årsmelding og rekneskap 2012

Transkript

1 årsmelding og rekneskap 2012

2

3 Innhald Lokal verdiskaping er viktig... 4 Nøkkelen til eit bærekraftig samfunn? 4 Kraftåret Styret si årsmelding... 6 Resultatrekneskap... 9 Balanse Notar Kontantstraumanalyse Revisjonsmelding Rekneskapstal for resultateiningar Verdirekneskap/verdifordeling Tal frå verksemda... 22

4 Lokal verdiskaping er viktig! Lokal kraftproduksjon og distribusjon gir moglegheit for lokal medvirkning, kompetanse, utvikling av nye prosjekt innan fornybar energi og ikkje minst lokal verdiskaping. Pengane går ikkje til Oslo for å sei det litt populært. Verdirekneskap 2012, fordeling Nøkkelen til eit bærekraftig samfunn? Neste generasjon må leva med avgjerdene me tek i dag. Nasjonale og kommunale styresmakter har erkjent at bruk av fossile drivstoff til transport og varmeproduksjon ikkje er berekraftig. Dette har resultert i særs ambisiøse mål om utsleppsreduksjon. Norge har som mål å verta karbonnøytralt innan Voss kommune ynskjer å utfasa bruk av oljekjelar innan Eigar (utbytte og renter ansvarleg lån) Skatt og avgift kommune Skatt og avgift stat Renter til långjevar Selskapet Tilsette Kraftselskapa er viktig brikker i det store puslespelet for å nå desse måla. Voss Energi er verktøykassa til Voss kommune og må vera i front med løysingar for å møta morgondagens utfordringar: n Transport av ny fornybar kraftproduksjon krev nettutbygging n Ladestasjonar for elbilar krev ny infrastruktur n Fornybar varme krev fjernvarmenett n Erstatning av fossile kjelder krev meir fornybar kraft Voss Energi er klare til å møta desse utfordringane på Voss i åra som kjem. Me jobbar kvar dag for at innbyggjarane kan gå ei berekraftig framtid i møte. Eigar (utbytte og renter ansvarleg lån) Skatt og avgift kommune Skatt og avgift stat Renter til långjevar Selskapet Tilsette Voss Energi sine tilsette er i front med fornybar Energi og kompetanse; Håkon Bø prosjekterte ladestasjon nummer 2 som vart opna i Hordaland. Ole Reidar Flatby fyller tanken med fornybar energi og Yngve Tranøy styrer bilen på veg mot ei fornybar framtid. 4

5 Kraftåret 2012 Endringar i rammevilkår nye utsikter for komande år Som følgje av mellom anna uværet Dagmar som herja i romjula 2011 og medførte omfattande straumbrot i store deler av landet og mykje etterarbeid utpå nyåret 2012, har sentrale styresmakter kome med endringar i rammevilkåra, spesielt for nettverksemda. Forskrifter er endra, mellom anna beredskapsforskrifta som skjerpar krava til førebuing og førebygging av uventa hendingar. Ny kompetanseforskrift set krav til og definerer kva kompetanse selskapa skal ha i eige selskap i høve til kva som kan settast ut til underleverandørar. Krava til nøytralitet for nettverksemda medfører utfordringar for selskap som Voss Energi som omfattar både monopolverksemd (nettverksemd) og konkurranseutsett verksemd (kraftomsetnad, produksjon etc.). Det går også mot at det er kraftleverandør som skal fakturera nettleige og vera kunden sitt kontaktpunkt. Til sist kan også nemnast at frå 2014 vert det innført Internkontroll etter energilova. I 2012 vart prisnivået i kraftmarknaden på eit langt lågare nivå enn det har vore dei siste åra. Med unntak av år 2007 må vi attende til åra før 2003 for å finna eit lågare prisnivå. Noteringar av framtidige kraftprisar på kraftbørsen NordPool indikerer fortsatt relativt lågt prisnivå dei komande åra relativt i høve til prisar i perioden Prisnivået har innverknad på verdiskapinga for Voss Energi, mellom anna verdi for produksjon i eigne kraftverk, lønsemd i nye kraftprosjekt og for anna fornybar energi produksjon. Både vi og bransjen står framfor år med store investeringar i nettanlegg, både til fornying av gamalt nett og til investeringar i nye anlegg - for å knyta nye produksjonsanlegg og nye forbrukarar til nettet. Hausten 2013 vert det idriftsett ny transformatorstasjon på Oppheim for å forbetra forsyningssituasjonen til Vossestrand og Myrkdalen. Av andre store investeringar kan nemnast at alle straummålarar skal skiftast innan 2019 då skal alle målarar kunna fjernavlesast og forbruket vert registrert kvar time. Reduksjon i inntektsramme for nettverksemda og låge kraftprisar bidrog til at det økonomiske resultatet for 2012 vart vesentleg svakare enn tidlegare år. For å kunna yta eigar utbytte på nivå med tidlegare år, og for å sikra eigar jamnare og meir føreseieleg utbytte vert det føreslått at prinsippet for fastsetting av utbytte vert endra slik at grunnlaget for utbyttet vert fastsett på grunnlag av gjennomsnittet av dei siste fem års resultat, og ikkje kun siste års resultat, men framleis som 60 % av overskotet inklusiv kostnad med gateljos. Som følgje av ovannemnde endringar i rammevilkår, utsikter til nivå på framtidig kraftpris og balansen mellom utbytte til eigar og selskapet sitt behov for kapital til nye investeringar, er det iverksett ein strategiprosess med formål å finna ut korleis selskapet skal møta dei utfordringane i åra som kjem. Kva vert Voss Energi sin plass i energibransjen i åra som kjem? Dei tilsette i selskapet har gjort ein god jobb og fortener stor takk og ros for innsatsen i Dei komande åra vil som teksten ovanfor beskriv, innebera utfordrande og spennande oppgåver, oppgåver som vil vera med å vidareutvikla både selskapet og dei tilsette. Rune Nesheim Adm. direktør Styre Per Kragseth styreleiar Kjellaug Ekse Brekkhus nestleiar Solvor Dolve Hans Smith Sunde Kristian Nielsen Valt av dei tilsette Morten Helgaset observatør Valt av dei tilsette Varamedlemer: Varamedlemer valt av dei tilsette: 1. Thomas Hårklau 1. Kari Tesdal 2. Bjarte Tolaas 2. Brynjulv Hildestveit 3. Gerd Rogneby 4. Rune Rønhovde Revisjon Deloitte AS Postboks 6013, Postterminalen 5892 Bergen Bedriftsleiing Rune Nesheim adm. direktør Jarle Lund økonomisjef Cecilie Pindsle marknadssjef Yngve Tranøy prosjekt- og utviklingssjef 5

6 Styret si årsmelding Voss Energi AS Voss Energi har ansvaret for straumforsyninga innan Voss kommune. Voss Energi er eigd av Voss kommune og vert drive frå Voss. Drifta omfattar produksjon, distribusjon og omsetnad av elektrisk kraft, samt det som naturleg høyrer til dette. Økonomi Rekneskapen for 2012 er gjort opp med eit årsresultat etter skatt på kr mot kr i Resultatet før skatt er kr , medan driftsresultatet er kr Total kapitalen i selskapet er ved utgangen av året kr Eigenkapitalen er kr som gir ein eigenkapitalandel på 34,3 % mot 34,2 % pr Likviditeten i selskapet er kr med likviditetsgrad 1 på 1,0. Selskapet har kassakreditt på kr Renteberande langsiktig pantegjeld er redusert med kr og utgjer pr kr Gjennomsnittleg rente for den langsiktige pantegjelda er 3,4 %. Samla langsiktig renteberande gjeld er kr Avdragsfri periode for ansvarleg lån frå eigar Voss kommune vil i samsvar med gjeldande avtale utløpa , og skal deretter nedbetalast over 25 år. Frå same tid skal det fastsettast ny rente for lånet. Samla inntekt frå nettleige er rekneskapsført med kr Saldo for opparbeidd mindreinntekt pr på kr er i løpet av året 2012 redusert med kr og medrekna renter er saldo pr ei meirinntekt med på kr Endringa følgjer av at endeleg fastsetting av inntekts ramme vart lågare enn føresett og høgare tariffinntekt enn som følgje av auka kraftforbruk. Opparbeidd meirinntekt vil verta tilbakebetalt over nettleiga dei komande åra. Nettariffane vart endra med verknad frå og basert på gitte føresetnader vil akkumulert meirinntekta vera tilbakebetalt i løpet av Styret vil likevel vurdera å justera tariffane i løpet av 2013 dersom utvikling i kraftomsetnad og grunnlag for inntekts ramme for 2013 skulle gje grunnlag auka meirinntekt. Fortsatt drift Årsoppgjeret er avlagt under føresetnad om fortsatt drift av selskapet. Styret vurderer selskapet sin økonomi som god og at det er grunnlag for vidare utvikling av selskapet. Kraftmarknad Samla kraftomsetnad inklusiv nettap innan forsyningsområdet vart 255,9 GWh mot 235,3 GWh i Samla overført kraftmengde til sluttkundar var 234,9 GWh, og av dette var selskapet sitt kraftsal 164,2 GWh mot 161,1 GWh i Selskapet sin marknadsandel målt i energiomsetnad er 70 %. Målt i antal kundar er marknadsandelen 79 %. Gjennom snittleg elspotpris i vårt område var 21,7 øre/kwh mot 35,8 øre/kwh i Prisnivået i kraftmarknaden var såleis vesentleg lågare enn i Lågaste vekepris var i veke 30 på 5,7 øre/kwh, medan høgaste vekepris var 47,4 øre/kwh i veke 6. Til samanlikning er gjennomsnittleg elspotpris første tre månader i 2013 på 31,7 øre/kwh. Selskapet følgjer nøye med i utviklinga i konkurransen i kraft marknaden og tilpassar seg dei endringar som skjer. Sommaren 2012 vart det lansert nye avtaler retta mot forbrukarmarknaden. Produktporteføljen er no samansett av flytande kraft, fastkraft, spotkraft og garantikraft med tak. Avtalane vart lansert med DM til alle hus- og hyttekundar, godt følgt opp av kampanjar utover hausten. Selskapet sitt kraftsal skjer med basis i lokalmarknaden, og det er inngått avtalar om kraftlevering med mange store næringskundar for Det er ikkje inngått avtalar om kraftlevering utafor selskapet sitt forsyningsområde. Produksjon Selskapet har tre kraftverk; Hodnaberg, Palmafoss og Rognsfoss. Førstnemnde er magasinkraftverk med Torfinnsvatn som magasin. Her har selskapet felles regulerings konsesjon med BKK og tilhøyrande driftssamarbeid. Palmafoss og Rognsfoss er elve kraftverk utan mogelegheit for magasinering av vatn. Samla tilgjengeleg kraft produksjon er i gjennomsnitt om lag 121 GWh medan tilgjengeleg produksjon i 2012 var 124,8 GWh. I 2012 var nedbøren for Vossevangen Målestasjon (DNMI) 111 % av normalnedbør. Samla produksjonen i dei to elvekraftverka var 113 % av normalproduksjonen. Kraftproduksjonen vert selt internt til eigen marknadsavdeling verdsett til elspotpris. Selskapet er medeigar i Bulko Kraft AS som har stått for utbygging av småkraftverk i Bulkoelvi. Voss Energi sin del i selskapet er 18,8 %. Kraftverket vert sett i drift i 21. april 2008 og gjennomsnittleg årsproduksjon er beregna til 8 GWh. Produksjonen i 2012 var 8,8 GWh. Konsesjonssøknad for opprusting og utviding av Palmafossen kraftverk vart i 2009 sendt NVE for handsaming. Med vedtak i NVE 17. desember 2010 vart søknaden avslått grunna vassdraget sin status som nasjonalt laksevassdrag og verna vassdrag. Selskapet har anka avslaget inn for Olje- og energidepartementet då ein mellom anna meiner vedtaket er basert på feil faktagrunnlag. Det er usikkert kor tid ei avklaring frå OED kan koma. Planlagt kraftverk vil få ein års produksjon på 16 GWh. Frå 2010 har selskapet i samarbeid med BKK og på oppdrag frå Voss kommune, stått for utgreiing av om det er mogeleg å gjennomføra ei skånsam kraftutbygging i Raundalen utan at det går på ut over verne verdiane i vassdraget. Fleirtalet i styringsgruppa for utgreiingsprosjektet har konkludert med at det er mogeleg å byggja ut tre kraftverk med ein samla produksjon på 660 GWh/år utan at vesentlege verneverdiar vert skada. Voss kommune styre vedtok den 21. juni 2012 at materialet som er utarbeidd i samband med vurderinga av ei utbygging av Raundalselva vert oversendt Olje- og energi- 6

7 Bakerst frå venstre: Thomas Hårklau, Morten Helgaset, Hans Smith Sunde, Kristian Nielsen, Solvor Dolve. Framme frå venstre: Kjellaug Ekse Brekkhus (nestleiar), Per Kragseth (styreleiar), Rune Nesheim (adm. direktør) departementet, og Voss kommune ber om at grunnlagsmaterialet vert nytta i ei vurdering av om den nasjonale verneplanen for vassdrag skal takast opp til revisjon. Nett Selskapet har 5 transformatorstasjonar og 2 koplingsstasjonar, 575 fordelings transformatorar og totalt km linjenett der høgspenningsnettet utgjer 435 km. Antal feilsituasjonar i høgspentnettet vart lågare enn i 2011 då uværet Dagmar ramma Vestlandet i jula. Men tidleg på året oppstod det ein del feilsituasjonar som følgjeskader etter Dagmar, mellom anna ein omfattande feilsituasjon som medførte utkopling av store deler av Voss sentrum. I alt medførte feilsituasjonar og planlagde utkoplingar til kostnad for ikkje levert energi (KILE) på nivå med kostnaden i Utvikling i drifts forstyrringar vert følgt nøye slik at det kan vurderast og iverksettast tiltak dersom feilkostnadene viser ein stigande trend. Viktige driftsoppgåver er årleg linjebefaring og systematisk skogrydding. Linjebefaring for å oppdaga feil og avvik slik at desse kan rettast før dei fører til feilsituasjonar, og skogrydding for å halda linjetraséane ryddige og hindra at tre og greiner kjem i kontakt med linjene og medfører driftsforstyrringar. Skogrydding vert utført med innleigd skogsentreprenør. Erfaring med mangeårig systematisk og planlagt skogrydding av linjenett og tilhøyrande nettstasjonar har resultert i merkbart mindre feilsituasjonar, og denne erfaringa vert vidareført. I 2012 vart det gjennomført rutinemessig tilsyn med alle transformator- og koplingsstasjonar. For å kunna imøtekoma det aukande energiuttaket som følgje av utbygginga i Myrkdalen meddelte NVE den konsesjon for spenningsoppgradering av linja frå Urdland til Kjønnagard, ny transformator på Kjønnagard og nødvendig ombygging på Urdland. Arbeidet er starta og skal etter planen vera sett i drift til Fornying av linjenettet ligg på eit nivå som opprettheld leveringskvaliteten i nettet, og i 2011 vart mellom anna høgspenningslinja frå Narheim til Nestås fornya. Driftssentral systemet er utvida med styring og overvaking av fleire brytarar i linjenettet. I tillegg til ein god del omleggingsarbeid som følgja av Vossapakka er det bygd nye anlegg fram til nye hyttefelt og andre nye kundar, samt kundar som har behov for auka uttak. Ny fornybar Selskapet har saman med Indre Hordaland Miljøverk IKS i mars 2013 kjøpt minoritetsaksjonær sine aksjar i Hordaland Bioenergi AS, og eigarandelen er såleis auka frå 47,8 % til 50 % for båe partar. Hordaland Bioenergi sitt formål er produksjon av bioenergi basert på lokale råvarer, utbygging og drift av varmesentralar, samt det som naturleg høyrer til dette. To varmesentralar skal atter planen settast i drift i løpet av året, ein på Framnes og ein i Myrkdalen. Anlegg for produksjon av tørr kvalitetsflis er under utgreiing. Selskapet har 4 avtalar med grunneigarar om utvikling av små kraftprosjekt som det er sendt konsesjonssøknad for. NVE har to av desse prosjekta til handsaminga, og det er venta svar på konsesjonssøknadene før sommaren. Selskapet har fleire småkraftprosjekt til vurdering. Anna verksemd I samarbeid med BKK Marked AS tilbyr selskapet breiband/ fibertilknyting av næringslivskundar i og rundt Voss sentrum. 7

8 Selskapet tilbyr også sal, montering og vedlikehald av varmepumper med mogelegheit for finansiering over straumrekninga i inntil tre år. Selskapet har ansvar for drift og vedlikehald av kommunalt veg- og gateljos. Det er etablert 6 ladepunkt for elbilar på Vangen, der ein hurtigladestasjon vart sett i drift i Organisasjon, personale og arbeidsmiljø Selskapet sin visjon er: I front med fornybar energi og kompetanse. På bakgrunn av organisasjonsevaluering hausten 2011 vart det i januar 2012 iverksett arbeid med forbetring og omlegging av personalarbeidet. Omlegging av personalarbeidet medfører at oppgåver som personalsjef har utført vert overført til avdelingsleiarar. Som følgje av dette arbeidet vart det også vedteke å revidera organisasjonsstrukturen, og det vart oppretta eit IKT-råd og eit Personal-råd. Selskapet er no organisert i følgjande forretnings område; produksjon, nett, marknad, DLE og ny fornybar med økonomi og IKT som stabsfunksjonar. Ved utgangen av året var det 48 tilsette, av desse er 2 lærlingar. Av dei fast tilsette er 8 kvinner. Det er 1 kvinne i bedriftsleiinga. Antal årsverk i 2012 var totalt 46. Styret vurderer likestillinga i selskapet som tilfredsstillande, og det er derfor ikkje sett i verk spesielle tiltak i høve til likestilling mellom kjønna. Verne- og miljøarbeidet i selskapet vert prioritert med arbeidsmiljøutval og internkontrollsystem med mellom anna årleg gjennomgang av driftsforskrifter for teknisk personale og årleg kontroll av løfteutstyr. Lovpålagde kurs og øvingar er gjennomført. Fokus på avviksmeldingar har halde fram også i 2012, og antal på rapporterte avvik er på nivå med antal i 2011 som er det høgaste som er registert sidan fokus på avviksrapportering vart sett i gang. Det er meldt inn 1 skaderapport som har medført fråvær. Selskapet er tilknytt bedriftshelseteneste Grend og har avtale med NAV som IA-bedrift. Bedriftshelsetenesta deltek i møta arbeidsmiljø utvalet, og i nokre saker vert det samarbeidd tett med både NAV og bedriftshelsetenesta for oppfølging. Samla sjukefråvær i selskapet var 4,2 % i 2012 mot 2,9 % i Ytre miljø Produksjon og distribusjon av elektrisk kraft skjer i samsvar med lover, forskrifter og meddelte konsesjonar. Verksemda forureinar ikkje det ytre miljø utover det som normalt følgjer av energiverksemd. Voss Energi legg vekt på ta omsyn til miljø og estetikk ved utbygging og drift av nettet, mellom anna ved at luftlinjer vert lagt i kabel der tilhøve ligg til rette for det i samband med fornying av gamle anlegg og ved nyinvesteringar. Selskapet har rutiner for handsaming av avfall, og alt avfall vert kjeldesortert i container før levering til mottak. Demonterte koparliner vert nytta oppatt som jordelektrodar i framtidige grøfter og fundament. Framtidsutsikter På kraftbørsen er prisen på kraft fram i tid prisa lågare enn for eit par år sidan. Dette har inn-verknad på verdien av eigenproduksjonen og på vurdering av lønsemda for nye produksjonsanlegg. Ein må såleis rekna med at framtidige kraftinntekter kan verta lågare enn dei har vore dei siste åra. Styret vurderer selskapet sine mogelegheiter for vidare utvikling som gode, men påpeikar at det er viktig å halda rett balanse mellom selskapet sitt behov for kapital til komande investeringar sett i høve til aksjeeigar sitt krav om avkastning. Selskapet står framfor fleire større investeringar dei komande åra, og i motsetning til tidlegare år må ein andel av desse lånefinansierast. Nytt prinsipp for fastsetting av utbytte Etter gjeldande avtale med eigar vert ordinært utbytte fastsett til maksimalt 60 % av overskotet etter gateljos. For å sikra eigar jamnare og meir føreseieleg utbytte føreslår styret at prinsippet for fastsetting av utbytte vert endra slik at grunnlaget for utbyttet vert fastsett til 60 % av gjennomsnittet av dei siste fem årsresultat, og ikkje kun siste års resultat. Disponering av overskot Etter ei samla vurdering av selskapet si stilling og i tråd med det nye prinsippet for fastsetting av utbytte, fremmar styret følgjande framlegg til disponering av selskapet sitt årsoverskot på kr : Avsett til utbytte: kr Overført frå anna eigenkapital: kr Sum disponert: kr Resterande fri eigenkapital etter årets utbetaling/avsetting er kr Voss, 24. april 2013 Per Kragseth Kjellaug Ekse Brekkhus Solvor Dolve Styreleiar Nestleiar Hans Smith Sunde Kristian Nielsen Rune Nesheim Adm. direktør 8

9 Resultatrekneskap 2012 Notar Driftsinntekter 2 Kraftsal Nettleige Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Aktivering eigne investeringsarbeid Kraftkjøp, nettleige og varekjøp Løns- og personalkostnader Ordinære avskrivingar Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finanspostar Renteinntekter Rentekostnad Netto finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad Årets resultat Avsett til utbytte Overført til annan eigenkapital Sum disponering

10 Balanse pr Eignelutar Notar Anleggsmidlar Immaterielle eignelutar Utsett skattefordel Sum immaterielle eignelutar Varige driftsmidlar Kraftverk, fordelingsnett m.v Transportmiddel, maskiner, inventar Anlegg i arbeid Sum varige driftsmiddel Finansielle anleggsmidlar Netto pensjonsmidlar kollektiv ordning Aksjer og andelar Obligasjonar Sum finasielle anleggsmiddel Sum anleggsmidlar Omløpsmidlar Lagerbehaldning Fordringar Kundekrav Akkumulert mindreinntekt Andre kortsiktige krav Sum fordringar Kasse, bank Sum omløpsmiddel Sum eignelutar

11 Gjeld og eigenkapital Notar Eigenkapital 13 Innskoten eigenkapital Aksjekapital, 59 aksjer a' kr Overkursfond Sum innskoten eigenkapital Opptent eigenkapital Anna eigenkapital Sum opptent eigenkapital Sum eigenkapital Gjeld Avsetning for forplikting Pensjonsforpliktelse Sum avsetning for forpliktelsar Langsiktig gjeld Pantelån Ansvarleg lån 11, Tidsgrensa anleggstilskot Hodnaberg forskotsleige Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Akkumulert meirinntekt Leverandørgjeld Betalbar skatt Skuldig off. avgift, feriepengar m.v Avsett utbyte Anna kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum gjeld og eigenkapital Voss, 24. april 2013 Per Kragseth Kjellaug Ekse Brekkhus Solvor Dolve Styreleiar Nestleiar Hans Smith Sunde Kristian Nielsen Rune Nesheim Adm. direktør 11

12 Notar til årsrekneskapen 2012 Note 1 Rekneskapsprinsipp Årsrekneskapen er sett opp i samsvar med rekneskapslova av 1998 og god rekneskapsskikk i Norge. Hovudregel for vurdering og klassifisering av eigedelar og gjeld Eigedelar bestemt til varig eige eller bruk er klassifiserte som anleggsmidlar. Andre eigedelar er klassifiserte som omlaupsmidlar. Fordringar som skal betalast attende innan eit år er klassifiserte som omlaupsmidlar. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarande kriterium lagde til grunn. Anleggsmidlar blir vurderte til innkjøpskost, men nedskrivne til gjenvinnbart beløp dersom dette er lågare enn bokført beløp og verdifallet er forventa ikkje å være forbigående. Anleggsmidlar med avgrensa økonomisk levetid blir avskrivne planmessig. Langsiktig lån blir balanseført til nominelt motteke beløp på etableringstidspunktet. Omlaupsmidlar blir vurderte til lågaste av innkjøpskost og verkeleg verdi. Kortsiktig gjeld blir balanseført til nominelt motteke beløp på etableringstidspunktet. Somme postar er vurderte etter andre prinsipp, sjå nedanfor. Salgsinntekter Inntektsføring ved salg av kraft, nettleige og varer skjer på leveringstidspunktet. Aktiverte renter Renter som er knytt til anlegg under oppføring, blir aktiverte som ein del av kostprisen. Anleggsaksjar Investering i anleggsaksjar der selskapet ikkje har betydeleg innverknad, blir balanseført til innkjøpskost. Investeringane blir nedskrivne til verkeleg verdi dersom verdifallet ikkje er forbigåande. Motteke utbyte blir inntektsførte som anna finansinntekt. Fordringar Kundefordringar og andre fordringar blir oppførte til pålydande etter frådrag for avsetnad til venta tap. Avsetnad til tap blir gjort på grunnlag av ei individuell vurdering av dei einskilde fordringane. I tillegg blir det gjort ein uspesifisert avsetnad for andre kundefordringar for å dekkja venta tap. Aksjar Aksjar som inngår i ein handelsportefølje blir vurderte til verkeleg verdi på balansedagen. Innkjøpskost blir ordna etter FIFO metode. Pensjonar Selskapet har kollektiv pensjonsordning for dei tilsette. Ordninga er ein ytingsplan, dvs. at selskapet har det økonomiske ansvaret for at dei tilsette får dei avtalte ytingane. Lineær oppteningsprofil og forventa sluttløn er lagt til grunn som oppteningsgrunnlag. Selskapet har også usikra pensjonsordning i form av tariffesta avtalefesta førtidspensjonsordning. For sikra pensjonar er samla forpliktingar vurdert opp mot samla pensjonsmidlar i pensjonsordninga. Ved verdsetjing av pensjonsmidlane og pensjonsforpliktingar vert estimert verdi brukt ved rekneskapsavslutninga. Dei estimerte verdiane vert korrigert kvart år i samsvar med berekning føreteke av aktuar. I balansen er sikra ordningar presentert under finansielle anleggsmidlar, mens usikra ordningar er presentert under avsetning for forpliktingar. Skattar Kraftnæringa er underlagt fire ulike skatteartar. Desse er vanleg skatt på overskot, eigedomsskatt basert på særskilde takseringsprinsipp for kraftverk, grunnrenteskatt og naturressursskatt. Eigedomsskatt er ikkje gruppert som skattekostnad i resultatrekneskapen, men er i samsvar med vanleg standard ført som driftskostnad. Overskotsskatt: Skattekostnaden vert samanstillt med rekneskapsresultat før skatt. Skatt knytt til eigenkapitaltransaksjonar vert ført mot eigenkapitalen. Skattekostnaden består av betalbar skatt (28% av grunnlag for betalbar skatt i resultatrekneskapen) og endring i utsett skatt (28% av endring i mellombels forskjellar). Utsett skatt og utsett skattefordel er presentert netto i balansen. Naturressursskatt: Kraftproduksjon er pålagt naturressursskatt med 1,1 øre pr. kwh til kommunen og 0,2 øre til fylket, totalt 1,3 øre pr. kwh. Grunnlaget for naturressursskatten er gjennomsnittleg kraftproduksjon dei siste 7 år. Naturressursskatten vert samordna med overskotsskatten slik at naturressursskatt som overstig overskotsskatten er ein forskotsbetalt skatt som vert framført med rentegodtgjering. I den grad naturressursskatten vert fullstendig motrekna, representerer den ingen kostnad. Grunnrenteskatt: Grunnrenteskatt er pålagt kraftverk med ei samla merkeyting på over kva. Dette er ein skatt som kjem i tillegg til allmenn skatt på overskot. Grunnrente er avkasting utover normalavkasting. For å skjerma normalavkastinga frå grunnrenteskatt, vert det gitt eit frådrag kalla friinntekt. Denne vert utrekna på basis av årets gjennomsnittlege skattemessige verdiar multiplisert med ei normrente. Inntektene i grunnrenta er normerte inntekter, hovudsakleg basert på spotprisar. Det kan derfor vera vesentlege forskjellar på denne inntekta og faktisk oppnådd inntekt. Skattekostnaden for grunnrente (skattesats 30%) består av betalbar skatt og endring i utsett skatt. I utsett skatt vert det teke omsyn til følgjande forhold: Midlertidige forskjellar mellom regnskapsmessige og skattemessige verdiar for kraftverk Akkumulerte negative grunnrenteinntekter Andre midlertidige forskjellar knytt til kraftproduksjon. Meir-/mindreinntekt i samband med nettleige Nettvirksomheten blir regulert av myndighetene ved at Norges vassdrags-og energidirektorat (NVE) fastsetter årlige inntektsrammer for hvert selskap. Inntektsrammen fastsettes på bakgrunn av faktiske historiske kostnader, verdien av selskapets nettkapital og målt effektivitet sammenlignet med andre tilsvarende selskaper. Inntektene reguleres i tillegg i forhold til mengden leveringsavbrudd i løpet av året, samt generell pris og renteutvikling. Meir-/mindreinntekt er differansen mellom inntektsramma og faktiske innbetalte tariffinntekter. Meirinntekt skal rentebereknast med ein rentesats fastsett av NVE og tilbakeførast nettkundane. Mindreinntekta kan tilsvarande rentebereknast og belastast nettkundane. Meir-/mindreinntekt vert i balansen ført under kortsiktig gjeld/omlaupsmidlar og påløpt/opptent rente vert ført som ein finanskostnad/finansinntekt i resultatrekneskapen. Vedlikehaldskostnader Det er utført naudsynt vedlikehald på alle anleggsdelar. Det er ikkje føreteke avsetjing 12

13 for utsett vedlikehald av di kostnadene kjem til jamt over levetida. Vedlikehald/reinvestering som medfører vesentleg lengre levetid og inntening, vert aktivert. Anleggstilskot Anleggstilskot til investeringar, frå det offentlege og private, har gått til frådrag på aktiverte verdiar. Note 2 salsinntekter Kraftsal Nettleige Andre driftsinntekter Sum Magasinbehaldning I samsvar med etablert praksis i bransjen er magasinbehaldning ikkje oppført i rekneskapen. Bruk av estimat Regnskapet er basert på føresetnader og estimat som påvirkar regnskapsført verdi av eigendeler, forpliktingar, inntekter og kostnader. Beste estimat ved tidspunkt for avlegging av regnskapet vert lagt til grunn, men faktiske tall kan avvika frå opprinnelege estimat. Prinsipp for kontantstraumoppstilling Kontantstraumoppstillinga er utarbeidd med basis i den indirekte metoden. Dette inneber at ein i analysen tek utgangspunkt i foretaket sitt årsresultat for å kunne presentera kontantstraumar tilført frå henholdsvis ordinær drift, investeringsvirksomhet og finansieringsvirksomhet. Alt sal er i Voss kommune. Note 3 Oversikt over varige driftsmidlar Bilar/ Inventar/ Kraft- Tele- Anlegg i transportmiddel EDB stasjon R-nett D-nett Bygning verksemd arbeid Sum Historisk kostnad Tilgang kjøpte driftsmidlar Tilgang eigentilvirkede driftsmidlar Avgang i året 0 Historisk kostnad Herav renter på eigentilv. dr. midlar Akk. av- og nedskrivingar Bokført verdi Ordinære avskrivingar Avskrivingssats 14-20% 5-20% 1,3-3% 1,3-3% 2-5% 2% 2-5% Alle driftsmidlar vert avskrivne lineært Note 4 Lønskostnad, tal tilsette Løn Arbeidsgjevaravgift Pensjonskostnader jfr. note Andre personalkostnader Sum Gj.snitt tal årsverk 43,6 44,6 Ytingar til leiarar Dagleg leiar Styret Løn Pensjonskostnader Kostnader til revisor Lovpålagt revisjon Skatterådgivning Andre attestasjonstjenester Andre revisjonsrelaterte tenester Sum Note 5 Andre driftskostnader Kostnader eigedom, leige maskiner og inventar Kjøp av materiell og utstyr Arbeid ved framande Kontorkostnader, telefon, porto mv Kostnader transportmiddel Kostnader og godtgjersler reise, diett, bil etc Salgs-, reklame-, represenstasjonskostnader, kontingentar og gaver Eigedomsskatt og off. avgifter Øvrige driftskostnader Sum

14 Note 6 Aksjar og andelar i andre føretak Anleggsmidlar Eigar andel Innkj. kost Balanse verdi Hordaland Bioenergi AS 47,78 % Bulko kraft 18,8 % Sum Note 7 Obligasjonar Selskapets portefølje av obligasjoner er hovedsakelig knyttet til solide selskap innen kraftbransjen, som er planlegges holdt til forfall. Pålydande Note 8 Meir-/mindreinntekt Anskaffelseskost Industri Inntektsramme fra NVE, inkl KILE Årets KILE kostnad Kostnader overliggende nett Eiendomsskatt Korreksjonar tidligare år Sum tillatt inntekt Tariffinntekt Årets meir(-) mindreinntekt(+) Akkumulert meir(-) mindreinntekt(+) Årets meir(-) mindreinntekt(+) Årets beregnede renter på merinntekt Akkumulert meir(-)/mindreinntekt 31/ Note 9 Bundne midlar Av inneståande i bank er kr bundne skattetrekksmidlar. Beløpet dekker skyldig skattetrekk pr Note 10 Aksjekapital og eigarstruktur Aksjekapitalen i selskapet pr består av ein aksjeklasse og utgjer: Antal Pålydande Bokført Aksjar Alle aksjane er eigd av Voss kommune. Note 11 Lån Lån som forfell meir enn fem år etter rekneskapsårets slutt: Gjeld til kredittinstitusjonar Gjeld til eigar Note 12 Ansvarleg lånekapital Lånet på er ytt av selskapet sin aksjonær og er prioritert etter all anna gjeld. Lånet er gjeve utan sikkerheit i form av pant eller garantiar. Lånet skal vera avdragsfritt i 10 år og skal deretter nedbetalast over 25 år. Fast rente er fastsett med utgangspunkt i 10-årig statsobligasjonsrente per utbetalingsdagen tillagt 150 rente-punkt. Note 13 Eigenkapital Aksjekapital Overkursfond Annan EK Sum EK Eigenkapital Årets resultat Estimatavvik knyttet til regulering av pensjoner under utbetaling Implementeringseffekt tilleggspensjon usikret Avsett utbyte Eigenkapital

15 Note 14 Pantegarantiar Bokført gjeld som er sikra ved pant: Gjeld til kredittinstitusjonar Bokført verdi av eignelutar stilt som garanti for bokført gjeld Kraftstasjonar D-nett Bygningar Sum Note 15 Magasinfylling Fyllingsgrad GWh % Torfinno (Hodnaberg) % Magasininnhald har ikkje innverknad på selskapet sin økonomi. I samsvar med avtale med BKK disponerer Voss Energi årleg 94,5 GWh frå Hodnaberg kraftverk, uavhengig av magasininnhald og tilsig i Torfinno. Note 16 Hodnaberg forskotsleige Er BKKs andel av reinvesteringskostnaden på Hodnaberg. Andelen til BKK vert å betrakte som forskotsleige,og vert inntektsført med 1/30 pr år. Note 17 Pensjonskostnader, -midlar og -forpliktingar Voss Energi AS er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) Selskapets pensjonsordninger tilfredstiller kravene i denne lov. Selskapets kollektive pensjonsordning (ytelsesordning) omfatter i alt 47 personar (per ). Ordningane gjev rett til definerte framtidige ytingar. Desse er i hovedsak avhengig av antall oppteningsår, lønsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytingane frå folketrygda. Selskapets sikra forpliktingar er dekka gjennom eit forsikringsselskap. Selskapet er også forplikta til å yte avtalefesta pensjon (AFP) etter fastsette satsar. Berekningane for ordninga er vist som usikra ordning. Økonomiske føresetnader: Diskonteringsrente 3,9 % 3,8 % Forventa avkastning på fondsmidlar 4,0 % 4,1 % Forventa lønsregulering og pensjonsregulering 3,5 % 3,5 % Forventa G-regulering 2,5 % 3,3 % Årlig regulering av pensjoner under utbetaling 3,3 % 2,5 % Forventa turnover 0,0-8,0 % 0,0-8,0 % Som aktuarmessige forutsetningar for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanleg benytta forutsetningar innan forsikring Sikra Usikra Sikra Usikra ordning ordning ordning ordning Kollektiv AFP Sum Kollektiv AFP Sum Noverdi av årets pensjonsopptening Rentekostnad av pensjonsforpliktinga Avkasting på pensjonsmidlar Administrasjonskostnader Resultatført planendring Amortisering av estimatavvik Resultatført pensjonskostnad Berekna pensjonsforplikting Pensjonsmidlar (til marknadsverdi) Ikkje resultatført estimatavvik Balanseført pensjonsforpliktelse

16 Note 18 Skattekostnad Spesifikasjon av grunnlag utsett skattefordel Allmenn inntekt Endring Mindreinntekt Fordringar Netto pensjonsmidler Sum skatteaukande forskjellar Varige driftsmidlar Merinntekt Netto pensjonsforpliktelse Fordringar Skattepliktige verdipapirer Sum skattereduserande forskjellar Grunnlag for utsett skattfordel Utsett skattfordel allmenn inntekt (28%) Grunnrenteinntekt Varige driftsmidler Negativ grunnrenteinntekt til fremføring Pensjon (23% andel produksjonsvirksomhet) Sum grunnlag utsatt skattefordel grunnrenteinntekt Utsett skattfordel grunnrente (30%) Herav ikke balanseført Utsett skattfordel grunnrente Sum utsatt skatt fordel Grunnlag for skattekostnad, endring i utsett skattefordel og betalbar skatt Resultat for skattekostnad Permanente forskjellar Grunnlag for årets skattekostnad Endring i mellombels forskjellar (grunnlag endring i utsett skattfordel) Skattepliktig allminnelig inntekt (grunnlag for betalbar skatt i balansen) Skattepliktig grunnrente inntekt (grunnlag for betalbar skatt i balansen) Fordeling av skattekostnaden Betalbar skatt (28% av grunnlag for betalbar skatt i resultatrekneskapet) Betalbar skatt grunnrente (30% av grunnlag) Endring i utsett skattefordel (28% av endring i mellombels forskjellar) Endring i utsett skattefordel grunnrente 0 Skattekostnad (28% og 30% av grunnlag for årets skattekostnad) Avvik frå tidlegare år Total skattekostnad Effektiv skattesats 77,85 % Betalbar skatt i balansen Betalbar allmenn inntektsskatt (28%) Grunnrenteskatt Betalbar skatt i balansen Utsett skattefordel knytta til grunnrente er pr balanseført med det beløp som antas reverseres innen definert tidshorisont (10 år). Note 19 Transaksjoner og mellomværende med nærstående parter Resultatmessige transaksjoner med nærstående parter: Transaksjon/transaksjonsgruppe Tilhører resultatlinje Motpart Forhold til motparten Salg av kraft og nettleige Kraftsal/Nettleige Voss Kommune Eigar Gatelysteneste Kraftsal/Nettleige Voss Kommune Eigar Sum Ytterligere forklaring på transaksjoner med nærstående parter: Gatelysteneste vert avrekna mot utbytte. 16

17 Kontantstraumanalyse Kontantstraum frå operasjonelle aktivitetar Årets resultat før skatt Ordinære avskrivingar Periodens betalte skatt Pensjonskostnad uten kontanteffekt Endring i varer Endring i pensjonspremiefond Endring i andre finansielle anleggsmiddel Endring i kundefordringar Endring i leverandørgjeld Endring andre uteståande fordringar Endring i andre gjeldspostar Netto kontantstraum frå operasjonelle aktivitetar Kontantstraum frå investeringsaktivitetar Innbetaling ved sal av varige driftsmidlar Utbetalingar ved kjøp av varige driftsmidlar Utbetalingar ved kjøp av finansielle anleggsmiddel Netto kontantstraum frå investeringsaktivitetar Kontantstraumar frå finansieringsaktivitetar Utbetalingar ved nedbetaling av langsiktig gjeld Utbetaling av utbytte Netto kontantstraum frå finansieringsaktivitetar Netto endring i likvidar Likvidar pr Likvidar pr

18 Revisjonsmelding 18

19 19

20 Rekneskapstal for resultateiningar 2012 Felles/ Driftsinntekter Energi Nett Øvrig avstemming Selskap Kraftsal/nettleige Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Aktiverte investeringsarbeider Kraftkjøp/nettleige/anna varekjøp Løns- og personalkostnader Ordinære avskrivningar Andre driftskostnader Fordeling felles Sum driftskostnader Driftsresultat Tal frå balansen Meirinntekt Anleggsmiddel Transportmiddel, maskiner,inv Kraftverk, fordelingsnett m.m Sum anleggsmiddel