PREMISS HANDEL OG MIGRASJON HANDEL OG MIGRASJON LØSSALG KR 50, ISSN N PREMISS. Tidsskrift for EU-debatt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PREMISS HANDEL OG MIGRASJON HANDEL OG MIGRASJON LØSSALG KR 50, ISSN 1891 0939 N 1 2014 PREMISS. Tidsskrift for EU-debatt"

Transkript

1 PREMISS Tidsskrift for EU-debatt Nº 2 4 HANDEL OG MIGRASJON ISSN LØSSALG KR 50, PREMISS N HANDEL OG MIGRASJON

2 PREMISS Tidsskrift for EU-debatt Nº 2 4 HANDEL OG MIGRASJON

3 PREMISS N Tidsskrift for EU-debatt ISSN LØSSALG KR 50, Redaktør Sigrid Z. Heiberg Redaksjonsmedlemmer Tori Aarseth, Simen Knutssønn og Frida Hambro Angell Ønsker du å bidra med en artikkel til neste utgave? Ta kontakt med redaksjonen på e-post: Retningslinjer for artikler finner du på vår nettside Opplag 1000 Ombrekk Fredrik V. Sand FOTOGRAFI Svein Eldøy Korrektur Sigrid Z. Heiberg og Tori Aarseth Typografi Mercury Text og Akkurat Trykk Nr 1 Arktrykk Papir Amber Graphic og Cyclus Offset Premiss er gitt ut av Ungdom mot EU og Nei til EU. Kom ut første gang februar 2009.

4 ABONNÉR PÅ PREMISS! PREMISS Nº 2 13 FRAMTID Tidsskrift for EU-debatt ISSN LØSSALG KR 50, PREMISS N FRAMTID Har du lyst å få tilsendt fremtidige nummer av Premiss gratis? Ta kontakt med studentsekretæren i Nei til EU. Kontaktinformasjon finner du på premiss-tidsskrift.no. Tidligere nummer av Premiss er også tilgjengelige på nettsiden.

5 Om bidragsyterne Solvei Skogstad (født 1972) jobber som rådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS). Hun har nylig avsluttet en mastergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo, med fordypning i Midtøsten og Nord-Afrikakunnskap. Lise Rødland (født 1988) er nestleder i Attac Norge og sitter i koordineringsutvalget i Handelskampanjen. Hun studerer til daglig samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, og har nylig skrevet rapporten "Demokrati mot finans" om frihandelsavtaler og Norges handlingsrom i kampen mot kapitalflukt på oppdrag fra Handelskampanjen. Roy Pedersen (født 1960) er leder av LO i Oslo og medlem av Fellesforbundet. Før Pedersen ble valgt som leder av LO i Oslo 18. mai 2009, var han leder av Oslo Bygningsarbeiderforening, hvor han blant annet har jobbet mye med å fagorganisere polske bygningsarbeidere i Norge. Pedersen er også medlem av Nei til EUs faglige utvalg. Eivind Breidlid (født 1988) er aktiv i Spire, Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon, og ledet deres høstkampanje i 2014: "Stopp Norsk Landran". Han studerer for tiden ved Sciences Po Paris, der han tar en mastergrad i internasjonal politikk. Ada Engebrigtsen (født 1948) er sosialantropolog og forsker ved Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, NOVA. Hun har gitt ut flere bøker og en rekke forskningsrapporter, deriblant flere om romfolk i og utenfor Norge. Jens-Peter Bonde (født 1948) er tidligere dansk EU-parlamentariker, først som representant for Folkebevægelsen mod EU og senere Junibevægelsen. Han var også med på å grunnlegge begge organisasjoner. Bonde satt i Europaparlamentet helt siden det ble opprettet i 1979, til han pensjonerte seg i Han er utdannet statsviter, har gitt ut over 60 bøker om EU, og driver nettsiden euabc.dk/com. Ingrid Ophaug Dahl (født 1991) er talsperson for Grønn Ungdom. Hun kommer opprinnelig fra Os, men er for tiden student på lektorprogrammet til Universitetet i Oslo. Tidligere har Ingrid blant annet studert bærekraftig utvikling i Vietnam og Argentina. Assad Nasir (født 1985) arbeider til daglig som lærer i videregående skole, og er i tillegg en aktiv skribent, anmelder og politisk kommentator. Assad har tidligere jobbet som redaktør i ungdomsmagasinet Lixom og Premiss tidsskrift for EUdebatt. Han driver i dag det uavhengige forlaget Nasir.

6 INNHOLD leder av Sigrid Z. Heiberg «Festung Europa» - EUs svar på flyktningkrisa av Solvei Skogstad Fri flyt så langt du kan se av Lise Rødland Norsk arbeidsliv 10 år etter EUs østutvidelse av Roy Pedersen Når mat blir drivstoff Konsekvenser av EUs biodrivstoffpolitikk av Eivind Breidlid Det nye gatefolket av Ada Ingebrigtsen Den dagen vi fikk EU-parlamentarisme av Jens-Peter Bonde Kampen om klimaet Miljøpolitikk i Norge og EU av Ingrid Ophaug Dahl : Fortsatt fellesskap, demokrati og likhet? av Assad Nasir

7 S 14 PREMISS PREMISS N S 15 leder DeN Kor Åndens fritt usikre skal FRamtIda det flyte? makt Av Sigrid Z. Heiberg Av Sigrid Z. Heiberg I årets utgave av Premiss har me valgt å slå saman to tema som kvar for seg er skremmande store og kompliserte: handel og migrasjon. Både menneske og varer forflyttast rundt i Av Assad Nasir Me er Med dette verda stolte raskare, av å kunne og i større presentere grad, enn den nokonsinne femte før. Vårt utgangspunkt tidsskrift er for det EU-debatt. enkle spørsmålet: Årets tema Kor fritt er skal det flyte? utgåva av Premiss mildt sagt stort og breitt: For Framtida. om spørsmålet er enkelt, så er det er langt frå lett Det er spanande å svare og på. usikre I Noreg tider har me diskusjonen lev i. Maktforholda i verda er i ferd om med alt frå å endre kva for seg, utanlandske gamle imperium ostar det står skal vere toll på, til gått høgt det siste året, for fall og nye supermakter kva for utanlandske trår fram. kjøtvarer Finanskrisa som skal har kunne gått seljast i norske over Mye har til å skjedd bli ei langvarig butikkar siden forrige og djuptgåande kva utgave for menneske kom økonomisk på som trykk skal våren krise. få sleppe inn og få For mange Siden europeiske den opphald gang har land i Stortinget landet. er problema vedtatt langt å frå implementere over, og dei sosiale Tjenestedirektivet. kostnadane er Alltinget I store. EU står Vanlege på dei Island vidgjetne folk har i Spania vedtatt fire fridomane og å Hellas, sende høgt i kurs. Varer, trygge tenester, liv, slit kapital dog no med og arbeidskraft å ganske få mat på så bordet. knapp skal flyte fritt mellom som en søknad tidlegare om levde EU-medlemskap, Samstundes flertall, 33 mot får 28 medlemslanda. stemmer. stadig meir Plutselig Men kunnskap heilt var debatten knirkefritt om dei om alvorlege går norsk det ikkje her heller, klimaendringane, medlemskap oppe det og igjen, finnast fleire eller og mellom noen fleire prøvde anna blir klare å fleire få den over døme opp at igjen. der ikkje folk i EU-land er alle Det ressursar varte ikke vil lenge svært vare før evig. kritiske alt Grønn var til tilbake åpne vekst grenser til og det bærekraftig «normale», og innvandring og er frå andre land i ord en kunne som blir forberede mykje unionen. brukt, seg på Årsakane men valgkamp. kva tyder kan vere dei egentleg? mange. Nokre fryktar at arbeidsinnvandrarar me ble veit prøvd sikkert løftet frå om aust i framtida, valgkampen, og sør skal er at stjele men nåd- ikkje jobbane deira, nokre Det EU-debatten einaste veit de aldri sikkert den kva nasjonale som er bekymra vil skje. scenen. for I denne undergraving Vi håper utgåva at av denne av Premiss nasjonale utgaven prøver av Premiss me likevel skal å sjå andre bidra litt framover, til blir å offer løfte og for debatten, fordjupe utanlandske både oss i nokre åndelig eller tema internasjonale og krimi- velferdsstaten, som faktisk. kan Tema vere for viktige nelle dette bandar for nummeret Noreg, som Europa er etter solidaritet. og opphevinga EU i Solidaritet framtida. av grensekontroll har Mellom for mennesker anna vil og leiarane det solidaritet lettare i høvesvis enn med før. mennesker. Europabevegelsen Helene og Bank, Nei til spesialrådgiver EU diskutere i For kva Velferdsstaten EU Me er, har har korkje vore skriver tid, og kan spalteplass om bli. EPA Er (Economic Partnership skikka til å alle Agreements), løyse spørsmåla vår tids Nicolai knytta store utfordringar? Astrup, til handel som og Dersom migrasjon, leder men me vil EU-systemet eller ork til å gå laus på ikkje, i Høyres kan EU-utvalg, systemet nytte endrast og høvet som til til vant å å bli setje mandat det? fokus Frå på Attac på Stortinget nokre får me av innblikk Høyre i Noreg i Oslo, si skriver rolle gaste som spørsmåla kreditor, EU og handel for ei meg side i personleg, av et landet solidaritetsper- vårt er knytta som til konsekven- dei. for Eit av dei vikti- me spektiv. kanskje Leder egentleg i Press sane ikkje av EU redd likar og barna Noreg å tenkje ungdom, si på. asyl- Kva og Kirsten rolle flyktningepolitikk. ynskjer Kvalø Det er for me skriver som om nasjon Schengen-avtalen, å tida spele mange i verda? alvorlege en avtale væpna som ofte konfliktar blir glemt i verda, og rekordmange Euro-medlemskap menneske flyktar har blitt frå merkbart krig, forfølging, min- svolt og fattig- i EU-debatten. Både og dre populært Utenriksdepartementet dei dom. siste Samstundes åra, ikkje (UD) berre har me i bidratt den både norske i Norden med opinionen, til Premiss, men også men innanfor meir denne og gangen EU meir opptekne har både UD, på ved grasrot av å utenriksminister verne og toppnivå. eigne yttergrenser. Denne midler og i resten av Europa Island Jonas Gahr har nettopp Støre haldninga også formelt bidratt har trukke med konsekvensar. en sin artikkel EU-søknad, om Tala EU, er og norges usikre, fleire men ein reknar land forhold signaliserer til EU og med at norske dei at ikkje langt interesser ynskjer over 1000 med vidare menneske henblikk politisk har på integrasjondet til Storbritannia EU. Vi er veldig Middelhavet, kan glade kanskje for berre seiast at utenriksministeren i år. å stå Solvei i spissen Skogstad for enga- skriv dei om Schengen- forhol- mista livet på flukt over EU-kritiske sjerer seg i EU-debatten EU-landa. systemet og Kan og at den det han tenkjast nye bidrar ordninga til at vårt nokre Dublin prosjekt land III, vil om gå som trådde i kraft ut å løfte av unionen debatten i framtida? på i år. et høyere Me nivå. har fått Storbritannia-ekspert Eit anna svært viktig tema, som diverre får altfor lite offentleg merksemd, er dei store konsekvensane handelspolitikk faktisk har, både på menneske og miljø. Lise Rødland skriv om TTIP, den nye frihandelsavtalen mellom EU og USA. Avtalen vil ha stor innverknad, også på oss i Noreg, men prosessen rundt den har vore prega av hemmeleghald, og dei mange kritiske røystene har vanskeleg for å bli høyrt. Vidare skriv Roy Pedersen frå LO om konsekvensane EU si store utviding for ti år sidan har hatt på norsk arbeidsliv. Eivind Breidlid skriv om kva som skjer når me gjer mat om til drivstoff, og matjord blir ei vare som kan kjøpast, seljast, og utnyttast av internasjonale investorar. Forskar Ada Engebrigtsen skriv om austeuropeiske sigøynarar/rom det nye gatefolket i Noreg. Me har som vanleg også via plass til ein del andre typar tema. Me har mellom anna fått tidlegare EU-parlamentarikar Jens-Peter Bonde til å gi oss sine perspektiv på dei ferske endringane i EU-systemet, og valet av Juncker som unionens nye leiar. Ingrid Ophaug Dahl frå Grønn Ungdom skriv om skilnader og likheiter mellom EU og Noreg sin klimapolitikk, og tidlegare Premiss-redaktør Assad Nasir deler sine tankar kring 20-års jubileet for nei-et i Er dagens unge opptekne av desse spørsmåla, som engasjerte så mange den gongen? Dersom det blir ein ny EU-kamp i framtida, vil me klare å mobilisere ei like sterk folkerørsle? Eg håpar inderleg det. Men enn så lenge er det tydeleg at det er nok av utfordringar å henge fingrane i for oss som er brenn for folkestyre, miljø og solidaritet. Me håpar i alle fall at årets utgåve av Premiss kan bidra til auka kunnskap og debatt rundt desse, etter vår meining, svært viktige emnene. God lesnad!

8 S 16 PREMISS N S 17 «Festung Europa» EUs svar på flyktningkrisa Av Solvei Skogstad Norge har deltatt i samarbeid med EU om kontroll av Europas yttergrenser, visumregler og politisamarbeid kjent som Schengen-samarbeidet - siden Norge er også tilknyttet Dublin-samarbeidet, som regulerer hvilket land som skal være ansvarlig for behandling av asylsøknader mellom medlemsstatene. Hva innebærer disse ordningene for flyktninger som vil søke beskyttelse i Europa? I følge tall fra European Asylum Support Office (EASO), ble det registrert søknader om asyl i EU-landene i Dette er det høyeste antallet siden EU begynte å føre felles statistikk i 2008, og utgjør det høyeste antall flyktninger til Europa på 20 år. Tallene viser også den største økningen fra et år til et annet: over 30 % flere søkere enn i Nesten fant veien til Norge. Mye tyder på at det blir flere i Flere flyktninger enn før De grunnleggende årsakene til økningen er kjent: flere væpnede konflikter, spesielt krigen i Syria, har ført til det største antall flyktninger på verdensbasis etter andre verdenskrig. Langt de fleste blir værende i sine nærområder. Bare i landene Egypt, Irak, Jordan, Libanon og Tyrkia, er over 2.8 millioner mennesker registrert eller venter på å bli registrert som flyktninger per juli På Afrikas Horn er det ifølge FN rundt 1.8 millioner registrerte flyktninger fra land og områder som i årtier har vært herjet av væpnet konflikt og undertrykkelse. Fra Eritrea alene rømmer mennesker landet hver måned. Når stadig flere flyktninger tar sjansen på den farefulle ferden til Europa, skyldes det flere forhold. Oppløsningen av regimene i Nord-Afrika har ført til svekket kontroll av grenser og migranter. Dette har gjort det lettere å passere grensene på veien nord- og vestover for de som rømmer fra krig og konflikt, fra forfølgelse eller fra overfylte flyktningleirer i Midtøsten og på Afrikas horn. Svekket sentralmakt gjør det enklere for ulike menneskesmuglere å etablere virksomhet og nye ruter. Det er trolig opp mot flyktninger som befinner seg i Libya og venter på en mulighet til å søke asyl i Europa. Antallet asylsøkere som kommer til Europa er høyest om sommeren. Flere reiseruter er ufremkommelige om vinteren, eller også mer farefulle, som reisen over Middelhavet fra Nord-Afrika til landene sør i Europa. Etter tragediene i fjor høst, da flere hundre mennesker mistet livet utenfor Lampedusa i Italia, har den italienske kystvakten trappet opp patruljeringen med båt i Middelhavet. Dette medfører at flere er villige til å risikere overfarten i de skrøpelige farkostene, ettersom det også er større sjanse for å bli plukket opp hvis uhellet er ute. Det er det ofte. Første halvår i år har 800 mennesker mistet livet under overfarten til Europa. For desperate mennesker er det små marginer som gjelder. EU og «Festung Europa» De europeiske landene har ikke vært godt rustet til å ta imot det økende antallet flyktninger. Den umiddelbare responsen har i stor grad vært økt kontroll og barrierer. EUs byrå for grensekontroll, Frontex, fremhever på sine hjemmesider hensynet til «fri flyt» av arbeidskraft, varer og tjenester innad i EU. Dette forutsetter ytre kontroll, heter det, for eksempel mot ulovlig innføring av varer eller narkotikasmugling. Politikken møter imidlertid massiv kritikk på det humanitære området fra flyktninge- og menneskerettighetsorganisasjoner som mener retten til å søke asyl ikke godt nok ivaretas. «Festung Europa» er en metafor som ofte brukes for å beskrive immigrasjonspolitikken og som i skremmende grad stemmer med den virkelighet som møter mange migranter ved Europas yttergrenser. EU bruker enorme ressurser på grensekontroll for å hindre ulovlig innreise. Langs grensen mot Tyrkia i Bulgaria og Hellas og rundt de spanske enklavene Ceuta og Melilla i Nord-Afrika har det blitt satt opp høye murer eller piggtrådgjerder. I Frontex nye overvåkingssenter, Eurosur, følges migrasjonsstrømmer i nabolandene nøye, med satellitter og varmesøkende kameraer, for å fange opp mennesker som forsøker å forsere grensene. FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR), har rapportert om flere tilfeller av såkalte «push-backs», der blant andre syriske og afghanske flyktninger har blitt tvunget tilbake til Tyrkia. Andre har blitt slått og trakassert når de har forsøkt å krysse grensen til Bulgaria. I Ceuta har spanske grensevakter innrømmet å ha skutt med gummikuler mot mennesker som har forsøkt å svømme til spansk territorium. De europeiske landene har samtidig strenge visumbestemmelser og andre «legale» hindringer, som gjør det svært vanskelig for personer med beskyttelsesbehov å komme til Europa på lovlig måte. FNs Høykommissær for flyktninger, António Guterres, retter skarp kritikk mot de europeiske lan- «EU bruker enorme ressurser på grensekontroll for å hindre ulovlig innreise.»

9 S 18 PREMISS N S 19 «Problemet er at tiltakene for å hindre at folk reiser ulovlig inn i Europa ikke skiller mellom de som har et reelt beskyttelsesbehov og de som ikke har det.» dene for ikke å gjøre mer for å hjelpe og for å legge til rette for lovlig innreise, spesielt for de syriske flyktningene: «Never was so little done by so many for so few» skrev han nylig i en kommentar i The Guardian ( ). Bare Tyskland og Sverige skiller seg ut i positiv retning til sammen tar de imot halvparten av de syriske asylsøkerne som kommer seg inn i Europa og de har også de desidert største kvotene for FN-flyktninger. Det er ikke slik at alle som kommer til Europa som asylsøkere nødvendigvis har beskyttelsesbehov og dermed rett til asyl. Problemet er at tiltakene for å hindre at folk reiser ulovlig inn i Europa ikke skiller mellom de som har et reelt beskyttelsesbehov og de som ikke har det. Nettopp dette skal vurderes gjennom gode og rettssikre asylprosedyrer. Konsekvensen av alle tiltakene som skal holde folk ute, er at flere blir avhengige av menneskesmuglere for å få tilgang til asylprosedyre i Europa, og de blir nødt til å bruke mer risikable reiseruter. Mange familier har blitt splittet underveis. Over halvparten av de barna som ankom med båt første halvår, kom alene, enten som enslige mindreårige, eller de hadde kommet bort fra familiene sine i løpet av reisen. Norge og Dublinsamarbeidet Norge deltar i europeisk samarbeid på asylfeltet blant annet gjennom Dublin-avtalen. Hensikten med Dublin-avtalen er å sikre at et av medlemslandene tar ansvar for å behandle en søknad om asyl som er inngitt i et av landene. Samtidig skal en unngå at en asylsøknad blir behandlet i flere av de europeiske landene etter hverandre, noe som omtales som «asylshopping». Hovedregelen er at det første landet en asylsøker har blitt registrert i, har plikt til å påta seg ansvaret for behandling av asylsøknaden. Registrering kan være et fingeravtrykk som er tatt i forbindelse med grensepassering. Andre former for registrering kan være en allerede inngitt asylsøknad eller at personen har fått innreisevisum fra et av medlemslandene. I praksis innebærer Dublin-avtalen at mange av de som søker asyl i Norge, ikke vil få behandlet søknaden her. Rundt 20 % av asylsøkerne til Norge registreres med såkalt Dublin-sak, dvs. at de allerede har blitt registrert i et annet europeisk land før de søkte asyl i Norge. I følge statistikk fra Politiets Utlendingsenhet hadde politiet per juni 2014 uttransportert 864 personer til andre europeiske land i henhold til Dublin-avtalen. De fleste ble sendt til Italia. Dublinsamarbeidet bygger på en forutsetning om at alle medlemslandene er trygge land som overholder menneskerettighetene og gir en rettssikker og forsvarlig behandling av asylsøknader. I prinsippet skal det være likegyldig i hvilket land man søker asyl. Men i virkeligheten er det store forskjeller mellom medlemslandene når det gjelder hvilket apparat og tilnærming de har for å ivareta de som kommer. EU-landene besluttet i 1999 å jobbe for en harmonisering av standarder og praksis på asylfeltet (Common European Asylum System - CEAS), men er fortsatt langt fra målet. Det er store sprik både når det gjelder tilgang til asylprosessen, prosedyrer for vurdering av søknadene, innvilgelsesrater og mottaksforhold. Et presset Sør-Europa Italia, landet der langt de fleste asylsøkere ankommer Europa (over første halvår), mangler mottaksplasser for å innkvartere asylsøkere. En del får hjelp fra frivillige organisasjoner eller kirker, men mange blir boende på gaten, i kondemnerte bygninger eller i slumområder i byene. Tilbudet er noe bedre til individer som anses å være sårbare, men det finnes eksempler på både barnefamilier, mentalt eller fysisk syke og traumatiserte flyktninger som er overlatt til å klare seg selv. I Italia kan det også by på problemer å få tilgang til asylprosedyre, fordi det noen steder kreves at man må oppgi en bostedsadresse for å få søke asyl. Tilbudet til de som innvilges asyl eller andre former for opphold er enda dårligere, da de etter kort tid forventes selv å skaffe bolig og livsopphold. I Hellas, der om lag asylsøkere har ankommet så langt i år, er både mottaksforhold og asylsaksbehandlingen så elendig at den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i 2011 slo fast at det innebar et brudd på menneskerettighetene å returnere asylsøkere dit i henhold til Dublinavtalen. Søkere som har ankommet Hellas, vil derfor som oftest få behandlet saken sin i andre medlemsland, så fremt de kommer seg videre. I flere av medlemslandene har det de siste årene blitt vanligere å fengsle asylsøkere. I EUs mottaksdirektiv finnes retningslinjer som i utgangspunktet var ment som rettssikkerhetsgarantier mot vilkårlig fengsling av asylsøkere. Blant annet ble det satt opp vilkår for når det kan anses som legitimt med fengsling i forbindelse med identitetskontroll eller uttransportering. Imidlertid har flere av medlemslandene tolket retningslinjene på måter som har ført til større bruk av fengsling, og for lengre perioder. Mange asylsøkere har blitt holdt i «administrativ forvaring» inntil 18 måneder, som er den lengste tillatte perioden, bl.a. i Bulgaria og Ungarn. Malta internerer samtlige asylsøkere rutinemessig, med unntak av enkelte spesielt sårbare individer, og er dømt av EMD for brudd på menneskerettighetene på grunn av dette. Disse landene har blitt sterkt kritisert for umenneskelig behandling og fengsling av både barn og voksne. Kritikken kommer fra FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR), Det europeiske nettverket av asyl- og flyktningeorganisasjoner (ECRE), Amnesty International og andre menneskerettighetsorganisasjoner. Det er svært dårlige forhold i interneringsleirene, blant annet har familier med barn blitt stuet sammen i rom uten oppvarming, uten tilstrekkelig mat og uten tilgang til adekvat helsehjelp. Organisasjonene mener det ikke er forsvarlig å sende asylsøkere til disse landene i henhold til Dublin-avtalen. De er spesielt kritiske til tilbakeføring av syriske asylsøkere, da mange er sterkt traumatiserte og praktisk talt samtlige vil anses å ha beskyttelsesbehov. I Norge har Amnesty, Norsk folkehjelp og NOAS tatt til orde for ikke å sende syriske asylsøkere til andre land i henhold til Dublin-avtalen. Dublin III Dublin-avtalen har blitt revidert i flere omganger, og fra 1. januar i år trådte Dublin III i kraft. I den nye forordningen skal det bl.a. legges større vekt på sårbarhet i vurderingen av hvilket land som skal være ansvarlig for behandling av en asylsøknad. Dessverre er det fortsatt store mangler når det gjelder identifiseringen av sårbare individer, som kan inkludere psykisk syke personer, torturofre, ofre for menneskehandel og andre forhold som ikke nødvendigvis er åpenbare ved første øyekast. Hensynet til barnets beste skal vektlegges i større grad, noe som bl.a. innebærer at enslige mindreårige i større grad kan få behandlet saken sin i det landet de befinner seg, eller et land der de f.eks. har søsken eller andre slektninger som kan ta vare på dem. Men fortsatt splittes mange familier av bestemmelsene i Dublin-forordningen. Dette skjer blant annet dersom et barn i familien har fylt 18, og dermed regnes som voksen innen han eller hun kunne føres sammen med foreldre og yngre søsken. «Dublin-avtalen har blitt revidert i flere omganger, og fra 1. januar i år trådte Dublin III i kraft.» Italia har nylig overtatt formannskapet i EU. Et av politikkområdene de ønsker å fokusere spesielt på, er nettopp styrkingen av det felles asylsystemet, bruken av Dublin-regelverket og byrdefordeling. Landene som til nå ikke har hatt forsvarlige mottaksapparat og rettssikre prosedyrer for asylsaksbehandlingen, mottar bistand fra EU og EØS-midler bl.a. fra Norge for å etablere og styrke kapasiteten på området. Det later til at de forbedringer som skjer når det gjelder rettssikkerhet og mottaksstandarder ofte er avhengig av insentiver og økonomisk drahjelp fra de andre landene i Europa. For de landende som selv har gode systemer på plass, er det viktig at de kan bli stilt til ansvar i EMD for sine beslutninger om å sende asylsøkere og flyktninger til Dublin-land som ikke er i stand til å ivareta deres mest grunnleggende rettigheter. De menneskelige kostnadene av den pågående flyktningkrisen like utenfor Europas dørstokk er enorme. Det vi også må ta inn over oss, er at måten vi håndterer krisen på også definerer oss selv. Dersom tiltakene først og fremst tar sikte på å holde folk i nød ute, har vi gitt opp de humanitære tradisjonene og verdiene som vi gjerne vil at rettsstaten skal bygge på. Flyktninger og asylsøkere Flyktning en person som med god grunn flykter for sitt liv eller sikkerhet og har krysset en landegrense. Internt fordrevne mennesker på flukt i eget land. Asylsøker en person som søker om å bli anerkjent som flyktning og få beskyttelse (asyl) i et annet land. FN-flyktning, også omtalt som overførings- eller kvoteflyktning en person som på forhånd har blitt anerkjent som flyktning av UNHCR og som overføres til et trygt land for bosetting iht. kvoten av flyktninger landene har sagt seg villige til å ta imot.

10 S 20 PREMISS N S 21 Fri flyt så langt du kan se Av Lise Rødland EU og USA forhandler nå om det som kan bli verdens største frihandelssone. Avtalen er bedre kjent som TTIP transatlantisk handels- og investeringssamarbeid. Avtalen vil la alt flyte, men lovnadene om nye arbeidsplasser og økonomisk vekst har fortsatt ikke klart å overbevise et kritisk sivilsamfunn. Økonomisk vekst og nye jobber? Forhandlingene ble først offentliggjort i 2013, med mål om å bli ferdig innen årets ende. Et enormt hemmelighold har preget forhandlingene, til tross for at det har blitt kjent at avtalen vil gå langt i å begrense staters mulighet til å innføre nye reguleringer. Bakteppet for TTIP-forhandlingene er økonomiske analyser som lover gull og grønne skoger. Mantraet er at TTIP vil gi økt handel, økonomisk vekst og nye arbeidsplasser som igjen vil komme folk flest til gode. Det som ikke nevnes når disse lovnadene dras frem er premissene beregningene er gjort på, og hvordan gevinsten skal fordeles. Går en disse premissene i sømmene oppdager en nemlig at BNP-anslagene er oppblåste og avhengige av betydelige dereguleringer på begge sider av Atlanteren. Det legges også til grunn at reguleringene svekkes mest innenfor matproduksjon, medikamenter og kjemikalier. Dette er områder hvor reguleringer kan ha livsviktige funksjoner, men de økonomiske analysene tar ikke høyde for at reguleringer kan ha noen annen funksjon enn bevisste «handelshindringer». Analysene tar heller ikke for seg omstillingskostnadene som vil følge av en slik avtale. Det antas enkelt og greit at de som mister jobben sin får en ny jobb med en gang uten at det koster samfunnet noe som helst. 1 Dette er en analyse som ikke tar for seg hvor komplekst arbeidsmarkedet faktisk er, og behovet for utdanning og skolering innenfor hver enkelt sektor. Disse avsløringene har sammen med tilbakeblikk på tidligere erfaringer med NAFTA gjort at flere nå stiller seg kritisk til lovnader som om at TTIP vil gi en gjennomsnittlig EU-husholdning 545 ekstra i året. 2 Fortidens brutte løfter TTIP gikk lenge under navnet TAFTA, men grunnet amerikanernes assosiasjoner til den nordatlantiske frihandelsavtalen NAFTA måtte navnet endres. I likhet med TTIP skulle nemlig NAFTA gi økt handel, økonomisk vekst og nye arbeidsplasser. Amerikanere og meksikanere flest har til nå ikke fått nyte godt av dette. Det tok nemlig ikke lang tid før amerikanske selskaper benyttet seg av investorrettighetene og flyttet produksjonen til Mexico hvor lønn, arbeids- og miljøstandardene var lavere. Omkring en million arbeidsplasser gikk tapt i USA, og velstandsøkningen uteble for folk flest. Siden NAFTA ble signert i 1994 har en sett reallønningene stagnere i USA og reduseres i Mexico. 3 Men motstanden mot TTIP er ikke bare basert på feilaktige økonomiske analyser. TTIP er et stormaktsprosjekt med mål om å sette internasjonale standarder i fremtidige forhandlinger om nye frihandels- og investeringsavtaler. Dette kommer tydelig frem i den lekkede kommunikasjonsstrategien til EU-kommisjonen. 4 I sin natur handler TTIP dermed om mye mer enn å redusere tollbarrierer. Privatiserte domstoler, klorrensa kylling og finanssirkus Ettersom tollen i EU og USA allerede er lav, så forventer man å hente inn hovedgevinsten gjennom en såkalt «harmonisering» av regelverket. Noen av konsekvensene kan bli salg av klorrensa kylling, hormonbehandla kjøtt og genmodifisert mat i EU, økt utvinning av skifergass og en finanssektor med frie tøyler. Med kunnskap om potensielle konsekvenser og finanskrisa friskt i minnet er dette farer som engasjerer. Men dette er ikke alt. Enhver sektor skal inkluderes, og TTIP truer alt fra arbeiderrettigheter til helsetjenester, matsikkerhet og digitale rettigheter. Selv ikke offentlige tjenester unntas fra avtalen. 5 I tillegg blir det opp til private dommere å avgjøre hvorvidt en stat har overholdt avtalen eller ei. Enhver relasjon mellom stater er avhengig av en håndhevingsmekanisme for å sikre at den andre parten stilles til ansvar dersom avtalen ikke overholdes. Håndhevingen av TTIP ser ut til å bli lagt til private ad-hoc investor-stat-tvisteløsningsdomstoler. Disse domstolene er preget av et ekstremt hemmelighold, ikke en gang resultatet gjøres nødvendigvis kjent, og en snever elite som kontrollerer resultatet. 15 dommere har avgjort mer enn 55 prosent av de kjente sakene, og advokater opptrer ofte som forsvarer i en sak og dommere i en annen. 6, 7 Dette er kjent som investor-stat-tvisteløsning nettopp fordi de tillater multinasjonale selskaper å forbigå nasjonale domstoler for å etterprøve demokratisk bestemt politikk. Et selskap kan saksøke staten direkte uten å gå via hjemlandet eller nasjonale domstoler. Saken hav- «Enhver sektor skal inkluderes, og TTIP truer alt fra arbeiderrettigheter til helsetjenester, matsikkerhet og digitale rettigheter.»

Migrasjon og asyl i Europa

Migrasjon og asyl i Europa Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 Handel med høy pris Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 «Don t bring US food standards here» Foto: Jamie Oliver «[TTIP] har

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Dette må du vite om TTIP og TISA

Dette må du vite om TTIP og TISA Dette må du vite om TTIP og TISA «TISA er en trussel mot velferden og demokratiet», mener Fagforbundet. «Skal vi forsvare norske interesser, eller bare akseptere at importvernet faller?» spør NNN. Mye

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært

Detaljer

EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet.

EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet. EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet. Torunn Kanutte Husvik Nestleder Nei til EU EUs helsepolitikk i støpeskjeen Helsetjenester lå opprinnelig i tjenestedirektivet Etter mye motstand

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Statssekretær, Kjære alle sammen, Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn å kritisere

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Kommisjonens arbeidsprogram 2016

Kommisjonens arbeidsprogram 2016 Kommisjonens arbeidsprogram 2016 Europakommisjonen publiserte 27. oktober sitt arbeidsprogram for 2016. Dette er Kommisjonens hovedprioriteringer for i år. Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48 Den tredje verden befinner seg på marsj mot Europa. Gjennom asylpolitikken har man stort sett eliminert all motstand. Våre etablerte politikere, vår kulturelle elite og våre massemedia har hittil forsøkt

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Vår del av verden var for ganske kort tid siden et sted preget av stor optimisme.

Vår del av verden var for ganske kort tid siden et sted preget av stor optimisme. Tor-Arne Solbakken: Dialogkonferanse 4. desember 2015 1 Kamerater! Kjære venner! Vår del av verden var for ganske kort tid siden et sted preget av stor optimisme. Optimismen etter Berlin-murens fall. Optimismen

Detaljer

NOTAT NR. 5 2010 FRIHANDEL ELLER RETTIGHETER. Om den foreliggende frihandelsavtalen med Colombia

NOTAT NR. 5 2010 FRIHANDEL ELLER RETTIGHETER. Om den foreliggende frihandelsavtalen med Colombia NOTAT NR. 5 2010 FRIHANDEL ELLER RETTIGHETER Om den foreliggende frihandelsavtalen med Colombia Notatet er skrevet av Lars Gausdal, praktikant hos Manifest senter for samfunnsanalyse. Takk til alle som

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon. Månedsstatistikk mars 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er vunnet, særlig i dag. Det er vi i denne salen som har ansvaret for at tradisjonene

Detaljer

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Oslofjordkonferansen august 2008 Hvorfor solidaransvar Etter at tariffavtalen ble allmenngjort er det slutt på at det er lovlig å lønne østeuropeiske bygningsarbeidere

Detaljer

Hvorfor har Amnesty en kampanje for flyktninger fra Syria?

Hvorfor har Amnesty en kampanje for flyktninger fra Syria? SPØRSMÅL OG SVAR #VELKOMMENSYRIA Hvorfor har Amnesty en kampanje for flyktninger fra Syria? Ikke siden 2. verdenskrig har verden stått ovenfor en så enorm humanitær krise som den vi i dag er vitne til

Detaljer

Strategi for UDIs internasjonale arbeid 2013-2015

Strategi for UDIs internasjonale arbeid 2013-2015 Strategi for UDIs internasjonale arbeid 2013-2015 Endringer i migrasjonstendensene, kontinuerlig rettsutvikling internasjonalt på innvandrings- og flyktningområdet og bredt samarbeid mellom landene gjør

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere

Detaljer

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene Månedsstatistikk mars 213: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 415 personer i mars 213, mot 428 personer i mars 212. Blant de som ble uttransportert i mars 213 var

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 483 personer i desember 2013. Blant de som ble uttransportert i desember 2013 var 164 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela.

Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela. 1 Gerd Kristiansen: 1. mai på Youngstorget Kamerater! Venner! 4 6 6 6 4. Dette fangenummeret var Nelson Mandela sin identitet gjennom 27 år på Robben Island! Gang på gang fikk han sjansen til å slippe

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref.

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Oslo, 15.05.2015 Høringsuttalelse endring i utlendingsloven og utlendingsforskriften - hevet botidskrav for permanent

Detaljer

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II)

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) Justis og beredskapsdepatementet Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 09022016 Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) NHO Service organiserer

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Åpen høring i Stortingets næringskomité

Åpen høring i Stortingets næringskomité Åpen høring i Stortingets næringskomité Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords (Meld. St. 9 (2011-2012)). Representanter fra Spire, Utviklingsfondets ungdom Mari Gjengedal Siv Maren Sandnæs Leder

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk september 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 734 personer i september 2015. Av disse var 220 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 560 personer i februar 2014. Blant de som ble uttransportert i februar 2014 var 209 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

Arve Bakke, leiar i Fellesforbundet Innleiing konferanse Fafo-Østforum 14. november 2007. Erfaringar med allmenngjering og om veien vidare.

Arve Bakke, leiar i Fellesforbundet Innleiing konferanse Fafo-Østforum 14. november 2007. Erfaringar med allmenngjering og om veien vidare. 1 Arve Bakke, leiar i Fellesforbundet Innleiing konferanse Fafo-Østforum 14. november 2007 Erfaringar med allmenngjering og om veien vidare. Eg skal på den korte tida eg har fått til disposisjon seie litt

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt. F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk oktober 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 655 personer i oktober 2015. Av disse var 204 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19.

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. EU og arbeidstagernes rettigheter Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. juni, Falkenberg Disposisjon for innledningen; Kort bakgrunnsbilde for krisen i Europa.

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor.

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor. Månedsstatistikk oktober 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i oktober 2014. Dette er det høyeste antallet på en måned i PUs historie, og av disse

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mars 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Håkon Mageli 18. september 2014, Oslo Militære Samfunds lokaler Agenda 1. Kort om Orkla 2. Utvikling i råvaremarkedene 3. Årsakene 4. Utvikling fremover Nøkkeltall

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk juli 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har det blitt uttransportert

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

Hvorledes kan TTIP påvirke det norske samfunnet?

Hvorledes kan TTIP påvirke det norske samfunnet? Hvorledes kan TTIP påvirke det norske samfunnet? Helene Bank Spesialrådgiver Kristiansand 18.1.2016 Hva er TTIP? Transatlantic Trade and Investment Partnership Frihandelsavtale mellom EU og USA Toll ikke

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk desember 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Totalt i 2014 ble 7259

Detaljer

Innst. 224 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 224 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 224 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:43 S (2013 2014) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Tilleggsanmodning om bosetting av flyktninger 2015 og 2016 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rune Gjelvold rune.gjelvold@verdal.kommune.no Arkivref: 2015/44 - /F30 Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

Innspill angående rapport om migrasjon

Innspill angående rapport om migrasjon Nei til EU www.neitileu.no Oslo 05.09.2011 Europautredningen v/ sekretariatsleder Ulf Sverdrup epost: ulf.sverdrup@gmail.com Innspill angående rapport om migrasjon Vi viser til Europautredningens bestilte

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk. Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014

277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk. Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014 277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014 Sjømateksporten: En eventyrlig suksess, men fortsatt begrensninger i markedsadgang EU: Fortsatt

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36 Alt tyder på at Storbritannia ikke blir med i pengeunionen og Euroland, hvor heller ikke Danmark og Sverige befinner seg. Hva burde dette bety for Norge? Å dømme etter mangelen på balansert informasjon

Detaljer

En gjennomgang av Norges internasjonale forpliktelser, nasjonal lovgivning og praksis. Internering og fengsling av asylsøkere

En gjennomgang av Norges internasjonale forpliktelser, nasjonal lovgivning og praksis. Internering og fengsling av asylsøkere En gjennomgang av Norges internasjonale forpliktelser, nasjonal lovgivning og praksis Internering og fengsling av asylsøkere Hovedfunn og anbefalinger NOAS rapport om internering og fengsling av asylsøkere

Detaljer

Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv

Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv Foto: EU Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv Av Mai 2008 Morten Harper, utredningsleder Hva er tjenestedirektivet? Omstridt: Tjenestedirektivet ble vedtatt av EU i desember 2006. Det har vært det mest

Detaljer

INNSTILLING FRA FORBEREDENDE KOMITÉ FOR UTTALELSER FRA NEI TIL EUS LANDSMØTE 2015

INNSTILLING FRA FORBEREDENDE KOMITÉ FOR UTTALELSER FRA NEI TIL EUS LANDSMØTE 2015 Uttalelser 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 INNSTILLING FRA FORBEREDENDE KOMITÉ FOR UTTALELSER FRA NEI

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat OM UTVALGET Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig 12 medlemmer Sekretariat STORT MANDAT (UTDRAG) utvalget skal foreta en bred og grundig vurdering

Detaljer

EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen

EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen Ulf Sverdrup Direktør NUPI og Professor BI Grafer er hentet fra NOU 2012:2 «Utenfor og innenfor Norges avtaler med EU» Disposisjon

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk november 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har

Detaljer

Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell

Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell En dårlig handel 2 Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell eiendomsrett, tjenester, investeringer, offentlige

Detaljer

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 311 personer i august. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2968 personer så langt i år,

Detaljer

Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn.

Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn. Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn. Ann-Magrit Austenå, assisterende generalsekretær Norges Røde Kors Verden i dag Internasjonal migrasjon doblet de siste 25 årene i dag 200 millioner

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Dublin-regelverket og barn muligheter og begrensninger. Norsk Folkehjelp Temakveld for verger 14 juni 2012 Vigdis Vevstad

Dublin-regelverket og barn muligheter og begrensninger. Norsk Folkehjelp Temakveld for verger 14 juni 2012 Vigdis Vevstad Dublin-regelverket og barn muligheter og begrensninger Norsk Folkehjelp Temakveld for verger 14 juni 2012 Vigdis Vevstad Historikk og kontekst Europarådet, CAHAR jan 1988 UNHCR (fra slutten av 1970-tallet)

Detaljer

Asbjørn Wahl For velferdsstaten

Asbjørn Wahl For velferdsstaten Asbjørn Wahl For velferdsstaten WTO: Kort historikk Mislykket forsøk med ITO 1948 GATT etableres 1948 1948-1994: 8 forhandlingsrunder Handelsbarrierer reduseres Vendepunkt i 1994: WTO stiftes Vel 140 land

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

Politisk plattform for Ungdom mot EU 2015 2017. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015.

Politisk plattform for Ungdom mot EU 2015 2017. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. Politisk plattform for Ungdom mot EU 2015 2017 Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. Innledning Ungdom mot EU er en landsdekkende, tverrpolitisk og antirasistisk ungdomsorganisasjon. Vi

Detaljer

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor.

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Oslo, 15. desember 2014 Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Forum for utvikling og miljø (ForUM) takker for muligheten til å

Detaljer