Bjørnåa Verdi: 2. Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Transkript

1 Bjørnåa Verdi: 2 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Sunndal Inventør: THH Kartblad: 1420 II Dato feltreg.: 23/09/2008 H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 127 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag / Kort beskrivelse Bjørnåa ligger på sørsiden av Driva lengst øst i Sunndal kommune, like opp for gården Grensa. Her har bekken skjært ut ei lita, men bratt og trang bekkekløft i den lange nordvendte lia. Til tross for begrenset areal er spennvidden i naturmiljøet stor. Furuskog dominerer på østsiden (blåbærskog nederst, ellers mest bærlyngskog, og i øvre del ekstremtørr lavfuruskog). Furuskogen går skarpt over i (meget) fuktig bekkekløftmiljø nede i juvet. Der det er noe plass finnes her frodig, middels rik høgstaudebjørkeskog. Skogen er glissen og opprevet pga mye bergvegger og ustabile skrenter. På sør- og vestsiden er det noe mer homogen, fuktig bjørkeskog som dominerer (storbregne-, småbregne- og noe blåbærtype). Furuskogen i øvre del er relativt gammel, med gamle kvistrike trær og noe stående død ved. Lenger ned er det færre gamle trær. Noe død furu finnes, men mest i form av gammel kapp etter hogst. Furuskogen har et kontinentalt preg, bl.a. med en del mørkskjegg (Bryoria spp.). Løvskogen mangler i stor grad gamle og grove trær, men det er en del død ved som følge av utrasninger. Bjørnåa er ei lita, men skarpskåren bekkekløft med store kontraster i naturforhold, skogsamfunn og vegetasjon. De viktigste kvalitetene er knyttet til relativt gammel furuskog med tilhørende lavflora på tørr furuved, i noe mindre grad til det markerte og svært fuktige bekkekløftmiljøet. I tillegg er velutviklet lavfuruskog sjelden i fylket. Imidlertid er rike vegetasjonstyper lite utbredt, skogen er generelt fattig på viktige naturskogsstrukturer, og artsmangfoldet er relativt ordinært. 4 rødlistearter er kjent (2 VU (gråsotbeger Cyphelium inquinans, ulvelav Letharia vulpina), 2 NT (furufåresopp Albatrellus subrubescens, vedalgekølle Multiclavula mucida). Som bekkekløft betraktet er lokaliteten topografisk og lokalklimatisk velutviklet, men likevel fattig på spesielle kvaliteter. Lokaliteten vil bare i liten grad kunne bidra til å dekke inn mangler ved skogvernet. Samlet sett anses Bjørnåa lokalt til regionalt verdifull (verdi 2). Feltarbeid Området ble undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 23. september Værforholdene var gode. Kløfta ble fulgt ovenfra og ned, langs ryggen og skråningen på nord-/østsiden, med enkelte stikk ned til bunnen der terrenget gjorde det mulig. Vestsiden ble vurdert på avstand. Generelle parametre som vegetasjon, skogstruktur og avgrensning anses godt dekket, mens kunnskapsgrunnlaget for artsmangfoldet vurderes som middels. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter i regi av Direktoratet for Naturforvaltning. Dette er en del av systematiske naturfaglige undersøkelser av de biologisk viktigste og høyest prioriterte skogtypene i Norge. I Møre og Romsdal omfattet bekkekløftprosjektet 37 områder i 2008, samt i tillegg 7 kløfter i Surnadal og Rindal som inngår i naturtypekartleggingen, men som også rapporteres sammen med resten av bekkekløftene. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Møre og Romsdal i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Tidligere undersøkelser En kjenner ikke til at det er gjort relevante naturfaglige undersøkelser i området tidligere, området er ikke omtalt i naturtypekartleggingen (Jordal 2004, Naturbase 2009), og det ligger heller ingen funn inne på Artskart (2009). Helt nederst (trolig utenfor lokaliteten) gjorde imidlertid Geir Gaarder i 1998 funn av glasskjuke Physisporinus vitreus og smuldrekjuke Oligoporus rennyi på gammelt bygningsvirke. Glasskjuke er en relativt sjelden art, mens smuldrekjuke er nokså vanlig på råtten furuved. Beliggenhet Området ligger i den lange nordvendte lia på sørsiden av Driva lengst øst i Sunndal kommune, like opp for gården Grensa, rett vest for kommune-/fylkesgrensa mot Oppdal.

2 Naturgrunnlag Topografi Bjørnåa har skjært seg ned i den nordvendte lisida, og danner ei lita, men bratt og trang bekkekløft. I øvre del renner bekken nesten rett vestover på langs av lia, med en markert rygg på nordsiden og bratt liside opp på sørsiden. Midtveis svinger kløfta skarpt rett mot nord, samtidig som bekken danner en liten foss. Dette markerer et bergartsskille. Herfra faller Bjørnåa bratt nedover, tar opp i seg Storbekken som har gravd ut ei mindre, parallell kløft på vestsiden (som også er inkludert i lokaliteten), og fortsetter forbi gården Grensa ned til Driva. Særlig i nedre del er det mye ustabile berg og skrenter på begge sider av bekkeløpet. Kløfta er generelt vanskelig tilgjengelig. Geologi Berggrunnen i Drivas elvedal er kompleks. Bjørnåa skjærer gjennom tre ulike lagdekker, fra øverst til nederst: (1) gneis (ikke inndelt), (2) meta-arkose, feltspatholdig kvartsitt og helleskifer, (3) øyegneis. Løsmassedekket er sparsomt, nede i kløfta bestående av forvitrings- og rasmateriale som har falt ut fra de bratte skråningene. Klima Indre deler av Drivdalen tilhører de mest kontinentale delene av Møre og Romsdal, og ligger i overgangsseksjonen (OC) (Moen 1998). Hele det aktuelle området langs Bjørnåa ligger i mellomboreal vegetasjonssone. Lokalklimaet er gjennomgående relativt kjølig og fuktig som følge av den nordvendte eksposisjonen, men dette gjelder først og fremst nede i juvet og på vestsiden, mens det er tørrere på østsiden (framskutt rygg). Økologisk variasjon Til tross for at lokaliteten er liten og ligger i ei lang nordvendt liside (noe som i utgangspunktet skaper homogene naturforhold) er kløfta så skarpt nedskjært og med variert småskalatopografi at variasjonsbredden er relativt god. Høydespennet er stort (300 meter), alle eksposisjoner er representert (selv om sørvendt terreng dekker lite areal), det er god variasjon i vegetasjonstyper, og store kontraster i fuktighet fra den tørre lavfuruskogen på ryggen i øvre del til det meget fuktige miljøet nede i juvet. Vegetasjon og treslagsfordeling Kjerneområdebeskrivelsen dekker hele lokaliteten. Skogstruktur og påvirkning Kjerneområdebeskrivelsen dekker hele lokaliteten. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Bjørnåa. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Bjørnåa Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: B Hoh: moh Undersøkt av Tom H. Hofton (Biofokus) ifbm bekkekløftprosjektet. Lokaliteten består av den bratte, nordvendte bekkekløfta til Bjørnåa sør for Grensa. Ei mindre parallell kløft gravd ut av Storbekken er også inkludert. I øvre del renner bekken nesten rett mot vest, mens den lenger ned svinger skarpt mot nord (bergartsskille), samtidig som fallet øker markant. Videre ned er kløfta trang og innelukket, og for en stor del vanskelig tilgjengelig. På østsiden (nederst også på framskutte rygger vest for kløfta) dominerer furuskog; nederst i form av blåbærskog, ellers mest (tørr) bærlyngskog. Langs en markert rygg som løper langs hele nordsiden av kløfta i øvre del står tørr lavfuruskog. Enkelte partier har svakt preg av mineralrik furuskog. Furuskogen går meget skarpt over i tildels svært fuktige vegetasjonstyper nede i juvet. Der det er litt plass, står her en frodig, middels rik høgstaudeskog dominert av bjørk. Skogen er glissen og opprevet pga ustabile skrenter som hyppig raser ut. Bergarten er sterkt oppsprukket, noe som skaper mye overhengende berg. Sør for bekken reiser ei jevnt bratt nordvendt helling seg, her finnes fuktig, glissen bjørkeskog i form av storbregne-, småbregne- og (på tørrere partier) blåbærtype. Furuskogen i øvre del er relativt gammel (naturskog), med gamle (men ikke grovdimensjonerte) trær med mye tørrgreiner. Det er også endel liggende død furu her, men det meste er avkapp dannet etter gamle gjennomhogster. Lenger ned er det færre gamle trær, mens skogen er fortsatt nokså gammel. Bjørkeskogen nede i juvet og i hellingene rundt er ikke særlig gammel, og gamle og grove trær mangler. Stedvis er det likevel en god del død ved (dannet etter utrasninger fra kantene). Furuskogen har et kontinentalt preg, bl.a. med endel mørke skjegglav (Bryoria spp.). Ellers ble det påvist flere naturskogsarter av lav knyttet til gammel, tørr og hard, stående død furu: gråsotbeger Cyphelium inquinans (VU), blanknål Calicium denigratum, skorpelaven Pyrrhospora elabens, og på én gadd også ulvelav Letharia vulpina (VU) påvist. Et par fruktlegemer av NT-arten furufåresopp Albatrellus subrubescens sto i grunnlendt furuskog på østsiden i nedre del, men potensialet for en rik mykorrhizasoppfunga er trolig ikke særlig stor. Lavfloraen på bergene nede i kløfta var, noe overraskende, relativt fattig (sterkt oppsprukket berg kan ha rike lavsamfunn, men dette var ikke tilfelle her). Bergarten virker basefattig, noe som begrenser artsutvalget. Av makrolav var eneste av noe interesse skrubbenever (som finnes spredt, sammen med litt bergfrue og fjellarve). Av skorpelav ble den relativt sjeldne knappenålslaven Chaenothecopsis nigra funnet i små sprekker under overheng. Et slikt sted ble det også samlet en Opegrapha-art som ennå ikke er bestemt (mai 2009), men som trolig er interessant. Ellers ble det av karplanter funnet endel vanlige høgstaudearter, foruten trollurt og den regionalt sjeldne maigull nede langs bekken.

3 Vedalgekølle Multiclavula mucida (NT) ble sett på ei våt furulåg nede i slukta, ellers ble det ikke påvist interessante/sjeldne vedboende sopp, og potensialet for slike vurderes som svakt. Det ble heller ikke funnet spesielle moser (men det er et visst, om enn ikke særlig stort, potensial for fuktighetskrevende moser). Artsmangfoldet må generelt karakteriseres som nokså ordinært, men med interessante innslag av lavarter på gammel stående furu. Bjørnåa danner ei lita, men skarpskåren bekkekløft med store kontraster i naturforhold, skogsamfunn og vegetasjon. De viktigste kvalitetene er knyttet til relativt gammel furuskog med tilhørende lavflora på tørr furuved, i noe mindre grad til det markerte og svært fuktige bekkekløftmiljøet. I tillegg er velutviklet lavfuruskog generelt sjelden i fylket. Området kan likevel ikke sies å ha mer enn moderat viktige naturverdier, og klassifiseres derfor som viktig (verdi B). Artsmangfold Kjerneområdebeskrivelsen dekker hele lokaliteten. Tabell: Artsfunn i Bjørnåa. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Sildrefamilien Chrysosplenium alternifolium Maigull Levermoser Mylia taylorii Rødmuslingmose Busk- og bladlav Letharia vulpina Ulvelav VU Lobaria scrobiculata Skrubbenever Skorpelav Calicium denigratum Blanknål Chaenothecopsis nigra Cyphelium inquinans Gråsotbeger VU Pyrrhospora elabens Sopp markboende Albatrellus subrubescens Furufåresopp NT Sopp vedboende Multiclavula mucida Vedalgekølle NT Avgrensing og arrondering Lokaliteten grenser til mer påvirket skog og traktorvei i nord og øst, i nedkant mot kulturlandskapet ved Grensa. Vestover (samt også noe oppover i høyden mot sør) fortsetter derimot brattlier med eldre skog (hovedsakelig fuktig bjørkedominert skog, furu på tørrere rygger, delvis markerte småkløfter) et godt stykke bortover og ned til gårdsveien. Ved avgrensning av lokaliteten har en valgt å holde seg strengt til selve bekkekløftmiljøet og skråningene umiddelbart inntil på begge sider, selv om liene vestover trolig også har naturkvaliteter. Arronderingen er god, siden hele bekkekløftmiljøet med tilliggende skråninger fanges opp over en stor høydegradient. Andre inngrep Området er uten nyere inngrep. En relativt nyrestaurert traktorvei løper oppover brattlia på østsiden like inntil kløfta. Nederst ligger ei gammel mølle, som delvis er restaurert. Vurdering og verdisetting Bjørnåa danner et velutviklet bekkekløftmiljø, med mye bergvegger og ustabile skrenter. Til tross for at arealet er lite er også variasjonsbredden uvanlig stor mht vegetasjonstyper og lokalklima. Her er representert ekstremtørre til middels fuktige furuskogssamfunn og middels til svært fuktige bjørkeskogssamfunn. Velutviklet lavfuruskog er generelt sjelden i fylket, typen befinner seg her nær sin vestgrense i regionen. De største kvalitetene er knyttet til furuskogen, med et moderat innslag av gamle trær og stående død ved, med tilhørende lavflora. Selv om bekkekløftmiljøet er velutviklet topografisk sett, og til dels svært fuktig, er artsmangfoldet og naturverdiene her mer begrensete. Likevel er så skarpskårne kløfter uvanlige i fylket (særlig av den kontinentale typen som Bjørnåa representerer), og lokaliteten har av denne grunn regional interesse som bekkekløft. På den annen side er rike vegetasjonstyper dårlig representert, skogen er generelt fattig på viktige naturskogsstrukturer, og artsmangfoldet er ikke rikt. Ifht mangelanalysen oppfyller området ingen generelle mangler i nevneverdig grad. Av prioriterte skogtyper oppfylles bekkekløft i moderat grad (selv om kløfta er svært skarpskåren topografisk sett er arealet lite og kløfte -artsmangfoldet svakt). Lokaliteten vil i liten grad kunne bidra til å dekke inn mangler ved skogvernet. Samlet sett anses Bjørnåa lokalt til regionalt verdifull (verdi 2).

4 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Bjørnåa. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Bjørnåa *** * * ** * ** ** - * * ** Totalt for Bjørnåa *** * * ** * ** *** *** * * * ** 0 2 Referanser Artskart Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Jordal, J. B Et gløtt inn i Sunndalsnaturen - en kartlegging av viktige naturtyper. Sunndal kommune, rapport. 262 s. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Naturbase Direktoratet for Naturforvaltning. Nilsen, O. & Wolff, F.C Geologisk kart over Norge, berggrunnskart Røros og Sveg 1: Norges geologiske undersøkelse.

5 Bjørnåa (Sunndal, Møre og Romsdal). rettvollen R70 38 Gråura Grensa 1 Bjørnåa Morka Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk 1:7 000 Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mN mE

6 Bilder fra området Bjørnåa Tørr, gammel furuskog står tett inntil kløfta. Foto: Tom Hellik Hofton I det trangeste midtpartiet danner Bjørnåa ei markert bekkekløft. Foto: Tom Hellik Hofton Furuskogen har spredte læger. Foto: Tom Hellik Hofton I nedre deler dekker fuktig løvskog kløftebunnen. Foto: Tom Hellik Hofton