PRIVAT EIENDOMSRETT I

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PRIVAT EIENDOMSRETT I"

Transkript

1

2 Styrets beretning PRIVAT EIENDOMSRETT I OFFENTLIG FORVALTNING Det ligger både utfordringer og muligheter i at nordmenn flest på ulike måter og i forskjellig grad føler et eierskap til landets natur. Mindretallets rett til å forvalte egne naturressurser avhenger derfor sterkt av demokratiets stilling. Vi har lett for å betrakte demokratiet nærmest som en statisk situasjon, noe som gjør oss lite følsomme for strømninger som truer folkestyrets posisjon. En viktig grunnsten i vår styreform er en felles forståelse for at mindretallets rettigheter skal ivaretas i flertallets beslutning. Siden eiendomsretten til naturområder i så sterk grad avhenger av storsamfunnet og de demokratiske prosesser er det viktig for NORSKOG å sikre at saker håndteres slik vi alle forventer av et moderne samfunn. Folkestyret besegler fellesskapets vilje, men det lar seg også påvirke av interessegrupper. Såkalt lobbyvirksomhet og myndighetskontakt har et negativt fortegn i mange ører. Men denne måten å forsvare interesser er i realiteten et resultatet av en politisk og demokratisk evolusjon, og har blitt et vanlig verktøy i mangel på alternative fremgangsmåter. Det ligger som en sikkerhetsventil i systemet at den som kjenner saken på kroppen har adgang til å presentere sitt syn direkte for de øverste folkevalgte. Personlig informasjonsutveksling utfordrer på ingen måte demokratiet, men det stiller strenge etiske krav både til de folkevalgte og til interessegruppenes talsmenn. Detaljkunnskap om virksomheten er nødvendig når en næring berøres av ulike prosesser. Styret har i løpet av året følt stadig sterkere at interessegruppene selv gjøres ansvarlig for at nødvendig informasjon tilflyter prosessene. I sluttboken fra Makt- og demokratiutredningen sier forskerne at antall offentlige råd og utvalg med interesserepresentasjon ble halvert fra midten av sytti- til midten av nittiårene. Det er grunn til å tro at situasjonen er ytterligere forsterket på de snart ti årene som har gått frem til i dag. Styret i NORSKOG er sterkt kritiske til en utvikling der prosesser som i sterk grad påvirker en næring er gjenstand for behandling uten at talsmenn fra virksomheten gis anledning til å delta. Slik vi ser det bidrar dette til å skape suboptimale løsninger og svekker tilliten til resultatet. En forutsetning for at demokratiet skal overleve denne utviklingen er at den offentlige forvaltning er strengt bevisst sitt ansvar for en rettferdig og helhetlig saksbehandling. Vi ser i dag alvorlige symptomer på at faggrupperinger i den offentlige miljøforvaltningen uformelt omdefinerer sin oppgave fra å være tilrettelegger for folkeviljen, til selv å utøve påvirkning. I dette ligger en betydelig trussel fordi det ikke lenger er folkets vilje, eller de berørtes syn som legges til grunn, men derimot essensen av faggruppenes subjektive målsettinger. Derfor er det foruroligende at statsinstitusjonene i stadig sterkere grad får det fulle utredningsansvar i saker der de selv representerer en av mange faglig kryssende interesser. Samtidig er vi vitne til en renessanse av embetsmannsstatens advokat regime. NORSKOG finner det påfallende hvordan kjente meningsbærere fra advokatstanden innlemmes i utvalg der de i realiteten representerer en interessepart som sammenfaller med statsinstitusjonens grunnleggende interesser. Fremgangsmåten er demokratisk tvilsom også av andre årsaker, særlig fordi metodikken fremelsker en forvaltning som er mer opptatt av vanntette begrunnelser for en konkret agenda enn av de helhetlig gode løsningene. Vitenskapelige taler tåler ikke å være hegemoniske. Da slutter deres talsmenn å lytte til andre taler. De rendyrker sin egenart og gjør seg politisk umulige. Det er med vitensregimer som med heltene i greske tragedier. De går under på grunn av sin hybris, det vil si sitt overmot ( ) Historiker Kjetil A. Jakobsen. Informasjonssamfunnets muligheter er også en utfordring for demokratiet. På noen få år har vårt forhold til informasjon endret seg markert. Vi har beveget oss fra å søke opplysninger til å forsøke å holde oss flytende i en informasjonsflom. For at et budskap skal nå frem og initiere en handling er derfor kravet til måten det presenteres vesentlig skjerpet. Informasjonssamfunnet har med dette tilsynelatende gitt en langt større åpenhet rundt saksbehandlingen enn vi tidligere har vært vitne til. Realiteten synes imidlertid snarere å være at kravet til offentlighet nå lettere kan tilfredsstilles uten at saken blir synlig, på grunn av det intermesso av informasjon vil til daglig omgås. Strategisk kommunikasjon har derfor blitt et viktig fag, ikke minst i forvaltningen. Det som gis skinn av å være åpne prosesser, og som har overtatt etter interesserepresentasjonen, viser klartr hvilken utfordring som ligger i å bevare opinionens interesser i dette bildet. Høringssvar, innspill fra forskningen, faglige uttalelser osv. sendes i et enormt omfang inn til det departementet eller direktoratet som utreder. Saksbehandler står i realiteten fritt til å vekte informasjon fra berørte samt ulike interessegrupper etter eget tankesett, og konkluderer følgelig uten et virkelig korrektur. Det er mye som tyder på at det har blitt for enkelt å skape et skinndemokrati gjennom strategisk bruk av sterk informasjon. I VERNETS TEGN Arealvernet har fått en eksplosiv økning de siste årene. Fra 1998 til 2002 er andelen vernet areal på norsk fastland økt med 48 prosent til ca km 2. Dermed er omlag ti prosent av norsk fastland vernet. Forollhogna nasjonalpark i Sør-Trøndelag og Hedmark med tilhørende landskapsvernområder er et av de siste skudd på stammen. Ved årsskiftet 2002/2003 ble det vernet 74 områder langs Nordlandskysten og 51 skogområder i Øst-Norge. Med Møysalen nasjonalpark som kom i august 2003 fikk vi den 20. nasjo- 2

3 nalparken, og målsettingen er å ha etablert 35 parker innen Da nasjonalparkplanen, barskog planen og de fylkesvise verneplanene er gjennomført, vil ca prosent av fastlandsarealet være vernet. Det er allikevel lite som tyder på at takten i verneprosessene vil dempes med dette. Verdens naturvernunion (IUCN) har nemlig anbefalt at alle land skal verne minst ti prosent av alle naturtyper. En utfordring for en lagstrakt alpin kystnasjon! Selv om Norge vil ha oppfylt denne anbefalingen når det gjelder fjellområder etter at nasjonalparkplanen er fullført, er vi langt unna anbefalingene for andre naturtyper med uttalt stor betydning for biologisk mangfold. Av de arealer som hittil er vernet etter naturvernloven, er flere lavereliggende og høyproduktive naturtyper underrepresentert. For eksempel er det vernet under en prosent av høyproduktiv skog i lavlandet. Norske forskere mener et vern på 4,6 prosent av landets samlede produktive skogområder er et minimum for å sikre de verdiene norske skoger inneholder. Selv om NORSKOG er uenig i det faglige grunnlaget, erkjenner vi at det politiske ønsket om utvidet vern er sterkt. På dette feltet arbeider vi derfor i hovedsak med å bidra til raske og akseptable verneprosesser, der frivillighet og riktig pris står i høysetet. Arbeidet med frivillig vern er et viktig verktøy i så måte, og NORSKOG er fornøyd med at miljøvernminister Brende ønsker å satse på frivillighet som hovedstrategi i skogvernet framover. Arbeidet byr imidlertid på betydelige utfordringer, spesielt fordi det er stor avstand mellom ønsket verneomfang og statens reelle betalingsvilje. Ambisjoner som overstiger betalingsevnen resulterer i at man fra politisk hold tvinger prisene ned på areal som skal eksproprieres. Eksempelvis har miljøvernministeren gjort seg til talsmann for å kunne bruke fem prosent kalkulasjonsrente ved ekspropriasjon av skog. Hans egen regjering innførte fire prosent kalkulasjonsrente som terskel ved salg av eiendom, og ministerens forslag innebærer at eiendommens verdi ofte blir 25 % lavere ved ekspropriasjon enn ved salg i det frie markedet. Videre ser vi også at regjeringsadvokaten forsøker å sette verdien av selvpålagte verneområder til null i ekspropriasjonssaker. Som om ikke dette var nok har det såkalte Skoghøyutvalget, som også har vurdert erstatningsoppgjør ved ekspropriasjon, foreslått at metoden med utgangspunkt i redusert balansekvantum igjen bør bli vanlig metode ved verdsettelse av skog. Denne posisjoneringen på flere fronter er neppe tilfeldig. Siden skogbruket nå har sagt seg villig til å bistå vernearbeidet gjennom å stimulere til frivillige prosesser er det trist at myndighetene med dette er i ferd med å kjøre seg selv inn i en tillitskrise overfor skogbruket. DEN NYE TIDS POLITISKE UORDEN Vi har lagt bak oss et år uten de politiske sensasjonene. Selv om NORSKOG ønsker at det tas større skritt av gangen i liberaliseringen av landbrukspolitikken, ser styret positivt på den liberalistiske holdningen i Sponheims politikk. Derfor har vi også store forventninger til Landbruk Pluss. Budsjettforliket mot slutten av meldingsåret viste et Arbeiderparti som overtok FrP sin tradisjon med å redde regjeringen. Det anes allerede konturer av posisjonering mot neste stortingsvalg, og det avtegner seg et regjeringsalternativ som kan bli en utfordring for den tradisjonelle høyresiden. For det profesjonelle landbrukets del er det uheldig dersom langvarige politiske prosesser i regi av dagens regjering ikke får den kontinuitet som en ny periode vil gi. Men det er ikke til å stikke under en stol at eiendomsretten til naturarealene har måttet tåle tunge angrep under sittende regjering. Dette vil svekke dagens regjeringspartiers innflytelse på området dersom de i neste periode går over i opposisjon. Styret i NORSKOG håper derfor at regjeringen foretar en grundig vurdering av eiendomsrettens stilling. ROVDYR Fremleggelsen av Rovdyrmeldingen har i løpet av 2003 hardnet til debatten om rovdyrene. Mange nye opplysninger kom også fram i denne perioden, blant annet fastslo svenske genetikere at den såkalte fennoskandinaviske rasen har dødd ut, og at dagens ulvebestand er bygget på genmateriale fra Finland og Russland. Den samme genetikeren som ledet disse undersøkelsene var den samme som noen år tidligere hevdet at svensk ulv også inneholdt baltisk materiale, et utsagn som underbygget teorien om innplanting av ulv ytterligere. TV-2 sannsynligjorde noen måneder senere gjennom sin dokumentar Ulvemysteriet at den skandinaviske ulven var plantet inn i faunaen av mennesker som oppfattet bestanden å være truet. En høytstående embetsmann i svensk naturforvaltning pådro seg en sterk og betimelig mistanke for å ha stått svært sentralt i dette illegale arbeidet. En av hovedhypotesene var at ulv var tatt inn fra Baltikum, noe som kastet nytt lys over den tidligere nevnte svenske genetikerens retrett fra påstanden om å ha sett dette i tidligere analyser. Bakgrunnsmaterialet for dokumentaren var i stor grad opplysninger som kom inn som følge av NORSKOG sin dusør, som ble lovet ut til den som kunne gi vesentlige opplysninger om innplanting av ulv i Norge. Filmen skapte sterk debatt, og forskningen så vel som forvaltningen, gjennomførte en rask argumentasjonsendring for å forsvare at dagens ulvebestand kunne bygge på ren faunakriminalitet. I løpet av året har argumentasjonen fra forskningen og forvaltningen endret seg fra å forfekte vårt ansvar for å ta vare på den siste rest av en helt spesiell fennoskandinavisk rase, til nå å understreke ulvens betydning som en del av økosystemet. Dette lynraske ideologiske kvantespranget overrasket mange, og selv blant uinnvidde bredte det seg en tvil om rovdyrforskningens habilitet. Sakens kjerne er at ulven er ønsket 3

4 og det argumenteres ut fra dette slik det passer best. NORSKOG finner det uansett uakseptabelt at en borgerlig regjering fremmer en rovviltmelding som legger hele belastningen over på enkeltgrunneiere og lokalsamfunn uten at tapene kompenseres. NORSKOG har følgende hovedsaker i rovviltpolitikken: NORSKOG sier nei til ynglende ulv i Norge. Grunneiere som lider økonomiske tap som følge av rovdyr skal ha full erstatning for sine tap inklusive tapt beiterett og tapte jaktinntekter. Nødvergeretten må utvides i samsvar med Bernkonvensjonen slik at den gjelder for alle husdyr inklusive hund. Lokalbefolkning og grunneiere må sikres innflytelse i rovdyrforvaltningen. ØKT KOMMUNALT ANSVAR I løpet av det siste året har kommunene fått delegert ansvar for bl.a. forvaltning av tilskuddsmidlene til skogbruket. Dette gjelder også avgjørende myndighet for en rekke saker etter konsesjonsloven, samt plan- og bygningsloven. NORSKOG er positive til en mer lokal styring av virkemidlene, selv om dette gjør politikken mer personavhengig. Når det er sagt, er NORSKOG også opptatt av at kommunene får reelt handlingsrom. Det har dessverre vært en tendens til at departementet ikke helt tør slippe roret. Bl.a. var forsøket på å legge føringer på bruken av tilskuddsmidlene så stor at det måtte en stor mobilisering til før departementet innså at man ikke kunne agere som overformynder samtidig som man snakket varmt om kommunalt selvstyre. Så vil tiden vise om kommunene på sin side er sine oppgaver bevisst. Uansett er det viktig at kommunene ivaretar tilstrekkelig kompetanse til å utføre oppgavene på en faglig forsvarlig måte. SKOGLOVEN Mot slutten av året kom et forslag til ny skoglov på høring. Loven er en kraftig forenkling i forhold til den forrige. Det går fram av formålsparagrafen at også den nye loven skal være en næringslov, selv om miljøhensynene er enda mer synliggjort enn tidligere. De største enkeltforslagene er innføring av en foryngelsesforskrift samt at departementet igjen prøver seg med en miljøforskrift. Foryngelsesforskriften er nok et eksempel på at pisken igjen skal erstatte gulroten etter at tilskuddene til planting forsvant. NORSKOG stiller seg for øvrig avvisende til innføringen av en miljøforskrift. Det har fra myndighetenes side vært en uttalt målsetting at næringene skal ta et større sektoransvar for miljø. Dette har man i første rekke imøtekommet gjennom et sertifiseringssystem som har fungert godt fram til i dag, og som nå er under evaluering. Etter NORSKOGs syn er det feil å innføre en forskrift nå etter at næringen selv har tatt et omfattende ansvar. På denne måten bidrar myndighetene til å undergrave både sin egen politikk og det arbeidet som er gjort fra næringens side. Styret frykter at kravene til sertifiseringsordningen med dette blir enda strengere for å overgå kravene i lovverket. Da er man inne i et spiralmønster som gjør enda større produktive arealer ulønnsomme å drive. KONSESJONSLOVEN Dagens konsesjonslov er etter NORSKOGs syn en flaskehals for å sikre verdiskaping og næringsutvikling i distriktene. Krav om boplikt og reglene for prisfastsetting gjør at man får en størknet eiendomsstruktur som er lite rustet til å møte landbrukets utfordringer framover. Konsesjonsloven ble revidert i 2003 og den nye loven trådte i kraft fra 1. januar I den nye loven åpnes det for en større grad av skjønn når det gjelder bl.a. personlig boplikt. I tillegg er arealgrensen hevet fra 20 daa til 100 daa, forutsatt at ikke mer enn 20 daa er dyrket. Denne hevingen vil føre til at flere eiendommer kommer ut i markedet som boliger, men det vil ha liten betydning for dem som er ute etter å sikre seg et større inntektsgrunnlag i form av kjøp av arealer. Med utgangspunkt i en avgjørelse i EU-domstolen, angående en boplikt sak i Østerrike (Ospelt-saken) klaget NORSKOG bopliktbestemmelsene i den norske konsesjonsloven inn for EØS-avtalens overvåkningsorgan, ESA. Sponheim påsto i denne forbindelse at NORSKOG sparket inn åpne dører, og at boplikten uansett sto for fall. Nå er det engang slik at det er vanskelig å sparke inn selv åpne dører når Sponheim står i åpningen, så den nye konsesjonsloven bar ikke synlig preg av at man tok ESA dommen til følge. Konsesjonsloven er imidlertid endret noe i forhold til at kravet om personlig boplikt ikke er like strengt som før. Kravet er nå at ervervet skal sørge for at hensynet til bosettingen i området er ivaretatt. Det er likevel mulighet for å pålegge personlig boplikt. Med de erfaringene man har til nå, og med bakgrunn i at kommunene har fått avgjørende makt i slike saker, er det tvilsomt om den nye konsesjonslovens bestemmelser medfører noen praktisk endring. Tidligere hadde som kjent Staten en forkjøpsrett når eiendom skulle omsettes, en rett som ble fjernet, blant annet etter press fra NORSKOG. Nå ser vi at boplikten brukes som erstatning for dette virkemiddelet for å fremtvinge et salg. BESKATNING Det ble arbeidet mye på skattesiden i året som gikk. Det synes å være en klar oppfatning i forvaltningen at skogbruket kom gunstig ut gjennom delingsmodellen fra Det såkalte Skauge-utvalget som ble nedsatt av regjeringen lanserte derfor en rekke punkter som vil få sterke konsekvenser for økonomien i skogbruket dersom de vedtas. NORSKOG nedsatte på sin side et skatteutvalg 4

5 Foto: Erik Toverud som gjennomgikk høringsforslaget og avga en fyldig uttalelse. Ultimo februar 2004 venter vi fortsatt på signaler fra behandlingen etter høringsrunden. NORSKOG tok i sin høringsuttalelse opp flere forhold knyttet til beskatning av landbruksvirksomhet. NORSKOG er bl.a. negativ til prinsippet om næringsnøytralitet som vi mener vil være uheldig for skognæringen som en langsiktig og kapitalkrevende næring. NORSKOG er også svært skeptisk til forslaget om å innføre gevinstbeskatning ved salg av eiendom, fordi det vil slå negativt ut i forhold til å utvikle rasjonelle enheter og robuste eiendommer. Videre la vi i vår innstilling vekt på betydningen av skogavgiftsordningen, og problemer knyttet til bl.a. formuesskatten, eiendomsskatten og arveavgiften. TOMTEFESTE Arbeiderpartiet har lenge hatt et sterkt ønske om å avvikle tomtefeste som institusjon. I året som har gått har Ap i overraskende sterk grad klart å vinne aksept for sine synspunkter, og det synes snarere som om striden vil stå om metoden for verdifastsettelse for innløsning, enn om systemet vil bestå. For bortfester betyr innløsning av tomtene at et jevnt og sikkert innkomme fjernes fra eiendomsdriften. Verdien av eiendommen forringes, og mulighetene for å drive eiendommen regningssvarende for etterkommere blir svekket. Resultatet er en overføring av verdier fra distriktene til mer sentrale strøk. Når det gjelder betraktninger rundt markedsverdi, har NORSKOG stilt seg negative til forslaget om innløsning mot en vilkårlig faktor multiplisert med festeavgiften. I enkelte tilfeller kan dette gjerne være riktig pris, men i de aller fleste tilfellene er det langt under virkelig tomteverdi. Med dette endrer myndighetene forutsetningene totalt for grunneier, slik at han nå straffes for å ha investert i et fast innkomme mot en lavt priset festeavgift. Ordningen er en viktig del av næringsutviklingen for mange, og styret finner det uakseptabelt at man nå ønsker å straffe alle for at noen har tøyd grensene maksimalt for hva som er mulig. NÆRINGSVIRKSOMHET I VERNEOMRÅDER NORSKOG har lenge arbeidet for å skape aksept for bruk av verneområder i lokal næringsvirksomhet. I løpet av meldingsåret kom det også flere positive utspill i forhold til dette både fra Regjeringen og miljøvernmyndighetene. NORSKOG lanserte derfor et prosjekt for å kartlegge hvilke muligheter og begrensninger en virksomhet står overfor ved etablering i et vernet område. Norsk institutt for naturforskning (NINA) planla et lignende prosjekt, og det legges nå opp til å samarbeide om oppgaven. Under behandlingen av Friluftsmeldingen var temaet kommersiell anvendelse av annen manns private grunn oppe til debatt. NORSKOG har sett eksempler på at denne type virksomhet er til direkte skade for driften av eiendommen som utsettes for eksempel for utstrakt riding. NORSKOG ønsket en gjennomgang av Friluftsloven på dette området, men innspillet ble ikke tatt til følge. Vi forventer at denne problematikken vil forsterkes med økende bruk av utmark i kommersielt øymed. Jeg er forundret og bekymret over at en høyredominert regjering vakler i sitt forhold til eiendomsretten. Det er grunn til å understreke at eiendomsretten ikke bare gjelder bymiljøene. Det er dessuten uhørt at fellesskapets ønsker skal betales av enkeltmennesker og lokalsamfunn. Det er dårlig politikk, uansett hvilken farge man representerer. Styreleder Anders Kiær ODELSLOVEN Lars Sponheim ba i året som gikk det såkalte Odelslovutvalget vurdere om odelsloven burde avskaffes. Flertallet i komiteen gikk inn for å opprettholde odelsloven, mens mindretallet, inkludert utvalgets leder mente odelslovens dager var talte. NORSKOG er av den oppfatningen at det er konsesjonsloven og jordloven som er de primære problemene for strukturrasjonalisering i landbruket. NORSKOG vil imidlertid bruke deler av 2004 til å arbeide videre med Odleslovsutvalgets innstilling. ADMINISTRATIVE TJENESTER NORSKOG har en omfattende forretningsmessig virksomhet innen økonomi- og administrasjon, og besitter god kompetanse innen bl.a. administrasjon, regnskap og økonomi. Dette er en styrke for selve organisasjonen og datterselskapene, samtidig som en kan tilby administrasjon- og økonomitjenester av høy kvalitet til kundene. Dette er med på å gjøre NORSKOG til en robust organisasjon. SKOGFAGLIGE TJENESTER For at NORSKOG skal kunne følge opp det næringspolitiske arbeidet for sine medlemmer på en best mulig måte er det viktig at salget av skogfaglige tjenester holdes på et høyt nivå. Konsulentavdelingen er slik sett svært viktig i organisasjonen. NORSKOG har som mål å være blant de fremste skogfaglige miljøene i Norge og arbeider derfor kontinuerlig med å utvikle ny kunnskap samt å tilpasse sin virksomhet til de utfordringer og rammebetingelser næringen står overfor. Særlig har en gryende liberalisering av markedet for landbrukseiendommer ført til en økende oppdragsmengde innen verdsetting og omsetning av eiendom. At Svenkerud Skog AS nå er kommet inn under NORSKOG paraplyen er derfor et viktig bidrag for at NORSKOG skal opparbeide seg en posisjon i forhold til omsetning av landbrukseiendommer, ekspropriasjon, erstatning ved vern og lignende. Næringspolitisk har det også vært et meget aktivt år. Stadig flere grunneiere føler at eiendomsretten er truet, og ofte fra flere kanter på en gang. Særlig har det vært fokus på ulike verneprosesser, endringer i tomtefesteloven, rovdyrpolitikk, ny 5

6 plan- og bygningslov, revidering av konsesjonsloven, endringer i skatteog avgiftsregler m.m. Dette viser at grunneierne er avhengig av å ha organisasjoner som følger opp disse sakene og har fokus på ivaretagelse av den private eiendomsretten. NORWEGIAN FORESTRY GROUP A/S (NFG) Styret er glade for at NFG fikk kontraktsfestet sitt hittil største prosjekt i Prosjektet har en total kostnadsramme på 11,7 millioner kroner og er finansiert av Utenriksdepartementet. Prosjektet er tredelt og NORSKOG har vært involvert i alle delprosjektene. Dette har representert hovedtyngden av aktiviteten ved den internasjonale avdelingen i I tillegg er NORSKOG nå koordinator for alle NFG sine prosjekter i Serbia. NORSKOG har siste halvår 2003 hatt en hospitant på halv tid i NORAD. Hospiteringen har vært knyttet til arbeidet med næringsutvikling og prosjekter som skal legge grunnlag for NORAD sin rolle i norsk bistand. Styret er tilfreds med at man gjennom dette har knyttet sterkere bånd til det norske bistandsmiljøet. Det var en målsetting for NORSKOG å øke lønnsomheten innen det internasjonale forretningsområdet i 2003, og styret er godt fornøyd med at dette har lykkes. NORSK SKOGSERTIFISERING AS Norsk Skogsertifisering tilbyr gruppesertifisering av skogeiendommer basert på ISO og Levende Skog standardene. Skogeiere tilsluttet Norsk Skogsertifisering kan fritt selge sitt virke som miljøsertifisert, uten å måtte ha noen binding til et enkelt omsetningsledd. Styret ser på dette som et meget viktig tilbud til skogeierne, og et tilbud som er med å bygger opp under NORSKOGs filosofi om at skogeierne skal kunne selge virket sitt fritt i markedet. NORTØMMER AS Styret er meget godt fornøyde med at NORTØMMER også dette året har økt sin omsetning med 5 %, til tross for at avvirkningen på landsbasis samtidig er redusert med 5%. Det viser seg at satsingen på en desentralisert struktur har gitt mer nærhet til skogeierne og det lokale tømmermarkedet. Styret har tro på at avvirkningen har nådd et bunnivå. Vi ser at prisene øker noe, og vi forventer derfor høyere avvirkning i året som kommer. At NORTØMMER AS synes å ha befestet seg tungt i markedet er derfor meget tilfredsstillende, og Styret vil uttrykke stor tilfredshet med den posisjonen NORTØMMER har fått i markedet. SKOGINFO.NO AS Internettportalen skoginfo.no har hatt en jevn økning i antall besøkende de siste årene og ligger nå på ca 8500 besøkende hver måned. Tallene viser at det særlig er nyhetstjenesten og markedsplassen som har flest besøkende. Det har imidlertid vist seg at det er tungt å få inn annonsører i det internettbaserte markedet, noe som også erkjennes av andre sammenlignbare internettportaler. Dette fører til at portalen har en noe anstrengt økonomi og trenger å rasjonalisere sin virksomhet, samt å finne andre inntektsgivende områder. Som et ledd i rasjonaliseringen benytter man bl.a. tjenester fra en nyhetsagent, noe som gjør at man nå bruker mindre tid på å lete opp aktuelle nyheter. Styret ser markedsføringsverdien av skoginfo.no, og vil foreta en gjennomgang for å rasjonalisere driften av selskapet. SVENKERUD SKOG AS At Svenkerud Skog AS i løpet av 2003 ble en del av NORSKOG konsernet er et viktig bidrag til å utvikle NORSKOGs virksomhet i forhold til det markedet vi opererer i. Svenkerud Skog AS sin virksomhet passer godt inn i NORSKOGs profil og er med på å styrke vår posisjon innen kjerneområdet skogbruk, økonomi og jus. Svenkerud Skog er et selskap med gode økonomiske resultater, og vil bli drevet videre som eget aksjeselskap. Organiseringen fortsetter som før, og medfører ingen endringer for Svenkerud Skog AS sine kunder. FORAN AS FORAN har lagt et meget aktivt år bak seg. En bør særlig nevne ekspansjonen gjennom etablering av FORAN Baltic samt test og bruk av nye planleggingsverktøy. Dette er viktige tiltak for å sikre FORAN et godt eksistensgrunnlag. Utviklingen innen tradisjonell skogbruksplanlegging går i retning av mindre betalingsvilje blant skogeiere. Det er derfor viktig å kunne tilby skogeierne rimelige og behovstilpassede planer. En kraftig reduksjon i tilskuddsmidlene til skogbruksplanlegging vil gi ytterligere utfordringer i Styret er fornøyd med at FORANgruppen i 2003 har økt sin omsetning ytterligere i forhold til året før, og at man i tillegg har snudd fjorårets underskudd i FORAN AS til et driftsoverskudd. FORENINGA FOR NORSKE SMÅKRAFTVERK BA (SMÅKRAFTFORENINGA) I løpet av 2003 har det vært et stadig økende fokus på det næringsmessige potensialet som ligger i små kraftverk. Dette ble særlig forsterket av fjorårets situasjon i kraftmarkedet, noe som også medførte stor politisk oppmerksomhet. Småkraftforeniga skal i første rekke ivareta de næringspolitiske interessene for småskala vannkraftprodusenter. I løpet av det siste året har foreninga etablert seg som en synlig aktør i det næringspolitiske landskapet og man opplever å få gjennomslag for flere kjernesaker. Blant de viktigste arbeidsområdene siste året var en forenkling av konsesjonsprosessene, arbeidet med supplering av verneplan for vassdrag, endringer i skatte- og avgiftsreglene og innføring av et pliktig marked for grønne sertifikater. Dette er saker som også vil bli viet tid i Foreninga har i løpet av året økt antall medlemmer fra 130 til 250. Styret er fornøyd med at Småkraftforeninga nå går med overskudd etter oppstartsperioden første år. Styret ser foreningas aktiviteter og arbeid som et viktig supplement til NORSKOGs tradisjonelle skog- og utmarksrelaterte arbeidsområde. Kraftproduksjon vil for mange være et ytterligere bidrag til å sikre levegrunnlaget på landbrukseiendommen. EN OFFENSIV ORGANISASJON Skog- og utmarksnæringen er midt inne i en overgangsperiode i forhold til de tradisjonelle rammebetingelsene. Den liberaliseringen som vi forhåpentligvis nå ser starten på har vært NORSKOGs hovedmål siden etableringen i Dette stiller også store krav til NORSKOG som organisasjon og dens evne til å møte kommende utfordringer innen skogog utmarksnæringen. Etter styrets syn er NORSKOG en framtidsrettet og livskraftig organisasjon med solid innflytelse, høy kompetanse og god økonomi. Dette er viktig for å møte de kommende utfordringene. NORSKOG har bevisst utviklet sin organisasjon og sitt nettverk i for- 6

7 hold til de utfordringene man står overfor for å sikre organisasjonen en best mulig næringspolitisk plattform. NORSKOG som konsern har sikret seg bred kunnskap gjennom samarbeid og gjensidig informasjon i nettverket. Dette er en stor ressurs for NORSKOGs medlemmer. Konsernet og tilgrensende nettverk består i dag av NORSKOG med 18 ansatte, NORTØMMER AS med 8 ansatte, FORAN AS med 15 ansatte og 10 deltidsansatte og FORAN Sverige AB med 15 ansatte. Småkraftforeninga driftes gjennom innleid kapasitet fra NORSKOG. I tillegg har man 15 underleverandører innen skog- og utmarksforvaltning spredt over hele landet. Det er også viktig at NORSKOG har samarbeidsavtaler som sikrer spisskompetanse innen juridiske spørsmål, energiteknikk, eiendomsutvikling m.m. Sykefraværet i NORSKOG har i 2003 vært på 3,3 %. Foreningens virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. Foreningen har sitt hovedkontor i Oslo. Miljøet ansees som kreativt og energisk. Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Kjønnsfordelingen i NORSKOG er 6 kvinner og 12 menn. Bransjen er mannsdominert og NORSKOG ser det derfor som en fordel med flere kvinnelige ansatte. NORSKOG er bevisst på å velge og ansette kvinner i utlyste stillinger under ellers like forutsetninger. NORSKOG som konsern sysselsatte 26 personer pr I konsernet er det 7 kvinner og 19 menn. NORSKOG konsern har hatt en omsetning på kr ,- Driftsresultatet er på ,- og gir et årsresultat etter skatt på kr ,-. NORSKOG (morselskap) har lagt fram et driftsresultat på kr ,-. Årsresultat på kr ,- overføres annen egenkapital. NORTØMMER AS har lagt fram et driftsresultat på kr ,-. Årsresultat på kr ,- disponeres som følger: Avsatt konsernbidrag netto kr ,- og avsatt til annen egenkapital kr ,- Norsk Skogsertifisering AS har lagt fram et regnskap i balanse skoginfo.no as har lagt frem et driftsunderskudd på kr ,-, årsunderskudd på kr ,- underskuddet dekkes av mottatt konsernbidrag kr ,- overført fra innskutt kapital kr ,- og overført udekket tap kr ,- Styret ønsker å uttrykke sin tilfredshet, både med utviklingen av NORSKOG som organisasjon og de økonomiske resultatene det kan vises til. De ansattes innsats er kjernen til de positive resultatene som NORSKOG kan presentere. Styret ønsker derfor å rette en stor takk til de ansatte for den formidable innsatsen som er lagt ned i løpet av året. Foto: Erik Toverud Oslo, 19. mars 2004 N. Lorentz Sæthern Anders Kiær Styreleder Per Hembre Johan Ellingsen Erik Toverud Arne Rørå Adm. direktør 7

8 Kompetanseutvikling og NORSKOG sin hovedoppgave er å føre næringspolitikk for det aktive skogbruket. Siden vår del av næringen representerer en liten gruppe i samfunnet, er den primære målsetting å oppnå politisk innflytelse gjennom høy faglig standard. Forutsetningen for dette er en solid faglig plattform som grunnlag for all aktivitet vi tar del i. Særlig viktig er dette for en slagkraftig næringspolitikk. For at organisasjonens utspill skal nå frem må budskapene være relevante og presenteres på rett sted til rett tid. Inngående kunnskap om medlemmenes situasjon, samt en effektiv beslutningsstruktur er derfor viktige elementer i strategien. I praksis er dette gjort ved å danne et konsulentfirma omgitt av sterke faglige nettverksgrupper. Gruppene fungerer som læringsarena for deltakerne og som næringspolitiske fokusgrupper for NORSKOG. IMPULSER FRA OMVERDENEN For at positive utviklingstrekk i skog- og trebransjen internasjonalt også skal kunne bli en del av norsk hverdag, har NORSKOG etablert seg som en betydelig aktør i skogmiljøet også utenlands. Tanken bak dette er at våre medlemmer i liten grad har behov for grunnleggende konsulenttjenester, men derimot trenger impulser fra omverdenen for å være i forkant av utviklingen. I tillegg har medlemmene stor nytte av de komparative fordelene som ligger i å ha virksomhet i flere land. Samtidig skal våre medlemmer være sikre på at den bistanden de får fra organisasjonen er oppdatert og pålitelig. I praksis betyr dette at NORSKOG er, og må være, en del av et aktivt forsknings- og utviklingsmiljø. I tillegg til anvendbare prosjektresultater bidrar dette til å oppfylle målsettingen om at NORSKOG skal være Norges sterkeste skogfaglige miljø innen operativt skogbruk. Samtidig gjør dette oss til en faglig sterk samarbeidspartner for våre medlemmer. KONSULENTAVDELING I VEKST En organisasjons kompetanse skal være i kontinuerlig utvikling. Det er også viktig å ha en overordnet strategi for kompetanse og kapasitetsutvikling som gjør at vi ligger i forkant av markedets og medlemmenes behov. Samtidig må et fagmiljø være av en viss størrelse for å være kreativt og utviklende. På ti år har konsulentavdelingen økt fra tre til tretten personer, noe vi mener er en nødvendig størrelse tatt i betraktning det brede fagfeltet vi ønsker å dekke. Konsulentkapasiteten er naturligvis vesentlig større enn hva medlemmene har behov for og ca. 70% av kapasiteten selges til andre enn medlemmene. Det er denne virksomheten som i det senere har gjort det mulig å øke den næringspolitiske kapasiteten og kompetansen. I dag har tre personer næringspolitikk som hovedarbeidsfelt. SKOGØKONOMISK KOMPETANSE Eiendomsretten til arealene er hele tiden under press fra andre samfunnsgrupper. For å ta et eksempel 8

9 internasjonalisering så står vi foran en opptrapping av barskogvernet, samtidig som det mangler penger for å innfri de politiske ambisjonene. Det samme er tilfellet for en rekke andre planer for å øke vernet innen ulike vernekategorier. Vår oppgave er å sikre at skogeiere ikke må bære kostnadene. Selv om vi opplever positive trekk, som for eksempel frivillig vern så har skogeierne allikevel behov for topp skog- og utmarkskompetanse for å få en riktig erstatning i forhold til de verdier og rettigheter vedkommende må avstå. Dette er bakgrunnen for at NORSKOG gjennom naturlig avgang, nyansettelser og oppkjøp av etablert virksomhet, en periode nå spisser sin kompetanse innen fagområdet skogøkonomi. Med fallende tømmerpriser ser vi det samtidig som nødvendig å skjerpe fokus ytterligere etter nye inntektskilder. NORSKOG har derfor bygget opp kompetanse og etablert fokusgrupper innen naturbasert reiseliv. For 2004 vil det dessuten være et mål å rekruttere eller utvikle kompetanse innen gründervirksomhet. FORRETNINGSSTRUKTUR NORSKOG er organisert som et konsern. Formålet er å rendyrke målsettingene innen hvert forretningsområde og isolere risiko i separate aksjeselskap, uavhengig av økonomien i morselskapet. Den forretningsmessige strukturen er dannet både ved organisk vekst, nyetablering, utskilling av eksisterende virksomhet, fusjon og oppkjøp. Strukturen har muliggjort samarbeid gjennom felles eierskap med andre gode fagmiljøer. FORAN AS ble eksempelvis dannet ved fusjon av planavdelingene i NORSKOG og GLOMMEN. Bakgrunnen var et behov for investeringer som virksomhetene ikke kunne forsvare alene og et felles mål om å danne en konkurransedyktig virksomhet som kunne bidra til bedre og billigere planprodukter til medlemmene. GLOMMEN og NORSKOG konkurrerer aktivt i tømmermarkedet samtidig som de to organisasjonene har et konstruktivt samarbeide om utviklingen av FORAN AS. FORAN GRUPPEN Skogindustrien har lenge vært en global næring, noe som også berører skogbruket. Kapital, råvarer, markedskrav, politiske trender, internasjonale konvensjoner og lovverk flyter over landegrensene. Samtidig settes ofte politiske føringer for norsk skog og miljøpolitikk utenfor Norges grenser. Arbeidet med Norwegian Forestry Group og tjenestesalg til et internasjonalt marked har bidratt både økonomisk og skogfaglig, og har samtidig gitt oss økt innsikt i internasjonale politiske prosesser. Dette har også bidratt til utviklingen av FORAN gruppen med etablering i Sverige og Latvia. FORAN AB har i tillegg ansatt en person på permanent basis i Ukraina. FORAN er med dette det eneste planselskapet som opererer på nordisk nivå. FORAN er et kreativt og ekspansivt miljø. Etter et svakt økonomisk resultat i 2002 ble det i 2003 gjort organisatoriske og operative grep som har gitt positive økonomiske resultater. Selskapet er forholdsvis nyetablert, under rask utvikling og står fremdeles overfor utfordringer både med hensyn på produktutvikling og organisering av arbeidet. UTFORDRINGER NORSKOG og de selskaper hvor vi har strategiske eierinteresser representerer et samlet skogfaglig miljø på i alt 100 personer i inn og utland og en årlig omsetning på om lag 250 millioner norske kroner. Motoren i systemet er kloke og kreative hoder som evner å utvikle og selge produkter og tjenester som markedet har behov for. Det er derfor av største viktighet at systemet klarer å være en attraktiv arbeidsgiver som tilfredsstiller de ansattes krav til utfordrende arbeidsoppgaver, samt et fleksibelt og godt arbeidsmiljø med gode arbeidsvilkår for øvrig. Så langt har vi lykkes godt i å utvikle fagmiljøet i NORSKOG og nettverket omkring oss, men vi er på langt nær ikke i mål. Det er fortsatt et sterkt behov for å styrke lønnsomheten i selskapet. NORSKOG har gjennom sin konsernmodell oppnådd en robust forretningsmessig struktur, men den stiller oss overfor organisatoriske utfordringer når det gjelder å optimalisere samarbeid og kompetanseutvikling. Her har vi fremdeles potensial for videre utvikling, noe som vil være et prioritert område i Arne Rørå Adm. direktør 9

10 Foto: Erik Toverud Foto: Erik Toverud Foto: Erik Toverud Fagkompetanse er kjernen for all virksomhet i NORSKOG. Høyt fagnivå basert på et solid teoretisk fundament er i kombinasjon med praktisk erfaring utgangspunktet så vel for den næringspolitiske virksomhet som for målrettet bistand til medlemmer. Dette danner også grunnlaget for salg av tjenester til kunder så vel i Norge som internasjonalt. FAGKOMPETANSEN MÅ UTVIKLES Dette gjøres bevisst gjennom teoretisk skolering og fokus på arbeidsoppgaver som også virker kompetanseutviklende. I denne sammenheng blir det av vesentlig betydning å få til en kombinasjon av så vel praktisk erfaring med operative forvaltningsoppgaver som teoretisk avanserte oppgaver som FoU-prosjekter og internasjonal bistand. FAGKOMPETANSEN MÅ FORMIDLES Kompetanse som ingen benytter har ingen verdi. NORSKOG bidrar til å viderebringe sin kompetanse til næringen for øvrig gjennom særlig direkte rådgivning, foredrag, faglige artikler, utgivelse av rapporter osv. SKOGFORVALTNING Drift og bistand til skogforvaltning er et kjerneområde innenfor NORSKOG sin faglige virksomhet. Arbeidet spenner fra full eiendomsbestyrelse til konkret bistand i enkeltsaker. NORSKOG har det fulle bestyreransvar for et samlet skogareal på ca. 1 mill. daa. Faglig assistanse og enkeltoppdrag gjøres innenfor følgende fagområder: Organisasjonsutvikling Bistand ved eierskifter. Skogbeskatning Skogøkologiske avklaringer eller analyser. Konsekvensanalyser Bruk av GPS og IT-systemer som hjelpemidler i forvaltningen. Strategisk planlegging. Landskapsplanlegging. Hogstkvantumsanalyser. Verdsetting av skog for ulike formål. Eiendsomsutvikling Skogbestyrelse. Ved en liberalisering av konsesjonsloven og endret holdning til salg av skogeiendom, har behovet for bistand knyttet til kjøp og salg økt vesentlig de siste årene. Denne utviklingen har også gjort det mulig for dårlig arronderte eiendommer å aktivt søke forsterkning av eiendommen gjennom kjøp og salg. Særlig blant større eiendommer registrerer vi økt interesse for denne muligheten. MILJØSERTIFISERING NORSKOG utviklet fram til 2000 basisløsningene for sine to alternative sertifiseringssystemer. Disse er tilpasset ulike behov: Norsk Skogsertifisering, heleiet datterselskap som tilbyr avtalebasert deltakelse i gruppesertifisering, uavhengig av tømmeromsetning. Nortømmer som sertifisert tømmeromsetter, som tilbyr miljøavtale med sine tømmerleverandører for virke som omsettes gjennom selskapet. Begge systemer bygger på ISO og Levende Skog standarden, og er sertifisert på grunnlag av disse. Begge systemer ble første gang sertifisert i 2000 og resertifisert i Skogsertifiseringen ser ut til å ha funnet sin form med tanke på grunnleggende rutiner. De løpende revisjonene viser at det grunnleggende innholdet i Levende Skog standarden i hovedsak er både kjent og innarbei- 10

11 Skogfaglig virksomhet det. Det er allikevel fortsatt behov for å arbeide med forenkling og forbedring av systemene for å gjøre dem mer hensiktsmessige og brukervennlige. I 2003 ble arbeidet med å forberede en revisjon av Levende Skog standarden startet opp. Dette forutsetter en gjennomføring av en del grunnleggende analyser, for å avklare behovene for eventuelle endringer. Arbeidet utføres av de samme organisasjonene som står bak Levende Skog. Prosessen er tidkrevende og vil fortsette langt inn i Salg av tømmer i Norge forutsetter miljøsertifisering av skogeiendom eller tømmerleverandør. Miljøsertifiseringen forutsetter videre registrering av og hensyn til MiS områder eller nøkkelbiotoper. Slike registreringer pågår som kjent i mange kommuner. NORSKOG bruker vesentlig ressurser på å følge opp dette arbeidet, og da spesielt i utvalgsprosessen. Dette for å påse at skogeierens interesser ivaretas, samtidig som miljøkravene knyttet til sertifiseringen blir fulgt opp. FAGLIG UTVIKLING I en tid med raske skifter i rammebetingelser og teknologisk utvikling er oppdatering av kompetanse viktig for å kunne utnytte mulighetene. NORSKOG prioriterer derfor aktiv deltakelse i FoU arbeid høyt. Vi ønsker til en hver tid å ha relevante FoUprosjekter gående som kan bidra til å tilføre relevant kompetanse til våre medlemmer og næringen for øvrig. Hovedmålsettingen er å bidra til å løfte lønnsomheten og gi bedre grunnlag for å utnytte de muligheter som marked og ressursgrunnlag kan gi. UTMARKSUTVIKLING Skogens ressurser og muligheter knyttet til utnyttelse av jakt, fiske og reiseliv representerer et næringspotensial langt ut over dagens bruk. Dette engasjerer NORSKOG aktivt, både næringspolitisk og faglig. Den faglige delen er i vesentlig grad knyttet opp til prosjektet Naturbasert reiseliv fra hobby til næring. Her fokuseres det spesielt på erfaringsutveksling mellom eiendommer som satser på slik næringsutvikling, samt arrangementer og kurs for aktiv formidling av kompetanse på dette området. I tillegg tilbys direkte assistanse til enkelteiendommer som har behov for å få gjennomført utredninger, verdivurderinger av potensialer eller annen bistand for å komme i gang med virksomhet. INTERNASJONALT SKOGBRUK NORSKOGs internasjonale virksomhet drives gjennom selskapet Norwegian Forestry Group (NFG). Dette er et nettverkselskap organisert som et aksjeselskap og eiet av NORSKOG, NIJOS, Skogforsk, PREVISTA, Statskog SF, Skogbrukets Kursinstitutt og Det norske Skogselskap. NORSKOG har ansvaret for å drive NFGs sekretatiat og den daglige ledelsen av selskapet. 11

12 Foto: Erik Toverud To av de nåværende aksjonærene i NFG, Statskog SF og Skogbrukets Kursinstitutt har kommet til som aksjonærer i løpet av Med dette representerer NFG den største delen av de institusjoner i norsk skogbruksektor som ønsker å drive rådgivnings- og konsulentvirksomhet internasjonalt. Gjennomslagskraften og de forretningsmmessige muligheter er på denne måten styrket og det vil på sikt kunne komme alle aksjonærer i NFG til gode. NFG sin internasjonale virksomhet er i første rekke rettet mot bistandsmarkedet. NORAD og Det norske Utenriksdepartement er viktige oppdragsgivere. Det er også Verdensbanken, Inter-American Development Bank og FAO. NFG fikk i 2003 kontraktsfestet sitt hittil største prosjekt, med en total kostnadsramme på 11,7 millioner kroner. Prosjektet som er finansiert av Det norske Utenriksdepartement er tredelt med følgende delprosjekter Rehabilitering av trebearbeidende industri i Øst-Serbia Introduksjon av Geografiske Informasjon Systemer (GIS) i skogbruket Oppstartingsprogram for den første Landskogstaksering i Serbia NORSKOG har vært involvert i alle disse delprosjekter og dette har representert hovedtyngden av aktiviteten ved NORSKOG sin internasjonale avdeling i NORSKOG er koordinator for alle NFG sine prosjekter i Serbia I tillegg har NORSKOG i 2003 vært involvert i oppdrag i: Kosovo, Kirgisistan, Kina, Guatemala og Tanzania, samt oppdrag for NORAD sentralt. PROSJEKTER 2003 PROSJEKTNAVN FORMÅL - INNHOLD SAMARBEIDS-PARTNERE VARIGHET FINANSIERING Kostnadseffektivitet ved biologisk mangfold-hensyn i skogbruket. Analysere betydning og nyttepotensial for bevaring av biologisk mangfold, ved bruk av impediment og osp som livsløpstrær. Universitetet i Oslo NINA Norges forskningsråd Utmark som næring Brun furu årsaker og virkning. Strategisk planlegging i skogbruket Spre erfaringer fra vellykket satsing på utmark som næring. Klarlegge årsaksforhold og mulige tiltak for å redusere skadene av knoppog greintørke-sopp på furu. Utprøve og evaluere aktuelle nyere analyseporgrammer for strategisk planlegging på reelle fullskala planoppgaver SND Skogtiltaksfondet Skogforsk Skogbrukets utviklingsfond. Skogtiltaksfondet Skogbrand. PINUS AS NLH- Ina. SINTEF Norges Forskningsråd Skogtiltaksfondet Avvirk Tilpasning av Avvirk 2000 og Verdsett til standard prognoseverktøy for skogbruksplan-verktøy NLH Ina. Skogdata Skogtiltaksfondet Skogbrukets utviklingsfond. Miljøhensyn på hogstflatene en evaluering av Levende Skog standarden Avklare endring i hogstføring og miljøhensyn på hogstflater fra henholdsvis før og etter Levende Skog NINA Skogtiltaksfondet Skogbrukets utviklingsfond. Prosjekter etablert, fullført eller arbeidet på i

13 skoginfo.no Siden skoginfo.no ble lansert i august 2000 er den blitt den mest besøkte portalen for skog- og utmarksnæringen i Norge. Lønnsomheten i annonsemarkedet har vist seg å være dårligere enn antatt. Våre kunder er imidlertid svært fornøyde med effekten av annonsering, og det er å håpe at flere oppdager muligheten. Portalen har stor betydning som informasjonsformidler, og er et viktig næringspolitisk redskap, siden det gir tilgang til et hurtig medium med mange lesere. EFFEKTIVISERING Redaksjonen benytter fra og med september 2003 en automatisk nyhetsagent for å finne nyheter på internett. På denne måten lar det seg gjøre å publisere flere relevante nyheter, samtidig som vi sparer tid. Som et effektiviseringstiltak benytter vi også samme publiseringsverktøy for samtlige tre nettsteder i konsernet. På den søkbare markedsplassen kan besøkende selv publisere rubrikkannonser for egne tilbud og produkter. Disse annonsene har vist seg å fungere godt, særlig i forhold til omsetning av jaktterreng, men vi trenger økt inntjening. For å øke tilbudet og styrke inntjeningen tilbyr skoginfo.no nå egne hjemmesider for virksomheter som ønsker å annonsere. BESØK Besøket på skoginfo.no har vært økende helt siden starten i Fra januar 2003 og frem til nyttår hadde vi totalt besøkende. Dette innebærer en økning på ca 11%. Gjennomsnittet pr. måned i 2002 var 7437 besøkende, mens det i 2003 var 8425 besøkende. Det er nyhetstjenesten og markedsplassen som besøkes mest. Besøket på temasidene om ledige stillinger og utdanning har imidlertid også økt gjennom % av de besøkende kommer fra land som Tyskland, Sverige, Nederland og Danmark. Med dette kan vi si oss godt fornøyde med besøket på skoginfo.no, men det er viktig å holde fokus mot inntjening. 13

14 NORTØMMER AS NORTØMMER AS har også i 2003 satt ny omsetningsrekord. Økningen er på fem prosent i forhold til i fjor. Dette i et marked der den totale avvirkningen har sunket med fem prosent. Noe av økningen kan tilskrives satsingen på regionale kontorer. Nærhet til kunden er viktig, og i meldingsåret opprettet NORTØMMER AS et regionalkontor på Elverum. AVVIRKNINGEN I NORGE 2003 Norske skogeiere avvirket i 2003 anslagsvis 6,9 millioner kubikkmeter tømmer for salg til industrien. Dette er en nedgang på 5% fra 2002 da det ble avvirket 7,3 millioner kubikkmeter. Bakgrunnen for den negative utviklingen er i første rekke lave tømmerpriser. Vi har imidlertid for en periode nå trolig nådd bunnen for pris på sagtømmer, og det antas at tømmerprisen vil stabilisere seg på et høyere nivå de første årene sammenlignet med Det er en underbalanse av sagtømmer i nordlige Europa. Kapasitetsøkning i Øst Europa og Sverige har bidratt til dette. VIRKSOMHETEN I 2003 NORTØMMER AS hadde åtte ansatte fordelt på 7,5 årsverk i meldingsåret. Bemanningen har vært stabil, noe som er et viktig kriterie for å kunne håndtere det krevende markedet vi opererer i. Selskapet omsatte m 3 tømmer i 2003, og det innebærer en økning på 5% sammenlignet med fjoråret. Hard konkurranse mellom omsetningsleddene høsten 2003 gjorde sagtømmermarkedet til selgers, og vi er tilfreds med å registrere at NORTØMMER allikevel har tatt ytterligere markedsandeler. Vårt nye avdelingskontor på Elverum, som dekker nordre halvdel av Hedmark, har hatt et vellykket år og viser betydningen av lokal forankring. Den stadig positive utviklingen i omsatt volum gjennom NORTØMMER AS viser at selskapet fortsatt fyller en viktig posisjon i markedet. Vi forventer fortsatt en økning i omsatt volum i kommende år. Sortiment Volum i m 3 Sagtømmer Massevirke Sum Figur viser relativ utvikling i omsatt volum gjennom NORTØMMER AS i forhold til omsatt volum i Norge er satt til 100%. % 180 VOLUMUTVIKLING NORTØMMER NORTØMMER NORGE år 14

15 FORAN AS FORAN AS har lagt bak seg et intensivt år, og ble belønnet med en rekordomsetning på 24 mill kr. Konkurransen er svært intensiv i planmarkedet, og selv om driftsresultatet må regnes som lavt i forhold til omsetningen, er vi fornøyde med året. For oss er det en vel så viktig gevinst at selskapet har bidratt til å redusere prisene på planprodukter med opp til 40%. TAKSTARBEIDET Sammen med en normalt god feltsesong medførte innsatsen at vi for første gang klarte å fullføre alle årets planlagte registreringer. Resultatet er ekstra tilfredsstillende tatt i betraktning den betydelig oppdragsporteføljen og den usikkerheten som ligger i at mange innsatsfaktorer er gjensidig avhengig av hverandre. MARKEDET Konkurransen i markedet preges av sterk fokus på både kostnader og effektive løsninger, noe som kommer skogeierne til gode gjennom moderniserte produkter til lave priser. FORAN AS deltar i konkurranse med andre aktører i stadig større deler av landet. Vi ser en klar tendens til at dette bidrar både til å redusere prisene og til økt innsats for å finne mer effektive planløsninger. De kraftig reduserte tilskuddene til skogbruksplanleggingen vil skjerpe denne effektiviseringen og kostnadsjakten ytterligere. TEKNOLOGISK UTVIKLING De senere årene har selskapet befestet sin posisjon som ledende innen GPS-teknologi for bruk i jord- og skognæringen. Samtidig har vi brukt kunnskapen til å utvikle det mange kaller banebrytende GPS- og GIS-løsninger for golfsporten. For oss er det også viktig å bidra til videreutvikling av tradisjonell teknologi. Selskapet er ansett for å være gode på fotogrammetri, hovedsakelig knyttet til analoge instrumenter. Siden dette nå gjøres digitalt startet selskapet i 2003 opp med å utvikle helt nye modeller for fotogrammetri og fjernanalyse. Vi var også det første selskapet som kjørte kommersiell uttesting av fulldigitale, multispectrale sensorer for vertikalopptak. INTERNASJONALT SELSKAP Gjennom etableringen av FORAN Baltic har gruppen vokst ytterligere i løpet av året. Det foregår mye interessant i det europeiske markedet, og da spesielt østover. Med dette fremstøtet opererer vi i et marked der skogforholdene grovt sett tilsvarer de vi er vant til fra Norge. Foruten å ta del i en forretningsmessig utvikling østover, var formålet med etableringen å høste gjensidige fordeler på flere områder, noe som allerede har vist seg fordelaktig. Allerede første driftsår for FORAN Baltic kan det vises til positivt resultat på drift. 15

16 RESULTATREGNSKAP Morselskap (i hele tusen) Konsern DRIFTSINNTEKT OG DRIFTSKOSTNAD Note DRIFTSINNTEKTER Salgsinntekter Avvirkningsavgift Tilskudd rentemidler SUM DRIFTSINNTEKTER DRIFTSKOSTNADER Varekostnader Lønns og personalkostnader Avskrivning på varige driftsmidler Andre driftskostnader SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT Resultatandel tilknyttet selskap FINANSINNTEKTER OG KOSTNADER Inntekt på investering i datterselskap Renteinntekter Finansinntekter Rentekostnader Finanskostnader RESULTAT AV FINANSPOSTER ORDINÆRT RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD Skattekostnad på ordinært resultat ORDINÆRT RESULTAT ÅRSRESULTAT BALANSE Morselskap (i hele tusen) Konsern EIENDELER Note ANLEGGSMIDLER Immaterielle eiendeler Navnerettigheter Goodwill SUM IMMATERIELLE EIENDELER VARIGE DRIFTSMIDLER Maskiner, inventar o. l SUM VARIGE DRIFTSMIDLER FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER Investeringer i datterselskap Fordringer på konsernselskap Investeringer i tilknyttet selskap Investeringer i andeler Netto pensjonsmidler Andre langsiktige fordringer SUM FINANSIELLE ANLEGGSMIDL SUM ANLEGGSMIDLER OMLØPSMIDLER Varebeholdning FORDRINGER Kundefordringer Fordring selskap i sm konsern Utført, ikke fakturert arbeid Andre fordringer SUM FORDRINGER INVESTERINGER Markedsbaserte aksjer Aksjefond SUM INVESTERINGER Bankinnskudd, kontanter o.l SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER

17 Morselskap (i hele tusen) Konsern EGENKAPITAL OG GJELD INNSKUTT EGENKAPITAL Felleseid andelskapital Aksjekapital Innskutt kapital SUM INNSKUTT EGENKAPITAL OPPTJENT EGENKAPITAL Kapital Eiendomsrettsfond Annen egenkapital Udekket tap SUM OPPTJENT EGENKAPITAL SUM EGENKAPITAL GJELD AVSETNING FOR FORPLIKTELSER Utsatt skatt Andre avsetn. for forpliktelser SUM AVSETNING FORPLIKTELSER LANGSIKTIG GJELD Langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Kreditorer tømmeromsetning Leverandørgjeld Betalbar skatt Off. avgifter, skattetrekk m.m Utbytte 0 0 Gjeld til selskap i sm konsern Annen kortsiktig gjeld SUM KORTSIKTIG GJELD SUM GJELD SUM GJELD OG EGENKAPITAL Pantstillelser KONTANTSTRØMOPPSTILLING Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter (i hele tusen) Resultat før skatt Nedskrevet aksjefond Tap ved salg aksjer 0 72 Resultatandel tilknyttet selskap Betalbar skatt Ordinære avskrivninger Forskjellen mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger Endring i varer, kundefordringer og leverandørgjeld Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Investeringer i varige driftsmidler, goodwill Salg av varige driftsmidler (salgssum) 15 Endring i andre investeringer Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Opptak av ny gjeld (kortsiktig og langsiktig) 3042 Nedbetaling av gammel gjeld Innbetaling av egenkapital Tilbakebetaling av egenkapital Konsernbidrag Utbytte (utbetalt) Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i likvider i året Kontanter og bankinnskudd pr Kontanter og bankinnskudd pr

18 Note 1 Regnskapsprinsipper NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET 2003 Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av Det er utarbeidet etter norske regnskapsstandarder. Hovedregel for vurdering av klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Kortsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge av renteendring. Note 2 Lønnskostnader og godtgjørelser. Konsernet har 31 ansatte (i hele tusen kr) NORSKOG NORSKOG KONSERN KONSERN Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Ytelser til ledende personer og styret (i hele tusen kr) Lønnskostnader Pensjonskostnader Andre godtgjørelser Ansatte har lån i konsernet på til sammen kr ,-. Disse lånene avdras over 4 år. Renten følger normrenten. Konsernregnskapet Konsernregnskapet omfatter morselskapet og 4 datterselskaper. Konsernregnskapet er utarbeidet som om konsernet var en økonomisk enhet. Transaksjoner og mellomværende mellom selskapene i konsernet er således eliminert. Kontinuitetsmetoden er benyttet ved konsolideringen av alle datterselskapene slik at de bokførte verdiene i selskapsregnskapene er videreført. Kjøpte datterselskaper regnskapsføres i konsernregnskapet basert på morselskapets anskaffelseskost. Anskaffelseskost tilordnes identifiserbare eiendeler og gjeld i datterselskapet, som oppføres i konsernregnskapet til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet Varige driftsmidler Varige driftsmidler avskrives over forventet økonomisk levetid. Avskrivningene er som hovedregel fordelt lineært over antatt økonomisk levetid. Aksjer og andeler i tilknyttet selskap og datterselskap I selskapsregnskapet er aksjer i datterselskaper og tilknyttede selskaper innarbeidet ihht. til kostmetoden. I konsernregnskapet er tilknyttet selskap innarbeidet etter kostmetoden. Eiendeler i felles kontrollert virksomhet I selskapsregnskapet er eiendeler i felleskontrollert virksomhet innarbeidet ihht. kostmetoden. I konsernregnskapet er felleskontrollert virksomhet innarbeidet etter egenkapitalmetoden. Langsiktige aksjer og andeler Vurderes til kostpris. Omløpsaksjer Aksjer vurderes til laveste verdi av kostpris og markedsverdi. Varer Varelageret er vurdert til anskaffelseskost. Fordringer Kundefordringene og andre fordringer oppføres til pålydende, med fradrag for tapsavsetninger. Prosjektarbeider Regningsarbeider føres løpende til inntekt. Pensjoner Ved regnskapsføring av pensjon er lineær opptjeningsprofil og forventet sluttlønn som opptjenings- grunnlag lagt til grunn. Estimatavvik og planendringer amortiseres over forventet gjenværende opptjeningstid i den grad de overstiger 10% av den største av pensjonsforpliktelsene og pensjons- midlene (korridor). Arbeidsgiveravgift er inkludert i tallene. Skatter Skatter kostnadsføres når de påløper, det vil si at skattekostnaden er knyttet til det regnskapsmessige resultat før skatt. Skattekostnaden består av betalbar skatt (skatt på årets skattepliktige inntekt) og endring i netto utsatt skatt. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er presentert netto i balansen. Revisor morselskapet konsernet Revisjonshonorar Øvrige tjenester Sum Note 3 Pensjonskostnader, -midler og forpliktelser Konsernet har pensjonsordninger som omfatter i alt 23 personer. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Den kollektive pensjonsavtalen er finansiert ved fondsoppbygning organisert i et forsikringsselskap (i hele tusen kr) NORSKOG NORSKOG KONSERN KONSERN Netto pensjonsmidler , , , ,1 Nåverdi av årets pensjonsopptjening -419,6-385,7-581,4-506,6 Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen -380,3-347,7-412,3-368,4 Avkastning på pensjonsmidler 601,7 596,5 650,6 630,1 Estimatsendring -52,5-20,7-61,8-26,6 Betalt premie 433,7 50,9 660,7 258,6 Netto pensjonsmidler , , , ,2 Økonomiske forutsetninger Diskonteringsrente 6 % Årlig lønnsvekst 3 % Forventet avkastning på fondsmidler 7,5 % Årlig G regulering 3 % Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlige benyttede forutsetninger innen forsikring. Note 4 Varige driftsmidler, goodwill NORSKOG KONSERN driftsmidler driftsmidler goodwill Anskaffelseskost pr Tilgang Avgang Sum kostpris Akkumulerte avskrivninger Bokført verdi Årets ordinære avskrivninger Prosenter for avskrivninger 10-33% Goodwill avskrives lineært over 5 år. Navnerettigheten avskrives ikke. Offentlige tilskudd Selskapet har mottatt sentralt inntrukne rentemidler som offentlige tilskudd de tre siste år. Avvirkningsavgift 5 medlemmer har ikke betalt avvirkningsavgift for

19 Note 5 Datterselskap, tilknyttet selskap m.v. (i hele tusen) Anleggsmidler Anskaffelseskosført Balanse- Eier- Resultat Egenkapital verdi andel 100% 100% NORTØMMER AS % Norsk SkogsertifiseringAS % skoginfo.no as % Svenkerud Skog AS % FORAN AS *) % NorwegianForestryGroupAS % *) Konsernregnskapet: Kostpris aksjer i FORAN AS Reg. av tidligere resultater FORAN AS -244 Årets resultatandel 184 Bokført verdi FORAN AS pr Kostpris Norwegian Forestry Group AS 30 Bokført verdi konsernet pr Note 6 Aksjer og andeler i andre selskaper Foreningen hadde pr følgende aksjer i andre selskaper: Selskapets Antall Pålydende Verdi i (i hele tusen) aksjekapital aksjer balansen Markedsbaserte aksjer: Orkla as a-aksje , Norske Skogindustrier A Norske Skogindustrier B Skog-Data Norway Mapping Group Pinus AS Andre Sum morselskapet Selskapets Antall Pålydende Verdi i aksjekapital aksjer balansen Orkla ASA A-aksjer Norske Skog ASA DnB Nor Våler Næringsutvikling AS 450 Tømmervogner AS Sum konsernet Aksjefond Norskog Konsern DnB ASA Aksjeindeksobligasjon K-internationalt aksjefond kostpris K-aksjepensjon Sum kostpris Nedskrevet verdi Bokført til markedsverdi Langsiktige andeler Ringerike Næringsforum BA Skogbrukets Kurssenter SUM Note 7 Mellomværende med selskap i samme konsern (morselskap) Svenkerud Skog AS NORTØMMER AS skoginfo. no as Norsk Skogsertifisering AS Sum konsernfordringer Note 8 Skatt NORSKOG KONSERN Resultat før skatt Resultat andel tilknyttet selskap Mottatt konsernbidrag regnskap Regnskapsmessig tap verdipapirer - - Skattemessig tap verdipapirer - - Permanente forskjeller Endring midlertidige forskjeller Reversering nedskrivning aksjer/aksjefond Mottatt konsernbidrag med skatteeffekt Årets skattegrunnlag Aksjeutbytte m/rett til godtgjørelse Avrunding Netto skattegrunnlag % skatt Årets skattekostnad består av: Formuesskatt For mye avsatt skatt tidligere år Årets betalbare skatt på inntekt Sum Endring utsatt skatt Total skattekostnad Betalbar skatt balanse: Årets betalbare skatt (innt. og formue) Sum betalbar skatt balanse Spesifikk grunnlag utsatt skatt (morselskap) Endring Varige driftsmidler Kundefordringer Regnskapsmessige avsetninger Pensjon Endring midlertidige forskjeller Fremførbart underskudd - - Aksjer Grunnlag utsatt skattfordel/utsatt skatt % Utsatt skattfordel/utsatt skatt Spesifikk grunnlag utsatt skatt (konsern) Endring Varige driftsmidler Kundefordringer Regnskapsmessige avsetninger Pensjon Endring midlertidige forskjeller Aksjer Grunnlag utsatt skatt/utsatt skattfordel % utsatt skattfordel/utsatt skatt Note 9 - se tabell nederst på siden Note 10 Bundne skattetrekksmidler Morselskap Konsernet Av bankinnskudd er bundet i skattetrekksmidler Note 11 Pantstillelser Pantobligasjon pålydende Kundefordringer stillet som sikkerhet For langsiktig gjeld i morselskapet bokført med kr. 2,5 mill. er tilsvarende innskudd i bank stillet som sikkerhet. Note 9 Egenkapital Morselskap Felleseid Kapital Eiendoms- Annen Sum Andelskapital rettsfond Egenkapital egenkapital Egenkapital pr Årsresultat Egenkapital pr Konsern Egenkapital pr Årsresultat Stiftelsesutgifter ført direkte mot egenkapital Egenkapital pr

20 Til Generalforsamlingen i NORSKOG REVISJONSBERETNINGEN FOR 2003 Vi har revidert årsregnskapet for Norskog for regnskapsåret 2003, som viser et overskudd på kr ,- for morselskapet og et årsoverskudd på kr ,- for konsernet. Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling, noteopplysninger og konsernregnskap. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av selskapets styre og daglig leder. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav. Vi har utført revisjonen i samsvar med revisorloven og god revisjonsskikk i Norge. God revisjonsskikk krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av selskapets formuesforvaltning og regnskaps- og intern kontrollsystemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse. Vi mener at årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et uttrykk for selskapets og konsernets økonomiske stilling 31. desember 2003 og for resultatet og kontantstrømmene i regnskapsåret i overensstemmelse med god regnskapsskikk i Norge ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god regnskapsskikk i Norge opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Oslo, 19. mars 2004 Dybwad Revisjon DA Kjell Storeide Statsautorisert revisor 20 Foto: Erik Toverud

Velkommen til KSI! av attføringsarbeidet i 2013: Daglig leder har ordet

Velkommen til KSI! av attføringsarbeidet i 2013: Daglig leder har ordet KSI årsmelding 2013 Velkommen til KSI! Økonomisk hadde bedriften en omsetning for 2013 på ca. 18 mill. og overskuddet for året ble ca. 1,1 mill. noe vi er svært fornøyd med. Flere detaljer omkring avdelinger,

Detaljer

Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00

Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00 Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00 Sterk utvikling i fallende marked Konsernets omsetning ble i andre kvartal NOK 1 098 millioner Dette er NOK 150 millioner høyere

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2001

Rapport for 3. kvartal 2001 01 3. kvartal Rapport for 3. kvartal 2001 Etter et svakt andre kvartal har utviklingen for Expert Eilag ASA vært positiv i tredje kvartal. Både for kvartalet og for årets ni første måneder samlet er konsernets

Detaljer

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no Innhold 1. Innledning 2. Resultat 3. Kommentarer til resultatet 4. Markedet 5. Balanse 6. Kommentarer til balansen 7. Kontantstrøm og egenkapitaloppstilling 8. Fremtidsutsikter Innledning Selskapet fikk

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår 2014 ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil i rapporten. ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2015 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

WINDER AS KVARTALSRAPPORT

WINDER AS KVARTALSRAPPORT WINDER AS KVARTALSRAPPORT OG REGNSKAP 1. KVARTAL 2011 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER AS - 1. KVARTAL 2011 Selskapets formål er å forestå industriutvikling i form av aktivt eierskap. Selskapets hovedkontor

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår 2013 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i rapporten. AS Landkredittgården

Detaljer

BØRSMELDING TINE GRUPPA

BØRSMELDING TINE GRUPPA BØRSMELDING TINE GRUPPA 4. TINE hadde i en omsetning på 15, 9 mrd kroner, en økning på 3,9 prosent fra. Utviklingen karrakteriseres som tilfredsstillende, men heving av resultatmarginene er nødvendig for

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 953 323 141 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: FRØSETH AS Forretningsadresse: Ravlovegen 144 7657 VERDAL

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2011 - GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2011 - GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2011 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 992 709 952 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: REGINA FISK AS Forretningsadresse: 9450 HAMNVIK Regnskapsår

Detaljer

Resultat 3. kvartal Bjørn Frogner, konsernsjef Infratek ASA 2. november 2011

Resultat 3. kvartal Bjørn Frogner, konsernsjef Infratek ASA 2. november 2011 Resultat 3. kvartal 2011 Bjørn Frogner, konsernsjef Infratek ASA 2. november 2011 Hovedtrekk 3. kvartal 2011 Driftsinntekter på 714 millioner (701 millioner) Driftsresultat i 3. kvartal på 48,8 millioner

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 994 080 563 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: MARKEVEIEN 4A AS Forretningsadresse: Skuteviksbodene 22

Detaljer

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Kvartalsrapport 1/99 Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Resultatregnskap Konsernet (Beløp i NOK mill.) 1999 1998* 1997 1998 1997 Driftsinntekt 811,8 576,3 576,0 3.027,3 2.377,5 Avskrivning 27,9 18,7 17,6

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

Stjernen Hockey Fredrikstad (Elite) Økonomisk beretning sesongen 2012-2013 og året 2012

Stjernen Hockey Fredrikstad (Elite) Økonomisk beretning sesongen 2012-2013 og året 2012 Stjernen Hockey Fredrikstad (Elite) Økonomisk beretning sesongen 2012-2013 og året 2012 Årsmøte mandag 27.mai 2013 ØKONOMISK BERETNING SESONGEN 2012-13 Sesongregnskapet er avlagt separat for hver av de

Detaljer

Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017

Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017 Stortingsvalget 2013. Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017 Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk Åmund Ystad, juni 2013. KrF legger til grunn at Norge skal ta sin del av ansvaret for levedyktige

Detaljer

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK)

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK) Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Ansatte Publikasjoner (inkl. formidling) Totalt 2936 MNOK Totalt 1876 1 Totalt 3939 NFR grunnbevilgning NFR prosjektbevilgninger Offentlig forvaltning

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2014 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

WINDER AS KVARTALSRAPPORT

WINDER AS KVARTALSRAPPORT WINDER AS KVARTALSRAPPORT OG REGNSKAP 4. KVARTAL 2009 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER AS - 4. KVARTAL 2009 / FORELØPIG ÅRSRESULTAT Selskapets formål er å forestå industriutvikling i form av aktivt eierskap

Detaljer

Rapport 2. kvartal. Etman International ASA 23.09.2010 Norsk versjon

Rapport 2. kvartal. Etman International ASA 23.09.2010 Norsk versjon 2010 Rapport 2. kvartal Etman International ASA 23.09.2010 Norsk versjon Etman International ASA Regnskapsrapport 2. kvartal 2010 Hovedpunkter Salgsinntektene ble MNOK 80,6 akkumulert for 2. kvartal 2010,

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 974 526 441 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: NORDIC HALIBUT AS Forretningsadresse: Strandgaten 223

Detaljer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler

Detaljer

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no Innhold 1. Innledning 2. Resultat 3. Konsolidert resultat 4. Kommentarer til resultatet 5. Balanse 6. Kommentarer til balansen 7. Markedet 8. Strategi 9. Fremtidsutsikter Innledning Repant ASA har fortsatt

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2011 - GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2011 - GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2011 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 991 295 046 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: MERSEY AS Forretningsadresse: Knudsmyr 19 4625 FLEKKERØY

Detaljer

Byen Vår Gjøvik Org.nr: 994918125. Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger

Byen Vår Gjøvik Org.nr: 994918125. Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Årsrapport for 2010 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Årsberetning 2010 Byen Vår Gjøvik Adresse: Postboks 25, 2801 GJØVIK MVA Virksomhetens art Byen Vår Gjøvik er

Detaljer

Tessta Connect AS ÅRSBERETNING 2010

Tessta Connect AS ÅRSBERETNING 2010 ÅRSBERETNING 2010 Virksomhetens art og hvor den drives Tessta Connect AS leverer varer, kompetanse og tjenester innenfor området kabel-tv, parabol, digitalt bakkenettverk og TV-overvåkning. Selskapet har

Detaljer

2002 2003 2004 (Beløp i mill. kr) noter 2004 2003 2002. 1 225 1 196 1 447 Energisalg - - - 1 064 1 194 1 081 Inntekter fra kraftoverføring - - -

2002 2003 2004 (Beløp i mill. kr) noter 2004 2003 2002. 1 225 1 196 1 447 Energisalg - - - 1 064 1 194 1 081 Inntekter fra kraftoverføring - - - Resultatregnskap Page 1 of 2 Utskrift av BKK årsrapport 2004 Resultatregnskap BKK-konsern BKK AS 2002 2003 2004 (Beløp i mill. kr) noter 2004 2003 2002 1 225 1 196 1 447 Energisalg - - - 1 064 1 194 1

Detaljer

Guard Systems ASA Kvartalsrapport - Q2/2005

Guard Systems ASA Kvartalsrapport - Q2/2005 Guard Systems ASA Kvartalsrapport - Q2/2005 Guard System ASA Kvartalsrapport Q2 05 Innledning: Guard Systems fortsetter fremgangen i 2. kvartal 2005 og leverer det sterkeste kvartalsresultatet i selskapets

Detaljer

Til statsråden Utredning av privatisering av Statskog SFs skogvirksomhet. Utredning fra styret i Statskog SF Oslo, 2. mars 2015

Til statsråden Utredning av privatisering av Statskog SFs skogvirksomhet. Utredning fra styret i Statskog SF Oslo, 2. mars 2015 Til statsråden Utredning av privatisering av Statskog SFs skogvirksomhet Utredning fra styret i Statskog SF Oslo, 2. mars 2015 Arbeidsprosessen Statskog har brukt både interne og eksterne ressurser i arbeidet

Detaljer

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår 2012 Årsrapport Landkreditt Invest 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil

Detaljer

Årsregnskap 2014 for Leksvik Bygdeallmenning

Årsregnskap 2014 for Leksvik Bygdeallmenning Årsregnskap 2014 for Leksvik Bygdeallmenning Organisasjonsnr. 939745084 Utarbeidet av: Leksvik Regnskapskontor AS Autorisert regnskapsførerselskap Postboks 23 7121 LEKSVIK Organisasjonsnr. 980491064 Resultatregnskap

Detaljer

1. Hovedpunkter for kvartalet

1. Hovedpunkter for kvartalet UTKAST Mesta-konsernet er et av Norges største entreprenørselskap innen bygging, drift og vedlikehold av vei. Konsernet er organisert i datterselskapene; Mesta Drift AS med datterselskaper, Mesta Entreprenør

Detaljer

Kvartalsrapport 2/00. Styrets rapport per 2. kvartal 2000

Kvartalsrapport 2/00. Styrets rapport per 2. kvartal 2000 Kvartalsrapport 2/00 Styrets rapport per 2. kvartal 2000 Resultatregnskap for konsernet (Beløp i NOK mill.) 2. kvartal 2000* 2000* Driftsinntekt 1.282,7 939,9 826,3 2.408,7 1.751,7 1.402,6 3.525,7 3.027,4

Detaljer

Tomtefesterforbundet har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk:

Tomtefesterforbundet har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk: har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk: Spørsmål 1 Oppregulering av festeavgift ved forlengelse I forbindelse med den nært

Detaljer

Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring.

Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring. Ås kommune Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring. Saksbehandler: Lars Martin Julseth Saksnr.: 14/03827-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet

Detaljer

Resultatregnskap. Storsalen Menighet. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000

Resultatregnskap. Storsalen Menighet. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000 Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000 Salgsinntekter 31.899 30.145 Gaveinntekter 2.831.948 2.182.463 Tilskudd IM 300.000 350.000 Husleieinntekter 446.440 500.104 Andre driftsinntekter

Detaljer

OTC-/pressemelding 9. mars 2015

OTC-/pressemelding 9. mars 2015 OTC-/pressemelding 9. mars 2015 Vekst for Torghatten ASA i 2014 Konsernet Torghatten hadde i 2014 en betydelig større omsetning enn 2013. Dette har sammenheng med at kjøpet av Widerøe Flyveselskap AS ble

Detaljer

Innlegg ved høring i Finanskomiteen den 26. februar 08. NORSKOG er glad for at arveavgiften er tas opp til politisk debatt.

Innlegg ved høring i Finanskomiteen den 26. februar 08. NORSKOG er glad for at arveavgiften er tas opp til politisk debatt. Innlegg ved høring i Finanskomiteen den 26. februar 08. Av Gaute Nøkleholm NORSKOG er glad for at arveavgiften er tas opp til politisk debatt. La meg innledningsvis si at vi som næringsorganisasjon klart

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2012 - GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2012 - GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2012 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 997 858 476 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: INVESTORGRUPPEN AS Forretningsadresse: Skuteviksboder

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 997 858 476 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: INVESTORGRUPPEN AS Forretningsadresse: Skuteviksboder

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 952 140 329 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: GÅSBAKK & SØNNER AS Forretningsadresse: Devika 7884 SØRLI

Detaljer

Andelseier. - sammen er vi sterke

Andelseier. - sammen er vi sterke Andelseier - sammen er vi sterke Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av den

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2014 - GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2014 - GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2014 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 981 363 795 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: RISØR FISKEMOTTAK AS Forretningsadresse: Holmen 4950 RISØR

Detaljer

AA God kredittverdighet

AA God kredittverdighet Totalrapport BJØRNSTAD SERVICEPARTNER AS 998594782 16.jun.2014 Firmainformasjon BJØRNSTAD SERVICEPARTNER AS Orgnr.: 998594782 Juridisk adresse: D-U-N-S: 345043809 Besøksadresse: Telefon: 90603306 Postadresse:

Detaljer

Rapport for 1. kvartal 2011

Rapport for 1. kvartal 2011 Rapport for 1. kvartal 2011 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 1. kvartal 2011 et overskudd før skatt på 10,8 MNOK. Grunnlaget for det gode

Detaljer

Pressemelding. Itera med gode tall i urolig marked

Pressemelding. Itera med gode tall i urolig marked Pressemelding Itera med gode tall i urolig marked Itera ASA legger igjen fram positive tall. På tross av et urolig og turbulent marked, preget av restrukturering og konjunkturnedgang kan konsulentselskapet

Detaljer

https://go.direktmedia.no/purehelpwebshop/report/default.asp... Kreditt-limit (1000): 70 Aktuell hendelse:

https://go.direktmedia.no/purehelpwebshop/report/default.asp... Kreditt-limit (1000): 70 Aktuell hendelse: D&B Totalrapport Organisasjonsnummer 990507570 Dunsnummer 566677626 Firmanavn NOVICON AS Gateadresse Gate Postnr - Poststed Postboksadresse Postboks Postnr - Poststed Reppevegen 90 D 7054 - Ranheim 7481

Detaljer

BRUNSTAD KRISTELIGE MENIGHET HAMAR 2322 RIDABU

BRUNSTAD KRISTELIGE MENIGHET HAMAR 2322 RIDABU Årsregnskap for 2013 2322 RIDABU Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Salgsinntekt Sum driftsinntekter Varekostnad Avskrivning på driftsmidler og

Detaljer

Rapport 4. kvartal. Etman International ASA 31.03.2011 Norsk versjon

Rapport 4. kvartal. Etman International ASA 31.03.2011 Norsk versjon 2010 Rapport 4. kvartal Etman International ASA 31.03.2011 Norsk versjon Etman International ASA Regnskapsrapport 4. kvartal 2010 Hovedpunkter Salgsinntektene ble MNOK 158,4 akkumulert for 4. kvartal 2010,

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Morten Foss, tlf 37013141 Saksgang: Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Formannskapet 20.11.2014 Bystyret 27.11.2014 Referanse: 2014/8932 / 2 Ordningsverdi:

Detaljer

I Metodistkirken i Norge Fredrikstad Menighet I

I Metodistkirken i Norge Fredrikstad Menighet I I Metodistkirken i Norge Fredrikstad Menighet I Årsberetning 013- Finanskomiteen Rettvisende oversikt over utvikling og resultat Menighetens totale inntekter har gått marginalt opp i 013 sammenlignet med

Detaljer

Utviklingstrekk - 3. kvartal 2004

Utviklingstrekk - 3. kvartal 2004 TV 2 Gruppen as Pressemelding Regnskap per 3. kvartal 3. kvartal TV 2 Konsern Per 3. kvartal Per 31.12 (NOK mill.) 319,8 365,3 Driftsinntekter 1.235,1 1.136,6 1.617,9 (308,5) (361,4) Driftskostnader (1.189,7)

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

Finansiell delårsrapport for 1. kvartal 2006

Finansiell delårsrapport for 1. kvartal 2006 Finansiell delårsrapport for 1. kvartal 2006 Konsernet Avinor omfatter morselskapet Avinor AS og datterselskapene Oslo Lufthavn AS, Oslo Lufthavn Eiendom AS, Avinors Parkeringsanlegg AS, Flesland Eiendom

Detaljer

Åroppgjør for 2011 TROMS ORIENTERINGSKRETS 9310 SØRREISA

Åroppgjør for 2011 TROMS ORIENTERINGSKRETS 9310 SØRREISA Åroppgjør for 2011 9310 SØRREISA Resultatregnskap for 2011 Note Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekostnad Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Annen

Detaljer

Konsernets driftsresultat pr. 31.03.2007 er samlet sett bedre i forhold til i fjor. Dette skyldes hovedsakelig bedret drift på hovedområdene.

Konsernets driftsresultat pr. 31.03.2007 er samlet sett bedre i forhold til i fjor. Dette skyldes hovedsakelig bedret drift på hovedområdene. NAM delårsrapport pr. 31.03.2007 Generelle kommentarer Konsernets driftsresultat pr. 31.03.2007 er samlet sett bedre i forhold til i fjor. Dette skyldes hovedsakelig bedret drift på hovedområdene. Konsernets

Detaljer

SUNNE KOMMUNER - WHOS NORSKE NETTVERK 0185 OSLO

SUNNE KOMMUNER - WHOS NORSKE NETTVERK 0185 OSLO Årsregnskap for 2014 0185 OSLO Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Christiania Regnskapskontor AS Postboks 375 0102 OSLO Org.nr. 984868650 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Standard kontoplan - hovedinndeling

Standard kontoplan - hovedinndeling Standard kontoplan - hovedinndeling Balansen Kontokode klasse 1 Eiendeler og gjeld Kontokode klasse 2 Kontokode klasse: 4 Varekostnad 5 Lønnskostnad 6 og 7 Annen driftskostnad 8 Finanskostnad Resultatregnskap

Detaljer

RAPPORT 3. KVARTAL 1999. Consub har mot Petrobras (ca. 45) gjennomføres som planlagt. RESULTAT 3. KVARTAL

RAPPORT 3. KVARTAL 1999. Consub har mot Petrobras (ca. 45) gjennomføres som planlagt. RESULTAT 3. KVARTAL RAPPORT 3. KVARTAL 1999 RESULTAT 3. KVARTAL Resultatregnskapet for 3. kvartal 1999 viser en omsetning på NOK 690 mill mot NOK 890 mill i 1998. Resultat før skatt er på NOK 98 mill (inkludert gevinst for

Detaljer

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932 Årsregnskap 2013 Org.nr.:971 496 932 Resultatregnskap Note Driftsinntekter 2013 og driftskostnader 2012 Salgsinntekt 8 652 895 8 289 731 Sum driftsinntekter 8 652 895 8 289 731 Lønnskostnad 5, 6 7 006

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2008

Rapport for 3. kvartal 2008 Rapport for 3. kvartal 2008 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling ya Bank ya Bank har i løpet av 3. kvartal 2008 mottatt 18 100 nye søknader om ulike bankprodukter. Dette representerer i

Detaljer

Sertifisering av skog

Sertifisering av skog Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det

Detaljer

WINDER AS KVARTALSRAPPORT

WINDER AS KVARTALSRAPPORT WINDER AS KVARTALSRAPPORT OG REGNSKAP 3. KVARTAL 2011 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER AS - 3. KVARTAL 2011 Selskapets formål er å forestå industriutvikling i form av aktivt eierskap. Selskapets hovedkontor

Detaljer

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2015 - GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2015 - GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2015 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 925 350 605 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: KLASSEKAMPEN AS Forretningsadresse: Grønland 4 0188 OSLO

Detaljer

P4 Radio Hele Norge ASA

P4 Radio Hele Norge ASA P4 Radio Hele Norge ASA Presentasjon per 1. kvartal 2006 Ansv.red. / adm.dir. Kalle Lisberg Økonomidir. Pål Falck-Pedersen Akseptabel start på et nytt år Hovedtall fra første kvartal 2006 for P4 Konsern

Detaljer

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE Årsregnskap for 2014 3475 SÆTRE Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Økonomisenteret AS Spikkestadveien 90 3440 RØYKEN Org.nr. 979850212 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

1. Hovedpunkter for kvartalet

1. Hovedpunkter for kvartalet [Skriv inn tekst] Mesta er Norges ledende entreprenørselskap innen drift og vedlikehold av vei og bane. Konsernet er organisert med selskapene Mesta AS (morselskap) og datterselskapene Mesta Eiendom AS,

Detaljer

Utviklingstrekk i 2. kvartal 2004

Utviklingstrekk i 2. kvartal 2004 TV 2 Gruppen as Pressemelding Regnskap per 2. kvartal TV 2 Konsern Per 2. kvartal Per 31.12 2004 (NOK mill.) 2004 441,6 459,0 Driftsinntekter 869,8 816,8 1 617,9 (349,5) (434,7) Driftskostnader (828,3)

Detaljer

Årsmelding og regnskap 2009. Norsk Havreforening

Årsmelding og regnskap 2009. Norsk Havreforening Sak 4 Årsmelding og regnskap 2009 Norsk Havreforening Innhold: Styrets årsmeldning Resultat- og balanseregnskap Noter Utarbeidet i samarbeid med: SRT AS RegnskapsTjeneste Autorisert regnskapsførerselskap

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Bank 1. Kvartal 2012 Landkreditt bank Beretning 1. kvartal 2012 Resultatet i Landkreditt Bank pr 31. mars 2012 utgjør 6,0 millioner kroner (14,6 millioner kroner pr 31. mars 2011).

Detaljer

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no 2008 E-CO ENERGI Q1 KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2008-31. MARS 2008 (Tall for 2007 i parentes) Det ble et

Detaljer

AAA Høyeste kredittverdighet

AAA Høyeste kredittverdighet Utvidet rapport ATRIUM DESIGN & TRADE AS 995465450 19.jun.2012 GRUNNFAKTA Delbedømmelse: ETABLERT Grunnfakta Selskapsform AS - Privat aksjeselskap Etableringsår 2010 Stiftelsesdato 21-04-2010 Aksjekapital

Detaljer

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 PEFC-Norge PEFC/03-1-01 Fremmer bærekraftig skogbruk - For mer info: www.pefc.org Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 Innhold 1 Innledning 2 2 Nøkkelbiotoper 2 3 Status for kartlegging av livsmiljøer

Detaljer

Delbedømmelser Grunnfakta Eier/Juridisk Økonomi Betalingserfaring

Delbedømmelser Grunnfakta Eier/Juridisk Økonomi Betalingserfaring 02.08.2011 FIRMAINFORMASJON Organisasjonsnr 986540121 D U N S 730079964 Firma navn BYGG OG MALERMESTERTJENESTEN AS Juridisk adresse Kolbotnveien 5 Besøksadresse Kolbotnveien 5 Postadresse Postboks 79 Telefon

Detaljer

Årsregnskap FORUM HOLDING AS. Org. nr. : 992 434 597

Årsregnskap FORUM HOLDING AS. Org. nr. : 992 434 597 Årsregnskap 2014 FORUM HOLDING AS Org. nr. : 992 434 597 Til Vest Revisjon AS Ytrebygdsveien 37, 5251 SØREIDGREND Erklæring fra ansvarlige i styret for Forum Holding AS, i forbindelse med årsoppgjøret

Detaljer

Resultatrapport 1. kvartal 2009

Resultatrapport 1. kvartal 2009 Resultatrapport 1. kvartal 2009 Innhold Resultat Balanse Kontantstrøm og egenkapitaloppstilling Markedsvurderinger Fremtidsutsikter Resultat t Totalresultatregnskap 1. kvartal Helår (Tall i tusen NOK)

Detaljer

Faktor Eiendom ASA. Rapport for 1. kvartal 2009. Driftsresultat for Q1: MNOK 7,6 Egenkapital: MNOK 639,6. Global Reports LLC

Faktor Eiendom ASA. Rapport for 1. kvartal 2009. Driftsresultat for Q1: MNOK 7,6 Egenkapital: MNOK 639,6. Global Reports LLC Faktor Eiendom ASA Rapport for 1. kvartal 2009 Driftsresultat for Q1: MNOK 7,6 Egenkapital: MNOK 639,6 Faktor Eiendom ASA Ettervirkningene av fjorårets internasjonale krise i de finansielle systemene fortsetter

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2013-2018 Samfunnsoppdrag Statens landbruksforvaltning setter landbruks- og matpolitikken ut i livet og er et støtte- og utredningsorgan for LMD Hovedmål 1. SLF skal forvalte virkemidlene

Detaljer

AA God kredittverdighet

AA God kredittverdighet Totalrapport BJØRNSTAD SERVICEPARTNER AS 998594782 24.jul.2015 Firmainformasjon BJØRNSTAD SERVICEPARTNER AS Orgnr.: 998594782 Juridisk adresse: D-U-N-S: 345043809 Besøksadresse: Telefon: 90603306 Postadresse:

Detaljer

FORELØPIG REGNSKAP 2015

FORELØPIG REGNSKAP 2015 FORELØPIG REGNSKAP 2015 Styret i Sparebanken Narvik har behandlet foreløpig regnskap for 2015. Fullstendig regnskap vil foreligge etter beslutning i bankens forstanderskap 14.03.2016 og vil offentliggjøres

Detaljer

VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD IKAS KREDITTSYSTEMER AS

VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD IKAS KREDITTSYSTEMER AS VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD HOKKSUND INNHOLDSFORTEGNELSE Daglig leder 3 Styrets beretning 4 Resultatregnskap 6 Balanse 7 Noter 9 Revisors beretning 13 Ikas Kredittsystemer AS Stasjonsgate

Detaljer

Solid vekst og økte avsetninger

Solid vekst og økte avsetninger Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

2. Økonomiske resultater - konsern. Kvartalsrapporten er avlagt etter samme prinsipper som årsoppgjøret 2008. Tallene i parantes angir fjorårstall.

2. Økonomiske resultater - konsern. Kvartalsrapporten er avlagt etter samme prinsipper som årsoppgjøret 2008. Tallene i parantes angir fjorårstall. Omsetning opp Mestakonsernet er et av Norges største entreprenørselskap innen bygging og vedlikehold av vei. Konsernet er organisert i datterselskapene; Mesta Entreprenør AS, Mesta Drift AS, Mesta Asfalt

Detaljer

9. Økonomiske hovedtall for OBOS-konsernet

9. Økonomiske hovedtall for OBOS-konsernet 9. Økonomiske hovedtall for OBOS-konsernet 9.1 OBOS og OBOS konsern Det vises til årsrapporten for 2015 for nærmere omtale av resultatregnskap og balanse. Driftsinntektene økte med kr 3 159,7 mill. til

Detaljer

Rapport for 1. kvartal 2015

Rapport for 1. kvartal 2015 Rapport for 1. kvartal 2015 Rapport for 1. kvartal 2015 Folkia-konsernet er et finansieringskonsern i Norden og Baltikum for hverdagsnære finansielle tjenester. Folkia tilbyr kortsiktige mikrolån og lengre

Detaljer

Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV "PRISKONTROLLEN"

Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV PRISKONTROLLEN Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV "PRISKONTROLLEN" Arkiv: V62 Arkivsaksnr.: 13/2226-2 Saksbehandler: Sæming Hagen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato

Detaljer

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt rapport 1. kvartal 2009 BN Boligkreditt innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 4 Endring i egenkapital... 5 Kontantstrømoppstilling... 5 Noter... 6 [ 2 ] BN boligkreditt AS Innledning

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/3090-5 Arknr.: V60 &13 Saksbehandler: Tove Næs BEHANDLING: SAKNR. DATO Formannskapet 75/14 19.11.2014 Kommunestyret 102/14 03.12.2014 OPPHEVELSE AV KONSESJONSLOVEN

Detaljer

Stø kurs i urolig marked

Stø kurs i urolig marked Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Stort byutviklingspotensial i et regionalt perspektiv. Ca 1000 dekar, ca 2,5 km langt Bjørvika (ca 1,0 mill kvm) Fjordbyen, (minimum 1,2 mill kvm)

Stort byutviklingspotensial i et regionalt perspektiv. Ca 1000 dekar, ca 2,5 km langt Bjørvika (ca 1,0 mill kvm) Fjordbyen, (minimum 1,2 mill kvm) Eiermøte 16.04.2015 Agenda Arealet Tidslinjen Regnskapstall, balanse og nøkkelopplysninger Aksjonæravtale, utkast til mandat Forhold til Lovverket Fjordbyen, fremdrift og planstrategi Forhold eier/selskap

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune

Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune Innhold 1. Innledning 2 2. Visjoner og mål 3 3. Utgangspunkt 3 4. Målsetting for Orkdal kommunes kommunikasjonsstrategi 4 4.1 Hva skal kommuniseres - til hvem

Detaljer

Årsberetning 2014. Comicopia AS

Årsberetning 2014. Comicopia AS Årsberetning 2014 Virksomhetens art og hvor den drives bedriver fremstilling og salg av produkter og tjenester som fremmer tegneseriemediet i Norge, først og fremst gjennom drift av tegneserienettstedet

Detaljer

Arbeidsgruppe SKOG. Skog og Tre 2014

Arbeidsgruppe SKOG. Skog og Tre 2014 Arbeidsgruppe SKOG Skog og Tre 2014 Arbeidsgruppas sammensetning Nils Bøhn, Skogeierforbundet (leder) Erling Bergsaker, Norskog (sekretær) Frode Hjort, SB-Skog Øyvind Rognstad, Borregaard Tommy Berget,

Detaljer