Gjennomgang av finansieringssystemet og de private høyskolene

Transkript

1 Gjennomgang av finansieringssystemet og de private høyskolene Innspill til KDs ekspertgruppe fra Nettverk for private høyskoler (NPH) Kunnskapsdepartementet har nedsatt en ekspertgruppe med mandat til bl.a. å komme med «konkrete anbefalinger om hvordan universiteter og statlige og private høyskoler bør finansieres i fremtiden». Ekspertgruppen ble nedsatt den 8. april Nettverk for private høyskoler (NPH) som er samarbeidsorgan for 26 norske private høyskoler, mener statlig finansiering av private høyskoler reiser problemstillinger som ekspertgruppen bør gi oppmerksomhet i sin gjennomgang, selv med sitt fra før omfattende og relativt komplekse mandat. Dette gjelder spesielt med tanke på en bedre offentlig forvaltning av det mangfold norske private høyskoler representerer hva gjelder formål, akkrediteringer, eierskap og inntektsgrunnlag (statlig tilskudd, oppdrag, studentbetaling etc). For å sikre en ønsket likebehandling av statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner mener NPH det fortsatt bør være et mål å ha et felles finansieringssystem for hele uhsektoren. Men NPH mener dette forutsetter at finansieringssystemet har en rimelig totalramme for tilskudd også til private høyskoler. Dessuten bør finansieringssystemet bli et mer transparent system og med tydelige tilskuddsmodeller for ulike offentlige og institusjonelle behov og forutsetninger. NPH mener det såkalte gratisprinsippet ikke kan omfatte alle private utdanningsinstitusjoner på kort sikt. Finansieringssystemet bør dessuten ha en tilskuddsordning for private høyskolers infrastruktur. NPH håper på en god dialog med ekspertgruppen om bl.a. disse problemstillingene og oversender et innspill som grunnlag for dialogen. 1. Politisk kontekst I KDs mandat til ekspertgruppen nevnes forrige regjerings Meld.St.18 ( ) og Regjeringens Sundvolden-plattform. For NPH er det viktig i tillegg å henvise Ekspertgruppen til de (for private høyskoler viktige) merknader som flertallet i KUFkomiteen (Høyre, Frp, KrF og Venstre) oversendte Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2014, jfr. Innst. 12S ( ). Her heter det bl.a.: 1. at private høyskoler er en viktig del av det høyere utdanningssystemet 1

2 2. at det i dag er større grad av likeverdighet mellom private og offentlige høyskoler, men på enkelte områder er det fortsatt et stykke igjen, 3. at målet om full likebehandling mellom private og statlige høyskoler, også hva gjelder finansieringsordninger, må følges nøye opp slik at eventuelle negative utslag kan korrigeres 4. at det er manglende tilskudd til infrastruktur for private høyskoler, og det er nødvendig å gjøre endringer i finansieringen. KUF-komiteens flertall registrerer at private høyskoler har utfordringer med å opprettholde god infrastruktur for studentene. Disse utfordringene må kunne løses uten at kostnadene blir overført til studentene gjennom økte studieavgifter 5. at det bør finnes en rimelig ramme for tilskudd til private høyskoler med henblikk på etablering av nye studieplasser og tilskudd til infrastruktur Med henvisning til denne politiske konteksten mener NPH det bør være et viktig mål for ekspertgruppen å unngå forslag som ensidig enten opprettholder eller forsterker dagens ulikheter mellom statlige og private høyskoler. 2. Full likebehandling et langsiktig mål NPH mener Stortingsflertallets formulering «full likebehandling» må ha et langsiktig perspektiv. En økning av kap.260 post 70 på flere milliarder (full likebehandling) lar seg neppe realisere på kort sikt. Et mer egnet, kortsiktig mål bør heller være å etablere en større grad av likeverdighet i finansieringen av statlige og private høyskoler (jfr. NPHs vedlagte måldokument) 1. NPH forutsetter at det fortsatt vil være ulike politiske hensyn som bestemmer tilskuddsnivået til norske enkeltinstitusjoner. Slike hensyn/kriterier kan for private høyskoler være: - Utdanninger/ kompetanser som er spesielt ønsket og av spesiell verdi i (velferds)samfunnet (profesjonsutdanninger for helse, skole, barnehage, kirke, økonomi, teknologi etc.) 2 - Veletablerte, alternative religiøse og pedagogiske utdanninger - Geografisk- og distriktspolitisk viktige institusjoner - Profilerte utdannings- og forskningsmiljøer av internasjonal høy kvalitet - Nasjonale strukturbehov (størrelse, kapasitet, kvalitet etc.) Målet for et finansieringssystem vil derfor ikke være en «millimeterrettferdighet» for alle institusjoner. Men NPH mener at finansieringssystemet på en mer transparent måte enn i dag skal avspeile de politiske vurderingene. 1 NPH mener «en større grad av likeverdighet» er bl.a. å øke tilskuddsrammen for private høyskoler fra 3,5 til 5 prosent. Dette er beregnet å koste mellom 300 og 400 millioner kroner. 2 Før etableringen av finansieringssystemet fastsatte Stortinget «tilskuddssatsen til de livssynsbaserte profesjonsstudiene innenfor helse- og sosialfag og pedagogikk til 100 prosent, de vitenskapelig høgskolene i denne kategorien får 85 prosent, mens BI og andre som dekker økonomi-, data- og ingeniørutdanning får en mye lavere prosent» (jfr. NOU 2000:14, s.306). Det s.k. Mjøsutvalgets flertall mente hovedprinsippet ved tildeling av ressurser ikke burde være «om institusjonen er privat eller offentlig eid, men om den fyller sentrale oppgaver og holder høy kvalitet» (jfr. NOU 2000:14, s.331) 2

3 NPH mener dessuten at finansieringssystemet bør avspeile de nasjonale institusjonsakkrediteringer (institusjonskategoriene) i etterkant av NOKUTs institusjonsakkrediteringer. Erfaringer viser at det representerer en betydelig kostnad å utvikle en privat høyskole fra å ha enkeltstående, akkrediterte studieprogrammer til å bli en samlet, institusjonsakkreditert vitenskapelig høyskole eller høyskole. De institusjonelle utviklingstiltak som fremmer slik institusjonsakkreditering må kalles en «ønsket akademisk drift». NPH mener derfor at NOKUTs institusjonsakkrediteringer av private høyskoler representerer en institusjonell (og nasjonal) kvalitetsheving og bør finansielt stimuleres. Ifølge ekspertgruppens mandat skal finansieringssystemet fortsatt inneholde både resultatbaserte og ikke-resultatbaserte elementer. NPH mener at dagens forhold mellom basis og insentiver (60/40) i finansieringssystemet fra en side sett har fungert godt, dels ved sin forutsigbarhet og dels som insentiv til økt studiepoengproduksjon. De resultatbaserte elementene (insentivene) har vært identiske for statlige og private høyskoler. Men det er en betydelig forskjellsbehandling i det samlede tilskuddsnivået. Det som for statlige institusjoner har vært tilnærmet 60 prosent av samlet tilskudd, har for mange private høyskoler etter hvert blitt liggende langt under 30 prosent. NPH mener dessuten at Ekspertgruppen bør drøfte hvordan finansieringssystem videre bør forholde seg til private høyskoler som: - blir overført til statsbudsjettets kap.260 post 70 med «medbragte utgangsposisjoner» fra andre kapitler på statsbudsjettet (vgs/ fagskoler som NISS og Westerdals, bibelskoler som Ansgar Teologiske Høgskole og NLA Høgskolen avdeling Staffeldts gate m.fl.). - står helt utenfor finansieringssystemet uten noe statlige tilskudd (Bjørknes Høyskole, Atlantis Medisinske Høgskole og Noroff University College samt deler av Høyskolen Campus Kristiania m.fl.). Dette vil antakelig også gjelde nye etableringer etter hvert. 3. Tilskudd til private høyskolers infrastruktur NPH mener ekspertgruppen bør drøfte om tilskudd til private høyskolers infrastruktur kan bevilges over andre departementsbudsjetter enn KDs (slik statlige universitets- og høyskolebygg og -anlegg finansieres via FADs budsjett og «kurantprosjekter» via Statsbygg). NPH mener et aktuelt alternativ vil være å legge slike tilskudd til infrastruktur inn i grunnbevilgningen (utgangsposisjonen) til private høyskoler. NPH forutsetter også her at det vil være ulike politiske hensyn som bestemmer omfang og nivå på ordningen. NPH mener en tilskuddsordning til infrastruktur i private høyskoler: - bør ha transparente tilskuddssatser - bør dimensjoneres enten i forhold til høyskolens antall fullfinansierte studieplasser eller i forhold til et gjennomsnitt av siste års innrapporterte 60-poengsenheter, - bør kunne gjelde både for de institusjoner som eier bygninger selv og for de som leier. - ikke blir dimensjonert etter en vurdering av tilstanden i bygningsmasse, nivået på leiekontraktssummer eller høyskolens økonomiske situasjon. - må forhindre at tilskudd til infrastruktur kan utnyttes som utbyttemulighet for private høyskoleeiere (huseier/ skoleeier). 3

4 NPH mener ekspertgruppen bør sammenholde en mulig tilskuddsordning til infrastruktur med tilsvarende statlige tilskuddsordninger for tilskudd til infrastruktur i friskoler/ private skoler, fagskoler, folkehøgskoler etc. Slike tilskudd til friskoler ble (re)etablert av Stortinget med statsbudsjettet for Folkehøgskolene har visstnok bl.a. i tillegg til faste årlige tilskuddssatser til infrastruktur i grunnfinansieringen, mulighet for å søke om et tilleggsbeløp. Dette gir enkelte folkehøgskoler anledning til innenfor et enkelt budsjettår å foreta større investeringer i bygg og anlegg («storvølings-prinsippet»). 4. Økt kvalitet For de private høyskolene som siden starten mottok statlige tilskudd, har systemet vært basert på en «utgangsposisjon» som ble etablert Med årene har disse utgangsposisjonene i mange de fleste høyere utdanningsinstitusjonene blitt betydelig endret. Det gjelder også de private høyskolene. Samtidig med en ensidig vekst i insentivbasert tilskudd blir handlingsrommet svekket 3. Veksten i heltidsekvivalenter i private høyskoler Kat A Kat B Kat C Kat D Kat E Kat F Totalt Lenge gjaldt tilsvarende situasjonsanalyse for både statlige og private institusjoner, men flere statlige institusjoner har fra det såkalte «hvileskjæret» (2006) fått sitt handlingsrom forbedret ved tildeling av nye fullfinansierte studieplasser og stipendiatstillinger. Det er til sammen frem til 2014 bevilget kun 8 stipendiatstillinger i private høyskoler. Av disse 8 stipendiatstillingene har Diakonhjemmet Høgskole fått 5. Statlige høyskoler mottar i 2014 statlig tilskudd til 321 stipendiatstillinger 6. NPH mener finansieringssystemet trenger nye utgangsposisjoner basert på en ajourføring av institusjonenes innrapporterte tall for Dette bør for mange private høyskolers vedkommende, resultere i: - flere fullfinansierte og frie studieplasser, - flere stipendiat- og postdoc.stillinger. 5. Redusert behov for studentbetaling Dagens finansieringssystem gir private høyskoler rett til å ta studentbetaling. Det ble derfor i 2005 etablert prosentvise kutt i statlige tilskudd til enkelte private høyskoler med betydelige inntekter fra studentbetaling. Handelshøyskolen BI fikk 30 prosent, Bergen Arkitektskole 50 prosent, Markedshøyskolen Campus Kristiania og NITH 70 prosent av sine «legitime» statlige tilskudd. Den prosentvise beregningen har manglet tydelige indikatorer og den har vist seg ubrukelig etter hvert som studentbetalingen har økt også i andre (og nye) private høyskoler. 3 Econ Pöyry påpekte dette i sin evaluering av finansieringssystemet (Rapport ), s.71. Rapporten nevner i en fotnote at man mangler opplysninger om at det kan være spesielle forhold som tilsier dette. 4 Utgangsposisjonen i KDs «Blå bok 2014», s.44 6 KDs «Blå bok 2014», s 38 4

5 NPHs medlemsinstitusjoner har ulikt syn på studentbetaling. Noen private høyskoler ønsker å beholde og utvikle studentbetaling som en viktig finansieringskilde. Andre private høyskoler mener en statlig likebehandling (fullfinansiering) som sikrer redusert studentbetaling fra studentene, vil gi økt kvalitet 7. NPH mener uansett at en full likebehandling med statlige tilskudd som fullfinansierer alle norske private høyskoler og fjerner all studentbetaling innebærer en kostnad på flere milliarder kroner og lar seg neppe realisere «i denne stortingsperioden». For NPH er det derfor viktig å opprettholde private høyskolers rett til å ta studentbetaling inntil videre. NPH mener imidlertid at det bør etableres modeller som skaper en større differensiering innenfor dagens finansieringssystem. Dette kan gi muligheter for å imøtekomme flere og ulike politiske prioriteringer og institusjonelle behov og forutsetninger. NPH mener følgende tilskuddsmodeller bør bli utviklet: 1. En tilskuddsmodell der noen private høyskoler gis økt grunnfinansiering mot etablering av et gratisprinsipp for studentene. 2. En tilskuddsmodell der noen private høyskoler får videreutviklet en mer transparent ordning med prosentvise kutt, men basert på klarere kriterier enn tilfellet er i dag. Private høyskoler som ikke faller innenfor de ovenfor nevnte (for-profit etc.) holdes (fortsatt) utenfor finansieringssystemet. aje Nettverk for private høyskoler (NPH) The Norwegian Network for Private Higher Education Institutions Pb.5144 Majorstuen, 0302 Oslo arne.j.eriksen@mf.no tlf / Jfr. NSOs landsstyre som vedtok den 26. januar 2014 at «Private utdanningsinstitusjoner med institusjonsakkreditering skal sikres en mer likeverdig finansiering, for å minimere behovet for å motta skolepenger fra studentene». Dette er også helt i tråd med flertallet i KUFkomiteens begrunnelse for etablering av tilskudd til infrastruktur i private høyskoler, jfr. Innst. 12S ( ). 5