Hvordan få opp produktivitetsveksten? Jørn Rattsø. Oppstartseminaret ISØ, 18. august 2016

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan få opp produktivitetsveksten? Jørn Rattsø. Oppstartseminaret ISØ, 18. august 2016"

Transkript

1 Hvordan få opp produktivitetsveksten? Jørn Rattsø Oppstartseminaret ISØ, 18. august 216

2 De lange linjer Japan USA Storbritannia EU Gjennomsnittlig vekst i timeverksproduktivitet. Glattet i prosent Kilde: Bergeaud, Cette og Lecat (214)

3 Produktivitetsvekst Et lite land må utnytte internasjonal teknologiutvikling Kunnskap for adopsjon, læring globalt Kunnskap for egen innovasjon Potensiale for større vekst enn andre land, overgangen fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi, opphenting ( catching up ) 3

4 Ved et vendepunkt 1) Olje- og gassnæringen gir mindre vekstbidrag 2) Fondsoppbyggingen avtar, gradvis mindre handlefrihet i offentlige budsjetter 3) Eldre befolkning, mindre sysselsetting og større helse/ omsorgsbehov Fra ressursøkonomi til nye næringer Kunnskap viktigste konkurransefaktor Over til kunnskapsøkonomi 4

5 Historisk lav produktivitetsvekst etter Timeverksproduktivitet, markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge. Prosent Snitt: 3 pst. Snitt:,8 pst Kilde: Statistisk sentralbyrå. 5

6 Lav produktivitetsvekst etter 25 har vært maskert av høy oljepris Disponibel realinntekt og produksjonsinntekt per innbygger Disponibel inntekt tillagt endring i utenlandsformue Disponibel inntekt Produksjonsinntekt i alt som følge av volumvekst fra 197 Produksjonsinntekt, olje- og gass, som følge av volumvekst fra 1975 Produksjonsinntekt, utenom olje og gass, som følge av volumvekst fra Kilde: Statistisk sentralbyrå. 6

7 Trendveksten har falt, nå under 1% 3, 2, 1, Årlig vekst i arbeidsproduktivitet Fastlands-Norge Danmark Finland Sverige OECD 3, 2, 1,,, -1, , Kilde: OECD. 7

8 Vi kan ikke fortsette som før Scenarioer med videreføring av siste 1-års produktivitetstilvekst, lav sysselsettingsvekst og sterk vekst i helse og omsorg Stagnasjon i privat verdiskapning per innbygger Store offentlige underskudd noe fram i tid Høyere produktivitetsvekst i offentlig sektor kritisk for bærekraft i offentlige finanser 8

9 Inntektsveksten drives av produktivitetsveksten 12 BNP per innbygger for ulik produktivitetsvekst, 1 21-kroner Høy AP privat, lav AP offentlig Lav AP privat, høy AP offentlig Høy AP privat, høy AP offentlig Lav AP privat, lav AP offentlig (referansebane) Kilde: Holmøy og Strøm (216). 9

10 Økt ressursbruk i helse/ omsorg på bekostning av privat forbruk 6 Forholdet mellom privat og offentlig sektor Offentlig sysselsettingsandel Privat konsum, % av BNP i løpende priser Offentlig konsum, % av BNP i løpende priser Kilde: Holmøy og Strøm (216). 1

11 Må de unge betale dobbelt så mye skatt som foreldrene? 7 Skatt i prosent av husholdningsinntekt. Lav og høy arbeidsproduktivitet (AP) Lav AP privat, lav AP offentlig (referansebane) 2 Høy AP privat, lav AP offentlig 1 Lav AP privat, høy AP offentlig Høy AP privat, høy AP offentlig Kilde: Holmøy og Strøm (216). 11

12 Ressursrikdommens forbannelse? Fastlands-Norge har holdt høy produktivitetsvekst med ressursøkonomi til 25 Hollandsk syke krevde kraftig omstillingsprogram i Nederland Er veksten i offentlig sektor og et velferdssystem finansiert med naturressursinntekt bærekraftig? Har ressursrikdom svekket utdanning? Har ressursrikdom svekket fokus på kvalitet i forskning, infrastruktur og teknologibruk? Har ressursrikdom svekket innovasjon, nyetablering og entreprenørskap? 12

13 Vi har ikke spesielt høyt utdanningsnivå 35 Andel med master- eller doktorgrad. Andel av befolkningen (3-34 år) Kilde: OECD. Chile Tyrkia Hellas New Zealand Australia Canada Irland Israel Storbritannia USA Frankrike Island Ungarn Tyskland Norge OECD Nederland Italia Spania Finland EU21 Sverige Danmark Tsjekkia Østerrike Belgia Estonia Slovakia Slovenia Sveits Portugal Luxembourg Polen 13

14 Vi skiller oss ut med lite «tunge» fag Andel uteksaminerte med matematikk-, naturfag- og teknologiutdanning av alle uteksaminerte Kilde: OECD. 14

15 Vekst i kvantitet, men hva med kvalitet? 2 18 Vekst i faglig og administrativt personale i UH-sektoren (1996=1) Administrative årsverk Forsknings- og undervisningsårsverk Studenter (heltidsekvivalenter) Kilde: Database for statistikk om høyere utdanning.

16 Landets beste plassering blant europeiske universiteter på Leiden-rangeringen (vitenskapelig publisering) UK Sveits Nederland Danmark Sverige Finland Norge Antall artikler Gjennomsnittlig antall siteringer per artikkel Oxford 1 Cambridge ETH Zürich 2 EPF Lausanne Utrecht 8 Leiden København 37 DTU Karolinska 19 Karolinska Helsinki 86 Helsinki Oslo 124 Tromsø Gjennomsnittlig antall siteringer per artikkel normalisert for fagfelt og år 2 London SHTM 1 EPF Lausanne 7 Utrecht 16 DTU 42 Stockholm 14 Helsinki 135 Oslo Andel av topp 1 prosent siterte artikler 1 Cambridge 2 EPF Lausanne 12 Leiden 23 DTU 51 Karolinska 125 Helsinki 145 Oslo Gjennomsnittlig beste plassering

17 Vi mangler toppuniversiteter Landets beste plassering blant europeiske universiteter. Basert på gjennomsnittlig siteringsrate innenfor hvert fagområde Kognitive vitenskaper Geofag og miljø Biologi Matem., IKT, ing. Medisin Naturvitenskap Samfunnsvitenskap 141 UK Sveits NL DK SVE FIN NO Kilde: Leiden. 17

18 Norsk UH-sektor konkurrerer for lite 25 USD (PPP) per student Studieavgifter, oppdrag og andre inntekter Konkurransearena forskning Statstilskudd Kilde:. 18

19 Kunnskapsproduksjonen Forsterk strukturreformen, lag topp universiteter Premier kvalitet foran kvantitet, finansiering etter fagfellevurdering og konkurranse Mer realfag/teknologifag og master/phd Sterkere autonomi og handlingsrom for institusjonene Insentiver til studentene, belønning av gjennomføring og kvalitet 19

20 Mange svake forskningsmiljøer, få verdensledende Antall forskningsmiljøer i forhold til klassifisering av akademisk kvalitet 1/1-2 2/2-3 3/3-4 4/4-5 5 Universiteter/universitetssykehus Høyskoler Institutter 5=Excellent: International front position 4=Very good: High degree of originality, international publications, high productivity, very relevant to the field internationally. 3=Good: The standard normally to be expected. 2=Fair: Acceptable quality, modest international profile, much routine work, no original contributions to the field. 1=Weak: Quality below good standards, meagre publication profile, no original research, little relevance to problem solving. Kilder:, basert på Forskningsrådets fagevalueringer. 2

21 Forskningskvalitet under press Forskningsrådets mange andre oppgaver (vedtektene) Sammensetning av styrende organer skal ivareta samfunns- og brukerbehov, i tillegg til vitenskapelig kvalitet Enkelte departementer utøver stort press for å få dekket sine kunnskapsbehov til politikkutforming Målformuleringer i tildelingsbrevene vektlegger i stor grad relevans og aktivitet fremfor vitenskapelig kvalitet Forskningsrådet Mange vurderingskriterier som vektlegger andre forhold enn vitenskapelig kvalitet 21

22 Løsning på samfunnsutfordringer bygger på et bredt vitenskapelig grunnlag Environmental science Energy Physics Earth and planetary sciences Agricultural, biological sciences Biochemistry, genetics, molecular biology Immunology and microbiology green technology Chemistry Material science Engineering Checmial engineering Green technologies (patents) draw on a broad base of scientific knowledge Source: OECD (21), Measuring Innovation: A New Perspective, based on Scopus Custom Data, Elsevier, July 29; OECD, Patent Database, January 21; and EPO, Worldwide Patent Statistical Database, September 29. The list of environmental patent applications has been generated through a search algorithm developed by the OECD and EPO (European Patent Office)

23 Forskningssystemet Fra skjermet til åpen forskningssektor, ikke lukket nasjonalt forskningsmarked Sterkere forskningspolitisk ledelse rettet mot vitenskapelig kvalitet, avvikle sektorprinsipp Lag få toppinstitusjoner, koblet til UH Finansiering med konkurranse og fagfellevurdering Mer kreativ destruksjon, legg ned forskning som ikke leverer Revurdere organisering av oppdrag-/ temaforskning, andre land skiller vitenskapelig kvalitet og anvendelse 23

24 Norge langt fra beste praksis på aksen høy vitenskapelig kvalitet-innovasjon,85 Innovasjon IUS innovasjonsindeks 214,8,75,7,65,6,55 Sverige Tyskland Finland Irland Storbritannia Belgia Norge Frankrike Østerrike Danmark Sveits Nederland Kilde: Indikatorrapporten 215., Vitenskapelig kvalitet Gjennomsnittlig siteringsindeks, vitenskapelige publikasjoner , fagjustert 24

25 Sterk sammenheng mellom kompetanse og innovasjon 1,8 % 1,6 % Søkt patent, pst. av bedrifter 1,4 % 1,2 % 1, %,8 %,6 %,4 %,2 %, % % -5% 5-1% 1-2% >2% Utdanning på master- eller doktorgradsnivå, pst. av ansatte Gjennomsnitt, alle bedrifter Kilde: Klemetsen

26 Den store innovasjonspolitikken Høyere forskningskvalitet og tilgang til global kunnskap styrker næringslivet Velkommen til automatisering, robotisering, digitalisering, delingsøkonomi Slippe til internasjonale selskaper og investorer Sterkere kobling mellom kompetanse på universiteter/høgskoler og næringsliv Mer kompetent kapital Skattesystem som fremmer arbeidsinnsats og næringslivsinvesteringer Attraktive byer utvikler og utveksler kompetanse 26

27 Fra ressursorientert økonomi til mer kunnskapsbasert næringsliv Norge Sverige Fisk Maskiner Elektronikk Biler Metaller Olje Kjemisk Plast Treforedling Kilde: Harvard Economic Complexity Index. 27

OVERGANGEN TIL EN KUNNSKAPSØKONOMI: HVA ER UTFORDRINGEN FOR UTDANNING OG FORSKNING I NORGE? KJELL G. SALVANES

OVERGANGEN TIL EN KUNNSKAPSØKONOMI: HVA ER UTFORDRINGEN FOR UTDANNING OG FORSKNING I NORGE? KJELL G. SALVANES OVERGANGEN TIL EN KUNNSKAPSØKONOMI: HVA ER UTFORDRINGEN FOR UTDANNING OG FORSKNING I NORGE? KJELL G. SALVANES Produktivitetsvekst Et lite land må utnytte internasjonal teknologiutvikling Hva bestemmer

Detaljer

Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi. Jørn Rattsø. 11. februar 2016

Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi. Jørn Rattsø. 11. februar 2016 Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi Jørn Rattsø 11. februar 216 Mandat Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen siden 25 Fremme konkrete forslag som

Detaljer

Velferd i klemme: Produktivitetsveksten faller og behovene øker

Velferd i klemme: Produktivitetsveksten faller og behovene øker Velferd i klemme: Produktivitetsveksten faller og behovene øker Kommuneøkonomikonferansen 2016 Jørn Rattsø 1 Kommunene må gi svar på nasjonens utfordringer Hva er utfordringsbildet? Lav produktivitetsvekst,

Detaljer

Utfordringsbildet frokostseminar om offentlig sektor. Jørn Rattsø Presentasjon 9. november Produktivitetskommisjonen

Utfordringsbildet frokostseminar om offentlig sektor. Jørn Rattsø Presentasjon 9. november Produktivitetskommisjonen Utfordringsbildet frokostseminar om offentlig sektor Jørn Rattsø Presentasjon 9. november 15 Svakere produktivitetsvekst etter 5 5 Timeverksproduktivitet, markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge. Prosent

Detaljer

Produktivitetskommisjonen. Erik Storm 9. mars Produktivitetskommisjonen

Produktivitetskommisjonen. Erik Storm 9. mars Produktivitetskommisjonen Erik Storm 9. mars 216 Mandat Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen siden 25 Fremme konkrete forslag som kan styrke produktiviteten og vekstevnen i norsk økonomi 2 Kommisjonens

Detaljer

Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi. Akademikernes Inntektspolitiske Konferanse. 11. februar 2016

Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi. Akademikernes Inntektspolitiske Konferanse. 11. februar 2016 Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi Akademikernes Inntektspolitiske Konferanse 11. februar 216 Produktivitetsvekst: En global utfordring 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 G-19 BNP vekst i %

Detaljer

Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi. Presentasjon Econa konferanse om innovasjon og transformasjon. 12.

Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi. Presentasjon Econa konferanse om innovasjon og transformasjon. 12. Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi Presentasjon Econa konferanse om innovasjon og transformasjon 12. april 2016 Produktivitetsvekst: En global utfordring 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5

Detaljer

Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi

Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi Medlem i og direktør i Lånekassen Marianne Andreassen Abelia 15. april 216 1 Leder: Professor Jørn Rattsø 2 Analysen 3 Svakere produktivitetsvekst

Detaljer

Mer effektive læringsprosesser i forvaltningen bedre beslutningsgrunnlag for politikk

Mer effektive læringsprosesser i forvaltningen bedre beslutningsgrunnlag for politikk Mer effektive læringsprosesser i forvaltningen bedre beslutningsgrunnlag for politikk Medlem i produktivitetskommisjonen og direktør i Lånekassen Marianne Andreassen KMD 5. april 2016 1 Leder: Professor

Detaljer

Produktivitet koblingen forskning, teknologi, næringsliv. Kommersialiseringskonferansen 26 mai 2015 Jørn Rattsø

Produktivitet koblingen forskning, teknologi, næringsliv. Kommersialiseringskonferansen 26 mai 2015 Jørn Rattsø Produktivitet koblingen forskning, teknologi, næringsliv Kommersialiseringskonferansen 26 mai 2015 Jørn Rattsø Svakere produktivitetsvekst ute 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Japan USA Storbritannia EU Gjennomsnittlig

Detaljer

Internasjonale FoU-trender

Internasjonale FoU-trender Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling

Detaljer

Produktivitetsutfordringer Jørn Rattsø. Norsk Industri Presentasjon 5. november 2015. Produktivitetskommisjonen

Produktivitetsutfordringer Jørn Rattsø. Norsk Industri Presentasjon 5. november 2015. Produktivitetskommisjonen Produktivitetsutfordringer Jørn Rattsø Norsk Industri Presentasjon 5. november 215 Fra politikk via privat og offentlig virksomhet til produktivitet Politiske rammebetingelser Økonomiske institusjoner

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Internasjonale trender

Internasjonale trender Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Dag W. Aksnes. Norsk forskning målt ved publisering og sitering

Dag W. Aksnes. Norsk forskning målt ved publisering og sitering Dag W. Aksnes Norsk forskning målt ved publisering og sitering Noen vurderinger av kvaliteten til norsk forskning Benner &Öquist (2013) The international visibility of Norwegian universities is limited,

Detaljer

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2015 6. desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i alle tre fagområder for første

Detaljer

Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi. Presentasjon NBBL Autorisasjonskurset 2016 Simen Vier Simensen. 1.

Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi. Presentasjon NBBL Autorisasjonskurset 2016 Simen Vier Simensen. 1. Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi Presentasjon NBBL Autorisasjonskurset 2016 Simen Vier Simensen 1. sept 2016 Produktivitetsvekst: En global utfordring 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5

Detaljer

Perspektivmeldingen februar 2013 Statsminister Jens Stoltenberg

Perspektivmeldingen februar 2013 Statsminister Jens Stoltenberg 8. februar 213 Statsminister Jens Stoltenberg Arbeid Kunnskap Velferd Klima 2 Foto: Oddvar Walle Jensen / NTB Scanpix Den norske modellen virker Vi har høy inntekt og jevn fordeling,5 Ulikhet målt ved

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

Resultater av norsk forskning

Resultater av norsk forskning Dag W. Aksnes 15.10.14 Resultater av norsk forskning Faglig nivå og internasjonal posisjon belyst ved publiseringsindikatorer Publiseringsindikatorer Ny kunnskap blir formidlet til det vitenskapelige samfunn

Detaljer

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i

Detaljer

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i

Detaljer

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Forskningsmeldingen: Klima for forskning Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

Utvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer

Utvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer Utvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer Dag W. Aksnes www.nifustep.no Publiserings- og siteringsdata - indikatorer på resultater

Detaljer

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008 statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Mer penger til høyere utdanning og forskning Rekruttering Utstyr Universitetsmusene Flere studentboliger

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall januar 16) Vekst og fordeling i norsk økonomi 2,5 2 1,5 11 fylker med forverring 1 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap,5 -,5 Svak utvikling

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015 Økonomiske perspektiver Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 215 Figur 1 BNP per innbygger i 1971. Kjøpekraftskorrigert. Indeks. USA=1 Sveits USA Sverige Danmark

Detaljer

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse

Detaljer

Perspektiver på velferdsstaten

Perspektiver på velferdsstaten Perspektiver på velferdsstaten Finansminister Kristin Halvorsen Valutaseminaret 4. februar 29 Finansdepartementet Den norske samfunnsmodellen har gitt gode resultater Norge og andre nordiske land har en

Detaljer

Fremtidens velferdsstat. Kristin Clemet 28.1.2016

Fremtidens velferdsstat. Kristin Clemet 28.1.2016 Fremtidens velferdsstat Kristin Clemet 28.1.2016 Norsk gullalder Gullalder for offentlig sektor Oljepengene har gått til utgiftsøkninger Bruk av oljepenger 2001-2016, omtrentlig oversikt basert på nominelle

Detaljer

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24.

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. september 2013 John-Arne Røttingen Leder for Strategigruppa for HO21 HelseOmsorg21

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren

Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Per Mathis Kongsrud Torsdag 1. desember Skiftende utsikter for finanspolitikken Forventet fondsavkastning og bruk av oljeinntekter Prosent

Detaljer

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Perspektivmeldingen Finansminister Kristin Halvorsen

Perspektivmeldingen Finansminister Kristin Halvorsen Perspektivmeldingen 29 Finansminister Kristin Halvorsen Høgskolen i Oslo 9. januar 29 Den norske samfunnsmodellen har gitt gode resultater Norge og andre nordiske land har en modell med: Omfattende fellesfinansierte

Detaljer

Treffer Langtidsplanen?

Treffer Langtidsplanen? Espen Solberg Forskningsleder NIFU 15-10-2014 Treffer Langtidsplanen? Ambisjoner og prioriteringer i Regjeringens langtidsplan i lys av Indikatorrapporten Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 15. oktober

Detaljer

Forskningsbarometeret 2011 Investering. områder. resultater. investering. mennesker. samarbeid. trender

Forskningsbarometeret 2011 Investering. områder. resultater. investering. mennesker. samarbeid. trender Forskningsbarometeret 211 Investering 4 Om områder 1 In investering 2 Me mennesker 5 Re resultater 3 Sa samarbeid 6 Tr trender 6 Innledning Innledning Forskningsbarometeret 211 presenterer 24 indikatorer

Detaljer

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesing i PISA 2012 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesekompetanse (Reading Literacy) ifølge OECDs ekspertgruppe i lesing Lesekompetanse innebærer at elevene

Detaljer

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester

Detaljer

Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom

Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom 1 Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom Erling Holmøy Statistisk sentralbyrå Helseøkonomikonferansen, Sundvolden 19. mai 2014 Norge i 2013 bruker 56 747 kr til HO per innbygger (288 mrd totalt).

Detaljer

Handlingsregel og aksjeandel: Regjeringens oppfølging av Thøgersen- og Mork-utvalgene

Handlingsregel og aksjeandel: Regjeringens oppfølging av Thøgersen- og Mork-utvalgene Handlingsregel og aksjeandel: Regjeringens oppfølging av Thøgersen- og Mork-utvalgene Statssekretær Tore Vamraak 14. desember 2017 Flertallet i Mork-utvalget ga råd om en aksjeandel på 70 pst. Høyere forventet

Detaljer

Produktivitet grunnlag for vekst og velferd. Presentasjon 10. september 2015 Siri Hatlen. Produktivitetskommisjonen

Produktivitet grunnlag for vekst og velferd. Presentasjon 10. september 2015 Siri Hatlen. Produktivitetskommisjonen Produktivitet grunnlag for vekst og velferd Presentasjon 1. september 215 Siri Hatlen s sammensetning Professor Jørn Rattsø (leder), Trondheim Direktør Marianne Andreassen, Oslo Spesialrådgiver Tore Eriksen,

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske

Detaljer

HVEM SKAL OMSTILLE NORGE?

HVEM SKAL OMSTILLE NORGE? HVEM SKAL OMSTILLE NORGE? (STATLIG) EIERSKAP I ET OMSTILLINGSPERSPEKTIV VDN, EIERSKAPSKONFERANSEN 9.6.15 OMSTILLINGER Drivkreftene OMSTILLINGER Depetrofisering Vekst i ikke-oljerelatert konkurranseutsatt

Detaljer

Produktivitet i høyere utdanning Produktivitetskommisjonens foreløpige diagnose Jørn Rattsø

Produktivitet i høyere utdanning Produktivitetskommisjonens foreløpige diagnose Jørn Rattsø Produktivitet i høyere utdanning s foreløpige diagnose Jørn Rattsø Åpent seminar 16. desember 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen siden 2005 Fremme konkrete

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Forskningsrådets innovasjonsstrategi. AKF SFI Forum, 20. sept. 2011

Forskningsrådets innovasjonsstrategi. AKF SFI Forum, 20. sept. 2011 Forskningsrådets innovasjonsstrategi AKF SFI Forum, 20. sept. 2011 Hvor og hvordan kan offentlige kr gjøre en forskjell? Forskningsmeldingens målbilde Globale utfordringer Velferd og forskningsbasert

Detaljer

Nøkkeltall 2015 økonomi

Nøkkeltall 2015 økonomi Nøkkeltall 2015 økonomi Inntekter fordelt på departement Forsvarsdepartementet 5 mill. (4 mill.) Justis- og bederedskapsdep. 22 mill. (1 mill.) Finansdepartementet 22 mill. (0 mill.) Barne-, likestillings-

Detaljer

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig?

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Per M. Koch Per Koch, Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth Myten: Norge som middelmådig innovasjonsnasjon No. 17 European Innovation

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Et velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene?

Et velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene? Jan Fagerberg, FFA årskonferanse, Lillestrøm, 10.05.2011 Et velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene? For - Undersøke sammenhengen mellom ressurser og resultater

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Årsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo

Årsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Årsstatistikk 2006 Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 Telefaks: 23 08 87 20 E-post: dag.k.oyna@nbl.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2006 Norske

Detaljer

Publiseringsindikatoren; Oppfølging av evaluering

Publiseringsindikatoren; Oppfølging av evaluering Publiseringsindikatoren; Oppfølging av evaluering Det nasjonale publiseringsutvalget, v/ Nils Erik Gilhus NFmR og NRT, Kristiansand 14.05.2014 Overordnet budsjettmodell; Vekt på forskning (?)budsjett for

Detaljer

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Liv Sannes Rådgiver/utreder, Samfunnspolitisk avdeling, LO 22.3.21 side 1 8 7 6 5 4 3 2 1 78 78 Sysselsettingsandel

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs

NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs CME 7. november 214 Torill Lødemel Foto: Øyivind Haug Medlemsutviklingen i NHO Antall bedrifter (tv) og årsverk (th) 3 6 25 5 2 4 15 3 1 2 5 1 Medlemsbedrifter

Detaljer

Omstillingen av Norge Hva bør vi gjøre for å ta vare på det beste? Kristin Clemet 31.5.2016

Omstillingen av Norge Hva bør vi gjøre for å ta vare på det beste? Kristin Clemet 31.5.2016 Omstillingen av Norge Hva bør vi gjøre for å ta vare på det beste? Kristin Clemet 31.5.2016 Friest, likest og rikest Økonomi: 4 Entreprenørskap: 5 Styring: 8 Utdanning: 5 Helse: 4 Sikkerhet: 8 Personlig

Detaljer

HelseOmsorg21 Dekanmøtet i medisin Solstrand 2. juni 2014

HelseOmsorg21 Dekanmøtet i medisin Solstrand 2. juni 2014 HelseOmsorg21 Dekanmøtet i medisin Solstrand 2. juni 2014 John-Arne Røttingen Leder for Strategigruppa for HO21 HO21 prosessen Igangsettelse april aug 2013 Bakgrunnsnotater sept 2013 Innspill sept okt

Detaljer

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. 1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2013

Revidert nasjonalbudsjett 2013 Revidert nasjonalbudsjett 213 #revidert 2 God vekst i fastlandsøkonomien 135 13 125 12 BNP. Indeks 25=1 Sverige USA Fastlands-Norge Danmark Euroområdet 135 13 125 12 115 115 11 11 15 15 1 1 Kilde: Macrobond

Detaljer

Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt

Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt Direktør Birger Vikøren Rådmannslandsmøtet, KS Kommunesektorens organisasjon. april Vekst i globalt BNP Vektet med landenes andel av global

Detaljer

Internasjonale trender for FoU og innovasjon Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 19. oktober 2016

Internasjonale trender for FoU og innovasjon Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 19. oktober 2016 Kaja Wendt Internasjonale trender for FoU og innovasjon Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 19. oktober 2016 Norge er fortsatt et lite land i verden Norge vs. verden Norge som del av verden

Detaljer

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN KOMMUNER I NORGE FORDELT ETTER INNBYGGERTALL 2008 75 PST AV KOMMUNENE HAR

Detaljer

Resultat av skrive-/lese-/matematikk-kartlegging kommer i neste versjon av CAT.

Resultat av skrive-/lese-/matematikk-kartlegging kommer i neste versjon av CAT. Årsstatistikk CAT 7.30.2 Årsstatistikken til Attføringsbedriften er endret fra og med rapporteringsåret 2009 - altså grunnlaget som skal sendes inn i 2010. Den nye årstatistikken krever en del andre opplysninger

Detaljer

Utkast til forskrift om endring i TSE-forskriften

Utkast til forskrift om endring i TSE-forskriften Utkast til forskrift om endring i TSE-forskriften Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet [dato] med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 7, 12, 15, 16, 19 og

Detaljer

Produktivitet grunnlag for vekst og velferd

Produktivitet grunnlag for vekst og velferd Produktivitet grunnlag for vekst og velferd Bergen Næringsråd 2. april 215 Christine Meyer Konkurransetilsynet s sammensetning Jørn Rattsø (leder) Marianne Andreassen Tore Eriksen Siri Beate Hatlen Hans

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

Hvor mye bruker vi på helse i forhold til andre OECD-land?

Hvor mye bruker vi på helse i forhold til andre OECD-land? 1 Hvor mye bruker vi på helse i forhold til andre OECD-land? Hans Henrik Scheel Statistisk sentralbyrå Dagsseminar om helseøkonomi NSH og Helsedirektoratet 2. desember 2013 Helsetall i media Tre presiseringer

Detaljer

BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE?

BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten Erland Skogli 20. APRIL 2017 INNLEDNING Immunterapi

Detaljer

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen.

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen. Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 E-post: DKO@nhomd.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2014 Norske Sjokoladefabrikkers forenings

Detaljer

BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten

BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten 1 8. J A N U A R 2 0 1 7 BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten - «At vi ligger omtrent der

Detaljer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer Flyktningkrisen utfordringer og muligheter Christine Meyer Agenda Hvor mange og hvem er flyktningene? Hvor og hvor lenge bosetter flyktningene seg? Hvordan integreres flyktningene? Er det mulig å regne

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Perspektivmeldingen 2013 - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk Kan bli mer transparent Kan bidra mer til faglig diskusjon Finansdepartementet

Detaljer

Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001

Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001 Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 21 Disposisjon Utsiktene for norsk økonomi Innretningen av den økonomiske politikken Sentrale

Detaljer

Regjeringens Fornyingsstrategi

Regjeringens Fornyingsstrategi Offentleg sektor skal gå føre og. leggje til rette for verdiskaping. Den nordiske modellen gjer den tryggleik som har gjort det mogleg å gjennomføre naudsynte omstillingar Regjeringa sin strategi for fornying

Detaljer

Vedlegg E. Frø (Art. 11)

Vedlegg E. Frø (Art. 11) Særskilt vedlegg til St prp. nr 10 (2001-2002) Revidert Konvensjon om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) av 21. juni 2001 Konsolidert versjon VEDLEGG 6 Vedlegg E. Frø (Art. 11) Artikkel

Detaljer

Norsk økonomi og EUs. En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser. MENON Business Economics

Norsk økonomi og EUs. En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser. MENON Business Economics Norsk økonomi og EUs tjenestedirektiv En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser ved tjenestedirektivet Formålet med tjenestedirektivet Sikre fri tjenesteytelse og fri etableringsadgang for tjenesteytere

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2006

Revidert nasjonalbudsjett 2006 Revidert nasjonalbudsjett 26 Finansminister Kristin Halvorsen 12. mai 26 1 2 Finansdepartementet Vi er privilegerte! 6 5 4 3 2 1 Luxembourg USA Norge Irland Sveits Danmark Canada Nederland Australia Storbritannia

Detaljer

KRITISK MANGEL PÅ IKT-KOMPETANSE

KRITISK MANGEL PÅ IKT-KOMPETANSE KRITISK MANGEL PÅ IKT-KOMPETANSE IKT-sektoren, inklusive bedrifter med stor grad av IKT-virksomhet, men som statistisk sett står utenfor IKT-næringen, som f.eks. (Statoil, Hydro, Helsedirektoratet m.fl

Detaljer

Bakgrunn for helseutgifter (1)

Bakgrunn for helseutgifter (1) «Norske helseutgifter i internasjonal sammenligning» - Legeforeningens tillitsvalgtkursmodul III, Gdansk onsdag 9. mars 2016 Anders Taraldset, statistikksjef i Legeforeningen 1 Bakgrunn for helseutgifter

Detaljer

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres

Detaljer

Næringslivets bidrag til verdiskapingen: Hvorfor, hva og hvordan Kommunalbankens Årskonferanse

Næringslivets bidrag til verdiskapingen: Hvorfor, hva og hvordan Kommunalbankens Årskonferanse Næringslivets bidrag til verdiskapingen: Hvorfor, hva og hvordan Kommunalbankens Årskonferanse Sjeføkonom Øystein Dørum, NHO Torsdag 2. april 217 Fra gullalder til oljebrems: Store omstillinger forut Norge:

Detaljer

Utviklingen i frivillig sektor

Utviklingen i frivillig sektor Utviklingen i frivillig sektor Pengespillkonferansen 2012 26. september, Førde Karl Henrik Sivesind Opplegg for presentasjonen Norsk frivillig sektor i sammenlignende perspektiv Endringer i frivillig arbeid

Detaljer

Ressurseffektivitet i Europa

Ressurseffektivitet i Europa Ressurseffektivitet i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/ressurseffektivitet-i-europa/ Side 1 / 5 Ressurseffektivitet

Detaljer

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP)

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Norsk økonomi Utfordringer og muligheter UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Vår generasjonskontrakt Netto overføringer etter alder i 2010. 1000 kroner Kilde: Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Sparebanken Hedmark 7. september 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Sparebanken Hedmark 7. september 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Sparebanken Hedmark 7. september BNP Indeks, = Euroområdet USA Brasil India Kina Kilder: IMF og Norges Bank BNP Indeks, = Euroområdet USA Brasil

Detaljer

Globalisering ei drivkraft til fornying

Globalisering ei drivkraft til fornying FORNYINGS- OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENTET Norwegian Ministry of Government Administration and Reform Globalisering ei drivkraft til fornying Globaliseringskonferanse 26. april NHO Sogn og Fjordane Fornyings-

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen «Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014 s mandat Kartlegge og analysere årsaker til svakere produktivitetsvekst Fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og

Detaljer

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske landene 1930-2007: en suksessreise fra nød og fattigdom til

Detaljer