Årsregnskap 2013 for Bodø kommune

Transkript

1 Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1911 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/57 Formannskapet Bystyret Årsregnskap 2013 for Bodø kommune Forslag til innstilling 1. Regnskapet for Bodø kommune godkjennes med balanse mellom regnskap og budsjett. 2. Det overføres netto kr til budsjett 2014 som følge av reglement for over/underskudd og brukes på følgende måte: - Kr til anskaffelse av nettbasert løsning for administrasjon av ansettelser og stillinger - Kr til finansiering av strøken bevilgning til Arctic Race - Kr til styrking av egenkapital i Stormen Drift AS 3. Det godkjennes omfordeling av bevilgningene til investeringsprosjekter jf. tabell Omdisponering i saksframlegget 4. Bystyret godkjenner at ubrukt bevilgning for investeringsprosjekter i 2013 overføres budsjett 2014 for å fullfinansiere disse. 5. Bodø bystyret godkjenner låneopptak kr som følge av strøken finansiering på grunn av kommunens negative regnskapsresultat. Sammendrag Årsregnskap for Bodø kommune for 2013 er gjort opp med en balanse mellom inntekter og utgifter. Balansen ville ikke vært mulig å oppnå uten strykninger (13,3 mill kr) og skyvning av pensjonskostnader (5 mill kr). I praksis betyr dette at kommunen må øke låneopptak i 2014 med 13,3 mill kr og at det blir mindre midler på premieavviksfondet for å finansiere pensjons premieavvik fra tidligere år. Korrigert for ovennevnte, budsjettvedtak for 2013 knyttet til bruk av premiefondet (33 mill kr) samt ikke overført investeringsmoms som fra 2014 må overføres investeringene i sin helhet (12 mill kr) er kommunens underliggende negative resultat på 63,3 mill kr. Dette er en forbedring i forhold til

2 2012 (87 mill kr), men fortsatt veldig alvorlig for kommunens langsiktige handlefrihet. Det vurderes imidlertid som at de prosesser og tiltak som er satt i gang i forbindelse med prosjekt «Framtida vårres» del 1 og 2 vil kunne være viktige elementer mot å oppnå en mer bærekraftig økonomi på sikt. Driftsregnskapet Kommunens økonomistyringsprinsipp og reglement for håndtering av over- og underskudd for enhetene ble vedtatt av bystyret i PS 05/63. Dette omfatter i hovedsak enhetene og skal muliggjøre at lokal leder kan se to år i sammenheng og ikke foreta hasteinnkjøp i slutten av året. For skolene og barnehager er dette fungert som et operativt og hensiktsmessig reglement. For enhetene innen Helse og omsorg har dette vært langt mer komplisert, spesielt for de enhetene som skal også håndtere en reell vekst i produksjonskrav uten at budsjettrammene er tilsvarende økt. Rådmannens ledergruppe sluttbehandlet fordeling av over/underskudd i møte Tabellen under viser fordelingen nærmere: Avdeling Utg.budsj (reg.) +/- 2% av utg.budsj. Resultat 2013 Ihht reglement Rådmannens forslag Sentraladministrasjon Opplæring og kultur Helse og omsorg (58 314) (12 602) (7 919) Eiendomskontoret Teknisk avdeling (12 656) (3 044) (1 576) Sum (55 137) (6 448) (1 291) Resultatet på kr foreslås fordelt på følgende måte: - Kr til anskaffelse av nettbasert løsning for administrasjon av ansettelser og stillinger - Kr til finansiering av strøken bevilgning til Arctic Race - Kr til styrking av egenkapital i Stormen Drift AS Investeringsregnskap I følge regnskapsregler skal kommunens investeringsregnskap avsluttes som et prosjekt, noe som betyr at ubrukt bevilgning fra et prosjekt med mindreforbruk brukes til å finansiere prosjekt med merforbruk. Kommunen må forholde seg til denne regel når regnskapet avsluttes, mens står fritt til å velge hvordan styring av prosjekter skal foregå. Kommunen har valgt å styre investeringsprosjekter hvert for seg noe som betyr at mer og mindreforbruk må godkjennes av bystyret. I tabellen under er det lagt fram en oversikt over prosjekter som har merforbruk samt forslag til inndekning. Tabell Omdisponering Merforbruk Dekkes inn i Omdisp Rest Ansvar Navn 2013 budsjett Botilbudd Garnveien Stimulli * Kunnstgresspakken Sanering sentrum avløp Bypakke Bodø Portalprosjekt Sum *)omdisponert fra 9524 Stimulli 2

3 Konklusjon og anbefaling Kommunens regnskap avsluttes med en balanse mellom regnskap og budsjett. Balansen ikke ville vært mulig å oppnå uten strykning og skyvning av pensjonskostnader foran seg. Reelt underliggende driftsresultat for kommunen utgjør ca -63 mill kr mot -87 mill kr i Dette er en forbedring, men kommunen har fortsatt en lang vei å gå mot å få på plass en mer bærekraftig økonomi og nå mål knyttet til større langsiktig økonomisk handlefrihet. Det vises her til de interne prosesser som er igangsatt i 2013 gjennom «prosjekt Framtida vårres» del 1 og 2. Rådmannen foreslår å anvende kommunens økonomistyringsprinsipp og reglement for håndtering av over- og underskudd for enhetene. Et «overskudd» fra reglementet foreslås brukt på følgende måte: 0,2 mill kr til anskaffelse av nettbasert løsning for administrasjon av ansettelser og stillinger, 0,49 mill kr til finansiering av strøken bevilgning til Arctic Race og 0,6 mill kr til styrking av egenkapital i Stormen Drift AS. Avslutning og finansiering av investeringsregnskapet foreslås ved bruk av ledige midler fra avsluttende prosjekter 1,2 mill kr samt bruk av budsjettert beløp for 2014 på 6,1 mill kr.kr. Saksbehandler: Kornelija Rasic Rolf Kåre Jensen Rådmann Stephan A. Skjelvan Kommunal direktør for økonomiog finans Trykte vedlegg: 1. Årsregnskap Årsberetning Revisjonsberetning (ettersendes) 4. Saksprotokoll fra Kontrollutvalget i Bodø (ettersendes)

4 Årsregnskap

5 Økonomisk oversikt drift Revidert Opprinnelig budsjett budsjett Regnskap Regnskap Note Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter (OM) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Tap på finansielle instrumenter (OM) Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat

6 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Alle tall i kr 3

7 Økonomisk oversikt investering Regnskap Rev. Budsjett Oppr. Budsjett Regnskap Note Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av ubundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert Alle tall i kr 4

8 Balanseregnskap Regnskap Regnskap Regnskap Note EIENDELER Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer 5/ Premieavvik Aksjer og andeler, kortsiktige Obligasjoner, sertifikater 13/ Bankinnskudd, kasse SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Herav: Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Kapitalkonto Gjeld Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser Andre lån Kortsiktig gjeld Herav: Annen kortsiktig gjeld 5/ SUM EGENKAPITAL OG GJELD

9 MEMORIAKONTI Memoriakonto Herav: Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Alle tall i 1000 kr Bodø den 31. desember februar 2014 Rolf Kåre Jensen Stephan A. Skjelvan Linda Johnsen rådmann kommunaldirektør regnskapssjef økonomi/finans Regnskapet revidert 11. april 2014 Monika Amundsen kommunerevisor 6

10 Oversikten viser Bodø kommunes driftsregnskap for 2013 satt opp pr rammeområde iht vedtatt budsjett for 2013, jfr PS 12/193. Driftsregnskap pr rammeområde Regnskap Rev. bud. Oppr. bud. Regnskap Sentraladministrasjonen Utgifter Inntekter Netto Oppvekst og kulturavdelingen Utgifter Inntekter Netto Helse- og omsorgsavdelingen Utgifter Inntekter Netto Eiendomskontoret Utgifter Inntekter Netto Teknisk avdeling Utgifter Inntekter Netto Interne bedrifter Utgifter Inntekter Netto Rammeområde 8 Utgifter Inntekter Netto Total Alle tall i kr Utgifter Inntekter Netto

11 Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskap Rev. Budsjett Oppr. Budsjett Regnskap Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (OM) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (OM) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidl regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Alle tall i kr Regnskapsskjema 1A er obligatorisk iht "Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner)" og viser kommunens frie inntekter, finansinntekter og -utgifter, samt avsetning og bruk av fond. 8

12 Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet Regnskap Rev. Budsjett Oppr. Budsjett Regnskap Til fordeling drift fra Regnskapsskjema 1A - driftsregnskapet Fordelt slik: Sentraladministrasjonen Sum utgifter Sum inntekter Sum fordelt Oppvekst og kulturavdelingen Sum utgifter Sum inntekter Sum fordelt Helse og omsorgsavdelingen Sum utgifter Sum inntekter Sum fordelt Eiendomskontoret Sum utgifter Sum inntekter Sum fordelt Teknisk avdeling Sum utgifter Sum inntekter Sum fordelt Interne bedrifter Sum utgifter Sum inntekter Sum fordelt Rammeområde 8 Sum utgifter Sum inntekter Sum fordelt Sum fordelt Til fordeling fra skjema 1A Mer/Mindreforbruk Alle tall i kr Regnskapsskjema 1B er obligatorisk iht "Forskrift om årsregnskap og årsberetning" og viser kommunens anvendelse av frie inntekter (redusert for netto finansutgifter og netto avsetninger til fond) pr rammeområde. Tallene i regnskapsskjema 1B avviker fra "Driftsregnskap pr rammeområde" da avsetninger og bruk av fond ikke er med i regnskapsskjema 1B, mens disse er inkludert i tallene i "Driftsregnskap pr rammeområde". Videre inngår frie inntekter (skatt, rammetilskudd mm) i tallene for rammeområde 8 i "Driftsregnskap pr rammeområde", mens disse er holdt utenom i dette skjema, da de inngår i regnskapsskjema 1A. 9

13 Regnskapsskjema 2A Investeringsregnskapet Regnskap Rev. Budsjett Oppr. Budsjett Regnskap Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på lån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Alle tall i kr Regnskapsskjema 2A er obligatorisk iht "Forskrift om årsregnskap og årsberetning" og viser kommunens samlede investeringer (både driftsmidler og finansielle anleggsmidler) i løpet av regnskapsåret, samt finansieringen av disse. Spesifikasjon av kommunens investeringsprosjekter fremgår av regnskapsskjema 2B. 10

14 Regnskapsskjema 2B Investeringsregnskapet pr prosjekt Alle tall i 1000 kr Regnskap Rev. Budsjett Oppr. Budsjett Regnskap Skoleløsning Saltvern Bratten Kjærringøy skole/bhg Bodøsjøen skole byggetrinn II Misvær skole FDV Forvaltningssystem Sølvsuper Helse- og velferdssenter Omsorgsteknologi Sølvsuper PS 11/ Bodø nye havn Utvidelse av næringsareal Valen Hunstad generelt Mørkved generelt Sikring/rydding av komm. Eiendommer Kjøp/salg av eiendom Kompaktanlegg Bestemorenga Kirke Hunstad Innskudd kommunale boliger Bobilcamp sentrum Kollektivterminal Dr. gate Anskaffelse nytt inkassosystem IT systemer Sum fullføre i gangsatte prosjekter Heis Rådhuset Brannsikring av bygg Oppgradering av el-anlegg Sum lovpålagte oppgaver, branndokumentasjon/pcb Rehabilitering sanitæranlegg, skoler Bygningsmessige tilpasninger HS grunnet driftsendr Asfaltspleis Veitiltak sentrum Vei og gatelys kommunal bev Sum nødvendig vedlikehold av bygninger, veier m.m Delsum Politiske vedtak (eks Stormen) 96 Bodø bydrift Sentrum skolestruktur Rønvik/Saltvern skolestruktur Bankgata skole, riving sørfløy Familiesenter Rønvik/Sentrum Flerbrukshall Bankgata Rehabilitering skolebygg Tverlandet Bo- og Servicesenter Boligkjøp Mørkved sykehjem - nødstrømsanlegg

15 9359 IKT HS Samhandlingsreformen Flyktningeboliger Boliger til flyktninger PS 13/ Botilbud Garnveien PS 13/ Årnesveien 4 tilrettelegging for salg Hålogalandsgata Feltutbygging Div. feltutbygging Havneutsikten/Svømmehallen/Gråholtan Olav V gt/langstranda Lille Hjertøya Burøya Kvalvikoden Bodøsjøen B Industrikai på Valen Allhus Helligvær STIMULI Skianlegg Bestemorenga Stimuli Bibliotek - tyverimerking Midlertidig bosted flyktninger Trafikksikkerhetssenter, Bratten Buss Bratten Kunstgresspakke Bodø Domkirke - utbedringer Ny brannstasjon Utvidelse av parkeringssoner Tiltaksplan for Skjerstad Vei Rønvikleira Bru Børvatnet Fortau Ripnesbakken inkl. snuplass Rassikring Kvalvika Aksjon skolevei/fortau Bodinveien G/S vei Hestdalen - Sørstrupen Junkernveien fortau Bypakke Bodø Solparken Sykkelparkering/Skilting av sykkelruter Boligsikring for trafikksikkerhet Konrad Klausens vei Kryssløsning Sjøgt - Hålogalandsgt Terminalkai - Sør Frikjøp uteareal Anskaffelse av nytt parkeringssystem Anskaffelse av skyssbår Helligvær Busstopp Ospveien Nordlysbuen fortau Bypakke Bodø: Prærien Vest - ny vei Bypakke Bodø: Digitale barnetråkk

16 9712 Bypakke Bodø: Kollektiv - busstopp Portal prosjekt Sum politiske vedtak/vedtatte planer Stormen 9920 Kulturkvartalet Bibliotek Kulturkvartalet Parkering Kulturkvartalet Utomhus Kulturkvartalet driftsplan Kulturkvartalet Kulturhus Sum Stormen Delsum Utlån/aksjer/fond Videreutlån Startlån Investeringsmerverdiavgift samlet 9999 Felles finansiering av investeringer Sum Finansdisposisjoner Bestemorenga vannforsyning Sanering sentr.vann Prærien vest vann Nordstranda vannverk Vannledning Hunstadringen Distriktsvannverk Vannledning i RV tunnel Helligvær vannbehandlingsanlegg Festvåg vannbehandlingsanlegg Naurstad vannledning PS 13/ Godøynes trykkøkning Nerbyen, Moloveien Fordelingsnett Fjell Sum Vann Tomt renseanlegg Kvalvikodden Hammersvika avløp Opprustning RA - Misvær Prærien vest avløp Bestemorenga avløpsledn Tiltak renseanlegg - akkreditering Sanering sentrum Skanseodden renseanleggm Opprydding avløp Valnes Avløp Øyran, Misvær Stokkvika - Hunstadmoen renseanlegg Bodøsjøen 2 - overføring ledning

17 9652 Nerbyen, Moloveien avløp Avløpsledning Oppegård - Øyran Algarveien avløp PS 13/ Sum Avløp Sum Vann/Avløp Totalt Alle tall i kr 14

18 Note 1 Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost som ubrukte lånemidler i balansen. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet basert på beste estimat. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr kl 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap. 15

19 Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger Innenfor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-2140, januar For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Merverdiavgiftsplikt og merverdiavgiftskompensasjon Kommunen følger reglene i mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen momskompensasjon. Da ordningen med kompensasjon for betalt merverdiavgift ble innført i kommunesektoren ble dette finansiert av kommunene selv gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet. 16

20 Note 2 Endring arbeidskapital Del 1 Tall fra bevilgningsregnskap Alle tall i kr Regnskap Regnskap Regnskap Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i arbeidskapital Endring arbeidskapital Del 2 Tall fra balansen OMLØPSMIDLER Arbeidskapital Arbeidskapital Endring fra pr pr til 2013 Betalingsmidler Kortsiktige fordringer Ihendehaverobligasjoner Premieavvik Aksjer og andeler OMLØPSMIDLER KORTSIKTIG GJELD ARBEIDSKAPITAL Herav Premieavvik Ubrukte lånemidler Bundne driftsfond Bundne investeringsfond Korrigert arbeidskapital (*) (*) Arbeidskapitalen viser differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Det forventes at 17

21 arbeidskapitalen gir et bilde av kommunens likvide situasjon. I kommuneregnskapet inngår premieavviket som en del av omløpsmidlene. Dette har imidlertid ingen reell verdi for kommunen (se eventuelt nærmere forklaring i note 5 angående pensjon) og representerer ingen likvide midler. I begrepet "korrigert arbeidskapital" er derfor premieavviket trukket ut for å få et mer reelt bilde av arbeidskapitalen. Videre er den delen av likvide midler som gjelder ubrukte lånemidler og bundne fond trukket ut, da disse ikke kan disponeres fritt av kommunen. 18

22 Note 3 Pensjon Bodø kommune har kollektive pensjonsordninger for sine ansatte i Bodø Kommunale Pensjonskasse (BKP), Statens Pensjonskasse (SPK) og Kommunal Landspensjon (KLP). Pensjonsordningen omfatter også ansatte i de kommunale foretakene. Ansatte i Bodø kommune som er i vår tjeneste ved fylte 62 år har også rett til avtalefestet pensjon (AFP) etter bestemte regler. AFP for er ikke fullt forsikringsmessig dekket, og det er heller ikke samlet opp fond e.l. til dekning av fremtidige AFP-pensjoner. Forsikringstekniske beregninger foretas av KLP, BKP og SPK, og disse viser at kommunen har en samlet pensjonsforpliktelse ved utgangen av 2013 på mill kr. Kommunens pensjonsmidler er på samme tidspunkt beregnet til mill kr. Disse fremkommer som følger: Pensjonsforpliktelse BKP KLP SPK Sum Oppgitt pensjonsforpliktelse pr Estimatavvik pr / Faktisk forpliktelse pr Brutto pensjonskostnad (jfr nedenfor) Utbetalinger Brutto pensjonsforpliktelse pr Pensjonsmidler Oppgitt pensjonsforpliktelse pr Estimatavvik pr / Faktiske midler pr Innbetalt premie Administrasjonskostnad Utbetalinger Forventet avkastning Brutto pensjonsmidler pr Netto pensjonsforpliktelse pr Arbeidsgiveravgift av netto forpliktelse Sum netto forpliktelse inkl aga Dette er balanseført som følger: Pensjonsmidler Pensjonsforpliktelse (inkl arb.giv.avg) Netto forpliktelse inkl aga Alle tall i kr Medlemsstatus Antall aktive Antall oppsatte Antall pensjoner Gjennomsnittlig alder, aktive 44,2 43,3 44,2 44,1 19

23 Pensjonskostnader BKP KLP SPK Sum Årets opptjening Rentekostnad Brutto pensjonskostnad Forventet avkastning Netto pensjonskostnad Amortisert premieavvik Administrasjonskostnad Sum inkl premieavvik og adm Premieavvik (*) Akkumulert premieavvik pr Amortisert premieavvik fra tidligere år Korreksjon amortisering tidligere år Årets premieavvik Akkumulert premieavvik pr Arbeidsgiveravgift av premieavvik Sum balanseført premieavvik inkl aga (*) Premieavviket er differansen mellom innbetalt pensjonspremie og regnskapsført pensjonskostnad. Årets premieavvik fremkommer som følger: Innbetalt pensjonspremie Netto pensjonskostnad Administrasjonskostnad Årets premieavvik Alle tall i kr Forutsetninger Diskonteringsrente 4,00 % Lønnsvekst 2,87 % G-regulering 2,87 % Pensjonsregulering 2,87 % Forventet avkastning 5,00 % Amortiseringstid 10 år Fra og med regnskapsåret 2002 ble det i forskrift om årsregnskap og årsberetning foretatt endringer i reglene om regnskapsføring av pensjon. Tidligere ble premieinnbetalingen til pensjonskassen regnskapsført som årets pensjonskostnad, men fra og med 2002 utgiftsføres det en estimert langsiktig pensjonskostnad basert på langsiktige forutsetninger om blant annet lønns- og G-vekst, avkastning på pensjonsmidlene og fremtidig renteutvikling. Endringen skulle medføre en jevnere årlig utgiftsbelastning enn tidligere da premieinnbetalingen dannet grunnlaget for utgiftsføring, og skulle dermed gjøre det enklere for kommunene å håndtere svingninger i pensjonspremiene fra år til år. Siden ordningen ble innført har det imidlertid vist seg at pensjonspremien over år gjennomgående har vært langt høyere enn pensjonskostnadene. Dette skyldes at det legges ulike forutsetninger til grunn ved beregning av pensjonskostnadene og nødvendig premieinnbetaling. Iht Forskrift om årsregnskap og årsberetning 13-5 A fastsettes forutsetningene ved beregning av pensjonskostnadene av tidligere Kommunal- og regionaldepartementet, nå Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Benyttede forutsetninger har medført at det over år har bygd seg opp store differanser mellom totalt innbetalt pensjonspremie og totale utgiftsførte pensjonsutgifter. Pr utgjør dette premieavviket inkludert 20

24 arbeidsgiveravgift for Bodø kommunes del 214 mill kr. Premieavviket fremstår som en eiendel i kommunens balanse. Dette har i realiteten ingen verdi, men må derimot tas inn som utgift i kommunens regnskap i de kommende år. Det balanseførte premieavviket på 214 mill kr må utgiftsføres i kommunens regnskap som følger i de kommende år: Alle tall i kr År Beløp År Beløp År Beløp Frem til 2011 ble premieavviket som oppsto det enkelte år tatt inn i kommunens regnskap de påfølgende neste 15 år. Fra og med 2011 medførte nye regler at premieavvik skulle amortiseres (tas inn i regnskapet) over 10 år. Departementet sendte høsten 2013 ut et høringsforslag om å redusere amortiseringstiden til 5 eller 7 år fra og med budsjettåret Utfallet av dette er ikke kjent, men dersom forslaget vedtas vil det gi store økonomiske konsekvenser for kommunesektoren, samtidig som det vil gi et riktigere bilde av kommunenes reelle økonomiske situasjon. Premieavviksfond Kommunen har tidligere år avsatt midler til et eget disposisjonsfond, premieavviksfondet, til fremtidig bruk til finansiering av amortisering av tidligere års premieavvik. I samsvar med Bystyrets vedtak i PS 13/136 Tertialrapport 2 er differansen mellom årets premieavvik (5 mill kr inkludert arbeidsgiveravgift) og amortiseringen av tidligere års premieavvik (25,2 mill kr inkludert arbeidsgiveravgift) finansiert ved bruk av premieavviksfondet. Premieavviksfondet er av denne grunn redusert fra 84,9 mill kr pr til 64,7 mill kr pr

25 Note 4 Kommunens garantiansvar Låntager Vedtak Opptak Bank Oppr. beløp Pr Pr Barnehager/SFO Lillevollen bhg K 30/ NB/DnB Sum barnehager/sfo Idretts- og kulturformål Tverlandshallen AL K 61/ NB/DnB Mørkvedhallen AL K 51/ KLP Sum idretts- og kulturformål Annet Bodø kirkelige f.råd K 72/ Sparebank1 NN Bodø kirkelige f.råd K-11/ Kommu.banken IRIS/Salten Forvaltning IKS Div. lånegivere BOPRO AS 2002 KLP Kreditt AS BOPRO AS 2002 KLP Kreditt AS BOPRO AS K 02/ KLP Kreditt AS BKBS K 120/ Kommu.banken Mølnbakken borettslag K/115/ Kommu.banken Låter Vasslag K-5/ NB/DnB Helse- Miljøtilsyn Salten IKS KLP Kreditt AS Salten Brann IKS (65 %) 2008 KLP Kreditt AS Skjerstad Bygningsstift 2012 Husbanken Skjerstad Samfunnshus 1991 Kommu.banken Skjerstad Bygningsstiftelse K 05/ Sparebank1 NN Skjerstad Bygningsstiftelse K 07/ Sparebank1 NN Skjerstad Bygningsstiftelse PS 13/ Sparebank1 NN Veipakke Salten AS K-06/ KLP Veipakke Salten AS K-06/ KLP Veipakke Salten AS K09/61-K12/ Nordea ASA Veipakke Salten AS K09/171-K12/ Nordea ASA Bliksvær vannverk K-06/ Sparebank1 NN Kvikstad og Ljønes Vannverk K-07/ Sparebank1 NN Bodø Spektrum AS K-07/ Kommu.banken Sum annet Totalt garantiansvar Alle tall i kr Kommunen har i løpet av regnskapsåret ikke måttet innfri noen garantier. 22

26 Note 5 Fordringer og gjeld til kommunale foretak og interkommunalt samarbeid, samt tilskudd og overføringer Alle tall i kr 5A) Av totale kortsiktige fordringer på og kortsiktig gjeld på pr gjelder følgende fordringer og gjeld til kommunale foretak, interkommunale selskaper og interkommunalt samarbeid: Fordringer og gjeld til kommunale foretak og interkommunalt samarbeid Fordringer Pr Pr Kortsiktig gjeld Fordringer Kortsiktig gjeld Bodø Spektrum KF Bodø Kulturhus KF Bodø Havn KF Salten Regionråd Salten Brann IKS Sum B) Tilskudd og overføringer til, samt kjøp fra, kommunale foretak, interkommunale selskap og interkommunalt samarbeid: Kommunale foretak Tilskudd Andre overføringer Tilskudd Andre overføringer Bodø Havn KF Bodø Spektrum KF Team Bodø KF (avviklet ila 2012) Bodø Kulturhus KF Sum Øvrig Salten Regionråd Sum Interkommunale selskap og interkommunalt samarbeid Kjøp fra Overføringer til Kjøp fra Overføringer til Salten Brann IKS Salten interkommunale oljevernutvalg Helse- og miljøtilsynet i Salten IKS Salten kommunerevisjon IKS Salten kontrollutvalgsservice IRIS Salten IKS Sum

27 Note 6 Aksjer og andeler aktivert som anleggsmidler Bokført verdi Eierandel Egenkapi tal pr Andel EK (*) Ligningsve rdi pr Innskudd pensjonskasser Bodø Kommunale Pensjonskasse ,0 % Egenkapitalinnskudd KLP Aksjer Bodø Energi AS ,0 % Salten Kraftsamband AS (*1) ,0 % Bodø Spektrum AS ,0 % Banken AS ,0 % Saltens Bilruter AS ,8 % BoPro AS ,0 % Bodø Industri AS ,2 % Sentrumsterminalen AS ,0 % Zahlfjøsen AS ,0 % Stormen drift AS (stiftet 2013) ,0 % Kunnskapsparken Bodø AS (*5) 200 2,5 % Skjerstad ASVO AS ,0 % NordNorsk Symfoniorkester AS 50 50,0 % Vegpakke Salten AS 50 50,0 % Industribygg AS ,0 % Nordland Reiseliv AS 30 7,2 % Landegode Handel AS (*5) 15 30,0 % GalvanoTia AS (*5) 3 0,5 % Fiskernes Redskapsfabrikk AS Aspmyra Stadion AS (*2) 0 100,0 % IKS (Interkommunale selskap) (*4) Salten Kommunerevisjon IKS ,0 % IRIS Salten IKS (*3) 0 62,0 % Salten Brann IKS (*3) 0 65,8 % Helse og Miljøtilsyn Salten IKS (*3) 0 60,1 % KF (Kommunale foretak) Bodø Spektrum KF 0 100,0 % Bodø Kulturhus KF 0 100,0 % Bodø Havn KF 0 100,0 % Andeler og øvrig Samlet beløp BBL-leiligheter aktivert som andeler Bodø Håndballklubb lokaler

28 Lærlingekontoret i Bodø og omegn 600 Mørkvedhallen AL ,3 % Svømmehallen AL (Skjerstad) 30 Bodø Boligbyggerlag 10 Biblioteksentralen AL 9 Studentbyen Sogn Leierett 8 Harstad Kulturhus 5 Utbyggingsselskap for Nord-Norge (Skjerstad) 5 NordNorsk Elevhjem 4 Norminol Skjerstad 1 Sum aktiverte aksjer, andeler og innskudd Alle tall i 1000 kr Aksjer og andeler som klassifiseres som anleggsmidler er i henhold til regnskapsforskriftens 8 vurdert til anskaffelseskost, med mindre disse er utsatt for verdifall som forventes ikke å være forbigående. (*) Blant selskapene kommunen har eierandel i er det kun Saltens Bilruter AS som er børsnotert. Som en tilnærming til markedsverdi er selskapenes egenkapital pr (sist avlagte regnskap for samtlige selskaper) oppgitt, og kommunens andel av denne er beregnet. I tillegg er ligningsverdi pr oppgitt for de selskaper som har innrapportert dette til aksjonærregisteret. For 2013 er markedsverdi og ligningsverdi lik for børsnoterte aksjer. (*1) I tilknytning til vurdering av markedsverdien for aksjene i Salten Kraftsamband (SKS) kan det opplyses om at 14 % av aksjene i SKS i oktober 2013 ble solgt for 515 mill kr. (Denne aksjeposten tilhørte ikke Bodø kommune, men var opprinnelig eid av Sjøfossen Energi, som ble kjøpt opp av SKS i løpet av 2013, og ble solgt til Nordlands Næringsvekst AS som er 100 % eid av Nordland fylkeskommune.) (*2) Kommunens aksjer i Aspmyra Stadion AS ble overtatt for kr 0, jfr PS 11/88, og er dermed ikke aktivert i balansen. (*3) Kommunens eierandeler i IRIS Salten IKS, Salten Brann IKS og Helse og Miljøtilsyn Salten IKS ble ikke aktivert i kommunens balanseregnskap da selskapene ble stiftet. (*4) Kommunen deltar i tillegg i følgende interkommunale samarbeid: Salten Regionråd, Salten kontrollutvalgsservice, Salten IUA, Interkommunalt arkivsamarbeid i Nordland, Krisesenter i Salten og Samordna innkjøp i Salten. Salten Regionråd (der Bodø kommunes andel er ca 64 %) eier for øvrig 100 % av aksjene i Salten Invest AS. (*5) Bystyret vedtok i sak 14/4 "Eierskapsmelding" å gi rådmannen fullmakt til å selge kommunens aksjeposter i Galvano Tia AS, Landegode Handel AS og Kunnskapsparken Bodø AS. Grunnet kort tid fra vedtak ble fattet til frist for avleggelse av årsregnskapet for 2013 er aksjene ikke omklassifisert fra anleggsmidler til omløpsmidler pr

29 Indirekte eierskap Bodø kommune har gjennom sine eierandeler i selskapene som fremkommer i ovenstående oversikt også indirekte eierskap i en rekke selskaper. I det følgende opplyses det om de aktuelle selskapenes eierandeler i underliggende selskaper der denne utgjør 2/3 eller mer. Bodø Energi AS har følgende eierandeler som overstiger 66 % i underliggende selskaper: BE Kraftsalg 100 %, BE Nett 95 %, BE Energimontasje 100 %, BE Varme 100 %, Nordland Elsikkerhet AS 76 %. Salten Kraftsamband AS har følgende eierandeler som overstiger 66 % i underliggende selskaper: SKS Produksjon AS 100 %, SKS Kraftsalg AS, SKS Eiendom AS 100 %. Saltens Bilruter AS har følgende eierandeler som overstiger 66 % i underliggende selskaper: Nordlandsbuss AS 66,7 %, Østbø AS 69 %, SB Transport AS 100 %, Stokland Bilruter AS 100 %, Nordlandsreiser AS 100 %. IRIS Salten IKS har følgende eierandeler som overstiger 66% i underliggende selskaper: Iris Service AS 100%, Iris Produksjon AS 100%, Iris Retura AS 100%, HT Safe AS 73,83%. Gjennom Bodø Havns 99,88 % eierandel og AS Industribyggs 0,12 % eierandel har Bodø kommune også 100 % indirekte eierandel i ANS Bodøterminalen. Årets kjøp av aksjer og andeler Regnskapsført kjøp av aksjer og andeler fremkommer som følger: Egenkapitalinnskudd Bodø Kommunale Pensjonskasse Egenkapitalinnskudd KLP 865 Aksjekapital, øvrig egenkapital og stiftelsesutgifter Stormen Drift AS 254 Øvrig Utbytte Kommunen har i regnskapsåret mottatt følgende utbytte i tilknytning til sine langsiktige aksjeposter og eierandeler: Salten Kraftsamband AS Bodø Energi AS IRIS Salten IKS Saltens Bilruter AS Øvrige Totalt inntektsført utbytte

30 Note 7 Avsetninger og bruk av avsetninger Alle fond IB Saldo alle fond Avsetninger til fond Bruk av avsetninger Netto avsetninger UB Saldo alle fond Disposisjonsfond IB Avsetninger driftsregnskapet Bruk av avsetninger driftsregnskapet Bruk av avsetninger investeringsregnskapet UB Bundet driftsfond IB Avsetninger Korrigert for avsetning renter til tapsfond startlån mm Bruk av avsetninger UB Ubundet investeringsfond IB Avsetninger Bruk av avsetninger UB Bundet investeringsfond IB Avsetninger Korrigert for avsetning renter til tapsfond startlån mm Bruk av avsetninger UB Alle tall i kr Disposisjonsfond er til bystyrets frie disposisjon til drifts- og investeringsformål. I saker der bystyret har gjort konkrete bevilgningsvedtak, er midlene å anse som bundet, og i balanseregnskapet er dette disposisjonsfond som er merket med egne navn. Disponering av disse midlene i regnskapet, enten til avsatt formål eller til andre formål, krever budsjettvedtak fra bystyret. 27

31 Bruk av midler fra bundet driftsfond er bundet til bestemte formål og kan ikke endres av bystyret. Bruk av slike midler bør likevel budsjetteres, slik at det fremkommer en plan for disponering av midlene. Bruk av midler fra ubundet investeringsfond, er til bystyrets frie disposisjon til investeringsformål. I saker der bystyret har gjort konkrete bevilgningsvedtak, er midlene å anse som bundet. Dette er ubundne investeringsfond som er merket med egne navn. Disponering av disse midlene i regnskapet, enten til avsatt formål eller til andre formål, krever budsjettvedtak fra bystyret. Bruk av bundne investeringsfond er bundet til bestemte investeringsformål og kan ikke endres av bystyret. Bruk av slike midler bør likevel budsjetteres, slik at det fremkommer en plan for disponering av midlene. Vesentlige avsetninger til og bruk av fond vedtatt i løpet av året Disposisjonsfond: Beløp Vedtak Bruk av premieavviksfond PS 13/136 Bruk av rentefond Budsjett 2013 Vesentlige avsetninger til og bruk av bundne driftsfond: Avsetning til vann- og avløpsfond Avsetning ubrukte ø-hjelpsmidler Avsetning ubrukte tilskudd boligetablering Bruk av investeringstilskudd barnehager Beløp Vedtak Regnskapsavslutn Regnskapsavslutn Regnskapsavslutn Tertialrapport mm Vesentlige avsetninger til og bruk av ubundet investeringsfond: Avsetning til Tomteutbyggingsfondet, netto Bruk av fond avsatt til Kulturkvartalet, jfr budsjett Beløp Vedtak Regnskapsavslutn Årsbudsjettet Alle tall i 1000 kr 28

32 Note 8 Kapitalkonto Saldo pr Kreditposter i løpet av året (økning av egenkapitalen): Aktivering av fast eiendom og anlegg Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler Kjøp av aksjer og andeler Nye innvilgede utlån (eks sosiale lån) til kommunens innbyggere m.fl Nye innvilgede sosiale lån til kommunenes innbyggere Betalte avdrag på kommunens egne eksterne lån Tilbakebetalte boligtilskudd 820 Sum kreditposter (økning av egenkapitalen) i løpet av året Debetposter i løpet av året (reduksjon av egenkapitalen): Netto økning av kommunens pensjonsforpliktelser Salg av fast eiendom og anlegg Av- og nedskrivning av fast eiendom og anlegg Av- og nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler Mottatte avdrag på Startlån Mottatte avdrag på andre utlån (eks sosiale lån) 662 Nedskrivning/tap på lån 74 Bruk av midler fra eksterne lån Bruk av lån Sum debetposter (reduksjon av egenkapitalen) i løpet av året Ny saldo pr (kapital) Tradisjonell oppstilling kapitalkonto 1/ Balanse Debetposter i året: Kreditposter i året: Sum debetposter, Sum kreditposter, jfr ovenfor jfr ovenfor 31/12 Balanse (kapital) Sum debet Sum kredit Alle tall i kr 29

33 Note 9 Anleggsmidler Bodø kommune følger inndelingen av anleggsmidler og avskrivningsplan i hhtil regnskapsforskriftens 8. Anleggsmidlene aktiveres til anskaffelseskost og avskrives med like store årlige beløp over anleggsmiddelets økonomiske levetid. I samsvar med tidligere års praksis starter avskrivningene året etter at anleggsmidlet er tatt i bruk eller anskaffet. Kommunen har pr følgende anleggsmiddelgrupper med tilhørende avskrivningsplan: Anleggsmiddelgruppe Avskr.år Eiendeler Gruppe 0 0 år Tomter avskrives ikke. Gruppe 1 5 år IKT-utstyr, kontormaskiner og lignende. Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 10 år 20 år 40 år 50 år Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidler og lignende. Brannbiler, parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg og lignende. Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett og lignende. Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner og lignende. Anleggsmiddelgruppe Totalt Akkumulert anskaffelseskost pr Akkumulerte/reverserte nedskrivninger 0 Akkumulerte avskrivninger pr Bokført verdi pr Tilgang i året Avgang i året Årets avskrivninger Bokført verdi pr Gevinst ved salg Alle tall i kr Eventuell gevinst ved salg av anleggsmidler i regnskapsåret skal kun bokføres i balansen i tråd med kommunale regnskapsforskrifter. Dette skjer gjennom en nedskrivning av anleggsmiddelet mot kapitalkontoen. En gevinst/et tap ved salg av anleggsmidler skal ikke resultatføres i kommunens regnskap. Som følge av at årets tilgang er langt høyere enn summen av årets avskrivninger og årets avgang, har bokført verdi av driftsmidler økt med 566 mill kr i løpet av året, fra mill kr pr til mill kr pr De største tilgangene i løpet av året gjelder investeringene i Kulturkvartalet (370 mill kr), Sølvsuper (133 mill kr) og samlede investeringer i vann/avløp (75 mill kr). For oversikt over samtlige investeringsprosjekter vises det til regnskapsskjema 2B. 30

34 Kommunen har i 2013 i tillegg investert i Hunstad kirke med 42,767 mill kr. I samsvar med tidligere års praksis er beløpet ikke aktivert i balansen, da bygget overtas av Bodø kirkelige fellesråd med menigheter. Ved utgangen av 2013 har det totalt medgått 87,95 mill kr til dette investeringsprosjektet. 31

35 Note 10 Selvkosttjenester Alle tall i kr Selvkostområde VANN Bud 2013 Regn Regn Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd Selvkostandel 110,6 % 105,0 % 117,8 % Disponering til/fra bundet selvkostfond (alle beregninger eks mva) Selvkostområde AVLØP og SLAM Bud 2013 Regn Regn Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd Selvkostandel 103,2 % 101,2 % 103,0 % Disponering til/fra bundet selvkostfond Selvkostområde RENOVASJON Bud 2013 Regn Regn Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd Selvkostandel 100 % 99 % 116 % Disponering til/fra bundet selvkostfond Selvkostområde KART/DEL.FORR: Bud 2013 Regn Regn Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd Selvkostandel 84,3 % 56,1 % 63,0 % Disponering til/fra bundet selvkostfond 32

36 Selvkostområde PLAN OG BYGGESAK Bud 2013 Regn Regn Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd Selvkostandel 65,7 % 61,8 % 48,0 % Disponering til/fra bundet selvkostfond 33

37 Note 11 Årsverk Tekst Antall årsverk Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner 77 % 77 % 77 % 77 % Antall menn % andel menn 23 % 23 % 23 % 23 % Antall kvinner høyere stillinger % andel kvinner i høyere stillinger 65 % 69 % 67 % 67 % Antall menn i høyere stillinger % andel menn i høyere stillinger 35 % 31 % 33 % 33 % Med høyere stilling menes rådmann, kommunaldirektører, virksomhetsledere stabsstilling med rådmannen som nærmeste overordnede, øvrige lederstillinger og stabsstillinger med kommunalsjef som nærmeste overordnede. Fordeling heltid/deltid Antall heltidsstillinger Antall deltidsstillinger Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger % andel kvinner i deltidsstillinger 86 % 86 % 85 % 86 % Antall menn i deltidsstillinger % andel menn i deltidsstillinger 14 % 14 % 15 % 14 % Lønn og godtgjøring til rådmann, ordfører og revisjon Rådmann (regulativlønn pr ) Ordfører (regulativlønn pr ) Revisjon (regnskaps- og forvaltn.revisjon)

38 Note 12 Organisasjonskart 35

39 Kommunen har organisert deler av sin virksomhet i kommunale foretak. Dette gjelder: Bodø Havn KF: Drift og utvikling av Bodø Havn Bodø Kulturhus KF: Drift av kulturhuset, arrangementer innen kultur/musikk Bodø Spektrum KF: Drift av Nordlandsbadet, Nordlandshallen og Bodøhallen Renovasjon utføres av Iris Salten IKS. Drift av brannvesen og feiing ivaretas av Salten Brann IKS. 36

40 Note 13 Finansielle omløpsmidler Alle tall i kr Aktiva klasse Markedsverdi Bokført verdi Pr Årets resultatførte verdiendring Anskaffelseskost Renter Aksjer Sertifikater Obligasjoner Sum Markedsverdi skal normalt være lik bokført verdi fordi regelverket krever at finansielle omløpsmidler skal bokføres til markedsverdi. Dersom markedsverdien har endret seg i perioden til vises endringen som forskjell mellom markedsverdi og bokført verdi. Dette forholdet blir eventuelt bokført i neste års regnskap hvis endringen blir stående. Bokført verdi viser verdien av beholdningen og hva man kan forvente å motta ved et salg. Årets resultatførte verdiendring er forskjellen mellom IB bokført verdi per i regnskapsåret og UB bokført verdi per Dette beløpet er ført i driftsregnskapet med resultatvirkning. Anskaffelseskost viser hva det ble betalt for omløpsmiddelet da det ble kjøpt. Forskjellen mellom anskaffelseskost og markedsverdi viser den urealiserte avkastning kommunen har oppnådd hittil på plasseringen. Finansiell markedsrisiko Markedsrisiko Renterisiko Risikoen for tap som følge av endringer i priser og kurssvingninger i de markedene kommunene er eksponert, herunder: Renterisiko representerer risikoen for at verdien på lån og plasseringer i rentebærende verdipapirer endrer seg når renten endrer seg. Går renten opp, går verdien av plasseringer i rentebærende verdipapirer ned (og motsatt). Likviditetsrisiko Systematisk risiko i aksjemarkedet (generell markedsrisiko) Usystematisk risiko i aksjemarkedet (selskapsrisiko) Likviditetsrisiko representerer faren for at midler ikke kan transformeres til kontanter i løpet av en rimelig tidsperiode. Systematisk risiko er forbundet med sannsynligheten for at det aktuelle aksjemarkedet vil stige eller falle - både på kort og lang sikt. Usystematisk risiko er forbundet med risikoen for at verdien av det aktuelle investeringsobjekt (selskap) en investerer i, vil stige eller falle i forhold til verdien på markedet - både på kort og lang sikt. Kommunens eksponering i markedet og fordeling av plasseringen på aktivaklasser er innenfor de vedtatte rammer i henhold til kommunens finansreglement. Det vises videre til egen finansrapportering i årsberetning og Salten kommunerevisjon sin uttalelse om finansforvaltningen i Bodø kommune. 37

41 Note 14 Gjeldsforpliktelser Alle tall i kr Samlet lånegjeld fordelt på kreditorer Regnskap 2013 Regnskap 2012 Innskudd kommunale boliger Kommunalbanken fast rente Kommunalbanken flytende rente KLP Kommunekreditt fastrente KLP Kommunekreditt flytende rente Husbanken fastrente Husbanken flytende rente Kommunens samlede lånegjeld Herav ubrukte lånemidler Beregning av minste tillatte avdrag Kommunelovens (KL) 50 nr. 7 har bestemmelser om hvordan kommunens lånegjeld skal avdras, der bokstav a definerer gjenstående løpetid for kommunens samlede lånegjeld etter KL 50 nr.1 og nr. 2 ikke kan overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste årsskiftet. Bodø kommune legger til grunn at denne beregningen må foretas på kommunens samlede låneportefølje og samlede anleggsmidler. Dette inkluderer også de kommunale foretakene. Kommunen har ved beregningen tatt utgangspunkt i den forenklede modellen, siden denne viser seg å gi det høyeste beregnede minsteavdrag. Modellen angir sum langsiktig gjeld pr. 1.1 delt på bokført verdi anleggsmidler per. 1.1 multiplisert med årets avskrivninger. Avdrag Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskap 2011 Betalt avdrag i driftsregnskapet inkl. KF'ene Betalt ordinære avdrag i investeringsregnskapet Sum betalte ordinære avdrag Beregnet minste lovlige avdrag Differanse Bodø kommune betaler mer i avdrag på lån enn kravet i Kommunelovens 50 nr. 7 (minimumskrav til avdrag) tilsier. Gjeld pr. innbygger ved utgangen av 2011 var kr. Gjeld pr. innbygger ved utgangen av 2012 var kr. Gjeld pr. innbygger ved utgangen av 2013 forventes å bli kr. 38

42 Note 15 Utlån Alle tall i kr Startlån Sosiale lån Øvrige utlån Sum utlån Startlån og sosiale lån, som begge lånes ut til kommunens innbyggere, har i løpet av året hatt følgende bevegelser: Startlån Sosiale lån Utlån pr Nye innvilgede lån i løpet av året Innbetalte avdrag i løpet av året Konstaterte tap i løpet av året -74 Utlån pr Det er i løpet av året konstatert et tap på startlån. Netto tap etter realisasjon av bolig utgjorde kr, og ble finansiert ved bruk av tapsfond. Tapsfondet har pr en saldo på 3,5 mill kr. Note 16 Kortsiktige fordringer Alle tall i kr Kundefordringer Merverdiavgiftskompensasjon til gode Påløpte inntekter og øvrige fordringer Sum kortsiktige fordringer De største postene under påløpte inntekter og øvrige fordringer gjelder tidsavgrenset refusjonskrav for ressurskrevende brukere med 58,354 mill kr og tidsavgrenset investeringstilskudd til Sølvsuper helse- og velferdssenter med 50,9 mill kr. Netto kundefordringer fremkommer som følger: Kundefordringer til pålydende Avsetning til tap på krav Netto regnskapsførte kundefordringer Avsetning til tap på krav pr Årets avsetning Avsetning til tap på krav pr Årets konstaterte tap

43 Note 17 Bankinnskudd og kontanter Alle tall i kr Kontantkasser Skattetrekkskonto Ordinære bankinnskudd Sum bankinnskudd og kontanter Finansielle omløpsmidler (jfr note 13) Sum klassifisert som bank tidligere år Plassering av likviditet i pengemarkedsfond, sertifikater og obligasjoner har tidligere år blitt klassifisert i balansen under "Kasse, postgiro, bankinnskudd". Fra og med 2013 vises disse på egen linje i balansen under "Obligasjoner". Balansetallene for 2011 og 2012 er tilsvarende omarbeidet, slik at tallene er sammenlignbare med Note 18 Kortsiktig gjeld Alle tall i kr Leverandørgjeld (*) Feriepenger inkl arbeidsgiveravgift Skattetrekk Skyldige offentlige avgifter Påløpte renteutgifter Øvrige påløpte utgifter og annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld (*) Leverandørgjeld pr er registrert netto. Dette innebærer at det kommunen har vurdert som uberettigede krav fra leverandører ikke er inkludert i regnskapsført leverandørgjeld pr Dette gjelder deler av mottatte fakturaer i tilknytning til Kulturkvartalet, samt noen fakturaer i tiknytning til prosjektene Gamle Riksvei, Vannforsyning Norsia og Terminalkai Sør. For Kulturkvartalet har kommunen mottatt sluttoppgjør fra en av entreprenørene på totalt 107 mill kr (inkl mva). Ved avslutningen av regnskapet pr var i underkant av 15 mill kr av dette betalt. Av resterende krav på om lag 92 mill kr mener kommunen at vel 2 mill kr er berettiget og skal betales, mens resterende krav på i underkant av 90 mill kr er avvist som uberettigede krav fra entreprenøren. Det ble fra kommunens side innhentet en ekstern juridisk vurdering i forkant av avvisningen av restkravet. Det er i etterkant varslet om mulig søksmål fra entreprenør på deler av dette kravet. For prosjektene Gamle Riksvei og Vannforsyning Norsia er det mottatt fakturaer for henholdsvis 8,3 mill kr og 11,2 mill kr som ikke er inkludert i netto leverandørgjeld pr Her pågår dialog med leverandørene. Det er for deler av beløpene oppnådd enighet om at kravene ikke vil bli opprettholdt, men kreditnota er foreløpig ikke mottatt fra leverandør. Uenighetene rundt Terminalkai Sør er av en noe annen art enn for øvrige prosjekter. Det vises i denne sammenheng til opplysninger i note

44 I de tilfeller der kommunen mener kravet fra entreprenør ikke er berettiget, er aktuelle fakturaer ikke ført som utgift i kommunens investeringsregnskap for Dette samsvarer med tidligere års praksis. Note 19 Tilskudd til private barnehage Det er i 2013 utbetalt 196,9 mill. kroner i tilskudd til private barnehager. Etter forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager, skal tilskuddet etterjusteres mot faktisk forbruk i kommunale barnehager i forbindelse med fastsettelse av kommunens årsregnskap. Etterjustering vil bli avregnet mot tilskuddsutmålingen i Note 20 Vesentlige poster i regnskapet Det vises her til årsberetningen. Note 21 Vesentlige forpliktelser Bodø kommune sin langsiktige gjeld består i hovedsak av tre elementer: Pensjonsforpliktelser, lån i Husbanken for videreutlån (Startlån), og lån til finansiering av egne, kommunale foretaks og kirkens investeringer. Bodø kommune har i tillegg et stort antall avtaler fordelt på driftsavtaler, husleieavtaler og leie/leasingavtaler m.v. som kommunen er bundet av. Avtalene har ulik løpetid og fornyelsestidspunkter. 41

45 Note 22 Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen Usikre forpliktelser er ført etter kommunal regnskapsstandard nr. 7 - foreløpig standard om usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen. En usikker forpliktelse har ukjent størrelse og/eller oppgjørstidspunkt. Både oppgjørstidspunktet og om forpliktelsen faktisk vil komme til oppgjør kan være usikkert. Usikre forpliktelser er knyttet til ensidige transaksjoner, dvs. at kommunen har en forpliktelse til å overføre midler til en annen part uten å motta en spesifikk gjenytelse. Utgifter knyttet til kommunens fremtidige drift og investeringer anses ikke som usikre forpliktelser. Forpliktelsen skal regnskapsføres til anslått beløp, jf. regnskapsforskriften 7 femte ledd. Usikre forpliktelser som ikke kan måles med tilstrekkelig pålitelighet, skal ikke regnskapsføres. Det skal i slike tilfeller gis noteopplysninger. I tilknytning til årsregnskapet for 2013 opplyses det om følgende usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen: Terminalkai Sør Anlegget har stått uferdig uten aktivitet siden medio januar Det er tvist mellom entreprenør og Bodø kommune om ansvar for situasjonen som har oppstått, og om plikt til å ferdigstille utbyggingen. Bodø kommune mener at entreprenøren har det hele og fulle ansvar for oppstått situasjon, og at entreprenøren derfor må ferdigstille entreprisen i henhold til kontrakt. Entreprenøren påstår at byggherre har ansvar for oppstått situasjon, og at kommunen derfor må dekke tilleggskostnadene for ferdigstillelse av anlegget. Bodø kommune har reist krav om voldgiftsbehandling av tvisten. Det er ikke tatt høyde for eventuelle utgifter som følge av voldgiftsbehandlingen i kommunens regnskap for 2013, da kommunen mener at entreprenøren har ansvaret for ferdigstillelse av entreprisen i henhold til kontrakt og dermed må dekke alle utgifter i tilknytning til dette. Hunstad kirke og Sølvsuper helse og velferdssenter Prosjektene har vært preget av feilprosjektering og mangelfull prosjektering. Kommunen har løpende fremmet regresskrav i forhold til de prosjekterende, og vil kreve mest mulig av merkostnadene som følge av dette dekket. Det arbeides med å forberede stevning i begge prosjekter. Partene vil trolig vurdere om det er grunnlag for forliksløsning før sakene eventuelt fremmes for tingretten. Utfallet av dette vil ikke være kjent før i Kravene regnes som betingede eiendeler inntil avklaring foreligger, og er i samsvar med KRS nr 7 ikke regnskapsført pr Kulturkvartalet Kommunen har avvist fakturaer som vurderes som uberettigede krav fra en av entreprenørene, jfr note 18. Det er varslet om mulig søksmål fra entreprenør på deler av dette kravet. Det er ikke tatt høyde for eventuelle utgifter som følge av dette i investeringsregnskapet for 2013, da kommunen mener at kravet fra entreprenøren ikke er berettiget. 42

46 Note 23 Merverdiavgiftsbehandling Kulturkvartalet Regelverket for behandling av merverdiavgift ved oppføring og drift av kommunale kulturbygg er relativt komplisert. Det kan i denne forbindelse nevnes at Finansdepartementet i juni 2013 kom med en uttalelse angående avgiftsbehandlingen for Stavanger konserthus som departementet hadde brukt nær fem år på å saksbehandle. Det ble i denne sammenheng vist til at det i sakens anledning blant annet hadde vært nødvendig å konsultere både Regjeringsadvokaten, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, samt Kulturdepartementet. Kommunesektoren må forholde seg til to sett regelverk for merverdiavgift, både den ordinære merverdiavgiftsloven og en egen ordning med kompensasjon av merverdiavgift. I utgangspunktet er kommuners, kommunale foretaks og interkommunale selskapers virksomhet kompensasjonsberettiget. Dette gjelder likevel ikke dersom kommunen eller foretaket/selskapet driver økonomisk aktivitet som kan være i konkurranse med andre. Formidling av kultur og scenekunst er unntatt merverdiavgiftsplikt. Dette innebærer at det ikke skal kreves utgående merverdiavgift ved omsetning av slike tjenester. Til gjengjeld kan private aktører ikke gjøre fradrag for inngående merverdiavgift på kostnader i tilknytning til disse tjenestene. Det kan derfor bli konkurransevridende om kommunale aktører får kompensert merverdiavgiften på sine utgifter i tilknytning til kulturformidling. I saken angående Stavanger konserthus uttalte departementet at deler av konserthusets aktivitet kan være i konkurranse med virksomheter som ikke er kompensasjonsberettiget. Departementet antok imidlertid at aktivitet rettet mot et smalere publikum eller lokalt interesserte vil kunne være kompensasjonsberettiget. Når et konsert- eller kulturhus driver med både kompensasjonsberettiget og ikkekompensasjonsberettiget virksomhet, kan det kreves kompensasjon for en forholdsmessig andel av merverdiavgiften på utgifter som anskaffes til bruk i både den kompensasjonsberettigede og den ikkekompensasjonsberettigede virksomheten. Videre kan det gjøres ordinært fradrag for inngående merverdiavgift på utgifter som anskaffes til bruk i avgiftspliktig virksomhet, eksempelvis serveringsvirksomhet i tilknytning til konserter og arrangementer. I utgangspunktet gjelder de samme regler for merverdiavgiftsbehandling ved oppføring av bygg som ved øvrige anskaffelser. Dette innebærer at det kan kreves forholdsmessig kompensasjon av og fradrag for merverdiavgift på investeringsutgiftene ut fra fremtidig planlagt aktivitet i bygget. I tillegg til ovenstående eksisterer det egne regler ved utleie av bygg og fast eiendom. Utleie av bygg er i utgangspunktet ikke merverdiavgiftspliktig, og det gis da vanligvis heller ikke kompensasjon eller fradrag for merverdiavgift på oppføring av bygg. Imidlertid kan utleier søke om frivillig registrering for utleie av bygg. Dette innebærer at utleier må kreve inn utgående merverdiavgift ved utleie av bygget (forutsatt at dette benyttes i avgiftspliktig eller kompensasjonsberettiget virksomhet), og får til gjengjeld gjøre fradrag for inngående merverdiavgift på oppførings- og driftskostnader i tilknytning til bygget. Dersom leietaker driver både avgiftspliktig(/kompensasjonsberettiget) og avgiftsfri virksomhet i de samme lokalene, kan leietaker kreve forholdsmessig fradrag/kompensasjon av merverdiavgiften på husleien. Ut fra foreliggende forutsetninger da investeringen i Kulturkvartalet ble påbegynt, ble investeringsutgiftene regnskapsført ut i fra regelverket for kompensasjon av merverdiavgift for kommuner og fylkeskommuner, dvs at det ble krevd momskompensasjon på investeringsutgiftene. Fra 2011/2012 ble det foretatt omfattende utredninger med tanke på å etablere en driftsmodell tilpasset aktiviteten i kulturbygget. På denne bakgrunn fattet Bystyret i PS 13/10 vedtak om en driftsmodell som innebar at forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av Kulturkvartalet skulle foretas av et eget selskap, Stormen Drift AS, som skulle leie lokalene av Bodø kommune og fremleie disse til de endelige 43

47 leietakerne. For Bodø kommune som utbygger ville denne driftsmodellen medført at det skulle gjøres fradrag for inngående merverdiavgift på investeringskostnadene for de delene av bygget som skulle benyttes i kompensasjonsberettiget eller avgiftspliktig virksomhet. Endringer i forutsetningene med hensyn til antall leietakere med mer har imidlertid medført at det på begynnelsen av 2014 ble jobbet videre med utvikling av driftsmodellen, og det ble i PS 14/27 fremmet forslag om at Bodø kulturhus KF trer inn i rollen som opprinnelig var tiltenkt Stormen Drift AS. Regnskapet for 2013 ble avsluttet ut i fra at det vil være regelverket for momskompensasjon som blir gjeldende for Bodø kommune som utbygger, men etter videre arbeid og ytterligere avklaringer i løpet av 2014 ligger det nå an til at det er det ordinære merverdiavgiftsregelverket med fradrag for inngående merverdiavgift som vil komme til anvendelse. Det ble ved avslutningen av regnskapet for 2013 tatt utgangspunkt i at hovedsakelig all aktivitet i litteraturbygget kommer til å være kompensasjonsberettiget, og at foreløpige beregninger indikerer at om lag 90 % av arealene i kulturbygget vil bli benyttet i kompensasjonsberettiget, avgiftspliktig eller kombinert virksomhet. Det er pr krevd momskompensasjon av investeringsutgiftene ut fra dette, dvs 100 % for litteraturbygget og 90 % for kulturbygget. Dersom den endelige fremtidige bruken av kulturbygget blir annerledes enn forutsatt, kan dette få beløpsmessige konsekvenser. Det arbeides videre med fremtidig driftsmodell og aktivitet med sikte på avklaring i god tid før det nye kulturbygget tas i bruk høsten

48 Note 24 Spesifikasjon av regnskapsmessig mer-/mindreforbruk drift Merforbruk (underskudd) Rev. Budsjett 2013 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Tidligere opparbeidet merforbruk Årets avsetning til inndekning Nytt merforbruk i regnskapsåret Totalt merforbruk til inndekning 0 Mindreforbruk (overskudd) Rev. Budsjett 2013 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Tidligere opparbeidet mindreforbruk 960 Årets disponering Nytt mindreforbruk i regnskapsåret 960 Totalt mindreforbruk til disponering 0 Team Bodø KF ble i løpet av 2012 avviklet som eget foretak, og aktiviteten i KF'et ble direkte underlagt Bodø kommune. Foretaket hadde på avslutningstidspunktet et regnskapsmessig overskudd på 0,960 mill kr som i likhet med foretakets eiendeler og gjeld ble innarbeidet i kommunens balanseregnskap. Bodø kommune hadde i 2012 et ordinært regnskapsmessig underskudd på 2,535 mill kr (eks Team Bodø KF). Dette er årsaken til at regnskapet for 2013 både viser inndekning av tidligere års merforbruk og disponering av tidligere års mindreforbruk. For 2013 går kommunens regnskap i balanse, dvs et resultat på kr 0, etter planlagt bruk av fond og strykning av deler av planlagt overføring fra drifts- til investeringsregnskapet. Dette fremgår av note

49 Note 25 Avslutningsposteringer Alle tall i kr Regnskap 2013 Regnskapsmessig merforbruk før avslutningsposteringer Bruk av premieavviksfond, jfr vedtak PS 13/136 Tertialrapport Strykning av planlagt overføring fra drift til investeringsregnskap Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk etter avslutningsposteringer 0 Før avslutningsposteringer viser regnskapet for 2013 et merforbruk på 25,6 mill kr. Dette finansieres som følger: 1. Bruk av premieavviksfond Det ble ved Bystyrets behandling av PS 138/136 Tertialrapport 2 den blant annet fattet følgende vedtak: "Rådmannen gis fullmakt til å bruke av premieavviksfondet hvis netto premieavvik for 2013 (summen av premieavvik 2013 fratrukket amortisering av tidligere års avvik) blir negativt. Beløpet avgjøres etter at endelig beregning foreligger i forbindelse med årsoppgjør 2013." For å finansiere differansen mellom årets premieavvik (5 mill kr inkludert arbeidsgiveravgift) og amortiseringen av tidligere års premieavvik (25,2 mill kr inkludert arbeidsgiveravgift) er det i forbindelse med avslutningen av 2013-regnskapet derfor brukt 20,2 mill kr av tidligere avsatte midler på premieavviksfondet. Premieavviksfondet er som følge av dette redusert fra 84,9 mill kr pr til 64,7 mill kr pr Strykning av planlagt overføring fra drift til investering Det er i 2013 totalt inntektsført 126,6 mill kr i momskompensasjon i tilknytning til investeringer. For regnskapsåret 2013 skal minimum 80 % av merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringene overføres til investeringsregnskapet. Kommunen kan budsjettere med å bruke en større del enn 80 % av investeringsmomskompensasjonen i investeringsregnskapet, men ved et eventuelt merforbruk i driftsregnskapet må deler av beløpet som overstiger 80 % holdes tilbake i driftsregnskapet for å finansiere merforbruket. For Bodø kommunes del er det pr nødvendig å stryke 5,3 mill kr av planlagt overføring av investeringsmomskompensasjon fra drift til investeringsregnskapet for å unngå at driftsregnskapet avsluttes med regnskapsmessig merforbruk. Denne strykningen medfører økt bruk av lånefinansiering i investeringsregnskapet med 5,3 mill kr. Totalt inntektsført investeringsmomskompensasjon for 2013 på 126,6 mill kr fordeler seg etter dette med 101,3 mill kr i investeringsregnskapet og 25,3 mill kr i driftsregnskapet. Fra og med regnskapsåret 2014 skal merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer i sin helhet regnes som inntekter knyttet til investeringsprosjekter og føres i investeringsregnskapet. 46

50 Økonomikontoret Årsberetning 2013 Bodø kommune 1. Kommunens økonomiske stilling Årsregnskap for Bodø kommune for 2013 er gjort opp i henhold til kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk og viser balanse mellom inntekter og utgifter for regnskapsåret. Reelt underliggende driftsresultat for kommunen utgjør imidlertid negativt avvik på ca (63) mill kr mot ca (87) mill kr for Driftsregnskap utvikling og sammenhenger Med bakgrunn i årsresultat for 2012 og framtidsutsikter ble det fra starten av året iverksatt en utredning som ledet til rapporten «Gjennomgang av kommunens økonomi». Denne analysen viste at det meste av kommunens drift er rettet mot å løse lovpålagte oppgaver, og at det fantes ingen åpenbare snarveier mot å få økt kommunens økonomiske handlefrihet. Med dette som utgangspunkt ble det interne prosjektet «Framtida vårres» lansert med det mål å jobbe ut tiltak for å kunne ta ned driftsnivå cirka 100 mill i kommende økonomiplan. Første tertialrapport i 2013 viste store negative avvik på enkelte tjenesteområder og spesielt overholdelse av rammer innen Helse og Omsorg framstod som utfordrende. HO sektoren har således hatt stort fokus gjennom året og en forlengelse av prosjekt Framtida vårres, i en del 2, ble vedtatt med bruk av også ekstern bistand. Igangsatte prosesser, tiltak og vedtak i forbindelse med tertialbehandlinger har hatt en positiv effekt med i underkant av 20 mill kr for tjenesteområdene isolert. Dette vises i tabell under: (alle tall i millioner kroner) T2 estimat 2013 faktisk Avvik Kommentarer (avvik mot T2 - forklaringer ift total) Sentraladministrasjonen 2 9,4 7,4 Øk avd 2,5 vakanser, Samf ktr 2,1 periodisering, IKT 1,9 lavere forbruk harware, HR 1,9 attf/sysselsettingsmidler, Politikk 1,4 OK øvrig -3,6-5,1-1,5 Drevet av Barnevernet -9 - Kultur 2,5 - Øvrig 1,5 Grunnskole 3 9,1 6,1 VO 4,8 - Øvrige skoler 4,3 Barnehage 0 1,6 1,6 Avregning private barnehager HO øvrig ,2-3,2 Hovedsakelig Tildelingsktr NAV Bodø Økonomisk sosialhjelp Pleie og omsorg ,6 11,4 Hjemmetj - 9, Bokollektiv - 8,2, Institusjon -7,6 - Dagsenter 4 - Rehab 3,2 Eiendomskontoret 0 0,7 0,7 Teknisk avdeling -8-12,6-4,6 Totalt -74,6-55,7 18,9 Drevet av veivedlikehold - 7,1 og Parkering - 4,2 - Parkanlegg -1,5 Til tross for et stort negativt avvik mot budsjett på (55,7) mill kr for tjenesteområdene er regnskap for 2013 gjort opp i balanse. Dette har vært mulig ved å skyve på kostnader fram i tid (ca 18 mill kr), bruk av fond (20,2 mill kr) samt reelle inntektstilganger (ca 28 mill kr) ut over det som var prognostisert. Da er også kostnad tilknyttet amortisering av tidligere års premieavvik på 25,2 mill kr utgiftsført.

51 Kommunens skatte - og rammetilskudd ble meldt opp med 13 mill kr i tertial 2, noe som var svært nært det faktiske utfallet ved slutten av året. I tabell nedenfor vises overgangen fra andre tertialrapport til faktisk regnskapsmessig resultat for Resultat 2013 vs. T2 rapport Kommentar T2 rapport -59,9 Iht T2 rapportering Avvik tjenesteomr inkl skatteinngang 18,9 HO +10, SA + 7, OK +6, TA -5 Resultat før R8 korrigeringer -41 Direkte sammenlignbart med T2 rapport Lønnsavsetning 15 Noe lavere lønnsoppgjør enn forutsatt Finansforvaltning 9,9 Hovedsakelig reduserte rentekostnader Tilbakeholdt investeringsmoms i drift 13,3 Iht strykningsregler samt merinntekter moms Alt annet 2,8 Kvotekraft, Utbytter, alt annet Kostnadsført tidl års premieavvik -25,2 Tidligere års positive premieavvik til amortisering Positivt premieavvik 5 årests avvik, kostnadsføres over neste 10 år Bruk av premieavviksfond 20,2 Regnskapsmessig resultat 0 Lavere lønnsoppgjør på 15 mill kr og positivt resultat fra finansforvaltningen 9,9 mill kr har gjort regnskapsavslutningen det enklere å håndtere negative avvik på tjenesteområdene. Utover dette er det holdt igjen 13,3 mill kr i henhold til gjeldende strykningsregler for å unngå negativt resultat. Dette ville ellers blitt brukt for å redusere framtidig låneopptak for kommunen. Rådmannen har gjennom regnskapsavslutningen også hatt fokus på å stadfeste det reelle underliggende resultatet for kommunen i Dette er kalkulert til ca (63) mill kr. Tabellen under illustrerer hvordan man har kommet fram til dette resultatet. Reelt negativt resultat 2013 Drift Kommentar Offisielt resultat Skyving av pensjonskostnader -5 premieavvik, utg føres over 10 år Investeringsmoms iht regler i drift -25,3 Tilbakeholdt inv momsoverføring i drift, ikke mulig 2014 Pensjonsdisposisjon ift budsjettvedtak for bruk av premiefond i Bodø Kommunal Pensjonskasse Reelt underliggende negativt resultat -63,3 Underliggende ubalanse mellom inntekt - og utgiftsnivå Reglene om beregning av premieavvik 5 mill kr i 2013 kan sees på som en ren regnskapsteknisk øvelse hvor en i praksis skyver pensjonskostnader foran seg i tid. Beløpet ble mye mindre i 2013 enn forventet. Dette kan indikere at man står ovenfor et veiskille og vil oppleve negative premieavvik for inneværende år fra 2014 og fremover. Årets premieavvik vil da måtte utgiftsføres i gjeldende regnskapsår for deretter å inntektsføres over kommende 10 år er siste år at kommunene kan inntektsføre investeringsrelatert moms i driftsregnskapet. Dette utgjorde i 2013 totalt 25,3 mill kr. I henhold til budsjettvedtak for 2013 er det brukt 33 mill kr av premiefond i Bodø Kommunale Pensjonskasse (BKP) for å dempe økning i pensjonspremie og kostnader forbundet med dette. BKP hadde i 2013 et veldig godt år regnskapsmessig, drevet av den positive utviklingen generelt i kapitalmarkedene. Pr 31/ har BKP premiefond tilsvarende 83,1 mill knyttet til Bodø kommune. Deler av dette er disponert i forbindelse med budsjettvedtak for , men fondets størrelse er nå høyere enn tidligere fryktet. Rådmannen anser det imidlertid som avgjørende å gjøre seg uavhengig av resultatet av BKP, ettersom dette vil svinge i takt med kapitalmarkedene. Årsberetning 2013 Bodø kommune 2 av 17

52 Regnskapsskjema «Økonomisk oversikt Drift» viser både kommunens mer- og mindreforbruk (offisielt årsresultat) samt «Netto driftsresultat». Staten anbefaler 3 % netto driftsresultat for å sikre kommunene nødvendig handlefrihet på sikt. For 2013 er netto driftsresultat korrigert for investeringsmoms på -1,1 % (mot -1,0 % i 2012). Negativt resultat og utvikling senere år understøtter behovet for omstilling og å redusere kommunens aktivitetsnivå. Bodø kommune har et meget ekspansivt investeringsprogram på opp mot 2 mrd kr neste 4 årsperiode. I tillegg har kommunen gjennom strategisk samfunnsplan et mål om å nå innbyggere innen Dette vil naturlig nok kreve store investeringer også i tiden fremover. Mål og investeringsportefølje krever at Bodø kommune er i stand til å nærme seg statens anbefaling om 3 % positivt resultat i løpet av kort tid for å sikre økonomisk handlefrihet fremover. 4% 3% 2% 1% 0% -1% -2% -3% -4% -5% Bodø kommune, korrigert netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter ,50% -1,00% -1,10% -4,00% 1,10% 0,40% Anbefalt nivå Netto driftsresultat i % korrigert for investeringsmomskomp Likviditetssituasjon Likviditetssituasjonen for kommunen har gjennom 2013 vært gjennomgående god og det er ikke forventet noen utfordringer knyttet til dette i Etter fullførelse av Kulturkvartalet er det forventet at kommunens likviditetssituasjon vil kraftig forverres. Det mest effektive tiltaket knyttet til denne problemstillingen er som tidligere beskrevet å snu negativt resultat til positivt. Framtidskonsekvenser Årsresultat for Bodø kommune for 2013 vurderes som kvalitativt bedre enn i Spesielt var den økonomiske utviklingen i 4. kvartal positiv. Kommunen har imidlertid fortsatt en lang vei å gå mot en mer bærekraftig økonomi på sikt. Det vurderes imidlertid som at de prosesser og tiltak som er satt i gang i forbindelse med prosjekt «Framtida vårres» del 1 og 2 vil kunne være viktige elementer mot å oppnå dette. Ved inngangen til 2014 har kommunen ca 13 mill kr på frie ubundne fond (korrigert for midler satt av på premieavviksfond). Dette bør økes betydelig opp mot et tresifret antall millioner basert på virksomhetens størrelse. Premiefond i BKP er som tidligere beskrevet 83,1 mill kr ved utgangen av Bodø kommune har fortsatt liten evne til å reagere på budsjettavvik og uforutsette utgifter for kommende år. Årsberetning 2013 Bodø kommune 3 av 17

53 2. Utvikling i langsiktig gjeld og likviditet Langsiktig gjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser har økt med 158,9 mill kr fra 2012 til Dette skyldes i all hovedsak økt låneopptak som for 2013 ble på 372,5 mill kr. Til sammenligning utgjør betalte avdrag for ,6 mill kr. Så lenge betalte avdrag er lavere enn låneopptak vil kommunens gjeld øke. Staten anbefaler at kommunens samlende gjeld ikke overstiger 50 % av brutto driftsinntekter. Ved avslutning av 2013 er dette nøkkeltall for Bodø på 99 % jf. diagrammet under. Hvis kommunen ønsker å bedre den økonomiske handlefriheten må dette forholdet holdes uendret eller øke mindre enn frie inntekter slik at det oppnås positivt bidrag. Kommunens totale likviditet er 177,8 mill kr dårligere i forhold til Dette skyldes lavere ubrukte lånemidler, forskuttering av statstilskudd (Sølvsuper helse- og velferdssenter) samt kommunens reelle underskudd som tærer på likviditet. Dette forsterker behov for mer langsiktige tiltak for å bedre kommunens handlefrihet og samtidig styrke likviditet. Dårlig likviditet på sikt vil også begrense kommunens muligheter til å søke om statlige tilskudd hvor det forventes at kommunen forskutterer midler før de blir utbetalt. Dette gjelder alt fra DA midler til statstilskuddene fra Husbanken Sum likvider ,8 962, ,3 919,3 741,5 Bundne fond 111,8 96,9 95,2 94, ,9 127,5 Skattetrekksmidler 43, ,4 53,2 53,3 60,8 59,1 Ubrukte lånemidler 206,4 250,8 225,5 364,8 337,1 215,9 157,3 Disp likviditet 406,2 582,1 594,7 620,5 616,9 * 519,7 *397,6 Årsberetning 2013 Bodø kommune 4 av 17

54 * Av dette er 138,8 mill kr midler til Kulturkvartalet 3. Budsjettavvik Regnskapsskjema 1A drift viser avvik mellom vedtatt og regulert budsjett, samt regnskapet i 2013 og Forskrift for årsberetning krever at det redegjøres for avvik mellom regulert budsjett (budsjettfullmakt) og faktisk årsregnskap. Årsberetning 2013 Bodø kommune 5 av 17

55 1. Brukerbetalingene ligger (3,6) mill kr under budsjett, dette skyldes i hovedsak mindreinntekter på SFO og de kommunale legesentrene. 2. Andre salgs- og leieinntekter viser en mindreinntekt på (28,6) mill kr. Dette skyldes i hovedsak inntektssvikt på teknisk avdeling. Bodø bydrift ble innlemmet i teknisk avdeling i 2013, og dette kan være noe av forklaringen til svikten under posten avgiftspliktig salg. Det har også vært mindreinntekter på byplan-, byggesak- og geodatakontoret. 3. Overføringer med krav til motytelse viser en merinntekt på 32,8 mill kr. Dette er i hovedsak drevet av mva kompensasjon investeringer (13,3 mill kr), diverse statstilskudd (12,3 mill kr) og fødselspengerefusjon (9,2 mill kr). 4. og 7. Skatt- og rammetilskuddet ble regulert i 2. kvartal. Resultatet ble dermed 2,6 mill kr bedre enn forventet i 2. tertial var et godt skatteår, der skatteinntektene alene økte med 5,6 % fra Landet økte med 5,7 %. 5. Andre statlige overføringer er i hovedsak knyttet til integreringstilskudd på Flyktningkontoret, samt tilskudd i forbindelse med boligetablering/boligtilpasning på Boligkontoret. 6. Andre overføringer, merinntekten på dette området stammer fra prosjektet Bodø i vinden, der kommunen har mottatt flere overføringer på til sammen på 3,9 mill kr. Dette var ikke budsjettert. 8. Eiendomsskatten viser en liten mindreinntekt på( 0,2) mill kr. Eiendomsskatten øker fra 2012 med om lag 1 mill kr. 9. Andre direkte og indirekte skatter gjelder konsesjonsavgift som krafteiende kommuner får. Disse er ikke kjent før at regnskapsår er ferdig. For 2013 er konsesjonsgebyret på 0,2 mill kr fra SKS. 10. Lønnsutgiftene har et merforbruk på (8,4) mill kr. Hovedårsakene er et merforbruk på HO avdelingen på (32,8) mill kr, eiendom (0,9) mill kr og TA (0,5) mill kr. SA, OK og R8 har et mindreforbruk på lønnsartene på til sammen 25,9 mill kr (SA 1,1, OK 10,5 R8 14,3). Poster i regnskapet som skiller seg ut negativt er turnustillegg, engasjementstillinger, overtid og andre godtgjørelser (barnevernet). 11. Sosialt utgifter har et mindreforbruk på 20,2 mill kr. Dette skyldes i all hovedsak bokføring av pensjonsutgifter inkludert premieavvikene (BKP, STP, KLP) ved årets slutt. 12. Kjøp av varer som inngår i tjenesteproduksjon har i 2013 bidratt med et mindreforbruk på 60,6 Årsberetning 2013 Bodø kommune 6 av 17

56 mill kr. Dette er en klart forbedring fra i fjor da mindreforbruket var på 4,7 mill kr. 13. Kjøp av varer som erstatter tjenesteproduksjon hadde i 2013 et merforbruk på (13,6) mill kr, dette er en liten forbedring sammenlignet med regnskap 2012, da merforbruket var på (16,5) mill kr. 14. Overføringer hadde i 2013 et merforbruk på (64,1) mill kr, dette skyldes i hovedsak at mva ikke er tilstrekkelig budsjettert, slik at avviket her er på hele (42,7) mill kr. Dette betyr at punkt 12. og 13. nok blir fremstilt en del bedre enn hva realitetene er. Ellers har det vært et merforbruk på (13,8) mill kr på sosialhjelp og overføringer til private på (20,5) mill kr. Noe av dette må sees i sammenheng med merinntekten under punkt Avskrivninger er budsjettert etter regnskap 2012, det medfører et mindre avvik i forhold til regnskap Avviket får ingen resultateffekt, siden avskrivningene bokføres inn og ut, jfr punkt Fordelte utgifter består av interne overføringer og tilfeldig internsalg, samt fordelte utgifter/inntekter. De interne overføringene skal gå i 0, slik at differansen her skyldes i hovedsak art 16900, samt et mindre avvik på art Det er i hovedsak Bodø Bydrift/Byteknikk som har svikt i inntektene, dette skyldes overgangen fra egen virksomhet til innlemming i TA. 17. Renteinntekter og utbytte: Renteinntekter ble noe lavere i forhold til budsjett pga lavere rente enn forutsatt i budsjettet. 18. Gevinst finansielle instrumenter: Posten viser avkastning på plasseringene, noe som ikke er mulig å vite når budsjettet utarbeides, men i regnskapet skal en eventuell gevinst spesifiseres. I 2013 ble avkastning på 6,8 mill kr og gjelder avkastning fra plasseringene i Alfred Berg likviditet, Storebrand likviditet, DnB likviditet, diskresjonær portefølje og grunnfondsbevis i Sparebank 1 Nord Norge. 19. Her bokføres tilbakebetaling av tidligere gitte utlån til eksterne (ikke sosiale og startlån). 20. Kommunen fikk lavere rentekostnader pga lavere lånerenter enn antatt i budsjettet. 21. Det foreligger ikke tap på finansielle instrumenter i Avdragene på kommunen innlån ble 5,6 mill kr lavere enn budsjett. Dette er også kommentert i egen finansforvaltnings rapport. 23. Utlån: Her bokføres sosiale lån. Utlån er (0,5) mill kr høyere på grunn av høyere aktivitet på området. 24. Motpost avskrivninger. Denne posten ses opp mot kommentar under post I henhold til årsregnskapsdisponeringen Bruk av disposisjonsfond er i henhold til budsjett. Dette gjelder vedtak fra regnskapsavslutning 2012 og tertialrapportering gjennom år. Årsberetning 2013 Bodø kommune 7 av 17

57 27. Bruk av bundne fond er (3,1) mill kr høyere enn budsjett. Dette skyldes bla et investeringstilskudd på (2,5) mill kr vedr private barnehager, som er ført på barnehagekontoret. 28. Overføring til investeringsregnskapet har et mindreforbruk på 5,5 mill kr. Dette skyldes bl a strykningsreglene ifm kommunal regnskapsskikk. Mva på investeringene var store nok til at det budsjetterte beløpet kunne overføres, men siden strykningsreglene er laget for å begrense kommunenes mulighet til å gå med merforbruk, slo disse inn i dette tilfellet. 29. I henhold til årsregnskapsdisponeringen I henhold til årsregnskapsdisponeringen Avsetning til bundne fond er (4,1) mill kr høyere enn budsjett. Disse er øremerkendemidler hvor ubrukt bevilgning må settes av på fond for bruk i neste regnskapsår. Størrelse på disse ubrukte beløp er det ikke mulig å forutsi med 100 % sikkerhet og vil alltid gi avvik i forhold til budsjett. Her nevnes blant annet tilskudd til boligetablering, psykologiprosjektet mfl. 4. Budsjettgjennomføring Bystyrets bevilgning til tjenesteyting skal være førende for budsjettgjennomføringen. I 2013 registreres det store variasjoner mellom avdelingenes resultater. Mens sentraladministrasjon og opplæring og kultur avsluttet året med netto mindreforbruk på henholdsvis 9,4 og 5,6 mill kr ble resultatet for teknisk avdeling et netto merforbruk på (12,6) mill kr. For helse- og omsorg ble det et netto merforbruk på (58,3) mill kr. Tabellen under viser resultatet tjenestefordelt. Det er fortsatt en del bruttobudsjettavvik på tjenesteområder dvs at man har merforbruk på utgiftssiden og merinntekt på inntektssiden. Dette er imidlertid betydelig redusert sammenlignet med 2012 og består hovedsakelig av øremerkende midler og refusjoner av utgifter (herunder sykepenger). Det jobbes kontinuerlig med å minske disse avvikene. Budsjettgjennomføring er kommentert ut fra nettoresultat som vist i figuren under. Årsberetning 2013 Bodø kommune 8 av 17

58 Årsberetning 2013 Bodø kommune 9 av 17

59 Sentraladministrasjon Resultatet for Sentraladministrasjon ble et mindreforbruk på 9,4 mill kr. Dette er mye bedre enn rapportert i 2. tertialrapport. På grunn av innmeldte budsjettutfordring for kommunen totalt sett har ledere i sentraladministrasjon holdt aktiviteten i 2013 på lavt nivå. Resultatet fordeler seg på følgende måte mellom kontorer (mindreforbruk markert med «+») Rådmann 0,1 mill kr, Økonomikontoret 0,5 mill kr, Regnskapsenhet 0,9 mill kr, Kemner 1 mill kr, Innkjøp 0,03 mill kr, HR1,3 mill kr, Samfunnskontoret 1,8 mill kr, IKT 1,4 mill kr, Arkivet 0,5 mill kr, Kommunikasjonsenhet 0,01 mill kr, Politikk 1,4 mill kr og Kommuneadvokat (0,2) mill kr. OK avdelingen OK-avdelingen har avsluttet 2013 med netto mindreforbruk i forhold til budsjett på 5,7 mill kr. Dette er betydelig bedre enn prognosen i 2.tertial. Avviket skyldes i all hovedsak et forbedret resultat på grunnskolesektoren. Grunnskolekontorets enheter har et mindreforbruk på ca 9,1 mill kr totalt (mot ca 5,2 mill kr i 2012). Skolene har i hovedsak god kontroll med økonomistyringen og utøver periodisert ressursinnsats ut fra gjeldende rammer. Bodø voksenopplæring hadde et mindreforbruk 4,8 mill (4,0 mill kr i 2012), tilsvarende 0,8 % av grunnskolerammen, noe som betyr at netto mindreforbruk for enhetene for øvrig er på 4,3 mill kr (1,2 mill i 2012). Kun 2 enheter har overskredet sin ramme over 2 % (mot 2 i 2012). 5 enheter (mot 5 i 2012) går nå med merforbruk på mellom 0 og 2 % av bruttoramma. Det betyr at de 20 resterende enheter går med mindreforbruk, hvorav 4 med et mindreforbruk på over 2 %. Skole og barnehageåret strekker seg over to år og kommunens modell med 2 % over/underskuddsfremføring fungerer således som et viktig insentiv og motiverende virkemiddel innen disse sektorene. Bodø voksenopplæring har hatt høyere inntekter enn budsjettert. Mye av dette tilskuddet gjelder tilskudd for elever med rettigheter på 2500 timer. Det betyr at elevene ikke får oppfylt sitt Årsberetning 2013 Bodø kommune 10 av 17

60 opplæringsbehov i takt med når Bodø kommune får tilskuddene. Hvis det blir få nyankommende elever vil BVO kunne få et merforbruk i årene framover. Dette på grunn vi da vil ha mer utgifter på elever som er i opplæringsløpet enn det det tilskuddene dekker. På de øvrige enhetene er samlet resultat bedre enn forventet. Enhetene har i høy grad vært involvert i prosessen rundt «Framtia vårres» og har vært oppmerksom på at det ville komme et redusert budsjett fra Mange av enhetene har derfor valgt å benytte seg av den mulighet som 2 % -regelen gir dem til å ta med seg penger fra 2013 og inn i De har således valgt å ta en kommende innstramning noe tidligere for å lette overgangen fra et år til et annet. Spesielt reduksjoner på inventar, fritt skolemateriell og kursutgifter i 2014 gjør at det er ønskelig for skolene å bruke noe av overskudd fra 2013 til å opprettholde innkjøpene på disse postene. På grunnskole felles har det vært lavere utgifter på skoleskyss, klassedelinger og 1-1 vedtak enn budsjettert, noe som gjør at det har vært et samlet mindreforbruk på kr dvs innenfor 2 % -regelen. I en situasjon med stor elevtallsøkning, med fare for flere klassedelinger, og generelt trangere rammer i 2014, vil det være viktig å ha med seg dette inn i Barnehagesektoren går med et lite overskudd på 1,6 mill kr mot prognostisert balanse. Etter regnskapsavslutning er det gjort avregning på tilskuddet til ikke-kommunale barnehager som viser at de ikke-kommunale barnehagene må tilbakebetale 0,46 mill kr. Overskuddet gjelder mindreforbruk på spesialpedagog-området samt mindreforbruk i de enkelte barnehagene. På spes.ped-området er det gitt noe lavere ekstraressurser til barnehagene i forhold til budsjettet for å overholde rammer totalt, noe som gir et overskudd isolert på 1,2 mill kr. Barnehage-enhetene går med et samlet overskudd på kroner 2,1 mill kroner. Av 21 kommunale barnehager (hvorav 6 ble slått sammen til 3 i løpet av 2013) går 15 barnehager med overskudd, fire med underskudd innen 2 % og to med underskudd utover 2 %. I de to barnehagene med størst underskudd skyldes deler av underskuddet at de har tatt med seg 2 % underskudd fra tidligere år. På fellesområdet til barnehagene er det et merforbruk på (0,9) mill kr. Dette skyldes i all hovedsak ikke-effektuert tiltak tilknyttet til konkurranseutsetting av renhold på (0,8) mill kr, samt en avviklingskostnad tilknyttet privatiseringen av Trålveien barnehage pålydende (0,25) mill kr. Tilskuddet til private barnehager ble (0,5) mill kr over budsjett, da det var ikke-budsjetterte endringer på barnetallet de siste månedene (Tverlandet korttidsbarnehage ble til en vanlig barnehage, opptak av ekstra barn Trålveien etc). OK Øvrig har samlet sett et noe høyere merforbruk med et resultat på (5,1) mill kr mot prognosen på (3,6) mill kr. Hele underskuddet kan tillegges barnevernstjenesten, som har et merforbruk på kroner (8,9) mill kr mot tildelt ramme. Merforbruket er sammensatt slik: underskudd fra 2012 (1,3), DUE (2,0), tiltak i hjemmet +1,1, tiltak utenfor hjemmet (6,7). Resterende tjenester på området går med overskudd, hvorav flyktningkontoret, helsesøster og familiesentrene gikk i tilnærmet balanse. Fellesadministrasjonen går med et noe høyere overskudd på 0,3 mill kr på grunn av vakanser. Biblioteket fikk et overskudd på 0,5 mill kr, mens kultursektoren gikk med et overskudd på 2,5 mill kr. Mindreforbruket på biblioteket og kultur kommer i stor grad på grunn av vakanser, hvor biblioteket har hatt vakanser med tanke på å få rett kompetanse inn i Stormen Bibliotek og Litteraturhus, mens kultur har hatt vakanser for å møte innsparingskravene som ligger i økonomiplan fra Vakansene har hatt en bieffekt ved at aktiviteten i kontoret har vært lavere, noe som fører til et høyere mindreforbruk enn prognosen. Årsberetning 2013 Bodø kommune 11 av 17

61 Helse og omsorg Helse- og omsorgsavdelingen hadde et samlet netto merforbruk på (58,3) mill kr i Til sammenligning var merforbruket i 2012 på (64,3) mill kr. Av avdelingens totale merforbruk utgjorde Pleie og omsorg (17,6) mill kr. Merforbruket i institusjonene var på (7,6) mill kr, mens det for bokollektivene var (8,2) mill kr. I den ordinære hjemmetjenesten og nattjenesten var merforbruket (9,0) mill kr. Når det gjelder Rehabiliteringssenteret og Dagsentervirksomheten, var det et betydelig mindreforbruk på henholdsvis 3,2 og 4,0 mill kr, noe som hovedsakelig skyldes vakante stillinger, og da spesielt Rehabiliteringssentret og Notveien aktivitetssenter. Totalt forbedret Pleie og omsorg resultatet med 5,9 mill kr i forhold til Dette skyldes hovedsakelig høy fokus på økonomistyring og arbeidet med å redusere vedtaksnivået i hjemmetjenesten i andre halvdel av året. HO-øvrig hadde et samlet merforbruk på (40,7) mill kr, noe som i sum utgjør samme resultat som i Av dette er (16,6) mill kr knyttet til Tildelingskontoret inkludert Rusenheten og skyldes ufinansierte avtaler med eksterne institusjoner (-11,0) mill kr, prosjektet tilknyttet rusomsorg i Bjørndalsslynga (-2,3) mill kr, merutbetalinger av omsorgslønn (-2,1) mill kr og merforbruk lønn ved Tildelingskontoret (-1,7) mill kr. På den annen side var det et mindreforbruk på transport av brukere på 0,7 mill kr, samt balanse mellom budsjett og regnskap når det gjelder medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Til sistnevnte, så viser endeling avregning for kommunal medfinansiering at Bodø kommune betalte inn 2,1 mill kr for mye i 2013, noe som vil bli kreditert kommunen i Inntektene knyttet til den statlige refusjonsordningen for ressurskrevende bruker føres på Tildelingskontoret og ga en merinntekt på 9,8 mill kr i forhold til budsjett, samt samme beløp ved avstemming av balansen for Dette har bidratt til å redusere totalt merforbruk. Videre hadde NAV Bodø et merforbruk på (15,1) mill kr, dette hovedsakelig på grunn av sosialhjelp bidrag livsopphold/bidrag bolig. For Kommunaldirektør/HO-stab var merforbruket (3,0) mill kr. Av dette skyldes (2,0) mill kr lærlingeordningen, mens det resterende gjelder IKT-lisenser og farmasøytisk tilsyn. Merforbruket for Avlastningsenheten var på (5,1) mill kr og skyldes sterk vekst i kriseavlastning, samt krevende brukersituasjoner ved Tiurveien avlastningssenter. Helsekontoret hadde et merforbruk på (1,4) mill kr, noe som gjelder mindreinntekter i forbindelse med statlige refusjonskrav. Boligkontoret har et beskjedent merforbruk på kr (0,021) mill kr. Det er likevel store utfordringer i forhold til etterslep/uforutsette utgifter i forbindelse med vedlikehold og istandsetting av boliger ved bytte av leietakere. For Krisesenteret og Kjøkken/Vaktmester er det et mindreforbruk på henholdsvis 0,23 mill kr og 0,22 mill kr og skyldes vakanser og økte salgsinntekter. Ressurskrevende brukere: Refusjonen til ressurskrevende brukere inntektsføres (tidsavgrenses) i utgiftsår, men selve rapportering og utbetaling skjer i påfølgende år etter at regnskap for forutgående år er avlagt. Differanser som eventuelt oppstår skal i henhold til rundskrivet fra Helsedirektoratet IS-4/2013 føres mot inntektsposten i driftsregnskapet i utbetalingsår. For Bodø kommune er denne differansen på 0,8 mill kr i Korrigeringen må foretas på 2014 og har direkte resultateffekt. Til sammenligning ble denne differansen i fjor på 9,6 mill kr. Eiendom Eiendom har avsluttet 2013 med et mindreforbruk på 0,7 mill kr. Dette skyldes blant annet ubesatte stillinger som har vært en gjennomgående utfordring i løpet av hele Spesielt gjelder dette ressurser til prosjektutvikling og prosjektgjennomføring. Året har vært preget av manglende bemanning i forhold til oppgavene samt frafall både ved fratredelse og som følge av sykdom. Årsberetning 2013 Bodø kommune 12 av 17

62 Kontinuerlige forsøk på nyrekruttering har ikke gitt resultater. Ved årets slutt er fem av ni prosjektlederstillinger i aktivt arbeid. Av disse er 3 mer enn 64 år. Fokus for avdelingen har derfor vært på å realisere vedtatte prosjekter som var under planlegging og bygging, samt få gjennomført arkitektkonkurransen for nytt rådhus. Teknisk avdeling Teknisk avdelings regnskap for 2013 viser et samlet netto merforbruk på (12,6) mill kr. Årsaken refererer seg i all hovedsak til merforbruk innenfor drift av gatelys, parker og spesielt driften av de kommunale veier. I tillegg følger svikt i inntekter innenfor parkering og plan- og oppmålingsgebyr. Kommunalteknisk kontor og Bodø bydrift ble fra 1. januar 2013 slått sammen til et nytt kontor kalt Byteknikk. Det har vært store utfordringer å tilpasse driften til en ny organisering med hensyn på nye personer i nye roller, nye rutiner som måtte på plass, samt et nytt timeregistrering/ faktureringssystem som det er brukt betydelige ressurser på opplæring i. Systemet har ikke fungert optimalt og ytterligere korrigerende tiltak er under planlegging eller utførelse. Konsekvensen har imidlertid blitt at kontoret ikke har hatt den nødvendige oversikt over tilgjengelige ressurser. Driften av de kommunale veier og gatelys viser isolert et merforbruk på (7,1) mill kr. En stor del av merforbruket gjelder vinterdrift, reasfaltering, grusing i distriktene og gjennomføringen av Artic Race. Driften av gatelys viser et underskudd på (0,9) mill kr, men er likevel forbedret med (1) mill kr i forhold til Det har vært arbeidet systematisk med styringssystemer for å redusere strømforbruket. Driften av parker og idrettsanlegg viser et underskudd på totalt (1,5) mill kr. En stor del av dette gjelder pålagte ekstrakostnader som gjelder julebelysning med (0,6) mill kr. Driften av de kommunale parkeringsplasser viser en svikt på totalt (4,4) mill kr. Årsaken er i all hovedsak forsinkelse i utvidelsen av nye parkeringssoner. I tillegg er det lagt beslag på en rekke parkeringsplasser i sentrum i forbindelse med bygging. Det påregnes at nye soner er operative i løpet av august måned. Innenfor vann og avløp ble status oppgjort med overskudd. Årsaken ligger i en lavere kalkylerente fra Norges bank enn forutsatt. Overskuddet er i h.h.t. retningslinjene avsatt til fond og fremtidig benyttelse innenfor sektoren. Innenfor byggesak og geodata viser gebyrinntektene en samlet svikt på (3) mill kr. Mye av dette er kompensert gjennom vakanser og nøktern drift. Samlet negativt resultat ble derfor (0,8) mill kr. Øvrige områder innenfor avdelingen viser en samlet besparelse på 1,2 mill kr. 5. Investeringer Regnskapsskjema 2A investering viser avvik mellom opprinnelig budsjett og regulert budsjett i forhold til faktisk regnskap. Dette skyldes i hovedsak forsinket fremdrift for noen av investeringsprosjektene. Utover de regnskapsførte investeringene i anleggsmidler på 773,3 mill kr har kommunen for regnskapsåret 2013 mottatt fakturaer på om lag 110 mill kr i tilknytning til ulike investeringsprosjekter som ikke er innarbeidet i investeringsregnskapet, da kommunen mener dette er uberettigede krav fra entreprenørene. Kravene er avvist fra kommunens side. Det vises i denne Årsberetning 2013 Bodø kommune 13 av 17

63 sammenheng til note 18 i årsregnskapet. Endelige avklaringer vil først foreligge i løpet av 2014, og eventuelle beløp som utbetales vil måtte innarbeides i investeringsregnskapet for Avviket skyldes forsinket framdriftsplaner for en del vedtatte investeringsprosjekter i forhold til forventet framdrift, blant annet skolestruktur, flerbrukshallen Bankgata, STImuli 2, Terminalkai Sør. 2. Kommunen strammet inn/endret reglene for kriteriene for å få startlån, noe som har gjort at søkermengden gikk ned. Dette har medført at søkergruppen har blitt mer i tråd med intensjonen av innføringen av startlån. Kommunen fikk også mindre midler innvilget fra Husbanken mot budsjettert (ca 89,7 mill kr mot 100 mill kr), ettersom Husbanken gikk tom for midler på grunn av stor etterspørsel etter startlån fra kommunene. 3. Avdragene gjelder nedbetaling av kommunens startlån og ekstraordinære avdrag. Differanse skyldes periodisering av avdrag på lån som betales pr 1.1 hvert år. 4. Avsetninger gjelder avsetning av midler blant annet til tomteutbyggingsfond, fond til ekstraordinære avdrag, kapitalfond med flere. Størrelse på ekstraordinære avdrag ved årets slutt er det ikke mulig å forutsi og vil alltid gi differanse mellom budsjett og regnskap. I henhold til regelverk skal ekstraordinære avdrag alltid settes av på fond. 5. Bruk av lånemidler viser et mindreforbruk på 87,1 mill kr. Dette skyldes forsinket fremdriftsplan. 6. Inntekter fra salg av anleggsmidler; dette gjelder i hovedsak tomtesalgsinntekter som gir en mindreinntekt på 26,3 mill kr som følge av at alle planlagte salg ikke ble gjennomført. 7. Dette gjelder tilbakeføring av tidsavgrensing fra 2012 i tilknytting til prosjekt Skianlegg Bestemorenga, samt egenandeler fotballklubber kunstgressbaner. Midlene er kommet inn i Mottatte avdrag på utlån og refusjoner: Hovedårsaken til mindreinntekten er at statstilskudd og Årsberetning 2013 Bodø kommune 14 av 17