T E M A : U T E L I V. 03b Foto: XXXXXXX

Transkript

1 T E M A : U T E L I V 03b-2012 Foto: XXXXXXX

2

3 innhold 24 LANGT FRA KORTREIST En tur på by n begynner eller avsluttes gjerne med en matbit. Men ofte er det like greit at man ikke vet hvor maten kommer fra. Den er faktisk mange likhetstrekk med narkotika; den er verken kortreist, lovlig innført eller godt for kroppen Utelivet i Drammen er variert og mangfoldig, selvom det meste er sentrert rundt Bragernes Torg og Union brygge. Oslo: Lite synlig politi i gatene. Overskjenket ungdom. Vold og trusler. Offentlig drikking og urinering. Dårlig køkultur og trafikkfarlige situasjoner. Ildsjelene som står for ro og orden i utelivet i Trysilfjellet er spart for ordensproblemer og narkotikatrafikk. Dette takket være et stort fokus hos driverne og godt samarbeid mellom utestedene og politiet Med kidnapping, drap, korrupsjon og gerilja finansieres kokainproduksjonen i Colombia og eksporten videre til Europa og Norge. Så la oss se litt mer på hva det medfører når det på do sniffes kokain på Grünerløkka i Oslo. Regelverket rundt servering av alkohol til mindreårige er svært strengt. Selv om stedet er flinke til å kontrollere legitimasjon, er det mange som bruker «fake legg». Slik avslører du falske id-bevis. I snart seks år har de samarbeidet med Norsk Narkotikapolitiforening, Politiet og Lions Club Haugesund for å gjøre utestedene mindre attraktive for brukere og selgere av narkotika. MOTGIFT 3b

4 ISSN Nr. 03b Årgang: 21 Utgiver: Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) Ansvarlig redaktør: Mette Rooth Generalsekretær: Lars Holmen Redaktør: Jørgen Steen Redaksjon: Ole Martin Berg, Lars Kostveit Grethe Larssen, Roar Sellevoll Kjetil Vilkensen, Jan Erik Bresil Olav Kleiveland, Erik Onsager Stordal André Stormorken, Postadresse (ikke besøksadresse): Norsk Narkotikapolitiforening, OrgKrim, Oslo Politidistrikt, Postboks 8101 Dep Oslo Annonser: Mediahuset Oslo A/S Frydenbergveien Oslo Telefon: Epost: Design: Per Frederiksen - vinceweb.no Trykk: Zoom Grafisk, Drammen URL: facebook.com/nnpfno Epost: nnpf@nnpf.no Bankkonto: (Gavekonto) Artikler og innlegg uttrykker ikke nødvendigvis NNPFs eller redaksjonens holdning. Kopiering eller ettertrykk med kildehenvisning kun etter avtale med redaksjonen. Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening Vi kan utgjøre forskjellen Narkotika blant folk på byen har vært et problem lenge og utelivsbransjen melder og om at terskelen for å bruke stoff er mye mindre nå enn tidligere. Flere utesteder opplever at det har vært en økning i bruk av narkotika de siste to til tre årene. Dette stemmer med vår egen oppfatning. Ser vi til de siste årenes undersøkelser, er det ikke unaturlig. Vi har inntil nylig hatt en økning i bruk av narkotika blant unge, og som vi i NNPF hevder, er vi bekymret for bruken blant de unge voksne fra 17 år og oppover. Beruselsesnivået er høyt. både på gaten, på offentlige transportmidler, på vei til byen og inne på skjenkestedene der overskjenking ofte skjer. Vi opplever offentlig drikking, urinering, støy, økende vold, trafikkfarlige situasjoner og lite synlig og tilgjengelig politi. Dette er beskrivelsen av flere norske byer på natterstid og vi ser et betydelig forbedringspotensiale. Politiet i Asker og Bærum tok utfordringene med Sensation Innerspace på alvor. De rapporterer at : 50 prosent av de pågrepne var førstegangsbrukere, nybegynnere, gikk på en sprekk, eller bruker narkotika kun ved en sjelden anledning» Sånn kan vi ikke ha det! Hvis vi ser på årsak er det ikke overraskende at det er høyt forbruk blant unge voksne. Det var de som satte nye rekorder opp igjennom starten på 2000 tallet i ungdomsundersøkelsene til blant annet SIRUS. Det som er bra, er at vi nå ser en positiv trend blant ungdommene. De ruser seg generelt mindre og jeg håper vi er istand til å opprettholde trykket mot denne gruppen også når de går over i de unge voksnes rekker. For det er vår nye utfordring vi må bli bedre på forebyggingen rettet mot de over 17 år. Det betyr ikke at vi har lykkes blant dagens ungdomsskoleelver og kan rette blikket mot de som går på videregående. Nei, vi må gjøre begge deler! Jeg er stolt over å se hvor bra det jobbes i lokallagene våre med denne gruppen. De har allerede startet samarbeid russen flere steder. Det er viktig, og jeg tror vi kan oppnå gode resultater og det vil gi ringvirkninger til hele denne gruppen unge voksne. Selv har jeg nå startet arbeidet med videregående skoler i Manglerud krets, og sist uke kunne en rektor fortelle at han ikke på sine 10 år hadde sett en elevmasse som tydelig drakk mindre alkohol, røyket mindre og som han sa; sannsynligvis også ruser seg mindre på narkotika. Fortsettelsen blir spennende! God lesing Mette Rooth 4 MOTGIFT 3b-2012

5 DRAMMEN TEKST OG FOTO OLAV KLEIVELAND Mangfoldig uteliv i Drammen Drammen ligger fire mil sydøst for Oslo og kommunen har ca innbyggere. Byen blir delt i to av Drammenselva, og kalles gjerne Elvebyen. Drammen er en av norges ti største byer, og med sin nærhet til Oslo og tett befolkede områder tiltrekker bysentrum seg mange mennesker. Utelivet i Drammen er variert og mangfoldig, selvom det meste er sentrert rundt Bragernes Torg og Union brygge. Sistnevnte er et kultursenter med flere aktører lokalisert i gamle papirhaller fra den tiden byen hadde stor papirindustri. Drammen har de siste årene gjennomgått en stor endring, og mye av bykjernen har fått et kraftig ansiktsløft. På Bragernes Torg er det på et lite areal rundt torget mer enn 10 utesteder som trekker mange gjester hele uken, men spesielt i helgene. Stedene tiltrekker seg alle typer mennesker som ønsker å ferdes ute i nattetimene. i tilegg er det flere steder å få kjøpt seg mat på vei hjem, og det er god tilgang til transport hjem rett utenfor døren til utestedene. Politiet er synlig i bybildet på nettene. Mange besøkende mener at det ikke finnes noen annen by i Norge hvor politiet er så tilstede i nærheten av utestedene som i Drammen. Vi har snakket med en av politiets operative uteledere i Drammen, Arne Guddal. SAMARBEID POLITI OG UTELIV Arne Guddal er stolt av å være politimann i Drammen, og han er stolt av det samarbeidet politiet og utelivsbransjen har i byen. Jeg tror samarbeidet vi har med sjenkestedene og vaktene er unikt i landet, sier Arne og peker på at det er politiet som selv utdanner vaktene. På kurset får også deltakerne et kurs i MOTGIFT 3b

6 DRAMMEN 6 hvordan man gjenkjenner tegn på narkotikamisbruk. På denne måten får både politiet og de ansatte i bransjen et eierforhold til hverandre og problemene de felles må forsøke å løse. Politiet er aktive utenfor, men også inne på utestedene, hver eneste helg. Og dette gir resultater. Når politiet og vaktene tidlig på kvelden er tydelige på hva slags holdninger de ønsker får man igjen for det senere på kvelden. Arne kan vise til statistikk som sier at vold og ordensforstyrrelser har falt dramatisk i perioder hvor alle aktørene har felles agenda med å sette ned foten tidlig. I tilegg er Drammen heldig som har flere politienheter i områdene rundt, slik at man kan trekke inn ressurser fra distriktene hvis det er mye å gjøre i bysentrum. MASSIV ENDRING Det har skjedd en massiv endring i forbindelse med problemene i Drammen de siste årene. Det at alle vakter må ha kurs for å jobbe i dørene gir resultater. Og er man blitt vakt må man også vise holdninger som er forenelig med yrket. Hvis ikke blir godkjenningen raskt trukket tilbake. Og det er det mange eksempler på. Blir man tatt for vold på fritiden, narkotikabruk eller andre tilsvarende saker mister man umiddelbart sin godkjenning, forklarer Arne. Han forteller videre at før i tiden var det ikke uvanlig at vakter hadde slagvåpen tilgjengelig når de var på jobb. Han har til og med opplevd at vakter har dratt opp slagvåpen i situasjoner hvor han selv var involvert. Men det er heldigvis veldig mange år siden. Doping og narkotikabruk har også til tider vært et problem blant vakter, men er noe man så og si ikke ser idag, ifølge Arne. Det er ikke lenge siden en av gatene i Drammen mistet sine utesteder. I den gaten var det mange flere voldsepisoder, og grunnene til det var mange. Grunnen til at det er færre episoder ved utestedene ved torget kan ha noen av disse forklaringene; Området er godt opplyst, folk trenger ikke trenge seg opp på et fortau, det er ingen parkeringsplasser i umiddelbar nærhet, det er kort vei til taxi og stedene har ikke musikk og stil som erfaringsmessig tiltrekker seg klientell som lager mer støy. Arne er meget fornøyd med slik situasjonen er i dag, og har få negative opplevelser med bransjen. Men han mener det fortsatt foregår oversjenking: Det er altfor mange altfor fulle folk som ramler ut av utestedene fortsatt. Han mener Norge må se til Sverige som for en tid tilbake tok kontroll og mange problemer ble borte. En annen ting Arne til tider ser er rasisme mot borgere fra tidligere østblokk. Mange av disse jobber hardt hele uken, og har også behov for å ta seg en tur ut på fridager. Når de da ikke kommer inn skaper dette frustrasjon og aggresjon, noe som igjen fører til problemer i bybildet. Bortsett fra det ser han få kritikkverdige forhold. Vi har et tett samarbeid med kommunen og mattilsynet. Guddal forklarer at det er sjelden at utesteder må stenge. Det han derimot savner er mer bruk av videoovervåking. Det er ikke datatilsynet så positive til, men Arne poengterer at dette kun vil bli brukt til etterforskning av kriminalitet, ikke overvåking. Kameraer ville kunne gitt oss en mye lettere jobb i etterforskningen av voldsepisoder i bysentrum. DET UORGANISERTE UTELIVET. Men sier Arne, Som de fleste andre store byer har også Drammen et uorganisert uteliv som han mener MOTGIFT 3b-2012

7 DRAMMEN «... og lenger inn i lokalene fant vi store mengder øl, sprit, vin, tobakk og kjøtt.» man må holde i sjakk. De uorganiserte stedene har verken lov å servere drikke eller mat. Men mange gjør det. På disse stedene ser man ofte at aktører fra det man vet er organiserte kriminelle miljøer. Det serveres smuglet alkohol og smuglet kjøtt og tobakk. Jeg snakket med en jeg tok for å selge smuglersprit. Han sa at det er jo billig for ungdommen når de får en flaske sprit for 350 kroner. Ungdommer får jo ikke handle på polet en gang. Arne forklarer at det noen steder nesten er som å se en Sopranos-episode. På hjørnet sitter sjefene som styrer «butikken», mens løpegutter og stråmenn er innom og får oppdrag og ordre. Og det som styres herfra har en direkte link til de som kjøper narkotika og som i helgene sloss i narkotikarus. Derfor er dette en av tingene Arne prioriterer når han er på jobb. Stedene er gjerne bare åpne på natten. De åpner kanskje ikke før etter midnatt, men holder det gående til langt ut på morgenen. Og satsingen har gitt resultater han mener byen Drammen som helhet har nytte av. Vi gikk innom et slikt sted og så at det var flasker på bordene. Lenger inn i lokalene fant vi store mengder øl, sprit, vin, tobakk og kjøtt. Og det virker i form av straffereaksjon også. Jeg har eksempel på at et sted som hadde en flaske på bordet som fikk i bot med innehaver som ansvarlig. Arne mener dette er en god måte å fjerne de uønskede elementene på slik at det ikke er attraktivt å holde på. Og det er viktig å holde kontroll tidlig slik at det ikke får vokse og utvikle seg i fred. Det blir litt som å ta Capone på noe annet enn det som er hovedproblemet, avslutter den engasjerte operative utelederen. MOTGIFT 3b

8 VAKTHOLD AV JAN ERIK BRESIL OG ANDRÉ STORMORKEN Illustrasjonsfoto: Ole Martin Berg. Nye krav om vakthold Den 1. april 2011 markerer et historisk skille når det gjelder vakthold i utelivsbransjen. Ny Lov og forskrift om vaktvirksomhet trådde da i kraft. Dette innebærer nye regler å forholde seg til, spesielt for ansatte og utesteder som driver egenvakthold. Etter denne datoen må ikke bare vaktselskap søke politiet om tillatelse til å drive vakthold, men også utesteder som driver egenvakthold med egne ansatte. Ansatte som driver egenvakthold må etter de nye reglene også gjennomføre godkjent vekterutdanning, men dette trer først i kraft når Politidirektoratet har fastsatt nytt opplæringsprogram for vektere. Meningen med det nye regelverket og opplæringsprogrammet er blant annet å få en mer nasjonal likhet på utdanning av ordensvakter. Politibetjent Monica Tranø har ansvar for kontroll med utelivsbransjen i Sør- Trøndelag politidistrikt, som blant annet har byene Trondheim og Røros. Hun forklarer at den nye loven om vaktvirksomhet ikke definerer hvilke utesteder som blir pålagt å ha godkjente Ordensvakter. Kriteriene for dette ligger fortsatt i Serverings - lovens 16: «Når politiet finner det påkrevet, skal det ved serveringssted holdes ordensvakter godkjent av politiet». Tranø forklarer at politimesteren i Sør-Trøndelag pålegger slikt vakthold ut fra stedets plassering, risiko for voldsutøvelse og annen kriminalitet. Typisk gis slike pålegg til steder med gjentatte ordensforstyrrelser og bråk. De stedene som får slike pålegg må holde godkjente ordensvakter. Den største forskjellen for vaktene blir det nye opplæringskravet når det foreligger fra POD. Ryktene vil ha det til at den nye vekterutdanningen blir mer omfattende en tidligere. Når det gjelder politiets kontroll av utestedene i Sør-Trøndelag så gjøres dette gjennom jevnlige vandels- og oppsøkende kontroll av vaktselskaper forklarer Tranø. I tillegg jobbes det aktivt opp mot utelivsnæringen der kontroll av ordensvakter inngår. Politiet har flere sanksjonsmuligheter i etterkant av slike kontroller. Utestedet kan bøtelegges eller stenges midlertidig i henhold til Serverings - loven. Ordensvakter kan miste godkjenningen sin i opptil fem år og vaktselskaper kan straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder. I alvorlige tilfeller kan vaktselskaper miste sin tillatelse til å drive vakthold. På kan du finner mer informasjon om de nye endringene. Egenvakthold: Bruk av egne ansatte som ordens vakter Dørvakter/ordensvakter som er pålagt et serveringssted iht Serveringslovens 16, går inn under begrepet egenvakt. 8 MOTGIFT 3b-2012

9 OSLO AV KJETIL VILKENSEN Utfordringer i Sentrum Lite synlig politi i gatene. Overskjenket ungdom. Vold og trusler. Offentlig drikking og urinering. Dårlig køkultur og trafikkfarlige situasjoner. Med ca skjenkesteder har Oslo-politiet nok å stri med. Politistasjonen med desidert flest utesteder i sin krets, Sentrum politistasjon, har imidlertid jobbet med hovedstadens utelivsproblematikk i flere år, og tjenestepersonene ved Etterretning Sentrum har mer en ett ess i ermet for tiden som kommer. Jeg sitter på kontoret til Lasse og Arild fra Etterretning Sentrum, og får en innføring i hva politiet legger ned av arbeid for å bekjempe utelivs-problematikken. Natt til lørdag og søndag, fra klokken 00 til 05 genereres over 50 prosent av alle voldssaker, lommetyverier, personran og voldtekter. Dette tidsrommet er kun syv prosent av samlet tid for hele uken. Det betyr at det er i dette tidsrommet politiet og andre må sette inn et ekstra trøkk, dersom vi skal klare å gjøre noe med disse urovekkende tallene, sier de to ivrig. Vår oppgave er å verne om lovlig virksomhet. Vi forsøker å veilede og legge til rette slik at seriøse aktører skal kunne lykkes. I andre enden skal man slå ned på vold, svart omsetning og narkotika, og ta de som driver ulovlig business, forteller Lasse. Sammen med Arild ramser han opp en rekke tiltak og samarbeidsprosjekter som politiet både har initiert, og deltar på. BREDT SAMARBEID Hver uke holdes tirsdagsklubben, et times uformelt møte, hvor blant annet aktører som Oslo kemnerkontor. næringsetaten, skatt øst og brannvesenet stiller. Her blir siste uken gjennomgått, og flere utesteder har blitt stengt som et resultat av dette samarbeidet. De som bevisst velger å drive på kant med loven, vil oppleve at det ikke er lett å lykkes med dette, når kontrollapparatet samarbeider på denne måten. MOTGIFT 3b

10 OSLO Hver fredag fra kl holder Etterretning Sentrum en parole på stasjonen hvor mange av aktørene som er på jobb i helgene møter. Her stiller representanter fra natteravnene, uteseksjonen, brannvesenet, vektere, taxiinspektører med fler for å få oppdatert seg før helgen, samt å utveksle nyttig informasjon med politiet. Det kommer også noen få ordensvakter, men dessverre er det mange som må møte på egen fritid, uten å få en krone fra arbeidsgiver. Vi håper at flere utesteder ser utbytte av å sende sine respektive ordensvakter på denne parolen og innser nytten av dette samarbeidet. Det er cirka ordensvakter totalt i Oslo, og på mange måter er de jo politiets forlengede arm ute på gaten, forteller Lasse. Om vi evner å styre og veilede dem rett, er vi mannsterke langt utover politipatruljene. PULS I tillegg til møter og paroler har Etterretning Sentrum vært med å utvikle et nytt webbasert datasystem med navnet PULS. Her kan alle aktører fra utelivsbransjen som er medlem, logge seg inn å føre bortvisninger, trusler som har funnet sted, spesielle hendelser, tyverier, hvor mange og hvem som er på jobb og så videre. Det kan bli et unikt verktøy for både politiet og utestedene. Politiet er mer oppdatert fra minutt til minutt, samtidig som utestedene får et enkelt verktøy å logge aktuelle hendelser og kommunisere med politiet. Man kan benytte dette systemet med det man har for hånden av datautstyr som mobiltelefon, nettbrett, laptop med mer. Det har lenge vært mangel på oversikt og rapportering fra utelivsbransjen, men her kan nå f.eks sjefen for et utested være på feire langt fra Norge, logge seg inn, og sjekke hvordan helgen var med tanke på omsetning, hendelser og antall gjester. Og kanskje best av alt: programmet er verken kostbart eller vanskelig å bruke. Dette vil koste hvert utested ca fem halvlitere øl per måned, opplyser Lasse. Utfordringene: Ca skjenkesteder Overskjenket ungdom Vold og trusler Offentlig drikking og urinering Dårlig køkultur Trafikkfarlige situasjoner Som om ikke dette var nok fikk jeg også innblikk i et spennende prosjekt som har pågått i Oslo i ca et år nå: SALUTT - SAMMEN LAGER VI UTELIVET TRYGGERE Hovedmålet med prosjektet er å redusere og forebygge overskjenking, vold og ordensforstyrrelser, skjenking til mindreårige, samt å gi en økt trygghetsfølelse på byen til Oslos befolkning. Modellen kommer fra Stockholm, hvor prosjektet har fungert så bra at alle utesteder har implisert modellen. Strategien er inndelt i tre: - SAMARBEID OG DIALOG MELLOM BRANSJE OG MYNDIGHE- TER Partene får knytte kontakter som vil være nyttig i det daglige arbeidet, samt skal den gode dialogen stå i sentrum. - OPPLÆRING OG KOMPETANSEHEVING Alle parter blir kurset for å øke egen kunnskap bl.annet alkoholloven og hvordan man griper inn i situasjoner på en god måte. - ØKT KONTROLL OG TILSYN Intensivering av for eksempel skjenkekontroller og bøtelegging av bartendere vil virke gunstig inn på alkoholserveringen. Prosjektet er som nevnt allerede i gang i Oslo. Et avgrenset område på ca utesteder er nå med, som et mini-oslo. Likeså er et hemmelig referanse-område valgt ut, så man kan sammenligne de to områdene over tid. Målet er etterhvert at hele Oslo, og Norge på sikt skal følge denne modellen, som stammen fra STAD-prosjektet i Stockholm, hvor modellen nå er implementert i på alle utestedene i byen. Man skulle tro at dette vil føre til en nedsatt inntjening hos utestedene, men erfaring fra Sverige viser det motsatte. Flere har benyttet seg av utelivet i Stockholm etter at overskjenkingen og 10 MOTGIFT 3b-2012

11 OSLO TEKST OG FOTO LARS KOSTVEIT «- man vet rett og slett ikke hvor man har dem hen» Myter og klisjéer i utelivsbransjen Det er som oftest et snev av sannhet i myter og forestillinger folk har. Ordensvakt Richard Noer kan langt på vei bekrefte mange av mytene rundt narkotika i utelivsbransjen. «I Oslo vest bruker man kokain på byen». Dette kunne vært en overskrift på forsiden av Dagbladet, rett ved siden av en oppskrift på hvordan man skal bringe damene til himmelen og vel så det med ti enkle knep. Mytene om narkotikamisbruk er mange, men ordensvakt Richard Noer kan bekrefte at det er tydelige skiller i hovedstaden på hva gjestene bruker av ulovlige rusmidler. Han har jobbet i ni år på mange ulike utesteder og kan fortelle et utall episoder hvor folk har en forholdsvis snodig oppførsel som følge av narkotikamisbruk. Og han ser tydelig MOTGIFT 3b-2012 at rusvanene er forskjellige mellom øst og vest. KOKAIN I VEST, PARTYDOP I ØST Jeg ser mye misbruk og en god del av det er forholdsvis åpenlyst. Når man står i døren ser man jo hvem som henger med hvem og jeg kunne lett pekt ut mange som driver med stoff. Både hvem som bruker når de er på byen og hvem som selger, sier Richard Noer fra Langhus. Han har jobbet lenge i bransjen og har erfaring fra mange serveringssteder, både i hovedstaden, og øst for byen i Follo. Den siste tiden har han jobbet mest i Oslo vest. Det er mye kokain på utestedene vest i byen, mens det er mer partydop, som ecstacy og MDMA, i sentrum. Enkelte av brukerne er lette å plukke ut, men det blir vanskeligere med blandingsrus. Er det noen som tygger veldig mye er det lett å luke dem ut. En annen ting er at det er lett å snakke med folk for å lage seg en oppfatning av hvor ruset de er ved rein alkoholfyll, men dette er ofte vanskeligere med narkotikarus. Man vet rett og slett ikke hvor man har dem hen, forteller Richard som synes det er lettere å plukke ut misbrukerne etter flere år i bransjen. MER VANLIG Etter å ha sett utviklingen gjennom ni år mener Richard at det er blitt mer vanlig å bruke kokain. Det er så klart også mulig at jeg har blitt flinkere til å se på gjester om de er rusa på kokain eller annet, men når jeg jobbet i Ski for nærmere ti år siden tok jeg ingen for åpenbart misbruk. I dag er det mange prosent av gjestene på mange utesteder som bruker narkotika når de er på byen, sier ordensvakten, som mener det ikke er tvil om at bransjen han jobber i kunne hatt godt av kurs i Tegn & symptomer på bruk av narkotika (Arrangeres av Norsk Narkotikapoliti forening). Nesten alt han kan om tegn 11

12 OSLO på bruk av ulovlige rusmidler har han lært selv. En litt oppgitt Noer kan også fortelle at det blir litt slitsomt noen ganger. De som ruser seg skjønner nok også at jeg vet hva de driver med. Når jeg står ved toalettene og det kommer to mann inn sammen, hender det ofte at de kun vasker hendene og går ut igjen når de oppdager at jeg står der. Det er tydelig at de egentlig hadde andre planer for dobesøket, men de tør ikke når de ser meg av frykt for å bli kastet ut. KONGER Det er mange konger på haugen der ute. Gutter i 30-årene, som ønsker å gi inntrykk av at de har mye penger, sammen med jenter i tidlig 20-årene, sier Richard med et lite flir om munnen. Mytene og klisjeene blir bekreftet mens Noer forteller om hva som skjer på vestkanten i Oslo. Gutta vil vise seg som storkarer og kjøper bord og tar spanderbuksene på. Kokain og andre typer narkotika er nok vanlig på både vorspiel, ute på byen og på nachspiel, mener Richard. Flere ganger har han også forhindret neddopa jenter å bli med menn inn i taxier. Han har da tatt kontakt med mannen og spurt dem hva jenta heter og andre kontrollspørsmål, noe som har ført til at mannen forlater stedet alene. Det er trist når uskyldige jenter blir utnyttet på denne måten. Det er også kjedelig å se gjester som er stamkunder, og som jeg ser hver helg, som forfaller. Det er ikke de samme personene etter kort tid med narkotikamisbruk, forteller Noer, som selv vokste opp i et rusbelastet miljø og har hatt venner som nå går på heroin. BALANSEGANG Han mener at det hadde vært fint hvis politiet viste seg mer på utestedene. Jo oftere besøk av politiet, jo bedre er det, er hans mening. Det er mange episoder hvor jeg får tips om hvem som selger stoff, men det er ikke akkurat hver gang jeg varsler lovens lange arm. Erfaringen er at politiet gjør lite med det, og det er ofte vanskelig for dem å plukke misbrukerne ut inne i lokalene. Richard har også vært med på mange overdoser og har tilkalt ambulanse flere ganger. Det er mest i sentrum at vi opplever dette, antageligvis fordi det her brukes mer partydop. Jeg har vært borti et tilfelle av kollaps etter inntak av GHB på vestkanten, men det er sjeldnere at gjester trenger helsetilsyn her, sier den erfarne ordensvakten. Et annet aspekt man må ta hensyn til er ryktet til utestedet. Det blir en balansegang for de som driver stedet. Gjestene som legger igjen mye penger kan ofte også være de som bruker mye stoff. Eierne er redd for å miste kunder og det samme kan fort gjelde firmaet som leier ut ordensvakter. Dersom vaktene er knallharde på alt de ser av misbruk kan arbeidsgiveren fort miste kontrakten med utestedet. Man kan på en måte ikke tømme lokalet for gjester, det er dårlig butikk, innser Noer. BRANSJEKVELDER På spørsmål om utelivsbransjen gjør noe i forhold til problemet med narkotikamisbruk, svarer Richard at man har gjort forsøk noen steder. Enkle tiltak som å fjerne dolokkene, kappe dørene til toalettbåsene slik at man lettere kan se at det er flere der inne og andre mindre tiltak har han sett. Men det er mye som er uprøvd og enkelte av stedene mener nok at imaget er viktigere enn å hindre bruk av narkotika blant gjester som hver helg legger igjen store pengesummer. I tillegg må jeg også innrømme at en del av de som selv jobber i utelivsbransjen bruker narkotika. På bransjekvelder på søndager er det helt klart en del misbruk. Noen utesteder opererer også med egne nachspiel med noe godt til kaffen for bartendere og spesielt inviterte etter stengetid, så lysten til de store tiltakene mot narkotika kan nok variere en del. Jeg vet også om personer i bransjen som har fått sparken etter å ha brukt narkotika, men de som driver partystedene har ofte skylapper på, erkjenner Noer. SKJENKETIDER Når det kommer til spørsmålet om å redusere skjenketiden og stenge utestedene tidligere er Richard skeptisk. Jeg tror det vil virke negativt inn på ordensproblematikken og antall voldsepisoder på byen. Erfaringsmessig er det omtrent 30 prosent av gjestene som drar hjem mellom klokken to og tre på natten. Dersom man kutter åpningstiden til klokken to vil det si at det er opptil 30 prosent flere berusede personer i drosjekøer og foran kebabkioskene. Regnestykket tror jeg da blir enkelt, jo mer folk i køene, desto mer bråk. Et annet aspekt ved tidligere stenging er at en del da ikke er ferdig med festingen og man vil kanskje oppleve flere som drar på nachspiel hjemme hos andre. Dette kan fort medføre mer bråk hjemme hos folk, noe som ikke alltid blir rapportert. Ting blir ordna opp i på egen hånd og det kan bli høye mørketall, mener Noer. Ordensvakten har ikke tall på hvor mange ganger han selv har blitt truet på livet verbalt. I tillegg har han blitt sprayet med CSgass av medlemmer fra en av de kriminelle gjengene i hovedstaden og blitt truet med kniv. Uansett skjenketider og tiltak mot narkotika må han nok belage seg på at dette vil gjenta seg så lenge han står i døren. Det er ingen lek å holde styr på rusa mennesker. «Det er mange «konger på haugen» der ute» 12 MOTGIFT 3b-2012

13 OSLO Richard Noer: - 30 år - Ordensvakt i ni år - Jobbet ved over 30 ulike utesteder - Gjennomført alt av kurs for ordensvakter - Deleier og daglig leder i Security Services Uteliv AS, datterselskap av Security Services AS med ca 45 vektere ansatt Historier fra utelivsvirkeligheten: For en tid tilbake var det en gjest, med en noe spesiell oppførsel, på et utested på Oslo vest. Gjesten krevde å få gratis drinker siden han hadde hatt stand på stedet hele dagen. Bartenderen tilkalte en dørvakt for å ta en prat med gjesten og det viste seg at mannen hadde jobbet på en stand på varemessen i Lillestrøm fra morgen til kveld. Det han ikke hadde fått med seg var at han hadde forflyttet seg til hovedstaden og at ivrige messefarere hadde blitt byttet ut med fiffen. Det spørs om mannen kun hadde drukket kaffe på jobb denne dagen Richard Noer var på jobb og ble oppmerksom på en person som røyket en joint. Han tok kontakt med mannen for å be han forlate utestedet, og ble noe overrasket da vedkommende tilbød han resten. Richard takket høflig nei og vedkommende måtte tusle ut i de mørke nattegatene. Eimen fra uteservering var ikke til å ta feil av og Richard tok kontakt med en klynge med fem mann som stod tett sammen og røyket hasj. Vedkommende som stod med jointen, en kjent norsk rapper, forklarte at han hadde bursdag i dag og at det da måtte være greit å ta seg en liten blås. Richard hadde ikke samme syn på saken På en av rundene sine inne på et utested var Richard inne på herretoalettet. Inne fra en av avlukkene hørte han knitring i papir, en lyd som kan antas å komme fra innpakning til narkotika. Richard klatret opp på en liten benk utenfor og tittet over kanten. Der så han en mann på knærne og med hodet ned mot dolokket. Bak han stod kameraten, men på grunn av høy grad av rus reagerte han lite selv når Richard forsøkte å få kontakt med et lite Hei!. Mannen som stod på kne reagerte derimot med litt sinne siden han trodde det var kompisen bak som maste. Ingen av dem fikk nyte resten av kvel den på det utestedet En av de sykeste tingene Richard har opplevd på jobb er når han tok en titt over kanten på en bås på et toalett og så en gjest som tydeligvis manglet dopapir. Mannen løste dette ved å ta av seg t-skjorten, tørke seg bak for så å ta på seg samme t-skjorte igjen. Historien forteller for så vidt ingenting om vedkommende hadde ruset seg på ulovlige stoffer... MOTGIFT 3b

14 SENSATION En opplevelse helt u 14 MOTGIFT 3b-2012

15 TEKST OG FOTO JØRGEN STEEN tenom det vanlige Telenor arena var fylt med hvitkledde, dansekåte og feststemte unge mennesker. Musikken, lysshowet og effektene virker nesten totalt oppslukende hadde det ikke vært for den store andelen som ble pågrepet for narkotikalovbrudd. På arrangementet som ble avholdt i september på Fornebu i Bærum ble det anmeldt 137 personer for brudd på narkotikalovgivningen. Ett tall som mer reflekterer politiets innsats enn faktisk prosentandel som var påvirket av illegale rusmidler. MER ENN HALVPARTEN BRUKTE NARKOTIKA I undersøkelse foretatt på stedet av de pågrepne for brudd på narkotikalovgivningen opplyste halvparten at de trodde mer enn femti prosent av festivaldeltagerne benyttet ulovlig rusmidler under arrangementet. Eller som en av de pågrepne, en gutt på 24 år tatt for bruk av MDMA (virkestoffet i blant annet ecstasy) opplyste etter spørsmål; Jeg er sikker på at halvparten som er her har brukt. Det er klart det er mye dop på et sted, men det er jo ikke den tunge narkomandopen. Det er jo et fest dop. Jeg har kontroll og klarer å moderere meg. En som var skikkelig oppstemt spurte meg om jeg ville ha noe, og det tenkte jeg da var en god idé vet ikke hva jeg fikk (mann 29 år, brukt amfetamin). MOTGIFT 3b

16 SENSATION FORKASTELIG Helsepersonell som var tilstede under arrangementet syntes det var urovekkende mye bruk av narkotika, og som en av dem uttalte: Det er helt forkastelig. Jeg håper ikke dette arrangementet blir arrangert neste år. Åtte personer ble fraktet fra stedet i ambulanse. Sy av disse knyttes til narkotikabruk i form av overdoser (GHB og MDMD/ecstasy). I tillegg var det ti personer som måtte ligge til observasjon på grunn av overdose på GHB. REALITYGENERASJONEN Ta bilde av meg a, skriker en ung jente mens hun drar i den hvite skjorten min, stiller seg opp, danser og mister det hun for anledning bruker som brystholder. Hun smiler mens hun uten beskjedenhet trekker opp antrekket sitt igjen. Hvor fotografiet ender opp er det et fravær av nysgjerrighet på. Og hun er ikke alene. Det er mange artige, oppsiktsvekkende og spektakulære antrekk, fra heldekkende latexdrakt til hotpants og englevinger der lite eller intet overlates til fantasien. Det handler ikke bare om å danse, men også om å bli sett. Og om misbruk av narkotika. Og dette er tydelig et arrangement som tiltrekker seg realitygenerasjonen. Uten tvil. VET IKKE HVA DE HADDE BRUKT I undersøkelsen ble det stilt spørsmål om hvorfor de anmeldte hadde brukt narkotika under Sensation. 87 prosent av de som svarte (90 personer) forklarte at de brukte narkotika fordi de ønsket en bedre festopplevelse. Det ble solgt narkotika både på innsiden og i området utenfor arrangementet. EN gutt på 20 år forklarte at han ble tilbudt narkotika av flere. Ett gram med MDMA gikk for tusen kroner. Det ble beslaglagt en rekke forskjellige narkotiske stoffer og flere av dem som ble pågrepet visste ikke selv hva de hadde brukt. Politiet synes dette er skremmende og at dette viser at mange er ukritiske til hva de inntar. NON STOP Etter hvert som kvelden blir natt, blir musikken, effekten og lysshowet mer intenst. Trengsel i barområder, trengsel på gulvet og trengsel ved do. De som har danset i mange timer allerede, fortsetter som de stevner når klokken bikker over midnatt og fremstår som toppidrettsutøvere i sin utholdenhet. Eller bare påvirket av sentralstimulerende narkotika. Og litt energidrikk. 16 MOTGIFT 3b-2012

17 SENSATION Dette er Sensation Sensation ble grunnlagt av nederlenderen Duncan Stutterheim og ID&T. Sensation startet tregt i 2000 med et event som ikke hadde kleskode og som trakk gjester. Året etter var det planlagt et tilsvarende show,men da broren av grunnleggeren, Miles, døde i en bilulykke ønsket Duncan at alle gjestene skulle gå i hvite klær. Det kom dobbelt så mange gjester i 2001 og nærmere 80 prosent av alle gjestene hadde kledd seg i hvitt. Det er dette eventet som er opphavet til slik det kjennes i dag. Arrangøren er det nederlandske firmaet ID&T. Ca deltakere 18 års aldersgrense 178 personer ble innbragt mistenkt for brudd på narkotikalovgivningen. 137 ble anmeldt. Polititjenestemenn fra åtte politidistrikter deltok i tillegg til et stort antall vakter fra Telenor arena, brannvesen, og helsepersonell. MOTGIFT 3b

18 TRYSIL Trysil: Fokus og samarbeid Ildsjelene som står for ro og orden i utelivet i Trysilfjellet er spart for ordensproblemer og narkotikatrafikk. Dette takket være et stort fokus hos driverne og godt samarbeid mellom utestedene og politiet. Utelivet i Trysilfjellet består naturlig nok av turisttrafikken og er størst på vinterstid i tiden mellom jul og påske. Her er det potensiale for både mye bråk, slossing og narkotikatrafikk når glassene heves og det er brygget til fest på de mange utestedene Trysil har å by på. Men utelivet i Trysil er godt rustet for dette, i hvert fall i følge daglig leder av «Ski Pub n» og «Ski Bistro n» Anne Marit Myhre som har stått midt oppi det i hver sesong i 18 år. Vi har stort fokus på å bekjempe bruk av narkotika på utestedene og har nulltolleranse når vi avdekker dette, sier hun. SAMARBEIDET Myhre forteller at utelivsbransjen er strålende fornøyd med samarbeidet med politiet. Her i Trysil er vi så heldige at vi har politiet tilgjengelige for oss hver helg i sesong og høytider. Politiet er synlige i gatebildet stort sett hele tiden når det er mye folk på utestedene. Her er nok Trysil heldigere enn mange andre bygder. Dog kunne vi selvfølgelig ønske oss enda flere patruljer tilgjengelig når det blåser som verst. Vi har også den utfordringen at arresten ligger i Hamar, så skjer det noe og politiet må dit med en arrestant blir patruljen borte en god stund. Men her samarbeider politiet godt med patruljer både i Elverum og Hamar som ofte møter dem på halvveien. Myhre sier at de har lite problemer med bruk av narkotika på utestedene. Hun tror dette er fordi de har gitt det så mye fokus og at det er slått hardt ned på dette konsekvent over flere år. Dørvaktene kontakter politiet når de tar en bruker og skurken blir kastet ut fra utestedet umiddelbart. - Det er blitt avdekket bruk av både hasj, amfetamin og kokain og det kan også være enkelte tilfeller av ecstacy i omløp uten at jeg kjenner omfanget av dette, sier Myhre. Og samarbeidet med politiet stanser ikke her. Utestedene i Trysilfjellet har hvert år et felles møte med politiet i forkant av sesongen. Der planlegger de sammen hvordan de skal hanskes med fylla som kommer veltende innover den lille bygda helt øst i Hedmark. Dette møtet holdes også i forkant av både jul og påske, når det er mest turister i Trysil. FELLES «VANDREVAKT» Utestedene har også et godt samarbeid seg i mellom. Vi har en såkalt felles vandrevakt som beveger seg i uteområdene og bistår folk som trenger hjelp utenfor utestedene. D3 et kan være folk som ikke kommer inn på utestedene eller som trenger hjelp til andre ting. Vi har også en felles vaktordning etter stengetid når alle velter ut av utestedene. Da har vi egne vakter i storgata i Trysilfjellet og i kebab-køen. I tilegg har vi egne vakter som styrer taxi-køen, sier Myhre. Dørvaktene opplever at disse fellestiltakene er viktige og svært forebyggende for å forhindre bråk og slossing etter utestedene har stengt. En dørvakt vi har snakket med nevner også videovervåkning og mer belysning i utemiljøet som tiltak som har ført til en enklere hverdag som dørvakt. WEEKEND-TURISTER Enkelte ganger kommer det store gjenger som erfaringsvis sørger for mye trøbbel, og som kanskje har vært 18 MOTGIFT 3b-2012

19 TEKST ERIK ONSAGER STORDAL FOTO OLA MATSSON, SKISTAR på besøk tidligere. Hos disse store gjengene jobber vi hardt med å finne «gjenglederen». Når vi finner ham, gir vi ham ansvar for gutta sine. Vi presenterer hvordan vi vil ha det og lager en «en for alle»-regel. Også her samarbeider vi på tvers av utestedene, og dersom de ikke følger våre spilleregler hender det at vi utestenger de fra alle utestedene i sentrum av Trysilfjellet. Dette har vi samarbeidet om i flere år og det fungerer veldig bra, fastslår Myhre. De som sørger for gjentatte tilfeller av bråk, kan bli utestengt for resten av sesongen. Dørvaktene opplever veldig lite bruk av våpen blant gjester. En av dørvaktene som har 12 års erfaring fra Trysil har aldri opplevd dette. Det nærmeste han kommer, er for mange år siden da en hissig gjest brukte - treffende nok - en skistav som slagvåpen. SKJENKEKURS Myhre innrømmer at de har helt sikkert mye å lære når det kommer til å avdekke brukere av narkotika. Vi jobber tett med politiet med å skille ruspåvirkning fra alkoholpåvirkning, men har mye å lære på dette området. Våre dørvakter har fått litt opplæring i å se tegn og symptomer på bruk av narkotika gjennom dørvaktkurset som politiet arrangerte og litt gjennom «Bry Deg»-konseptet, men vi skulle gjerne hatt mer. Dette er et felt man aldri blir utlært på. Jeg vurderer faktisk å få til et kurs for dørvaktene mine allerede nå i vinter før sesongen starter, sier den engasjerte lederen. I Trysil samarbeides det også om at skjenkingen av turistene foregår på ansvarlig vis. Her sendes ikke bare bar- og serveringspersonellet på skjenkekurs, men også dørvaktene. I Trysil har vi satt som krav at dørvaktene sendes på kurset ansvarlig skjenking. I forkant av fjorårssesongen sendte vi 100 personer fra både bar- og resturantpersonalet og dørvakter på kurs. Det vil bli et nytt kurs i forkant av kommende sesong, forteller Myhre. Dørvaktene er vekterutdannet og lokale. De som står i døra på Laaven (les: afterskisted nr 1 i Trysil) er håndplukkede familiefedre fra bygda som er sendt på vekterutdanning. Veldig greit så slipper vi å leie inn eksterne. Feil dørvakter er katastrofalt for et utested, fastslår en av dørvaktene vi har snakket med. Illustrasjonsfoto. Nico D på utendørsscene under DC Al In i Trysil. Trysil Fylke: Hedmark Nabokommuner: Åmot, Engerdal, Elverum og Sverige Innbyggertall: Fra normalt til ca i høysesong. Avstand fra Oslo: 210 km Hovednæring: turisme og skogbruk. I påsken i 2009 hadde politiet i Hedmark en sivilaksjon i utelivet i Trysil. Her var fokuset på å avdekke misbruk av narkotika på utestedet Laaven. I rapporten fra aksjonen står det at det var ca 800 gjester. Resultatet var 19 kontrollerte ungdommer, 3 ble tatt med for å avgi urintest hvorav 1 testet positivt på bruk av hasj. MOTGIFT 3b

20 KOKAIN Its all about Med kidnapping, drap, korrupsjon og gerilja finansieres kokainproduksjonen i Colombia og eksporten videre til Europa og Norge. Så la oss se litt mer på hva det medfører når det på do sniffes kokain på trendy Grünerløkka i Oslo. Si Colombia og de aller fleste tenker kokain, FARC- geriljaen og kidnappinger. Si kokain og mange tenker Colombia. Landet har lenge hatt rykte som å være et av verdens farligste og ryktet er ikke tatt helt ut av intet. Sammen med Bolivia og Peru er det verdens største på produksjon av kokain, mens Mexico, Venezuela og Vest Afrika fungerer som transittland for videreførsel til USA, Europa og vårt lille rike land Norge. Noen timer tidligere blir kulene vasket og gjort rene for dritt på et hotellrom. De små kulene i vakuumpakket plast har blitt sprettet opp med en møkkete kniv. Og de ru fingrene fremstår som en mettet kontrast når de stryker over det myke hvite gullet. FARC forårsaker store vansker for fattige bønder i deler av landet. De tvinger dem å dyrke koka, som geriljaen så foredler til kokain. De kriminelle miljøene som kjemper om kontroll over kokaintrafikken som vi kan kalle kokainmafia - rår ikke over de midler samfunnet ellers disponerer for å organisere sine aktiviteter. Her er ingen skriftlige avtaler som en kan saksøke motparter for å bryte, ingenting kan meldes til politiet, og en kan ikke gå ut i pressen for å få belyst avtalebrudd. Disse gruppene må etablere sitt eget regime for å sikre sine interesser, og i dette regimet er det bare vold som gjelder. Kokainmafiaen er imidlertid ikke bare avhengige av å nedkjempe eller forsvare seg mot rivaliserende grupper, de trenger også at samfunnet rundt dem fungerer på et sett de er tjent med. For eksempel vil man prøve å sikre at tollvesenet ikke ransaker et bestemt skip, at en offentlig anklager unnlater å ta ut tiltale mot et mistenkt mafiamedlem og så videre. For å oppnå dette har kokainmafiaen tradisjonelt benyttet seg av to mekanismer: vold og penger. Enten oppnår man det man ønsker ved å tilby penger altså korrupsjon eller ved trusler og vold. Og ofte kombineres disse to. Dommerne i den mest kjente mafiabyen i Colombia, Medellín, fikk i sin tid valget av kokainbaronen Pablo Escobar. Bli drept eller å bli rik: Plomo o plata bly eller sølv. Den utmattede kvinnen ynker seg mens hun ligger i fosterstilling. Hennes siste minne fra hjemlandet har brent seg fast på netthinnen, samtidig som det også brenner i kroppen. Hun er sår, uttørket, kvalm og forvirret. Hun har nettopp kvittert ut 56 kuler fra mage og tarm i et kaldt hvitt badekar. Hun forvises til et mørkt lagerlokale og stues sammen med andre maur i påvente av neste oppdrag. Som kurer, slave, prostituert eller svart arbeidskraft. I beste fall. Konsekvensene av kokaintrafikken er altså langt mer omfattende og mer alvorlige for produksjons- og transittlandene enn det en kan få inntrykk av gjennom nyhetene, som stort sett rapporterer fra volden mellom de rivaliserende gruppene. En rekke samfunnsinstitusjoner er under sterkt press i disse landene. Presset mot disse påvirker også moralen og det man kan kalle kulturen i samfunnet: Hvis politi eller domstoler lar seg true eller bestikke, mister befolkningen tilliten til staten og lovene. Hvis de derimot ikke lar seg presse eller true, og dermed blir gjenstand for hevnaksjoner fra kokainmafiaen, øker 20 MOTGIFT 3b-2012