Kommer i. Forord. Kapitteloversikt. januar Introduksjon

Transkript

1 Kommer i januar 2010 Forord Introduksjon Kapitteloversikt

2 Forord Jordmorboka Forord Høsten 2005 tok Norsk Sykepleierforbund initiativ til å vurdere muligheten for et norsk læreverk for jordmødre. Målsettingen var å utvikle et læreverk som skulle dekke jordmors ansvar, funksjon og arbeidsområde sett ut fra både faglige, samfunnsmessige og nasjonale behov, og det var et ønske at innholdet skulle bygge på kunnskapsbasert praksis. Det ble fort klart at en slik bok var etterlengtet både blant studentene og i fagmiljøene, og at prosjektet best ville la seg realisere gjennom et bredt samarbeid mellom de involverte fagmiljøene. På denne bakgrunnen ble det nedsatt et forberedende redaksjonsutvalg med representanter fra de jordmorfaglige miljøene, som skulle klarlegge hva læreverket skulle inneholde. Akribe forlag fikk i oppdrag å lede, forberede og koordinere det videre arbeidet. Vi benytter anledningen til å takke alle i det forberedende redaksjonsutvalget, som foruten Anne Brunstad har bestått av Målfrid Bjørnerheim, Ellen Blix, Elisabeth Dramstad, Anne Margrethe Fylkesnes, Britt Hamre, Grethe G. Næsje, Liv Merete Reinar, Åse Rommetveit og Eli Aaby. Sammen la de viktige føringer for bokas idé og innhold og var med på å legge grunnlaget for det videre arbeidet. Takk til Akribe, som har vært sentral gjennom hele prosessen med å utvikle og fullføre boka. Forlagssjef Marit Landsem Berntsen og forlagsredaktør Hilde Lærum har vært involvert helt fra den spede begynnelsen da boka ennå var på idéplanet, og sammen med forlagsredaktør Anne Marie Gjeldnes har de vært vår faste klippe. Med deres erfaring, kunnskap og oppmuntring følte vi oss hele tiden trygge på at vi ville komme vel i havn med dette store bokprosjektet. Takk også til Kari Marie Thorbjørnsen for god og grundig språklig bearbeiding. Videre vil vi takke hovedkonsulentene, som nitid har lest igjennom hvert eneste kapittel og kommet med verdifulle innspill. Disse har vært Bente Hjelseth (seksjonsoverlege ved Helgelandssykehuset Mo i Rana), Torill Negaard (høgskolelektor ved Høgskolen i Akershus) og Kjersti Sletten (daværende jordmorstudent ved Høgskolen i Bergen). Takk også til fagkonsulentene, som har vært Bente Langeland (fagutviklingsjordmor ved Haukeland Universitetssykehus), Elisabeth Herje Sogge (kommunejordmor i Molde kommune), Laila Kristoffersen (intensivsykepleier ved St. Olavs Hospital), Sigurd Fasting (avdelingsoverlege ved St. Olavs Hospital), Dag Moster (overlege ved Haukeland Universitetssykehus) og Bjørn Straume (professor ved Universitetet i Tromsø), for gode kommentarer og kvalitetssikring innenfor deres respektive fagområder. I en lærebok for kommende jordmødre er det behov for mange og til dels komplekse illustrasjoner, og i den forbindelse vil vi takke medisinsk illustratør Kari C. Toverud. Det har vært en fornøyelse å følge henne i hennes kreative arbeid med å produsere bokas flotte anatomiske tegninger. Boka inneholder også fotografier og ultralydbilder. Takk til Nasjonalt senter for fostermedisin ved St. Olavs Hospital og prosjektleder IKT Morten Dreier for hjelp med fotografering og bildebearbeiding, til overlegene Ole Jakob Johansen og Hanne Farstad og til personalet ved fødeavdelingen, svangerskapspoliklinikken og gynekologisk poliklinikk for hjelp med bildegrunnlaget. Takk også til Bente Devik og Thea Tønnessen ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, for verdifull fotohjelp.

3 Forord Jordmorboka For oss redaktørene har det vært en givende og lærerik prosess, og vi takker alle våre medforfattere for den positive innstillingen de har lagt for dagen under arbeidet med boka. Det er grunn til å nevne at boka ikke hadde sett dagens lys uten initiativet fra Norsk Sykepleierforbund og den nødvendige økonomiske støtten forbundet har bidratt med. Igjen en stor takk til alle dere som har bidratt til at Jordmorboka endelig foreligger. Bergen og Trondheim, desember 2009 Anne Brunstad og Eva Tegnander (red.)

4 Introduksjon Jordmorboka Introduksjon Anne Brunstad og Eva Tegnander Utviklingen av jordmorvirksomheten i Norge har skjedd gradvis. Allerede i 1766 er det registrert norske elever ved Fødselsstiftelsen i København, og i 1810 fikk Norge et eget jordmorreglement som slo fast at kvinner som ytte fødselshjelp, skulle være jordmorutdannet og virke under offentlig autorisasjon. Landet ble nå delt inn i flere jordmordistrikt, og jordmødrene overtok fødselshjelpen etter de såkalte hjelpekonene, som var uten utdannelse i faget. Den første offisielle norske jordmorskolen ble åpnet ved Fødselsstiftelsen i Christiania i 1818, den andre ved Fødselsstiftelsen i Bergen i Disse to jordmorutdanningene var de eneste i Norge i mer enn 125 år. I 1946 ble det ved kongelig resolusjon nedsatt en komité bestående av jordmødre som skulle arbeide for å forbedre utdanningen. Fra 1952 ble det stilt krav om å være offentlig godkjent sykepleier for å bli opptatt ved jordmorutdanningen i Norge. I 1969 ble jordmorskolene selvstendige og jordmorledet, og i 1982 ble de en del av høgskolesystemet. Den første rammeplanen med forskrift for jordmorutdanningen ble fastsatt 16. februar 2004 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Foruten kvinnens helse i den fertile perioden var forskning og fagutvikling vektlagt i rammeplanen, som også tilfredsstilte EU-direktivene. Lenge ble jordmødrenes arbeid regulert av en egen lov, lov om jordmødre, som trådte i kraft fra januar I 1972 kom en lovendring som gjorde det mulig også for menn å ta jordmorutdanning. Lov om jordmødre ble erstattet av lov om helsepersonell av 2. juli 1999, med ikrafttredelse fra januar Jordmors rolle og arbeidsoppgaver innenfor svangerskapsomsorg, fødsel og svangerskapsforebyggende tiltak har forandret seg over tid som følge både av ny forskning og av utviklingen i faget og samfunnsforholdene. Boka bygger på kunnskapsbasert praksis, det vil si både på forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap og brukermedvirkning. Kapitlene er skrevet av sentrale fagpersoner i miljøet med lang erfaring innenfor sine respektive felt. Det har vært et mål å beskrive jordmorfagets kompleksitet og metodene i faget på en måte som stimulerer til læring og refleksjon, og boka er rikt illustrert med tanke på å hjelpe studentene i innlæringen av faget. Det er lagt vekt på å synliggjøre betydningen av å støtte og bevare den fysiologiske og normale prosessen gjennom svangerskap, fødsel og barsel, og av å styrke det friske hos kvinner med risiko. Boka inneholder 47 kapitler, tematisk fordelt i åtte ulike hoveddeler: Del 1 tar for seg internasjonale og nasjonale føringer for norsk jordmorvirksomhet og ulike syn på svangerskap og fødsel. Del 2 tar opp forskningen i faget og beskriver et kvinnefag i utvikling. Her gis det også en innføring i kunnskapsbasert praksis, forskning og perinatal epidemiologi. Del 3 tematiserer seksuell og reproduktiv helse. Delen omfatter kvinnehelse så vel som sexologi, prevensjon og genetikk.

5 Introduksjon Jordmorboka Del 4 omhandler selve svangerskapet og strekker seg fra befruktning, via anatomi og fysiologi, placenta og fostervekst, til svangerskapsomsorg, fosterovervåking og kompliserte svangerskap. Del 5 tar for seg både det normale fødselsforløpet og fødsler som krever ekstra oppfølging. Del 6 har fokus på barseltiden og kvinnen. Del 7 er viet den nyfødte og beskriver observasjoner og tiltak overfor både det friske og det syke barnet. Del 8 har barseltiden og amming som tema. Jordmorboka er skrevet ut fra ønsket om å utgi et norsk læreverk som bygger på det nyeste innen internasjonal forskning og fagutvikling, og som samtidig reflekterer dagens norske samfunnsforhold, kultur og lovverk på området. Det er vårt håp at vi har oppnådd dette. 5

6 DEL 1 RAMMER FOR JORDMORVIRKSOMHETEN 1 Internasjonale føringer for jordmorvirksomhet Anne Margrethe Fylkesnes Verdens helseorganisasjon International Confederation of Midwives Internasjonale etiske retningslinjer for jordmødre The European Midwives Association Utfordringer for norsk jordmorvirksomhet 2 Lover og forskrifter Bjørnar Eilertsen Sentral felles lovgivning for helsepersonell jordmors plass Organisering av helsetjenesten Sentrale begreper i helsepersonelloven og pasientrettighetsloven Forsvarlighetskravet Retten til helsehjelp Pasientens rett til medvirkning og informasjon Pasientens samtykke Øyeblikkelig hjelp Jordmors taushetsplikt, opplysningsplikt/-rett og meldeplikt Pasientjournal 3 Organisering av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen Marit Heiberg Institusjonalisering og sentralisering av fødselsomsorgen Framvekst av en organisert svangerskapsomsorg Utredning om perinatal omsorg i Norge Faglige krav til fødeinstitusjoner Legkvinnekonferanse om fødsels- og barselomsorg Den akuttmedisinske beredskapen Barselomsorgen Dagens organisering av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen En sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg Veien videre 4 Jordmorvirksomheten Tone Kringeland Mål med jordmorvirksomheten Jordmors ansvar og funksjon 5 Ulike syn på svangerskap og fødsel Ellen Blix Hva er normalt? Ulike syn på fødselen Medikalisering en utfordring 6

7 DEL 2 FORSKNING 6 Et kvinnefag i utvikling Gunnhild Blåka Innledning Et «kvinneledet» føderom vokser fram perioden årene Et spesialisert moderne føderom finner sin form 1970-årene Fødselen som noe mer enn en medisinsk hendelse fra 1990-årene og fram til i dag 7 Kunnskapsbasert praksis Liv Merete Reinar og Ellen Blix Forskjellige typer kunnskap Kunnskapsbasert jordmorpraksis Faglige retningslinjer Å føde i vann et eksempel på hvordan jordmor kan arbeide kunnskapsbasert Noen utfordringer med kunnskapsbasert praksis 8 Jordmødre og forskning Ellen Blix Forskningsprosessen Etiske regler for forskning 9 Perinatal epidemiologi Ellen Blix Hva er epidemiologi, og hva kan vi bruke epidemiologi til? To eksempler på klinisk epidemiologi i jordmorhverdagen 10 Kvinnehelse Johanne Sundby Hvorfor kjønne medisinen? Hvordan påvirker kjønn selve helsebegrepet? Reproduktiv helse Familiebegrepet og familiedannelse 11 Pubertet, menstruasjonssyklus, klimakterium Mette Haase Moen Fosterliv og barndom Puberteten Menstruasjonssyklusen Klimakteriet 12 Sexologi Wenche Haaland En kort historisk oversikt 7

8 Seksualitet og kulturforskjeller Hva er seksualitet? Sexologi som fag Hvordan møter vi kvinnens og mannens seksualitet profesjonelt? Kvinnelig og mannlig seksualitet Seksuell helse i svangerskap og etter fødsel Seksuelle dysfunksjoner 13 Prevensjonsveiledning Siri Foyn og Lita Tobiassen Et historisk tilbakeblikk Hvordan bør det veiledes om prevensjon? Veiledningssituasjoner med kommentarer og forslag til løsninger Jordmors rett til å rekvirere hormonpreparater Om ulike prevensjonsmidler og -metoder Hormonelle preparater Barrieremetoder Usikker prevensjon Nødprevensjon Sterilisering Amming og prevensjon Framtidens prevensjonsmidler 14 Biletdiagnostikk i svangerskapsomsorg den store endringa i vår tid Sturla H. Eik-Nes Informasjon nesten frå konsepsjon til fødsel Fosterundersøkinga i tida rundt veke 18 Invasiv fostermedisin Fostersjukdom og hemodynamikk Framtida 15 Genetikk Hildegunn Høberg Vetti og Gunnar Houge Genetiske årsaker til utviklingsavvik Mendelske sykdommer Kromosomsykdommer Prenatal diagnostikk ved genetisk sykdom Genetisk utredning og veiledning DEL 4 SVANGERSKAPET 16 Befruktning og endokrinologi etter befruktning Arne Sunde Dannelsen av kjønnsceller Befruktning Er egget rundt? 8

9 Utfordringer for det befruktede egget Det underlige mennesket 17 Assistert befruktning Arne Sunde Ulike metoder Preimplantasjonsdiagnostikk Nye familier 18 Svangerskapets anatomi og fysiologi Bjørn Backe Anatomi Svangerskapets fysiologi 19 Placenta, navlesnor og fostervann Kjell Åsmund Salvesen Placenta morkaken Navlesnoren Undersøkelse av placenta og navlesnor etter fødselen Fostervannet 20 Embryologi fosterets vekst og utvikling Harm-Gerd K. Blaas og Sturla H. Eik-Nes Embryologi Fosterets vekst og utvikling 21 Svangerskapsomsorg Britt Hamre WHOs anbefalinger Organisering av svangerskapsomsorgen Forebyggende helsearbeid Anamnese Vekt og ernæring Foreldreforberedelse Undersøkelser og funn Svangerskapskontrollenes innhold 22 Svangerskapsimmunologi Martina Moter Erichsen Bakgrunn og definisjoner Antistoff og immunisering Hemolytisk sykdom hos foster og nyfødt Behandling av hemolytisk sykdom hos foster og nyfødt Immunhematologisk svangerskapskontroll Blodplateimmunisering 9

10 23 Alminnelige plager i svangerskapet Britt Hamre Gastrointestinale forandringer Kardiovaskulære forandringer Respiratoriske forandringer Urogenitale forandringer Hudforandringer Muskulære forandringer 24 Psykiske, sosiale og sosioøkonomiske endringer i svangerskapet Ingeborg Ulvund Svangerskapet en overgangsfase Svangerskapet som modningsprosess hos kvinnen Svangerskapet som modningsprosess hos mannen Parforhold og foreldreskap Jordmors arbeid med de psykososiale utfordringene i svangerskapet Sosioøkonomiske tiltak og rettigheter i forbindelse med svangerskap og fødsel 25 Metoder for fosterovervåking Ellen Blix, Eva Tegnander og Pål Øian Ultralyd i svangerskapsomsorgen Palpasjon av uterus Auskultasjon Fosteraktivitet Fosterovervåking med kardiotokografi 26 Komplikasjoner i svangerskapet Bjørn Backe Blæremola (mola hydatidosa) Spontan abort Emesis og hyperemesis Infeksjonssykdommer Seksuelt overførte sykdommer Blødninger i svangerskapet Bekkenløsning bekkenleddssyndromet Flerlingsvangerskap, transfusjonssyndrom Svangerskapsindusert hypertensjon, preeklampsi, eklampsi IUGR intrauterin veksthemning Oligohydramnion og polyhydramnion Hudsykdommer, kløe 27 Svangerskap og kroniske sykdommer Bjørn Backe Diabetes mellitus Type 1- og type 2-diabetes Svangerskapsdiabetes 10

11 Epilepsi Stoffskiftesykdommer Astma og lungesykdommer Nyresykdommer Hypertensjon Hjertesykdommer Mage-tarm-sykdommer Koagulasjonsforstyrrelser Anemi Revmatiske sykdommer Psykiske lidelser 28 Tilstander hos kvinnen som kan påvirke svangerskap, fødsel og barseltid Ingebjørg Laache Nedsatt fysisk funksjonsevne Kvinnelig omskjæring kjønnslemlestelse Anomalier i fødselsveiene Brystoperasjoner Fødselsangst Spiseforstyrrelser Rusmisbruk Vold og seksuelle overgrep DEL 5 FØDSELEN 29 Fødselens dynamikk Ellen Blix Livmor og rier Fødselskanalen Fosteret og kardinalbevegelsene Forhold som fremmer og hemmer fødselens framgang 30 Åpningsfasen Ellen Blix, Anne Brunstad Fasene i fødselen Fødselens start Åpningsfasens latensfase Åpningsfasens aktive fase Kvinnens behov Jordmors rolle Overgangsfasen 31 Utdrivningsfasen Ellen Blix, Anne Brunstad Latens og aktiv fase Riene i utdrivningsfasen 11

12 Fosterovervåking Fosterets innstilling og rotasjon Instruert eller spontan trykking Fødestillinger Beskyttelse av kvinnens perineum 32 Etterbyrdsfasen Anne Brunstad En kritisk periode Løsning av placenta Tidlig eller forsinket avnavling av barnet Forløsning av placenta 33 Tilknytningsfasen Anne Brunstad Fysiologiske og anatomiske endringer Psykososiale endringer Foreldrenes fødselsopplevelse Dokumentasjon i forbindelse med fødselen 34 Fødselssmerte og smertelindring Ingeborg Ulvund Innledning Fødselssmerte og lindring av fødselssmerte i et historisk perspektiv Smerte og smertefysiologi Fødselssmerte Kartlegging av smerte Faktorer som kan påvirke fødselssmerten og behovet for smertelindring Smertelindring ved fødsel 35 Rifter, episiotomi og suturering Anne Brunstad Bekkenbunnens funksjon og kvinnens helse Rifter Episiotomi Suturering 36 Fødsler som krever ekstra oppfølging Raija Dahlø, Kjell Å. Salvesen For tidlig fødsel For tidlig vannavgang Vannavgang ved termin Overtidig svangerskap Indusert fødsel Langvarig fødsel Avvikende hodefødsler 12

13 Postpartumblødning Tvillingfødsel Fødselshjelp ved spesielle tilstander Dødfødsel og abort Omsorg ved dødfødsler og senabort 37 Operative forløsninger Kjell Åsmund Salvesen Sectio caesarea Operative vaginale forløsninger Vaginal seteforløsning 38 Fødsler i fødestuer, hjemme og under transport Ellen Blix Frittstående jordmorstyrte fødestuer Jordmorstyrte fødeenheter i sykehus Planlagt hjemmefødsel Transportfødsler og uplanlagte hjemmefødsler Kvinners valg 39 Livreddende førstehjelp ved akutte tilstander Ellen Blix og Pål Øian Innledning Etterbyrdsblødning Eklampsi Uterusinversjon Gjenoppliving av kvinnen Skulderdystoci Framfall av navlesnor Asfyksi ved fødselen Trening og teamarbeid DEL 6 BARSELTIDEN OG KVINNEN 40 Barselomsorg Marit Alice Venheim, Liv Merete Reinar Barselomsorg før og nå Oppfølging fra jordmor etter fødselen Støtte de første dagene Fysiologiske og anatomiske forandringer Psykiske og sosiale forandringer 41 Plager og komplikasjoner Liv Merete Reinar, Marit Alice Venheim De første dagene 13

14 Den senere barselperioden Uterus Smerter i perineum Smertelindring Keisersnitt Urinveiene Mage- og tarmproblemer Ryggsmerter Hodepine Trombose og emboli Psykiske og sosiale forandringer Postpartum-samtale og utreisesamtale Etterkontroll Kvinner med særskilte behov DEL 7 BARSELTIDEN OG BARNET 42 Det friske nyfødte barnet Kåre Edvard Danielsen Fysiologiske tilpasninger i nyfødtperioden Metabolske og hormonelle endringer Immunapparatet Det nyfødte barnets hud Undersøkelse og observasjon av barnet Screeningprogrammer for nyfødte barn 43 Det syke nyfødte barnet Raija Dahlø, Alf Meberg Symptomer på sykdom Barn med lav fødselsvekt Store barn Syndromer og medfødte misdannelser Andre misdannelser Premature barn Asfyksi Resuscitering Hyperbilirubinemi Hypoglykemi Neonatale kramper Infeksjoner Rusmiddelmisbruk Tidlig hjemreise Transport av nyfødte Når barn blir overflyttet til nyfødtavdeling separasjon mellom mor og barn 14

15 DEL 8 BARSELTIDEN OG AMMING 44 Mor-barn-vennlige sykehus Mette Ness Hansen WHO/UNICEFs ti trinn for vellykket amming Mor-barn-vennlige sykehus i Norge Dagens situasjon 45 Brystets anatomi og fysiologi Mette Ness Hansen Brystets anatomi Forandringer i brystet i svangerskapet og etter fødselen Ammingens fysiologi Melkeproduksjonen de første dagene etter fødselen 46 Morsmelkens sammensetning Mette Ness Hansen Råmelk Moden melk Morsmelk som ernæring Morsmelkens helsefremmende effekt 47 Ammeveiledning Mette Ness Hansen Ammeveiledning i svangerskapet Ammeveiledning etter fødselen Vanlige ammeproblemer Amming av barn med spesielle behov Håndmelking og pumping Når mor ikke kan eller ikke ønsker å amme ISBN Kommer i januar

16