Medlemsblad for Landbruk Nordvest BA. Nr. 6/2010 www. landbruknordvest.no årgang 30

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsblad for Landbruk Nordvest BA. Nr. 6/2010 www. landbruknordvest.no årgang 30"

Transkript

1 Medlemsblad for Landbruk Nordvest BA RINGREVEN Nr. 6/2010 www. landbruknordvest.no årgang 30 Landbruk Nordvest ønsker alle våre medlemmer og samarbeidspartnere God jul og godt nyttår!

2 2

3 Minneord Nils Eldar Linge Det var med stor sorg vi fekk bodskapen om at Nils Eldar Linge gjekk bort 9. september, 59 år gammal. Nils Eldar var utdanna hagebrukskandidat frå Norges Landbrukshøgskule. Etter avslutta utdanning flytta han saman med kona Signe heim til Linge, der dei etter kvart tok over drifta av garden. Dei første åra etter at han flytte heim hadde Nils Eldar fleire kortare engasjement, m.a. lærar på grunnkurs i landbruk og vikariat som heradsagronom og forsøksringleiar. Vinteren 1984 tok han til i nyoppretta stilling som ringleiar i hagebruk i Indre Sunnmøre forsøksring, seinare Landbruk Nordvest. Han fekk med det ansvar for å bygge opp rådgjevingstenesta til det veksande jordbærmiljøet i Valldal. Gjennom dei 26 åra han arbeidde som hagebruksrådgjevar utførde han utallige forsøk som gav ny kunnskap. Denne kunnskapen delte han gjerne med andre, både medlemmar og kollegaer. Nils Eldar Linge arbeidde nært inn mot jordbærprodusentane. Det var nok i denne tette dialogen med medlemmane og i vandringane langsetter jordbærradane at han opplevde jobben som mest gjevande. Han var i kollegiale samanhangar tydeleg på at rådgjevaren måtte ut på garden for å gjere ein god jobb. Nils Eldar Linge var kunnskapshungrig. På Nordvestlandet hadde han få kollegaer med kompetanse innan rådgjeving i frukt og bær. Han var bevisst på at miljøet i Noreg var lite, og at det var viktig at miljøet utveksla erfaringar og gjorde nytte av kvarandre sin kunnskap. Samarbeidet med dei andre bærrådgjevarane i landet, med Bioforsk og ikkje minst Fylkesgartnaren i Sogn og Fjordane var viktig for hans virke som rådgjevar. Også det internasjonale kontaktnettet han hadde, var av stor verdi for han i arbeidet som kunnskapsformidlar. Indre Sunnmøre forsøksring vart etter kvart knytt opp mot personen Nils Eldar Linge. Gjennom Nils Eldar sitt arbeid for forsøksringen gav han ringen eit fagleg kvalitetsstempel på nasjonalt nivå. Han hadde store kunnskapar innan sitt spesialområde frukt og bær, som kollegaene innan fagfeltet, både på rådgjevarnivå og forskarnivå verdsette høgt. Nils Eldar Linge var hagebruksrådgjevar. Slik sett var hans fagfelt litt på sida av det resten av kollegiet i Landbruk Nordvest arbeidde med. Likevel var han ei stor inspirasjonskjelde. Måten han utførde sitt virke, og ansvarskjensla han viste mot faget og medlemmane, var eit førebilete for oss andre medarbeidarane. Nils Eldar var ein god kollega i Indre Sunnmøre forsøksring og seinare Landbruk Nordvest. Han var ein god diskusjonspartnar, der han med sine analytiske evner og inkluderande veremåte, skapte eit svært godt arbeidsmiljø i forsøksringen. Nils Eldar hadde ikkje noko behov for å stå fremst i flokken, men som fagperson og medmenneske var han mellom dei fremste. Ikkje minst i måten han viste respekt og omsorg for dei rundt seg. Det er tungt å akseptere at Nils Eldar no er borte. Dei gode diskusjonane -om faget vårt, - om språket, -om liv og lagnad, er over. Men minna lever vidare. Mest av alt minna om medmennesket. Jon Geirmund Lied 3

4 4

5 Innhold Torstein Mo med Tankar i tida. Side 39. Minneord Nils Eldar Linge... 3 Konferanse om flått hos folk og dyr 4 Landbruksvikarordningen... 6 Frister for timelister vedr avløsning 7 Klauvskjærer... 7 Smånytt fra tjenesteavdelinga... 7 Ein brann stoppar ikkje oss!... 8 Økonomisk rådgiving i Landbruk Nordvest 9 Hilsen fra Tustna Vinner av årets kulturlandskapspris 11 Vinner av bygdeutvikingsprisen Drenering i snøkvitt landskap Effektiv silolegging Rotorlessevogn eller eksaktsnitter? 22 Grashøsteutstyr Bruk grovfôrprøvene Korn Byggteknisk planlegging i LNV Skal du rive et hus? Bønder og ansvarsrett Bondens kulturmarksflora Doblet melekproduksjonen Selvbyggerfjøs Melkerobot, del Utprøving av NoFence på geit Tankar i tida Avlingsnivå på 4 sauegarder i M& R 40 Ubegrensa med areal Eng er akers moder Gode avlingar med ekstra gjødsel 44 Stort innmarksbeite sparer enga.. 45 Satser meir på landbruket Mat og reiseliv Studietur til Tyrol og Østerrike Fylkesmann Lodve Solholm på Landbrukskonferansen i Geiranger 52 Veksteltet MO-GROW Den nye plan- og bygningsloven setter nye grenser for hva du som bonde får lov til. Side 27. Hvilken kornsort skal jeg velge til våren? Side 25 Ny rådgiver i frukt og bær Aksel Døving har takka ja til stillinga som rådgjevar i frukt og bær i Landbruk Nordvest. Han skal ha kontorstad i Valldal. Han kjem frå stilling som forskar i Bioforsk, og skal byrje hos oss 1. februar Avløsertilskudd for 2010 Har du husket å ta ut alt tilskuddet? Avløserlønn for 2010 MÅ være utbetalt og lønnsmeldt i 2010.Se frister for innlevering av timelister på side 7. Kunnskap må være lett tilgjengelig og på et lesbart og forståelig språk, sier Ivar Bakken, daglig leder i Landbruk Nordvest og medlem i prosjektgruppagruppa i Grønn Forskning i Midt-Norge. Side 46. Eng er akers moder hos Magne Dale i Hjelvika i Rauma. Side 42. Grashøsting og diverse utstyr side 20. Line Nord Stølan mottok Bygdeutviklingsprisen for aktivitetstilbudet hun har utviklet ved Stall Stølan i Tingvoll. Side 14. Jeg drømmer ikke om melkerobot og 70 melkekyr, men heller om å greie meg med det jeg har, sier Pål Svisdal med et godt tak rundt kona Gunn Lillian. Side 11. 5

6 Landbruksvikartilbudet i LNV Tekst May Therese Rishaug og Turid L. Øverås Landbruksvikarordningen skal prioritere sykdom og kriser, men kan og brukes til annet arbeid og ordinær avløsing i når avløseren ikke er i sjukdomsavløsing. Det er ikke krav om medlemskap i avløserlaget for å bruke landbruksvikar. Fra og med 2009 har avløserlaga har fått ansvaret for å etablere en landsdekkende tjeneste der husdyrbrukere og planteprodusenter med rett til avløsertilskudd under sjukdom skal ha tilgang til en beredskap i tilfelle sjukdom eller kriser. Følgende retningslinjer må følges for å få bygge opp beredskapen og få den til å fungere: Landbruksvikarene skal kun ta på seg de oppdrag som er formidlet gjennom Landbruk Nordvest. Oppdragene skal prioriteres og administreres av Landbruk Nordvest. Landbruksvikarene arbeider 5 dagers uke. Helgearbeid må avtales særskilt gjennom Landbruk Nordvest. Alle henvendelser vedrørende landbruksvikar skal skje gjennom Landbruk Nordvest. Bonden skal ikke ringe landbruksvikarene direkte, eller til kommunen. Ved sykdom må bonden alltid ta kontakt med lagets kontor for å høre om det er ledig landbruksvikar. Er det ledig skal denne nyttes så langt som råd. Sykdom og kriser blir prioritert først. For å opprettholde en stabil beredskap må bøndene være villige til å bruke landbruksvikaren til annen avløsning/arbeid, - for eksempel ferie og fritid, - når det ikke er sykdom. TINGVOLL KOMMUNE Vi oppfordrer gardbrukere i Tingvoll til å ta kontakt med Tenesteavdelinga for å garantere for oppdrag for landbruksvikaren i Tingvoll kommune. Epost: Telefon: Landbruksvikaren koster kr pr daginneværende år. I 2011 er prisen satt til kr pr dag,. Tlf: , e-post: 6

7 Avløysarkurs/rekruttering. KLAUVSKJÆRER Landbruk Nordvest kan nå tilby sertifisert klauvskjærer til våre medlemmer fra 1. november. Ta kontakt med tenesteavdelinga for bestilling! Telefon: / E-post : Mer info om nye priser på hjemmesida: Vi hadde planlagt å ha avløysarkurs for nybyrjarar no før jul, men må diverre utsette det til utpå vinteren. Vi oppmoder alle som vil gå avløysarkurs, og alle som veit om folk som kan ta nokre fjøsstell ei helg eller nokre dagar innimellom: Ta kontakt med oss! Avdelingsleiar tenesteavdelinga Turid Øverås har no permisjon frå jobben som avdelingsleiar i tenesteavdelinga - frå 1.november og 1 år fram i tid. Ho er no tilsett som kulturkonsulent i Nesset kommune. Stillinga som avdelingsleiar er utlyst. Inntil ein har fått tilsett ein person i vikariatet, er Morten Feiring mellombels konstituert som avdelingsleiar. Frister i forbindelse med jul og årsoppgjør 2010: Er du av en de som ikke har tatt ut alt avløsertilskuddet for 2010? Vi minner om at all avløserlønn for året må være utbetalt og lønnsmeldt i Det er enda tid til å få gjort dette, men det begynner å haste. Timelister før jul og årsoppgjør: Innlevering 2. desember: Lønn på konto 10. desember Innlevering 10. desember: Lønn på konto 20. desember Innlevering 3. januar: Lønn på konto 10. januar 2011 Timelister sendes til : Landbruk Nordvest Avd. Lønn og regnskap Felleskjøpet 6440 Elnesvågen Fax.nr: E-post: 7

8 Ein brann stoppar ikkje oss! Tekst Morten Feiring ikkje klare enno. Så inntil vidare er det laga til 4 arbeidsplassar på det som inntil nyleg var eit møterom. Du kan ringe Morten Feiring på avløysarlaget Landbruk Nordvest på tlf Dei tilsette ved Landbruksavdelinga og Avløysarlaget er tilbake på rådhuset etter brannen i den eldste delen av rådhuset. Dei har fått midlertidige lokale i 3. etasje i den nyaste delen av rådhuset. Det vert arbeidd med å få i stand meir permanente kontor til landbruksavdeling og avløysarkontor i den nyaste delen av rådhuset, men desse er Ein av konsekvensane av brannen var at sjøl om alle papir på Landbruk Nordvest sitt kontor var intakte, måtte alle papir reinsast før dei var tilgjengelege att, grunna i intens brannlukt og asbestproblematikk. Denne reinsinga er kostnadskrevjande og tidkrevjande så vi måtte inn på vårt kontor iført gassmaske og heildekkande drakt og gjere ei knallhard og rask prioritering på kva vi ville ha attende. Viktigast for oss var sjukeavløysingsarkivet på medlemane i heile vårt område. Det gjekk nesten 3 veker før dei vart frigjevne, slik at arbeidet med sjukeavløysingspapira for våre medlemmer har stoppa opp ei stund. Dette ber vi om forståing for, og vi har informert sakshandsamarane i dei ymse kommunane om dette. Men no vert det full fres att framover! AUTORISERT REGNSKAPSFØRERSELSKAP VI UTFØRER ARBEIDSOPPGAVER INNEN ALLE BRANSJER OG FORETAKSFORMER FOR LANDBRUKSKUNDER TILBYR VI: REGNSKAP OG ÅRSOPPGJØR DRIFTSREGNSKAP EFFEKTIVITETSANALYSE EIENDOMSOVERDRAGELSER SAMDRIFTSREGNSKAP HJELP VED SELSKAPSSTIFTELSER Telefon Telefax E-post: Hjemmeside: Postadresse: Postboks 168, 6601 Sunndalsøra Besøksadresse: Hovsv.25(2. etasje Felleskjøpsbygget) 8

9 Økonomisk rådgiving i Landbruk Nordvest Vår økonomirådgiving er 100 % på gardbrukerens premisser Vi er uavhengig uten bånd til forhandlere eller mottaksledd Vi dekker alle produksjoner Økonomirådgiving integrert med rådgiving innen jord- og plantekultur, mekanisering og bygningsplanlegging Forretningsplaner/driftsplaner Strategi og veivalgsanalyse Nøkkeltall Mekaniseringsøkonomi Grovfôrøkonomi Regnskapsanalyse Finansiering Budsjetter Dekningsbidragskalkyler Lønnsomhetskalkyler innen alle typer produksjoner Din økonomirådgiver i Landbruk Nordvest: økonomiske fag E-post: Sivert Mauset Sivilagronom i Telefon: 992 For mer informasjon: og 9

10 Hilsen fra Tustna Tekst Gunn Randi Fossland foreldre går ettermiddagene med til barnas fritidsinteresser, idrett, kulturskole med mer. Utdanning/arbeidserfaring Jeg gikk ut fra Norges Landbrukshøyskole (Ås), studieretning jord- og plantekultur i Jeg jobba så i tre ulike forsøksringer i fylket fram til jeg ble byråkrat i kommunen. Jeg kjenner derfor litt til innholdet i jobben fra den gang, men mye har endra seg. Gardbrukere i Aure kommune har slitt med meg noen år allerede. Jeg begynte som rådgiver landbruk i Tustna kommune i 2001 og fulgte seinere med over i nye Aure kommune i samme stilling. Jeg har trivdes i min jobb i kommunen (mange trivelige gardbrukere), men da anledningen bød seg, tenkte jeg det kunne være interessant å friske opp gammel kunnskap! Det kan bli en bratt læringskurve! Jeg er nok ikke like stø på frøblandinger, plantevernmidler og gjødselsorter som før! Håper imidlertid at det kan læres pånytt. Som nyansatt i Landbruk Nordvest er det kanskje på sin plass å si noen ord om meg sjøl og min bakgrunn. Da Olav Inge fikk permisjon fra jobben her i sommer ble jeg satt inn i hans område nå fra 1. oktober. Kontoret ble flytta fra Smøla til Gullstein på Tustna. På sikt jobbes det med et grønt kontorfellesskap i Aure sentrum, men foreløpig var det ikke plass til meg i herberget. Jeg sitter derfor på det gamle kommunehuset på Gullstein, i andre etasje. Det er bare å stikke innom! Jeg er ansatt i 80 % stilling og kommer stort sett til å ha fri på fredager. Litt om meg sjøl Jeg er født og oppvokst på en gard på Soleim på Tustna. Familien består av to gutter på 5 og 8 år, mannen min, meg sjøl og en katt. Vi bor på Nordheim på Tustna. På fritida er jeg glad i å være ute på tur i skog og mark. Som andre Spesielt utfordrende blir det å ha ansvaret for rådgiving innen grønnsaker på Smøla! Her satt Olav Inge inne med en enorm kompetanse som jeg nok må jobbe hardt for å skaffe meg. Jeg håper derfor at dere grønnsaksprodusenter på Smøla vil ta jobben med å lære meg opp! Dere har kunnskap og erfaring det ikke er mulig å lese seg til, så dette er en klar utfordring til dere: Bruk meg og informer meg! Jeg lover å gjøre mitt beste! Jeg har i jobbsammenheng fått ansvaret for kommunene Aure, Smøla og Halsa. De to sistnevnte er nye for meg så det skal bli spennende. Jeg håper dere tar kontakt med meg hvis det er noe jeg kan hjelpe til med eller dere har ideer til ting vi bør jobbe med. Samarbeid med andre, både samvirkeorganisasjoner, faglag og det offentlige, tror jeg er viktig for å komme videre, få til samhandling for distriktene og landbruket her. Målet må være at flest mulige kan leve og bo på bygdene, også her i fylket. Jeg er spent og gleder meg til å komme skikkelig i gang som rådgiver for dere! Vi snakkes! Med ønske om et godt samarbeid. 10

11 Jeg drømmer ikke om melkerobot og 70 melkekyr, men heller om å greie meg med det jeg har! Det sier vinneren av årets kulturlandskapspris Pål Svisdal Tekst og foto: Arnar Lyche Fylkesmann Lodve Solholm delte ut Kultur - landskapsprisen på landbrukskonferansen i Geiranger i slutten av oktober. Glade prisvinnere er Gunn Lillian og Pål Svisdal fra Svisdal i Sunndal. Foto: Synnøve Valle, FMLA Møre og Romsdal Han er melkeprodusent på Svisdal i Sunndal kommune. Den store innsatsen over lang tid for å ta vare på det unike kulturlandskapet og bygningene på garden, og for sitt bidrag for å holde setertradisjonene levende, ble brukt som begrunnelse for tildelingen av prisen. Selvsagt må vi presentere prisvinneren nærmere, og jeg tok derfor turen til Svisdal øverst i Sunndalen for å slå av en prat. Gammel gard Pål forteller at gården er eldgammel, og at hans slekt har vært her i hvert fall siden 1575 fra far til sønn. Lenger bakover i tid finnes det ingen skriftlige kilder. Garden ligger sørvendt og jorda er fruktbar. Selv om beliggenheten er på 600 meter over havet er det vanligvis tidlig vår. De gamle forteller at under krigen var det fine hveteavlinger hvert år. Til å være så høyt til fjells går det også godt å dyrke potet, for det er en litrekk som holder frosten unna. Min bestefar brukte å si at viss en ikke får sådd kornet i april, blir det sein vår, forteller Pål. Det er forholdsvis lite nedbør. Målinger i Hafsåsen 6 km unna viser gjennomsnittlig årsnedbør på ca 700 millimeter. Jakt og fangst var viktig i tidligere tider, men i vår slekt har vi i hovedsak vært bønder de siste 200 årene, sier Pål. Eiendommen har ca 70 dekar fulldyrka jord, og i tillegg driver han 170 dekar leiejord. Ca 50 dekar er innmarksbeite. Mye av arealet er bratt. Melkekvota er på liter og drifta er basert på 13 årskyr. Pål har drevet som gardbruker siden Kona Gunn Lillian jobber i 75 % stilling i hjemmetjenesten i kommunen, og er ellers mye involvert i gardsdrifta. De har til sammen 7 Gardstunet med våningshus, eldhus og kornlåve. 11

12 krevende å høste. Det er tørrbakke som med jevne mellomrom blir svidd på grunn av tørke, og derfor vokser det ikke opp høyt gras som dekker for det store artsmangfoldet. Enga slås en gang i året med tohjulstraktor, og for å bevare den rike blomsterfloraen må dette gjøres etter at blomstringen er over. Det er et risikofylt prosjekt. Pål forteller at traktoren har havnet i elva som ligger langt der nede, to ganger, men uten at folk har blitt dratt med. Over ser vi det gamle fjøset som ble restaurert i Gamlestua fra barn, som alle føler tilknytning til fjellgården. Den ene sønnen Jørgen sier han vil ta over når den tid kommer. Han er 23 år og utdannet snekker. Ved sin innsats holder prisvinneren i hevd en av de aller mest bevaringsverdige slåtteengene i hele fylket. Det velstelte tunet på garden består av en samling gamle tømmerhus som utgjør et sjeldent vakkert kulturminne der det ligger solvent høgt opp i lia. På Gammelsetra i Grøvudalen holdes setertradisjonene i hevd, og den som besøker stedet i sommersesongen får en helt unik opplevelse av god gammeldags seterdrift i et nydelig setermiljø. Kulturlandskapet Ca 30 dekar av jordbruksarealet er slåtteeng som ikke skal gjødsles, og den er bratt og Bygninger Gammelhuset på garden er bygd i Fjøset er også gammelt men det ble restaurert i Bygningsplanleggerne hos fylkesmannen foreslo riving og bygging av nytt, men det var helt uaktuelt for bonden. Han fikk hjelp fra annet hold til å planlegge ombyggingen slik som den framstår i dag. Det ble et kompromiss. Funksjonaliteten er ikke optimal, men i sum er han veldig godt fornøyd med sluttresultatet. Våningshuset er et ca 150 år gammelt tømmerhus som han kjøpte på Oppdal i 1982 og flyttet hit. Det ble laftet ned og laftet opp igjen. I tillegg er det eldhus og en gammel kornlåve på gården. Den siste er antageligvis eldre enn gammelhuset. I følge skriftlige kilder ble den påbygd rundt Alle bygningene er holdt i imponerende god stand. Seter Inner Gammelsetra i Grøvudalen tilhører gården. Her har det pågått seterkurs helt siden 12

13 Inner-Gammelsetra i Grøvudalen. Foto: FMLA; Møre og Romsdal Gunn Lillian og Pål og før den tid ble det setret på tradisjonelt vis. I dag er det stiftelsen Inner Gammelsetra som driver setra og låner kyrne til Pål i 55 dager. Kurset varer ei uke. Et nytt tilbud er barn på seter, der barn og foreldre kan komme å bli værende et par dager. Sønnen Jørgen har tatt hovedansvaret for seterdrifta de to siste somrene, men det har blitt vanskeligere å rekruttere nye medhjelpere. Ellers gjør både Pål og broren Magne Olav en betydelig innsats for at seterkursene i Grøvudalen kan fortsette som før. Småbruker Pål sier han er en småbruker av natur. Han drømmer ikke om melkerobot og 70 melkekyr, men heller om å greie seg med det han har. Han er oppvokst på denne fjellgården og har fått et veldig spesielt forhold til jorda. Jeg kjenner hver en stein og er opplært til at dette skal stelles og slås, forteller han. Det er veldig tilfredsstillende når sluttresultatet blir fint. Målet er å gi fra seg gården til neste generasjon i bedre stand enn da han overtok, slik at det skal gå an å drive videre som det har vært gjort i uminnelige tider. Etter nesten 450 år med slekt som har drevet gården uavbrutt, føler han en sterk forankring og som forplikter veldig. Slik sett lever jeg litt i gammeltida, sier han. Kona Gunn Lillian berømmer Pål for hans innsats og for hans evne til å se verdien i detaljer som andre overser. Små ting i naturen som for eksempel steiner og steingjerder kommer til sin rett der Pål har vært på ferde. Ellers er de begge opptatt av at vi må ha husdyr for å holde kulturlandskapet i hevd og at det derfor må legges til rette slik at folk har lyst til å ha dyr. Det er viktig at ikke alle samles i store samdriftsfjøs, for da blir det umulig å opprettholde et fint kulturlandskap. De er enige om at det er en del av utviklingen, men tror ikke det er det eneste saliggjørende for norsk landbruk. Pål sier han blir opprørt over holdningene til de som mener at mat er dyrt. Folk kjøper seg dyre biler, reiser årlig på sydenturer og har råd til det aller meste. I tillegg kaster vi veldig mye mat. Da er det grovt urimelig å hevde at maten er for dyr i Norge. Vårt landbruk handler om så mye mer enn å tilpasse seg markedskreftene, avslutter fjellbonden på Svisdal. Jeg avtaler å komme tilbake til sommeren når blomsterenga er på sitt vakreste, og det ser jeg fram til. Da skal jeg skrive mer detaljert om selve slåtteenga og ta bilder av fine blomster. 13

14 Hestehold som levebrød! Bygdeutviklingsprisen for 2010 gikk til Line Nord Stølan Tekst og foto: Arnar Lyche Bygdeutviklingsprisen ble etablert av Landbruksdepartementet i 1997 for å være en motivasjonsfaktor for etablerere og småbedrifter. Samtidig skal den være med på å synliggjøre disse og den betydning de har for det totale næringslivet. Prisen deles ut til en vinner i hvert fylke av Innovasjon Norge, og den er på kr Vinnerne går videre til landsfinalen. Styret i Innovasjon Norge Møre og Romsdal begrunner sitt valg slik: Line Nord Stølan mottar Bygdeutviklingsprisen av Bjørn Tunheim, Innovasjon Norge avd. Møre og Romsdal. Prisen ble delt ut under landbrukskonferansen i Geiranger sist i oktober. Foto: Synnøve Valle, FMLA Møre og Romsdal Lokalsamfunnet trenger folk som skaper aktivitet i bygda og nye arbeidsplasser. Heldigvis finnes det slike ildsjeler blant oss. De kjennetegnes ved å være både stae og målbevisste, i tillegg til at de har en stor porsjon friskt mot. Stor arbeidsevne, god økonomisk sans, flinke med folk osv er også viktige personlige egenskaper for å lykkes, og i bunnen ligger ønsket om å skape noe. Derfor fortjener gründerne mye positiv oppmerksomhet og anerkjennelse fra oss andre. Vi vil her benytte anledningen til å presentere årets bygdeutviklingsprisvinner og hennes virksomhet nærmere. Jeg inviterte meg selv på gårdsbesøk for å ta det hele i nærmere øyesyn, og det var virkelig verd turen! Dette er ikke noe å leve av Line Nord Stølan og samboeren Rune Halvorsen kjøpte et lite småbruk på Tørrlenna i Tingvoll i Eiendommen har ca 40 dekar fulldyrka jord og ca 70 dekar utmark. Dette er ikke noe å leve av ville de fleste ha sagt, men Line tenkte heldigvis annerledes. Allerede på dette tidspunktet hadde hun 16 hester og drev med ridetimer og ridekurs, men gårdskjøpet var den utløsende faktoren for full satsing på hesteholdet som eneste levebrød. Line Nord Stølan har greid å etablere en fulltids arbeidsplass for seg selv og deltidsarbeid for to med basis i brukets ressurser. Hestene, som utgjør basisen i drifta, bidrar til at kulturlandskapet blir stelt og holdt åpent. Regnskapet viser godt økonomisk resultat. Det er en kvinne som eier og driver virksomheten og hun sysselsetter ungdom. Tilbudet som Stall Stølan representerer er rettet mot ungdom. Foretaket Stall Stølan ble opprettet og deretter gikk det slag i slag. Viktige medspillere Samboeren Rune driver fjordfiske med egen 30 fots fiskebåt. Det siste året har han inngått avtale med Lerøy Hydrotech om leveranser av leppefisk. De to virksomhetene drives strengt adskilt, slik at det verken blir overført penger fra fiskebåt til stall, eller omvendt. Line framhever samboeren som en meget viktig medspiller underveis. Han bidrar veldig mye i drifta og stiller alltid opp når han er hjemme. Uansett hvor vidløftige ideer jeg har støtter han meg, forteller hun. Ellers trekker hun fram jordbrukssjefen Rose Bergslid som en meget viktig støttespiller både i oppstartfasen og på veien videre. Skal en lykkes som gründer trenger en folk rundt seg som bakker opp og sier ja, og ikke for mange av dem som oser av skepsis og sier tja. 14

15 Gårdens tilbud I dag har Stall Stølan et allsidig tilbud og derfor mange bein å stå på. Basisen i virksomheten er besetningen på ca 40 islandshester og drift av ca 400 dekar med eng og beitemark rundt omkring i kommunen. Ellers skiltes det med følgende tilbud: Aktivitetshelg for ungdom: Annenhver helg er det en gruppe på 12 unger/ ungdommer på aktivitetshelg. De ankommer fredag ettermiddag og blir til søndag ettermiddag, og bor da i samme hus som Rune og Line. Alle får ansvar og tillit, samtidig som det legges opp til ulike aktivitetstilbud. Hesteholdet står i fokus og det er mye friluftsliv og uteaktiviteter. Line påpeker viktigheten av at de får oppleve mestring på ulike nivå og slik er gården og hestene et fantastisk bra utgangspunkt. Hun påpeker at hun har mye verktøy som de kan bruke, men lite leker. Ellers er reglene enkle og lette å forstå, og derfor greie å forholde seg til. Blant annet er det både mobbe- og baktalingsforbud. Gruppen har hatt liten utskiftning. Det er mye de samme ungene som går igjen og de samme voksne som er sammen med dem. Rideleir: Det arrangeres rideleir i alle skoleferier - sommer, høst og vinter. Stall Stølan har tilbud både for de som er helt ferske og de som er godt øvet. Leiren varer fra mandag til fredag og det legges opp til varierte hesteaktiviteter både på bane og fjellaktiviteter. Deltagerne kommer fra hele landet og er i alderen fra 7 til 20 år. Det er maks 15 deltagere på hver leir. Siste sommer ble det avviklet slike kurs i 9 uker på rad. Rideskole: Stall Stølan har fast rideskole 2 kvelder i uka. Alt fra små barn til godt voksne deltar, og noen har mye erfaring og andre har ikke. Det ris på tur og litt på bane, og det flettes inn teori i forbindelse med praktiseringen. Rideskolen varer fra høsten og fram til sommeren. Det er liten utskiftning - mellom 40 og 50 ryttere og mange går her år etter år. Kjønnsfordelingen er mildt sagt skjev og det er sterkt ønske om flere hestegærne gutter. Skoing av hest: Det er økende behov for folk som skor hester. Line har faste kunder og det utgjør en sikker og forutsigbar inntektskilde. Noen av hestene blir skodd hjemme på gården, men de fleste blir tatt der de bor. Arbeidet er veldig trivelig da en møter bare koselige hestefolk, sier hun. Oppdrett og salg av hest: Det fødes 4 til 5 føll i året. Line prøver å finne fram til de beste hingstene og de finnes ofte i Tresfjorden. Målet er avlsmessig framgang, men det er ikke lett for det er så mange faktorer som spiller inn. Det hender at kombinasjoner som ser bra ut på papiret blir dårlige. Hun vektlegger sunne og friske hester med godt gemytt, samt gode islandske egenskaper som tølt og pass. Det handler om hestens motorikk og bevegelser. Noen av unghestene ser veldig lovende ut. 15

16 helgene. Investeringer Stall Stølan har investert jevnt i nødvendig driftsapparat. Her kan nevnes oppgradering og tilpasning av bolig, oppgradering og nytt påbygg på driftsbygning, påsalingshus, fôringshus, ridebane, ovalbane, diverse paddocker, samt ombygging av tun. Samlet kostnad er anslagsvis ca 3 millioner. Hun har benyttet sparebøsseprinsippet når hun har gjennomført investeringene. Innovasjon Norge har bidratt med investeringstilskudd på noen av byggeprosjektene, samt med etablererstipend i oppstartfasen. Line Nord Stølan har grunn til å være fornøyd med det hun har fått til. Et knippe islandshester samlet i det nye fôringshuset. Temming og trening av hest: Line temmer unghestene selv. Når de er 4 år begynner hun å venne de til livet som ridehest. Også andre sine hester blir tatt inn til innridning, men ikke i sommersesongen. Å trene opp en trygg og grei ridehest tar den tiden det tar. Man må skynde seg langsomt, sier hun. Virksomheten gir full sysselsetting for henne selv. I tillegg arbeider to voksne jenter (18 år) på deltid. De er med i sommerhalvåret og i Arbeidsinnsatsen har vært og er fortsatt veldig stor. Hun er litt på jobb bestandig og regner ikke arbeidstimer. Jeg liker å arbeide, sier Line. Når det er ferie går turen på ridekurs og stevner. Det er fritt liv. Jeg står alltid tidlig opp og holder det gående lenge, og er veldig fornøyd med tingenes tilstand og vil ikke bytte med noen, poengterer hun. Viktige suksesskriterier Det viktigste suksesskriteriet har ifølge Line vært den driven hun har følt fordi hun har fått jobbe med det som interesserer henne mest og har fått tillit og rom til å utfolde seg. Jeg blir veldig inspirert når andre føler glede og får tenning av de samme tingene som har inspirert meg selv, og jeg brenner for det gode fellesskapet i en gruppe hvor alle føler seg velkommen, sier hun. I tillegg har hun kjørt en sparebøssefilosofi der nye investeringer ikke har blitt gjennomført før det har vært økonomi til det. Mange har bidratt positivt og hun vil spesielt trekke fram de mange gode naboene. De har bare vært positive hele veien. Tilbudet er hele tiden i utvikling. Hun prøver å forandre på det som bør forandres, og det som fungerer bra skal få være som det er. Derfor er jeg veldig glad for tilbakemeldinger fra alle kunder, påpeker hun. Det er noen nye planer på gang, men prosessen er i en så tidlig fase at de foreløpig er hemmelige. Det å få tildelt bygdeutviklingsprisen er for meg veldig stort, og det gir virkelig inspirasjon til å jobbe videre, avslutter Line Nord Stølan. 16

17 17

18 Markdag i drenering Tekst og foto: Sverre Heggset Gjengen studerer kumsystemet hos Roald Farstad på Tverrfjell i Fræna 8.november ble et spenstig valg av markdag. Været var prima, men føret ble uventa hvitt. Det var likevel 28 optimister som møtte til kurs/ markdag i kanalisering, omgraving og drenering av jord. Roald Farstad Vi starta på Tverrfjell og kikka på dreneringsopplegget til Roald Farstad. Han har prøvd ulike metoder for å styre vatnet vekk fra store flate areal, og er nå landa på et systematisk nett av terrengtilpassa nettverk. Dybda må være stor nok til å ta grunnvatnet effektivt (3-6 m) og med omgravd jord som drenerer kan det være langt mellom løpa. (30-50 m) Slik han har gjort det har hovedløpet som tar med vatnet fra greinløpa en dimensjon på 8 betongrør, mens greinrøra kan være 4 og delvis 3 plast. På greinløpa er det nedløpskummer for ca hver m. Disse er tilgjengelige for spyling og rensing. Dette tas gjerne kombinert med omsnuing til ny eng hvert 5 6 år. På denne måten er det et grovt nettverk med store avstander og på stor dybde som holder kontroll på grunnvatnet, mens terrenget er forma slik at all nedbør har kort vei til nærmeste nedløpskum, og alt areal har godt fall mot kum. Brødrene Stokke Neste stopp var hos Brødrene Stokke der vi så på en ny djup hovedavløpskanal som styrer vatnet fra vannskille mellom Hustadelva og Farstadelva og helt ned til Farstadvassdraget. Kryssing av 8 eiendommer og en Fylkesvei krever god organisering og ryddige avtaler, både for finansiering, gjennomføring og vedlikehold. Også her er dimensjonering av 18

19 djupne og vannhastighet ivaretatt slik at grunnvannssenking, fall fra drenssystemene på tilliggende jord og slamfeller i hovedløpet gir ei helhetlig løsning for framtida. Hovedavløp med god dybde. Legg merke til drensrøra fra arealet til venstre. Nå er det i alle fall høgde å gå på i forhold til å bli kvitt vatnet. Bjørn Olav Farstad Siste stopp ute var på et profilert område på Farstad, hos Bjørn Olav Farstad. Her er tidligere dyrka myr i flatt landskap med systematisk drensopplegg etter boka, der greinrøra lå med 6-8 meter avstand over hele arealet. Dette systemet fungerte ikke og området ble omgravd slik at myra ble satt ned i ranker og ausa undergrunn over og på sida. Dermed får arealet grus i toppen med ca 40 cm og drenerende grussjikt mellom hver myrranke. Det er ca 6-8 m mellom grussjikta. I tillegg er terrenget forma slik at det er godt fall til to langsider (takprofil) og åpne kanaler mellom profila. I tillegg er arealet utvida med en nydyrka profil etter samme mønster. Dette har fungert utmerket og siste sesongen ble det dyrka bygg med god avling. Etter synfaringa ute ble det pizza-eting og foredrag av Anders Hovde (Fylkesmannen) om omgraving og grunnvannskontroll. Bildet viser Tverrfjell på sommerstid. Viser flatlandet og avstander til vatn. Garden fremst i høyre hjørne er hos Roald Farstad De to vatna vi ser er fremst i bildet Frelsvatnet og deretter Hostadvatnet.. 19

20 Effektiv silolegging Tekst Sverre Heggset Frontmontert snitter gir betre stabilitet i bakkene. Slåtteerfaringer fra Roy Morewood og Alf Kåre Mittet Begge to driver ca 1000 daa med eng. Roy Magnus har satset på utesilo, mens Alf Kåre på grunn av lang avstand til leiejorda, har satset på rundballer. Oppstarten med utesilo Roy driver ca 1000 daa med eng og har tidligere brukt rundballer. Det var både praktiske ulemper med handtering av mye ball og ønske om større kapasitet som tvang fram alternativ silohandtering. Roy bestemte seg i 2009 for å legge utesilo (plast i botn men ellers rett på bakken) og brukte ei Pøttinger Faro lessevogn til innkjøring av graset. En hjullaster på 17 tonn jamna og pakka siloen. Allerede under innlegginga kom det varme i en silo som nok ble lagt med uheldig langt utvikla og uheldig godt fortørka gras. Mye spenst i graset, høg tørrstoffprosent og varmt vær er ikke enkelt å hanskes med. Dette var en grunn til at lessevogna ble vurdert bytta ut. Siloen som ble lagt med tidlig slått og moderat fortørking hadde ikke varmgangsproblem. Under 2. slåtten i 2009 kom motsatte forhold med mye nedbør over lang tid. Dermed ble utfordringa å unngå kjøreskader i bakkene. Ei lessevogn er tung i seg sjøl ( 5 tonn egenvekt) og med bortimot fullt lass, med rått gras, er vi oppe i ca tonn. Dette viste seg å bli et problem når traktoren ble forholdsvis lett sammenligna med det som hang bak. Mye riving av torv og stygge spor ble resultatet. Derfor ble det gjort et skifte og Kemper snitter ble valget. Med frontmontert snitter og tilhenger bak blir vektfordelinga god. Til hovedslått ble det nå kjørt med egne transporttraktorer som tok unna tilhengerne etter hvert som de ble fulle, og snitteren fikk dermed gå i effektivt arbeid hele tida. Det gir en formidabel kapasitet i dekar pr time (40-50 daa pr time er mulig). I roligere tider kan snitter og vogn betjenes av en mann alene med transport til og fra silo som en del av operasjonen. Roy har tilgjengelig mannskap nok til å bemanne alle ledd når det er nødvendig så derfor er dette ei grei løsning. At kjøreskadene blir mindre med dette utstyret er Roy helt klar på. Med gode dekk på traktor og avlesservogn er det nå slutt på svarte hjulspor. Sommerfuglmontasje - samarbeidet I et samarbeid med Alf Kåre har Roy dermed ei interessant linje for hele slåtten. Graset slås med en sommerfuglmontasje der tre slåmaskiner jobber samtidig på en traktor. Dette er mulig med at ei sitter frontmontert og to er sidemonterte. Alle henger på traktoren som dermed har god vektfordeling og korte avstander mellom redskap og traktor. Med felles styrt løft av maskinene er betjeninga enkel og manøvrerbarheta god. For mindre skifter og i kupert terreng gir dette smidig og trygg ekvipasje sammenligna med slept maskin og langt drag. På grunn av at frontmaskina er fra et tidligere innkjøp er det nå ei blanding av Kverneland frontmaskin der stengelbehandleren er plukket av og to Pøttinger sidemaskiner uten stengelbehandler. Siden graset breispres og rakes sammen etter fortørking er ikke stengelbehandling noe poeng, og lettere, billigere og mer lettdrevne slåmaskiner er å foretrekke. Høg stubbing med slåmaskina er ønskelig og her viser det seg at Pøttinger har en fordel med sitt høye turtall på skivene (3.000 o/min) da det tilsynelatende er mulig å få et reinere kutt på litt 20

Rundballer plansilo? Bakgrunn:

Rundballer plansilo? Bakgrunn: Rundballer plansilo? Bakgrunn: Normalsituasjonen for de fleste: => «overskuddsfôr» lagres som rundballer 2014-sesongen: => avlingsmessig bra, for mange til dels svært bra => behovet for ekstra lagerplass

Detaljer

Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus

Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus Nytt produkt fra: NLR Bedre Bunnlinje Ideer fra Dansk Landbruksrådgiving Gjennomført et pilotprosjekt Fortsatt under utvikling

Detaljer

Høstelinjer Gras. Sverre Heggset. Landbruk Nordvest. Hva betyr grovfôrhøstinga for det økonomiske resultatet? Landbruk Nordvest

Høstelinjer Gras. Sverre Heggset. Landbruk Nordvest. Hva betyr grovfôrhøstinga for det økonomiske resultatet? Landbruk Nordvest Høstelinjer Gras Hva betyr grovfôrhøstinga for det økonomiske resultatet? Sverre Heggset Landbruk Nordvest Landbruk Nordvest Kostnad eller inntjening? Utstyret koster peng. Stor kapasitet= mye peng Tid

Detaljer

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Registrerte fôrinnhold i rundballer på flere bruk i 2009-2011 (FEm/ball) Forsøk i 2010-2011 med: Stubbehøyder Tørketider Strenglagt/breislått Slåmaskintyper

Detaljer

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Mari Hage Landsverk grovfôrrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Fôrets

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder «Maskinkostnader er en STOR utfordring i landbruket» Mange arbeidsoperasjoner +

Detaljer

mekaniseringsøkonomi Fast årlig kostnad; Nypris innbytte brukstid Nypris + innbytte x rente 2

mekaniseringsøkonomi Fast årlig kostnad; Nypris innbytte brukstid Nypris + innbytte x rente 2 mekaniseringsøkonomi Fast årlig kostnad; Nypris innbytte brukstid Nypris + innbytte x rente 2 Vurderingsfaktorer Brukskostnad: vedlikehold, drivstoff, slitasje, tilbehør Effektivitet: (mann + maskin) *

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SURNADAL KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LOKAL FORSKRIFT OM SPREIING AV GJØDSELVARER M.V. AV ORGANISK OPPHAV I SURNADAL Saksbehandler: Mona Rosvold Arkivsaksnr.: 05/02177 Arkiv: V33 &00 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015 Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Tema Tidlig slått som gir bra grovfôr og mindre kraftfôr? eller

Detaljer

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 30.09.2015 62957/2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving

Detaljer

Medlemsblad for Landbruk Nordvest BA. Nr. 4/2012 www. landbruknordvest.no årgang 32

Medlemsblad for Landbruk Nordvest BA. Nr. 4/2012 www. landbruknordvest.no årgang 32 Medlemsblad for BA RINGREVEN Nr. 4/2012 www. landbruknordvest.no årgang 32 Vi ønsker alle medlemmer og samarbeidspartnere GOD JUL OG GODT NYTT ÅR! Maskinførerkurs Skarstua 14. - 17. mars 2013 Et 32 timers

Detaljer

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Konklusjon / oppsummering Åshild T. Randby Hva har prosjektet tilført av ny kunnskap og hva mangler vi fortsatt av kunnskap for å sikre

Detaljer

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Fagdag bringebær, Vik 27. 11. 2009 Torbjørn Takle Føregangsfylke økologisk landbruk - bakgrunn Nasjonal handlingsplan 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2015

Detaljer

---- For bondens beste ---

---- For bondens beste --- ---- For bondens beste --- Fra 1. januar 2009 fusjon mellom - LR Fosen Forsøksring - Ytre Sør-Trøndelag forsøksring - Orklaringen - Trøndelag landbruksrådgivning 15 ansatte på 11 forskjellige kontorsteder

Detaljer

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Rapport 2015 Sluttrapport Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Torbjørn Ruud Håkon Pedersen Samarbeidspartar Prosjektet er eit samarbeid mellom Aksjon Vatsvassdrag og Haugaland

Detaljer

Skjervheim 279 1/6. Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet. Myrkdalen Voss kommune

Skjervheim 279 1/6. Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet. Myrkdalen Voss kommune Skjervheim 279 1/6 Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet Myrkdalen Voss kommune Kulturlandskapsprisen for Hordaland 2012 Garden Historie Gardsnamnet Skjervheim med endinga heim vitnar om gamal busetnad.

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert

Detaljer

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden

Detaljer

Våre rådgivings- og tjenestetilbud

Våre rådgivings- og tjenestetilbud Våre rådgivings- og tjenestetilbud Grovfôr Korn Potet Grønnsaker Bær Økologisk Miljøplan - SMIL Jordprøver Gjødsling Dreneringsplan Plantevern Gjødselspreder Test Møkkautstyr Byggteknisk Økonomi Maskinførerkurs

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest Landbruk Nordvest Hovsvegen 25, 6600 Sunndaløra Vedlegg 1 E-post rådgiving: nordvest@lr.no Org.nr:NO984 468 822MVA E-post tenester: tenester@lr.no Telefax 935 77 019 Bankgiro nr: 4202.20.16347 Sunndalsøra

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket?

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket? Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket? 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000

Detaljer

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking

Detaljer

Fagmelding nr 16-2013 mandag 15.april opplag: 700

Fagmelding nr 16-2013 mandag 15.april opplag: 700 Fagmelding nr 16-2013 mandag 15.april opplag: 700 «FASTFROSSEN» RUNBALLEBLAST ER KLAR FOR INNSAMLING. Det har vært mye fastfrossen runballeplast i vinter. Nå tiner det opp og plasten bør samles sammen.

Detaljer

Ervika Besøksgård & 4H-Gård

Ervika Besøksgård & 4H-Gård Ervika Besøksgård & 4H-Gård Min motivasjon for å starte egen bedrift: Et ønske om å kombinere fag og livsstil Ville bo landlig og omgitt av dyr Friluftsentusiast Skaffe seg en levevei på en gård uten

Detaljer

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus?

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Synnøve Valle 27.01.2014 Ja? Vanskeleg å svare bastant ja eller bastant nei Honnør til Bondelaget og Landbrukets HMS-teneste som tek tak i denne problemstillinga

Detaljer

Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling

Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling 2 3 4 www.kun.nl.no Elli gård 6 7 Menneskene i landbruket: Brukere

Detaljer

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Statistikk grøfting i Vestfold 1920-2006 Gartnerdagene,GjennestadGjennestad 28.10.2010 2010 Innlegg av Jon Randby, Fylkesmannen

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 22. 23. januar 2009 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr:

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: Foredrag om fullfôr til sau Steingrim Viken 11. mars 2015 Fullfôr til sau Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: - Strategi på grovfôrproduksjon tilpasset fullfôr - Fôring

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 27.januar 2013 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd Husdyr

Detaljer

ELVASTIEN I ØRSKOG. Jon Per Rødseth

ELVASTIEN I ØRSKOG. Jon Per Rødseth ELVASTIEN I ØRSKOG Jon Per Rødseth Kveldstur langs Elvastien i vår Lange skuggar Kveldsro Tanken måtte modnast! Ørskog Frivilligsentral oppretta mars 2008. Ein ide dukka opp!! Enkel tursti? Tja, kanskje

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Geit i Vekst. Prosjektet si heimeside: www.tinevest.no. Friskare geiter kurs 15. 16. nov. 2010

Geit i Vekst. Prosjektet si heimeside: www.tinevest.no. Friskare geiter kurs 15. 16. nov. 2010 Geit i Vekst Prosjektet si heimeside: www.tinevest.no Friskare geiter kurs 15. 16. nov. 2010 Kva er Geit i Vekst? Treårig prosjekt retta inn mot geitehaldet i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal,

Detaljer

MEDLEMSINFO. august 2009

MEDLEMSINFO. august 2009 MEDLEMSINFO august 2009 No er ferien over! Sidan siste medlemsinfo har vi slett ikkje hatt ferie. Denne sommaren har vore veldig aktiv. Tusen takk til alle dokke som har stått på i sommar!! Det har vore

Detaljer

NY NÆRING UNDER GAMLE TAK Låveprosjekt. Det er to sider ved en bygning; bruken og skjønnheten. Bruken tilhører eieren, skjønnheten hele verden

NY NÆRING UNDER GAMLE TAK Låveprosjekt. Det er to sider ved en bygning; bruken og skjønnheten. Bruken tilhører eieren, skjønnheten hele verden NY NÆRING UNDER GAMLE TAK Låveprosjekt Det er to sider ved en bygning; bruken og skjønnheten. Bruken tilhører eieren, skjønnheten hele verden Victor Hugo Sluttrapport 1 Innleiing Låvebygg er og har vert

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker

Detaljer

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var

Detaljer

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi

Detaljer

Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag

Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Samandrag og oppsummering av heile prosjektet Målet med prosjektet var å få meir kunnskap om beitepussing på setervollar. Kunne pussing av vollane hjelpe

Detaljer

Landbrukstjenester Sør. Til tjeneste for kunden og bygda

Landbrukstjenester Sør. Til tjeneste for kunden og bygda Landbrukstjenester Sør Til tjeneste for kunden og bygda Landbruksvikarordningen gir deg trygghet ved sykdom Alle husdyrbrukere med rett til avløsertilskudd, har rett på landbruksvikarvikar ved sykdom og

Detaljer

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest Landbruk Nordvest Hovsvegen 25, 66 Sunndaløra E-post rådgiving: nordvest@lr.no Org.nr:NO984 468 822MVA E-post tenester: tenester@lr.no Telefax 41 18 19 Bankgiro nr: 422.2.16347 Tingvoll 31. mars 214 Protokoll

Detaljer

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl #alyserapport AnalyCen Gaia lab 7228 KvAl Fylke Kommune Distrikt Side 1 (1) Lab.nr. Oppdragsnr Provetype Forslag Oyreslgg l,metet Parameter I orrstott Protein NDF F6renheter, FEh F6renheter, FEh Kvalitetsklasse

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Jo mere vi er sammen. - Partner si involvering i gardsdrift. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling

Jo mere vi er sammen. - Partner si involvering i gardsdrift. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling Jo mere vi er sammen - Partner si involvering i gardsdrift Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling 2 3 4 Elli gård 5 Pilotprosjekt 2010-13 Prosjektet skal: Utvikle rutiner og metoder

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Endring i bruksstørrelser, eiendom og rådighet til jordbruksareal årsaker og mulige følger

Endring i bruksstørrelser, eiendom og rådighet til jordbruksareal årsaker og mulige følger Endring i bruksstørrelser, eiendom og rådighet til jordbruksareal årsaker og mulige følger Magnar Forbord Norsk senter for bygdeforskning Seminar om strukturendringer i landbruket Norges forskningsråd,

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE I dag drives barnehagen med 54 plasser. Fordelingen av alder varierer fra år til år. Et barn under 3 år bruker to plasser mens et barn over 3 år bruker en plass.

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Ugras Viktigste årsak til reduserte avlinger og kvalitet i økologisk landbruk Største kostnad direkte

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

"Tjærebrenning i Troms".

Tjærebrenning i Troms. "Tjærebrenning i Troms". "Det brennes ennå en del tjære omkring i landet, etter den gamle og velprøvde metoden. Her bringer "Skogeieren" en reportasje fra Dividalen i Troms. Jordskiftelandmåler Kristian

Detaljer

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Straumen går Vatnet kom som regn frå skyene det kom inn frå havet i tunge mørke skyer dei drog seg lågt inn over kysten og lét dropane falle det

Detaljer

Framtidsfjøset?? D E T E R S U N T B O N D E V E T T

Framtidsfjøset?? D E T E R S U N T B O N D E V E T T Framtidsfjøset?? D E T E R S U N T B O N D E V E T T Litt om meg Heiter: Anders Konglevoll - 42 år, har jobba som byggmester og byggeleder. - Med i «Team» Knarrhult hovedansvar for bygg. - Ansatt i Reime

Detaljer

Samarbeid mellom Mattilsynet og kommunehelsetenesta ved mat eller vassboren smitte.

Samarbeid mellom Mattilsynet og kommunehelsetenesta ved mat eller vassboren smitte. Samarbeid mellom Mattilsynet og kommunehelsetenesta ved mat eller vassboren smitte. Smittevernkonferanse Skei 01.10.2013 Mattilsynet v. T.Hellan og G.M. Breisnes Tilfelle fra Luster august 2010. Telefon

Detaljer

OBS! linking med passordinngang

OBS! linking med passordinngang Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Dyrka mark er delt inn i klassene:

Dyrka mark er delt inn i klassene: Dyrka mark er delt inn i klassene: Fulldyrket jord: Jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde. Arealet skal kunne fornyes ved pløying og tilnærmet steinfritt ned til 20 cm. Overflatedyrket: Jordbruksareal

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!

Detaljer

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten Effekt av høstetid og mengde I mjølkeproduksjon hos geit Effekt av surfôrets høstetid og mengde på mjølkekvaliteten Ingjerd Dønnem PhD-student Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Høstetid

Detaljer

INNHALD. Aktivitetskalender. Hardangervidda Fjellbeite ledig. Ynskjer å leige jord. Nummer 1 2. januar 2012 MEDLEMSANNONSE SPRØYTEKURS OG HAUGESUND

INNHALD. Aktivitetskalender. Hardangervidda Fjellbeite ledig. Ynskjer å leige jord. Nummer 1 2. januar 2012 MEDLEMSANNONSE SPRØYTEKURS OG HAUGESUND Fagmelding 2012 INNHALD Boks 38. 5588 Ølen Tlf: 948 51 010 Bankgiro: 3330-20-32438 Org.nr.: 988 094 781 MVA Internett: http://haugaland.lr.no haugaland@lr.no Nummer 1 2. januar 2012 Aktivitetskalender

Detaljer

Forsand kommune. INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET Januar 2011

Forsand kommune. INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET Januar 2011 1 Forsand kommune INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET Januar 2011 SØKNAD OM PRODUKSJONSTILSKOT Du gløymer vel ikkje at det er tid å søkja produksjonstilskot og avløysartilskot seinast torsdag den 20.januar?

Detaljer

Grashøsting - rundballemetoden. Møter på Helgeland Olav Aspli Fagsjef plantelultur FKA

Grashøsting - rundballemetoden. Møter på Helgeland Olav Aspli Fagsjef plantelultur FKA Grashøsting - rundballemetoden Møter på Helgeland Olav Aspli Fagsjef plantelultur FKA Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra sitt opptakspotensiale

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars 2015. Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri

Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars 2015. Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars 2015 Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra

Detaljer

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil.

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. UTGIVELSESDAGAR AVIS 1 2 3 Fyll ut bestillingsskjema www.mrfylke.no/annonse minst 3 virkedagar før innrykk. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. Annonsekostnadar fakturerast

Detaljer

Hydroteknikk. Rennebu 24.10.12

Hydroteknikk. Rennebu 24.10.12 Hydroteknikk Rennebu 24.10.12 Dreneringstilstand Typisk for dårlig drenert jord Jorda tørker langsomt opp spesielt om våren Overflatevann blir stående på flate steder Kulturplantene mistrives og er utsatt

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

INVESTERINGER I LANDBRUKET

INVESTERINGER I LANDBRUKET INVESTERINGER I LANDBRUKET Hvordan har det gått med foretak som har økt produksjonsomfanget i mjølkeproduksjon? FMLA NILF seminar, Værnes, 14. april 2011 Lars Ragnar Solberg En analyse av investeringer

Detaljer

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk Ribes Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Kva er Ribes? Ribes nigrum Solbær Ribes rubrum Rips Ribes uva-crispa Stikkelsbær Ribes produksjon i Norge Totalt 43

Detaljer

!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'

!##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$' !!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'! 2 I følge Feng Shui fører rot i hjemmet til rot i livet. Derfor kan det være greit å ta en skikkelig opprydning. Jeg lover deg at du etterpå vil føle du har

Detaljer

Ask barnehage Månedsbrev for Spiren April 2016

Ask barnehage Månedsbrev for Spiren April 2016 Ask barnehage Månedsbrev for Spiren April 2016 Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Juvet Landskapshotell

Juvet Landskapshotell ei norsk oppleving Juvet Landskapshotell I tunet Burtigard på Alstad i Norddal kommune blir det etablert ei reiselivsbedrift utanom det vanlege; eit landskapshotell som tilbyr eit kortferiekonsept basert

Detaljer

Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt»

Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt» Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt» Program for møtet: Informasjon om nytt prosjekt, v/ Sigbjørn Leidal, Landbruksrådgivinga Hvilke forventninger og ønsker har vi som produsenter

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar 1 Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar. Mål for undersøkinga I forsøksplanen for denne serien vart

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

VEDMASKINKATALOGEN. Hakki Pilke - et begrep innen vedproduksjon! - korteste vei mellom deg og produsent!

VEDMASKINKATALOGEN. Hakki Pilke - et begrep innen vedproduksjon! - korteste vei mellom deg og produsent! VEDMASKINKATALOGEN Hakki Pilke - et begrep innen vedproduksjon! - korteste vei mellom deg og produsent! Kjære kunde! Velkommen til Agro Traders vedmaskinkatalog 2012/2013 AGRO TRADERS ble startet allerede

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014

Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014 Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014 Da var august måned alt forbi, og den har kommet og gått i en fei. «Gamle» barn og voksne har sakte men sikkert kommet tilbake fra ferie, og det har vært spennende

Detaljer

Rapport prosjekt «høy til hest»

Rapport prosjekt «høy til hest» 2009-2011 Rapport prosjekt «høy til hest» Forfattarar: Ragnvald Gramstad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Postvegen 211, 4353 Klepp st. Tlf: 51 78 91 80 Fax: 51 78 91 81 Web: http://rogaland.lr.no/

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

Utvikling i dyretall

Utvikling i dyretall Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset

Detaljer

0910 Litt om humlers biologi/økologi. Humler i Norge v/ Adrian Rasmussen, La Humla Suse (LHS)

0910 Litt om humlers biologi/økologi. Humler i Norge v/ Adrian Rasmussen, La Humla Suse (LHS) Til bønder i Østfold Kurs for bønder i Østfold mandag 23. februar 2015 Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Instruktører fra La Humla Suse, Norsk Landbruksrådgiving og OIKOS Program 0900 Velkommen.

Detaljer

Kulturhistoriske registreringar

Kulturhistoriske registreringar Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

Rapport spredetesting av Helgjødsel 28. og 29. mars 2011

Rapport spredetesting av Helgjødsel 28. og 29. mars 2011 Rapport spredetesting av Helgjødsel 28. og 29. mars 2011 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Postvegen 211, 4353 Klepp St 2 Innhold Innledning... 2 Sammendrag... 2 Bakgrunn... 3 Formålet med testen... 3

Detaljer