ÅRSBERETNING / ÅRSREGNSKAP 2009

Transkript

1 ÅRSBERETNING / ÅRSREGNSKAP 2009 Innhold Styrets beretning s 2 4 Resultat regnskap s 5 6 Balanse s 7 8 Noter s 9 20 Kontant strømoppstilling s 21 Revisors beretning s 22 Beretning fra kontrollkomiteen s 23 Bankens tillitsvalgte s 24

2 ÅRSBERETNING FOR 2009 Økonomisk utvikling Norsk økonomi nådde konjunkturtoppen mot slutten av Man hadde da hatt fem år med høyere vekst enn trendveksten (potensiell vekst) i fastlandsøkonomien. Dette markerte slutten på den sterkeste vekstperioden på 40 år. I første kvartal 2008 gikk veksten kraftig ned, og finanskrisen høsten 2008 førte til at veksten stoppet opp. Etter tre kvartaler med nedgang i fastlandsøkonomien var det igjen positiv, men svak vekst i 2. og 3. kvartal Økt konsum i husholdninger og offentlig forvaltning bidro klart til veksten. Økningen i konsumet skyldes de kraftige rentekuttene som påvirker disponibel inntekt, mens sterk etterspørsel fra offentlig sektor skyldes ekspansiv finanspolitikk som følge av mottiltak mot finanskrisen. I 3. kvartal var det for første gang på over ett år vekst i industriproduksjonen. Også eksporten har begynt å øke. Det er imidlertid fortsatt nedgang i investeringene i næringslivet og boliginvesteringene. Da finanskrisen startet for fullt høsten 2008 fryktet man en kraftig stigning i arbeidsledigheten. De finanspolitiske tiltak, Bankpakke 1 og 2, samt lave renter sammen med at nedgangen i verdensøkonomien ikke ble så langvarig som fryktet, har gjort at arbeidsledigheten er blitt lavere enn antatt. Den lave styringsrenta startet med Norges Banks rentekutt høsten 2008, som munnet ut i tidenes største rentekutt medio desember 2008 med hele 1,75 prosentpoeng. Ved årets slutt 2008 utgjorde styringsrenta 3 %. Men det skulle ikke stoppe der, og først i juni 2009 ble rentebunnen nådd med en rente på 1,25 %, etter 4 nedsettelser. Utover sommeren ble det klart at nedgangen i nasjonal og internasjonal økonomi hadde begynt å stoppe opp, og i Norge hadde produksjonen og sysselsettingen falt mindre enn ventet. Som følge av dette kom sentralbanken med de første signaler på rentestigning, og i oktober 2009 ble renten satt opp med 0,25 prosentpoeng. Tilsvarende stigning kom medio desember, og ble begrunnet med økt aktivitet i norsk økonomi sammen med bedring i verdensøkonomien. Ved årsskiftet utgjør styringsrenten 1,75 %, som fortsatt er et veldig lavt nivå. Anslagene sier også at styringsrenten vil holde seg på et lavt nivå fremover. Finanskrisen påvirket norske sparebanker negativt, men problemene knyttet seg snarere til likviditeten enn soliditeten. Konkursen i Lehman Brothers i september 2008 førte til at banker over hele verden vegret seg for å låne til hverandre. Påslagene i pengemarkedet ble ekstraordinært høye og det oppstod likviditetsskvis. Men tiltakene som myndighetene satte i gang har hatt god effekt. Likviditetsrisikoen ble redusert gjennom bytteordningen for obligasjoner med fortrinnsrett, sammen med F-lån med lang løpetid. Lånene med lang løpetid ble sist tilbudt i begynnelsen av 2009, mens bytteordningen ble faset ut i løpet av høsten. De midlertidige lettelsene for sikkerhet for lån i sentralbanken ble reversert. Norges Bank har i tillegg varslet at bruk av bankpapirer som sikkerhet vil bli ytterligere begrenset. De mange finanspolitiske tiltakene virker indirekte gjennom å holde produksjon og sysselsetting oppe og dermed dempe bankenes kredittrisiko. I begynnelsen av finanskrisen fryktet man store tap i bankene som følge av dyp realøkonomisk krise. Norske banker har unngått de store tapene siden norsk økonomi ikke ble hardt rammet. Selv om det nå er tegn til bedring i økonomien både nasjonalt og internasjonalt kan lav vekst bety at en del foretak vil få problemer med å betjene gjelden. Bankens virksomhet Evje og Hornnes Sparebank er en selvstendig bank med kontor på Evje. Evje er handelssenter for våre omkringliggende kommuner og vårt lokale næringsliv må kunne sies å være godt. Tradisjonell bankvirksomhet er vårt hovedformål, og vi arbeider for at Evje og Hornnes Sparebank blir det naturlige førstevalg for så vel personkunder som små og mellomstore bedrifter, primærnæringer, offentlig sektor, institusjoner og lag og foreninger i vårt distrikt. Vi ønsker også å beholde og betjene de kunder som av ulike årsaker flytter fra bygda. Vår målsetting er å opprettholde bankens soliditet og selvstendighet, noe vi mener så langt har vært og er til beste for våre kunder og vårt lokalsamfunn. For å kunne opprettholde målsetningen og samtidig ha en sterk posisjon i lokalmarkedet har vi valgt å være medeier i Terra- Gruppen AS. Selskapsgrupperingen gir tilgang på finansielle produkter som etterspørres i markedet, og er også et viktig instrument i forbindelse med utvikling, innkjøp og drift av it-systemer og kompetanse. Gjennom dette eierskapet og med erfarne og dyktige medarbeidere som yter god service, ønsker Evje og Hornnes Sparebank å være en aktiv og profesjonell rådgiver overfor sine kunder. Kapitaldekning - soliditet Bankens soliditet er god med en kapitaldekning ved årets utgang på 17,99 % mot 16,31 % året før. Basel II regelverket for kapitaldekning ble tatt i bruk fra , og Evje og Hornnes Sparebank benytter standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko. Myndighetenes krav er minimum kapitaldekning på 8 % (pilar I). Hertil kommer kravet om bankens egen vurdering av risikopåslag (pilar II ICAAP). Bankens kapitaldekning ved årets utgang overstiger dette med god margin. Sparebankens fond er på 130,8 mill. kroner, og det er avsatt 0,5 mill kroner til gavefond. Samlet utgjør bankens egenkapital 10,1 % forvaltningskapitalen (9,51 % året før). Årsregnskapet stilling og resultat Bankens årsregnskap er lagt fram under forutsetning om fortsatt drift, og styret kan bekrefte at forutsetningen for dette er til stede. Regnskapet viser at den betydelige nedskrivning på verdipapirer i 2008 gjennom 2009 har medført en netto inntektsføring på ca 4,7 mill kroner. Den underliggende drift har i 2009 ikke avveket mye fra driften i 2008, noe banken er godt fornøyd med. Dette synliggjøres gjennom tabellen. At netto rente- og kredittprovisjonsinntekter er redusert så vel i kroner som i prosent er noe styret har påregnet. Dog er bildet noe misvisende, ettersom inntekter fra investeringer i pengemarkedsfond gjennom året inngår i posten sum andre driftsinntekter. Inkluderes denne inntekt i rentenettoen utgjør bankens rentenetto 2,29 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Reduksjon fra året før utgjør da 0,08 %, hvori også må tas i betraktning at det er betalt full avgift til sikringsfondet i 2009 (utgjør 0,05 %). Reduksjonen er mindre enn hva styret har forventet i et marked med svært lave renter og sterk konkurranse både fra lokale og sentrale aktører. Netto andre inntekter er noe redusert, når man ser bort fra bankens verdipapirinvesteringer. Salg av liv- og skadeforsikring er likevel fortsatt en suksess for banken, men også her merkes betydelig skjerping av konkurransen. Ettersom kundene synes å vektlegge en totalleveranse innenfor bank og forsikring er forsikringsaktiviteter, gjennom vedlikehold av nåværende portefølje og nysalg, en viktig del av bankens samlede virksomhet. Bankens driftskostnader er i 2009 økt med 0,2 mill kroner, men utgjør en lavere andel av gjennomsnittlig forvaltningskapital enn fjoråret. 2

3 Netto tap på utlån og garantier utgjør en kostnad på 4,45 mill kroner, mot en kostnad på 2,71 mill kroner for Årets kostnad til tap refererer seg for det vesentligste til konkurs hos en større kunde, med derpå følgende tap i eiendomsselskap som sto som garantist. For øvrig er nedskrivning på grupper av lån økt med ca 1 mill kroner. Resultatet før skatt utgjør kr 17,7 mill kroner mot 4,5 mill kroner året før. Styret er godt fornøyd med årets resultatoppnåelse, der deler av fjorårets nedskrivning på verdipapirer er reversert, og der bankens hovedaktiviteter er på linje med fjoråret. Dette fremkommer også av talloppstillingen ovenfor Resultatet for regnskapsåret utgjør kr og styret foreslår følgende disponering: Til gaver kr ,- Til gavefond kr ,- Til sparebankens fond kr ,- Utlånsveksten i 2009 utgjør 2,2 %, mens den i 2008 utgjorde 9,2 %. I 2008 var veksten da også påvirket av bortimot stopp i utlån gjennom 3. kvartal. Dette som følge av finanskrisen. Gjennom 2009 er Terra Boligkreditt benyttet av flere av våre kunder, og hadde dette vært vekst på egne bøker ville utlånsveksten vært 6,7 %. I banken har det alltid vært fokus på opprettholdelse av en god innskuddsdekning. Innskuddene økte med 3,4 % gjennom I 2008 var økningen på 7,4 % der siste kvartal var preget av innskyternes fokus på finanskrisen og dermed garantiordningen i Bankenes Sikringsfond. Innskuddsøkningen gjennom 2009 har ved årets utgang gitt oss en innskuddsdekning på 75,4 %, mot en innskuddsdekning året før på 74,5 %. Bankens virksomhet er ikke av en slik karakter at den direkte forurenser det ytre miljø. Men klimaendringer vil etter hvert påvirke sparebankenes virksomhet direkte ved at klimaendringene vil berøre alle mennesker og alle deler av samfunnet. Sparebankene har i mer enn 150 år hatt solid tradisjon for å vise samfunnsengasjement, og det er derfor naturlig for sparebankene å engasjere seg på dette viktige området. Etter styrets mening gir resultatregnskapet og balansen med tilhørende noter, fyllestgjørende informasjon om årets virksomhet og bankens stilling ved årsskiftet. Det har ikke inntruffet forhold etter utløpet av regnskapsåret som er av vesentlig betydning for banken ut over det som fremgår av årsoppgjøret. Bankens øverste organ er forstanderskapet med 16 medlemmer og som er sammensatt av 12 representanter for innskyterne, 2 representanter fra det offentlige og 2 representanter fra de ansatte. Banken ledes av et styre på fire medlemmer Kontrollkomiteen er forstanderskapets kontrollorgan for tilsyn med bankens virksomhet, og består av 3 medlemmer. Kontrollkomiteen avgir årlig erklæring til forstanderskapet. Styret har besluttet, med utgangspunkt i bankens størrelse, at det ikke etableres internrevisjon i banken. Bankens eksterne revisor bistår med de nødvendige attestasjonsoppgaver. Bankens styring av finansiell risiko Styret i Evje og Hornnes Sparebank er opptatt av at banken skal drives med et risikonivå som er avstemt mot bankens inntjeningsmuligheter og soliditet. Et lavt risikonivå er målsettingen. Det er lagt opp et system for risikovurdering, styring og rapportering til ledelsen som tilfredsstiller Kredittilsynets forskrift om risikostyring og internkontroll av (nr 1080). Forskriften gir muligheter for samordning av risikovurderingene med Basel II regelverket. Risikovurderingene og de iverksatte interne kontrollpunkter er et viktig hjelpemiddel for å redusere den operasjonelle risiko, og banken har løpende fokus på dette. Nedenfor omtales den finansiell risiko bestående av kredittrisiko, likviditetsrisiko samt markedsrisiko. Markedsrisikoen består av renterisiko, kursrisiko og valutarisiko. Kredittrisiko er knyttet til tapspotensialet i utlånsporteføljen og følgelig risikoen for at en kunde ikke kan oppfylle sine forpliktelser ved forfall. Viktige virkemidler for å overvåke og begrense kredittrisikoen er klassifisering, misligholdsrapportering, nøkkeltall og analyser. Banken vektlegger en lav risikoprofil, og har et omfattende regelverk for kredittvurdering, kreditthåndtering og porteføljeovervåking. I tillegg til regelverk er god kjennskap til vesentlige kunder i et begrenset lokalt marked et ekstra godt grunnlag for å vurdere betalingsevne og vilje. Kredittrisiko knyttet til bankens beholdning av verdipapirer er nærmere beskrevet under avsnittet om rente- og kursrisiko. Oppfølgningen og kontrollen med kredittrisikoen betraktes totalt sett som god, og samlet sett vurderes kredittrisikoen som moderat. Personal, arbeidsmiljø og likestilling Banken har ved utgangen av året 16 fast ansatte. Eksklusiv rengjøring er det er utført 13,3 årsverk mot 12,9 årsverk året før. Samarbeidet med de ansatte og arbeidsmiljøet som helhet vurderes som godt. Banken har kollektiv pensjonsforsikring, gruppelivsforsikring og lovbestemt personalgarantiforsikring for sine ansatte. Banken er også tilknyttet AFP-ordningen, og banken har bedriftslegeordning hvor det gjennomføres jevnlig legekontroll av alle ansatte. De fysiske arbeidsforholdene betraktes som gode både hva angår utstyr og arbeidsplasser. Sykefraværet har totalt vært på 2,9 % mot 2,2 % i Det har ikke vært personskader eller materielle skader i løpet av året. Nærmere om risiko knyttet til utlån og garantiansvar kredittrisikoprofil Risikoklassifiseringen er en integrert del av kredittvurderingsprosessen og systemet muliggjør en god overvåkning av risikoutviklingen i bankens utlånsportefølje. Det er gjennom året ikke skjedd vesentlig reelle endringer i bankens risikoprofil, noe som billedliggjøres godt gjennom følgende diagram, som viser forholdet mellom risikoklasser for utlån de siste tre år. Flere av bankens ansatte gjennomført i 2008 videreutdannelse for sertifisering til finansiell rådgiver (MiFID), og holder nå på med forberedelser for godkjenning som autorisert rådgiver. På den tekniske siden er det kontinuerlige forbedringer både på system og saksbehandlernivå. Bankens sikkerhetsutstyr blir jevnlig testet og sikkerhetsrutinene gjennomgås. Av bankens 16 ansatte er det 3 menn og 13 kvinner. Bankens styre består av 4 personer hvorav 1 kvinne og 3 menn. Styret finner i dagens arbeidsmarked den faktiske tilstand hva gjelder likestilling tilfredsstillende, og det er ikke iverksatt eller planlagt iverksettelse av spesielle tiltak i så måte. Eierstyring og selskapsledelse Grunnlag for bankens virksomhet er krav til redelighet og forretningsmoral, og ansatte forventes å ha integritet og holdninger i samsvar med bankens etiske retningslinjer. Bankens løpende oppfølging av rapporteringen som viser misligholdte lån/garantier over 90 dager er fortsatt på et meget lavt nivå og utgjør ved årets utgang brutto 1,15 mill kroner. Etter konkret vurdering er det ikke foretatt nedskrivning på misligholdet. Fra årets utgang rapporteres mislighold etter nye regler til statistisk sentralbyrå. Der skal mislighold over 30 dager få fokus, og bankens samlede mislighold over 30 dager utgjør kun 1,25 mill kroner. Samlede nedskrivninger på lån er på ca. 7,1 mill. kroner og utgjør 0,65 3

4 % av brutto utlån. Styrets mening er at de samlede nedskrivninger er tilstrekkelige. Forventninger til tap på utlån og garantier Det er alltid en risiko ved å låne ut penger, og styret er også innforstått med at vi som bygdas bank må være villige til å ta en viss risiko, dog innenfor forsvarlige grenser. Det må antas at den nedgangskonjunktur vi er kommet inn i vil kunne medføre tap utover det normale. Styret vurderer likevel at nivået på årlige tap ikke vil overstige 0,4 0,6 % av brutto utlån de nærmeste 3 år. Dette baseres på erfaring fra tidligere års tap, kjennskap til bankens lånekunder, vurderinger av bankens utlånsmasse samt samfunnets forventninger om økning i konkurser, arbeidsledighet mv. Årets netto tap på utlån er en kostnad på 4,45 mill kr og er sammensatt av konstaterte tap med tidligere avsetning, konstaterte tap uten tidligere avsetning (omtalt over) samt økte gruppevise nedskrivninger og noe inngang på tidligere års konstaterte tap på utlån/garantier. Tapsføringen utgjør 0,41 % av brutto utlån ved årets slutt. Det er etter styrets vurdering ingen forhold som pr. i dag tyder på at det ligger risiko for betydelige tap i vår utlånsportefølje eller på våre garantistillelser, utover hva som speiles i de individuelle og gruppevise nedskrivninger. Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke har tilstrekkelig med likvider til å møte de forpliktelser som forfaller. Viktigheten av en plan for likviditeten fikk finansnæringen merke da finanskrisen var et faktum, og finanskrisen kan i finanssektoren langt på vei omtales som en likviditetskrise (ref beretningens innledning). Finanskrisen medførte omfattende myndighetstiltak gjennom Bankpakke 1 (bytteordningen og F-lån med lengre løpetid) og Bankpakke 2 (Statens obligasjonsfond og Statens finansfond). I Evje og Hornnes Sparebank benyttet vi oss av Bankpakke 1, og tok opp F-lån i Norges Bank ultimo 2008 med 2 års løpetid, samt primo 2009 med 3 års løpetid. Samlet utgjør lånene 55 mill kroner, som tilsvarer 4,2 % av bankens forvaltningskapital. Styret vektlegger at banken skal ha en høy grad av selvfinansiering i kombinasjon med annen langsiktig finansiering av virksomheten. Ved årsskiftet var 75,4 % av brutto utlån finansiert med kundeinnskudd. Av bankens forvaltningskapital er ca 10 % finansiert i det norske obligasjonsmarkedet, etter nedkvittering av obligasjonslån med 21 mill kroner i I tillegg har banken finansiert 14,8 % av forvaltningskapitalen gjennom langsiktige låneforhold med norske finansinstitusjoner og Norges Bank (55 mill, omtalt over). Vi har gjennom hele året hatt kommiterte trekkrettigheter på til sammen 110 mill. kroner, ca 8 % av forvaltningskapitalen. Trekkrettighetene har kun i korte perioder vært benyttet. Likviditetsindikatoren er på et nivå som Kredittilsynet definerer som lav risiko. I dagens marked vil det være løpende behov for likviditet fra pengemarkedet og det er i banken fokus på dette. Gjennom effektiv og god drift, som sikrer god inntjening og minimaliserer tap mener vi å ha god tillit i dette markedet, og nye låneopptak vurderes som kurante. Vårt obligasjonslån på opprinnelig 50 mill kroner, og som er nedkvittert til 29 mill kroner i 2009 forfaller i september Videre forfaller lån til Norges Bank med kr 25 mill kroner i november 2010, mens innlån fra annen finansinstitusjon har forfall med 18 mill kroner i februar. Bankens interne retningslinjer for likviditetsvirksomhet har fokus på ulike rammer og forfallsstruktur. Dette følges opp med målinger som jevnlig fremlegges for styret. Det er styrets vurdering at likviditetsrisikoen er under god kontroll. Renterisiko er risikoen for at endringer i rentenivået kan påvirke bankens inntjening i negativ retning og er knyttet til ulik rentebinding på fordrings og gjeldsposter i og utenom balansen. Bankens innlån fra markedet og renten for disse midlene bestemmes av pengemarkedsrenten på fastsatte datoer. I en normalsituasjon vil de vilkår banken oppnår på sine innlån i en kortere periode kunne komme i utakt med de betingelser som gjelder egne lånekunder, noe som bare i mindre grad vil kunne påvirke bankens renterisiko. Banken har en ubetydelig del av innlån / utlån som har fast rente, og disse vil ikke kunne slå vesentlig ut på rentemargin. Bankens beholdning av obligasjoner ble høsten 2008 overført egen forvalter, som også har besørget nye kjøp av obligasjoner etter fastsatte retningslinjer. Deponeringen i Norges Bank er også ivaretatt gjennom forvalter. For bankens samlede virksomhet vurderes renterisikoen som forholdsvis lav idet vi relativt raskt vil kunne tilpasse oss de renteendringer som måtte komme. Kursrisiko Til tross for en forholdsvis kort varighet til rentereguleringstidspunkt for obligasjonsbeholdningen, måtte banken gjennom 2008 nedskrive obligasjonsbeholdningen med ca 6 mill kr. Ca halve beløpet gjenstår å kunne reversere ved ytterligere positiv kursutvikling. Verdireduksjonen er basert på regnskapsprinsippet om laveste verdis prinsipp for papirene individuelt. Obligasjonsbeholdningens kredittrisiko vurderes som moderat til lav. På beholdningen av aksjer, vil det alltid være relativt stor kursrisiko. Aksjene er vurdert til markedsverdi, og gjenværende urealisert nedskrivning utgjør ca 1,5 mill kroner. Beholdningen av aksjer ligger innenfor styrets vedtatte retningslinjer, og styret får jevnlig oppgave over kursutviklingen på disse verdipapirene. Bankens regnskapstall justeres månedlig i forhold til kursutviklingen, og samlet sett vurderes kursrisikoen som moderat. Valutarisiko Banken har kassebeholdning i valuta. Styret mener at banken ikke er eksponert for valutarisiko av vesentlig størrelse. Utsiktene for kommende år Evje og Hornnes Sparebank har en betydelig markedsandel og en sterk markedsposisjon i vårt distrikt. Dette til tross for en sterk konkurransesituasjon i et relativt lite område sett ut fra kommunens innbyggertall. Konkurransen i finansmarkedet vil imidlertid alltid i varierende grad være der, men vi oppfatter at kundekretsen er stabil og lojal. Vi ønsker fortsatt å sette kunden i sentrum og ta vare på den tillit banken har i lokalsamfunnet og hos våre mange fjernkunder, og finanskrisen har gjennom det siste år understreket viktigheten av nettopp å prioritere egne kunder. I banken har vi forventninger til en moderat vekst gjennom 2010, og vi vil ha fokus på en tilfredsstillende balanse mellom bankens kundeinnskudd og utlån, men også på en tilfredsstillende balanse mellom forvaltning og innlån fra markedet. Ytterligere fall i bankens rentenetto må påregnes, og bankene vil også i 2010 svare full avgift til Bankenes Sikringsfond. Styret vil også ha oppmerksomheten rettet mot andre driftsinntekter samt det å holde driftskostnadene på et lavest mulig nivå. Tap på utlån vil også måtte påregnes å kunne oppstå på engasjementer som vi så langt ikke har oppdaget som tapsutsatte. Men under forutsetning av at det ikke skjer vesentlige endringer i rammebetingelsene, da spesielt for små- og mellomstore sparebanker, regner styret med at også 2010 vil gi et tilfredsstillende bidrag fra driften i Evje og Hornnes Sparebank. Takk Styret vil takke alle ansatte for stor innsats og godt samarbeide i året som er gått. Likeså en hjertelig takk til bankens kunder og øvrige forbindelser for deres oppslutning om banken i Vi håper samarbeid og felles innsats skal gi positiv utvikling for distriktet og banken også i årene som kommer. Evje 8. februar 2010 EVJE OG HORNNES SPAREBANK 4

5 RESULTATREGNSKAP (beløp i kroner) Renteinntekter og lignende inntekter Noter Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Andre renteinntekter og lignende inntekter 0 0 Sum renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Andre rentekostnader og lignende kostnader Sum rentekostnader og lignende kostnader NETTO RENTE- OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Inntekter av aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Sum utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Andre gebyrer og provisjonskostnader Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Netto verdiendring og gevinst\tap på sertifikater, obligasjoner og andre verdip.med variabel avkastning Netto verdiendring og gevinst\tap på aksjer oa.verdipapir med variabel avkastning Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater Sum netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdip. som er omløpsmidler Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter SUM ANDRE DRIFTSINNTEKTER

6 RESULTATREGNSKAP forts. Noter Lønn og generelle administrasjonskostnader Lønn mv. Lønn 14,15, Pensjoner Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Sum lønn og generelle administrasjonskostnader Avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Ordinære avskrivninger Sum avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Andre driftskostnader Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader Sum andre driftskostnader SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT FØR TAP Tap på utlån, garantier mv. Tap på utlån Tap på garantier Sum tap på utlån, garantier mv Nedskrivning/reversering av nedskrivning og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler Nedskrivninger/reversering av nedskrivning 0 0 Gevinst/tap 0 0 Sum nedskrivning/reversering av nedskivning og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler 0 0 RESULTAT AV ORDINÆR DRIFT FØR SKATT Skatt på ordinært resultat RESULTAT AV ORDINÆR DRIFT ETTER SKATT RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET Overføringer og disponeringer Disponeringer Overført til sparebankens fond Overført til gavefond og/eller gaver Sum disponert

7 BALANSE (beløp i kroner) EIENDELER Noter Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Sum netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån og fordringer på kunder Kasse-/drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Andre utlån 0 0 Sum netto utlån og fordringer på kunder 3,5, Nedskrivninger på individuelle utlån Nedskrivninger på grupper av utlån Sum netto utlån og fordringer på kunder Overtatte eiendeler Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning Utstedt av det offentlige Sertifikater og obligasjoner Utstedt av andre enn det offentlige Sertifikater og obligasjoner Sum sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning 7, Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Aksjer, andeler og grunnfondsbevis Sum aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Andre immaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Maskiner, inventar og transportmidler Bygninger og andre faste eiendommer Sum varige driftsmidler Andre eiendeler Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter Opptjente ikke motatte inntekter Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader Overfinansiering av pensjonsforpliktelse Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader Sum forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter SUM EIENDELER 1,

8 BALANSE forts GJELD OG EGENKAPITAL Noter Gjeld til kredittinstitusjoner Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Sum gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid Sum innskudd fra og gjeld til kunder 2, Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir Obligasjonsgjeld Egne ikke-amortiserte obligasjoner Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir Annen gjeld Annen gjeld Sum annen gjeld 6, Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekte Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Pensjonsforpliktelser 12, Spesifisert avsetning på garantiansvar Sum avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser SUM GJELD EGENKAPITAL: Opptjent egenkapital Sparebankens fond Gavefond Sum opptjent egenkapital 22, SUM EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL 1, POSTER UTENOM BALANSEN Betingede forpliktelser 3, Forpliktelser Eiendeler deponert som sikkerhet i Norges Bank 6, 7, Godkjent i bankens forstanderskap den 25. februar

9 Noter til regnskapet for 2009 Note 1 - Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover, forskrifter og god regnskapsskikk for sparebanker, og gir et rettvisende bilde av bankens resultat og stilling. Alle tall i notene er oppgitt i hele tusen kroner dersom annet ikke er angitt. Det er under den enkelte note i årsregnskapet redegjort for de benyttede regnskapsprinsipper. Det er ikke gjort endringer i regnskapsprinsipper i Periodisering - Inntekts- og kostnadsføring Renter, gebyrer og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekt eller påløper som kostnad. Opptjente, ikke betalte inntekter tas til inntekt og føres som fordring i balansen. Forskuddsbetalte inntekter og påløpte ikke betalte kostnader periodiseres og føres som gjeld i balansen. Påløpne kostnader periodiseres i tråd med sammenstillingsprinsippet. For å fastsette pensjonsforpliktelser benyttes aktuar til beregningen. Aksjeutbytte inntektsføres i den periode/det år det mottas. Etableringsgebyrer er av en slik størrelse at de ikke overstiger kostnaden forbundet med etablering av lån/kreditt, og tas følgelig fullt og helt til inntekt i etableringsåret. Finansielle derivater sikringsvurdering Bankens handler med derivater er foretatt i sikringsøyemed. Sikringsforretningene verdsettes etter samme prinsipp som postene de er ment å sikre.bruken av finansielle derivater omfatter renteswapper samt aksjeindeksavtaler (avtaler som sikrer garantiprodukter solgt til kunder). Note 2 Finansielle derivater og instrumenter Rente og egenkapitalrelaterte instrumenter utenfor balansen Nominelt beløp Virkelig verdi Renteswapper Aksjeindeksavtaler/-swapper Nominelt beløp er den underliggende hovedstol som er grunnlag for beregning av renteinntekter og rentekostnader i resultatregnskapet. Banken har i 2009 ikke hatt handelsportefølje av finansielle derivater. Bankens derivatforretninger har tilknytning til sikring av risikoer som har oppstått i balanseposter. Forretningene er verdsatt etter samme prinsipp som postene de er ment å sikre, og inntekter og kostnader er resultatført i samsvar med de postene de sikrer. Renteswapper Avtaler om å bytte rentebetingelser til markedsbetingelser for et avtalt beløp over en nærmere avtalt periode. Det er kun rentebetalinger som er knyttet til transaksjonsflyten. Aksjeindeksavtaler; Avtaler om å bytte betingelser knyttet opp mot avkastning på gitte aksjeindekser med flytende betingelser. Avtalene skal sikre garantiprodukter solgt til kunder. Omregning av utenlandsk valuta Banken har egen beholdning av valuta. Denne vurderes til dagskurs. Valutasvingninger som banken ellers er utsatt for betraktes som uvesentlige. Note 3 a - Fordeling av inntekt på geografisk område Inntektene fordeler seg i det alt vesentlige geografisk i samme forhold som den underliggende hovedstol av bto utlån og garantier: Brutto utlån % % Evje og Hornnes kommune ,1 % ,3 % Nabokommuner ,1 % ,3 % Landet for øvrig ,8 % ,4 % Sum ,0 % ,0 % Garantier % % Evje og Hornnes kommune ,1 % ,8 % Nabokommuner ,7 % ,7 % Landet for øvrig ,2 % ,4 % Sum ,0 % ,0 % Nabokommuner omfatter Birkenes, Bygland, Iveland, Vennesla og Åseral. 9

10 Noter til regnskapet for 2009 Note 3 b - Utlån og garantier pr fordelt på de viktigste næringer og personmarked Brutto Potensiell Misligholdte Tapsutsatte Individuell Gruppe utlån Garantier eksponering eng. 30 dg engasjement nedskriving nedskriving Personkunder Næringslivskunder Sum utlån og garantier Primærnæringer Bygg og anlegg Eiendomsdrift, finansiell tj.yt Varehandel, hotell og restaurantdrift Transport, post og telekommunikasjon Tjenesteytende virksomhet Industri og bergverk Sum næringskunder Note 3 c - Utlån og garantier pr fordelt på de viktigste næringer og personmarked Brutto Potensiell Misligholdte Tapsutsatte Individuell Gruppe utlån Garantier eksponering engasjement engasjement nedskriving nedskriving Personkunder Næringslivskunder Sum utlån og garantier Primærnæringer Bygg og anlegg Eiendomsdrift, finansiell tj.yt Varehandel, hotell og restaurantdrift Transport, post og telekommunikasjon Tjenesteytende virksomhet Industri og bergverk Sum næringskunder Note 4 - Finansiell risiko Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke skal kunne gjøre opp sine forpliktelser på forfall. Kommiterte trekkrettigheter i DnB Nor er på kort sikt sentral i denne sammenheng. Rammene har i liten grad vært benyttet gjennom Banken tilstreber en innskuddsdekning på minimum 70%, og dekningen utgjør ved årets utgang 75,4 %. Banken har også langsiktige innlån fra penge- og kapitalmarked, herunder F-lån fra Norges Bank (Bankpakke 1). Banken har interne måltall for likviditet, herunder likviditetsbuffer, som løpende fremlegges for styret. Av obligasjonsinnlån på til sammen 129 mill kroner (129 - egne 5) er første forfall i september 2010 med kr 29 mill kroner. Likviditetssituasjonen betraktes som god. Restløpetid for hovedposter i balansen Post i balansen Sum Inntil 1 mnd 1mnd-3 mnd 3 mnd-1 år 1-5 år Over 5 år Uten rest løpetid Eiendeler: Kontanter og fordringer på sentralbanken Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner Utlån til og fordring på kunder Obligasjoner og sertifikater Øvrige eiendelsposter Sum eiendelsposter herav utenlandsk valuta Gjeld: Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Øvrig gjeld Egenkapital Sum gjeld og egenkapital herav utenlandsk valuta 0 0 Netto likv. eksponering på balansen herav utenlandsk valuta

11 Noter til regnskapet for 2009 Renterisiko - renteendringstidspunkt for hovedpostene i balansen. Renterisiko er en følge av at bankens utlåns- og innlånsvirksomhet ikke har sammenfallende rentebinding. Banken har en lav renteeksponering på sine utlån, og fastrentelån er ubetydelig ved årets utgang. Fastrenteinnskudd er å betrakte som uvesentlig sett hen til renterisikoen (lav saldo og løpetid). Beholdningen av obligasjoner har en gjennomsnittlig durasjon/varighet på 0,55. Dette gir en rentefølsomhet ved 1 % renteendring på kr ,- ved årets slutt. Bankens renterisiko vurderes totalt sett som tilfredsstillende, og er innenfor fastsatte rammer. Post i balansen Sum Inntil 1 mnd 1mnd - 3 mnd 3 mnd - 1 år 1-5 år Over 5 år Uten rente ekspon. Eiendeler: Kontanter og fordringer på sentralbanken Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner Utlån til og fordring på kunder Obligasjoner og sertifikater Øvrige eiendelsposter Sum eiendelsposter herav utenlandsk valuta Gjeld: Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Øvrig gjeld Egenkapital Sum gjeld og egenkapital herav utenlandsk valuta 0 0 Netto rente eksponering på balansen herav utenlandsk valuta Valutarisiko Bankens balanseposter i utenlandsk valuta utgjøres av kassebeholdningen. Denne er omregnet til norske kroner basert på kursen ved årets utgang. Risiko for valutatap ansees å være uvesentlig. Banken har formidlet valutalån til to kunder, der innlån og utlån har full match. Risiko for tap i denne sammenheng vurderes som uvesentlig. Note 5 - Utlån og tap på utlån Utlån og garantier verdsettes i tråd med "Forskrift om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier. Det er ikke grunner som skulle tilsi at virkelig verdi skulle avvike fra amortisert kost. Lån og garantier verdsettes til pålydende når renter og avdrag betjenes etter avtalen og det ellers ikke er objektive forhold som tilsier at engasjementet bør nedskrives. Konstaterte tap/individuelle tapsnedskrivninger Dersom det foreligger objektive bevis for verdifall på enkelte utlån eller grupper av utlån, er lånene nedskrevet. Etter forskriften skal slike lån nedskrives med forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av fremtidige kontantstrømmer, beregnet etter forventet levetid på lånet. Nedskrivning klassifiseres som tapskostnad, og renteinntekter resultatføres etter effektiv rentemetode. Vår modell bygger på at der det foreligger objektive bevis for risiko for tap, gjøres det en totalvurdering av kundens betalingsevne, av den realsikkerhet som er stilt for lånet samt av sannsynligheten for tap. Det beregnede sannsynlige tap nedskrives som individuell nedskrivning på engasjementet. Nedskrivningen klassifiseres som tapskostnad. Nedskrivning på grupper av lån De gruppevise nedskrivninger baserer seg på vurdering av historiske tap på de ulike risikoklasser. Verdifall er beregnet med utgangspunkt i konstaterte tap i en 5-års periode, der tapene forventes å oppstå i risikoklassene C, D, og E. Objektive bevis - mislighold De objektive bevis på at et utlån har verdifall baserer seg på observerte data banken har kjennskap til om følgende type hendelser: Vesentlige finansielle problemer hos låntager, betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd, opplåning for inndekking av termin, finansiell restrukturering, gjeldsforhandling, konkurs. Mislighold refererer seg i utgangspunktet til alle restanser på lån og alle overtrekk på kreditter, og er i seg selv et objektiv bevis som innebærer behov for å vurdere nødvendigheten av tapsnedskrivning. Alle vesentlige mislighold vurderes, selv om det som rapporteres kun er mislighet der terminer ikke er betalt innen 90 dager etter forfall, eller der rammekreditter har vært overtrukket i mer en 90 dager. Vurderingene gjøres kvartalsvis. Overtatte eiendeler I forbindelse med konstatering av tap på ett engasjement i 2008, har banken overtatt tre tomter. Disse er taksert, og regnskapsført til 3,2 mill kroner. Misligholdte og tapsutsatte utlån Misligholdte utlån totalt Individuell nedskrivning Netto misligholdte utlån Øvrige tapsutsatte lån totalt Individuell nedskrivning Netto øvrige tapsutsatte lån Mislighold refererer seg til kunder som ikke har betalt termin på utlån innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikke er inndekket som avtalt etter 90 dager etter at overtrukket fant sted. Samlet mislighold over 30 dager utgjør kun

12 Noter til regnskapet for 2009 Endringer i individuelle nedskrivninger Utlån til og fordring på kredittinst Utlån til og fordring på kunder Garanti ansvar Individuell nedskrivning Periodens konstaterte tap hvor tidligere er foretatt individuell nedskrivning Økte individuelle nedskrivninger i perioden -38 Nye individuelle nedskrivninger i perioden - Tilbakeføring av individuelle nedskrivning i perioden - - Individuell nedskrivning Endring i gruppevise nedskrivninger Utlån til og fordring på kredittinst Utlån til og fordring på kunder Garanti ansvar Nedskriving på grupper av utlån /- periodens nedskrivning på grupper av utlån Nedskrivning på grupper av utlån Årets tapskostnader Tap på verdi papirer Tap på utlån Tap på garantier Periodens endring i individuelle nedskrivninger Periodens endring i gruppevise nedskrivninger Perioden konstaterte tap hvor det tidl år er foretatt individuell nedskrivning Periodens konstaterte tap hvor det tidl år ikke er foretatt individuell nedskrivning Periodens inngang på tidligere perioders konst.tap =Periodens tapskostnad Banken har ikke tapsavsetning knyttet til misligholdte lån, ref ovenfor, og banken har heller ikke renteinntekter som ikke er inntektsført. De individuelle tapsavsetninger refererer seg til engasjementer som er tapsutsatt av andre grunner enn mislighold, og på disse engasjementer inntektsføres rentene løpende. For 2009 utgjør renter på lån med tapsavsetning kr ,-. Prinsipper for risikoklassifisering Risikoklassifiseringen er en integrert del av kredittvurderingsprosessen og bygger på en metode utviklet av vår dataleverandør.klassifiseringen av personkunder skjer ved at faktoren "kundens økonomiske stilling" vektlegges i tillegg til sikkerheten. For næringslivskunder utføres klassifisering av økonomiske faktorer på grunnlag av visse nøkkeltall som hentes fra kundens reviderte regnskap, samt på sikkerhet. Systemet muliggjør en god overvåkning av risikoutviklingen i bankens utlånsportefølje. Det er kundenes samlede engasjement som klassifiseres. Dette betyr at i tillegg til lån og kreditter vil medtas ubenyttede kreditter og garantirammer. Klassifiseringen er delt inn i 5 grupper der A representerer minst risiko og E størst risiko. Klassifiseringen synliggjør kundens risikoeksponering for hver av faktorene økonomi og sikkerhet, og angir også akkumulert risikogruppe for kunden. Spesifikasjon på akkumulert risikogrupper Engasjement % Brutto utlån Garantier Potensiell eksponering Individuell nedskrivn Lav risiko (klasse A og B) ,2 % Middels risiko (klasse C) ,9 % Høy risiko (klasse D og E) ,9 % SUM ,0 % Kun en mindre andel av engasjementene er ikke klassifisert, og er da fordelt forholdsmessig på gruppene. Spesifikasjon på akkumulert risikogrupper Engasjement % Brutto utlån Garantier Potensiell eksponering Individuell nedskrivn Lav risiko (klasse A og B) ,8 % Middels risiko (klasse C) ,8 % Høy risiko (klasse D og E) ,4 % SUM ,0 % Kun en mindre andel av engasjementene er ikke klassifisert, og er da fordelt forholdsmessig på gruppene. Forskyvninger mellom risikogrupper Som det fremgår har det vært en mindre forskyvning mellom risikoklassene. De gruppevise nedskrivninger, som utgjør kr 3.500, er vurdert i forhold til bankens tapseksponering totalt i gruppene C (normal) - E (høy). Forventet årlig tapsnivå - forventet tap i forhold til renteinntekter I banken tilstrebes å vektlegge risiko ved prising av engasjementer slik at lån og kreditter med laveste rente har en tilsvarende lav risiko. Overvåking av kredittrisiko og oppfølging av tapsutsatte engasjementer er av stor viktighet, og tillegges stor vekt. Kredittrisikoen overvåkes løpende gjennom analyser, misligholdsrapportering, restanse- og overtrekks- rapportering. Det vurderes at årlige tap ikke vil overstige 0,4-0,6 % av brutto utlån de nærmeste 3 år. Dette er basert på erfaring fra tidligere år, kjennskap til bankens lånekunder samt den løpende vurdering av utlånsmassen. I tillegg er påplusset margin for usikkerhet knyttet til finanskrisens virkning for våre kunder. Tapene forventes å komme i grupper med middels og høy risiko og forventes videre å ligge innenfor den samlede forventede renteinntekten for gruppen. 12

13 Noter til regnskapet for 2009 Note 6 - Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Valuta Lån / innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid NOK Lån / innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid NOK Sum gjeld til kredittinstitusjoner Herav F-lån Norges Bank NOK Gjennomsnittlig vektet rente gjennom året på gjeld til kredittinstitusjoner har vært på 3,59% 6,44% For F-lån i Norges Bank er det deponert verdipapirer, jfr note 13. Det er ellers ikke stillet sikkerhet for gjelden. Innskudd fra og gjeld til kunder Valuta Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid NOK Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid NOK Sum gjeld til kredittinstitusjoner Gjennomsnittlig vektet rente gjennom året på gjeld til kunder har vært 2,51% 4,91% Renten er beregnet ut fra avkastning og gjennomsnittlig saldo gjennom året. Det er ikke stillet sikkerhet for gjelden. Lov om sikringsordninger for banker pålegger banken å være medlem av Bankenes Sikringsfond. Fondet plikter å dekke tap som en innskyter måtte få på innskudd i banken med inntil 2 mill. kroner av det samlede innskudd. Årlig innbetales en avgift til Bankenes Sikringsfond etter bestemmelser i Banksikringsloven, og sparebankene har i perioden vært fritatt for avgiften. I 2008 har bankene betalt kr i avgift til fondet, og i 2009 full avgift med kr Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Obligasjonslån Opptatt Forfall Nominell rtr. Gj.snitt rtr. Nominell verdi Underkurs Gjeld pr. 31/12 NO Nib. + 0, Egen obligasjon NO Nib. + 0,87 3,98% NO er ABM-notert, og nedkvittert fra 50 mill. med 21 mill. til 29 mill. ultimo november Lånene er i norske kroner, og det er ikke stilt sikkerhet for gjelden. Underkurs periodiseres over lånets løpetid. Annen gjeld Spesifisert på viktigste enkeltposter: Bankremisser Betalbar skatt Leverandørgjeld og offentlig gjeld og avgifter Betalingssystemer Annen gjeld, herunder gaver Sum annen gjeld

14 Noter til regnskapet for 2009 Note 7 - Obligasjoner, sertifikater og andre rentebærende verdipapirer Verdsettelse Bankens beholdning av obligasjoner er vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi/markedsverdi på balansetidspunktet. Hele beholdningen er klassifisert som omløpsmidler. Beregningen av virkelig verdi bygger på forvalters observerte markedsverdier, og alle papirene er i NOK. Deler av beholdningen er deponert som sikkerhet for F-lån i Norges Bank. Omløpsmidler Risikovekt Bokført verdi Pålydende verdi Kostpris Markedsverdi Andel Børsnotert Utstedt av det offentlige Kommuner 20% Sum Utstedt av andre Bankobligasjoner 20% Bankobligasjoner 100% Kredittforetak særskilt sikre obligasjoner (2) 10% Kredittforetak 20% Øvrige sektorer 100% Sum Sum sertifikater, obligasjoner mv som er omløpsmiddel Akkumulert nedskrivning Bokført verdi Herav deponert som sikkerhet for lån i Norges Bank (1) (1) Hertil er aksjefond/rentefond deponert som sikkerhet - se note 9. (2) Banken har, gjennom rammeavtale med Terra Boligkreditt, forpliktet seg til å kjøpe nyutstedte OMF`er om TBK ikke kan innhente likviditet på annen måte. Forpliktelsen utgjør 12,3 mill kroner. Se note 13. Gjennomsnittlig vektet rente på obligasjonsbeholdning pr utgjør2,86 % ( : 5,19 %). Note 8 - Ansvarlig lånekapital i andre foretak Bokført som utlån til og fordring på kredittinstitusjoner: Pålydende Bokført Entercard og Medlemsinnskudd KFS Bokført som sertifikater og obligasjoner: Ansvarlig lånekapital Gjerstad Sparebank Note 9 - Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Verdsettelse Aksjer klassifisert som handelsportefølje er vurdert til virkelig verdi på balansedagen. Aksjer klassifisert som anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Når den virkelige verdi (markedsverdi) antas lavere enn anskaffelseskost på noen av aksjene, og dette ikke ansees å være forbigående, skrives aksjene ned. Spesifikasjon etter grupper: Balanseført Virkelig verdi Anskaff kosts Andel børsnotert Omløpsmidler Handelsportefølje Aksjefond/Rentefond Anleggsmidler Sum omløpsmidler og anleggsmidler

15 Noter til regnskapet for 2009 Handelsportefølje Antall Resultatført Balanseført Virkelig Anskaff Andel Spesifikasjon verdiendring verdi verdi Kost børsnotert Aksjefond/rentefond Terra Sparebank (1) Terra Rente Sum Aksjefond/rentefond Øvrige aksjer: Aker Exploration StatoilHydro ASA Algeta Grieg Seafood DESS Akkumulert nedskrivning herav res.ført nedskr Sum øvrige aksjer Sum handelsportefølje (1) deponert som sikkerhet for lån i Norges Bank Anleggsmidler Antall Resultatført Balanseført Virkelig Anskaff Andel Spesifikasjon verdiendring verdi verdi Kost børsnotert Aksjer: Eiendomskreditt ASA BBS/Bankaksept Terra Gruppen AS Terra Eiendomsinvest AS Aberdeen Asia NorgesInvestor AS German Property VISA Inc - US Diverse aksjer Nedskr 1.1. Grunnfond: Kredittforeningen for Sparebanker Sum anleggsmidler Sum aksjer, andeler o a verdipapirer med variabel avkastning Beholdningsendring gjennom året av verdipapirer som er anleggsmiddel: Nedskrivn 09 Reklass. 08 Tilgang Avgang Anleggsaksjer Note 10 - Spesifikasjon av provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Verdipapiromsetning/forvaltning 0 0 Garantiprovisjoner Betalingsformidling Forsikringstjenester Annen virksomhet Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Note 11 - Forvaltning- og administrasjonstjenester Banken forvalter etableringslån for Evje og Hornnes kommune for i alt ,- kroner fordelt på 12 lån. Dette er midler som kommunen låner i Husbanken for videre utlån. Bankens oppgave er regulert i egen avtale og innebærer ingen kredittrisiko for banken. Note 12 -Betingede utfall Arten og omfanget av betingede forpliktelser refereres til poster utenom balansen samt pensjon. Det henvises til hhv note nr. 13 og

16 Noter til regnskapet for 2009 Note 13 - Poster utenom balansen Betingede forpliktelser - Garantier Betalingsgarantier Kontraktsgarantier Lånegarantier * Garantier for skatter 6 6 Sikringsfondsgaranti Sum betingede forpliktelser * Av lånegarantiene er kr 16,3 mill overfor Terra Boligkreditt (TBK), og fordeler seg på saksgaranti, tapsgaranti samt en andel av garantiramme. Banken stiller slike garantier for lån våre kunder har i TBK. Kriteriene for å få lån er at lånet er innenfor 60 % av bolig-/hytteverdi. Videre må det vært avholdt takst på eiendommen, og taksten må ikke være eldre enn 6 måneder når lånet opptas. Ingen lån er så langt blitt tilbakeført fra TBK som følge av mislighold, og risikoen for dette vurderes som lav. Samlet har bankens kunder ved årets slutt lån i TBK med ca 70 mill kroner. Hertil har banken gjennom rammeavtale med TBK, forpliktet seg til å kjøpe nyutstedte OMF`er om TBK ikke kan innhente likviditet på annen måte. Forpliktelsen utgjør 12,3 mill kroner. Forpliktelser Bevilgede ikke disponerte lån og ubenyttet rammekreditter Sum forpliktelser utenom balansen Eiendeler deponert som sikkerhet for F-lån i Norges Bank Haircutverdi NB Obligasjoner - se note Terra Sparebank - se note Sum forpliktelser utenom balansen Note 14 - Antall ansatte Antall ansatte ved årets slutt er 16, som samlet har utført 13,33 årsverk. Note 15 - Ytelser til ledende personer Ledende ansatte og tillitsvalgte Lønn og annen godtgjørelse til banksjef, inkl fri bil og bonus x) Godtgjørelse til styrets medlemmer består kun av styrehonorar: Tor Langerak Styrets leder Olav Galteland Nestleder Solveig Skjeggedal Styremedlem Terje Stifoss Styremedlem SUM for styret Godtgjørelse til kontrollkomiteens medlemmer består kun av komitehonorar: Arne O Tveit Leder 8 8 Egil Kjebekk 6 6 John Olav Uleberg 6 6 SUM for kontrollkommiteen Godtgjørelse til forstanderskapets medlemmer x) banksjef får andel av bonus på lik linje med øvrige ansatte (likedeling), som utgjorde kr pr årsverk. Det er inngått særskilt pensjonsavtale (frivillig) med banksjef. Se note 17. Utover dette er det ingen avtaler som gir daglig leder, ledende ansatte eller noen av styrets medlemmer eller andre tillitsvalgte særskilte vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet/vervet. Endring i pensjonsforpliktelsen/kostnadsføring i regnskapet knyttet til avtalen med banksjef, aktuarberegnet, utgjør kr ,-.(2008: ,-) Revisjon inkl mva Lovpålagt revisjon Internkontroll, attestasjonsbistand Øvrig bistand SUM revisjon og bistand inkl mva Note 16 - Lønn og generelle administrasjonskostnader Periodens kostnader knyttet til rentesubsidiering av lån utgjør

17 Noter til regnskapet for 2009 Note 17 - Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser Innskuddspensjon Nyansatte får fra 2009 av innskuddsbasert pensjonsordning, og en person er omfattet av denne ordningen pr i dag. Fondsbaserte forpliktelser/sikrede ytelser: Banken er pliktig til å ha tjenestepensjon etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Banken har en kollektiv ytelsesesbasert pensjonsforsikring i Storebrand for alle som er ansatt før et gitt tidspunkt. Forpliktelsen ved årets utgang omfatter 15 ansatte og 2 pensjonister. Hovedbetingelser er 30 års opptjening og ca. 66 % av lønn ved fratredelse ved 67 år. Ikke fondsbaserte forpliktelser/ikke sikrede ytelser: De ansatte har også rett til avtalefestet pensjon (AFP) fra 62 til 67 år. AFP er en tariffestet ordning for førtidspensjon, der ordningen finansieres over drift. Banken betaler 100% av ytelsen fra 62 til 64 år. Fra 64 til 67 år betaler banken en andel på 60%, og staten dekker 40%. Gjennom 2009 er det en 100% stilling som har vært godtgjort under denne ordningen. Banksjefen har forøvrig en frivillig avtale om pensjonsalder fra 62 år og godtgjørelse på 70% av lønn til fyllte 67 år (gavepensjon).forventet gjenstående tjenestetid er 2 år. Forpliktelsen inngår under uforsikret pensjonskostnad og forpliktelse, og utgjør kr 2,19 mill.kroner. Årlig aktuarberegning Storebrand Pensjonstjenester AS har foretatt beregninger i hht Oppdatert NRS 6. Beregningene baserer seg på informasjon pr og som er knytter til kontraktene nevnt over. Beregningen av pensjonsmidlene og påløpne forpliktelse gjøres på balansedagen. De estimerte verdier korrigeres hvert år i samsvar med oppgave over pensjonsmidlenes flytteverdi og aktuarberegninger av forpliktelsenes størrelse. Det avvik som oppstår amortiseres over forventet gjenstående tjenestetid til de aktive. Arbeidsgiveravgiften er en del av foretakets ytelse og er da en del av pensjonsforpliktelsen. Arbeidsgiveravgiften beregnes før korreksjon for eventuelle uamortiserte estimatavvik. Videre er omkostningene ved pensjonsordningen nå inkludert i pensjonskostnaden. Følgende forutsetning er lagt til grunn for beregningen: Avkastning på pensjonsmidler 5,60% 6,30% Diskonteringsrente 5,40% 5,80% Årlig lønnsvekst 4,25% 4,25% Årlig G-regulering 4,00% 4,25% Årlig regulering av pensjoner under betaling 1,30% 4,25% Gjennomsnittlig arbeidsgiveravg.faktor 10,60% 10,60% Antatt uttakstilbøyelighet AFP 30,00% 30,00% Sikrede Usikrede Pensjonskostnader: ytelser ytelser SUM Årets pensjonsopptjening Rentekostnad på pensjonsforpliktelse = Pensjonskostnad (brutto) Forventet avkastning på pensjonsmidler Administrasjonskostnader = Pensjonskostnad (netto) Resultatført estimatavvik = Pensjonskostnad Hertil kommer innskuddspensjon 34 Overfinansiering av Pensjonsforpliktelse Pensjonsforpliktelser: pensjonsforpliktelse Estimert Estimert Estimert Estimert Pensjonsforpliktelser (brutto/pbo) Pensjonsmidler (markedsverdi) = Pensjonsforpliktelser (netto) Ikke resultatført estimatavvik = Balanseført pensjonsforpliktelser inkludert avgift Inkluderer arbeidsgiveravgift med

18 Noter til regnskapet for 2009 Note 18 - Lån og sikkerhetsstillelse til ledende personer mv Lån Garanti Lån Garanti Ansatte: Banksjef Øvrige ansatte Sum ansatte Styret Tor Langerak Styrets leder Olav Galteland Nestleder Solveig Skjeggedal Styremedlem Terje Stifoss Styremedlem Sum styret eks banksjef Til nærstående av samlet styre og banksjef Kontrollkomitéen: Arne O Tveit Leder Egil Kjebekk Medlem John Olav Uleberg Medlem Sum kontrollkomitéen Forstanderskapet (16 medlemmer): Forstanderskapets formann Øvrige medlemmer av forstanderskapet (14 medlemmer) Sum forstanderskapet x) x) Lån til 2 ansatte repr inngår ovenfor i lån til øvrige ansatte Vilkår for lån og garantier er gitt på standard vilkår og/eller de generelle vilkår som gjelder for ansatte. Note 19 - Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Faste eiendommer og øvrige varige driftsmidler blir balanseført til anskaffelseskost og fratrukket akkumulerte ordinære avskrivninger. Ordinære avskrivninger tilsvarer en lineær avskrivning over det enkelte driftsmiddels antatte levetid. Tilsvarende prinsipp er benyttet for de immaterielle eiendeler. Immaterielle- Maskiner Bankbygg, eiendeler inv/ transpm. hytte, tomter Anskaffelseskost 1/ Årets tilgang Årets avgang Anskaffelseskost 31/ Akkumulerte avskrivninger 31/ Bokført verdi pr Avskrivningssatser 20% % 0-1 % Årets avskrivning Bankbygg: Bokført verdi av bankbygget som ligger i Evje og Hornnes kommune utgjør kr ,-. Bygget har et areal på 500 kvm, og 100% utnyttes til egen virksomhet. Annen fast eiendom i bankens bruk: Funksjonærhytte på Hovden i Bykle kommune, bokført verdi kr ,-, etter frikjøp av tomt i Sentrumstomt i Evje Sentrum, bokført verdi på kr

19 Noter til regnskapet for 2009 Note 20 - Spesifikasjon av andre driftskostnader Fast eiendom, drift og vedlikehold Utgifter maskiner, inventar, transp mv Samlet honorar revisor Forsikringer, avgifter og kontingenter * Kjøpte tjenester - 62 Tap på innskuddskonti/gebyr inkasso Øvrige poster Sum andre driftskostnader * Grunnavgift til Terra er omklassifisert fra administrasjonskostnader til andre driftskostnader. Note 21 - Skattekostnad Skattekostnaden består av følgende 2 elementer, betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Betalbar skatt er beregnet som følger: resultat før skattekostnad Permanente forskjeller, inkl fritaksmetoden Endringer i midlertidige forskjeller Skattepliktig inntekt Inntektsskatt Formueskatt Betalbar skatt For mye (-)/for lite avsatt fjoråret Endring i midlertidige forskjeller Årets skattekostnad Utsatt skatt og utsatt skattefordel er beregnet som følger: Endring Positive (skatteøkende) midlertidigeforskjeller Driftsmidler Overfinansiert pensj.forpliktelse Sum positive forskjeller Negative forskjeller som kan utlignes: Nedskrivning verdipapirer Grunnlag (- utsatt skattefordel)/utsatt skatt Utsatt skatt/(- utsatt skattefordel) 28 % Negative forskjeller som ikke kan utlignes: Pensjonsforpliktelse Sum negative forskjeller Utsatt skattefordel 28% Netto utsatt skattefordel pr

20 Noter til regnskapet for 2009 Note 22 - Endringer i egenkapitalen Sparebankens fond Gavefond Gaver Sum disp. Sparebankens fond Disponering av overskudd Overføring fra gavefond 0 Sparebankens fond Note 23 - Kapitaldekning Krav til kapitaldekning er en minimum ansvarlige kapital på 8% av et nærmere definert grunnlag. Hertil skal banken selv ha en prosess for å vurdere det samlede kapitalbehovet, og som skal bygge på bankens risikoprofil. Vurderingene i banken er både i 2008 og 2009 sendt Kredittilsynet, og banken er fritatt for selve innsendelsen i Ansvarlig kapital Sparebankens fond Gavefond Overfinansiert pensjonsforpliktelse, fratrukket utsatt skatt Utsatt skattefordel og andre immaterielle eiendeler Kjernekapital Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner Netto ansvarlig kapital Beregningsgrunnlag Kreditt-, motparts- og forringelsesrisiko Operasjonell risiko (omregnet til 8% beregningsgrunnlag) Fradrag Nedskrivning på grupper av utlån Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner Beregningsgrunnlag Ansvarlig kapital i prosent 17,99 16,31 20