Innovasjon i universiteter og høgskoler: viktig samfunnsbidrag eller moteord?

Transkript

1 Innovasjon i universiteter og høgskoler: viktig samfunnsbidrag eller moteord? Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på UHRs dekanskole magnus.gulbrandsen@tik.uio.no

2 Oversikt over presentasjonen Språkbruk og definisjoner Eksempler Hva vet vi fra Norge og andre land? Innovasjon i Utdanning Forskning Formidling Praktiske råd

3 Aller først: samfunnsbidrag eller moteord? Åpenbart at innovasjon er en viktig del av samfunnsbidraget for de fleste UoH Åpenbart at innovasjon er et moteord Problemet med moteord: de blir utydelige, uspesifikke, for vide Kanskje litt slik som UoH ofte beskriver sitt samfunnsoppdrag

4 Hvorfor innovasjon ved UoH? Krav og forventning utenfra Universitets- og høgskoleloven Kvalifikasjonsrammeverk og andre initiativer Forsknings- og utdanningspolitikken generelt Eksempelets makt ved andre læresteder Interne drivkrefter Strategiarbeid som vektlegger innovasjon Legitimitet og signal om kvalitet Faglig glede, utvikling, interesse

5 Språkbruken er vanskelig Mange ulike begreper Tredje hovedoppgave, samfunnsoppdraget, nyskaping, nytteverdi Innovasjon som en fellesnevner her Nyttig å se innovasjon som parallelt med Forskning: vekt på det nye, kan være vanskelig å definere, viktige fagforskjeller Dannelse: like vanskelig å få fatt i, krever refleksjon og diskusjon om hvordan det skal nås

6 Hva er innovasjon? Noe nytt som er tatt i praktisk bruk Vanligvis nye produkter, produksjonsprosesser og organisasjonsformer med en kommersiell utnyttelse Nyere definisjoner er bredere og legger mindre vekt på det kommersielle Sosialt entreprenørskap, grønn innovasjon, innovasjon i offentlig sektor osv. Innovasjon skjer nesten alltid i et system med mange aktører Med et bredt og ofte ikke-teknologisk perspektiv på innovasjon er dette en utfordring til alle fag Men det må ikke defineres så bredt at det mister alt innhold og hovedutfordringen blir «synliggjøring»

7 Noen eksempler Ny metode for å produsere kunstgjødsel gjennom fiksering av luftens nitrogen Industrierfaring og kapital er viktig Ny fotodynamisk teknologi for å diagnostisere og behandle sykdom Ledende fagmiljøer er ofte også innovative Nye måter å arbeide på gjennom bedriftsdemokrati og desentraliserte strukturer Innovasjon er knyttet til utdanning, møter ofte motstand og handler også om kultur Nye etiske retningslinjer for oljefondet Innovasjon i politikk og forvaltning Nye måter å tenke om kosthold på Innovasjon og formidling Det handler med andre ord ikke bare om «kommersialisering» men mye bredere om formidling og toveis samfunnskontakt

8 De to sentrale aspektene ved innovasjon Nyhetsverdi Originalitet viktig i forskning og også utgangspunkt for mange typer innovasjon Men originalitet har i seg selv ingen praktisk eller økonomisk verdi Flaskehals i innovasjon er ofte implementering, ikke den kreative eller kunnskapsproduserende fasen Tatt-i-bruk Nesten alle innovasjoner skjer/tas i bruk andre steder enn ved universitetet Utfordring for UoH i innovasjon er å samarbeide med næringsliv og andre eksterne aktører

9 Innovasjonsbegrepet i norsk forskningspolitikk Sentralt siden Thulin-utvalget (1981) Holdt fram NTH-SINTEF som vellykket for innovasjon Sterk vektlegging av samspill universitetnæringsliv Vridning mot «kommersialisering» etter 2000, men senere et bredere perspektiv igjen Enkeltaktører kan prøve å «kuppe» agendaen (innovasjon redusert til kommersialisering, entreprenørskap, grunnforskning osv.) Instrumentelle men realistiske forventninger i policy-miljøer til hva UoH kan bidra med

10 UoH og innovasjon hva vet vi? Bidrag til innovasjon er i hovedsak indirekte Utdanning av kandidater som bidrar til innovasjon når de kommer ut i arbeidslivet Bidrag til en kunnskapsallmenning som støtter innovasjon utenfor universitetet Formidling, selvforståelse og UoH som nøytral møteplass for refleksjon og nytenkning Det er ikke likegyldig hvordan utdanning, forskning og formidling foregår hvis målet er å bidra til innovasjon i samfunnet

11 Utdanningsaktiviteter og innovasjon 1 Fire sentrale prosesser i utdanning: Hva slags kandidater tiltrekker en seg? Hva lærer de? Hvordan lærer de det? Får de jobb etterpå? Alt dette kan knyttes til innovasjon Hvem er de innovative? Flinke men ikke nødvendigvis ener-studentene? Heterogenitet? Lærer de faget sitt godt nok? Innen hva slags kontekst? Hvilke fag tilbyr universitetet? Er kreativitet og innovasjon en del av det pedagogiske opplegget? Er mistilpasning til arbeidsmarkedet et tegn på at UoH ikke tar samfunnsoppdraget sitt på alvor?

12 Utdanningsaktiviteter og innovasjon 2 Andre momenter som kan diskuteres Er det nok oppmerksomhet rundt (endrede) behov i samfunnet Er det ekstern og formalisert innflytelse på undervisningsinnhold og opplegg? Er det pedagogiske opplegget i tråd med hva som forventes? Er alumniarbeidet godt nok? Bedrifter og andre forventer først og fremst at kandidatene kan faget sitt godt (og kan ofte ikke definere sine behov tydelig), men er nok også mer opptatt av tverrfaglighet og nye læringsformer enn universitetene tradisjonelt har vært

13 Forskning og innovasjon Forskningens direkte rolle overvurderes, mens den indirekte kanskje undervurderes Mange innovasjoner skjer uten forskning Forskning skaper ny variasjon, nye og uforutsette muligheter og problemløsningskapasitet Kontakt med næringsliv og andre ofte viktig for å utnytte muligheter Er denne kontakten for «privatisert» og desentralisert? Hvordan håndteres fagulikheter? Skillet mellom grunnforskning og andre typer forskning er meget sterkt kritisert i litteraturen Skillet er ofte uklart også for forskerne selv Samspillet går begge veier Mange av de beste forskerne og miljøene kombinerer flere typer forskning Opprettholdelse av skarpe skiller kan være et hinder for innovasjon Dette betyr selvsagt ikke at ikke langsiktighet og forskerstyring kan være svært viktig

14 Den tredje hovedoppgaven og innovasjon Populærvitenskapelig formidling er svært viktig Kommersialisering er svært krevende men kan gi resultater på lang sikt Krever penger og betydelig ekspertise Noe omstridte randsoneinstitusjoner Et element av flaks Krever anvendt forskning i relativt stor grad UoH som møteplass gjennom seminarer, etter- og videreutdanning, fasiliteter m.m. Universitetet som normbærer i kunnskaps- og innovasjonssamfunnet

15 Hva gjør UoH-institusjoner feil? Ukritisk kopiering av «suksesseksempler» Ubalansert satsing på kommersialisering Forventninger til at det skal bli økonomisk selvbærende (kort sikt eller noensinne) Administrative «servicefunksjoner» for alle i stedet for klare mål og tydelig ekspertise Ensidige entreprenørskapssatsinger Ensidige satsinger på synliggjøring Påbyggingstankegang en kan satse på innovasjon uten at det skal endre noe i den grunnleggende virksomheten og/eller uten at det skal koste noe Negativitetsfellen innovasjon betraktes som noe truende snarere enn noe som kan styrke kjernevirksomheten

16 Handlingsplanen for innovasjon ved UiO Omfattende prosess (planen vedtatt i UiO-styret juni 2012, arbeid 7-8 måneder i forkant) Arbeidsgruppe med forskere og administratorer Burde vært gruppe fra administrasjonen med forskere som referansegruppe? Høringsrunde internt og eksternt Innspill fra rektorat og dekanmøte Noe uklarhet om hva planen skulle være Først og fremst politisk-symbolsk? Eller et byråkratisk plandokument? Erfaringer fra andre handlingsplaner heller mer mot det siste Relativt ubetydelig i praksis? Lite penger Mest symbolsk ledelsesstøtte?

17 Dekanrollen og innovasjon Grunn til å anta at dekanrollen er dobbel Støtte nye og positive initiativer Passe på grunnoppgavene Varierer nok hvor viktig dekanus er i institusjonen Tre viktige oppgaver Gi reell og tydelig støtte til nye initiativer (særlig de som fremmer både innovasjon og noe annet) Lage klare og praktiske kjøreregler for innovasjon Finne den rette balansen: de mest innovative forskerne bryr seg kanskje minst om regler og planer

18 Hovedbudskap Avmystifisering: innovasjon er noe som kan og bør styrke kjernevirksomheten, ikke noe som truer den Ikke noe nytt: innovasjon er nært knyttet til alle hovedaktivitetene ved universiteter utdanning, forskning og formidling mer enn å være noe som kommer i tillegg Utfordringene er ofte lærestedspesifikke, men noen generelle er å styrke personlige og institusjonelle bånd til omverdenen bedre kultur for innovasjon? vektlegge innovasjonspotensial i sentrale strategiske og praktiske prosesser som rekruttering og faglige prioriteringer