Nok mat, rett mat og trivelige måltider for eldre sykehjemspasienter: et kvalitetssikingsprosjekt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nok mat, rett mat og trivelige måltider for eldre sykehjemspasienter: et kvalitetssikingsprosjekt"

Transkript

1 Undervisningssykehjem Rapport nr. 1/05 Nok mat, rett mat og trivelige måltider for eldre sykehjemspasienter: et kvalitetssikingsprosjekt Gerd Sylvi Sellevold og Vigdis Brit Skulberg Nasjonalt formidlingssenter i geriatritri

2 Nasjonalt formidlingssenter i geriatri (NFG) 2005 Grafisk produksjon: Liv Opstvedt Trykk: Allkopi, Bergen ISBN ISSN Kopiering uten tillatelse er forbudt Tidligere publikasjoner: Serien "Nasjonalt geriatriprogram" Rapport nr. 1/98 - Geriatri på god vei Rapport nr. 1/99 - Undervisningssykehjem Rapport nr. 2/99 - Kvalitet i sykehjem Rapport nr. 3/99 - Eldre - sykdom, behandling og egen mestring Rapport nr. 4/99 - Variert kompetanse - Del 1. Sosionomer i arbeid blant eldre Rapport nr. 1/00 - "Vi har ingen tradisjon for geriatri" Rapport nr. 2/00 - Videreutdanning i aldring og eldreomsorg for sykepleiere Rapport nr. 3/00 - Dokumentasjonsrutiner i geriatriske enheter Rapport nr. 4/00 - Variert kompetanse - Del 2. Ergoterapeuter og fysioterapeuter i arbeid blant eldre Rapport nr. 1/01 - Å ha kontakt med hode, hender og hjerte. Selvdrevne og tverrfaglige studiegrupper Skriftserie nr. 1/00 - Herfra til et scenario ved årtusenskiftet Skriftserie nr. 2/00 - Geriatri og samhandling i helsetjenesten Serien "Geriatri i Norge": Rapport nr. 1/02 - Variert kompetanse - Del 3. Logopeder og ernæringsfysiologer i arbeid blant eldre Rapport nr. 2/02 - Tverrfaglig videreutdanning i aldring og eldreomsorg Rapport nr. 1/04 - Kunnskap Kvalitet Trivsel. Sykehjemmet som læringsarena for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere Rapport nr Geriatri: et fagfelt i utvikling. Foredrag fra seminar ved prof. Harald Nygaards avgang Serien "Undervisningssykehjem": Rapport nr. 1/02 - Kompetanseutvikling i eldreomsorgen Rapport nr. 2/02 - Program for å rekruttere og beholde nye sykepleiere Rapport nr. 1/03 - Munn- og tannstell på sykehjem Rapport nr. 2/03 - Å huske og å minnes - to sider av samme sak Rapport nr. 3/03 - Rehabilitering og ettervern - fokus på ansvar og læring Rapport nr. 1/04 - Veiledende sykepleieplaner. Et verktøy for å kvalitetssikre dokumentasjon isykehjem Rapport nr. 2/04 - Samarbeid og kommunikasjon med pårørende: pårørendeprosjekt ved et undervisningssykehjem Annen litteratur: Spiseforstyrrelser blant eldre. Informasjonshefte DSH NFG NFG UNIFOB SHdir Rapportene kan bestilles hos: Nasjonalt formidlingssenter i geriatri Besøksadr.: Ulriksdal 8, 5009 Bergen Postadr.: Postboks 6165 Postterminal, 5892 Bergen Tlf.: / 91 98/ 91 99/ Fax: E-post: 2

3 Innhold Presentasjon av forfattere... 5 Innledning... 6 DEL 1. Mat og måltider i sykehjem oppfinnsomhet og omtenksomhet i praksis... 7 Av Vigdis Brit Skulberg Kapittel 1. Kvalitet i ernæringsarbeidet... 8 Kvalitetsforskriften... 8 Mat gjennom livet... 9 Mat og etiske dilemma... 9 Moralens pekefinger... 9 Kunnskap...10 Ansvar...10 Kapittel 2. Gode måltider Hygiene i matarbeidet Kapittel 3. Anbefalinger for kostholdet Måltider...13 Meny i sykehjem...15 Nok mat og drikke?...17 Hva er følgene av for lite mat?...18 «Hjertekortet» et hjelpemiddel for å oppdage faresignaler på et tidlig tidspunkt Utsatte eldre...21 Avslutning...22 Del II Et kvalitetssikringsprosjekt Av Gerd Sylvi Sellevold Kapittel 1. Innledning Rapportens struktur...26 Bakgrunn for valg av tema

4 Kapittel 2. Utfordringer knyttet til å dekke ernæringsbehovet hos eldre sykehjemspasienter Underernæring - en aktuell problemstilling hos mange sykehjemspasienter Konsekvenser av underernæring hos sykehjemspasienter...30 Å forebygge er viktigere og enklere enn å behandle...31 Kapittel 3. Forberedende aktiviteter Beskrivelse av undervisningssykehjemmet i Oslo...33 Pasientenes ernæringstilstand før prosjektstart...34 Etablering av prosjektgruppe...34 Kartlegging...36 Behov for å øke kompetansen hos personale...38 Endringsmotivasjon...39 Kapittel 4. Utvikling og vurdering av kvalitetsmål og kriterier Utvikling av kvalitetsmål og kriterier...41 Kartlegging for å finne de utsatte pasientene...42 Vurdering av kvalitetsmål og -kriterier med drøfting av resultater Kapittel 5. Endring av rutiner for kosthold og ernæring i tråd med de avdekkede behovene Anbefalinger når det gjelder gode rutiner for kosthold Endringsarbeid i ernæringsgruppa Prosedyren "Rutiner for kosthold og ernæring" etablert som en del av sykehjemmets kvalitetssystem Kapittel 6. Tilbakeblikket Evaluering av resultater...58 Hindringer og rammefaktorer...59 Faktorer som bidro til resultater Litteraturreferanser Vedlegg

5 Presentasjon av forfattere Vigdis Brit Skulberg. Klinisk ernæringsfysiolog med utdannelse fra Universitetet i Oslo. Faglig leder i Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune. Hennes bidrag til rapporten er basert på erfaringer fra arbeidet i Oslo kommune med råd og veiledning til ansatte i pleie- og omsorgstjenestene om ernæring til eldre. Gerd Sylvi Sellevold. Sykepleier med hovedfag i sykepleievitenskap. Videreutdanning i Aldring og eldreomsorg fra Lovisenberg diakonale høgskole Praksiserfaring fra eldreomsorgen siden 1987, som sykepleier og opplæringssykepleier. Fra 1999 til 2001ansatt som fagutviklingskonsulent ved Undervisningssykehjemsprosjektet. Fram til faglærer ved Videreutdanningen i Aldring og eldreomsorg ved Lovisenberg diakonale høgskole. Er nå ansatt som høgskolelektor ved Lovisenberg diakonale høgskole, avdeling for grunnutdanning. Takk til Marit Kirkevold og Margrete Hestetun for hjelp til utforming og utøvelse. Nok mat, rett mat og trivelige måltider for eldre sykehjemspasienter 5

6 Innledning Arbeid med mat og måltider er en ansvarsfull oppgave for ansatte i pleie- og omsorgstjenestene. Mattilbudet skal bidra til å tilfredsstille grunnleggende behov for energi og næring. Måltidene skal fremme trivsel og helse. For å mestre hverdagen best mulig trenger de eldre nok mat og drikke. De er alle enkeltindivider som skal i møtekommes. Noen er helt avhengig av andre for å dekke behovet for mat og drikke. Kunnskap om ernæring er en forutsetning for å gjøre en god jobb. Like viktig er den ansattes praktiske ferdigheter når måltider skal tilrettelegges, og personalets væremåte overfor den som skal spise. Det er ikke enkelt å få personer med liten appetitt til å hygge seg med maten og spise mer. For å lykkes på dette området i sykehjem, vil det kreves arbeid på flere nivå. Kompetansen til alle ansatte som har berøring med mattilbudet vil innvirke. Det vil si de av personalet som arbeider med alt fra innkjøp, tilbereding, servering, assistering ved matinntak og oppfølging. Likeledes vil organiseringen og rutinen ved sykehjemmet ha en sterk påvirkning til hvor vidt man lykkes med å tilby beboerne nok mat, riktig mat og hyggelige måltider. Del 1 gir en innføring i hva ansatte bør ha kjennskap til for at beboerne i sykehjem skal oppleve å ha et godt mattilbud. Kapitlet er skrevet med utgangspunkt i erfaringer fra ernæringsarbeid i Oslo kommune. Her har Helse- og velferdsetaten to stillinger for klinisk ernæringsfysiolog med spisskompetanse for å veilede ansatte i pleie- og omsorgstjenestene. Ansatte både i sykehjem og andre tjenestesteder i kommunen kan henvende seg dit ved behov for råd og veiledning. Del 2 presenterer et fagutviklingsprosjekt som ble gjennomført ved undervisningssykehjemsprosjektet i Oslo. Hensikten med dette prosjektet var å kvalitetssikre dekking av ernæringsbehovet til pasienter i sykehjem. For å oppnå dette ble det blant annet etablert en ernæringsgruppe bestående av ansatte fra ulike avdelinger og med spesiell kompetanse på hvordan gamle syke personer skal få dekket sitt behov for mat og drikke. Selv om rapporten er skrevet spesielt for ansatte på sykehjem, vil forhåpentligvis mye kunne overføres til andre tjenestesteder der en møter eldre skrøpelige personer. Eksempelvis vil arbeid med mat til brukere av hjemmetjenestene være annerledes fordi brukerne bor i sine private hjem. I hjemmene inntas måltidene ofte i eget selskap, matinnkjøp foretas i den enkelte husholdningen og brukeren er selv kjøkkensjefen. Likevel vil mye av det som omtales i denne rapporten, spesielt Del 1, kunne overføres også til denne gruppen eldre. Oslo, mars 2005 Margrete Hestetun Prosjektleder for undervisningssykehjemsprosjektet i Oslo 6 Undervisningssykehjem

7 Del I Mat og måltider i sykehjem - oppfinnsomhet og omtenksomhet i praksis Av Vigdis Brit Skulberg Nok mat, rett mat og trivelige måltider for eldre sykehjemspasienter 7

8 Kapittel 1. Kvalitet i ernæringsarbeidet «Man kan ikke leve godt, elske godt eller sove godt om man ikke har spist godt.» Virginia Woolf Kvalitetsforskriften Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene skal bidra til å sikre at personer som mottar pleie og omsorgstjenester etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven får ivaretatt sine grunnleggende behov med respekt for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel (1). Dette gjelder også i arbeidet med mat og måltider. For å følge opp forskriften skal kommunen etablere et system av prosedyrer. Det skal utarbeides skriftlige prosedyrer som søker å sikre at brukerne får tilfredsstilt grunnleggende behov blant annet ved: - tilstrekkelig mat og drikke - variert og helsefremmende kosthold - rimelig valgfrihet i forhold til mat - tilpasset hjelp ved måltider - nok tid og ro til å spise En forutsetning for å nyte maten er å kunne bite i og tygge det som serveres. I kvalitetsforskriften regnes nødvendig tannbehandling og ivaretatt munnhygiene blant grunnleggende behov. Veileder til kvalitetsforskriften gir mer utfyllende informasjon (2). Her omtales blant annet bruk av kvalitetsindikatorer i forhold til måltider. Arenaer for refleksjon og ettertanke der måltidet og ernæringsoppfølging kan være aktuelle tema, foreslås i veilederen. Mat gjennom livet Hvert menneske har sin mathistorie og sine preferanser i matveien formet blant annet av hvor man har sine røtter, religion og leveforhold. Ved 85-års alder er kanskje måltider fortært. En 90 åring kan ha mer enn middager bak seg. Et gammelt menneske har følgelig lang erfaring med mat og drikke, og kjenner best selv hvilken mat som smaker. Noen eldre ønsker helst tradisjonsrik mat, mens andre igjen er interessert i å prøve ny mat. Unge pleiere tilhører en annen matgenerasjon enn beboerne som de skal 8 Undervisningssykehjem

9 tilrettelegge for. Noen religioner har matregler som kan være ukjente for pleiere som ikke selv tilhører trossamfunnet. Felles for alle beboere er at de har hver sin mathistorie med seg og ulike ønsker for måltidene. Det tar tid å bli kjent, også på matområdet. Oppgaven med å fange opp hva som er god og trygg mat bør begynne fra første stund beboeren kommer til sykehjemmet. Pårørende som har kjent beboeren i mange år kan her være til hjelp. Ønsker ikke å være til bry En beboer sa til studenten som besøkte sykehjemmet: «Jeg har alltid spist litt kveldsmat i halv ni-tiden. Men det siste måltidet her er jo klokka seks. Du må ikke si dette til pleierne, jeg har det jo så bra her.» Vi erfarer at mange eldre er forsiktige med å komme med ønsker og synspunkter. Samtidig er det beboere som har vansker med å gjøre seg forstått. Det er spesielt å være avhengig av andre for å mestre hverdagen og få mat på bordet. Dette kan føre til at beboerne blir lite kravstore når det gjelder mat og måltider. Personalet har en stor utfordring for å bli kjent med den enkelte beboerens matønsker. Både dialog og observasjon må til. Samtale om ønsker for måltidene krever gjerne tid og fortrolighet. Pårørende som kjenner godt til tidligere matvaner, kan være til støtte. Mat og etiske dilemma Ansatte møter etiske dilemmaer også i ernæringsarbeidet. Spesielt vanskelig er det å oppleve at en person ikke lenger ønsker å spise. Hvordan skal man forholde seg? Hva ligger til grunn for å avvise maten? Er årsaken sykdom, nedstemthet, mangler ved pleien eller opplevelse av å være mett av dage? Det er viktig at ansatte snakker sammen om slike bekymringer, og unngår å bære på etiske utfordringer alene. En helhetsvurdering der alle berørte parter trekkes inn, er nødvendig. Moralens pekefinger Noen eldre har i alle år spist loff med sirup. Er det rett å nekte servering av dette? Skal eldre påtvinges nye matvaner? Det er viktig å bevare matlysten gjennom å tilby mat som faller i smak hos den som skal spise. Først når maten blir spist, gir den næring. Ofte erfares det at kostholdet varieres av seg selv over tid, forutsatt at beboerne tilbys valgmuligheter og ikke blir sett på som uforanderlige i matveien. Respekt for det enkeltes menneskets selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel må alltid ligge til grunn for ernæringsarbeidet. Nok mat, rett mat og trivelige måltider for eldre sykehjemspasienter 9

10 Kunnskap For å gjøre en god jobb, trenger personalet tilstrekkelig kunnskap om ernæring. Opplæring av nyansatte og ekstravakter om sykehjemmets måltider, mattilbud og oppfølgingsrutiner er vesentlig. Til hjelp for opplæringsansvarlige er heftet «Når matkulturer møtes...» laget i samarbeid med ansatte i pleie- og omsorgstjenestene i Oslo kommune. Teksten i heftet er lagt ut på Alle nyansatte bør gjøres oppmerksom på at de er viktige for beboernes måltider og matinntak. Det anbefales at nyansatte i tilknytning til muntlig veiledning i matarbeidet får skriftlig informasjon om matens betydning på sykehjemmet. Folderen «Mat styrker og gleder» er eksempel på slik informasjon (se Ansvar Hvem har ansvaret for de ulike leddene som til sammen skal sikre beboerne nok mat, rett mat og trivelige måltider? Hvem har ansvaret for å vurdere om beboerne inntar nok mat og drikke? Er ansvarsfordelingen uklar, kan dette igjen ramme beboernes mattilbud og ernæringsoppfølging. Kommunikasjonen med kjøkkenet som leverer middag, bør være slik at pleiere på en enkel måte kan gi tilbakemelding om mat som beboerne har vansker med å spise. Faste rutiner for å veie beboerne tilsier ansvarsfordeling for å gjennomføre og vurdere resultatene for den enkelte beboeren. Primærkontaktens ansvar for beboerens ernæring må avklares, også med tanke på dialog med pårørende. Sykehjemmet bør gjennomgå ansvarsforhold og samarbeidsrutiner knyttet til ernæringsspørsmål. En egnet samarbeidsform kan være ordning med kostombud og ernæringsgruppe (3). Forslag til hvordan slike ordninger kan fungere er oppsummert i et eget notat, «Kvalitetssikring av ernæringsarbeidet: Kostombud og ernæringsgruppe» (se 10 Undervisningssykehjem

11 Kapittel 2. Gode måltider Måltidene skal gi både næring og hygge. En arbeidsgruppe med ansatte fra flere sykehjem i Oslo kommune har diskutert hva som gir gode måltider. De kom fram til at følgende er spesielt viktig: Figur 1. Gode måltider Forberedelser Mat og drikke Ved bordet Oppfølging - Positiv holdning - Mat som likes - Tid og ro - Spørre om hvordan hos ansatte og tåles - Fellesskap maten smakte - Informasjon om - God smak - God stemning - Spørre om hvordan maten - Delikat mat - Nødvendig måltidet oppleves - Spørre om det er - Variasjon hjelp - Spørre om det er noe spesielle ønsker - Rett temperatur - Markere som skal huskes for måltidet - Tilpasset måltidets til neste måltid - Dekking av bord - Konsistens avslutning lukt og lyder kan - Små porsjoner skjerpe matlysten og påfyll - Omtanke for tradisjon, kultur religion - Håndhygiene Forberedelser og tilrettelegging er følgelig nødvendig for å lage gode måltider. For å finne ut om måltidet er en god opplevelse for den enkelte beboeren, må ansatte spørre den eldre selv og observere underveis i måltidet. Ved systematisk å observere gjennomføringen av måltidene kan positive og negative forhold avdekkes. Dermed får sykehjemmet et bedre grunnlag for å tilrettelegge for gode måltider. I tillegg bør ansatte og beboere i blant snakke sammen om hva som er gode måltider. Hygiene i matarbeidet En beboer sa til den faste pleieren sin: «Jeg tenker på at noen pleiere ikke er så nøye med håndvasken. Ekkelt at de kanskje ikke vasker hendene før de tar i maten som jeg skal spise.» Nok mat, rett mat og trivelige måltider for eldre sykehjemspasienter 11

12 Pårørende fikk høre følgende fra en beboer: «Tenk at i dag var middagen faktisk varm! Det er lenge siden sist.» For at maten skal være trygg å spise ved servering, må personalet være nøye med at mat og drikke ikke blir forurenset. Mikrober som kan finnes i maten må heller ikke kunne formere seg. Kunnskap om forebygging av matbåren smitte er viktig for kjøkkenpersonell, men også i høy grad for sykepleiere og andre ansatte som har oppgaver ved avdelingenes postkjøkkener (4). Forskrift om næringsmiddelhygiene (5) og forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen (6) er sentrale dokumenter å kjenne til. Ved matlaging og servering er følgende viktig: Håndvask: - Vask alltid hendenefør du lager mat og mellom håndteringen av ulike matvarer. - Vask alltid hendene etter toalettbesøk. - De eldre trenger å vaske hendene før de spiser. Rent arbeidstøy og redskaper: - Ha rene klær ved arbeid på kjøkkenet og servering av mat. - Bruk rene redskaper. Vask kniver og skjærebrett ofte. - Hold kjøkkenbenken ren. Rett temperatur: - Varm mat skal holdes varm (over + 60 o C) helt frem til servering. - Matvarer som trenger å stå kaldt må oppbevares i kjøleskap og ikke stå lenge fremme i romtemperatur. Husk at hver gang kjøleskapsdøra åpnes, stiger temperaturen i kjøleskapet. Pass på at temperaturen i kjøleskapet er under + 4 o C. 12 Undervisningssykehjem

13 Kapittel 3. Anbefalinger for kostholdet I boka Statens ernæringsråds retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner er det i et eget kapittel samlet anbefalinger for kostholdet i alders- og sykehjem (3). Det anbefales blant annet at: - Beboeren i størst mulig grad gis mulighet til å få mat etter behov, også utenom faste måltider/mellommåltider. - Tilbud gis om fire faste måltider og minst ett mellommåltid. - Institusjonen jevnlig vurderer sitt mattilbud og serveringsutstyr, for å kunne oppfylle nye gruppers behov og ønsker. - Institusjonen gjør en vurdering av mulighetene for å la beboerne få større innflytelse på menyen og den praktiske tilretteleggingen av mat og måltider. Ved utforming av menyen bør det tas hensyn til forhold som er vanlige blant eldre beboere, som for eksempel liten matlyst, svekket allmenntilstand, dårlig tannhelse og forstoppelse. Maten bør være mest mulig variert. Lokale mattradisjoner bør tas vare på. Når lukte- og smakssansen er nedsatt, kan maten trenge krydder for å gi mer smak. Energibehovet varierer For de fleste eldre reduseres energibehovet med alderen, men behovet for næringsstoffer er uendret eller økt (7). Dette stiller store krav til kostens sammensetning for å tilrettelegge for best mulig tilførsel av næringsstoffer fra mat og drikke. Sykehjemsbeboere har ulikt energiforbruk, og trenger dermed ulike mengder mat (3). Små og lite aktive kvinnelige beboere forbruker kanskje 5,0 MJ (1200 kcal) om dagen. Kraftige menn som er mer aktive kan forbruke 9,0 MJ (2150 kcal) om dagen. Ved planlegging av innkjøp, tillaging og servering bør en regne med at den serverte dagsporsjonen i gjennomsnitt skal gi 1800 kcal (7,5 MJ) per person. «Når matinntaket blir for lite» er et eget kapittel i Statens ernæringsråds retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner (3). Hvert måltid skal være energi- og næringstett. Matvarer med mye fett kan med fordel brukes. Betydningen av individuelle løsninger understrekes. Måltider En hjelpepleier fortalte om en beboer: «Han var alltid urolig og masete i morgenstellet. Så foreslo en nyansatt at vi skulle tilby ham litt å spise før vi begynte stellet. Vi ble snart overrasket, han roet seg og morgenstellet gikk lettere.tenk, han var rett og slett sulten på morgenkvisten!» Nok mat, rett mat og trivelige måltider for eldre sykehjemspasienter 13

14 Maten bør fordeles på fire faste måltider og minst ett mellommål (3). Mulighet til mat bør gis etter behov, også utenom faste tider. De fleste eldre orker kun små porsjoner til hvert måltid. Da trenger de tilbud om mange måltider for å spise og drikke nok. Ved liten matlyst er det spesielt viktig med små, hyppige måltider. Beboere som er urolige om natten kan være sultne. På samme måte kan beboere som våkner tidlig om morgenen være sultne. Tiden mellom siste måltid og første måltid neste dag bør ikke være mer enn 12 timer (8, kap 11.). Figur 2. Illustrasjon av hvordan måltidene kan fordeles gjennom døgnet.(www.hev.oslo.kommune.no Morgenmat Frokost Drikkemåltid Middag Kaffemåltid Senkvelds Kvelds 14 Undervisningssykehjem

15 Meny i sykehjem I Statens ernæringsråds retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner beskrives porsjonsstørrelser, måltider og matvarevalg til hjelp for planlegging av kostholdet i sykehjem (3). Eksempel på dagsmeny i sykehjem (ca. 7,5 MJ (1800 kcal): Frokost: 3 halve brødskiver med smør/margarin og pålegg. 1 glass melk, 1 glass juice, Kaffe/te. Mellommåltid: 1 halv brødskive med smør/margarin og pålegg.1 frukt.drikke. Varmrett ( gram kjøtt eller fisk), 1 dl saus, 75 gram grønnsaker, 100 gram poteter og flatbrød. Dessert eller suppe. Vann. Kaffe: Formkake, bolle eller annen kaffemat. Kaffe/te. Kveldsmat: 3 halve brødskiver med smør/margarin og pålegg. 1 glass melk. Senkvelds: 2 halve brødskiver med smør/margarin og pålegg. 1 glass melk. Mer fett Syke og pleietrengende eldre kan ha nedsatt allmenntilstand, liten matlyst og tyggevansker. De kan derfor ha problemer med å spise nok mat i forhold til energibehovet. En fettrik kost anbefales for å redusere volumet på maten som serveres (3). Dette betyr for eksempel at fete meieriprodukter som helmelk, fløte og fet ost kan velges framfor magre alternativ. Videre kan det legges et godt lag med smør eller margarin på hele brødskiva. Smør, margarin, matolje, fløte, egg og rømme kan med fordel tilsettes matretter.tilsett en av disse matvarene til 2 dl posesuppe: - 1 ss smør, margarin eller olje - 1 ss seterrømme - 2 ss kremfølte og suppen inneholder straks mer enn dobbelt så mye energi Les mer om slike mattips i idéheftet «Det lille ekstra», teksten er lagt ut på: I glass og kopp Det er vanlig at tørstfølelsen reduseres hos eldre, men de trenger like mye væske som yngre personer. Forstoppelse kan motvirkes ved å drikke mer. Nok mat, rett mat og trivelige måltider for eldre sykehjemspasienter 15

16 For å vurdere behovet for væske, beregn 30 ml væske per kg kroppsvekt (3). Mat har et naturlig innhold av vann, ca 500 ml fra alle dagens måltider. Så sant ikke legen har forordnet noe annet, kan 1,5 liter væske i løpet av dagen være et mål for å få i seg nok drikke. For å fremme tilførsel av væske: - Ha drikke lett tilgjengelig. - Server drikke ofte. - La drikke være fast følge ved aktiviteter. Appelsinjuice bør serveres daglig for å sikre tilførsel av vitamin C. Surmelk og yoghurt kan hjelpe ved forstoppelse. Vær oppmerksom på at beboere med diabetes kun bør drikke ett glass juice eller ett glass melk til måltidet på grunn av innhold av melke- eller fruktsukker. Kunstig søtet saft bør tilbys beboere med diabetes og overvekt. Avmagrede beboere har behov for energien i vanlig saft. Te og kaffe virker vanndrivende, men så lenge beboeren minst drikker 1,5 l væske per dag er det liten fare for at beboeren blir dehydrert (uttørret) (9). Når medisiner skal tas, kan dette gjerne kombineres med å drikke litt ekstra. Dette vil øke væsketilførselen og samtidig være positivt for å unngå skader som medikamenter kan gi dersom de blir liggende for lenge i spiserøret. Tilskudd av vitaminer og mineraler Eldre har økt behov for vitamin D, og anbefalt inntak fra kostholdet er 10 µg vitamin D per dag for personer som er eldre enn 60 år (7). Fet fisk som ørret, laks, sild og makrell er gode kilder for vitamin D. I tillegg bør eldre personer som er lite ute i dagslys ta et tilskudd på 10 µg vitamin D per dag (7). En skje (5 ml) tran tilsvarer 10 µg vitamin D. Trankapsler, tranperler og andre vitamintilskudd med vitamin D kan også benyttes. Eldre som spiser lite eller ensidig, anbefales å ta et multivitamin-mineraltilskudd (http://www.sef.no). Næringsdrikker og næringspulver Næringsdrikker og næringspulver inneholder vitaminer og mineraler, men i varierende mengder. For å vurdere om produktet kan være en viktig kilde for vitaminer og mineraler, les varedeklarasjonen og beregn hvor mye som må drikkes for at det skal ha betydning. Slike produkter brukes først og fremst som energi- eller proteinsupplement til annen mat når beboere spiser for lite. Innholdet av energi, karbohydrat, fett og protein i produktet står også oppført på varedeklarasjonen. For at det skal ha effekt, bør inntaket være mer enn noen små slurker av ferdige næringsdrikker og pulverbaserte drikker i løpet av dagen. Lag en drikkeplan i samråd med beboer og lege. Sørg samtidig for at beboeren får mange små måltider i løpet av dagen. Husk at tilsetting av fløte, matolje, smør, margarin, rømme, tørrmelk eller egg i matlagingen eller før servering også bidrar til å energi- eller proteinforsterke maten. 16 Undervisningssykehjem

17 Kostbehandling ved sykdom Ved noen sykdommer er den medisinske behandlingen å følge et spesielt kosthold. Spesialkost eller diett er fellesnavn på en rekke ulike kostformer som legen kan foreskrive som behandling. Konsekvensene av å avvike fra spesialkosten kan for noen være alvorlig, mens andre kan skille mellom hverdag og fest uten at dette får alvorlige følger. Noen eldre kan oppleve kostendringen som en eventuell diett medfører, så negativt at dette ikke oppveies av den positive effekten som spesialkosten kan ha på deres fysiske helsetilstand. Legen kan derfor i samråd med beboer, pårørende og pleiere komme fram til at spesialkost ikke skal brukes. Det er den som skal spise maten som selv må avgjøre om matvalget eventuelt skal avvike fra kostbehandlingen. Maten som tilberedes og tilbys skal imidlertid alltid være i tråd med kravene til spesialkosten som er foreskrevet så sant ikke annet er avtalt med legen. Kjøkkenet som leverer mat må gjøre seg kjent med kravene til spesialkostene som bestilles. Lesing av matvaredeklarasjoner kan være nødvendig for å vurdere om ferdigmat kan inngå i spesialkosten. Når spesialkost skal følges, finn svar på disse spørsmålene: - Hvilke matvarer kan serveres? - Hvilke matvarer bør begrenses? - Hvilke matvarer må utelates helt? - Hva skjer dersom annen mat enn det som inngår i spesialkosten spises? - Hvor lenge skal spesialkosten følges? - Kjenner de som skal lage maten til spesialkosten? - Har den eldre selv, eller pårørende behov for mer kostveiledning? Finn svar på disse spørsmålene etter en stund: - Utelates matvarer som det ikke er nødvendig å unngå? - Spises det nok mat? - Er maten smaksrik og variert? - Hvordan påvirker spesialkosten trivsel og velvære i hverdagen? - Har den eldre selv, pårørende eller personalet behov for mer kostveiledning? Nok mat og drikke? Underernæring oppstår når en person over lengre tid får i seg for lite energi i forhold til grunnleggende behov. Kroppen avmagres. Dette får alvorlige følger for helse og livskvalitet. Årsakene til underernæring kan variere og er ofte sammensatt av en rekke faktorer, inkludert sykdom, funksjonsnedsettelser og mangler ved mattilbudet. For å kunne motvirke ytterligere ubalanse er det viktig å avdekke årsakene til at næringsinntaket blir for lite i forhold til behovene. Nok mat, rett mat og trivelige måltider for eldre sykehjemspasienter 17

18 Underernæring har ingen presis definisjon. I Sverige beskriver Socialstyrelsen underernæring som en tilstand av ubalanse mellom inntak og omsetning av næringsstoffer med økt risiko for sykdom (10). Siden begrepet underernæring defineres ulikt, brukes ulike markører for underernæring. Vurdering av personens vekt og vektutvikling er imidlertid sentralt. Når det spises lite mat, blir det ofte også drukket for lite. Uttørring forekommer derfor gjerne samtidig med underernæring. I tillegg til sparsom og mørk urin er «stående hudfold» et kjennetegn for uttørring. Ved å observere inntaket av mat og drikke kan ansatte få et bedre grunnlag for å vurdere i hvilken grad mengdene avviker fra tidligere inntak. Samtidig kan sammenligninger gjøres med porsjonene som foreslås i dagsmenyen i Statens ernæringsråds retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner (3). For beboere som spiser lite bør det lages en plan som beskriver mål for ernæringsbehandlingen og hvordan mattilbudet skal følges opp i praksis. Hva er følgene av for lite mat? Sykepleiere ved sykehjemmet fortalte: «Da beboeren flyttet inn på sykehjemmet, var hun så tynn og skranten. Glemsk og helt utenfor. Så fikk hun faste måltider og nok drikke hos oss. Etter en stund var det en helt annen dame som satt i dagligstua, slett ikke forvirret.» Trøtthet, forvirring og uro kan skyldes for lite mat og drikke. Hverdagen mestres ikke like godt dersom kroppen ikke får tilført nok energi og næring. Følgen er at avhengigheten av andre øker, og livskvaliteten svekkes. Noen konsekvenser av underernæring: - slapphet, apati og nedstemthet - vansker med dagliglivets gjøremål - svekket immunforsvar - svekkede muskler og skjellett - liggesår og redusert sårtilheling redusert lunge- og hjertefunksjon økt dødelighet «Hjertekortet» et hjelpemiddel for å oppdage faresignaler på et tidlig tidspunkt Eldre som spiser eller drikker for lite, bør fanges opp tidlig. Det er alltid lettere å forebygge enn å behandle feil- og underernæring. Ved å se, lytte og prate kan ansatte bli oppmerksomme på tidlige faresignaler. «Hjertekortet» kan brukes som en påmin- 18 Undervisningssykehjem

19 nelse til alle ansatte om å se etter tegn på at eldre spiser og drikker for lite. Oppdages endringer hos den eldre bør dette tas opp med lederen og primærkontakt. «Hjertekortet» er inndelt i fem områder med tilhørende eksempler på tegn ansatte bør legge merke til. Figur 3. Hjertekortet (http://www.sef.no) Observer Mennesket - utseende og væremåte Munnen - vanskelig å spise og drikke Mat og drikke - spiser og drikker lite Matlyst - dårlig matlyst Måltider - lang tid mellom måltidene Eksempel på faresignal Trøtt, slapp, blek, blitt tynnere, nedstemt, forvirret, orker mindre, tiltaksløs. Sår munn, tørr munn, mangler egne tenner, dårlig fungerende tannprotese, klarer ikke å tygge, svelgevansker. Klarer ikke å spise selv, urørt mat eller drikke, matrester på tallerkenen, gammel mat i kjøleskapet. Likegyldig til mat, mangler forslag til innkjøp eller matlaging, pirker i maten, uvel. Sjelden middag, få eller ingen mellommåltider, lang tid fra kveldsmat til frokost Nok mat, rett mat og trivelige måltider for eldre sykehjemspasienter 19

20 Vektoppfølging Ansatte ved et sykehjem fortalte: «Vi mente at få av beboerne våre var undervektige. Så begynte vi med vektkontroll. Da viste det seg at flere veide mye mindre enn vi hadde trodd. Beboerne virker tunge når vi steller dem, men de veier ikke så mye allikevel. Dét er en tankevekker.» Vektoppfølging er den enkleste måten å vurdere om nok mat spises, det vil si om matinntaket dekker energiforbruket. Vektkontroll på sykehjem anbefales derfor hver måned (3). Et uønsket vekttap på fem prosent i løpet av to måneder tyder på at lite mat spises (3). Dette betyr for eksempel et vekttap på 3 kilo for en person som to måneder tidligere veide 60 kilo. Rutinene rundt mattilbudet og måltidene bør da gjennomgås. Tett oppfølging er viktig. Kroppsmasseindeks En av de mest brukte indikatorene på underernæring er kroppsmasseindeks (KMI). Begrepet «body mass indeks» (BMI) er den internasjonale betegnelsen. Følgende formel brukes for å få et mål på antall kilo per kvadratmeter kroppsmasse: Vekt (kg) Høyde (m) x høyde (m) Eksempel: 65 kg/1,70 m x 1,70m = 22,5 Klassifisering av KMI hos voksne i henhold til Verdens helseorganisasjon (11): KMI mindre enn 18,5 = Undervekt 18,5 til 24,9 = Normalvekt 25,0 til 29,9 = Overvekt 30 eller mer = Fedme Eldre mennesker har lavere kroppslengde sammenlignet med yngre år. Dette kan få betydning for hvordan KMI skal vurderes. Undersøkelser tyder på at KMI omkring 25 er forbundet med forlenget levetid for personer som er eldre enn 70 år (12). For eldre personer diskuteres det om intervallet for en normal KMI bør være (13). I Danmark foreslås KMI 24 å være grenseverdi når personer i alderen 65+ skal fanges opp i forhold til risiko for underernæring (9). Dette betyr i så fall at mange beboere i sykehjem trenger økt oppmerksomhet i forhold til matrutinene og måltidene. Det er viktig å huske at en person som har hatt et større vekttap fortsatt kan ha en KMI-verdi innenfor normalområdet. KMI-verdien bør derfor vurderes i sammenheng med eventuelt vekttap. Noen personer har vært magre hele livet, eller holdt den samme lave vekta i mange år. Ved vurdering av en lav KMI-verdi bør også dette tas i betraktning. 20 Undervisningssykehjem

Det gode måltid. Ernæringsarbeid ved aldersdemens. Oslo kommune. Brosjyren er laget for pleie- og omsorgstjenestene i samarbeid mellom

Det gode måltid. Ernæringsarbeid ved aldersdemens. Oslo kommune. Brosjyren er laget for pleie- og omsorgstjenestene i samarbeid mellom Oslo kommune Det gode måltid Ernæringsarbeid ved aldersdemens Brosjyren er laget for pleie- og omsorgstjenestene i samarbeid mellom Helsevernetaten GERIA (Ressurssenter for aldersdemens/alderspsykiatri)

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

ERNÆRING, KOSTHOLD OG HELSE

ERNÆRING, KOSTHOLD OG HELSE ERNÆRING, KOSTHOLD OG HELSE UNDER- OG FEILERNÆRING HOS ELDRE. UTFORDRINGER I NORSKE SYKEHJEM NSH 170206 Liv Berven DET GJELDER MANGE 40 % av den norske befolkning dør på sykehjem Vi har en mor eller en

Detaljer

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen presenterer hva Ernæringstrappen er, dens hensikt og praktiske tiltak i trappens fire nederste trinn.

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Forskningssykepleier Christina Frøiland Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst

Detaljer

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 1. Utgangspunkt i Fru Jørgensen på 91 år - hentet fra Gerica Hjerneslag Ikke tygge- eller

Detaljer

Veilederen er utarbeidet av:

Veilederen er utarbeidet av: VEILEDER DOKUMENTASJON AV MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING I SYKEHJEM Veilederen er utarbeidet av: Wenche Hansen, Fagutviklingssykepleier Kroken sykehjem wenche.hansen@tromso.kommune.no Utviklingssenter for

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Måltidene som tilrettelagt miljøbehandling

Måltidene som tilrettelagt miljøbehandling Måltidene som tilrettelagt miljøbehandling Fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2015 Organisering av måltider Pasienten skal: oppleve trygghet, forutsigbarhet og respekt i forhold til tjenestetilbudet

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO

Detaljer

«Uten mat og drikke duger helten ikke»

«Uten mat og drikke duger helten ikke» «Uten mat og drikke duger helten ikke» May-Lisa Røsnes Linda R. Olsen Omsorgstjenesten Jadeveien, Avd. Solstrand Solstrand er en spesial enhet for personer med Demens med 15 pasienter fordelt på 2 grupper;

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan siden oktober 2011, og tiden er nå inne for evaluering i form av rapport. Vi kommer til

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Notat. Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL :

Notat. Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL : Notat Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/39-1 070 DRAMMEN 17.02.2011 ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL

Detaljer

Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015

Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015 Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015 Kort om oss Presentasjon av prosjektet og prosessen Hva det har vært arbeidet med på sykehjemmene Undersøkelse

Detaljer

Lister Ernæringsomsorg. 15. september 2011

Lister Ernæringsomsorg. 15. september 2011 Lister Ernæringsomsorg 15. september 2011 Disposisjon Bakgrunn for ernæringsarbeidet Definisjon av ernæringsomsorg God ernæringsomsorg Underernæring Ansvar og forankring Ernæringsarbeidet i Lister Lister

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE Vedtatt av Fauske kommunestyre i møte den **.**.**, sak K */2009 Fauske kommune ble i 2007 med i "Helse i plan-prosjektet", og er i den forbindelse pilotkommune

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM Sykehjem gir tjenester til personer med forskjellige diagnoser og ulike helseog omsorgsbehov. Alle pasienter skal vurderes for ernæringsmessig risiko

Detaljer

Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog

Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog Eldre og ernæring Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog Tema Endringer ved økt alder som gir ernæringsmessige utfordringer Vurdering av ernæringsstatus Tiltak for å sikre god ernæringsstatus

Detaljer

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer

Detaljer

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Normalkost Hva er det? Kostbehandling ved spiseforstyrrelser - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Regelmessige og tilstrekkelige måltider m med....et normalt innhold....som skal kunne spises på p normal

Detaljer

Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring»

Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring» Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen gir et innblikk i noen av de viktigste utfordringene knyttet til temaet eldre og ernæring. Samtidig

Detaljer

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Hvordan finne pasientene som er i ernæringsmessig risiko? Da må du vite litt om pasienten Vekt Høyde BMI Vektendring siste tid Matinntak nå i forhold til

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator Underernæring Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator Trenger en gammel kropp så mye mat da? Per 30 år Per 70 år Det totale energibehovet, blir mindre med årene. Det totale behovet for proteiner og næringsstoffer,

Detaljer

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall God helse etter sykehusinnleggelse - aktiv deltakelse og mestring i hverdagen Aslaug Drotningsvik Klinisk ernæringsfysiolog St. Olavs hospital

Detaljer

Fagforum eldre med sammensatte lidelser ring - LMS

Fagforum eldre med sammensatte lidelser ring - LMS Fagforum eldre med sammensatte lidelser Ernæring ring - LMS Helsenettverk Lister Brukerutvalg Vest Agder Mandag 14. februar 2011 Elizabeth Andersen 1 Dagsorden 1. Presentasjon av prosjektkoordinator 2.

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Fagnettverk 2012 Ingrid Wiig For rett ernæring trenger vi mat! Hvordan skal HS-pasienter få nok og riktig mat? Har de spesielle behov? Det europeiske nettverket

Detaljer

GYLNE MÅLTIDSØYEBLIKK. Engerdal kommune. Pleie og omsorg

GYLNE MÅLTIDSØYEBLIKK. Engerdal kommune. Pleie og omsorg GYLNE MÅLTIDSØYEBLIKK Engerdal kommune Pleie og omsorg 1 Innhold Innledning Beskrivelse Meny uke 38 Bilder av middager i uke 38 Miljø bilder Inn på Tunet bilder Til slutt 2 Innledning Engerdal kommune

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Sulter din pasient? Utfordringer i ernæringsarbeide i sykehjem Aglaia Frommholz

Sulter din pasient? Utfordringer i ernæringsarbeide i sykehjem Aglaia Frommholz Sulter din pasient? Utfordringer i ernæringsarbeide i sykehjem Aglaia Frommholz Det finnes 3 store utfordringer i sykehjem Undervekt /overvekt blant pasienter Ernæring ved demenssykdom Ernæring ved livets

Detaljer

Status mat og måltider i

Status mat og måltider i Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester Presentasjon av resultater av undersøkelser 28.01.14 Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold Heidi Aagaard, HIØ 1 Bakgrunn Et stort antall eldre

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

Normalt forhold til mat

Normalt forhold til mat Normalt forhold til mat Kunne spise alle slags matvarer uten å få dårlig samvittighet Kunne spise i sosiale sammenhenger Spise etter sult og metthetsfølelsen Slutte med slanking, overspising og renselse

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan, og tiden er nå inne for en evaluering i form av rapport. Vi kommer til å ta for oss alle

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

Maten er ikke gitt før den er spist

Maten er ikke gitt før den er spist Maten er ikke gitt før den er spist Prosjekteiere; Time Kommune Helge Bergslien, Fasilitator kunnskap, Måltidets Hus Anne Cathrin Østebø, Prekubator TTO Florence Nightingale -grunnleggeren av sykepleiefaget

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Hva skjer på ernæringsfronten i Bergen kommune? Eksempler fra institusjonstjenestene

Hva skjer på ernæringsfronten i Bergen kommune? Eksempler fra institusjonstjenestene Hva skjer på ernæringsfronten i Bergen kommune? Eksempler fra institusjonstjenestene Rådgiver Ruth Berit Vik Rådgiver Leiv Eide Byrådsavdeling for helse og omsorg Bergen kommune Bergen kommune tjenester

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Velkommen til Pleie og omsorg

Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstad kommune Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstadheimen bo- og servicesenter SYKEHJEMMET er en avdeling under virksomhet Pleie- og omsorg, og er delt inn i Sykehjem 1 og Sykehjem 2. Virksomhetsleder:

Detaljer

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Kvalitetsarbeidet i pleie- og omsorgstjenesten Systemet Læringsprossessen Hva er et avvik? Manglende oppfyllelse

Detaljer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere

Detaljer

Prosjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright

Prosjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright Prosjekt PLUSSMAT Et samarbeid for å bedre mattilbudet til de som er i risiko for underernæring Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA 1 Copyright 2 Copyright Støttet av: Tok initiativ til PLUSSMAT

Detaljer

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 Innhold i kofferten: Minnepenn med film og arbeidshefter til 5 gruppesamlinger, samt katleggings/måledokumenter

Detaljer

Maten er ikke gitt før den er spist

Maten er ikke gitt før den er spist Kompetanseplattform; Maten er ikke gitt før den er spist En tverrfaglig nasjonal satsing for øket fokus på mat og måltidets betydning for helse og velvære hos en aldrende befolkning. Et prosjekt finansiert

Detaljer

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling

Detaljer

Ledelse, kosthold, fysisk aktivitet, arbeidstid og gode rutiner i maskinførerens hverdag - mine erfaringer. Lasse Stensbøl, skogsentreprenør

Ledelse, kosthold, fysisk aktivitet, arbeidstid og gode rutiner i maskinførerens hverdag - mine erfaringer. Lasse Stensbøl, skogsentreprenør Ledelse, kosthold, fysisk aktivitet, arbeidstid og gode rutiner i maskinførerens hverdag - mine erfaringer Lasse Stensbøl, skogsentreprenør Min prioritering: Trivsel Dårlig ledelse gir dårlig helse hos

Detaljer

Maten er ikke gitt før den er spist

Maten er ikke gitt før den er spist Kompetanseplattform; Maten er ikke gitt før den er spist En tverrfaglig nasjonal satsing for øket fokus på mat og måltidets betydning for helse og velvære hos en aldrende befolkning. Når blir vi eldre?

Detaljer

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Kurs om langtidsoksygenbehandling Onsdag 8. juni 2016 1 Mat er medisin Utilstrekkelig ernæring allmenntilstand muskulatur immunforsvar

Detaljer

Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester. Nasjonale undersøkelser Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold 04.06.

Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester. Nasjonale undersøkelser Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold 04.06. Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester Nasjonale undersøkelser Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold 04.06.14 1 Bakgrunn Oppdrag fra helse- og omsorgsdepartementet og helsedirektoratet

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling

Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling 28 mars Søbstad helsehus Utviklingssenter for sykehjem Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling Foto: Carl-Erik Eriksson Forekomst av underernæring

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn

Detaljer

Velkommen til Pleie og omsorg

Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstad kommune Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstadheimen bo- og servicesenter SYKEHJEMMET er en avdeling under virksomhet Pleie- og omsorg. Virksomhetsleder: Avdelingsleder: Ass.avdelingsleder: Avdelingsleder

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Ernæring til den palliative pasienten

Ernæring til den palliative pasienten Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende

Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende Nasjonale føringer Fylkesmannens erfaringer Åshild Gjellestad, Sykepleier og seniorrådgiver fmhoagj@fylkesmannen.no Fylkesmannen i Hordaland Disposisjon Hvorfor

Detaljer

Hjerteliv. Når matlysten svikter i eldre år

Hjerteliv. Når matlysten svikter i eldre år Hjerteliv Når matlysten svikter i eldre år Fagansvarlig: Sykepleier, PhD Liv Wergeland Sørbye. Nasjonalforeningen for folkehelsen. Foto: Colorbox.no Trykk: Tanche Nilssen AS. Opplag: 5 000. Nasjonalforeningen

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Ernæringsprosjektet. Hjemmetjenesten Eidsberg kommune

Ernæringsprosjektet. Hjemmetjenesten Eidsberg kommune Ernæringsprosjektet Hjemmetjenesten Eidsberg kommune Prosjekt for år 2011. RAMMER Fått god bistand fra ernæringsfysiolog ansatt i Tilskudd fra Fylkesmannen i Østfold Omfattes av Aktiv omsorg del av Omsorgsplan

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Ortopedisk klinikk Helse Bergen

Ortopedisk klinikk Helse Bergen Ortopedisk klinikk Helse Bergen Helse Bergen sin ernæringsstratgi NFSO-Kongress Bergen 24.april 2010 Bjørg A. Sjøbø spes.sykepleier/fagkonsulent Ortopedisk klinikk, HB Underernæring blant sykehuspasienter

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

VEILEDER 2014. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år

VEILEDER 2014. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år VEILEDER 2014 Gode vaner for god helse barn, kosthold og fysisk aktivitet 2 6 år FORORD Kreftforeningen ser det som en viktig oppgave å bidra til at barn får en oppvekst som fremmer helse. Regelmessig

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi

Utviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi Utviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi Nasjonalt topplederprogram (NTP) Vala Ágústsdóttir Oslo, vår 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Klinikkleder

Detaljer

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev Behandlingsmål Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser Gjenoppbygge tapt og skadet vev Dekke kroppens behov for næringsstoffer n og fylle opp lagre Oppnå normal og stabil vekt og normal vekst

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

Når vi er syke, øker kroppens behov for energi og proteiner. Proteiner er kroppens byggesteiner.

Når vi er syke, øker kroppens behov for energi og proteiner. Proteiner er kroppens byggesteiner. Mat er god medisin MAT ER GOD MEDISIN I forbindelse med sykdom og sykehusopphold er det ikke uvanlig å ha liten matlyst og gå ned i vekt. Vekttap i forbindelse med sykdom er uheldig, også om en er overvektig.

Detaljer

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 18-05-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 18-05-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

TEMA: APOPLEXIA CEREBRI OG PARKINSONS SYKDOM

TEMA: APOPLEXIA CEREBRI OG PARKINSONS SYKDOM FM FOR HELSEFAGARBEIDERE 2012 TEMA: APOPLEXIA CEREBRI OG PARKINSONS SYKDOM Til deltakerne i konkurransen: Dere arbeider i hjemmetjenesten i Knutvika kommune. Dere har aftenvakt og skal hjem til Inger og

Detaljer