Utdanningsbakgrunn, ønsker og behov

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utdanningsbakgrunn, ønsker og behov"

Transkript

1 Utenlandske innsatte i nordiske fengsler Utdanningsbakgrunn, ønsker og behov En kvalitativ studie av innsatte fra Irak, Polen, Russland, Serbia og Somalia Kariane Westrheim og Terje Manger (red.) Utgitt av Nordisk nettverk for fengselsundervisning og Alfarådet med støtte fra Nordpluss Voksen og Nordisk nettverk for voksnes lærende (NVL). Trykk og layout: Borge Grafisk AS Rapportnr. 03/2012 ISBN (trykt) ISBN (digital)

2

3

4 Utenlandske innsatte i nordiske fengsler Utdanningsbakgrunn, ønsker og behov En kvalitativ studie av innsatte fra Irak, Polen, Russland, Serbia og Somalia Kariane Westrheim og Terje Manger (red.) Ole-Johan Eikeland Anna-Lena Eriksson Gustavsson Hilde Hetland Gudmundur B. Kristmundsson Henrik Linderborg Line Seidenfaden Jacob Als Thomsen

5 4 Utenlandske innsatte i nordiske fengsler utdanningsbakgrunn, ønsker og behov Forord fra Nordisk nettverk for fengselsundervisning Nordisk nettverk for fengselsundervisning ble formelt etablert 1.januar Nettverket bygger videre på et uformelt samarbeid mellom de nordiske landene helt siden 1970-tallet. I dag består nettverket av sentrale personer innen kriminalomsorgs- og utdanningsmyndighetene med særlig ansvar for fengselsundervisning i de nordiske land. Nettverket består av følgende representanter: Morten Bruun Petersen, Direktoratet for kriminalforsorgen, Danmark KaroliinaTaruvuori, Brottspåföljdsverket, Finland Erlendur S. Baldursson, Kriminalomsorgen i Island Suzanne Five, Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, Norge Gøril Vikøren Nøkleby, Fylkesmannen i Hordaland, Norge Lena Axelsson, Kriminalvårdens huvudkontor, Sverige Opplæring for innsatte står sentralt i internasjonale konvensjoner og rekommandasjoner, mens lovgivningen ikke er like tydelig i alle de nordiske landene. Kunnskap om de innsattes utdanningsbakgrunn og utdanningsbehov i et nordisk perspektiv er belyst gjennom felles nordiske kartlegginger i regi av Nordisk nettverk for fengselsundervisningen både i 2001 og Disse kartleggingene har vært avgjørende for bedre tilrettelegging av opplæringen som tilbys i de nordiske landene, blant annet ser vi en tydelig dreining mot fokus på mer yrkesrettet opplæring i fengslene, etter de innsattes ønsker og behov. I alle de nordiske landene har sammensetningen av fangebefolkningen endret seg de senere årene. Man ser en stor økning av innsatte med utenlandsk statsborgerskap og dette kan gi utfordringer for opplæringen som gis i fengslene. Nordisk nettverk for fengselsundervisning ønsket å vite mer om utdanningsbakgrunn og motiver for utdanning for utenlandske statsborgere for å få mer informasjon om hvordan det enkelte lands opplæringssystem bedre kan imøtekomme opplæringsbehov hos den innsatte. Nordisk nettverk for fengselsundervisning tok initiativet til å gjennomføre en kvalitativ undersøkelse av utdanningsbakgrunn- og motivasjon til ulike nasjonaliteter i nordiske fengsel. Dette prosjektet er et samarbeid mellom Nordisk nettverk for fengselsundervisningen og Alfarådet (et nordisk nettverk med ansvar for å utvikling opplæringen for voksne uten eller med kort formell utdanning og som ikke har de nordiske språkene som morsmål). Fengselsnettverket tok kontakt med forskingsmiljøer i de nordiske landene, og det ble sendt en felles nordisk søknad om økonomisk støtte til undersøkelsen Utdanningsbakgrunn, ønsker og behov- en kvalitativ studie av innsatte fra Irak, Polen, Rissland, Serbia og Somalia til CIRIUS Nordplus Voksen i Danmark. Tilbakemeldingene på forskningsprosjektet var positive og det ble bevilget støtte til utarbeidelse av en felles nordisk intervjuguide og en felles nordisk rapport. Hvert de nordiske landene har foretatt en kvalitativ undersøkelse av en gruppe innsatte av valgt nasjonalitet:

6 5 Sverige har intervjuet serbiske innsatte Danmark har intervjuet somaliske innsatte Norge har intervjuet irakiske innsatte Island har intervjuet polske innsatte Finland har intervjuet russiske innsatte. Dette har ført til nasjonale rapporter i hvert av de nordiske landene som danner basis for denne nordiske rapporten. Med bakgrunn i en kvalitativ metode har denne nordiske undersøkelsen gitt kunnskap om utdanningsbakgrunn- og behov hos et utvalg innsatte i nordiske fengsel med ikke-nordisk statsborgerskap. Et slikt dypdykk i den enkelte informants bakgrunn gir ikke bare et bilde av denne personens historie, men viser også hvordan krig, uroligheter og endringer i samfunnsstrukturer utenfor Norden påvirker hvordan opplæringen her hos oss bør tilrettelegges. Et viktig funn i undersøkelsen er at hovedmotivasjonen for mange å delta i opplæring i fengsel er å kunne forsørge seg og sine gjennom arbeid ved løslatelse. Undersøkelsen viser også hvor viktig det er med informasjon på språk som den innsatte forstår; ikke bare informasjon om opplæringstilbudet i fengselet, men også informasjon om rutiner, rettigheter og plikter som innsatt i et nordisk fengsel. Nettverket takker Alfarådet og Nordisk nättverk for Vuxnasläring (NVL) for svært godt samarbeid i forbindelse med prosjektet. Vi takker også CIRIUS Nordplus Voksen for økonomisk støtte til å gjennomføre prosjektet. Vi har i hele prosessen har et svært godt samarbeid med den nordiske forskergruppen som har forberedt og utført arbeidet i det enkelte land- tusen takk til dere alle : Jacob Als Thomsen, Line Seidenfaden, Henrik Lindeborg, Gudmundur B. Kristmundsson, Hilde Hetland, Anna-Lena Eriksson Gustavsson Ole-Johan Eikeland, Terje Manger og Kariane Westrheim. En særskilt takk til førsteamanuensis Kariane Westrheim og professor Terje Manger ved Universitetet i Bergen som har vært faglig ansvarlige for den nordiske rapporten. Bergen, 3. desember 2012 Gøril Vikøren Nøkleby Kontaktperson for Nordisk nettverk for fengselsundervisningen

7 6 Utenlandske innsatte i nordiske fengsler utdanningsbakgrunn, ønsker og behov

8 7 Forord I Norden har det gjennom en rekke år blitt utviklet et nært samarbeid mellom de administrative ledd med nasjonalt ansvar for fengselsundervisningen. Dette resulterte formelt i etablering av Nordisk nettverk for fengselsundervisning fra 1. januar Det nordiske nettverket har hele tiden vært opptatt av å videreutvikle samarbeidet om fengselsundervisningen på et kunnskaps- og forskningsbasert grunnlag, og derfor har nettverket søkt samarbeid med forskere i alle de nordiske land. Dette resulterte i 2006 i en felles søknad til programmet Cirius Nordplus Voksen for å gjennomføre det kvantitative forskningsprosjektet «Kartlegging av utdanningsbakgrunn, utdanningsrett og motivasjon for utdanning hos innsatte i nordiske fengsler». En felles nordisk rapport fra dette prosjektet ble publisert i 2008, og i 2009 kom en engelskspråklig versjon av rapporten. Den foreliggende rapporten er en oppfølging av den tidligere nordiske rapporten, men nå har de nordiske land samarbeidet om å undersøke utvalgte utenlandske gruppers utdanningssituasjon ved hjelp av kvalitative metoder. Bakgrunnen for prosjektet er et samarbeid mellom Nordisk nettverk for fengselsundervisning og Alfarådet, som er et nordisk nettverk for spørsmål innen alfabetiseringsområdet. Samarbeidet resulterte i 2009 i en søknad til Cirius Nordplus Voksen (Nordisk Ministerråd) om støtte til å utvikle et kartleggingsverktøy for gruppen minoritetsspråklige innsatte. Videre ble det søkt utdanningsog justismyndighetene i de enkelte nordiske land om støtte til å gjennomføre nasjonale undersøkelser, og det ble søkt Cirius Nordplus Voksen om å utarbeide en felles nordisk rapport, basert på de nasjonale undersøkelser. Nordisk nettverk for fengselsundervisning koordinerte de felles nordiske søknader, og både disse søknadene og søknadene til de nasjonale myndighetene fikk støtte. Forskningsprosjektene som denne rapporten sammenfatter er blitt administrativt koordinert av Fylkesmannen i Hordaland, på vegne av Nordisk nettverk for fengselsundervisning (Fylkesmannen har, på vegne av Kunnskapsdepartementet, det nasjonale ansvaret for opplæring av innsatte i norske fengsler).

9 8 Utenlandske innsatte i nordiske fengsler utdanningsbakgrunn, ønsker og behov Den faglige koordinering av den felles nordiske rapporten har lagt ved Det psykologiske fakultet, Institutt for pedagogikk og Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen. Vi retter en takk til Cirius Nordplus Voksen for støtte til prosjektet. Samtidig takker vi Direktoratet for kriminalforsorgen (Danmark), Brottspåföljdsverket (Finland), Justisministeriet (Island), Fylkesmannen i Hordaland (Norge) og Kriminalvårdens hovudkontor (Sverige) for deres initiativ og støtte til de nasjonale prosjektene. Vi takker også seniorrådgiver Torfinn Langelid som i oppstartingsfasen koordinerte arbeidet og søknadene om støtte til den nordiske rapporten. Langelid leste også grundig gjennom utkast av rapporten og ga viktige innspill til det videre arbeidet, særlig det som gjelder praktiske følger av undersøkelsenes funn. Takk også til og seniorrådgiver Gøril Vikøren Nøkleby, som koordinerte det videre arbeidet på en utmerket måte. Vi er også takknemlige for det gode samarbeidet vi har hatt med våre forskerkollegaer i de fem nordiske landene og for de interessante kapitlene de har skrevet til den nordiske rapporten. En stor takk rettes også til prosjektets vitenskapelige assistenter, Nora Kolkin Sarastuen og Beate Buanes Roth. Sist, men ikke minst, vil vi takke alle ansatte i kriminalomsorg og skole som la forholdene til rette for undersøkelsene og de innsatte som velvillig og engasjert svarte på spørsmål under intervjuene. Redaktørene og forfatterne av de enkelte kapitler er ansvarlige for innholdet i rapporten og eventuelle feil. Bergen, november 2012 Kariane Westrheim og Terje Manger (redaktører)

10 9 Innholdsliste Sammendrag Summary KAP 1 Innledning av Kariane Westrheim og Terje Manger KAP 2 Metode av Kariane Westrheim og Terje Manger KAP 3 Somaliske indsatte i Danmark av Jacob Als Thomsen og Line Seidenfaden KAP 4 Ryska intagna i Finland av Henrik Linderborg KAP 5 Polske indsatte i Island av Gudmundur B. Kristmundsson KAP 6 Irakiske innsatte i Norge av Kariane Westrheim, Terje Manger, Ole-Johan Eikeland og Hilde Hetland KAP 7 Serbiska intagna i Sverige av Anna-Lena Eriksson Gustavsson KAP 8 Likheter og forskjeller i de nordiske landene av Kariane Westrheim og Terje Manger KAP 9 Drøfting og oppsummering av Kariane Westrheim og Terje Manger Rapportens bidragsytere...211

11 10 Utenlandske innsatte i nordiske fengsler utdanningsbakgrunn, ønsker og behov

12 11 Sammendrag Undersøkelsene Alle innsatte i fengsel har rett til utdanning og opplæring. Rettighetene er regulerte av internasjonale konvensjoner og anbefalinger. Medlemsstatene i FN og Europarådet har forpliktet seg til å følge opp de konvensjoner og anbefalinger de har vært med og vedta. De nordiske land har således inkorporert Den europeiske menneskerettskonvensjonen i sine lovverk. I 2006 og 2007 ble den nordiske fangebefolkningens utdanningsbakgrunn- og ønsker kartlagt gjennom omfattende spørreundersøkelser i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Resultatene fra undersøkelsene ble sammenfattet i en felles nordisk rapport som ble publisert i En engelskspråklig versjon ble publisert i Den foreliggende rapporten er en oppfølging av den tidligere nordiske rapporten. De nordiske landene har denne gang samarbeidet om å undersøke utdanningsbakgrunn, ønsker og behov for utdanning hos noen utvalgte grupper utenlandske innsatte. Mange utenlandske innsatte har av ulike årsaker mangelfull utdanning. Det er også dokumentert at andelen utenlandske statsborgere i nordiske fengsler har økt betydelig i etterkant av forrige undersøkelse. Denne rapporten bygger på funn fra nasjonale undersøkelser foretatt i de ulike nordiske landene i en bestemt tidsperiode i Undersøkelsene er fundert i kvalitativ metode, og gjennomført ved bruk av strukturerte og semistrukturerte intervju. Det vart også supplert med en mindre spørreundersøkelse på noen utvalgte tema. Landene valgte selv den innsattegruppe som de ønsket å intervjue. I Danmark ble det gjennomført 16 intervju med somaliske innsatte, 15 menn og en kvinne. I den finske undersøkelsen vart totalt 11 russiskspråklige innsatte intervjuet, to kvinner og ni menn. På Island deltok i alt åtte polske mannlige innsatte i undersøkelsen, mens

13 12 Utenlandske innsatte i nordiske fengsler utdanningsbakgrunn, ønsker og behov det i Norge vart intervjuet 17 innsatte fra Irak, alle menn. I Sveriges undersøkelse innsatte fra Serbia intervjuet (10 menn). Bakgrunnsopplysninger I alt 62 innsatte med utenlandsk bakgrunn i ulike nordiske fengsler ble intervjuet. Av disse er det altså bare tre kvinner. Kjønnsfordelingen samsvarer med kvantitativ forskning som viser at mellom 94 og 95 prosent av de som sitter i fengsel er menn. Respondentene er fra 17 til 60 år, og har ulik botid i de nordiske landene. De fleste er født i et annet land enn det de soner i, og i samme land som foreldrene er født. De innsatte har i stor grad tatt skole og utdanning i sine hjemland eller transittland. Danmark skiller seg ut, hvor de fleste respondentene har tatt sin skolegang og utdanning der. De fleste innsatte i alle landene begynte på skolen i 6-7 års alderen. Av totalt 62 respondenter har kun 14 innsatte utdanning utover videregående nivå. I det finske materialet synes respondentenes foreldre å ha mer og høyere utdanning enn i de andre innsattegruppene. Respondentene synes å ha en overveiende positiv opplevelse av sin tidligere skolegang, uavhengig av kontekstuelle forhold i landet de kommer fra. Utdanning og arbeid Respondentene gir samlet sett uttrykk for å være motivert for utdanning og opplæring, men det varierer noe i den danske undersøkelsen. De innsattes utdanningsaktivitet synes å være konsentrert om språkkurs, dataopplæring og yrkesrettet utdanning, noe som står i godt samsvar med deres utdanningsønsker. Det er også et rimelig samsvar mellom deres utdanningsønsker og det de ser for seg i fremtiden. Det kommer derimot frem at mange innsatte betrakter ønsket om utdanning og opplæring mer som en drøm enn realitet. Flere respondenter hevder at fengselsoppholdet i seg selv reduserer troen på fremtiden, og særlig blant innsatte med utvisningsvedtak. Respondentene er særlig opptatt av barrierer som hindrer dem i å ta utdanning i fengsel. Særlig gjelder dette strukturelle hindringer og rammebetingelser, noe som går igjen blant innsattegruppene i de ulike landene. Hyppige nevnte barrierer er mangel på informasjon om utdanningsmuligheter, lang ventetid for å komme inn på utdanningsaktiviteter, mangel på plasser innen enkelte opplærings- og kurstilbud, for lite varierte utdanningstilbud og brudd i

14 13 opplæringsløp på grunn av overføring mellom fengsler. Det er også knyttet usikkerhet rundt innsatte med utvisningsvedtak og deres juridiske rettigheter i forhold til utdanning. De fleste respondentene har tidligere arbeidserfaring, men den er preget av ufaglært arbeid, kortvarighet og tilfeldigheter. Et par respondenter i den islandske undersøkelsen har hatt arbeid som krevde spesialkunnskap tilsvarende deres utdanning. De aller fleste mener de trenger mer utdanning for å kunne hevde seg på arbeidsmarkedet. De ønsker seg flere utdanningstilbud og kortere ventetid for å komme inn på ulike utdanningsaktiviteter. IKT, språk og språkopplæring Respondentene har gjennomgående gode digitale basiskunnskaper. I den danske undersøkelsen har respondentene noe bedre ferdigheter. Det er et generelt ønske om mer bruk av data i utdanning og opplæring, og ellers. De fleste respondentene ønsker utdanning og opplæring på sitt morsmål, med unntak av de som har hatt lang botid i landet de soner i, som snakker språket, og har tatt all eller deler av utdanningen i utlandet. Når det gjelder forståelse og bruk av språket i landet de soner i, varierer dette i takt med ulik botid i Norden. De fleste fungerer best i muntlige situasjoner fremfor skriftlige. Ved tilbakeføring til samfunnet vil de utenlandske innsattes språkbeherskelse ha betydning for deres økonomiske, sosiale og politiske deltakelse, og gjør det lettere for dem å ta i bruk sine demokratiske rettigheter. Praktiske implikasjoner Funnene som er gjort i denne nordiske undersøkelsen viser klart at både kriminalomsorg og utdanningsmyndigheter står overfor store utfordringer når det gjelder de utenlandske innsatte og deres rett til utdanning. I rapportens siste kapittel oppsummerer vi og drøfter undersøkelsenes funn. Avslutningsvis i dette kapitlet lister vi opp en rekke praktiske følger vi mener funnene må få, for kriminalomsorgen og skolen i fengsel.

15 14 Utenlandske innsatte i nordiske fengsler utdanningsbakgrunn, ønsker og behov

16 15 Summary The studies All prisoners have a right to education and training, and these rights are rooted in international conventions and recommendations. The member states of the United Nations and the Council of Europe undertake to implement the conventions and recommendations to which they are parties, and the Nordic countries have thus incorporated the European Convention on Human Rights into their legislations. In 2006 and 2007, extensive questionnaire surveys were carried out in Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden to study the educational background, educational activities and educational desires and motives of Nordic prisoners. The results from the studies were summarized in a joint Nordic report published in The report was published in English in The present report is a follow up of the previous Nordic report. The Nordic countries have collaborated to examine the educational background, wishes and needs for education in some selected groups of foreign prisoners. Many foreign prisoners have, for different reasons, inadequate education. Also, the proportion of foreign citizens in the Nordic prisons has increased significantly since the previous Nordic report was published. This report is based on findings from national studies conducted in the Nordic countries in a certain time period in The studies are grounded in qualitative methods, conducted through the use of structured and semi-structured interviews. They were also supplemented with a smaller questionnaire on some selected topics. Each Nordic country decided which group of foreign prisoners they wanted to interview. In Denmark, 16 interviews were carried out with Somali prisoners, 15 men and one woman participated. In the Finnish study, a total of 11 Russian-speaking prisoners were interviewed, two women and nine men. In Iceland, eight Polish male prisoners participated in

17 16 Utenlandske innsatte i nordiske fengsler utdanningsbakgrunn, ønsker og behov the study, while in Norway 17 prisoners from Iraq were interviewed, all men. In the Swedish study, prisoners from Serbia were interviewed (10 men). Background information A total of 62 prisoners with foreign backgrounds in different Nordic prisons were interviewed. Of these, only three were women. The gender ratio is consistent with quantitative findings showing that between 94 and 95 percent of prisoners in Nordic countries are men. The respondents vary from 17 to 60 years of age and they differ in length of residence in the Nordic countries. Most of the respondents were born in countries other than where they are serving their sentences and in the same country in which their parents were born. The prisoners have attended school and education mostly in their country of origin or transit countries. Denmark is an exception, as most of the respondents were educated there. Most prisoners in all countries began school at 6-7 years of age. Of the 62 respondents only 14 prisoners have education beyond secondary level. In the Finnish material, it appears that the respondents parents have more and higher education than in the other groups of prisoners. The respondents seem to have an overall positive experience of their previous schooling, regardless of contextual factors in the country they come from. Education and work The respondents mainly express that they are motivated for education and training, but it differs somewhat in the Danish study. The prisoners educational activities seem to be concentrated around language courses, computer training and vocational education, which corresponds well with their educational wishes. There is also an adequate correspondence between their educational wishes and how they see their future. It is however clear that many of the prisoners consider their wishes regarding education and training more as a dream than as reality. Several respondents claim that imprisonment in itself reduces their belief in the future, especially among prisoners with deportation orders. The respondents are particularly concerned with barriers which prevent them from getting an education in prison. This applies especially to structural obstacles and constraints, which are apparent across the different groups of foreign prisoners in the Nordic countries. 16

18 17 Frequently mentioned barriers are the lack of information on educational opportunities, the long waiting list for starting an education, lack of available places in educational programs and courses, limited variation in education offered, and disruption in education due to prison transfer. There is also uncertainty concerning prisoners with deportation orders and uncertainty about their legal rights to education. Most respondents have previous work experience, which is mostly unskilled, of short duration and characterized by coincidences. A few respondents in the Icelandic study have had work that required special knowledge corresponding to their education. Most of the prisoners believe they need more education to compete in the labor market. They want extended educational opportunities and less waiting to get into various educational activities. ICT, language and language learning The respondents consistently have adequate digital basic knowledge. In the Danish study, the respondents show somewhat better skills. There is a general wish among the prisoners for more access to data in education and training, and in other areas. Most respondents want education and training to be provided in their native language, with the exception of those who have been residing for a long time in the country where they serve their sentences, those who speak the language, and those who have taken all or parts of their education abroad. To what extent the prisoners can understand and use the language of the country where they are imprisoned varies with the length of their residence in that country. Most of the respondents do better in oral than in written situations. When returning to society, the foreign prisoners language comprehension will affect their economic, social and political participation, and make it easier for them to make use of their democratic rights. Practical implications The findings in this Nordic study clearly show that both correctional services and educational authorities face major challenges when it comes to foreign prisoners and their right to education. In the report's final chapter, the findings of the study are summarized and discussed. Finally, we list a number of practical implications which we believe follow from

19 18 Utenlandske innsatte i nordiske fengsler utdanningsbakgrunn, ønsker og behov the findings and therefore should have consequences for the correctional services and the prison schools.

20 Innledning 19 KAP 1 Innledning av Kariane Westrheim og Terje Manger I 2006 og 2007 ble den nordiske fangebefolkningens utdanningsbakgrunn- og ønsker kartlagt gjennom omfattende spørreundersøkelser i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. I de fire førstnevnte land var alle innsatte i målgruppen og fikk skjemaet, mens i Sverige ble hver femte mannlig innsatt og halvparten av de kvinnelige innsatte trukket ut til å delta. Resultatene fra undersøkelsene ble publiserte i nasjonale rapporter og sammenfattet i en felles nordisk rapport (Eikeland, Manger & Asbjørnsen, 2008), som også ble publisert på engelsk (2009). Denne rapporten er en oppfølging av den tidligere nordiske rapporten, men nå har de nordiske land, Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige, samarbeidet om å undersøke utvalgte utenlandske gruppers utdanningssituasjon ved hjelp av kvalitative metoder. Hvert av landene har foretatt en nasjonal undersøkelse, og den nordiske rapporten bygger på de funn som ble gjort. Siden denne rapporten, i motsetning til tidligere undersøkelser, har et kvalitativt fundament, har vi valgt å begrunne og beskrive denne metodetilnærmingen relativt grundig. Det gjelder også de metodiske implikasjoner og etiske dilemma som forskerne støtte på underveis i gjennomføringen av feltarbeidet og i anvendelsen av spørreskjemaet. Ser vi på internasjonal litteratur om fengselsforskning, er metodisk tilnærming og særlig etiske konsekvenser hyppig diskutert. Siden det i Norge foreligger relativt lite kvalitativ forskning om utdanningssituasjonen til innsatte i fengsel, er det i tillegg til våre egne erfaringer også viktig å lytte til de forskningserfaringer som gjøres internasjonalt. Vår intensjon med de nasjonale undersøkelsene og denne nordiske rapporten har vært å undersøke utdanningsbakgrunn, ønsker og behov for utdanning hos noen utvalgte grupper

21 20 Utenlandske innsatte i nordiske fengsler utdanningsbakgrunn, ønsker og behov utenlandske innsatte. Kriteriene for utvelgelse var at den utgjorde en relativt stor gruppe utenlandske innsatte, eller fordi det knyttet seg særlige utfordringer til denne gruppen. De gruppene utenlandske innsatte som inngår i denne rapporten har bakgrunn fra Somalia (Danmark), Russland (Finland), Polen (Island), Norge (Irak) og Serbia (Sverige). Rett til utdanning Innsatte i fengsler har samme rett som andre borgere til utdanning og opplæring. Disse rettighetene er regulerte av internasjonale konvensjoner og anbefalinger, og gjelder også for utenlandske statsborgere i nordiske fengsler. I Danmark, Norge og Island er det nedfelt i det nasjonale lovverket at innsatte har rett til utdanning. I Sverige og Finland er det ikke en lovfestet rett. Medlemsstatene i FN og Europarådet har imidlertid forpliktet seg til å følge opp de konvensjoner og anbefalinger de har vært med på å vedta. De nordiske land har således inkorporert Den europeiske menneskerettskonvensjonen i lovverkene sine. Det heter i første tilleggsprotokoll, artikkel 2: «Ingen skal bli nektet retten til utdanning» (jf. Høstmælingen, 2004, s. 313). Det er ikke gjort unntak for utenlandske innsatte i konvensjoner og rekommendasjoner. Dette lovverket skal også sikre personer som soner i andre land sine fengsler, rett til utdanning. Europarådet vedtok i 1989 en rekommendasjon om «Education in prison» der det fremgår at fengselsmyndighetene bør vie særlig oppmerksomhet til utdanning av innsatte med særlige vansker, slik som lese- eller skrivevansker (Europarådet, 1990). Senere, i 2006, vedtok Europarådet en revidert utgave av de europeiske fengselsregler fra 1987 (Europarådet, 2006). I artikkel 1 blir det sagt at personer som er fratatt sin frihet skal behandles med respekt og i henhold til menneskerettighetene. De reviderte europeiske fengselsreglene har også et eget avsnitt om utdanning ( ). Der heter det blant annet at det skal gis prioritet til innsatte med lese- og skrivevansker, regnevansker og manglende tallforståelse, og til innsatte som mangler grunnleggende yrkesferdigheter (28.2). Videre står det at utdanning av unge innsatte og innsatte med særlige behov skal vies særlig oppmerksomhet (28.3). Ifølge de samme europeiske fengselsreglene skal alle innsatte ved ankomst, og eller så ofte som mulig, bli informert skriftlig og muntlig på et språk de forstår, om fengselets regler, samt deres rettigheter og plikter som innsatt (30.1). De europeiske fengselsreglene har og et eget avsnitt om utenlandske innsatte (Foreign nationals artikkel ). Blant annet heter det at innsatte med utenlandsk bakgrunn umiddelbart skal gis informasjon om deres rettigheter til å ta kontakt med eget lands ambassade eller konsulat. Det

22 Innledning 21 skal også sørges for at forholdene ligger til rette slik at dette er mulig. Det finnes også et avsnitt som omhandler etniske og språklige minoriteter, hvor det slås fast at forholdene skal legges til rette for å imøtekomme de særlige behovene til innsatte som tilhører etniske og språklige minoriteter (38.1). Så tidlig som i 1984 vedtok Europarådet en rekommendasjon om utenlandske innsatte (1984) der det fremgår at de skal ha tilgang til utdanning og yrkesopplæring på lik linje med andre innsatte. I tilfelle utenlandske innsatte får plass på kurs som fører til at de kan forbedre utdannings- og yrkeskvalifikasjoner, skal det overveies å gi dem særlig tilrettelegging etter behov ( 5). Retten til utdanning gjelder også utenlandske innsatte med ulovlig opphold i landet, noe som blant annet understrekes av Economic and Social Council i FN (Committee on Economic, Social and Cultural Rights, General Comment no , referert i Høstmælingen, 2004). FN har vedtatt en rekke anbefalinger som medlemsstatene er forpliktet til å etterleve. I takt med en utvikling der flere barn og unge blir fengslet, må kriminalomsorgen rette seg etter FN sin konvensjon om barns rettigheter (Barnekonvensjonen, 1993), blant annet retten til utdanning (artikkel 28). I UNESCO sine anbefalinger for voksenopplæring er retten til utdanning («the right to learn») vurdert som en av forutsetningene for å kunne vokse som individ og samfunnsborger (UNESCO, 1995). Samlet sett går det klart frem av lovverket at både norske og utenlandske innsatte har den same retten til opplæring som innbyggerne ellers i landet. I tillegg til den juridiske begrunnelsen for utdanning og opplæring i fengsel, finnes det en humanistisk begrunnelse. I ethvert samfunn skal innbyggerne ha utdanning, fordi utdanning har egenverdi. Den utvikler hele personligheten, gir mestringsopplevelser, og hegner om menneskets verdighet. Om innbyggerne ikke får anledning til å ta utdanning, er dette en indikasjon på mangel på demokrati i samfunnet. Man kan også se det slik at om enkeltgrupper i samfunnet ekskluderes fra utdanningssystemet, marginaliseres, eller på andre måter forhindres fra å ta utdanning eller delta i opplæring, er dette en alvorlig trussel mot demokratiet. Et bærekraftig demokrati forutsetter kunnskap og deltakelse (Westrheim, 2012). For å oppnå det må alle delta ut fra sine forutsetninger, også dem som soner en fengselsstraff. Den humanistiske begrunnelsen for at innsatte skal ha rett til opplæring blir godt oppsummert av Kevin Warner, tidligere koordinator av fengselsundervisningen i Irland, i innlegget hans på den åttende konferansen for europeiske direktører og koordinatorer for fengselsundervisning, i Luzern, Sveits, i 2010:

Utdanningsbakgrunn, ønsker og behov

Utdanningsbakgrunn, ønsker og behov Utenlandske innsatte i nordiske fengsler Utdanningsbakgrunn, ønsker og behov En kvalitativ studie av innsatte fra Irak, Polen, Russland, Serbia og Somalia (redaktører: Kariane Westrheim og Terje Manger)

Detaljer

Forskning om utdanning av innsatte i Norden Særlig fokus på Danmark

Forskning om utdanning av innsatte i Norden Særlig fokus på Danmark Forskning om utdanning av innsatte i Norden Særlig fokus på Danmark Terje Manger* Institutt for samfunnspsykologi Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Konferanse Utdannelse af indsatte i Kriminalforsorgen

Detaljer

Innsatte i nordiske fengsler: Utdanning, utdanningsønske og motiv for utdanning

Innsatte i nordiske fengsler: Utdanning, utdanningsønske og motiv for utdanning Innsatte i nordiske fengsler: Utdanning, utdanningsønske og motiv for utdanning Terje Manger* Institutt for samfunnspsykologi Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Det fjortende nordiske seminaret

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning 1 Samarbeid mellom Internationella programkontoret, Sverige CIMO, Finland Senter for internasjonalisering av utdanning,

Detaljer

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10.

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10. BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital BEST network meeting Bergen * Norway * 10. November 2014 Topics to be covered Our BEST activities in the last 2 years Results

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SVPOL 105 Komparativ og Internasjonal Politikk Eksamensdato: 28.11.01 Eksamenstid:

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge akuttnettverket.no Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) barn og unge Bilde av enheten Rapport fra kollegaevaluering: ** dato 2015 Prosjektleder: Simon R. Wilkinson akuttnettverket.no

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Bakgrunn og mål MEDCED Modeling and Evaluating evidence based Continuing

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

Norwegian FAOS, version LK1.0

Norwegian FAOS, version LK1.0 Norwegian FAOS, version LK1.0 The KOOS form was translated from Swedish into Norwegian by the Norwegian Arthroplasty Register (NAR). The Norwegian National Knee Ligament Registry (NKLR) translated the

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th)

Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th) Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th) 1 2015 Intel ISEF Educator Academy Pittsburgh, PA PROFORSK a national program to fund science initiatives PROFORSK skal skape på kort

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm 15 years in the advertising business 7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm maksimere strategisk utviklingsplan

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

Læraren, rolla og IKT

Læraren, rolla og IKT Læraren, rolla og IKT, Stipendiat ved Høgskulen Stord/Haugesund Kart over Norge, plassering og antall innbygg? Agenda 1. PhD Å vera lærar i det digitale kunnskapssamfunnet 2. Lærarar sin kompetanse 3.

Detaljer

Recognition of prior learning are we using the right criteria

Recognition of prior learning are we using the right criteria Recognition of prior learning are we using the right criteria Reykjavik 13.09.2012 Margrethe Steen Hernes, seniorrådgiver Nasjonal politikk Bakgrunn (1997 98) : Stortinget ber Regjeringen om å etablere

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

SIU Retningslinjer for VET mobilitet

SIU Retningslinjer for VET mobilitet SIU Retningslinjer for VET mobilitet Gardermoen, 16.09.2014 Oppstart- og erfaringsseminar Tore Kjærgård Carl Endre Espeland 2 Kort om Erasmus+ EUs utdanningsprogram for perioden 2014 2020 Budsjett: 14,7

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

Welcome to one of the world s coolest golf courses!

Welcome to one of the world s coolest golf courses! All Photography kindly supplied by kevinmurraygolfphotography.com Velkommen til Verdens råeste golfbane! Lofoten Links er en spektakulær 18-hulls mesterskapsbane som ligger vakkert i naturen. Her kan sola

Detaljer

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer

8309-5033 2003-932 07-03-2013

8309-5033 2003-932 07-03-2013 8309-5033 2003-932 07-03-2013 Integrating Global Talent Norway: Hovedresultater Internasjonaliseringskonferansen 2013 1. INTA-prosjektet 2. Resultater fra den statistiske analysen 3. Resultater fra spørreundesøkelsen

Detaljer

NetQues prosjektrapport Logopedutdanningene i Europa Forenet i mangfold

NetQues prosjektrapport Logopedutdanningene i Europa Forenet i mangfold NetQues prosjektrapport Logopedutdanningene i Europa Forenet i mangfold Network for Tuning Standards and Quality of Education Programmes in Speech and Language Therapy/Logopaedics across Europe (NetQues):

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak?

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om Kritisk lesning av fagartikler I engelsk litteratur brukes

Detaljer

Norwegian KOOS, version LK1.0

Norwegian KOOS, version LK1.0 Nasjonalt Register for Leddproteser The Norwegian Arthroplasty Register,c. Bergen 15 May 2007 Norwegian KOOS, version LK1.0 The KOOS form was translated into Norwegian in the following way. Translation

Detaljer

BYGG BROER IKKE MURER

BYGG BROER IKKE MURER BYGG BROER IKKE MURER HBV og Dzemal Bijedic University of Mostar s internasjonale sommerskole i Mostar, Bosnia & Hercegovina Ved Lars Petter Soltvedt, PhD Høgskolen i Buskerud og Vestfold Synspunkter

Detaljer

Vedlegg til veiledning til læreplan i engelsk. Se skolenettet.no/veiledninger

Vedlegg til veiledning til læreplan i engelsk. Se skolenettet.no/veiledninger side 1 av 6 Vurdering Ferdighet: Trinn: Tema: Skriving 8. 10. trinn Formal letter Her finner dere forslag til ulike typer vurdering: 1. Underveisvurdering (fra lærer), inkl. faglig samtale 2. Halvårsvurdering

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

Mindreårige i fengsel. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten. Per Omdal, leder Kari Øverland, psykolog

Mindreårige i fengsel. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten. Per Omdal, leder Kari Øverland, psykolog Mindreårige i fengsel Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten Per Omdal, leder Kari Øverland, psykolog Det grunnleggende FNs Barnekonvensjon Artikkel 3 nummer 1: Ved alle handlinger som berører barn, enten de

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Plagiat og PhD: Hva gjør man med det? Kunnskapsløs eller juksemaker? Plagiatsaker 18.09.2009

Plagiat og PhD: Hva gjør man med det? Kunnskapsløs eller juksemaker? Plagiatsaker 18.09.2009 Plagiat og PhD: Hva gjør man med det? Ole Bjørn Rekdal, Høgskolen i Bergen Solstrand 17. sept., 2009 Kunnskapsløs eller juksemaker? Tvilen skal komme tiltalte til gode Hvordan eliminere tvilen? Plagiatprøve?

Detaljer

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015 FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45

Detaljer

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling Nordland og Helgeland sine utfordringer Behov for flere innbyggere

Detaljer

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva.

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Newtons fargeskive Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Se hva som skjer med fargene. Hvitt lys består av en blanding av alle farger. Når fargeskiva roterer

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016.

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2016 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for

Detaljer

Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt

Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt Sjumilssteget i Østfold- Et krafttak for barn og unge Lena R. L. Bendiksen Det juridiske fakultet Barns menneskerettigheter Beskyttelse av barn

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Siden vi i det siste har vært ganske mange på treningene, har det vært litt kaos, og vanskelig å få trent bra. Derfor vil jeg her forklare noen regler som dere

Detaljer

of color printers at university); helps in learning GIS.

of color printers at university); helps in learning GIS. Making a Home Page Why a Web Page? Easier to submit labs electronically (lack of color printers at university); Easier to grade many labs; Provides additional computer experience that helps in learning

Detaljer

Kjersti Oterhals. Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen,

Kjersti Oterhals. Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, Kjersti Oterhals Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, UNITE Research Group; Christi Deaton, Sabina De Geest, Tiny Jaarsma, Mattie Lenzen, Philip Moons, Jan Mårtensson, Karen Smith,

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Tema Individuelle dybdeintervjuer De fire fasene i intervjuprosessen De typiske fallgruvene Kjennetegn ved gode spørsmål Pålitelighet,

Detaljer

ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN, 2012 2013 FAGERTUN SKOLE

ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN, 2012 2013 FAGERTUN SKOLE Læreverk: New flight 3, Cappelen. 34-35 ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN, 2012 2013 FAGERTUN SKOLE Week Chapter, themes, grammar Mål for perioden Projects, tests, etc. Vurdering My summer 2012/My trip to Drøfte

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

INSTRUKS FOR VALGKOMITEEN I AKASTOR ASA (Fastsatt på generalforsamling i Akastor ASA (tidligere Aker Solutions ASA) 6. mai 2011)

INSTRUKS FOR VALGKOMITEEN I AKASTOR ASA (Fastsatt på generalforsamling i Akastor ASA (tidligere Aker Solutions ASA) 6. mai 2011) INSTRUKS FOR VALGKOMITEEN I AKASTOR ASA (Fastsatt på generalforsamling i Akastor ASA (tidligere Aker Solutions ASA) 6. mai 2011) 1 Oppgaver Valgkomiteens oppgaver er å avgi innstilling til - generalforsamlingen

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014.

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 31.10.2013 Telefon Deres referanse Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2014 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008 Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer Seminar 6.juni 2008 My Background: Marine and Fish Genetic Resource: Access to and Property Rights of Aquaculture Genetic Resources Norwegian Perspectives

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

Svakt internasjonalt, Norge i toppform. 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom

Svakt internasjonalt, Norge i toppform. 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom Svakt internasjonalt, Norge i toppform 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom 2 Finanskrisen kom i flere bølger Nå tegn til stabilisering USA er på vei ut av krisen Eurosonen er stabilisert, men fortsatt

Detaljer

Presenting a short overview of research and teaching

Presenting a short overview of research and teaching Presenting a short overview of research and teaching Portuguese in Norway at university level Diana Santos d.s.m.santos@ilos.uio.no Romanskfagråd møte, Oslo, 31 October 2014 Research Research under Linguateca

Detaljer

Social Media Insight

Social Media Insight Social Media Insight Do you know what they say about you and your company out there? Slik fikk Integrasco fra Grimstad Vodafone og Sony Ericsson som kunder. Innovasjon og internasjonalisering, Agdering

Detaljer

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI organisering: NTNU vertsinstitusjon NORSI styre NORSI består av to forskningsprogrammer PIMS ved NTNU: Program

Detaljer

2015 municipal and county council elections

2015 municipal and county council elections INFORMATION 0 municipal and county council elections Important information for voters English Engelsk Election Day is September. Remember to bring ID! 0 municipal and county council elections We use these

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv Terje Aven Universitetet i Stavanger Samfunnssikkerhet Primært et spørsmål om fag? Primært et spørsmål om ledelse og politikk? Dagens ingeniører og økonomer

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Veiledning er obligatorisk Et originalt bidrag: rent beskrivende og refererende oppgave holder ikke Formen skal være profesjonell BYRÅKRATISKE TING:

Detaljer

Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016

Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016 Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016 Presentasjon av PhD prosjekt Sven Eirik Ruud Lege Allmennlegevakten i Oslo PhD stipendiat UIO Legevakten i Oslo 2 «Karriere»! 2006-2014 lege/skiftleder Allmenn LV 2009-2011

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

Microsoftkjennelsen. - Amerikanske myndigheters tilgang til data. Eirik Andersen 16. oktober 2014 www.svw.no

Microsoftkjennelsen. - Amerikanske myndigheters tilgang til data. Eirik Andersen 16. oktober 2014 www.svw.no Microsoftkjennelsen - Amerikanske myndigheters tilgang til data Eirik Andersen 16. oktober 2014 www.svw.no Faktum Den 2. desember 2013 fremmet amerikanske myndigheter krav for domstolene i New York om

Detaljer

Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen?

Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen? Møte i kvalitetsnettverket, Skien 17. september 2015 Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen? Førsteamanuensis Marit Aas Marit.aas@ils.uio.no Agenda 10.00-11.00: Internasjonale trender og politikkutforming

Detaljer

Perspektiver på flerspråklighet. Høgskulen i Sogn og Fjordane, 26. februar 2016 Lars Anders Kulbrandstad

Perspektiver på flerspråklighet. Høgskulen i Sogn og Fjordane, 26. februar 2016 Lars Anders Kulbrandstad Perspektiver på flerspråklighet Høgskulen i Sogn og Fjordane, 26. februar 2016 Lars Anders Kulbrandstad baskisk "... bilingualism alone is insufficient to guarantee the postponement of dementia. (Morris

Detaljer

Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre. Prosjektet "Opplæring av barn og unge asylsøkere"

Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre. Prosjektet Opplæring av barn og unge asylsøkere Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre Prosjektet "Opplæring av barn og unge asylsøkere" Asylsøkerbarns situasjon Saleh Mousavi 1 Store forskjeller

Detaljer

Yrkesfaglig utvalg for bygg, industri og elektro

Yrkesfaglig utvalg for bygg, industri og elektro Yrkesfaglig utvalg for bygg, industri og elektro Utdrag fra mandat Utvalgene skal ta utgangspunkt i bransjens behov for kvalifiserte fagarbeidere. Utvalgene skal levere en rapport 01.03.2016 der de presenterer

Detaljer

Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet. Therese Dille, PhD

Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet. Therese Dille, PhD Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet Therese Dille, PhD Bakgrunn Forskningsprosjekt (2008-2012) ved Handelshøyskolen BI, Institutt for ledelse og organisasjon Tilknyttet FoU-prosjektet

Detaljer

Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk»

Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk» Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk» Helge Ege, Statsautorisert revisor Deloitte avdeling Lyngdal 2 Vår rolle i tilsvarende klynger: Deloitte Bergen, sitter på spesialkompetanse,

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics

Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics Department of Economics Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics Academic contact during examination: Joakim Prestmo Phone: 73 59 83 37 Examination date: 04.12.2015 Examination time (from-to):

Detaljer

Humanisme i et internasjonalt perspektiv

Humanisme i et internasjonalt perspektiv International Humanist and Ethical Union advocacy support outreach community Humanisme i et internasjonalt perspektiv Roar Johnsen IHEU Vice President Disposisjon Hvordan står humanistbevegelsen i verden

Detaljer

3 bud for tolkebrukere

3 bud for tolkebrukere 3 bud for tolkebrukere - og noen fallgruver Mona Myran Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 IMDis rolle IMDi er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor bidrar til utvikling av organisatoriske

Detaljer

Lovlig bruk av Cloud Computing. Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014

Lovlig bruk av Cloud Computing. Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014 Lovlig bruk av Cloud Computing Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014 Vårt utgangspunkt Det er Datatilsynets utgangspunkt at det er mulig å oppnå godt personvern også i nettskyen Dette er

Detaljer

Workshop 22. september 2015

Workshop 22. september 2015 Workshop 22. september 2015 Rapporteringsforordning (EU) nr. 376/2014 Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata

Detaljer

Design til terningkast tre? Design med et kritisk blikk

Design til terningkast tre? Design med et kritisk blikk FREDRIK EIVE REFSLI Design til terningkast tre? Design med et kritisk blikk OM MEG SJØL Hovedfag i visuell kommunikasjon, khio, 2006 Grafisk designer i Blæst design as Skriver for Snitt, tidsskrift for

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH)

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Pål Molander Direktør, Prof. Dr. www.pussh.org Agenda Litt om bakgrunnen og bakteppet for prosjektet Hvem er det som har besluttet at det foreligger

Detaljer

Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten. Juni 2013

Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten. Juni 2013 Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten Juni 2013 Lokal organisering Ungdomsenheten Tverretatlig team Basispersonale Psykolog Barnevernfaglig rådgiver Opplæringsrådgiver Fengselsbetjenter/ Miljøterapeuter Det

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer