PREMISS HANDEL OG MIGRASJON HANDEL OG MIGRASJON LØSSALG KR 50, ISSN N PREMISS. Tidsskrift for EU-debatt

Transkript

1 PREMISS Tidsskrift for EU-debatt Nº 2 4 HANDEL OG MIGRASJON ISSN LØSSALG KR 50, PREMISS N HANDEL OG MIGRASJON

2 PREMISS Tidsskrift for EU-debatt Nº 2 4 HANDEL OG MIGRASJON

3 PREMISS N Tidsskrift for EU-debatt ISSN LØSSALG KR 50, Redaktør Sigrid Z. Heiberg Redaksjonsmedlemmer Tori Aarseth, Simen Knutssønn og Frida Hambro Angell Ønsker du å bidra med en artikkel til neste utgave? Ta kontakt med redaksjonen på e-post: premiss@neitileu.no. Retningslinjer for artikler finner du på vår nettside Opplag 1000 Ombrekk Fredrik V. Sand FOTOGRAFI Svein Eldøy Korrektur Sigrid Z. Heiberg og Tori Aarseth Typografi Mercury Text og Akkurat Trykk Nr 1 Arktrykk Papir Amber Graphic og Cyclus Offset Premiss er gitt ut av Ungdom mot EU og Nei til EU. Kom ut første gang februar 2009.

4 ABONNÉR PÅ PREMISS! PREMISS Nº 2 13 FRAMTID Tidsskrift for EU-debatt ISSN LØSSALG KR 50, PREMISS N FRAMTID Har du lyst å få tilsendt fremtidige nummer av Premiss gratis? Ta kontakt med studentsekretæren i Nei til EU. Kontaktinformasjon finner du på premiss-tidsskrift.no. Tidligere nummer av Premiss er også tilgjengelige på nettsiden.

5 Om bidragsyterne Solvei Skogstad (født 1972) jobber som rådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS). Hun har nylig avsluttet en mastergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo, med fordypning i Midtøsten og Nord-Afrikakunnskap. Lise Rødland (født 1988) er nestleder i Attac Norge og sitter i koordineringsutvalget i Handelskampanjen. Hun studerer til daglig samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, og har nylig skrevet rapporten "Demokrati mot finans" om frihandelsavtaler og Norges handlingsrom i kampen mot kapitalflukt på oppdrag fra Handelskampanjen. Roy Pedersen (født 1960) er leder av LO i Oslo og medlem av Fellesforbundet. Før Pedersen ble valgt som leder av LO i Oslo 18. mai 2009, var han leder av Oslo Bygningsarbeiderforening, hvor han blant annet har jobbet mye med å fagorganisere polske bygningsarbeidere i Norge. Pedersen er også medlem av Nei til EUs faglige utvalg. Eivind Breidlid (født 1988) er aktiv i Spire, Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon, og ledet deres høstkampanje i 2014: "Stopp Norsk Landran". Han studerer for tiden ved Sciences Po Paris, der han tar en mastergrad i internasjonal politikk. Ada Engebrigtsen (født 1948) er sosialantropolog og forsker ved Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, NOVA. Hun har gitt ut flere bøker og en rekke forskningsrapporter, deriblant flere om romfolk i og utenfor Norge. Jens-Peter Bonde (født 1948) er tidligere dansk EU-parlamentariker, først som representant for Folkebevægelsen mod EU og senere Junibevægelsen. Han var også med på å grunnlegge begge organisasjoner. Bonde satt i Europaparlamentet helt siden det ble opprettet i 1979, til han pensjonerte seg i Han er utdannet statsviter, har gitt ut over 60 bøker om EU, og driver nettsiden euabc.dk/com. Ingrid Ophaug Dahl (født 1991) er talsperson for Grønn Ungdom. Hun kommer opprinnelig fra Os, men er for tiden student på lektorprogrammet til Universitetet i Oslo. Tidligere har Ingrid blant annet studert bærekraftig utvikling i Vietnam og Argentina. Assad Nasir (født 1985) arbeider til daglig som lærer i videregående skole, og er i tillegg en aktiv skribent, anmelder og politisk kommentator. Assad har tidligere jobbet som redaktør i ungdomsmagasinet Lixom og Premiss tidsskrift for EUdebatt. Han driver i dag det uavhengige forlaget Nasir.

6 INNHOLD leder av Sigrid Z. Heiberg «Festung Europa» - EUs svar på flyktningkrisa av Solvei Skogstad Fri flyt så langt du kan se av Lise Rødland Norsk arbeidsliv 10 år etter EUs østutvidelse av Roy Pedersen Når mat blir drivstoff Konsekvenser av EUs biodrivstoffpolitikk av Eivind Breidlid Det nye gatefolket av Ada Ingebrigtsen Den dagen vi fikk EU-parlamentarisme av Jens-Peter Bonde Kampen om klimaet Miljøpolitikk i Norge og EU av Ingrid Ophaug Dahl : Fortsatt fellesskap, demokrati og likhet? av Assad Nasir

7 S 14 PREMISS PREMISS N S 15 leder DeN Kor Åndens fritt usikre skal FRamtIda det flyte? makt Av Sigrid Z. Heiberg Av Sigrid Z. Heiberg I årets utgave av Premiss har me valgt å slå saman to tema som kvar for seg er skremmande store og kompliserte: handel og migrasjon. Både menneske og varer forflyttast rundt i Av Assad Nasir Me er Med dette verda stolte raskare, av å kunne og i større presentere grad, enn den nokonsinne femte før. Vårt utgangspunkt tidsskrift er for det EU-debatt. enkle spørsmålet: Årets tema Kor fritt er skal det flyte? utgåva av Premiss mildt sagt stort og breitt: For Framtida. om spørsmålet er enkelt, så er det er langt frå lett Det er spanande å svare og på. usikre I Noreg tider har me diskusjonen lev i. Maktforholda i verda er i ferd om med alt frå å endre kva for seg, utanlandske gamle imperium ostar det står skal vere toll på, til gått høgt det siste året, for fall og nye supermakter kva for utanlandske trår fram. kjøtvarer Finanskrisa som skal har kunne gått seljast i norske over Mye har til å skjedd bli ei langvarig butikkar siden forrige og djuptgåande kva utgave for menneske kom økonomisk på som trykk skal våren krise. få sleppe inn og få For mange Siden europeiske den opphald gang har land i Stortinget landet. er problema vedtatt langt å frå implementere over, og dei sosiale Tjenestedirektivet. kostnadane er Alltinget I store. EU står Vanlege på dei Island vidgjetne folk har i Spania vedtatt fire fridomane og å Hellas, sende høgt i kurs. Varer, trygge tenester, liv, slit kapital dog no med og arbeidskraft å ganske få mat på så bordet. knapp skal flyte fritt mellom som en søknad tidlegare om levde EU-medlemskap, Samstundes flertall, 33 mot får 28 medlemslanda. stemmer. stadig meir Plutselig Men kunnskap heilt var debatten knirkefritt om dei om alvorlege går norsk det ikkje her heller, klimaendringane, medlemskap oppe det og igjen, finnast fleire eller og mellom noen fleire prøvde anna blir klare å fleire få den over døme opp at igjen. der ikkje folk i EU-land er alle Det ressursar varte ikke vil lenge svært vare før evig. kritiske alt Grønn var til tilbake åpne vekst grenser til og det bærekraftig «normale», og innvandring og er frå andre land i ord en kunne som blir forberede mykje unionen. brukt, seg på Årsakane men valgkamp. kva tyder kan vere dei egentleg? mange. Nokre fryktar at arbeidsinnvandrarar me ble veit prøvd sikkert løftet frå om aust i framtida, valgkampen, og sør skal er at stjele men nåd- ikkje jobbane deira, nokre Det EU-debatten einaste veit de aldri sikkert den kva nasjonale som er bekymra vil skje. scenen. for I denne undergraving Vi håper utgåva at av denne av Premiss nasjonale utgaven prøver av Premiss me likevel skal å sjå andre bidra litt framover, til blir å offer løfte og for debatten, fordjupe utanlandske både oss i nokre åndelig eller tema internasjonale og krimi- velferdsstaten, som faktisk. kan Tema vere for viktige nelle dette bandar for nummeret Noreg, som Europa er etter solidaritet. og opphevinga EU i Solidaritet framtida. av grensekontroll har Mellom for mennesker anna vil og leiarane det solidaritet lettare i høvesvis enn med før. mennesker. Europabevegelsen Helene og Bank, Nei til spesialrådgiver EU diskutere i For kva Velferdsstaten EU Me er, har har korkje vore skriver tid, og kan spalteplass om bli. EPA Er (Economic Partnership skikka til å alle Agreements), løyse spørsmåla vår tids Nicolai knytta store utfordringar? Astrup, til handel som og Dersom migrasjon, leder men me vil EU-systemet eller ork til å gå laus på ikkje, i Høyres kan EU-utvalg, systemet nytte endrast og høvet som til til vant å å bli setje mandat det? fokus Frå på Attac på Stortinget nokre får me av innblikk Høyre i Noreg i Oslo, si skriver rolle gaste som spørsmåla kreditor, EU og handel for ei meg side i personleg, av et landet solidaritetsper- vårt er knytta som til konsekven- dei. for Eit av dei vikti- me spektiv. kanskje Leder egentleg i Press sane ikkje av EU redd likar og barna Noreg å tenkje ungdom, si på. asyl- Kva og Kirsten rolle flyktningepolitikk. ynskjer Kvalø Det er for me skriver som om nasjon Schengen-avtalen, å tida spele mange i verda? alvorlege en avtale væpna som ofte konfliktar blir glemt i verda, og rekordmange Euro-medlemskap menneske flyktar har blitt frå merkbart krig, forfølging, min- svolt og fattig- i EU-debatten. Både og dre populært Utenriksdepartementet dei dom. siste Samstundes åra, ikkje (UD) berre har me i bidratt den både norske i Norden med opinionen, til Premiss, men også men innanfor meir denne og gangen EU meir opptekne har både UD, på ved grasrot av å utenriksminister verne og toppnivå. eigne yttergrenser. Denne midler og i resten av Europa Island Jonas Gahr har nettopp Støre haldninga også formelt bidratt har trukke med konsekvensar. en sin artikkel EU-søknad, om Tala EU, er og norges usikre, fleire men ein reknar land forhold signaliserer til EU og med at norske dei at ikkje langt interesser ynskjer over 1000 med vidare menneske henblikk politisk har på integrasjondet til Storbritannia EU. Vi er veldig Middelhavet, kan glade kanskje for berre seiast at utenriksministeren i år. å stå Solvei i spissen Skogstad for enga- skriv dei om Schengen- forhol- mista livet på flukt over EU-kritiske sjerer seg i EU-debatten EU-landa. systemet og Kan og at den det han tenkjast nye bidrar ordninga til at vårt nokre Dublin prosjekt land III, vil om gå som trådde i kraft ut å løfte av unionen debatten i framtida? på i år. et høyere Me nivå. har fått Storbritannia-ekspert Eit anna svært viktig tema, som diverre får altfor lite offentleg merksemd, er dei store konsekvensane handelspolitikk faktisk har, både på menneske og miljø. Lise Rødland skriv om TTIP, den nye frihandelsavtalen mellom EU og USA. Avtalen vil ha stor innverknad, også på oss i Noreg, men prosessen rundt den har vore prega av hemmeleghald, og dei mange kritiske røystene har vanskeleg for å bli høyrt. Vidare skriv Roy Pedersen frå LO om konsekvensane EU si store utviding for ti år sidan har hatt på norsk arbeidsliv. Eivind Breidlid skriv om kva som skjer når me gjer mat om til drivstoff, og matjord blir ei vare som kan kjøpast, seljast, og utnyttast av internasjonale investorar. Forskar Ada Engebrigtsen skriv om austeuropeiske sigøynarar/rom det nye gatefolket i Noreg. Me har som vanleg også via plass til ein del andre typar tema. Me har mellom anna fått tidlegare EU-parlamentarikar Jens-Peter Bonde til å gi oss sine perspektiv på dei ferske endringane i EU-systemet, og valet av Juncker som unionens nye leiar. Ingrid Ophaug Dahl frå Grønn Ungdom skriv om skilnader og likheiter mellom EU og Noreg sin klimapolitikk, og tidlegare Premiss-redaktør Assad Nasir deler sine tankar kring 20-års jubileet for nei-et i Er dagens unge opptekne av desse spørsmåla, som engasjerte så mange den gongen? Dersom det blir ein ny EU-kamp i framtida, vil me klare å mobilisere ei like sterk folkerørsle? Eg håpar inderleg det. Men enn så lenge er det tydeleg at det er nok av utfordringar å henge fingrane i for oss som er brenn for folkestyre, miljø og solidaritet. Me håpar i alle fall at årets utgåve av Premiss kan bidra til auka kunnskap og debatt rundt desse, etter vår meining, svært viktige emnene. God lesnad!

8 S 16 PREMISS N S 17 «Festung Europa» EUs svar på flyktningkrisa Av Solvei Skogstad Norge har deltatt i samarbeid med EU om kontroll av Europas yttergrenser, visumregler og politisamarbeid kjent som Schengen-samarbeidet - siden Norge er også tilknyttet Dublin-samarbeidet, som regulerer hvilket land som skal være ansvarlig for behandling av asylsøknader mellom medlemsstatene. Hva innebærer disse ordningene for flyktninger som vil søke beskyttelse i Europa? I følge tall fra European Asylum Support Office (EASO), ble det registrert søknader om asyl i EU-landene i Dette er det høyeste antallet siden EU begynte å føre felles statistikk i 2008, og utgjør det høyeste antall flyktninger til Europa på 20 år. Tallene viser også den største økningen fra et år til et annet: over 30 % flere søkere enn i Nesten fant veien til Norge. Mye tyder på at det blir flere i Flere flyktninger enn før De grunnleggende årsakene til økningen er kjent: flere væpnede konflikter, spesielt krigen i Syria, har ført til det største antall flyktninger på verdensbasis etter andre verdenskrig. Langt de fleste blir værende i sine nærområder. Bare i landene Egypt, Irak, Jordan, Libanon og Tyrkia, er over 2.8 millioner mennesker registrert eller venter på å bli registrert som flyktninger per juli På Afrikas Horn er det ifølge FN rundt 1.8 millioner registrerte flyktninger fra land og områder som i årtier har vært herjet av væpnet konflikt og undertrykkelse. Fra Eritrea alene rømmer mennesker landet hver måned. Når stadig flere flyktninger tar sjansen på den farefulle ferden til Europa, skyldes det flere forhold. Oppløsningen av regimene i Nord-Afrika har ført til svekket kontroll av grenser og migranter. Dette har gjort det lettere å passere grensene på veien nord- og vestover for de som rømmer fra krig og konflikt, fra forfølgelse eller fra overfylte flyktningleirer i Midtøsten og på Afrikas horn. Svekket sentralmakt gjør det enklere for ulike menneskesmuglere å etablere virksomhet og nye ruter. Det er trolig opp mot flyktninger som befinner seg i Libya og venter på en mulighet til å søke asyl i Europa. Antallet asylsøkere som kommer til Europa er høyest om sommeren. Flere reiseruter er ufremkommelige om vinteren, eller også mer farefulle, som reisen over Middelhavet fra Nord-Afrika til landene sør i Europa. Etter tragediene i fjor høst, da flere hundre mennesker mistet livet utenfor Lampedusa i Italia, har den italienske kystvakten trappet opp patruljeringen med båt i Middelhavet. Dette medfører at flere er villige til å risikere overfarten i de skrøpelige farkostene, ettersom det også er større sjanse for å bli plukket opp hvis uhellet er ute. Det er det ofte. Første halvår i år har 800 mennesker mistet livet under overfarten til Europa. For desperate mennesker er det små marginer som gjelder. EU og «Festung Europa» De europeiske landene har ikke vært godt rustet til å ta imot det økende antallet flyktninger. Den umiddelbare responsen har i stor grad vært økt kontroll og barrierer. EUs byrå for grensekontroll, Frontex, fremhever på sine hjemmesider hensynet til «fri flyt» av arbeidskraft, varer og tjenester innad i EU. Dette forutsetter ytre kontroll, heter det, for eksempel mot ulovlig innføring av varer eller narkotikasmugling. Politikken møter imidlertid massiv kritikk på det humanitære området fra flyktninge- og menneskerettighetsorganisasjoner som mener retten til å søke asyl ikke godt nok ivaretas. «Festung Europa» er en metafor som ofte brukes for å beskrive immigrasjonspolitikken og som i skremmende grad stemmer med den virkelighet som møter mange migranter ved Europas yttergrenser. EU bruker enorme ressurser på grensekontroll for å hindre ulovlig innreise. Langs grensen mot Tyrkia i Bulgaria og Hellas og rundt de spanske enklavene Ceuta og Melilla i Nord-Afrika har det blitt satt opp høye murer eller piggtrådgjerder. I Frontex nye overvåkingssenter, Eurosur, følges migrasjonsstrømmer i nabolandene nøye, med satellitter og varmesøkende kameraer, for å fange opp mennesker som forsøker å forsere grensene. FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR), har rapportert om flere tilfeller av såkalte «push-backs», der blant andre syriske og afghanske flyktninger har blitt tvunget tilbake til Tyrkia. Andre har blitt slått og trakassert når de har forsøkt å krysse grensen til Bulgaria. I Ceuta har spanske grensevakter innrømmet å ha skutt med gummikuler mot mennesker som har forsøkt å svømme til spansk territorium. De europeiske landene har samtidig strenge visumbestemmelser og andre «legale» hindringer, som gjør det svært vanskelig for personer med beskyttelsesbehov å komme til Europa på lovlig måte. FNs Høykommissær for flyktninger, António Guterres, retter skarp kritikk mot de europeiske lan- «EU bruker enorme ressurser på grensekontroll for å hindre ulovlig innreise.»

9 S 18 PREMISS N S 19 «Problemet er at tiltakene for å hindre at folk reiser ulovlig inn i Europa ikke skiller mellom de som har et reelt beskyttelsesbehov og de som ikke har det.» dene for ikke å gjøre mer for å hjelpe og for å legge til rette for lovlig innreise, spesielt for de syriske flyktningene: «Never was so little done by so many for so few» skrev han nylig i en kommentar i The Guardian ( ). Bare Tyskland og Sverige skiller seg ut i positiv retning til sammen tar de imot halvparten av de syriske asylsøkerne som kommer seg inn i Europa og de har også de desidert største kvotene for FN-flyktninger. Det er ikke slik at alle som kommer til Europa som asylsøkere nødvendigvis har beskyttelsesbehov og dermed rett til asyl. Problemet er at tiltakene for å hindre at folk reiser ulovlig inn i Europa ikke skiller mellom de som har et reelt beskyttelsesbehov og de som ikke har det. Nettopp dette skal vurderes gjennom gode og rettssikre asylprosedyrer. Konsekvensen av alle tiltakene som skal holde folk ute, er at flere blir avhengige av menneskesmuglere for å få tilgang til asylprosedyre i Europa, og de blir nødt til å bruke mer risikable reiseruter. Mange familier har blitt splittet underveis. Over halvparten av de barna som ankom med båt første halvår, kom alene, enten som enslige mindreårige, eller de hadde kommet bort fra familiene sine i løpet av reisen. Norge og Dublinsamarbeidet Norge deltar i europeisk samarbeid på asylfeltet blant annet gjennom Dublin-avtalen. Hensikten med Dublin-avtalen er å sikre at et av medlemslandene tar ansvar for å behandle en søknad om asyl som er inngitt i et av landene. Samtidig skal en unngå at en asylsøknad blir behandlet i flere av de europeiske landene etter hverandre, noe som omtales som «asylshopping». Hovedregelen er at det første landet en asylsøker har blitt registrert i, har plikt til å påta seg ansvaret for behandling av asylsøknaden. Registrering kan være et fingeravtrykk som er tatt i forbindelse med grensepassering. Andre former for registrering kan være en allerede inngitt asylsøknad eller at personen har fått innreisevisum fra et av medlemslandene. I praksis innebærer Dublin-avtalen at mange av de som søker asyl i Norge, ikke vil få behandlet søknaden her. Rundt 20 % av asylsøkerne til Norge registreres med såkalt Dublin-sak, dvs. at de allerede har blitt registrert i et annet europeisk land før de søkte asyl i Norge. I følge statistikk fra Politiets Utlendingsenhet hadde politiet per juni 2014 uttransportert 864 personer til andre europeiske land i henhold til Dublin-avtalen. De fleste ble sendt til Italia. Dublinsamarbeidet bygger på en forutsetning om at alle medlemslandene er trygge land som overholder menneskerettighetene og gir en rettssikker og forsvarlig behandling av asylsøknader. I prinsippet skal det være likegyldig i hvilket land man søker asyl. Men i virkeligheten er det store forskjeller mellom medlemslandene når det gjelder hvilket apparat og tilnærming de har for å ivareta de som kommer. EU-landene besluttet i 1999 å jobbe for en harmonisering av standarder og praksis på asylfeltet (Common European Asylum System - CEAS), men er fortsatt langt fra målet. Det er store sprik både når det gjelder tilgang til asylprosessen, prosedyrer for vurdering av søknadene, innvilgelsesrater og mottaksforhold. Et presset Sør-Europa Italia, landet der langt de fleste asylsøkere ankommer Europa (over første halvår), mangler mottaksplasser for å innkvartere asylsøkere. En del får hjelp fra frivillige organisasjoner eller kirker, men mange blir boende på gaten, i kondemnerte bygninger eller i slumområder i byene. Tilbudet er noe bedre til individer som anses å være sårbare, men det finnes eksempler på både barnefamilier, mentalt eller fysisk syke og traumatiserte flyktninger som er overlatt til å klare seg selv. I Italia kan det også by på problemer å få tilgang til asylprosedyre, fordi det noen steder kreves at man må oppgi en bostedsadresse for å få søke asyl. Tilbudet til de som innvilges asyl eller andre former for opphold er enda dårligere, da de etter kort tid forventes selv å skaffe bolig og livsopphold. I Hellas, der om lag asylsøkere har ankommet så langt i år, er både mottaksforhold og asylsaksbehandlingen så elendig at den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i 2011 slo fast at det innebar et brudd på menneskerettighetene å returnere asylsøkere dit i henhold til Dublinavtalen. Søkere som har ankommet Hellas, vil derfor som oftest få behandlet saken sin i andre medlemsland, så fremt de kommer seg videre. I flere av medlemslandene har det de siste årene blitt vanligere å fengsle asylsøkere. I EUs mottaksdirektiv finnes retningslinjer som i utgangspunktet var ment som rettssikkerhetsgarantier mot vilkårlig fengsling av asylsøkere. Blant annet ble det satt opp vilkår for når det kan anses som legitimt med fengsling i forbindelse med identitetskontroll eller uttransportering. Imidlertid har flere av medlemslandene tolket retningslinjene på måter som har ført til større bruk av fengsling, og for lengre perioder. Mange asylsøkere har blitt holdt i «administrativ forvaring» inntil 18 måneder, som er den lengste tillatte perioden, bl.a. i Bulgaria og Ungarn. Malta internerer samtlige asylsøkere rutinemessig, med unntak av enkelte spesielt sårbare individer, og er dømt av EMD for brudd på menneskerettighetene på grunn av dette. Disse landene har blitt sterkt kritisert for umenneskelig behandling og fengsling av både barn og voksne. Kritikken kommer fra FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR), Det europeiske nettverket av asyl- og flyktningeorganisasjoner (ECRE), Amnesty International og andre menneskerettighetsorganisasjoner. Det er svært dårlige forhold i interneringsleirene, blant annet har familier med barn blitt stuet sammen i rom uten oppvarming, uten tilstrekkelig mat og uten tilgang til adekvat helsehjelp. Organisasjonene mener det ikke er forsvarlig å sende asylsøkere til disse landene i henhold til Dublin-avtalen. De er spesielt kritiske til tilbakeføring av syriske asylsøkere, da mange er sterkt traumatiserte og praktisk talt samtlige vil anses å ha beskyttelsesbehov. I Norge har Amnesty, Norsk folkehjelp og NOAS tatt til orde for ikke å sende syriske asylsøkere til andre land i henhold til Dublin-avtalen. Dublin III Dublin-avtalen har blitt revidert i flere omganger, og fra 1. januar i år trådte Dublin III i kraft. I den nye forordningen skal det bl.a. legges større vekt på sårbarhet i vurderingen av hvilket land som skal være ansvarlig for behandling av en asylsøknad. Dessverre er det fortsatt store mangler når det gjelder identifiseringen av sårbare individer, som kan inkludere psykisk syke personer, torturofre, ofre for menneskehandel og andre forhold som ikke nødvendigvis er åpenbare ved første øyekast. Hensynet til barnets beste skal vektlegges i større grad, noe som bl.a. innebærer at enslige mindreårige i større grad kan få behandlet saken sin i det landet de befinner seg, eller et land der de f.eks. har søsken eller andre slektninger som kan ta vare på dem. Men fortsatt splittes mange familier av bestemmelsene i Dublin-forordningen. Dette skjer blant annet dersom et barn i familien har fylt 18, og dermed regnes som voksen innen han eller hun kunne føres sammen med foreldre og yngre søsken. «Dublin-avtalen har blitt revidert i flere omganger, og fra 1. januar i år trådte Dublin III i kraft.» Italia har nylig overtatt formannskapet i EU. Et av politikkområdene de ønsker å fokusere spesielt på, er nettopp styrkingen av det felles asylsystemet, bruken av Dublin-regelverket og byrdefordeling. Landene som til nå ikke har hatt forsvarlige mottaksapparat og rettssikre prosedyrer for asylsaksbehandlingen, mottar bistand fra EU og EØS-midler bl.a. fra Norge for å etablere og styrke kapasiteten på området. Det later til at de forbedringer som skjer når det gjelder rettssikkerhet og mottaksstandarder ofte er avhengig av insentiver og økonomisk drahjelp fra de andre landene i Europa. For de landende som selv har gode systemer på plass, er det viktig at de kan bli stilt til ansvar i EMD for sine beslutninger om å sende asylsøkere og flyktninger til Dublin-land som ikke er i stand til å ivareta deres mest grunnleggende rettigheter. De menneskelige kostnadene av den pågående flyktningkrisen like utenfor Europas dørstokk er enorme. Det vi også må ta inn over oss, er at måten vi håndterer krisen på også definerer oss selv. Dersom tiltakene først og fremst tar sikte på å holde folk i nød ute, har vi gitt opp de humanitære tradisjonene og verdiene som vi gjerne vil at rettsstaten skal bygge på. Flyktninger og asylsøkere Flyktning en person som med god grunn flykter for sitt liv eller sikkerhet og har krysset en landegrense. Internt fordrevne mennesker på flukt i eget land. Asylsøker en person som søker om å bli anerkjent som flyktning og få beskyttelse (asyl) i et annet land. FN-flyktning, også omtalt som overførings- eller kvoteflyktning en person som på forhånd har blitt anerkjent som flyktning av UNHCR og som overføres til et trygt land for bosetting iht. kvoten av flyktninger landene har sagt seg villige til å ta imot.

10 S 20 PREMISS N S 21 Fri flyt så langt du kan se Av Lise Rødland EU og USA forhandler nå om det som kan bli verdens største frihandelssone. Avtalen er bedre kjent som TTIP transatlantisk handels- og investeringssamarbeid. Avtalen vil la alt flyte, men lovnadene om nye arbeidsplasser og økonomisk vekst har fortsatt ikke klart å overbevise et kritisk sivilsamfunn. Økonomisk vekst og nye jobber? Forhandlingene ble først offentliggjort i 2013, med mål om å bli ferdig innen årets ende. Et enormt hemmelighold har preget forhandlingene, til tross for at det har blitt kjent at avtalen vil gå langt i å begrense staters mulighet til å innføre nye reguleringer. Bakteppet for TTIP-forhandlingene er økonomiske analyser som lover gull og grønne skoger. Mantraet er at TTIP vil gi økt handel, økonomisk vekst og nye arbeidsplasser som igjen vil komme folk flest til gode. Det som ikke nevnes når disse lovnadene dras frem er premissene beregningene er gjort på, og hvordan gevinsten skal fordeles. Går en disse premissene i sømmene oppdager en nemlig at BNP-anslagene er oppblåste og avhengige av betydelige dereguleringer på begge sider av Atlanteren. Det legges også til grunn at reguleringene svekkes mest innenfor matproduksjon, medikamenter og kjemikalier. Dette er områder hvor reguleringer kan ha livsviktige funksjoner, men de økonomiske analysene tar ikke høyde for at reguleringer kan ha noen annen funksjon enn bevisste «handelshindringer». Analysene tar heller ikke for seg omstillingskostnadene som vil følge av en slik avtale. Det antas enkelt og greit at de som mister jobben sin får en ny jobb med en gang uten at det koster samfunnet noe som helst. 1 Dette er en analyse som ikke tar for seg hvor komplekst arbeidsmarkedet faktisk er, og behovet for utdanning og skolering innenfor hver enkelt sektor. Disse avsløringene har sammen med tilbakeblikk på tidligere erfaringer med NAFTA gjort at flere nå stiller seg kritisk til lovnader som om at TTIP vil gi en gjennomsnittlig EU-husholdning 545 ekstra i året. 2 Fortidens brutte løfter TTIP gikk lenge under navnet TAFTA, men grunnet amerikanernes assosiasjoner til den nordatlantiske frihandelsavtalen NAFTA måtte navnet endres. I likhet med TTIP skulle nemlig NAFTA gi økt handel, økonomisk vekst og nye arbeidsplasser. Amerikanere og meksikanere flest har til nå ikke fått nyte godt av dette. Det tok nemlig ikke lang tid før amerikanske selskaper benyttet seg av investorrettighetene og flyttet produksjonen til Mexico hvor lønn, arbeids- og miljøstandardene var lavere. Omkring en million arbeidsplasser gikk tapt i USA, og velstandsøkningen uteble for folk flest. Siden NAFTA ble signert i 1994 har en sett reallønningene stagnere i USA og reduseres i Mexico. 3 Men motstanden mot TTIP er ikke bare basert på feilaktige økonomiske analyser. TTIP er et stormaktsprosjekt med mål om å sette internasjonale standarder i fremtidige forhandlinger om nye frihandels- og investeringsavtaler. Dette kommer tydelig frem i den lekkede kommunikasjonsstrategien til EU-kommisjonen. 4 I sin natur handler TTIP dermed om mye mer enn å redusere tollbarrierer. Privatiserte domstoler, klorrensa kylling og finanssirkus Ettersom tollen i EU og USA allerede er lav, så forventer man å hente inn hovedgevinsten gjennom en såkalt «harmonisering» av regelverket. Noen av konsekvensene kan bli salg av klorrensa kylling, hormonbehandla kjøtt og genmodifisert mat i EU, økt utvinning av skifergass og en finanssektor med frie tøyler. Med kunnskap om potensielle konsekvenser og finanskrisa friskt i minnet er dette farer som engasjerer. Men dette er ikke alt. Enhver sektor skal inkluderes, og TTIP truer alt fra arbeiderrettigheter til helsetjenester, matsikkerhet og digitale rettigheter. Selv ikke offentlige tjenester unntas fra avtalen. 5 I tillegg blir det opp til private dommere å avgjøre hvorvidt en stat har overholdt avtalen eller ei. Enhver relasjon mellom stater er avhengig av en håndhevingsmekanisme for å sikre at den andre parten stilles til ansvar dersom avtalen ikke overholdes. Håndhevingen av TTIP ser ut til å bli lagt til private ad-hoc investor-stat-tvisteløsningsdomstoler. Disse domstolene er preget av et ekstremt hemmelighold, ikke en gang resultatet gjøres nødvendigvis kjent, og en snever elite som kontrollerer resultatet. 15 dommere har avgjort mer enn 55 prosent av de kjente sakene, og advokater opptrer ofte som forsvarer i en sak og dommere i en annen. 6, 7 Dette er kjent som investor-stat-tvisteløsning nettopp fordi de tillater multinasjonale selskaper å forbigå nasjonale domstoler for å etterprøve demokratisk bestemt politikk. Et selskap kan saksøke staten direkte uten å gå via hjemlandet eller nasjonale domstoler. Saken hav- «Enhver sektor skal inkluderes, og TTIP truer alt fra arbeiderrettigheter til helsetjenester, matsikkerhet og digitale rettigheter.»