Områdeplan for felt BA1 i Nordkisa

Transkript

1 Områdeplan for felt BA1 i Nordkisa Gnr/bnr 103/8, 104/14 samt deler av 103/5 og 211/8 Mulighetsstudie

2 Dagens situasjon - bilder Grøntområde med ballbane sør i planområdet. Det gamle barnehagebygget, det vurderes å beholde dette bygget for bruk som ungdomshus eller lignende. Flyfoto over planområdet med foreslått planavgrensning. Den gamle hvitskolen som er avsatt til bevaring. Bygd ca

3 Dagens situasjon - bilder Omkringliggende arealer: Nord for planområdet ligger Parkstubben med konsentrert småhusbebyggelse. Grønnstruktur og forbindelser: Inne på planområdet: Stiforbindelse mellom Storvegen og barnehagen. Den private eiendommen som ligger inne på planområdet i forgrunnen. I bakgrunnen ser man gamle Fossum fabrikker som tilhører Forsvaret. På motsatt side av Storvegen er det nylig bygget en ny Kiwibutikk. Stiforbindelse forbi skolen og videre mot boligfelt i sør. Eksisterende trerekke sentralt på eiendommen. Kisaparken/Sentrumsparken er i dag gjengrodd. Hvitskolen og barnehagen danner et lite tun som henvender seg ut mot Storvegen. Vegetasjon innenfor eksisterende grønnstruktur i sør.

4 Dagens situasjon - planstatus Viktige føringer for planområdet i Kommunedelplan for Nordkisa: - Foreslått planavgrensning tar med hele felt BA1 i tråd med i kdp. Dette inkluderer en privat eiendom i øst. Ny bebyggelse på BA1 må hensynta forsvarets arealer i bakkant og den private eiendommen dersom denne ikke tas med i reguleringen. - Hvitskolen er vist med hensynssone for bevaring av kulturmiljø i gjeldende kommunedelplanen. Dette må videreføres i områdereguleringen med hensynssone og tilhørende bestemmelser. - Hensynssone langs Storvegen gir føringer for byggegrense og utforming av bebyggelse for denne detaljeringssonen. Byggegrense mot Storvegen er 15 meter fra senter veg på begge sider av vegen. - Øvrige føringer for felt BA1: Det åpnes for bebyggelse på inntil 3,5 etasjer med mønehøyde på 13 meter, og boligtetthet på 3-4 boenheter per dekar. - I kommunedelplanen er det også lagt inn krav til parkeringsdekning, utearealer, trafikkløsning, bygningers plassering ifht. sol, vind osv. samt generelle rekkefølgebestemmelser. Arealformål innenfor planområdet i gjeldende kommunedelplan for Nordkisa. - I henhold til 2.2 i kommunedelplanen er det krav om regulering, fortrinnsvis detaljregulering, av eiendommen før det kan bygges ut. ROS-analyse vil utarbeides i forbindelse med områdereguleringen. Dersom det stilles krav om detaljregulering vil vurdering om behov for utbyggingsavtale samt utarbeidelse av støyrapport og geoteknisk undersøkelse kunne gjøres i forbindelse med detaljreguleringen. Hvis det derimot skal være mulig å gå rett på byggesak må disse vurderingene og utredningene gjøres i forbindelse med områdereguleringen. - 8 i kommunedelplanens bestemmelser sier at grønnstruktur og gode forbindelser til friluftsområder skal sikres. Ved nye utbygginger skal det sikres vegetasjonsbuffere mot tilstøtende områder. Eksisterende vegetasjon bør bevares i størst mulig grad. Friområdene skal være allment tilgjengelige og benyttes til idrett, sport, rekreasjon og lek. Det kan opparbeides parkmessige fasiliteter.

5 Dagens situasjon - planstatus Øvrige føringer: - Feltet skal områdereguleres med kombinert formål bolig og strøkstjenende næring. Det skal legges til rette for fremtidig etablering og drift av et mindre antall omsorgs-/eldreboliger, jamfør vedtak i Kommunestyret (sak 16/14). - Et oversendelsesforslag fra Kommunestyret (sak 16/14) legger opp til at det gamle barnehagebygget skal beholdes og tilrettelegges for bruk som ungdomshus. I forbindelse med mulighetsstudiet er det sett på løsninger der bygget både beholdes og fjernes. - Feltet har en kvote i boligbyggeprogrammet på 50 boenheter i perioden Det pågår rullering av boligbyggeprogrammet som lå ute på offentlig ettersyn frem til Her er det foreslått å doble kvoten for feltet ved at det åpnes for 50 boenheter i perioden også. - Det vurderes at planarbeidet ikke faller inn under krav om planprogram og KU etter plan- og bygningsloven 4. - Det foreligger en miljøgateplan for Storvegen utarbeidet av Hjellnes Consult, som legger føringer for utforming av vegprofilen til Storvegen. - Planområdet ligger under marin grense. I henhold til kommuneplanen, vedtatt , er det derfor krav om at det gjennomføres en geoteknisk undersøkelse i forbindelse med regulering av området. Arealformål innenfor planområdet i gjeldende reguleringsplaner.

6 Fordeling av arealer innenfor planområdet Planområdets totale areal: ca. 32,7 daa Størrelse på felt BA1 i kommunedelplan for Nordkisa: ca. 20 daa Størrelse på privat eiendom (103/14): ca. 2,47 daa Areal på kommunens eiendom innenfor planområdet: 21,3 daa 103/8 103/5 Kartet til venstre viser arealene som er eid av kommunen innenfor planområdet. Gnr 103/8: Nesten hele eiendommen på ca 14 daa er tatt med i foreslått avgrensning. Gnr 103/5: Deler av eiendommen, ca 7 daa, er tatt med i foreslått avgrensning. Gnr 104/7: Hele eiendommen, ca 1,68 daa, er tatt med i foreslått avgrensning. 104/7 Kommunens arealer. Øvrige arealer er i privat eie eller eid av Akershus Fylkeskommune/Statens vegvesen (Storvegen). Planområdet ligger sentralt i Nordkisa, rett sør for arealene avsatt til sentrumsformål i kommunedelplanen. Dette taler for at feltet bør få en noe høyere tetthet med kombinasjon av flere formål. Området ligger inntil Storvegen (fylkesveg 179) som er hovedtransportåren gjennom Nordkisa. På andre siden av Storvegen ligger en Kiwi-butikk nylig ble utvidet til nesten dobbel størrelse. Fordeling av arealer innenfor planområdet.

7 Grønnstruktur Støy Planområdet er støyutsatt fra Storvegen. Storvegen har fartsgrense 40km/t. ÅDT for Storvegen (2014): 2300 nord for avkjøring til Hovdenvegen, 2400 sør for avkjøring til Hovdenvegen (kilde: vegdata.no) Behov for støyskjerming må vurderes. Kisa-parken ligger rett nord for planområdet. Eksisterende grønt nord i planområdet. Grønn forbindelse gjennom planområdet. Det er ikke gjort noen støyvurdering eller trafikkmålinger på Jarenvegen. Eksisterende grønnstruktur i sør, arealet er også avsatt til grønnstruktur i KDP. Grønnstruktur i Nordkisa. Støy fra fylkesvegnettet gjennom Nordkisa. Kartet er hentet fra kommunedelplan for Nordkisa og viser grønnstruktur i Nordkisa som det må tas hensyn til i tettstedsutviklingen. Føringer for grønnstruktur hentet fra kommunedelplanen: Det er viktig å ta vare på grønne lunger og forbindelser i de tettere bebygde områdene i Nordkisa. Vegetasjonen gir god skjermvirkning og bidrar til å gi Nordkisa et landlig preg. En sentrumspark (Kisa-parken) vil gi kvaliteter både for estetikk og rekreasjon. Det er viktig med funksjonsinndeling som sikrer god opparbeidelse. Beplantning langs veger/gater sikrer grønne, sammenhengende forbindelser. Støykartet er hentet fra kommunedelplan for Nordkisa og viser støysoner knyttet til hovedvegnettet. FV 179 går gjennom Nordkisa og gir støybelastninger for nærliggende bebyggelse. Ved regulering av planområdet vil det gjennomføres en mer detaljert støyutredning som gir et bedre bilde av støysituasjonen for planområdet langs Storvegen og Jarenvegen. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) skal legges til grunn ved planlegging av fortetting og videre utbygging i Nordkisa. Tettstedet ligger utenfor støysonene rundt Gardermoen.

8 Situasjonsanalyse Trafikk og støy - Storvegen er den mest trafikkerte vegen og planområdet vil være utsatt for støy fra denne vegen. Jarenvegen er mindre trafikkert. Kollektivforbindelse - Det er to busstopp langs Storvegen som ligger i tilknytning til planområdet, utenfor Kiwi-butikken og ved krysset i sør. Begge busstoppene er betjent av buss 818 som går mellom Eidsvoll stasjon og Oslo Lufthavn. Bussen har avgang to ganger i timen store deler av uken, med unntak av lørdag morgen og søndag morgen/formiddag da den kjøres med timesavganger. Adkomst - Dagens adkomst er via to avkjørsler fra Jarenvegen. Fremtidig adkomst vil trolig også være fra Jarenvegen for å unngå flere avkjørsler fra Storvegen. Bør vurderes om det er mulig å redusere til én adkomstveg for planområdet. Parkering - Det er i dag avsatt areal til parkering ved innkjøringen til planområdet. Det bør vurderes om det skal settes av areal til parkering ved adkomsten eller om den skal dras lenger inn på området. Parkering i kjeller under terreng bør også vurderes. Forbindelseslinjer - Det eksisterer en stiforbindelse på tvers av området som også er vist i grønnstrukturkartet til kommunedelplanen for Nordkisa. Denne går fra Kiwi-butikken, mellom skolebyggene og gjennom grønnstrukturen til boligfeltet i sør. Bebyggelse - Det står i dag flere bygg inne på planområdet som vil rives i forbindelse med utbygging av feltet. Unntaket er Hvitskolen som er avsatt til bevaring. Det vurderes også om barnehagebygget skal beholdes og gis en ny funksjon i forbindelse med den fremtidige utbyggingen av planområdet. Eierforhold - Eiendommen gnr. 103/14 er en del av felt BA1, men er i privat eie. På eiendommen står det i dag en enebolig med garasje og flere mindre bygg. Dersom eiendommen ikke blir en del av utbyggingsområdet må denne hensyntas i reguleringen og utformingen av bebyggelsen innenfor planområdet.

9 Situasjonsanalyse Eksisterende grønnstruktur - Grønnstruktur sør i planområdet ligger inne i gjeldende kommunedelplan for Nordkisa, og bør bevares. Grønnstrukturen i nord består av godt etablerte trær som blant annet skjermer planområdet for støy og innsyn fra Storvegen og Jarenvegen. Deler av denne grønnstrukturen bør søkes bevart i utbyggingen. Enkelttrær som bør bevares - 1. To grantrær som danner en portal ut mot Storvegen. Her starter stien som går gjennom planområdet mot boligene i sør. 2. Trerekke bestående av syv asaltrær, kan fungere som en fin skjerm eller skille mellom forskjellige områder. 3. Liten allé bestående av 5 furutrær. Stien går gjennom alléen. 4. Treklynge på vestsiden av Hvitskolen bestående av 2 asaler, 2 bjørker og to lind. Bør bevares som del av vegetasjonen rundt det bevaringsverdige bygget. 5. To trær i nær tilknytning til grønnstrukturen i sør, én lind og én asal Trær som bør bevares som del av grønnstruktur - Innenfor arealet avsatt til grønnstruktur er det flere store, etablerte trær. Disse gir god skjerming mot naboer i sør og forsvaret i øst, i tillegg er de en kvalitet ved grønnstrukturen som det er viktig å bevare. Grønnstruktur der enkelttrær bør bevares hvis mulig - Nord for barnehagen og på snuplassen er det to grønne flekker med godt etablert vegetasjon. Vegetasjonen fungerer blant annet som skjerming mot tilgrensende veger. Når det skal planlegges utbygging av området bør det vurderes om enkelttrær innenfor disse feltene skal bevares. Topografi - Store deler av planområdet er relativt flatt med en svak helning mot sørøst. Sør i planområdet, ved den gamle gymsalen faller terrenget med 1-2 meter til et nytt flatt platå. Deretter faller terrenget igjen før det stiger mot eiendommene i sørøst. Deler av arealet avsatt til grønnstruktur danner dermed en liten dal. Den oransjestreken markerer området som ligger lavere i terrenget enn resten av tomten. Den gule streken viser plasseringen av dalbunnen.

10 Situasjonsanalyse - veger Vegprofil for Jarenvegen Jarenvegen tar utgangspunkt i regulert vegprofil for motsatt side fra detaljregulering for Parkstubben 2. I dag er Jarenvegen opparbeidet med fortau på begge sider, men fortauet på nordsiden er asfaltert, men er ikke utført i henhold til gjeldende regulering. Vegprofil for Storvegen er hentet fra miljøgateplan for Nordkisa utarbeidet av Hjellnes Consult as. Mellom avkjøring til Støvnervegen og Jarenvegen vil vegprofilet få en litt annen utforming enn det som er vist her. I dag er Storvegen opparbeidet med gang/sykkelveg på østsiden av vegen. På vestsiden av vegen går veggrøften direkte over i private hager og parkeringsarealer til tilgrensende eiendommer. Der Storvegen møter Hauersetervegen og Kisavegen er det i dag et T-kryss. Her skal det opparbeides en rundkjøring i henhold til miljøgateplan fra Hjellnes Consult as.

11 Mulighetsstudie - alternativ 1a Rekkehus - 6 b.e. Rekkehus - 6 b.e. Utbygging med variasjon i boligtyper; blokk, rekkehus og kjedede eneboliger. Hvitskolen og barnehagebygget bevares og blir en del av et torg med næring/tjenesteyting ut mot Storvegen. Ved å legge opp til noe blokkbebyggelse og parkering under bakken får området store grønne områder. Forslaget legger også opp til at noe eksisterende vegetasjon kan bevares. Renovasjon er plassert sentralt på området i tilknytning til næringsog parkeringsareal. Eksisterende enebolig i øst er bevart og hensyntatt med separat avkjøring med mindre trafikk. Utfordringer knyttet til forslaget: - Det legges opp til to avkjørsler fra Jarenvegen, hvilket muligens ikke er nødvendig/ønskelig. - Trafikkavvikling rundt kjedede eneboliger og rekkehus. - Støy langs Storvegen. Blokk - ca. 24 b.e. Blokk - ca. 24 b.e. Blokk - ca. 24 b.e. Ny boligbebyggelse. Eksisterende boligbebyggelse. Nytt bygg til næring/tjenesteyting. Eksisterende bygg som kan brukes til næring/ tjenesteyting. Renovasjon. Eksisterende grønnstruktur. Nye trerekker. Mulighet for å bevare eksisterende trær. Gangforbindelser. Parkering på bakkeplan. Nedkjøring til parkeringskjeller. Grønn buffer. Nøkkeltall*: Antall boenheter: 94 stk m 2 BRA bolig (ca.): 9960m 2 m 2 ny næring/tjenesteyting: ca. 325m 2 Næring/tjenesteyting i hvitskolen og barnehagebygget: ca. 972m 2 Krav til uteareal ihht. kommunedelplan: 7520m 2 Parkeringskrav: 188 p-plasser for bolig. Sykkelparkeringskrav: 332 plasser for bolig. *Kun foreløpig anslag.

12 Mulighetsstudie - alternativ 1b Rekkehus/lavblokk b.e. Rekkehus - 6 b.e. Utbygging med variasjon i boligtyper; blokk, rekkehus og kjedede eneboliger. Hvitskolen bevares til næring/tjenesteyting. Langs Storvegen kan det etableres bygg med næring. Eventuelt kan disse etableres med boliger over næringslokalene eller som rene boligbygg dersom støysitasjonen tillater dette. Ved å legge opp til noe blokkbebyggelse og parkering under bakken får området store grønne områder. Forslaget legger også opp til at noe eksisterende vegetasjon kan bevares. Renovasjon og parkering på bakkeplan er plassert sentralt langs adkomstvegen. Eksisterende enebolig i øst er bevart og hensyntatt med separat avkjøring med mindre trafikk. Utfordringer knyttet til forslaget: - Det legges opp til to avkjørsler fra Jarenvegen, hvilket muligens ikke er nødvendig/ønskelig. - Trafikkavvikling rundt kjedede eneboliger og rekkehus. - Støy langs Storvegen. Ny boligbebyggelse. Nøkkeltall*: Blokk - ca. 24 b.e. Blokk - ca. 24 b.e. Eksisterende boligbebyggelse. Eksisterende bygg som kan brukes til næring/ tjenesteyting. Ny bebyggelse med mulighet for næring/ tjenesteyting i 1. etasje og evt boliger over. Renovasjon. Antall boenheter: stk m 2 BRA bolig (ca.): 9120m m 2 m 2 ny næring/tjenesteyting: ca m 2 Næring/tjenesteyting i hvitskolen: ca. 700m 2 Blokk - ca. 24 b.e. Eksisterende grønnstruktur. Nye trerekker. Mulighet for å bevare eksisterende trær. Gangforbindelser. Parkering på bakkeplan. Nedkjøring til parkeringskjeller. Grønn buffer. Krav til uteareal ihht. kommunedelplan: m 2 Parkeringskrav: p-plasser for bolig. Sykkelparkeringskrav: plasser for bolig. *Kun foreløpig anslag.

13 Mulighetsstudie - alternativ 2a Utbygging med 4- og er plassert i tun langs en sentral gangakse gjennom området. I sør legges det opp til større volumer mot eksiterende grønnstruktur. Hvitskolen og barnehagen bevares til næring/ tjenesteyting, eventuelt kan barnehagebygget rives og erstattes av nytt næringsbygg. Byggene danner et sentralt torg som henvender seg mot Storvegen. Forslaget legger også opp til at noe eksisterende vegetasjon kan bevares. Adkomst med renovasjon og parkering på bakkeplan eller i garasje/ parkeringskjeller er plassert i nord. Her er det også mulighet for parkering under bakken dersom det blir nødvendig. Utfordringer knyttet til forslaget: - Felles adkomst og renovasjon for alle i nord fører til lange avstander for boliger sør for Hvitskolen. - Utearealkrav. - Støy langs Storvegen. Nøkkeltall*: Lavblokk - ca. 10 b.e. Lavblokk - ca. 15 b.e. Ny boligbebyggelse. Eksisterende boligbebyggelse. Eksisterende bygg som kan brukes til næring/ tjenesteyting. Eksisterende eller nytt bygg som kan brukes til næring/tjenesteyting. Renovasjon. Eksisterende grønnstruktur. Nye trerekker. Mulighet for å bevare eksisterende trær. Antall boenheter: 93 stk m 2 BRA (ca.): 8460m 2 Næring/tjenesteyting i hvitskolen og barnehagebygget: ca. 972m 2 Krav til uteareal ihht. kommunedelplan: 7440m 2 Parkeringskrav: 186 p-plasser for bolig. Sykkelparkeringskrav: 282 plasser for bolig. Gangforbindelser. Kjøreadkomst til området. Grønn buffer. *Kun foreløpig anslag.

14 Mulighetsstudie - alternativ 2b Utbygging med 4- og er plassert i tun langs en sentral gangaksegjennom området. I sør legges det opp til større volumer mot eksiterende grønnstruktur. Hvitskolen bevares til næring/tjenesteyting. Adkomst med renovasjon og parkering på bakkeplan eller i garasje/ parkeringskjeller er plassert i nord. Her er det også mulighet for parkering under bakken dersom det blir nødvendig. Lavblokk - ca. 10 b.e. Lavblokk - ca. 15 b.e. Utfordringer knyttet til forslaget: - Felles adkomst og renovasjon for alle i nord fører til lange avstander for boliger sør for Hvitskolen. - Utearealkrav. - Støy langs Storvegen. Ny boligbebyggelse. Eksisterende boligbebyggelse. Eksisterende bygg som kan brukes til næring/ tjenesteyting. Renovasjon. Eksisterende grønnstruktur. Nye trerekker. Mulighet for å bevare eksisterende trær. Gangforbindelser. Nøkkeltall*: Antall boenheter: 101 stk m 2 BRA (ca.): 9324m 2 Næring/tjenesteyting i hvitskolen: ca. 700m 2 Krav til uteareal ihht. kommunedelplan: 8080m 2 Parkeringskrav: 202 p- plasser for bolig. Sykkelparkeringskrav: 311 plasser for bolig. Kjøreadkomst til området. Grønn buffer. *Kun foreløpig anslag.

15 Mulighetsstudie - alternativ 3 Næring Næring Lavblokk - ca. 10 b.e. Blokk - ca. 15 b.e. Lavblokk - ca. 10 b.e. Blokk - ca. 15 b.e. Alternativ 3 legger opp til større andel næring enn de foregående alternativene. Dette er utarbeidet med utgangspunkt i tilbakemeldinger fra Arkitekturrådet samt internt i kommunen. Næringsbebyggelsen er er plassert ut mot Storvegen, og fungerer dermed som støyskjerming for boligene bakenfor. Boligbebyggelsen består av er og lavblokker på 2-3 etasjer hvilket gir god utnyttelse av de arealene som ikke er avsatt til næring. Hvitskolen bevares til næring/tjenesteyting. Felles adkomst er plassert i nord, med to renovasjonspunkter og to nedkjøringer til parkeringskjeller før vegen ender i en snuplass sør i området. Dette alternativet legger mest sannsynlig opp til mer næring enn det er grunnlag for i Nordkisa. Dette kan løses ved at deler av bebyggelsen bygges som bolig, for eksempel arealene sør for Hvitskolen. Det vil da bli nødvendig med støyskjerming langs Storvegen. En annen løsning er å regulere bebyggelsen langs Storvegen til kombinert formål forutsatt at støysituasjonen tillater det. Utfordringer knyttet til forslaget: - Adkomst og parkering for næringsarealer langs Storvegen. - Utearealkrav. - Mengde næring langs Storvegen. Ny boligbebyggelse. Eksisterende boligbebyggelse. Ny næringsbebyggelse. Eksisterende bygg som kan brukes til næring/ tjenesteyting. Renovasjon. Eksisterende grønnstruktur. Nye trerekker. Mulighet for å bevare eksisterende trær. Gangforbindelser. Kjøreadkomst til området/ nedkjøring parkeringskjeller. Nøkkeltall*: Antall boenheter: 90 stk m 2 BRA (ca.): 7530m 2 m 2 ny næringsbebyggelse (ca.): 2933m 2 Næring/tjenesteyting i hvitskolen: ca. 700m 2 Krav til uteareal ihht. kommunedelplan: 7200m 2 Parkeringskrav bolig: 180 p-plasser. Parkeringkrav næring: p-plasser. Sykkelparkeringskrav: 251 plasser for bolig. Grønn buffer. *Kun foreløpig anslag.

16 Eksempler på boligtyper Kjedede eneboliger: Utbygging med kjedede eneboliger på Frekhaug i Meland kommune, Hordaland. Prosjektet er utarbeidet av JM Norge. Utbygging med kjedede eneboliger på Skorpefjell i Rennesøy kommune, Rogaland. Prosjektet er utarbeidet av Øster Hus. Utbygging med kjedede eneboliger på Ullern i Oslo kommune. Prosjektet er tegnet av Crux Arkitektur AS. Utbygging med rekkehus på Gamle Stadion i Fredrikstad kommune, Østfold. Utbygging med rekkehus på Utleira i Trondheim. Tegnet av Pir II arkitekter. Rekkehus: Utbygging med rekkehus på Storelva i Tromsø kommune, Troms. Prosjektet er tegnet av Steinsvik Arkitektkontor AS.

17 Eksempler på boligtyper firemannsboliger og åttemannsboliger: Firemannsbolig av typen Kvartett fra Norgeshus. Firemannsbolig på Justneshalvøya i Kristiansand kommune, Vest-Agder. Mulig utforming av åttemannsboliger. Det vil også være mulig å tilrettelegge for flere eller færre boenheter enn dette, for eksempel ved å øke til 3 etasjer eller gjøre boenhetene større. Konseptskisser for almennboliger i Danmark utformet av ONV arkitekter og JAJA arkitekter. Tegningene viser en etasje mer enn det som er tenkt på BA1, og er kun ment som inspirasjon. Blokk med 3 etasjer i Trondheim. Blokk med 2 etasjer på Hokksund i Øvre Eiker kommune, Buskerud. Prosjektet er tegnet av Code: arkitektur as. Lavblokk/ Blokk på 2-3 etasjer: Blokk med 3 etasjer på Florvåg i Askøy kommune, Hordaland. Prosjektet er tegnet av Link Arkitektur.

18 Forslag til framdriftsplan for regulering av BA1 i Nordkisa Arbeidsoppgave Aug-Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Innledende arbeid - mulighetsstudie - forberedelse til HOP og varsling - varsel om oppstart - høringsperiode Utarbeidelse av planforslag Komplett planforslag foreligger - intern høring 1. gangsbehandling av planforslag i HOP - utsending av kunngjøringsbrev Offentlig ettersyn Evt. Revisjon av planforslag Sluttbehandling i HOP/KS - Oppstartsmøte ble avholdt den 23. april Møte med grunneiere avholdes før varsel om oppstart sendes ut våren Nødvendige møter mens planforslaget utarbeides avtales fortløpende. - Sluttbehandling i HOP avhenger av at merknader til offentlig ettersyn ikke krever vesentlige endringer av planforslaget.