1. april Statens vegvesen Vegdirektoratet Postboks 8122 Dep 0030 Oslo.

Transkript

1 1. april 2008 Statens vegvesen Vegdirektoratet Postboks 8122 Dep 0030 Oslo Uttalelse til utkast til forskrift og administrative og tekniske retningslinjer for legging og flytting av ledninger over, under og langs riks- og fylkesveger Innledning Uttalelsen er utarbeidet av Vegforum for byer og tettsteder (VBT) i samarbeid med NKF Forum for veg og samferdsel. Uttalelsen er gitt med utgangspunkt i den kommunale vegforvaltningen. Uttalelsen vil kunne avvike fra enkeltkommuners uttalelse som også omfatter vann og avløpssektorens interesser. Vegforum for byer og tettsteder (VBT) er et fagnettvert for større bykommuner i Norge. Fagområdene er forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunale gater og plasser. VBT er en arena for erfaringsutveksling, felles fagutvikling og kompetanseoppbygging. VBT opptrer som talerør for medlemskommunene overfor myndigheter, fagmiljøer og andre samarbeidspartnere i saker der dette er hensiktsmessig. Bykommuner med mer enn innbyggere inviteres til å delta i forumet og deltar som likeverdige parter. På denne måten er VBT representativ for de største kommunene i vei og trafikkfaglige spørsmål. Det er i dag 17 medlemskommuner i VBT. Forum for veg og samferdsel (FVS) fungerer som NKFs faglige organ for kommunale veger, trafikk og samferdsel. Forumet legger vekt på å Medvirke til utvikling av fagområdet. Innhente og formidle erfaringer og ny kunnskap. Medvirke til at vegressursene utnyttes best mulig. Synliggjøre fagområdene i samfunnsdebatten. Samarbeide med myndigheter, fag- og forskningsmiljø. Etablere og utvikle internasjonal kontakt og samarbeid. Det er åpent for alle å melde seg inn i forumet. Medlemsmassen består av kommuner, private virksomheter og enkeltpersoner. Pr date er 80 kommuner og 56 enkeltpersoner/private firma medlemmer. Begge foraene er rene fagfora og vil ikke være representativ for politikk som hver enkelt kommune eller flere kommuner i fellesskap vil drive.

2 Utredning Vegloven 32 slår fast at det kreves særskilt tillatelse for å legge ledninger over under og langs offentlig veg. Vegmyndigheten kan fastsette vilkår for tillatelsen. Samferdselsdepartementet uttalte i Ot.prp. nr. 60( ) om lov om endringer i vegloven, at standardiserte vilkår bør gis i forskrift form. I regi av Vegforum for byer og tettsteder (VBT) ble det gjennomført et fellesprosjekt for bykommuner for å utarbeide en felles veileder for Gravearbeider i offentlige veger, forslag til retningslinjer for kommunale veger. Formålet med prosjektet var å standardisere retningslinjer og praksis til beste for de berørte parter, uavhengig av veitype og kommunegrenser. Denne veilederen ble også gjort tilgjengelig for alle landets kommuner gjennom å bli utgitt av Norsk kommunalteknisk forening. Flere kommuner har, med utgangspunkt i denne malen, vedtatt lokale retningslinjer. Et eksempel på kommuner som har innarbeidet retningslinjene med bakgrunn i veilederen kommer fra Lillehammer og Gjøvik, og følger som vedlegg 1 Vi oppfatter at utkastet til forskrift innebærer en videreføring av de vilkår som fram til nå har vært gitt fra vegmyndighetens side. Gjeldende forvaltningspraksis vil med andre ord være av betydning også i fremtiden. I vedlegg til saken er det angitt merknader til de enkelte paragrafer i utkastet til forskrift. I brev av fra Statens vegvesen vedrørende høring av utkast til forskrift bes det spesielt om tilbakemelding på forslag om at: 1. Forskriften skal gjelde riks- og fylkesveg og ikke kommunal veg, men slik at kommunen stilles fritt til å anvende den. Vurdering: Med bakgrunn i at ledningsnettet i byer er gjennomgående, uavhengig av om det er riks-, fylkes- eller kommunal veg og at forskriften skal beskrive standardiserte vilkår bygd på Vegloven, burde forskriften ha blitt utarbeidet slik at den var gjeldende for offentlig veg. Det betyr at forskriften må endres på noen punkter og vi vil konkret nevne følgende bestemmelser: 12 Det er ikke ønskelig at kommunene påtar seg kontroll- og godkjennelsesmyndighet for ledningsarbeidet. Myndigheten ønskes begrenset til det vegtekniske. 13 Kommunene ønsker at ledningsdata ikke skal leveres vegmyndigheten som derved påta seg et administrativt ansvar for disse. Kommunen ønsker at ledningsdata er tilgjengelig for vegmyndigheten og andre kabeleiere. Ledningseierne kan eventuelt pålegges å opprette en felles database hvor denne informasjon kan hentes ut. 21 Kommunene må selv ha myndighet til å utarbeide og vedta retningslinjer for kommunale veier og fastsette satser for aktuelle gebyrer.

3 2. Forskriftsfesting av flytteplikten og kostnadsansvaret. Vurdering: Kommunene tiltrer forskriftsfesting av flytteplikt og kostnadsansvaret. Gravearbeider i offentlige veger, forslag til retningslinjer for kommunale veger. er prinsippet benyttet: Der det må flyttes kabler på grunn av nødvendig vedlikehold eller reparasjon av kommunens veg, vann- og avløpsledninger er det kabeleieren som må bekoste flytting av eget anlegg. Det tas til etterretning at dersom forskriften vedtas vil denne ha uheldige økonomiske konsekvenser for kommunale vann/avløpsledninger og IKT-kabler som ligger i riks- og fylkesveier. 3. Kostnadsmodellen som legges til grunn for refusjon av vegmyndighetens kostnader. Vurdering: Kostnadsmodellen som legges til grunn for refusjon av vegmyndigheten er beskrevet i utkast til tekniske og administrative vilkår og retningslinjer, kapitel D. Prinsippet om at ledningseier ikke skal påføre veimyndigheten kostnader er forankret i Vegloven. I utkast til tekniske og administrative vilkår og retningslinjer til forskriften er det lagt til grunn en kostnadsmodell som bygger på kontroll av (1)utførelse, (2) arbeidsvarsling, (3)situasjon ved garantiperiodens utløp, (4) merkostnad pga økt dekkevedlikehold og (5)merkostnad pga økte drifts- og vedlikeholdskostnader forårsaket av ledningsanlegg i eller langs veien. Prinsippet tiltres i det flere kommuner allerede har innført et kontrollgebyr og gebyr for verdiforringelse av veidekket som er tilsvarende pkt 1 4. Videre er det i utkast til retningslinjer. kap. D, refusjon av vegmyndighetens kostnader er det foreslått innført et meget komplisert og uforståelig kostnadsmodell når det gjelder bymessige strøk. Det foreslås en fastandel på ca ,- kr pr. ledningsanlegg. I praksis vil dette medføre at dersom et vannrør sprenger lekk i en fylkesveg skal man først betale fastbeløpet, hvor størrelsen etter vårt syn ikke kan stå i forhold til vegmyndighetens kostnader, og deretter betale for lengde av grøft. Problemet er at plassering regnes fra vegkant og utover skulder og grøft. I bymessige strøk ligger ledninger og kabler i fortau og kjørebane. For publikum som ønsker å få ny linje/bredbånd innlagt i et tilliggende hus fra eksisterende kabelskap kan dette medføre en meget kostbar sak da fastpris pr. ledningsanlegg utgjør ca. kr ,-. Videre er det innført et prinsipp om at refusjon for vegmyndighetens kostnader skal være innbetalt før arbeidene er igangsatt. Kommunen finner det uheldig ved akutte tiltak, hvor omfanget på forhånd ikke alltid er kjent, å kreve slik forhåndsbetaling. En kostnadsvurdering må innholde en helhetsvurdering i forhold til de ulike gravearbeidene, der både ulempene og fordelene for vurdert. Det anses som uheldig å inkludere prisliste i

4 retningslinjene, da det vil være et krav fra kommunene at myndighet for vedtak om nivå på gebyrer er tillagt bystyret. Det anbefales at tabeller om prisfastsettelse tas ut av retningslinjene og at størrelsen på fastandelen settes lavere slik at denne kan anses som rimelig i forhold til medgåtte kontrollressurser og størrelse på heftelser for drift og vedlikeholdet. 4. Krav om nedlegging av ekstra trekkrør, samt tilgang til og administrasjon av trekkrør. Vurdering: Prinsippet om at vegmyndigheten kan pålegge kabel- og ledningseiere å legge ekstra trekkrør tiltres ved at dette kan redusere antall oppgravinger av veiarealet. Det bør være en forutsetning for pålegget at vegmyndigheten enten kan benytte de ekstra trekkrørene for eget bruk, eller til disposisjon for andre kabeleiere ved fremtidige prosjekter. Andre kommentarer/spørsmål Det skjer stadig administrative endringer på veinettet, hvordan håndteres dette ved omklassifisering dersom vegloven på dette punktet ikke gjelder for hele det offentlige vegnettet. I det materialet som foreligger mangler forslag til hvordan tilbakevirkende kraft håndteres i forhold til eksisterende ledninger i veg. Vil forskriften gjelde kun for nye anlegg eller gjelder den også for eksisterende ledninger i veggrunnen? Hvordan sikre seg at der finnes en juridisk enhet som er ledningseier ved opphør og overdragelse av kabel- eller ledningsselskap. Kan det legges inn noe i forhold til rutiner ved overdragelse. Hvordan kan veiholder sikres retten til å fjerne kabler uten eier. Det er viktig med en entydig definisjon av hva som menes med veggrunn. Vegmyndigheten for kommunale veger er kommunen. Kommunen er også ledningseier for vann og avløpsledninger. Dersom kommunen ønsker å utføre arbeider på sine VA-anlegg kan kommunen ut fra det foreslåtte regelverk pålegge eksterne ledningseiere å flytte kabler, forutsatt at retningslinjene også er gyldig for kommunale veger? Sammendrag Vegdirektoratet har på vegne av Samferdselsdepartementet sendt ut Utkast til forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging av ledninger over, under og langs riks- og fylkesveg til alminnelig høring. Sammen med utkast til forskrift er det vedlagt et høringsbrev med merknader til de enkelte bestemmelsene og et utkast til tekniske og administrative vilkår og retningslinjer. Ledningsnettet i byer er gjennomgående, uavhengig av om det er riks-, fylkes- eller kommunal veg. Forskriften er ment å beskrive standardiserte vilkår bygd på Vegloven, og burde derfor ha blitt utarbeidet slik at den var gyldig og likelydende for all offentlig veg uansett nivå og organisering. Det er i liten grad tatt hensyn til tettbygd strøk og kommunal vegforvaltning, og forskriften kan etter vårt syn ikke i sin nåværende form gjøres gjeldende for kommunale veier. Ved en gjennomgang etter

5 høringsrunden der det tas hensyn til innvendingen som er kommet, mener vi at forskriften relativt enkelt kan omarbeides til å gjelde for hele det offentlige veinettet. Vedtas forskriften uten endringer kan denne medføre økte kostnader for kommunale lednings- og kabelanlegg i riks- og fylkesveier. I denne uttalelsen er kun hensynet til den kommunale vegforvaltningen blitt vurdert, og ledningseiernes argumentasjon blir ikke belyst. Vi forventer at dette blir belyst gjennom deres egne fagfora. Uttalelsen er gitt på vegne av VBT, Vegforum for byer og tettsteder og Norsk kommunalteknisk forening, forum for veg og samferdsel. Separate brev fra disse ettersendes. Dersom er utdypende spørsmål eller kommentarer kan dette rettes til sekretariatene i de to fagforene: VBT Vegforum for byer og tettsteder v/turid Åsen Olsgård, turao@online.no eller telefon / NKF Forum for veg og samferdsel v/torbjørn Vinje, torbjorn.vinje@kommunalteknikk.no eller telefon / På vegne av: VBT, Vegforum for byer og tettsteder NKF, Forum for veg og samferdsel Turid Åsen Olsgård Sekretær Terje Lindland Leder VEDLEGG 1: Vurdering av forskjeller mellom kommunenes retningslinjer og forslaget. VEDLEGG 2: Eksempel på graveforskrifter i Lillehammer og Gjøvik.

6 VEDLEGG 1 I forbindelse med høringen anses det som riktig å vurdere forskjellen mellom de retningslinjer som ble utarbeidet i regi av VBT, og Vegdirektoratets forslag til utkast til forskrift. Merknader til utkast til forskrift: 1 Formål og virkeområde I forskriftens tekst begrenses virkeområdet til å omfatte riks- og fylkesveier, selv om det i høringsbrevet angis offentlig veg. Ut fra tanken om at vegen vil kunne utgjøre en trase for fremføring av andre samfunnsnyttige innretninger og installasjoner, har lovgiver lagt opp til at vegmyndigheten skal ha en positiv holdning til søknader om legging av ledninger i veggrunn. Fordeler Bakgrunnen for utkastet til forskrift er behovet for et ensartet og landsomfattende regelverk for legging av ledninger over, under og langs offentlig veg. For vegmyndighetene representerer utkastet både en forenkling av arbeidet med den enkelte tillatelse og et styringsmiddel. For publikum har utkastet til hensikt å øke graden av forutsigbarhet, og motvirke eventuell forskjellsbehandling og vilkårlighet. Med hensyn til samhandling med private entreprenører og byggherrer etterspørres ofte på hvilket grunnlag kommunene har hjemmel for å ha innført retningslinjene som ble utarbeidet av VBT. En forskrift vil gjøre det enklere å henvise til enn Vegloven, samtidig som det vil være en fordel å ha tilnærmet like retningslinjer for alle offentlige veier i kommunen og i tilliggende kommuner. VBT og FVS har vært en pådriver for å få felles retningslinjer for graving i offentlig veg og at det i en forskrift tydeliggjør vilkår for legging av kabler, ledninger og andre konstruksjoner i veiarealet. Ulemper Ulempen ved at forskriften gjøres gjeldende for offentlig veg oppstår dersom kommunene ikke kan vedta dispensasjon fra enkelte elementer i forskriften basert på 18. Vi mener at enkelte av paragrafene bærer preg av at de er utarbeidet for riks- og fylkesveier, og at Statens vegvesen har en strategi om å administrere en nasjonal veg databank. Prinsippet om kommunalt selvstyre må avveies mot eventuelle ulemper eller fordeler som forårsakes av forskriften. 2 Definisjoner I Gravearbeider i offentlige veger, forslag til retningslinjer for kommunale veger er definisjoner utelatt.

7 3 Søknad om tillatelse Tilsvarende betingelser er angitt i Gravearbeider i offentlige veger, forslag til retningslinjer for kommunale veger under søknad om gravetillatelse og generelle regler. 4 Vilkår for tillatelse Tilsvarende betingelser er angitt i Gravearbeider i offentlige veger, forslag til retningslinjer for kommunale veger under søknad om gravetillatelse og generelle regler. Noen kommuner har i tillegg vedtatt at kun entreprenører som har stilt en bankgaranti på får gravetillatelse. Bankgarantien skal dekke blant annet eventuelle fremtidige kostnader for å utbedre pålagte reklamasjonsarbeider og gjenstående arbeider ved avvikling av utførende entreprenør firma. 5 Bortfall av tillatelsen Gravearbeider i offentlige veger, forslag til retningslinjer for kommunale veger angir en strengere praksis enn angitt i Vegdirektoratets forslag til utkast til forskrift, som angir bortfall av tillatelsen dersom arbeidet ikke starter innen et år etter at tillatelsen er gitt. Flere kommuner krever at det må søkes på nytt dersom arbeidene ikke starter innenfor den perioden som er angitt i søknaden dette med hensyn til oversikt og koordinering av pågående og planlagte arbeider. 6 Forhåndsbefaring Tilsvarende ordning praktiseres i flere kommuner. 7 Arbeidsvarsling Tilsvarende ordning praktiseres i flere kommuner. 8 Forholdet til eksisterende ledningsanlegg Tilsvarende ordning praktiseres i kommunene. I tillegg er det i flere kommuner innført en samordnet gravemeldingstjeneste ved firmaet Geomatikk hvor entreprenører, byggherrer, m.m. kan få tilgang til registrerte lednings og kabeltraseer. 9 Faste målepunkter i veg Tilsvarende ordning praktiseres i flere kommuner. 10 Krav til entreprenør som utfører arbeid på vegne av ledningseier I Gravearbeider i offentlige veger, forslag til retningslinjer for kommunale veger er kravet dette spesifisert. 11 Ferdigmelding Tilsvarende ordning praktiseres i flere kommuner. 12 Kontroll og godkjenning

8 I Vegdirektoratets forslag til utkast til forskrift angis det at Vegmyndigheten er kontroll- og godkjenningsmyndighet for ledningsarbeidet. Lednings- og kabeletatene har egne regler for gjenfylling rundt ledninger og rør. Kommunale vegforvaltere står ikke for kontroll i henhold til disse regler. I Vegdirektoratets forslag til utkast til forskrift kapittel D angis regler for komprimering og oppbygging av bærelag og veidekke som skal følges av ledningseierne. Det er ikke ønskelig at kommunene skal ha kontroll og godkjenningsmyndighet for forhold som kun berører ledningsanlegget. 13 Innmåling avledningstrase I Vegdirektoratets forslag til utkast til forskrift angis det at: Innmålingsdata skal leveres vegmyndigheten. Dette punktet er ikke aktuelt for kommunene da det ikke er ønskelig å påta seg arbeidet med administrasjon og innlegging av data i et elektronisk kartverk. Kravet bør være at informasjonen er tilgjengelig på et digitalt kartverk for veimyndigheten og den samordnende gravemeldingstjenesten. I forbindelse med planlegging eller anleggarbeid skal ledningsinformasjon være tilgjengelig for andre utbyggere. 14 Vegmyndighetens tiltak på veg I Vegdirektoratets forslag til utkast til forskrift angis det at: Vegmyndigheten skal gi ledningseier forhåndsvarsel om vegarbeid som kan medføre tiltak på ledningsanlegget. Der det er behov for umiddelbar utbedring av vegen kan forhåndsvarsel unnlates. Vegmyndigheten kan kreve å utføre ledningsarbeidet på ledningseiers bekostning dersom det er behov for koordinering med andre arbeid på vegarealet eller når særlig hensyn tilsier det. Ulemper for ledningsanlegget som følge av vegmyndighetens vedlikehold, reparasjons og utbedringsarbeid er vegmyndigheten uvedkommende. Dette er en meget viktig paragraf for den kommunale vegmyndigheten. Kommunene skal ikke bli påført kostnader for flytting av eksisterende kabler som ligger i kommunalt veiareal når det er behov for endringer av veiens beliggenhet eller etablere nye veitekniske konstruksjoner. Som eksempel kan det nevnes riving av kommunal bru hvor det ligger private kabler, hvor ledningseier blir pålagt å foreta flytting av sitt ledningsanlegg. 15 Ledningseiers økonomiske ansvar I Vegdirektoratets forslag til utkast til forskrift angis det at: Ledningseier er forpliktet til å bære vegmyndighetens økte kostnader som følge av ledningsanlegget. Dette omfatter kostnader til kontroll av utførte arbeider, gjennomført varsling, kontroll i reklamasjonstiden, økt dekkevedlikehold og økte drifts- og vedlikeholdskostnader. Ledningseierne er forpliktet til å bære kostnadene for endring eller fjerning av ledningsanlegg når hensynet til vegen tilsier det. Vegmyndigheten kan, i forbindelse med tillatelsen, kreve at det legges ekstra trekkrør i lednings- og kabelgrøfter. Vegmyndigheten skal eie trekkrørene og bære kostnadene ved selve trekkrørene.

9 Ved innføring av Gravearbeider i offentlige veger, forslag til retningslinjer for kommunale veger ble det innført et kontrollgebyr og et gebyr for verdiforringelse. Størrelsen på gebyret vedtas av bystyret/kommunestyret i hver enkelt kommune hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen. Det nye i forslaget fra Vegdirektoratet er at ledningseier er forpliktet til bære vegmyndighetens økte kostnader for drifts- og vedlikeholdskostnader. Vedlikehold og driftsoppgaver fordyres på grunn av kummer, kabler, kumlokk, stolper, m.m. og vanskeliggjør asfaltering, nedlegging av sluk og ledninger for overvann. I sentrale bystrøk er det nesten ikke mulig å foreta gravearbeider eller anleggelse av sluk uten at tiltaket kommer i konflikt med kabler og ledninger. Ved anleggelse av fjernvarmeanlegg i sentrum vil ulempene for vegmyndigheten bli større, ved at et større areal er bundet pågrunn av ledninger. Under arbeidet med forskriften har Vegdirektoratet avholdt møter og innhentet synspunkter fra noen utvalgte representanter fra ledningssiden. Disse har reist motforestillinger til enkelte av de prinsipper som er nedfelt i utkastet. Dette gjelder hovedsakelig om forskriften kun skal omfatte riks- og fylkesveger og ikke kommunale veger, ledningseiers kostnadsansvar ved blant annet flytting av ledninger samt kostnadsansvaret ved krav om legging av ekstra trekkrør. I tillegg er det reist spørsmål til kostnadsmodellen i de administrative retningslinjene. Som vegmyndighet for det kommunale vegnettet må det tas stilling til om det er riktig at private kabler, kabel skap og kummer, stolper, m.m. skal vederlagsfritt kunne båndlegge kommunalt vegareal og påføre kommunen økte kostnader. I Gravearbeider i offentlige veger, forslag til retningslinjer for kommunale veger er kabeleier pålagt å legge minst fire trekkrør eller kabelkanaler ekstra ved kryssing av kommunale samleveier. Kommunene har i flere tilfeller pålagt ledningseier å legge ekstra trekkrør i vegkryss. Til forskjell fra Vegdirektoratets forslag er eierskapet til de ekstra trekkrørene tillagt ledningseier. Hovedhensikten med pålegg om ekstra trekkrør er å hindre gjentagende gravninger på samme sted av forskjellige ledningseiere. Et annet viktig punkt er at ledige trekkrør skal være til disposisjon, mot vederlag, for den ledningseier som har et behov og at alle ledningseierne har innsyn i en kartdatabase hvor ledige trekkrør er angitt. 16 Ledningseiers erstatningsansvar I Vegdirektoratets forslag til utkast til forskrift angis det at: Ledningseier er ansvarlig for skader på vegen så langt skaden kan tilbakeføres til forhold ved ledningsanlegget. Til forskjell fra Gravearbeider i offentlige veger, forslag til retningslinjer for kommunale veger hvor garantiperioden er begrenset til 3 år, kan det tolkes som om det i Vegdirektoratets forslag ikke er tidsangitt hvor lenge ledningseier er ansvarlig for å utbedre setningsskader m.m. 17 Garanti I Gravearbeider i offentlige veger, forslag til retningslinjer for kommunale veger legges det opp til at entreprenøren stiller en økonomisk garanti for etterfølgende utbedring etter graving og i garantiperioden. Ved større anlegg avtales garantibeløpet spesielt.

10 18 Dispensasjon Når særlige grunner foreligger, kan vegmyndigheten dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift. For å unngå et behov for å dispensere fra forskriften er det viktig at denne ikke inneholder tekniske særkrav eller administrative rutiner som ikke er omforenlig med gjeldende praksis og retningslinjer hos de kommunale vegmyndighetene. 19 Sanksjoner 20 Klage I Vegdirektoratets forslag angis det at: Ved brudd på vilkår gitt i forskriften eller vilkår i ledningstillatelsen kan vegmyndigheten tilbakekalle tillatelsen. Vegmyndigheten kan i så fall foreta utbedring, omlegging eller fjerning av ledningsanlegget på ledningseiers bekostning. I Gravearbeider i offentlige veger, forslag til retningslinjer for kommunale veger Pålagte tiltak er tilsvarende retningslinjer angitt: Tiltak som pålegges og som ikke kommer inn inder pkt. E2.1, skal utføres snarest og senest innen 2 uker. Dersom ikke tiltak er utført innen ovennevnte frister, kan veiholder uten nærmere varsel bestille arbeidene utført av andre for entreprenørens regning. (Se vedlagte eksempel fra Lillehammer og Gjøvik). I forbindelse med håndhevelse av pkt. E2 har man i det lengste forsøkt å få entreprenøren til å gjennomføre pålagte tiltak. I noen forhold hadde det vært fordelaktig om retningslinjene ga åpning for å pålegge dagbøter og ikke innvilge nye søknader for graving dersom pålagte tiltak ble gjennomført. De mest hyppige forholdene som medfører pålegg er manglende arbeidsvarsling og sperring, utbedring av stoppekraner som stikker opp over asfaltdekket, skader på asfaltdekke pågrunn av bruk av gravemaskin med stålbelter, gravemasser som er henlagt på eller ved veiarealet, m.m., samt utbedring av setningsskader som fremkommer i løpet av garantiperioden. I Gravearbeider i offentlige veger, forslag til retningslinjer for kommunale veger er det ikke angitt klageinstans 21 Utfyllende retningslinjer I Vegdirektoratets forslag gis samferdselsdepartementet rett til å utarbeide nærmere tekniske og administrative retningslinjer. Det er ikke akseptabelt dersom vegmyndigheten for kommunale veger ikke gis rett til å vedta de retningslinjer som skal gjelde for kommunale veier.