Materialer og kjemi. I dette avsnittet skal vi kort presentere materialer og repetere nødvendige kjemikunnskaper 1.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Materialer og kjemi. I dette avsnittet skal vi kort presentere materialer og repetere nødvendige kjemikunnskaper 1."

Transkript

1 IN Industriteknikk RA Side 1 av 8 Materialer og kjemi Stoffer og materialer I dette avsnittet skal vi kort presentere materialer og repetere nødvendige kjemikunnskaper 1. Stoffer, materialer, atomer, molekyler, ioner. Materialer er byggestoffet som skal utgjøre form og funksjon i ting som brukes i av enkeltmennesker, av bedrifter og av samfunnet. Det finnes mange typer av materialer: Materialer - for konstruksjon og struktur som leder eller isolerer elektrisk, har magnetiske egenskaper etc. med optiske egenskaper som tåler høy temperatur, ildfast og annet I vårt fag skal vi kun omtale materialer for konstruksjon. vilke egenskaper har de? Materialer for struktur: har fasthet seighet duktilitet stivhet kjemisk og fysisk bestandighet, for eksempel motstand mot korrosjon Materialklasser vilke materialer taler vi om? Metaller Keramer og glasser Polymermaterialer = plaster Komposittmaterialer (sammensatte) 1 Se gjerne :

2 IN Industriteknikk RA Side 2 av 8 Materialenes fysikk og kjemi Materialer er en delmengde av stoffene, dvs. all materie med masse som omgir oss. Stoffene kan deles inn og kategoriseres på forskjellig måte: Stoffer gass, væske, fast flytepunkt kokepunkt eller atomære ioniske molekylære sammensatte blandinger Stoffene består av elementære byggesteiner, submikroskopiske partikler. Atom Ion ca 90 grunnstoffer (elementer), eks.: sølv, gull, kobber, jern (stål), kvikksølv argon, helium Atomene betegnes med sitt kjemiske symbol (Ag, Au, u, Fe, g, Ar, e) Atomene har en indre struktur: kjerne, protoner, neutroner elektroner, elektronstruktur 9 Atomers størrelse er 0,2 0,5 nm ( 10 m ). Atomenes kjerne kan ikke endres (unntatt ved kjernefysiske prosesser), dvs. for konstruksjonsmaterialer interesserer vi oss kun for elektronstrukturen Atomene i elementene har like mange elektroner som det er protoner i kjernen, og er sældedes elektrisk nøytralt. Atomer kan imidlertid avgi eller ta opp et eller noen få ekstra elektroner. Dermed får de nettoladning og kalles et ion. Molekyler Atomer kan henge sammen i bestemte grupper, som kalles molekyler. Molekylet betegnes med sin kjemiske formel. oksygen (O 2 ), nitrogen (N 2 ), propan ( 3 8 ) Vann ( 2 O), Bensin (egl. en blanding av mange hydrokarboner som ligner hverandre, eks heptan 7 16 ). sukker, parafinvoks, polyetylen (svært lange molekyler, lengden varierer, ). Svovel (S 8 ), Glass (f.eks. SiO 2 ao). Sammensatt ion En atomgruppe kan ha overskudd av ladning og kalles da også et ion (selv om dette egl. er et sammensatt ion ). Eks. ammonium, N. Sulfat, SO

3 IN Industriteknikk RA Side 3 av 8 Molekylære gitre I noen stoffer gjentas en formelenhet gjentas i meget stort antall i en romslig struktur. Eks.: grafitt (en type karbongitter, ), diamant (en annen type karbongitter), Kvarts (SiO 2 ). Stoffer av ioner Finnes i salter (Nal, her er det Na + og l - -ioner), (Al 2 O 3, her er det Al 3+ og O 2- -ioner) Sammensatte blandinger - Blandingsplast (f.eks. en kopolymer av polyeten og polypropen) - Plastkompositter så som GRP (kan kalles GAP på norsk, glassfiber armert plast, plasten er f.eks. polyester eller epoxy, men kan også være polypropen) - Granitt (en bergart, blanding av flere mineraler som foreligger krystallinsk, egl. en kompositt) - Betong (en blanding av herdet sement og sand og stein), armert betong (oftest armert med stål, og altså også en kompositt). - Trevirke (en komplisert blanding av cellulosefibre og naturlige limstoffer), bein, hår (andre kompliserte blandinger, og dermed en kompositt). Egentlig er ingen materialer helt rene. Plaster: Stål: Messing: erderrester og tilsettingsstoffer kommer i tillegg til den eller de kjemiske komponenter som omtales i "enklere lærebøker" Mest jern, men har også: Skadelige forurensninger f.eks. svovel, fosfor og div. andre metaller i uønsket mengde. Ønskede tilsetninger passe mye karbon, silisium, mangan mm Kobber og sink i ønsket blandingsforhold, avhenger av ønskede egenskaper Fremstillings-historikken kan være meget viktig: plast passe lang reaksjonstid trevirke rette vekstforhold metaller størknetid og varmebehandling, evt. valsing og smiing. Materialer kategorisert etter struktur Vi kan skille mellom den kjemisk / fysiske sub-mikro-oppbygningen (atomer og molekyler), denne er omtalt over, og makro / mikro-oppbygningen som nå følger: Polymermaterialer: Lange molekylkjeder kveiler seg mer eller mindre tilfeldig opp Krystallinske materialer: Metaller og keramer, atomer, ioner eller molekyler danner et relativt enkelt, strengt repetert mønster og utgjør en krystall. I et material kalles et krystall også et korn. Kornene henger sammen, møter hverandre vanligvis uten hulrom,

4 IN Industriteknikk RA Side 4 av 8 men med en uordnet overgang, kalt korngrenser. Kornstørrelse er viktig for egenskapene. Amorfe materialer Atomer og molekyler har en tilfeldig pakning. Glasser, de fleste plaster, sot 2 Kompositter Sammensetninger av de tre ovennevnte grupper, glassfiber armert plast, betong armert med stålstenger, gummi armert med ståltråder, plast med bitte små gummipartikler, naturlige kompositter så som trevirke, sener og bein. Bindingskreftene Materialenes enkeltdeler (atomer, molekyler, krystaller og partikler, fibere) henger sammen av kjemiske årsaker. En binding er å oppfatte som krefter som holder materien sammen. (Inne i atomkjernene:) Kjernekjemi, hører ikke med til materiallæra. Mellom atomkjernen og elektronene: Forståelsen av dette har betydning for forståelsen stoffenes kjemiske egenskaper og dermed også for forståelsen av materialenes egenskaper. Elektronene grupperer seg på bestemte måter (orbitaler). Noen av elektronene kan gå ut og inn av atomet eller delvis ut og inn av atomet og deltar således i kjemiske bindinger. Antallet varierer. Vi tar oss likevel ikke tid til å gå i dybden. Dette er undervist i kjemifaget. De av atomets elektroner som deltar i bindingene kalles valenselektronene. Mellom atomer, primære bindinger Primære bindinger holder atomene sammen, for eksempel i molekyler (intramolekylære krefter bindinger). De primære bindingene deles inn i 3 hovedgrupper. Ionebindinger Atomene kan avgi eller ta opp ett eller flere elektroner. u u e - u u + + e - O + 2e - O 2- l + e - l - Zr Zr e - Positive og negative ioner binder seg til hverandre = ionebinding eks.: ul, ul 2, ZrO, Al 2 O 3 Ag 2 O 3 2 Sot består bare av karbon og er vel ikke et material, Det nevnes som et eksempel på et ett og samme element kan opptre i meget forskjellige former. Karbon kan også danne krystallinske former: diamant og grafitt (stoffet i bla. vanlige blyanter). 3 der metallatomet danner det positive ionet, u 2+, u +, Zr 2+ osv. og ikke-metallet det negative ionet, l -, O 2- osv., se kjemifaget. Zirkon, ZrO og aluminiumoksid Al 2 O 3 kan presses og sintres til sterke konstruksjonskeramer.

5 IN Industriteknikk RA Side 5 av 8 De elektrostatiske kreftene går i alle retninger i rommet. Stoffer med ionebindinger er ikke molekylære fordi man ikke kan si hvilke to atomer som hører sammen. Stoffer med ionebindinger danner krytstallgitre i rommet. De er således ikke molekylære. Bindingene strekker seg over hele krystallet (= et korn). Bindingen opptrer mellom konkrete atomer og må brytes dersom atomene tvinges til å bytte plass av mekaniske krefter. Dvs. stoffer med ionebindinger knuses ved forsøk på deformasjon, de er sprø. Kovalente bindinger Ionebindinger opptrer mellom metaller og ikke-metaller 4. I en kovalent binding deler to atomer elektroner. Eksempel etan: formelenhet 2 6 Strukturformel: ver prikk betyr ett elektron. To og to atomer deler elektronene mellom seg. Et slikt elektronpar kalles en kovalent (enkel-) binding. Atomene som inngår oppnår prefererte elektronkonfigurasjoner (2 elektroner for hydrogen og 8 elektroner for oksygen, jfr. oktettregelen) Etan er bygget opp av slike molekyler. Andre stoffer med kovalente bindinger kan danne kovalente gitre i rommet, og er da ikke-molekylære, eks, silisiumoksid-keram, SiO 2. En enklere måte å skrive strukturformler på er å bytte ut de to prikkene med en strek. Etan vil da se slik ut: De kovalente bindingene er opprettet mellom konkrete atomer, stoffene er derfor også sprø med mindre molekylene er svært lange kan gli i forhold til hverandre som ved polymermaterialer (plast, mykplast og gummi). :::: Etanmolekylet prikk-modell O O O:Si:O:Si: O O :Si: O :Si: Silisiumoksid, SiO 2 Et kovalent gitter Etanmolekylet strekmodell Rene kovalente bindinger opptrer mellom ikkemetaller. I praksis er det litt glidende overganger mellom ionebindinger og kovalente bindinger. Elektronladningen fordeler seg ikke jevnt mellom de impliserte atomer unntatt når de er helt like. En ren ionebinding kan betraktes som 100 % ladningsseparasjon, mens en ren kovalent binding (f.eks. i N 2 ) har 0 % ladningsseparasjon. Årsaken til ladningsseparasjonen ligger i elementenes natur (elektronegativitet). Konsekvensene er viktige, se sekundære bindinger under. 4 noen ioner kan være sammensatte. Ammonium, N 4 + er et sammensatt, positivt ion, men slike sammensatte positive ioner er uten betydning for materialer, se for øvrig kjemifaget.

6 IN Industriteknikk RA Side 6 av 8 Metallbindinger Bindingsformen oppstår i metaller. Ett eller flere av hvert metallatoms valenselektroner avgis til en elektronsky eller gass. Denne flyter fritt mellom ionene (metallatomer som har avgitt ett eller flere elektroner til denne gassen). Den minste elektriske spenningsforskjell kan flytte elektrongassen (metallene leder elektrisk strøm). Elektrongassen kan svinge i takt med lys av alle farger (bølgelengder), metallene reflekterer lys av alle farger uten inntrengning, hvilket gir dem metallglans. Bindingene har ingen bestemte retninger. Atomene kan derfor flyttes av mekaniske påvirkninger i forhold til hverandre og likevel henge sammen, metallene kan være duktile, dvs. de har evnen til å formes plastisk uten å miste sammenhengsevnen. Duktilitet er et helt spesielt fenomen for metaller. Elementene deles inn i metaller og ikke-metaller. Noen av metallene har meget sterk metallkarakter. Andre har også egenskaper som ligner på ikkemetallenes. Mellom molekyler, sekundære bindinger Molekylkrefter. Finnes i større eller mindre grad mellom alle molekyler, som et slags lim som holder stoffet sammen. I molekylære gasser overvinnes molekylkreftene mellom molekylene av de termiske bevegelsene, og molekylene forlater hverandre, de henger ikke sammen. Ved lavere temperatur kondenseres gassene til væsker. I væsker er de termiske bevegelser fortsatt for store til at molekylene kan låses i bestemte posisjoner, men de holdes tett mot hverandre av generell tiltrekning som betegnes Van der Waalske krefter. Utsnitt av to polyetylenmolekyler (PE). Kovalente bindinger internt i molekylene. Van der Waalske krefter mellom molekylene. l Repeterende enhet i hhv. PE og PV

7 IN Industriteknikk RA Side 7 av 8 I faste stoffer låses molekylene fast i forhold til hverandre av molekylkreftene, som danner bindinger. Disse er sekundære eller intermolekylære bindinger, som også kalles Van der Waalske bindinger. De sekundære bindingene kan deles i to typer. Den første forklares som små, fluktuerende ladningsforskyvninger, som gir en generell tiltrekning mellom alle orbitaler. Den andre typen skyldes permanent ladningsforskyvning, som oppstår når kovalente bindinger opprettes mellom stoffer som fordeler elektronene ulikt mellom seg. Bindingen mellom atomene betegnes da polar kovalent og har som konsekvens at de Van der Waalske bindingene blir l sterkere enn de ellers ville ha vært. PV er et eksempel. +d PV har både klor og hydrogen. Disse danner polarkovalente bindinger, som gjør at ren PV-plast -d blir hard og sprø. I praksis blir PV tilsatt mykner 5 l. PE-plast har kun upolare bindinger og beholder sin mykhet også ved relativt lave temperaturer. +d -d Polarkovalent binding i PV fører til forsterket intermolekylær binding vis stoffet har kovalente bindinger der det inngår både hydrogen og minst ett av elementene N, O, F, blir den polare virkning spesielt sterk. ydrogenatomet vil da danne en bro mellom to naboatomer. Dette er en spesielt sterk type sekundær binding. Styrken er omtrent 10% av en primærbinding (kovalentbinding). Den har eget et navn og kalles hydrogenbinding. Vi finner den i f. eks. is, i polyamidplast ( nylon-typer ) og i polyestere. Videre har hydrogenbindinger en vesentlig rolle i flere termoplastiske 6 elastomerer (elastoplaster, smeltbare gummier). 5 En myker for plast er et lavmolekylært, polart stoff som legger seg mellom molekylene se tema Plast og polymerer som kommer senere. 6 kan smeltes

8 IN Industriteknikk RA Side 8 av 8 Spørsmål: 1) vilke hovedgrupper av konstruksjonsmaterialer har vi? 2) Dette skal du lære senere, prøv likevel å se om du kan si noe fornuftig : va menes med seighet og hva menes med fasthet av et materiale. 3) Er disse materialene atomære, molekylære, ioniske, kompositter, blandinger: Plast, papir, titan, PV, støpejern, trevirke, leca. 4) vilke bindingstyper finner vi i kobber, bordsalt (Nal), SiN-keram, polypropen (polypropylen), glassfiberarmert polyester, beinvev, PV, støpejern. (Spørsmål 4 var ikke bare lett på nåværende tidspunkt. Bruk tabeller og evt. oppslagsverk og se hva du kan finne ut. Det er ikke detaljene som er viktige. Men det vil være svært nyttig hvis du kan finne noen knagger å henge kunnskapen på og så resonnere ut fra dette.)

Materiallære for romteknologi

Materiallære for romteknologi Side 1 av 7 Materiallære for romteknologi Materialteknologi er i seg selv et omfattende fagområde. Det foreliggende kurset er ment å dekke design aspektet for elektroniske innretninger som gis kortere

Detaljer

Materialer. Materialklasser. Materialklasser. Materialers kjemi

Materialer. Materialklasser. Materialklasser. Materialers kjemi 1 Materialer Materialer - for konstruksjon og struktur for innkapsling som leder eller isolerer elektrisk, har magnetiske egenskaper etc. med optiske egenskaper som tåler høy temperatur, ildfast og annet

Detaljer

Materialer. I vårt fag skal vi kun omtale materialer for konstruksjon og innkapsling. Hvilke egenskaper har de?

Materialer. I vårt fag skal vi kun omtale materialer for konstruksjon og innkapsling. Hvilke egenskaper har de? 1 Materialer Materialer - for konstruksjon og struktur for innkapsling som leder eller isolerer elektrisk, har magnetiske egenskaper etc. med optiske egenskaper som tåler høy temperatur, ildfast.. og annet..

Detaljer

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,

Detaljer

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-)

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) All materie, alt stoff er bygd opp av: atomer elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) ATOMMODELL (Niels Bohr, 1913) - Atomnummer = antall protoner i kjernen - antall elektroner e- = antall

Detaljer

Kjemi 1. Figur s. 43. Figurer kapittel 3: Bindinger, oppbygning og egenskaper

Kjemi 1. Figur s. 43. Figurer kapittel 3: Bindinger, oppbygning og egenskaper Figur s. 43 + + + + + + Metallion Ytterelektron «Elektronsjø» + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + Et metall kan vi tenke på som positive ioner i en «sjø» av ytterelektroner. 9 8 7 6 5 4 1

Detaljer

Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler

Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

Metallene kjennetegnes mekanisk ved at de kan være meget duktile. Konstruksjonsmetaller har alltid en viss duktilitet og dermed seighet.

Metallene kjennetegnes mekanisk ved at de kan være meget duktile. Konstruksjonsmetaller har alltid en viss duktilitet og dermed seighet. Metall-A 1 Metaller Metallene kjennetegnes mekanisk ved at de kan være meget duktile. Konstruksjonsmetaller har alltid en viss duktilitet og dermed seighet. Kjemisk er metaller kjennetegnet ved at de består

Detaljer

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått. "Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1

Kjemien stemmer KJEMI 1 Figur s. 43 Et metall kan vi tenke på som positive ioner i en «sjø» av ytterelektroner. + + + + + + Metallion Ytterelektron «Elektronsjø» + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + Modeller av metallkrystall

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Figur 3.2b Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er

Detaljer

Tema i materiallære. TM01: Krystallstrukturer og atompakning i materialer

Tema i materiallære. TM01: Krystallstrukturer og atompakning i materialer Side 1 av 13 Tema i materiallære : Krystallstrukturer og atompakning i materialer Inndeling av konstruksjonsmaterialer Det er vanlig å dele konstruksjonsmaterialene i 4 (evt. 5 1 ) hovedgrupper: Metaller

Detaljer

1 Krystallstrukturer og atompakning i materialer

1 Krystallstrukturer og atompakning i materialer 1 Krystallstrukturer og atompakning i materialer 1.1 Inndeling av konstruksjonsmaterialer Det er vanlig å dele konstruksjonsmaterialene i 4 (evt. 5 1 ) hovedgrupper: Metaller Keramer og glasser 1 Polymermaterialer

Detaljer

Nano, mikro og makro. Frey Publishing

Nano, mikro og makro. Frey Publishing Nano, mikro og makro Frey Publishing 1 Nivåer og skalaer På ångstrømnivået studere vi hvordan atomer er bygd opp med protoner, nøytroner og elektroner, og ser på hvordan atomene er bundet samen i de forskjellige

Detaljer

Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik

Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik 1 KONSTRUKSJONSMATERIALENE Metaller Er oftest duktile = kan endre form uten å briste, dvs.

Detaljer

KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER.

KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. KAPITTEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. Året 1828 var, i følge lærebøker i organisk kjemi, en milepæl i utvikling av organisk kjemi. I det året fant Friedrich Wöhler (1800-1882)

Detaljer

BINGO - Kapittel 1. Bilde av svovel (bilde side 9) Et natriumion (Na + ) Positiv partikkel i kjernen på et atom (proton)

BINGO - Kapittel 1. Bilde av svovel (bilde side 9) Et natriumion (Na + ) Positiv partikkel i kjernen på et atom (proton) BINGO - Kapittel 1 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 1 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING Hjelpemidler: periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Kjemisk binding 1 I hvilke(t) av disse stoffene er det hydrogenbindninger? I: HF II: H 2 S III:

Detaljer

Atomets oppbygging og periodesystemet

Atomets oppbygging og periodesystemet Atomets oppbygging og periodesystemet Solvay-kongressen, 1927 Atomets oppbygging Elektroner: 1897. Partikler som kretser rundt kjernen. Ladning -1. Mindre masse (1836 ganger) enn protoner og nøytroner.

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

Bindinger, oppbygning og egenskaper

Bindinger, oppbygning og egenskaper 3 Bindinger, oppbygning og egenskaper Mål for opplæringen er at du skal kunne forklare, illustrere og vurdere stoffers sammensetning ved hjelp av periodesystemet gjøre rede for vann som løsemiddel for

Detaljer

Hvorfor studere kjemi?

Hvorfor studere kjemi? Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner

Detaljer

1. Oppgaver til atomteori.

1. Oppgaver til atomteori. 1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen

Detaljer

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff Kapittel 2 Atom, molekyl og ion 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff 2. Introduksjon til det periodiske systemet 3. Molekyl og ioniske forbindelser.

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET Hjelpemidler: Periodesystem Atomer 1 Hvilket metall er mest reaktivt? A) sølv B) bly C) jern D) cesium Atomer 2 Hvilket grunnstoff høyest 1. ioniseringsenergi?

Detaljer

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932.

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932. Figurer kapittel 3 Elektroner på vandring Figur s. 62 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner er små partikler i sentrum av atomene, dvs. i atomkjernen.

Detaljer

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Tillatte hjelpemidler: Tabeller i kjemi og kalkulator. Flervalgsoppgaver Oppgave 1 omfatter flervalgsoppgavene a-y. Hver oppgave har fire svaralternativer med ett riktig svar.

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2017 3 Bindingsteori - atomorbitaler Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 28.08.2017 1 Biologiske makromolekyler DNA PROTEIN t-rna 28.08.2017 2 Biologiske makromolekyler

Detaljer

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner 5: Elektroner på vandring Figur side 132 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er små partikler i sentrum

Detaljer

Det enkleste svaret: Den potensielle energien er lavere dersom det blir dannet binding.

Det enkleste svaret: Den potensielle energien er lavere dersom det blir dannet binding. Kapittel 9 Kovalent binding Repetisjon 1 (11.11.03) 1. Kovalentbinding Deling av elektron mellom atom for å danne binding o vorfor blir denne type binding dannet? Det enkleste svaret: Den potensielle energien

Detaljer

BINGO - Kapittel 6. Når et stoff går fra. Når et stoff går fra fast stoff til væske (smelte) To eller flere atomer som henger sammen (molekyl)

BINGO - Kapittel 6. Når et stoff går fra. Når et stoff går fra fast stoff til væske (smelte) To eller flere atomer som henger sammen (molekyl) BINGO - Kapittel 6 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 6 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Støkiometri 1 Bestem masseprosenten av nitrogen i denne forbindelsen: (N 2 H 2 ) 2 SO

Detaljer

Emnenavn: Naturfag Emne 2 kjemi Semester: Vår. År: Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med i besvarelsen:

Emnenavn: Naturfag Emne 2 kjemi Semester: Vår. År: Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med i besvarelsen: Sensurveiledning Emnekode: LGU52005 Emnenavn: Naturfag 1 5-10 Emne 2 kjemi Semester: Vår År: 2016 Eksamenstype: Individuelle skriftlig, 4 timer Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med

Detaljer

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner

Detaljer

Feltkurs i partikkelmodellen

Feltkurs i partikkelmodellen Feltkurs i partikkelmodellen Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål Forskerspiren formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer på, foreslå mulige forklaringer, lage en plan og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

1. Uttakingsprøve til den 35. Internasjonale Kjemiolympiaden

1. Uttakingsprøve til den 35. Internasjonale Kjemiolympiaden 1. Uttakingsprøve til den 35. Internasjonale Kjemiolympiaden Dato: En dag i ukene 39-41, 2002 Varighet: 100 minutter jelpemidler: Kalkulator og tabeller i kjemi (RVO/Gyldendal) Oppgave 1 og 2 er flervalgsoppgaver

Detaljer

Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 ( )

Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 ( ) Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 (04.11.01) 1. Generell bølgeteori - Bølgenatur (i) Bølgelengde korteste avstand mellom to topper, λ (ii) Frekvens antall bølger pr tidsenhet, ν (iii)

Detaljer

Konstruksjonsmaterialer

Konstruksjonsmaterialer Konstruksjonsmaterialer Henning Johansen 1 KONSTRUKSJONSMATERIALER GENERELT Vi skal se på de tekniske materialene, og begynner med metaller, keramer, plast, tre og kompositter som hovedgrupper. Tekniske

Detaljer

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER 1 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER Molekyler er den minste delen av et stoff som har alt som kjennetegner det enkelte stoffet. Vannmolekylet H 2 O består av 2 hydrogenatomer og et oksygenatom. Deles molekylet,

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2016 3 Bindingsteori - atomorbitaler Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 26.08.2016 1 Biologiske makromolekyler DNA PROTEIN t-rna 26.08.2016 2 Biologiske makromolekyler

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

Repetisjon. Atomer er naturens minste byggesteiner. Periodesystemet ordner grunnstoffene i 18 grupper. Edelgasstruktur og åtteregelen

Repetisjon. Atomer er naturens minste byggesteiner. Periodesystemet ordner grunnstoffene i 18 grupper. Edelgasstruktur og åtteregelen 423 Atomer er naturens minste byggesteiner Atom: Atomet er den minste delen av et grunnstoff som fortsatt har de kjemiske egenskapene til grunnstoffet. Atomet består av en positivt ladd atomkjerne. Rundt

Detaljer

Grunnstoffa og periodesystemet

Grunnstoffa og periodesystemet Grunnstoffa og periodesystemet http://www.mn.uio.no/kjemi/tjenester/kunnskap/period esystemet/ Jord, eld, luft, vatn = dei fire elementa ( «grunnstoffa») 118 grunnstoff Grunnstoff består av berre ein atomtype.

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den

Kjemien stemmer KJEMI 1. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den Figur s. 9 Figur s. 10 Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser Mikronivå Atomer, molekyler, ioner Forklaringer Kjemispråk Formler, ligninger Beregninger Figur s. 11 Cl H O C Kulepinnemodeller (øverst)

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI Naturfag kjemi 1 Hva er det kjemiske symbolet for jern? A) H 2 O B) Cu C) Fe D) Cd E) Mn Naturfag kjemi 2 Hvilken av reaksjonslikningene er balansert og viser

Detaljer

Komposittmaterialer. Øivind Husø

Komposittmaterialer. Øivind Husø Komposittmaterialer Øivind Husø 1 Definisjon Komposittmateriale: En kombinasjon av to eller flere grunnmaterialer hvis egenskaper virker sammen eller kompletterer hverandre slik at det sammensatte materialets

Detaljer

(.675$25',1 5 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/,

(.675$25',1 5 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, HØGSKOLEN I NARVIK 7HNQRORJLVN$YGHOLQJ 6WXGLHUHWQLQJ$OOPHQQ0DVNLQ (.675$25',1 5 (.6$0(1, 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, 7LG 7LOODWWHKMHOSHPLGOHU '%.DONXODWRUPHGWRPWPLQQH,QJHQWU\NWHHOOHU VNUHYQHKMHOSHPLGOHU (NVDPHQEHVWnUDYRSSJDYHURJQXPPHUHUWHVLGHULQNOGHQQH

Detaljer

Kjemi 1. Figur s. 10. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den. Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser

Kjemi 1. Figur s. 10. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den. Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser Figur s. 10 Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser Mikronivå Atomer, molekyler, ioner Forklaringer Kjemispråk Formler, ligninger Beregninger Figur s. 11 Cl H O C Kulepinnemodeller (øverst) og kalottmodeller

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT4110 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 OPPGAVE 1 a) Kovalent binding:

Detaljer

Forelesning 9 mandag den 15. september

Forelesning 9 mandag den 15. september Forelesning 9 mandag den 15. september 2.6 Største felles divisor Definisjon 2.6.1. La l og n være heltall. Et naturlig tall d er den største felles divisoren til l og n dersom følgende er sanne. (1) Vi

Detaljer

Q = ΔU W = -150J. En varmeenergi på 150J blir ført ut av systemet.

Q = ΔU W = -150J. En varmeenergi på 150J blir ført ut av systemet. Prøve i Fysikk 1 Fredag 13.03.15 Kap 9 Termofysikk: 1. Hva er temperaturen til et stoff egentlig et mål på, og hvorfor er det vanskelig å snakke om temperaturen i vakuum? Temperatur er et mål for den gjennomsnittlige

Detaljer

Atommodeller i et historisk perspektiv

Atommodeller i et historisk perspektiv Demokrit -470 til -360 Dalton 1776-1844 Rutherford 1871-1937 Bohr 1885-1962 Schrödinger 1887-1961 Atommodeller i et historisk perspektiv Bjørn Pedersen Kjemisk institutt, UiO 31 mai 2007 1 Eleven skal

Detaljer

Ekstraordinær E K S A M E N. MATERIALLÆRE Fagkode: ILI 1269

Ekstraordinær E K S A M E N. MATERIALLÆRE Fagkode: ILI 1269 side 1 av 7 HØGSKOLEN I NARVIK Teknologisk Avdeling Studieretning: Allmenn Maskin Ekstraordinær E K S A M E N I MATERIALLÆRE Fagkode: ILI 1269 Tid: 21.08.01 kl 0900-1200 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator

Detaljer

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO Prosent Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO Enkelt opplegg Gjennomført med ei gruppe svakt presterende elever etter en test som var satt sammen av alle prosentoppgavene i Alle Teller uansett nivå.

Detaljer

Mulighetenes arena for lærer og elever?

Mulighetenes arena for lærer og elever? Mulighetenes arena for lærer og elever? Sted: Utdanningsdirektoratet 29.11. 2011 v/ Ragnhild Maukon Bakke, Julie Martine Snipstad og Beate Syr, Gjøvik videregående skole Eksempler fra praksisfeltet Elevperspektiv

Detaljer

Fasit Kjemien stemmer Forkurs

Fasit Kjemien stemmer Forkurs Fasit Kjemien stemmer Forkurs Kapittel 1 Kjemiens egenart 1.1 a) 3, b) 5 og c) 2 1.2 a) et elektronpar b) tiltrekningskrefter mellom positive og negative ioner c) et elektronpar 1.3 a) Antall protoner

Detaljer

Eksperimentering med CO 2

Eksperimentering med CO 2 Eksperimentering med CO 2 Erik Fooladi, Høgskulen i Volda Øystein Foss, Universitetet i Oslo Hva er CO 2? Kullsyre Karbondioksid En gass eller? Består av to ulike grunnstoff: et atom karbon; C to atomer

Detaljer

Periodesystemet.

Periodesystemet. Periodesystemet http://www.youtube.com/watch?v=zgm-wskfbpo Periodesystemet har sitt navn fra at det ble observert at egenskaper til atomer varierte regelmessig og periodisk. Som vi viste og demonstrerte

Detaljer

0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/,

0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, Side 1 av 7 HØGSKOLEN I NARVIK 7HNQRORJLVN$YGHOLQJ 6WXGLHUHWQLQJ$OOPHQQ0DVNLQ (.6$0(1, 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, 7LG0DQGDJNO 7LOODWWHKMHOSHPLGOHU '%.DONXODWRUPHGWRPWPLQQH,QJHQWU\NWHHOOHU VNUHYQHKMHOSHPLGOHU

Detaljer

10 JERN - KARBON LEGERINGER, LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys) 10.1 Generelt

10 JERN - KARBON LEGERINGER, LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys) 10.1 Generelt 10 JERN - KARBON LEGERINGER, LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys) 10.1 Generelt Ikke noe annet legeringssystem kan by på så mange nyttige reaksjoner og mikrostrukturer som det der jern Fe og karbon C er

Detaljer

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 11

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 11 Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel Jon Walter Lundberg 07.04.205 Viktige formler: N øytrontall = N ukleontall P rotontall E = mc 2 A = N t A = A 0 ( 2 ) t t /2 N = N 0 ( 2 ) t t /2 Konstanter:

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 2006

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 2006 NTNU Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi Seksjon uorganisk kjemi TMT KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 006 OPPGAVE

Detaljer

Bindinger. Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall?

Bindinger. Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall? Bindinger Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall? Finnes det elever som lurer på dette? To klipp fra nettet: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=457448 http://www.fysikk.no/fysikkforum/viewtopic.php?f=2&t=183

Detaljer

Elektrisitet for ungdomsskolen

Elektrisitet for ungdomsskolen Elektrisitet for ungdomsskolen -Eksperimenter, tema for diskusjon (og forklaringsmodeller?) Roy Even Aune Vitensenteret i Trondheim royeven@viten.ntnu.no Noen lysark er lånt fra Berit Bungum Læreplanmål

Detaljer

3 MOL, STØKIOMETRI. et atom (nukleontallet) tilnærmet gir oss massen til atomet målt i u. Cl har masse ca. 37 35

3 MOL, STØKIOMETRI. et atom (nukleontallet) tilnærmet gir oss massen til atomet målt i u. Cl har masse ca. 37 35 3.1 ATOMMASSE 3 MOL, STØKIOMETRI Vi ser av tabell 3.1 at et proton og et nøytron har omtrent samme masse, mens et elektron har forsvinnende liten masse i forhold til disse under en tusendel. Vi ser også

Detaljer

FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.)

FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.) 354 Fasit FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.) 1.1 Atomer 1.1 a Han utviklet en atommodell slik at det ble fruktbart å snakke om grunnstoffer. b Rosin-i-bolle-modellen c Kjernens ladning er positiv, kjernen

Detaljer

KAPITEL 2. POLARE BINDINGER OG KONSEKVENSEN AV DEM.

KAPITEL 2. POLARE BINDINGER OG KONSEKVENSEN AV DEM. KAPITEL 2. PLARE BIDIGER G KSEKVESE AV DEM. 1. PLARE KVALETE BIDIGER G ELEKTREGATIVITET T12 Elektronegativitet oen kjemiske bindinger er fullstendig ioniske og noen kovalente, men de fleste er polar kovalente.

Detaljer

Bindingar, oppbygging og eigenskapar

Bindingar, oppbygging og eigenskapar 3 Bindingar, oppbygging og eigenskapar OPPGÅVER 3.1 Ulike typar kjemiske bindingar 3.1.1 Kva er skilnaden på a) ei kjemisk binding og ei kjemisk sambinding? b) ei sterk og ei svak binding? 3.1.2 Kva for

Detaljer

Fysikkolympiaden 1. runde 26. oktober 6. november 2015

Fysikkolympiaden 1. runde 26. oktober 6. november 2015 Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Universitetet i Oslo Fysikkolympiaden. runde 6. oktober 6. november 05 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Transport cellemembranen 1 På hvilken måte er ulike membraner i en celle forskjellige? A) Fosfolipider finnes bare i enkelte

Detaljer

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler 1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen

Detaljer

Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten

Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten Dette er en tese som handler om egenskaper ved rommet og hvilken betydning disse har for at naturkreftene er slik vi kjenner dem. Et

Detaljer

Labyrint Introduksjon Scratch Lærerveiledning. Steg 1: Hvordan styre figurer med piltastene

Labyrint Introduksjon Scratch Lærerveiledning. Steg 1: Hvordan styre figurer med piltastene Labyrint Introduksjon Scratch Lærerveiledning Introduksjon I dette spillet vil vi kontrollere en liten utforsker mens hun leter etter skatten gjemt inne i labyrinten. Dessverre er skatten beskyttet av

Detaljer

Solceller. Josefine Helene Selj

Solceller. Josefine Helene Selj Solceller Josefine Helene Selj Silisium Solceller omdanner lys til strøm Bohrs atommodell Silisium er et grunnstoff med 14 protoner og 14 elektroner Elektronene går i bane rundt kjernen som består av protoner

Detaljer

Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17

Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17 Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund Tekst: Joh. 15, 13-17 I dag har vi fått høre en prekentekst som handler om kjærlighet, om å bli kalt venner og om å bære frukt. Den er

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 9

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 9 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 9 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1001 Innføring i kjemi Eksamensdag: tirsdag 15. desember 2009 Tid for eksamen: 14.30 til 17.30 Oppgavesettet er på 6 sider

Detaljer

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se Individuell skriftlig eksamen i NATURFAG 1, NA130-E 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 25.05.10. Sensur faller innen 15.06.10. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

Løs Mysteriet om løsninger! Kevin Beals John Nez

Løs Mysteriet om løsninger! Kevin Beals John Nez Løs Mysteriet om løsninger! Kevin Beals John Nez INNHOLD Et mysterium Hva betyr å løse et stoff? Hvor mye løser seg? Noen stoffer løser seg ikke Å løse et stoff er ikke å smelte Løsninger er nyttige Løsningen

Detaljer

UTSATT EKSAMEN 10.01.2011 Sensur faller innen 31.01.2011

UTSATT EKSAMEN 10.01.2011 Sensur faller innen 31.01.2011 Skriftlig individuell eksamen i Naturfag 2, NA230-E 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 0.0.20 Sensur faller innen 3.0.20 BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

Tyngdekraft og luftmotstand

Tyngdekraft og luftmotstand Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget

Detaljer

Støkiometri (mengdeforhold)

Støkiometri (mengdeforhold) Støkiometri (mengdeforhold) Det er særs viktig i kjemien å vite om mengdeforhold om stoffer. -En hodepine tablett er bra mot hodesmerter, ti passer dårlig. -En sukkerbit i kaffen fungerer, 100 er slitsomt.

Detaljer

Innlæringsmål: forstå hvordan positive og negative magnetiske poler kan demonstrere tiltrekkende og frastøtende kraft.

Innlæringsmål: forstå hvordan positive og negative magnetiske poler kan demonstrere tiltrekkende og frastøtende kraft. 1 Magnetiske poler Innlæringsmål: forstå hvordan positive og negative magnetiske poler kan demonstrere tiltrekkende og frastøtende kraft. 1. Nevn fem objekter som en magnet vil tiltrekke seg. Alle metall

Detaljer

Magmatiske bergarter og vulkanisme. Magmatiske bergarter dannes ved krystallisasjon av magma eller smeltede bergarter.

Magmatiske bergarter og vulkanisme. Magmatiske bergarter dannes ved krystallisasjon av magma eller smeltede bergarter. Magmatiske bergarter og vulkanisme Magmatiske bergarter dannes ved krystallisasjon av magma eller smeltede bergarter. Utgjør ~ 65 % av jordskorpen. Dannelse: Spredningssoner, hotspots, subduksjonssoner,

Detaljer

Viktige begreper fra fysikk og kjemi

Viktige begreper fra fysikk og kjemi Innhold: Viktige begreper fra fysikk og kjemi... 1 Atom... 1 Grunnstoff... 2 Periodesystemet... 2 Molekyl... 2 Kjemisk binding... 3 Kjemisk nomenklatur... 5 Aggregattilstander... 5 Fast stoff... 6 Væske

Detaljer

SPISS. Hvor sterk er «duct tape»? Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring 18 SPISS. 1. Innledning, hypotese og problemstilling

SPISS. Hvor sterk er «duct tape»? Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring 18 SPISS. 1. Innledning, hypotese og problemstilling SPISS Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Forfatter: Sindre Haugland Paulshus, Vestby videregående skole Det skulle undersøkes hvor stor kraft duct tape kan motstå på ulike materialer.

Detaljer

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse Positiv og virkningsfull barneoppdragelse ----------------------------------------------------------------------------------------- Are Karlsen Ønsker vi endring hos barnet må vi starte med endring hos

Detaljer

Kapittel 14, Polymerers Struktur Definisjon av polymer Kjemisk sammensetning Polymerisering Struktur Molekylvekt Molekylform Krystallinitet

Kapittel 14, Polymerers Struktur Definisjon av polymer Kjemisk sammensetning Polymerisering Struktur Molekylvekt Molekylform Krystallinitet Kapittel 14, Polymerers Struktur Definisjon av polymer Kjemisk sammensetning Polymerisering Struktur Molekylvekt Molekylform Krystallinitet hapter 14-1 Polymerer Naturlige polymerer Tre Gummi Bomull Ull

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter 1 Hva består Sola av? Hydrogen

Detaljer

Dersom vi skriver denne reaksjonslikningen ved bruk av kjemiske tegn: side av likningen har vi ett hydrogen mens vi har to på høyre side.

Dersom vi skriver denne reaksjonslikningen ved bruk av kjemiske tegn: side av likningen har vi ett hydrogen mens vi har to på høyre side. Støkiometri (megdeforhold) Det er særs viktig i kjemie å vite om megdeforhold om stoffer. -E hodepie tablett er bra mot hodesmerter, ti passer dårlig. -E sukkerbit i kaffe fugerer, 100 er slitsomt. -100

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke

Detaljer

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 1. Et krystall er bygd opp av aggregat av atomer ordnet etter et regelmessig tredimensjonalt mønster.

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 1. Et krystall er bygd opp av aggregat av atomer ordnet etter et regelmessig tredimensjonalt mønster. Oppgave 1.1 Hva karakteriserer en krystall? Hvilke typer enhetsceller er vanligst hos metallene? Tegn. Et krystall er bygd opp av aggregat av atomer ordnet etter et regelmessig tredimensjonalt mønster.

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

er at krystallitt eller korn. gitterstrukturen. enhetscelle regelmessighet og symmetri. Henning Johansen side 1

er at krystallitt eller korn. gitterstrukturen. enhetscelle regelmessighet og symmetri. Henning Johansen side 1 KRYSTALL STRUKTUR Metallene kan vi behandle som aggregater (sammenhopning) av atomer. Vi må kunne skjelne mellom gitterstruktur (atomstruktur) og krystallstruktur (kornstruktur). GITTERSTRUKTUR I metaller

Detaljer

- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2

- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2 Kapittel 6 Termokjemi (repetisjon 1 23.10.03) 1. Energi - Definisjon Energi: Evnen til å utføre arbeid eller produsere varme Energi kan ikke bli dannet eller ødelagt, bare overført mellom ulike former

Detaljer

Rapport 3. Solgangsvind Fenomener og stoffer

Rapport 3. Solgangsvind Fenomener og stoffer Rapport 3 Solgangsvind Fenomener og stoffer Kurskode: NA154L Dato: 12.04.12 Navn: Camilla Edvardsen og Karoline Svensli Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i 1 Innledning... 2 2 Teori... 2 3 Materiell

Detaljer