SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den kl. 10:00. i Formannskapssalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 97/13 13/4869 KOMMUNALE BOLIGTOMTER REVIDERING AV RETNINGSLINJER FOR TILDELING /13 13/6051 ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Orienteringer, vedlagt: Vedr. tilskudd til forebygging og bekjempelse av barnefattigdom Tilskudd til boligsosialt arbeid Tilsynsrapport og varsel om pålegg Inneklima og arbeidsmiljø ved Alta rådhus Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 12 Alta, Laila Davidsen Leder Charlotte Brekkan Sætrum Sekretær

3 Sak 97/13 KOMMUNALE BOLIGTOMTER REVIDERING AV RETNINGSLINJER FOR TILDELING 2013 Saksbehandler: Anne K. Myreng Arkiv: L83 &00 Arkivsaksnr.: 13/4869 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /13 Formannskapet Administrasjonens innstilling: Vedlagte Forslag til revidering datert Tomtetildeling retningslinjer, vedtas og gjelder fra vedtaksdato. SAKSUTREDNING: Vedlegg: RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNALE BOLIGTOMTER FORSLAG TIL REVIDERING datert TOMTETILDELING RETNINGSLINJER Andre saksdok.: Mappe 13/4869 Bakgrunn: Revidering av retningslinjene skal effektivisere saksbehandlingen av kommunale boligtomter, samt gi en større likebehandling av søkere. Ved å fjerne ansiennitetsregistret og innføre loddtrekning som utvelgelseskriteria vil vi oppnå både større likebehandling og en langt mer effektiv saksbehandling. I tillegg vil det bli en raskere bebygging av nye boligfelt når fortløpende tildeling skal skje etter 1. gangs utlysning og ikke 2. gangs utlysning som gjeldende retninglinjer sier. Vurdering: Fjerning av ansiennitetsregistret og innføring av loddtrekning: I det senere har det blitt tydeligere at ansiennitetsregistret utelukket mange tomtesøkere. Gjeldende retninglinjer sier at du kan registrere deg på ans.lista fra fylte 18 år. Enda lengre tilbake i tid gav retningslinjene foreldre mulighet til å registrere barna allerede fra fødselen, Ved tildelinger i det siste har søkere med ansiennitet i år hadd mulighet for drømmetomta. Dette har utelukket søkere i alderen år som da ikke har opparbeid så lang ansiennitet. Spesielt uheldig er det for innflyttere til Alta kommune som i praksis ikke vil ha mulighet på tomt så lenge ansiennitetsregistret eksisterer. Side 3 av 12

4 Sak 97/13 Ved loddtrekning skal prioritetsrekkefølge fortsatt gjelde, det vil si å prioritere personer som ikke er tildelt tomt tidligere og som ikke eier egen bolig over 100m². Prioritering av søkere 2a 2b Søkere som ikke er tildelt tomt tidligere, eller som eier/leier innskuddsleilighet i boligbyggelag, eller som eier selveid rekkehus/rekkeleilighet på inntil 100 m² bruttoareal. Søkere som er tildelt 1 tomt og akseptert denne i løpet av de siste 5 år, men ikke bebor, innehar festerett eller hjemmel til tildelte tomt. 2c. Søkere som besitter selveid bolig og søkere som besitter selveid rekkehus/rekkeleilighet på over 100 m² bruttoareal. Hver tomt tildeles med 1 reserve som trekkes ut blant søkere som ikke blir tildelt tomt. For å unngå spekulasjoner ved loddtrekningene blir alle søkere invitert til å overvære tildelingen. Raskere bebygging av nye boligfelt: I gjeldende retningslinjer må boligtomtene lyses ut 2 ganger i media før de tildeles fortlløpende, i reviderte retninglinjer skal dette reduseres til 1 gang utlysning før de tildeles fortløpende. Resttomter: Ved tildeling fortløpende skal dette skje i hht. retningslinjenes pkt 3: Resttomter etter 1. gangs utlysning. I distriktet er ikke tomtene like attraktive og kan stå ubebygd i mange år. For å lette på kravene til søkere ønsker vi å fjerne prioritetsrekkefølgen for disse. Innenfor bygrensa med nærområdet vil kravene fortsatt gjelde. Dersom det er flere søkere til samme tomt med lik innstemplet dato vil tildeling skje ved loddtrekning og søkere inviteres til loddtrekning. Foreslått endring: 3a 3b Innenfor bygrensa med nærområdene Tomtene skal ha vært utlyst på kommunens egne nettsider. Dersom tomtene er ledig etter at 1.g. tildeling er avsluttet tildeles disse fortløpende etter skriftlig søknad. Søkere som fyller vilkårene i pkt. 2a tildeles tomt fortløpende. (først til mølla-prinsippet) Søkere som kommer inn under pkt. 2b og 2c får sin søknad behandlet 3 uker etter at omsøkte tomt har vært lyst ledig (først til mølla-prinsippet) og tomta på dette tidspunkt ikke er tildelt søkere i pkt. 2a. Dersom flere søkere oppfyller kriteriene og søker på samme tomt med lik innstemplet dato inviteres disse til loddtrekning. Distriktet Tomtene skal ha vært utlyst på kommunens egne nettsider. Dersom tomtene er ledig etter 1.g. tildeling er avsluttet tildeles disse fortløpende etter skriftlig søknad. Side 4 av 12

5 Sak 97/13 Dersom flere søker på samme tomt med lik innstemplet dato inviteres disse til loddtrekning. Økonomiske konsekvenser: Ved hurtigere salg av tomtene vil kommunens kostnader ved feltutbygging raskere kunne dekkes inn. Side 5 av 12

6 ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: X31 Arkivsaksnr.: 13/6051 Saksnr.: Utvalg Møtedato 98/13 Formannskapet Administrasjonens innstilling: Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): Strukturreformen: Alta kommune støtter forslaget om at politiets oppgavesett avgrenses til kjerneoppgavene, samt oppgaver som direkte understøtter disse. Det må utredes nærmere hvem som skal overta ansvaret for den oppgaveporteføljen som overføres til andre. Noen av disse oppgavene kan overføres til kommunal sektor. Eksempler kan være håndtering av vrak, hittegods samt noen oppgaver innen sivil rettspleie. Strukturreformens hovedformål er å frigi ressurser til løsning av kjerneoppgavene og legge forutsetningene for et kompetent og robust lokalt politi samt robuste fagmiljøer og spesialister regional og nasjonalt. For å oppnå dette må det bli færre politidistrikt. På grunn av avstander samt geografisk størrelse anbefaler Alta kommune Mellommodellen, med 10 politidistrikt. I denne modellen blir Troms og Finnmark ett distrikt, samt at Nordland blir eget distrikt. Alta kommune støtter videre at antallet tjenestesteder reduseres under forutsetning av at de frigjorte ressursene fører til at det lokale politiet styrkes gjennom økt politibemanning. Dette skal sikre mer politikraft lokalt og gi kortere responstid, og kan gi bl.a. Alta døgnkontinuerlig vakttjeneste. Kvalitetsreformen: Side 6 av 12

7 Kvalitetsreformens hovedformål er å utvikle et kunnskapsbasert og effektivt politi med evne til kontinuerlig forbedring og utvikling. Kvalitetsreformen skal omfatte forbedringer i styring og ledelsesprosesser samt forbedringer knyttet til kvalitet og prestasjoner. Alta kommune er av den oppfatning at dersom hovedintensjonene i strukturreformen blir gjennomført vil grunnlaget bli lagt for å oppnå målsettingene i kvalitetsreformen. Det må sikres tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt politi der befolkningen bor og samtidig utvikle robuste spesialistmiljøer. Det er derfor viktig at det lokale politiet og spesialistmiljøene virker effektivt som en organisasjon. Tidligere behandlinger: SAKSUTREDNING: Vedlegg: Nou 9:2013 Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer (politianalysen). Presentasjon for Formannskapet i Alta kommune 5. juli Andre saksdok: Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer (NOU 9:2013) Bakgrunn: Regjeringen nedsatte 8. november 2012 et utvalg for å analysere utfordringene i norsk politi. Analysen skulle peke på forslag til forbedringspunkter og tiltak for å legge til rette for bedre oppgaveløsning og mer effektiv ressursbruk i politiet. Analysen skulle leveres som en norsk offentlig utredning (NOU) innen juni Utvalget har nå lagt frem sin utredning, og utvalget er samlet om utredningen og de anbefalinger som fremmes. Utredningen er på totalt 250 sider, og under gjengis hovedpunktene i NOU en. Fremtidens politi må kunne møte den kompliserte, alvorlige og grenseoverskridende kriminaliteten og samtidig levere en god polititjeneste der befolkningen bor. For å utvikle et politi som kan møte fremtidens behov anbefaler utvalget at det gjennomføres to reformer i norsk politi; en strukturreform og en kvalitetsreform. Strukturreformen har som formål å frigjøre ressurser til løsing av kjerneoppgavene og legge forutsetninger for et kompetent og robust lokalt politi samt robuste fagmiljøer og Side 7 av 12

8 spesialister regionalt og nasjonalt. Strukturreformen omfatter forslag om endringer i politiets oppgavesett og en ny struktur og organisering av politiet. Kvalitetsreformen har som formål å utvikle et kunnskapsbasert og effektivt politi med evne til kontinuerlig forbedring og utvikling. Kvalitetsreformen vil omfatte forbedringer i styring og ledelsesprosesser samt forbedringer knyttet til kvalitet og prestasjoner. Politiet er i dag under et betydelig endringspress. Grunnleggende utviklingstrekk i samfunnet utfordrer den norske politimodellen og stiller nye krav til hva som er en god polititjeneste. Utvalget mener at politiet ikke i tilstrekkelig grad er organisert, styrt og ledet for å møte denne utviklingen. Den underliggende årsaken til dagens utfordringer er etter utvalgets vurdering todelt. På den ene siden har ikke politiet fått de rammevilkår som er nødvendige for å kunne styre, lede og utvikle virksomheten på en måte som best mulig svarer til oppgavene. På den annen side har heller ikke politiet evnet å utnytte de muligheter som faktisk finnes. For å utvikle et bedre og mer effektivt politi i fremtiden må politiet gis større handlingsrom til å organisere, styre og lede virksomheten. Samtidig må politiets egen evne til å gjøre nettopp dette også forbedres. Politiet utfører en del av statens funksjoner som er av grunnleggende betydning både for den enkeltes sikkerhet og for utviklingen av et lovlydig og velfungerende samfunn. Politiet skal forebygge og bekjempe kriminalitet, samt skape trygghet for befolkningen. Forutsetningene for å kunne ivareta dette meget viktige samfunnsoppdraget er endret. Selv om kriminaliteten går ned, blir den samtidig mer organisert og kompleks. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi danner stadig oftere både en arena og et virkemiddel for kriminalitet. Befolkningen vokser, den blir mer heterogen og den konsentreres geografisk. Det forventes en ytterligere forsterkning i geografiske forskjeller når det gjelder omfang av kriminalitet, type av kriminalitet og andre saker politiet er forventet å håndtere i fremtiden. Samtidig har hele befolkningen krav på en polititjeneste med lik kvalitet. En effektiv løsing av kjerneoppgavene stiller høye krav til spesialisering, fagkompetanse, kontinuerlig læring og utvikling i hele organisasjonen. Disse kravene skjerpes like mye for det lokale politiet som for de spesialiserte enhetene og fagmiljøene. Utfordringen blir i fremtiden å sikre tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt politi der befolkningen bor og samtidig utvikle robuste spesialistmiljøer. I tillegg må man sikre at det lokale politiet og spesialistmiljøer virker effektivt sammen som én organisasjon. Et kompetent lokalt politi er en forutsetning for at spesialistmiljøene skal fungere godt. Utvalgets gjennomgang avdekker at dagens politi har et vanskelig utgangspunkt for å møte disse utfordringene. Det er store variasjoner i hvordan politiet er organisert, med hvilken kvalitet og effektivitet oppgavene løses og hvordan det enkelte politidistrikt prioriterer og innretter tjenesten. Politiet er i dag heller ikke dyktige nok til å lære, utvikle og forbedre egen virksomhet. Utvalget peker også på svak teknologiledelse og en organisasjon som ikke har en tidsmessig og hensiktsmessig teknologiunderstøttelse. Utvalget mener også at styringen og ledelsen av politiet ikke fungerer tilfredsstillende. Side 8 av 12

9 Utvalget mener videre at tilleggsoppgavene til politiet binder opp for mye ressurser og trekker oppmerksomhet vekk fra kjerneoppgavene. Struktur og organisering legger ikke godt nok til rette for å utvikle verken spesialistmiljøer eller et effektivt og kompetent lokalt politi. Dagens organisering i 27 politidistrikter gir ikke de nødvendige forutsetninger for å utvikle spesialistfunksjoner og kapasiteter til å håndtere større og alvorlige saker og hendelser godt nok. Det er kun i de få store politidistriktene grunnforutsetningene er på plass og robuste spesialistmiljøer og -funksjoner kan utvikles og bevares. Det er store forskjeller mellom politidistriktene i størrelse, volum, og kriminalitetsomfang. Det gir et dårlig grunnlag å bygge et felles kunnskapsgrunnlag, prosedyrer og metoder på. Dagens organisering gjør det meget vanskelig å etablere en effektiv styring og utvikling av etaten. Politiet bør derfor organiseres i færre og større politidistrikter. Utvalget anbefaler seks politidistrikter. Utvalget viser også at dagens lokale struktur ikke gir et effektivt lokalpoliti eller gode nok publikumstjenester lokalt. Den lokale strukturen er i mange tilfeller et hinder for politiets mulighet til å drive effektiv forebygging, sikre lov og orden og tilby en god polititjeneste lokalt. Mange små tjenestesteder med få ansatte, knyttet opp i andre gjøremål enn kjerneoppgavene, gir verken effektiv forebygging, god responsevne eller effektiv kriminalitetsbekjempelse. Det skaper derfor også i liten grad trygghet for befolkningen. Effektiv løsing av politiets kjerneoppgaver lokalt er først og fremst et spørsmål om hvilke arbeidsmetoder som benyttes, hvilken kompetanse tjenestepersonene besitter, hvilken systemunderstøttelse som er tilgjengelig og sist, men ikke minst, politi tilgjengelig der og når kriminalitet skjer og publikum har behov for polititjenester. Den lokale strukturen må derfor styrkes gjennom økt politibemanning og færre små tjenesteder. For å utvikle et politi som kan møte fremtidens behov anbefaler utvalget at det gjennomføres to reformer: en strukturreform og en kvalitetsreform. Strukturreformen har som formål å frigjøre ressurser mot løsing av kjerneoppgavene og legge forutsetninger for et kompetent og robust lokalt politi samt robuste fagmiljøer og spesialister regionalt og nasjonalt. Strukturreformen omfatter spissing av politiets oppgavesett mot kjerneoppgavene og en ny struktur og organisering av politiet. Kvalitetsreformen har som formål å utvikle et kunnskapsbasert og effektivt politi med evne til kontinuerlig forbedring og utvikling. Kvalitetsreformen vil omfatte forbedringer i styring og ledelsesprosesser samt forbedringer knyttet til kvalitet og prestasjoner. Selv om strukturreformen og kvalitetsreformen er fremstilt som to adskilte reformer, understreker utvalget at disse i stor grad både henger sammen, og også i noen grad danner forutsetninger for hverandre. Side 9 av 12

10 Dagens 27 politidistrikter Kilde: Politidirektoratet Politianalysen 8 Alternative modeller for organisering på politidistriktsnivå Fylkesmodell (18 distrikt) Mellommodell (10 distrikt) Regionsmodell (6 distrikt) Finnmark Troms Nord (Finnmark, Troms) Nord (Finnmark, Troms, Nordland) Nordland Nordland Oppland More og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Telemark Rogaland Agder-fylkene Nord- Trøndelag Sør- Trøndelag Hedmark Buskerud Stor-Oslo Akershus Østfold Vestfold Midt (Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Møre & Romsdal) Vest Innland (Sogn og (Oppland, Fjordane, Hedmark) Hordaland) Østland (Akershus, Østfold) Stor-Oslo Rogaland (Oslo, Asker Sør-Øst og Bærum) Sør (Buskerud, (Agderfylkene) Vestfold og Telemark) Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland) Midt (Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Møre & Romsdal) Øst (Akershus, Oppland, Hedmark, Østfold ) Stor-Oslo (Oslo, Asker og Bærum) Sør (Agderfylkene, Telemark, Buskerud og Vestfold) Merk: Asker og Bærum inkludert i Stor-Oslo i alle modeller. Agderfylkene ikke splittet I fylkesmodellen. Politianalysen 8 Høring/merknader: Dette saksfremlegget og innstillingen har vært drøftet med Lensmannen i Alta Side 10 av 12

11 Vurdering: Politianalysen viser at tiden er overmoden for å gjennomføre reformer innenfor polititjenesten i Norge. Overordnede konklusjoner viser følgende: Norge har i dag ikke ett politi. Det er store variasjoner i den polititjenesten som tilbys befolkningen. Politiet er ikke godt nok organisert og rustet for å møte de trusler og den kriminaliteten vi står overfor i dagens samfunn. Politiet har ikke rammevilkår for å kunne styre, lede og utvikle virksomheten på en måte som best mulig svarer til oppgavene. Politiet har ikke selv evnet å utnytte de muligheter som faktisk finnes. På bakgrunn av disse konklusjonene, anbefaler utvalget: Strukturreform (skape forutsetninger) Økt vekt på kjerneoppgaver Ny struktur og organisering Kvalitetsreform (realisere muligheter) Forbedret styring og ledelse Bedre kvalitet og økt vekt på prestasjoner Alta kommune ønsker å gi følgende høringsuttalelse til politianalysen: 1. Strukturreformen Alta kommune støtter forslaget om at politiets oppgavesett avgrenses til kjerneoppgavene, samt oppgaver som direkte understøtter disse. Det må utredes nærmere hvem som eventuelt skal overta ansvaret for den oppgaveporteføljen som overføres til andre. Noen av disse oppgavene kan overføres til kommunal sektor. Eksempler kan være håndtering av vrak, hittegods samt noen oppgaver innen sivil rettspleie Strukturrefomens hovedformål er å frigjøre ressurser til løsning av kjeneoppgavene og legge forutsetninger for et kompetent og robust lokalt politi samt robuste fagmiljøer og spesialister regionalt og nasjonalt. For å oppnå dette må det bli færre politidistrikt. Den mest nærliggende modellen for å oppnå dette målet er Regionsmodellen, som legger opp til 6 robuste politidistrikt. Side 11 av 12

12 På grunn av avstander samt geografisk størrelse anbefaler imidlertid Alta kommune Mellommodellen, med 10 politidistrikt. I denne modellen blir Troms og Finnmark ett distrikt, samt at Nordland blir eget distrikt. Alta kommune støtter videre at antallet tjenestesteder reduseres under forutsetning av at de frigjorte ressursene fører til at det lokale politiet styrkes gjennom økt politibemanning. Dette skal sikre mer politikraft lokalt og gi kortere responstid, og kan gi bl.a. Alta døgnkontinuerlig vakttjeneste. 2. Kvalitetsreformen Kvalitetsreformens hovedformål er å utvikle et kunnskapsbasert og effektivt politi med evne til kontinuerlig forbedring og utvikling. Kvalitetsreformen skal omfatte forbedringer i styring og ledelsesprosesser samt forbedringer knyttet til kvalitet og prestasjoner. Alta kommune er av den oppfatning at dersom hovedintensjonene i strukturreformen blir gjennomført vil grunnlage bli lagt for å oppnå målsettingene i kvalitetsreformen. Det må sikres tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt politi der befolkningen bor og samtidig utvikle robuste spesialistmiljøer. Det er derfor viktig at det lokale politiet og spesialistmiljøene virker effektivt sammen som en organisasjon. Side 12 av 12