Hvordan få opp produktivitetsveksten? Jørn Rattsø. Oppstartseminaret ISØ, 18. august 2016

Transkript

1 Hvordan få opp produktivitetsveksten? Jørn Rattsø Oppstartseminaret ISØ, 18. august 216

2 De lange linjer Japan USA Storbritannia EU Gjennomsnittlig vekst i timeverksproduktivitet. Glattet i prosent Kilde: Bergeaud, Cette og Lecat (214)

3 Produktivitetsvekst Et lite land må utnytte internasjonal teknologiutvikling Kunnskap for adopsjon, læring globalt Kunnskap for egen innovasjon Potensiale for større vekst enn andre land, overgangen fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi, opphenting ( catching up ) 3

4 Ved et vendepunkt 1) Olje- og gassnæringen gir mindre vekstbidrag 2) Fondsoppbyggingen avtar, gradvis mindre handlefrihet i offentlige budsjetter 3) Eldre befolkning, mindre sysselsetting og større helse/ omsorgsbehov Fra ressursøkonomi til nye næringer Kunnskap viktigste konkurransefaktor Over til kunnskapsøkonomi 4

5 Historisk lav produktivitetsvekst etter Timeverksproduktivitet, markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge. Prosent Snitt: 3 pst. Snitt:,8 pst Kilde: Statistisk sentralbyrå. 5

6 Lav produktivitetsvekst etter 25 har vært maskert av høy oljepris Disponibel realinntekt og produksjonsinntekt per innbygger Disponibel inntekt tillagt endring i utenlandsformue Disponibel inntekt Produksjonsinntekt i alt som følge av volumvekst fra 197 Produksjonsinntekt, olje- og gass, som følge av volumvekst fra 1975 Produksjonsinntekt, utenom olje og gass, som følge av volumvekst fra Kilde: Statistisk sentralbyrå. 6

7 Trendveksten har falt, nå under 1% 3, 2, 1, Årlig vekst i arbeidsproduktivitet Fastlands-Norge Danmark Finland Sverige OECD 3, 2, 1,,, -1, , Kilde: OECD. 7

8 Vi kan ikke fortsette som før Scenarioer med videreføring av siste 1-års produktivitetstilvekst, lav sysselsettingsvekst og sterk vekst i helse og omsorg Stagnasjon i privat verdiskapning per innbygger Store offentlige underskudd noe fram i tid Høyere produktivitetsvekst i offentlig sektor kritisk for bærekraft i offentlige finanser 8

9 Inntektsveksten drives av produktivitetsveksten 12 BNP per innbygger for ulik produktivitetsvekst, 1 21-kroner Høy AP privat, lav AP offentlig Lav AP privat, høy AP offentlig Høy AP privat, høy AP offentlig Lav AP privat, lav AP offentlig (referansebane) Kilde: Holmøy og Strøm (216). 9

10 Økt ressursbruk i helse/ omsorg på bekostning av privat forbruk 6 Forholdet mellom privat og offentlig sektor Offentlig sysselsettingsandel Privat konsum, % av BNP i løpende priser Offentlig konsum, % av BNP i løpende priser Kilde: Holmøy og Strøm (216). 1

11 Må de unge betale dobbelt så mye skatt som foreldrene? 7 Skatt i prosent av husholdningsinntekt. Lav og høy arbeidsproduktivitet (AP) Lav AP privat, lav AP offentlig (referansebane) 2 Høy AP privat, lav AP offentlig 1 Lav AP privat, høy AP offentlig Høy AP privat, høy AP offentlig Kilde: Holmøy og Strøm (216). 11

12 Ressursrikdommens forbannelse? Fastlands-Norge har holdt høy produktivitetsvekst med ressursøkonomi til 25 Hollandsk syke krevde kraftig omstillingsprogram i Nederland Er veksten i offentlig sektor og et velferdssystem finansiert med naturressursinntekt bærekraftig? Har ressursrikdom svekket utdanning? Har ressursrikdom svekket fokus på kvalitet i forskning, infrastruktur og teknologibruk? Har ressursrikdom svekket innovasjon, nyetablering og entreprenørskap? 12

13 Vi har ikke spesielt høyt utdanningsnivå 35 Andel med master- eller doktorgrad. Andel av befolkningen (3-34 år) Kilde: OECD. Chile Tyrkia Hellas New Zealand Australia Canada Irland Israel Storbritannia USA Frankrike Island Ungarn Tyskland Norge OECD Nederland Italia Spania Finland EU21 Sverige Danmark Tsjekkia Østerrike Belgia Estonia Slovakia Slovenia Sveits Portugal Luxembourg Polen 13

14 Vi skiller oss ut med lite «tunge» fag Andel uteksaminerte med matematikk-, naturfag- og teknologiutdanning av alle uteksaminerte Kilde: OECD. 14

15 Vekst i kvantitet, men hva med kvalitet? 2 18 Vekst i faglig og administrativt personale i UH-sektoren (1996=1) Administrative årsverk Forsknings- og undervisningsårsverk Studenter (heltidsekvivalenter) Kilde: Database for statistikk om høyere utdanning.

16 Landets beste plassering blant europeiske universiteter på Leiden-rangeringen (vitenskapelig publisering) UK Sveits Nederland Danmark Sverige Finland Norge Antall artikler Gjennomsnittlig antall siteringer per artikkel Oxford 1 Cambridge ETH Zürich 2 EPF Lausanne Utrecht 8 Leiden København 37 DTU Karolinska 19 Karolinska Helsinki 86 Helsinki Oslo 124 Tromsø Gjennomsnittlig antall siteringer per artikkel normalisert for fagfelt og år 2 London SHTM 1 EPF Lausanne 7 Utrecht 16 DTU 42 Stockholm 14 Helsinki 135 Oslo Andel av topp 1 prosent siterte artikler 1 Cambridge 2 EPF Lausanne 12 Leiden 23 DTU 51 Karolinska 125 Helsinki 145 Oslo Gjennomsnittlig beste plassering

17 Vi mangler toppuniversiteter Landets beste plassering blant europeiske universiteter. Basert på gjennomsnittlig siteringsrate innenfor hvert fagområde Kognitive vitenskaper Geofag og miljø Biologi Matem., IKT, ing. Medisin Naturvitenskap Samfunnsvitenskap 141 UK Sveits NL DK SVE FIN NO Kilde: Leiden. 17

18 Norsk UH-sektor konkurrerer for lite 25 USD (PPP) per student Studieavgifter, oppdrag og andre inntekter Konkurransearena forskning Statstilskudd Kilde:. 18

19 Kunnskapsproduksjonen Forsterk strukturreformen, lag topp universiteter Premier kvalitet foran kvantitet, finansiering etter fagfellevurdering og konkurranse Mer realfag/teknologifag og master/phd Sterkere autonomi og handlingsrom for institusjonene Insentiver til studentene, belønning av gjennomføring og kvalitet 19

20 Mange svake forskningsmiljøer, få verdensledende Antall forskningsmiljøer i forhold til klassifisering av akademisk kvalitet 1/1-2 2/2-3 3/3-4 4/4-5 5 Universiteter/universitetssykehus Høyskoler Institutter 5=Excellent: International front position 4=Very good: High degree of originality, international publications, high productivity, very relevant to the field internationally. 3=Good: The standard normally to be expected. 2=Fair: Acceptable quality, modest international profile, much routine work, no original contributions to the field. 1=Weak: Quality below good standards, meagre publication profile, no original research, little relevance to problem solving. Kilder:, basert på Forskningsrådets fagevalueringer. 2

21 Forskningskvalitet under press Forskningsrådets mange andre oppgaver (vedtektene) Sammensetning av styrende organer skal ivareta samfunns- og brukerbehov, i tillegg til vitenskapelig kvalitet Enkelte departementer utøver stort press for å få dekket sine kunnskapsbehov til politikkutforming Målformuleringer i tildelingsbrevene vektlegger i stor grad relevans og aktivitet fremfor vitenskapelig kvalitet Forskningsrådet Mange vurderingskriterier som vektlegger andre forhold enn vitenskapelig kvalitet 21

22 Løsning på samfunnsutfordringer bygger på et bredt vitenskapelig grunnlag Environmental science Energy Physics Earth and planetary sciences Agricultural, biological sciences Biochemistry, genetics, molecular biology Immunology and microbiology green technology Chemistry Material science Engineering Checmial engineering Green technologies (patents) draw on a broad base of scientific knowledge Source: OECD (21), Measuring Innovation: A New Perspective, based on Scopus Custom Data, Elsevier, July 29; OECD, Patent Database, January 21; and EPO, Worldwide Patent Statistical Database, September 29. The list of environmental patent applications has been generated through a search algorithm developed by the OECD and EPO (European Patent Office)

23 Forskningssystemet Fra skjermet til åpen forskningssektor, ikke lukket nasjonalt forskningsmarked Sterkere forskningspolitisk ledelse rettet mot vitenskapelig kvalitet, avvikle sektorprinsipp Lag få toppinstitusjoner, koblet til UH Finansiering med konkurranse og fagfellevurdering Mer kreativ destruksjon, legg ned forskning som ikke leverer Revurdere organisering av oppdrag-/ temaforskning, andre land skiller vitenskapelig kvalitet og anvendelse 23

24 Norge langt fra beste praksis på aksen høy vitenskapelig kvalitet-innovasjon,85 Innovasjon IUS innovasjonsindeks 214,8,75,7,65,6,55 Sverige Tyskland Finland Irland Storbritannia Belgia Norge Frankrike Østerrike Danmark Sveits Nederland Kilde: Indikatorrapporten 215., Vitenskapelig kvalitet Gjennomsnittlig siteringsindeks, vitenskapelige publikasjoner , fagjustert 24

25 Sterk sammenheng mellom kompetanse og innovasjon 1,8 % 1,6 % Søkt patent, pst. av bedrifter 1,4 % 1,2 % 1, %,8 %,6 %,4 %,2 %, % % -5% 5-1% 1-2% >2% Utdanning på master- eller doktorgradsnivå, pst. av ansatte Gjennomsnitt, alle bedrifter Kilde: Klemetsen

26 Den store innovasjonspolitikken Høyere forskningskvalitet og tilgang til global kunnskap styrker næringslivet Velkommen til automatisering, robotisering, digitalisering, delingsøkonomi Slippe til internasjonale selskaper og investorer Sterkere kobling mellom kompetanse på universiteter/høgskoler og næringsliv Mer kompetent kapital Skattesystem som fremmer arbeidsinnsats og næringslivsinvesteringer Attraktive byer utvikler og utveksler kompetanse 26

27 Fra ressursorientert økonomi til mer kunnskapsbasert næringsliv Norge Sverige Fisk Maskiner Elektronikk Biler Metaller Olje Kjemisk Plast Treforedling Kilde: Harvard Economic Complexity Index. 27