FRI TI D? FUNKSJONSHEMMET UNGDO M OG FRITID. F r a m b u senter for sjeldne f u n k s j o n s h e m n i n g e r. Senter for sjeldne sykdommer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FRI TI D? FUNKSJONSHEMMET UNGDO M OG FRITID. F r a m b u senter for sjeldne f u n k s j o n s h e m n i n g e r. Senter for sjeldne sykdommer"

Transkript

1 Senter for sjeldne sykdommer og syndromer F r a m b u senter for sjeldne f u n k s j o n s h e m n i n g e r Senter for sjeldne sykdommer og synd ro m e r, SSSS, er en avdeling på Rikshospitalet. Frambu er et landsdekkende kompetansesenter for et utvalg sjeldne funks j o n s h e m n i n g e r. S e n t e ret ble etablert som et modellforsøk i 1994 for å bedre tilbudet til mennesker med sjeldne tilstander. Fra 1998 ble s e n t e ret permanent og en del av Rikshospitalets totale tilbud. S m å g ru p p e s e n t e ret innhenter, bearbeider og gjør kunnskap tilgjengelig for b ru k e re og fagfolk i forhold til 16 sjeldne d i a g n o s e r. Det utarbeides skriftlig informasjon som d i s t r i b u e res gratis, og videoer som kan leies eller kjøpes. Kurs og seminare r a rr a n g e res, og senterets fagkonsulenter reiser til bru k e rens hjemkommune og i n f o rm e rer bruker (pasient), pårøre n d e og lokalt hjelpeapparat dire k t e. S e n t e ret ble etablert i 1955 og er en del av tilbudet til sjeldne og lite kjente g rupper i Norge. Frambu er et supplement til det ord i n æ re hjelpeapparatet. Sentralt i virksomheten står bru k e rm e d v i r k n i n g, t v e rrfaglighet og fokus på hele livsløpsp e r s p e k t i v e t. Frambu samler, utvikler og sprer kunnskap om de sjeldne diagnosene senteret har spesialkompetanse på. Sentere t a rr a n g e rer blant annet kurs for bru k e re, p å r ø rende og fagpersoner og helseleire for barn og unge med sjeldne tilstande r. I tillegg satser vi på kompetanseutveksling med hjelpeapparatet, inform a- sjonstjenester og FoU-virksomhet. FRI TI D? Senter for sjeldne sykdommer og syndro m e r Forskningsveien 2B, 0027 Oslo Telefon Telefaks s m a g ru p p e s e n t e Hjemmeside: s m a g ru p p e s e n t e re t 0 Frambu Senter for sjeldne funksjonshemninger Sandbakkveien 18, 1404 Siggerud Telefon Telefaks E-post: Hjemmeside: www. f r a m b u. n o FUNKSJONSHEMMET UNGDO M OG FRITID 0 Senter for sjeldne sykdommer og syndro m e r S M Å G R U P P E S E N T E R ET RIKSHOSPITA L E T

2 I N N H O L D : RAMMER OG BEGREP INTEGRERING E R ET MÅL D E LTAKELSE UT FRA EGET ØNSKE U N G D O M S T I D D E LTAKELSE, PÅ HVILKEN MÅTE? H VA ER SPESIELT MED FRITIDA? NETTVERK OG SELV S T E N D I G H E T K O M M U N E N E ORGANISERING AV FRITIDA INFORMASJON, RÅDGIVING, O P P L Æ R I N G FYLKESKOMMUNER OG INTERKOMMUNALE T I LTA K FRIVILLIG SEKTOR KJENNETEGN SAMARBEID MELLOM OFFENTLIG OG FRIVILLIGE SEKTOR FRIVILLIGE ORGANISA SJONER F R I V I L L I G H E T S S E N T R A L LIKEMANNSARBEID OG S E LV H J E L P S G R U P P E R PERSONLIGE STØTTETILTA K AV L A S T N I N G S T Ø T T E K O N TA K T E R F R I T I D S K O N TAKTER, F R I T I D S A S S I S T E N T E R L E D S A G E RT J E N E S T E TING Å TENKE PÅ FORUTSETNINGER FOR D E LTA K E L S E FYSISK TILRETTELEGGING ØKONOMISK TILRETTELEGGING PEDAGOGISK TILRETTELEGGING UNGDOMMENS BIDRA G ORGANISASJONENES BIDRAG FORELDRENES BIDRAG A N S ATTES BIDRAG TYPER TILTA K F R I T I D S K L U B B B I B L I O T E K I D R E T T S P E I D E R E N M U S I K K

3 F O R O R D Dette heftet er utgitt av Senter for Sjeldne Sykdommer og Syndromer på Rikshospitalet og Frambu senter for sjeldne funksjonshemninger og er et ledd i sentrenes satsing på ungdom. Heftet er en oppdatert og utvidet versjon av et hefte som ble gitt ut i Heftet er hovedsakelig ment for offentlig ansatte som jobber med ungdom og for dere som jobber i frivillige organisasjoner. Vi vil takke alle som har bidratt med innspill og konstruktive kommentarer. Det har vært nyttig i utviklingen og oppdateringen av innholdet. Turid Bettum Senter for sjeldne sykdommer og syndromer Britta Nilsson Frambu, senter for sjeldne funksjonshemninger I N N L E D N I N G Ungdom er en svært uensartet gruppe. Funksjonshemming er et upresist begrep. Når vi skriver et generelt hefte om ungdom med funksjonshemminger favner vi altså veldig vidt. Vi har heller ikke tenkt på en spesiell kategori ungdom eller på noen særlige tilstander. Vi har tatt utgangspunkt i at det er en del likheter mellom ungdom og at det å ha en funksjonhemming kan medføre noen sett med utfordringer og behov som kan være felles, nærmest uavhengig av tilstanden. Vi håper at leseren kan bruke teksten som et springbrett til å tenke videre og mer konkret i forhold til egne brukere, både på gruppe- og individnivå. Oslo, oktober 2004 Ellen Lühr f o r f a t t e r Frambu har gitt ut et småskrift om funksjonshemninger og fritid. Dette kan leses og lastes ned på eller bestilles hos Frambu (se adresse bak på heftet). Smågru p p e s e n t e ret - Senter for sjeldne sykdommer og syndro m e r, Rikshospitalet, Oslo, F o rfatter: Ellen Lühr. Formgivning og illustrasjoner: Salikat Design & illustrasjon. Trykk: Gan Grafisk as Oslo 1998, ISBN , Opplag

4 «Selvstendig liv betyr ikke bare løsning på tekniske og praktiske p ro b l e m e r. Det hele er en prosess våre barn med funksjonshemming går gjennom frem mot selvstendige tanker og bes l u t n i n g e r. Jeg tror våre barn taper når vi prioriterer for sterkt å lære våre barn å bevege seg f remfor hvor de skal gå.» Knut Robert Larsen jr. FRI TID? FUNKSJONSHEMMET FUNKSJONSHEMMET UNGDOM OG FRITID RAMMER OG BEGREP I n t e g rering er et mål Integreringstanken ligger til grunn for politiske prioriteringer når det gjelder tiltak for personer med funksjonshemminger. Det skal være samme rett og mulighet til deltakelse og medvirkning for alle, og man skal selv kunne velge hva man vil delta på. Departementene legger politiske føringer og stimulerer til lokal handling med støtteordninger og gode modeler. Å delta på en aktivitet kan ha positiv virkning på mange måter; sosialt sett får man gruppetilhørighet og fellesskapsfølelse, fysisk sett får man bevegelseserfaring, psykisk styrkes selvfølelsen og identiteten og konsentrasjon og kreativitet oppøves. Å ha en aktiv fritid betyr deltakelse på ulike arenaer, i både organisert og uorganisert virksomhet. På fritidsarenaen gjelder også målet om integrering/inkludering. Et samfunn som legger til rette for bred deltakelse vil dessuten være en god garanti for alle borgere. Deltagelse ut fra eget ønske Å være funksjonshemmet er upraktisk og tar tid. Er du blind trenger du mye tid for å finne noe som er falt ned på gulvet. Er du bevegelseshemmet tar det lang tid å kle på seg. Mange funksjonshemmete har også perioder da de ikke kan delta i det sosiale livet, enten fordi de må trene, ha behandling eller fordi de er syke. Mangel på følgepersoner eller tilrettelegging kan også forhindre deltakelse. Det viser seg at ungdom med store bevegelseshemminger deltar mindre på organiserte fritidstilbud enn andre unge. Funksjonsfriske bruker kultur- og fritidstiltak i langt større grad enn funksjonshemmete. Unntaket er fritidsklubber som er mer samværsorientert, mens andre typer tilbud er mer aktivitetsorientert. (Grue 1991) Unge med funksjonshemminger er først og fremst unge. På enkelte områder vil de fungere dårligere enn annen ungdom, mens de på andre områder vil være helt på høyden. Det kan være vanskelig å være med å sykle, men man kan delta som fullt medlem på Internett, i band, i rollespill eller på riding. TILBUD TILPASSES DEN ENKELT E Behovet for ulike fritidsaktiviteter blant unge med funksjonshemminger er like stort som blant andre ungdommer. Dersom alle skal kunne delta på fritidsarenaen, vil det være nødvendig med økt tilgjengelighet og tilrettelegging av innholdet. Behovene vil variere ut fra type og grad av funksjonshemming hos brukerne. Det kan være ungdom med fysiske, psykiske og sosiale funksjonsh e m m i n g e r, med skjulte og synlige tilstande r, med lette og tunge problemer. Det er nødvendig at tilrettelegging gjøres ut fra individuelle hensyn og i dialog med brukerne. De som eier problemet har sannsynligvis også god innsikt i hva slags tilrettelegging det er behov for. Alle skal kunne ha mulighet til deltakelse og aktivitet, til å velge mestring og vekst, selvfølelse og respekt, til å velge at en vil utnytte egne muligheter og bryte noen barrie r e r. Alle skal ha mulighet til å være en vinner og de som står rundt må bidra til at det skal kunne skje. Unge med funksjonshemminger skal selvsagt også kunne velge om de i det hele tatt vil drive en fritidsaktivitet og hvilken aktivitet de vil drive. Miljøet rundt barn og unge med funksjonshemminger kan lett legge for stor vekt på aktiviteter som kan gi bedret funksjonsnivå. Ungdom bør få bruke fritida til annet enn bare ferdighetstrening. Det er viktig å få gjøre «ungdomsting»; høre på musikk, gå på konserter, prate med jevnaldrende, lese blader, se på video... Før en setter i gang et stort program for å identifisere og fjerne hindringene for deltakelse, bør en ha klart for seg hvilke 6 7

5 RAMMER OG BEGREP aktiviteter det er ønske om å delta på. Ungdom med funksjonshemminger kan være mindre vant med å velge selv og kan komme til å si ja til ting selv om de egentlig ikke har særlig lyst. Det trengs litt øvelse i å kunne velge, og det må finnes reelle valgm u l i g h e t e r. Skal folk kunne gjøre gode valg, er det viktig å bygge opp kunnskap om mulighetene. Da vil en lettere finne fram til noe som kan mestres og som man kan ha glede av. Lista bør ligge høyt når det gjelder kvalitet og kvantitet på tiltak, men det må settes realistiske delmål slik at en kan oppleve vekst og utvikling. Hva en vil nå kombineres med hva en kan. Ungdom trenger å få mulighet til å skaffe seg innsikt i ønsker og b e h o v, i evner og anlegg. De må kunne identifisere sine muligheter og begrensninge r. Slik vil de bli klar over eventuelle h j e l p e b e h o v. Det vil kunne gi dem eiendomsretten til egne problemer og muligheter for innflytelse på løsningene. HOLDNINGSENDRING ER NØDVENDIG Utviklingshemming sier ikke noe om personlighetstrekk, og disse ungdommenes ønsker og engasjement vil være innbyrdes like forskjellig som hos andre ungdommer. Vanlige tjenestetilbud må gjøres tilgjengelige, og kommunene blir de mest sentrale a k t ø r e n e for å få dette til. En del kommuner og nærmiljø har gjort mye når det gjelder nytenking og tilpasning slik at alle skal kunne delta i det ordinære kultur- og fritidslivet. Fysisk og pedagogisk tilrettelegging må til for å øke mulighetene for deltakelse og det vil vanligvis koste noen penger. Først og fremst er det nødvendig med holdningse n d r i n g e r. Norge er ikke et spesielt integrerende samfunn. For å få til full deltakelse vil det kreves både tid, engasjement og ress u r s e r. Målet kan synes langt unna, og det blir viktig å feire de små seirene undervegs og glede seg over at en er på rett veg. U n g d o m s t i d PERSONFOKUSERING OG STORT PRESS PÅ LIKHET Ungdomstida er en fase i livet med store fysiske, psykiske og følelsesmessige f o r a n d r i n g e r. Aldri, verken før eller seinere, oppleves likhetsidealene så stramme og ethvert avvik så katastrofalt. Man kan jo miste tilgangen til det sosiale fellesskapet. Slik sett kan det være mer vesentlig å ha riktige klær og å like riktig musikk enn å være funksjonsfrisk. Det er kanskje først i denne perioden at unge virkelig blir bevisst konsekvensene av sin tilstand i forhold til venner, utdanning og framtid. Som barn har en kanskje godtatt at en har en funksjonshemming. I ungdomstida starter den vanskelige prosessen med å akseptere den funksjonshemmingen en h a r. Det er ikke så lett å godta at ens kropp er annerledes enn de fleste andres kropper og at det er på grunn av begrensninger kroppen setter at en ikke kan delta på lik linje med andre jevnaldrende. På den måten kan en bli fiende med seg selv, med sin egen kropp. LØSRIVELSE OG UAV H E N G I G H E T Ungdomstida er en periode med løsrivelse og økende uavhengighet. Det kan bety løsrivelse både fra foreldre, fra hjelpeapparat og behandling. Det er ikke lett å opponere hvis man samtidig er totalt avhengig av bistand fra disse systemene eller hvis opposisjonen kan få store helsemessige konsekvenser. For foreldre og hjelpeapparat kan det være lett å holde fast ved barnerollen. Hjelpeapparatet bør forberede foreldrene på ungdomstida og bistå slik at familien kommer gjennom løsrivelsesprosessen på best mulig måte. En bør i økende grad la ungdommen ta avgjørelser og ansvar for egen helse og møte hjelpeapparatet uten foreldre. Det er den unge som er hovedmålet for hjelpeapparatets arbeid og lojaliteten må ligge der. 06 9

6 RAMMER OG BEGREP FELLES ERFARINGER, EN NØKKEL TIL DELTA K E L S E Det å ha en aktiv fritid er mer enn å delta på en aktivitet. Deltakelsen kan være n ø k k e l e n til sosialt fellesskap. Dersom en har fått lite trening i forhold til egenmestring og kontakt med jevnaldrende gjennom oppveksten, kan det bli svært problematisk å få innpass i et ungdomsmiljø. Det å møte og snakke med andre unge med samme interesser er viktig fordi det hovedsakelig er i fritida at fellesskap med jevnaldrende utvikles. Ungdom snakker lite sammen om hva de har lært på skolen eller spist til middag. Det er fritid, venner, musikk o.l. som er samtaletema. Man trenger erfaringer som kan bringes inn til fellesskapet. Skole, fritid og kontakt med jevnaldrende spiller sammen, og faler en utenfor på ett av områdene, vil en ofte falle utenfor på flere. I ungdomstida øker aksjonsradiusen, ungdom drar til byen, går i klubber og på kino. Dermed blir det vanskeligere for unge med funksjonshemminger å delta sosialt. Det ser ut til at den sosiale isolasjonen øker i ungdomstida og at en del unge med funksjonshemminger heller søker kontakt med andre unge med liknende tilstander. Noen ønsker imidlertid ikke å delta på aktiviteter sammen med andre unge med f u n k s j o n s h e m m i n g e r. De vil ikke inn i særordninger og de vil ikke ha støttekontakter; de er lei av velvillig oppbygde hjelpesystemer som de har møtt hele livet. For at unge skal oppleve å være en del av et sosialt fellesskap, bør selvstendiggjøring og integrering ha startet tidlig. Småbarn er gjerne aksepterende overfor egen og andres ulikhet, og sosiale relasjoner må bygges opp allerede i barnealderen. På skolefritidsordningen er det gode muligheter for å drive med integrerende virksomhet i fritidsrelaterte aktiviteter. Mange unge med funksjonshemminger vil dessverre likevel oppleve at de blir stående alene, enten fordi de isolerer seg selv eller fordi andre isolerer dem. Da er det særlig nødvendig med et godt fungerende støtteapparat som kan sette inn tiltak som virker integrerende, sosialiserende og aktiviserende. Deltakelse, på hvilken måte? Gjennom tidene, på grunn av endrete oppfatninger og politiske strømninger har møtene mellom majoritet og minoritet foregått ut fra forskjellige ideologier. ULIKE SAMHANDLINGSMÅTER Segregering - egne organisasjoner og/eller tiltak for minoriteten, f.eks for funksjonsh e m m e t e. I n k o r p o r a s j o n - minoriteten bruker sin gruppetilhørighet til å mobilisere samhold for felles handling overfor majoritetskulturen. Minoritetsgruppene blir da legitime unde r k u l t u r e r. I n t e g r e r i n g - et system der ulike personer og grupper kan samhandle ut fra sin særegenhet uten å føle seg truet eller utnyttet og uten redsel for å miste sin identitet. A s s i m i l a s j o n - en prosess der minoriteten mottar majoritetens identitet til fordel for den de opprinnelig hadde. TYPER INTEGRERING Integrering kan omfatte forskjellige former for ansvar og delaktighet, og det behøver ikke bety at vi enten tenker total integrering eller ikke integrering i det hele tatt. Hel integrering: Deltakeren er et fullverdig medlem av en organisasjon, f.eks. av et idrettslag. Delintegrering: Deltakeren er medlem av organisasjonen, men får tilrettelagte oppg a v e r. Gruppeintegrering: En spesiell gruppe danner sin egen gruppe i en organisasjon, og deltar på lik linje med de andre medlemmene på felesoppgaver og fellesa k t i v i t e t e r. K o r t t i d s s a m a r b e i d / - i n t e g r e r i n g : Minoriteten deltar sammen med majoriteten over en kortere periode. De kan for eksempel øve inn et felles repertoar for et orkester og framføre det. Samarbeidet avsluttes når oppgaven er gjort. Institusjonell/strukturell integrering: Aktiviteter og strukturer tilrettelegges slik at flest mulig kan delta. Omvendt integrering: Det etableres et tilbud for minoriteten (f.eks. unge med funksjonshemming), som majoriteten inviteres til å delta på. Overgangen fra det spesielle til det ordinære kan kreve stor innsats, og ofte trengs lang tid og en klar og forpliktende målsetting. Man må flytte fokuset fra diagnose til funksjon/metode og fra fag til innhold. INTEGRERING ER É N SAMHANDLINGSMÅTE I dag er integrering forbildet for møtet mellom funksjonshemmete og storsamfunne t. Integrering er imidlertid ikke et enkelt og entydig begrep å jobbe ut fra. I praksis kan en oppleve at etater som jobber med integrering som mål, kan ha ganske ulik profil på de tilbudene de faktisk gir. Integrering kan i en sammenheng dreie seg om deltakelse i en aktivitet, som f.eks. å være med i en dramagruppe. I en annen sammenheng kan det dreie seg om sosial integrering, som f.eks. å være med i en vennegjeng. Vi opplever også at satsing på integrering kan resultere i både segregering og assimilasjon. Integrering får vi ikke til før vi har oppnådd inkludering. De politiske føringene (om muligheter til deltakelse og full integrering) kan medføre at en nedlegger eller nedprioriterer tiltak som En bør i økende grad la ungdommen ta a v g j ø relser og møte hjelpeapparatet uten å ha med seg fore l d re. Det er den unge som er hovedmålet for h j e l p e a p p a r a t e t s arbeid og lojaliteten må ligge der. kan være svært godt egnet for brukerne, men som ikke oppfyller intensjonene. Skal man legge ned idrettsleker for psykisk utviklingshemmete, eller korps som bare har medlemmer med funksjonshemminger? Som bruker, pårørende eller fagperson kan det være vanskelig å opptre som «kjerringa mot strømmen». Faglige moteretninger kan føre til «enten-eller»-holdninger i stedet for «b å d e - o g». INTEGRERING ER IKKE EN ENKEL LØSNING Total integrering i en aktivitet kan oppleves som en påkjenning, også for den som integreres. Unge med funksjonshemminger har behov som det er nødvendig å ta hensyn til i idrett og annen aktivitet. I streben etter å være sammen med unge med samme interesser og felles mål vil mange strekke seg langt, kanskje for langt, for ikke å oppleve at de blir sist hver gang eller oppleve å være en klamp om foten for de andre. Mestringsfølelse er vesentlig hvis man skal motivere seg til å delta. Selv om en er fysisk i stand til å delta på aktiviteter, kan det likevel kjennes stigmatiserende å alltid føle seg så synlig. For å motvirke dette kan det være hensiktsmessig å delta på aktiviteter med andre med funksjonshemminger, å ha et hvilested der en ikke skiller seg ut. En må selv kunne definere hvem som er ens likemenn. Det å kunne gjøre meningsfulle aktiviteter er viktig, ikke nødvendigvis å gjøre akkurat det samme som andre. Forskjelligheten blant deltakere er like vesentlig som likheten. Det trengs variasjon i tilbudene, og man må kunne delta på egne vilkår. Når man planlegger for integrering, må en også ta hensyn til de funksjonsfriske i den gruppa der ungdommen skal delta. Det kan ikke forventes at unge på et idrettslag med store ambisjoner skal ivre etter å ha delta

7 RAMMER OG BEGREP kere med tilstander som vil svekke vinnersjansene. Det betyr heller ikke at ungdom verken er fordømmende eller slemme selv om de ikke alltid vil ha gymtimer som er tilpasset rullestolbrukere. Hvis integreringsarbeidet skal være vellykket trengs det å tilrettelegge virksomheten for alle. Hvis ikke vil noen kunne oppleve at det er på grunn av ungdommen med funksjonshemming at tilbudet er blitt dårligere. SOSIAL INTEGRASJON KAN IKKE PÅLEGGES Sosial integrering er avhengig av både majoriteten og minoritetens holdninger og gjennomføres ikke ved et politisk vedtak. En kan ikke pålegge noen å bli venner og voksne kan vanskelig skaffe kamerater til ungdom. Betingelser for vennskap er felles inter e s s e r, felles vennekrets og geografisk nærhet. Det offentlige alene kan ikke skape slike forutsetninger, men kan være med på å legge til rette. De kan bidra med å øke fritidstilbudene og gjøre dem tilgjengelige. Det kan i sin tur medvirke til økt kontakt og utvikling av vennskap. Det kan skapes gode og sikre nærmiljø som vil gjøre det lettere å ta seg fram og å delta på mer uformelle a r e n a e r. Håpet er at integrering i skole og fritid i nærheten av hjemmet skal føre til at ungdom med funksjonshemming skal bli en del av fellesskapet, sammen med annen ungdom. Men for alle gjelder det at man må ønske det og gjøre noe for å oppnå det. Det skapes ikke nære sosiale relasjoner mellom folk uten at man trives i hverandres selskap. Hva er spesielt med fritida? Åtte av døgnets tjuefire timer regnes som fritid. Denne tida bruker vi på å dyrke personlige interesser, koble av og knytte v e n n e k o n t a k t e r. (De fleste har dessuten litt husarbeid o.a. som må gjøres.) Det er en tid Det offentlige kan ikke skape vennskap, men kan være med på å legge forholdene til rette for at vennskap kan utvikles. av døgnet man i stor grad selv har styringa over og hvor eget initiativ er helt nødvendig dersom noe skal skje. FRITIDA ER MER ENN Å ØVE PÅ DET EN IKKE KAN Kunnskaps- og ferdighetsresultat er vanligvis viktig når en planlegger fritid for personer med funksjonshemming, men fritid skal ikke bare brukes til å trene på det en ikke kan. Fritid er også å få være en del av det sosiale landskapet, en trenger tid til å sløve, leke og ha det gøy. Fritid er mer enn deltakelse i akti v i t e t e r, men aktivitetene fungerer selvsagt også som møteplasser der en kan oppnå sosial kontakt. FRITIDA KAN BLI EN ENSOM TID Fritida benytter en ofte sammen med familie eller andre en opplever likhet og samhørighet med. Deltakelse er både avhengig av egne ønsker, interesser og initiativ og av om «de andre» lar en slippe inn i varmen. I forbindelse med ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming har mange fått egen bolig og bedrete skole- og arbeidsforhold. Det kan imidlertid se ut til at det ikke har vært samme kvalitetsforbedring i fritida. En del av de som har fått egne boliger opplever ensomhet og har vanskelig for å finne venner i nærmiljøet. (Jensen ) Nettverk og selvstendighet EN FÅR NOEN «TRØKK» AV Å VÆRE SAMMEN MED JEVNALDRENDE Det å etablere seg i den sosiale virkeligheten kan være en tøff opplevelse. På den arenaen gjelder jungelloven og man har selv mulighet til å velge hvem man vil tilbringe tid sammen med, eller hvem man ikke vil være sammen med. I andre situas j o n e r, som i skolesammenheng, blir man plassert sammen i en klasse, noe som i hvert fall medfører et minimum av samvær. Det å modnes fra barn til ungdom innebærer å måtte stå i konfrontasjoner og møte sosial motstand. En del ungdommer med funksjonshemminger kan være lite vant med at det stilles sosiale krav og forventninger til dem. De kan ha liten kontakt med andre unge som kan bidra til sosial og personlig vekst. Voksne kan ha vært hoveddelen av nettverket og de er vant til at foreldre eller hjelpere er der og ivaretar deres behov. Mange sier selv at de opplever at de er sosialt umodne og at de er ubehjelpelige i en del praktiske situasjoner. Overbeskyttelse kan medføre at en utvikler seg lenger og lenger bort fra det «normale». Det vil medføre at det blir vanskelig å komme med i jevnaldrendes miljø. ULIKE TYPER NETTVERK FYLLER BEHOV I FORSKJELLIGE SITUASJONER Uformelle nettverk eller primære nettverk består av venner og familie. Det fyller behov for nærhet og fellesskap, og dersom nettverket fungerer dårlig blir en ensom og isolert. Både venner og familie er viktige fordi begge parter spiller vesentlige, men forskjellige roller i sosialiseringsprosessen. Formelle nettverk eller sekundære nettverk er de profesjonelle kontaktene, eller de som gir profesjonell hjelp. Det kan være de en jobber sammen med, hjelpeapparatet eller læreren. Det formelle nettverket kan ikke overta for det uformelle. Det finnes imidlertid grensetilfeller der de profesjonelle hjelperne nesten blir for venner å regne, slik som støttekontakter eller fritidskontakter. Av og til blir det denne instansen som er den eneste utenom familien som kan gi sosiale korreks j o n e r. Det kan bli vanskelige roller både for den ansatte og for den som får bistand. Vanligvis er det lag og organisasjoner vi tenker på når vi snakker om det tredje nettverket. Men det kan også omfatte kommersielle instanser. 1 2

8 K O M M U N E N E I dette avsnittet vil vi gå inn på offentlige virkemidler og hvordan kommunene kan organisere arbeidet med ungdoms fritid. O rganisering av fritida DET GODE MÅ IKKE BLI DET BESTES FIENDE Kommunene skal ivareta kultur- og fritidssektoren for alle innbyggerne selv om økonomien er dårlig og prioriteringa mellom ulike tiltak blir hard. En bør selvsagt forsøke å finne fram til tiltak som ikke er så kostnadskrevende, men som gir god valuta. Man kan finne løsninger som er gode nok, men kanskje ikke de best tenkelige. Opplevelsen av å ha for lite kunnskap kan fort bli et hinder for å få noe til å skje. Man vil uansett aldri kunne skaffe seg all kunnskap om brukergruppene. Kombinasjoner av brukerens og lokale fagfolks kunnskap er som oftest nok til å sette i gang med planlegging og gjennomføring av tilbud. Det er nyttig med kontakter til steder der en kan få gode råd; både pedagogiske, praktiske og medisinske. (Se nyttige adresser. ) S TA RT ENKELT OG MED BEGRENSETE TILTA K De ulike fritidstilbudene som finnes i kommunen bør kartlegges, både de kommunale, de private og de kommersielle. Hvordan fungerer de ulike tilbudene? Hvilke endringer kan gjøres for å øke tilgjengeligheten? Hva kan de ulike instansene bidra med? Planene for fritidstilbudene må ta utgangspunkt i de mulighetene som finnes lokalt og ikke skape urealistiske forventninger og beskrive unødvendige krav. For å starte riding for bevegelseshemmete er det ikke nødvendigvis påkrevet med innebane og spesialutdannet terapeut. Dersom funksjonshemmingen ikke er for omfattende er det tilstrekkelig med en god sadel, en erfaren leier og faglig veiledning ved behov. Det er lurt å begynne i det små, høste erfaringer og justere kursen før en begynner Kombinasjoner av b ru k e rens og lokale fagfolks kunnskap er som oftest nok til å sette i gang med planlegging og gjennomføring av tilbud. med en eventuell hovedsatsing. Det er lettere å lykkes med begrensete tiltak, og det er viktig å vise til gode erfaringer som kan bidra til holdningsendringer som kanskje i neste instans kan medvirke til at en får tilført nye ressurser. MANGFOLD SIKRER TILBUD TIL FLEST MULIG Det ser ut til å være mye positiv vilje i kommunene og mange er kommet langt i arbeidet med utvikling og tilrettelegging av tilbud. Enkelte steder virker det imidlertid som det meste av ressursene går til en eller få diagn o s e g r u p p e r, eller at få alderstrinn blir prioritert. Kommunene bør ha hele befolkningen og et livsløpsperspektiv på planleggingen. FRITID ER SEKTOROVERGRIPENDE Fritidsaktiviteter for ungdom med funksjonshemminger egner s e g ikke for tradisjonell sektortenking. Skottene mellom de ulike etatene og mangelen på budsjettmessig samarbeid er hindere for å få til samlet satsing og helhetlig tenking. Dårlige rutiner for informasjonsspredning og mangel på felles planlegging betyr at det lett blir dobbeltarbeid og gråsoner. Det er mye å spare på bedret samarbeid. Opprettelse av et tverrfaglig kontaktutvalg kan redusere dobbeltarbeid, øke lokalkunnskap og føre til at man ser nye muligheter. Det kan også være nyttig å opprette et fritidsråd bestående av deltakere fra off e n t- lige og private organisasjoner og med representanter fra brukerne. Et slikt utvalg kan være en pådriver overfor kommunen i forhold til tilrettelegging på forskjellige omr å d e r. Det kan dreie seg om fysisk tilrettelegging av utemiljø og tilgang til bygninger. Det kan også dreie seg om å kunne ta i bruk offentlig informasjon og kommunikasjon. Rådet kan også ha oversikt over eksisterende og planlagte tilbud slik at ikke flere organisasjoner lager konkurrerende tiltak for de samme målgruppene. PLANLEGGING, UTPRØVING OG TILRETTELEGGING I det individuelle arbeidet må samhandling være et mål og et middel. Når det gjelder tilrettelegging for den enkelte, er brukerne (og eventuelt pårørende) selvfølgelige samarbeidspartnere. Det er ungdommens ønsker som skal fokuseres selv om foreldre deltar i planleggingen. For å legge realistiske planer vil ansatte som nevnt ha behov for en bred oversikt over hvilke tilbud som finnes. Når brukeren har satt fram sine ønsker, bør hun/han få prøve ut ulike aktiviteter før en gjør et valg og tilrettelegger for mer varig deltakelse. Et ønske om å delta på en aktivitet behøver ikke være så vel fundert, og det kan hende at interessen daler når en har prøvd det et par ganger. Å bruke ressurser på å tilrettelegge et tilbud som i ettertid viste seg å ikke være det rette, er dyrt og a r b e i d s k r e v e n d e. Deltakelse i tradisjonelle organisasjoner kan virke skremmende på noen fordi de frykter de vil bli «oversynlige» eller «drukne i den store massen». Det kan være nødvendig å bruke tid på en slik integreringsprosess. INDIVIDUELL PLAN Fritidsaktiviteter kan legges inn i den enkeltes individuelle plan. Den bør inneholde opplysninger om hvilke organiserte tiltak brukeren deltar på, interesser og ønsker om nye tilbud, informasjon om uorganisert fritid og støttebehov i forhold til fritidsaktiviteter. Mange brukere har flere ansatte som de forholder seg til. Brukerne må ofte informere om det samme mange ganger. Det kan fort bli temmelig uoversiktlig i forhold til hva som er sagt til hvem. Både i forhold til nåtid og for planlegging framover i tid vil et skriftlig materiale være nyttig. I n f o rmasjon, rådgivning, o p p l æ r i n g INFORMASJON TILPASSES MÅLGRUPPA O ffentlig informasjon har mange målgrupper, og hensikten med informasjonen vil variere fra gruppe til gruppe. For å nå fram med informasjon må derfor formen og innholdet spesialtilpasses. En må forsikre seg om at informasjonen blir mottatt og at den blir f o r s t å t t. Brukeren og eventuelt deres familie trenger kunnskap om hvilke ordninger og tilbud som finnes og om hvilke tiltak som er i gang. Ansatte trenger bred informasjon om hva som gjøres i offentlig-, frivillig- og privat regi i eget og nære distrikter. I tillegg trengs kjennskap til andres erfaringer, om forutsetninger for suksess og generell kunnskap om hvordan det kan være å leve med en kronisk tilstand. Lokale politikere og andre innbyggere kan trenge generell kunnskap og informasjon som kan virke holdningsskapende. INFORMASJON TIL BRUKEREN Det kan være vanskelig å nå fram til ungdom med informasjon og en bør ta i bruk ulike kanaler for å øke mulighetene. Kunnskap om ulike tilbud kan være avhengig av personlig engasjement hos ansatte. Når det gjelder unge som bor i egen bolig, vil de ansatte være nøkkelpersoner for å sikre informasjonsspredning. Informasjon kan spres gjennom nærradio eller legges ut på Internett. Biblioteket kan ha skriftlig materiell/brosjyrer og informasjon på video. Møter i brukerorganisasjonene og/eller deres medlemsblader kan også benyttes og disse organisasjonene bør stå på postlista når informasjon sendes ut

9 K O M M U N E N E Informasjon kan gis i flere runder. Først kan en komme med generell informasjon om en rekke tilbud og muligheter og så kan opplysninger om de enkelte tilbudene gjentas kort tid før gjennomføringen av det aktuelle t i l b u d e t. Trykksaker bør komme ut jevnlig og ha felles lay out slik at en kjenner dem igjen. Dersom brukergruppa har lesevansker, kan telefon benyttes for å sikre at informasjonen er kommet fram og blitt forstått. For denne gruppa bør en også lage lettlesutgaver og benytte grafiske symboler som piktogrammer o.l. Personlig oppfølging eller kontakt over telefon kan være nyttig fordi brukerne kan ha mange spørsmål og trenge litt påtrykk for å melde seg på et tilbud. I noen kommuner lages det kalendere hvert halvår som inneholder aktiviteter f o r relevante målg r u p p e r. A n d r e lager små hefter med oversikt over klubber, organisasjoner og tiltak som er tilrettelagt. Heftene må revideres jevnlig slik at informasjonen er oppdatert. Kommunens konsulent for funksjonshemmete vil være helt sentral i i n f o r m a s j o n s a r b e i d e t. INFORMASJON TIL ANSATTE OG FRIVILLIGE Kommunene kan bygge opp en r å d g i v i n g s k o m- petanse, eller et i n f o r m a s j o n s- kontor der o ff e n t l i g ansatte, frivillige eller andre som jobber i forhold til m e n n e s k e r med funksjonshemminger kan få råd, inspirasjon og veiledning. Det kan dreie seg om spørsmål innenfor områder som kultur- og a k t i v i t e t s f o r s t å- else og oversikt over aktuelle aktiviteter og tilbud. Videre bør det være kjent i k o m m u n e n hvem en kan henvende seg til for å få kunnskap om ulike brukerg r u p p e r. Ansatte som jobber direkte med f u n k s j o n s h e m m e t ungdom i fritida har selvsagt kunnskapsb e h o v, og kommunen er ansvarlig for å gi opplæring. Medarbeiderne kan være ufaglærte og opplæring og/eller rådgiving over tid kan bedre kvaliteten på tjenester, gjøre arbeidet mer interessant, og dermed redusere utbrenthet og gjennomtrekk. Det vil være aktuelt med fellessamlinger, personlige samtaler og evaluering av planer og utført arbeid. Den kompetansen som utvikles bør i stor grad bygge på erfaringer som ulike aktører har gjort innenfor området. Erfaringer fra ens egen praksis og felles erfaringer kan knyttes opp mot kunnskap av mer allmenn eller teoretisk karakter. For ansatte kan blant annet følgende tema være aktuelle: Om kommunen, om funksjonshemming, livskvalitet, integrering, nettverksbygging, sosialt arbeid, lover og regler, ulike tilbud i nærmiljøet, innholdet i jobben, holdninger, b r u k e r p e r s p e k t i v, forventninger og rolle. En kan benytte kombinasjoner av forel e s n i n g e r, informasjon, diskusjoner, rollespill, gruppeoppgaver og veiledning. Kompetanseheving bør foregå over tid og ikke som et engangstiltak. INFORMASJON TIL PUBLIKUM Økt tilgjengelighet og bedrete tilbud vil som nevnt være avhengig av holdningsendringer hos den enkelte. For å endre holdninger i befolkningen trengs informasjon. Informasjon på nærradio, nær-tv, i lokalavis eller som forfilm på kino kan være aktuelt for å nå ut til en vid gruppe. Ungdommens behov, gode eksempler og støtteordninger kan være lite kjent. Ledere i frivillige organisasjoner kan kvie seg for å invitere med funksjonshemmet ungdom fordi de ikke vet hvordan de kan ta i mot denne gruppa. De må få vite hvordan de kan skaffe seg kunnskap. Folk som vanligvis ikke jobber mot målgruppa kan få innsikt og muligens komme på idéer til ting de selv kan bidra med. Lokale politikere må få belyst ungdommens behov og mulige løsninger. Ti l rettelegging av ny handling og eksperimentering på bakgrunn av det nylig lært e Handling K o n k ret erf a r i n g 1 Hva skjer? 4 H v o rdan kan det lært e a n v e n d e s? Hva nå? A b s t r a k s j o n, generalisering og v u rd e r i n g 3 Hvilke konklusjoner kan tre k k e s? Hva var det godt for? Hva har jeg lært? O b s e rv a s j o n, refleksjon og a n a l y s e 2 Hva hendte? H v o rf o r? Hva betyr det? 1 7

10 FYLKESKOMMUNER OG INTERKOMMUNALE TILTA K K U LT U R K O N TA K T E R Kulturdepartementet har bygd opp system med kulturkontakter på fylkeskommunalt nivå. De skal sikre erfaringsutveksling, koordinering og kontakt mellom de forskjellige aktørene på kultursektoren. De skal ha nær kontakt med kommuner, fylkeskommuner og departement. Fylkeskommunene forvalter tilskuddsordninger, og det kan søkes om støtte til enkelttiltak. Som en forutsetning for å gi ut midler kan fylkeskommunene kreve at tilrettelegging for personer med funksjonshemming har vært vurdert. Fylkeskommunene kan initiere og gjennomføre kartlegging av tilgjengelighet på fritidsarenaer og foreslå forbedringer av dem. Å SPLEISE PÅ EN STILLING På fylkeskommunalt nivå kan det ansettes spesialister som kan jobbe i flere kommune r. For eksempel kan en musikkterapeut være veileder for musikkpedagoger, korps, f r i t i d s a s s i s t e n t e r, skoler og barnehager. Arbeidet kan deles mellom å være veileder og å være utøvende terapeut. En slik stilling kan være et spleiselag mellom fylkeskommunen og kommunene der fylkeskommunen betaler lønna, mens kommunene betaler et gebyr for å benytte tjenesten. SAMARBEID OM TILTA K I den enkelte kommune kan det være få innbyggere innenfor målgruppa. Kommuner kan ha nytte av å utveksle idéer og erfaringer og det kan igjen skape grobunn for samarbeid om konkrete tiltak. Mellom kommuner kan det opprettes et formelt samarbeidsforum. Deltakerne i dette kan utvikle opplegg for organisering av tjenestene, opplærings- og informasjonsvirksomhet, ferie- leir og avlastningstiltak. De kan jobbe med å koordinere og fordele tiltak der det er mulig, se på retningslinjer for tildeling av midler og samle og vurdere e r f a r i n g e r. Dersom avstandene er små kan en også organisere felles tjenester som følgetilbud og fritidsassistenttjeneste. V O K S E N O P P L Æ R I N G Voksenopplæringsforbundet har bred og dyptgående kompetanse innenfor voksenpedagogikk. Opplæring i sang, musikka k t i v i t e t e r, språk, husflid, håndverk, littera t u r, miljølære og samfunnsspørsmål er blant områdene de tilbyr opplæring på. Voksenopplæring gir målrettet læring kombinert med sosialt samvær. FRIVILLIG SEKTOR K j e n n e t e g n DEN TREDJE SEKTOR Frivillige blir også betegnet som tredje sekto r. Begrepet omfatter mange og uensartete g r u p p e r, sammenslutninger og organisasjone r. De frivillige organisasjonene representerer et godt utbygd og oppbygd nettverk av sosiale aktiviteter. De omfatter et mangfold av kultur- og fritidstilbud, som er skapt av mange aktive enkeltmedlemmer. Frivillig sektor representerer vanligvis en organisasjonsform der vegen er kort fra idé til aktivitet. Tiltakene kan virke inkluderende og være et korrektiv til off e n t l i g sektors tendens til klientifisering og kategorisering av problemer og personer. HENSIKTEN ER IKKE AT DET OFFENTLIGE SKAL SPARE PENGER Frivillig sektor i Norge har stor samfunnsmessig betydning og er politisk sett sterkt prioritert. Frivilligheten er lønnsom for det offentlige, men lønnsomhet må aldri bli hovedmålet for frivillighetspolitikken. Dersom målet er å spare penger for det offentlige, vil det på sikt virke nedbrytende for det frivillige livet. MED UTGANGS- PUNKT I ET E N G A S J E M E N T Frivillig innsats kan utføres i form av arbeid i en organisasjon eller forening, som deltaker på en frivillighetssentral, i likemannsarbeid, i selvhjelpsgrupper eller som frittstående person. Utgangspunktet for frivilliges arbeid er engasjement og ønske om deltakelse. De som utfører det frivillige arbeidet gir av sin tid og sin erfaring. Effekten er økt aktivitet og muligheter for sosial kontakt. En aktiv tredje sektor virker også mobiliserende og kan bidra til et levende lokalmiljø. Gjennom frivillig arbeid kan det være at en kommer fram til nye svar og finner nye løsninger på gamle problemer

11 FRIVILLIG SEKTOR Samarbeid mellom o ffentlig og frivillige F L E K S I B I L I T E T Det offentlige kan med fordel utvise større grad av fleksibilitet og toleranse når det gjelder å akseptere at andre kan ha løsninger de ikke selv ville valgt. Hvis en jobber ut fra et brukerperspektiv og ønsker at tredje sektor skal få utviklingsmuligheter, så bør en også godta, og kanskje til og med oppmuntre til, utradisjonelle løsninge r. FRIVILLIGES SAMARBEID MED KOMMUNEN For organisasjonene kan det være god nytte å ha en kontaktperson i kommunen som kan gi informasjon om ulike støtteordni n g e r, opplæringstiltak o.a. De kan bistå med å skaffe ressurser, utføre dokumentasjon, representere kontinuitet, være brobygger og lim. Oppgaver av mer administrativ art kan det være vanskelig å få tid og muligheter til. De fleste frivillige må gjøre oppgavene på kveldstid og da kan det være vanskelig å komme i kontakt med aktuelle personer. I tillegg disponerer gjerne ikke de frivillige det kontorutstyret som trengs. Kommunen kan strekke ut en hånd, og flere steder er det etablert servicekontor for frivillige. Kunnskap fra tiltak og tilbud som frivillige har gjennomført blir ofte ikke beskrevet. Det betyr at en må starte på nullpunktet hver gang og gjøre samme feil en gang til. Dette er en ulempe både for de som skal drive tiltakene og for de som skal bevilge penger. Kommunen kan sørge for at erfaringene blir beskrevet og kunnskap bevart. Kommunen kan bistå frivillige org a n i s a- sjoner; låne ut kopimaskin, søke om p e n g e r, dokumentere, re p re s e n t e re kontinuitet og være b ro b y g g e r. Frivillige org a n i s a s j o n e r De frivillige tilbudene representerer gjerne hoveddelen av fritidstilbudene i en kommune. Som oftest er de drevet i privat regi og de som er ledere gjør dette som resultat av stor interesse og uten betaling. Innen idrett er det opprettet egne integreringskonsulenter i hver krets for å gjøre det lettere å integrere funksjonshemmede i idrettsforeningene. ØKENDE TILGJENGELIGHET Mange av organisasjonene har som mål å bli mer tilgjengelige for brukere med funksjonshemming, og store organisasjoner som Speiderforbundet og Idrettsforbundet har økt integrering som mål i sine overordnede p l a n d o k u m e n t e r. For at de lokale organisasjonene skal makte å omsette dette til praksis er det påkrevet at det gis tilskudd til assistenter eller instruktører når det er behov for det. De frivillige bør få opplæring i hvordan de kan håndtere situasjonen, og de vil trenge informasjon. Usikkerhet fører til at de opplever at de ikke kan påta seg integre r i n g s o p p g a v e r. Både ledere og medlemmer bør kunne oppleve integrering som noe positivt. Eventuell vegring fra en leder i en organisasjon behøver ikke å bety at man er negativ til idéen om integrering. Det er imidlertid verd å reflektere over hvor mye en kan forvente av, eller pålegge, folk som har et engasjement og som jobber gratis for andre i fritida. VA R I E RTE TILBUD Når en planlegger integrering kan en med fordel gå gjennom aktivitetene som drives i organisasjonen og se på om ting kan gjøres litt annerledes uten at de øvrige medlemmene opplever at tilbudet blir forringet. Se forøvrig kapitlet: «Deltakelse, på hvilken m å t e?» Medlemmer som ikke kan delta på alle aktiviteter kan gjøre litt andre oppgaver enn flertallet. Det kan være samlinger der en deler medlemmene i mindre g r u p p e r. Det kan være samlinger som er særlig tilrettelagt for enkelte m e d l e m m e r. Det kan være samlinger der ikke alle deltar. F r i v i l l i g h e t s s e n t r a l UTVEKSLING AV TJENESTER I mange lokalmiljø har det vokst opp frivilligh e t s s e n t r a l e r. Disse er møteplasser som blant annet formidler kontakt mellom mennesker i nærmiljøet. En som trenger hjelp eller selskap kan melde det inn til sentralen, som vil forsøke å spleise vedkommende sammen med noen som kan tenke seg å hjelpe. Antallet frivillighetssentraler svinger, og i 1996 var det registrert 149 sentraler som mottok statsstøtte (Frisam 1996). Disse drives enten av det o ffentlige eller av organisasjoner. Det er også verd å re f l e k t e re over hvor mye en kan forv e n t e a v, eller pålegge, folk som har et engasjement og som jobber gratis for a n d re i fritida. Frivillighetssentralene huser en rekke aktivi t e t e r, og de kan ha temmelig ulike innhold. Eksempelvis kan de inneholde aktiviteter som: Hobby, trim, kurs, rådgiving, selvh j e l p s g r u p p e r, følgetjeneste, jobbsøking, hundepass, telefonkontakt, byttering, barnevaktsentral, d a g s e n t e r, matombringing m.m. (St. meld. 16, ) Likemannsarbeid og s e l v h j e l p s g ru p p e r TO ELLER FLER I SAMME BÅT Likemannsarbeid og selvhjelpsgrupper har ofte utgangspunkt i medlemmene i en brukerorganisasjon. Hensikten er å få snakke med en som har erfart noe liknende det en selv har gjort. Deltakerne kan utveksle erfaringer på en måte som partene kan nyttiggjøre seg i sin hverdag. Partene møtes som likeverdige, men det er vanlig at én har mer bearbeidet eller lenger erfaring enn de andre i gruppa. Ved å høre og diskutere hvordan andre takler sin situasjon, kan en få idéer til løsninger for seg selv. Deltakelse i en slik gruppe kan gi nødvendig støtte og energi til å komme videre

12 PERSONLIGE STØTTETILTA K S T Ø T T E K O N TAKTER, FRITIDSASSISTENTER, AVLASTERE OG PERSONLIGE ASSISTENTER. Kommunen forvalter ordninger som støttek o n t a k t e r, fritidsassistenter, avlastere og personlige assistenter. Dette er tiltak som blant annet skal bidra til at unge med funksjonshemminger kan få en meningsfull fritid og at foreldre og søsken kan få avlastning. Disse ordningene forvaltes delvis av ulike etater (sosial og kultur), noe som kan v a n s k e l i g g j ø r e k o o r d i n e r i n g e n. Det blir viktig å se ordningene i s a m m e n- heng for å utnytte r e s s u r- s e n e b e s t m u l i g, både for å u n n g å o v e r l a p p i n g og hull i tilbudene. KOMMUNENS PERSONAL- ANSVAR K o m m u n e n bør ha f a s t e k o n t a k t- p e r- soner for disse medarbeiderne og regelmessige møter for kompetanseheving, planlegging og oppfølging. Praksis nå kan være at en person begynner i en jobb uten at det gis opplæring og oppfølging. Det innebærer å bli kastet ut på temmelig dypt vann uten å ha forutsetninger for å kunne svømme. Planmessig personalforvaltning kan sikre bedre kvalitet og samordning av tjenester og føre til at folk trives og blir i denne typen j o b b e r. Selv om det vanligste har vært at støttepersoner jobber i forhold til enkeltbrukere, så er det ingenting i vegen for at en endrer praksis til gruppeansvar der det passer. En eller flere støttepersoner kan ha ansvar for en gruppe ungdommer. Det vil kunne gi ungdommene et sosialt nettverk og kan redusere kostnadene i forhold til en-til-en oppfølging. Utgangspunktet vil være en konkret og nøyaktig utredning av brukerens b e h o v. Sosialloven sier at brukere som fyller vilkårene for bistand, skal få den hjelpen de t r e n g e r, men det sies ikke noe om på hvilken måte hjelpen skal gis. Støttepersonene har også vesentlige funksjoner som ledsagere og brobyggere i møtet mellom ungdom. For at de skal kunne introdusere ungdommen med funksjonshemminger til et sosialt miljø er det en fordel at de selv er akseptert i det samme miljøet. For den enkelte ansatte støtteperson vil jobben vanligvis kreve fleksibilitet både hva gjelder oppgaver og tid. REKRUTTERING GJENNOM UTDANNING Det ser ikke ut til å være så lett å rekruttere s t ø t t e p e r s o n e r, for å bøte på det har noen videregående skoler lagt opp til personlig kontaktarbeid som valgfag. Valgfaget kan være en kombinasjon av teori og praksis. I den praktiske delen kan elev- ene for eksempel være støttepersoner for andre elever eller bistå ved tiltak som kulturkontorene arrangerer. Noen kommuner arrangerer også åpne kurs i støttearbeid for de innbyggerne som er interessert i å ta slike jobber. Av l a s t n i n g EN TJENESTE FOR OMSORGSPERSONENE Avlastning er en kortvarig avløsning fra f.eks. foreldre, søsken eller samboere for at disse skal få en hvil. Det er et forebyggende tiltak for å hindre overbelastning i familien og utsette behov for eventuelle institusjonsopphold. Ordningen er altså rettet mot familien/ omsorgsgiveren. Andre tiltak kan også ha avlastende effekt, men de er primært ment for den unge. Hensikten med avlastning er å gi familiemedlemmene mer tid til hverandre, gjøre det lettere å opprettholde sosiale nettverk og å gjøre ting de får lite tid eller mulighet for når de har ansvaret for en funksjonshemmet og pleietrengende ungdom. Avlastning tilbys bare hvis de pårørende har omsorgsoppgaver utover det som ansees som vanlig. I avlastningsperioden oppholder brukeren seg i en annen bolig, enten hos en familie eller i en kommunal bolig. Dette gir erfaringer i å kunne fungere utenfor familien, noe som igjen kan redusere avhengighet og styrke autonomi for alle parter. ULIKE ORGANISERINGSMÅTER Individuell avlastning: Familien har knyttet til seg en person eller familie som overtar omsorgen et visst antall timer pr. måned. Gruppeavlastning: Grupper av unge med omtrent like behov og interesser kan reise bort s a m m e n med personale. Avlastningsboliger: Boligene har fast adresse og personale og ungdommen bor der over en fastsatt periode. FOR ØKT SELV S T E N D I G H E T For ungdom kan de to siste formene være godt egnet. Gruppeavlastning betyr at en får t r e ffe andre ungdommer uten at foreldrene er til stede, at man får være flere sammen og ha det moro med jevnaldrende en etterhvert blir kjent med. Avlastningsboliger kan, både for foreldre og ungdom, virke som en forberedelse på å flytte h j e m m e f r a. Av l a s t n i n g s o r d n i n g e n er omtalt i Lov om sosiale tjenester

13 PERSONLIGE STØTTETILTA K Personlige assistenter B R U K E R S T Y RT ASSISTA N S E Personlig assistent er ment for brukere med så omfattende hjelpebehov, både i og utenfor hjemmet, at det vanskelig kan dekkes via de tradisjonelle omsorgstjenestene. Målsettingen er at brukeren skal få mer styring slik at man kan oppnå større fleksibilitet i tilbudet og færre å forholde seg til. T j e n e s t e n er knyttet til brukeren, ikke til boligen. Ungdom og voksne over 18 år kan søke om å få brukerstyrt personlig assistanse. Ordningen er lovfestet i Sosialtjenesteloven, men forutsetter langt på vei at brukeren selv er i stand til å være a r b e i d s l e d e r. Dette kan skape problemer for brukere som trenger bistand til å utføre arbeidslederrollen. Det arbeides derfor med å få brukerstyrt personlig assistanse til også å omfatte personlig assistanse med assistansegaranti til personer som ikke selv kan være arbeidsledere. Staten gir inntil videre stimuleringstilskudd som hovedsaklig skal dekke utgifter til opplæring og oppfølging av brukerne og merutgifter knyttet til utlysning og ansette l s e. Brukerne må forplikte seg til å gjennomføre opplæring i brukerstyring, de skal delta i ansettelsen og godkjenne assistentene. Brukerne skal også ha ansvaret for den spesifikke opplæringen av sin personlige assistent. Foreldre eller andre nære pårørende kan ikke være personlige assistenter. S t ø t t e k o n t a k t e r EN PERSONLIG KONTA K T Støttekontakt er en medarbeider som skal være en personlig kontakt for en bruker med særlige behov på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer. Fritidskontakten kan gå inn som hjelpei n s t ruktør og ha som mål å gjøre seg selv o v e rflødig etter hvert. Dersom det oppstår behov for bistand s e i n e re kan assistenten komme inn i aktiviteten igjen for en p e r i o d e. Hovedhensikten er, gjennom samvær og a k t i v i t e t e r, å medvirke til at brukeren oppnår bedre beherskelse av- og tilhørighet til sitt sosiale miljø. Ordningen egner seg når det er behov for tett oppfølging og er basert på et individuelt vedtak. Støttekontaktene jobber vanligvis en til en, ikke i forhold til en gruppe. Ansatt og bruker skal ha regelmessig samvær over tid og antallet timer bestemmes ut fra behov. Støttekontaktene bør ha sosiale i n t e r e s s e r, og det er en fordel om de har fritidsinteresser som passer i forhold til den en er kontakt f o r. Samme alder og samme kjønn vil også gjør det lettere å oppnå kontakt og kjenne til brukernes ønsker. En fagutdannet kommunalt ansatt bør ha veilederansvar for støttekontaktene og drøfte planer og rapporter som støttekontaktene u t a r b e i d e r. Dette er omtalt under «Informasjon til ansatte og frivillige» o g «Kommunens personalansvar». Kommunene er i følge Lov om sosiale tjenester og Lov om barneverntjenester pålagt å ha en støttekontakttjeneste. Vanligvis er det sosialetaten som forvalter tilbudet i komm u n e n. F r i t i d s k o n t a k t e r, fritidsa s s i s t e n t e r K O N TAKT TIL FRITIDSSEKTOREN Fritidskontakter skal legge til rette for at en forening/organisasjon kan ta imot en bruker og overta ansvaret for brukeren etter at en gitt tid er over. Fritidskontakten kan gå inn som hjelpeinstruktør og målet skal være å gjøre seg selv overflødig etter hvert. Hovedfokus skal være på hva foreningen trenger av støtte og informasjon og hva slags tilrettelegging som er påkrevet for at all ungdom skal kunne bruke tiltaket. Når delt a k e l s e n i aktiviteten fungerer, trekker assistenten seg ut. Dersom det oppstår behov for bistand seinere kan assistenten komme inn i aktiviteten igjen for en periode. E N K E LTPERSONER ELLER GRUPPER Fritidsassistenter kan ha ansvar for enkeltpersoner eller grupper. Assistentene er vanligvis organisert under kulturavdelingene og i noen kommuner er det satt av midler til fritidsassistenter som både offentlige etater og organisasjonene kan søke om. ORGANISERING AV TJENESTEN Fritidsassistenter er et supplement til støttekontaktordningen. Innsatsen må selvsagt samordnes slik at en ikke risikerer o v e r l a p p i n g. Fritidsassistenten bør like og kjenner aktiviteten de skal jobbe i forhold til. Dersom en ungdom har lyst til å danse og trenger en støtteperson, så bør det være en som liker det samme. Blant medlemmer eller tidligere medlemmer i organisasjoner, er det mulig å rekruttere assistenter. Noen har kanskje ikke lyst til å være aktive utøvere l e n g e r, men kan ha nettverk i organisasjonen som de kan ønske å opprettholde. De kjenner dessuten organisasjonene godt. Samme alder og samme kjønn vil gjøre det lettere å oppnå kontakt og kjenne til brukernes ønsker. Kommunen bør også ha systematisk kontakt og oppfølging av fritidsassistentene. Dette er omtalt under «Informasjon til ansatte og frivillige» og «Kommunens pers o n a l a n s v a r». Kommuner og fylkeskommuner bør arbeide for at ledsageren kan k j ø re gratis med o ffentlig transport og komme gratis inn på a rrangement som a rr a n g e res av kulturinstitusjoner og org a n- i s a s j o n e r. L e d s a g e rt j e n e s t e FØLGE TIL AKTIVITETER I en del kommuner er det opprettet ledsagertjeneste. Dette er en ordning for folk som trenger følge til aktiviteter som kons e r t e r, fotballkamper o.l. Tjenesten bør kunne bestilles kort tid i forvegen for aktiviteten. Ordningen gjelder for én eller et begrenset antall g a n g e r. Kanskje kan et samarbeid med frivillighetssentralene sikre et slikt tilbud. Brukerne kan få et ledsagerbevis og ta med seg hvem de ø n s k e r. Kommuner og f y l k e s - kommuner bør arbeide for at leds a g e r e n kan kjøre gratis med o ffentlig transport og komme gratis inn på arrangementer som arrangeres av kulturinstitusjoner og organisasjoner. Ting å tenke på Å være støtteperson er ikke uproblematisk, og utførelsen av oppgavene har vært kritisert. Vi vil her nevne noen momenter en kan reflektere over både i forhold til arbeidsgivere og ansatte. Brukeren kan bli svært avhengig av støttepersonen. I en undersøkelse fra 1995 blant hjemmeboende med utviklingshemming fra 16 til 20 år oppga 9 av 10 støttekontakten som sin beste venn. Noen støttepersoner medvirker i liten grad til at brukerne blir sosiale og aktive ved at tiden de har sammen i stor grad brukes til kinobesøk og vaff e l s t e k i n g. Sosialetaten har vært lite vant med kulturtiltak og organisering av fritid. Planleggingen kan bli tilfeldig. En del støttepersoner deltar ikke selv på aktivitetene brukeren er med på, men fungerer bare som følgeperson. Manglende fleksibilitet i forhold til arbeidstid utelukker deltakelse på en rekke aktiviteter

14 FORUTSETNINGER FOR DELTA K E L S E Fysisk tilre t t e l e g g i n g EN FORDEL FOR ALLE For å øke mulighetene for deltakelse på den mer uformelle arenaen er det vesentlig at nærområdet er tilrettelagt og føles trygt for alle som skal benytte det. Et nærmiljø som er tilrettelagt for funksjonshemmete vil være fordelaktig for alle. Hvis vi bare skal ta utgangspunkt i de best fungerende risikerer vi å få et uforsonlig og utstøtende samfunn. Hvis en skal tilrettelegge uteområder og tiltak er det viktig å kjenne målgruppene og vite hvilke problemer det er behov for å løse. Å FÅ VELGE FRITIDSAKTIVITET Før en går i gang med tilrettelegging kan ungdommen først få prøve aktiviteten en periode slik at en ikke setter i gang et stort apparat hvis ønsket om deltakelse ikke var særlig godt fundert. Samtidig skal en ikke stoppe ungdom i å melde seg på en aktivitet fordi en tror det ikke passer i forhold til den funksjonshemmingen vedkommende har. Ungdom med funksjonshemming er slett ikke en ensartet gruppe med de samme behovene. En funksjonshemming trenger ikke være et hinder for aktivitet. Det kommer helt an på aktiviteten og måten det legges til rette på. LOKALER OG TRANSPORT Når det gjelder lokaler, så er ofte skole- og barnehagebygninger relativt godt tilrettelagte og de egner seg til fritidstiltak. En god transportordning kan være helt nødvendig for å sikre at alle kan nå fram til den aktiviteten de skal delta på. Dersom o ffentlig kommunikasjon blir benyttet, vil sjåførene trenge informasjon om hvordan de kan bidra til å gjøre det enklest mulig for passasjerene å bruke transportmiddelet. En skal ikke stoppe ungdom i å melde seg på en aktivitet fordi en t ror det ikke passer i f o rhold til den funksjonshemmingen vedkommende har. Økonomisk tilre t t e l e g g i n g Før en søker tilleggsmidler bør en se på hvilke tiltak det går an å drive innenfor eksisterende rammer. Kanskje det er mulig å flytte på penger eller samordne tiltak? Kanskje det finnes andre etater enn de en vanligvis tenker på som kan påta seg noen o p p g a v e r? OFFENTLIGE MIDLER Kommunene har tilskuddsmidler som kan gis til enkeltpersoner eller til en organisasjon. Enkeltpersoner kan f.eks. få lønn som tolker, ledsagere eller som trenere. Midler kan også gis som en motivasjon til organisasjoner som er i gang med integrerende tiltak. Hvis en organisasjon stiller med egne instruktører/ ledsagere, foretrekkes det ofte at det er organisasjonen som får h o n o r a r, ikke den enkelte l e d s a g e r. Kommunen eller kommuner i samarbeid kan skaffe et lager av fritidsutstyr som miljøarbeidere eller organisasjoner kan låne ved behov. Trygden kan dekke hjelpemidler til bruk for trening, aktivisering og stimulering for unge under 26 år. Det er vanligvis Hjelpemiddelsentralene i fylkene som forvalter disse ressursene. Det gis ikke støtte til vanlig sports- og lekeutstyr. Pedagogisk tilre t t e l e g g i n g PEDAGOGISK KOMPETA N S E Det er gjerne ikke tilstrekkelig med fysisk tilrettelegging av et tiltak, man må også ha en bevisst pedagogisk tilrettelegging, og voksne/ansatte som vet hva de driver med. Det kan være behov for økt kunnskap i forhold til metoder og teknikker om integrering/inkludering. Av og til kan usikkerhet i forhold til faglige kvalifikasjoner gjøre at man vegrer seg for å sette i gang noe som helst. Det er bedre å gjøre noe enn å unngå å forsøke, man vil likevel aldri oppleve at en er utlært. De som skal jobbe i forhold til ungdom trenger å ha kompetanse fra ungdomsfeltet. Det er like viktig i forhold til ungdommene vi omhandler her som for andre grupper ungdom. En grunn til at en del unge med funksjonshemminger boikotter hjelpeapparatets velmenende bistand, kan være at de oppleves å ha en barnepikeholdning. SKILLE MELLOM BEHANDLING, OPPLÆRING OG FRITID For unge med funksjonshemminger kan «fritidssysslene» få preg av opplæring og behandling. Ungdommene trenger tilbud som ikke består i å øve på det en ikke kan. De har også behov for å gjøre «vanlige ungdomsting» og å være sammen med ungdom. De skal ikke forventes å leve opp til et pyntelig ungdomsideal som for lengst er forkastet av andre. Det bør skilles klart mellom behandling, opplæring og fritidstiltak. Alt er nødvendig, men må sees på hver for seg. D O K U M E N T E R E Kommunene bør gi sine ansatte kompetanse på området. Dersom en samler, dokumenterer og evaluerer erfaringer fra ulike tiltak kan dette brukes som grunnlag i kompetanseutviklingen. Hvilken kvalitet brukerne opplever at det er på tilbudene, ut over tilgjengelighet, er viktig kunnskap. Det er bedre å gjøre noe enn å skyve tiltak foran seg fordi en ikke kan nok. Man vil likevel aldri oppleve at en er utlært. En grunn til at en del unge med funksjonshemminger boikotter h j e l p e a p p a r a t e t s velmenende bistand, kan være at de oppleves å ha en b a rnepikeholdning. Ti l rettelegging for m e d v i r k n i n g Målet i regjeringens handlingsplan for funksjonshemmete er full deltaking og likestilling. Det kan bare oppnås gjennom medvirkning fra brukerne, både på individnivå og på gruppe/organisasjonsnivå. Brukermedvirkning innebærer både ansvar og plikter for alle involverte. Det er ikke et enkelt styringsprinsipp for noen av partene, men det er den eneste veien å gå. Medvirkning eller styring fra brukerne vil kunne sikre kvaliteten på de tjenestene man utvikler og på den prosessen som går forut for etableringen av en tjeneste eller et tiltak. Slik sett blir medvirkning både et mål og et middel. Brukermedvirkning kan sees på som en mulighet for brukere og fagpersoner til å integrere fagkunnskap med erfaringsk u n n s k a p. I kommunens fritidsråd eller andre samarbeidsutvalg som opprettes for å jobbe med fritid må selvsagt brukerne være representert. Brukerorganisasjonene har ofte egne ungdomsgrupper som i mange tilfelle har jobbet spesielt med fritid og tilrettelegging av tiltak, bygninger og uteområder. Brukerorganisasjoner har utviklet skriftlig materiell og bidrar gjerne med sin kompetanse. Når det gjelder medvirkning på individuelt nivå så står både ungdom, foreldre og tjenesteapparat overfor en situasjon der brukeren selv i større grad er blitt ansvarlig og har rett til å delta og medbestemme sin egen h v e r d a g

15 FORUTSETNINGER FOR DELTA G E L S E Ungdommens bidrag Dersom en ønsker full deltakelse og likestilling, så medfører det også at en vil bli stilt krav til på lik linje med andre deltakere. Når en ungdom skal delta i et lag eller en gruppe er en like forpliktet til å stille på øvelser eller treninger som andre deltakere. Dugnader og vakter er det også en selvfølge at alle deltar på. De som har daglig kontakt med ungdommen, enten det er foreldre eller ansatte, må bidra til at forpliktelsene blir oppfylt. De ønskene som ungdommene melder inn i forhold til aktiviteter bør være reelle. Det kan hende at det er behov for «å ta noen runder» slik at ungdommen kan få prøve seg i aktiviteten så en ikke setter i gang et større apparat uten at interessen for deltakelse er reell. O rganisasjonens bidrag Frivillige organisasjoner mottar en del o ffentlige midler, og slik sett kan det stilles noen krav til hvordan de skal arbeide. På overordnet nivå er det sannsynligvis ikke vanskelig å ha integrering som en målsetting, men det kan være vanskeligere å få det til i praksis. Lederne i lokallagene bør få tilstrekkelig oppfølging inntil de mener de kan mestre situasjonen og se mulige løsninger. Det er mulig å ha lave terskler på tiltak uten å redusere populariteten for andre. De frivillige kan legge opp til deltakelse på ulike nivå. Innen idretten er det for eksempel mange oppgaver som skal gjøres som ikke krever store fysiske ferdigheter. Det går også an å delta på deler av aktiviteter eller å splitte opp grupper ved særlige anledninger. For unge speidere er sannsynligvis skogsturer høyt prioritert, og det kan bli vanskelig Det er en balansegang mellom beskyttelse og o v e r b e s k y t t e l s e, mellom passiv medfølelse og å stimulere til pågangsmot. Alle f o re l d re er redde for hva som kan skje med ungene deres hvis de slakker på tøylene. for deltakere med store bevegelseshemm i n g e r. En løsning er som nevnt å splitte opp i flere aktiviteter, en annen kan være å av og til ha en særlig utfordring, slik som transport, som tema for en skogstur. F o re l d renes bidrag Både for ungdommen og for familien forøvrig kan ungdomstida oppleves som problematisk. De unge kan ha en adferd som bekymrer foreldrene og som ikke stemmer overens med de forhåpningene foreldrene hadde. For foreldre med funksjonshemmete barn kan ungdoms- og løsrivelsestida oppleves som mer problematisk og angstskapende enn for andre foreldre. Det er en balansegang mellom beskyttelse og overbeskyttelse, mellom passiv medfølelse og å stimulere til pågangsmot. A l l e foreldre er redde for hva som kan skje med ungene deres hvis de slakker på tøylene. For de foreldrene som har hatt størst grad av kontroll med barna er det også vanskeligst å slippe grepet. Årsakene kan ligge på minst to plan. Foreldrene er engstelige for at ungdommene skal komme i situasjoner de vanskelig kan mestre eller som kan gi dem skader. Foreldre til barn med funksjonshemminger har hatt uvanlig store omsorgsoppgaver og brukt mye tid på barnet. Når barnet ønsker økt selvstendighet kan det oppleves som en trussel for foreldrene fordi det vil medføre at store deler av de oppgavene som har fylt livet forsvinne r. (Kvande Egeland) Å FÅ BLI UNGDOM Et problem for mange funksjonshemmete unge er overbeskyttelse både fra ansatte og familie. Det kan innebære at de blir behandlet som barn alt for lenge. De kan ha møtt få sosiale utfordringer og gjort få erfaringer blant jevnaldrende. Det blir et problem når de skal skaffe seg venner, for det kan ingen gjøre for dem. Det er hverken søtt eller populært at tenåringer oppfører seg som barn. Funksjonshemmete unge sier selv at foreldre kan være en betydelig funksjonshemmende faktor (FFOU). Foreldre må la de unge ta ansvar og tillate dem pusterom. Ungdom trenger å etablere seg i en verden uten foreldre. De kan få forsøke å svømme litt på dypt vann og kanskje til og med få hodet under vann av og til. Det gjelder altså å holde fingrene fra fatet samtidig som foreldrene skal stille opp når det er behov. Det er ingen enkel balanseøvelse. Graden av funksjonshemming vil selvsagt ha stor betydning for hvor stor grad av selvstendighet det er mulig å oppnå. Det ser ut til å være et problem at en del unge bare stiller på aktiviteten når de selv har lyst, og ikke føler ansvar for de andre som er på laget/ i gruppa. Årsaken kan v æ re at det er blitt stilt få krav til dem t i d l i g e re. «Det er hverken søtt eller p o p u l æ rt at tenåringer o p p f ø rer seg som barn.» STILLE KRAV TIL DELTA K E L S E Foreldre og andre nærpersoner har en viktig oppgave i å hjelpe til at ungdommen stiller på trening eller øvelse. Det ser ut til å være et problem at en del unge bare stiller på aktiviteten når de selv har lyst, og ikke føler ansvar for de andre som er på laget/i gruppa. Årsaken kan være at det er blitt stilt få krav til dem tidligere. Ansattes bidrag Det har vært rettet en del kritikk mot ansatte som jobber i boliger eller miljø. Noe av det går på at de selv ikke er interessert i aktivitet eller at de velger aktiviteter som ikke virker integrerende. En må jobbe målbevisst for at ungdommen skal klare seg best mulig selv og forsøke å gi muligheter for en sosial integrering som kan gi et nettv e r k. Kvalifisering og oppfølging av ansatte er god investering for kommunen for å få til utvikling og kvalitet. (Se «Personlige støttet i l t a k». )

16 TYPER TILTA K Som regel er det en rekke organiserte tilbud i kommunen eller nærkommuner. Det gjelder å ha bred kunnskap om det som finnes. I tillegg trengs det innsikt i støtteordninger og i ungdomsmiljø som kan ha felles interesser. F r i t i d s k l u b b Kommunale eller private fritidsklubber er blant de aktivitetene som benyttes mye av ungdom med funksjonshemminger. Tersklene for deltakelse er lave og det er ikke nødvendig med spesielle ferdigheter eller interesser. Det finnes også noen klubber eller klubbkvelder som er spesielt tilrettelagt. Slike tilbud er gjerne åpne for alle, men arrangert spesielt for funksjonshemmete. Ungdom med funksjonshemminger kan oppleve det befriende å få være sammen med «likemenn» fordi det innebærer at en blir mindre synlig. For en del kan det også kjennes lettere å omgåes med ungdom med liknende diagnoser til den en selv har. I fritidsklubbene trengs det ansatte som har kompetanse i forhold til unge med spesielle behov. De kan ha vanlige funksjoner i klubben, men ha ansvar for å ta seg av ungdom som trenger litt ekstra. l y d b ø k e r, storskriftbøker, bildebøker, føleb ø k e r, lettlesbøker, lysbilder, videoer, k a s s e t t e r, cd er osv. Norsk Forening for Psykisk Utviklingshemmete (NFPU) har i samarbeid med Statens bibliotektilsyn revidert en litteraturliste som omfatter bildebøker, lettlesb ø k e r, sangbøker, dikt og generell o p p l y s n i n g s l i t t e r a t u r. I d re t t Ungdom med funksjonshemminger kan oppleve det befriende å få være sammen med «likemenn» ford i det innebærer at en blir mindre synlig. I hvert fylke er det en handikapidrettskrets med egen sekretær. I begynnelsen av 1997 var det egne lag, men målet er integrering i ordinære idrettslag. Helsesportklubbene lokalt vil sannsynligvis bestå en tid selv etter at integreringen er gjennomført. K L A S S I F I S E R I N G For å delta på stevner må deltakerne gjennom en klassifisering ut fra funksjonsnivå. Hittil har mange tilbud vært rettet mot blinde/svaksynte og enkelte grupper fysisk funksjonshemmete. «Paralympics» er for eksempel for disse gruppene. Ungdom med psykisk utviklingshemming har etterhvert også fått en del tilbud. Utøvere med skjulte funksjonshemminger har så langt falt utenfor handikapidretten. B I B L I O T E K Bibliotekene egner seg godt som informasjonssentraler og møteplasser. De kan ha skriftlig informasjon om ulike tilbud og ordninger og de kan gi utfyllende muntlig informasjon dersom det er behov. I noen kommuner er informasjonskontoret knyttet opp mot biblioteket. Litteratur som er særlig egnet for ungdom med lesevansker kan plasseres lett tilgjengelig. Bibliotekene kan også opprette høytlesningsgrupper eller lesesirkler. Fylkesbiblioteket kan samarbeide med kommunene og ha en bredere samling med U T S T Y R Idrettskretsene kan ha en del spesialutstyr som personer med funksjonshemminger kan benytte. Ungdom under atten år vil også kunne få låne utstyr på hjelpemiddelsentralen i fylket hvis det betraktes som et f r i t i d s h j e l p e m i d d e l. D E LTA K E L S E Ungdom liker ofte litt fartsfylte og voldsomme øvelser, og også funksjonshemmete kan delta på slike idretter hvis de legges til rette. Det er mulig med fallskjermhopping i rullestol og rafting for blinde

17 TYPER TILTA K Uansett har idrett vanligvis et prestasjonsorientert preg, og det kan være vanskelig å delta på lik linje med andre medlemmer. Mange vil strekke seg langt, og muligens påføre seg belastningsskader, for å kunne delta sammen med vennene. Kanskje gjelder dette i særlig grad i lagidrett. Trenere bør få sjansen til å sette seg inn i tilstanden og de mulighetene og begrensningene den enkelte har. Slik informasjon kan en få fra brukeren selv, pårørende, h j e l p epersoner eller brukerorganisasjoner. O R G A N I S E R I N G Som nevnt tidligere finnes det mer enn ett svar på hvordan integreringsarbeid kan drives. Her nevner vi noen mulige måter å involvere ungdom med funksjonshemming i tradisjonelle idrettsorganisasjoner: Ungdom med funksjonshemminger kan delta på ordinære tilbud, men ha en ekstra trener eller assistent. Av og til kan en ha forskjellige regler for ulike og funksjonshemmete slik at det blir en reell konkurranse mellom deltakerne. I tennis kan for eksempel rullestolbrukere tillates at ballen spretter to ganger. Ungdom med funksjonshemming kan ha andre oppgaver enn de andre på laget. På et fotballag kan det være mange funksjoner ut over det å spille ball; ansvar for drikke, drakter, heialeder etc. Det kan opprettes egne grupper for ungdom med funksjonshemminger i vanlige idrettslag, på linje med junior- eller seniorlag. Det er vesentlig at alle medlemmene i idrettslaget blir forventet å delta på dugnader på sosiale arrangementer o.l. S p e i d e re n Det skal ofte ikke så mye til for å tilpasse speidingen for bredere målgrupper. Hvilken type og grad av funksjonshemming ungdommen har vil påvirke valg av aktiviteter. Den unge kan ta i bruk aktivitetene direkte; slik som knute knyting, førstehjelp, morse, trearbeid, kart- og kompassbruk. Videre vil en speidergruppe gjerne ha behov for en kasserer eller en historieskriver. Medlemmer med funksjonshemminger kan også være postmannskap i turløp, bygge bål og lage mat. M u s i k k I mange tilfelle vil ikke en funksjonshemming være noe hinder for musikkutøvelse, men noen vil ha vanskelig for å delta på samme nivå som andre. Da kan det være nødvendig å benytte spesiell teknologi og tilrettelegging. Vanskelighetsgrad, tempo og rytme bør tilpasses brukerens nivå samtidig som musikken skal gi utfordringer. Det er i mange tilfelle behov for en egen kvalifisert hjelper for å bistå musikkutøverne. PROSESS - RESULTAT Dersom en skal jobbe med musikk trengs det å være prosessorientert og utvikle musikaliteten ved hjelp av ulike virkemidler. En kan drive med øvelser i oppmerksomhet og persepsjon, motorisk kontroll (spilleteknikk), økt bevissthet om musikalske elementer (tempo, dynamikk...), økt bevissthet om samspill og musikalske former. M U S I K K S K O L E N E Musikktilbud i kommunene gis blant annet ved de kommunale musikkskolene. Disse b ø r, i henhold til sine målsettinger, være aktive i å gi tilrettelagte tilbud for alle. De kan ha tilknyttet terapeuter som kan jobbe med å styrke den sosiale, emosjonelle eller motoriske utviklingen. Norsk Musikkråds prosjekt «Aktiv musikk for alle» fokuserer på det kommunale ansvaret for å gi musikkt i l b u d. O R G A N I S E R I N G Noen unge med funksjonshemming kan ha et eget kor som har konsert sammen med andre kor. De kan i hovedsak øve hver for seg, men ha noen felesøvinger. Ungdom som er integrert i musikkorps behøver ikke å spille sammen med resten av korpset på alle melodiene, men få særlig opplæring i enkelte melodier. Danselag kan legge opp til dans med forenklede turer og med musikk som ikke har så rask rytme. I mange kommuner er det opprettet egne band eller musikkgrupper for ungdom med f u n k s j o n s h e m m i n g e r. Enkelte steder deltar alle typer ungdom i samme gruppe. Fritidsmusikklivet kan også være en aktuell arena for deltakelse. For at funksjonshemmet ungdom skal kunne delta i korps eller kor, vil det i en del tilfelle være behov for egen instruktør og spesiell oppfølging og opplæring. D a t a / I n t e rn e t t Bruk av data og internett utmerker seg som svært godt egnet for ungdom med funks j o n s h e m m i n g e r. På nettet er ingen funksjonshemminger synlige, man deltar på like premisser. Internett er enkelt å lære seg og det krever få fysiske ferdigheter. Mange funksjonshemminger er relativt sjeldne og det kan være vanskelig å finne noen med liknende erfaringer i nærmiljøet. På nettet har en tilgang til informasjon om egen tilstand. Mange må tilbringe mye tid innendørs på grunn av sykdom eller sykehusopphold. I slike perioder vil de lett kjede seg og kjenne seg isolert. A n d re aktuelle tilbud: De fleste aktiviteter er selvsagt også egnet for unge med funksjonshemminger. Det er bare fantasien som setter grenser. Her følger noen idéer: - A m a t ø r t e a t e r - Dyrestell - Film/Vi d e o - Forming/kunsthåndverk - Foto - Historielag - Hagelag - gartneri - Lesesirkel - MC-klubb - Nærradio - Søm/Håndarbeid

18 A D R E S S E R : Nyttige adre s s e r : Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Sandakervn 99, Nydalen, 0404 Oslo Tlf w w w. ffo.no Norges Blindeforbund Pb Majorstua, 0308 Oslo Tlf w w w. b l i n d e f o r b u n d e t. n o Norsk Forbund for Utviklingshemmede Rosenkrantz gt. 16, 0160 Oslo Tlf w w w. n f u n o r g e. o r g Norges Handikapforbund Pb Grønland, 0185 Oslo Tlf w w w. n h f. n o Oslo Røde kors PB 3 Grønland, 0133 Oslo Tlf w w w. a k t i v i o s l o. n o / r k o r s u. h t m l Natur og Ungdom Torggt. 34, 0506 Oslo Tlf w w w. n u. n o Redd Barna PB 6902 St. Olavs plass, 0130 Oslo Tlf w w w. r e d d b a r n a. n o 4 H PB 113, 2026 Skjetten Tlf w w w. n 4 h. n o Norsk Folkehjelp Oslo Ormsundvn 16, 0198 Oslo Tlf w w w. f o l k e h j e l p. n o / o s l o Noregs Ungdomslag PB 414 Sentrum, 0103 Oslo Tlf w w w. norung.no Norges Idrettsforbund Serviceboks 1, Ullevål stadion, 0855 Oslo Tlf w w w. n i f. i d r e t t. n o Norges Speiderforbund Øvre Vollgt. 9, 0158 Oslo Tlf w w w. s c o u t. n o F r i u n d e r v i s n i n g e n Torggt. 7, 0181 Oslo Tlf w w w. f r i u n d e r v i s n i n g e n. n o Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF) Storgt. 33 B, 0184 Oslo Tlf w w w. a o f. n o Norsk A m a t ø r t e a t e r r å d Motzfeldtgt 1, 0133 Oslo Tlf w w w. t e a t e r. n o / d r a m a s Frisam, frivillighetens samarbeidsorganisasjon PB 8054 Dep, 0031 Oslo Tlf w w w. f r i v i l l i g. n o Landsforeningen for fritidsklubber Ungdom og Fritid Grønland 10, 0188 Oslo Tlf w w w. u n g o g f r i. n o Norsk Musikkråd PB 440 Sentrum, 0130 Oslo Tlf w w w. m u s i k k. n o Vo k s e n o p p l æ r i n g s f o r b u n d e t PB 560 Sentrum, 0105 Oslo Tlf w w w. v o f o. n o Beitostølen Helsesportsenter 2953 Beitostølen Tlf w w w. b h s s. n o Valnesfjord Helsesportsenter 8215 Va l n e s f j o r d Tlf w w w. v a l n e s f j o r d s p o r t. n o Sosial- og helsedirektoratet D e l t a - s e n t e r e t PB 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Tlf w w w. s h d i r. n o Senter for sjeldne sykdommer og s y n d r o m e r, Rikshospitalet Forskningsveien 2 B, 0270 Oslo Tlf w w w. r i k s h o s p i t a l e t. n o / s m a g r u p p e s e n t e r e t F r a m b u Sandbakkvn 18, 1404 Siggerud Tlf w w w. f r a m b u. n o TRS, Sunnaas sykehus 1456 Nesoddtangen Tlf h t t p : / / t r s. s u n n a a s. n o Barne- og familiedepartementet Pb Departementet, 0030 Oslo Tlf h t t p : / / o d i n. d e p. n o / b f d Kultur- og kirkedepartementet Pb Departementet, 0030 Oslo Tlf h t t p : / / o d i n. d e p. n o / k k d B i b l i o g r a f i : «Avlastning, bruk og behov», Lars Grue, I N A S - N O TAT : 1 0 «Det handler om å leve», Aud Selboe, Kommuneforlaget 1994 «Et annerledes liv», Berit Lagerheim, Grøndahl, 1991 «Fritidsassistenten», Amble, Grøtan, Furre, Trondheim kommune «Habilitering», Stephen von Tetzchner og Helle Schiørbeck Ad Notam Gyldendal, 1993 «Kropp, kunnskap og selvoppfatning», Liv Duesund Universitetsforlaget, 1995 «Menneske først, musiker siden», Bente Almås og Grete Skarpeid Norges Sang- og Musikkråd, 1993 «Perspektiver», Knut Robert Larsen jr. Skogstuvn. 32, 1995 St.meld. nr. 16, Sosial- og helsedepartementet, «Lat ikkje graset gro att mellom grannar». Om viderføring av arbeidet med f r i v i l l i g h e t s s e n t r a l e r, «Ung på 90-tallet», Tormod Øia (red.), Cappelen Akademisk Forlag as/ungforsk «Velferdssamfunnets barn», Tordis Dalland Evans, Ivar Frønes, Lise Kjølsrød (red.) Ad Notam Gyldendal AS, 1994 «Å være i samme båt...likemannsarbeid i funksjonshemmedes organisasjoner» B.C.R. Olsen og N. Rossholt Sosial- og helsedepartementet

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE

VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE Gran kommune Januar 2016 Fritid for Alle Gran kommune Vi tilrettelegger for at barn og unge med ulike bistandsbehov har et fritidstilbud med mening. Et oppdrag

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Informasjonshefte om Aktiv fritid

Informasjonshefte om Aktiv fritid Informasjonshefte om Aktiv fritid Til støttekontakter og fritidskontakter 2013 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?... 2 Hva er fritid med bistand?... 4 Hva er en aktivitetsgruppe?...

Detaljer

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 1 Bakgrunn for Kvalitet og utviklingsplanen Mathopen SFO sin kvalitets og utviklingsplan har bakgrunn i Bergen kommunes håndbok og vedtekter revidert

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

SFO - Skolefritidsordningen 2011-2015

SFO - Skolefritidsordningen 2011-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur SFO - Skolefritidsordningen 2011-2015 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-sak 72/2011 Innhold

Detaljer

Saksbehandler: Morten Sandvold Arkiv: A2 Arkivsaksnr.: 04/01164-023 Dato: 24.02.2005 TILBUDET I DRAMMEN KOMMUNES SKOLEFRITIDSORDNING (SFO)

Saksbehandler: Morten Sandvold Arkiv: A2 Arkivsaksnr.: 04/01164-023 Dato: 24.02.2005 TILBUDET I DRAMMEN KOMMUNES SKOLEFRITIDSORDNING (SFO) SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Morten Sandvold Arkiv: A2 Arkivsaksnr.: 04/01164-023 Dato: 24.02.2005 TILBUDET I DRAMMEN KOMMUNES SKOLEFRITIDSORDNING (SFO) INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST, UTDANNING

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

KURSPLAN FOR AKTIVITETSLEDERKURS BARNEFRIIDRETT (16t.)

KURSPLAN FOR AKTIVITETSLEDERKURS BARNEFRIIDRETT (16t.) KURSPLAN FOR AKTIVITETSLEDERKURS BARNEFRIIDRETT (16t.) Norsk Friidrett - 2009 1 1. Forord Aktivitetslederkurs barnefriidrett Vi mennesker er skapt for å røre oss, være i bevegelse og stimulere kroppens

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune 2013-2018 2 Formelle krav til kvalitet og innhold SFO i opplæringsloven Skolefritidsordningen er hjemlet i Opplæringsloven 13-7. Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

NFU Vi er her for deg

NFU Vi er her for deg NFU Vi er her for deg Innhold NFU Norsk Forbund for Utviklingshemmede Epost: post@nfunorge.org Tlf: 22 39 60 50 www.nfunorge.org Vi er her for deg s. 4 For familien med små barn s. 7 For familien med barn

Detaljer

Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Flere hender? Nye ideer? Kongsvinger kommune fredag 25. april 2014 Innledning ved Per Schanche

Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Flere hender? Nye ideer? Kongsvinger kommune fredag 25. april 2014 Innledning ved Per Schanche Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Flere hender? Nye ideer? Kongsvinger kommune fredag 25. april 2014 Innledning ved Per Schanche Svar Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Høyere på dagsorden

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

«Samarbeid om etisk kompetanseheving» ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint?

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? Å være aktivitetsvenn er enkelt. Du trenger bare å gjøre noe du liker, sammen med en som har demens. Med midler fra TV-aksjonen 2013 - «Ingen

Detaljer

Saksframlegg. OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556

Saksframlegg. OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556 Saksframlegg OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556 Forslag til innstilling: Bystyret slutter seg til de foreslåtte retningslinjer for tildeling

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius

Detaljer

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et -Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et Tidlig intervensjon ved psykoser, behandling og organisering. Den 6.nasjonale TIPS arbeidskonferanse, Bergen behandlingstilbud 9.-10

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive.

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive. Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. En ny undersøkelse blant norske 9-åringer viser at 75 prosent av jentene og 91 prosent av guttene oppfyller dette målet. Den samme undersøkelsen er gjort blant

Detaljer

I-15/2005 200503551 MAS 23.12.2005. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) utvidelse av målgruppen

I-15/2005 200503551 MAS 23.12.2005. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) utvidelse av målgruppen Rundskriv I-15/2005 Departementene Sosial- og helsedirektoratet Fylkesmennene Statens helsetilsyn Helsetilsynet i fylkene Spesialisthelsetjenesten v/barne- og voksenhabiliteringsenhetene Barneombudet Landets

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Brukermedvirkning hos ungdom: En meningsfylt fritid sammen med støttekontakten.

Brukermedvirkning hos ungdom: En meningsfylt fritid sammen med støttekontakten. Brukermedvirkning hos ungdom: En meningsfylt fritid sammen med støttekontakten. Alle mennesker har rett til å medvirke i å utforme sitt eget liv. Dette gjelder også ungdommer som trenger støtte for å ha

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SFO.

KVALITETSPLAN FOR SFO. KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017

Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017 Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag! SFO er et fritidstilbud til alle skoleelever i Sande kommune på 1.-4.trinn og barn med spesielle

Detaljer

Barnehage og skole. Barnehage

Barnehage og skole. Barnehage 1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår. - et utøver og et trenerperspektiv. Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb

Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår. - et utøver og et trenerperspektiv. Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår - et utøver og et trenerperspektiv Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb Drammen svømmeklubb Mer enn bare svømming - svømmeglede, muligheter og utfordringer

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 1 Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 2 FOKUSOMRÅDER A. Omsorg og trygghet Barna i SFO har trygge rammer og omsorgsfulle voksne Barna har grunnleggende

Detaljer

AVLASTNING. 8. Mar s 2013

AVLASTNING. 8. Mar s 2013 AVLASTNING 8. Mar s 2013 1 2 Avlastning - Helse- og omsorgstjenesteloven Noen problemstillinger. Regulering av retten til avlastning /plikten til å gi avlastning Begrepet nødvendige helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Samarbeid mellom kommuner og frivillig sektor på pleie- og omsorgsfeltet i et distriktsperspektiv

Samarbeid mellom kommuner og frivillig sektor på pleie- og omsorgsfeltet i et distriktsperspektiv Samarbeid mellom kommuner og frivillig sektor på pleie- og omsorgsfeltet i et distriktsperspektiv Prosjektgruppe Marit Solbjør Birgitte Johansen Hanne Hestvik Kleiven Problemstillinger Hva er status i

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020 VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020 Innhold INNLEDNING... 3 VISJON... 3 VIRKSOMHETSIDÈ... 4 VERDIER... 4 SAMSVAR MED PLANER OG STRATEGIER I KLUBBEN (SPESIELT SPORTSLIG PLAN)... 5 HOVEDMÅL...

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten Informasjonshefte om støttekontakttjenesten 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?...2 Hva er en individuell støttekontakt?...3 Hva er en aktivitetsgruppe?...4 Veiledning av

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Spørsmål/interpellasjon til kommunestyrets møte 28.03.12

Spørsmål/interpellasjon til kommunestyrets møte 28.03.12 Spørsmål/interpellasjon til kommunestyrets møte 28.03.12 Arkivsaknr 12/1189-2 Arknr.: 033 Meldt av: Ski Venstre Parti: Mottatt dato: OM Å SØRGE FOR GODE ORDNINGER FOR FUNKSJONSHEMMEDE BARN OG DERES PÅRØRENDE

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Pårørendepolitikk. Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP.

Pårørendepolitikk. Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP. Pårørendepolitikk Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP.NO Agenda Hva sier de statlige føringer om fremtidig pårørende politikk

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige

Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige Produksjon: polinor.no Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige En miniveileder om samarbeid mellom kommunenes hørsels kontakter og HLFs likemenn HLF Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel - vår sak

Detaljer

Frihet i vann. informasjon til svømmeklubber helsepersonell - utøvere - foreldre

Frihet i vann. informasjon til svømmeklubber helsepersonell - utøvere - foreldre Frihet i vann informasjon til svømmeklubber helsepersonell - utøvere - foreldre Målsetting Norges Svømmeforbund er en organisasjon som skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve svømmeaktivitet

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Læringsmiljø og relasjoner

Læringsmiljø og relasjoner Læringsmiljø og relasjoner Arbeide systematisk med kvaliteten på innholdet i barnehagehverdagen Et ønske om å synliggjøre det didaktiske arbeidet - der læringsprosessen og refleksjon gis større betydning

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud:

Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud: BAB Omsorg Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud: Dagsenter Avlastning Sommeravlastning Treningsleilighet Hvem er vi? BAB Omsorg

Detaljer

Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Helse- og omsorgsdepartementet Pb. 8011 Dep. 0030 Oslo Oslo, 30. juli 2013 Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er glade for at regjeringen

Detaljer

Ressurser. Aktiviteter. Støtte/samarbeid. Kompetanse E N

Ressurser. Aktiviteter. Støtte/samarbeid. Kompetanse E N Vi er en gruppe på syv personer som alle jobber med barn og unge. Sammen sitter vi på mye kompetanse innenfor blant annet skole, idrett, friluftsliv, musikk og motor. Dette ønsker vi å dele med andre!

Detaljer

Kulturloven i kommunen

Kulturloven i kommunen Kulturloven i kommunen Øivind Pedersen 11/11/2008 Kulturloven i kommunen 1 Hva forbinder dere med Lillehammer? Svar: identitet Notodden og blues, Festspillene i Harstad, Quarten og Kristiansand, jazzfestival

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN!

EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN! EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN! Virksomheten Dagsenter & avlastning Dagsenter og avlastning Marit Larsen Lode Virksomhetsleder Sekretær Fagleder Veiledningsteamet Fagleder Madla barneog

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Informasjonshefte til støttekontakter

Informasjonshefte til støttekontakter Informasjonshefte til støttekontakter Sørum Aktivitetssenter 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?... 2 Hva er så en støttekontakt?... 4 Veiledning av støttekontaktene...

Detaljer

Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser. Erfaringer fra et prosjekt

Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser. Erfaringer fra et prosjekt Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser Erfaringer fra et prosjekt Frambu 19.05.09 Anne Hertzberg Faser i prosjektet 2007: Startet oversettelser

Detaljer

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE - som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET Borkenveien 45 Vøyenenga SKUI-HUSET Ringeriksveien 238 Skui INSTITUSJONALISERING AV PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Prosjektet «Like muligheter» ble avsluttet

Detaljer

Nettverk som suksesskriterium for selvorganisert selvhjelp i Vestfold

Nettverk som suksesskriterium for selvorganisert selvhjelp i Vestfold Nettverk som suksesskriterium for selvorganisert selvhjelp i Vestfold Gro Marie Woldseth, LMS Sykehuset i Vestfold Bettina Dudas, KPR Sykehuset i Vestfold 23. oktober 2012 Disposisjon PRESENTASJON KORT

Detaljer

Sosionomenes arbeid påsse

Sosionomenes arbeid påsse Sosionomenes arbeid påsse Hvor møter du oss? På internundervisning I foreldregrupper I samtaler etter henvisning fra posten Hva kan vi tilby? Bistå med samtale, råd og veiledning i forbindelse med håndtering

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper

Detaljer

Barrierer. som ungdom med funksjonsnedsettelser møter i kultur og idrett

Barrierer. som ungdom med funksjonsnedsettelser møter i kultur og idrett Barrierer som ungdom med funksjonsnedsettelser møter i kultur og idrett INNLEDNING Artikkel 30 i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne omhandler deltakelse i kulturliv,

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Saksfremlegg Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Rådmannens innstilling:

Detaljer

Verdidokument. for Åsane Håndball

Verdidokument. for Åsane Håndball Verdidokument for Åsane Håndball Åsane Håndball ble som en del av Åsane Idrettslag stiftet i 1971, men ble 26. januar1997 stiftet som en selvstendig enhet blant flere enheter etter fleridrettsmodellen

Detaljer