusjon: Først og fremst ønsker vi å beholde ungdomstrinnet på Statland skole. DET ERVIKTIG FOR OSS! Deretter mener vi i alle fall at det må være riktig å utsette denne saken, i tilfelle av kommunesammenslåing / forandring av kommunestrukturen innen noen få år. Hvis det I VERSTEFALLskulle bli slik at ungdomsskolen på Statland først skal nedlegges og flyttes, ønsker flertallet av elevene heller å flyttes til Lauvsnes enn Namdalseid Andrea 0. Lervik Inga Myren Referent Leder elevrådet v/ Statland skole Side60

61 Høringsuttalelse til sak om Framtidig skolestruktur i Namdalseid Kommune. Som Barn og unges representant i plansaker velger jeg å uttale meg til dokumentet med de forskjellige alternativene som er framlagt mer eller mindre under ett. I forhold til alternativene som går på flytting av ungdomstrinnet til Namdalseid eller Lauvsnes skole ser jeg at jeg blir nødt til å gjenta meg selv fra skolestruktur-høringsuttalelsa for to år siden, da jeg ikke kan se at noe nytt foreligger foruten kommunens økonomi. Dette går på transport og tidsbruk, på grunn av avstandene, som begge disse alternativene vil medføre daglig for skoleelever ned til 12 og 13 års alder. Jeg siterer fra Barneombudets offentlige nettside: «Barnets beste. Kommunen skal ta utgangspunkt i barnets beste i alle avgjørelser som berører barn. Det står i barnekonvensjonen artikkel 3. Barnekonvensjonen er inkorporert i menneskerettighetsloven og har status som norsk lov. Dersom andre hensyn veier tyngre enn barnets beste, skal dette framgå av saken. Dersom prinsippet om barnets beste ikke har blitt utredet, kan det foreligge en saksbehandlingsfeil som kan føre til at vedtaket blir ugyldig. Det er grunn til å reise spørsmål om kommuner i saker om skolenedleggelse feilaktig tar utgangspunkt i hva barn kan tåle av belastninger, i stede for å legge avgjørende vekt på hva som er til barnas beste, jfr. barnekonvensjonens artikkel 3» Som barn og unges representant syns jeg det er beklagelig at dokumentet inneholder personlige meninger, jamfør fagansvarlig for dokumentet sin kommentar på åpent møte på Statland Skole : Det ble av sektorleder oppvekst svart at «dette er min personlige mening» på spørsmål fra undertegnede angående den gjentatte fokuseringen på betydningen/problematiseringen av kjønnsfordeling og mengde «medelever å velge i» i dokumentet. Min personlige og offentlige mening er at dette er utfordringer man også vil møte på i større skoler (eks: 1.klasse ved en av Namsosskolene i år: 35 av 45 er gutter), og at langt viktigere områder(f.eks.: fokusering på barnets beste på en objektiv måte, barnet i familien og barnet i samfunnet) heller burde fått mer plass i et kommunalt dokument i en så viktig sak. Faglig forsvarlighet. Jeg kan ikke se noe i høringsdokumentet som gir meg grunnlag for på forstå at en fortsatt drift av ungdomsskole på Statland er faglig uforsvarlig. Ved å se tilbake på høringsuttalelsen fra bl.a. Utdanningsforbundet, klubben ved Statland Skole(2012), og kjennskapen til Kvalitetsutviklingsplanen for grunnskolene , er heller ikke det noe jeg bekymrer meg for på vegne av de barna jeg representerer. Avstand. Igjen: jeg synes det er beklagelig at både enkelte avstander og reisetid ikke er korrekte i dokumentet, og at jeg som høringsinstans per dags dato ikke har mottatt noe form for rettelse angående dette: dette ville vel lett latt seg gjøre ved et skriv hvor faktiske avstander og reisetider hadde vært beskrevet på nytt? Konkrete eksempler: 4 km.har i dokumentet blitt rundet ned til 1 km. Det ble bekreftet på åpent møte på Utvorda Oppvekstsenter av opplyser av reisetid at de gitte tidene er uten ventetid da dette ikke inngikk i forespørselen fra fylkeskommunen. Side61

62 Avstandene og tidsbruken blir i begge alternativer til dagens ungdomsskole så store at det vil gå på bekostning av elevens fritid, og i verste fall muligheten til å være opplagt og få utnyttet skoledagen optimalt. Jeg savner i dokumentet noe framlagte planer/forbyggende tiltak ovenfor den gruppen elever som tåler biltransport dårlig. De finnes. Samtidig vil jeg påpeke det naturlige faktum at for mange av elevene begynner ikke skoleveien ved busstoppen. Avstandene og den totale tidsbruken på skoleveien vil for noen av elevene bli en god del lengre enn i de oppsatte tabellene i høringsdokumentene. Lov om folkehelse(folkehelseloven)omhandler i kapittel 2 kommunens ansvar i forhold til folkehelse. Å legge opp til passivisering i buss av en gruppe innbyggere i så lange økter to ganger daglig, må kunne sies å stå i kontrast til de juridiske kravene som stilles til kommunen. Buss som mobbearena. Det hadde vært interessant om høringsdokumentet inneholdt noe mer om dette. En hadde ikke trengt en nasjonal undersøkelse, men bare en enkel gjennomgang med samtlige skolebuss- sjåfører i Namdalseid og Flatanger om verbal og fysisk utfoldelse som skjer på bussene, og deres muligheter/umuligheter som eneste voksenperson i bussen til å gripe inn. Min Konklusjon(mye det samme som for 2 år siden) Fra mitt vervs ståsted kan jeg ikke se at flytting av Statland u-trinn kan forsvares med tanke på barnas beste, dette ut i fra de faglige, sosiale og helsemessige forhold som er beskrevet både i høringsdokumentet og i mitt svar. MVH Annette Skjengen Barn og unges representant i plansaker Side62

63 Ledang Svar på høring, angående vurdering av skolestruktur i Namsalseid kommune. Det er med en stor grad av forferdelse jeg fikk høre at denne saken igjenn (for tredje gang) kommer opp. Vi fikk for to år siden denne saken om nedleggelse av Statland Ungdomsskole presentert, da var også kommuneøkonomi grunnen. Da kunne man spare kr. pr. skoleår. Nå har N.eid.kommune fått enda dårligere økonomi, og jeg registrer at nå er det er et enda mye større beløp som nå kan spares ved å legge ned Ungdomstrinnet på Statland. Jeg stiller spørsmålstegn ved disse beløp, men jeg forstår jo at det er noen kroner å spare på slike nedleggelser og sammenslåinger, så lenge Fylket betaler skyss og det ikke legges særlig vekt på elevenes lange skoledager. Spørsmålet er hva dette betyr i praksis for våre barn og våre lokalsamfunn i området Buvika, Tødtal, Statland, Ledang, Utvorda, Frisendal og Sitter. Jeg ser at antall km. Og reisetid som dere har hentet inn fra NT-fylke er FEIL. F.eks. avstand Aunakorsen-Tødtalkrysset som er angitt til 1 km. Dette er er feil, og må nok ganges med fire for å stemme med virkeligheten. Jeg går ut fra at Namdalseid kommune sørger for å få KVALITETSsikret avstander i km. og reisetid slik at dette stemmer. I tillegg har alle elever en hvis avstand fra heimen til busstopp, noen ganske lang vei. Reisetid til skolen må vi regne ut fra når gutten eller jenta går ut døra heime, til de er framme ved skolen. Jeg har deltatt på folkemøtet både på Statland og Utvorda ang. saken. På Utvorda fikk vi høre fra ordfører Olav Bjørkås, at dersom Namdalseid Kommune beholder ungdomstrinnet på Statland, ville Flatanger Kommune legge sine planer om skolenedleggelse på Utvorda død. Dette vil si at Namdalseid Kommune sitt vedtak i denne saken vil få MEGET stor betydning for mange skoleelever i hele vårt område, både i Flatanger og Namdalseid, og gjelder barna både i ungdomstrinn, mellomtrinn og barnetrinn. Jeg ser at det å legge ned Statland Ungdomsskole vil få store konsekvenser for våre barn, og lokalsamfunn som blir berørt. 1.-Det vil medføre at våre barn får en urimelig lang skoledag inkl.skolevei. 2.-Det å sitte på en skolebuss i ca. to timer hver dag vil bli en alt for stor belastning for våre barn, i forhold til tid, mobbing/miljø på bussen, trafikksikkerhet i.fht. føreforhold på vinterveier. 3.-Det fører til at våre barn ikke i samme grad kan delta i: fritidsaktiviteter, som idrett, lag og foreninger musikk og kultur som før, og som de fleste andre innbyggere i kommunen kan. Side63

64 4.-Der vil gjøre BOLYSTEN i vårt område MYE dårligere. Vi vil ikke si: Får vi det ikke som vi vil, flytter vi. Men det er helt klart at familier med barn som står på valg om å flytte hit, ikke VIL flytte hit pga. at det ikke vil bli et godt skoletilbud her. 5.-Det er mange fra Statland/Tødtdal/Utvorda/Frisendal/Sitter som i dag som pendler til Namsos. Faren er STOR for at mange av oss vil flytte ut av kommunen hvis U-Trinnet legges ned på Statland. Flytte til for eksempel Namsos der de har basseng, gang og sykkelvei med belysning, sikker drikkevannstilførsel osv. Resultatet blir da at kommunen(e) mister skatteinnkomme og folketallet og elevtallet vil synke enda mer. 6.-Resultatet og regnestykket for kommunen ser for meg da veldig dårlig ut. Jeg driver selv næringsvirksomhet på Statland, men er også pendler til Namsos i 100 % jobb, og har vært det i mange år. Jeg vet hva det vil si å bruke to timer hver dag i kjøring til/fra jobb. Jeg blir sliten av dette og har lange dager, men jeg gjør dette frivillig. Våre barn går ikke på skolen frivillig, de har obligatorisk skole uansett hvilket tilbud kommunen har gitt dem. Jeg vil at Namdalseid kommune skal legge nøye merke til hva folket på Utvorda har gitt uttrykk for. De sier seg villig til å legge ned deler / hele skoletilbudet på Utvorda for å opprettholde U-Trinnet på Statland. Ved en nedleggelse av Ungdomstrinnet på Statland vil vår tillit til vår kommuneledelse og vårt kommunestyre bli særlig dårlig. Minner om politikerforakt som et problem for demokratiet selv om jeg samtidig forstår at et kommunestyre må ta hensyn til økonomi. Jeg vil som forslag til innsparing foreslå: Nedleggelse av Svømmebassenget på Statland og Namdalseid, nedleggelse av kulturskolen i Namdalseid kommune, nedleggelse av Ungdomsklubben på Statland og Namdalseid, slutt på mandagskafe på Alderspensjonatet på Statland og videre innsparing på div. tilbud på Namdalseid som kan driftes av lag og foreninger. Dette kan vi ta oss av privat/lag og foreninger. Innsparinger på helsesektor og kultur/teknisk etat er nok også mulig! Vi på Statland har jo ikke hatt særlig glede av åpningstid i svømmebasenget de siste år, og jeg ser for meg at vi kan organisere svømming i Namsos på eget initiativ med støtte fra idrettslag m.fl. Det er helt meningsløst at skolebarna fra Ledang-Utvorda og Sitter skal KJØRE FORBI en flott skole på Statland, som har gode lærere med høy kompetanse, god trivsel, gode resultat og rimelig avstand til heimen. Med Vennlig hilsen Ragnar Finanger. Far til to gutter og to jenter på Ledang. Side64

65 Sl Side65

66 Side66

67 «vurdering av skolestruktur i Namdalseid kommune Revidert grunnlagsnotat» og «Utredning om Framtdig Skolestruktur Utvorda, Statland, Lauvsnes» Haringsfrist 30. mai for begge dokumentene Høringssvar fra FAU/SU Statland skole og barnehage Bakgrunn: Kommunestyret i Namdalseld vedtok gjennom budsjett og økonomiplan for å flytte ungdomstrinnet ved Statland skole til Namdalseid skole, evt. Lauvsnes skole med virkning fra Det ble også utredet et gjensidig forpliktende og varig samarbeid som omfatter flytting av hele eller deler av Utvorda barneskole til Statland mot at ungdomstrinnet får bestå som i dag. I kapittel 1.3 i dokumentet: «Vurdering av skolestrukturinamdalseid kommune Revidert grunnlagsnotat» står det at «... Hovedkonklusjonene fra de ulike høringsinstansene vil bli omtalt i selve saksframlegget, samt vedlagt saka...» Vi ber om at hele utredningssvaret -og ikke bare hovedkonkl usjonenblir vedlagt saken. FAU og SU fremmer følgende forslag til skolestruktur: Statland skol e opprettholdes som før med tre hovedtri nn, inkludert ungdomsskole. Begrunnelse for fo rslaget: s konvensjon om barnets rettigheter sier 1 artikkel 31 at barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst- og kulturliv. Samhandlingsreformen pålegger kommunene å ha økt fokus på forebyggende/helsefremmende helsearbeid. ANSATTE / FAGLIG: Fau og SU mener at skoleledelsen må tenke best mulig ressursutnyttelse og kompetansesamrnensetning til det beste for begge skolene. Om det i perioder Side 67

68 blir behov for det, må skolene i kommunen samarbeide slik at ansatte evt. jobber ved begge skolene. Statland skole kan vise til gode faglige resultater, og har lang erfaring i undervisning med aldersblanda klasser. Fagmiljøet ved skolen tappes ved flytting av ungdomstrinnet. Dette vil også svekke småtrinnet og mellomtrinnet. Konklusjon: Statland ungdomsskole har et stabilt og godt faglig miljø med stabile og godt utdannede lærerkrefter. Dette er en stor styrke! Det finnes ingen faglige grunner til å legge ned Statland ungdomsskole. SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER En full grunnskole er for mange familier et hovedargument når man skal velge bosted. Det vil sikre tilflytting til området i flere generasjoner, gir god rekrutering til bedriftene i distriktet. Det sosiale miljøet på Statland skole er svært godt, elevene kjenner hverandre og leker sammen i friminuttene på tvers av klasser og klassetrinn. Skolen har et tett og godt samarbeid med heimene. Foreldrene kjenner lærerne ved skolen, så terskelen for å ta kontakt er lav. Det er viktig at elevene føler tilhørighet til heimplassen sin, slik at de etter utdanning velger å komme tilbake til bygda og bosette seg her. Det er større sannsynlighet for at nye familier med barn bosetter seg her hvis man har full grunnskole i bygda. Vi mener at det mest robuste skoletilbudet våre elever kan få, er ved Statland skole. Sett i lys av Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell, vil en ufrivillig flytting av elevene ved Statland skole eksempelvis påvirke både den enkelte eleven, familien, venner, skole- hjemsamarbeid, deltagelse på fritidsaktiviteter, vennerelasjoner etc. Konklusjon: Statland skole må bestå som full grunnskole for å videreføre den positive trenden med tilflytting av barnefamilier. Mange som flytter ut for å ta utdanning, har et sterkt ønske om å komme tilbake. Et slikt positivt syn på hjembygda har betydning for til hele området. Området vi fortsatt være et attraktivt sted for næringslivet så lenge det er mulig å rekruttere arbeidere. Konsekvensen av å fjerne ungdomsskolen kan bli at denne positive trenden snus. Side68

69 BARNAS BESTE Professor i barn og unges psykiske helse, Willy-Tore Mørch sier: «Det er avgjørende for barns læremuligheter å ha et godt psykososialt miljø». Når læringsmiljøet rundt barna ikke er godt, er ikke barna i læringsposisjon. Vi er bekymret for at våre barn ikke vil få et tilstrekkelig godt og stabilt nok psykososialt miljø ved utflytting fra Statland skole. Vi er bekymret over at barna våre må tvinges til å tilpasse seg et miljø de selv ikke har valgt eller selv ønsker. Det er et faktum at elevene fra Statland skole vil ha «gjesteelevstatus», noe som kan gi mangel på både tilhørighet og identitet. Ungdomsskoleelevene er i en fase i livet der de skal forberede seg til å flytte på hybel for videre skolegang. Vi vet at overganger er utfordrende for mange barn. Stess og sårbarhetsmodellen har kommet som et resultat av forskning. Modellen beskriver barns sårbarhet i overgangsfaser. Med overganger menes forandmger i tilknytning til ny skole, flytting til nytt sted, miljøendringer, ny vennekrets eller tap av vennekrets. Unge kan oppleve slike overgangsfaser som utfordrende, og utvikler gjerne en følelse av usikkerhet, tvil og tunge tanker. For noen er overganger uproblernatisk. For andre er det forbundet med økt stress. Det trenger ikke være alvorlig stress, men det er mønsteret av negative opplevelser som skaper vansker for barnet. Å sende elevene fra Statland skole til Namdalseid eller Lauvsnes skole vil derfor bety et negativt ladet mønster av stress for noen av våre elever. Dette kan vi ikke akseptere. Konklusjon: I høringsnotatet er Barnekonevnsjonene nevnt i sammenheng med «barnets beste". Vi hevder at barnets beste ikke vil være flytting til annen skole. SKOLESKYSS: På informasjonsmøtene som har vært avholdt både på Statland og Utvorda har det fra flere hold blitt påpekt svakheter og feilaktige opplysninger i dokumentene som er sendt ut til høring. Kommuneadministrasjonen i Flatanger bekreftet på infomøtet at det er feil og mangler i dokumentene. Vi vil derfor be beslutningstakerne ved sin gjennomgang av høringssvarene om å være særlig oppmerksomme på at opplysninger om avstander og relsetid kan inneholde feil. Side69

70 Den oppgitte reisetiden i utredningen legger til grunn at ingen skolebarn kommunen bor lenger ut enn Ledang, 6,5 km før kommunegrensa. Pr i dag er det flere aktive gårdsbruk og boliger med fastboende der. Det er derfor uforståelig at utredningen ser bort fra muligheten for elever derfra. Iflg fylkeskommunens skyssreglement er den maksimale anbefalte reisetid for å komme seg til skolen 45 minutter for trinn 60 minutter for trinn 75 minutter for trinn Disse tallene inkluderer et generelt tillegg på 15 min for gangtid og venting. Transportoperatør var til stede på infomøtet på Utvorda og kunne informere om at reisestrekningen fra Bårdvika til Lauvsnes skole er 87 minutter inkl, stopp for å ta på og slippe av elever. Med tillegget på 15 min, gir dette elevene en total reisetid på 102 min hver vei. De som kommer verst ut bruker like lang reisetid til og fra skolen i løpet av ungdomsskolen som en voksen med heltidsjobb er på arbeid et helt år. Økt reisetid fører til økt inaktivitet, slitasje, nedsatt konsentrasjon og redusert tid til skolearbeid og fritidsaktiviteter. Aktive barn har bedre konsentrasjon og tilegner seg teoretisk lærdom lettere enn inaktive barn. Flere elever sliter med bilsyke, for disse vil terskelen for å droppe skolen kunne bli lavere. Bussturen gir elevene en arena der de er uten tilsyn av voksne. Barn som er utsatt for mobbing, vil være ekstra utsatt på skolebussen. At skoleveien forlenges med lang busstransport medfører at barna blir mer slitne, både psykisk og fysisk. Det blir økt stress med tanke på å få nok tid til lekser, og de får mindre fritid. I Rapport nr 13/2012 fra Nordlandsforskning pekes det på at svært mange elever allerede 1 grunnskolen opplever mobbing og ensomhet. Det beskrives av 3 av 4 opplever ensomhet og at halvparten har vært mobbet allerede i grunnskolen. Oppvekst og barndom preger ungdommenes måte å forholde seg til utfordringer på senere i livet. Side70

71 Vi vet at mobbing eller plaging vil kunne utøves når voksne ikke er tilstede. Det fremkommer i forskning at den skjulte rnobbingen er det mest pågående. På skolebussen er det fritt frem for mobbere krenke medelever. Det er verdt å merke seg at mobbing ikke bare omhandler fysisk mobbing. Det er den stille mobbingen med utestengningen, ignoreringen og baksnakkingen som er vanskeligst for de voksne å oppdage. Det vil alltid være noen som er potensielle mobbere. Uten voksne til stede vil de kunne få fritt spillerom til å utøve mobbingen. Dette kan vi som foreldre ikke akseptere. Vi krever trygge og utviklingsstøttende oppvekstvilkår for alle våre barn. Vi ønsker å beskytte, forbygge og hindre skjevutvikling. Lang busstur uten voksne til stede vil gi grobunn for en negativ miljømessig skjevutvikling. Det kan verken barna våre eller vi som foreldre akseptere. Barna våre har krav på et godt og trygt psykososialt miljø, også på skolebussen. Konklusjon: FAU og SU mener at total reisetid for elever bosatt ytterst i kommunen vil overstige anbefalt forsvarlig reisetid. Dette vil gi en uforsvarlig slitasje på enkeltelever, samt gi grobunn for en negativ psykososial skjevutvikling. Namdalseid kommune oppfyller ikke sitt ansvar jfr ny Folkehelseloy som pålegger kommunene større innsats i forebyggende helsearbeid. I og med at det går en kommunegrense gjennom grenda og skolekretsen påligger det etter vårt syn kommunen et ekstra samfunnsansvar for å opprettholde skolen slik at elevene ytterst i grenda vår ikke risikerer å få en skolevei på inntil 102 minutter hver vei. ELEVGRUNNLAGET: I kapittel 1.1 i dokumentet «VURDERING AV SKOLESTRUKTUR...» står det: Det vil fortsatt være få elever på mellomtrinnet, samtidig som elevgrunnlaget på ungdomstrinnet blir halvert fra dagens nivå...» Om man samtidig tar en titt på tabellen på side 11 i samme dokument (innfelt nedenfor), ser man at det om noen år vil bli en markant økninq i elevgrunnlaget til ungdomstrinnet (hele )5% økning på småtrinnet fra skoleåret 14/15 til skoleåret 19(20). Disse barna blir ungdomsskoleelever etter hvert. S- trinnet ligger, som man ser av tabellen, på et stabilt høyt nivå fra 2017 og utover. Elever fra Utvorda vil bidra til å øke antallet ytterligere. Nedgangen i elevtallet i perioden er kun en periodisk svingning. Imidlertid Side71

72 registrerer vi at elevgrunnlaget for ungdomsskolen (småtrinnet) ved Namdalseid skole reduseres med ca 37 k fra skoleåret 15/16 til 19/20. Statlandområdet er i aller høyeste grad med på å redusere den negative elevtallsutviklingen kommunen /12 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 54rinn M-trinn (1) 11-trinn 19 20(6) 20 (7) 14 (4) 7 (2) 10 (4) 11 (5) 12 (5) (5) 10: 5 10: 7 10: 8 10:4 10: 2 10: 1 10: 7 Sum Konklusjon: Denne saken ble grundig utredet så sent som i Resultatet etter denne forrige grundige vurderingen var at ungdomsskoletrinnet på Statland skulle bestå. Det har ikke skjedd endringer i elevgrunnlaget som gir grunn til å konkludere annerledes nå. Fra skoleåret 14/15 til 19/20 blir det 75% økning i elevtallet på småtrinnet. Etter vårt syn vil det være helt feil å fjerne ungdomsskolen på Statland ut fra periodiske svingninger! HOVEDKONKLUSJON Statland skole må bestå som full grunnskole for å videreføre den positive trenden med tilflytting av barnefamilier. Konsekvensen av å fjerne ungdomsskolen kan bli at denne positive trenden snus. Det finnes ingen gode faglige grunner til å legge ned Statland ungdomsskole. Vi hevder at barnets beste ikke vil være flytting til annen skole. I og med at det går en kommunegrense gjennom grenda og skolekretsen påligger det etter vårt syn kommunen et ekstra sarnfunnsansvar for å opprettholde skolen slik at elevene ytterst i grenda vår ikke risikerer å få en skolevei på inntil 102 minutter hver vel. Denne saken ble grundig utredet så sent som i Resultatet etter denne forrige grundige vurderingen var at ungdomsskoletrinnet på Statland skulle bestå. Det har ikke skjedd endringer som gir grunn til å konkludere annerledes nå'. ck r nu r:st,-fku,d keck,f-- 5L,'56:1---E/a,-)cti_ kolt Side 72

73 TIL NAMDALSEID KOMMUNE KOMMUNESTYREMØTE HØRINGSUTTALELSE OM SKOLESTRUKTUR I NAMDALSEID KOMMUNE Vi i Statland Idrettslag er veldig bekymret over utviklingen rundt ungdomsskolen på Statland. Lang skolevei fører til betydelig mindre tid til aktiviteter som ungdommen kan delta på etter skoletid, både på grunn av mindre tid til hjemmelekser og påkjenning ved lang reise. De berørte elever mister sin tilknytning til nærmiljøet noe som videre kan bidra til isolasjon av hele gruppen. Statland Idrettslag har de siste årene jobbet hardt for å lage idrettspark med ballbinge, klubbhus og skatebane, og en ser en fare for at tilbudet ikke blir benyttet. Aktiviteter for mindre barn (Idrettsskole) som er en veldig viktig arena for aktivitet. Denne blir ledet av instruktører fra ungdomsskolen. Ungdomsskoleelever som blir utsatt for lang kjørevei, vil ikke ha tid og anledning til å lede idrettskolen videre. Generelt har vi oppfatning at det er mye sitting i bil når man bor i distriktet, og dette skal erstatte sykkeltur til skole som er aktuelt for mange elever nå. Statland som er en viktig del av Namdalseid kommune blir mindre attraktiv sted til å flytte for familier med barn. Utflytning som alternativ blir en «dessverre» løsning for noen. Dette fører til ytterliggere nedleggelse av bygda. Vi håper at våres stemmer blir hørt når kommunerepresentanter skal ta sin valg! Statland Idrettslag mandag, 5. mai 2014 Side73

74 Klubben v/ Namdalseid skole Namdalseid 22.mai 2014 Til politikeme i Namdalseid HØRINGSUTALELSE ANGÅENDE ENDRINGER I SKOLESTRUKTUREN 1forbindelse med vedtaket om å flytte ungdomstrumet ved Statland skole, har vi følgende bemerkninger: Lærerne ved Namdalseid skole ser det som en berikelse for skolen å få flere elever. Elevrådet ved Namdalseid skole har tidligere uttalt at de ser positvt på å få flere medelever, da dette gir et større sosialt handlingsrom. Om ungdomstritmet på Statland legges ned, vil elevene få lang reisetid til/skolen. Dette gir grunn til bekymring. Skoleveien er muligens i teorien å betrakte som «forsvarlig», men fornuften tilsier at en reisetid på bortimot 2 timer hver dag vil få uheldige konsekvenser. Biorytmen til ungdommer er ikke tilpasset å stå så tidlig opp om morgenen, og reisetiden vil sluke tid som kunne vært nyttet til lekser og fritidsaktiviteter. Skolebussen er ikke egnet for lekselesing. Mange unge sliter med reisesyke, og muligheten for å få trøtte og uopplagte elever på skolen er absolutt til stede! For elever i videregående skole gir en reiseavstand på mer enn 4 mil grunnlag for borteboerstipend. En kan derfor anta at en reiseavstand på over 4 mil anses som ugunstig for skolelever. I dette tilfellet er det snakk om enda yngre elever, og en lengre reiseavstand er sikkert ikke mer gunstig for dem...? Til sist et spørsmål som vi lurer på om er tatt med i beregningen; Om ungdomsskoleelevene på Utvorda og Statland blir flyttet til Lauvsnes, er det snakk om å gi dem et kulturskoletilbud i Flatanger. Vil dette få økonomiske konsekvenser for kulturskolen i Namdalseid? Klubben Namdalseid skole v/ Sissel Hustad arbeidsplasstillitsvalgt Side74

75 HØRINGSUTTALELSE I NAMDALSEID OM SKOLESTRUKTUR KOMMUNE Klubben ved Statland skole har behandlet utredninga om framtidig skolestruktur. Vi mener det vil være svært uheldig for elever, ansatte og lokalsamfunn hvis ungdomstrinnet på Statland blir nedlagt. Dette vil vi begrunne med følgende: Statland skole har et tett og godt samarbeid med heimene, og det er tradisjon for lav terskel for å ta kontakt med skolen. Med lengre fysisk avstand mellom hjem-skole vil terskelen nødvendigvis bli høyere og dermed gi et svakere grunnlag for et tett og godt samarbeid. Det er et godt sosialt miljø ved skolen, alle elevene kjenner hverandre og har aktiviteter på tvers av klasser og trinn i friminuttene. Elevene på ungdomstrinnet er gode rollemodeller for yngre elever. Dette er et fortrinn når det gjelder faglig og sosial utvikling blant den kommende generasjon fra barnehage til de går ut fra ungdomsskolen. Vi har et stabilt godt faglig miljø ved skolen. Det foregår stadig kompetanseheving på områder som kreves oppdatert. Våren 2014 ble 3 lærere ferdig ny giv-utdannet. I tillegg har en av lærerne tatt instruktørutdanning innen lesing og skriving. Fagmiljøet ved skolen tappes ved flytting. Dermed vil også barnetrinnet oppleve faglig svekkelse og et mindre fagmiljø. Statland skole kan vise til gode faglige resultater på linje med Namdalseid og Lauvsnes skole. Statland skole er en god grendeskole som fostrer selvstendige, reflekterte ungdommer med omsorgserfaring og ansvarsfølelse. Statland skole har lang tradisjon for å drive aldersblandete aktiviteter som beriker miljø og pedagogikk. Et trygt og godt skolemiljø for barn i alderen år er viktig for å redusere frafallet i videregående skole, noe som er et kjent problem. Tryggheten ved en god og nær ungdomsskole er en bedre basis for overgang til videregående skole enn å Side 75

76 begynne å flytte skole i barneskolealderen (i overgangen mellom barneskole og ungdomsskole) Det at elever, foreldre og hele lokalsamfunnet både på Statland og Utvorda har engasjert seg i debatten, og i tillegg at Utvorda-samfunnet er villige til å «ofre» nærskolen sin for å beholde ungdomstrinnet på Statland, viser at alle ønsker skole på Statland til fylte 16 år. Vi ser at en nedgang i elevtallet vil føre til en utfordring med flere sammenslåtte fag på ungdomstrinnet. Denne utfordringen er vi klare for å ta fatt på med bakgrunn i realkompetanse innen fådelt skole. Lærerstaben ved skolen har lang erfaring i arbeid med ulike klassetrinn og har gjennom mange år vist fleksibilitet når det gjelder ulike fagkretser både innen barne- og ungdomstrinn. Ved behov har vi vist vilje nok til å løse problemer som kan oppstå underveis på tvers av trinn og fag. Skolevei: Vi mener det er svært uheldig å belaste elevene for lang skolevei. Lang reisetid fører til mer stress og mer slitasje på elevene. Motivasjonen for å sette seg med leksene og lese til prøver kan bli mindre etter en lang dag, og det blir mindre tid og overskudd, noe som vi frykter kan føre til svakere faglige resultater over tid. Mobbing er også noe vi har stort fokus på og det er et kjent fenomen at det kan forekomme på skolebussen. Vi ønsker at ungdommene våre skal få gode røtter til hjembygda si med tanke på tilbakeflytting i voksen alder. Denne nærheten legges det grunnlag for i ungdomstida. Vi frykter for at daglig pendling gjennom flere år i ung alder vil føre til at nærheten, og dermed røttene til bygda, vil svekkes. Vi mener at dersom det er behov for flytting av faglige årsaker, er det bedre at lærerne pendler mellom to skoler enn at elevene skal skysses daglig. Kommunens hjemmeside profilerer seg i tillegg gjennom «Namdalseid kommune- for trivsel, miljø og velvære». Når kommunen ønsker å presentere seg som en foregangskommune innen miljø, harmonerer ikke det med utvidet daglig busstransport. Side76

77 I høringsdokumentet presiseres det at det er behov for bred faglig og pedagogisk kompetanse og at den som tilsettes må oppfylle krav om minst 60 stp. i fagene norsk, matematikk og engelsk. Høringsdokumentet kan gi inntrykk av at dagens ansatte, de fleste med lang fartstid i skolen, god utdanning og mye realkompetanse, ikke er kompetente nok. Dette er vi uenige i. Tilflytting: Statland skolekrets har opplevd tilflytting av familier med elever i grunnskolealder også de senere årene. Dette blir ikke like attraktivt ved et redusert skoletilbud på stedet. Hvis kommunen legger til rette for økt aktivitet på Statland, skal det ikke mye tilflytting til for at kommunen kan tjene inn det innsparte beløpet ved en evt. nedlegging av ungdomstrinnet. Å tilrettelegge for innbyggernes beste er kommunens jobb i tillegg til å tilrettelegge for næringslivet. Vi vil vise til nyere forskning som viser at relasjonen lærer/ elev er den viktigste enkeltfaktoren for læringsresultat. Videre at god klasseledelse og god vurderingspraksis i tillegg til nødvendig faglig kompetanse har stor betydning. Her er vi enige med høringsdokumentet, og mener at disse faktorene er enklere å gjennomføre under små og trygge forhold. Vi som har valgt å bosette oss, og arbeide på 7777 Nord-Statland, ser verdien av en liten grendeskole på tross av utfordringene det medfører - med lavt elevtall, sammenslåtte klasser og kanskje noen færre valg. Men det oppveies av et trygt og forutsigbart miljø og stabilt kollegium. Dette er også valg familiene i skolekretsen har tatt. Vi ser problemet med den sterke reduksjon i elevtallet de kommende år, men vi ønsker likevel å være positive å se at det igjen vil økes. Skoleåret 2026/27 vil vi med dagens barnetall, oppnå 17 elever på ungdomstrinnet på Statland. Utdanningsforbundet v/ klubben på Statland skole Side77

78 VURDERING AV SKOLESTRUKTUR I NAMDALSEID KOMMUNE REVIDERT GRUNNLAGSNOTAT April HØRINGSFRIST: 30. MAI Side78

79 Innhold 1. INNLEDNING BAKGRUNN AVGRENSNINGER PROSESS GRUNNLAGSNOTATETSOPPBYGGING OG INNHOLD LOVER OG FORSKRIFTER KRETSGRENSER SKOLEANLEGGENEOG SKOLESTØRRELSE LÆREPLANOG SKOLESTRUKTUR SKOLESKYSS VEGSTANDARD REISETID ORGANISERINGAV SKYSS KONKLUSJONSKOLESKYSS SKOLERELATERTE FORHOLD ANSATTE ELEVTALL OG SKOLESTØRRELSE PERSONALRESSURSEROG ADMIN ISTRATIV ORGANISERING KOMPETANSEKRAV LEDERRESSURS SKOLEBYGG KAPASITET OG NYE BEHOV KNYTTET TIL EVT. STRUKTURENDRINGER LÆRINGSRESULTATOG LÆRINGSMILJØ SKOLEVEI OG REISETID FORHOLDETSKOLE HEIM SKOLENS BETYDNI NG FOR LOKALSAMFUNNE T HVEM HVA HVOR ER EGENTLIG LOKALSAMFUNNET? FORHOLDETSKOLE HEIM REALKAPITAL I LOKALSA MFUNNET OG SKOLENSFUNKSJON FRAMTIDIG BRUK, EVT. ETTERBRUK BOLIGSTRUKTUROG BEFOLKNINGSUTVIKLING ORGANISASJONSLIVOG FRITIDSAKTIVITETER KULTURSKOLE BÆREKRAFTOG ROBUSTHET PÅ STATLAND ØKONOMISK OVERSIKT TALLMATERIALE SOM ER LAGT TIL GRUNN OVERSIKTSTABELL ØKONOMISKE KONSEKVENSER: ALTERNATIV: UNGDOMSTRINNET FLYTTES TIL NAMDALSEID SKOLE TIDSPUNKT FOR INNFØRING AV EVT. STRUKTURENDRINGER OPPSUMMERING HØRINGSFRIST Side79

80 Side80

81 Side81

82 lokalsamfunnet.kapittel5 viserøkonomiskeberegninger.kapittel 6 omhandlertidsplanfor innføringav eventuelleendringer.kapittel7 inneholderoppsummering,og kapittel 8 angirhøringsfristmv. 2 LOVER OG FORSKRIFTER Forholdknyttet til eventuellenedleggelserav skolereller endringav kretsgrenserer regulertgjennom lover,forskrifter og andreretningslinjer. 2.1 Kretsgrenser Grunnskoletilbudeter regulertav Opplæringslovenmed tilhørendeforskrifter. Lovens 8-1 regulererreglerog saksbehandlingi sakerom kretsgrenser. 8-1, førsteog andreledd Grunnskoleelevanehar rett til å gåpå den skolensomliggnærasteller vedden skoleni nærmiljøetsom dei soknartil. Kommunenkangi forskrifter om kvafor skoledei ulike områdai kommunensoknartil. Kraveti 38 førsteleddetbokstavc i forvaltningslovaom kunngjeringi NorskLovtidendgjeldikkje. Toeller fleire kommunarkanavtaleat områdei ein kommunesoknartil ein skolei nabokommunen. Ellesgjeldretten etter førsteledd førstepunktum. Kommunanemå gi likelydandeforskrift om kvafor områdei kommunanesomsoknartil denneskolen.kommunaneskalopprette ein skriftleg samarbeidsavtale.kommunestyretvedtarsjølvavtalenog endringari denne.samarbeidsavtalenskal minst innehaldefråsegnom: a) opprekningav avtalepartaneog kvakommunesomskal drifte skolensomdei gitte områdasoknar til b) det økonomiskeoppgjeretmellom kommunane,somkostnadertil skyssordning c) varigheitapå avtalen d) reglarfor å tre ut av og avviklesamarbeidet,og e) annasometter lov krev avtale. Rettenetter førsteledd gjelderi forhold til den nærmesteskoleni den kommunenelevenbor. Eleven har ikke rett til å gåpå en skolei en annenkommuneselvom dette er den skolensomliggernærmest elevenshjemsted.etter søknadkaneleventas inn på annenskoleenn den elevensoknertil. I opplæringslovener det tatt inn en endringsomgir kommunenemulighettil å opprette kretsgrenser over kommunegrensene.dette må utformessomlokalforskrift gjennomen samarbeidsavtale, jfr. andre leddi 8-1. Nårkommunenfastsetter hvilket geografiskområdesomskalværeden enkelteskolesopptaksområde, er dette forskrifter etter forvaltningsloven.dette betyr at berørteinstitusjonereller organisasjonerskal gisanledningtil å uttale segfør forskriften vedtas,endreseller oppheves;jf. forvaltningsloven 37. Dette innebærerat blant annetforeldrerådog samarbeidsutvalgvedden enkelteskolenskalhøresfør kommunenvedtarforskriften. 5 Side82

83 Saksbehandlingsregler i sakerom kretsgrenser,nærmiljøskolerog skolenedleggelserer viderepresiserti et egetrundskrivfra UtdanningsdirektoratetUdir Behandlingenav sakerom skolenedleggelser og kretsgrenser.bakgrunnenfor rundskriveter blant annethenvendelsefra Sivilombudsmannensom påpekerat regelverketom skolenedleggelserpraktiseresulikt. Rundskrivetskalbidra til ensartetog korrekt regelverksetterlevelse. Rundskrivetpekerpå at spørsmålom skolestrukturog eventuellekretsgrenserfor skoleri stor grad berørerforeldre og nærmiljø.skolenssamarbeidsutvalg,alternativt foreldrerådet,bør derfor få anledningtil å uttale segnår det gjeldervedtakom skolestruktur.plasseringav den enkelteelevveden skolevil derimot væreet enkeltvedtak. Kommunalevedtakom endringav skolestruktureller kretsgrenserer ikke enkeltvedtaketter Forvaltningsloven.Det er ikke vedtaksomgjelderrettigheter eller plikter for en eller flere bestemte personer.det er likevelet genereltforvaltningsrettsligprinsippat en sakskalværeforsvarligklarlagtfør avgjørelsenblir tatt. Avgjørelserknyttet til skolestrukturog kretsgrenserliggertil kommunestyret.i en sakom skolenedleggelseller endringi skolestrukturinnebærerdette at kommunestyret skalha rimelig kjennskaptil synspunktenetil de somberøresav nedleggelsen/endringi skolestrukturen,før vedtak treffes. Felleskretsgrenserpå tversav kommunegrensen er en lokalforskrift, med de saksbehandlingsreglene somfølgerav dette. Verkenopplæringsloveneller annet regelverkhar innholdsmessigereglerfor endringav skolestruktur, det vil si reglerfor når det er lovlig eller ulovligå leggened eller opprette en skole.avgjørelserknyttet til skolestrukturliggeri kjerneområdetav den kommunalehandlefriheten.enavgjørelsemå byggepå kommunestyresøkonomiske,politiskeog samfunnsmessigeprioriteringer. Barnekonvensjonener tatt inn i norskrett vedmenneskerettsloveni 2003,og forplikter kommunenetil å leggevekt på barnetsbeste,blant anneti sakerom skolestruktur. Vurdering:Løsningfor endringi skolestruktursomforeslås,liggerinnenfor kommunenshandlingsrom. Prosessensomdet leggesopp til, er i tråd med kravenetil saksbehandlingknyttet til endringav skolestruktur. 2.2 Skoleanleggene og skolestørrelse Opplæringsloven 9-5 sierat kommunenskalsørgefor tenlege grunnskoler,og at det til vanligikke bør etableresskolermed mer enn 450elever.Lovenhar ingenbestemmelserom minsteelevtallpå en skole. Skoleåret2013/2014 har Statlandskoleog Namdalseidskolehenholdsvis33 og 164 elever. ForStatland er tallet inkludert 7eleverfra Utvorda(1 på mellomtrinnet og 6 på ungdomstrinnet). Vurdering:Overføringav ungdomsskoleelevenefra Statlandskoletil Namdalseidskolevil væregodt innenfor den retningsgivendenormen for maksimalanbefalt skolestørrelse. Stortingsmeldingnr. 28( ) Mot rikaremål, sierat administrativorganisering,bygningsmessige løsningerog tilgangpå utearealer forhold somkanværeavgjørendefor om skoleneklarer å skape oversiktligeog tryggerammerrundt elevensinhverdag.skolevei,reisetid,mulighetertil å sette sammen grupperav eleverpå sammetrinn og på tversav trinn, tilstrekkeligtilgangpå fagligog pedagogisk 6 Side83

84 Side84

85 Skole Bussrute Reisetid Namdalseid101 elever(62%) Statland 16 elever(59%) Sverkmo Altin Mølnå Staksete Namdalseidskole. 16 elever Grytatil Namdalseidskole 29 elever Derås- Kaldal Brørs Vangstunet Staven Namdalseidskole15 elever Korsen Wengstad Aune Morkhaug Namdalseidskole 31 elever Almlia Namdalseidskole14 elever Aune(mot Utvorda) Statlandskole Aunekrysset Statlandskole Sverkmo:55min Altin: 30 min 25min 30min 35min 40min 8 min 15min Reiseavstander ogreisetid(fra elektroniskekart, avrundatil helekm) Ledang Namdalseidskole 40,5km 55min Statlandskole Namdalseidskole 38,5 km 50min Tøtdal Namdalseidskole 29,5 km 40min Aunekrysset Namdalseidskole 24,5 35min 2.5 Vegstandard Det er fast dekkefra Ledangtil Namdalseidskole.Helevegstrekningenvurderessomforsvarligskoleveg med normalvegstandard. 2.6 Reisetid Reisetidvil væreavhengigav skyssmiddelog antall stoppunderveis.det sistevil variereover tid avhengigav hvor elevenebor og antall eleverhvert år. Med bakgrunni dennelovparagrafenhar fylkeskommunenutarbeidetet skyssreglement,sistrevidert i 2013.I det tidligere reglementetvar det oppsatten anbefalttotal reisetiden veg(summenav gangtid,reisetidog ventetid) tilsvarende 45minutter for trinn 60minutter for trinn 75minutter for trinn 8 Side85

86 Fylkeskommunensnyevurdering er sett i sammenhengmed fylkesmannensbehandlingav klagesaker angåendereisetid.føringennå er at for en elevpå 1.trinn bør ikkereisetiden vegoverstigeen time. For eleverpå øvrigetrinn kanlengrereisetidaksepteres,med gradvisøkte tidsrammefor hvert trinn fram t.o.m. 10. trinn. Det er lengstreiseavstandfor eleverbosattpå Ledang.Skoleåret15/16, 16/17 og 17/18 vil det væreen elevfra Ledangog to eleverskoleåret18/19 og 19/20. Elevenefra Aune,Sagvika,Sjøtrøa,Sørliaog Statlandveien vil i tilleggfå en gangavstandpå ca.en km gangveifram til påstigningbuss. 2.7 Organisering av skyss Skoleskyssenorganiseresav fylkeskommunen.dersomungdomstrinnetvedstatlandskoleflyttes til Namdalseidskole, dekkerfylkeskommunenalle utgifter utenom billettpriser. Skyssordningaer i dette tilfelle drøftet med fylkeskommunen,somserfor segfølgendeløsning: Det forutsettesat bussenikke kjørerinnom Mølnåa, og at elevi 9. klassederfra tar segfram til kryss hovedvei,enstrekningpå 2,8 km. Dette skjeralleredefra høsten2014og er innenfor norm for gangavstandi gjeldenderegelverk.tidknyttet til holdeplasserer lagt inn i reisetiden. 2.8 Konklusjon skoleskyss Reisetidafor alle elevenepå ungdomstrinnetvil væreinnenfor det somvurderessomforsvarligi forhold til opplæringslovensbestemmelser. Vegstandard.Det er fast dekkefra Ledangtil Namdalseidskole.Helevegstrekningenvurderessom forsvarligskolevegmed normalvegstandard. Vurdering: Reisetidafor alle elevenevil væreinnenfor det somvurderessomforsvarligi forhold til opplæringslovensbestemmelser.vegstrekningenregnessomforsvarligskolevei. 3 Skolerelaterte forhold Veden eventuellendringav skolestrukturenmå en vurderekonsekvenserknyttet til blant annet elevtallog skolestørrelse,personalressurserog administrativorganisering,skolebygg,læringog læringsmiljø,skoleveiog reisetidog forholdet skole heimi tilleggtil økonomiskekonsekvenser. 3.1 Ansatte Deansattesrettigheter er blant annetregulert gjennomarbeidsmiljøloven,hovedavtalenog Hovedtariffavtalenog kommunaleavtalerog retningslinjer. Arbeidsmiljølovens 15-7, 1. og 2. ledd, sierfølgendeom vernmot usakligoppsigelse: (1) Arbeidstakerkanikkesiesopp uten at det er sakligbegrunneti virksomhetens,arbeidsgiverseller arbeidstakersforhold. 9 Side86

87 (2) Skyldesoppsigelsendriftsinnskrenkningeller rasjonaliseringstiltak,er denikkesakligbegrunnet dersomarbeidsgiverhar et annetpassendearbeidi virksomhetenå tilby arbeidstaker.vedavgjørelseom en oppsigelsehar sakliggrunni driftsinnskrenkningeller rasjonaliseringstiltak,skaldet foretasen avveiningmellomvirksomhetensbehovog de ulemperoppsigelsenpåførerdenenkeltearbeidstaker. Hovedavtalensdel B, 1-4-1, klargjørtillitsvalgtesinmedbestemmelsei forhold til omorganiseringer: Arbeidsgiverskalsåtidlig sommulig informere,drøfte og ta de tillitsvalgte medpå råd når det gjelder: - omorganisering/omleggingav driften, - rasjonalisering/driftsinnskrenkninger somkanfå sysselsettingsmessige konsekvenser - informasjonsprosedyrer,sammensetningenav ad hoc-grupper,bestemmelserom tidsplan, prosedyrervednedbemanning/oppsigelse, prosedyrervedutlysning/kunngjøringav nye stillingerog muligealternativeløsningsmodellervedavgang(somfor eksempelbruk av AFP, utdanningspermisjon/stipend,etterlønnsordning). Vurdering:Tilpasningdrift ved beggeskolerog overføringav ungdomstrinnet til enten Namdalseid skoleeller Lauvsnesskole,er i planperiodenlagt inn med en reduksjonpå 5,6 årsverk.dersom ungdomstrinnetved Statlandflyttes til Namdalseidskole,kan dennereduksjonenøkesmed 0,43 årsverk.vedomstilling/omorganiseringhar kommunensommål at ingenskalbli oppsagt, men kan ikke garanteredette. Gjennomdrøftinger med tillitsvalgte i utdanningsforbundeter det derfor utarbeidet kriterier for overtallighet blant lærere.informasjonom dette er gitt på personalmøterved beggeskoler,samt at det er gjennomført samtalermed enkeltpersonersomførst må gåved en eventuell oppsigelse.skifte av arbeidsstedvil kunnebli aktuelt. Dette vil likevel ikke kunneregnes somoppsigelse,og vil liggeinnenfor rammenav eksisterendearbeidsavtalerog arbeidsgivers styringsrett. Det er viktig at behovet for tilstrekkelig kompetanseopprettholdes. Førvedtak om eventuelleendringeri skolestrukturforeliggeri juni 2014, må en avventemed å tilsette fast i eventuelleledigestillinger for skoleåret2014/2015. Overtallighetved skolenemå ogsåsesi sammenhengmed eventuelleledigestillinger ved andre tjenesteområderi kommunen.det legges ogsåopp til å gi lærerevidereutdanninggjennomden nasjonalevidereutdanningsstrategiender videreutdanningmed 30 studiepoenginnebærerfrikjøp i 0,375årsverkeller gjennomstipendordning medfrikjøp ca.15%. 3.2 Elevtall og skolestørrelse Tabellennedenforviserfaktiskelevtallog elevtallsprognoserfor åreneframoverfor beggeskolene. Prognosener basertpå nåværendebarnetallder en i tillegghar tatt hensyntil eventuellinn- og utflytting. Befolkningsutvikling i Namdalseid Elevtalleti kommunenhar gått ned de sisteårene.talleneinkludereregneelever. Faktisk utvikling Framskrevet år år Side87

88 Namdalseidskoleut fra faktisk elevtall (barnetall) per 1.oktober /12 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 S-trinn M-trinn U-trinn Sum Pågrunnav få elevervil 5. og 6. klassevednamdalseidskoleslåssammentil en klassefra skoleåret 2014/2015.(22elever). Statlandskoledagensorganiseringut fra faktiske forhold (elever fra Utvorda i parentes)per 1.desember /12 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 S-trinn M-trinn (1) U-trinn 19 (6) 20(6) 10: 5 20 (7) 10: 7 14 (4) 10: 8 7 (2) 10:4 10 (4) 10: 2 11 (5) 10: 1 12 (5) 10: 7 Sum Fraog med 2017vil det ut fra dagensorganiseringværeover 12 eleverpå årstrinnvedstatland skole.det leggesderfor opp til at 4. årstrinngårsammenmed mellomtrinnet slikat det fortsatt blir en klassepå hvert trinn. Ungdomstrinnet over til Namdalseidskole (Namdalseid skole + elever fra Statland) 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 8. kl kl kl DersomungdomstrinnetvedStatlandskoleflyttes til Namdalseidskolevil dette bety en økningpå 5 10 elever.enøkningav elevtallet, vil gi størremuligheterfor å opprettholdeegneklasserpå hvert trinn i ungdomsskolen.det er ikkebehovfor økte lærerressurser.økt elevtallvil kunnestyrkedet sosiale fellesskapet. Statistisksentralbyråutarbeiderikkestandardlangtidsprognoserpå kretsnivåda det ofte er knyttet stor usikkerheti forhold til inn- og utflytting til kommunene. Prognoseneviser at elevtallsutviklingener negativfor Namdalseid.Det er betydeligusikkerhetknyttet til dissetallene.forholdsomtilgangtil bolig,tilretteleggingav og igangsettingav boligbygging,tilflytting og fraflytting vil kunnepåvirketallene. Prognoserfra forrige utredningstemmergodt med faktiskutviklingav elevtall. Vurdering:I daghar kommunen2 kommunalegrunnskolermed årstrinn. Skolestørrelsen varierer fra 33 elever på Statlandtil 164 eleverved Namdalseidskole.Overføringav 11 Side88

89 Side89

90 Side90

91 Namdalseidkommunehar satsetpå å få økt kompetansenfor lærernepå ungdomstrinnettil 60 stp i fagenenorsk,engelskog matematikk. Dette er gjort gjennomå tilby videreutdanningtil noenav lærere somhadde30 stp fra før og gjennombevisstvalgav fagkompetansevedrekruttering av lærere. Gjennomden nasjonalestrategienkompetansefor kvalitet med fokuspå videreutdanning av læreredekkerstaten75%av vikarutgiftenei fagenenaturfagog matematikkog 60%i øvrigefag menskommunendekkerresten.læreresomtar 30 stp har rett til frikjøp i 37,5%.I tilleggskal kommunendekkealle andreutgifter somkjøring,lærebøkerog overnatting.lærerekanogsåfå tildelt stipendog gjennomdette få et frikjøp på ca. 15.%. Vurdering:Hvisungdomstrinneneved Statlandskoleog Namdalseidskoleblir slått sammen,vil kravenetil formell kompetansei norsk,engelskog matematikk på ungdomstrinnetsikresbedre enn i dag.med tanke på at 5,6 årsverkskalned i planperioden, er det viktig å byggeopp en robust skolestruktur.det er derfor behov for økt kompetansei fagenenorskog engelsk,samt ivareta og byggeopp kompetanseni matematikk og naturfag. Veden overføringav ungdomstrinnettil Namdalseidreduseresfagmiljøet ved Statlandskole. Lærernesomhar 30 eller 60 stp ved Statland skolei dagunderviserimidlertid i mindre gradpå småtrinnet og mellomtrinnet.samarbeidom felles lærerevil fortsatt væreen løsning, men erfaringenviserat et slikt samarbeidmedfører opphopingav enkeltfagpå få dagerfor elevene, samt at ansattemå væremed på planleggingved to skoler. Tilvalgsfag Skoleeierskaltilby opplæringi fremmedspråki minst ett av de fire språkenetysk,fransk,spanskeller russisketter læreplaneni fremmedspråkpå nivåi vedhver skole.somet alternativkanelevenetilbys arbeidslivsfag.i tilleggkandet væretilbud om andrespråk,ogsåikke-europeiske,etter samme læreplanen.skoleeierbestemmerhvilkefremmedspråkeleveneskalfå tilbud om, og hvordan dette skal organiseres. Nåren elevhar valgtenten fremmedspråkeller språkligfordypning,skalelevennormalt ha faget på hele ungdomstrinnet. Eleversomhar hatt opplæringi fremmedspråkeller språkligfordypning,har ikkerett til å fortsette med opplæringi det fremmedspråketeller den språkligefordypingende har begyntpå,dersomde skifter skole.skoleeierbør likevel,sålangtdet er mulig,leggetil rette for at elevenekanfortsette med opplæringi det språketde har begyntpå. Oversiktover læreremed minst 60 stp i tilvalgeneer: Skole Spansk Fransk Tysk Namdalseidskole Statland skole Skoleåret2013/2014 tilbys følgendetilvalg: Namdalseidskole:Spansk,arbeidslivsfag Statlandskole:Spansk, tyskogarbeidslivsfag 14 Side91

92 Vurdering:Somtabellen viser,er skolenehver for segsårbaremed tanke på tilstrekkelig og variert kompetansei tilvalgsfagene.dette gjelder bådehvor mangefag den enkelte skolekan tilby, elevenes muligheter til å fortsette med sammetilvalg hvis flyt ting internt i kommunenog mangelpå kompetanseved permisjoner/avgang.hvisungdomstrinneneved Statlandskoleog Namdalseidskole blir slått sammen,vil kravenetil formell kompetansei fremmedspråksikresbedre enn i dag. Valgfag: Skoleåret2013/2014tilbysfølgendevalgfag: Namdalseidskole:Fysiskaktivitet og helse(3 gutter og 6 jenter), Internasjonaltsamarbeid(1 gutt og 11 jenter) og Natur,miljø og friluftsliv (13 gutter og 3 jenter) Statlandskole:Fysiskaktivitet og helse(1 gutt og 8 jenter), Teknologi praksis( 3 gutter og 3 jenter) Med tankepå å kunnetilby godeog variertetilbud i valgfagog fremmedspråk/språkligfordypning,vil en situasjonmed få elever,kunnebety at elevenei endastørreutstrekningvil velgeut fra hvamedelevene gjørog ikke ut fra egneønsker. Udir har gitt ut en statistikknår det gjeldervalgfagfor 8. og 9. klasse.skoleåret2013/2014kanskolene tilby 14 ulike valgfag.likevelvelger60%av eleveneet av de tre størstevalgfagene:fysiskaktivitet og helse, salog sceneog designog redesign.valgfagenesomble innført høsten2013har foreløpiglavt elevtall.unntaketer natur, miljø og friluftsliv. Det er store forskjellermellomgutter og jenter i hvilkefag de velger.hele44%av guttenevelgerfysiskaktivitet og helse,mensandelener 25%for jenter. Foruten fysiskaktivitet og helse,velgerguttenelangtoftere teknologii praksisog natur, miljø og friluftsliv. Jentenevelgeri betydeligstørregraddesignog redesignog salog sceneenn guttene.hvor mange valgfagsomtilbys hengernært sammenmed størrelsenpå skolen.skolermed mindre enn 100eleverpå ungdomstrinnetgir i gjennomsnittopplæringi to valgfag. I åreneframovervil det enkelteår værestor overvektav jenter og andreår stor overvekt av gutter ved Statlandskole.Hvaskolenvelgerå tilby av fremmedspråkog valgfag, gjøresut fra et antall interesserte elever. Enkjønnsmessigskjevfordelingvil kunnefå konsekvenserfor hvilkevalgfagsomtilbys. Vurdering:Innføring av valgfagenegir nye muligheter, men ogsånoen utfordringer med tanke på et likeverdigtilbud. Hvor mangevalgfagkommunenvelgerå tilby, vil avhengeav antall eleverpå hver gruppe,kompetanseog økonomi, samt sammensetningav gutter og jenter. Ensammenslåingav ungdomsskolenvil gi større muligheter bådemed tanke på antall fag somkan tilbys totalt for eleveneog kompetansei fagenesomer foreslått. I tillegg vil det bli enklereå ta vare på særegenheteneblant gutter og jenter. 3.5 Lederressurs Administrative og pedagogiskeledelsesressurseri grunnskolen- beregningsregler Tidsressursentil administrativeog pedagogiskelederoppgaverberegnessamletfor den enkelteskolei % av hel stilling(årsverk). Rektor/undervisningsinspektør(er)i ordinær grunnskole. Årskul l ved skolen: (11) Basisressurs: 19 % 36 % Tillegg pr. elev: 15 Side92

93 Inntil 50 elever: elever: 201 eller flere: 0,50 % 0,46 % 0,30 % 0,41 % 0,23 % 0,23 % Det gisen økningi administrasjonsressursenpå 8 %av et årsverkvedskolersomhar skolefritidsordninger Beregningsmåtepå administrasjonsressurs for eleversomfår delvisspesialundervisning;formelfor omregning: Endring i ledelsesressurs fom 1. august Ledelsesressurs:Namdalseidskole vår 2014 Skolene fikk redusert ledelsesressursenslik: Namdalseidskole: 8 % SFO(ivaretas av sekretær) Statland skole: 8 % SFO(ivaretas av sekretær) 20 % styrer i Stjerten barnehage. Vangstunet fikk økt lederressurs på 14 %. Ledelsesressurs:Namdalseidskole vår 2014 Årskull ved skolen: Basisressurs: Tillegg pr. elev: Inntil 50 elever: elever: 201 eller flere: Spesialundervisning Totalt 1-10(11) Utregning 36 % 36,00 % 0,46 % 0,41 % x 164 0,23 % Alt 2 over 67,24 % 1 % 1 04,24 % LedelsesressursenvedNamdalseidskoleskalut fra modellenvære:1,04 årsverk.i dager den på 1,33 årsverk.i tillegghar trinnledernetil sammen0, 18 årsverk.skolenhar ogsåen merkantilstillingpå 0,50 årsverk.totalt har skolenen administrativressurspå 2 årsverk. Ledelsesressurs:Statland skole vår 2014 dagens struktur Årskull ved skolen: Basisressurs: Tillegg pr. elev: Inntil 50 elever: elever: 201 eller flere: Spesialundervisning Totalt 1-10 (11) Utregning 36 % 36,00 % 0,46 % 0,41 % 0,23 % Alt 1 over 15,18 % 1,00 % 52,18 % 16 Side93

94 Side94

95 3.6 Skolebygg Mål for skolebyggene Det overordnetemålet for skolebygger at skolebyggeneskalværeegnetsompedagogisklæringsmiljø. Dette er forankret i lovverk.funksjonalitet,universellutforming, fleksibilitet og inneklimaskalivaretas. Namdalseidskole Skolenble renoverti 1997i forbindelsemed innføringav 10-åriggrunnskole(6- åringerinn i skolen). I 2000var det 220elevervedskolen.I økonomiplanener det planlagtrenoveringi 2016med ei ramme på15mill. Statlandskole Statlandskoleble restaurerti 2003med blant annetmed ett tilbyggtilknyttet paviljongen.alle rom ble fullrestaurert.gymnastikkhallog lekeområdetvedskolenble oppgraderti 2013.Statlandsvømmehall ble restaurerti Veden eventuelloverføringav ungdomstrinnselevenetil Namdalseidskole,vil en kunneflytte de to klassenepå barnetrinnet inn i hovedbygget.det frigjorte arealetkanentenbrukestil å utvide barnehagensarealeller tilbys til lagog organisasjoner.fra høsten2012har Stjertenbarnehagebrukt ett avklasserommenetil base. Vurdering:Skolebyggeneved beggeskolene er egnet sompedagogiskelæringsmiljø.i tillegg gir utearealeneved beggeskolenegodemuligheter til aktiviteter. 3.7 Kapasitet og nye behov knyttet til evt. strukturendringer Namdalseidskole: Skolenhar tidligere hatt 220eleverog vil kunneta imot ungdomsskoleelevenefra Statlanduten at det krevesstørretilpasninger.ut fra faktiskeforhold vil ungdomstrinnetinkludert elevenefra Statlandvære fordelt slikpå trinn skoleåret2015/2016, 2016/2017og 2017/18værehenholdsvis: 8. trinn: 19 elever- 12 elever 14 elever 9. trinn: 23 elever 19 elever 12 elever 10. trinn: 23 elever 23 elever 19 elever 3.8 Læringsresultat og læringsmiljø Det snakkesofte om småog storeskoler.administrasjonenvurdererbeggeskolenesomsmåog oversiktlige.det finnesikke entydigforskningsomtaler for verkensmåeller storeskoler.organiseringen av undervisningenog skolehverdagener viktigereenn størrelsenpå klassen/skolenm.h.t. elevenes læringog trivsel.jomindre skoleneer, jo mer sårbareer de med tankepå konflikter mellom elev/elevog elev/lærer.småskolerer ogsåsårbarmed hensyntil å finne vennermed sammeinteresser.i større enhetervil man ha flere lærereog eleverå spillepå, og det sosialeog pedagogiskemiljøet blir dermed ikkelikelett utsatt. 18 Side95

96 Desisteårenehar særligskolensbidragtil elevenesfagligeutbytte stått i sentrumfor den offentlige debatten.det er forsket bådenasjonaltog internasjonaltpå sammenhengenmellom skolestørrelseog kvalitet. Kvalitetsdimensjonerknyttet til læringi forskningener relatert til fagligutbytte, sosial kompetanse(mobbing,trivsel),motivasjonfor læring,elevmedvirkning,tilpassetopplæring,samarbeid med hjemmet og samarbeidmed lokalsamfunnet(toneh. Sollien,AsplanViak). DeninternasjonaltanerkjenteforskerenJohnHattie sier,med bakgrunni sineomfattendemetastudier omkringeleverslæring,at det er relasjonenmellom elevog lærersomer den enkeltfaktorensomhar størstbetydningfor elevenslæring.færreeleveri klasserommethar kun betydninghvis lærereskoleres slikat de evnerå dra størstmuligfordel med mindre klasser.andrefaktorer somer viktigefor elevers læringer tydeligklasseledelse,elevensevnetil å bedømmeegneprestasjonerog klart definerte standarderfor godundervisning. Etter drøfting med fylkesmannenkaninformasjonfra lukket/påloggetdel i skoleportenf.eks.resultater fra nasjonaleprøverog elevundersøkelsensomikke publiseresoffentlig pga.«prikking»leggesfram for samarbeidsutvalgog/eller skolemiljøutvalget,men da skalikkeelevrepresentanteneværetil stede (jf.opplæringsloven 11-1 førsteledd og 11-1atredje ledd). Dette fordi elevrepresentanteneikke kan påleggesnoentaushetsplikti egenskapav sitt «verv»i utvalget. Slikinformasjonkanimidlertid ikkeformidlesskriftlig videre.dersominformasjonsomer unntatt offentlighet delesut i møtet skaldennealtsåogsåtasinn igjen,jf. behandlingav slikesakeri politiske utvalg. I utredningenomtalesderfor resultatenefra nasjonaleprøverog elevundersøkelsenut fra trenden over en periodepå tre år. I elevundersøkelsenfor 10.trinn gir elevenetilbakemeldingpå indekserfor sosial trivsel, trivsel med lærerne,mobbingpå skolen,fagligveiledning,mestringog fagligutfordring. Nårdet gjelderresultatenepå elevundersøkelsenfor 10. klassevedstatlandskole, er resultatenefra heleungdomstrinnet.statlandhar stort sett litt bedreresultatenn Nord-Trøndelag.Nårdet gjelder mobbing, har det vært en fin utvikling. Nårdet gjelderresultatenepå elevundersøkelsenfor 10. klassevednamdalseidskoleer resultatenefra 10.årstrinn.Namdalseidhar stort sett litt dårligereresultatenn Nord-Trøndelagpå indikatorenesosial trivsel, trivsel med lærerneog mestring.nårdet gjelderfagligveiledningog fagligutfordring ligger Namdalseiddelvisjevnt med og litt over Nord-Trøndelag.Det har vært fin utviklingmed tankepå omfangetav mobbing.sisteåret likt med Nord-Trøndelag. ForStatlandskolehar sluttresultatenemålt i grunnskolepoengvært bådeover, jevnt med og under resultatenefra Nord-Trøndelag.Resultateneviserganskestore variasjonerfra et år til et annet. Resultatenepå nasjonaleprøveri engelsk,regningog lesingpå 8. årstrinn er bådeover og under Nord- Trøndelag.Ogsåher variererresultatene fra årskulltil årskull.det sammegjelderresultatenepå nasjonaleprøverfor 8. trinn. Resultatenepå nasjonaleprøveri lesingog regningfor 9.årstrinnligger jevnt over resultatenefra Nord-Trøndelag. ForNamdalseidskolehar sluttresultatenemålt i grunnskolepoengvært underresultatenefra Nord- Trøndelag.Resultatenehar ikke variert såmyefra år til år. Resultatenepå nasjonaleprøveri engelskog regninger bådeunderog over Nord-Trøndelag.I lesinger resultateneunderoglikt med Nord-Trøndelag. Ogsåher variererresultatenefra årskulltil årskull.resultatenepå nasjonaleprøverfor 9.årstrinnligger jevnt med og litt over resultatenefra Nord-Trøndelag. 19 Side96

97 Leseopplæringog arbeidmed begreper et satsingsområdefor skolene.i tillegghar flere lærereved beggeskolertatt videreutdanninggjennomny Givmedfokuspå regningog norsk.fomhøst2014 starter ungdomsskolesatsingenmed fokuspå regningvedbeggeskoler. Mulighetene til å drive tilpassetopplæringog fagligveiledningliggerbedre til rette i småklasser. Samtidigvil det væreen utfordring å underviseflere klassetrinnsamtidig,spesieltfor 10. årstrinn. I tillegg vil for få elevergjøre fleksibiliteten mindre. Påskoleporten.nober Utdanningsdirektoratetat en er forsiktig med å leggefor myei karakterer. På aggregertnivå somfylke og nasjoner det stor stabilitet i karakternivået fra år til år. Pålaverenivå somskoleog kommuneer det derimot store variasjoneri karakternivået, fordi variasjoneri enkelteleverskarakterer her kan gi store utslag. Karaktererpå skolenivåbør derfor tolkes med varsomhet.forå kunnebruke karakterresultater somindikatorer på kvalitet på den enkelteskole,må det væreet tilstrekkelig statistisk elevgrunnlagpå skolen.forskolersomhar færre enn 30 eleverper trinn, vil variasjoneri resultatenei liten grad si noe om kvaliteten på opplæringen,men i hovedsak bare visevariasjoneri elevgrunnlagetfra år til år. 3.9 Skolevei og reisetid Visertil pkt Reiseavstander: (Avstandeneer oppmåltviaelektroniskekart). Strekning Avstand Reisetid Ledang Namdalseidskole 40,5 km 55 min Statland skole Namdalseid 38,5 km 50 min skole Tøtdalkrysset Namdalseid 29,5 km 40 min skole Aunekrysset Namdalseidskole 24,5 km 35 min Det er fylkeskommunensomi henholdtil opplæringslovener ansvarligfor organiseringav grunnskoleskyssen. Utarbeidelseav skyssopplegget for den enkeltekommuneskjerimidlertid i nært samarbeidmed kommunen.i planleggingentas det utgangspunkti at skyssenskalorganiseresslikat reisetidenblir såkort sommulig.i vurderingenav reisetidblir det sett på bådegangtid, reisetidog ventetid. Det er flere hensynsommå ivaretasnår man skalvurdereforsvarligreisetid.det vil bl.a.være relevantå ta hensyntil om barnafår tilstrekkeligfritid og tilstrekkeligtid i heimen.samtidigskal skyssoppleggetværemestmulig rasjoneltog økonomiskforsvarlig.dette betyr at det ikkealltid kan kjøresraskestevegtil skolen, og at det må tas hensyntil koordineringmed annenskyss. Vurdering:Rettentil skoleskyssvil kunneivaretasogsåved overføringav ungdomsskoleelevenetil Namdalseidskole.Veienfra Statlandtil Namdalseidmå karakteriseressomforsvarligskoleveimed normal veistandard.andelelevermed behovfor skysstil Namdalseidskolevil variere fra 5 til 13 elever. Eleversomi daghar skyss, vil få forlenget reisetid. Ungdomsskoleelevenefra Ledangog Statlandsomi dagikke har skoleskyss,vil få den lengsteveien. Det vil etter hvert bli hovedtyngdeav eleverfra Statland. Reisetidenen vei fra Ledangtil Namdalseidvil værepå ca. 55 min på vinterføre, og ca.50 min fra Statland. Det vil bli samordningmed bussfor elevenefra Altin og Mølnåa. 20 Side97

98 3.10 Forholdet skole heim Forskningviserat småskolekretsermed kort avstandmellom heim og skolehar tryggereelevermed bedresosialeferdigheterog bedrefysiskutvikling.noeav bakgrunnenfor dette er at et kjent og fysisk avgrensetlokalmiljøgjørdet lettere å hente lærestoff utenfor skolen,lar elevenegåut, entenaleneeller sammenmed læreren,og ikke minst gir elevenekjente eksemplerfra sinegenhverdagi undervisningen. Dette skaperen positivtilknytning til lokalsamfunnetog økersannsynlighetenfor at elevenevelger å etableresegi sammeområdei voksenalder.nærhetmellomskoleog heim har trolig størstbetydning for de minstebarna(1.-4. klassetrinn). Nåravstandenskole- heim øker,blir ikkelæringog oppdragelsedet fellesløftetfor heim og skolesom det er ment å være.elevenfår mindretilknytning til egetnærmiljøfordi læringer standardiserteller skjeri et nærmiljøsomliggerei bussreiseunna(karljansolstad,seniorforskernordlandsforskning). Vanskeligstiltebarn står i fare for å utvikle tilpasningsvansker,somkanmedførefrafall i senereskoleløp eller manglendedeltagelsei arbeidsliveti voksenalder.gjennomtett kontakt med foreldregruppakan kommunennå ut med informasjon,fangeopp individeri faresonenog holdeløpendekontakt med sårbare familier. Gjennomå kjenneog leggevekt på barnaslevekårvil kommunenpotensieltkunne sette inn tiltak tidligereog mer målrettet, forutsatt at det finnesrett kompetansevedskolenog at skolenhar kapasitettil å følgeopp med tiltak. Vurdering:Beggeskolekretseneansessomsmåog oversiktlige.i Namdalseidkommuneer det gode muligheter for et tett og godt samarbeidmed foreldrene ved beggeskolene.dette vil ogsåvære situasjonenved en eventuell overføringav ungdomstrinnselevenepå Statlandtil Namdalseid. Samtidiggir økt bruk av teknologi some-post og smsgodemuligheter til å få lett kontakt utenom foreldresamtaleneog foreldremøtene SKOLENS BETYDNING FOR LOKALSAMFUNNET Skolener ofte en viktig arenaog møteplassfor lokalsamfunnetutenfor skoletiden.endringerav skolekretsgrenservil kunnemedføreen endringav strukturer og aktivitet i lokalsamfunnet.endringene behøverikke å medføreen negativutvikling,men flertallet i et lokalsamfunnoppleversomregelendring i skolestruktur somnegativt. Vurdering:Konsekvenseneav å leggened en skolevil nok opplevessomstørre enn det å endre skolestrukturen,for eksempelved å samleungdomsskoleelevenepå Namdalseidskole. 4.1 Hvem hva hvor er egentlig lokalsamfunnet? Forholdet skol e heim Det er flere måter å definereet lokalsamfunnpå.det kanværeet geografiskavgrensetområdeeller det kanværefellesskapsfølelseni en gruppe.et lokalsamfunnkandefineresmed basisi historikkog tradisjoneller med vekt på fremtidigeutfordringer.valgav innfallsvinkelvil påvirkehvordanman oppleverendringerog hvilkefølelserendringenesetter i gang. Definisjonenpå et lokalsamfunner delvisfellesog allmenngyldigog delvissubjektiv.oppfatningeneav hvilkekonsekvenseren endringi kretsgrensevil få, vil derfor varierefra persontil personog mellom grupperinnenfor lokalsamfunnet.derfor kjennetegnesdebatter omkringendringeri skolestrukturav mangeulike og delvismotstridendeargumenterinnadi lokalsamfunnet.paralleltmed slike spenninger 21 Side98

99 innadi lokalsamfunnetoppstårdet ogsåofte samlendeprosesser,vedat lokalbefolkningenopplever sterkt fellesskapog engasjementfor lokalsamfunneti kampenfor sinnærmiljøskole. 4.2 Realkapital i lokalsamfunnet og skolens funksjon Et bærekraftig lokalsamfunntrengeret minimumav realkapital(institusjoner,tjenestetilbud, infrastruktur og møteplasser). I en undersøkelsefra Skottland,ble skolenrangertblant de tre viktigste sosialeinstitusjonenei lokalsamfunnet.tilfredsstillendevegstandarder en annenfaktor somhar sterk innflytelsepå hvor godt et lokalsamfunnfungerer(lokalsamfunnsundersøkelsen, Bygdeforsk2010). Tilgangtil høyhastighetsbredbånder en faktor somtrolig vil få økt betydningi tida somkommer (Rapportfra Nexiafor Distriktssenteret). Hvilkekonsekvenserendringeri skolestrukturfår for lokalsamfunnet,avhengerav hvilkefunksjonerden aktuelleskolenhar ivaretatt og hvorvidt det entenfinnes,eller blir utviklet, andrestrukturer i lokalmiljøetsombidrar til at dissefunksjoneneblir opprettholdt. Vurdering:Det vil fortsatt værebarneskolepå Statland,og dagensbruk av skolenutenfor skoletid vil derfor kunnevidereføres.ungdomsklubblokaleneliggeri Musikkhallen,somogsåbrukessom møtelokaler/arrangementssted. 4.3 Framtidig bruk, evt. etterbruk Vurdering:Veden overføringav ungdomstrinnetved Statlandskoletil Namdalseidskole,vil det bli tre ledigeklasserommed tilhørende grupperomi paviljongen.alleredei dagbrukesdet tredje klasserommetalternativt. Deledigelokalenebør utnyttes på best mulig måte for å stimulere til en eller flere sentraleelementer i lokalsamfunnet,for eksempelutvidelse av lokaler til barnehageneller til bruksformålknyttet til kulturaktiviteter og foreningsliv. 4.4 Boligstruktu r og befolkningsutvikling Dengeografiskeog sosialeavstandenmellom der folk bor og der de arbeider,får sinskolegangog utdanning,blir større.dette tapper mangemindre lokalsamfunnfor ressurserog mulighetertil å være noe mer enn et bostedfor lokalbefolkningen.samtidigliggerdet potensielltiltrekningskrafti små lokalsamfunnsomlykkesmed å skapede nærerelasjonene,fellesidentitet og samhold.menneskersom etterspørdisseverdieneflytter gjernemot strømmen,forutsatt at de har en arbeidssi tuasjonsom tillater det. Konfrontertmed endringeri skolestrukturener det relevantå diskuterehvorvidt framtidig bosetting trues fordi lokalsamfunnetvil væremindre attraktiv. Regjeringenhar utviklet et scenariode har kalt Framtidsbygda,hvor de pekerpå flere faktorer sombør tasmed i vurderingenvedvurderingenav stedetsattraktivitet sombosted,sefigur. 22 Side99

100 Vurdering:Statlandsomet attraktivt bostedbør vurderesopp mot alle dissefaktorene. Skolelokaliseringer kun en faktor. Ettersombarneskolenfortsatt blir på Statland,vil konsekvensene bli mindre enn ved skolenedleggelse. 4.5 Organisasjonsliv og fritidsaktiviteter I Norgehar vi gjerneen forestillingom at deltagelsei frivillige organisasjonerer en indikator på et godt samfunn et somer pregetav mangfold,medborgerlighetog engasjement.defrivillige organisasjonene blir oppfattet somviktigebidragsyterei samfunnet,blant annetfordi de er demokratiskeaktører,skaper fellesskapog samhold,formidler kunnskapog læringog bidrar til et samfunnsmessigsamhold(barstad og Hellevik2004). Dette bildet er imidlertid i endring.frivilligarbeidog organisasjonsliver i ferd med å skillelag.någjør folk heller en innsatsover kortere perioderuten å engasjeresegi det dagligearbeidet (DagWollebæk, forskerrokkansenteret). Det synesogsåå skjeen dreiningi retning av sterkereindividualiseringog konsumfokuseringblant folk. Det er vanskeligå spåhvordantrendeneinnenorganisasjonslivog fritidsaktiviteter vil påvirkede enkelte lokalsamfunni framtida.mye vil trolig avhengeav innbyggernesevnetil å opprettholdeen felles,lokal identitet og styrkede mellommenneskeligebåndene,somer med på å gjørelokalsamfunnettil mer enn et bosted.troligvil det voksefram modernetilbud og sosialemøteplassersombådevil fortsette å vedlikeholdeog foredle lokaleverdier,og somer konkurransedyktigemed tilbud i sentrumsområdene. 23 Side100

101 4.6 Kulturskole Elevenehar rett til å få oppfylt den nasjonalefag- og timefordelingen.elevenepå Statland får undervisningi kulturskoleninnenfor ordinærskoletid.det betyr at de kangåut av timer fra 20 min 1 t per uke.administrasjonenhar sendtforespørseltil politiker på Stortingetmed spørsmålom hvordan denneorganiseringenkanfortsette og samtidig væreinnenfor loven. VedNamdalseidskolefår ikke elevenegjennomføreundervisningi kulturskolei skoletida. Vurdering:Forå sikreat elevenefår tilstrekkelig timer etter vedtatt fag- og timefordeling må enten undervisningi kulturskolen leggesutenfor skoletida eller at timetallet økesmed minimum 20 min per klasse.dersomkulturskolen leggesutenfor skoletida, kan dette organiseresved at elevenefra Statlandfår sin opplæringden første halvtimen etter skoleslutten dagi uka enten ved Namdalseid skoleeller ved Statlandskole. Dette kan ogsågi muligheter for samspillmed eleverfra Namdalseid. 4.7 Bærekraft og robusthet på Statland - Statlandbestårav to naturligesenter;statlandog Tøtdal - Deto grendenehar behovfor sterke,lokalesamlingspunkt for å fremståsomattraktive lokalsamfunni sammenligningmed nærliggendetettsteder. - Gjennomreguleringsplaner det lagt til rette for kombinertbolig og fritidsformål.demest attraktive områdeneliggervedsjøen.dette kanha innvirkningpå antall fastboendepå Statland. - Næringslivetpå Statlander pregetav landbruk,arbeidsplasserbl.a.innenbyggog anlegg, transport, serviceog settefiskproduksjon - Det er relativt stor pendleravstandtil et middelsstort arbeidsmarkedi norskmålestokknamsos. - Områdenehar ungdomshus/samfunnshu somvirker samlendeog stimulereraktivitet. 24 Side101

102 5.0 Økonomisk oversikt tallmateriale som er lagt til grunn Oversiktoverendredeutgifter og inntekterfor denforeslåtteløsningengitt i mandatet, sammenlignetmeddagensdrift. Helårsvirkningfra Oversiktstabell økonomiske konsekvenser : Positivetall for økteutgifter/reduserteinntekter,negativetall for økteinntekter/reduserte utgifter. Beløpi hele1000kr. Høst Vår SkoleskyssStatland Namdalseid 2.Redusertsalgav skoleplasseru-trinn Statlandgammelpris 3.Redusertelønnsutg lærerefl ytting av u- trinn Statlandskole 2,39årsverk 4.Reduserteinntekter spes.und.fra Flatanger 5.Redusertinnsparing ,87% stilling reinholdstatlandved flytting av u-trinn 6.Endringdriftsutg. Eksl.lønn ) erberegnetut fra fylkeskommunensatser(billettpris) 2, 4) er beregnetut fra forventaelevtallog fellessatspå73 059kr pr elevpr år 25 Side102

103 3) Bemanningsreduksjonpedagogertilsvarende2,38årsverkinkluderttimer til Spesialundervisningenvedflytting av ungdomstrinn. 4) Mindre behovfor renholdi paviljongenvedfl ytting av ungdomstrinnet. 5.2 Alternativ: Ungdomstrinnet flyttes til Namdalseid skole Høst Vår SkoleskyssStatland Namdalseid 3.Redusert salg av plasser u-trinn Statland Gammel pris 5.Reduserte lønnsutgifter lærere flytting av ungdomstrinn Statland skole 2,39 årsverk Reduserte inntekter spesialundervisning fra Flatanger 9.Redusert 14,87 % stilling reinhold Statland ved flytting av ungdomstrinn 10.Endring driftsutgifter utenom lønn SUM I økonomiplan for Namdalseid Konklusjonvedrørendeøkonomiskekonsekvenserved flytting av ungdomstrinnetfra Statlandtil Namdalseidfra høsten2015: I økonomiplanener forventet innsparingpå 2 311tusen i perioden Ny beregningviseren innsparingpå kr 2 700tuseni sammeperiode. I periodenhøst 2015 vår 2020viserberegningenen innsparingpå tusen 26 Side103

104 6. TIDSPUNKT FOR INNFØRING AV EVT. STRUKTURENDRINGER Kommunestyretvedtoki desemberflytting av ungdomstrinnetmed virkninghøst2015. Dettegir rom for blant annet personalplanleggingog nødvendigepraktiskeendringer,blant annet skoleskyss.starttidspunktetgir ogsåforeldre og elevertid til å omstilleseg. 7. OPPSUMMERING I grunnlagsnotateter det lagt fram grunnlagsdataog generellinformasjonknyttet til skolerelaterte forhold og skolensbetydningfor lokalsamfunnet.i forbindelsemed vurderingav framtidig skolestruktur er det ønskeligmed innspillsomgrunnlagfor viderevurderingog politiskbehandlingav sakom skolestruktur. 8. HØRINGSFRIST Grunnlagsnotatet sendestil aktuellehøringsinstanser.alleuttalelserleggesvedsaka,og hovedkonklusjoneneblir ogsåomtalt i selvesaksframstillingen. Høringsfrister: 30. mai 2014 Høringsuttalelsersendestil: Namdalseidkommune Gløttveien2 7750Namdalseid Eller på e-post til: postmottak@namdalseid.kommune.no 27 Side104

105 Namdalseid kommune Utredning om framtidig skolestruktur Utvorda Statland - Lauvsnes 14. april 2014 Høringsfrist 30. mai 2014 Side105

106 Innhold 1. Politiskevedtak/ mandat Bakgrunn Eksisterendesamarbeid Framtidigsamarbeid Føringer gitt i fellesmøte mellomkommunene : Tilleggsutredning Lovgrunnlag Prosess Elevtallsutvikling Forventaelevtallsutviklingmeddagenskretsgrenser Organisering Lauvsne skole Statlandskole Skolebygg Lauvsne skole Statlandskole Konklusjonskolebygg Skoleskyss Ansatte Konklusjonansatte Kvalitet/ kompetanse Læringsmiljøoglæringsutbytte Lærertetthet Fagkompetanse Administrativeressurser Konklusjonkvalitet/kompetanse Kulturskoletilbud Leksehjelp Side106

107 13.Framtidigbarnehage/SFO Økonomiskoversikt tallmaterialesomer lagttil grunn Sammenfatning Økonomiskekonsekvenserfor Namdalseidkommune: BarnetrinnetvedUtvordaflyttes til Statlandskoleog ungdomstrinnetflyttes til Lauvsne skole. Positivetall for økte utgifter/reduserteinntekter, negativetall for økte inntekter/reduserteutgifter. Beløpi hele1000kr Side107

108 1. Politiske vedtak/ mandat Utredningavutvidet skolesamarbeidmellomflatangerognamdalseidbyggerpåfølgende vedtaki Namdalseidkommune: Økonomiplan vedtattavkommunestyret s.28. UngdomstrinnetvedStatlandskole flyttestil Namdalseidskole,reduksjon1,9 årsverkpedagogfom Gjennombudsjettogøkonomiplanvedtokkommunesty ret19.des2013åfly tteungdomsskolen vedstatlandskoletil Namdalseidskolef.o.m.høst2015medeninnsparingi planperiodenpåkr 2311 tusen. Samtidigbledetvedtattåutrededeøkonomiskekonsekvensenevedkjøp/salgav skoleplassermellomflatangerkommuneognamdalseidkommune. Hovedutvalgfor oppvekstogomsorgi Flatangerkommunevedtok oppstartav utredningsarbeid«framtidigskolesamarbeidnamdalseid Flatanger: I samarbeidmednamdalseidkommuneutredesetableringavetgjensidigforpliktendeogvarig samarbeidmedvirkningfra somomfatterfølgende: Eleverpå1. 7.trinn fra skolekretseneutvordaogstatlandfår sin grunnskoleundervisningvedstatlandskole. Eleverpå8. 10.trinnfra skolekretseneutvordaogstatlandfår sin grunnskoleundervisningvedlauvsnesskole. Namdalseidkommuneutrederderfortoalternativeløsninger.Utredningeneavdeto alternativenesammenstillesisaksframleggetogdannergrunnlagfor politiskbehandlingfor framtidigskolestruktur. Namdalseidkommunegjennomførerenprosesshvortillitsvalgte,samarbeidsutvalgog foreldreutvalgvedbådestatlandskoleognamdalseidskoleinvolveresgjennomformelle høringerogmøter. Somvedleggtil sakaleggesdetogsåframøkonomiskekonsekvenserfornamdalseidkommune for følgendeløsninger: årstrinnvedutvordaskolefl yttestil Statlandskoleogungdomsskolenved Statlandskoleopprettholdes årstrinnvedutvordaskolefl yttestil Statlandskoleogungdomsskolenved Statlandskoleopprettholdes 2. Bakgrunn 2.1 Eksisterende samarbeid KommuneneFlatangerogNamdalseidharsiden80-tallethattetskolesamarbeidsomhargåttut påatungdomsskoleeleverfrautvordakretsi Flatangerharfåttsittungdomsskoletilbudved Statlandskolei Namdalseid.Sisteinngåtteskriftligeavtaleerfraåret2005medendringerfra 2008.Avtaleneretkjøp/salgsamarbeidsomikkeberørerkretsgrenser. Side 108

109 2.2 Framtidig samarbeid Kommunestyret i Namdalseidvedtokgjennombudsjettog økonomiplanfor desember2013å fl ytte ungdomstrinnetvedstatlandskoletil Namdalseidskolemedvirkning fra underbehandlingeni kommunestyret ble detvedtattfølgendetillegg: Økonomiskekonsekvenser vedkjøp/salgav skoleplassermellomflatangerkommuneog Namdalseidkommuneutredes. Med bakgrunni dette ble detinnledetkontaktmedflatangerkommune,og detble arrangertet møtemellområdmenn,ordførereog skoleansvarligeden Hovedutvalgfor oppvekstog omsorgi Flatangerkommunevedtok å utredeet gjensidig forpliktendeog varig samarbeidmedvirkning fra sombeskrevetunderpolitiske vedtak/mandat. Drøftingerog avklaringeri møtet10. januar2014ble lagt til grunnfor detvidere utredningsarbeidet.utredningenskalomfattekonsekvenserfor økonomi,kvalitet/fagligutvikling og berørteansatte situasjon.det forutsettesat samarbeidetskalgi enøkonomiskfordel for beggekommunene,og bådebarnetrinnvedstatlandskoleog ungdomstrinnetvedlauvsnesskole skalstyrkesm.h.t.faglig miljø og sosialkompetanse. Det tassiktepåå leggefram parallelleforslagtil endeligpolitisk behandlingi beggekommunene i kommunestyrenei juni Føringer gitt i felles møte mellom kommunene : Namdalseidkommuneinvitertetil møte.frabeggekommunenemøtteordførere,rådmennog oppvekstansvarlige. Påmøtetble detlagt følgendeføringerfor arbeidet: 1) Beggekommuneneer i utgangspunktet interesserti samarbeidet 2) Samarbeidet trer i kraft fra ) Samarbeidet formaliseressomlokal forskrift om kretsgrenser 4) Beggeskolenehartilstrekkeligelokaler 5) Ved fastsettingav pris tasdetutgangspunkti KOSTRA-tall 6) Denenkeltekommuneharansvarfor eventuellovertalligheti egenkommune 7) Avtaleninkludererikke samarbeidom barnehageog SFO 8) Kommuneneserogsåpåløsningerm.h.t.kulturskoletilbudknyttatil ungdomsskoletrinnet, f.eks.somforlengaskoledagmedutsatttidspunktfor skyss 9) Oppvekstansvarliger ansvarligefor utredningene.det avholdesfellesmøtemellom ordfører,rådmennog oppvekstansvarligefør politisk behandling. 10)Det tassiktepåendeligbehandlingi kommunestyrenei juni Tilleggsutredning I kommunestyret ble detprotokollførtønskeom å få meddeøkonomiske konsekvensenefor Namdalseidmedtankepåfølgendeløsninger: klassevedUtvordaskolefl yttestil Statlandskoleog ungdomstrinnet opprettholdesvedstatlandskole. - MellomtrinnetvedUtvordaskolefl yttestil Statlandskoleog ungdomstrinnet opprettholdesvedstatlandskole. Detteleggesvedutredningensomet tillegg. Side109

110 3. Lovgrunnlag Grunnskoletilbudeter regulertav Opplæringslovenmedtilhørendeforskrifter. Lovens 8-1 regulererreglerog saksbehandlingi sakerom kretsgrenser. 8-1, første og andre ledd Grunnskoleelevanehar rett til å gå på denskolensomligg nærasteller veddenskoleni nærmiljøetsomdeisoknartil. Kommunenkangi forskrifter omkvafor skoledei ulike områdai kommunensoknartil. Kraveti 38 førsteleddetbokstavc i forvaltningslovaomkunngjering i NorskLovtidendgjeld ikkje. To eller fleirekommunarkanavtaleat områdei ein kommunesoknartil ein skolei nabokommunen.ellesgjeld rettenetterførsteleddførstepunktum.kommunanemågi likelydandeforskrift omkvafor områdei kommunanesomsoknartil denneskolen.kommunane skaloppretteeinskriftlegsamarbeidsavtale.kommunestyretvedtarsjølvavtalenog endringari denne.samarbeidsavtalenskalminstinnehaldefråsegnom: a)opprekningav avtalepartaneog kvakommunesomskaldrifte skolensomdei gitte områda soknartil b)detøkonomiskeoppgjeretmellomkommunane,somkostnadertil skyssordning c)varigheitapå avtalen d)reglar for å tre ut av og avviklesamarbeidet,og e)annasometterlov krevavtale. Rettenetterførsteleddgjelderi forhold til dennærmesteskoleni denkommunenelevenbor. Elevenharikke rett til å gåpåenskolei enannenkommuneselvom detteer denskolensom ligger nærmestelevenshjemsted.i opplæringslovener dettatt inn enendringsomgir kommunenemulighettil å opprettekretsgrenseroverkommunegrensene. Dettemåutformessom lokal forskrift gjennomensamarbeidsavtale, jfr. andreleddi 8-1. Kommunalevedtakom endringav skolestruktureller kretsgrenserer ikke enkeltvedtaketter Forvaltningsloven.Det er ikke vedtaksomgjelderrettighetereller plikter for eneller flere bestemtepersoner.det er likevel et genereltforvaltningsrettsligprinsippat ensakskalvære forsvarligklarlagtfør avgjørelsenblir tatt.avgjørelserknyttet til skolestrukturog kretsgrenser ligger til kommunestyret.felleskretsgrenserpåtversav kommunegrensener enlokal forskrift, meddesaksbehandlingsreglene somfølgerav dette. Utdanningsdirektoratet hari egetrundskrivgitt rådogpresiseringerundtsakerom skolenedleggelser og kretsgrenser(u-dir Behandlingav sakerom skolenedleggelser og kretsgrenser). 4. Prosess Det visestil avsnittom bakgrunn/mandatog til lovgrunnlagetover. I og medat samarbeidetsomforeslåser utformetsomlokal forskrift etter 8 1 i Opplæringsloven, følgerdenformellebehandlingendekravenesomgjelderfor lokal forskrift. Formellbehandlinger planlagtlagt til følgendetidspunkt: 19.06:Endeligbehandlingi kommunestyret Side110

111 12.06: Formannskapets innstilling til kommunestyret 30.05:Høringsfrist 30.04:Formannskapet leggersakut til høring Høringsparterer tillitsvalgte, samarbeidsutvalg, foreldreutvalgog elevrådvedbegge skolene.i høringsprosessen legges detopptil ett informasjonsmøtepåstatland :FellesmøteMøtemellomordførere,rådmennog skoleansvarligog politiskledelsei begge kommuner Det framgårav referatfra fellesmøtemellomkommunene10.01.at sakeneskalsamkjøres mellomdeto kommunene,og at dettegjøresi et fellesmøtemellomordførere,rådmennog oppvekstansvarligefør politisk behandling.dettemøteble avholdt det ble her enighetom at administrasjonenfra beggekommunenemøterpåinformasjonsmøteneved henholdsvisutvordaskoleog Statlandskole. For tillitsvalgtesrett til medvirkningvisesdettil hovedavtalensbestemmelser. I begynnelsenavhøringeninviteresdettil møtemedhøringsinstansene. Oppvekstsjefeneharansvarfor utredningeneog at dissesamordnesmellomkommunene. 5. Elevtallsutvikling 5.1 Forventa elevtallsutvikling med dagens kretsgrenser EleverUtvorda: 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 1.trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn Sum b-trinn trinn trinn trinn Sum u-trinn SUM Side111

112 EleverLauvsnes(usikkerm.h.t.hvor mangesombegynnerpåprivatskolen): 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 1.trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn Sum b-trinn trinn trinn trinn Sum u-trinn SUM EleverStatland:(Eleverbosatti Statlandskolekrets) 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 1.trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn Sum b-trinn trinn trinn trinn Sum u-trinn SUM Forventa elevtallsutvikling med felleskretsgrenser Elevtall barnetrinndersomeleverfra UtvordaogStatlandsamlespåStatland. (Ny Utvordaog Statlandskolekrets) 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 1.trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn SUM Elevtall ungdomstrinndersomeleverfra Utvorda,Statlandog LauvsnessamlespåLauvsnes Side112

113 (Ny Utvorda,Statlandog Lauvsne skolekrets) 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 8.trinn trinn trinn Sum Organisering 6.1 Lauvsnes skole Servi påelevtallenepåu-trinn i deulike tabellene,vil elevtalleti 8. og 9. til sammenværepå24 elever(15/16),15 elever(16/17),22 elever(17/18),26 elever(18/19)og 19 elever(19/20).for året18/19vil elevtalletværeoverdetsomer veiledenderammefor deling. Skolenhaddeskoleårene2010/2011og 2011/ og 9. trinn sammeni fagenesamfunnsfag, naturfag,norskog RLE. Elevtalletpådisseto trinneneøkteog deto trinnenehardeto sisteåra værtdelt ogsåi dissefagene.i denøkonomiskeoversiktener dettatt utgangspunkti dagensdrift. Dettegjelderogsågradenav deling.i dager detfulldeling av ungdomstrinnet,unntattfor spansk, kroppsøvingog deto valgfagene.en overføringav elvenefra Statlandville ikke føretil behov for økt deling,menleggebegrensingerfor reduksjoneri forhold til dagens drift. 10.trinnhar alltid værtegengruppevedlauvsnesskole,unntatti fagetkroppsøving. 6.2 Statland skole I henholdtil økonomiplan organiseresbarnetrinnetut fra dagenselevtalli to klasser; henholdsvis1. 4. årstrinnog årstrinn.skoleårene2018/2019og 2019/2020ville det fortsatthablitt lagt opptil to klassermedfølgendeinndeling;1. 3. klasseog klasse. Hvis barnetrinnselevene fra Utvordaskoleoverførestil Statlandskole,måsmåskoletrinnet styrkesmed12 t/u i forhold til dagensøkonomiplan.dettegjøresspesieltmedtankepåå gi tilpassetopplæringtil elevenei førsteklasse.mellomtrinnetvidereføressomènklasseutenå tilføre ekstraressurser. Ungdomstrinnetvil fom 2016/2017organiseresom enklassei alle timer. Framtil daharenut fra elevtallkunnetdeleungdomstrinnetfra 10-19t/u slik at10.klassekunnehafått sin opplæringalenei deflestefag. Pgaav lite elevgrunnlagvil ikke dettebli videreført.detteut fra bådeøkonomiog detfaktumat elevtalletenteni 8.- og 9. eller 10. trinn medenslik delingblir for lite medtankepåstorenok elevgrupper.underviserelevtalletfor årstrinndersomen videreførerdagensorganisering: Årstrinn 15/16 16/17 17/18 18/19 19/ Fordeling kjønn 11 jenter 3 gutter 5 jenter 2 gutter 4 jenter 6 gutter 3 jenter 7 gutter 3 jenter 8 gutter Medtankepååkunnetilby godeog variertetilbud i valgfagog fremmedspråk/språklig fordypning,vil detmedsåfå elever,kunnebety at elevenei endastørreutstrekningvil velgemer ut fra hvamedelevenegjør og ikke ut fra egneønsker. Side113

114 Udir hargitt ut enstatistikk nårdetgjeldervalgfagfor 8. og 9. klasse.skoleåret2013/2014kan skolenetilby 14 ulike valgfag.likevel velger60 % av eleveneet av detre størstevalgfagene: Fysiskaktivitet og helse,sal og sceneog designog redesign.valgfagenesomble innført høsten 2013harforeløpiglavt elevtall.unntaketer natur,miljø og friluftsliv. Det er storeforskjeller mellomgutterog jenteri hvilke fag develger.hele44 % av guttenevelgerfysisk aktivitet og helse,mensandelener 25 % for jenter.forutenfysiskaktivitet og helse,velgerguttenelangt oftereteknologii praksisog natur,miljø og friluftsliv. Jentenevelgeri betydeligstørregrad designog redesignog salog sceneennguttene.hvor mangevalgfagsomtilbyshengernært sammenmedstørrelsen påskolen.skolermedmindreenn100eleverpåungdomstrinnetgir i gjennomsnittopplæringi to valgfag. I åreneframovervil detenkelteår værestorovervektav jenterog andreår storovervektav guttervedstatlandskole.hva somvelges,gjøresut fra et flertallsvalg.en kjønnsmessig skjevfordelingvil kunnefå konsekvenserfor hvilke valgfagsomtilbys. 7. Skolebygg 7.1Lauvsnes skole Lauvsnesskolevar ferdig restaurertog utbygdi 2008.Byggetharenkapasitetpåinntil 20 elever pr årstrinn.det er ledig bygningskapasitetogsåom enkelteårstrinnharmerenn20 elever,i og medatbarnetrinnetfra blir samleti tre grupper. Det sammenbygdebygningskomplekset inneholderogsånytt kombinertskole- og folkebibliotek, idrettshallog nye garderoberfra 2008,og svømmebasseng. 7.2Statland skole Statlandskoleble restaurerti 2003medblantannetetttilbyggtilknyttetpaviljongen.Alleromble fullrestaurert.skolenharenkapasitetpåca.60 eleverog harderforgodkapasitetil å ta i mot barnetrinnselevene fra Utvorda.Gymnastikkhallog lekeområdetvedskolenble oppgraderti 2013.Statlandsvømmehallble restaurerti 2010.Dersomungdomstrinnetsamtidigfl yttestil Lauvsnesskole,vil paviljongenkunnefrigjøreshelt. 7.3 Konklusjon skolebygg Lauvsnesskolehargodkapasitetil å ta i mot ungdomsskoleelevene fra Utvordaog Statland. Alle lokalerinkludertspesialrom,bibliotek og bassenger fullrestaurert.idrettshallog garderobe ble nybygd i 2008.Statlandskolehargodkapasitetil å ta i mot elevenefra Utvorda.Skole, svømmehallog utearealer oppgradertdesisteårene. 8. Skoleskyss Rettentil skoleskysser hjemleti Opplæringslovens 7-1, førsteledd. I Namdalseider elevenei hovedsakavhengigavskolebuss(tall fra skoleåret2013/14 eksklusivungdomsskoleelevene fra Utvorda);jf. tabellunder: Side114

115 Skole Bussrute Reisetid Namdalseid 101elever Sverkmo Altin Mølnå Staksete Namdalseid skole.16elever Sverkmo:55min Altin: 30min (62%) Grytatil Namdalseidskole 25min 29elever Derås- Kaldal Brørs Vangstunet Staven 30min Namdalseidskole15elever Korsen Wengstad Setter-Aune Vollan Sollaug- Morkhaug Hanemo Korsen Holdstadsve BøgsetNamdalseidskole31elever 35min Statland16 elever(59 %) Almlia Namdalseidskole14elever Aune Statlandskole Aunekrysset Statlandskole 50min 8 min 15min Reiseavstanderogreisetid(fraelektroniskekart,avrundatil helekm). ReisetidharNamdalseid fåttoppgittfra fylkeskommunenviakristensenstransport. Ledang Lauvsnesskole 31 km 45min Statlandskole Lauvsnesskole 29km 37min Tøtdal Lauvsnesskole 20km 24min Aunekrysset Lauvsnesskole 21 km 25min Rettentil skoleskysserhjemlai Opplæringslovens 7-1, førsteledd. Reiseavstander (fraelektroniskekart,avrundatil helekm) Namdalseid:DeterlengstreiseavstandforeleverbosattpåLedang.Detreførsteåreneerdeten elevfra Ledangogderettertoelever. Vegstandard. Deter fastdekkefra Ledangtil Lauvsnesskole.Helevegstrekningenvurderessom forsvarligskolevegmednormalvegstandard. Reisetid. Reisetidvil væreavhengigavskyssmiddelogantallstoppunderveis.detsistevil variereovertid avhengigavhvorelevenebor.medbakgrunni dennelovparagrafenhar fylkeskommunenutarbeidetetskyssreglement,sistreviderti 2013.I dettidligerereglementetvar detoppsattenanbefalttotalreisetidenveg (summenavgangtid,reisetidogventetid)tilsvarende 45minutterfor1. 4.trinn 60minutterfor5. 7.trinn 75minutterfor8. 10.trinn Fylkeskommunensnye vurderingersetti sammenhengmedfylkesmannensbehandlingav klagesakerangåendereisetid.føringennåerat forenelevpå1.trinnbørikke reisetidenveg overstigeentime.foreleverpåøvrigetrinn kanlengrereisetidaksepteres,medgradvisøkte tidsrammeforhverttrinn framt.o.m.10.trinn. Organiseringavskyss.Skoleskyssenorganiseresavfylkeskommunen. Dersomsamarbeidet mellomkommuneneorganiseressomnyskolekretserpåtversavkommunegrensene,dekker Side 115

116 fylkeskommunenalle utgifter utenombillettpriser,tilsvarendesomfor skolekretserinnenfor kommunegrenser.skyssordningaer i dettetilfelle drøftetmedfylkeskommunen,somserfor seg følgendeløsning: Det foreslåsat Statlandskolebegynnerdagenenhalv time før Lauvsnes: Det vil dabli gjennomgåendeskyssfra Bårdvikatil Lauvsnesom morgenen.eleverpå barnetrinnetblir medsammeskyssfra Bårdvikatil Statland. I og medat barnetrinnetbegynnerenhalv time før ungdomstrinnet,og avslutterskoledagen tidligere,vil detgåenskyssfor barnetrinnselevene, og enannenskyssfor ungdomstrinnselevene vedsluttenav skoledagen. Alternativerm.h.tstartog slutt påskoledagen: 1) Statlandbegynnerskoledagen8.15og slutter13.45 Lauvsnesskolebegynner8.45og slutter ) Statlandskolebegynnerskoledagen8.30og slutter14.00 Lauvsnesskolebegynner9.00og slutter14.45 Det tasforbeholdom at statligebestemmelserom økteminstetimetallvil kunnegi endringertil dette. Konklusjon: Reisetidafor alle elevenevil væreinnenfordetsomvurderessomforsvarligi forholdtil opplæringslovensbestemmelser. 9. Ansatte Det framgårav referatfra møtet ,at kommunenehverfor segfår ansvarfor sineansatte og eventuellovertallighet. Ved Statlandskoleer detpr følgendebemanning: Rektor 0,54årsverk Undervisningspersonale 5,90årsverk Assistent 0,05årsverk Bemanningenomfatterressurstil spesialundervisning/ spesialpedagogiske tiltak. Denne ressursenvurderesårlig ut fra endringeri behov. Tilpasningdrift vedbeggeskolerog overføringav ungdomstrinnetil Namdalseidskoleer i planperiodenberegnetmedenreduksjonpå5,6 årsverk.av detteutgjørfl ytting av ungdomstrinnet1,99årsverk. Dersomenogsåtar medressursertil spesialunderv isningog timer til elevrådskontakt/rådgiver vil innsparingspotensialet være0,43årsverkytterligereinnsparing.disseressurseneinntasda utgiftenetil dettevil varierei forhold til valgt løsning. I tillegg er detmulig å redusererektorressursenmed 25 % vedfl ytting av ungdomsskolen. Administrasjonenanbefalerimidlertid ikke å endredenneressursenfor å kunnegi tilstrekkelig rom for administrativog pedagogiskledelse. Side116

117 Dersomungdomstrinnetflyttestil Lauvsnesskole,flyttessamtidigbarnetrinnetvedUtvorda skoletil Statlandskole.Dettemedførerbehovfor enstyrking av bemanningvedstatlandskole tilsvarende0,48årsverk. Behovetfor styrking vil værepå1. 4. årstrinn. De ansattevedstatlandskoleer tilsatt i Namdalseidkommunemed arbeidsstedp.t..lærenemed arbeidsstedp.t. Statlandskoleer megetgodtkvalifisertemedmangeårsundervisningspraksis. En nedleggelseav barnetrinnetpåutvordakombinertmedat ungdomsskoleelevene fra Utvordaog Statlandoverførestil Lauvsnes,vil kunnemedføreovertallighetfor undervisningspersonale i kommunentilsvarende1,95årsverk. Ved omstilling/omorganiseringharkommunensommål at ingenskalbli oppsagt,menkanikke garanteredette.gjennomdrøftingermedtillitsvalgte i utdanningsforbundeter detderfor utarbeidetkriterier for overtallighetblantlærere.informasjonom detteer gitt påpersonalmøter vedbeggeskoler,samtat deter gjennomførtsamtalermedenkeltpersonersomførstmågåved eneventuelloppsigelse. Skifte av arbeidsstedvil kunnebli aktuelt.dettevil likevel ikke kunneregnessomoppsigelse,og vil ligge innenforrammenaveksisterendearbeidsavtalerogarbeidsgiverstyringsrett.det er viktig at behovetfor tilstrekkeligkompetanseopprettholdes. Førvedtakom eventuelleendringeri skolestrukturforeliggeri juni 2014,måenavventemedå tilsettefasti eventuelleledigestillinger for skoleåret2014/2015.overtallighetvedskolenemå ogsåsesi sammenhengmedeventuelleledigestillinger vedandretjenesteområder i kommunen. Det leggesogsåopptil å gi lærerevidereutdannin gjennomdennasjonale videreutdanningsstrategien dervidereutdanningmed30 studiepoenginnebærerfrikjøp i 0,375 årsverkeller ca.15 % knyttet til stipendordningen.assistentstillingenanbefalesopprettholdt. 9.1 Konklusjon ansatte En flytting av ungdomstrinnetil Lauvsnesog barnetrinnetfra Utvordatil Statlandvil medføre ennettoovertallighetpå1,95årsverki kommunen.målsettingener å ta varepåfasteansatte entengjennomskifte arbeidsstedeller å tilby lærerevidereutdanningi grunnskolenog dermed bidratil behovfor vikar samtidigsomkommunenfår økt kompetanse. 10. Kvalitet/ kompetanse 10.1 Læringsmiljø og læringsutbytte Etterdrøftingmedfylkesmannenkaninformasjonfra lukket/påloggetdeli skoleportenf.eks. resultaterfra nasjonaleprøverogelevundersøkelsensomikke publiseresoffentlig pga. «prikking» leggesfram for samarbeidsutvalgog/ellerskolemiljøutvalget,mendaskalikke elevrepresentantene væretil stede(jf.opplæringsloven 11-1 førsteleddog 11-1atredjeledd). Dettefordi elevrepresentantene ikke kanpåleggesnoentaushetsplikti egenskapavsitt «verv»i utvalget. Slik informasjonkanimidlertid ikke formidlesskriftlig videre.dersominformasjonsom er unntattoffentlighetdelesut i møtetskal dennealtsåogsåtasinn igjen, jf. behandlingav slike sakeri politiskeutvalg. I perioden erdetkunettårderresultatenefra Statlanderoffentlig pgalite elevgrunnlag.i utredningenomtalesderforresultatenefra nasjonaleprøverog elevundersøkelsen ut fra trendenoverenperiodepåtre år. I elevundersøkelsen for 7. trinn gir elevene tilbakemeldingpåindekserfor sosialtrivsel, trivsel medlærerne,mobbingpåskolen,faglig Side117

118 veiledningog mestring. Disseresultatenetasinn i denårligetilstandsrapportenfor grunnskoleni kommunen.resultatenefor Statlandgjelderhelemellomtrinnet.Når detgjeldersosialtrivsel, trivsel medlærerneog mobbinger resultatenenoedårligereennnord-trøndelag.for indikatorenefaglig veiledninger resultatenebedreog for mestringlikt. Når detgjeldermobbing hardetværtenfin utvikling. Når detgjelderresultatenepåelevundersøkelsen for 10. klasse,er resultatenepåstatlandsvarfra heleungdomstrinnet.i tillegg til indeksenefor 7. trinn svarerogså10. trinn påindeksenfaglig utfordring.statlandharstortsettlitt bedreresultatennnord-trøndelag. Nårdetgjelder mobbinghardetværtenfin utvikling. For Statlandskoleharsluttresultatenemålt i grunnskolepoengværtbådeover,jevnt medog underresultatenefra Nord-Trøndelag.Resultateneviserganskestorevariasjonerfra et år til et annet.resultatenepånasjonaleprøveri engelsk,regningog lesingpå5. og 8. årstrinner både over og undernord-trøndelag.ogsåhervariererresultatenefra årskulltil årskull.detsamme gjelderresultatenepånasjonaleprøverfor 8. trinn. Resultatenepånasjonaleprøverfor 9.årstrinn ligger jevnt overresultatenefra Nord-Trøndelag.Leseopplæring og arbeidmedbegreper et satsingsområdefor skolene.i tillegg harflere læreretatt videreutdannin gjennomny Giv med fokuspåregningog norsk.fomhøst2014starterungdomsskolesatsingen medfokuspåregning. Elevundersøkelsener enårlig spørreundersøkelsehvor elevenegir tilbakemeldingom læringsmiljøet.indekserfor trivsel, mobbingpåskolen,faglig veiledning,mestringog faglige utfordringertasinn i denårligetilstandsrapportenfor grunnskoleni kommunen.pågrunnav små elevgrupperharutdanningsdirektoratet tilrådd at resultaterfra enkeltårog enkeltskoleri Flatangerunntasfra offentlighet.resultateneviserat Flatangerskolenefor deindikatorenesom undersøkesovertid ligger påsammenivå somsammenligningsgruppene. Skoleneharnull-visjon for mobbing.småog oversiktligeelevgruppergir mulighetfor at entidlig å oppdageuheldige forhold, og ta tak i situasjonen. For Lauvsnesskoleharsluttresultatermålt i grunnskolepoengovertid værtlitt bedreenn sammenligningsgruppene. Det sammengjeldernasjonaleprøverpåungdomstrinnet.resultatene viserimidlertid størrevariasjonerfor årskullmedfå elever.skolenharhattlaverescorepå barnetrinnet,spesieltfor lesing5.trinn.leseopplæringer et satsingsområdefor skolene.fullført fellesleseutviklingsprosjekt i Midtre Namdalvidereføresmedinternopplæringvedskolene.Det serut somvi harfått eneffekt m.h.t.leseferdigheterfor 5.trinn,menvi måfølgeresultateneover tid før vi kantrekkekonklusjon.i alt 6 lærerevedlauvsnesskolehartatt videreutdanningi Ny Giv-metodikkenmedfokuspåregningog lesing. Nyereforskningviserat deter relasjonenmellomlærerog elevsom er denenkeltfaktorensomer viktigst for læringsresultatene. Godklasseledelseog godvurderingspraksishari tillegg til nødvendigfaglig kompetansevist segå væreav storbetydning.i forbindelsemedskolebasert kompetanseutviklingi ungdomsskoleneharlauvsnesskolevalgtklasseledelsesom satsingsområde. Dettearbeideter planlagtstartetoppfra august2015.statlandskolestartermed kompetanseutviklingi klasseledelsefom skoleåret2014/2015. Det er derimotikke funnetklaresammenhengermellomlærertetthet/klassestørrelseog læringsutbytte. Side118

119 10.2 Lærertetthet påungdomstrinnet(lauvsnes)og lærertetthetpåbarnetrinnet(beggeskolene),registreringfra GSI,1.oktober: Ungdomstrinn 10,4 8,2 7 8,8 Barnetrinn 9 8,5 8,1 8,1 Kommentar:Timer til spesialundervisninger inkluderti tallene. Det harværtstorvariasjoni antalleleverpr trinn. I 2011og 2012var detspesieltfå eleverpå 10.trinnmedhenholdsvis6 og 8 elever. LærertetthetStatlandskole(antalleleverperlæreri undervisning)registrerti GSI,1.oktober: Ungdomstrinn 10,7 9,6 9,0 9,0 Barnetrinn 8,4 8,5 6,5 5,5 Kommentar:Timer til spesialundervisninger inkluderti tallene.elevtalletvedstatlandskoleble redusertmed10 eleverfom skoleåret2012/2013utenat ressurseneble redusertilsvarende Fagkompetanse Antall læreresomharminst60 studiepoengi fag somkreverdette.(læreremed30 studiepoengi fageneer satti parentes) : Norsk Engelsk Matematikk Utvordaog Lauvsnes 4 (7) 2 (2) 3 (4) Undervisningskompetanse 2.fremmedspråk(60 studiepoeng) Spansk Tysk Lauvsnesskole 2 1 Skolenehari tillegg læreremed60 studiepoengi fagenekroppsøving,naturfag,samfunnsfag, musikkog forming. Skolenei Flatangerharlæreremedmegetgodfaglig kompetanse.pågrunnav høg gjennomsnittsaldervil detlikevel værebehovfor styrking av kompetansei fag denærmesteåra. Detteivaretasvedvurderingavfagkompetansebehov vednyrekruttering.det er i tillegg lagt inn til sammen400tusentil kompetanseutviklingi økonomiplanperioden.hovedbegrunnelsenfor detteer å sikreframtidig kompetanseutviklingi skolene. Antall læreresomharminst60 studiepoengi fag somkreverdette.(læreremed30 studiepoengi fageneer satti parentes) : Norsk Engelsk Matematikk Statland 0 (5) 1 (1) 1(0) Undervisningskompetanse 2.fremmedspråk(75 stpspansk/30stptysk) Spansk Tysk Statlandskole 1 1 Side119

120 Skolenehari tillegg læreremed30 studiepoengi fagenenaturfag,kroppsøving,norsksom2. språk,rle, teknologiog designog musikk. Statlandskoleharlæreremedgodfaglig kompetanse,menharbehovfor å styrke kompetansen innenforhovedfagene.fomskoleåret2016/17vil detbli enklassepåungdomstrinnet,noesom betyr behovfor ènlæreri hovedfagene.skolenvil fortsattværesårbari fagenematematikkog naturfag.ansatteharvist storvilje til å ta videreutdanning,menogsågenerellkompetansehe ving innenforkommunen satsingsområder. I planperiodenvil lærerei kommunenfå tilbud om videreutdanning Administrative ressurser Lauvsnes: Rektor80 % stilling Inspektør20 % stilling Sekretær20 % stilling Statland: Rektor54 % stilling Sekretær:25 % stilling 10.5 Konklusjon kvalitet/kompetanse Lauvsnesskoleharmegetgodfagkompetansemedgodkjentundervisningspersonale i alle fag. Skolenharvalgt klasseledelsesomsatsingsområdefor skolen.det er avsattet beløppåtil sammen400tuseni økonomiplanentil viderekompetanseutviklingi oppvekstetatenhvor skoleneer prioritert. Statlandskoleharmegetgodfagkompetansemedgodkjentundervisningspersonalei alle fag. Skolenharvalgt klasseledelseog regningsomsatsingsområdefor skolen.en klassepå ungdomstrinnetfom 2016/17vil gjøreskolenmindresårbarunntatti fagenematematikkog naturfag.det er gjennomøkonomiplansattav midler til videreutdanningfor lærereinnenfor prioritertefag. 11. Kulturskoletilbud Beggekommuneneharsommål å gi et kulturskoletilbudtil alle elevenei grunnskolealdersom ønskerdet.for eleverpåbarnetrinnfra Utvordaforutsetteskulturskoletilbudetlagt i SFO- tida/ like etterskoletidvidereførtslik somnå.for eleverpåungdomstrinnetserenfor segto alternativer: 1) Tilbudetgis pålauvsnesetterskoletidenettermiddagpr uke.dennedagenvil skoleskyssenfra Lauvsnestil Statlandsettesoppi etterkant.det leggestil retteslik at eleversomikke gårpåmusikkskolen,kanarbeidemedleksermensdeventerpåbussen. 2) Tilbudetgis somnåfor eleversomi daggårpålauvsnes.skolebussentil Statlandgårtil sammetid alle dager.musikkskoletilbudetgis etterskoletidpåstatland.tilsvarendesom for elevenei Flatangerog vednamdalseidskolei dag,blir hentingav disseelevenepå Statlandet foreldreansvar. Flereelevergir nyemuligheterfor samspillgrupperpåtversav bosted. Side120

121 I Flatangerer detgodeeksemplerpåsamspillgrupperav eleverfra Vik og Lauvsnes.Noenav disseelevenefår kulturskoleundervisningpåvik, mensandrefår undervisningenpålauvsnes. KulturskoleopplæringenvedStatlandharblitt lagt til skoletida. Tilstrekkeligelevgrunnlaghar gitt godemuligheterfor samspillpåtversav årstrinn.kommunenundersøkernåhvordandette tilbudetfortsattkanleggestil skoletidaog samtidigværeinnenforloven.elevgrunnlagetpå ungdomstrinnetvil bli redusert,og enserallerededetteåretat de te harfått konsekvenser for mulighetenetil å etablereband.når elevgrunnlagetpåungdomstrinnetreduseresfra i dagrundt 20 elevertil framoverrundt10 elever,vil dettenok bli endatydeligere. 12. Leksehjelp Det vil bli ennærmerevurderingav hvordanleksehjelpskalorganiseres.det ligger i forslagfra departementetat skolenefom høsten2014kanvelgehvilke årstrinndeskaltilby leksehjelptil. Etterat enharfått avklaring,måkommunenedrøftetilbudetom leksehjelp,og inngåeventuell egenavtaleom dette. 13. Framtidig barnehage/sfo Alle barnoverett år harrett til barnehageplass i egenkommune. Kjøp av barnehage- og SFO-tjenesterfra Namdalseider hellerikke endel av fellesforslagtil utredning. 14. Økonomisk oversikt tallmateriale som er lagt til grunn Ut fra KOSTRA-tall er oppvekstsjefeneblitt enigeom enpris pr elevplasspr år påkr i dersomsamarbeidetetablere somforeslått.detteer gjennomsnittstallfor kostnadpr elevplassi deto kommunene.somdetframgårav referatfra fellesmøtemellomkommuneneer denne prisenfastsattuavhengigav organisering/løsningerm.h.t.klassedeling.det kanvurderesom det skalleggesenlaverepris pr elevpåbarnetrinnennpåungdomstrinni og medat deharfærre undervisningstimer.ut fra at voksentetthetenbørværestørrefor deyngsteelevene,tasdet likevel utgangspunkti enfellessats. Oversiktoverendredeutgifter og inntekterfor denforeslåtteløsningengitt i mandatet, sammenlignetmeddagensdrift. Helårsvirkning fra Side121

122 Oversiktstabell til bruk for vurdering av ulike alternativer: Positivetall for økteutgifter/reduserteinntekter,negativetall for økteinntekter/reduserte utgifter. Beløpi hele1000kr. Høst Vår SkoleskyssStatland Lauvsnes/Aunekrysset- Lauvsnes 2.SkoleskyssStatland Namdalseid 3.Salgav skoleplasser påstatland b-trinn ny pris 4.Salgav skoleplasser u-trinn Statlandny pris 5.Kjøp av skolepl. u- trinn Lauvsnesny pris Redusertsalgav skoleplasseru-trinn Statlandgammelpris 7.Salgav skoleplasser barnetrinngammelpris 8.Redusertelønnsutg. lærerefl ytting av u- trinn Statlandskole 2,39årsverk 9.Øktbemanningved flytting av b-trinn fra Utvordatil Statland skole(0,6 årsverk) 10.Økteutgifter til spes.und. egneelever vedlauvsnesskole 11.Reduserteinntekter spes.und. fra Flatanger 12.Øktinntekt/redusert utgift spes.und.b-trinn 13.Redusertinnsparing 14,87% stilling reinholdstatlandved flytting av u-trinn 14.Endringdriftsutg. Eksl.lønn ,2)er beregnetut fra fylkeskommunensatser(billettpris) , 4,5 er beregnetut fra forventaelevtallog fellessatspå94 000kr pr elevpr år 6, 7 er beregnetut fra forventaelevtallog fellessatspå73 059kr pr elevpr år Side122

123 8) Bemanningsreduksjonpedagogertilsvarende2,38årsverkinkluderttimer til Spesialundervisningenvedflytting av ungdomstrinn. 9) Bemanningsøkningknyttettil barnetrinnfra Utvordaovertil Statlandtilsvarende0,48årsverk. 10) Ved overflytting av egneungdomsskoleelever fra Statlandtil Lauvsnes,gårenut fra at vi betalerfor spesialundervisningtilsvarende ca.5 t/u. 11)Flatangerkommunebetaleri dagspesialundervisningtime for time for elverdekjøper skoleplassfor i Namdalseidkommune.Det er vanskeligå anslåbehovetframover,mener enigeomatbeggekommunerleggerinn budsjetttil ca5 t/u. 12) Flatangerkommunemåbetalespesialundervisningtime for time for elverdekjøper skoleplassfor i Namdalseidkommune.Det er vanskeligå anslåbehovetframover,mener enigeom at beggekommunerleggerinn budsjetttil 5 cat/u. Dersombehovfor spesialundervisning, vil bemanningenøketilsvarende.derfor et nullspill. 13)Mindrebehovfor renholdi paviljongenvedflytting av ungdomstrinnet. 14)ElevtalletpåbarnetrinnetUtvordavil ligge på8 9 elever.flytteselevenetil Statland,vil dettemedførenoeekstradriftsutgifter.gjennomsnittsutgiftenperelevdesistefem årenehar værtkr 483,-. påinventarog utstyr. Samtidigvil kommunensparetilsvarendepåutgifter på ungdomstrinnet.detteutgjør sålite at detikke medregnesher. Vurdering, spesieltfor Namdalseid: Kvalitet: Statlandskole harstabilog godtkvalifisert personale.personaleter utviklingsorientertretta,og for tidener i gangmedvidereutdanningi skoleledelse.samlokaliseringmedbarnehagenfungerer godt. Barnetrinnet Antall elevervil økenoefom høst18,menspesielt mellomtrinnetvil fortsatthafå elever.det laveelevtalleter ensvakhetm.h.t.elevene sosialmiljø. Det er få barni sammealder,og dersom kjemienikke stemmer kandetværevanskeligåfinne nærevenner.overflytting av elevenefra Utvordaskole til Statlandvil styrke elevenssosialemiljø, og kangjøredetlettereå finne jevnaldrendevennerav sammekjønn. Ungdomstrinnet- Statland Elevtalletvil bli kraftig redusertfra i dagrundt20 til rundt10. Det laveelevtalleter ensvakhet m.h.t. elevene sosialemiljø og fagligenivå. Det er få barni sammealder,og dersom kjemien ikke stemmer kandetværevanskeligå finne nærevenner.en overføringav ungdomsskoleelevene til Lauvsnesvil gi enstyrking av detfagligemiljøet vedskolen.det vil ogsåmedføreenstyrking av elevene sosialemiljø. Det gjør detmulig å opprettholdefulldelt ungdomsskolei årasomkommer,og elevgrunnlagetvil ogsåværemedå bidratil at elevene oppleverreellevalg, bådem.h.t.valgfag,arbeidslivsfagog 2.fremmedspråk,daalle gruppenevil haentilfredsstillendedeltakelseav eleverav beggekjønn. Side123

124 Skolenharstabiltog godtkvalifisert personale,medgoddekningav fagkompetanse.rektorhar tilleggsutdannelseinnenskoleledelse. 14. Sammenfatning 14.1Kvalitet Pedagogiskpersonaleog kompetanse AnsattevedStatlandskoleharalle godfagkompetanseoglangundervisningserfaring.siden skolener fådelt,haransatteogsågodkompetansepåå undervisei sammenslåtteklasser. Lærernevedskolenharværtpositive til å ta etter- og videreutdanningpåmangefagområder. Med enklassepåungdomstrinnetfom høst2016vil skolenbli mindresårbar.skolener likevel sårbarmedtankepåsykefraværi blantannettysk,spansk,naturfagog matematikk.en flytting av ungdomstrinnet,vilgjørekompetansenmerrobust. Det vil bli satsetpåvidereutdanningi Namdalseidkommunei planperioden Lauvsnesskolehargoddekningav fagkompetansei alle undervisningsfagpåungdomstrinnet.i tillegg til kraveneom 60 studiepoengfor undervisningi norsk,engelskog matematikk,har skolenlæreremed60 studiepoengi fagenekroppsøving,naturfag,samfunnsfag,musikkog forming. SårbarhetenpåLauvsnesvil gjeldefagetspansk.pågrunnav høggjennomsnittsalderer detlikevel behovfor styrking av kompetanseni fag denærmesteåra.i økonomiplanener detfor oppvekstetatenlagt inn til sammen400tusentil kompetanseutvikling.hovedbegrunnelsener å sikreframtidig kompetansei skolene. Tilpassetopplæring Klassermedfå elevervil i utgangspunktethagodemuligheterfor å få tilpassetopplæring. Samtidigkandetværeutfordringermedtankepåå skapeet tilstrekkeligelevmiljø medtankepå diskusjoner,refleksjonerog gruppe/prosjektarbeid. Framtil skoleåret2016/2017harstatlandskole kunnetdeleungdomstrinnetfra mellom10 og 19 timer perukefor å gi 10. klasseopplæringalene. Fraog medskoleåret2016/17er detikke avsatttimer til slik deling.dersomenfortsatthaddedelt, ville gruppeneentenfor samlet8. og 9. klasseeller 10. klassealeneværtsåsmåat detville hablitt utfordrendemedtankepåblantannet fagligeoppleggsomkreverrefleksjon,dialogog gruppe/prosjektarbeid.med tankepåå gi et likeverdigtilbud for elevenei Namdalseidkommune,vil detikke værerettferdigåøke lærertetthetenvedstatlandskoleytterligerenårensamtidigredusererlærertetthetenved Namdalseidskole. I forutsetningenefra Flatangerer detlagt til grunnfull delingav u-trinn i heleperioden,unntatt spanskhvor 8.og9. forutsetteså gåsammen,samtikroppsøvinghvor heleu-trinnetdelesi to grupper. Sosialkompetanse Det er positivt at ungdomstrinnetvedstatlandskoleer fadderfor barnehagen.dersom ungdomsskolenfl yttes,kandettegjøresav 7. klasseslik detgjøresvednamdalseidskole.også derarrangeresdetaktiviteterpåtversav alderog trinn. Slik administrasjonenserdeter detimidlertid viktigereat ungdommeneharvennerpåsin egen alderslik at dekansnakkemedandreungdom.når elevtalletsynkerslik detgjør vedstatland skole,vil elevenefå færreeleverå velgemellom.i tillegg vil eni åreneframoverfå enskjev fordelingmellomgutterog jenterpådeulike årene.dettegjør at elevenesvalgmulighetertil vennerblir endamindre.å flytte ungdomstrinnetil Lauvsnesvil kunnebidratil enny gnist blantelevene.nye ansikt,bådeeleverog lærere, kanbidratil nye venner, samtgjøre Side124

125 skolehverdagenmerspennende.en fl ytting av ungdomsskolenvil ogsåbidratil at elevene kjennerflere vedovergangentil videregåendeskole. Løsningeninnebærerogsåat barnetrinnetvedutvordaskolefl yttestil Statlandskole.Dettevil væreenstyrke bådefaglig og sosialt.mulighetenfor å finne nye vennerav beggekjønnvil også gjeldetilsvarendefor barnetrinnselevene. Skoleskyss Inntil 62 % av elevenei Namdalseidkommuneer avhengigav skolebus skoleåret2013/2014, og detteer nok vanlig i restenav Nord-Trøndelagogså.Detfinnesikke noendokumentasjonpåat disseelevenegjør detbedreeller dårligereennandreelever.en kanhellerikke dokumentereat skolebusselevener mindreopplagteennandreelever. Det er hellerikke sånnat eleversomer avhengigav buss,ikke er aktivepåfritida. Blant elevene i kulturskolenvednamdalseidskoleer 50 % av eleveneavhengigeav skoleskyss.dettebetyr at foreldrenederbringer/henterelevenesomer påkulturskolen. Med enfl ytting av ungdomstrinnetil Lauvsnesskole,vil elevenefra Ledangfå enreisetidpå50 minuttervinterstid,og eleverfra Bårdvikaenreisetidpåinntil 75 minutterpåvinterføredersom detkjøresmedbuss.i følgefylkeskommunenkandetværeaktueltåbrukedrosjepådelerav strekningen.kjøretid Bårdvika- Lauvsnesmeddrosjeer anslåtttil 60 minutter. Ved Utvordaoppvekstsentervil fra høsten2015to elever væreavhengigav skoleskyss.de øvrige elevenebor innenforgangavstandfra skolen. Lokalkunnskap/lokalmiljø Ved å beholdebarneskolenvedstatlandskolevil enhetensomlokalt samlingsstedopprettholdes. OmrådetUtvorda- Statland Lauvsneser i hovedsaksammearbeidsmarked.det vil bli færre arbeidsplasseri grenda,og for et lite grendesamfunnvil utflytting av kommunalttjenestetilbud alltid kunneopplevessomet tapog svekkelseav mangfoldet. UngdomsklubbenpåStatlandvidereføres.Det er inngåtten20-årsavtalemedstatland musikkhallomleieav lokalertil ungdomsklubbentil 150tuseni året. Det er hellerikke planerom å stengesvømmehallenpåstatland.brukenav dennevil bli redusert dersomungdomstrinnetflyttes. En delfamilier fra Lauvsnesområdet benytter segav familiebadingpåstatland.dettekanbli merattraktivtnårbarnfra alle tre grendeneblir bedre kjent medhverandre. Kulturskoletilbudetkanogsåbli opprettholdtpåstatlandtilsvarendesomi dag(alternativ2 underavsnittetom kulturskoletilbudet).løsningenmedføreratkontaktenmedelevenefra Utvordaopprettholdes.ElevenevedStatlandhardesenereårenehattfin framganginnenfor musikk.når elevtalletsynker,vil detbli vanskeligereå få etablertband.dersomelevenepå ungdomstrinnetfl yttestil Lauvsnes, vil dette kunneskapenye muligheter.elevenevil påden andresidenmistemulighetentil å deltapåfelleskulturukai Namdalseid. Lag og foreningeri områdetutvorda Statland- Lauvsnessamarbeideralleredeom tilbud til barnog ungdom,bl.a.fotball, håndball ogsvømming. Samarbeidetmedlokalt næringsliv,lag og foreningerkanvidereføressomendel av opplæringen blantanneti utdanningsvalgog valgfag,samti øvrigefag. Side125

126 Lauvsnesskoleharleirskoletilbudetsitt veddrageidleirskolei Osen.I tillegg er ungdomstrinnet hvervinter ei langhelgpålangvassheimen. Pådennemåtenvil elevenefra Statlandfortsattfå opplevelangvassheimen. Leksehjelp I dagorganiseresdenneto dageri ukafra kl Det foreliggerforslagfra departementetomat skoleneskalstillesfritt m.h.t.hvilke årstrinnsomskalgis tilbud. Dersombarnetrinnetfra Utvordafl ytttestil Statland,tasdetenny gjennomgangav hvordantilbudetskalorganiseres,og detinngåsenegenavtaleom utgiftsfordelingmellomkommunene. Side126

127 Side127

128 15. Økonomiske konsekvenser for Namdalseid kommune: 15.1 Barnetrinnet ved Utvorda flyttes til Statland skole og ungdomstrinnet flyttes til Lauvsnes skole. Positive tall for økte utgifter/reduserte inntekter, negative tall for økte inntekter/reduserte utgifter. Beløp i hele 1000 kr. 1.SkoleskyssStatland Lauvsnes/Aune- Lauvsnes 2.Salgav skolepl. på Statland b-trinn ny pris 3.Redusertsalgav plasseru-trinn Statland gammelpris 4.Kjøp av skoleplasser u-trinn Lauvsnes 5.Redusertelønnsutg. lærerefl ytting av ungdomstrinnstatland skole2,38 årsverk 6.Økteutgifter lærer flytting av barnetrinn vedutvordaskoletil Statlandskole 8.Økteutgifter til spesialundervisning egneeleverved Lauvsnesskole 9.Reduserteinntekter spesialundervisningfra Flatanger 10.Økt inntekt/økt utgift spesialund. b.trinn 11.Redusertstilling renholdstatlandved flytting av u-trinn Høst Vår Endring driftsutgifterutenom lønn SUM I økonomiplanfor Namdalseid Innsparingskrav i økonomiplan for Namdalseid: 2 311tusen Dette alternativet representereren innsparing for Namdalseid2 071tuseni sammeperiode Alternativet gir en innsparing høst2015 vår 2020:4 198tusen Side128

129 Side129

130 Vedlegg til sak om skoleutredning Det visestil vedtaki Namdalseidkommunestyre Kommunestyretønskerutredningav kostnadervedalternativersomfau Utvordaskole etterspøri sitt brev ,medbruk avdagenssatser. Alternativ 1:Barnetrinnet fra Utvorda flyttes til Statland skoleog ungdomstrinnet ved Statland skoleopprettholdes Det er brukt enpris pr elevfor kjøp somomfatterat Flatangerskalbetalefor klassedeling,i og medat deter brukt av Namdalseidsidendetble tatt inn i avtalen. Positivetall for økteutgifter/reduserteinntekter,negativetall for økteinntekter/reduserte utgifter. Beløpi hele1000kr. 1.Salg av skoleplasserpå Statland b-trinn 2.Salg av plasser u- trinn Statland 3.Redusert innsparing lønnsutg. lærere pga ikke flytting av u-trinn 4.Økte utgifter lærer flytting av barnetrinn ved Utvorda skole til Statland skole 5.Inntekter spesialundervisning fra Flatanger ungdomstrinn 6.Økte inntekter/økte utgifter refusjon spesialundervisning barnetrinn 7.Redusert innsparing 14,87 % reinhold Statland ved flytting av u-trinn Høst Vår Endring driftsutgifter utenom lønn SUM I øko.plan for N.eid I økonomiplanen er det en forventet innsparing på 2 311tusen Dette alternativet (1)representereri stedet enutgift på tusen I periodenhøst2015 vår 2020 gir alternativet enutgift på 3 891tusen Side130

131 Alternativ 2: Mellomtrinnet flyttes til Statland skole og ungdomstrinnet opprettholdes ved Statland skole Høst Vår 2020 Salg av skoleplasser på Statland b-trinn Salg av plasser u trinn Statland ny pris Redusert innsparing lønnsutgifter lærere flytting av ungdomstrinn Statland skole 2,39 årsverk Økte inntekter spesialundervisning fra Flatanger ungdomstrinn Økte inntekter/økte utgifter refusjon spesialundervisning barnetrinn Redusert innsparing ,87 % stilling reinhold Statland ved flytting av ungdomstrinn Endring driftsutgifter utenom lønn SUM I økonomiplan for Namdalseid I økonomiplanen for er det enforventet innsparing på 2 311tusen Dette alternativ et(2) representereri stedetenutgift på 2 170tusen I periodenhøst2015 vår 2012gir alternativet enutgift på 4 491tusen Side131

132 Forslagtil Lokal forskrift. Avtaleomskolesamarbeidmellom NamdalseidogFlatanger Vedtattav Namdalseidkommunestyre ,sak. Vedtattav Flatangerkommunestyre ,sak. Avtalener hjemlai opplæringslovens 8-1, førsteog andreledd. Avtalengjelderfra ,og omfatterfølgende: 1. Det opprettesenny grunnskolekretsfor 1.-7.årstrinn.Dennyekretsenomfattertidligere barneskolekretserutvordaog Statland,gis betegnelsenstatlandbarneskolekrets, og har Namdalseidkommunesomvertskommune.Det opprettesenny grunnskolekretsfor årstrinn.Dennye kretsenomfattertidligereungdomsskolekretser Statlandog Lauvsnes,gis betegnelsenlauvsnesungdomsskolekrets, og harflatangerkommunesom vertskommune. 2. Vertskommuneneharansvarfor at skolenedrivesi samsvarmedlover og forskrifter. 3. Hver av bostedskommunenebetalervertskommunenekr kr pr elevpr år. Beløpet reguleresi samsvarmedkostnadsutviklingen.kommunenedekkerutgifter for elever bosatti egenkommunenårdetgjelder: - Skoleskyss - Elevforsikring - Spesialundervisningi samsvarmedvedtaketteropplæringslovenskap.5 - Særskiltspråkopplæringi samsvarmedvedtaketteropplæringslovens Samisk 4. Bostedskommunenharansvarfor å treffe enkeltvedtakom spesialundervisningetter kap.5,og særskiltnorskopplæringetter 2-8 i opplæringsloven.bostedskommunenhar ogsåarkivansvarfor dissesaksområdene. 5. Rektorvedskoleneharansvarfor enkeltvedtakom elevpermisjonerog sakeretter Opplæringslovens 9A. Skoleneharogsåarkivansvarfor dette.kopi av vedtaksendes bostedskommunen. Rektorharogsåansvarfor tilbud i tilknytning til Den kulturelle skolesekken. 6. Skoleneskalgjennomsineundervisningsoppleggsørgefor at elevenefår ivaretatt tilknytningentil egengrendog egenkommune. 7. Foresattetil alle elevenevedenskolekanpålik linje deltai foreldreutvalg,og velgestil samarbeidsutvalg, skolemiljøutvalgosv. 8. Avtalenomfatterikke barnehageog SFO. 9. Det utformesegneavtalerfor leksehjelpog kjøp ogsalgav plasseri kulturskolene. 10. For oppsigelseeller revisjonav avtalengjelderminst2 årsvarselfør skoleåretsoppstart. Inngåelse,oppsigelseeller revideringav avtalenskalleggesfram somsakfor kommunestyrenei beggekommunene. Namdalseid/Flatanger. SteinarLyngstad Olav JørgenBjørkås Side132

133 Namdalseid kommune Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Jan Morten Høglo Saksframlegg Midtre Namdal samkommune årsregnskap Namdalseid kommunes behandling Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid kommunestyre 23/ Rådmannens innstilling 1) Namdalseid kommune godkjenner årsregnskapet for Midtre Namdal samkommune som vedlagt. 2) Namdalseid kommune godkjenner investeringsregnskapet for Midtre Namdal samkommune som vedlagt. Hjemmel for vedtaket er: Kommunelovens 48, samkommuneforskriften 3-2 og regnskapsforskriften 10 Side133

134 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I MNS - årsavslutningsskriv KomRev Trøndelag IKS U Årsregnskap Midtre Namdal Samkommune KomRev Trøndelag IKS, avdeling Namsos I Revisjonsberetning 2013 Midtre Namdal samkommune KomRev Trøndelag IKS, avdeling Namsos I Revisjonsnotat etter årsoppgjøret 2013 KomRev Trøndelag IKS, avdeling Namsos I Forbehold og presiseringer i revisjonsberetningen for nummerert brev nr. 4 - kopi KomRev Trøndelag IKS, avdeling Namsos Vedlegg Nr. Tittel 1 Årsregnskap 2013 for Midtre Namdal samkommune 2 Revisjonsberetning 2013 Midtre Namdal samkommune 4 Revisjonsnotat etter årsoppgjøret Oversendelse av saksprotokoll fra Kontrollutvalget 5 Særutskrift - Årsregnskap 2013 for Midtre Namdal samkommune Saksopplysninger Årsregnskapet for Midtre Namdal samkommune vedtas av samkommunestyret. Samkommunestyret plikter å rapportere om sin virksomhet hvert år til kommunestyrene i deltakerkommunene. Dette skjer blant annet gjennom fremleggingen av denne saken. Side134

135 Side135

136 Side136

137 Side137

138 Side138

139 Side139

140 Side140

141 Side141

142 Side142

143 Side143

144 Side144

145 Side145

146 Side146

147 Side147

148 Side148

149 Side149

150 Side150

151 Side151

152 Side152

153 Side153

154 Side154

155 Side155

156 Side156

157 Side157

158 Side158

159 Side159

160 Side160

161 Side161

162 Side162

163 Side163

164 Side164

165 Side165

166 Trøfidela IK5 j 2 -sekretariatfor or7tro1lutvalepe Orgnr Postboks Steinkjer Tlf I3 ) Midtre Namdal Samkommune Pb. 333 Sentrum 7801 NAMSOS Deres ref: Vår ref: Arkiv: Dato: Saksbehandler: 14/ , Einar Sandlund OVERSENDELSE AV SAKSPROTOKOLL FRA KONTROLLUTVALGET Vedlagt oversendes saksprotokoll med vedlegg for kontrollutvalgets sak 011/14 den , Kontrollutvalgets uttalelse til Midtre Namdal Samkommunes årsregnskap for videre behandling i samkommunestyret. Med hilsen (, Einar Sandlund Kontrollsekretær e-post: einar.sandlund@komsek.no Dir.ff / Vedlegg Felles e-post: post(djkomsek.no - Hjemmeside: Side166

167 Midtre Namdal 13 J samkommune Kontrollutvalget lom5ekjrør?dela -sekretariatforlogtrollutualer?e SAKSPROTOKOLL SAK 011/14 KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE TIL MIDTRE NAMDAL SAMKOMMUNES ÅRSREGNSKAP 2013 Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget Einar Sandlund 011/ Samkommunestyret Kontrollutvalgets vedtak: Kontrollutvalget tar Midtre Namdal samkommunesårsberetning for 2013 til orientering. Kontrollutvalget vedtar vedlagte forslag til uttalelse til samkommunestyretvedrørende Midtre Namdal samkommunesårsregnskapfor Kontrollutvalgets uttalelse sendessamkommunestyretfor fremleggelse i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet Side 167

168 SAKBEHANDLING/SAKSGANG: Saksbehandlers forslag til vedtak: Kontrollutvalgettar Midtre Namdalsamkommunesårsberetningfor2013 til orientering. Kontrollutvalgetvedtarvedlagteforslagtil uttalelsetil samkommunestyretvedrørende Midtre Namdalsamkommunesårsregnskapfor Kontrollutvalgetsuttalelsesende samkommunestyretfor fremleggelsei forbindelse medbehandlingenav årsregnskapet. Behandling Regnskapssjefog administrasjonssjeforienterteom regnskapetfor Forslag imøtet: Ingen Avstemming: Enstemmig Endelig vedtak: Kontrollutvalgettar Midtre Namdalsamkommunesårsberetningfor 2013til orientering. Kontrollutvalgetvedtarvedlagteforslagtil uttalelsetil samkommunestyretvedrørende Midtre Namdalsamkommunesårsregnskapfor2013. Kontrollutvalgetsuttalelsesendessamkommunestyretfor fremleggelsei forbindelse medbehandlingenav årsregnskapet Vedlegg Forslagtil uttalelsetil Midtre Namdalsamkommunesårsregnskap for Revisjonsberetningfor 2013,KomRevTrøndelagIKS Nummerertbrevnr. 4, KomRevTrøndelagIK S Midtre Namdalsamkommunesårsregnskapfor2013 Midtre Namdalsamkommunesårsberetningfor2013 Ikke trykte vedlegg 1. Kommunelovenmedforskrifter Side 168

169 Saksopplysninger Årsregnskapets funksjon er å gjøre rede for tilgangen på og anvendelsenav de midlene som er stilt til rådighet. Årsregnskapet må seesi sammenhengmed kommunens årsmelding - hvor det også redegjøresfor arbeidet gjennom året og hva som er oppnådd. Sammener derfor disse blant de viktigste dokumentene en kommune avgir i løpet av året. Årsregnskapetfor 2013 Årsregnskapet for 2013 er gjort opp i balanseog viser kr til fordeling drift. Driftsre2nskavet nøkkeltall Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap2012 Til fordeling drift Netto driftsresultat Bruk av tidligere års avsetninger Årets avsetninger Regnskapsmessigoverskudd / mindreforbruk Investeringsregnskapet2013 Dette regnskapetviser et finansieringsbehov på kr og gjort opp i balanse.udekket Kr fra investeringsregnskapet2012 er dekket inn og oppgjort. Årsberetningenfor 2013 I årsberetning for 2013 blir det redegjort for samkommunensdrift og aktivitet gjennom året. Se vedlagte årsberetning for Midtre Namdal samkommunefor Revisjon Revisjonen skal planlegges, gjennomføres og rapporteresslik lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk krever. Revisor skal også vurdere risikoen for at det kan foreligge feilinformasjon i årsregnskapetsom følge av misligheter og feil. Midtre Namdal samkommunesårsregnskaper revidert av KomRev Trøndelag IKS. Revisor tilfredsstiller de krav som er stilt i kommunelovens 78 og 79 og i forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner. Dersom revisor avdekker mangler eller svakhetergjennom revisjonen av regnskapet,vil revisor etter en fast og innarbeidet praksis sendeet revisjonsnotat til administrasjonssjefen med kopi til kontrollutvalget. Forhold som tas opp i et revisjonsnotat er av mindre vesentlig betydning, og vektlegges ikke ved vurderingen av hvorvidt regnskapetkan godkjennes eller ikke. Revisjonsnotatet følger derfor ikke som vedlegg til denne sak, men blir fremlagt for kontrollutvalget som referatsak. Enkelte forhold anser lovgiver som så vesentlige at revisor skriftlig skal påpeke dem overfor kontrollutvalget, med kopi til administrasjonssjefen.jf forskrift om revisjon 4: Side 169

170 «mangler ved plikten til a sørgefor ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, feil og mangler ved organiseringen av den økonomiske internkontrollen, misligheter, feil som kan medforefeilinformasjon i årsregnskapet, om det ikke er redegjortfor vesentlige avvik mellom belopene i den revisjonspliktiges årsregnskap og regulert budsjett slik detfremstår etter gyldige vedtak/endringerfattet på riktig beslutningsnivå, begrunnelsefor manglende underskrift ved bekreftelser overfor offentlige myndigheter som gis i henhold til lov ellerforskrifi, og begrunnelsefor å si fra seg oppdrag etter 16.» Slike brev skal nummereres fortløpende, og omtales gjerne som nummererte brev. Kontrollutvalget har plikt til å påse at påpekninger som nevnt i nummerte brev bli fulgt opp og utbedret. Samkommunen vil på sin side ha en tilsvarende plikt til å utbedre de påpekte mangler og svakheter. Ved vesentlige mangler og svakheter ved økonomiarbeidet og regnskapsføringen (årsregnskapet), vil revisor måtte avgi sin revisjonsberetning med forbehold for virkningen av disse. Er summen av avdekkede feil omfattende vil revisor ikke kunne anbefale at regnskapet blir godkjent slik det foreligger (negativ revisjonsberetning). Revisors beretning 2013 og nummerert brev nr. 4 For 2013 har revisjon avgitt beretning med forbehold og presisering. Forbeholdet er nærmere omtalt i brev nr. 4 og dreier seg om ikke tilfredsstillende rutiner på oppbevaring og dokumentasjon av inngående faktura på barnevem. Manglende oppbevaring i sporbart system med bilagsnummerering er brudd på Bokføringslovens 6. Disse forhold er tidligere behandlet i nummerert brev nr 3, jfr. KU-sak 021/13. Revisors presisering gjelder at samkommunens regnskap alltid vil gå i balanse, men at det i 2013 har det vært et samlet merforbruk på 8 millioner. Barnevernet har hatt et merforbruk på 11 millioner, eller 52%, utover vedtatt budsjettramme. Kontrollutvalgets uttalelse Kontrollutvalget skal avgi uttalelse til kommunens årsregnskap. Det vises her til forskrift om kontrollutvalg 7, hvor det bl.a. heter: Når kontrollutvalget er blittforelagt revisjonsberetningenfra revisor, skal utvalget avgi uttalelse om årsregnskapet for det vedtas av kommunestyret ellerftlkestinget. Uttalelsen avgis til kommunestyret ellerftlkestinget. Kopi av uttalelsen skal væreformannskapet / kommunerådet ellerfiilkesutvalget / fidkesradet i hende tidsnok til at det kan tas hensyn til den for dette organet avgir innstilling om arsregnskapet til kommunestyret /ffikestinget. Side170

171 Vurdering Saksbehandler viser til revisor sin avgitte beretning den Revisjonsberetningen er avgitt med forbehold, jfr. vedlegg nr. 2. Kontrollutvalget har således mottatt nummert brev fra revisor i forbindelse med revisjonen av årsregnskapet for 2013, jfr. vedlegg nr. 3. Revisor skriver at samkommunen ikke har tilfredsstillende rutiner på oppbevaring og dokumentasjon av inngående faktura på barnevern. Manglende oppbevaring i sporbart system med bilagsnummerering er brudd på Bokføringslovens 6. Saksbehandler viser til at disse forhold er tidligere behandlet i nummerert brev nr. 3, jfr. KU-sak 021/13. Saksbehandler viser til at revisors omtale av ikke tilfredsstillende rutiner på oppbevaring og dokumentasjon av inngående i nummerert brev nr. 4. Videre vil saksbehandler særskilt i denne sammenheng vise til merforbruket innen barnevernet. Det anbefales derfor samlet sett at kontrollutvalget i sin uttalelse til årsregnskapet 2013 ber samkommunestyret forutsette at de omtalte forhold bringes i orden. Det anbefales at kontrollutvalget avgir en uttalelse i tråd med forslaget gitt i vedlegg. Kontrollutvalget har imidlertid anledning til å knytte kommentarer opp mot årsregnskapet og årsberetningen. Side171

172 Midtre Namdal samkommune Lønn- og regnskapsavdelingen Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Jan Arne Alstad Saksframlegg Årsregnskap 2013 for Midtre Namdal samkommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan og økonomi 1/ Midtre Namdal samkommunestyre 26/ Administrasjonssjefens innstilling Samkommunestyret vedtar driftsregnskapet for 2013 for Midtre Namdal samkommune som vedlagt. Samkommunestyret vedtar investeringsregnskapet i 2013 for Midtre Namdal samkommune som vedlagt. Vedtaket oversendes kommunestyrene i deltakerkommunene for godkjenning. Hjemmel for vedtaket er: Kommunelovens 48, samarbeidsavtalen for MNS 5-2 og regnskapsforskriften 10 Behandling i Komite plan og økonomi Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt som innstilling til samkommunestyret. Innstilling i Komite plan og økonomi Samkommunestyret vedtar driftsregnskapet for 2013 for Midtre Namdal samkommune som vedlagt. Samkommunestyret vedtar investeringsregnskapet i 2013 for Midtre Namdal samkommune som vedlagt. Vedtaket oversendes kommunestyrene i deltakerkommunene for godkjenning. Hjemmel for vedtaket er: Kommunelovens 48, samarbeidsavtalen for MNS 5-2 og regnskapsforskriften 10 Side172

173 Behandling i Midtre Namdal samkommunestyre Innstilling fra komité plan og økonomi enstemmig vedtatt av Midtre Namdal samkommunestyre. Vedtak i Midtre Namdal samkommunestyre Samkommunestyret vedtar driftsregnskapet for 2013 for Midtre Namdal samkommune som vedlagt. Samkommunestyret vedtar investeringsregnskapet i 2013 for Midtre Namdal samkommune som vedlagt. Vedtaket oversendes kommunestyrene i deltakerkommunene for godkjenning. Hjemmel for vedtaket er: Kommunelovens 48, samarbeidsavtalen for MNS 5-2 og regnskapsforskriften 10 Side173

174 Vedlegg 1 Årsregnskap 2013 for Midtre Namdal samkommune 2 Revisjonsnotat etter årsoppgjøret Oversendelse av saksprotokoll fra Kontrollutvalget Saksopplysninger / vurdering Regnskapsforskriftens 10 og kommunelovens 48 regulerer behandlingen av årsberetning og årsregnskap i kommunene. Samkommunen er hjemlet i kommunelovens kap 5 B og følger kommunelovens bestemmelser på dette området. Regnskapssjefen skal levere årsregnskap til revisor innen 15. februar og revisor skal utarbeide revisorberetning til samkommunestyret før behandling før 30. juni. MNS sine driftsregnskaper vil alltid gå i balanse, da vedtektene er slik at deltagerkommunene skal dekke merforbruk og tilgodeses mindreforbruk. Det vises til note 5a, som viser at MNS har et merforbruk på 8 mill. i forhold til vedtatt budsjett i Avdeling for barnevern har et merforbruk på 11 mill. Dette betyr at MNS sin øvrige virksomhet går med 3 mill. i mindreforbruk. For økonomisk oversikt på de enkelte virksomhetene i MNS vises det til Regnskapsskjema detaljert drift, side 6 i regnskapsheftet. Regnskapet har vært til behandling hos revisor og i kontrollutvalget. Revisors beretning følger vedlagt. Beretningen er behandlet av kontrollutvalget i sak 11/14. Denne følger også vedlagt. Side174

175 Namdalseid kommune Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Jan Morten Høglo Saksframlegg Midtre Namdal samkommune årsberetning Namdalseid kommunes behandling Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid kommunestyre 24/ Rådmannens innstilling Namdalseid kommune tar Midtre Namdal samkommunes årsberetning for 2013 til orientering. Side175

176 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Vedlegg Nr. Tittel 1 Årsberetning 2013 Midtre Namdal samkommune - vedtatt Særutskrift - Årsberetning Midtre Namdal samkommune Saksopplysninger Samkommunen skal i følge Kommunelovens 48 hvert år utarbeide årsberetning. Årsberetningen oversendes kommunestyrene som den årlige rapporten om samkommunestyrets virksomhet, jamfør Samarbeidsavtalens 4-3. Årsberetningen følger vedlagt. Side176

177 Årsberetning 2013 Vedtatt i samkommunestyret den Side177