Vurdering av eierbrøk mellom medlemskommunene i BOH

Transkript

1 BLRGEN B H PORT 01. BkRGEN Vurdering av eierbrøk mellom medlemskommunene i BOH * - 1".!

2 Bakgrunn og formål B \ H BISGLN )(1 \ ILÅND I1,.11:Ni.n)LN 01, BERGLN Bergen og Omland havnevesen (BOH) ble etablert i septem ber 1990 som et interkommunalt samarbeid etter 27 i kommuneloven. Det har ikke vært endringer i organisasjonsform eller vedtekter siden etableringen for 20 år siden BOH har fått ansvaret for ivaretakelse av farvannsinteressene i sjøområdet til Bergen og 10 omliggende kommuner I dag består bedriften av følgende 11 medlemskommuner: Askøy Austrheim Bergen Fedje Fjell Lindås Meland Os Radøy Sund Øygarden samt Hordaland Fylkeskommune BOH er i dag i en brytningstid der mange av de ytre rammebetingelsene er i endring Det er fra 1. januar 2010 kommet en ny havne- og farvannslov som bl.a. stiller krav til et økonomisk skille mellom forvaltnings- og driftsoppgavene BOH er med hjemmel i havne- og farvannslovens 46 av Kyst- og fiskeridepartementet blitt en utpekt havn. Departementet vurderer BOH som særlig viktig for å utvikle effektiv sjøtransport av personer og gods For å tilpasse seg endringene i tiden bør BOH være mer aktiv i markedsføringen av havnen, samt å effektivisere logistikken Det er nødvendig å vurdere samarbeidsformen og alternative selskapsformer på nytt i lys av dagens samfunnsutvikling Det er startet et arbeid med å utrede alternative selskapsformer for BOH. I den forbindelse har BOH bedt om en utredning av eierbrøk mellom medlemskommunene fra etableringen i 1990 Dette dokumentet utreder forslag til metode samt et utkast til beregning av en eierbrøk. Imidlertid er det behov for at BOH beslutter prinsipper og vurderinger rundt metoden, samt beslutter forutsetningene som er lagt til grunn for beregningen 2

3 Ulike metoder for utregning av eierbrøk B H BLRGEN (K; ON,11.\'ND IIAVNLYLEN l'ori 01 BERGLN Det kan benyttes ulike metoder for verdsettelse av medlemskommunenes eierandel i BOH: Metode A: Vurdere verdien av hver medlemskommunes i BOH, i forhold til investeringer i kommunen bidrag til overskuddet Metode B: Vurdere verdien av hver medlemskommunes eiendommene til BOH eierandel i Eierbrøk beregnes på bakgrunn av de ulike medlemskommunenes økonomiske bidrag i BOH Inntekter og kostnader allokeres til de ulike medlemskommunene Historiske økonomiske bidrag oppjusteres i forhold til inflasjon og realrente, slik at det beregnes en nåverdi Nåverdien av forventede fremtidige økonomiske bidrag estimeres på bakgrunn av dagens forhold Overskudd vurderes i forhold til investeringer og tilskudd perioden Eierbrøk beregnes på bakgrunn av de ulike medlemskommunenes eierandel i BOH sine eiendeler Verdien av eiendommene til BOH beregnes og eierforhold avklares Metode A legges til grunn i den videre analysen For å hensynta medlemskommunenes bidrag til overskuddet i BOH, er metode A lagt til grunn i den videre analysen Ved å legge til grunn metode B i analysen vil Bergen kommune komme ut med klart høyest eierandel, ettersom de fleste eiendommene ligger i Bergen kommune 3

4 Nærmere om metode A: Vurdere nåverdien av hver medlemskommunes bidrag til overskuddet i BOH B ' H BIT C,FN (}C, OMLAND 1 lavnl11.1..n PORT 01. BLR(;LN Fordeling av overskudd knyttet til forvaltningsoppgaver Anløpsavgiften genereres fra flere av medlemskommunene I henhold til overgangsordning til ny havne- og farvannslov skal anløpsavgiften fra og med være basert på selvkost I perioden fra 1990 til 2011 vurderes nåverdien av overskudd fra anløpsavgifter per kommune Fra 2012 vurderes overskuddet fra anløpsavgiften til å være lik null Litt informasjon om den nye loven om havner og farvann En ny lov om havner og farvann, jf. lov 17. april 2009 nr. 19, trådte i kraft 1. januar Den nye havne- og farvannsloven stiller krav til et økonomisk skille mellom forvaltnings- og driftsoppgaver med hensyn til havnerelatert virksomhet En sentral endring i den nye havne- og farvannsloven endringer i betingelsene for anløpsavgiften, en av hovedinntektskildene til BOH Fra og med 01. januar 2012 skal anløpsavgiften kun dekke "kommunens kostnader knyttet til sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområde, samt utøvelse av offentlig myndighet med hjemmel i eller i medhold av havne- og farvannsloven" (Forskrift om anløpsavgift) Anløpsavgiften skal altså i fremtiden ikke gi økonomisk overskudd. Overskudd og underskudd kan fremføres slik at kommunen i løpet av en 3 til 5 års periode ikke har inntekter som overstiger kostnadene er Fordeling av overskudd knyttet til havne- og eiendomsdrift Da BOH ble opprettet i 1990 gikk Bergen Havn inn med 100 % av balansen BOH eier i dag to eiendommer som ligger utenfor Bergen kommune Mongstad kai (Lindås) Vardetangen kai (Austrheim) Overskudd ut over anløpsavgiften er vurdert på følgende måte: Overskudd fra Mongstad kai er allokert til Lindås kommune Overskudd fra Vardetangen kai er allokert til Austrheim kommune Overskudd fra serviceoppdrag på oljerigger er fordelt likt mellom Fjell og Askøy kommune Resterende overskudd er allokert til Bergen kommune 4

5 For å identifisere en eierbrøk for BOH sine medlemskommuner er det flere elementer som bør vurderes B H BERGEN (K; OMLAND I lavnlvi:1.-.n l'ortbergen Inntekter Hvordan fordele havneavgiftene mellom medlemskommunene? Hvordan fordele gebyrer og vederlag mellom medlemskommunene? Hvordan fordele leieinntekter mellom medlemskommunene? Hvordan fordele andre driftsinntekter mellom medlemskommunene? Resultat Hvordan identifisere en eierbrøk for BOH sine medlemskommuner? -Kostnader Hvordan fordele lønn og sosiale kostnader mellom medlemskommunene? Hvordan fordele kostnader til inventar og utstyr mellom medlemskommunene? Hvordan fordele vedlikeholdskostnader mellom medlemskommunene? Hvordan fordele andre driftskostnader mellom medlemskommunene? - Eiendeler Hvordan fordele BOH sine eiendeler mellom medlemskommunene? Balanse = Gjeld og Hvordan fordele BOH sin gjeld og egenkapital mellom egenkapital medlemskommunene? 5

6 Forutsetninger lagt til grunn i analysen B H IWR(;LN )(; \1LAXI) 11AVNLVI..M.:N 01. BERGIIN Forvaltningsoppgaver 1.Fordeling av anløpsavgiften 2.Selvkost på anløpsavgift Økonomisk grunnlag Det eksisterer tall for total anløpsavgift for BOH fra Tall på anløpsavgift per medlemskommune kun for perioden eksisterer For å kunne estimere anløpsavgift per medlemskommune i andre perioder, er det forutsatt at gjennomsnittlig prosentfordeling i perioden også gjelder for andre perioder Det er gjort en prosentvis beregning av selvkost på anløpsavgift i Denne er forutsatt å gjelde for alle perioder, og satt lik for alle medlemskommuner 3.Tall for 2010 er basert på prognose for Tall for 2011 er basert på budsjett for Tall for 2012 er basert på langtidsbudsjett for 2012 Havne- og eiendomsdrift 7. Overskudd ut over anløpsavgiften I analysen er det estimert et overskudd knyttet til havne- og eiendomsdrift i perioden fra 1990 og i en uendelig fremtid, gitt uendrede forhold Analysen har tatt utgangspunkt i netto driftsresultat, utregnet på følgende måte: Driftsinntekter - Driftsutgifter = Driftsoverskudd + Renteinntekter - Renteutgifter - Låneavirag = Netto driftsoverskudd En del av investeringer i inventar og utstyr er historisk ført som driftskostnader. Dersom disse hadde blitt ført som investeringer, ville resultatet blitt forbedret. Dette er ikke tatt hensyn til i analysen, grunnet manglende opplysninger Renteberegninger 6.1 analysen er det lagt til grunn en kalkulasjonsrente på 4,5 prosent* (realrente 2 prosent og inflasjon 2,5 prosent) Margin på inntekter tilknyttet serviceoppdrag til 70 % på oljerigg er satt Margin på andre inntekter ut over anløpsavgift er satt lik beregnet margin for BOH i * Kilde: Johan Nitter- Hauge og Espen Frøyland, "Revidert kalkulasjonsrente for statlige tiltak", Økonomisk Forum nr

7 Oppsummering av resultater fra analysen (1/3) Overskudd knyttet til forvaltningsoppgaver, havne- og eiendomsdrift B H BISGENO \11.AND I IAVNEVESLN 1)( ) BERGLN Overskudd knyttet til forvaltningsoppgaver Det er kun registrert anløpsavgift knyttet til 7 kommuner Selv om det har vært anløp i andre kommuner er det ikke tatt inn anløpsavgift i disse kommunene i perioden, og disse er derfor ikke inkludert i analysen Tabellen til høyre viser estimert nåverdi av overskuddet knyttet til forvaltningsoppgavene fra 1990 til 2011 Det forutsettes ingen overskudd knyttet til forvaltningsoppgavene etter 2011, da disse skal beregnes til selvkost Overskuddet knyttet til forvaltningsoppgavene kommer i hovedsak fra 5 medlemskommuner: Bergen (44 %), Lindås (35 %), Øygarden (14%), Fjell (6%) og Askøy (1%) Estimert total nåverdi av overskudd knyttet til forvaltningsoppgaver fra 1990 til 2011 Sund ;2" Øygarden Meland 10 0 Lindås Fjell Askøy Bergen Overskudd knyttet til havne- og eiendomsdrift Analysen viser at overskudd knyttet til havne- og eienclomsdrift fordeler seg på 5 medlemskommuner Lindås, Fjell, Askøy, Austrheim og Bergen (restpost) Overskuddet inkluderer estimert nåverdi av forventede fremtidige inntekter og kostnader 96 % av overskuddet kommer fra Bergen kommune Bergen kommune har hovedansvaret for å dekke kostnadene til BOH, deriblant kostnader til lån (renter og avdrag). Slike kostnader er allokert til Bergen kommune, til tross for at en andel av lånene knyttes til investeringer i andre kommuner Estimert total nåverdi av overskudd knyttet til havne- og eiendomsdrift fra 1990 og i en uendelig fremtid Lindås Fjell Askøy Bergen Austrheim : 7

8 Oppsummering av resultater fra analysen (2/3) Overskudd knyttet til forvaltningsoppgaver, havne- og eiendomsdrift B H BERCEN OG OMLAND HAVNEVE.qN l'or*1.0e BERCEN Total nåverdi av overskudd Analysen av historiske og forventede fremtidige inntekter og kostnader viser at 8 kommuner har en positiv nåverdi 85 % av det totale overskuddet kommer fra Bergen kommune Total nåverdi av overskudd per medlemskommune i perioden fra 1990 og i en uendelig fremtid Nåverdi (TNOK) Sund 25 0 Øygarden Meland 10 0 Lindås Fjell Askøy Bergen Austrheim

9 Oppsummering av resultater fra analysen (3/3) Forholdet mellom overskudd fra driften, investeringer og tilskudd B H BLRaN t)(i ONII:ANI I 1,WN LVK.N l'011' 01. BLR(;LN Forholdet mellom overskudd fra driften, investeringer og tilskudd en utredning av eierbrøk mellom medlemskommunene, må det vurderes i hvilken grad de ulike kommunenes overskudd har medført opparbeidelse av en eierandel i BOH. Faktorer som må tas hensyn til i analysen er da følgende: Overskudd fra medlemskommunene Investeringer i medlemskommuner Tilskudd fra medlemskommunene i perioden i perioden i perioden Overskudd og tilskudd fra en medlemskommune vil bidra positivt til opparbeidelse av en eierbrøk i BOH, dersom verdien av disse er større enn verdien av investeringer fra BOH i medlemskommunen Dette forutsetter at eiendom mot en økonomisk kompenasjon tilfaller den kommune hvori eiendommen befinner seg ved en oppløsning av BOH, Jfr i "Vedtekter for BOH" Investeringer og tilskudd i perioden Da BOH ble etablert var det Bergen kommune som gikk inn med alle eiendelene i balansen Siden etableringen har BOH investert i to kommuner utenfor Bergen i perioden; Lindås og Austrheim Austrheim kommune har gitt 900 TNOK i tilskudd til BOH i perioden For medlemskommunene Austrheim og Lindås overstiger investeringsbeløp fra BOH overskudd og tilskudd fra kommunene i perioden Følgende medlemskommuner har et overskudd i perioden, BOH har ikke investert i disse kommunene: Sund, Øygarden, Meland, Fjell, Askøy Totale investeringer i ulike kommuner i perioden 1990 til 2010 '-'KDmmune. Investeringer rrnok) Overskudd (TNOK) Lindås Austrheim Bergen n/a 9

10 Oppsummering av viktige beslutninger som må foretas Særlig relevante punkter i forbindelse med vurdering av eierbrøk BEK(;EN l)(; 0\11,AND IAVNEVLSVN 1)01U 01' BERG[IN Oppsummering av viktige beslutningsmomenter i videre utredning av eierbrøk mellom medlemskommunene i BOH Eierforholdet for de ulike anleggene må avklares / eventuelt besluttes Det må besluttes hvordan full økonomisk kompensasjon skal utregnes, Jfr i "Vedtekter for BOH", der eiendomsrett er fordelt mellom flere kommuner (ref. punkt 1) Det må besluttes hvordan nåverdien av overskudd fra medlemskommuner som ikke har eiendommer skal behandles Utdrag fra Vedtekter for BOH 7 Garantiansvar for kapital- og driftsutgifter ved anlegg i omegnskommunene fordeles som hovedregel med 50% på vertskommunen, og 50% på Bergen kommune - eller etter annen fordelingsnøkkel som de to kommunene blir enige om Eierforholdet for de aktuelle anlegg skal være et sameie hvor hver av de to kommunene eier sin ideelle andel i samsvar med den foretatte fordeling 15 Forslag om oppløsning av BOH, må etter behandling i styret, vedtas av havnerådet med minst 2/3 flertall Ved oppløsning får hver kommune tilbake disposisjonsretten til de anlegg og installasjoner som er beliggende i egen kommune. Dersom eiendomsretten til slike anlegg og installasjoner er delt mellom flere kommuner, jfr. 7,2. ledd, skal den kommune hvori anlegget befinner seg, ha rett til å overta hele anlegget mot full kommuner som er medeiere i sameiet 10