SLUTTRAPPORT Bergen desember Bærekraftregnskap B E R G E N S R E G I O N E N. Miljøovervåkning og Bærekraftregnskap for Bergensregionen 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SLUTTRAPPORT Bergen desember 2004. Bærekraftregnskap B E R G E N S R E G I O N E N. Miljøovervåkning og Bærekraftregnskap for Bergensregionen 1"

Transkript

1 SLUTTRAPPORT Bergen desember 2004 Bærekraftregnskap F O R B E R G E N S R E G I O N E N Miljøovervåkning og Bærekraftregnskap for Bergensregionen 1

2 2 opus bergen as / p01017

3 Sammendrag Prosjektet Miljøovervåking og Bærekraftregnskap for Bergensregionen ( ) er en videreføring av TERRA prosjektet i handlingsplanen for Regionrådet Bergen og Omland og er en del av Fylkesplanen for Hordaland. Prosjektet er rettet inn mot å få kommunene i Bergensregionen til å samarbeide om en bærekraftig utvikling. Alle kommunene i de to regionrådene (Regionrådet Nordhordland IKS og Regionrådet Bergen og Omland) er deltakere i prosjektet. Regionrådet Bergen og Omland har hatt ansvaret for prosjektet. Styringsgruppen har bestått av representanter for administrasjonen i Hordaland Fylkeskommune, Regionrådene og Fylkesmannen i Hordaland. Prosjektet hadde start høsten I TERRA prosjektet ble det utviklet et sett med prioriterte og målbare bærekraftindikatorer til bruk i kommunene og regionen. Indikatorene er nå vurderte og bearbeidete og skal kunne brukes i kommunenes eget arbeid med planlegging, styring og statusrapportering av den kommunale virksomheten. Det er etablert et system for vurdering og rapportering av utviklingstrekk i den enkelte kommune og i regional sammenheng. Sammenhengen med KOSTRA er ivaretatt. Prosjektet har valgt å utvikle mer retningsgivende indikatorer og ikke satset på detaljert og mer vitenskapelige. En ønsker med dette at indikatorene skal være nyttige for de folkevalgte når de utarbeider overordnede plandokumentene i kommunene og at de da skal kunne bruke indikatorene for å måle om deres kommune er på rett vei. Fire pilotkommuner (Bergen, Osterøy, Askøy og Lindås) har arbeidet sammen med prosjektledelsen i en Nettverkgruppe, som har hatt jevnlige nettverksmøter. I tillegg Miljøovervåkning og Bærekraftregnskap for Bergensregionen 3

4 har det blitt arrangert prosjektsamlinger der alle de 17 kommunene i Bergen - og Nordhordlandsregionen har vært inviterte. Det er også lagt til rette for å vedlikeholde de samme grunnlagsdata over tid og dette vil også kunne øke muligheten for samarbeid mellom kommunene i regionen om bærekrafttema. Det er utarbeidet et nettsted som skal gjøre det enklere for kommunene å bruke data om bærekraft (www.bærekraftregnskap.no). Samtidig vil innbyggerne kunne følge med utviklingen både i sin kommune og i regionen. Nettstedet gjør det mulig å sammenligne bærekraftindikatorer for flere kommuner samtidig. Tallene fremstilles grafisk for å gjøre informasjonen lettere tilgjengelig. Prosjektet har ikke greidd å etablere en fast funksjon for å holde nettsiden oppdatert, men for 2005 regner en med at det skal være mulig å oppdatere det meste. Det vil være helt avgjørende for arbeidet med å utvikle et bærekraftig region at det finnes løsning på oppdatering og vedlikehold av databasen og utvikling av nettstedet. Konklusjon Et bærekraftregnskap for kommunene og regionen kan nå stimulere innbyggerne, folkevalgte og administrasjonene til å rette oppmerksomheten på utviklingen i sitt nærmiljø, og i en regional sammenheng. Kommunene har fått et redskap til å styre utviklingen i sin egen kommune og sammenligne seg med andre kommuner i regionen. De regionale myndigheter vil kunne bruke redskapet til å påvirke beslutninger på områder som gjelder utviklingen i den funksjonelle byregion. 4 opus bergen as / p01017

5 Forord Begrepet "Bærekraftig utvikling" ble for alvor satt på dagsordenen i FN sin rapport (Brundtlandkommisjonen) i Siden den gangen har myndighetene brukt store ressurser på å finne frem til et praktisk faglig/politisk innhold i begrepet og forsøkt å finne frem til måter å måle utviklingen på. Bærekraftig utvikling er ikke noe enkelt fenomen å forholde seg til. Det omfatter selvsagt miljøvern, men er så uendelig mer komplisert i det en forsøker å fange opp de økonomiske vekstkreftene, de sosiale og kulturelle utviklingstrekk ved folks hverdag, og ikke minst ligger det en holdning til fremtidens fordelingspolitikk innbakt i begrepet. Når TERRA prosjektet satt som mål å se på forholdet mellom de to disiplinene arealplanlegging og næringsutvikling var det fordi mange i Europa opplevde at "man ikke snakket sammen". Beslutningstakerne ble derved ikke forelagt en optimal utviklingsplan også i en regional sammenheng. Lokalsamfunnene er viktige og nødvendige beslutningsenheter for å skape grunnlag for en bærekraftig utvikling, men det er sjelden at gjennomføringen av alle nødvendige tiltak kan skje innenfor en kommunes grenser. Vi snakker derfor ofte om "funksjonelle regioner" som en viktig områdeavgrensning. I vårt tilfelle er det de 17 kommunene i de to regionrådene som utgjør den funksjonelle byregion. En annen tanke bak TERRA var at når en hadde fått de to prioriterte fagdisiplinene til å "snakke sammen" så ville det forhåpentligvis bli lettere å koble inn nye viktige samfunnsområder senere i prosessen. Så langt har vi ikke kommet enda, men når man tar opp prosjektet, for eksempel i en årsmelding, vil vel noen begynne å etterspørre de andre elementene i det som vi oppfatter som en "bærekraftig utvikling". Miljøovervåkning og Bærekraftregnskap for Bergensregionen 5

6 I prosjektet er det valgt fem temaområder, men nye temaområder kan etableres og nye indikatorer kan utvikles i et interkommunalt fellesskap. Det å utvikle felles temaområder og et sett felles indikatorer er viktig for en funksjonell storbyregion. Noen indikatorer kan sikkert oppleves som mer relevante for deler av storbyen Bergen og oppleves som irrelevante for noen av byens nabokommuner. Man skal likevel ta høyde for at noen av byens nære nabokommuner en gang i fremtiden kommer i en situasjon hvor slike indikatorer kan bli mer relevante og da er det viktig å ha lange tidsserier for å kunne påvise utviklingen og å kunne sette inn tiltak. Administrasjonene spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Det må utvikles modeller for samordning, samarbeid, rutiner og tilbakemelding om utviklingen og på slikt grunnlag gi innspill om tiltak for at samfunnet skal gå i en bærekraftig retning. Prosjektet har satset mye på å utvikle en nettside, men den har naturligvis enda ikke bestått testen i daglig bruk. Nettsiden må videreutvikles og være tilgjengelig både for kommunene og for innbyggerne i regionen. Den må brukes, det er bare slik den kan utvikle seg til et kraftfullt redskap for en bærekraftig utvikling i kommunene og i regionen. Bergen, desember opus bergen as / p01017

7 Innhold Sammendrag Forord INNLEDNING Bakgrunn for prosjektet Aktører i prosjektet Organisering og ansvar Problemstillinger og utfordringer Mål for prosjektet Milepæler i arbeidet budskjett GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET Utvikle et sett prioriterte og målbare bærekraftindikatorer til bruk i kommunene og regionen Etablere en ordning for lik etablering av grunnlagsdata over tid Legge til rette for at indikatorene blir brukt i kommunene sitt arbeid med planlegging, styring og statusrapportering Samarbeid mellom kommunene i regionen om miljø- og bærekrafttema VEIEN VIDERE Et bærekraftregnskap for fremtiden Oppfølging Vedlegg: Utprøving av bærekraftindikatorene Miljøovervåkning og Bærekraftregnskap for Bergensregionen 7

8 8 opus bergen as / p01017 illustrasjonsfoto: Opus Bergen AS.

9 Innledning BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Prosjektet Miljøovervåkning og Bærekraftregnskap for Bergensregionen er del av Fylkesplanen for Hordaland og handlingsprogrammet til Regionrådet Bergen og Omland. Prosjektet viderefører erfaringene fra EU sitt Terra prosjektet Sustainable Development Through Planning (SDTP), gjennomført i Regionrådet Bergen og Omland var den norske partneren i dette prosjektet. Terraprosjektet er en del av et EU finansiert artikkel 10-program med formål å utvikle nye metoder i samfunnsplanlegging. I Terra prosjektet utarbeidet de 11 kommunene i regionrådet 17 indikatorer for en bærekraftig utvikling fordelt på fem bærekraft tema; Arealforvaltning, transport, forbruksmønster, produksjonsformer og kunnskap/kompetanse. Valget av indikatorer var et resultat av en prosess med bred medvirkning fra kommunene. I handlingsplanen for Regionrådet ble det satt opp 7 prosjekt. Av disse ble Bærekraftregnskap for Bergensregionen koblet mot fylkeskommunens prosjekt Miljøovervåking i Bergensregionen og partene ble enige om å slå disse to prosjektene sammen. Det var et ønske om å utvide området til også å omfatte Nordhordland fordi den funksjonelle byregion favner om alle kommunene i de to regionrådene og Nordhordland var også assosiert medlem i TERRA prosjektet. Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland har vært aktive deltakere i arbeidet, som medlemmer av styringsgruppen. Prosjektet Bærekraftindikatorer og miljøovervåking i Bergensregionen ble etablert høsten 2001 og avsluttet 31 desember Miljøovervåkning og Bærekraftregnskap for Bergensregionen 9

10 Et prosjekt av denne type vil aldri være ferdig. Indikatorene må testes i bruk og noen vil bli endret, noen forkastet og nye kan komme til. Det prosjektet har bidratt til er å utarbeide et redskap som tåler praktisk bruk. En utprøving, vurdering og videreutvikling av indikatorene bør derfor gjennomføres de neste årene. AKTØRER I PROSJEKTET Hordaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Hordaland, Regionrådet Bergen og Omland og Regionrådet Nordhordland IKS, sammen med 17 kommuner i Bergensog Nordhordlandsregionen har deltatt i prosjektet. Kommunene i Bergensregionen er: Askøy, Austevoll, Bergen, Fjell, Fusa, Os, Osterøy, Samnanger, Sund, Vaksdal og Øygarden. Kommunene i Nordhordlandsregionen er: Lindås, Meland, Radøy, Masfjorden, Fedje og Austrheim. Metode for arbeid med bærekrafting utvikling. BÆREKRAFTIG UTVIKLING 1. STEG OPPGAVE: BÆREKRAFT- MÅL Strategi Målformulering BÆREKRAFT Eksisterende planer Oppfølging 3. STEG MÅLING: BÆREKRAFT- INDIKATORER Handling Plan 2. STEG VURDERING: BÆREKRAFT- KRITERIER 10 opus bergen as / p01017

11 Pilotkommuner Kommunene Osterøy, Bergen, Askøy og Lindås har som pilotgruppe deltatt i utarbeiding og utprøving av indikatorene i det praktiske arbeidet i kommunene. ORGANISERING OG ANSVAR Prosjektet er organisert med en prosjektgruppe bestående av Anne Gro Ullaland, Hordaland Fylkeskommune, Kjell Kvingedal, Fylkesmannen i Hordaland, Eilif Berntsen, Regionrådet Nordhordland IKS og Eirik Seter, Regionrådet Bergen og Omland. Eirik Seter er prosjektansvarlig, mens Jone Engelsvold og Stig Hauge fra Opus Bergen AS har vært prosjektledere. PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER Prosjektet tar utgangspunkt i følgende utfordringer: a) Utviklingen i Bergensområdet er ikke tilstrekkelig bærekraftig. En finner konkrete eksempler på forurensning, nedbygging av dyrket mark, ødelegging av biologisk mangfold, omfattende utbygging i standsonen og annet som viser at Bergensområdet har mange utfordringer å ta tak i sett i et bærekraftperspektiv. b) Kommunale og regionale styresmakter i Bergensområdet trenger systematisert informasjon om viktige sider ved eget samfunn for å måle utviklingen mot et bærekraftig samfunn. Arbeidet med de 17 bærekraftindikatorene fra Terra prosjektet viser at viktig informasjon om sider ved t.d. arealutvikling, forurensning, transportmønster, produksjon/forbruk og kunnskap/kompetanse enten ikke foreligger eller at de mangler på kommunalt nivå. Mangel på presis informasjon gjør det vanskelig å måle resultat av arbeidet innen disse temaområdene. c) Med mer presis informasjon kan lokale og regionale styresmakter medvirke til et bærekraftig samfunn. Fravær av tilpasset informasjon som kan benyttes til å måle endringer i eget samfunn svekker de kommunale og regionale styresmaktene sin anledning til å påvirke utviklingen i mer bærekraftig retning. Utfordringer Disse utfordringene står frem som viktige for kommunene i Bergensregionen: a) Å få fram et redskap for måling av endringer på samfunnsområder som har særlig virkning på en bærekraftig utvikling. Miljøovervåkning og Bærekraftregnskap for Bergensregionen 11

12 b) Å få kommunene og de regionale styresmaktene til å ta i bruk denne redskapen i deres arbeid med en mer bærekraftig utvikling av egen kommune og av regionen. MÅL FOR PROSJEKTET Prosjektplanen er delt inn i et langsiktig mål, fire resultatmål og et årlig handlingsprogram med budsjett. Det langsiktige målet vil selvsagt ikke kunne oppfylles innenfor prosjektet, men viser hva man håper prosjektet skal medvirke til over tid. Resultatmålene viser det man konkret ønsket å oppnå gjennom arbeidet. Hvordan man gjennomførte dette kommer fram i handlingsplanen for hvert år. Hordaland Bergensregionen N Grafisk fremstilling av de ulike kommunene i Bergensregionen. 12 opus bergen as / p01017

13 Langsiktig mål Det langsiktige målet er: Statlige, fylkeskommunale og kommunale organ skal systematisk ta hensyn til bærekraftig utvikling i all politikkutforming og praktiske avgjørelser. Resultatmål: 1. Utvikle et sett prioriterte og målbare bærekraftindikatorer til bruk i kommunene og regionen Hver kommune i prosjektet skal bygge opp sitt eget prioriterte utvalg av de felles indikatorer som gir informasjon på kommunenivå. Det samlede sett av indikatorer vil representere det regionale nivået i arbeidet; dvs. de regionale bærekraftindikatorene. Disse er formet slik at sammenligning mellom kommunene er mulig. Ved lik bruk av indikatorene over tid vil man kunne måle endring av tilstanden, og den enkelte kommune kan legge frem en årlig statusrapport. Denne statusrapporten er det faglige innholdet i et bærekraftregnskap for hver av kommunene i prosjektet. For regionen vil de to regionrådene i samarbeid med Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland utarbeide analyser og rapporter. 2. Etablere en ordning for lik etablering av grunnlagsdata over tid Kommunene etablerer i dag bare unntaksvis egne data om utviklingen innen sitt geografiske område, men har en viktig rolle i arbeidet med å framskaffe grunnlagsinformasjon. I hovedsak blir selve dataetableringen senere gjort av Statistisk Sentralbyrå og andre fagmiljø. Prosjektet skal forsøke å oppnå at disse fagmiljøene etablerer og tilfører kommunene og regionen relevante data knyttet til de utvalgte indikatorene på en god og regelmessig måte. Miljødelen i KOSTRA er ikke godt nok utviklet. Kommunene/fylkeskommunen vil kunne ha fordel av å gå sammen om å påvirke KOSTRA slik at rapporteringen i framtiden blir i samsvar med de behov kommunene/fylkeskommunen virkelig har. 3. Legge til rette for at indikatorene blir brukt i kommunene sitt arbeid med planlegging, styring og statusrapportering Fremgangsmåte og ambisjon har variert i pilotkommunene og hver kommune vil selv måtte vurdere hvordan man kan la indikatorene komme til nytte i arbeidet for en bærekraftig utvikling. Data og konklusjoner vil være nyttig informasjon i kommunenes årsmeldinger og i media, samt på kommunale, regionale og fylkeskommunale nettsider. Miljøovervåkning og Bærekraftregnskap for Bergensregionen 13

14 4. Samarbeid mellom kommunene i regionen om miljø- og bærekrafttema Gjennom prosjektet har en etablert et tettere samarbeid om miljø- og bærekrafttema. Fokus er lagt på erfaringsutveksling om utviklingen i den funksjonelle byregionen. Det folkevalgte beslutningsnivå i kommunene har nå muligheten til å utvikle mer langsiktige perspektiver på utviklingen og utarbeide rutiner for å bruke indikatorene i kommunenes overordnede plan-, utviklings- og styringsarbeid. MILEPÆLER I ARBEIDET Milepælsrapport ved årsskiftet 2001/2002 Som start på arbeidet med prosjektet Miljøovervåkning og Børekraftregnskap for Bergensregionen ble det høsten 2001 foretatt en første gjennomgang av datatilfanget for hver av indikatorene, samt en vurdering av bruksverdien til disse. Et prosjektnotat ble kontinuerlig utviklet, og i januar 2002 forelå den første sammenhengende gjennomgang med resultater/data knyttet til hver av indikatorene. Konklusjonen i denne statusrapporten var at en hadde kommet godt i gang med arbeidet. Det var imidlertid mye som fremdeles gjenstod. Dette gjaldt både utvikling/forbedring av selve indikatorene, men ikke minst arbeidet sammen med kommunen. Statusrapport september 2002 Fra mai 2002 har prosjektet organisert fire "pilotkommuner"; Bergen, Askøy, Osterøy og Lindås, i en nettverkgruppe med formål å teste ut og videreutvikle indikatorene. En statusrapport ble lagt fram i desember 2002 som Nettverksgruppens første samlede innstilling til et utprøvd bærekraftregnskap for de 4 kommunene Bergen, Askøy, Osterøy og Lindås. Statusrapport oktober 2003 Prosjektet arbeidet våren/ sommeren 2003 med å få frem informasjon/ data for alle de 17 kommunene som er definert inn i Bergensregionen. Denne informasjonen er teknisk tilpasset en database for bruk på internett. Det ble også arbeidet med tilpasset implementering av bærekraftregnskapet i hver av de fire pilotkommunene. Rapporten er resultatet av et samspill mellom prosjektledelsen og de fire pilotkommunene. Det ble presentert en bruksverdivurdering av de 15 indikatorene, der hver indikator har fått en side. Rapportene kan sees på 14 opus bergen as / p01017

15 BUDSJETT Prosjektet har vært finansiert slik over 4 år: Hordaland Fylkeskommune ,- Regionrådet Nordhordland IKS ,- Regionrådet Bergen og Omland ,- Fylkesmannen i Hordaland ,- Bergen kommune ,- Askøy kommune ,- Lindås kommune ,- Osterøy kommune ,- Totalt ,- Miljøovervåkning og Bærekraftregnskap for Bergensregionen 15

16 Har man en bærekraftig utvikling i kommunene i Bergensregionen? Bildet er fra Garnes i Arna bydel i Bergen. (Foto: Fjellanger Widerøe AS) 16 opus bergen as / p01017

17 Gjennomføring av prosjektet Denne gjennomgangen av prosjektet tar utgangspunkt i resultatmålene slik de fremstår i prosjektbeskrivelsen: Resultatmål: 1. Utvikle et sett prioriterte og målbare bærekraftindikatorer til bruk i kommunene og regionen 2. Etablere en ordning for lik etablering av grunnlagsdata over tid 3. Legge til rette for at indikatorene blir brukt i kommunene sitt arbeid med planlegging, styring og statusrapportering 4. Samarbeid mellom kommunene i regionen om miljø- og bærekrafttema 1: UTVIKLE ET SETT PRIORITERTE OG MÅLBARE BÆREKRAFTINDIKATORER TIL BRUK I KOMMUNENE OG REGIONEN Vurdering, videreutvikling og utprøving av indikatorene har vært et hovedmål med prosjektet. Høsten 2001 ble det foretatt en første gjennomgang av datatilfanget for hver av indikatorene, samt en vurdering av bruksverdien til disse. Prosjektledelsen utarbeidet en bruksverdivurdering av de opprinnelige 17 indikatorene i Terra prosjektet. Vurderingen inneholdt en gjennomgang av hver indikator med henblikk på muligheten for å etablere et gyldig og reliabelt datagrunnlag. Vurderingen ble presentert som eget notat til møtet i prosjektet 15. november 2001, sammen med presentasjon av annen statistikk fra Hordaland fylkeskommune. Miljøovervåkning og Bærekraftregnskap for Bergensregionen 17

18 Hvordan kan man måle en bærekraftig utvikling? Gjennom bruk av bærekraftindikatorene kan en sammenligne data innen tema som arealforvaltning, transport, forbeuksmønster, næringsmønster og utdanningn. Bruksverdivurderingen anbefalte at to indikatorer ble tatt ut av regnskapet. Denne vurderingen fikk tilslutning på møtet 15. november. I tillegg ble det gjennomført en bruksverdivurdering av to nye innspill til indikatorer som kom på samme møte. Arbeidet viste at det er mulig å etablere data på flertallet av de foreslåtte indikatorene. Det var likevel fremdeles behov for en del justeringer. Fra mai 2002 har prosjektledelsen sammen med fire kommuner, Bergen, Askøy, Osterøy og Lindås, arbeidet i en nettverksgruppe med å teste ut/videreutvikle indikatorene. 14 av indikatorene er enten identisk med, eller representerer en justert variant av de opprinnelige indikatorene fra Terra prosjektet. En indikator er fjernet helt (Graden av underdekning i forhold til behovet for kompetanse i arbeidslivet fordelt etter utdanningskategori) som følge av vansker med å frambringe data. I tillegg til de opprinnelige er det tatt inn en ny indikator vedrørende vannkvalitet. Prosjektledelsen har foreslått å knytte dette temaet opp til spørsmålet om drikkevannskvalitet, slik dette kommer til uttrykk i indikator 15. Det har vært avholdt månedlige møter i nettverksgruppen. I juni 2002 ble indikatorene for arealforvaltning vurdert/forbedret. I september 2002 var det transportindikatorene sin tur. I oktober 2002 drøftet gruppen forbruksmønster, med vekt på avfall og energi, mens møtet i november handlet om produksjonsformer og kunnskap/kompetanse. 18 opus bergen as / p01017

19 Resultat 15 indikatorer er fordelt på fem bærekrafttema: arealforvaltning, transport, forbruksmønster, næringsmønster/ produksjonsformer, og utdanning/ kompetanse. Dette utvalget av indikatorer er satt sammen for å kunne si noe om den bærekraftige utviklingen i kommunene. De utvalgte indikatorene er: 1) arealforvaltning 1.Geografisk oversikt over planlagte og tilrettelagte boligområder/næringsområder 2.Kystnære områder med brukerkonflikt. 3.Areal som omdisponeres fra jordbruksformål 4.Lengde tilrettelagte gang- og sykkelveier 5.Vannkvalitet 2) transport 6.Antall mennesker som er bosatt i støysoner som ikke tilfredsstiller gjeldende forskrift. 7.Utslipp av CO2 fra transportmidler i tonn/år. 8.Antall registrerte transportulykker med personskader/år. 9.Utvikling i % -andel av arbeidsreisene i regionen som skjer kollektivt. 3) forbruksmønster 10.Utviklingen i totalt energiforbruk fordelt på sektor: husholdninger, bedrifter og offentlig virksomhet. 11.Graden av omlegging til alternative og mer miljøvennlige energiformer fordelt på sektor: Husholdninger. 12.Total mengde avfall som ikke gjenvinnes fordelt på sektor: Husholdninger, bedrifter og offentlig virksomhet/år 4) næringsmønster/ produksjonsformer 13.Det samlede tallet på bedrifter med godkjente miljø styringssystemer. 14.Antallet arbeidsledige etter utdanningskategori 5) utdanning/ kompetanse 15.Utviklingen i antallet personer med fullført utdanning på ulike nivå bosatt i ulike deler av regionen. Erfaringer I prosessen med å utvikle indikatorene har alle kommunene i Bergensregionen vært involverte. Dette har vært et tid- og ressurskrevende arbeide. Indikatorene som nå er utviklet danner et solid grunnlag, men det vil fortsatt være nødvendig med tilpasning og videreutvikling. I det fremtidige arbeidet med dette kan det være ressursbesparende å nedsette en redaksjon, som kan arbeide uavhengig av de øvrige involverte i Miljøovervåkning og Bærekraftregnskap for Bergensregionen 19

20 Transport er et av de fem bærekrafttemaene. Utslipp av CO2 fra transportmidler er blant indikatorene. prosjektet. Dette vil spare både tid- og ressurser, samridig som det vil gjøre det lettere å ha en samlet oversikt over hvordan indikatorene fungerer. 2: ETABLERE EN ORDNING FOR LIK ETABLERING AV GRUNNLAGSDATA OVER TID Gjennom arbeidet med å vurdere de ulike indikatorene, og senere det arbeidet som er gjort med å ta dem i bruk, er det også arbeidet særlig med datagrunnlaget. Et tema i dette arbeidet har vært å fokusere på KOSTRA og prosjektet Bærekraftige kommuner i praksis som KS arbeider med, og som Sund kommune har vært med i. Arbeid med datagrunnlaget har vært særlig viktig, da bare de færreste av indikatorene fra Terra prosjektet knytter seg til datagrunnlag som kommunene selv produserer. Man er hovedsakelig avhengig av statistisk informasjon utarbeidet av andre, men som i de fleste tilfeller lar seg bryte ned til kommunalt nivå. Bare mht til de indikatorene som gjelder arealforvalting må kommunene selv bidra med eksakt informasjon. Et av målene har vært at det skulle skapes en aktiv dialog med kommunene i regionen for en gradvis utvidelse av datasettet til å omfatte også informasjon som krever at kommunene aktivt medvirker til innsamling av data. En ønsker å legge tilrette for et internettbasert grensesnitt mellom kommunene og databasen for at 20 opus bergen as / p01017

21 denne kan bli løpende vedlikeholdt av kommunene selv. I prosjektet har en ikke kommet langt nok og dette må følges opp. Resultat Arbeidet med et fullverdig datasett for alle de 17 kommunene er fullført på grunnlag av tilgjengelig statistikk etter den mal som er etablert gjennom samarbeidet med de fire pilotkommunene. Erfaringer En etablering av grunnlagsdata for indikatorene krever at det finnes tilgjengelig data. Dette har i enkelte tilfeller vært vanskelig å fremskaffe. I det videre arbeidet med å utvikle indikatorene bør man ta hensyn til hvilket datagrunnlag man har tilgjengelig. 3: LEGGE TIL RETTE FOR AT INDIKATORENE BLIR BRUKT I KOMMUNENE SITT ARBEID MED PLANLEGGING, STYRING OG STATUSRAPPORTERING For å få dette til trengte man et plan- og styringsverktøy, der indikatorene enkelt kunne måles og sammenlignes innen de ulike kommunene. Det var viktig at kommunene skulle ha tilgang til sikre tall. Informasjonen skulle også være tilgjengelig for kommunene uten at de trenger å bruke så mye tid på det. Arealforvaltning er et av bærekrafttemaene. Brukerkonflikter i kystnære områder er en viktig indikator. Miljøovervåkning og Bærekraftregnskap for Bergensregionen 21

22 22 opus bergen as / p01017

23 Motsatt side: en foreløpig webside var klar i Det øverste bildet viser forsiden, det underste viser oppsettet for hver kommune, der man kunne gå inn på de ulike indikatorene. Løsningen ble å skape et nettbasert plan- og styringsverktøy. På denne måten kunne man gjøre bærekraftdata lett tilgjengelig for brukerne og kommunene. Et foreløpig nettbasert styringsredskap for utprøving av indikatorene stod klar i Her kunne man ved å klikke på et kart få frem den kommunen man ønsket. Videre kunne man få frem data på de ulike bærekraftindikatorene som var sortert etter bærekrafttema. Nettstedet gjorde det mulig å sammenligne bærekraftindikatorer for to kommuner samtidig. I denne utprøvingsfasen viste det seg at internettløsningen var for lite brukervennlig slik den fremstod, og at bærekraftinformasjonen ikke ble brukt i den grad man ønskte. Det ble derfor besluttet å arbeide videre med designen på internettløsningen i Etter den første utprøvingsfasen var en ny webside klar til bruk høsten Resultat Det er nå utarbeidet et forbedret nettbasert plan- og styringsredskap som skal gjøre det enklere for kommunene å bruke data om bærekraft. Designen er gjort mer tiltalende og brukervennlig. Indikatorene er plassert i nedre kant av nettsiden, fremdeles sortert etter bærekrafttema. Forskjellen er at nå er alle indikatorene synlige hele tiden, uten at man trenger å klikke seg inn på bærekrafttema først. En annen endring Miljøovervåkning og Bærekraftregnskap for Bergensregionen 23

24 er at man nå kan sammenligne bærekraftindikatorer for flere kommuner samtidig. Tallene fremstilles i grafer og modeller for å gjøre informasjonen mer visuell, og dermed lettere tilgjengelig. Man kan velge om man vil se data grafisk fremstilt eller i tabellform. Dataene ligger i en Access-database. Erfaringer Bruk av internett vil muliggjøre en fortløpende oppdatering av indikatorene. Utfordringen er å skape et system som er så brukervennlig og enkelt at kommunene ønsker å ta det i bruk. Dersom det kreves lang tid på å sette seg inn i bruken av dette nettbaserte styringsredskapet, blir terskelen for å ta det i bruk høyere. Den nydesignede websiden er ikke er testet ut enda. Dette vil være en viktig oppfølging i Ved å klikke i kartet oppe til venstre får man frem den kommunen man ønsker. Bærekraftindikatorene er samlet nede på nettsiden. Man har mulighet til å sammenligne data med en eller flere kommuner samtidig. 24 opus bergen as / p01017

25 4: SAMARBEID MELLOM KOMMUNENE I REGIONEN OM MILJØ- OG BÆREKRAFTTEMA Gjennom prosjektsamlingene har en delt erfaringer. Målet har vært å bygge nettverk i Bergensområdet/Nordhordland på tvers av administrative skiller. Gjennom dette skulle en få til økt samarbeid mellom miljøekspertise, administrasjonsledere/planleggere og politikere både regionalt og nasjonalt. Til prosjektsamlingene ble representanter fra alle de 17 kommunene i regionen og andre inviterte. I tillegg ble det arrangert nettverksmøter. Nettverksgruppen består av en kontaktperson fra hver av pilotkommunene samt Regionrådet Bergen og Omland (sekretariat), Regionrådet Nordhordland IKS, Hordaland Fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland. Følgende prosjektsamlinger har vært arrangert: Første prosjektsamling, 17. september 2002 Tema for den første prosjektsamlingen var: Gode redskaper i arbeidet med en bærekraftig utvikling - teori, metode og gode eksempler. Her presenterte Larvik og Porsgrunn kommuner sitt arbeid innenfor temaet Bærekraft. Larvik utarbeider et Fullstendig Balanse Regnskap der all type kapital vurderes. Porsgrunn utarbeider et Nøkkeltallhefte der informasjonen presenteres i forhold til tema i prosjektet Bærekraftige kommuner i praksis. Hordaland fylkeskommune pekte på behovet for å få prosjektet til å fungere i den politiske hverdagen i kommunene. Fylkesmannen i Hordaland la vekt på å utvikle gode rutiner for rapportering av data fra kommunene og inn til KOSTRA. Prosjektsamling, 28. november 2003 Tema for denne prosjektsamlingen var bruk av bærekraftindikatorer i kommunal rapportering og styring. Følgende innlegg ble holdt 1) Bærekraftregnskap som ressurs i plan og rapportering (Målfrid Eide, Askøy kommune). 2) Bærekraftindikatorer som potensielt virkemiddel i kommuneplanlegging (Representant fra Bergen kommune). 3) Noen indikatorer passer vår kommune bedre enn andre (Frøydis Ones, Lindås kommune). 4) Bærekraftindikatorer og kommunal årsrapportering (Bjarte Molvik, Osterøy kommune). 5) Kommunalt perspektiv regional nytte; hvordan gjøre bærekraftindikatorene til et nyttig redskap for flere (Innledning ved Anne Gro Ullaland, Hordaland fylkeskommune). Miljøovervåkning og Bærekraftregnskap for Bergensregionen 25

26 Styret i Regionrådet Bergen og Omland oppfordret kommunene til å ta i bruk prosjektet. I 2004 ble det skifte i prosjektledelsen. Hoveddelen av arbeidet ble lagt på direkte arbeid inn mot kommunene for å se hvordan en kunne støtte opp om praktisk bruk av prosjektet i kommunene. Erfaringene viste at prosjektet ikke hadde nok ressurser til å være så aktiv som nødvendig for å påvirke prosessene i alle kommunene. Etter sommeren ble arbeidet med nettsiden derfor prioritert. Denne nettsiden vil bli det viktigste redskapet for kommunene og samtidig vil innbyggerne, media og organisasjoner kunne bruke informasjonen på nettsiden for å etterspørre resultater. Prosjektet ble også presentert i fylkesplanprogrammet Prosjektsamling, 13. desember 2004 I 2004 ble det holdt avsluttende prosjektsamling 13.desember Erfaringer På prosjektsamlingene har man delt erfaringer med bruken av indikatorene. Bruksområder for indikatorene kan være flere. Indikatorene kan kobles mot kommuneplanarbeidet, f. eks ved at man under rullering av kommuneplanen kan teste ut hvordan indikatorene kan si noe om utviklingen i ulike deler av samfunnet, enten det gjelder utnyttelsen av arealene i kommunen, utviklinger innen kollektivtrafikken, eller bruk av energi i ulike former. Indikatorene kan kobles opp mot årsmeldingen i kommunen for å si noe mer enn bare tallene når det gjelder utvikling og resultater i kommunen. For eksempel kan man finne at det ikke alltid lønner seg å spare på brøyte budsjettet dersom f.eks benbrudd fører til en kraftig økning for helsebudsjettet. Nøkkeltall innen helse- og sosial har ikke vært innenfor rammene av dette prosjektet, men kommunen står fritt til å fremstille nøkkeltall utover de 15 indikatorene man har brukt her. Kommunene vil etter hvert få mer ansvar for miljø/bærekraftsforvaltningen i årene som kommer. Dette prosjektet har så langt vist at det er mulig å utvikle indikatorer som kan danne grunnlag for arbeidet innen den enkelte kommune, men også gjøre det mulig å foreta sammenligning mellom kommuner i regionen. Prosjektet har også potensiale til å skape et større fagmiljø og et faglig nettverk i regionen og i den enkelte kommune. Gjennom bruk av prosjektet vil kommunenes folkevalgte representanter også kunne danne seg et bilde av utviklingen i sine respektive kommuner og korrigere kursen når det er nødvendig. 26 opus bergen as / p01017

Miljøovervåking og Bærekraftregnskap for Bergensregionen

Miljøovervåking og Bærekraftregnskap for Bergensregionen Miljøovervåking og Bærekraftregnskap for Bergensregionen Rapport fra arbeid med utprøving av 15 utvalgte bærekraftindikatorer i fire kommuner; Bergen, Osterøy, Askøy og Lindås Foreløpig versjon. Oktober

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer?

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Framtidens byer 2010 3. november 2010 Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Utdrag fra rapporten Byer og miljø, Framtidens byer, utarbeidet av Statistisk sentralbyrå på

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

INDIKATORUTVIKLING. - av Frida Ekström, Marte Lange Vik og Carlo Aall, Vestlandsforsking

INDIKATORUTVIKLING. - av Frida Ekström, Marte Lange Vik og Carlo Aall, Vestlandsforsking INDIKATORUTVIKLING 1) Hva er formålet med en indikator? 2) Valg av indikator 2) Hva skal vi bruke dem til? 3) Eksempel fra bærekraftsindikatorsystem 4) Hvem skal forvalte dem? - av Frida Ekström, Marte

Detaljer

Areal, friluftsliv og biologisk mangfold

Areal, friluftsliv og biologisk mangfold Areal, friluftsliv og biologisk mangfold Arealressursene i et tettsted eller by har mange og viktige funksjoner. De gir rom til boliger, næringer, institusjoner og veier. De har også viktige funksjoner

Detaljer

Statistikk-og Analyseportal for Agder. Prosjektleder: Espen Moseidjord

Statistikk-og Analyseportal for Agder. Prosjektleder: Espen Moseidjord Statistikk-og Analyseportal for Agder Prosjektleder: Espen Moseidjord Statistikk-og Analyseportal for Agder «Portalen vil formidle statistikk innenfor en rekke fagfelt som er relevant for utviklingen på

Detaljer

Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer. Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen

Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer. Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen Strategisk næringsplan Bergensregionen Felles plan for Bergensregionen 20 kommuner og Hordaland

Detaljer

Trafikksikker kommune. Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre

Trafikksikker kommune. Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre Trafikksikker kommune Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre Ambisjon NTP 2014 2023 Nasjonalt 2 Hordaland, Nasjonal tiltaksplan Figur 1 Utvikling i drepte og hardt skadde

Detaljer

Arealpolitikk og jordvern

Arealpolitikk og jordvern Arealpolitikk og jordvern Kommunekonferanse Bergen, 28-29- oktober 2008 Seniorrådgiver Erik Anders Aurbakken, SLF Statens landbruksforvaltning Forvalter virkemidler gjennomfører landbrukspolitikken Jordbruksavtalen

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

Avtalen er basert på Plan for nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde (mars 2006).

Avtalen er basert på Plan for nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde (mars 2006). Avtale om etablering og drift av nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling mellom Helse Bergen, Haraldsplass Diakonale Sykehus, kommunene i Helse Bergen foretaksområde, Kreftforeningen Seksjon Vest

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

ORKDAL 2040. Nyttårsoil 2009

ORKDAL 2040. Nyttårsoil 2009 ORKDAL 2040 Nyttårsoil 2009 Rådmann Nils Kvernmo den 14. januar 2009 Det unike oppdraget De fleste tjener til livets opphold igjennom næringsvirksomhet. For meg er det privilegium å få arbeide i offentlig

Detaljer

Indikatorer for arealbruk og parkering for oppfølging av bymiljøavtaler - høring

Indikatorer for arealbruk og parkering for oppfølging av bymiljøavtaler - høring Statens vegvesen Se adresseliste Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato Alberte Ruud 2013/039158-77 24.02.2015 92850538 Indikatorer for arealbruk og parkering

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011 Dokumentasjon Det som ikke er dokumentert eksisterer ikke politisk! Paul F. J. Eagles (IUCN) God dokumentasjon

Detaljer

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007 Rapportering av miljøindikatorer i SFT TA-2388/28 Innhold 1. Historikk side 3 2. Sammendrag og miljøprioriteringer 28 side 3 3. Rapport for perioden 1998- side 4 4. Bygg og energi side 4 5. Innkjøp side

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

N o t a t 312850-02 M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer

N o t a t 312850-02 M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer N o t a t 312850-02 Oppdrag: Midtdeler E16 Gile - Botilrud Dato: 5. desember 2012 Emne: Oppdr.nr.: 312850 Til: Statens vegvesen Region sør Ingvild Skaug Kopi: Utarbeidet av: Arne Larsen Kontrollert av:

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING

SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING Bergen 8. desember 2009 Asbjørn Algrøy adm. direktør Eiere Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune Fusa

Detaljer

Program for bedre vann. Trude Haug

Program for bedre vann. Trude Haug Program for bedre vann Trude Haug 1 Program for bedre vann Utarbeide et «program for bedre vannkvalitet», som skal vedtas av fylkestinget. Begge Driftsassistansene vil tilhøre programmet Målforslag: Sikre

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid

Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid 1 Miljø- og klimaforum, Sola strandhotell 26. november 2014 Ivar Eriksen, eierdirektør Helse Vest RHF 2 Innhold Starten hvorfor gikk vi i gang med dette?

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Revisjon - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Svein Klausen Fornebu 8. mai 2012

Revisjon - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Svein Klausen Fornebu 8. mai 2012 Revisjon - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Svein Klausen Fornebu 8. mai 2012 Hva og hvem er Klif? Tidligere SFT Vi ligger under Miljøverndepartementet Gir Miljøverndepartementet

Detaljer

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg Bakgrunn Flerkulturelle er overrepresentert når det gjelder ytelser fra NAV og i arbeidsledighetsstatistikken. Uavhengig av eksisterende utfordringer, representerer flerkulturelle

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Praktisering av støyregelverket i Statens vegvesen

Praktisering av støyregelverket i Statens vegvesen Praktisering av støyregelverket i Statens vegvesen Innendørs støynivå - kartlegging og tiltak Strategisk støykartlegging Støyvarselkart Torunn Moltumyr Innendørs støynivå Kartlegging og tiltak «Opprydding»

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært

Detaljer

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Pilotprosjekt Helse i plan Kommunene Malvik, Melhus, Tydal, Orkdal og Trondheim Mål for innlegget Omtale

Detaljer

Bergensalliansen - Under etablering 2010

Bergensalliansen - Under etablering 2010 Bergensalliansen - Under etablering 2010 Til kommunene i Regionrådet Nordhordland IKS og Regionrådet Bergensregionen - Askøy, Austevoll, Bergen, Fjell, Fusa, Os, Osterøy, Samnanger, Sund, Vaksdal, Øygarden

Detaljer

Søknad Byregion Fase 2

Søknad Byregion Fase 2 Søknad Byregion Fase 2 Søknadsnr. 2015-0044 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 (2015-2017) Prosjektnavn Utviklingsprogrammet - Molderegionen Kort beskrivelse

Detaljer

SAKSFRAMLEGG INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK I FORBEDRING OG UTVIKLING AV TJENESTEYTING I KONGSBERG KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK I FORBEDRING OG UTVIKLING AV TJENESTEYTING I KONGSBERG KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Sperle Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 09/5772 Saken behandles i følgende utvalg: Utvalg: Dato: Formannskapet Kommunestyret 02.12. 2009 INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK

Detaljer

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver. Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som

Detaljer

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgivelsesdato: 07.06.2010 1 Bakgrunn...2 2 Hensikt...2 3 Omfang...2 4 Sentrale krav...2 5 Generelt om målstyring...4

Detaljer

Har vi fått ryddet i planjungelen og får vi bedre effekt av arbeidet?

Har vi fått ryddet i planjungelen og får vi bedre effekt av arbeidet? Betraktninger fra en rådmann om kommunale planstrategier Har vi fått ryddet i planjungelen og får vi bedre effekt av arbeidet? Skaun kommune Katrine Lereggen Rådmann i Skaun kommune Noen fakta om Skaun

Detaljer

Mot en nye folke og boligtelling

Mot en nye folke og boligtelling 1 Mot en nye folke og boligtelling Prinsipper og metoder Seminar Olavsgaard 6. mars 2009 Harald Utne Seksjon for befolkningsstatstikk Statistisk sentralbyrå 1 Rammebetingelser for FoB2011 Tellingen skal

Detaljer

Kelly Nesheim Iversen. Miljøkoordinator. Statens vegvesen, Region vest

Kelly Nesheim Iversen. Miljøkoordinator. Statens vegvesen, Region vest Det gode i seg sjølv om bærekraft i planane Kelly Nesheim Iversen Miljøkoordinator Statens vegvesen, Region vest Bærekraftig utvikling en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige

Detaljer

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Vannområdeutvalg og prosjektleder Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio

Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio Næringsanalyse, og Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 35/2007 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra SNU AS. Hensikten var å få fram utviklingen i næringslivet

Detaljer

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Prosjektplan for forprosjekt Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Innhold Innledning...3 Bakgrunn...3 Mål og hovedaktiviteter...4 3.1 Overordnet målsetting...4 Delmål...4 Rammer...6 Fremdriftsplan...6

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av områder for friluftsliv i Oppland - invitasjon til deltagelse i landsomfattende prosjekt.

Kartlegging og verdsetting av områder for friluftsliv i Oppland - invitasjon til deltagelse i landsomfattende prosjekt. Regionalenheten Lunner kommune Sandsvegen 1 2740 ROA Vår ref. : 201200335-57 Lillehammer, 17. april 2015 Deres ref. : Kartlegging og verdsetting av områder for friluftsliv i Oppland - invitasjon til deltagelse

Detaljer

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Klimagassregnskap for kommunale virksomheter Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Vestregionen Regionalt samarbeid mellom 16 kommuner vest for Oslo samt Akershus og Buskerud fylkeskommune Kommune

Detaljer

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere.

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere. ererer muligheter Sammen skaper vi en dynamisk vekstregion Fjell, holmer og nes utgjør ryggraden i regionen vi bor i, og havet er åpningen mot verden veien ut og veien inn. Ved den vestlandske kystleia

Detaljer

Benchmarking i Norge med

Benchmarking i Norge med Benchmarking i Norge med 1 Av Ole Lien, Norsk Vann Hva er? (1) BedreVA er kommunenes og Norsk Vanns system for å dokumentere tilstand og kostnader på VAtjenestene et verktøy for målrettet utvikling BedreVA

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Planlegging og gode eksempler fra plan til gjennomføring

Planlegging og gode eksempler fra plan til gjennomføring Planlegging og gode eksempler fra plan til gjennomføring Lillestrøm, 30. september 2013 Eva Kristin Krogh, spesialkonsulent, Hva jeg vil si noe om Kommunal planlegging hva innebærer det? Hvordan har jobbet

Detaljer

Agenda. Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon. Kort svare på spørsmål. Forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest

Agenda. Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon. Kort svare på spørsmål. Forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest Agenda Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon Hovedkonklusjoner og anbefalinger Kort svare på spørsmål Bakgrunn for forprosjektet Styret i Regionrådet Vest vedtok 30.08.2010 å

Detaljer

Visjon, mål og strategier

Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord side 1 Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord Visjon, mål og strategier Styrets forslag til generalforsamlingen 2005 Fagrådet for Ytre Oslofjord side 2 Visjon,

Detaljer

Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget

Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget Journalpost.: 12/25367 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 171/12 Fylkesrådet 21.08.2012 Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget Sammendrag Miljøverndepartementet

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 TA 2619 2010 1. Historikk Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) deltok i demonstrasjonsprosjektet Grønn stat

Detaljer

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet Vestlandsrådet har lenge hatt fokus på EUs maritime strategi. Ad-hocgruppe etablert desember 2008. Oppdrag

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Rapport, Prosjekt HKV Råde kommune Varighet fra august 2014 til juni 2015.

Rapport, Prosjekt HKV Råde kommune Varighet fra august 2014 til juni 2015. Rapport, Prosjekt HKV Råde kommune Varighet fra august 2014 til juni 2015. 1.0 Beskrivelse av prosessen 1.1. Bakgrunn for deltagelse, kommunenes tidligere erfaring med HKV Råde kommune bestemte i 2012

Detaljer

Søknad Byregion Fase 2

Søknad Byregion Fase 2 Søknad Byregion Fase 2 Søknadsnr. 2015-0038 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 (2015-2017) Prosjektnavn Robuste,bærekraftige sentre i felles bo og arbeids

Detaljer

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS ATP-modellen Øyvind Dalen Asplan Viak AS Om ATP-modellen Både en metode og et analyseverktøy: o En metode for å vise sammenhengen mellom arealbruk, transportbehov og transporttilbud o Et verktøy for: -

Detaljer

Idrettens anleggsdekning i Oslo

Idrettens anleggsdekning i Oslo Vedlegg 3 Idrettens anleggsdekning i Oslo I Konseptvalgutredningen som er utarbeidet i forbindelse med Behovsplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2016-2026 er det gjort rede for tilbudet av

Detaljer

Samspel mellom syklistar og bilistar.

Samspel mellom syklistar og bilistar. Bakgrunn/Mål Status - Tiltak Vegen vidare Samspel mellom syklistar og bilistar. 01.12.2014 Reidun M. Instanes, SVV, Plan og forvaltning Bergen Nasjonale mål 8 % sykkelandel. 10 20 % sykkelandel i by. Betre

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2011 SARPSBORG KOMMUNE. 31. januar 2012

ÅRSRAPPORT 2011 SARPSBORG KOMMUNE. 31. januar 2012 1 BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM RAPPORTERING ÅRSRAPPORT 2011 SARPSBORG KOMMUNE 31. januar 2012 2 Skjema for års- og halvårsrapportering Formålet med rapporteringen Oppfølging av samarbeidsavtalen og programplanen

Detaljer

Søknad om miljøtiltaksmidler fra Sandnes kommune - Jæren Vannområde - Tiltakspakke 2015 - Søknadsomgang 2

Søknad om miljøtiltaksmidler fra Sandnes kommune - Jæren Vannområde - Tiltakspakke 2015 - Søknadsomgang 2 Rogaland fylkeskommune Postboks 130 Sentrum 4001 STAVANGER Elin Valand Sandnes, 21.08.2015 Deres ref: Vår ref: 13/01475-50 Saksbehandler: Monica Nedrebø Nesse Arkivkode: --- Søknad om miljøtiltaksmidler

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 21 Generelt Omsetning 5,53 Millioner kr NB!

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Hvorfor klimatilpasning?

Hvorfor klimatilpasning? Hvorfor klimatilpasning? : Viktigste tilpasning til klimaendringer er utslippsreduksjoner : MEN, klimaendringene er i gang og berører alle : Samfunnet må tilpasse seg både gradvise endringer og ekstreme

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

FORSKRIFT OM SNØSCOOTERLØYPER I SØR-VARANGER KOMMUNE

FORSKRIFT OM SNØSCOOTERLØYPER I SØR-VARANGER KOMMUNE SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Sarajärvi, Trygve

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 Sak under løpende rapportering og oppfølging Sak 02-2014. Veikart for nasjonale felleskomponenter. I dette møtet: Beslutningssak. Historikk/bakgrunn Skate

Detaljer

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Stener Kvinnsland administrerende direktør Helse Bergen 29.august 2008 Miljøarbeidet i Helse Bergen - historikk 1992 hadde vi ikke

Detaljer

Utfordringene i Bergen

Utfordringene i Bergen og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp

Detaljer

Planprogram Bremsnes kai- og kulturområde Averøy kommune 06.06.11

Planprogram Bremsnes kai- og kulturområde Averøy kommune 06.06.11 Planprogram for Bremsnes fergekai Planprogram Bremsnes kai- og kulturområde Averøy kommune 06.06.11 1 Innhold: side Kort om planprogram 3 Planprosessen med frister og deltagelse 3 Bakgrunn for planarbeidet

Detaljer

Kommunereformen er i gang

Kommunereformen er i gang Kommunereformen er i gang Fylkesmannens rolle og oppdrag Hva gjør Frogn kommune? Anne-Marie Vikla prosjektdirektør Oslo og Akershus Kommunestyremøte i Frogn, 22.9.2014 Anne-Marie Vikla, prosjektdirektør

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Miljøanskaffelser i EB

Miljøanskaffelser i EB Kvalitetssystem Energiselskapet Buskerud AS KS Område: Innkjøp Ansvarlig: Kristin Eliassen Opprettet: 14.07.09 KS Hovedprosedyre: Miljøanskaffelser i EB Godkjent: KE / Godkjent: KS Rutine: IFS

Detaljer

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Fiskeridirektoratet Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Informasjon Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven). Søknadsskjemaet er felles

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Framtidsbyen Bergen. Areal og transport. Stasjonær energi. Forbruk og avfall. Klimatilpasninger. Klimasjef Eva Britt Isager, Bergen kommune

Framtidsbyen Bergen. Areal og transport. Stasjonær energi. Forbruk og avfall. Klimatilpasninger. Klimasjef Eva Britt Isager, Bergen kommune Framtidsbyen Bergen Areal og transport Stasjonær energi Forbruk og avfall Klimatilpasninger Klimasjef Eva Britt Isager, Bergen kommune Luft Lokal luftforurensing er mer enn klimagassutslipp - støv, NOx

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer