vlsoren NR argang Er elektroniske penger, en gave eller forbannelse? Internrevisjonens roue i finansforetak s. 11

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "vlsoren NR.2 35. argang 1 999 Er elektroniske penger, en gave eller forbannelse? Internrevisjonens roue i finansforetak s. 11"

Transkript

1 an NR argang vlsoren ORGAN FOR NORSK BANKREVISORFORENING Er elektroniske penger, en gave eller forbannelse? Av seni orradgiver Per Steinar Davidsen, Kredittilsynet Internrevisjonens roue i finansforetak s. 11 Er elektroniske penger, en gave euer forbannelse? s. 20 Er internrevisjon en profesjon? s. 16

2 PricewaterhouseCoopers har 150 ars erfaring innen revisjon og radgivning. I dag er vi starst i var bransje bjde i Norge og pa verdensbasis. Totalt omfatter PricewaterhouseCoopers mer enn ansatte i 152 land. I Norge er vi mer enn ansatte fordelt pj 15 kontorer over he Ie lande!. Yare tjenester omfatter revisjon, bedriftsrad~ givning, corporate finance og risikostyring. Del samarbeidende Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers DA tilbyr juridisk bistand og skillleradgivning, og er med sine 1 00 medar~ beidere, et av de storste JdvokatfirmJene i Norge. Norske og internasionale klienter tilbys mecl delle en bredde~ og spisskompetanse som er unik j clagens marked. REVISION BEDRIFTSRADGIVNlNG CORPORATE FINANCE RISIKOSTYRING JURIDISK BI5TAND SKATTERADGIVNING LIERING GJENNOM SAMARBEID HANDLER OM A GJ0RE HVERANDRE BEDRE. Med PricewalerhouseCoopcrs som din slrategiske pe1rtner kan du, gjennorn en rammeavlale, sikres tilgang Iii fleksible og kompelente internrevisjonsressurscr n~r dll trcnger dcm mcs!.. Dll vii trekke pa h0yt kvalifiscrtc medarbeidere med bred erfaring fra operasjonell revisjon. Icdclse, styring og konlroll. Du vii m tilgang til spesialkompetansc innen risikostyring, IT, milj0. kvalitct. mm. Du vii kunne sikre dcg 10pcnde kompctanscbygging gjennom velre opph:cringsressurscr. Du vii la del i de siste lanker og utviklingstrekk innen fagomdidet intern revisjon. Du vii kunne utnytte vart inlemasjonale nettverk og Best Practice database. Du vii kunne utnytte kostnads~ cffeklive IT verkt0y som The Internal Audit Workbench. DET BLASER FRISKT, MEN SMULERE FARVANN ER IT BLiNDSPOR. Stadig nye krav til internrevisjonen rna m0tcs rned en offensiv hoidning. Vi kan jobbe sammen med deg i denne prosessen. VilT filosofi er 11 jobbe i parlnerskap med deg og utvikle skreddcrsydde J0S~ ninger for dine behov. Vi legger vekt pa el positivt og mert samarbeid med apen form idling av ideer, kunnskap og 10S~ ninger. Vi 0nsker sa langt som mulig a overf0re kunnskap og erfaring til deg og dine kolleger. Ved a etablcre et samarbeid med oss vii du V<I!rc sikret al vilr felles kompetanse og erfaring gir varige for~ bed ringer og recll kompetanscoverfflring. TA MED DEG FOLK ~OM 1f,\R V,.l-:RT UTE EN VINTERDAG FOR. Vilre mcdarbeidcrc er ht)yt utdallllcde og crfarne personer. blant de fremste innell sit! fag. De besittcr n0uvendige sertifjser~ Inger innenfor sine spcsialfeit og har bred erfaring fra roben sam ut{wcnuc intern revisor i meringsliv og offentlig sektor. Blant v~re medmbeidcre finner du Diplomcrte Internrevisorer, CIA (Certified Internal Auditor), ClSA (Certified Information Systems Auditors), EOQ Quality Auditors, NFKL gadkjente kvalitetsrevisorer, samt statsautoriserte revisorer. Finn ut mer om innholdet i strategisk samarbeid og be om mer informasjon. Ring og sp0r etter Paul Bellamy, Hans Martin Vikdal eber Espen Opjordsmoen. Arendal Bergen Drammen Fredrikstad Forde Hamar Kristiansand Mandai Mo J Rana O~lo Sandnes 5tavanger Tromso Trondheim Alesund 2

3 Lederen har ordet NORSK BANKREVISORFORENING Pilestredet 750 Postboks 5864 Majorstuen 0308 Oslo Tlf Fax Hovedsjyret 1999/2000: Leder: Roy Sypriansen DnB,Oslo 11. jobb E-post Styremedleml1zer: Ingjerd Ingeborgrud Postbanken, Oslo 11. jobb E-post Gry Allum Sparebankl Vestfold, Sanrlefjord 11. jobb E-post: Jan Mandelid Fokus Bank, Oslo 11. jobb E-post: BjomVargmo BBS, Oslo 11. jobb ToriH K Ravnanger Sparebank 1 Vest, Bergen 11. jobb Ketil Vikdahl Gjensidige Bank, Trondheim 11. jobb Vara111edleJ1lmer: Svenn Erik Forstrom Norges Bank, Oslo Tellef Myrvold Sparebanken Pluss, Kristiansand Lars Lien Handelsbanken, Oslo Kontaktpersoner lokalavdelinger: (se tit og adressc ov(!ii!or) f}st/sor: Bjorn Vargmo Midi/Nord: Ketil Vikdahl Vest: Torill K. Ravnanger Som ny leder av NBRF vii jeg takke for tilliten, og jeg skal gjare mitt beste for it vise meg tilliten verdig. Jeg vii furst og fremsl benytte lederartildene til a ta opp aktuelle problemstillinger i tilknytning til bankrevisorrollen. I min furste leder vii jeg lmytte noen tanker til de ressurser som tildeles internrevisor. I forbindelse med Landskonferansen som ble gjennominrt i slutten av april 1999, var et av temaene fremtidens krav til intemrevisjon. Noe av det som ble diskutert var bl.a.: * hvem er oppdragsgiver (kunden)! * hvill<e ijenester (produkter) vii vi levere! * hva forventes av intemrevisjonen! Noe som ikke ble droitet i den sammenheng var hvilke ressurser som blir stilt til disposisjon for internrevisjonen. N ar det gjelder finansmeringen vii det vrere et konstant kostnadspress fremover, og intemrevisjonen vii ild<e vrere noe unntak i den sammenheng. Det er ikke alltid like lett a male internrevisjonens bidrag til selskapets innljening Owst/nytte), og det kan derfor vrere forholdsvis ukomplisert a redusere ressursbruken pa omradet. Hvis del skjer en betydelig reduksjon i de ressurser 80m tildeles intemrevisjonen, vii sp0rsmalet vrere, hvor grensen gar for det som er faglig forsvarlig ut ifra de genester som skalleveres. Det er il<ke enkelt a svare pa dette sparsmale~ som bl.a. vii avhenge av oppdragsgivers forventninger til internrevisjonen, risiko og vesentlighet. tjenester 80m leveres. nivilet pa virksomhetens intern kontroll, effektive revisjonshandlinger osv. Ofte ska1 intemrevisjonen pa vegne av styret se etter at daglig leder og administrasjonen for ovrig gjennomfurer en forsvarlig og betryggende drift i samsvar med styrels retningslinjer, og i tract med lover og regler. Finansforetak lever av a pata seg bilde kreditt- og markedsrisiko, sparsmalet blir om selskapet har tilstrekkelig oversikt over den operasjonelle risikoen. Det er i denne sammenheng intemrevisor ved sin rapportering til oppdragsgiver, kan bidra til at det operasjonelle risikonivaet avstemmes, slik at tiltak evt. kan gjennomfures for a fa risikoen pa et akseptabelt niva. Hva som er et akseptabelt niva blir opp til oppdragsgiver a vurdere, ut fra holdning til Iisiko. En rutine kan fungere over tid selv om det kan sies at intern kontrollen er utilfredsstillende, dvs at det foreligger en hay operasjonell risiko. Det er furst nar denne Iisikoen medfurer feil eller tap at oppmerksomheten rettes mot intemkontrollen. Lederen for NatWest sa fulgende i forbindelse med feilprisingen av opsjoner (the "black hole"): ''These instruments always cany a trading risk. What we did not allow for in this, was the operational risk involved in supervising the people trading in them" De institusjoner som har lidd tap p.g.a. hay operasjonell risiko, er de som i ettertid har satt fokus pa problemstillingen. Over tid vii ofte interessen forsvinne sa lenge det ild\:e oppstar nye tilsvarende situasjoner. Nar ressursene reduseres vii del llildvendigvis ga ut over mengden av utmrt arbeide. Sparsmiilet blir om det arbeidet som utfures i tilstrekkelig grad bidrar til a oppfylle de forventninger og krav som styret og ledelsen har til intemrevisor. Hvis intemrevisor etter eget skj0nn mener han ikke har de nodvendige ressurser til a oppfylle forventningene, rna det wniddelbart meddeles OPPdragsgiver slik at det ikke oppstilr et forventningsgap. Det er som regel furst nor ling gar gait, det vii bli stilt sporsmal ved internrevisor og det arbeidet som er utfurt. Pa det lidspunktet er det for sent a annonsere at ressursene ild<e var tilstreld<elige for a gi oppdragsgiver nodvendig sikkerhet for risiko nivaet i virksomheten. God sommer! 3

4 Kalender NBRF"s aktiviteter 19. augustog 16. september Styremote i NBRF 29. august - 1. september Sparebankenes Sikringsfonds revisorkonferanse 30. september Neste utgivelse av Bankrevisoren BANKREVISOREN ORGAN FOR NORSK BANKREVISORFORENING Redaksjonsutvalg: Jan Mandelid Fokus Bank, Oslo 11. jobb E-post: Rolf K. Seether Ernst & Young AS, Kristiansund/Oslo 11. jobb/ptivat E-post: HaallOn Faanes Kreditkassen, Oslo 11. jobb E-post: [(nut Leilen Eiksvn. 24A, 1359 Eiksmarka E-post Presentasjon av sekreteriatet idnr Odd Arild Faugstad Sparebank1 Vest, Bergen 11. jobb E-post: Ettertryilil iilile til/ott uten skriftlig til/atelse. Sots; Createurene AS, Lorenskog Trykl'; Nordberg AksidenstIykketi AlS, Oslo ISSN: Opplag; 450 ex. GOD SOMMER! Annollsepriser; Helside (s/h) kr , Halvside (s/h) kr ,- I tillegg kommer satsomkostn. Fargeannonser: Ptis etter avtale. Abonnementspris: Kr. 200,- pro ar. Meninger og pastander som fremkommer i artikler eller innlegg i blade! er ikke nodvendigvis sammenfallende med NBRF's syn. 4

5 Av Bj0rg S. Rasmussen, SpareBankl Vest, Bergen, leder Bank0konomisk forening Landskonferansen april 1999 Ogsa i ar var B0Fs medlemmer invitert til a delta pa NBRFs landskonferanse, som ble avholdt pa Kl;ekken Hotell, Honefoss. Bjorg Rasmussen Konferansedeltakerne ble ensket vel kommen av Roy Sypriansen, leder av NBRFs faglige utvalg. Fer det faglige program var det korte hilsninger fra Rolf K. Srether, leder i NBRF og Bj0rg S. Rasmussen, leder i B0F. Rolf K. StEther Som vanlig startet rorste dag av konfe ransen med foredrag av nylig avgiltt avdelingsdirek1:0r Knut Loken, Kredit tilsynet, som presenterte Nytt fra Kredittilsynet. Det siste i'rret har vrert preget av store og omfattende arbeidsoppgaver. Kredittilsynet har: Overtatt autorisa sjonsordningen for regnskapsrorere, Forskrifter for regnskapsrorere, Forskrifter for revisorloven, Tilsynsopprolging vedrorende de store revisjonsselskapene, og ikke minst arbeidet med Arsregnskapsforskrifter i forbindelse med ny Regnskapslov fra 1.januar Knut Loken nevnte spesielt Regnskapslovens kap. 2 Sitat: "som en tragedie". * Det er uklart hva den lovbestemte regnskapsjoring omjatter * Vesentlige begrep er ikke definert * Flere av kravene har liten nytteverdi * Valgfriheten til Ii benytte gammel eller ny lov skaper uklarltet og problemer ved systemendringer * Forskrift;ene mangler. Vi llan iklle begyl/ne pa spesialforsllyijter jor bank jor Finansdepartementets generelle jorsilrijter joreligger. Meget tyder pa at disse blir "tynne", og at man legger opp til Ii jorutsette ogsa standarder jor regnskapsjorillgell... Det se~trale~ansipploven'~i~:i~e; 2 er at rarpmenjo",h'las0\pskalanses som den l()v~~ste\pte ~e1en av systemene, er ves~ntlig utv;det medfor, systemer som avtltjer,bestillinger;bekreftelser, korrespondanse m.m. Hva disse forskjellige begrep betyr for bank er uavklart. Samtidig er regnskapsroringen ogsa utvidet til a omfatte offentlige regnskapsoppgaver, - f.eks. Bankstatistikken. Hvilke betydning dette fi'rr for oppbevaringsplikten er uldart, men slik loven fremstar, er det ilpenbart at arkiveringsplikten eker vesentlig. Ny Revisorlov antas ii tre i kraft 1. juli 1999, avhengig av at man rekker a fa ferdig nedvendige forskrifter. BI - lager eget revisorstudium, som er annerledes enn NHHs opplegg. "AR 2000" problematild{en er ett av de omrilder som Kredittilsynet har vrert svrert opptatt avo Det har stort sett vrert bra opprolging av de fleste ornrader, men noen fil omrader kunne vrert bedre bl.a. * Vurdering av risikoen i tillmytning til utlilnene (kundens situasjon) * Usikkerhet rundt krafttilfursel og telekommunikasjon * Testing av outsourcede oppgaver og felles infrastruktur (data) * Utarbeidelse av beredskapsplaner, 5

6 som simi skje innen , jfr. Kredittilsynets rundskriv 16/99 av Autorisasjonsordningen for Regnskapsforere har eksistert i f1ere ar, men er nil. overtatt av Kredittilsynet. Det er fastsatt nye forskrifter for ordningen. Folgende endringer har betydning for personer med revisorbakgrunn: * Registrerte og statsautoriserte revisorer rna heretter autoriseres spesielt for il. kunne utove regnskapsforing for andre. * Det foreligger nesten parallelle etterutdanningskrav som for revisjon, slik at disse kravene langt pa vei kan ses i sammenheng. For a kunne utfore regnskapsforing for andre, mot vederlag og det ikke foreligger et ansettelsesforhold, rna man vrere autolisert regnskapsforer. Bade B0F og NBRF avholdt sine arsmoter sondag ettermiddag. Etter at disse val' ferdige var det lagt opp til en sightseeingtur, bl.a. til noen gamle gravhauger hvor det var et fantastisk utsyn over Ringerike. Turen gikk derelter til Ringerikes Museum, hvor vi fild, en lett bespisning samtidig som vi fikk historien om Anne Colbjornsdatters heltemodige innsats i 1716 da nordmennene vant slaget pi! Norderhov og Karl 12. trakk seg ut av Norge. Derelter var det besok i Norderhov Kirke, de som onsket det fillli ga ned i krypten for a se sarkofagen med Anne Colbjornsdatter, for turen gild, tilbake til K1rekken Hotell hvor middagen ventet. FfJrste foredrag mandag var ved Administrerende direktor Olav Fjell, Postbanken. Operasjonalisering av strategien med strategiske mal Postbanken startet arbeidet med balansert malstyring i 1995/96, da den sto overfor store utfordringer i forbindelse med fusjonen med postgiro. Det val' viktig a fokusere pa de riktige strategiske mal. Balansert mil.lstyring skulle hjelpe med a kommunisere og folge opp strategiene og vrere en drivkraft for a utvikle organisasjonen. Utfordringene var store og det var behovfor a: 1) Utvikle en felles visjon om fremtiden, 2) Operasjonalisere visjonen, 3) Definere og tilpasse strategiske endringsprogram, 4) Skape et klima for kontinuerlig forbedring. Olav Fjell gild, gjennom Postbankens sentrale temaer i Postbankens Strategi og tok utgangspunkt i folgende strategiske temaer: - Videreutvikling av Personmarkedsdivisjonene som salgsorganisasjon - Bedring av Postbankens kokurransesituasjon pi! bedriftsmarkedet. - Kommersialisering av bankens produksjon av betalingstjenester - Styrking av Postbanken innen sparing Persomarkedsdivisjonen har 5 overordnede stategier med folgende maleparametre: 0ke total kundelonnsomhet - silcre tilstreld,elig godt resultat- Resultat (kr), vekst, margin, nysalg markedsandeler 0ke total kanaleffektivitet - Kryssalg boliglan i eiendomskanalen Reetablere en merkenavn-profil Kundetilfredshet Redusere inteme kostnader Utvikle kompetanse, kapasitet og stottesystemer - Antall selgere med tilstrekkelig salgskompetanse, klimaundersokelse, sykefravrer Neste foredrag val' Betydning av styring (okonomistyring) for a oppfylle de strategiske mill v /Viseadministrerende direktor Thorstein 0verland, Kreditkassen Styringssystemet gir bade informasjon og motivasjon. Det er full apenhet internt om aile resultater for aile 83 forretningsenheter - risikojusteli lonnsomhet - nold,eltall - kundetilfredshet - medarbeidertilfredshet - avdelingens resultat: apent - de enkelte lederes resultat: luld,et Ledeme kan lrere av hverandre Relevant malelaiterier har en sterk motivasjonseffekt Stylingssystemet gir mulighet til a oke verdiskapningen for aksjonrerene. Terje Svendsen Finasdirektor Terje Svendsen, Fokus Bank sitt foredrag omhandlet Hensiktsmessig styring (okonomistyring) av virksomheten. - Styringsverktoyet balansert malstyring (Balanced Scorecard) - kan resultatrnaling gjennom Balanced Scorecard (BSC) bidra til a dtive virksomheten fremover? - hvordan implementere BSC i en finansinstitusjon? - vii BSC kun bli et moteuttryld, sammenlignet med tradisjonell okonomistyling? Balanced Scorecard: - Et overordnet og fokusert styringsverktoy for aile nivaer i organisasjonen. - Maler organisasjonens prestasjoner - Minimum manedlige oppfolgninger - Oppfolgning ned pa selgerniva - Operativ med IT-Iosning ned til kontorniva BSCinnhold - Kritiske falctorer og slytingsparametre - Millselting for hvert slytingsparameter - Status 6

7 -Trendutvikling - Milloppnaelsesevne "Vart Balanced Scorecard... er et millesystem, ledelssystem, ledelsesfilosofi... en integrert ledelsesprosess som knytter bankens strategi til handling ved hjelp av: Strategiske styringsparametre, ledelsesprosess og IT-infrastruktur Det virker! - BSC blir mer og mer sentral Endret fokus og adferd hos ledere og organisasjonen- bekreftet gjennom organisasjonsundersokelsen. Fokusering pa individuelle prestasjoner - salgsmaling og individuelle scorecards? Mindre byriikrati i plan- og oppfulgingsprosess, smrre grad av kontinuitet. Mandagens faglige del ble avsluttet med gruppearbeid. Senere pa kvelden var det festmiddag. Petra Liset, Pricewather Coopers og Trygve Sorlie, Gjellsidige Tredje dag startet med: Fremiidens krav iii internrevisjon v /konsernrevisor Tlygve Sorlie, Gjensidige Han innledet med noen betraktninger rundt utviklingen. Det postindustrielle samfunnet: * Gir nye organisatoriske omgivelser - global okonomi og konkurranse (om kunder og ressurser) - mer turbulens, stadige endringer - stadig endret risikosituasjon * En "ny type" arbeidskraft - andre krav til organisasjonen - mer autonomi i jobben etc. * Dette krever annerledes organisering, kontrollopplegg og overvilldng. I fremtiden vii internrevisjonens hovedfokus vrere a gi bekreftelse pa og trygghet om at hele risikoeksponeringen organisasjonen er utsatt for er forstatt og under iilstrekkelig styring og kontroll. Denne bekreftelse og tryggheten rna kunne gis i en virkelighet som stadig forandrer seg. Risikoeksponering vii vrere fokuspunktet for kontroll. Det er endringen i risikoeksponeringen som rna forstas og bli hiindtert hvis organisasjonen skal ha styring og kontroll nar endringer oppstiir. Trygve Sorlie hadde fulgende konkiusjon: * Vi beveger oss inn i en hverdag som endrer seg stadig raskere og blir stadig mer komplisert. * Hvis vi iki{e makter a tilpasse oss og tilfredsstille de endrede kravene vii funksjonen elimineres. * Vi rna vokte oss for at iki{e hovedtyngden av vare leveranser far en fonn og innhold slik at de iki<e lenger er intern revisjon. * Vart arbeid rna bidra til at organisasjonen nar sine mal. Kravet til uavhengighet rna reduseres noe. * Vare hovedprodukter vii vrere bekreftelser, trygghet, assistanse og riidgivning innenfor hovedomriidene risikoeksponering/styring, styring og kontroll og intern kontroll. * Vi rna stadig utvikie nye telmild{er og metoder som setter oss i stand til i\ levere vare produkter og tjenester pa en effektiv og hensiktsmessig mate. * Vi rna kunne demonstrere at vi er de beste til a levere de tjenestene som Yare oppdragsgivere etterspor. For lunch holdt Administrerende direktor Arne Skauge, Den norske Bankforening foredrag om Strukturendringer i finansnreringen. Arne Skauge tok for seg utviklingen innen finansnreringen de senere ar. lillie minst sterk konkurranse og nye behov har furt til en sterkere konsentrasjon av smrre enheter som i stor utstrelming fremstiir som finansvarehus. Det vii si at banker i tradisjonell forstand etterhvert har blitt av10st av smrre enheter med et bredere produkt- og finansspekter. Dette gjelder ild{e minst pa investerings- og sparesiden hvor en reld{e nye muligheter og 10sninger - gjerne i kombinasjon med forsilmng og fond - na tilbys. Selskapsdannelser og allianser hvor bilde bank og forsilmng inngar er nil vanlige (eksempler her er DnB og Vital Forsikring og SpareBank l-alliansen). Publikum og nreringslivet vii derved ifulge Skauge i smrre utstrekning kunne forholde seg til en partner innen finanssektoren som vii vrere i stand til il deki<e de fieste fonner for finansiell bistand og okonomiske behov. Den 0kende konsentrasjonen vi na ser mente Skauge ville fortsette, bilde pa landsbasis og i fremtiden ogsa som sammenslutninger over landegrensene og da med fokus pa nrert samarbeid og allianser innen Norden. Den Danske Banks og Svenska Handelsbankens oppkjop av banker i Norge mente han saledes bare var begynnelsen pa en utvikling vi matte forvente oss mer avo A fa slagkraftige norske enheter som kan vrere med i denne utvildingen vii delior vrere av betydning for videreutvildingen av norsk bank- og finansvesen. Arne Skauge mente delior at en ytterligere konsentrasjon og samling av norske finansaktorer ville vrere 0nskelig og nodvendig, bilde for a kunne stii bedre rustet i konkultansen mot utenlandske ai<mrer og ikke minst for a kunne gi de tjenester og produkter som kundene til enhver tid etterspor og benytter. Siste foredrag pa arets konferanse var 7

8 et interessant foredrag: Konsekvenser for norsk meringsliv ved innf0ring av EURO v/statsautorisert revisor Petra Uset; PricewaterhouseCoopers: 0MU - 0konomiske og moneuere union i Europa, dette innebrerer: * Felles valuta -EURO * Felles pengepolitilcic * Felles sentralbank - ESB Pl'. i dag er fulgende med i EMU: BELGIA, FINlAND, FRANIillIKE, IRIAND, ITAUA, LUXEMBOURG, NEDERlAND, PORTUGAL, SPANIA, 1YSKIAND, 0STERRlliE EU-medlemmer, men ikke med i 0MU: DANMARK, STORBRITANNIA, SVERIGE, og HELLAS (OPPFYLLER IKKE KRAV) Fase 1 ble innledet 1. januar 1999 * Valutakursene til deltagende land (hie last mai-98) * Den Europeiske sentralbank filcic sine fullmakter * Euro ble innfurt som elektronisk betalingsmiddel (1 ECU ~ 1 euro) * Bilde nasjonal valuta og euro kan benyttes Fase 2 innledes 1. januar 2002 * Eurosedler og -mynter settes i sirlmlasjon * Nasjonale sedler og mynter kan fortsatt benyttes Fase 3 innledes 1. juli 2002 * Euro er na det eneste gyldige betalingsmiddel i 0MU Malsettingen for innfuring av Euro val' okt liberalisering for handelsvirksomhet og mer effektiv konkurranse i eurosonen. Dette skulle skje blant annet som folge av eliminert valutarisiko, billigere pengetransaksjoner mellom landene og okt prisgjennomsiktighet i eurosonen. Et Europa i endring: Markedssegmentet i Europa vii bli basert pi! geografi og kultur fremfor land, harmonisering av skatt og avgiftsniva, - Pan-europeiske aktiviteter som sammenslilinger, Oppkj0p og joint ventures vii bli aktualisert. Tmsler og muligheter * En strategisk utfordring er prisgjennomsiktighet - man mil kunne forklare prisforskjeller, og standardiseringspresset vii 0ke. * Endret markedsstruktur og markedsfuringsmetoder. * Organisasjon/Produksjon: Informasjon og opplrering, kulturell fokusering, rekruttering fra eurosonen og produksjonslokalisering * Leverandorer: Endret leverand0rstruktur, frerre og mer dominante leverand0rer, leverand0renes forhandlingsstyrke og revurdering av leverandorforhold. * Kunder: Endret Imndestruktur, frerre dominante kunder og kundenes forhandlingsstyrke, revurdering av kundeforhold, kan kunden lett finne erstatningsprodukter og kundemateriell * Konkurrenter: Konkun'ansesituasjonen i eurosonen, eksisterende konkurrenter, nye konkurrenter, strukturendringer og konkultansesituasjon pi! hjemme marked. Deltalceme var enige om at dette hadde vrert en meget nyttig konferanse med mange interessante foredrag og gode foredragsholdere. 8

9 Protokoll ved Norsk Bankrevisorforenin.g~< Generalforsamling Holdt pa Kla!kken Hotel - H0nefoss 25. april 1999 k A. KOl1stituering 8. VaIg av teiielmrps ble vedtatt. Det hie stilt sp0rsmi\! om 1. Apning Rolf K. Srether apent generalforsamlingen, og 0nsket medlemmene velkommen. 2. GodkjenneIse av n-emm0tte mediemmer og deres fullmakter Det var 26 fremm0tte medlemmer og 1 fullrnakt. De freffiffi0tte medlemmene hie godkjent som stemmeherettigede. 3. GodkjenneIse av innkalling Rolf. K. Srether heldaget at innkallingen kom for sent ut i forhold til msten. Innkallingen hie enstemmig godkjent etter votering. 4. GodkjenneIse av dagsorden Dagsorden hie enstemmig godkjent. 5. VaIg av m0teleder Rolf K. Srether hie valgt til meteleder. 6. Valg av referenter Wenche H. Osuldsen og Gry Allum hie foreslatt og valgt som referenter. 7. VaIg av protokollunderskrivere Jan Kilre Dahl og Thor Ivar Waarum hie foreslatt og valgt til protokollunderskrivere i tillegg tilleder. Det ble hesluttet at tellekorps skulle velges dersom dette hie nedvendig. B. Godkjel1l1eIse av s1yrets arsberetnil1g for 1998, jfr. innkaliil1gel1s pkt. 2. Styrets arsberetning var utsendt medlemmene pa forhi'lnd. Beretningen hie gjennomgatt og godkjent. C. Godkjel111else av regnskap med revisors beretning for 1998, jfr. innkallingens pkt. 4 Regnskapet for 1998 var sendt ut pa forhi'lnd. Regnskapet hie gjennomgatt og godkjent- D. Fastsettelse av foreningens kontil1gent for 1999, ihht vedtektenes 5. In- innkailingens punkt 5.1 styrets forslag. Styrets forslag til uendret kontingent NBRF har sa store annonseinntekter at foreningen er momspliktig. Styret unders0ker saken. Sp0rsmal om det er mulig a forheye kontingenten uten at det gar ut over medlemstallet hie ogsa reist Styret utreder dette til neste ars generalforsamling. E. Saker fra s1yret. Forslag til nye vedtekter Det hie reist forslag om at behandlingen av nye vedtekter hie utsatt p.g.a at innkallingen var sendt ut for sent. I tillegg hie det reist kritild, fordi de gamle vedtektene ikke var sendt ut sammen med de nye. Forlaget til utsettelse flkk 16 stemmer og forslag til nye vedtekter hie dermed ililie behandlet. Handlingsplan for 1999/2000 Handlingsplanen hie godkjent. F. Saker fra mediemmel1e ihht. vedtektel1es 8, 2. ledd. Ingen saker. 9

10 G. Valg Rolf K. Srether gjennomgild< valgkomiteens forslag, som var som folger: Styret: Leder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem * Styremedlem * Styremedlem * Roy Sypriansen Gry Allum Jan Mandelid Ingjerd Ingeborgrud Torill Ravnanger Bj0rn Vargmo Ketil Wikdahl DnB SpareBank 1 Vestfold FokusBank Postbanken SpareBank 1 Vest BBS Gjensidige Bank * Lokalutvalgsmedlemmer valgt til styret jfr. vedtektenes pkt 7H5 1. varamedlem Svenn Erik Forsstmm Norges Bank 2. varamedlem Tellef Myrvold Sparebanken Pluss 3. varamedlem Lars lien Handelsbanken ny ild<e pi'! valg gjenvalg ny gjenvalg ildce pi'! valg ildce pa valg ny gjenvalg ny Lokalutvalg: Vest S0r/0st Midt/Nord TOlill Ravnanger* Hild Hrereid Egil Arne Larsen Bj0rn Vargmo* Heidi Solumsmo Mona Nylen Ketil Wikdahl * Harald Marstad Mette Dyrdahl SpareBank1 Vest Bergensbanken EDB-revisjon as BBS Postbanken NorgesBank Gjensidige Bank Sp.Bank1 MidtNorge Ernst & Young gjenvalg ild{e pi'! valg gjenvalg ild{e pa valg ikke pa valg gjenvalg gjenvalg gjenvalg ikke pa valg Faglig Utvalg: Leder Medlem Medlem Medlem Varamedlem den som blir konstituert som nestleder i styret Odd Sverre Strand Kreditl<assen Vibeke Gran Andersen Storebrand Martin Stevens Ernst & Young Lars lien Handelsbanken ildce pa valg ny ny ny Redaksjonsutvalget: Leder/redakWr ansettes av styret Medlem Rolf K. Srether Medlem Haalwn Faanes Medlem Knut L0ken Varamedlem Odd Arild Faugstad Ernst & Young CBK Kredittilsynet SpareBank1 Vest ny gjenvalg ikke pa valg gjenvalg Valgkomiteen: Medlem Medlem Medlem Medlem Varamedlem Gudrun Michelsen Rolf K. Srether Kjell Arne Nysveen Svein Ivar Olsen Thomas Winsnes Var Bank og Forsikring Ernst & Young Clifo, Bergen Sp.Bank1 NordNorge Sparebanken Nor ny ny ildce pa valg ildce pa valg ny Revisor: Steinar Hopland Kreditl<assen 1999 og inntil videre ny AIle forslag fra valgkomiteen ble enstemmig vedtatt uten motl<andidater. H. Korrigert budsjett 1999/ Budsjett for ar 2000 Korrigert budsjett for 1999 og budsjett for iir 2000 var sendt ut pit forh;md Budsjettene ble godkjent. Wenche H. Osulden, referent Gry Allum, referent. Rolf K. Srether, leder Protokollen er gjennomgatt og godkjent. Thor Ivar Waarum, protokollunderslaiver Jan I\i\re Dahl, protokollunderskriver 10

11 Internrevisjonens rolle i finansforetak Ved Harald J;:egtnes, Leder av Konsernrevisjonen i DnB og Solbj0rg Lie, Leder av Internrevisjonen i Storebrand Forstaelsen av funksjonen internrevisjon er forskjellig avhengig av hvem som bruker det. Det synes a va!re forskjeller i oppfatning mellom de som faktisk fungerer som interne revisorer og de som fra utsiden saker a selge slike tjenester til bedrifter. Det kan ogsa va!re forskjellig oppfatning om hvilken type internrevisjon som er mest tjenlig for en virksomhet, enten man er i en industribedrift eller i et finansforetak. Det er etter var mening viktig at internrevisjonens rolle, formal og oppgaver er tilpasset den enkelte virksomhets egenart. Behovet vii naturlig kunne va!re forskjellig fra virksomhet til virksomhet. Finansforetak, som vi kjenner best, har imidlertid en del fellestrekk som gjar det naturlig a se pa funksjonen under ett for hele bransjen (bank/finans/forsikring). Ansvar for intern kontroll i finansforetak iht lov og forskrift Gjennom den nye almennaksjeioven er styrets ansvar for forvaltningen og intern kontroll blitt ytterligere konkretisert i forhold til tidligere (og dette gjelder ikke bare finansforetak). Jfr. blant annet: ASA 6-12, (3) Styret skal holde seg orientert om selskapets okonomiske stilling og plikter a pase at dets virksomitet, regllskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. ASA 6-12, (4) Styret iverksetter de undersokelser det finner nodvendig for a /umne uifore sine oppgaver. ASA 6-13, (1) Styret s/wl fore tilsyn med den daglige ledelse og sels/lapets virksomhet for ovrig. Kjennetegn ved finansforetak Samfunnsrolle: Finansforetakene karakteriseres som institusjoner som. uavhengig av eierforhold. har et vesentlig samfunnsmessig ansvar gjennom sine roller som kundenes betalingsformidlere, kredittgivere, deponerings- og forvaltningsinstitusjoner for private og offentlige kunders i0nns-, spare og pensjonsmidler. samt som reassurandor for kundenes risikoavlastninger og derved ogsa som forvalter av forsikringsreserver. Hele nreringen. og ikke bare den enkelte institusjon, er avhengig av tillit fra hele samfunnet inldusive sine konkurrenter. Forretningsdriftens srertrekk: Forretningsdriften i finansforetak innebrerer risikotagning pa f1ere omrader. Flere av produktene som tilbys kunder innebrerer at finansforetaket patar seg risiko pa kundens vegne mot en avtal! pris. I aile tilfeller innebrerer forretningsdriftens karakter at foretaket padrar seg ulike former for risiki som operasjonell risiko. Iikviditetsrisiko. markedsrisiko m.f1. Intern kontroll er de tiltak som skal silcre foretakets og konsernets verdier og en effektiv, forsvarlig og lovrnessig drift mot planlagte mal. Dette innebrerer at aile vesentlige risiki skal sikres ved interne kontroll tiltak. God og betryggende dlift er a ha kontroll over risildene. og intern kontroll er derior en integrert del av forretningsdriften og ikke noe som skal gjores i tillegg til driftsfunksjonene. Finansforetakenes virksomhet medfurer at handtering av risiko er en internkontroll aktivitet som det rna vrere stor fokus pit Ogsa daglig leder har sitt ldart definerte ansvar: ASA (4) Daglig leder skal sorge for at selskapets regnskap er i samsvar med lover og forskrijter, og at formuesforvaltningen er ordnet pa en betryggende mate. ] storre finansforetak med f1ere virksomhetsomrader. kan det vrere uoversiktlig og vanskelig spesielt for styret. men ogsa for daglig leder. a fulge opp ansvaret sitt pa egen hand. ] et finanskonsern med mange selskaper vii det bli enda mer uoversiktlig og praktisk uhandterlig a fulge opp uten et etablert oppfulgingsapparat Linjeorganisasjonen og staber vil kunne bistil daglig leder og styret ved ivaretagelsen av ansvaret. men har prinsipielt sett ikke den nodvendige uavhengighet og dermed objektivitet i forhold til vurdering av egne aktiviteter. Som mange kjenner til har ]\J'edittilsynet i Norge gilt en forskrift som 11

12 Idargjor kontrollansvaret og dolrumentasjonsansvaret i finansforetak. Denne konkretiserer styrets og daglig leders plikter ytterligere: 2-1. StyI-ets kontrollansvar Styret skal pase at den interne kontroll i foretaket er siilret i et tilstrekleelig omfang og pa en systematisk mate. Styret skal i denne forbindelse: faslsette prinsippene i intemkontrollen pa de ulike aktivitelsomnider pase at internllontrollen blir etablert i samsvar med lover og forskrij/er, vedtekter, palegg Ira Kredittilsynet og retningslinjer gitt av styret til administrasjonen pase at kontrollen er gjennomfort og overvaket pase at foretaleets intemkontroll er dokumentert for de forskjellige omrader av virksomheten i henhold til denne forslerij/. 2-2, Dag\ig leders kontrollansvar Daglig leder (adm. direktor) skal, pa basis av en vurdering av aktuelle risikoer, sorge for a etablere en forsvarlig intem kontroll etter retningslinjer faslsatt av styret. Daglig leder skal sorge for at kontrollen blir dokumentert, gjennomfort og overvaket pi! en forsvarlig mate. Videre kan det fastslas at lovgivere og tilsynsmyndigheter har konkretisert styrets og daglig leders ansvar for internkontrollen i finansforetak pa en klarmilte. Intemrevisjonens rapporteringslinjer Rollefordelingen mellom styret og daglig leder er ogsa rimelig klar. Styret gir retningslinjer og skal pase at intemkontrollen blir etablert, gjennomfurt, overvaket og dokumentert iht retningslinjer og forskrlfter. Daglig leder skal sorge for at foranstaende skjer. Styrets oppgave blir i stor utstrekning a pase at daglig leder gjennomfurer sine plikter mht internkontrollen. For a kunne gjore dette rna styret furst ha en god og objektiv beskrivelse av status pa internkontrollen foretaket/konsernet. Med utgangspunkt i finansforetakenes virksomhet og konkretisering av ansvarsforhold for selskapsorganene er det ikke unaturlig at det i finansforetakene utvilder seg et behov for en internrevisjonsfunksjon som har sin primreroppgave i a "se etter" for styret og daglig leder. Med utgangspunkt i lovbestemt rollefordeling mellom styret og daglig leder er det ogsa naturlig at styret er oppdragsgiver for internrevisjonen. Styret simi pase at daglig leder gjennomfurer sine oppgaver, og det vii da ikke vrere naturlig a benytte et internt "tilsynsorgan" som er avhengig av den som skal ses etter. Tvert imot vii det nok i ettertid, dersom noe galt skulle skje, kunne reises sporsmal pa prinsipielt grunnlag ved styrets organisering av sitt eget tilsynsarbeid i forhold til administrasjonen. Dette fulger ogsa av IIA's standarder: "It is critical that auditors be independent from the activities that are audited." Styret simi iht almennaksjelovens 6-12, l.ledd blant annet "sorge for forsvarfig organisering av virksomheten". Dette innebrerer at det er styj'ets ansvar it ta stilling til om det simi sorge for a ha en internrevisjon som rapporterer direkte til seg. Problemstillingen er rimelig grei og organisatorisk prinsipiell og har ingenting a gjore med styrets tillit til daglig leder som person. Det kan nesten virke underlig om styret slrulle 0nske it ild<:e motta uavhengige vurderinger og rapporter om forhold som det har ansvaret for. Som det fremgar av forskriftsbestemmelsene sa er styrets og daglig leders aktivitetsplikt og oppfulgingsansvar relativt Idart. Banklovkommisjonen har i NOU 1998: 14 om finansforetak ogsa gatt langt i a foresla lovfesting av de krav som fremkommer av forskriften. Forslaget til 5-13 "Intemkontroll" som omhandler styret ser slik ut: (1) Styret skal fastsette retninglinjer for internkontroll, og forvisse seg om at internkontroll etableres og gjennomfores pi! en forsvarlig mate i samsvar med styrels retningslinjer og palegg... Styl'et Inteml'evisjon Daglig ledet' Stabet' I I I I Vi kan fastsla at finansforetakenes virksomhet bestar i a ta risiko. Dette krever tiltak (intemkontroll systemer) for a sikre at risikotagningen holdes pa et planlagt og kontrollert niva. 12

13 En internrevisjon som ogsa har sitt virke i grenseflaten for styrets oppfulgingsansvar av adrninistrasjonen, vii kunne etablere et konstruktivt spenningsforhold som sikrer fokus og patrykk pa de oppgaver som bade styret og daglig leder har ansvar for nar det gjelder internkontroll. Bade internrevisjon og admioistrasjon rna gjensidig akseptere og forsta hverandres roller i de vurderinger og rapporteringer som skal foretas. Internrevisjonen vii i denne rollen vrere et viktig redskap, ikke bare for styret, men like mye for daglig leder i arbeidet med a utvilde en tilfreds- stillende internkontroll i vid forstand. I en slik situasjon vii det vrere naturlig at leder for internrevisjon har enkel og direkte tilgang til styreleder ogsa utenom styremotene, uten at dette oppfattes som problematisk av daglig leder. Ukeledes vii internrevisjonen matte ha direkte tilgang til daglig leder. Det rna vrere etablert en slik apenhet og ledelseskultur at det ikke finnes skjulte agendaer og derfor ingen motforestillinger mot slike kontakter. Pa den annen side rna da leder for internrevisjonen kjenne sin besokelsestid og ikke ta opp uvesentligheter og detaljer i diskusjoner mellom revisjon og administrasjon med styreleder. Styreleder simi ikke fungere som overdommer i faglige uenigheter mellom revisjon og administrasjon, men vii over tid kunne fa en innsikt i virksomheten fra et annet stasted enn administrasjonens. Internrevisjon vii med styret som OPPdragsgiver likevel soke i\ lose problemstillingene gjennom daglig leder og hans nrerrneste ledere. Det er ikke daglig leder som person som blir underlagt revisjon, men det administrative/forretningsmessige apparat som han har ansvaret for. Gjennom et konstruktivt (og spenningsfylt) samarbeid vii revisjonen kunne bidra til en positiv kvalitetsforbedring pa de omrmer man er satt til a "se etter" Hovedhensikten rna vrere a skape konstruktive prosesser som bade tjener finansforetaket som sadan og som samtidig bidrar til a ivareta bade daglig leders og styrets ansvar. Intemasjonal utvilding De refleksjoner som vi har redegjort for ovenfor er det nok ogsa flere som har gjort seg. Etter at Banldovkommisjonen hadde avgitt sin utredning nr 4, avga Basle Committee on Banking Supervision" i September 1998 et "Framework for internal control systems in banking organisations" som angir de prinsipper som tilsynsmyndighetene simi fulge ved evaluering av banker. "Principle 11: There should be an effective and comprehensive internal audit of the internal control system carried out by operationally independent, appropriately trained and competent staff. The internal audit function, as part of the monitoring of the system of internal controls, should report directly to the board of directors or its audit committee, and to senior management. /I Som en utdyping fremheves det: "It is important that the internal audit function reports directly to the highest level of the banking organisation, typically the board of directors or its audit committee, and to senior management. This allows for the proper functioning of corporate governance by giving the board information that is not biased in any way by the levels of management that the reports cover. The boards should also reinforce the independence of the intemal auditors by having such matters as their compensation or budgeted resources determined by the board or the highest levels of management rather than by managers who are effected by the work of the internal auditors." SelV om Basel-komiteens retningslinjer etter sin ordlyd er gitt for banker, er de sa pass prinsipielle og Idare i sine beskrivelser at de uten videre passer godt for finansforetal{ og finanskonsern generelt. Utvildingen i Norden En sammenligning mellom de fire storste banker i hvert av de nordiske land i september 1997 viste fulgende roller, instruksgiver og rapporteringsvei: 13 av 16 hadde tilsynsfunksjon/uavhengig vurdering som sin primrerfunksjon 11 av 16 hadde styret som sin instruksgiver (3 finske hadde Forvaltningsradet) 10 av 16 rapporterte til styret, 1 til Audit Committee, 5 til daglig leder I Danmark er det gjennom lov og forskrift paiagt a etablere internrevisjon i pengeinstitutter med balanse over 1,5 milliarder DKK. Det fremgar av den danske forskrifien ("Bekendtg{Jrelse om revisionens gemzomf{jrelse i pengeinstitutter og pengeinstituttkoncerner") at ( 7) styret ansetter og avskjediger revisionschefen, ( 10) styret godkjenner instruksen og at ( 13) resultatet av revisjonen rapporteres til styret. Danmark har altsa allerede i forkant implementert Basel-komiteens synspunkter i sin nasjonale lovgivning. Som en generell vurdering rna det kunne sies at de storste nordiske banker (som samtidig ogsa er finanskonsern) i all hovedsak har internrevisjon i sarnsvar med Basel-komiteens retningslinjer. Intemrevisjonens oppgaver I utgangspunktet vii det vrere naturlig at internrevisjonen pa vegne av styret ser etter pa de omrader der den har kompetanse. I et finansforetak vii delte norrnalt innebrere aile deler av virksomheten. Typiske oppgaver for internrevisjonen vii blant annet omfatte vurdering av: om virksomhetens drift er effektiv og malrettet med betryggende styring og kontroll Cherunder risikostyring) om aktivitene er innenfor vedtatte strategier og retningslinjer overholdelse av lover og forskrifter og eventuelle vedtal, og palegg fra departement og tilsynsmyndigheter beslutningsunderlag og rapportering til styret mislighetsrisiko og arbeid i forbindelse med utredning av misligheter 13

14 og uregelmessigheter Gjennomfuring av ovennevnte oppgayer vii med en fellesbetegnelse kunne kalles operasjonell revisjon. I flere finansforetak gjennomfurer internrevisjonen bilde operasjonell og finansiell revisjon (regnskapsrettet revisjon), idet de operasjonelle og finansielle registreringer pa mange omrader er sammenfallende. Formalet for den finansielle revisjon er da a gi styret og daglig leder trygghet for de regnskap som skal avgis og samtidig effektivisere samarbeidet mellom ekstern og internrevisjon. Radgivningsrollen vs revisorrollen Internrevisjonen vii normalt ha god erfaring, bakgrunn og tilstreldcelig innsikt til a kunne gi rad om ulike forhold. Dette er ogsa reflektert ilia's standarder: "Wizen working in partnership with management, internal auditing can contribute positive, productive ideas about how opportunities and risks can be balanced. They can also make valuable recommendations jor assessing and strengthening corporate governance." Spesielt i finansforetak hvor mye av internrevisjonens arbeid er relatert mot rutiner og systemer som sikrer effektiv kontroll med risikotagningen, vii man normalt ha kompetanse til a kunne gi rad innen samme omrader. Avhengig av swrrelsen pa IT-revisjonen vii man ogsa kunne ligge like langt fremme pa dette omradet som linjeorganisasjonen, dog vii revisorene ha mer fokus pa risiko og kontroll i systemer og prosesser. Den mest vanlige riidgivningsfunksjonen er den som ut0ves som et resultat av ordimer revisjon. I forbindelse med vurdeting og testing av internkontroll vii internrevisjonen normalt gi rad om. forbedtinger og effektivisetingsmuligheter og pa den maten bidra til a bedre kvaliteten innen de onu ader den er satt til a se etter. Med en revisors bakgrunn vii vi kanskje ha lettere for i\ foresla nye/flere kontrollhandlinger fremfor a vurdere hensiktsmessigheten av det eksiste- rende opplegget. Revisor rna imidlertid akseptere at effektivitet er en del av internkontrollens malsetting og benytte sin kompetanse til a bidra ogsa til mer rasjonelle 10sninger. Ptinsipielt sett rna revisjonsfunksjonen i finansforetak ha sitt fundament i revisorrollen og ikke i radgivningsrollen, selv om den sistnevnte selvfulgelig er utrolig mye enldere a selge inn. Revisorrollens integritet er imidlertid i fare om man lar seg Diste av popularitetsmiilsettinger. Tilbydere pa riidgivning er det mange av i markedet, dog med vekslende kvalitet. Samarbeidsforholdet er ad hocbasert og avsluttes nar oppdraget er gjennomfurt. Dersom intern- revisjonen skulle vri sine oppgaver vekk fra kontroll pa vegne av styret og daglig leder til mer ad hoc pregede konsulentoppgaver for linjen, sa vii organisasjonsmessig plasseting mht. uavhengighet ildce vaere av vesentlig betydning. Oppdragsgiver for internrevisjonen vii da vaere den enheten som ber om bistand og enheten vii "kj0pe" internrevisjonens tjenester (kompetanse) og ildce n0dvendigvis vaere sa opptatt av internrevisors objektivitet og integritet. Internasjonale trender innen internrevisjonen gar i ulike retninger. En av trendene er at internrevisors rolle skal transformeres til en intern riidgiverrolle. Dette som et fors0k pa a gj0re internrevisjonens bidrag til verdiskapningen i virksomheten mer synlig gjennom innsparing av kvalitetssikringskostnader bilde i linje og stab og/ eller som erstatning for ekstern konsulentbruk. Denne utvildingen er observert spesielt i industtien. Det som kan virke noe forvirrende, er at man ofte beholder benevnelsen "internrevisjon" for funksjonen, selv om riidgivningsvirksomheten helt eller delvis har fortrengt kontrollvirksomheten. Funksjonen blir organisert i en egen stab, eller inn i en annen stab, ofte 0konomi med 0lwnomidirekwr som naermeste overordnede. Det er var erfaring at det ildce generelt sett mangler kompetanse pa a etablere tilstreldcelige rutiner og systemer for internkontroll i linjeorganisasjonen. Den swrste utfordringen gjelder etterlevelse av gitte retningslinjer og rutiner, som igjen skal vaere risikoreduserende. I en slik situasjon blir den tradisjonelle revisoroppgaven (vurdering og testing) viktigere for styrets og daglig leders ansvar enn riidgivningsoppgaven. En uavhengig oppfulgingsinstans som gir objektiv tilbakemelding pa gjennomfuringsevnen vii normalt gi mer verdifull informasjon til styret og daglig leder enn den som kommer fra administrasjonens egen linjerapportering iht internkontrollforskriften. Dette er ogsa reflektert i de utdypende kommentarene fra Basel-komiteen: "The internal audit junction is an important part oj the ongoing monitoring oj the system oj internal controls because it provides an independent assessment oj the adequacy of, and compliance with, the established policies and procedures. It is critical that the internal audit junction is independent from the day-to-day juncioning oj the bank and that it has access to all activities conducted by the banking organisation, including at its branches and subsidiaries. 1I Kredittilsynets rolle i relasjon til sp0rsmruet om intemrevisjon Kredittilsynets oppgaver og myndighet er gitt i lovgivningen. De viktigste bestemmelser for virksomheten finnes i kredittilsynsloven, der det i 3 blant annet heter at: "Tilsynet skal se til at de institusjoner det har tilsyn med, virleer pa hensiktsmessig og betryggende mate i samvar med lov og bestemmelser gilt i medhold av lov samt med den hensikt som ligger til grunn jor institusjonens oppreltelse, dens jornlal og vedtekter. " I Kredittilsynets strategi er det angitt fire hovedmal (vi har kun tatt med to av de fire punktene her), nemlig a bidra til: 14

15 Betryggende soliditet, risikobevissthet, styring og kontroll i institusjonene under tilsyn. Etterlevelse av lover og regelverk, gode etiske nonner og ordnede forhold blant akwrene i finansmarkedet En velfungerende og riktig organisatorisk plassert intemrevisjon i finansforetak vii nonnalt vrere et effektivt intemt redskap for a bidra til blant annet; risikobevissthet, styring og kontroll, etterleve1se av lover og regelverk, my. Kredittilsynet vii ved a sette fokus pa blant annet intemrevisjonens rolle og organisatoriske plassering i finansforetakene ogsa bidra til OPPfyllelse av sine egne hovedmal (som nevnt ovenfor). Nordisk revisjonsjefkonferanse 1999 Revisjonssjefene i de fire storste bankene fra hvert av de nordiske land var samlet i Stocholm 26. og 28. maio Det var et interessant og hyggelig seminar. Fra Kredittilsynets arsmelding 1998 under Intemasjonal virksomhet fremgar det blant annet: "Internasjonaliseringen av finansvirksomheten lorer til stadig okende internasjonal aktivitet ogsa lor tilsynsmylldighetene. J(redittilsynet har stor nytte av den gode kontakten som er etabler! med utenlandske tilsyllsmyndigizeter og i1lne1l10r i1lternasjonale organisasjoner..... J(redittilsynet legger deifor vekt pa kontakt med organisasjoner som BaselilOmiteen/Bank for International Settlements og Det internasjonale valutalondet (lmf)". Vi far bape og tro at Kredittilsynet kan vrere en konstruktiv pildriver for at Basel-komiteens retningslinjer for intemrevisjonens rolle og plassering i banker ogsil kan bli alminnelig praktiserte retningslinjer for finansforetak i Norge. llbasel-komiteen ble dannet av G-IO-Iandsgruppen i 1974, har sekretariat i Bank for International Settlements i Basel og bestar av representanter for banlctiisynsmyndighetene og sentralbankene fra folgende land: Belgia, Canada, Frankrike, Italia, Japan, luxemburg, Nederland, Storbrltannia, Sveits, Sverige, Tysldand og USA Ved forrige konferanse i Helsingfors ble det gjort en sammenligning av intemrevisjonene i de nordiske land. Denne sammenligning ble viderefort i ar og utvildingen i en del n0kkeltall fra 1997 til 1999 ble sammenstilt. Tallene viser blant annet at det blir frerre intemrevisorer i forhold til antall medarbeideme i bankkonsemene. Intemrevisjonene Danmark har alltid gjort det meste av revisjonsarbeidet pa vegne av ekstemrevisorene. Det er na flere av de svenske bankene som gj0r det meste av den finansielle revisjon. AIle revisjonssjefene rapporterer til styret eller konsemsjefen. Flertallet rapporterer faglig til styret. Generaldirekwren Finansinspeksjonen hadde et interessant foredrag om tilsynssp0rsmill. Det var et frimodig foredrag hvor han fokuserte mye pil at svenske politikere gjennom arbeidet i banklovkommisjonen skriver ut resepten uten a ha stilt diagnosen. Prof. Ake E. Andersson holdt et interessant foredrag om den finansielle sektoren i fremtiden. Representanter fra Skandinaviske Enskilda Banken otienterte om hvordan de miller finansiell og operasjonell risiko. Ar 2000 sp0rsmalet var ogsa pa dagsorden. Totalt sett var det et meget interessant seminar. Honn0r til svenskene! Norge skal arrangere det neste mete og det ble besluttet at det skal holdes i Oslo i ilr Ingjerd fuel Ingeborgrud Reivsjonssjel Postbanken 15

16 Er internrevisjon en profesjon? Av radgiver Anders Skaia, Byradslederens avdeling, Oslo kommune Nasjonale og internasjonaie tidsskrifter for internrevisjon bruker betegnelsen profesjon om internrevisjon.1) Denne kommentaren adresserer fglgende spgrsmal: Er internrevisjon i Norge en profesjon? I et forsgk pa a gi svar pa dette spgysmalet skal jeg sammenligne tre definisjoner i den norske profesjonslitteraturen mot sentrale profesjonstrekk for internrevisjon i Norge. grupper uten teoretisk utdanning er studert. Inge Bj0rnhaug (1986) har f.eks gjort en studie av heismonmrer, men avstar ira a kalle heismonmrer for en profesjon." Det finnes ulike definisjoner pa en profesjon. Vi simi bruke tre norske etablerte og anerkjente definisjoner. "Lindbekk (1967) definerer en profesjon som: "Aile som har avlagt embetseksamener pa et fagomrade ved universitet regnes som en profesjon". Ulf Torgersen (1977) mener at "Vi sier at vi har en profesjon hvor 1) en bestemt langvarig formell utdannelse erverves av 2) personer som stort sett er Er internrevisjon i Norge en pl'ofesjon ut ira nevnte definisjonel'? NIRF er Imyttet til Institute of Internal Auditors Inc (IIA). lia er en verdensomspennende medlemsorganisasjon med ca medlemmer i over 100 land. lia har ansvaret for a utvikle og vedlikeholde retningslinjer og standarder for utfurelse av revisjonsarbeidet, henmder etiske regler. NIRF slcal fulge lia's etiske retningslinjer og faglige standarder. Dette er to kriterier som er i tract med Aubert's definisjon og som ganske klart kvalifiserer internrevisjon i Norge til a kalle seg for profesjon. Hva er profesjon? onentert mot oppnaelse av bestemte Men, som vi skal se. nedenfor er det 3) yrker som ifulge sosiale nolmer likevel noe usikkert om internrevisjon Hva sldller en yrkesgruppe ira en profesjon? I fulge Amp Seip (1990)') har begrepet profesjon vrert brukt om en betegnelse pa yrkesgrupper som har visse kjennetegn. Tradisjonelt hal' universitetsutdannelse vrert et slikt kjennetegn. Srerlig leger og jurister har statt modell for hva som er en typisk profesjon. Sen ere er nye yrkesgrupper uten tilknytning til universitetsfag blitt studert. De blir av og til betegnet som "semiprofesjoner", "kvasiprofesjoner" ikke kan fylles av andre personer enn de med denne utdannelsen. Vilhelm Aubert (1977) hevder at: "En profesjon er en yrkesgruppe med utdanning pa akademisk niva, med et visst monopol pa 11 utfure visse arbeidsoppgaver og med h0y grad av intern konlroll med etterlevelse av yrkesetiske og faglige normer". i Norge faller innenfor de andre kritener i de nevnte definisjoner. I fulge Lindbeld< et kravet til a kalles profesjon at profesjonsumvere har "embetseksamen". Kravene for a bli diplomert intern revisor er ik1<e en embetseksamen. I 1986 ble ordningen med Diplomert Intern revisor opprettet 5) Ca 30 medlemmer ble godkjent, og fild< tildelt diplom varen En reillie ar hadde internrevisorene utdanningsopplegg eller "marginale profesjoner". Ogsa i samarbeid med Bankakademiet Fra 1989 tok lia Norway Chapter dette over i egen regi og laget et undervisningsopplegg for aile interne revisorer. Fra 1993 har undervisningstilbudet foregatt i samarbeid med Handelsh0yskolen Brs senter for lederutdanning, og utdanningsopplegget legger grunnlag for a s0ke om tildeling av tittelen Diplomert Intern Revisor. Det finnes i dag ca 140 diplomerte revisorer, men over 200 har deltatt pa BI-kurset Fra 1993 har kravet for 1\ bli Diplomert Intern revisor vrert minimum 2-adg h0yskoleutdannelse utover videregaende skole, eller annen utdannelse 16

17 som godkjennes av Norges Interne En yrkesgruppe har, ifulge Arup Seip har hoy utdanning, monopol pa Revisorers Diplomeringsnemd. Utdan- (1990) som sitt fremste mal a silrre arbeidsoppgaver, beskyttelse av en titnelsen rna vrere en helhetlig akadem- enerett til en type stilling, eller til a ut- tel og stor autoritet nar det gjelder isk utdannelse pa minimum 40 vekttall fore en spesiell tjeneste. NIRF's for- utvikling av regnskapsstandarder." som gir rett til en tittel, dvs hoyskole- mal er b!.a a vrere en interesseorgankandidat, diplomakonom, ingenwr, isasjon for interne revisorer og andre revisor osv. interesserte. Visjonen er: "NIRF er Avsluining Det Irreves videre eksamen fra kurset oppfattet som foreningen i Norge innenfor fagomriidet intern revisjon. Det er mye som taler for at det er et operasjonell revisjon og Adrninistrativ NIRF gir forerungens medlemmer og stykke igjen for internrevisjon i Norge Kvalltetssikring. Kandidaten rna minimum fagrniljaet generelt tilbud om kompe- kan kalles en profesjon. En riktigere ha bestiitt eksamen og ha god tanseutvikling som setter den enkelte i betegnelse er at internrevisjon er en kjent prosjektoppgave. Ingen enkeltkarakter stand til a utfore intern revisjon med yrkesgruppe. Skal internrevisjon ha kan vrere dilrligere enn 3.0. en kvalitet som gjar profesjonen til en som visjon a bli en profesjon, ma det Dette kurset gir 10 vekttal!. Kandidater sentral bidragsyter for bedre styring settes klarere og mer ambisiose langog som har diplomering/ sertifisering e.!. kontroll av organisasjoner og virk- siktige profesjonsmal og iverksette en utstedt av en organisasjon tillmyttet lia vii bli vurdert srerskilt. somheter". mihrettet strategi for denne. Det vii sannsynligvis medfore konflikt og Etter mitt syn har NIRF valgt en litt for kamp med tilgrensende profesjoner og I tillegg lrreves det to Ars pralcsis som passiv visjon. Eller for a si det pa en litt yrkesgrupper. Men, for a avslutte litt ligger innenfor de prinsipper som er annen mate: Dersom NIRF skal bli en spisst fonnulert: Ingen yrkesgruppe trukket opp av Norges Interne Revisor- ekte profesjonsorganisasjon ma det blir en profesjon uten kamp. ers Forenings - lias standarder og ret- fonnuleres klarere profesjonsmal, og ningslinjer. Praksis ma alltid beslrrives iverksette en Idar og malrettet strategi og attesteres av overordnet. for realisering av denne. Noter Det kan det stilles sp0rsmalstegn ved i hvor stor grad den kunnskapen diplomerte internrevisorer har, er pa et sa hoyt telmisk niva som gj0r at den blir vurdert som uerstattelig av en annen utdanning. Norsk Statsautoriserte Revisorers Forening (NSRF) kan tjene som eksempel pa hvordan et deltidsyrke, som revisjon var i begynnelsen, har tilrevet seg og blitt tildelt lulrrative arbeidsoppgaver, og hvordan de beveget seg fra et yrke til en ekte profesjon gjennom klare mal og strategier. NSRF ble stif tet i 1930, og folmulerte b!.a folgende malsettinger: 1) revisjon av revisjonspliktige selskaper, 2) enerett over revisjon av b0rsnoterte selskaper, 3) adgang til a drive skatteriidgivning. Miilene ble niidd skritt for skritt: I 1936 fikk de adgang til ii drive skatteriidgivning pii lik linje med advokater. I 1954 ble det 10vpAlagt revisjon for revisjonspliktige selskaper. I 1964 filde statsautoriserte revisorer monopol pii revisjon av borsnoterte selskaper. I 1999 er Norsk Revisorforbund en av de mest suksessfulle profesjonsorganisasjoner i Norge: Revisorene I folge Torgersens lrreves det at stillinger "ildce kan fylles av andre personer enn de med denne utdannelse". Det er ildee noe Irrav i Norge om at det bare er personer som er diplomerte som skal ha rett til a utove yrket. I Norge kan hvem som heist drive internrevisjon. I folge Aubert lrreves det et "visst monopol pa i\ utfore visse arbeidsoppgaver". Internrevisjon i Norge er ingen 10vpAlagt arbeidsoppgave verken i privat eller offentlig sektor. Det er en frivillig sale. l) I Intemrevisoren 4/98 spor f.eks Karl H. Sigurdsen folgende sporsm<11: Intern revisor - En misvisende betegnelse pa var profesjon. 2) Arup Seip, Asmund 1990: "Lektorene. Profesjon, organisasjon og politikk F AFOrapport nr ) Hentet ira Arup Seip ) Hentet fra Arup Seip S) Se Medlemshandbok 1998/99 for Norges Interne Revisorers Forening. o Se Medlemshiindbok 1998/99 for Norges Interne Revisorers Forening. 7J Se Skai<i, Anders Hovedoppgave i sosioiogi DiO. Konkurranse om skatteradgivning i USA og Norge. 17

18 Information Security Forum USurvey Av Tore B. Maao lsi' - Information Security Forum er en uavhengig nonprofit organisasjon. Forumets medlemmer er gjerne st0rre bedrifter som har innsett behovet for a samarbeide om informasjonsikkerhet. Forumet tilbyr sine medlemmer muligheten til a utvikle "best practice" og dele informasjon med andre medlemmer. Forumets medlemmer erkjenner at Informasjons-sikkerhet er "a key business issue". Marco Kapp in Kapp & Partners angaende 1998-undersokelsen: "lack of information security is currently eroding the value of businesses by billions of dollars, but we can do something about it by focusing on the real problems that are hitting our organisations today. If we fix those problems, we can add billions of dollars back onto the value of the businesses concerned, and we will also be in good shape to fix the problems of the future" ISF ble dannet i 1989 under navnet ESF - European Security Forum. Navneskiftet ble gjennomfurt helsten 1998 for a understreke at forumet na ikke bare var et europeisk, men et intemasjonalt forum. I perioden var det en medlemstilvekst pa mer enn 300 prosent. Pris for medlemsimp er ca gbp pr. 1Ir. Forumet ledes av et Management Team. Av forumets aktivitetene kan nevnes: jig. 1 (bransjer sam deltak i "nders"kelsen) - kilde ISF I!!I Financial services I!!I Process industries DManufact. industries D Information industries I!!I Other utgivelse av publikasjoner om motes og utveksler erfaringer og ideer Undersokelsen er den mest omfattende sikkerhetstema som e-commerce, Windows NT, kryptering, remote access o.a. en ilrlig konferanse der medlemmene lokale medlemsmoter hvert annet 1Ir gjennomfures en stor sikkerhetsundersokelse - survey i sitt slag og i 1998 besvarte mer enn 100 av medlemmene den sakalte "survey" (se fig. 1) 18

19 ([SF har nil 13 norske medlemmer med virke innen finans, forsikiing, industii, datasentraler og offentlig virksomhet. De norske medlenunene!110tes jevnlig for I! utveksle erfaringer. Flere av de norske bedriftene deltok i 1998 undersokelsen.) har i gjennomsnitt registrert ca 250 hendelser. Hendelser er her definert som situasjoner som har fatt konsekvenser i form av skade for konfidensialitet, integiitet/kvalitet og tilgjengelighet. kan det fil store konsekvenser for konfidensialitet, integiitet og tilgjengelighet. Figur 2 viser hvordan organisasjonene som har deltatt i 1998-unders0kelsen oppgir vurderer en hendelse vurdert mot de tre sild<erhetsaspektene. Folgende hovedomrilder omfattes av undersokelsen: Informasjonsrisiko Kritiske fon etnings-applikasjoner Sikkerhetsledelse Prosessering Nettverk Systemutvilding Konfidensialitet Integritet/kvalitet Tilgjengelighet For hvert av omrl!dene besvarer det enkelte medlem ett omfattende sett av sporsmiu. DetaljeIingsgraden er h0y og det tar i storrelsesorden 4-8 timer ii besvare de elektroniske sporreskjemaene. Ferdig utfylte skjema retnrneres til en koordinator i den enkelte organisasjon som etter en kvalitetskontroll sender filene til sentral prosesseiing. NiIr denne er ferdig mottar enkeltrnedlemmene en CD med egne resultater og denne danner basis for en rekke mulige sammenligninger. Det kommer neppe som en overraskelse IT-avhengigheten er okende og at kravene til tilgjengelighet fra interne brukerel ansatte og eksterne kunder (nettbaserte tjenester Ihome banking 10sninger er okende), stiger. Siden den rerste unders0kelsen ble gjennomfurt i ISF-regi i 1992, har foru- met registrert mer enn sild<erhetshendelser og hvert ISF-medlem 0% 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % figur 2 - hilde ISF Et viktig trekk fra 1998-undersakelsen Medlemmene som har deltatt i unders0kelsen er at de organisasjoner som er "best i representerer en omsetning klassen" nilr det gjelder IT-sikkerhet, pil 1150 milliarder USD og et ilrlig er vesentlig mindre risikoutsatt. Man investeiingsbudsjett for IT pa ca 21 kan innvende at organisasjoner som milliarder ameiikanske dollar. De har blir vurdert som "best i klassen" ogsa mer enn nettverk og i overkant har et h0yere IT-sikkerhets kostnadsniva av 1,5 millioner PC-er/arbeidsstasjoner. (enn de oviige i undersakelsen), I gjennomsnitt bruker hvert medlem men dette er ild<e alltid riktig. Vel sa ca 2 millioner dollar pa IT-sild<erhet. viktig er hvordan IT-sild<erhetsressursene utnyttes (effelctivitet) og at tiltak settes inn pi! omrader som er Dersom man onsker ytterligere informasjon vesentlige. om ISF kan man sla opp nettsi den eller benytte telefon eller Bade konfidensialitets- og integritetl kvalitetsaspektene er viktige omrader der den enkelte organisasjon rna ha styring, men kanskje enda viktigere er a ha h0yere fokus (enn tidligere antatt) pa tilgjengelighet. Nilr en sild<erhetshendelse inntreffer, 19

20 Er elektroniske penger, en gave eller forbannelse? Av seniorradgiver Per Steinar Davidsen, Kredittilsynet "Tenk a bli kvitt dette bryderiet rued aile de sruapengene. Na kan elektroniske penger erstatte vanlige penger". Disse kan ligge pa et betalingskort og brukes pa betalingsstedet. Enkelt og billig, ingen PIN-kode rued venting pa kontakt rued banken. Dette er begynt a bli en virkelighet i flere europeiske land. Det finnes i dag ikke l<mnsomme elektroniske betalingsordninger for belop under kr Nar e-penger blir introdusert fol"ventes det ii dukke opp mange nye produkter og tjenester i markedet som er basert pa elektroniske sma-betalinger. Det kan vrere oppslag i en database uten a tegne et abonnement, ta inn en spesiell fotballkamp pil digital-1v, foreta smilbetalinger pa Intemett. I ti11egg er parkometre, telefon, kioskkjop, kino, kantine, forretninger andre aktuelle omrader. "At noen tor a sette i gang med a gi ut e-penger nar en vet hvilken risiko en blir utsatt for?". Det er jo slik at nar en penge er elektronisk, sa besti'ir pengen av talllaget av visse kombinasjoner av o og 1. Skrekksenarioet er nar en 101- minell person kan lage eller kopiere en ubegrenset mengde med slike e-penger som blir tolket "ekte" av betalingssystemet. En penge er elektronisk nar den blir lagret som en verdi pa et smartkort eller et annet lokalt breremedium som f.eks. pa en PC, og som ikke er koblet til noe kontonummer eller registrert eier. En kode eksisterer i den elektroniske pengen som viser dens verdi og hvem som er utsteder av denne. Ved handel med e-penger, forekommer prinsipielt minst tre parter. Utsteder (f.eks. en bank) seiger og overfurer forst en verdi e-penger til brukeren. Brukeren overfurer deler av denne verdien til et kj0pested nar en yare blir kj0pt. Salgsstedet innloser til slutt e pengene hos utsteder. Behov Mange forbrukere forestiller seg en mer behagelig og enklere verden hvis man unngar bruk av myuter for smahandel i kiosker, automater og billettkjop. Banker og salgssteder vii oppna en hoyere grad av automatisering ettersom telling og hiindtering av penger reduseres. Nye produkter og tjenester kan etableres hvis smilbeta1inger kan utfures elektronisk. Vi har i flere ar og i mange forbindelser allerede beveget oss veld, ira fysiske penger. Lmn gar til ens bankkonto, mange beta1inger foregar med giro, POS-terrninaler (point Of Sale) brukes i butikkene, hotell og flyreiser betales med banldwli eller spesielle oppgjorskort. Markedsutvildingen er i det hele tatt jevnt 0kende for elektronisk betalingsforrnidling. Nye produkter og tjenester Det er pa verdensbasis et tyvetalls forskjellige e-pengesystemer under utprevning. Her til lands har man pmvd ut noen fa losninger; blant annet Visa Cash-systemet under Sld-VM i 1995, DigiCash-systemet og Proton-systemet har vrert til vurdering. Posten SDS har na bestemt a innfore et e-pengesystem i Norge som heter Mondex. Ny telmologi er vanligvis beheftet med mange sval<heter de forste arene, bade sett ut ira brukemes behov og teknolagiske krav. Bankene og myudigheter beveger seg varsomt og s0kende i dette uoversiktlige feltet, da sild<erhet i et e-penge-system er av ekstrem viktighet. Farten hemmes ytterligere ved at den forretningsmessige kortsiktige gevinsten av en slil, innroring, er uldar. Funksjonalitet og kostnader SImI e-penger i vesentlig grad ta over for tradisjonelle kontanter, ma de tilfredsstille flere omfattende krav. Den nye betalingsforrnen ma forst og fremst vrere like tilgjengelige og billige 11 bruke som kontanter for sma betalingstransaksjoner. Hvis det legges avgifter 20

VEDTEKTER Sist oppdatert 9. juni 2015

VEDTEKTER Sist oppdatert 9. juni 2015 VEDTEKTER Sist oppdatert 9. juni 2015 VEDTEKTER NORGES INTERNE REVISORERS FORENING (NIRF) (Sist endret på ordinær generalforsamling 9. juni 2015) 1 Foreningens navn og sete Foreningens navn er NORGES INTERNE

Detaljer

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Fastsatt av Kontrollkomiteen Helse Sør-Øst RHF xx.xx.2007 Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål og omfang... 3 3 Organisering, ansvar og myndighet...3

Detaljer

Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING, medlem av The Institute of Internal Auditors Inc. Navnet kan forkortes til NIRF.

Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING, medlem av The Institute of Internal Auditors Inc. Navnet kan forkortes til NIRF. Vedtekter i NIRF VEDTEKTER NORGES INTERNE REVISORERS FORENING (NIRF) (Sist endret på ordinær generalforsamling 19. juni 2012) 1 Foreningens navn og sete Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING,

Detaljer

I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks:

I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks: Instruks for styret i SpareBank 1 SR-Bank ASA I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks: 1. Formål Styreinstruksen gir nærmere regler om styrets arbeid og saksbehandling,

Detaljer

VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. NAVN. HOVEDSETE. FORMÅL

VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. NAVN. HOVEDSETE. FORMÅL VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK Vedtatt 11.09.2014 KAP. 1. NAVN. HOVEDSETE. FORMÅL 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål. Odal Sparebank er opprettet 27. januar 1877. Odal Sparebank skal ha sitt hovedsete

Detaljer

vlsoren NR. l 35. argang 1 999 ORGAN FOR NORSK BANKREVISORFORENING

vlsoren NR. l 35. argang 1 999 ORGAN FOR NORSK BANKREVISORFORENING NR. l 35. argang 1 999 vlsoren ORGAN FOR NORSK BANKREVISORFORENING Regnskapsprinsipper for finansielle instrumenter for banker i Norge s. 5 Norsk bankrevisoiforening: innkalling til general/orsamling s.

Detaljer

Styring og intern kontroll.

Styring og intern kontroll. Styring og intern kontroll. 8. november 2007 Eli Skrøvset Leiv L. Nergaard Margrete Guthus May-Kirsti Enger Temaer Regelsett som omhandler intern kontroll Foreslåtte lovendringer om pliktig revisjonsutvalg

Detaljer

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Innhold 1. Internrevisjonens formål... 3 2. Organisering, ansvar og myndighet... 3 3. Oppgaver... 3

Detaljer

Oppgaver og organisering av compliance-funksjonen Foredrag ved Norges Interne Revisorers Forening - Nettverksgruppen Finanssektoren

Oppgaver og organisering av compliance-funksjonen Foredrag ved Norges Interne Revisorers Forening - Nettverksgruppen Finanssektoren Oppgaver og organisering av compliance-funksjonen Foredrag ved Norges Interne Revisorers Forening - Nettverksgruppen Finanssektoren Frede Aas Rognlien Head of Legal and Compliance SEB Enskilda AS 1 MiFID

Detaljer

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010 PILAR 3 - Basel II KLP Kapitalforvaltning AS 2010 Innhold 1 Innledning... 2 2 Ansvarlig kapital og kapitalkrav Pilar 1... 3 2.1 Ansvarlig kapital... 3 2.2 Kapitalkrav... 3 3 Styring og kontroll av risiko

Detaljer

Aktuelt fra Kredittilsynet. v/anne Merethe Bellamy 18. september 2007

Aktuelt fra Kredittilsynet. v/anne Merethe Bellamy 18. september 2007 Aktuelt fra Kredittilsynet v/anne Merethe Bellamy 18. september 2007 Regnskap Regnskapsregler konsernregnskap Selskap Full IFRS Nasjonal IFRS NGAAP Børsnoterte, inkl finans PLIKT (RSKL 3-9) -----------

Detaljer

VEDTEKTER FOR. SpareBank 1 Nord-Norge

VEDTEKTER FOR. SpareBank 1 Nord-Norge VEDTEKTER FOR SpareBank 1 Nord-Norge 1. januar 2016 Kap. 1 FIRMA - KONTORKOMMUNE - FORMÅL 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål SpareBank 1 Nord-Norge er dannet ved en sammenslutning av Nordkapp Sparebank,

Detaljer

VEDTEKTER FOR HØNEFOSS SPAREBANK.

VEDTEKTER FOR HØNEFOSS SPAREBANK. VEDTEKTER FOR HØNEFOSS SPAREBANK. Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Hønefoss Sparebank er opprettet den 6. mai 1876. Sparebanken skal ha sitt sete i Ringerike kommune. Den har til formål å fremme

Detaljer

Vedtekter KAPITTEL 1: ORGANISASJONENS NAVN, FORMÅL OG ORGANISERING

Vedtekter KAPITTEL 1: ORGANISASJONENS NAVN, FORMÅL OG ORGANISERING Vedtekter Vedtatt 2. april 2003, med endringer av 20. april 2005, 22. mars 2006, 21. mars 2007, 25. mars 2009, 17. mars 2010 og 6. april 2011. Forslag til endringer fremlagt på representantskapsmøte 17.

Detaljer

Policy for Eierstyring og Selskapsledelse

Policy for Eierstyring og Selskapsledelse Policy for Eierstyring og Selskapsledelse Innholdsfortegnelse 1.1 Formål... 2 1.2 Verdiskapning... 2 1.3 Roller og ansvar... 3 1.3.1 Styrende organer... 3 1.3.2 Kontrollorganer... 4 1.3.3 Valgorganer...

Detaljer

Vedtekter. for MELDAL SPAREBANK. Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål 1-1

Vedtekter. for MELDAL SPAREBANK. Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål 1-1 Vedtekter for MELDAL SPAREBANK Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål 1-1 Meldal Sparebank er opprettet den 2. april 1894. Sparebanken skal ha sitt sete i Meldal kommune. Den har til formål å fremme sparing

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll

NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll Jonas Gaudernack, juni 2009 *connectedthinking P w C Begrepsavklaringer Risikostyring vs risikovurdering Internkontroll vs kontrolltiltak Risiko Tiltak?

Detaljer

Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank

Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank Høstkonferansen 2010 Bergen, 21. september Sonja Lill Flø Myklebust Definisjon av risikostyring Disposisjon Sentrale forhold ved risikostyring

Detaljer

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Denne redegjørelsen er satt opp iht. inndelingen i norsk anbefaling for eierstyring

Detaljer

Eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse i Klepp Sparebank skal sikre at bankens virksomhetsstyring er i tråd med allmenne og anerkjente oppfatninger og standarder, samt lov og forskrift.

Detaljer

Revisjonsutvalg i mindre banker

Revisjonsutvalg i mindre banker AUDIT COMMITTEE INSTITUTE Revisjonsutvalg i mindre banker Stein-Ragnar Noreng, administrerende direktør 20. september 2010 1 Bank og finansinstitusjoner Bankenes rolle i et moderne samfunn Evne og vilje

Detaljer

PÅ VEI MOT NY FINANSFORETAKSLOV - UTVALGTE TEMAER

PÅ VEI MOT NY FINANSFORETAKSLOV - UTVALGTE TEMAER PÅ VEI MOT NY FINANSFORETAKSLOV - UTVALGTE TEMAER Bankenes sikringsfonds høstkonferanse, Trondheim 17.09.12 Sverre Dyrhaug, FNO Oslo, Banklovkommisjonens utredning nr. 24: NOU 2011:8 Ny finanslovgivning

Detaljer

Verdipapirfondenes forening - vedtekter

Verdipapirfondenes forening - vedtekter Verdipapirfondenes forening - vedtekter Sist revidert 15.april 2010 1 - Formål Verdipapirfondenes forening er en serviceorganisasjon for selskap som har konsesjon til å drive fondsforvaltning og/eller

Detaljer

Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid

Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid Audit & Advisory 18. september 2012 Agenda 1. Innledning 2. Formålet med revisjonsutvalg og utvalgets

Detaljer

HØRING - ENKELTE ENDRINGER I SENTRALBANKLOVEN

HØRING - ENKELTE ENDRINGER I SENTRALBANKLOVEN 0* o',4nt3 %P NORGES BANK Representantskapet Finansdepartementet FINANSDEPARTEMEN 0 i. JUL 2008 Sakw 0}i 3("11 - " Arkitmr, Oslo, 19. juni 2008 HØRING - ENKELTE ENDRINGER I SENTRALBANKLOVEN Det vises til

Detaljer

Styreinstruks for Yara International ASA

Styreinstruks for Yara International ASA 1 OF 5 Styreinstruks for Yara International ASA Fastsatt av: Styret Gyldig fra: 10. februar 2015 1. Formål Styreinstruksen har som formål å gi nærmere regler om styrets arbeid og saksbehandling innenfor

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 NORDVEST

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 NORDVEST VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 NORDVEST Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Foretakets navn er SpareBank 1 Nordvest. SpareBank 1 Nordvest er en direkte fortsettelse av Sparebanken Nordvest. Sparebanken

Detaljer

Vedtekter for Verdipapirforetakenes Forbund

Vedtekter for Verdipapirforetakenes Forbund Fjordalléen 16 E: post@vpff.no Postboks 1501 Vika T: +47 23 11 17 40 0117 Oslo F: +47 23 11 17 49 Vedtekter for Verdipapirforetakenes Forbund (Etter endringer vedtatt på generalforsamling i Verdipapirforetakenes

Detaljer

Hva kjennetegner god Risikostyring?

Hva kjennetegner god Risikostyring? Hva kjennetegner god Risikostyring? BDO lokalt og internasjonalt 67 67 kontorer over hele landet 60 000 60 000 ansatte globalt 1 200 1 200 kontorer 150 Tilstede i 150 land 1250 Over 1250 ansatte 1,3 Over

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.3.2005 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.3.2005 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Saksbehandler: Erik Arne Hansen, tlf. 75 51 29 24 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.3.2005 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 26-2005 ETABLERING AV INTERN

Detaljer

SpareBank 1 Gudbrandsdal

SpareBank 1 Gudbrandsdal Bankens vedtekter VEDTEKTER SpareBank 1 Gudbrandsdal Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1 1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål. SpareBank 1 Gudbrandsdal er dannet ved sammenslutning av Nord-Fron Sparebank

Detaljer

VEDTEKTER. for. Opdals Sparebank Org. nr. 937 901 569. Opdals Sparebank er opprettet den 28. januar 1856. Banken kan markedsføres som Oppdalsbanken.

VEDTEKTER. for. Opdals Sparebank Org. nr. 937 901 569. Opdals Sparebank er opprettet den 28. januar 1856. Banken kan markedsføres som Oppdalsbanken. VEDTEKTER for Opdals Sparebank Org. nr. 937 901 569 KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål Opdals Sparebank er opprettet den 28. januar 1856. Banken kan markedsføres

Detaljer

VEDTEKTER FOR HOL SPAREBANK. Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål

VEDTEKTER FOR HOL SPAREBANK. Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål HOL SPAREBANK Side 1 1-1 Firma. Kontorkommune. Formål. Hol Sparebank er opprettet den 4. august 1904. VEDTEKTER FOR HOL SPAREBANK Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål Sparebanken skal ha sitt sete i Hol

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERENDE DIREKTØR I HELSE NORD RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERENDE DIREKTØR I HELSE NORD RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERENDE DIREKTØR I HELSE NORD RHF Formatert: Midtstilt Vedtatt i styremøte, den 22. januar 2002 sak 5-2002. Endret i styremøte, den 31. august 2004 sak 58-2004. Endret i styremøte,

Detaljer

STYREINSTRUKS FOR HELSE NORD IKT HF

STYREINSTRUKS FOR HELSE NORD IKT HF STYREINSTRUKS FOR HELSE NORD IKT HF Styreinstruks for Helse Nord IKT HF Side 1 av 9 Innhold 1. Innledning... 3 2. Selskapets organer... 3 2.1. Foretaksmøtet... 3 2.2. Selskapets styre... 3 2.3. Administrerende

Detaljer

www.pwc.no Oppfølging av Internkontroll Jonas Gaudernack 25. oktober 2010

www.pwc.no Oppfølging av Internkontroll Jonas Gaudernack 25. oktober 2010 www.pwc.no Oppfølging av Internkontroll Innhold - oppfølging av internkontroll 1. Internkontroll hva er det? 2. Fremgangsmåte for oppfølging av internkontroll Teori Utvalgte regulatoriske krav Roller 3.

Detaljer

Revisjon av styring og kontroll

Revisjon av styring og kontroll Revisjon av styring og kontroll Møte nettverk virksomhetsstyring 12. desember 2014 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Agenda 09:00 09:15 10:00 10:15 11:00 11.30 Velkommen og innledning v/ DFØ Revisjon

Detaljer

Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU

Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU US 42/2015 Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Økonomi- og eiendomsdirektør Saksbehandler(e): Jan E. Aldal, Hans Chr Sundby, Siri

Detaljer

VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. FIRMA KONTORKOMMUNE FORMÅL

VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. FIRMA KONTORKOMMUNE FORMÅL VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. FIRMA KONTORKOMMUNE FORMÅL 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål. Odal Sparebank er opprettet 27. januar 1877. Sparebanken skal ha sitt sete i Nord-Odal kommune og

Detaljer

Innkalling og agenda ordinær generalforsamling 2008 Hafslund ASA tirsdag 6. mai 2008 kl. 17:00 Hotel Continental, Stortingsgaten 24/26, Oslo

Innkalling og agenda ordinær generalforsamling 2008 Hafslund ASA tirsdag 6. mai 2008 kl. 17:00 Hotel Continental, Stortingsgaten 24/26, Oslo Innkalling og agenda ordinær generalforsamling 2008 Hafslund ASA tirsdag 6. mai 2008 kl. 17:00 Hotel Continental, Stortingsgaten 24/26, Oslo TIL BEHANDLING FORELIGGER: 1. Åpning av møtet og valg av møteleder

Detaljer

ARCTIC ROOST AVDELING AV ASSOCIATION OF OLD CROWS VEDTEKTER

ARCTIC ROOST AVDELING AV ASSOCIATION OF OLD CROWS VEDTEKTER ARCTIC ROOST AVDELING AV ASSOCIATION OF OLD CROWS VEDTEKTER ARTIKKEL I NAVN Avdelingens navn skal være Arctic Roost, norsk avdeling av The Association of Old Crows (AOC). Artikkel II Formål Formålet med

Detaljer

Corporate Governance i SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg. 1. Redegjørelse om foretaksstyring

Corporate Governance i SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg. 1. Redegjørelse om foretaksstyring Corporate Governance i SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg 1. Redegjørelse om foretaksstyring Styret i SpareBank 1 Nøtterøy Tønsberg legger til grunn at banken følger retningslinjene i Norsk anbefaling: Eierstyring

Detaljer

3-3 Kommunestyrets valg til forstanderskapet. Gildeskål kommunestyre velger hvert fjerde år 3 medlemmer med 2 varamedlemmer.

3-3 Kommunestyrets valg til forstanderskapet. Gildeskål kommunestyre velger hvert fjerde år 3 medlemmer med 2 varamedlemmer. VEDTEKTER side 1 av 5 Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål Gildeskål Sparebank er opprettet den 30. september 1882. Sparebanken skal ha sitt sete i Gildeskål kommune.

Detaljer

V E D T E K T E R CISV NORGE

V E D T E K T E R CISV NORGE Vedtatt 24.10.1987 Tillegg, ny 11 22.04.1990 Endring 10b og c 25.04.1992 Endring 10b og c Ny 10g 23.04.1994 Endring 8e (pkt. 3,4 og 8) 9b 10b, c og d 11 23.04.1995 Tillegg 6 21.04.1996 Endring 14 25.04.1998

Detaljer

PROTOKOLL FRA GENERALFORSAMLING I EIDSIVA REDERI ASA

PROTOKOLL FRA GENERALFORSAMLING I EIDSIVA REDERI ASA PROTOKOLL FRA GENERALFORSAMLING I EIDSIVA REDERI ASA Den 28. mai 2008 ble det avholdt ordinær generalforsamling i Eidsiva Rederi ASA i Shippingklubben, Haakon VII's gt. 1, Oslo. Tilstede fra styret: Per

Detaljer

Referanse til kapittel 6

Referanse til kapittel 6 Referanse til kapittel 6 Det finnes ingen fastlagt standard for styreinstruks, men noen momenter skal og bør være med i en slik instruks. Det viktige er at virksomhetens styre ut fra dette og ut fra virksomhetens

Detaljer

VEDTEKTER for. Lillestrøm Sparebank

VEDTEKTER for. Lillestrøm Sparebank VEDTEKTER for Lillestrøm Sparebank KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål (1) Lillestrøm Sparebank er opprettet den 16. mars 1923. (2) Sparebanken har sitt sete i

Detaljer

VERDIER OG ETIKK I CRAMO

VERDIER OG ETIKK I CRAMO VERDIER OG ETIKK I CRAMO Kjære kollega og samarbeidspartnere, I Cramo er det gjennomført et omfattende arbeid for å utarbeide og implementere visjon, strategi og de verdier som skal prege konsernet. Disse

Detaljer

Asset Management. Compliance og Operasjonell Risiko. Asle Bistrup Eide. Presentasjon i VFF den 28. november 2012

Asset Management. Compliance og Operasjonell Risiko. Asle Bistrup Eide. Presentasjon i VFF den 28. november 2012 Asset Management Compliance og Operasjonell Risiko Presentasjon i VFF den 28. november 2012 Asle Bistrup Eide A global manager with companies in Oslo, Stockholm, Bergen, Luxembourg, Chennai and Hong Kong

Detaljer

VEDTEKTER 2015 - EN DRIVKRAFT FOR VEKST PÅ HELGELAND

VEDTEKTER 2015 - EN DRIVKRAFT FOR VEKST PÅ HELGELAND VEDTEKTER 2015 - EN DRIVKRAFT FOR VEKST PÅ HELGELAND Kapittel 1: FIRMA/KONTORKOMMUNE/FORMÅL Pkt. 1-1 Sparebankens navn skal være Helgeland Sparebank. Sparebanken skal ha sin forretningsadresse i Rana kommune

Detaljer

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet INSTRUKS for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet Formålet med dette dokumentet er å utfylle og klargjøre daglig leders/konsernsjefens ansvar og forpliktelser, samt sette rammene

Detaljer

STYREINSTRUKS FOR ------------------------------------

STYREINSTRUKS FOR ------------------------------------ Vedlegg 2 STYREINSTRUKS FOR ------------------------------------ 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Selskapets organer... 3 2.1 Selskapets generalforsamling... 3 2.2 Selskapets styre... 3 2.3 Daglig

Detaljer

Protokoll Årsmøte. Avholdt i Drafns hus, Drafnkollen Onsdag 25. mars 2015 kl. 18.00. Årsmøteprotokoll 2015 Side 1

Protokoll Årsmøte. Avholdt i Drafns hus, Drafnkollen Onsdag 25. mars 2015 kl. 18.00. Årsmøteprotokoll 2015 Side 1 Protokoll Årsmøte Avholdt i Drafns hus, Drafnkollen Onsdag 25. mars 2015 kl. 18.00 Årsmøteprotokoll 2015 Side 1 Saksliste 1 Åpning. 2 Godkjenninger 3 Velge dirigent/ sekretær/ underskrivere 4 Godkjenne

Detaljer

Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter

Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter Marianne Andreassen Direktør HIBO 26. oktober 2009 26.10.2009 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Hvem er SSØ? Virksomhetsidé Som statens ekspertorgan

Detaljer

v/ KomSek Trøndelag IKS

v/ KomSek Trøndelag IKS Til kontrollutvalget v/ KomSek Trøndelag IKS i Steinkjer kommune Deres ref.: Vår ref.: Saksnr.: Arkiv: Dato: AHa 15/1540 O-O3.03 05.11.2015 Engasjementsbrev Steinkjer kommune 1. Innledning KomRev Trøndelag

Detaljer

EFFEKTIVISER OG MODERNISER PERIODEAVSLUTNINGEN

EFFEKTIVISER OG MODERNISER PERIODEAVSLUTNINGEN EFFEKTIVISER OG MODERNISER PERIODEAVSLUTNINGEN 26.04.2016 LEIF HOLST & BERGUR OLAFSSON AGENDA > Kort om Adra > Utfordringer i periodeavslutningsprosessen > Mål, krav og internkontroll > Trender > Demonstrasjon

Detaljer

NORSK FORENING FOR CYSTISK FIBROSE (NORWEGIAN CYSTIC FIBROSIS ASSOCIATION)

NORSK FORENING FOR CYSTISK FIBROSE (NORWEGIAN CYSTIC FIBROSIS ASSOCIATION) NORSK FORENING FOR CYSTISK FIBROSE (NORWEGIAN CYSTIC FIBROSIS ASSOCIATION) VEDTEKTER Sist endret: 22/4 2012 NAVN OG FORMÅL 1 Foreningens navn er Norsk forening for cystisk fibrose, NFCF. Foreningens internasjonale

Detaljer

INSTRUKS FOR STYRET I SUNNAAS SYKEHUS HF

INSTRUKS FOR STYRET I SUNNAAS SYKEHUS HF INSTRUKS FOR STYRET I SUNNAAS SYKEHUS HF Instruks for styret i Sunnaas sykehus HF er bygget på mal fra Helse Sør-Øst RHF, vedtatt i regionsforetakets styremøte 8. juni 2007, revidert i styremøtet 4. februar

Detaljer

Tilsynssaker vedrørende kontrollfunksjonen. Halvdagsseminar for verdipapirforetakene 1. desember 2010 Tilsynsrådgiver Leif Roar Johansen

Tilsynssaker vedrørende kontrollfunksjonen. Halvdagsseminar for verdipapirforetakene 1. desember 2010 Tilsynsrådgiver Leif Roar Johansen Tilsynssaker vedrørende kontrollfunksjonen Halvdagsseminar for verdipapirforetakene 1. desember 2010 Tilsynsrådgiver Leif Roar Johansen Kontrollfunksjonen er et viktig prioriteringsområde ved stedlige

Detaljer

Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst

Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Godkjent av styret i Helse Sør-Øst RHF 13.03.2014 Distribusjon Revisjonsplanen distribueres til styret og styrets revisjonsutvalg, administrerende

Detaljer

Norges Interne Revisorers Forening (NIRF) Institute of Internal Auditors Norway (IIA Norway)

Norges Interne Revisorers Forening (NIRF) Institute of Internal Auditors Norway (IIA Norway) Felles medlemsmøte NFKR og NIRF, 19. mai 2011 Norges Interne Revisorers Forening (NIRF) Institute of Internal Auditors Norway (IIA Norway) Generalsekretær Ellen Brataas, CIA, CISA Formål og visjon Formål

Detaljer

ÅRSBERETNING FOR PERIODEN

ÅRSBERETNING FOR PERIODEN ÅRSBERETNING FOR PERIODEN 1. JANUAR TIL 31. DESEMBER 2002 STYRET OG KOMITÈER Styret: Leder: Nestleder: Kasserer: Sekretær: Jan Are Tevik Aage Johansen Vidar Lund Roald Lysvand Oddvar Lereggen Jon Gjemble

Detaljer

Mislighetsrisiko ved utkontraktering. NIRF nettverksmøte februar 2008 Lars Erik Fjørtoft og Dag Eidsvik

Mislighetsrisiko ved utkontraktering. NIRF nettverksmøte februar 2008 Lars Erik Fjørtoft og Dag Eidsvik Mislighetsrisiko ved utkontraktering NIRF nettverksmøte februar 2008 Lars Erik Fjørtoft og Dag Eidsvik Agenda Hva innebærer utkontraktering Ansvarsforhold og tiltak Internrevisors rolle og tilnærming Spørsmål

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND

VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND 1 VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND VEDTATT PÅ EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING 31. JANUAR 2007. ENDRET PÅ GENERALFORSAMLING 10. SEPTEMBER 2011 OG GJØRES GJELDENDE FRA 11. SEPTEMBER 2011. KAPITTEL 1 INNLEDENDE

Detaljer

EuroSOX og Ny forskrift for risikostyring og internkontroll

EuroSOX og Ny forskrift for risikostyring og internkontroll EuroSOX og Ny forskrift for risikostyring og internkontroll Hva betyr dette for din bedrift? Advokatfullmektig Kristin Haram 6. februar 2009 Agenda: foretaksstyring, risikostyring og internkontroll Euro-SOX

Detaljer

Instruks for styret. Sørlandet sykehus HF. Vedtatt 26. mai 2011

Instruks for styret. Sørlandet sykehus HF. Vedtatt 26. mai 2011 Instruks for styret i Sørlandet sykehus HF Vedtatt 26. mai 2011 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. HOVEDMÅL FOR STYREARBEIDET... 3 3. STYREMEDLEMMENES RETTIGHETER OG PLIKTER... 3 3.1 HABILITET... 3 4. STYRETS

Detaljer

kommune Porsgrunn Engasjementsbrev IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1. Innledning

kommune Porsgrunn Engasjementsbrev IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1. Innledning Agder IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS Hovedkontor Postboks 2805, 3702 Skien TIf.:3591 7030 Fax:3591 7059 e-post post-tkr@tekomrev.no www.tekomrev.no Kontrollutvalget i Porsgrunn kommune cio Temark - og

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN INNSAMLINGSKONTROLLEN I NORGE. Stiftelsen Innsamlingskontrollen

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN INNSAMLINGSKONTROLLEN I NORGE. Stiftelsen Innsamlingskontrollen VEDTEKTER FOR STIFTELSEN INNSAMLINGSKONTROLLEN I NORGE Stiftelsen Innsamlingskontrollen Kap. 1. Stiftelsens navn og formål. 1 Innsamlingskontrollen er en alminnelig stiftelse. Stiftelsens navn er «Stiftelsen

Detaljer

Årsrapport 2014 KPMG AS Telephone +47 04063 P.O. Box 7000 Majorstuen Fax +47 22 60 96 01 Sørkedalsveien 6 Internet www.kpmg.no N-0306 Oslo Enterprise 935 174 627 MVA Til Representantskapet

Detaljer

Vedtekter for Atlas-alliansen

Vedtekter for Atlas-alliansen Vedtekter for Atlas-alliansen Sist endret 09.02.2012 Den alminnelige stiftelsen Atlas-alliansen ble etablert med basis i midler innsamlet gjennom Norsk Rikskringkastings TV-innsamlingsaksjon ET NYTT LIV

Detaljer

Instruks for styret HELSE SØR-ØST RHF. Vedtatt i styremøte 8. juni 2007 med endringer vedtatt i styremøte 4. februar 2010

Instruks for styret HELSE SØR-ØST RHF. Vedtatt i styremøte 8. juni 2007 med endringer vedtatt i styremøte 4. februar 2010 Instruks for styret HELSE SØR-ØST RHF Vedtatt i styremøte 8. juni 2007 med endringer vedtatt i styremøte 4. februar 2010 1. Innledning Instruksen for styret i Helse Sør-Øst RHF er utarbeidet i samsvar

Detaljer

Praktisk styrearbeid - styrets ansvar og rolle i stiftelser Arne Didrik Kjørnæs

Praktisk styrearbeid - styrets ansvar og rolle i stiftelser Arne Didrik Kjørnæs Stiftelseskonferansen 2015 21. og 22 april 2015 Praktisk styrearbeid - styrets ansvar og rolle i stiftelser Arne Didrik Kjørnæs 1 1 Corporate governance for stiftelser Corporate governance eller eierstyring

Detaljer

Risikostyringsfunksjonen

Risikostyringsfunksjonen Risikostyringsfunksjonen Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 9. september 2014 Einar Westby, BDO AS Agenda Regelverk Organisering i banker av ulik størrelse Ressursbehov Innhold og oppgaver hvordan bidra

Detaljer

Vedtekter. Kirkens SOS i Norge

Vedtekter. Kirkens SOS i Norge Vedtekter Kirkens SOS i Norge Vedtekter for Kirkens SOS i Norge Vedtatt av Landsmøtet 28.04.2004, med endringer av 09.04.2005, 01.04.2006 og 30.04.2008. 1 BASIS Kirkens SOS i Norge er en selvstendig sammenslutning

Detaljer

PROTOKOLL FRA ORDINÆR GENERALFORSAMLING ORKLA ASA. Bedriftsforsamlingens ordfører, Knut Brundtland, åpnet og ledet møtet.

PROTOKOLL FRA ORDINÆR GENERALFORSAMLING ORKLA ASA. Bedriftsforsamlingens ordfører, Knut Brundtland, åpnet og ledet møtet. PROTOKOLL FRA ORDINÆR GENERALFORSAMLING I ORKLA ASA År 2009, den 23. april ble det avholdt ordinær generalforsamling i Orkla ASA i Gamle Logen, Grev Wedels plass 2, Oslo. Bedriftsforsamlingens ordfører,

Detaljer

1.2 CP-foreningens fylkesavdeling betegnes CP-foreningen i.. (fylkets, regionens navn).

1.2 CP-foreningens fylkesavdeling betegnes CP-foreningen i.. (fylkets, regionens navn). VEDTEKTER 1 Navn 1.1 Organisasjonens offisielle navn er Cerebral Parese-foreningen som forkortes CPforeningen. CP-foreningens engelske navn er The Norwegian Cerebral Palsy Assosiation. 1.2 CP-foreningens

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012)

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012) VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012) 1 Navn Stiftelsens navn er Østfoldmuseene. Den er en alminnelig stiftelse. 2

Detaljer

Vedtekter Klepp Sparebank

Vedtekter Klepp Sparebank Vedtekter Klepp Sparebank Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Klepp Sparebank er opprettet i 1923. Vedtektene ble godkjent første gangen ved kgl. res. den 21. september 1923. Sparebanken skal ha

Detaljer

Markedskraft har fokus på opprettholdelse av høy etisk standard, og sitt gode omdømme både i markedet og hos myndigheter.

Markedskraft har fokus på opprettholdelse av høy etisk standard, og sitt gode omdømme både i markedet og hos myndigheter. Finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften Hensikten med kravene til offentliggjøring av finansiell informasjon er å bidra til at ulike markedsaktører bedre kan vurdere Markedskrafts risiko, styring

Detaljer

VEDTEKTER ARTISTORGANISASJONEN GRAMART. (slik de lyder etter generalforsamlingen 27. mai 2015)

VEDTEKTER ARTISTORGANISASJONEN GRAMART. (slik de lyder etter generalforsamlingen 27. mai 2015) VEDTEKTER ARTISTORGANISASJONEN GRAMART (slik de lyder etter generalforsamlingen 27. mai 2015) 1 Navn og Formål 1.1 Artistorganisasjonen GramArt er en landsomfattende partipolitisk uavhengig interesse-

Detaljer

GENERALFORSAMLINGSPROTOKOLL

GENERALFORSAMLINGSPROTOKOLL 1 GENERALFORSAMLINGSPROTOKOLL Den 13. mai 2013 ble det holdt ordinaer generalforsamling i Yara International ASA i Bygd0y alle 2, Oslo. Styrets leder, Bernt Reitan, apnet motet. Protokollen ble fort av

Detaljer

Independent audit av kvalitetssystemet, teknisk seminar 25-26 november 2014

Independent audit av kvalitetssystemet, teknisk seminar 25-26 november 2014 Independent audit av kvalitetssystemet, teknisk seminar 25-26 november 2014 Valter Kristiansen Flyteknisk Inspektør, Teknisk vedlikehold Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no

Detaljer

V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge

V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge Kap. 1. Stiftelsens navn og formål. 1 Innsamlingskontrollen er en alminnelig stiftelse. Stiftelsens navn er «Stiftelsen Innsamlingskontrollen

Detaljer

TeamAdvantage - vart windowsbaserte verkt0y for lorberedelse, gjennoml0ring og dokumentasjon av risikoanalyser.

TeamAdvantage - vart windowsbaserte verkt0y for lorberedelse, gjennoml0ring og dokumentasjon av risikoanalyser. Ser du etter teknologiske hjelpemidler som er tilpasset internrevisors utfordringer i hverdagen? Har du behov for "State-of-the-art" teknologi som kan tilpasses din revisjonsprosess og sikre deg en effektiv

Detaljer

vlsoren NR.3 En pioner i norsk InternrevlsJon /I... ORGAN FOR NORSK BANKREVISORFORENING 35. argang 1999 Finansavtaleloven s. 5

vlsoren NR.3 En pioner i norsk InternrevlsJon /I... ORGAN FOR NORSK BANKREVISORFORENING 35. argang 1999 Finansavtaleloven s. 5 NR.3 35. argang 1999 vlsoren /I... ORGAN FOR NORSK BANKREVISORFORENING En pioner i norsk InternrevlsJon Folo: Forum for regnskap & nko1lomi Finansavtaleloven s. 5 Knut Luken - en pioner i norsk internrevisjon

Detaljer

Never Waste a good crisis Compliance i en krisesituasjon

Never Waste a good crisis Compliance i en krisesituasjon www.pwc.com Never Waste a good crisis Compliance i en krisesituasjon Kjersti Aksnes Gjesdahl «Never waste a good crisis» En klisje med god grunn Anledning til å endre, gjennomføre og operasjonalisere tiltak

Detaljer

Gjeldende vedtekter Endres til Kommentarer 1 NAVN

Gjeldende vedtekter Endres til Kommentarer 1 NAVN 1 NAVN Ingen endringer NSFs Landsgruppe av Sykepleiere i Akuttmottak, AMK og Ambulansetjeneste. Forkortet NLSA 2 FORMÅL 2 FORMÅL Landsgruppens innretning skal være i Landsgruppens innretning skal være

Detaljer

Vedtekter for Norsk kommunikasjonsforening

Vedtekter for Norsk kommunikasjonsforening Vedtekter for Norsk kommunikasjonsforening Norsk kommunikasjonsforening er en landsomfattende organisasjon som arbeider for å fremme profesjonell, pålitelig og etisk kommunikasjon. Norsk kommunikasjonsforening

Detaljer

Instruks. Styret for Helse Nord RHF

Instruks. Styret for Helse Nord RHF Instruks Styret for Helse Nord RHF Vedtatt i styremøte den 22.01.02 og revidert i styremøte den 01.03.06 Innholdsfortegnelse Innledning 2 1. Møteplan 2 2. Innkalling 2 3. Saksforberedelse m.m. 2 4. Saker

Detaljer

Protokoll fra ordinær generalforsamling i itsmf Norge

Protokoll fra ordinær generalforsamling i itsmf Norge Protokoll fra ordinær generalforsamling i itsmf Norge den 12.03.2014 kl. 17.45. Møtested: Clarion Hotel Oslo Airport Møtet ble åpnet av Jan A Svege. 1 Konstituering A. Registering Tilstede er 22 medlemmer.

Detaljer

VEDTEKTER FOR EIENDOM NORGE

VEDTEKTER FOR EIENDOM NORGE VEDTEKTER FOR EIENDOM NORGE Sist endret på Generalforsamlingen 8. april 2014 1 Navn Foreningens navn er Eiendom Norge. Foreningens sete skal være i Oslo. 2 Formål Foreningen er en ideell organisasjon med

Detaljer

Instruks for administrerende direktør. Sykehuset Innlandet HF. Vedtatt i styremøte 30. mai 2012

Instruks for administrerende direktør. Sykehuset Innlandet HF. Vedtatt i styremøte 30. mai 2012 Instruks for administrerende direktør Sykehuset Innlandet HF Vedtatt i styremøte 30. mai 2012 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandler administrerende direktørs oppgaver, plikter og rettigheter.

Detaljer

Styrets ansvar og rolle i stiftelser Arne Didrik Kjørnæs

Styrets ansvar og rolle i stiftelser Arne Didrik Kjørnæs Stiftelsestilsynet konferanse om boligstiftelser 25. november 2014 Styrets ansvar og rolle i stiftelser Arne Didrik Kjørnæs 1 1 Corporate governance for stiftelser Corporate governance eller eierstyring

Detaljer

Vedtekter for SpareBanken Vestfold

Vedtekter for SpareBanken Vestfold KAP. 1 - FIRMA - KONTORKOMMUNE - FORMÅL Vedtekter for SpareBanken Vestfold 1-1 SpareBanken Vestfold ble opprettet den 3. desember 1859 under navnet Sandeherreds Sparebank. Sparebankens vedtekter ble første

Detaljer

(Siste vedtatte endring foretatt i forstanderskapsmøte 14. mai 2012. Siste godkjenning i Finanstilsynet 23.06.2012)

(Siste vedtatte endring foretatt i forstanderskapsmøte 14. mai 2012. Siste godkjenning i Finanstilsynet 23.06.2012) VEDTEKTER (Siste vedtatte endring foretatt i forstanderskapsmøte 14. mai 2012. Siste godkjenning i Finanstilsynet 23.06.2012) Kapittel 1 3 Firma Kontorkommune Formål 3 Kapittel 2 3 Grunnfondet 3 Kapittel

Detaljer

Fra en rapport ingen forstår til en bedre og mer helhetlig styring

Fra en rapport ingen forstår til en bedre og mer helhetlig styring Fra en rapport ingen forstår til en bedre og mer helhetlig styring SSØ dagen 28. januar 2010 www.nhh.no Agenda Innledning 1.Hvorfor smarte folk bidrar så lite? Økonomistyringens og controllerne store utfordring

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 SpareBank 1 SR-Bank ASA ( banken ) er opprettet 1. januar 2012 og har sitt forretningskontor- og hovedkontor i Stavanger.

Detaljer