GPS-analyse og utvikling av teknikk i orienteringsløp

Transkript

1 GPS-analyse og utvikling av teknikk i orienteringsløp Prosjektrapport Skrevet av Jan Kocbach

2 Innhold 1 OPPSUMMERING 4 2 INTRODUKSJON 5 3 MÅL 5 4 SPØRREUNDERSØKELSE BLANT LØPERNE 6 5 SAMLING AV ERFARINGSDATA 8 6 PROSEDYRE FOR GPS-TRACKING VM-SAMLING TRONDHEIM, MAI SAMLING FOR YNGRE UTØVERE PÅ VOSS, JUNI VM-SAMLING TRONDHEIM, JULI VM-FORBEREDENSE SAMLING I FRANKRIKE/SVEITS, OKTOBER VM I TRONDHEIM 10 7 PROSEDYRE FOR KONFIGURERING AV TRACKING LIVE GPS TRACKING (GPSSEURANTA) GPS ANALYSE VED HJELP AV GPS LOGGERE (I-GOTU) GPS ANALYSE VED HJELP AV GPS KLOKKER (FORERUNNER) 12 8 RETNINGSLINJER FOR Å FÅ BEST MULIG GPS-DATA GENERELT NOF SINE TRACKERE I-GOTU GPS-LOGGERE EGNE GPS-KLOKKER 13 9 OPPSETT OG GJENNOMFØRING AV GPS-TRACKING VM-SAMLING I TRONDHEIM, MAI SAMLING FOR YNGRE UTØVERE, VOSS, JUNI VM-SAMLING TRONDHEIM, JULI VM-FORBEREDENDE SAMLING FRANKRIKE/SVEITS OKTOBER ANALYSE AV GPS-TRACKING UNDER ØKTENE ANALYSE AV GPS-TRACKING ETTER ØKTENE GPS-ANALYSE FOR ENKELTØKTER PÅ LANDSLAGETS SAMLINGER TRONDHEIM, MAI: ROLIG ØKT PÅ KART I VM-RELEVANT TERRENG TRONDHEIM, MAI: FORKORTET LANGDISTANSE MED TIDTAKNING I VM- RELEVANT TERRENG TRONDHEIM, MAI: EN SLØYFE PÅ VEGETASJONSKART EN PÅ KURVEKART TRONDHEIMS, MAI: STAFETT MOT ANDRE LANDSLAG TRONDHEIM, MAI: KORRIDORORIENTERING OG POSTPLUKK TRONDHEIM, MAI: SPRINTORIENTERING TRONDHEIM, JULI: SPRINT-ØKTER (SKOGSSPRINT + BYSPRINT) TRONDHEIM, JULI: MELLOMDISTANSE TEST TRONDHEIM, JULI: MOMENT-O (KORRIDOR/POSTPLUKK) TRONDHEIM, JULI: INTERVALL-O TRONDHEIM, JULI: LANGDISTANSE 29

3 12.12 FRANKRIKE, ROLIGE ØKTER I VM-RELEVANT TERRENG FRANKRIKE, WORLD CUP LØP 10, VM-RELEVANT TERRENG ANALYSE VEIVALGSSTREKK DAMER TIDSTAP FOR NORSKE LØPERE ANALYSE AV STREKK MED MEST BOM - DAMER ANALYSE VEIVALGSSTREKK - HERRER TIDSTAP FOR NORSKE LØPERE - HERRER ANALYSE AV STREKK MED MEST BOM - HERRER HØYØKT 6. OKTOBER 2010, SVEITS DETALJANALYSE AV ENKELTSTREKK / ANALYSEGRUNNLAG SVEITS, WORLD CUP LØP DAMER ANALYSEGRUNNLAG HERRER ANALYSEGRUNNLAG GPS-ANALYSE UNDER VM I TRONDHEIM GPS-TRACKING FOR YNGRE UTØVERE UTVIKLE ANALYSE-METODER SIMULERT FELLESSTART PÅ ENKELTSTREKK SIMULERT FELLESSTART PÅ DELER AV STREKK (MIKRO-VEIVALG) TID INNENFOR POSTRINGEN (POSTARBEID) LØPSHASTIGHET I FORSKJELLIGE TERRENGTYPER LØPSHASTIGHET I BEGYNNELSEN AV LØP I FORHOLD TIL SLUTTEN AV LØP KOMBINASJON AV GPS-TRACKING MED HODE-KAMERA KARTLESNINGSFREKVENS FJERN-ANALYSE KONKLUSJON 56

4 1 Oppsummering Denne rapporten beskriver resultater fra Norges Orienteringsforbund sitt prosjekt for å benytte GPS-tracking i analyse for forbedring av orienteringsteknikk blant orienteringsløpere på landslagsnivå. Prosjektet har gått over en periode på 6 måneder. GPS analyse har blitt utført på tre landslagssamlinger. Første del av prosjektet var rettet inn mot VM i Trondheim i august Andre del av prosjektet var rettet inn mot VM i Frankrike i I tillegg har GPS analyse blitt utført på en samling for yngre utøvere for å kartlegge potensialet også for denne gruppen utøvere. Opprinnelig var det kun planlagt å benytte GPS-trackere som sender GPS-data via telenettet i prosjektet (innkjøpt av NOF), men i andre del av prosjektet ble det også benyttet GPS-loggere på grunn av: Det er ikke mulig å benytte GPS-trackere dersom det ikke er GSM/GPRS dekning da enhetene som er tilgjengelig ikke har buffring av data. Det er ikke tillatt å benytte disse enhetene på World Cup løp (og andre WRE løp) med unntak av når arrangøren stiller disse til disposisjon. Kostnadsbildet for bruk av GPS-trackere i utlandet er uklart og kan være avhengig av takseringsintervall for den nett-tilbyder som har nett i det aktuelle område (Netcom kunne ikke gi nøyaktige priser/takseringsintervall). GPS-tracking og/eller GPS-analyse har blitt utført på 26 økter/løp i løpet av prosjektet i tillegg til analyse på de individuelle løpene under VM i Trondheim. En spørreundersøkelse blant deltakerne på samlingene viser at alle løperne som har svart syns man bør fortsette med GPS-tracking/analyse på landslagssamlinger i fremtiden, og alle mener også at GPStrackingen har ført til bedre analyse av øktene. De fleste har hatt veldig stor eller stor personlig nytte av GPS-analysen. 36% av løperne mener at noen i laget har prestert bedre under VM i Trondheim på grunn av GPS-tracking prosjektet (resten svarer Vet ikke ), mens alle løperne mener at enten løperen personlig eller noen i laget vil prestere bedre under VM i Frankrike på grunn av GPS-trackingen/analysen. Ingen av utøverne syns det er veldig viktig at man har GPS-data live/umiddelbart etter målgang dermed står man fritt til å velge GPSloggere istedenfor GPS-trackere dersom det er mer hensiktsmessig fra et teknisk ståsted. Basert på erfaring fra samlingene og løpernes innspill anbefales følgende: Man bør fortsette å benytte GPS-tracking/logging på fremtidige landslagssamlinger. Avhengig av hvor samlingen er lagt bør det brukes enten GPS-loggere eller GPStrackere. Det er fornuftig å ha GPS-analyse på den første økten på en samling for å sjekke at utstyret fungerer som det skal. Det er hensiktsmessig å ha GPS-tracking på alle høyintensitets-økter også for sprint-økter samt noen utvalgte økter i lav intensitet (særlig i nytt terreng). Det bør vurderes om det finnes andre GPS-loggere som gir bedre nøyaktighet men tilsvarende brukervennlighet som dem som ble brukt på samlingen i Frankrike. Det bør deretter kjøpes inn tilstrekkelig antall GPS-loggere til bruk for landslaget (20 stykker) siden dette er de eneste typer enheter som er tillatt brukt på World Cup løp. Det bør også vurderes å kjøpe inn et antall vester. Det bør vurderes å kjøpe inn dedikerte GPS-trackere med tilhørende vester for landslaget. Alternativt kan man satse på å låne NOF sine enheter med tilhørende vester når det er behov for det. Innkjøp av GPS-trackere er veldig aktuelt dersom man får en avtale med Telenor (eller Netcom) om dekning av utgifter for GPStracking i utlandet, og man får tilgang til ny firmware for GPS-trackere fra GPSSeuranta som kan buffre data. Interesse for fjern-analyse blant utøvere/trenere kan også være en grunn til å kjøpe inn dedikerte enheter. Det bør arbeides videre med bruk av systematisk GPS-analyse på samlinger for yngre utøvere da dette kan gi mye positivt for den o-tekniske utviklingen. Det bør også vurderes å gjøre noe tilsvarende på juniorlandslaget.

5 2 Introduksjon Orienteringsforbundet har gått til innkjøp av utstyr for GPS-tracking av utøvere. Ved hjelp av gps- enheter og online web-software skal trenere (og andre) settes i stand til å observere utøverens handlinger i skogen i sann tid, og gi datagrunnlag til videre analysearbeid. Det opprinnelige prosjektet var delt opp i fire faser: 1. Samling av erfaringsdata. Bruk av GPS-tracking på alle utøvere på en landslagssamling for å samle erfaringsdata. Viktige momenter her er å vurdere tekniske løsninger, identifisere tidsbruk og behov for teknisk kompetanse i forbindelse med å sette opp GPS-tracking, vurdere hvilke treningsøkter GPS-tracking bør benyttes på, og få tracking-data som kan brukes for å utvikle analysemetoder. 2. Utvikle analysemetoder. Bruke data fra GPS-tracking for å beskrive/utvikle analysemetoder for ulike typer treningsøkter. Her skal det beskrives hva det er mulig å få ut av data fra GPS-tracking. 3. Fjern-analyse. Teste ut et opplegg der treneren observere utøveren i sann tid når utøveren trener et annet geografisk sted enn der treneren bor. Vurdere hvor nyttig fjern-analyse er i praksis, inkludert tidsforbruk med tanke på oppsett av GPS-tracking. 4. Yngre utøvere. Bruke teknologien utviklet i posjektet på yngre utøvere. I løpet av prosjektperioden ble det gjort noen endringer i prosjektet basert på erfaringer gjort underveis: Fase 3 (fjern-analyse) har blitt modifisert til kun å inneholde en vurdering omkring fjern-analyse. En ny fase 5 har blitt lagt inn i prosjektet. Fase 5 er fokusert omkring utfordringene som ligger i å benytte GPS-tracking/GPS-data i forbindelse med (1) løp/trening i områder med begrenset GPRS-dekning med dagens teknologi som ikke har buffring i GPS-trackere (2) på WC-løp der det ikke er tillatt å benytte GPS-trackere og (3) i utlandet der kostnadene kan bli høye. 3 Mål Målet med prosjektet er å ta i bruk eksisterende GPS- og internetteknologi til å videreutvikle orienteringsteknikker og gi treneren et bedre verktøy for løperoppfølging (coaching). Derigjennom optimalisere tekniske ferdigheter og å oppnå større grad av mestring av basisferdigheter. gi utøveren dypere forståelse for egne handlingsmønster. gi trenerne mulighet til å observere utøveren i sann tid selv når utøveren trener et annet geografisk sted enn der treneren bor. I første omgang vil data brukes for å danne utvikling av dagens løpere. Men innsamling av data vil danne grunnlag for en nye metoder på å lære morgendagens utøvere optimal orienteringsteknikk. Det er delmål å bruke teknologi utviklet i prosjektet på yngre utøvere (13-20 år) for å tidligere kunne gi riktig coaching og presis analyse i forbindelse med teknikkutvikling av yngre utøvere.

6 4 Spørreundersøkelse blant løperne Det har blitt utført en spørreundersøkelse blant deltagerne på landslagssamlingen i Frankrike/Sveits for å finne ut hva løperne syns de har fått ut av GPS-trackingen. Nedenfor finner du resultatene fra spørreundersøkelsen. Oppsummering av noen av de viktigste punktene: Alle løperne syns man bør fortsette med GPS-tracking/analyse på landslagssamlinger, og de syns også at GPS-trackingen har ført til bedre analyse av øktene. De fleste har hatt veldig stor eller stor personlig nytte av GPS-analysen, men et par av utøverne har bare hatt middles nytte av GPS-analysen. De som ikke har hatt så mye nytte av GPS-analysen bør følges opp direkte for å se om man kan øke utbyttet. Det er interessant å se at 36% mener at noen i laget presterte bedre på VM i Trondheim på grunn av GPS-analysen, mens alle mener noen i laget vil prestere bedre på VM i Frankrike på grunn av GPS-analysen. Ingen av utøverne syns det er veldig viktig at man har GPS-data live/umiddelbart etter målgang dermed bør det være OK å benytte GPS-loggere. Man bør undersøke om det er mulig å få tak i GPS-loggere med bedre nøyaktighet som er like lett å betjene utifra at enkelte av utøverne syns nøyaktigheten ikke er god nok. Alle har vært enten fornøyd eller veldig fornøyd med GPS-analysen på samlingene med den input som er kommet vil det være mulig å få til enda bedre analyse i fremtiden. Ingen syns det har vært til bry å løpe med GPS-tracker/logger på samlingene.

7

8 5 Samling av erfaringsdata Tre forskjellige landslagssamlinger, en samling for yngre utøvere samt analyse under VM i Trondheim har blitt benyttet for å samle erfaringsdata for GPS-prosjektet. Tracking/GPSoppfølging av minst 15 utøvere har blitt utført på alle de fire samligene. Følgende samlinger har inngått i prosjektet: Landslagssamling med VM-fokus i Trondheims-området fra 7. til 10. mai. I tillegg til elitegruppen til NOF var også en del løpere fra andre grupper samt en del utenlandske toppløpere deltakere på samlingen. 30 av NOF sine enheter ble lånt fra 7. til 12. mai for samling av erfaringsdata. Samling for 50 yngre utøvere i aldersgruppen år på Voss for Hordaland Orienteringskrets juni GPS-enheter ble lånt for formålet, og totalt 35 utøvere ble utstyrt med GPS-utstyr fordelt på 4 økter. Landslagets siste VM-samling foran VM i Trondheim i Trondheimsområdet fra juli Her deltok hele det norske VM-laget i tillegg til noen utvalgte norske og utenlandske løpere for matching. VM-forberedene samling i Frankrike/Sveits fra 30. september til 10. oktober 2010 i Annecy, Jura-fjellene og Geneve inkludert tre World Cup løp. Her deltok 20 løpere. Opprinnelig var det tenkt å kun benytte GPS-trackere innkjøpt av NOF, men det ble også benyttet GPS-loggere i prosjektet på grunn av en del utfordringer med bruk av GPS-trackere i enkelte tilfeller: Det er ikke mulig å benytte GPS-trackere dersom det ikke er GSM/GPRS dekning da enhetene som er tilgjengelig ikke har buffring av data.

9 Det er ikke tillatt å benytte disse enhetene på World Cup løp (og andre WRE løp) med unntak av når arrangøren stiller disse til disposisjon. Kostnadsbildet for bruk av GPS-trackere i utlandet er uklart og kan være avhengig av takseringsintervall for den nett-tilbyder som har nett i det aktuelle område (Netcom kunne ikke gi nøyaktige priser/takseringsintervall). Man får ikke tilgang til data for analyse kort tid etter økten / underveis på økten dersom målområdet er i et område med dårlig GPRS-dekning. I utlandet vil det være veldig kostbart å utføre analyse på steder der man ikke har fast internett-linje / WiFi, siden data da må lastes med over GPRS/3G for analyse (per nå er prisen 30 NOK/Mb som gir pris på flere hundre kroner per økt i tillegg til prisen for selve GPS-trackerne). Ved bruk av GPS-loggere er dette uproblematisk/kostnadsfritt. Det har det derfor blitt benyttet 3 forskjellige typer GPS-enheter i prosjektet: NOF sine GPS Trackere (ikke tillatt på World Cup, varierende kvalitet på data pga varierende telefondekning, ikke kontroll på kostnader i utlandet). I-gotU GPS loggere (tillatt brukt på World Cup, NOF har kjøpt 8 stk og låner 10 stk, nøyaktighet noe dårligere enn NOF sine trackere/klokker) Egne GPS-klokker Forerunner 305, 310, 405 (ikke tillatt på World Cup) NOF GPS Tracker I-gotU GPS logger GPS klokke 6 Prosedyre for GPS-tracking Det ble benyttet forskjellig prosedyre i forbindelse med GPS-trackingen på de forskjellige samlingene avhengig av ulike rammebetingelser: 6.1 VM-samling Trondheim, mai 2010 Dette var den første samlingen der GPS-tracking ble utprøvd, og derfor ble tracking benyttet på alle økter: I forkant av samlingen ble det satt opp GPS-tracking for alle økter Løperne fikk utdelt GPS-enheter i starten på samlingen, og var selv ansvarlig for å starte/stoppe enhetene samt lade disse. 6.2 Samling for yngre utøvere på Voss, juni 2010 Her var kun 20 GPS-enheter tilgjengelig, mens det var ønske om å benytte GPS-tracking på 35 utøvere. I tillegg var det ikke vester tilgjengelig for utlån, noe som ga enkelte utfordringer. Det ble satt opp GPS-tracking for alle økter i forkant av samlingen

10 Utvalgte løpere fikk utdelt GPS-enheter i forkant av hvert økt. Enheter ble samlet inn igjen etter hver økt, og ladet over natten. Det ble laget separate navnelister for hver enkelt økt. 6.3 VM-samling Trondheim, juli 2010 Samme prosedyre som under VM-samling i Trondhiem i mai 2010 ble benyttet, med unntak av at GPS-tracking nå kun ble brukt på høyintensitets-økter basert på erfaring fra tidligere samlinger. 6.4 VM-forberedense samling i Frankrike/Sveits, oktober 2010 Basert på erfaringer fra tidligere samlinger og kjente utfordringer i forhold til GPRS-dekning og GPRS-kostnad i utlandet ble flere typer GPS-enheter medbrakt på samlingen for utprøving: GPS-Trackerne som ble benyttet på VM-samlingene i Trondheim (20 stk) GPS-klokker fra Garmin som de fleste landslagsutøverne er utstyrt med GPS-loggere av type I-gotU (18 stk) som er passive GPS-loggere som ikke benytter seg av GPRS-nettet men istedenfor lagrer GPS-data på internt flash-minne. Som på VM-samlingene i Trondheim ble det satt opp navneliste, og GPS-enheter/loggere og ladere ble delt ut til løperne i forkant av samlingen. Løperne var selv ansvarlig for lading av GPS-enheter. Løperne var også selv ansvarlig for å starte/stoppe enhetene. 6.5 VM i Trondheim Analyse ble utført basert på arrangørene sine GPS-data som var offentlig tilgjengelig på internett dvs. det ble ikke benyttet egne GPS-trackere i prosjektet, men analyse ble utført og overlevert til landslagstrener som tok det opp på løpermøtene. 7 Prosedyre for konfigurering av Tracking 7.1 Live GPS Tracking (GPSSeuranta) Oppsett av live GPS-tracking gjøres via det finske systemet GPSSeuranta. Dette gjøres på følgende måte: Kart eksporteres fra OCAD som jpg-fil. Filstørrelse bør ikke være noe særlig over 1 Mb følgelig benyttes det typisk 150 dpi på vanlige skogskart. Kart kalibreres ved hjelp av enten: o GPSseurantaCalibrationTool et java-program. Dette gjøres ved å finne GPS-koordinatene til 3 punkter i terrenget ved hjelp av og deretter trykke på tilsvarende punkter på orienteringskartet. Dette gir en linje med kalibreringsdata. o Det viste seg å være ganske tungvint å bruke GPSSeurantaCalibrationTool for mange kart, og det er derfor nå utviklet et alternativt verktøy som gjør prosessen smidigere. Dette verktøyet vil være tilgjengelig for NOF for kalibrering av kart i fremtiden, of finnes under o Et eksempel på kalibreringsdata for et kart er linjen:

11 For å kvalitetssikre kalibreringen av kartet ble det generert et GPX-spor ved hjelp av verktøyet som ble lagt over det kalibrerte kartet i GPSseurantaCalibrationTool. Dette er en måte å sikre seg at kalibreringen er i orden, slik at man ikke får en overraskelse underveis. For hver trening må det genereres en config-fil som tildeler en enhet til hver løper, og som gir starttidspunkt/dato for økten. Eksempel på en config fil for samlingen: t Holger Hott t Olav Lundanes t Carl Waaler Kaas t Anders Nordberg t Audun Weltzien t Øystein Kvaal Østerbø t Lars Skjeset t Ulf Forseth Indgaard t Håvard Lucasen t Anders Skarholt t Jonn Are Myhren t Bjørn Ekeberg t Elise Egseth t Ida Marie Bjørgul t Mari Fasting t Siri Ulvestad t Line Hagman t Marianne Andersen t Anne Margrethe Hausken t Ingunn H Weltzien t Extra 1 t Extra 2 t Extra 3 t Extra 4 t Extra 5

12 t Extra 6 t Extra 7 t Extra 8 t Extra 9 t Extra 10 Kartfil, kalibreringsdata og config-fil legges inn i eget verktøy for konfigurering på server i Finland. Jan Kocbach har fått brukernavn og passord for å sette opp tracking på serveren. Andre kan få tilsvarende tilgang om ønskelig. Etter at GPS-tracking er satt opp, får man tilgang til GPS-tracking via en webadresse som f.eks. GPS-tracking har enten blitt analysert direkte via dette webverktøyet, eller importeres i online analyse-verktøyet 3Drerun der NOF har et eget passordbeskyttet område. 7.2 GPS analyse ved hjelp av GPS loggere (I-gotU) For GPS-loggere av typen I-gotU benyttes samme fremgangsmåte som beskrevet ovenfor for å kalibrere kartet. For overføring av GPS-data fra GPS-enhet til datamaskin har vi benyttet programmet MoTrack (kan lastes ned fra ). Etter økten benyttes følgende fremgangsmåte for å samle inn GPS-data: Programmet MoTrack startes, og hver GPS-enhet kobles til USB-porten for overføring av data. Når enheten kobles inn, overføres GPS-data automatisk uten behov for at brukeren gjør noe, og lagres på harddisk som GPX-filer. Overføring tar ca. 30 sekunder for hver enhet, og siden serienummer for I-gotU-enheten overføres sammen med GPS-data, kan GPS-data for hver logger automatisk kobles til løper etter overføring. Når data er overført for alle løpere (tar ca minutter for 20 løpere), kjøres et perl-program utviklet av Jan Kocbach for å omforme GPS-data fra GPX-filer til et format som GPSSeuranta kan bruke via en navneliste som knytter hver enhet til en løper. I tilfeller der det er dårlige GPS-data må det i mange tilfeller gjøres spesialtilpasning av GPS-data. Dette verktøyet ble utviklet i forkant av og underveis på samlingen i Frankrike/Sveits i september/oktober Etter at data er overført til GPSSeuranta-format, kan GPS-data analyseres på samme måte som data fra GPS-trackere via en spesialversjon av GPSSeuranta som NOF har fått tilgang til å benytte internt for landslaget. 7.3 GPS analyse ved hjelp av GPS klokker (Forerunner) På noen økter ble det også utført GPS-analyse ved hjelp av GPS klokker (type Forerunner). Fremgangsmåte er akkurat som for I-gotU-enheter, men GPX-filer må navngies separat. I tillegg har vi ikke funnet en måte å automatisere overføringen på, slik at det er relativt tidkrevende å overføre data i forhold til bruk av I-gotU enheter. I praksis overførte løperne selv data og sendte disse på e-post for analyse når dette ble utprøvd. Det førte til at det tok relativt lang tid før GPS-data var klar for analyse. 8 Retningslinjer for å få best mulig GPS-data Nedenfor er det listet opp en del retningslinjer for å få best mulig GPS-data. Disse retningslinjene er satt opp basert på erfaringsdata fra prosjektet. 8.1 Generelt Man bør skru på GPSen i god tid før start. Det kan ta opp til 10 minutter før posisjonen er helt stabil, spesielt hvis det er lenge siden den har vært brukt (mer enn en dag). Den bør ligge helt i ro på bakken med god sikt i alle retninger om mulig for å få best mulig fix.

13 GPS-enhetene bør bæres høyt oppe på ryggen, på armen eller på hodet (I-gotU veier bare 20 gram og kan rulles inn i en buff eller bæres i en ipod nano holder el.l. om ønskelig). Både NOF sine GPS-enheter og I-gotU enhetene bør lades hver natt etter at de har vært brukt (holder vanligvis godt to økter) 8.2 NOF sine trackere NOF sine GPS Trackere skal ha den smale enden (rød ende) opp for best nøyaktighet Slåes på ved å holde inne begge knappene på den brede enden. Ikke la enheten ligge mer enn 10 minutter før økten i utlandet pga høye datakostnader. Slåes av på samme måte som slåes på. Lades til det lyser grønt NB! Husk å slå av etter endt økt, ellers blir det dyrt! Merk at det er viktig å sette trackingintervall til 3 sekunder for sprint. Det er også en fordel å sette trackingintervall til 3 eller 5 sekunder når GPS-tracking skal brukes til analyse. 8.3 I-gotU GPS-loggere I-gotU-enhetene skal være plassert slik at teksten I-gotU er rettet oppover (stående på en kortside) Slåes på ved å holde inne knappen i ca. 3 sekunder. Det gir sakte blå blink. Når enheten har fått en foreløpig fix blinker blått+rødt lys samtidig med høy frekvens. Dette betyr ikke at den har ligget lenge nok vent uansett til at det er gått 5-10 minutter. Slåes av ved å holde inne knappen i ca. 3 sekunder. Det gir rødt lys i et par sekunder. Husk å slå av etter endt økt, ellers kan det blir problemer med avlesning av data. NB! Monter ikke I-gotU-enheten slik at den rister mye det vil gi dårligere data. Den bør helst være så rolig som mulig. 8.4 Egne GPS-klokker Dersom du har en Forerunner 305, sett logge-intervall til 1 sekund Også med GPS-klokke bør GPS slåes på ca. 10 minutter før start, og klokke bør ligge på bakken for å få skikkelig fix 9 Oppsett og gjennomføring av GPS-tracking 9.1 VM-samling i Trondheim, mai 2010 Det var totalt 7 treningsøkter på samlingen, Fredag: Rolig økt for å bli kjent med terrenget Lørdag: Økt 1: Konkurransepreget hardøkt på morgenen. Økt 2: Rolig økt på kurvekart/vegetasjonskart Søndag: Økt 1: Stafett-økt. Økt 2: Rolig økt med korridor/postplukk.

14 Mandag: Økt 1: To sprint-løyper på forskjellige kart, høy intensitet. Økt 2: Rolig økt på kart Ideelt sett bør kart med løyper være tilgjengelig for GPS-ansvarlig minst 2 dager før samlingen starter. Det er forøvrig også mulig å tilpasse kart i etterkant av treningene. På samlingen i mai 2010 mottok GPS-ansvarlig kart for fire av øktene i tilstrekkelig tid. Kart for fredagsøkten kom først torsdag morgen, og for 2. økt mandag kom søndag ettermiddag. Kart for 2. del av sprintøkten på mandag formiddag kom aldri (ikke avalt å få OCAD-fil i forkant av samlingen). Total tidsbruk for oppsett av GPS-tracking for 5 økter i forkant av samlingen anslås til ca. 4 timer inklusiv kvalitetssikring. Med nytt verktøy som ble brukt på senere samlinger er tiden ned mot minutter per økt avhengig av nøyaktigheten på kart/satelittbilder i området kartet skal benyttet. Under samlingen viste det seg at kart måtte byttes ut for to av øktene: Feil løype var mottatt for første økt lørdag. Dette ble byttet ut med riktig løype før sesjonen med analyse på kvelden ved å bruke PRO-klienten til GPSSeuranta der man kan bytte kart. På online-versjonen av trackingen kom ikke riktig kart ut før i etterkant av samlingen fordi kart måtte sendes til Finland (med nytt opplegg for konfigurasjon ville ny løype vært lastet opp i løpet av dagen) For stafett-økten var løypene lagt som enkelt-løyper i OCAD, og det måtte en del arbeid til for å lage en OCAD-fil som viste alle gafflingene. Dette ble gjort lørdag kveld av GPS-ansvarlig, og var klart før start på søndagen. Ideelt sett burde GPS-ansvarlig mottatt ferdig kartfil. Løperne var selv ansvarlig for tracking-utstyret på øktene: Det ble satt opp en liste før samlingen som knyttet hver løper til en GPS-enhet. Hver løper fikk utdelt GPS-enhet, vest og lader på begynnelsen av samlingen. Denne ble benyttet på alle økter, og levert inn igjen på slutten av samlingen. Løperne hadde selv ansvaret for å betjene GPS-enheten i forkant av økten, i etterkant av økten og å lage GPS-enheten over natten: o Før økten startet, skrudde løperen GPS-enheten på. Den skulle så ligge i ro på bakken/på biltak eller lignende på et sted med god sikt i alle himmelretninger (ikke inntil vegg, inntil tre o.l.) i minst 5 minutter dette for å få god synkronisering. o Etter økten skrudde løperen GPS-enheten av. o GPS-enheten ble ladet over natten ved hjelp av medfølgende lader. Oppsummering Kart burde vært tilgjengelig tidligere helst senest 3 dager før starten på samlingen. Alle løyper bør være laget på den formen man ønsker å vise det på trackingen. Man må sikre seg at man har tilgjengelig alle kart man trenger digitalt. Det tekniske rundt GPS-tracking på øktene på Trondheim-samlingen fungerte stort sett veldig bra, og ble ikke sett på som noen betydelig ekstra belastning for løperne. Et par av løperne glemte å la enheten ligge på bakken for synkronisering i forkant av økten det førte til dårlige tracking-resultater. Et par løpere glemte å slå av enhetene etter noen av øktene det førte til noe økt kostnad (data-bruk) og tomt batteri. 9.2 Samling for yngre utøvere, Voss, juni 2010 Det var totalt 4 treningsøkter på samlingen fordelt på 3 dager Fredag: Sprint-økt Voss sentrum Lørdag: Økt 1:Kompass og korridor-økt, Bømoen

15 Lørdag: Økt 2: Postplukk, Storåsen Søndag: Langdistanseløpet Vossagampen Kart og løyper var tilgjengelig to dager før samlingen, slik at GPS-tracking kunne settes opp i god tid før samlingen startet. Siden vi hadde for få GPS-enheter i forhold til løpere, ble det besluttet å dele ut GPS-enheter og vester før hver enkelt økt, og samle inn GPS-enheter og vester etter økten. Vester var ikke tilgjengelig gjennom NOF da disse var i bruk andre steder, og vi måtte derfor bruke private lykt-vester fra samlings-deltagere. Det viste seg at utdeling av enheter og vester foran hver økt samt lading av alle enheter samlet var svært tidkrevende, og gikk ut over tiden det var mulig å benytte til selve analysen. I tillegg var det noe problemer med GPS-enhetene på den første økten (enhetene mistet forbindelse og fikk ikke kontakt med nettet igjen. Dette er et kjent problem som ble ordnet med en Firmware-oppdatering på enheten i forkant av VM i Trondheim). Oppsummering Utover merarbeid med utdeling av GPS-enheter foran hver enkelt økt, fungerte GPStrackingen bra på samlingen på Voss. På den siste økten (Vossagampen) var det dårlig GPRS-dekning i store deler av terrenget (kjent på forhånd), og man fikk derfor begrenset med data for analyse. 9.3 VM-samling Trondheim, juli 2010 GPS-tracking ble benyttet på 5 treningsøkter på samlingen. Basert på tidligere erfaringer ble GPS-tracking kun benyttet på høyintensitets-økter i tillegg til en moment-økt med korridor. Det ble kjørt GPS-tracking på følgende økter: 20. Juli: Sprint 22. Juli: Mellomdistanse 22. Juli: Moment-o (korridororientering/postplukk) 23. Juli: Intervall-o 25. Juli: Langdistanse Kart og løyper var denne gangen tilgjengelig 2 dager før samlingen, slik slik at GPS-tracking kunne settes opp i god tid før samlingen startet. Fremgangsmåte for løperne var den samme som under Trondheims-samlingen i mai 2010, dvs. løperne var selv ansvarlig for tracking-utstyret på øktene samt lading av enheter. Total tidsbruk for oppsett av GPS-tracking for hver økt var nå redusert til minutter takket være forbedret kalibreringsverktøy og nytt server-verktøy for GPSSeuranta. Oppsummering To av høyintensitets-øktene ble holdt i terreng med dårlig GPRS-dekning, noe som gjorde at man ikke hadde GPS-dekning i hele løypene (se karteksempel for første del av langdistansen nedenfor). Man fikk allikevel godt utbytte av analysen siden dette kun gjaldt deler av løypene.

16 9.4 VM-forberedende samling Frankrike/Sveits oktober 2010 På samlingen i Frankrike/Sveits ble det ikke benyttet GPS-trackere (som er avhengig av telenettet), men istedenfor GPS-loggere (passive loggere som lagrer GPS-data i flash-minne). Det ble gjort forsøk med bruk av GPS-trackere i tillegg, men selv med hjelp fra Finland klarte man aldri å få disse på nett ved hjelp av medbrakte SIM-kort fra Norge. Dette ble ikke forfulgt ytterligere siden vi hadde tilstrekkelig gode prosedyrer og data for GPS-loggere. GPS-logging ble benyttet på 8 treningsøkter (1 høyintensitets-økt og 7 rolige økter) og 2 World Cup løp. Fordi dette var nytt og ukjent terreng for det norske laget ble GPS analyse utført både på rolige og på høyintensitets-økter. Følgende økter ble det kjørt GPS-logging på: 30. september. Rolig økt, terrengtilvenning 1. oktober. To rolige økter, terrengtilvenning 2. oktober. Rolig økt, model event World Cup 3. oktober. World Cup løp langdistanse 5. oktober. Rolig økt i VM-relevant terreng terrengtilvenning 6. oktober. Rolig økt, korridor 6. oktober. Høyintensitetsøkt, mellomdistanse 8. oktober. Rolig økt, model event World Cup (kun et lite utvalg løpere) 9. oktober. World Cup løp mellomdistanse Fremgangsmåte for løperne var den samme som på Trondheims-samlingene, med unntak av at man nå brukte I-gotU-enheter istedenfor Tracker-enheter. For GPS-ansvarlig ble det noe mer arbeid i etterkant av øktene: Etterhvert som løperne kom i mål etter økt/løp leverte de GPS-enhet til GPS-ansvarlig GPS-ansvarlig plugget GPS-enhet i USB-porten, og ventet mens data ble overført leverte deretter GPS-enhet tilbake til løpere Etterhvert som data ble overført kunne program for konvertering til GPSSeuranta kjøres, og løpere kunne se på GPS-data etter ca minutter. Unntaket var World Cup løpene der GPS-data ble betydelig dårligere enn på de andre øktene, og det måtte jobbes mye med filtrering av data før disse kunne sees på. Jobben med

17 filtrering av data gjorde at det tok et par timer før GPS-data kunne analyseres på disse øktene. Det var nå ikke mulig å følge løperne live under øktene Detaljprogrammet for samlingen var denne gangen ikke klart på forhånd og kart for enkelte av øktene samt løpene fikk vi ikke tilgang på før vi var i Frankrike/Sveits. Dermed ble det bare gjort kalibrering for økter 30. september og 1. oktober i forkant av samlingen resten ble gjort underveis. Med tidsbruk på ca minutter per kart var dette uproblematisk så lenge det var internett-tilgang på bostedet. Oppsummering Kalibrering av kart samt GPS-logging fungerte bra under samlingen. Kvaliteten på GPS-data ble noe dårligere enn med GPS-Trackere som ble benyttet i Trondheim til gjengjeld fikk man GPS-data i områder der man sannsynligvis ikke hadde fått data med GPS-trackere på grunn av svært dårlig GPRS-dekning. På World Cup løpene ble kvaliteten på GPS-trackingen betydelig dårligere enn på treningsøktene. Dette skyldtes sannsynligvis at pre-start var i skogen med trær som skygget for utsikten til satelitter, noe som førte til dårligere GPS-fix. Nedenfor er det vist en sammenligning med Elise Egseth sin GPS-tracking med en Trackerenhet (rød, utført av arrangøren) og med en I-gotU logger (blå). Elise Egseth sin GPS var den som viste dårligst resultater. Merk at det er dårlige GPS-data i begynnelsen av løypen, mens det er god overensstemmelse i siste del av løypen hvor I-gotU loggeren har fått god GPS-fix. Arrangørene sine GPS-Trackere hadde ikke dekning i første del av løypen for enkelte begynte GPS-data først etter minutters løping. 10 Analyse av GPS-tracking under øktene Under alle øktene der det ble benyttet GPS-trackere var live GPS-tracking tilgjengelig for trenerne og media som var tilstede mens løperne var ute i skogen. Dette hadde flere fordeler, Trenerne kunne komme med direkte tilbakemelding til løperne når de kom til mål på slutten av treningsøkten. Løperne kunne studere GPS-trackingen umiddelbart etter treningsøkten for å se hvor de hadde gjort feil. Analyse av veivalg, tidstap osv. kunne gjøres av trenerne mens løperne fortsatt var i skogen, og på den måten spare mye tid. Media som var tilstede på samlingen fikk et direkte innblikk i hva løperne hadde gjort i skogen og informasjon om når løperne kom tilbake En rekke løpere studerte GPS-trackingen direkte i etterkant av sin treningsøkt, og brukte dette til å få en umiddelbar forståelse for hvor de hadde tjent/tapt tid i forhold til andre løpere.

18 Under økter der det ble benyttet GPS-loggere (Frankrike-samlingen) var det ikke mulig å utføre analyse underveis. Det ble gjort analyse kort tid etter målgang (ca. 10 minutter etter av sistemann var kommet i mål) på høyøkten på Frankrike-samlingen. Oppsummering Analyse av GPS-tracking under øktene fungerte veldig bra. Ved dårligere vær kan det være en utfordring. Det er også en utfordring dersom det ikke er GPRS-dekning på samlingsplass. Et GPRS/3G kort eller modem er nødvendig for å følge trackingen. Under Trondheimsamlingen ble GPS-ansvarlig sin mobiltelefon brukt til dette på senere samlinger bør NOF stille med eget GPRS/3G kort / USB-stick eller lignende. 11 Analyse av GPS-tracking etter øktene Full GPS-tracking av alle løpere gjorde det mulig å gjøre en helt annen grad av analyse på landslagssamlingeneenn det som har vært mulig på tidligere landslagssamlinger. Avspilling av enkelt-strekk / deler av strekk med simulert fellesstart gjorde det mulig å få et helt annet innblikk i hvor de forskjellige løperne tjente / tapte tid. Følgende analyse ble utført under samlingene: I løpet av samlingene var det flere felles-sesjoner på kveldstid med analyse der forskjellige økter ble gjennomgått på prosjektor. På den første felles-sesjonen på første samling ble det gått gjennom hvordan man kan spille av enkeltstrekk med simulert fellesstart i GPSSeuranta noe ingen av løperne/trenerne var klar over hvordan var mulig. Dette ble brukt flittig videre på samlingene. GPS-ansvarlig hadde flere kortere sesjoner med enkelt-løpere der forskjellig analyse ble utført, strekk ble avspilt med simulert fellesstart, osv på bærbar PC. Alle løperne fikk linker til GPS-trackingen, slik at de selv hadde mulighet til å studere trackingen. Flere av løperne brukte mye tid på å analysere GPS-trackingen Analyse på tid-innenfor-postringen ble utført for et par av øktene for at løperne skulle få innsikt i postarbeidet (ikke systematisk analyse så langt). I tillegg kommer analyse under øktene / direkte etter målgang som beskrevet ovenfor. På samlingen i Frankrike ble GPS-analyse kombinert med strekktidsanalyse ved hjelp av Winsplits på de økter/løp der strekktider var tilgjengelig (World Cup løp og høyintensitetsøkt). På samlingen for yngre utøvere på Voss ble tilsvarende analyser gjennomført som på landslangssamlingene der med mer fokus på å finne årsaken til at det ble gjort feil. Oppsummering Det kom veldig gode tilbakemeldinger både fra løpere og trenere på GPStrackingen/mulighetene for analyse (se egen oppsummering utifra spørreundersøkelse). For samlingene var ikke øktene lagt opp spesielt med tanke på mulighetene som finnes for analyse ved GPS-tracking av alle løpere, og det ble heller ikke utført særlig grad av analyse utover det opplagte ; dvs. å sammenligne enkeltstrekk/deler av strekk. Noe analyse ble gjort på tid innenfor postringen, men dette bør ideelt sett kombineres med spesiell fokus på dette under en treningsøkt og deretter følges opp på generell basis. 12 GPS-analyse for enkeltøkter på landslagets samlinger Nedenfor er beskrivelse av hvordan GPS-analysen ble utført samt utvalgte resultater fra GPS-analysen fra enkeltøkter på landslagets samlinger gjengitt.

19 12.1 Trondheim, mai: Rolig økt på kart i VM-relevant terreng Dette var den første økten på samlingen og dermed også den første treningsøkten med GPS-tracking på alle løperne. Dette var derfor nyttig i seg selv for å se at det tekniske utstyret fungerte som det skulle. Oppsummering av økten: Det tekniske fungerte som det skulle Det var vanskelig å finne ut hvilke veivalg som var best fordi man ikke visst hvilken intensitet de ulike løperne hadde hatt Løperne kunne benytte GPS-trackingen til å forstå mer av sine bommer. GPS-tracking fra økten ble gjennomgått relativt raskt på en felles-sesjon på kvelden. Journalisten som var tilstede ble imponert, og brukte GPS-trackingen i forhold til spørsmål han stilte til løperen han intervjuet

20 12.2 Trondheim, mai: Forkortet langdistanse med tidtakning i VM-relevant terreng Dette var en av de viktigste øktene på samlingen. GPS-Trackingen ble analysert i stor detalj i etterkant av treningen både i pausen før andre økt og på en felles-sesjon på kvelden. Analyse ble utført ved: Simulert fellesstart på langstrekkene Analysere bommer (særlig noen store på 1. post, se kartutsnitt) Analyse av tid innenfor postringen Oppsummering av økten med tanke på analyse: Optimale veivalg på langstrekkene ble identifisert. I et tilfelle var resultatet noe overraskende, og på grunn av postbom hadde det vært vanskelig å se hva som lønte seg utifra strekktidene (strekk 8-9 nedenfor). Det ble funnet at trasèvalg underveis på strekkene/utførelse av veivalg i mange tilfeller var vel så viktig som selve veivalget. Eksempelet nedenfor er for strekket til 3. post. Her fant Anders Skarholt en veldig god trasè og slo de alle med over halvminuttet. Det ble også funnet noe tilsvarende for strekket til 5. post der Holger Hott fant en veldig fin trasè. Dette kan være viktige ting å bli oppmerksomme på for løperne i forhold til mental oppladning til VM (viktighet av å utføre langstrekk på en god måte). Forskjell på hvilket veivalg som ble valgt/lønte seg(?) for damer/herrer på strekket til 3. post. Her løp 3 av damene rundt til venstre, men ingen av de norske herrene. Det så også ut til at venstre-veivalget lønte seg for damene.