Verditap og følgjekostnader Jan Vilhelm Bakke, Phd

Transkript

1

2 Nasjonale samarbeidskonferansar Krafttak for eit betre miljø ved skulane i landet - kva skal til for å få alle skulane godkjent? januar 2013, Grand Hotel Terminus, Bergen) Verditap og følgjekostnader Jan Vilhelm Bakke, Phd Overlege i Arbeidstilsynet og Førsteamanuensis miljømedisin, NTNU, Institutt for Energi og prosessteknikk

3 Dyrt å vedlikeholde? Det koster mer å ikke vedlikeholde. Riksrevisjonen rettet sterkt kritikk mot kommunenes forsømmelse av vedlikehold av skolebygninger dok. Nr. 3:13, 2004/2005. I tillegg kommer kostnadene av konsekvensene for arbeidsmiljø, helse og læring. En kommunal eiendomssjef i 2003: Årskostnadene for billige bygg som ikke vedlikeholdes kan fort bli det tredobbelte av gode bygg som vedlikeholdes godt. Ikke uventet i følge professor Svein Bjørberg, NTNU og Multiconsult. KS-rapporten (2008) viste et etterslep på 148 milliarder i kommunalt vedlikehold hvorav 60 milliarder må utbedres på kort sikt og hvor halvparten gjelder skolebygg.

4 State of the Nation og Tilstandsbarometeret. Hvordan står det til hva må gjøres? Svein Bjørberg Styremedlem, NBEF FoU-leder, Multiconsult Professor II + II, NTNU BEF ekspert, RIF svein.bjorberg@multiconsult.no Sterkt ønske om å bidra til bedre helsetilstand på offentlige bygg gjennom ivaretagelse av verdier

5 Vår bygningsmasse 10 m 2 /person

6 Detaljering av den offentlige bygningsmassen Kilder til tabellen er bl.a. KS og St.Meld.28. Det mangler bygningsmasse fra noen statlige etater og foretak. Til sammen har norsk offentlig sektor ca. 50 millioner kvadratmeter. Det tilsvarer ca. 10 kvadratmeter for hver innbygger. Legger vi til grunn en gjennomsnittlig byggekostnad på kroner pr kvadratmeter, representerer de offentlige formålsbyggene en investering på ca milliarder. Det tilsvarer ti Folketrygdfond (150 mrd) eller et tredels Oljefond (5000 mrd).

7 Oppgradering og demografi må sees i sammenheng

8 Hva må investeres i de neste 40 år? 25% 10%

9 Hvordan står det til? Dokumentasjon av etterslep MultiConsult-rapporter om etterslep av vedlikehold i kommunal bygningsmasse 2003 (163 mrd), 2007 (145 mrd), 2013 (124 mrd), hvorav ca 60% skolebygg NOU 22:2004, Eikelandutvalget Velholdte bygg gir mer til alle Riksrevisjonens rapporter Sykehus, kommuner, universitet og høyskoler State of the Nation 2010, 2011, se: Arbeidstilsynet 2013 Skolebygg (inneklima). Hovedfunn. Multiconsult: Tilstandsbarometeret 2013

10 Riksrevisjonens undersøkelse av kommunens ansvar for skolebygninger dok. Nr. 3:13, 2004/2005 I 2004 var det 3100 kommunale grunnskoler med elever. Spørreundersøkelse i 109 kommuner om 600 skoler bygd før % av skolene har en tilstand som ikke er tilfredsstillende Forsømt vedlikehold tas igjen som rehabilitering ( skippertak ) Kommunene setter i liten grad av nødvendige midler til vedlikehold 25 % av kommunene har ingen systematisk kartlegging av tilstand Få kommuner har definert mål for tilstand Vel 30 % mangler vedlikeholdsplan Lite samsvar mellom vedlikeholdsplan og reelt behov

11 Kommuneøkonomien har liten betydning for vedlikeholdet! ingen sammenheng mellom inntektsnivå og vedlikehold god kommuneøkonomi er ikke tilstrekkelig til å sikre et godt vedlikehold

12 Oppgraderingsbehov (KS-rapporten sept 2008) Ambisjonsnivå A mrd kr Ambisjonsnivå B mrd kr Kommentar Kort sikt [0-5 år] Lang sikt [6-10 år] Samlet behov Behovet tilsvarer kostnaden for oppgradering av bygningskomponenter som p.t. er i meget dårlig stand. Tilsvarer et minimumsnivå. Behovet tilsvarer kostnad forbundet med ytterligere heving av tilstand, avhengig av ambisjonsnivå. Nivå B kan ha negative konsekvenser for bygningene og virksomhetene Utgjør summen av kostnader forbundet med heving av dagens tilstand til valgt ambisjonsnivå Skoletype areal* ant bygg alder oppgr A** oppgr B** Kort sikt** Grunnskoler Videregående skoler Barnehager Totalt * 1000 m2 **mill kr

13 Tilstand på ulike bygningsdeler Tilstandsgrad God side Dårlig side Hovedkomponenter Sum Sum TG0+TG1 TG2+TG3 Grunn, fundamenter og bæresystem 17 % 54 % 22 % 7 % 71 % 29 % Vinduer og ytterdører 11 % 36 % 38 % 15 % 47 % 53 % Utvendig kledning og overflate 11 % 40 % 36 % 13 % 51 % 49 % Yttertak, takrenner, nedløp 13 % 39 % 33 % 14 % 52 % 48 % Innvendig kledning, overflater (gulv, vegg, himling) 10 % 35 % 45 % 10 % 45 % 55 % Fast inventar 11 % 38 % 43 % 9 % 49 % 51 % Sanitær 11 % 37 % 42 % 10 % 47 % 53 % Varme 12 % 38 % 40 % 11 % 49 % 51 % Brannslokking 18 % 54 % 23 % 6 % 71 % 29 g % Luftbehandling / ventilasjon 14 % 33 % 32 % 21 % 48 % 52 % Elkraft: generelle anlegg / fordeling 13 % 42 % 37 % 9 % 54 % 46 % Elkraft: lys, elvarme, driftsteknisk 13 % 45 % 35 % 8 % 57 % 43 % Tele og auto: generelle anlegg, svakstrømsanlegg 15 % 47 % 30 % 8 % 62 % 38 % Heiser 24 % 46 % 21 % 10 % 70 % 30 % Drenasje, terrengbehandling 12 % 46 % 31 % 10 % 59 % 41 % Utendørs VAR og eltekniske anlegg 11 % 44 % 36 % 8 % 56 % 44 %

14 KS-rapporten : Totalkostnaden til vedlikehold kommer enten den tas fortløpende eller gjennom skippertak. Den rådende form for vedlikehold i kommunene er en dyr form for vedlikehold. Bygninger har lenger levetid enn fire år Vedlikehold i kommunesektoren. Fra forfall til forbilde

15 Hvordan står det til? - State of the nation 2010

16 Sammendrag Til tross for et større fokus de senere år vil ikke det akkumulerte etterslepet i dagens bygningsmasse tas igjen før om år med dagens investerings- og vedlikeholdsnivå. Det foreligger vedlikeholdsplaner i ca. 60 % av kommunene, men kvaliteten på planene og praktisk oppfølging av dem varierer stort. Kun 45 % er helt eller delvis enig i at planene følges opp i praksis. Det er opp mot 100 % enighet om at økonomisk ressurstilgang er hovedårsak. Det etterlyses forankring av vedlikeholdsstrategi og planer på politisk nivå i et flertall av kommunene. Mer vedlikehold gjennomføres pr år enn det som fremkommer i tall fra KOSTRA fordi en større andel av vedlikeholdet gjennomføres via investeringsprosjekter.

17 Multiconsult: Hvordan står det til? - Tilstandsbarometeret 2013, side 9 De viktigste barrierer for godt vedlikehold oppgis å være manglende økonomisk ressurstilgang (96 %), for liten politisk fokus (76 %), manglende fokus fra administrasjonen i kommunen (39 %), manglende tilgang på kompetanse (37 %) og manglende oversikt (33 %). Relativt få (10 %) har pekt på uklar ansvars- og oppgavefordeling som en viktig barriere for godt vedlikehold. Flere (25 %) peker på for lang kommunikasjonsvei fra eiendomsenhet til beslutningstakere som en barriere.

18 En eiendomsansvarlig hverdag 2005 Ba om FDV-budsjett på 520 kr/m2 Hvorav 70 kr/m2 til vedlikehold basert på tilstandsanalyse Fikk 500 kr/m2 det skal jeg nok klare meg med April 2005: Melding fra Rådmannen du må spare 13% på budsjettet ditt Dvs 65 kr/m2 Hvor spare?: FD-postene er stort sett lønns- og leverandøravhengige, V er stort sett innkjøp, dvs 65 kr av budsjett på 70 kr gir et budsjett på 5 kr/m2. Hva kan han gjøre for det??????

19 Hva må gjøres? dette kan ikke fortsette Nasjonal oppgraderingsplan Forankring politisk Vedlikeholdsstrategi som er målbar Finansieringsplan Oppfølging hvert 4. år på porteføljenivå Strategisk plan for porteføljeforvaltning Hver kommune ut fra demografisk utvikling Hvordan Bridge the GAPS FoU-innsats på arealeffektivisering, -sambruk og merbruk

20 Skole- og undervisningssektoren 2010 Barn i barnehage Grunnskoler trinn Annen vg utd og Folkehøysk Fagskoler Høyere utdanning i alt Samlet Sysselsatt undervisning Totalt Se også Nygård & Sandbu. Hovedtall for utdanning. SSB. Utdanning

21 Hvor stort produksjonstap? Produksjonstapet har størst økonomisk betydning, men det er vanskelig å fastsette. Det påvirkes av mye annet enn temperatur og luftkvalitet, kvalifisert gjetning ut fra samlet vurdering av dagens kunnskap. 1% er nok for lavt, 5 % antagelig nærmere sannheten. Skole- og undervisning, tapte årsverk av barn, elever, studenter og ansatte ved: 1 % produksjonstap årsverk 5 % produksjonstap årsverk

22 Arbeidervern : Drift av bygg er viktig helsearbeid! Planmessig vedlikehold av norske skolebygg kunne spart elever og lærere for sykdom og plager. Systematisk vedlikehold kunne også spart offentlige budsjetter for milliarder av kroner fordi vedlikehold får bygg til å vare lenger og behovet for nybygg reduseres, (Foto: Colourbox). Conny Bruun 22

23 Bakke JV. Drift av bygg er viktig helsearbeid. Kommunalteknikk nr , side lteknikk-nr html Arbeidstilsynet Inneklima i norske skoler. Hovedfunn

24 Verdibevarende vedlikehold - prinsippskisse Standard funksjonalitet Verdibevarende vedlikehold Bærekraftig bygging Utvikling Periodisk vedlikehold Utskiftning Tid 3 Bærekraftig bygging: Utvikling av standard og funksjonalitet over tid 2 Verdibevarende vedlikehold: Utvikling av standard over tid pga utskiftninger. Uendret funksjonalitet 1 Utgangspunkt: Standard og funksjonalitet på oppføringstidspunkt 24

25

26 Trondheim kåret til Norges beste kommune i vedlikehold av skolebygg Miljø & Teknikk / Kommunalteknikk 2013, mai, Telenor Arena, Fornebu Prisen på kr, diplom og blomster ble mottatt av avdelingsleder vedlikehold, Tormund Ledang Husøy, eiendomssjef Anne Aaker (begge Trondheim Eiendom) og Varaordfører Knut Fagerbakke, Trondheim kommune. FOTO: Mads Huseby

27 Trondheim kåret til Norges beste kommune i vedlikehold av skolebygg Miljø & Teknikk / Kommunalteknikk 2013, mai, Telenor Arena, Fornebu Juryen, fra venstre: Fredrik Horjen, senioringeniør, Direktoratet for byggkvalitet DiBK (leder), Geir Grønsholt, fagsjef, KLP Skadeforsikring AS, Marianne Bjerke, seniorrådgiver Lokal Folkehelseavdeling, Helsedirektoratet, Malin Isaksen, sentralstyremedlem, Elevorganisasjonen. FOTO: Mads Huseby

28 Fagbladet : Byggdrift blir eget fag Nina Berggren Monsen: Etter flere års innsats er byggdrifterfaget godkjent som eget lærefag i fag- og yrkesopplæringen. Den moderne vaktmesteren er også folkehelsearbeider. Få tenker på byggdriftere når de hører om folkehelsearbeid. Men denne yrkesgruppen utfører tjenester som bidrar til å forebygge sykdom.

29 Samarbeid og system Kommunen er ansvarlig, forankring hos Rådmannen Godt samarbeid og kommunikasjon mellom Eiendom/bygg-forvaltning, Undervisning og Helse (både Miljørettet helsevern og Bedriftshelsetjeneste kan bidra med hjelp til kartlegginger og helserisikovurderinger). Utvikle politikerskoler for nyvalgte kommunestyremedlemmer bl a om helse og FDVU Involvering av parter/organisasjoner. (FUG, Skolemiljøutvalg, verneombud, tillitsvalgte) Nettverk mot faglige problemløsere i regionen, ulike tekniske konsulenter, spesielt innen VVS-teknikk og bygningsfysikk. Kvalitetssikring av FDVU og HMS Kommunenes sentralforbund (KS), Utdanningsdirektoratet, Arbeidstilsynet og Helsedirektoratet har medvirket til utarbeidelse av et elektronisk vurderingsskjema (KS IK-bygg som skal være til hjelp for å kunne ivareta kravene i Opplæringsloven 9a, Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. og flere andre lover.