Fylkesdelplan for klima og miljø Analyse- og utfordringsdokument

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "www.sfj.no Fylkesdelplan for klima og miljø Analyse- og utfordringsdokument"

Transkript

1 Fylkesdelplan for klima og miljø Analyse- og utfordringsdokument 1

2 Føreord Fylkesordførar Nils R. Sandal tok i sin tale i fylkestinget i juni 2007 til orde for at det vart utarbeidd ein Klima- og miljøplan for fylket. Fylkesutvalet gjorde i august vedtak om å starte opp prosessen for utarbeiding av ein fylkesdelplan om temaet. Denne planen skal etter tidsskjemaet handsamast av fylkestinget i oktober Føremålet med planen er å freiste finne ut kva konsekvensar klimapolitikken til Regjeringa og Stortinget har for dette fylket. Vidare vurdere korleis fylket på ein mest mogeleg effektiv måte kan medverke til at Noreg når sine klimapolitiske mål. Dessutan er formålet å lage ein politikk og utforme tiltak for å avgrense skadeverknadane av eit framtidig endra klima i Sogn og Fjordane. Dette er ambisiøse mål. Kunnskapen i eigen organisasjon er avgrensa om dette. Det har difor vore trong for både å samle relevant kunnskap og å bygge opp eigen kompetanse. Som ein lekk i planarbeidet er det laga eit eige Analyse- og utfordringsdokumentet. Det har vore eit siktemål å beskrive utfordringane både knytta til klimautslepp og sårbarheit. Dette er i seg sjølv noko nytt. Analysedokumentet skal leggje grunnlaget for det vidare arbeidet. Det er sortert blant mange moglege behov for oppfølging innanfor klimautslepp og klimasårbarheit. Sentralt i denne fasen har det arbeidet som Vestlandsforsking (VF) har gjort på klimagassutslepp vore. Dei har bidrege med materiale både i høve den tidlegare klima- og energiplanen og eit arbeid utført for Sparebanken Sogn og Fjordane. VF har òg vore sentral i utarbeidinga av opplegget for eit seminar om klimasårbarheit som vart arrangert i januar. Vi er takk skuldig til alle bidragsytarane på seminaret. Vi har så langt i arbeidet støtta oss på ei referansegruppe som har gjeve viktige innspel til retning og innhald. Det er sutarbeidd eit planprogram som gjev retning for det vidare arbeidet. Planprogrammet byggjer på føringar gjevne i analysedokumentet. I neste fase av arbeidet med Klima- og miljøplanen vil vi så konkretisere mål, strategiar og tiltak. Arbeidet blir også eit bidrag i høve Fredrikstad-erklæringa som fylkeskommunen har slutta seg til: Vårt mål er - en bærekraftig samfunnsutvikling som sikrer livskvalitet og livsgrunnlag både i dag og for kommende generasjoner. - at aktivitetene i våre lokalsamfunn skjer innenfor naturens bæreevne både lokalt og globalt og at vi derfor ønsker å redusere ressursforbruket og miljøbelastningen. I fylkeskommunen har følgjande teke del i arbeidet med analyse- og utfordringsdokumentet : Geir Lyngaas (s.) Roar Nesset (s.) Harald N. Offerdal (s.) Idar Sagen (s.) Audun Erik Sunde (s.) 2

3 1. Samandrag 5 2. Bakgrunn Utslepp og klimatilpassing Fylkeskommunale engasjement i klimaspørsmål Fylkesdelplan for klima og energi Klimagassutslepp (jf. kap. 3 i fylkesdelplan for Klima og energi) 8 Stasjonær energibruk, her under varmepumper 8 Varmekjelder: varmepumpe (sjøvarme, grunnvarme), restvarme/spillvarme og bioenergi, 8 Bioenergi 8 Delta aktivt i arbeidet med å utvikle og informere om lokal produksjon av biobrensel (t.d. mobile pelleteringsanlegg) for å auke verdiskapinga i fylket Fylkeskommunalt ENØK-fond Miljøprofil for det fylkeskommunale innkjøpet FN sitt klimapanel (IPCC) Kunnskapsstatus om klimaendringane globalt og nasjonalt Klimaendringane globalt Klimaendringane nasjonalt Klimapolitikk og klimagassutslepp Norsk klimapolitikk og nasjonale utslipp Norsk klimapolitikk Klimaforliket på Stortinget Klimaplanen til EU KS landsting Oppsummering klimapolitiske mål og tiltak Alternative perspektiv på klimaendringane Er distrikta klimaverstingar? Tenkje globalt - handle lokalt forbrukardrivne utslepp Energieffektivitet Klimagassutslepp i fylket Lokale utgreiingar om klimagassutslepp i fylket Stoda i fylket, samanlikna med landet elles Kva kan vi i Noreg gjere med klimagassutsleppa og kva potensiale er det for reduksjonar? Kva er fornuftig tilnærming til reduksjon av klimagassutslepp i Sogn og Fjordane? Industri Transport Jordbruk Skog Offentleg sektor Klimaendringar i Sogn og Fjordane Regionale uliksskapar Verknader av klimaendringane på ulike sektorar i Sogn og Fjordane Biologisk mangfald og leveområde (habitat) Landskap 39 Moglege verknader av klimaendringane for landskapet i Sogn og Fjordane Jordbruk Skogbruk Fiskeri og fiskeoppdrett Transportsektoren Bygningar og infrastruktur Vasskraftproduksjon Helse Samfunnsendringar og klimatilpassing i Sogn og Fjordane Demografi færre ledige hender Energi primærnæring mattproduksjon Teknologi og infrastruktur Globale påverknader Organisatoriske utfordringar i høve klimaarbeidet i offentleg sektor 51 3

4 4

5 1. Samandrag Kapittel 2. startar med ei grunngjeving for at det er viktig å sjå spørsmål knytt til klimagassutslepp og verknader av framtidige klimaendringar i samanheng. Dette er ein høvesvis ny angrepsmåte. Vidare finn ein gjennomgang av ulike fylkeskommunale engasjement i klimaspørsmål; opplisting mål og strategiar i vedteken fylkesdelplan om Klima og energi frå 2003, orientering om det fylkeskommunale ENØK-fondet og målsettingar og miljøprofil for det fylkeskommunale innkjøpet. Kapitlet seier også noko om FN sitt klimapanel. Rapportane frå panelet er rekna som det viktigaste faglege grunnlaget for den internasjonale klimapolitikken. Til slutt omtalar vi kunnskapsstatusen om klimaendringane globalt og nasjonalt. Den pårekna temperaturauken vil påverke m.a. vind, nedbør og havnivå. kan gjere med klimagassutsleppa. Det finst her ein sektorvis gjennomgang av dei store utsleppssektorane og kva nasjonale føringar som ligg for desse. Særlege fokusområde er industri, transport, jordbruk, skog og offentleg sektor. Kapittel 4 startar med ein gjennomgang av dei venta klimaendringane i fylket. Det er ikkje mogeleg å teikne eitt kart som deler fylket inn i ulike soner med omsyn til havstigning, vind, temperatur, snø og nedbør. Kapitlet har også ein sektorvis gjennomgang av utfordringar knytt til klimaendringane. Det er vist til effektar av klimaendringar på biologisk mangfald, landskap, jordbruk, skogbruk, fiske og fiskeoppdrett, transportsektoren, bygningar og infrastruktur, vasskraftproduksjon og helse. Kapittel 3 går nærmare inn på norsk klimapolitikk og nasjonale utslepp. Klimapolitikken slik den no er fastlagd gjennom St.meld. nr 34 ( ) Norsk klimapolitikk og i klimaforliket i Stortinget, stakar ut dei rammene som også må ligge til grunn for lokal og regional politikk. Klimapolitikken slik den framstår i desse dokumenta er innretta mot produksjonsutsleppa. Det viktigaste er målet om karbonnøytralitet innan 2030 og at 2/3 av Noreg sine totale utsleppsreduksjonar vert tekne nasjonalt. Kapitlet tek også opp ein diskusjon om trongen for at ein i det vidare arbeidet for å redusere klimagassutsleppa også ser på forbruket som ein del av dette biletet. Til slutt ser ein nærmare på koplinga mellom norsk energibruk og den internasjonale energimarknaden, herunder også potensialet for å effektivisere energibruken i Noreg. Kapitlet skildrar vidare det lokale utsleppsbiletet for Sogn og Fjordane; korleis utsleppa fordeler seg i fylket og korleis våre utslepp er samanlikna med resten av landet. Vi drøftar kva Noreg som nasjon og vi som fylke Kapittel 5 drøftar kort samanhengen mellom samfunnsendringar og klimatilpassing. Dei langsiktige klimaendringane gjer at det er trong for å sjå desse i samanheng med samfunnsendringane som vil skje langt fram i tid. I siste kapittel ser vi på organisatoriske utfordringar for offentleg sektor i høve klimaarbeidet. Framlegg til ny planlov legg auka ansvar på lokale og regionale styresmakter. Eit aktuelt spørsmål er korleis vi organiserer offentleg sektor i høve klimautfordringane, både mellom forvaltningsnivåa og internt i den enkelte organisasjonen. Mange avsnitt og kapittel er avslutta med ein grønfarga tekstboks. Desse representerer viktige oppfølgingspunkt i det vidare arbeidet. 5

6 Klimaet på kloden er i ferd med å endre seg og det er menneskeskapte utslepp som er grunnlaget for desse endringane. No ønskjer vi å sjå nærare på konsekvensane av denne utviklinga i fylket vårt. Vi treng å skaffe fram kunnskap om og beskrive verknadene av klimaendringane lokalt i Sogn og Fjordane. Det vil vere viktig å nedskalere Regjeringa sin nye politikk for klimagassutslepp slik at konsekvensane på fylkesnivået blir tydelege. Vi ønskjer å finne ut korleis vi i Sogn og Fjordane på ein best mogeleg og mest effektiv måte kan medverke til at Noreg når sine klimapolitiske mål. Men også for at vi på ein aktiv og rett måte skal sikre at eit framtidig endra klima får så avgrensa skadeverknader som mogeleg i fylket vårt. 6

7 2. Bakgrunn 2.1 Utslepp og klimatilpassing Det er viktig å vere klar over at det er ein nær samanheng mellom den utslepps- og tilpassingsorienterte delen av klimapolitikken. Samfunnet kan vere sårbart for endringar både i høve klimaet og klimapolitikken. Også endringar i klimapolitikken som t.d. høgre drivstoffavgifter vil påverke samfunnet. Samstundes kan det vere ein samanheng mellom tiltak for å redusere klimautslepp og tiltak for å tilpasse seg klimaendringar. Eit ofte nytta eksempel gjeld arealplanlegging. Medan det ut frå eit ønske om å redusere klimagassutsleppa kan vere fornuftig å leggje ny busetnad nærast mogeleg sentrum, kan det ut frå omsynet til klimasårbarheit vere fornuftig å leggje ny busetnad vekk frå sentrum dersom sentrum er langs eit flomutsett vassdrag. Det at vi vel å sjå desse to tilhøva i samanheng, er noko forholdsvis nytt i Noreg. Regjeringa sin klimapolitikk slik den kjem til uttrykk i mellom anna St.meld. nr. 34 Norsk klimapolitikk, konsentrerer seg heilt om utslepp av klimagassar og tiltak i høve dette. Tradisjonelt har skiljet gått mellom ein utslepps- og ein tilpassingsorientert klimapolitikk. Så seint som sommaren 2007 var dette skiljet ikkje omtalt i den offisielle norske klimapolitikken. Ingen av dei norske stortingsmeldingane inklusiv den som vart lagt fram sommaren 2008 omtalar korleis klimaendringane vil ramme Noreg og derfor heller ikkje trongen for tiltak for å tilpasse seg slike endringar. Det er oppretta ei tverrdepartemental arbeidsgruppe med sekretariatet lagt til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som innan utgangen av 2008 skal lage eit framlegg til ein nasjonal klimatilpassingsstrategi. 2.2 Fylkeskommunale engasjement i klimaspørsmål Parallelt med klimaplanarbeidet har fylkeskommune sett i gang arbeidet med fylkesdelplanar for småkraftverk og vindkraft. For desse og for andre planar etter plan- og bygningslova, er det avgjerande å ta høgde for kunnskapane som kjem fram i analysedokumentet og den politikken som vert fastlagt i Fylkesdelplan for klima og miljø Fylkesdelplan for klima og energi 2003 Fylkestinget i Sogn og Fjordane vedtok i juni 2003 Fylkesdelplan for klima og energi. Gjennom denne planen gjorde fylkeskommunen eit første forsøk på å få til ein forpliktande energi- og klimapolitikk for Sogn og Fjordane. I planen er det formulert utfordringar, mål og strategiar for fylket på energi- og klimaområdet. Tema i planen er mellom anna: Klimautslepp frå ulike sektorar, stasjonær energibruk, nye fornybare energikjelder inklusiv vindkraft og bioenergi, vasskraft inklusiv småkraftverk og innanlands bruk av naturgass. Til planen er det ikkje knytt ein forpliktande handlingsplan og det er heller ikkje sett konkrete tidsrammer for iverksetting og rullering. Planen er formelt godkjend i Miljøverndepartementet, men med merknadar spesielt i høve vasskraftutbygging: Miljøverndepartementet peikar på at fleire av fylket sine mål for ny utbygging av vasskraft er i strid med nasjonale omsyn. Status for iverksetting i høve til planen vart sist vist i notat til Fylkesutvalet i april Aktuelle mål, delmål og strategiar frå planen vil bli trekt inn i arbeidet med den nye Fylkesdelplanen for klima og miljø. Dette bortsett frå alt som dreier seg om vasskraft og vindkraft. For begge desse tema er det sett i gang separate planprosessar. Nedanfor i fig. 1, er det referert mål, delmål, strategiar og tiltaksprega formuleringar frå Fylkesdelplan for klima og energi som er vurderte til å vere relevante i klimasamanheng. Mål og strategiar for vindog vasskraft er ikkje tekne med i oversynet nedanfor. Aktuelle mål, strategiar og tiltak frå Fylkesdelplan for klima og energi skal følgjast opp i det vidare arbeidet med handlingsplanen. 7

8 Klimagassutslepp (jf. kap. 3 i fylkesdelplan for Klima og energi) Hovudmål - klimagassutslepp Sogn og Fjordane vil ta sin del av ansvaret for å gjennomføre internasjonale og nasjonale mål for reduksjon av utslepp av klimagassar, bl.a. Kyoto-avtalen sine mål for Noreg. Hovudstrategiar: Ein berekraftig energibalanse ved å tilføre meir fornybar energi (vasskraft, vindkraft, bioenergi m.m.) Aktivt leite etter situasjonar og tiltakskategoriar der det ligg til rette for praktiske og kostnadseffektive utsleppsreduksjonar. Bidra til å skape bevisstgjering kring klimagassutslepp og konsekvensar av desse mellom innbyggarane i fylket. Industrisektoren Strategiar prosessindustri: Føre ein løpande dialog med industri, vertskommunar og styresmakter for å stimulere til å: - Fornye teknologi. - Erstatte olje- med gass-, eventuelt bioenergifyring - Erstatte fossilt kol med biokarbon (trekol) som reduksjonsmiddel i ferrolegeringsindustrien. - Leggje til rette for bruk av spillvarme til oppvarming, næringsutvikling, etc (jf. kapittel stasjonær energibruk). Avfallssektoren Strategiar avfall: Bidra til løysingar for å ta ut energi frå avfall og å redusere avgassing frå deponi. Transportsektoren Strategiar transport: Vurdere transportkonsekvensar i all arealplanlegging. Prioritere bygging av gang- og sykkelvegar. Betre tilbod innan kollektivtransport. Inkludere fokus på teknologival og klimagassutslepp ved rutekjøp. Utbetre vegnett/fjerne flaskehalsar. Arbeide for gassdrivne ferjer i fylket Landbruk Strategiar landbruk: Stimulere faglege og organisatoriske nettverk med næringsorganisasjonar og lokale og regionale styresmakter som kan utvikle: - Kunnskap om praktiske måtar å redusere klimagassutslepp frå næringa. - Fellesordningar for lett utstyr som reduserer jordpakking. Beredskap i forhold til strukturendringar (t.d. samdrift -> ny driftsbygning -> potensiale for betre gjødselhandtering eventuelt med energiuttak Stasjonær energibruk og nye fornybare energikjelder (jf. kap 4) Hovudmål - stasjonær energibruk og nye fornybare energikjelder: Energi skal skaffast fram til lågast moglege kostnader, inkludert miljøkostnader. Energien skal utnyttast på ein samfunnsøkonomisk måte. Sogn og Fjordane skal bidra til å nå nasjonale mål om å dempe veksten av energibruk, omlegging av energibruk og produksjon, her under auka bruk av nye og fornybare energikjelder. Vi bør bli mindre avhengige av elektrisitet til oppvarming. Stasjonær energibruk, her under varmepumper Delmål - stasjonær energibruk Effektivisere energibruken og få til meir fleksible energisystem spesielt når det gjeld oppvarming av større bygg. Innafor privat hushaldning bør det innførast eit toprissystem på elektrisitet Strategiar - stasjonær energibruk: Få på plass plan- og rettleiingsverktøy for framføring og bruk av energi, her under vassboren varme Få utarbeidd planar for konvertering frå oljefyring til ny fornybar energi i større bygg, inkl. fylkeskommunale bygg. Sette krav om utarbeiding av energibruks- og varmeplanar for større bygge- og rehabiliteringsprosjekt og ved feltutbyggingar. - Infrastruktur/leidningsnett for vassboren varme. - Varmekjelder: varmepumpe (sjøvarme, grunnvarme), restvarme/ spillvarme og bioenergi, inklusiv varme frå avfallshandtering. Innrette det fylkeskommunale enøk-fondet slik at det stimulerer til konkrete tiltak Bidra til å koordinere aktørar innafor energisektoren og byggsektoren. Det må på sikt utarbeidast rutinar for energioppfølging i alle lokale som vert disponert av Sogn og Fjordane fylkeskommune Bidra til auka bevisstgjering kring energisparing og metodar for dette mellom innbyggarane i fylket. Tiltak/retningslinjer - stasjonær energibruk: Komme i gang med utforming av retningslinjer når det gjeld energibrukog varmeplanar for fylkeskommunale bygg (rehabilitering og nybygg) Komme i gang med planar for konvertering frå oljefyring til ny fornybar energi i fylkeskommunale bygg. Formulere realistiske mål for konvertering innan 2005 og Medvirke/delta ved etablering av fjernvarmeselskap Ved byggesøknadshandsaming for bygg i storleik over m2 bør det vurderast fleksible oppvarmingssystem/vassboren varme. Bioenergi Delmål bioenergi Få til meir utnytting av energi frå biomasse når det er samfunnsøkonomisk lønsamt, her under avfall frå hushald og næringsverksemd. Strategiar bioenergi: Fokus på bioenergi i aktuelle planprosessar. Få til dialog med impliserte partar (som skogorganisasjonar, avfallsselskap, potensielle storbrukarar av varme). Få etablert infrastruktur for distribusjon av biobrensel. Delta aktivt i arbeidet med å utvikle og informere om lokal produksjon av biobrensel (t.d. mobile pelleteringsanlegg) for å auke verdiskapinga i fylket. Bruk av naturgass (jf. kap. 6) Mål Identifisere og hjelpe fram bruksområde for naturgass med potensiale for verdi-skaping og miljøforbetring. Strategiar: Arbeide for ilandføring og utvikling av miljøvenleg industri. Bidra til utvikling av løysingar som fremjar konvertering frå olje- til naturgassbruk i fylket. Delta aktivt i Norsk Gassforum 8 Figur 1, Mål og strategiar i fylkesdelplan for klima og energi

9 2.2.2 Fylkeskommunalt ENØK-fond I forholdet mellom energibruk og klimagassutslepp er det mange diskusjonar utan eintydige svar. Det synest derimot å vere brei semje om at reduksjon av energibruken vil vere eit godt tiltak for miljøet. Sogn og Fjordane fylkeskommune har oppretta eit ENØK-fond med ein grunnkapital på 10 millionar kroner. Fondet har søknadsfrist 1. april kvart år. Det kan maksimalt delast ut to millionar kroner årleg. Tiltak som kan støttast er: Enøkanalysar, enøkinvesteringar i bygningar og driftsanlegg, opplæring av nøkkelpersonell, samt haldningsskapande arbeid/informasjon retta mot innbyggjarane i fylket. Første tildelingsrunde var i Det vart då delt ut kroner. Samla støtte dei påfølgjande åra var , og kroner. 14 primærkommunar har så langt fått støtte frå fondet. I all hovudsak er støtta retta mot investeringar i bygningar og varmeanlegg. Det er også ytt noko støtte til opplysande og haldningsskapande arbeid, mellom anna har Vestnorsk Enøk fått støtte til å utvikle og drive enøkopplæring i grunnskulen. Også lag og organisasjonar kan søkje om støtte til haldningsskapande arbeid. Elles er fondet avgrensa til kommunalt og fylkeskommunalt verkeområde Miljøprofil for det fylkeskommunale innkjøpet Fylkestinget gjorde i sak 31/06 om Miljøprofil for det fylkeskommunale innkjøpet vedtak om at: A) Fylkestinget vedtek miljøprofil for det fylkeskommunale innkjøpet i samsvar med vedlegg 1. Det skal særleg leggjast vekt på følgjande: A1) Mål for anbodsinnhenting: Det skal stillast miljøkrav ved kvart einskilt anbod. Det skal leggjast vekt på miljøeigenskapane til produktet eller tenesta. Bygge- og eigedomstenesta skal gjere seg nytte av kunnskap om bruk av fornybare energikjelder og gjennom tiltak og motivasjon gjennomføra energiøkonomisering. A3) Mål for klimagassutslepp: Sogn og Fjordane vil ta sin del av ansvaret for å gjennomføre internasjonale og nasjonale mål for reduksjon av utslepp av klimagassar, bl.a. Kyoto-avtalen sine mål for Noreg. A4) Mål for energibruk: Energi skal skaffast fram til lågast moglege kostnader, inkludert miljøkostnader. Energien skal utnyttast på ein samfunnsøkonomisk måte. Sogn og Fjordane skal bidra til å nå nasjonale mål om å dempe veksten av energibruk, omlegging av energibruk og produksjon, her under auka bruk av nye og fornybare energikjelder. Fylkeskommunen bør bli mindre avhengige av elektrisitet til oppvarming. A5) Mål for miljøsertifisering: Fylkeskommunen bør satse på å sertifisere ei eining i løpet av B) Fylkestinget vedtek følgjande tiltak for å nå måla: B1) Fylkeskommunen skal tydeleg synleggjera miljøprofilen gjennom konkurransegrunnlag. Miljø som tildelingskriterium skal så langt det er formålsteneleg vektast frå 5-20% og det skal skje ei gradvis opptrapping av kor strengt miljøkrav skal vektast. B3) Sertifisering som Miljøfyrtårn. Fylkeshuset skal bli Miljøfyrtårnsertifisert. Både fordi det pr. i dag er sett i verk mange tiltak som langt på veg stettar kravet til å bli sertifisert, men også fordi ei slik sertifisering vil synleggjere for ålmenta at fylkeskommunen legg vekt på miljø. Det er lagt opp til eit sjablongmessig støttesystem etter modell frå ENØK-fondet i Oslo. Her som der er fondet meint å stimulere til enøkinitiativ og støtta skal i prinsippet verke utløysande for nye tiltak. Det vert gitt støtte til ulike tiltak, og forholdet mellom innsats og enøkeffekt varierer mykje tiltaka imellom. Det ligg difor så langt ikkje føre ein samla statistikk som syner enøkeffekten av midlane. Fylkestinget sine ambisjonar gjevne i sak 31/06 skal følgjast opp i det vidare arbeidet med handlingsplanen. 9

10 2.3 FN sitt klimapanel (IPCC) FN sitt klimapanel (Intergovernmental Panel on Climate Change, IPCC) vart grunnlagt av miljøprogrammet til FN (UNEP) og Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) i Rapportane frå FN sitt klimapanel er rekna som det viktigaste faglege grunnlaget for den internasjonale klimapolitikken. FN sitt klimapanel har aldri vore sikrare på at klimaendringane først og fremst skuldast menneskeskapte utslepp av klimagassar. I følgje forskarane i klimapanelet har vi så langt berre sett starten på desse klimaendringane. Dei tre første rapportane frå panelet kom i 1990, 1995 og Etter kvart har forskarane fått fleire og betre observasjonar av klimaet og klimaendringane. Tidligare rapportar har lagt grunnlaget for mellom anna Kyoto-protokollen. Global gjennomsnittstemperatur FN sitt klimapanel la fram sin fjerde hovudrapport i Den fjerde hovudrapporten har fire delrapportar. I dei seks åra sidan førre hovudrapport har over 450 av verda sine leiande klimaforskarar vurdert og samanstilt klimaforskinga. I FN sitt klimapanel sin tredje rapport i 2001 vart det rekna som 60 prosent sannsynleg at klimaendringane dei siste femti åra er menneskeskapte. I panelet sin fjerde rapport var dette kome over 90 prosent. Forskarane har no fleire, betre og sikrare observasjonar som viser at det skjer ei oppvarming i heile klimasystemet jf. fig. 2. Dette er med på å gjere oss langt sikrare på at menneskeleg aktivitet står bak klimaendringane. Ein viktig konklusjon er at naturen i eit varmare klima ser ut til å ta opp mindre CO 2. Dette kan forsterke CO 2 -mengda i atmosfæren 2.4 Kunnskapsstatus om klimaendringane globalt og nasjonalt Klimaet er det same som været, men er definert som eit gjennomsnitt over ein periode på 30 år. Forskarar har over fleire tiår følgt endringane i været. Innafor ulike fagfelt er det bygd klimamodellar for å forstå og for å føreseie kva som skjer. Rapportane frå FN sitt klimapanel har som sagt i aukande grad påvist at menneskeleg aktivitet påverkar klimaet. Den menneskelege påverknaden gjeld hovudsakleg utslepp av klimagassar og partikkelutslepp. Det vert spesielt fokusert på klimagassar som karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ), lystgass (N 2 O) og fluorgassar. Desse gassane påverkar miljøet ulikt. Dei vert også ofte samanstilte til CO 2 ekvivalentar. Klimaendringa som er påvist vil gje ulike utslag. Auke i temperatur, nedbør og havstigning vil til dømes føre til svært store konsekvensar for busetnad og matvareproduksjon i verda. Dette kan igjen påverke stabilitet og fred. Såleis fekk IPCC og Albert Arnold (Al) Gore Jr. i 2007 tildelt Nobels fredspris for arbeidet med klimaendringa. 0,5 0,0-0, Figur 2. Grafen viser endringar i global gjennomsnittstemperatur fra 1850 til no. Endringa er i høve til gjennomsnittstemperaturen i perioden

11 2.4.1 Klimaendringane globalt Forskarane har samanstilt data for naturlege klimaendringar og samanlikna dei med målte endringar dei siste åra. På grunnlag av dette har dei funnet att målte endringar ikkje kan forklarast utan at endring i nivået av klimagassar vert teke med. Det vert nytta ei rekkje ulike modellar for klimaendring; modellar som gir ulike utslag. Dei samanstilte modellane syner alle ein auke i den globale temperaturen. I figur 3 viser blått felt korleis klimamodellane simulerer temperaturutviklinga slik ho ville ha vore utan menneskeskapte utslepp, medan rosa felt viser resultatet frå dei same klimamodellane når ein inkluderer effekten av menneskeskapte utslepp. Rosa felt samsvarer svært godt med den observerte temperaturen, vist som svart strek i figuren, og det er bakgrunnen for at IPCC med høgt sannsyn seier at temperaturauken i hovudsak kjem av menneskeskapte klimagassutslepp. På grunnlag av desse klimamodellane som tek omsyn til menneskeskapte klimagassar, er det analysert kva konsekvensar fortsatt auke i klimagassar vil få for temperaturen på jorda. Som figur 3 syner, er det registrert unaturleg temperaturauke og dette er venta å halde fram slik. Models using only natural forcings Models using both natural and anthropogenic forcings observations Det er venta ein sterk auke i innhaldet av CO 2 i atmosfæren. Auken skuldast i hovudsak forbrenning av kol, olje og gass, jf fig. 4. Det er påvist ei rekkje ulike faktorar i naturen som kan forsterke temperaturauken. Forskarar har på grunnlag av dette sett ei grense på 3 grader o C før desse truleg vert sjølvforsterkande; og vi får ei uoppretteleg endring (jf figurane 5 og 6). Figur 3, Global and Continental Temperature Change Konsekvensane av klimaendringane vil bli særleg alvorleg om gjennomsnittstemperturen skulle stige 2-3 grader. Reduserte klimagassutslepp i dag vil ikkje byrje å verke før etter fleire år, men det hastar å kome i gang dersom vi skal unngå 3 grader o C-nivået, jfr. fig. 7 11

12 960ppm CO 2 (ppm) 550 ppm I dag: Høyeste nivå på år År 2100: Høyest nivå på opptil 20 millioner år 280ppm 200 ppm Økningen skyldes i hovedsak forbrenning av kull, olje og gass år Figur 5, Observert og forventet innhold av CO 2 i atmosfæren Figur 6, Temperatur år 2100 vs ,0 Global s surface warming ( 0 C) 3,0 2,0 1,0 0,0 3 o C: Upprettelige endringer 2 o C: EU-mål Krever minst 50% kutt i år 2050 A2 A1B B1 Constant composition commitment 20th century -1, Figur 7, Framtidig klimautvikling 12

13 2.4.2 Klimaendringane nasjonalt Temperaturauken vil variere globalt, men temperaturen vil i all hovudsak auke. Dette har innverknad på globale og regionale vêrsystem. Tropiske system held ofte fram mot nord som sterke lågtrykk med mykje nedbør, jf figur 8. Dette var tilfellet hausten Då fekk vi store mengder nedbør i september og november med fleire skredulukker. Ein av konsekvensane av høgre temperaturar vil vere at lufta kan ta opp i seg auka mengder med fukt. Dette vil igjen føre til auka nedbørsmengde og -intensitet. Observerte endringar Temperaturen i Noreg ser ut til å følgje same mønsteret som det globale. I 2002 var middeltemperaturen 1,1 C over normalen, i ,3 C, i ,4 C og i ,5 C over normalen. Middeltemperaturen i 2006 var 1,8 C over normalen. Dette er ei tangering av dei tidlegare rekordåra 1934 og I Arktis er avvika endå større. Middeltemperaturen for Svalbard lufthamn var 2,3 C over normalen i 2003 og 2004, mens verdien for 2005 låg 3,6 C over normalen. I 2006 var verdien heile 5 C over normalen. Dette er den høgste registrerte verdien på Svalbard. Figur 8, Tropiske system held ofte fram mot nord Framtidsprognosar fram mot år 2100 Vind og nedbør Årlig nedbørmengde øker med mellom 5 og 20 %, mest langs kysten i sørvest og i nord. Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge får 20 % mer nedbør. På Østlandet øker nedbøren høst og vinter med %. Sommeren blir tørrere på Østlandet og Sørlandet med opptil 15 % mindre nedbør. Vestlandet får ca. 15 flere døgn per år med mer enn 20 mm nedbør. I hele Norge vil ekstreme nedbørmengder opptre oftere. Langs kysten av Troms og Finnmark vil mengder tilsvarende nåværende årsmaksimum forekomme 2,5-3 ganger per år. På Øst- og Sørlandet blir det ca. 10 flere døgn med oppholdsvær per år. Årlig får vi inntil 4 flere døgn med sterkere vind enn 15 m/s (stiv til sterk kuling). Om høsten øker vinden mest langs kysten og i Langfjella. Temperaturer Årlig middeltemperatur i Norge forventes å stige med 2,5 til 3,5 C de neste 100 årene. Temperaturen stiger mest i innlandet og i nord. Vinteren blir mildere med minimumstemperaturer 2,5 4 C over dagens nivå, mens sommerens maksimum stiger med 2-3 C, mest på Sørlandet. Med økte globaltemperaturer vil både havets og jordens evne til å absorbere CO2 reduseres. Dette vil føre til ytterligere temperaturøkning. Figur 9, Kjelde Bjerknessenteret: RegClims brosjyre Norges klima om 100 år og FNs klimapanel (IPCC) 13

14 14

15 3. Klimapolitikk og klimagassutslepp Klimagassutslepp og klimaendring er ei av dei største globale utfordringane i dette hundreåret. Utviklinga av den internasjonale og nasjonale politikken på området vil vere avgjerande for om vi klarer å løyse utfordringane. Det kan vere: 1. Usemje om årsakene til temperaturauken vi ser (naturlege variasjonar vs. menneskeskapt) 2. Usemje om kva vi skal gjere kvotekjøp tiltak heime Under det siste punktet finst det igjen ulike tilnærmingar, av typen teknologiske løysingar kontra livstilsendringar, produksjonsorientering kontra forbruksorientering osv. Dersom vi skal ta inn over oss IPCC sin bodskap om at klimagassutsleppa må ned med 70% for å stabilsere situasjonen, er vi ikkje i posisjon til å velje berre éi tilnærming, vi må ta i bruk eit breitt arsenal av tiltak. Vi tek utgangspunkt i dei vurderingane som er gjorde av FN sitt klimapanel. I den vidare prosessen må fylket finne sine svar; tilpassa dei regionale føresetnadane. 3.1 Norsk klimapolitikk og nasjonale utslipp Norsk klimapolitikk I St.meld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk foreslår regjeringa følgjande mål: Noreg skal være karbonnøytralt i Noreg skal fram til 2020 kutte dei globale utsleppa av klimagassar tilsvarande 30 prosent av Noreg sine utslepp i Noreg skal skjerpe sine Kyoto-plikter med ti prosentpoeng til ni prosent under 1990-nivå. Regjeringa har ein tredelt strategi for å nå måla. Ein betre internasjonal klimaavtale er det første og viktigaste elementet i klimapolitikken. Det andre elementet er at Noreg må hjelpe fram utslippsreduksjonar i utviklingsland og raskt veksande økonomiar som Kina og India med fleire. Det tredje elementet er at innsatsen for reduksjon av utslepp i Noreg vert intensivert. Måla skal nåast på denne måten: Halde fram med aktiv bruk av generelle verkemiddel som CO2-avgift og kvotar. Aktiv bruk av Kyoto-mekanismane som kvotekjøp og utsleppsreduksjonar i utviklingsland. Tiltak som er kostnadseffektive i lys av forventa stigande karbonpris over levetida til investeringa og som ikkje nødvendigvis vert utløyste av eksisterande verkemiddelbruk. Sterk satsing på teknologiutvikling. Satsing på tiltak som mobiliserer befolkninga tidleg til lågutslepps forbruksmønstra. Då regjeringa presenterte meldinga vart følgjande tiltak haldne fram som døme: Frå 2009 blir det forbod mot å deponere nedbrytbart avfall. Forbod mot å installere oljekjelar i nye bygg frå Etablere ny støtteordning til konvertering av oljekjelar til fornybar varme. 15

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Sak 30/10 MØTEBOK PORTEFØLJESTATUS PR FEBRUAR 2010 Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 20/10 Os Formannskap PS 16.03.2010 / Os kommunestyre

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)

Detaljer

Berekraftig eller berre kraftig mobilitet?

Berekraftig eller berre kraftig mobilitet? Berekraftig eller berre kraftig mobilitet? Innlegg på Vegkonferansen «Grøn transport» Hyen samfunnshus 27.08.2015 Carlo Aall Vestlandsforsking Innhald Kva er «berekraft»? Den kraftige mobiliteten Den berekraftige

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for

Detaljer

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak Asbjørn Torvanger, CICERO Senter for klimaforsking Renergi-konferansen Energi og miljø: Ja takk, begge deler, Oslo 1. november 2005 Motivasjon for lagring av CO

Detaljer

Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk

Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk Innlegg på temadag om Fylesdelplan for klima og miljø arrangert av Sogn og Fjordane fylkeskommune Rica Sunnfjord Hotell, Førde 30.9 2008 Carlo Aall caa@vestforsk.no

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Hordaland på veg mot lågutsleppssamfunnet

Hordaland på veg mot lågutsleppssamfunnet 1 tonn CO2-ekvivalentar Hordaland på veg mot lågutsleppssamfunnet Fylkestinget vedtok i 214 ny klimaplan for 214-23 med mål og strategiar for reduserte klimagassutslepp frå energiproduksjon, bygningar,

Detaljer

3. Har kommunen trygge parkeringsplassar ved buss-stopp og bussstasjonar/knutepunkt

3. Har kommunen trygge parkeringsplassar ved buss-stopp og bussstasjonar/knutepunkt Rapport for spørreundersøkelse: Rapporteringssystem/sjekkliste for kommunane i høve Fylkesdelplan for klima og miljø Generert: 2010-02-01 10:31:01 1. Kva kommune høyrer du til? Askvoll 1 5,9 % Aurland

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 460 Saksmappe: 2010/25-6998/2010 Sakshandsamar: Espen Elstad Dato: 09.04.2010 SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 460 Saksmappe: 2010/25-6998/2010 Sakshandsamar: Espen Elstad Dato: 09.04.2010 SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 460 Saksmappe: 2010/25-6998/2010 Sakshandsamar: Espen Elstad Dato: 09.04.2010 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 27/10 Komite for finans og forvaltning 20.04.2010 Høyring - ny

Detaljer

Gruppemøter. Stasjonær energibruk

Gruppemøter. Stasjonær energibruk Gruppemøter Stasjonær energibruk Unytta energikjelder - bio Trevirke (bio) er den mest aktuelle lokale energikjelda Skogsvirke største kjelde, men også rivings- og industriavfall Grunnlag for næringsutvikling

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Velkomen til miljøpedagogisk samling. Bård Sandal, fylkesdirektør regional utvikling

Velkomen til miljøpedagogisk samling. Bård Sandal, fylkesdirektør regional utvikling Velkomen til miljøpedagogisk samling Bård Sandal, fylkesdirektør regional utvikling «Økologisk mat i dei vidaregåande skulane i Hordaland; kvifor og korleis» 2 Klima og miljørapport 2014 (årsmeldinga)

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Energisparing og meir fornybar kraft: løysing på klimaproblemet? Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB

Energisparing og meir fornybar kraft: løysing på klimaproblemet? Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB Energisparing og meir fornybar kraft: løysing på klimaproblemet? Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB 1) Effektiv verkemiddelbruk (avgifter/kvoter) 2) Subsidiar

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD - Tilleggsakliste Kultur- og ressursutvalet Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Kultur- og ressursutvalet... 2 Tilskot til utgreiing av lokalisering av Hordaland

Detaljer

HØYRINGSUTTALE TIL RAPPORTEN "BELØNNINGSORDNINGA FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK - FORSLAG TIL NY INNRETTNING"

HØYRINGSUTTALE TIL RAPPORTEN BELØNNINGSORDNINGA FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK - FORSLAG TIL NY INNRETTNING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200507791-161 Arkivnr. 831 Saksh. Eriksrud, Marte Hagen Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 23.01.2013 31.01.2013 HØYRINGSUTTALE TIL

Detaljer

Rammebetingelsarfor framtidige energisystem

Rammebetingelsarfor framtidige energisystem Rammebetingelsarfor framtidige energisystem politiske og økonomiske verkemiddel Annegrete Bruvoll - Vista Analyse LeadAuthor Group III Mitigation of Climate Change Chapter 3 Social, Economic and Ethical

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201101622-5 Arkivnr. 146 Saksh. Imset, Øystein Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2011 FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 SAMANDRAG

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi KLEKK 2020

Kommunedelplan for klima og energi KLEKK 2020 Side 1 Kommunedelplan for klima og energi KLEKK 2020 Forslag til PLANPROGRAM Side 2 INNHALD 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEID OG PROSESS 3 2. RAMMER OG FØRESETNADER 4 3. FORMÅL MED PLANARBEID OG PLAN 5 4. MEDVERKNAD

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd Servicetorgsjefen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no Dykkar ref. Vår ref. Saksh. tlf. Dato 2014/2792-2652/2015 Unni Rygg - 55097155 05.02.2015 Høyringsuttale - Tolking

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

19.11.2014 Dialogkonferanse Nye ferjeanbod

19.11.2014 Dialogkonferanse Nye ferjeanbod Dialogkonferanse strategiske vegval nye ferjeanbod 7. november 2014 Målsetting med dagen Skyss ønskjer ein god og open dialog med næringen for å kunne utarbeide best moglege konkurransegrunnlag og kontraktar

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Søknadskjema Lokal Agenda 21-midlar, 2011

Søknadskjema Lokal Agenda 21-midlar, 2011 Søknadskjema Lokal Agenda 21-midlar, 2011 Søknad vert å senda til: Sogn og Fjordane fylkeskommune Plan- og Samfunnsavdelinga Askedalen 2, 6863 LEIKANGER Søknadsfrist: 15. januar 2011 1. Søkar: Namn på

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201000250-7 Arkivnr. 810 Saksh. Øivind Støle Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 08.06.2010 16.06.2010 SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007) VEDLEGG 4 KORT ÅRLEG OVERSYN OVER KLIMASTATUS HORDALAND Vi vil her rapportere om utviklinga for nokre faktorar som er sentrale for klimautfordringane. Det er ikkje faktorar som Klimaplan for Hordaland

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2015 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

Noreg som bærekraftig energinasjon

Noreg som bærekraftig energinasjon Noreg som bærekraftig energinasjon Klima- og miljøutfordringa etter København Mads Løkeland 17. Februar 2010 København eit steg attende? Alle løfte om utsleppskutt fjerna siste natta både dei kortsiktige

Detaljer

1. Ja til ein debatt om sidemålsundervisninga

1. Ja til ein debatt om sidemålsundervisninga Sak Fråsegner Ei fråsegn kan ha ulike funksjonar i ein organisasjon. Det kan t.d. ha form som ei pressemelding eller ein politisk uttale i ei sak, som blir sendt til ulike instansar. Ei fråsegn kan også

Detaljer

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21.

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. september 2011 Samferdselspolitiske mål Høg velferd gjennom: - God mobilitet

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT

EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT Møtedato: 22.01.2015 Møtetid: Kl. 13:00 14:15 Møtestad: Kommuenstyresalen Saksnr.: 001/15-005/15 Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. møtte

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane. Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009.

Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane. Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009. Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009. Fylkesplanen 2005-2010 Program opplevingsnæringar - utlysing av midlar Program opplevingsnæringar er

Detaljer

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune Planprogram Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021 Sund kommune Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 4 1.2.1 Nasjonale føringar... 4 1.2.2 Regional plan... 5 2. Formål...

Detaljer

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal For å sikre ei breiast muleg deltaking i arbeidet med Fylkesplan 2013-2016 skal det utarbeidast ein kommunikasjonsplan. Mål for

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre JONE Avgjerd av: Saksh.: Jon Nedkvitne Arkiv: Objekt: N-101.1 Arkivsaknr 2004002075 Fylkesplanen for

Detaljer

Bømlo kommunestyre handsama klimaplanen for Hordaland Fylkeskommune i møte 22.03.2010. Særutskrift av vedtaket og kopi av saksutgreiinga ligg ved.

Bømlo kommunestyre handsama klimaplanen for Hordaland Fylkeskommune i møte 22.03.2010. Særutskrift av vedtaket og kopi av saksutgreiinga ligg ved. BØMLO KOMMUNE vår s saksbehandlar: Njål Gimnar Slettebø Direkte telefonnr.: 53 42 3132 Vår dato: Vår referanse: 26.03.2010 2008/388-4606156/2010 Dykkar dato: Dykkar referanse: Hordaland Fylkeskommune strategi

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning?

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning? Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning? Presentasjon på samling II i Analysedugnadsprosjektet Skei, 20.03.2012 Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking Disposisjon 1. Tilpassing til kva? 2. Hovudstrategiar

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Saksframlegg Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Christian Frøyd - Søknad om oppføring av ny garasje og fasadeendring, gbnr. 21/48 -Ny handsaming. * Tilråding: Forvaltningsutvalet

Detaljer

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201208607-8 Arkivnr. 025 Saksh. Jon Rune Smørdal Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 25.09.2013-26.09.2013 15.10.2013-16.10.2013 NY PENSJONSORDNING

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga

Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivilligforum 27.05.2008 Synnøve Valle Frivillig sektor: Sentral i samfunnsbygginga? Ja! Den frivillige innsatsen utgjer 5 6 % av antal personar i kommunen

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Vika skogsveg i Åkra, bygd i 1999 Foto: Anbjørn Høivik. Hovedplan skogsveier 2013-2025 Kvinnherad kommune

Vika skogsveg i Åkra, bygd i 1999 Foto: Anbjørn Høivik. Hovedplan skogsveier 2013-2025 Kvinnherad kommune Vika skogsveg i Åkra, bygd i 1999 Foto: Anbjørn Høivik Hovedplan skogsveier 2013-2025 Kvinnherad kommune 2.2 Planstatus Hovudplanen er ikkje juridisk bindande, den bestemmer ikkje kva tiltak som skal/ikkje

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eigedomspolitikk Jordvern for meir mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjorda for å mette dagens og komande generasjonar. Behovet for mat er venta

Detaljer

Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre.

Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa NDPTL Tromsø 23. februar 2011 Kjære alle saman! Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre. Partnarskapet

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Olav Akselsen. Leiar av utvalet

Olav Akselsen. Leiar av utvalet Olav Akselsen Leiar av utvalet Men først litt om Mandat Energi- og kraftbalansen Ytre forhold 2030 2050 klimaendringar internasjonal utvikling Verdiskaping sysselsetting kompetanse/teknologiutvikling Mandat

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.

Detaljer

PARTSBREV. Dykkar ref. Vår ref. Stad/Dato: 08/2487-4/K1-K00 - Natur- og miljøforvaltning - Felles - 22.03.2010 Felles, K3-&30//RSK

PARTSBREV. Dykkar ref. Vår ref. Stad/Dato: 08/2487-4/K1-K00 - Natur- og miljøforvaltning - Felles - 22.03.2010 Felles, K3-&30//RSK t37 ØYGARDEN KOMMUNE TEKNISK PLAN OG FORVALTNING Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 BERGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE S,2km.c^{:>vBoc6S^'Do\i.nt. W\ 2^ MÅRS 2010 1 Arkivnr. H^' Saksh. Eksp. i U.off.

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK)

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) SAK 55/13 REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) Saksopplysning I sak 49/13, under eventuelt var eit punkt spørsmålet om ikkje Regionrådet for Hallingdal burde

Detaljer

Presentasjon av forslag til planprogram Disposisjon:

Presentasjon av forslag til planprogram Disposisjon: Presentasjon av forslag til planprogram Disposisjon: Regionalplan Kva er eit planprogram Føremål Bakgrunn/føringar Begrepsjungelen Tema i planarbeidet Metode Presentasjon av temakart; Biologisk leveområde

Detaljer

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider

Detaljer

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM Lærdal kommune PLANPROGRAM Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 2 2 Overordna føringar og rammer for planarbeidet... 3 2.1 Nasjonale føringar... 3

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Miljørapport 2008. Hordaland fylkeskommune. AUD- rapport nr. 4-09. Mai 2009

Miljørapport 2008. Hordaland fylkeskommune. AUD- rapport nr. 4-09. Mai 2009 Miljørapport 2008 Hordaland fylkeskommune AUD- rapport nr. 4-09 Mai 2009 Miljørapport Hordaland fylkeskommune 2008 Samandrag: Statistisk sentralbyrå sin klimagasstatistikk viser at medan prosessutslepp

Detaljer