SLUTTRAPPORT Bergen desember Bærekraftregnskap B E R G E N S R E G I O N E N. Miljøovervåkning og Bærekraftregnskap for Bergensregionen 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SLUTTRAPPORT Bergen desember 2004. Bærekraftregnskap B E R G E N S R E G I O N E N. Miljøovervåkning og Bærekraftregnskap for Bergensregionen 1"

Transkript

1 SLUTTRAPPORT Bergen desember 2004 Bærekraftregnskap F O R B E R G E N S R E G I O N E N Miljøovervåkning og Bærekraftregnskap for Bergensregionen 1

2 2 opus bergen as / p01017

3 Sammendrag Prosjektet Miljøovervåking og Bærekraftregnskap for Bergensregionen ( ) er en videreføring av TERRA prosjektet i handlingsplanen for Regionrådet Bergen og Omland og er en del av Fylkesplanen for Hordaland. Prosjektet er rettet inn mot å få kommunene i Bergensregionen til å samarbeide om en bærekraftig utvikling. Alle kommunene i de to regionrådene (Regionrådet Nordhordland IKS og Regionrådet Bergen og Omland) er deltakere i prosjektet. Regionrådet Bergen og Omland har hatt ansvaret for prosjektet. Styringsgruppen har bestått av representanter for administrasjonen i Hordaland Fylkeskommune, Regionrådene og Fylkesmannen i Hordaland. Prosjektet hadde start høsten I TERRA prosjektet ble det utviklet et sett med prioriterte og målbare bærekraftindikatorer til bruk i kommunene og regionen. Indikatorene er nå vurderte og bearbeidete og skal kunne brukes i kommunenes eget arbeid med planlegging, styring og statusrapportering av den kommunale virksomheten. Det er etablert et system for vurdering og rapportering av utviklingstrekk i den enkelte kommune og i regional sammenheng. Sammenhengen med KOSTRA er ivaretatt. Prosjektet har valgt å utvikle mer retningsgivende indikatorer og ikke satset på detaljert og mer vitenskapelige. En ønsker med dette at indikatorene skal være nyttige for de folkevalgte når de utarbeider overordnede plandokumentene i kommunene og at de da skal kunne bruke indikatorene for å måle om deres kommune er på rett vei. Fire pilotkommuner (Bergen, Osterøy, Askøy og Lindås) har arbeidet sammen med prosjektledelsen i en Nettverkgruppe, som har hatt jevnlige nettverksmøter. I tillegg Miljøovervåkning og Bærekraftregnskap for Bergensregionen 3

4 har det blitt arrangert prosjektsamlinger der alle de 17 kommunene i Bergen - og Nordhordlandsregionen har vært inviterte. Det er også lagt til rette for å vedlikeholde de samme grunnlagsdata over tid og dette vil også kunne øke muligheten for samarbeid mellom kommunene i regionen om bærekrafttema. Det er utarbeidet et nettsted som skal gjøre det enklere for kommunene å bruke data om bærekraft (www.bærekraftregnskap.no). Samtidig vil innbyggerne kunne følge med utviklingen både i sin kommune og i regionen. Nettstedet gjør det mulig å sammenligne bærekraftindikatorer for flere kommuner samtidig. Tallene fremstilles grafisk for å gjøre informasjonen lettere tilgjengelig. Prosjektet har ikke greidd å etablere en fast funksjon for å holde nettsiden oppdatert, men for 2005 regner en med at det skal være mulig å oppdatere det meste. Det vil være helt avgjørende for arbeidet med å utvikle et bærekraftig region at det finnes løsning på oppdatering og vedlikehold av databasen og utvikling av nettstedet. Konklusjon Et bærekraftregnskap for kommunene og regionen kan nå stimulere innbyggerne, folkevalgte og administrasjonene til å rette oppmerksomheten på utviklingen i sitt nærmiljø, og i en regional sammenheng. Kommunene har fått et redskap til å styre utviklingen i sin egen kommune og sammenligne seg med andre kommuner i regionen. De regionale myndigheter vil kunne bruke redskapet til å påvirke beslutninger på områder som gjelder utviklingen i den funksjonelle byregion. 4 opus bergen as / p01017

5 Forord Begrepet "Bærekraftig utvikling" ble for alvor satt på dagsordenen i FN sin rapport (Brundtlandkommisjonen) i Siden den gangen har myndighetene brukt store ressurser på å finne frem til et praktisk faglig/politisk innhold i begrepet og forsøkt å finne frem til måter å måle utviklingen på. Bærekraftig utvikling er ikke noe enkelt fenomen å forholde seg til. Det omfatter selvsagt miljøvern, men er så uendelig mer komplisert i det en forsøker å fange opp de økonomiske vekstkreftene, de sosiale og kulturelle utviklingstrekk ved folks hverdag, og ikke minst ligger det en holdning til fremtidens fordelingspolitikk innbakt i begrepet. Når TERRA prosjektet satt som mål å se på forholdet mellom de to disiplinene arealplanlegging og næringsutvikling var det fordi mange i Europa opplevde at "man ikke snakket sammen". Beslutningstakerne ble derved ikke forelagt en optimal utviklingsplan også i en regional sammenheng. Lokalsamfunnene er viktige og nødvendige beslutningsenheter for å skape grunnlag for en bærekraftig utvikling, men det er sjelden at gjennomføringen av alle nødvendige tiltak kan skje innenfor en kommunes grenser. Vi snakker derfor ofte om "funksjonelle regioner" som en viktig områdeavgrensning. I vårt tilfelle er det de 17 kommunene i de to regionrådene som utgjør den funksjonelle byregion. En annen tanke bak TERRA var at når en hadde fått de to prioriterte fagdisiplinene til å "snakke sammen" så ville det forhåpentligvis bli lettere å koble inn nye viktige samfunnsområder senere i prosessen. Så langt har vi ikke kommet enda, men når man tar opp prosjektet, for eksempel i en årsmelding, vil vel noen begynne å etterspørre de andre elementene i det som vi oppfatter som en "bærekraftig utvikling". Miljøovervåkning og Bærekraftregnskap for Bergensregionen 5

6 I prosjektet er det valgt fem temaområder, men nye temaområder kan etableres og nye indikatorer kan utvikles i et interkommunalt fellesskap. Det å utvikle felles temaområder og et sett felles indikatorer er viktig for en funksjonell storbyregion. Noen indikatorer kan sikkert oppleves som mer relevante for deler av storbyen Bergen og oppleves som irrelevante for noen av byens nabokommuner. Man skal likevel ta høyde for at noen av byens nære nabokommuner en gang i fremtiden kommer i en situasjon hvor slike indikatorer kan bli mer relevante og da er det viktig å ha lange tidsserier for å kunne påvise utviklingen og å kunne sette inn tiltak. Administrasjonene spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Det må utvikles modeller for samordning, samarbeid, rutiner og tilbakemelding om utviklingen og på slikt grunnlag gi innspill om tiltak for at samfunnet skal gå i en bærekraftig retning. Prosjektet har satset mye på å utvikle en nettside, men den har naturligvis enda ikke bestått testen i daglig bruk. Nettsiden må videreutvikles og være tilgjengelig både for kommunene og for innbyggerne i regionen. Den må brukes, det er bare slik den kan utvikle seg til et kraftfullt redskap for en bærekraftig utvikling i kommunene og i regionen. Bergen, desember opus bergen as / p01017

7 Innhold Sammendrag Forord INNLEDNING Bakgrunn for prosjektet Aktører i prosjektet Organisering og ansvar Problemstillinger og utfordringer Mål for prosjektet Milepæler i arbeidet budskjett GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET Utvikle et sett prioriterte og målbare bærekraftindikatorer til bruk i kommunene og regionen Etablere en ordning for lik etablering av grunnlagsdata over tid Legge til rette for at indikatorene blir brukt i kommunene sitt arbeid med planlegging, styring og statusrapportering Samarbeid mellom kommunene i regionen om miljø- og bærekrafttema VEIEN VIDERE Et bærekraftregnskap for fremtiden Oppfølging Vedlegg: Utprøving av bærekraftindikatorene Miljøovervåkning og Bærekraftregnskap for Bergensregionen 7

8 8 opus bergen as / p01017 illustrasjonsfoto: Opus Bergen AS.

9 Innledning BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Prosjektet Miljøovervåkning og Bærekraftregnskap for Bergensregionen er del av Fylkesplanen for Hordaland og handlingsprogrammet til Regionrådet Bergen og Omland. Prosjektet viderefører erfaringene fra EU sitt Terra prosjektet Sustainable Development Through Planning (SDTP), gjennomført i Regionrådet Bergen og Omland var den norske partneren i dette prosjektet. Terraprosjektet er en del av et EU finansiert artikkel 10-program med formål å utvikle nye metoder i samfunnsplanlegging. I Terra prosjektet utarbeidet de 11 kommunene i regionrådet 17 indikatorer for en bærekraftig utvikling fordelt på fem bærekraft tema; Arealforvaltning, transport, forbruksmønster, produksjonsformer og kunnskap/kompetanse. Valget av indikatorer var et resultat av en prosess med bred medvirkning fra kommunene. I handlingsplanen for Regionrådet ble det satt opp 7 prosjekt. Av disse ble Bærekraftregnskap for Bergensregionen koblet mot fylkeskommunens prosjekt Miljøovervåking i Bergensregionen og partene ble enige om å slå disse to prosjektene sammen. Det var et ønske om å utvide området til også å omfatte Nordhordland fordi den funksjonelle byregion favner om alle kommunene i de to regionrådene og Nordhordland var også assosiert medlem i TERRA prosjektet. Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland har vært aktive deltakere i arbeidet, som medlemmer av styringsgruppen. Prosjektet Bærekraftindikatorer og miljøovervåking i Bergensregionen ble etablert høsten 2001 og avsluttet 31 desember Miljøovervåkning og Bærekraftregnskap for Bergensregionen 9

10 Et prosjekt av denne type vil aldri være ferdig. Indikatorene må testes i bruk og noen vil bli endret, noen forkastet og nye kan komme til. Det prosjektet har bidratt til er å utarbeide et redskap som tåler praktisk bruk. En utprøving, vurdering og videreutvikling av indikatorene bør derfor gjennomføres de neste årene. AKTØRER I PROSJEKTET Hordaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Hordaland, Regionrådet Bergen og Omland og Regionrådet Nordhordland IKS, sammen med 17 kommuner i Bergensog Nordhordlandsregionen har deltatt i prosjektet. Kommunene i Bergensregionen er: Askøy, Austevoll, Bergen, Fjell, Fusa, Os, Osterøy, Samnanger, Sund, Vaksdal og Øygarden. Kommunene i Nordhordlandsregionen er: Lindås, Meland, Radøy, Masfjorden, Fedje og Austrheim. Metode for arbeid med bærekrafting utvikling. BÆREKRAFTIG UTVIKLING 1. STEG OPPGAVE: BÆREKRAFT- MÅL Strategi Målformulering BÆREKRAFT Eksisterende planer Oppfølging 3. STEG MÅLING: BÆREKRAFT- INDIKATORER Handling Plan 2. STEG VURDERING: BÆREKRAFT- KRITERIER 10 opus bergen as / p01017

11 Pilotkommuner Kommunene Osterøy, Bergen, Askøy og Lindås har som pilotgruppe deltatt i utarbeiding og utprøving av indikatorene i det praktiske arbeidet i kommunene. ORGANISERING OG ANSVAR Prosjektet er organisert med en prosjektgruppe bestående av Anne Gro Ullaland, Hordaland Fylkeskommune, Kjell Kvingedal, Fylkesmannen i Hordaland, Eilif Berntsen, Regionrådet Nordhordland IKS og Eirik Seter, Regionrådet Bergen og Omland. Eirik Seter er prosjektansvarlig, mens Jone Engelsvold og Stig Hauge fra Opus Bergen AS har vært prosjektledere. PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER Prosjektet tar utgangspunkt i følgende utfordringer: a) Utviklingen i Bergensområdet er ikke tilstrekkelig bærekraftig. En finner konkrete eksempler på forurensning, nedbygging av dyrket mark, ødelegging av biologisk mangfold, omfattende utbygging i standsonen og annet som viser at Bergensområdet har mange utfordringer å ta tak i sett i et bærekraftperspektiv. b) Kommunale og regionale styresmakter i Bergensområdet trenger systematisert informasjon om viktige sider ved eget samfunn for å måle utviklingen mot et bærekraftig samfunn. Arbeidet med de 17 bærekraftindikatorene fra Terra prosjektet viser at viktig informasjon om sider ved t.d. arealutvikling, forurensning, transportmønster, produksjon/forbruk og kunnskap/kompetanse enten ikke foreligger eller at de mangler på kommunalt nivå. Mangel på presis informasjon gjør det vanskelig å måle resultat av arbeidet innen disse temaområdene. c) Med mer presis informasjon kan lokale og regionale styresmakter medvirke til et bærekraftig samfunn. Fravær av tilpasset informasjon som kan benyttes til å måle endringer i eget samfunn svekker de kommunale og regionale styresmaktene sin anledning til å påvirke utviklingen i mer bærekraftig retning. Utfordringer Disse utfordringene står frem som viktige for kommunene i Bergensregionen: a) Å få fram et redskap for måling av endringer på samfunnsområder som har særlig virkning på en bærekraftig utvikling. Miljøovervåkning og Bærekraftregnskap for Bergensregionen 11

12 b) Å få kommunene og de regionale styresmaktene til å ta i bruk denne redskapen i deres arbeid med en mer bærekraftig utvikling av egen kommune og av regionen. MÅL FOR PROSJEKTET Prosjektplanen er delt inn i et langsiktig mål, fire resultatmål og et årlig handlingsprogram med budsjett. Det langsiktige målet vil selvsagt ikke kunne oppfylles innenfor prosjektet, men viser hva man håper prosjektet skal medvirke til over tid. Resultatmålene viser det man konkret ønsket å oppnå gjennom arbeidet. Hvordan man gjennomførte dette kommer fram i handlingsplanen for hvert år. Hordaland Bergensregionen N Grafisk fremstilling av de ulike kommunene i Bergensregionen. 12 opus bergen as / p01017

13 Langsiktig mål Det langsiktige målet er: Statlige, fylkeskommunale og kommunale organ skal systematisk ta hensyn til bærekraftig utvikling i all politikkutforming og praktiske avgjørelser. Resultatmål: 1. Utvikle et sett prioriterte og målbare bærekraftindikatorer til bruk i kommunene og regionen Hver kommune i prosjektet skal bygge opp sitt eget prioriterte utvalg av de felles indikatorer som gir informasjon på kommunenivå. Det samlede sett av indikatorer vil representere det regionale nivået i arbeidet; dvs. de regionale bærekraftindikatorene. Disse er formet slik at sammenligning mellom kommunene er mulig. Ved lik bruk av indikatorene over tid vil man kunne måle endring av tilstanden, og den enkelte kommune kan legge frem en årlig statusrapport. Denne statusrapporten er det faglige innholdet i et bærekraftregnskap for hver av kommunene i prosjektet. For regionen vil de to regionrådene i samarbeid med Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland utarbeide analyser og rapporter. 2. Etablere en ordning for lik etablering av grunnlagsdata over tid Kommunene etablerer i dag bare unntaksvis egne data om utviklingen innen sitt geografiske område, men har en viktig rolle i arbeidet med å framskaffe grunnlagsinformasjon. I hovedsak blir selve dataetableringen senere gjort av Statistisk Sentralbyrå og andre fagmiljø. Prosjektet skal forsøke å oppnå at disse fagmiljøene etablerer og tilfører kommunene og regionen relevante data knyttet til de utvalgte indikatorene på en god og regelmessig måte. Miljødelen i KOSTRA er ikke godt nok utviklet. Kommunene/fylkeskommunen vil kunne ha fordel av å gå sammen om å påvirke KOSTRA slik at rapporteringen i framtiden blir i samsvar med de behov kommunene/fylkeskommunen virkelig har. 3. Legge til rette for at indikatorene blir brukt i kommunene sitt arbeid med planlegging, styring og statusrapportering Fremgangsmåte og ambisjon har variert i pilotkommunene og hver kommune vil selv måtte vurdere hvordan man kan la indikatorene komme til nytte i arbeidet for en bærekraftig utvikling. Data og konklusjoner vil være nyttig informasjon i kommunenes årsmeldinger og i media, samt på kommunale, regionale og fylkeskommunale nettsider. Miljøovervåkning og Bærekraftregnskap for Bergensregionen 13

14 4. Samarbeid mellom kommunene i regionen om miljø- og bærekrafttema Gjennom prosjektet har en etablert et tettere samarbeid om miljø- og bærekrafttema. Fokus er lagt på erfaringsutveksling om utviklingen i den funksjonelle byregionen. Det folkevalgte beslutningsnivå i kommunene har nå muligheten til å utvikle mer langsiktige perspektiver på utviklingen og utarbeide rutiner for å bruke indikatorene i kommunenes overordnede plan-, utviklings- og styringsarbeid. MILEPÆLER I ARBEIDET Milepælsrapport ved årsskiftet 2001/2002 Som start på arbeidet med prosjektet Miljøovervåkning og Børekraftregnskap for Bergensregionen ble det høsten 2001 foretatt en første gjennomgang av datatilfanget for hver av indikatorene, samt en vurdering av bruksverdien til disse. Et prosjektnotat ble kontinuerlig utviklet, og i januar 2002 forelå den første sammenhengende gjennomgang med resultater/data knyttet til hver av indikatorene. Konklusjonen i denne statusrapporten var at en hadde kommet godt i gang med arbeidet. Det var imidlertid mye som fremdeles gjenstod. Dette gjaldt både utvikling/forbedring av selve indikatorene, men ikke minst arbeidet sammen med kommunen. Statusrapport september 2002 Fra mai 2002 har prosjektet organisert fire "pilotkommuner"; Bergen, Askøy, Osterøy og Lindås, i en nettverkgruppe med formål å teste ut og videreutvikle indikatorene. En statusrapport ble lagt fram i desember 2002 som Nettverksgruppens første samlede innstilling til et utprøvd bærekraftregnskap for de 4 kommunene Bergen, Askøy, Osterøy og Lindås. Statusrapport oktober 2003 Prosjektet arbeidet våren/ sommeren 2003 med å få frem informasjon/ data for alle de 17 kommunene som er definert inn i Bergensregionen. Denne informasjonen er teknisk tilpasset en database for bruk på internett. Det ble også arbeidet med tilpasset implementering av bærekraftregnskapet i hver av de fire pilotkommunene. Rapporten er resultatet av et samspill mellom prosjektledelsen og de fire pilotkommunene. Det ble presentert en bruksverdivurdering av de 15 indikatorene, der hver indikator har fått en side. Rapportene kan sees på 14 opus bergen as / p01017

15 BUDSJETT Prosjektet har vært finansiert slik over 4 år: Hordaland Fylkeskommune ,- Regionrådet Nordhordland IKS ,- Regionrådet Bergen og Omland ,- Fylkesmannen i Hordaland ,- Bergen kommune ,- Askøy kommune ,- Lindås kommune ,- Osterøy kommune ,- Totalt ,- Miljøovervåkning og Bærekraftregnskap for Bergensregionen 15

16 Har man en bærekraftig utvikling i kommunene i Bergensregionen? Bildet er fra Garnes i Arna bydel i Bergen. (Foto: Fjellanger Widerøe AS) 16 opus bergen as / p01017

17 Gjennomføring av prosjektet Denne gjennomgangen av prosjektet tar utgangspunkt i resultatmålene slik de fremstår i prosjektbeskrivelsen: Resultatmål: 1. Utvikle et sett prioriterte og målbare bærekraftindikatorer til bruk i kommunene og regionen 2. Etablere en ordning for lik etablering av grunnlagsdata over tid 3. Legge til rette for at indikatorene blir brukt i kommunene sitt arbeid med planlegging, styring og statusrapportering 4. Samarbeid mellom kommunene i regionen om miljø- og bærekrafttema 1: UTVIKLE ET SETT PRIORITERTE OG MÅLBARE BÆREKRAFTINDIKATORER TIL BRUK I KOMMUNENE OG REGIONEN Vurdering, videreutvikling og utprøving av indikatorene har vært et hovedmål med prosjektet. Høsten 2001 ble det foretatt en første gjennomgang av datatilfanget for hver av indikatorene, samt en vurdering av bruksverdien til disse. Prosjektledelsen utarbeidet en bruksverdivurdering av de opprinnelige 17 indikatorene i Terra prosjektet. Vurderingen inneholdt en gjennomgang av hver indikator med henblikk på muligheten for å etablere et gyldig og reliabelt datagrunnlag. Vurderingen ble presentert som eget notat til møtet i prosjektet 15. november 2001, sammen med presentasjon av annen statistikk fra Hordaland fylkeskommune. Miljøovervåkning og Bærekraftregnskap for Bergensregionen 17

18 Hvordan kan man måle en bærekraftig utvikling? Gjennom bruk av bærekraftindikatorene kan en sammenligne data innen tema som arealforvaltning, transport, forbeuksmønster, næringsmønster og utdanningn. Bruksverdivurderingen anbefalte at to indikatorer ble tatt ut av regnskapet. Denne vurderingen fikk tilslutning på møtet 15. november. I tillegg ble det gjennomført en bruksverdivurdering av to nye innspill til indikatorer som kom på samme møte. Arbeidet viste at det er mulig å etablere data på flertallet av de foreslåtte indikatorene. Det var likevel fremdeles behov for en del justeringer. Fra mai 2002 har prosjektledelsen sammen med fire kommuner, Bergen, Askøy, Osterøy og Lindås, arbeidet i en nettverksgruppe med å teste ut/videreutvikle indikatorene. 14 av indikatorene er enten identisk med, eller representerer en justert variant av de opprinnelige indikatorene fra Terra prosjektet. En indikator er fjernet helt (Graden av underdekning i forhold til behovet for kompetanse i arbeidslivet fordelt etter utdanningskategori) som følge av vansker med å frambringe data. I tillegg til de opprinnelige er det tatt inn en ny indikator vedrørende vannkvalitet. Prosjektledelsen har foreslått å knytte dette temaet opp til spørsmålet om drikkevannskvalitet, slik dette kommer til uttrykk i indikator 15. Det har vært avholdt månedlige møter i nettverksgruppen. I juni 2002 ble indikatorene for arealforvaltning vurdert/forbedret. I september 2002 var det transportindikatorene sin tur. I oktober 2002 drøftet gruppen forbruksmønster, med vekt på avfall og energi, mens møtet i november handlet om produksjonsformer og kunnskap/kompetanse. 18 opus bergen as / p01017

19 Resultat 15 indikatorer er fordelt på fem bærekrafttema: arealforvaltning, transport, forbruksmønster, næringsmønster/ produksjonsformer, og utdanning/ kompetanse. Dette utvalget av indikatorer er satt sammen for å kunne si noe om den bærekraftige utviklingen i kommunene. De utvalgte indikatorene er: 1) arealforvaltning 1.Geografisk oversikt over planlagte og tilrettelagte boligområder/næringsområder 2.Kystnære områder med brukerkonflikt. 3.Areal som omdisponeres fra jordbruksformål 4.Lengde tilrettelagte gang- og sykkelveier 5.Vannkvalitet 2) transport 6.Antall mennesker som er bosatt i støysoner som ikke tilfredsstiller gjeldende forskrift. 7.Utslipp av CO2 fra transportmidler i tonn/år. 8.Antall registrerte transportulykker med personskader/år. 9.Utvikling i % -andel av arbeidsreisene i regionen som skjer kollektivt. 3) forbruksmønster 10.Utviklingen i totalt energiforbruk fordelt på sektor: husholdninger, bedrifter og offentlig virksomhet. 11.Graden av omlegging til alternative og mer miljøvennlige energiformer fordelt på sektor: Husholdninger. 12.Total mengde avfall som ikke gjenvinnes fordelt på sektor: Husholdninger, bedrifter og offentlig virksomhet/år 4) næringsmønster/ produksjonsformer 13.Det samlede tallet på bedrifter med godkjente miljø styringssystemer. 14.Antallet arbeidsledige etter utdanningskategori 5) utdanning/ kompetanse 15.Utviklingen i antallet personer med fullført utdanning på ulike nivå bosatt i ulike deler av regionen. Erfaringer I prosessen med å utvikle indikatorene har alle kommunene i Bergensregionen vært involverte. Dette har vært et tid- og ressurskrevende arbeide. Indikatorene som nå er utviklet danner et solid grunnlag, men det vil fortsatt være nødvendig med tilpasning og videreutvikling. I det fremtidige arbeidet med dette kan det være ressursbesparende å nedsette en redaksjon, som kan arbeide uavhengig av de øvrige involverte i Miljøovervåkning og Bærekraftregnskap for Bergensregionen 19

20 Transport er et av de fem bærekrafttemaene. Utslipp av CO2 fra transportmidler er blant indikatorene. prosjektet. Dette vil spare både tid- og ressurser, samridig som det vil gjøre det lettere å ha en samlet oversikt over hvordan indikatorene fungerer. 2: ETABLERE EN ORDNING FOR LIK ETABLERING AV GRUNNLAGSDATA OVER TID Gjennom arbeidet med å vurdere de ulike indikatorene, og senere det arbeidet som er gjort med å ta dem i bruk, er det også arbeidet særlig med datagrunnlaget. Et tema i dette arbeidet har vært å fokusere på KOSTRA og prosjektet Bærekraftige kommuner i praksis som KS arbeider med, og som Sund kommune har vært med i. Arbeid med datagrunnlaget har vært særlig viktig, da bare de færreste av indikatorene fra Terra prosjektet knytter seg til datagrunnlag som kommunene selv produserer. Man er hovedsakelig avhengig av statistisk informasjon utarbeidet av andre, men som i de fleste tilfeller lar seg bryte ned til kommunalt nivå. Bare mht til de indikatorene som gjelder arealforvalting må kommunene selv bidra med eksakt informasjon. Et av målene har vært at det skulle skapes en aktiv dialog med kommunene i regionen for en gradvis utvidelse av datasettet til å omfatte også informasjon som krever at kommunene aktivt medvirker til innsamling av data. En ønsker å legge tilrette for et internettbasert grensesnitt mellom kommunene og databasen for at 20 opus bergen as / p01017

21 denne kan bli løpende vedlikeholdt av kommunene selv. I prosjektet har en ikke kommet langt nok og dette må følges opp. Resultat Arbeidet med et fullverdig datasett for alle de 17 kommunene er fullført på grunnlag av tilgjengelig statistikk etter den mal som er etablert gjennom samarbeidet med de fire pilotkommunene. Erfaringer En etablering av grunnlagsdata for indikatorene krever at det finnes tilgjengelig data. Dette har i enkelte tilfeller vært vanskelig å fremskaffe. I det videre arbeidet med å utvikle indikatorene bør man ta hensyn til hvilket datagrunnlag man har tilgjengelig. 3: LEGGE TIL RETTE FOR AT INDIKATORENE BLIR BRUKT I KOMMUNENE SITT ARBEID MED PLANLEGGING, STYRING OG STATUSRAPPORTERING For å få dette til trengte man et plan- og styringsverktøy, der indikatorene enkelt kunne måles og sammenlignes innen de ulike kommunene. Det var viktig at kommunene skulle ha tilgang til sikre tall. Informasjonen skulle også være tilgjengelig for kommunene uten at de trenger å bruke så mye tid på det. Arealforvaltning er et av bærekrafttemaene. Brukerkonflikter i kystnære områder er en viktig indikator. Miljøovervåkning og Bærekraftregnskap for Bergensregionen 21

22 22 opus bergen as / p01017

23 Motsatt side: en foreløpig webside var klar i Det øverste bildet viser forsiden, det underste viser oppsettet for hver kommune, der man kunne gå inn på de ulike indikatorene. Løsningen ble å skape et nettbasert plan- og styringsverktøy. På denne måten kunne man gjøre bærekraftdata lett tilgjengelig for brukerne og kommunene. Et foreløpig nettbasert styringsredskap for utprøving av indikatorene stod klar i Her kunne man ved å klikke på et kart få frem den kommunen man ønsket. Videre kunne man få frem data på de ulike bærekraftindikatorene som var sortert etter bærekrafttema. Nettstedet gjorde det mulig å sammenligne bærekraftindikatorer for to kommuner samtidig. I denne utprøvingsfasen viste det seg at internettløsningen var for lite brukervennlig slik den fremstod, og at bærekraftinformasjonen ikke ble brukt i den grad man ønskte. Det ble derfor besluttet å arbeide videre med designen på internettløsningen i Etter den første utprøvingsfasen var en ny webside klar til bruk høsten Resultat Det er nå utarbeidet et forbedret nettbasert plan- og styringsredskap som skal gjøre det enklere for kommunene å bruke data om bærekraft. Designen er gjort mer tiltalende og brukervennlig. Indikatorene er plassert i nedre kant av nettsiden, fremdeles sortert etter bærekrafttema. Forskjellen er at nå er alle indikatorene synlige hele tiden, uten at man trenger å klikke seg inn på bærekrafttema først. En annen endring Miljøovervåkning og Bærekraftregnskap for Bergensregionen 23

24 er at man nå kan sammenligne bærekraftindikatorer for flere kommuner samtidig. Tallene fremstilles i grafer og modeller for å gjøre informasjonen mer visuell, og dermed lettere tilgjengelig. Man kan velge om man vil se data grafisk fremstilt eller i tabellform. Dataene ligger i en Access-database. Erfaringer Bruk av internett vil muliggjøre en fortløpende oppdatering av indikatorene. Utfordringen er å skape et system som er så brukervennlig og enkelt at kommunene ønsker å ta det i bruk. Dersom det kreves lang tid på å sette seg inn i bruken av dette nettbaserte styringsredskapet, blir terskelen for å ta det i bruk høyere. Den nydesignede websiden er ikke er testet ut enda. Dette vil være en viktig oppfølging i Ved å klikke i kartet oppe til venstre får man frem den kommunen man ønsker. Bærekraftindikatorene er samlet nede på nettsiden. Man har mulighet til å sammenligne data med en eller flere kommuner samtidig. 24 opus bergen as / p01017

25 4: SAMARBEID MELLOM KOMMUNENE I REGIONEN OM MILJØ- OG BÆREKRAFTTEMA Gjennom prosjektsamlingene har en delt erfaringer. Målet har vært å bygge nettverk i Bergensområdet/Nordhordland på tvers av administrative skiller. Gjennom dette skulle en få til økt samarbeid mellom miljøekspertise, administrasjonsledere/planleggere og politikere både regionalt og nasjonalt. Til prosjektsamlingene ble representanter fra alle de 17 kommunene i regionen og andre inviterte. I tillegg ble det arrangert nettverksmøter. Nettverksgruppen består av en kontaktperson fra hver av pilotkommunene samt Regionrådet Bergen og Omland (sekretariat), Regionrådet Nordhordland IKS, Hordaland Fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland. Følgende prosjektsamlinger har vært arrangert: Første prosjektsamling, 17. september 2002 Tema for den første prosjektsamlingen var: Gode redskaper i arbeidet med en bærekraftig utvikling - teori, metode og gode eksempler. Her presenterte Larvik og Porsgrunn kommuner sitt arbeid innenfor temaet Bærekraft. Larvik utarbeider et Fullstendig Balanse Regnskap der all type kapital vurderes. Porsgrunn utarbeider et Nøkkeltallhefte der informasjonen presenteres i forhold til tema i prosjektet Bærekraftige kommuner i praksis. Hordaland fylkeskommune pekte på behovet for å få prosjektet til å fungere i den politiske hverdagen i kommunene. Fylkesmannen i Hordaland la vekt på å utvikle gode rutiner for rapportering av data fra kommunene og inn til KOSTRA. Prosjektsamling, 28. november 2003 Tema for denne prosjektsamlingen var bruk av bærekraftindikatorer i kommunal rapportering og styring. Følgende innlegg ble holdt 1) Bærekraftregnskap som ressurs i plan og rapportering (Målfrid Eide, Askøy kommune). 2) Bærekraftindikatorer som potensielt virkemiddel i kommuneplanlegging (Representant fra Bergen kommune). 3) Noen indikatorer passer vår kommune bedre enn andre (Frøydis Ones, Lindås kommune). 4) Bærekraftindikatorer og kommunal årsrapportering (Bjarte Molvik, Osterøy kommune). 5) Kommunalt perspektiv regional nytte; hvordan gjøre bærekraftindikatorene til et nyttig redskap for flere (Innledning ved Anne Gro Ullaland, Hordaland fylkeskommune). Miljøovervåkning og Bærekraftregnskap for Bergensregionen 25

26 Styret i Regionrådet Bergen og Omland oppfordret kommunene til å ta i bruk prosjektet. I 2004 ble det skifte i prosjektledelsen. Hoveddelen av arbeidet ble lagt på direkte arbeid inn mot kommunene for å se hvordan en kunne støtte opp om praktisk bruk av prosjektet i kommunene. Erfaringene viste at prosjektet ikke hadde nok ressurser til å være så aktiv som nødvendig for å påvirke prosessene i alle kommunene. Etter sommeren ble arbeidet med nettsiden derfor prioritert. Denne nettsiden vil bli det viktigste redskapet for kommunene og samtidig vil innbyggerne, media og organisasjoner kunne bruke informasjonen på nettsiden for å etterspørre resultater. Prosjektet ble også presentert i fylkesplanprogrammet Prosjektsamling, 13. desember 2004 I 2004 ble det holdt avsluttende prosjektsamling 13.desember Erfaringer På prosjektsamlingene har man delt erfaringer med bruken av indikatorene. Bruksområder for indikatorene kan være flere. Indikatorene kan kobles mot kommuneplanarbeidet, f. eks ved at man under rullering av kommuneplanen kan teste ut hvordan indikatorene kan si noe om utviklingen i ulike deler av samfunnet, enten det gjelder utnyttelsen av arealene i kommunen, utviklinger innen kollektivtrafikken, eller bruk av energi i ulike former. Indikatorene kan kobles opp mot årsmeldingen i kommunen for å si noe mer enn bare tallene når det gjelder utvikling og resultater i kommunen. For eksempel kan man finne at det ikke alltid lønner seg å spare på brøyte budsjettet dersom f.eks benbrudd fører til en kraftig økning for helsebudsjettet. Nøkkeltall innen helse- og sosial har ikke vært innenfor rammene av dette prosjektet, men kommunen står fritt til å fremstille nøkkeltall utover de 15 indikatorene man har brukt her. Kommunene vil etter hvert få mer ansvar for miljø/bærekraftsforvaltningen i årene som kommer. Dette prosjektet har så langt vist at det er mulig å utvikle indikatorer som kan danne grunnlag for arbeidet innen den enkelte kommune, men også gjøre det mulig å foreta sammenligning mellom kommuner i regionen. Prosjektet har også potensiale til å skape et større fagmiljø og et faglig nettverk i regionen og i den enkelte kommune. Gjennom bruk av prosjektet vil kommunenes folkevalgte representanter også kunne danne seg et bilde av utviklingen i sine respektive kommuner og korrigere kursen når det er nødvendig. 26 opus bergen as / p01017

Miljøovervåking og Bærekraftregnskap for Bergensregionen

Miljøovervåking og Bærekraftregnskap for Bergensregionen Miljøovervåking og Bærekraftregnskap for Bergensregionen Rapport fra arbeid med utprøving av 15 utvalgte bærekraftindikatorer i fire kommuner; Bergen, Osterøy, Askøy og Lindås Foreløpig versjon. Oktober

Detaljer

Miljøovervåking og Bærekraftregnskap for Bergensregionen

Miljøovervåking og Bærekraftregnskap for Bergensregionen Opus notat 23. september 2002 Miljøovervåking og Bærekraftregnskap for Bergensregionen Rapport fra arbeid med utprøving av 15 utvalgte bærekraftindikatorer i fire kommuner; Bergen, Osterøy, Askøy og Lindås

Detaljer

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer?

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Framtidens byer 2010 3. november 2010 Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Utdrag fra rapporten Byer og miljø, Framtidens byer, utarbeidet av Statistisk sentralbyrå på

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

INDIKATORUTVIKLING. - av Frida Ekström, Marte Lange Vik og Carlo Aall, Vestlandsforsking

INDIKATORUTVIKLING. - av Frida Ekström, Marte Lange Vik og Carlo Aall, Vestlandsforsking INDIKATORUTVIKLING 1) Hva er formålet med en indikator? 2) Valg av indikator 2) Hva skal vi bruke dem til? 3) Eksempel fra bærekraftsindikatorsystem 4) Hvem skal forvalte dem? - av Frida Ekström, Marte

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Statistikk-og Analyseportal for Agder. Prosjektleder: Espen Moseidjord

Statistikk-og Analyseportal for Agder. Prosjektleder: Espen Moseidjord Statistikk-og Analyseportal for Agder Prosjektleder: Espen Moseidjord Statistikk-og Analyseportal for Agder «Portalen vil formidle statistikk innenfor en rekke fagfelt som er relevant for utviklingen på

Detaljer

Avtalen er basert på Plan for nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde (mars 2006).

Avtalen er basert på Plan for nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde (mars 2006). Avtale om etablering og drift av nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling mellom Helse Bergen, Haraldsplass Diakonale Sykehus, kommunene i Helse Bergen foretaksområde, Kreftforeningen Seksjon Vest

Detaljer

Innherred samkommune Administrasjonssjefen

Innherred samkommune Administrasjonssjefen Innherred samkommune Administrasjonssjefen Nord-Trøndelag fylkeskommune Avdeling for kultur og regional utvikling Postboks 2560 7735 STEINKJER Deres ref: Vår ref: BEHA 2012/4489 Dato: 14.12.2015 Regional

Detaljer

Antall nye bergensere pr år frem til 2030

Antall nye bergensere pr år frem til 2030 Antall nye bergensere pr år frem til 2030 11-2 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet for

Detaljer

Statistikk - behov, bruk og brukervennlighet

Statistikk - behov, bruk og brukervennlighet Statistikk - behov, bruk og brukervennlighet MDs nettverkssamling for regional og kommunal planlegging, 12.-13. november 2012 Plan- og næringssjef Grethe Salvesvold, Ski kommune Ski kommune på sporet til

Detaljer

Deltakelse i prosjekt for mulig samarbeid innen brann- og redningstjenesten i regionen

Deltakelse i prosjekt for mulig samarbeid innen brann- og redningstjenesten i regionen Byrådssak 222/15 Deltakelse i prosjekt for mulig samarbeid innen brann- og redningstjenesten i regionen PÅLB ESARK-6504-201517235-4 Hva saken gjelder: Bergensalliansen, som er en politisk møteplass for

Detaljer

Areal, friluftsliv og biologisk mangfold

Areal, friluftsliv og biologisk mangfold Areal, friluftsliv og biologisk mangfold Arealressursene i et tettsted eller by har mange og viktige funksjoner. De gir rom til boliger, næringer, institusjoner og veier. De har også viktige funksjoner

Detaljer

Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer. Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen

Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer. Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen Strategisk næringsplan Bergensregionen Felles plan for Bergensregionen 20 kommuner og Hordaland

Detaljer

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2003

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2003 Rapportering av miljøindikatorer i SFT 23 TA-248/24 ISBN 82-7655-231-5 Sammendrag SFTs miljøindikatorer for 23 viser mange positive trekk. Overføringen av SFTs beredskap mot akutt forurensning i Horten

Detaljer

Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov

Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov - 2012-2015 Det kommunal plansystemet Kommunal planstrategi Samfunnsdel Arealdel Kommunedelplaner Kommunedelplaner Områderegulering

Detaljer

Universell utforming som regional utfordring - Pilotfylker

Universell utforming som regional utfordring - Pilotfylker Universell utforming som regional utfordring - Pilotfylker Tiltak K1. 2 i Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 Norge universelt utformet 2025 Nasjonal prosjektbeskrivelse

Detaljer

ORKDAL 2040. Nyttårsoil 2009

ORKDAL 2040. Nyttårsoil 2009 ORKDAL 2040 Nyttårsoil 2009 Rådmann Nils Kvernmo den 14. januar 2009 Det unike oppdraget De fleste tjener til livets opphold igjennom næringsvirksomhet. For meg er det privilegium å få arbeide i offentlig

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer

Forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Hva skjer i Lofoten?

Forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Hva skjer i Lofoten? Forvaltning av strandsonen langs sjøen - Hva skjer i Lofoten? Forvaltning av strandsonen langs sjøen RAMMER Plan- og bygningsloven - 1-8 o o o o o I 100 metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging Planlegging Grunnlag for politisk styring Samtidig planlegging Unikt at alle kommuner og alle fylkeskommuner skal utarbeide planstrategier samtidig i 2016 Kommunestyrene og fylkestingene skal stake ut

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Arealpolitikk og jordvern

Arealpolitikk og jordvern Arealpolitikk og jordvern Kommunekonferanse Bergen, 28-29- oktober 2008 Seniorrådgiver Erik Anders Aurbakken, SLF Statens landbruksforvaltning Forvalter virkemidler gjennomfører landbrukspolitikken Jordbruksavtalen

Detaljer

Trafikksikker kommune. Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre

Trafikksikker kommune. Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre Trafikksikker kommune Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre Ambisjon NTP 2014 2023 Nasjonalt 2 Hordaland, Nasjonal tiltaksplan Figur 1 Utvikling i drepte og hardt skadde

Detaljer

Universell utforming som strategi i kommunene Ressurskommuner

Universell utforming som strategi i kommunene Ressurskommuner Universell utforming som strategi i kommunene Ressurskommuner Tiltak K1. 1 i Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 Norge universelt utformet 2025 Nasjonal

Detaljer

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/617 Kommunereformen i Østfold Saksbehandler: Espen Jaavall Arkiv: 034 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 31/14 Formannskapet 25.09.2014 PS 55/14 Kommunestyret

Detaljer

VEDRØRENDE OPPSTART AV RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL

VEDRØRENDE OPPSTART AV RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL VEDRØRENDE OPPSTART AV RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknikk og miljø Formannskapet Saksbehandler: Synne Guldberg Arkivsaknr.: 2015/596-3 RÅDMANNENS

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011 Dokumentasjon Det som ikke er dokumentert eksisterer ikke politisk! Paul F. J. Eagles (IUCN) God dokumentasjon

Detaljer

Planer og meldinger 2007/2. Statistisk sentralbyrå. Strategier 2007

Planer og meldinger 2007/2. Statistisk sentralbyrå. Strategier 2007 2007/2 Planer og meldinger Statistisk sentralbyrå Strategier 2007 Ledelsen har ordet Hvordan vil rammebetingelsene for produksjon av offisiell statistikk utvikle seg framover? Det kan vi ikke svare presist

Detaljer

SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING

SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING Bergen 8. desember 2009 Asbjørn Algrøy adm. direktør Eiere Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune Fusa

Detaljer

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Pilotprosjekt Helse i plan Kommunene Malvik, Melhus, Tydal, Orkdal og Trondheim Mål for innlegget Omtale

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid

Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid 1 Miljø- og klimaforum, Sola strandhotell 26. november 2014 Ivar Eriksen, eierdirektør Helse Vest RHF 2 Innhold Starten hvorfor gikk vi i gang med dette?

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE VEDTATT

Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE VEDTATT Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE 2013-2023 VEDTATT 23.05.2013 Hans Tollef Solberg 26.02.2013 Innhold 1. Innledning... 2 1.1 Kommuneplan... 2 1.1 Formål

Detaljer

Referat fra møtet i KOSTRA-klima og energi mandag 19. mai 2015

Referat fra møtet i KOSTRA-klima og energi mandag 19. mai 2015 Referat fra møtet i KOSTRA-klima og energi mandag 19. mai 2015 Sted: SSB, Akersgata 26, møterom Økonomi Til stede: Aksel Håkonsen, Midtre Namdal samkommune (via Skype) Per Hjalmar Svae, Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007 Rapportering av miljøindikatorer i SFT TA-2388/28 Innhold 1. Historikk side 3 2. Sammendrag og miljøprioriteringer 28 side 3 3. Rapport for perioden 1998- side 4 4. Bygg og energi side 4 5. Innkjøp side

Detaljer

Søknad Byregion Fase 2

Søknad Byregion Fase 2 Søknad Byregion Fase 2 Søknadsnr. 2015-0044 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 (2015-2017) Prosjektnavn Utviklingsprogrammet - Molderegionen Kort beskrivelse

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

Praktisering av støyregelverket i Statens vegvesen

Praktisering av støyregelverket i Statens vegvesen Praktisering av støyregelverket i Statens vegvesen Innendørs støynivå - kartlegging og tiltak Strategisk støykartlegging Støyvarselkart Torunn Moltumyr Innendørs støynivå Kartlegging og tiltak «Opprydding»

Detaljer

N o t a t 312850-02 M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer

N o t a t 312850-02 M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer N o t a t 312850-02 Oppdrag: Midtdeler E16 Gile - Botilrud Dato: 5. desember 2012 Emne: Oppdr.nr.: 312850 Til: Statens vegvesen Region sør Ingvild Skaug Kopi: Utarbeidet av: Arne Larsen Kontrollert av:

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere.

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere. ererer muligheter Sammen skaper vi en dynamisk vekstregion Fjell, holmer og nes utgjør ryggraden i regionen vi bor i, og havet er åpningen mot verden veien ut og veien inn. Ved den vestlandske kystleia

Detaljer

Prosjektmandat for «Brannsamarbeid i bergensregionen» Navn på prosjekt Brannsamarbeid i bergensregionen

Prosjektmandat for «Brannsamarbeid i bergensregionen» Navn på prosjekt Brannsamarbeid i bergensregionen Prosjektmandat for «Brannsamarbeid i bergensregionen» Navn på prosjekt Brannsamarbeid i bergensregionen Prosjekteier Bergensalliansen Kontaktperson Sekretariatet ved daglig leder Richard Taule Leder styringsgruppe

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Program for bedre vann. Trude Haug

Program for bedre vann. Trude Haug Program for bedre vann Trude Haug 1 Program for bedre vann Utarbeide et «program for bedre vannkvalitet», som skal vedtas av fylkestinget. Begge Driftsassistansene vil tilhøre programmet Målforslag: Sikre

Detaljer

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet Vestlandsrådet har lenge hatt fokus på EUs maritime strategi. Ad-hocgruppe etablert desember 2008. Oppdrag

Detaljer

Indikatorer for arealbruk og parkering for oppfølging av bymiljøavtaler - høring

Indikatorer for arealbruk og parkering for oppfølging av bymiljøavtaler - høring Statens vegvesen Se adresseliste Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato Alberte Ruud 2013/039158-77 24.02.2015 92850538 Indikatorer for arealbruk og parkering

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av områder for friluftsliv i Oppland - invitasjon til deltagelse i landsomfattende prosjekt.

Kartlegging og verdsetting av områder for friluftsliv i Oppland - invitasjon til deltagelse i landsomfattende prosjekt. Regionalenheten Lunner kommune Sandsvegen 1 2740 ROA Vår ref. : 201200335-57 Lillehammer, 17. april 2015 Deres ref. : Kartlegging og verdsetting av områder for friluftsliv i Oppland - invitasjon til deltagelse

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL PLANPROGRAM for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Forslag til formannskapet 22.01.2013 for utlegging til offentlig ettersyn INNHOLD side INNLEDNING 3 OM KOMMUNEPLANARBEIDET 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 4 Kommunal

Detaljer

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND Illustrasjon: Selfors barneskole, 3.trinn ET KLIMAVENNLIG NORDLAND Klimaendringer er en av de største utfordringene verden står overfor. Nordlandssamfunnet

Detaljer

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 TA 2619 2010 1. Historikk Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) deltok i demonstrasjonsprosjektet Grønn stat

Detaljer

Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1

Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1 Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1 Hild Kristin Morvik Tiltak K1 2009-2013 Fylkes og kommunerettet arbeid med universell utforming i 2014 dagsseminar Park Inn hotell, Gardermoen 2. april 2014

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært

Detaljer

LILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune

LILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune LILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune 2018 2030 Forslag til offentlig ettersyn Bystyresak 66/17. Frist for innspill: 22. august 2017. 1 Innhold Bakgrunn... 3 1. Rammer for

Detaljer

Nr Rekordhøyt strømforbruk på Askøy. Støtte til barn og unge i Askøy Energi og Askøy Energi Kraftsalg er Miljøfyrtårnsertifisert

Nr Rekordhøyt strømforbruk på Askøy. Støtte til barn og unge i Askøy Energi og Askøy Energi Kraftsalg er Miljøfyrtårnsertifisert Nr. 2 2013 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Rekordhøyt strømforbruk på Askøy Askøy Energi og Askøy Energi Kraftsalg er Miljøfyrtårnsertifisert Støtte til barn og unge i 2013 Elsertifikatavgiften øker fra

Detaljer

Benchmarking i Norge med

Benchmarking i Norge med Benchmarking i Norge med 1 Av Ole Lien, Norsk Vann Hva er? (1) BedreVA er kommunenes og Norsk Vanns system for å dokumentere tilstand og kostnader på VAtjenestene et verktøy for målrettet utvikling BedreVA

Detaljer

Universell Utforming

Universell Utforming Universell Utforming bra for alle nødvendig for noen Fylkesstrategi for arbeidet med universell utforming i Vest-Agder 2008-2011 Foto: Arve Lindvig Vest-Agder Fylkeskommune Fylkesmannen i Vest-Agder Foto:

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland HORDALAND FYLKE Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland Kari Sunnevåg Leder USHT Hordaland, MPA CBS Kari.sunnevag@bergen.kommune.no Brukernes helsetjeneste Hovedmål i det nye regelverket

Detaljer

Regional plan for by- og regionsenterpolitikk i Nordland Offentlig ettersyn og høring

Regional plan for by- og regionsenterpolitikk i Nordland Offentlig ettersyn og høring Journalpost:16/49907 Saksnummer Utvalg/komite Dato 233/2016 Fylkesrådet 21.06.2016 Regional plan for by- og regionsenterpolitikk i Nordland 2017-2025 - Offentlig ettersyn og høring Sammendrag Fylkesrådet

Detaljer

Nesodden kommune. Utkast. Planprogram for klima- og biomangfoldplan. Klimagassutslipp Biologisk mangfold

Nesodden kommune. Utkast. Planprogram for klima- og biomangfoldplan. Klimagassutslipp Biologisk mangfold Utkast Nesodden kommune Planprogram for klima- og biomangfoldplan Klimagassutslipp Biologisk mangfold 16.02.2016 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Forutsetninger for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget

Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget Journalpost.: 12/25367 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 171/12 Fylkesrådet 21.08.2012 Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget Sammendrag Miljøverndepartementet

Detaljer

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver. Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som

Detaljer

Møte med fylkeskommunene 17. desember 2014 Bymiljøavtaler. Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet

Møte med fylkeskommunene 17. desember 2014 Bymiljøavtaler. Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Møte med fylkeskommunene 17. desember 2014 Bymiljøavtaler Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Bymiljøavtaler Et nytt verktøy for samordnet areal- og transportplanlegging i de store byene En ny

Detaljer

Har vi fått ryddet i planjungelen og får vi bedre effekt av arbeidet?

Har vi fått ryddet i planjungelen og får vi bedre effekt av arbeidet? Betraktninger fra en rådmann om kommunale planstrategier Har vi fått ryddet i planjungelen og får vi bedre effekt av arbeidet? Skaun kommune Katrine Lereggen Rådmann i Skaun kommune Noen fakta om Skaun

Detaljer

Mot en nye folke og boligtelling

Mot en nye folke og boligtelling 1 Mot en nye folke og boligtelling Prinsipper og metoder Seminar Olavsgaard 6. mars 2009 Harald Utne Seksjon for befolkningsstatstikk Statistisk sentralbyrå 1 Rammebetingelser for FoB2011 Tellingen skal

Detaljer

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg Bakgrunn Flerkulturelle er overrepresentert når det gjelder ytelser fra NAV og i arbeidsledighetsstatistikken. Uavhengig av eksisterende utfordringer, representerer flerkulturelle

Detaljer

Revisjon - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Svein Klausen Fornebu 8. mai 2012

Revisjon - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Svein Klausen Fornebu 8. mai 2012 Revisjon - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Svein Klausen Fornebu 8. mai 2012 Hva og hvem er Klif? Tidligere SFT Vi ligger under Miljøverndepartementet Gir Miljøverndepartementet

Detaljer

Samspel mellom syklistar og bilistar.

Samspel mellom syklistar og bilistar. Bakgrunn/Mål Status - Tiltak Vegen vidare Samspel mellom syklistar og bilistar. 01.12.2014 Reidun M. Instanes, SVV, Plan og forvaltning Bergen Nasjonale mål 8 % sykkelandel. 10 20 % sykkelandel i by. Betre

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet

Detaljer

Søknad Byregion Fase 2

Søknad Byregion Fase 2 Søknad Byregion Fase 2 Søknadsnr. 2015-0038 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 (2015-2017) Prosjektnavn Robuste,bærekraftige sentre i felles bo og arbeids

Detaljer

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg Regionale utviklingsmidler Regional samling for kontrollutvalg Bakgrunn Bedt om å se på følgende 1. Samhandling og samordning av statlige virkemidler 2. Måloppnåelse 3. Styring og kontroll 2 Budsjett 3

Detaljer

Omdisponert dyrka mark Telemark

Omdisponert dyrka mark Telemark Vedlegg 2: Arealtall for Telemark KOSTRA-TALL Tallmaterialet i tabell 1-4 nedenfor viser at jordvernet i Telemark har endret seg over en ti-års periode. KOSTRA-tallene for 2016 er de laveste målt i perioden

Detaljer

HMS. Energi og klima. Våre prioriterte miljøområder er: Eksterne samarbeidspartnere

HMS. Energi og klima. Våre prioriterte miljøområder er: Eksterne samarbeidspartnere Miljø og samfunnsansvarsrapport 2014 HMS Energi og klima Berendsen har gjennom mange år arbeidet med miljø- og kvalitetskrav og dette er i dag en integrert del av selskapets daglige virke. Sammen arbeider

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

Utfordringer med statlige og kommunale forvaltningsgrenser NFKKs Høstkonferanse 27. oktober 2016

Utfordringer med statlige og kommunale forvaltningsgrenser NFKKs Høstkonferanse 27. oktober 2016 Utfordringer med statlige og kommunale forvaltningsgrenser NFKKs Høstkonferanse 27. oktober 2016 Roy Robertsen, Ann-Magnhild Solås og Kine Mari Karlsen Roy Robertsen Bakteppe Rammeverk Forvaltning og sjøareal

Detaljer

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Prosjektplan for forprosjekt Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Innhold Innledning...3 Bakgrunn...3 Mål og hovedaktiviteter...4 3.1 Overordnet målsetting...4 Delmål...4 Rammer...6 Fremdriftsplan...6

Detaljer

Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus

Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus Kommunal klima- og energiplanlegging Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus 18.01.2017 Stavanger Visjon Sammen for en levende by Ca 130 000 innbyggere Våre verdier: Er til stede Vil gå foran Skaper framtiden

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den 17.12.14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse

Detaljer

Bymiljøavtaler. Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet

Bymiljøavtaler. Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Bymiljøavtaler Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Bymiljøavtaler Et nytt verktøy for samordnet areal- og transportplanlegging i de store byene En ny måte å organisere samarbeidet mellom nasjonale,

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Bergensalliansen - Under etablering 2010

Bergensalliansen - Under etablering 2010 Bergensalliansen - Under etablering 2010 Til kommunene i Regionrådet Nordhordland IKS og Regionrådet Bergensregionen - Askøy, Austevoll, Bergen, Fjell, Fusa, Os, Osterøy, Samnanger, Sund, Vaksdal, Øygarden

Detaljer