Høring forslag til endringer i barnevernloven: Kvalitets- og strukturreform. Høringssvar fra Bufetat, region sør

Transkript

1 Barne og likestillingsdepartementet Deres ref: 13/5031 Vår ref: 2016/52215 Arkivkode: Dato: Høring forslag til endringer i barnevernloven: Kvalitets- og strukturreform. Høringssvar fra Bufetat, region sør Vi viser til høringsbrevet av og vedlagt høringsnotat om forslag til endringer i barnevernloven: Kvalitets- og strukturreform. I arbeidet med regionens høringssvar har enheter og tillitsvalgte i regionen vært involvert. Innledning regionens overordnede betraktninger Bufetat, region sør støtter de overordnede målene i høringsnotatet, som er et bedre barnevern der flere barn får riktig hjelp til rett tid med økt vekt på tidlig innsats og insentiver til å styrke forebygging i kommunene. En bakgrunn for departementets forslag til ny kvalitets- og strukturreform i barnevernet er en større og mer robust kommunestruktur, slik det foreslås i Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen - nye oppgaver til større kommuner. Videre bygger departementet endringsforslagene på følgende forutsetninger: Nye oppgaver skal følges av økonomiske ressurser Kommunenes faglige forutsetninger skal styrkes gjennom kompetansebygging og bedre støtte fra Bufdir gjennom faglige anbefalinger Kommunene skal sikres bedre oversikt over tjenestetilbudet og videre adgang til å treffe egne valg og foreta egne prioriteringer Region sør dekker i dag 83 kommuner med en befolkning på til sammen i underkant av en million innbyggere. Om lag halvparten av kommunene i regionen har en befolkning på under 5000 innbyggere. Resultatene fra vedtak i kommunestyrer og folkeavstemminger så langt viser at mange kommuner vegrer seg mot å slå seg sammen. Det er dermed usikkert hva utfallet av kommunereformen vil være innen Bufetat har gjennom kvalitetsutviklingsprogrammet «19-5-1» over flere år jobbet for at tjenester skal være tilgjengelige og jevnt fordelt i landet. Standardisering og differensiering av tiltak har også vært vesentlige elementer i etatens kvalitetsutviklingsprogram. Det vi si at barn, ungdom og familier som har behov for spesialiserte barneverntjenester skal få tjenester av god og lik kvalitet uavhengig av hvor i landet de bor. Kvalitetsutviklingsprogrammet har gitt gode faglige og økonomiske resultater for etaten. Organisasjonsnr: Barne-, ungdoms- og familieetaten Saksbehandler: postmottak@bufetat.no Region sør Postboks Tønsberg Telefon:

2 Erfaringer fra de andre nordiske landene som har hatt mer desentralisert organisering av barneverntiltak viser at kvalitet og tilgjengelighet blir for tilfeldig og ulikt fordelt. Vi ser dermed at de nå regionaliserer og sentraliserer en del av de oppgavene departementet her forslår skal overføres til kommunene. Region sør mener at det er en betydelig risiko å overføre oppgavene som foreslått dersom kommunereformen ikke bidrar til større kommuner, og dermed større og mer robuste barnevernfaglige miljøer i kommunene. Rapporter fra Helsetilsynet og Fylkesmannen viser at det eksisterer store variasjoner i kommunene også i Norge, på blant annet oppfølging av fosterhjem. Det er etter vårt syn en risiko for at reformforslaget vil føre til større ulikheter også i tjenestetilbudet for øvrig til sårbare barn og ungdom, som har behov for spesialiserte barneverntiltak. Gjennom reformforslaget skal kommunene gis økonomiske insentiver til å arbeide forebyggende med tidlig innsats. Erfaringer fra tidligere reformerer viser at kommunesektoren ønsker at de fleste økonomiske midlene fordeles som frie inntekter, og at kommunene selv beslutter prioritering. Dette kan bety at midler som tidligere har blitt brukt i statlig barnevern, kan bli omprioritert til andre formål i en stram kommuneøkonomi. Ved å gjennomføre forslagene i reformen, er det fare for at stordriftsfordelene Bufetat i dag har, blir vesentlig redusert. De aller fleste kommunene vil oppleve at de får «smådriftsulemper», for eksempel på fosterhjemsområdet. Vi er usikre på om midlene som Bufetat i dag bruker på tjenestene, vil være store nok når de skal fordeles ut til kommunene, for å øke innsatsen på blant annet forebygging. Det er en risiko for at kostnadene til barnevernet vil øke, og at det vil kreve en tilleggsfinansiering til kommunene for å oppnå intensjonene i reformen. Det vil si at de samlede ressursene samfunnet bruker på barnevern vil øke, samtidig som kvalitetskriterier i barnevernet blir forringet med det resultat at barn og ungdom med behov for spesialiserte barneverntiltak totalt sett kan få et dårligere tilbud. 6 Fosterhjemstilbudet Region sør ser at det kan være flere positive sider ved at kommunene får et større ansvar for fosterhjemsområdet. Tjenestene kommer nærmere innbyggerne og det kan rekrutteres flere fosterhjem i barnets slekt og nettverk. Regionen støtter derfor nærhetsprinsippet i forslaget, og kommunenes plikt til å utrede plassering i slekt og nettverk. Erfaring fra bruk av familieråd i enkeltkommuner, før henvendelser til Bufetat om fosterhjem, akutt og/eller institusjonsplasser sendes, har bidratt til reduksjon av henvendelser fra kommuner som har denne faglige tenkningen integrert i sitt arbeid. Kongsberg kommune er et eksempel fra vår region. Bufetat, region sør har bidratt i flere år med kompetanse og opplæring inn i kommunen på dette området. Fosterhjem er barnevernets største tiltak, og er et svært komplekst felt. Fosterhjem er basert på frivillig innsats og egeninteresse fra enkeltpersoner og familier, og er ikke tiltak som lett rekrutteres og etableres, spesielt ikke med riktig og kvalitetssikret kompetanse. Region sør har to kommuner som deltar i forsøket med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet. Erfaringene fra dette forsøket bør vektlegges før det besluttes ny struktur. I vårt samarbeid med Nøtterøy/Tjøme og Røyken ser vi stor grad av variasjon i behovet for bistand på fosterhjemsområdet både med opplæring, rekruttering og kompetanse generelt. Røyken kommune har uttalt ved flere anledninger at de har behov for Bufetat som et sikkerhetsnett, både på kompetanse og på rekruttering av fosterhjem til barn i kommunen. Det påpekes allerede nå fra kommunene at det er nødvendig med god tid til forberedelse og kompetansebygging før oppgavene overføres, og at økonomien er krevende. 2

3 Regionen støtter en enklere ansvarsfordeling mellom stat og kommune på fosterhjemsfeltet, men mener at det innenfor dagens kommunestruktur vil være stor risiko å overføre fosterhjemsområdet i sin helhet til kommunene. Bufetat har over tid bygd opp kompetanse på et helhetlig rekrutteringsløp. Dette omfatter felles rekrutteringskampanjer, felles opplæring og formidling av hjem, samt generell veiledning etter plassering. Ved å overføre hele fosterhjemsområdet til kommunene mener vi det er stor risiko for at fagmiljøene i den enkelte kommune blir for små til å opprettholde denne spesialiseringen, og at det vil medføre større variasjon i tjenestetilbudet. Region sør mener at det er risiko for at det ikke rekrutteres flere fosterhjem med den riktige kompetansen, og at fosterhjemmene kan få for ulik opplæring og oppfølging Kommunalt ansvar for godkjenning av fosterhjem Region sør støtter forslaget om at valg og godkjenning av fosterhjem samlet legges til omsorgskommunen Kommunalt ansvar for opplæring og veiledning av fosterhjemmene Både Riksrevisjonen og Helsetilsynet har påpekt at mange fosterhjem ikke får den oppfølging og veiledning som de har krav på, og at denne oppfølgingen er svært ulik fra kommune til kommune. Kunnskap om hva som virker på fosterhjemsområdet viser at oppfølging og veiledning er sentralt for å unngå at barn må flytte flere ganger. Et av suksesskriteriene for å lykkes med tilstrekkelig rekruttering av fosterhjem, er fornøyde fosterforeldre som står frem i offentligheten, og blant venner familie og naboer, og snakker varmt om den viktige samfunnsjobben de gjør. Dersom fosterhjemmets egne opplevelser er negative, er det erfaringsmessig grunn til å tro at det påvirker ny rekruttering i negativ retning. Som et ledd i arbeidet med å fremme god kvalitet og kunnskapsbasert praksis ble det i 2015 opprettet et nasjonalt spisskompetansemiljø i Bufetat for å sikre bruk av kunnskapsbaserte metoder i arbeidet med veiledning av fosterforeldre. All kunnskap viser oss at fosterforeldres tilgang til veiledning har stor betydning for å unngå at barn må flytte fra et hjem til et annet, eller til en institusjon. Fra 2017 får også dette spisskompetansemiljøet ansvar for opplæringsprogrammene for fosterforeldre, slik at det blir en helhetlig fagutvikling for opplæring og veiledning. Dette vil bidra til å utvikle spesialisering innenfor barnevernets største tiltak. Spisskompetansemiljøet, slik det er etablert i dag, ligger praksisnært i Fosterhjemstjenesten i Bufetat, region sør. Miljøet er godt i gang med å innføre, evaluere og utvikle felles nasjonale metoder for gruppeveiledning av fosterforeldre i Bufetat, og skal inkludere interesserte kommuner i det videre arbeidet. Tilgangen til mange fosterbarn og fosterforeldre gjør miljøet allerede er blitt en interessant arena for flere forskningsinstitusjoner. Videre ser vi flere risikoområder dersom rekruttering, opplæring og all veiledning legges til hver enkelt kommune: Kommunene vil komme i en konkurransesituasjon om fosterhjemmene, der økonomi og andre virkemidler vil bli brukt for å rekruttere fosterhjemmene Det må være en viss størrelse på nedslagsfeltet for å finne de gode fosterhjemmene Det kan oppstå uønsket variasjon mellom kommunene i vurderingene av hvem som er egnet til å være fosterforeldre. I verste fall kan interesserte familier henvende seg til ulike kommune inntil de blir godkjent. Utfordringer med å rekruttere fosterhjem kan medføre en høyere terskel for kommunen til å fremme sak om omsorgsovertakelse av barn. 3

4 Den samlede ressursbruken kan øke sammenliknet med hva som brukes i dag på de ulike oppgavene Statlig ansvar for spesialiserte fosterhjem Regionen er enig i at staten fortsatt bør ha ansvar for fosterhjem til barn med særskilte behov. Bakgrunnen er at det over flere år har vært en ønsket dreining fra bruk av institusjon til bruk av fosterhjem. Dette innebærer at kompleksiteten hos barn generelt som flytter i fosterhjem har økt, og at en stor andel fosterbarn har en eller annen form for spesielle behov. Dette kommer også fram i Stine Lehmans doktorgradsavhandling Mental disorders in foster children: a study of prevalence, comorbidity and risk factors. Så mange som 51 prosent av disse barn i alderen 6-12 år fyller kriteriene for én eller flere psykiske lidelser. Dette er ti ganger høyere enn blant norske skolebarn ellers. Det er regionens erfaring at kommunene har god kompetanse på plassering av barn i slekt og nettverk, men henvender seg til Bufetat når de selv ikke finner egnet hjem til barn med etablerte diagnoser og komorbide tilstander. Bufetat har høy faglig kompetanse blant ansatte til å lære opp og veilede familiene slik at de får kompetansen som er nødvendig for å kunne gi et kvalitativ godt tilbud til de barna som har behov for dette tiltaket. Kommunene etterspør tilbudet, og for institusjonene er det viktig å kunne samarbeide med familiehjemmene når barn skal flytte videre fra institusjon. Som omtalt i høringsnotatet er det imidlertid behov for å definere en felles forståelse av hvem som er målgruppen for spesialiserte fosterhjem, slik at dette ikke blir et alternativ for barn og ungdom som ikke har behov for et så spesialiserte tiltak, heller ikke et alternativ der kommunene klarer å rekruttere et ordinært fosterhjem Finansieringsansvar Regionen støtter forslaget om at det etableres felles satser for godtgjøring av kommunale fosterhjem, for å sikre likeverdighet og kvalitet i godtgjøringen av fosterhjemmene. Dagens tilskuddordning kan gi grunnlag for uenighet og det er i dag forskjeller i forsterkningspraksis og økonomiske rammevilkår for fosterhjemmene. Regionen støtter forslaget om å avvikle dagens refusjonsordning, samtidig som det lages nasjonale retningslinjer for vurdering av forsterkningstiltak. Regionen ser imidlertid at forsterkningstiltak i form av kompetanse og veiledning til fosterhjemmene er nødvendig, og det bør vurderes hvor dette skal ligge. Pr i dag kjøper kommunene mye private veiledningstjenester. Det bør vurderes om kommunene her kan kjøpe Bufetats spesialistkompetanse på dette området Bruk av private aktører på fosterhjemsområdet Regionen støtter forslaget om å bedre regulere det private markedet. I regionene har vi over tid bygget opp innkjøps- og forhandlingskompetanse. Vi ser at dette arbeidet er ressurskrevende og kan bli kostnadsdrivende uten den rette kompetansen. Om alle kommunene skal drive egne forhandlinger, så er det en risiko for at kostnadsnivået øker betraktelig. Det er store kommersielle private aktører som møter kommunene i forhandlinger, og små kommuner vil ha mindre forutsetninger for å drive systematisk innkjøp, forhandling og reforhandling på dette spesialiserte området. 4

5 7 Institusjonene I 2015 bistod Bufetat, region sør kommunene med plassering av 287 barn og ungdom i statlige og private institusjoner. Regionen bifaller departementets vurdering når det står: «Lav frekvens (få tilfeller) og høye krav til kompetanse, kjennetegner oppgaver som bør legges til et spesialisert tjenestenivå, og dermed at kvalitet, videreutvikling og forvaltning av institusjonstilbudet bør være et nasjonalt ansvar.» Økt valgfrihet for kommunene Departementet foreslår at kommunen skal få økt valgfrihet ved valg av institusjonsplasser uavhengig om institusjonen eies av staten eller en privat aktør. Å gi kommunene økt innflytelse ved valg av institusjonsplass kan medføre at kommunene får økt eierskap til plassering og oppfølging av barna under oppholdet, blant annet også i etterverns- /videreføringsfasen. Det foreligger imidlertid betydelige risiko hvis valgfriheten setter statlige og private institusjoner i en total konkurransesituasjon der økonomi kan bli styrende for valg av tiltak. Økt valgfrihet stiller krav til institusjonstilbudet om å være tydelig på metode og målgruppe for tiltaket. Kunnskap om målgrupper på institusjon har bidratt til at målgruppedifferensiering av barneverntiltak er en viktig del av Bufetats kvalitetsutviklingsprogram. Selv om Bufetat har jobbet med dette over lengre tid har vi fortsatt utfordringer med differensieringen, også inn mot private leverandører. Valgfrihet forutsetter god kompetanse i kommunene på utredning av barnet og ungdommen som bakgrunn for valg av tiltak. Kompetansen på dette området er pr i dag varierende (viser også til avsnitt om kapittel 10 om sakkyndige rapporter). Region sør mener det er risikabelt å fjerne statlig grunnkapasitet når det gjelder institusjoner. Dette for å unngå en situasjon der det ikke eksisterer tilgjengelige plasser fordi markedet vurderer tilbud som økonomisk ikke lønnsomme. Det er viktig at det er en aktør som sikrer tilgjengelige plasser til barn som har behov for spesialiserte tjenester, der markedet vurderer et slikt tiltak som ulønnsomt og der aktørene ønsker å tilby markedet de mer lønnsomme områdene, som for eksempel familiehjem. Barns rettssikkerhet må være utgangspunktet for valg av løsning, og ikke økonomiske hensyn. Vista Analyse beskriver statlige institusjonsplasser som dyrere enn private, og begrunner dette blant annet med statlige pensjonsordninger og ulike turnusløsninger. Det som ikke kommer tydelig nok frem er de totale behandlingskostnadene ved avsluttet behandling. Våre analyser viser at institusjonsopphold i statlige institusjoner ofte er kortere enn i private. Dersom det skal innføres en type informasjonsportal for valg av institusjonsplass, bør det også komme fram hva den totale behandlingskostnaden ved et opphold er, og ikke kun pris pr døgn eller måned. Dette vil kunne være med å forebygge uhensiktsmessig lange institusjonsplasseringer, samt bidra til økt konkurranseevne for de statlige institusjonene Fortsatt delt finansieringsansvar mellom stat og kommune Noe av det som er beskrevet som historiske samhandlingsutfordringer mellom stat og kommune i høringsnotatet ligger etter vår mening i selve beslutningsstrukturen og finansieringsmodellen i barnevernet i dag. Staten har plikt til å levere tjenester, uten at vi har noen inn- og utskrivningsmyndighet eller økonomiske styringsmidler. Dette gjør at kommuner kan bestille tjenester, men ha liten kunnskap om totalkostnadene ved oppholdet eller behandlingen. Evalueringer i Oslo kommune viser at en innføring av en ren bestiller-utførermodell påvirker bruk av tjenester. Faren ved en slik modell er at det økonomiske insitamentet for valg av tiltak blir sterkere enn krav om kvalitet og kompetanse. Dette kan gi konsekvenser som eksempelvis redusert 5

6 og/ eller mindre kvalifisert bemanning i tiltakene og redusere muligheten for kompetanseutvikling. Det kan også medføre at en kommune velger mer økonomiske og nærmiljøtilpassede løsninger selv om en spesialisert institusjon hadde vært det beste for barnet eller ungdommen. Med bakgrunn i dette, og for å oppnå reformens intensjon, ser vi for oss at kommunene bør ta en større del av kostnadene ved et institusjonsopphold, men fortsatt at det er en delvis prisdifferensiering. Vi antar at dette vil gi insentiver til at kommunene fokuserer på det faglige innholdet og kvaliteten ved valg av institusjon, som igjen vil kunne bidra til bedre barnevern for barna og større grad av faglig utvikling. 8 Akuttilbudet Region sør støtter departementets forslag om at Bufetat fortsatt skal ha plikt til å bistå kommunen ved akuttplasseringer utenfor hjemmet, etter alle akutthjemlene. Dette innebærer å ha ansvar for å tilby egnet akuttiltak i beredskapshjem eller institusjon som ivaretar barnets behov. Akuttfeltet er et eget kompetansefelt som krever en viss mengde saker for å inneha riktig kompetanse og et differensiert tilbud. Konsekvenser av at kommunene skal jobbe mer forebyggende og sette inn tiltak tidlig, kan føre til redusert behov for akuttplasseringer. Vi har etter hvert mye kunnskap om barn og ungdom i kriser. Det er derfor svært viktig å redusere både mengden akuttsaker, og lengden barn og unge bor i akutte tiltak. Bufdirs faglig veileder for akuttarbeid i beredskapshjem og institusjon, sammen med økonomiske insentiver som kan bidra til å redusere oppholdstiden blir her viktig. Det er i høringen lagt stor vekt på at økonomi/finansiering og ny organisering skal være virkemiddel for å nå målsetningene i reformen, og som ved valg av andre tiltak kan også pris blir styrende ved valg av akuttiltak. Dette kan resultere i at kommunene velger bort statlige akuttiltak med spisskompetanse på å ivareta barn og ungdom i den akutte fasen. Vi ser at det private markedet søker å få tilslag på akuttsaker fordi det øker sannsynligheten for at barnet blir værende i tiltaket, samtidig som vi opplever at det private markedet kan være negative til å ta imot barn og ungdom med spesielle utfordringer. I slike tilfeller må Bufetat finne løsninger. Region sør ser en risiko dersom det statlige tilbud bygges så langt ned at vi ikke er i stand til å gi nødvendige kvalitative tilbud der private ikke ønsker å levere tjenester. Regionene har også erfart at i perioder med mange akuttplasseringer så drives prisene opp på tilbudene som gis fra private aktører. Når det gjelder dimensjonering av akuttilbudet kan det bli vanskeligere for statlig andrelinjetjeneste å ha oversikt over behov som danner grunnlag for dimensjoneringen. Kommunene i kommuneforsøket har inngått bistandsavtaler på akuttområdet med Bufetat, region sør. Det gjør at regionen kan dimensjonere tilbudet etter behov den enkelte kommune har når det gjelder antall plasser, og så langt som mulig tilstrebe geografisk plassering av tiltakene. Erfaringene med bistandsavtalene i kommuneforsøket blir viktig å ta med i det videre arbeidet med akuttområdet. Region sør er enig i at andrelinjetjenesten skal ha ansvaret for rekruttering, opplæring og veiledning av de statlige beredskapshjemmene. Regionen ser positivt på at statens medfinansieringsansvar for beredskapshjem opphører etter en viss tid for å initiere raskere utflytting fra akuttiltaket. 6

7 Arbeid med barn i krise som plasseres på institusjon, beredskapshjem eller får akuttbistand i hjemmet krever godt samarbeid med psykisk helse og kommunen som har ansvaret for barnet. Region sør deltar i et tverretatlig samarbeid i Agder, sammen med Kristiansand kommune og Sørlandet sykehus: «Tverretatlig akuttjeneste for barn og unge.» Dette prosjektet er et eksempel på en tilnærming til akuttarbeid som fungerer godt uten at det er gjort endringer i økonomi eller organisering. Prosjektet har fått unntak fra taushetsplikten og det viser seg vesentlig for samarbeidet. Prosjektet kan også ha viktig overføringsverdi til andre områder i barnevernet. Evalueringen av prosjektet vil foreligge i løpet av 2016 og resultatene bør benyttes i videre strukturendringer innenfor fagområdet. 9 Hjelpetiltak i hjemmet Statlig andrelinje bør i hovedsak ha ansvar for oppgaver som forekommer relativt sjeldent i den enkelte kommune, og som samtidig krever spesiell kompetanse. Region sør mener at denne vurderingen også gjelder området for kunnskapsbaserte hjelpetiltak. Det er en svært liten gruppe som har behov for tiltakene, det kreves spesiell kompetanse og de samfunnsmessige gevinstene av et godt fungerende hjelpetiltak er store. Graden av kompleksitet i problemstillingene og kompetansenivå som er nødvendig for forsvarlig behandling bør legges til grunn for at staten skal drifte hjelpetiltak. Utvikling av evidensbaserte metoder er et viktig tiltak i kjeden av barnevernstiltak innrettet mot risikofamilier, både for å bistå med virkningsfulle tiltak og for å hindre omsorgsovertakelser. Regionene mener at kunnskapsbaserte hjelpetiltak er et viktig supplement til det eksisterende kommunale tilbudet. Ved en overføring av ansvaret til kommunene, er det stor risiko for at tilbudet vil bli avviklet og at kunnskapsbaserte metoder vil bli erstattet av mer generelle metoder som ikke vil treffe behovet til ungdommer med atferdsproblematikk. Metodene er avhengige av sterke fagmiljø, store opptaksområder og et koordinerende ledd som styrer kompetanseutviklingen og følger opp behandlingsresultatene. PMTO (Parent Management Training Oregon) PMTO er et evidensbasert behandlingstilbud til foreldre med barn fra 3 til 12 år i risiko. Det er en del av Bufetat sitt barneverntilbud, og er bygget opp over flere år. Tiltaket er innrettet mot familier med barn med store atferdsproblemer. Mange kommuner tilbyr også PMTO, men det er varierende hvor godt tilbudet er utbygd. Flere kommuner har egne PMTO-terapeuter hvor ordningen fungerer godt uten bistand fra Bufetat. I andre kommuner er tilbudet dårligere utbygd, ofte er dette små barneverntjenester som ikke har tilstrekkelig ressurser til å drifte et slikt tiltak. Region sør ser at det kan være gode argumenter for at ansvaret overføres til kommunene. Forutsetningen er at det bygges opp større fagmiljøer, og at det skjer en gradvis overføring av kompetanse til kommunene. MST (Multisystemisk terapi) MST ble implementert fordi det manglet effektive hjemmebaserte tiltak for ungdom med alvorlige atferdsvansker. Nasjonalt er det 21 team, som behandler om lag 550 ungdommer i året. Totalt har om lag 7500 ungdommer og deres familier mottatt MST-behandling. I Region sør er det fem team som dekker tilbudet til alle 83 kommuner i regionen. Antallet kommuner som bruker MST er på vei opp, og metoden har jevnt over et godt omdømme. Region sør har erfart at barneverntjenestene som etterspør MST, på forhånd allerede har prøvd de mer generelle hjelpetiltak. Når disse ikke virker etter intensjonen, brukes MST som et siste tiltak før institusjonsplassering. 7

8 I høringsnotatet blir MST kritisert for å være lite fleksibel, passe for svært få familier i barnevernet og å være rettet mot en skarpt avgrenset målgruppe. Erfaringene i Region sør er at ungdommene som kvalifiserer for diagnosen atferdsforstyrrelse også inngår i målgruppen til MST. Tiltaket er fleksibelt og går raskt inn i familier der ungdommen står i risiko for institusjonsplassering, eller i fosterhjem med risiko for brudd. MST-tilbudet gis til familier i alle regionens 83 kommuner uavhengig av reisetid og alle familier som fyller målekriteriene tas inn. MST benyttes for at ungdom kan fortsette å bo hjemme, og har som mål å unngå akutte og langvarige institusjonsplasseringer. Av 128 nye MST-behandlingsløp siste år i Region sør ble kun ni ungdommer plassert på institusjon. Å forebygge og avverge plasseringer i institusjon krever tiltak med spesialisert kompetanse på høykonflikt og atferdsproblematikk, høy grad av tverrfaglig kompetanse, kontinuerlig kvalitetssikring i flere ledd, og jevnlige effektevalueringer. MST oppfyller disse kravene, noe man ikke kan forvente av mer generelle hjelpetiltak. Region sør anbefaler at det fortsatt skal bestå som et spesialisert tiltak på andrelinjenivå. 10 Utredning av sped- og småbarn, herunder om sentre for foreldre og barn Region sør støtter prinsippet som legges til grunn i dette kapittelet om at det er andrelinjetjenesten som har inntaket til spesialiserte tjenester, og kan utføre utredninger for kommuner i de mest komplekse sakene. Dette prinsippet bør etter vår mening også legges til grunn for alle barnevernssaker uavhengig av alder. Regionen har i dag fire statlige barne- og familiesentre for familier med barn mellom 0 og 12 år - to driver med utredning av omsorgskompetanse, og to som driver med behandling. Regionen mener det er både viktig og riktig å bygge opp tiltak i kommunene til familier i høyrisiko. Samtidig slutter vi oss til departementets forslag om å gi Bufetat en lovfestet plikt til å utrede i komplekse saker når det gjelder sped- og småbarn, med bakgrunn i departementets beskrivelse av hyppigheten og kompleksiteten, og dermed behov for spesialistkompetanse. Hovedvekten legges på utredning, men regionen vil også understreke at behandling til familier som vurderes som komplekse bør lovfestes. Med "komplekse" siktes det dermed verken til familier der det er klart at frivillig hjelp i hjemmet vil være tilstrekkelig, eller til familier der det er åpenbart at barn utsettes for omsorgssvikt som gjør det nødvendig å flytte barnet ut av hjemmet. En behandling ved et senter for foreldre og barn er ofte et tiltak etter at en utredning er avsluttet, men der risikoen for omsorgssvikt fortsatt vurderes som høy og der familien vurderes å kunne dra nytte av døgnopphold ved en barne- og familiesenter. Departementet legger opp til at ansvaret kan omfatte polikliniske- og hjemmebaserte utredninger. Regionen mener at utredninger for denne målgruppen bør være døgnbasert i institusjon, med bakgrunn i nytteverdi for utredningen, samt barnets sikkerhet. Regionen imøteser også muligheter til å utvikle utredninger på andre arenaer i tillegg til institusjon, men dette bør være et tilbud Bufetat kan gi, i tillegg til døgnbasert utredning, ikke i stedet for. Dersom barne- og familiesentrene skal få en lovpålagt oppgave som sakkyndig utreder med spesialistkompetanse i barnevernssaker for kommunene bør det vurderes om den sakkyndige rapporten må sendes for godkjenning av Barnesakkyndig kommisjon før den sendes kommunen. Sakkyndige rapporter tillegges svært stor vekt i avgjørelser i den enkelte sak. Beslutningene som eventuelt foretas av barne- og familiesentrene vil være førende for kommunens muligheter til å ta selvstendige realistiske avgjørelser over tid. Det er derfor svært viktig at sakkyndige utredninger fra 8

9 barne- og familiesentrene kvalitetssikres på like høyt nivå som enkeltstående private sakkyndige rapporter. Juridiske vurderinger til forslaget om lovfestet plikt til utredning Til 2-3 annet ledd, bokstav a Det er vår oppfatning at Bufetats vurdering av om vilkårene for utredning av barn 0-6 år er oppfylt, bør omfattes av forvaltningsloven 2 og gis i vedtaks form. Dersom dette ikke lar seg gjøre, bør det være klart at sakens parter i det minste har innsynsrett i Bufetats vurdering. En slik eventuell innsynsrett bør presiseres i forskrift, retningslinjer e.l. Til 4-3 tredje og femte ledd Det som er kommentert over gjelder også her. Der Bufetat har adgang til så vidt inngripende tiltak som å foreta undersøkelse ved besøk i hjemmet uten foreldrenes samtykke samt kreve å få samtale med barnet i enerom, så bør vurderingen som ligger til grunn for dette være et dokument som sakens parter har innsynsrett i. Også dette bør presiseres i forskrift, retningslinjer e.l. 12 Kvalitet og kompetanse i det kommunale barnevernet Bufetat har bygget opp en betydelig kompetanse og erfaring innen områder som foreslås overført til kommunene. Dersom forslag til lovendringer på fosterhjemsområdet vedtas, bør de videre prosessene for avvikling av fagområdet i Bufetat og oppbygging i kommunene planlegges godt. Høringen omtaler i liten grad hvordan kompetanse på områder som skal overføres til kommunene skal sikres og videreføres. Ansvaret for kompetanseutvikling og implementering ligger til Bufdir som fagdirektorat. Dersom Bufetat skal være en reell andrelinjetjeneste med spesialisert kompetanse må etaten sikres nok volum til å kunne opprettholde kompetanse- og spesialiseringsnivå som tjenesteleverandør. Etaten har valgt en strategi der kompetanseutvikling skal skje så praksisnært som mulig. Departementet beskriver at det skal utvikles en plan for kvalitet og kompetanseutvikling i det kommunale barnevernet. Det regionale leddet er ikke beskrevet. Dersom regionene ikke skal ha en rolle i hverken praksisnær fagutvikling eller implementering av faglige standarder er det en risiko knyttet til utvikling, implementering og reell gjennomføring av planen. Dette kan føre til større forskjeller i barnevernet og i tilbudene til det enkelte barn. Region sør vurderer at det er en fare for at variasjonen mellom kommunene vil bli større og at målet om likeverdige tjenester vil bli svekket, samtidig som de totale kostnadene til barnevernet totalt sett vil øke. Med hilsen Ellen Ølness Nadim Regiondirektør 9