Omsetningskonsesjonærer:

Transkript

1 f! Norges tut vassdrags- og energiverk NVE. Svein Ivar Haugom Omsetningskonsesjonærer: Organisering og organisasjonsendringer

2 TITTEL Omsetningskonsesjonærer: organisering og organisasjonsendringer Rapport nr. 21 SAKSBEHANDLER DATO: 20. AUGUST 1998 Svein Ivar Haugom RAPPORTEN ER APEN OPPDRAGSGIVER OPPLAG SAMMENDRAG Denne rapporten omhandler organiseringen og virksomhetene til selskaper med omsetningskonsesjon. Rapporten vil gi en beskrivelse av virksomhet, selskapsform, konsernorganisering, og organisasjonsendringer til konsesjonærene i perioden og frem til i dag ( ). EMNEORD Omsetningskonsesjonsordningen, konsesjonærenes virksomhet og organisering, sammenslåinger og utskillelse av virksomheter ::)i;~underskrift avdelingsdire r Enøk- og marke vdelingen

3 Innhold - side 1.0 Innledning Omsetningskonsesjonsordningen Virksomhet Konsentrasjon 4.1 Omsetning av overføringstjenester i eget nett Antall kunder og levert energi Selskapsform Konsern organisering Refusjon av dokumentavgift Endring av selskapsform Oppkjøp (sammenslåinger) og salg (utskillelse) av virksomheter 9.1 Utskillelse/salg av virksomheter/selskaper (fisjon) Sammenslåinger/oppkjøp av virksomheter/selskaper (fusjon) Oppsummering 17 Vedlegg A: Vilkår i omsetningskonsesjonene - Nettselskap/produsent 18 - Ren omsetter 18 - Nettselskap i konsern 19 - Omsetningskonsesjon for utenlandske foretak 20 - Forenklede vilkår Vedlegg B: Oversikt over konsesjonstype og virksomhet for selskaper med 24 omsetningskonsesjon. Vedlegg C: Konsesjonssaker til behandling pr

4 3 1.0 Innledning Denne rapporten vil gi et innblikk i organiseringen og virksomhetene til selskaper med omsetningskonsesjon. Alle som driver med omsetning, overføring og/eller produksjon av kraft plikter å søke om omsetningskonsesjon. Konsesjonen knytter seg ikke til et bestemt geografisk område, men til hvilken virksomhet et selskap har. Dataene som danner grunnlag for rapporten er oppgitt av konsesjonærene i forbindelse med søknad om ny omsetningskonsesjon i 1997, samt konsesjonssaker som er ferdigbehandlet hos NVE. Dataene omfatter perioden fra 1991 og frem til i 15. juli Rapporten vil først gi en kort gjennomgang av omsetningskonsesjonsordningen og praktiseringen av den, deretter en beskrivelse av virksomhet, selskapsform, konsernorganisering, og organisasjonsendringer til konsesjonærene. Rapporten omfatter 393 selskaper (konsesjonærer) som innbefatter alle med omsetningskonsesjon pr , men vil i første rekke fokusere på selskaper som har som hovedvirksomhet å overføre, omsette og produsere kraft. Dette innebærer et utvalg på 313 selskaper. 2.0 Omsetningskonsesjonsordningen Omsetningskonsesjonsordningen skal være et virkemiddel til å ivareta strømkundenes interesse gjennom å sikre et effektivt kraftmarked og kontrollere nettfunksjonen som et naturlig monopol (energilovforskriften, 4-1). I henhold til forskrift til energiloven 4-2, må enheter som forestår omsetning av elektrisk energi eller som står i en eller annen form for monopolsituasjon søke NVE om omsetningskonsesjon. Dette gjelder for: Energiverk og andre som enten eier fordelings- eller overføringsnett eller har leveringsplikt eller forestår driftskoordinering. Energiverk og andre som deltar på kraftmarkedet med omsetning av elektrisk energi. Det er i forskriften til energiloven gitt unntak om konsesjonsplikt til følgende: Gårds og grendeverk som ikke har høyspenningsanlegg. Videreformidling av elektrisk energi i forbindelse med utleie av hele eller deler av bygninger eller anlegg til bolig eller næringsvirksomhet når utleier ikke har om rådekonsesjon. r og fylkeskommuner for den del av virksomheten som består av uttak av konsesjonskraft og videresalg av slik kraft til energiverk og andre der kommunen eller fylkeskommunen har eierandeler, alt innenfor de rammer som fremgår av vassdragsreguleringsloven og industrikonsesjonsloven. Ved eventuelle tvil om konsesjonsplikt forelegges saken NVE til behandling. Søknad om omsetningskonsesjonen blir behandlet på individuelt grunnlag og konsesjonene blir gitt som et enkeltvedtak. Selv om hver enkelt søker behandles individuelt vil vilkårene i omsetningskonsesjonkonsesjonen være de samme for flere konsesjonærer (søkere). Dette gjør det mulig for NVE å operere med noen få typer konsesjoner som vil være passende for nesten enhver konsesjonær (søker). En slik praktisering av konsesjonsordningen er mindre ressurskrevende, samtidig som det sikrer likebehandling av konsesjonærer som er sammenlignbare og driver samme type virksomhet. Dagens konsesjonærer deles inn i følgende grupper:

5 4 Type konsesjon Nett/produsent Virkeområde/virksomhet til konsesjonær Selskaper som eier fordelings-og/eller overføringsnett og/eller som har kraftproduksjon og/eller omsetning. Ren omsetter Selskaper som kjøper og videreselger kraft. Finansiell handel medfører ikke konsesjonsplikt. Nettselskap i konsern Ved oppkjøp som medfører økt vertikal integrering kan NVE stille krav til organisering. En løsning som NVE har akseptert er en konsernorganisering hvor monopolvirksomheten organiseres i et eget datterselskap. Utenlandsk foretak Utenlandske selskaper som vil drive kraftomsetning i Norge uten å etablere et eget selskap i Norge. Konsesjonen forutsetter at norsk domsmyndighet og verneting gjelder ved rettstvister som knytter seg til konsesjonspliktig virksomhet. Forenklede vilkår Selskaper som har konsesjonspliktig virksomhet av et lite omfang eller hvor konsesjonspliktig virksomhet utgjør en liten del av den totale virksomheten. r som videreselger konsesjonskraft til energiverk hvor de ikke har eierandeler. I alle omsetningskonsesjoner vises det til vilkårene i energilovforskriftene 4-4 som gjelder for alle konsesjonærer. Disse vilkårene omhandler blant annet intern organisering og regnskapsføring, og overføringskapasitet og overføringstariffer. Alle konsesjonærer er pålagt å føre regnskap etter aksjeloven og regnskapsloven. Videre er det konsesjonærene pålagt å ha et regnskapsmessig skille mellom konkurranseutsatt virksomhet og monopolvirksomhet. I tillegg har konsesjonærene vilkår som er tilpasset hvilke type virksomheter de har. Kravene i de ulike type omsetningskonsesjonene finnes i Vedlegg A. Alle någjeldende omsetningskonsesjoner har en varighet fram til Tabell 1 viser antall konsesjonærer som har de ulike omsetningskonsesjonenene. Det er pr totalt 393 konsesjonærer. Tabell 1 Type omsetningskonsesjon: Antall: Nett/produsent: 260 r: 53 Ren omsetter: 45 Forenklede vilkår: 27 Nettselskap i konsern: 5 Utenlandsk foretak: 3 Sum 393

6 5 3.0 Virksomhet Selskaper som er konsesjonspliktige har en eller flere av følgende virksomheter: distribusjonsnett, regionalnett, sentralnett, kraftomsetning, og produksjon. Kraftomsetning og produksjon er konkurranseutsatte virksomheter, og nettvirksomhet (distribusjon-, regional, og sentralnett) er en monopolvirksomhet. Tabell 2a viser antall selskaper (konsesjonærer) som har de ulike type virksomhetene. r og selskaper som har konsesjon med forenklede vilkår er holdt utenfor. Det er totalt 313 selskaper i utvalget og 226 av disse selskapene har nettvirksomhet. Tabell 2a viser at 200 selskaper har distribusjonsnett og 108 selskaper har regionalnett. Disse selskapene kan også ha en eller flere av de andre virksomhetene. Tabell2a Virksomhet Distribusjonsnett Regionalnett Sentralnett Kraftomsetning Produksjon Antall: Tabell 2b viser antall selskaper som kun har en av de ovennevnte virksomhetene. Det er 19 selskaper i utvalget på 313 selskaper, som kun har Tabell2b Virksomhet Antall: distribusjonsnett og ingen annen virksomhet. Det er 47 selskaper som kun har kraftomsetning. En Distribusjonsnett 19 fordeling av selskapene i utvalget mellom de som Regionalnett 3 kun har monopolvirksomhet og de som kun har Sentralnett O konkurranseutsatt virksomhet viser at det er 38 Kraftomsetning 47 selskaper som kun har monopolvirksomhet og 39 Produkslon 16 selskaper som kun har konkurranseutsatt Antall rene nettselskaper: 38 Antall selskaper med kun virksomhet. Når det totale utvalget er på 313 distribusjonsnett og omsetning: 74 selskaper (konsesjonærer) viser dette at et stort Antall selskaper med kun flertall av dagens konsesjonærene har både kraftproduksjon og omsetning: 39 konkurranseutsatt virksomhet og monopolvirksomhet. Vedlegg B gir en oversikt over alle konsesjonærene og hvilke virksomheter de har. 4.0 Konsentrasjon 4.1 Omsetning av overføringstjenester i eget nett Tabell 2a viser at det er mange selskaper som selger overføringstjenester i Norge, men den forteller ikke noe om størrelsen på nettvirksomheten i det enkelte selskapet. Reguleringen av nettvirksomheten f.o.m 1997 innebærer at inntektene ved salg av overføringstjenester som knytter seg til konsesjonærens egne overføringsanlegg, vil være bestemt aven godkjent inntektsramme. Inntektsrammen bygger på historiske kostnader og representere en størrelse som forteller noe om omfang og størrelse på nettvirksomheten til den enkelte konsesjonær. Ved å sortere selskapene etter størrelsen på inntektsrammene og deretter dele de inn i 5 grupper med et likt antall selskaper i hver gruppe, ser man hvilken gruppe som representerer størst salg av overføringstjenester som knytter seg til egne nett. Figur 1 illustrere forholdene mellom gruppene. Det er omkring 45 selskaper i hver gruppe. Figuren viser at 20% av selskapene (gruppe 1) står for omkring 70% av det totale salget av overføringstjenester målt i millioner kroner. I gruppe 1 inngår Statnett SF som er den største netteier og operatør i Norge. Statnett SF står for omkring 15% av det totale salg av overføringstjenester. De resterende selskapene i denne gruppen representerer omkring 55%.

7 6 Figur 1: Inntektsrammer for sortert synkende ,5% Gruppe 5 representerer de selskapene som har de laveste inntektsrammen d.v.s lavest salg av overføringstjenester i eget nett, målt i kroner. Det betyr at 20% av nettselskapene står for omkring 1,5% av det totale salg av overføringstjenester. Figuren viser også at 80% (ca 180 selskaper; gruppe 2,3,4,5) av selskapene står for omkring 30% av det totale salg av overfø ringstjenester. Grupper Gjennomsnittlig har et selskap inntekter ved salg av overføringstjenester i eget nett på omkring 59 millioner kroner. 4.2 Antall kunder og levert energi Figur 2 viser kundekonsentrasjonen blant nettselskapene. Selskapene i utvalget (199 stk.) ble først rangert etter antall sluttbrukere de har som kunder i sitt distribusjons- og/eller regionalnett. Deretter ble selskapene delt inn i 5 grupper, hver på 40 selskaper. Gruppe 1 Figur 2: Antall kunder og levert energi 100%,-~~~-----~ ~~~"~~--r~----~ III Kunder 90% o Energi 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Gr. 1 Gr.2 Gr. 3 Gr. 4 Gr.5 -tallene er hentet fra den øk./teknisk rapporteringen til NVE for 1997 representerer de 40 selskapene i utvalget som har flest kunder og gruppe 5 representerer de 40 selskapene med færrest antall kunder. Figuren viser hvor mange prosent av den totale kundemassen i utvalget (2,46 millioner) som den enkelte gruppe representerer. Figuren ~serogsåhvormange prosent av den totale leverte energien for utvalget, totalt GWh, som hver enkelt gruppe representerer. Figuren viser har 40 selskaper omkring 70% av den totale kundemasse som kunder. De resterende 80% av selskapene (ca 160) har omkring 30% av den totale kundemassen. Fordelingen av levert energi til sluttbrukere i de ulike gruppen følger det samme mønsteret med unntak av gruppe 5 hvor kundene representerer en større andel levert energi enn kundene i de andre gruppen. I gjennomsnitt har et nettselskap i utvalget kunder som hver representerer kwh i levert energi.

8 7 5.0 Selskapsform Tabell 3 viser antall selskaper (konsesjonærer) som har de ulike selskapsformene. r og konsesjonærer med Tabell 3 forenklede vilkår er ikke inkludert i Selskapsform: Andelslag: Annen: Antall: 26 9 i% 8,3% 2,9% utvalget. Tallene viser aksjeselskap (AS) er Ansvarlig, herunder DA, ANS: 22 7,0% den dominerende selskapsformen AS: ,7% og omkring 60% av selskapene i ASA: 7 2,2% utvalget har valgt denne Begrenset ansvar (BA): 7 2,2% selskapsformen. Fylkeskommunal bedrift: 2 0,6% Interkommunalt selskap: 14 4,5% Dersom utvalget begrenses til Kommunal bedrift: 39 12,5 % selskaper som har nettvirksomhet Sum: ,0 % (226 selskaper), har en noe lavere andel (50%) av utvalget AS som selskapsform og en noe høyere andel (17%) er organisert som en kommunal bedrift. 6.0 Konsern organisering Tabell 4 gir en oversikt over konserndannelser hvor datterselskapene har omsetningskonsesjon. Datterselskap som har konsesjon med forenklede vilkår er ikke tatt med i oversikten. Selskap som eier mer en 50% i et annet selskap blir her betraktet som et morselskap/holdingselskap i et konsern hvor selskapene som eies med mer en 50% blir datterselskap. Selskaper som eies med mer enn 50% av et datterselskap blir her presentert som et direkte underordnet datterselskap. Oversikten omfatter 44 konsern, i følge ovennevnte kriterier, med 77 datterselskaper. Av disse har 18 konsern to eller flere datterselskaper med omsetningskonsesjon. Ut av disse 18 konsernene har 16 konsern nettvirksomhet enten i morselskapet (holdingselskap) eller datterselskapene. Av disse igjen har 10 konsern organisert nettvirksomheten (monopolvirksomheten) i et eget selskap (morselskap eller datterselskap). Tabell 4 Morselskap Datterselskap Konsesjonstype Akershus Energi AS Akershus Nett AS Nettselskap i konsern Akershus Energi AS Akershus Kraft AS NetVprodusent Arendals Fossekompani ASA Kelin Kraft AS Ren omsetter Arendals Fossekompani ASA Markedskraft AS Ren omsetter BKKDA BKK Regionalnett AS Nettselskap i konsern BKKDA BKK Distribusjon AS Nettselskap i konsern BKKDA BKK Produksjon AS NetVprodusent BKKDA BKK Kraftsalg AS Ren omsetter Buskerud Fylkeskraft AS Buskerud Energi AS Nett/produsent Buskerud Fylkeskraft AS Buskerud Nett AS Nett/produsent Drammen Kraft (Holding) AS Drammen Kraft Produksjon AS NetVprodusent Drammen Kraft (Holding) AS Skollenborg Kraftverk I/S NetVprodusent Drammen Kraft (Holding) AS Drammen Kraftomsetning AS Ren omsetter Elkem ASA Bjølvefossen ASA NetVprodusent EAB EAB Nett AS Nettselskap i konsern

9 8 Tabell 4 fortsetter Morselskap Datterselskap Konsesjonstype EAB EAB Omsetning AS Ren omsetter EAB EAB Produksjon AS Nett/produsent Gjermå Energi AS Gjermå Kraft AS Ren omsetter Gjøvik Energi AS Gjøvik Energiomsetning AS Ren omsetter Hadeland Energiverk Hadeland Kraftproduksjon AS Nett/produsent Hadeland Energiverk Hadeland Kraftomsetning AS Ren omsetter Hafslund ASA Kykkelsrud AlS Nett/produsent Hafslund ASA SkanKraft AS Ren omsetter Hafslund ASA SkanKraft Forvaltning AS Ren omsetter Hafslund ASA Vamma Fossekompagni AlS Nett/produsent Hafslund ASA Hafslund Delta AS Ren omsetter Hammerfest Elektrisitetsverk DA Porsa Kraftlag AS Nett/produsent Høie AS Berger AS Nett/produsent Interkraft AS Interkraft Energi AS Ren omsetter Interkraft AS Interkraft Trading ASA Ren omsetter Istad Kraft AS Møre og Romsdal Energiverk AS Nett/produsent Kristiansand Energiverk AS Kristiansand Energiverk Produksjon Nett/produsent Kristiansand Energiverk AS Kristiansand Energiverk Nett AS Nett/produsent Kristiansand Energiverk AS Kristiansand Energiverk Energi AS Ren omsetter Lofotkraft AS Kraftinor AS Nett/produsent Lyse Kraft Jø rpeland Kraft AS Nett/produsent Nittedal Energiverk Nittedal Kraft AS Ren omsetter Nord-Østerdal Kraftlag AL Norsk Kraftformidling AS Ren omsetter Norsk Hydro ASA Sundsfjord Kraftlag l.s Nett/produsent Norsk Hydro ASA Norsk Hydro Produksjon AS Nett/produsent Norsk Hydro ASA Hydro Aluminium AS Nett/produsent Oslo Bolig og Sparing OBOS Energi AS Ren omsetter Oslo Energi Holding Gjermå Kraft AS Ren omsetter Oslo Energi Holding Røyken Kraft AS Ren omsetter Oslo Energi Holding Oslo Lysverker AS (tidl. Oslo Energi) Nett/produsent Oslo Energi Holding Oslo Energi Produksjon AS Nett/produsent Oslo Energi Holding Oslo Energi AS (tidligere Sensa) Ren omsetter Rauma Energi AS Raumakraft AS Ren omsetter Regal Mø Ile AS Mossefossen Kraftverk ANS Nett/produsent Salten Kraftsamband AS Nord-Salten Kraftlag AL Nett/produsent Sandnes Energi AS. Maudal Kraftlag DA Nett/produsent Skandinavisk Kraftmegling AS Norsk Kraftmegling AS Ren omsetter SKK SKK Nett AS Nett/produsent SKK SKK Energi AS Nett/produsent SKK Sundsbarm kraftverk Nett/produsent Statkorn Holding Stormøllen AS Nett/produsent Statkraft SF Finnmark Energiverk AS Nett/produsent Statoil AS Statoil Norge AS Ren omsetter Statoil AS Melhus Energi Marked AS (MEMAS) Ren omsetter Tafjord Kraftselskap AS Tafjord Kraftproduksjon AS Nett/produsent Tafjord Kraftselskap AS Tafjord Kraftnett AS Nett/produsent The British Aluminium Company Vigelands Brug AlS Nett/produsent The Shell Petroleum Company Norske Shell AS Ren omsetter TrønderEnergi TrønderEnergi Nett AS Nett/produsent

10 9 Tabell 4 fortsetter Morselskap Datterselskap Konsesjons type TrønderEnergi TrønderEnergi Kraft AS Nett/produsent TrønderEnergi Driva Kraftverk Nett/produsent Tussa Kraft AS Sunnmøre Energi AS Nett/produsent Tussa Kraft AS Tussa Nett AS Nettselskap i konsern Tussa Kraft AS Tussa Energi AS Nett/produsent Vattenfall Norge AS Vattenfall AS Ren omsetter Vest-Telemark Kraftlag Skafså Kraftverk ANS Nett/produsent Vesterålskraft Nett AS Vesterålskraft AS Nett/produsent Vestfold Kraft DA Vestfold Kraft Energi AS Nett/produsent Viken Energinett AS Sauda Energiverk AS Nett/produsent Øko Kraft AS Øko Kraft Handel AlS Ren omsetter Østfold Energi AS Nyset-Steggje Kraft AS Nett/produsent Østfold Energi AS Nesodden Kraftomsetning AS Ren omsetter 7.0 Refusjon av dokumentavgift I forbindelse med Stortingets behandling St.prp. nr. 1 for ble det innført en ordning med refusjon av dokumentavgift ved sammenslåinger av energiverk. Refusjonsordningen ble gjennom behandling av St.prp. nr. 82 for utvidet til også å omfatte omdanneiser av kommunale bedrifter til aksjeselskap (AS). Ordningen ble ytterligere utvidet i St.prp. nr. 1 for til å gjelde konserndannelser og oppsplitting av virksomheter. Ordningen med refusjon av dokumentavgift ble innført for å redusere kostnadene ved omorganiseringer som myndigheten betraktet som ønskelige. I behandling av refusjons-saker vurderes det om omorganiseringer er i tråd med intensjonene i energiloven. Dette innbefatter en vurdering av om omorganiseringen fremmer en selvstendig drift av nettvirksomheten og bidrar til å lette monopolkontrollen. Ved innføringen av energiloven ble det, som tidligere nevnt, krevd et regnskapsmessig skille mellom monopolvirksomheten (nettvirksomhet) og konkurranseutsatt virksomhet (omsetning/produksjon). 8.0 Endring av selskapsform Tabell 5 Antall År endringer Sum 83 Tabell 5 viser hvor mange endringer i selskapsform det har vært årlig f.o.m 1991 og frem til i dag ( ). Utvalget omfatter alle konsesjonærer (393 selskaper). Totalt har det vært 83 selskaper som har endret selskapsform i perioden. I konserndannelser hvor "nye" selskaper har fått enn annen selskapsform en det "opprinnelig selskapet" vil hver av de "nye" selskapene bli betraktet som en endring av selskapsform. Tabell 6 viser hvilke selskapsformer som selskapene organiserte seg bort fra (Fra- Antall) og hvilke nye selskapsformer som ble valgt (Til-Antall). Tabellen viser at et flertall av selskapene organiserte seg vekk fra å være kommunal bedrift. Den ny selskapsformen som ble valgt av disse, sammen med nesten alle andre som endret selskapsform, er aksjeselskap (AS). Omkring 90% av de som endret selskapsform i perioden valgte aksjeselskap (AS) som ny selskapsform.

11 \O Tabell 6 Selskapsform Andelslag Annen: Ansvarlig, herunder DA, ANS AS ASA Begrenset ansvar (BA) Fylkeskommunal bedrift Interkommunalt selskap Kommunal bedrift Fra- Antall Ti/- Antall Sum En begrensning av utvalget til kun selskaper som har nettvirksomhet gir det samme bildet. Det er totalt 72 selskaper med nettvirksomhet som endret selskapsform f.o.m 1991 frem til i dag. Omkring 63% av de som endret selskapsform i perioden var opprinnelig organisert som kommunal bedrift og omkring 89% av de som endret selskapsform valgte aksjeselskap (AS) som ny selskapsform. En medvirkende årsak til at mange nettselskaper velger AS som selskapsform er trolig energilovforskriftens krav om at omsetningskonsesjonærer plikter å føre regnskap etter aksjeloven og regnskapsloven. Videre har kostnadene ved å endre selskapsform blitt redusert ved at det gis refusjon av dokumentavgiften (St.prp. 82 for ). 9.0 Oppkjøp (sammenslåinger) og salg (utskillelse) av vi rksom heter 9.1 Utskillelse/salg av virksomheter/selskaper (fisjon) Tabell 7 nedenfor gir en oversikt over omorganisering hvor virksomheter er skilt ut eller hvor det har skjedd en konserndannelse. Den viser hvilke selskaper som virksomhetene er skilt ut fra ("Virksomhet overført FRA") og hvilke selskaper som har overtatt disse virksomhetene ("Virksomhet overført TIL"). Kolonnen til høyre i tabellen gir en kort kommentar om omorganiseringen. Oversikten viser 39 omorganiseringer hvor virksomheter har blitt skilt ut eller det har skjedd en konserndannelse. Konserndannelser regnes som en omorganisering selv om dette medfører opprettelse av flere selskaper. Det store flertalet av disse omorganiseringen involverer vertikalt integrerte selskaper, dvs selskaper som har både nettvirksomhet og kraftproduksjon/kraftomsetning. Omorganiseringen medførte, i neste alle tilfeller, at konkurranseutsatt virksomhet ble overført til et annet selskap eller at nettvirksomheten ble overført til eget selskap (konserndannelse). Dette har fremmet en mer selvstendig drift av nettvirksomheten Figur 3 Figur 3 illustrerer antall omorganiseringer per år som involverte konserndannelser og '91-' utskillelse av virksomheter. Majoriteten av disse omorganiseringen fant sted i 1996 og Ordningen med refusjon av dokumentavgift ble i 1996 utvidet til å gjelde oppsplitting og konserndannelser, noe som medførte at kostnadene ved slike omorganiseringer ble redusert.

12 Virksomhet overført FRA: larstall Virksomhet overført TIL: Kommentarer Akershus Energi AS 1996 Akershus Kraft AS Konserndannelse Akershus Energi AS 1996 Akershus Nett AS Konserndannelse Voss og Omland Energiverk AS 1996 Aurland Energiverk AS Deler av nettvirksomheten og omsetningsvirksomheten skilt ut BKKDA 1996 BKK Distribusjon AS Konserndannelse BKKDA 1996 BKK Kraftsalg AS Konserndannelse BKKDA 1996 BKK Produksjon AS Konserndannelse BKKDA 1996 BKK Regionalnett AS Konserndannelse Buskerud Fylkeskraft AS 1996 Buskerud Energi AS Konserndannelse Buskerud Fylkeskraft AS 1996 Buskerud Nett AS Konserndannelse Drammen Energiverk 1994 Drammen Energinett AS Nettvirksomheten skilt ut i eget selskap Drammen Energiverk 1994 Drammen Kraft (Holding) AS Produksjon og omsetning skilt ut i et eget selskap Drammen Kraft (Holding) AS 1997 Drammen Kraft Produksjon AS Konserndannelse Drammen Kraft (Holding) AS 1997 Drammen Kraftomsetning AS Konserndannelse Energiselskapet Asker og Bærum 1997 Energiselskapet Asker og Bærum Nett AS Konserndannelse Energiselskapet Asker og Bærum 1997 Energiselskapet Asker og Bærum Omsetning AS Konserndannelse Energiselskapet Asker og Bærum 1997 Energiselskapet Asker og Bærum Produksjon AS Konserndannelse Energiselskapet Asker og Bærum 1997 Energiselskapet Asker og Bærum Tele Konserndannelse Gjermå Energi AS 1995 Gjermå Kraft AS Utskillelse av omsetningsvirksomheten Gjøvik Energi AS 1996 Gjøvik Energiomsetning AS Omsetningsvirksomheten skilt ut Hadeland Energiverk 1996 Hadeland Kraftomsetning AS Konserndannelse Hadeland Energiverk 1996 Hadeland Kraftproduksjon AS Konserndannelse Hallingdal Kraftlag 1995 Hallingdal Kraftnett AS Konserndannelse Hallingdal Kraftlag 1995 Hallingkraft AS Konserndannelse Interkraft AS 1997 Interkraft Energi AS Konserndannelse Interkraft AS 1997 Interkraft Trading ASA Konserndannelse Alta Kraftlag AL 1997 Ishavs kraft AS Omsetningsvirksomheten skilt ut Hammerfest Elektrisitetsverk DA 1997 Ishavs kraft AS Omsetningsvirksomheten skilt ut Luostejok Kraftlag AL 1997 Ishavs kraft AS Omsetningsvirksomheten skilt ut Nord Troms Kraftlag AS 1997 Ishavs kraft AS Omsetningsvirksomheten skilt ut Repvåg Kraftlag AL 1997 Ishavs kraft AS Omsetningsvirksomheten skilt ut Lofotkraft AS 1996 Kraftinor AS Omsetningsvirksomheten skilt ut Kristiansand Energiverk AS 1996 Kristiansand Energiverk Energi AS Konserndannelse Kristiansand Energiverk AS 1996 Kristiansand Energiverk Nett AS Konserndannelse I1

13 Tabell 7 fortsetter Virksomhet overført FRA: Arstall Virksomhet overført TIL: Kommentarer Kristiansand Energiverk AS 1996 Kristiansand Energiverk Produksjon AS Konserndannelse Melhus Energi AS 1998 Melhus Energi Marked AS (MEMAS) Omsetningsvirksomheten skilt ut Nesodden Energi AS 1997 Nesodden Kraftomsetning AS Omsetningsvirksomheten skilt ut Nittedal Energiverk 1996 Nittedal Kraft AS Omsetningsvirksomheten skilt ut Sandøy Energi AS 1997 Nordvestkraft AS Omsetningsvirksomheten skilt ut Sykkylven Komm. Energiverk 1997 Nordvestkraft AS Omsetningsvirksomheten skilt ut Vestnes Energi AS 1997 Nordvestkraft AS Omsetningsvirksomheten skilt ut Ørskog Interkomm. Kraftlag 1997 Nordvestkraft AS Omsetningsvirksomheten skilt ut Oslo Energi AS (før des-96) 1996 Oslo Energi Holding Produksjon og omsetning skilt ut Oslo Energi Holding 1996 Oslo Energi Produksjon AS Produksjon skilt ut Oslo Energi Holding 1996 Oslo Lysverker AS (tidl. Oslo Energi AS) Produksjon og omsetning skilt ut Rauma Energi AS 1994 Raumakraft AS Omsetningsvirksomheten skilt ut Røyken Energiverk AS 1998 Røyken Kraft AS Omsetningsvirksomheten skilt ut Skiensfjordens kommunale kraftselskap (SKK) 1998 SKK Energi AS Konserndannelse Skiensfjordens kommunale kraftselskap (SKK) 1998 SKK Nett AS Konserndannelse Tafjord Kraft AS 1996 Tafjord Kraftnett AS Konserndannelse Tafjord Kraft AS 1996 Tafjord Kraftproduksjon AS Konserndannelse TKE Nett DA 1996 Toten Energi AS Omsetningsvirksomheten skilt ut TrønderEnergi 1997 TrønderEnergi Kraft AS Konserndannelse TrønderEnergi 1997 TrønderEnergi Nett AS Konserndannelse Tussa Kraft AS 1996 Tussa Energi AS Konserndannelse Tussa Kraft AS 1996 Tussa Nett AS Konserndannelse Ulstein Energi AS 1996 Ulstein Energiomsetning AS Omsetningsvirksomheten skilt ut Vesterålskraft Nett AS 1996 Vesterålskraft AS Produksjon og omsetning skilt ut Vestfold Kraft DA 1996 Vestfold Kraft Energi AS Produksjon og omsetning skilt ut Oslo Energi AS (før des-96) 1996 Viken Energinett AS Nettvirksomhet skilt ut Øko Kraft AS 1997 Øko Kraft Handel AlS Omsetningsvirksomheten skilt ut 12

14 Sammenslåinger/oppkjøp av virksomheter/selskaper (fusjon) Tabell 8 nedenfor gir en oversikt over omorganiseringer som knytter seg til sammenslåinger og oppkjøp av virksomheter og selskaper. Den viser hvilke selskaper som virksomhetene kommer fra ("Selger/overføring av virksomhet FRA") og hvilke selskaper som har overtatt virksomhetene ("Kjøper/overføring av virksomhet TIL"). Kolonnen til høyre i tabellen gir en kort kommentar om sammenslåingen/oppkjøpet. Ved erverv av over 50% av aksjene i et selskap betraktes det her som et oppkjøp. Oversikten omfatter 74 selskaper som har blitt slått sammen med et annet selskap eller har solgt ut deler av sin virksomhet. Noen av selskapene i denne oversikten finnes også i tabell 7 som viser oversikt over utskillelse av virksomheter og konserndannelser. Omkring 12 av selskapene på listen har skilt ut (solgt) de/er av sin virksomhet (omsetning), de resterende knytter seg til oppkjøp og sammenslåinger av hele selskaper. Av hele selskaper som er kjøpt J ]3 Figur opp dreier det seg i stor grad om selskaper med distribusjonsnett og omsetning. Figur 4 viser hvor mange selskaper som har vært involvert i sammenslåinger og oppkjøp i det enkelte år. Omkring 75% av sakene involverer oppkjøp/sammenslåinger av selskaper med nettvirksomhet. De resterende er oppkjøp/sammenslåinger av omsetningsvirksomheter. Det sistnevnte har spesielt gjort seg gjeldende de siste årene.

15 14 Kjøper/overføring av virksomhet TIL,Arstall Selger / overføring av virksomhet FRA Kommentarer. Akershus Energi AS 1993 Fet Energiverk Oppkjøp av selskap I Akershus Energi AS 1993 Lørenskog Energiverk Oppkjøp av selskap I Akershus Energi AS 1993 Oppegård Energiverk Oppkjøp av selskap I BKKDA 1996 Bergen Lysverker Sammenslåing BKKDA 1996 Gulakraft Oppkjøp av selskap BKKDA 1997 Masfjorden Kom. Kr. Oppkjøp av selskap Bø og Sauherad Energi AS 1992 Bø Kraftverk Sammenslåing Bø og Sauherad Energi AS 1992 Sauherad Kraftverk Sammenslåing Energiselskapet Asker og Bærum 1996 Asker Elverk Sammenslåing Energiselskapet Asker og Bærum 1996 Bærum Energi Sammenslåing Folio Energiverk AS 1992 Enebakk kommunale everk Sammenslåing Folio Energiverk AS 1992 Ski kommunale everk Sammenslåing Hedmark Energi AS 1992 Rena Kraftselskap AS Sammenslåing Hålogaland Kraft AS 1997 Ofoten Kraftlag AS Sammenslåing Hålogaland Kraft AS 1997 Sør-Troms Elforsyning AS Sammenslåing Ishavs kraft AS 1997 Alta Kraftlag AL Kraftomsetning skilt ut Ishavskraft AS 1997 Hammerfest Elektrisitetsverk DA Kraftomsetning skilt ut Ishavskraft AS 1997 Luostejok Kraftlag AL Kraftomsetning skilt ut Ishavs kraft AS 1997 Nord Troms Kraftlag AS Kraftomsetning skilt ut Ishavs kraft AS 1997 Repvåg Kraftlag AL Kraftomsetning skilt ut Istad Kraft AS 1995 Møre og Romsdal Energiverk AS Oppkjøp av selskap Nord-Jarlsberg Energi AS 1995 Holmestrand Elverk Sammenslåing Nord-Jarlsberg Energi AS 1995 Våle Elverk Sammenslåing Nordvestkraft AS 1997 Sandøy Energi AS Kraftomsetning skilt ut Nordvestkraft AS 1997 Sykkylven Komm. Energiverk Kraftomsetning skilt ut Nordvestkraft AS 1997 Vestnes Energi AS Kraftomsetning skilt ut Nordvestkraft AS 1997 Ørskog Interkomm. Kraftlag Kraftomsetning skilt ut Norsk Hydro Produksjon AS 1993 Røldal-Suldal Kraft AS Oppkjøp Nøtterøy-Tjøme Energi AS 1993 Nøtterøy Elverk Sammenslåing Nøtterøy-Tjøme Energi AS 1993 Tjøme kommunale Elektrisitetsverk Sammenslåing Oslo Energi AS (tidligere Sensa) 1996 Oslo Lysverker AS (tidl. Oslo Energi AS) Omsetning skilt ut Oslo Energi Holding 1997 Gjermå Kraft AS Oppkjøp Oslo Energi Holding 1996 Oslo Energi AS (tidligere Sensa) Overføring av omsetningsvirk Oslo Energi Holding 1998 Røyken Kraft AS Op~j~

16 -- 15 Tabell 8 fortsetter Kjøper/overføring av virksomhet til larstall Selger / overføring av virksomhet fra Kommentarer Oslo Energi Holding 1997 Sauda Energiverk AS Kjøp av omsetningsvirksomhet Romerike Energi AS 1993 Blaker everk Sammenslåing Romerike Energi AS 1993 Rælingen everk Sammenslåing Romerike Energi AS 1993 Skedsmo komm. Everk Sammenslåing Sandefjordregionen Energiverk AS 1996 Andebu Elverk Sammenslåing Sandefjordregionen Energiverk AS 1996 Sandefjord Energiverk Sammenslåing Sandefjordregionen Energiverk AS 1996 Stokke Elverk Sammenslåing. Statkraft SF 1993 Finnmark Energiverk AS Oppkjøp Statoil Norge AS 1998 Melhus Energi Marked AS (MEMAS) Oppkjøp Sunnfjord Energi AS 1992 Gaular Kraftlag Sammenslåing Sunnfjord Energi AS 1996 Sunnfjord Energiverk Sammenslåing Sunnfjord Energi AS 1996 Svultingen UL Sammenslåing Sunnfjord Energi AS 1996 Ytre Sogn og Sunnfjord Energiverk Sammenslåing Søndre Follo Energi AS 1994 Frogn Energiverk Sammenslåing Søndre Follo Energi AS 1995 Norges Landbrukshøyskole Sammenslåing Søndre Follo Energi AS 1997 Vestby Energiverk Sammenslåing Søndre Follo Energi AS 1994 Ås Energiverk Sammenslåing Tussa Kraft AS 1996 Hareid kommunale elverk Oppkjøp Tussa Kraft AS 1995 Sunnmøre Energi AS Oppkjøp Tussa Kraft AS 1996 Ulstein Energi AS Oppkjøp Tussa Kraft AS 1996 Volda kommunale Elverk Oppkjøp Tussa Kraft AS 1997 ørsta Energiverk Oppkjøp Vest-Agder Energiverk 1996 Flekkefjord Elektrisitetsverk Oppkjøp Viken Energinett AS 1997 Sauda Energiverk AS Oppkjøp Voss og Omland Energiverk AS 1991 Aurland Energiverk AS Sammenslåing Voss og Omland Energiverk AS 1991 Ulvik komm. Elverk Sammenslåing Voss og Omland Energiverk AS 1991 Vaksdal Elforsyning Sammenslåing Voss og Omland Energiverk AS 1991 Voss energiverk Sammenslåing Øko Kraft AS 1998 Toten Energi AS Sammenslåing Østfold Energi AS 1991 Askim Elektrisitetsverk Sammenslåing Østfold Energi AS 1991 Eidsberg Elverk Sammenslåing Østfold Energi AS 1992 Halden Energiverk Sammenslåing Østfold Energi AS 1991 Marker og Rømskog Elverk Sammenslåing Østfold Energi AS 1991 Moss Lysverker Sammenslåing

17 Tabell 8 fortsetter Kjøper/overføring av virksomhet til Arstall Selger / overføring av virksomhet fra Kommentarer Østfold Energi AS 1997 Nesodden Kraftomsetning AS Sammenslåing Østfold Energi AS 1991 Onsøy Elektrisitetsverk Sammenslåing Østfold Energi AS 1991 Sarpsborg komm. Elverk Sammenslåing Østfold Energi AS 1991 Sarpsborg-regionen Energiverk Sammenslåing Østfold Energi AS 1991 Skiptvedt Elverk Sammenslåing Østfold Energi AS 1991 Tune Elverk Sammenslåing 16

18 Oppsummering Energiforsyningen i Norge karakteriseres av å være sammensatt av relativt mange selskaper som driver både konkurranseutsatt virksomhet (kraftomsetning/kraftproduksjon) og monopolvirksomhet (salg av overføringstjenester). Totalt sett er salg av overføringstjenester i eget nett konsentrert i et relativt lite antall selskaper. Omkring 20% (45 stk) av selskapene står for 70% av det totale salg av overføringstjenester i eget nett. Om lag 20% av selskapene i utvalget har 70% av alle sluttbrukere i distribusjons- og regionalnett som kunder. Disse kundene representerer 63% av den totale mengde levert energi. Den dominerende selskapsform for selskapene i utvalget er aksjeselskap (AS). Dette er uavhengig av hvilke virksomheter selskapene har (nettdrift, omsetning eller produksjon), selv om nettselskapene hadde en noe lavere andel som var aksjeselskap. Omkring 25% av konsesjonærene (313 stk, konsesjonærer med forenkled vilkår er utelatt) er organisert i et konsern. Utviklingen viser at flere konsesjonærer velger aksjeselskap som selskapsform, uavhengig av hvilke virksomhet de har (nettdrift, omsetning og/eller produksjon). Dataene viser at konserndannelse og overføring av omsetningsvirksomheter til større enheter er et annet utviklingstrekk. En slik utvikling fremmer en mer selvstendig drift av monopolvirksomheten (nettvirksomheten) og er med på å leue monopolkontrollen. Det vil allikevel eksistere en form for vertikal integrering da nettvirksomheten ofte inngår i konsernstrukturer som også har selskaper med omsetning og/eller produksjon. Dataene viser også at det har vært en vesentlig utvikling i sammenslåinger/oppkjøp av nettvirksomheter, i perioden fra 1991 og frem til i dag. I de siste årene har det også vært en økende grad av sammenslåinger/oppkjøp av omsetningsvirksomheter.

19 V edlegg A 18 Vedlegg A: Vilkår i omsetningskonsesjonene Nettselskap/produsent DRIFTSKOORDINERING OG KOORIlINERING AV OVERF0RINGSBETINGELSER Konsesjonæren skal innordne seg etter de til enhver tid gjeldende retningslinjer for systemansvaret i kraftsystemet utarbeidet av NVE. Konsesjonæren kan bli pålagt å koordinere overføringsbetingelser og tariffer med andre netteiere. MÅLING, AVREGNING OG FAKTURERING Konsesjonæren plikter å innordne seg etter de til enhver tid gjeldende retningslinjer for måling og avregning av kraftomsetning og fakturering av nettjenester utarbeidet av NVE. Netteier kan bli pålagt å foreta all fakturering av nettjenester til sluttbrukere. Netteier kan bli pålagt å foreta fakturering av kraft på vegne av omsettere hvis disse ønsker det. Netteier skal oppfylle de krav NVE stiller til utforming av faktura, og skal gjøre de nødvendige forberedelser for å oppfylle disse kravene. SENTRALNETTETS UTSTREKNING Det kan stilles vilkår overfor eiere av nettanlegg om hvilke nettanlegg som skal inngå i sentralnettet. INFORMASJONSPLIKT Konsesjonæren plikter å gi kunder de opplysninger om foretakets virksomhet som har betydning for oppfyllelse av kundenes og/eller foretakets rettigheter og forpliktelser, og endring i slike forhold. I tilfeller hvor konsesjonæren i egenskap av å være omsetter inngår overfø ringsavtaler med netteier for leveranse til kunde, skal kunden gjøres kjent med denne avtalen i sin helhet. BETALING AV NETTLEIE Konsesjonæren må i egenskap av å være omsetter akseptere at netteier i de tilfeller hvor vedkommende konsesjonær inngår overføringsavtale med netteier, stiller krav til innbetaling av nettleie slik at netteier ikke løper større risiko for manglende betaling enn det som gjelder for netteiers kunder. MELDEPLIKT OG MULIGHET FOR YTTERLIGERE VILKÅR VED ENDRINGER I KONSESJONÆRENS ORGANISERING OG VIRKSOMHET Omorganisering, oppkjøp, deling, etablering av fellesnett og andre vesentlige endringer i virksomhetens omfang og innhold, skal konsesjonæren melde til NVE uten ugrunnet opphold. Ved endringer som nevnt, kan konsesjonæren bli pålagt ytterligere vilkår. Ved endringer som utløser konsesjonsplikt, sendes ny søknad. KRAV TIL VIRKSOMHET Konsesjonæren skal ha egne ansatte til å forestå daglig drift av foretaket. Konsesjonæren skal selv håndtere henvendelser knyttet til egen virksomhet. Ren omsetter MÅLING, AVREGNING OG FAKTURERING Konsesjonæren plikter å innordne seg etter de til enhver tid gjeldende retningslinjer for måling og avregning av kraftomsetning og fakturering av nettjenester utarbeidet av NVE. Netteier kan bli pålagt å foreta all fakturering av nettjenester til sluttbrukere. Netteier kan bli pålagt å foreta fakturering av kraft på vegne av omsettere hvis disse ønsker det. Netteier skal oppfylle de krav NVE stiller til utforming av faktura, og skal gjøre de nødvendige forberedelser for å oppfylle disse kravene. INFORMASJONSPLIKT

20 Vedlegg A 19 Konsesjonæren plikter å gi kunder de opplysninger om foretakets virksomhet som har betydning for oppfyllelse av kundenes og/eller foretakets rettigheter og forpliktelser, og endring i slike forhold. I tilfeller hvor konsesjonæren i egenskap av å være omsetter inngår overfø ringsavtaler med netteier for leveranse til kunde, skal kunden gjøres kjent med denne avtalen i sin helhet. BETALING AV NETILEIE Konsesjonæren må i egenskap av å være omsetter akseptere at netteier i de tilfeller hvor vedkommende konsesjonær inngår overføringsavtale med netteier, stiller krav til innbetaling av nettleie slik at netteier ikke løper større risiko for manglende betaling enn det som gjelder for netteiers kunder. DRIFTSKOORDINERING Konsesjonæren skal innordne seg etter de til enhver tid gjeldene retningslinjer for systemansvaret i kraftsystemet utarbeidet av NVE. MELDEPLIKT OG MULIGHET FOR YTIERLIGERE VILKÅR VED ENDRINGER I KONSESJONÆRENS ORGANISERING OG VIRKSOMHET Omorganisering, oppkjøp, deling, etablering av felles nett og andre vesentlige endringer i virksomhetens omfang og innhold, skal konsesjonæren melde til NVE uten ugrunnet opphold. Ved endringer som nevnt, kan konsesjonæren bli pålagt ytterligere vilkår. Ved endringer som utløser konsesjonsplikt, sendes ny søknad. KRAV TIL VIRKSOMHET Konsesjonæren skal ha egne ansatte til å forestå daglig drift av foretaket. Konsesjonæren skal selv handtere henvendelser knyttet til egen virksomhet. Nettselskap i konsern DRIFTSKOORDINERING OG KOORDINERING AV OVERF0RINGSBETINGELSER Konsesjonæren skal innordne seg etter de til enhver tid gjeldende retningslinjer for systemansvaret i kraftsystemet utarbeidet av NVE. Konsesjonæren kan bli pålagt å koordinere overføringsbetingelser og tariffer med andre netteiere. MÅLING, AVREGNING OG FAKTURERING Konsesjonæren plikter å innordne seg etter de til enhver tid gjeldende retningslinjer for måling og avregning av kraftomsetning og fakturering av nettjenester utarbeidet av NVE. Netteier kan bli pålagt å foreta all fakturering av nettjenester til sluttbrukere. Netteier kan bli pålagt å foreta fakturering av kraft på vegne av omsette re hvis disse ønsker det. Netteier skal oppfylle de krav NVE stiller til utforming av faktura, og skal gjøre de nødvendige forberedelser for å oppfylle disse kravene. SENTRALNETIETS UTSTREKNING Det kan stilles vilkår overfor eiere av nettanlegg om hvilke nettanlegg som skal inngå i sentralnettet. INFORMASJONSPLIKT Konsesjonæren plikter å gi kunder de opplysninger om foretakets virksomhet som har betydning for oppfyllelse av kundenes og/eller foretakets rettigheter og forpliktelser, og endring i slike forhold. I tilfeller hvor konsesjonæren i egenskap av å være omsetter inngår overføringsavtaler med netteier for leveranse til kunde, skal kunden gjøres kjent med denne avtalen i sin helhet.

21 Vedlegg A 20 BETALING AV NETTLEIE Konsesjonæren må i egenskap av å være omsetter akseptere at netteier i de tilfeller hvor vedkommende konsesjonær inngår overføringsavtale med netteier, stiller krav til innbetaling av nettleie slik at netteier ikke løper større risiko for manglende betaling enn det som gjelder for netteiers kunder. MELDEPLIKT OG MULIGHET FOR YTTERLIGERE VILKÅR VED ENDRINGER I KONSESJONÆRENS ORGANISERING OG VIRKSOMHET Omorganisering, oppkjøp, deling, etablering av fellesnett og andre vesentlige endringer i virksomhetens omfang og innhold, skal konsesjonæren melde til NVE uten ugrunnet opphold. Ved endringer som nevnt, kan konsesjonæren bli pålagt ytterligere vilkår. Ved endringer som utløser konsesjonsplikt, sendes ny søknad. KRAV TIL VIRKSOMHET Konsesjonæren skal ha egne ansatte til å forestå daglig drift av foretaket. Konsesjonæren skal selv håndtere henvendelser knyttet til egen virksomhet. I tillegg gjelder følgene spesielle vilkår; ORGANISERING Konsesjonær skal være et selvstendig selskap som disponerer verdiene tilknyttet egen nettvirksomhet, har eget styre, egen ledelse og egne ansatte. Når konsesjonær inngår som et datterselskap i et konsern, kan morselskapet ikke drive nettvirksomhet, energiproduksjon eller omsetning av elektrisk energi. Morselskapet skal være et holdingselskap og virksomheten skal i hovedsak knytte seg til utøvelse av eierrollen. Et flertall i konsesjonærens styre, herunder styreleder, skal ikke være ansatt eller inneha styreverv i andre selskaper innen konsernet. Ved kjøp og salg av varer og tjenester mellom konsesjonær og andre selskap innenfor konsernet skal det foreligge skriftlige avtaler om betingelser for slik tjenesteutveksling. Slike avtaler skal på forespørsel kunne legges fram for NVE. Konsesjonæren må besitte den kompetansen som er nødvendig for å drive et selvstendig nettselskap. Kompetanse som er av avgjørende betydning for sentrale beslutninger i nettselskapet kan ikke kjøpes fra andre selskaper i konsernet. Tillatelsen forutsetter at konsesjonæren avstår fra selv å drive konkurranseutsatt virksomhet i form av omsetning av elektrisk energi. Unntatt er nødvendig kjøp av tapsenergi og tiltak i forbindelse med oppfylling av leveringsplikt. Konsesjonæren skal ikke forskjellsbehandle ulike kraftleverandører. Data om nettkunder skal i samme grad være tilgjengelig for alle leverandører. All informasjon til nettkundene skal være nøytral i forhold til alle kraftleverandører. Disse krav gjelder også i forhold til kraftleverandører innen konsernet. Omsetningskonsesjon for utenlandsk foretak MÅLING, AVREGNING OG FAKTURERING Konsesjonæren plikter å innordne seg etter de til enhver tid gjeldende retningslinjer for måling og avregning av kraftomsetning og fakturering av nettjenester utarbeidet av NVE. Netteier kan bli pålagt å foreta all fakturering av nettjenester til sluttbrukere. Netteier kan bli pålagt å foreta fakturering av kraft på vegne av omsettere hvis disse ønsker det. Netteier skal oppfylle de krav NVE stiller til utforming av faktura, og skal gjøre de nødvendige forberedelser for å oppfylle disse kravene.

22 Vedlegg A 21 INFORMASJONSPLIKT Konsesjonæren plikter å gi kunder de opplysninger om foretakets virksomhet som har betydning for oppfyneise av kundenes og/eller foretakets rettigheter og forpliktelser, og endring i slike forhold. I tilfeller hvor konsesjonæren i egenskap av å være omsetter inngår overføringsavtaler med netteier for leveranse til kunde, skal kunden gjøres kjent med denne avtalen i sin helhet. BETALING AV NETTLEIE Konsesjonæren må i egenskap av å være omsetter akseptere at netteier i de tilfeller hvor vedkommende konsesjonær inngår overføringsavtale med netteier, stiller krav til innbetaling av nettleie slik at netteier ikke løper større risiko for manglende betaling enn det som gjelder for netteiers kunder. DRIFTSKOORDINERING Konsesjonæren skal innordne seg etter de til enhver tid gjeldene retningslinjer for systemansvaret i kraftsystemet utarbeidet av NVE. MELDEPLIKT OG MULIGHET FOR YTTERLIGERE VILKÅR VED ENDRINGER I KONSESJONÆRENS ORGANISERING OG VIRKSOMHET Omorganisering, oppkjøp, deling, etablering av fellesnett og andre vesentlige endringer i virksomhetens omfang og innhold, skal konsesjonæren melde til NVE uten ugrunnet opphold. Ved endringer som nevnt, kan konsesjonæren bli pålagt ytterligere vilkår. Ved endringer som utløser konsesjonsplikt, sendes ny søknad. KRAV TIL VIRKSOMHET Konsesjonæren skal ha egne ansatte til å forestå daglig drift av foretaket. Konsesjonæren skal selv håndtere henvendelser knyttet til egen virksomhet. SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON All skriftlig kommunikasjon mellom konsesjonær og konsesjonsmyndighetene skal skje på norsk eller et annet språk som ikke medfører særlig merarbeid for de nevnte myndigheter. Det samme gjelder for kommunikasjon med netteiere og med Statnett som avregningssentral for regulerkraft. NORSK RETT Konsesjonær er forpliktet til å rette seg etter lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi med mer (energiloven) av , forskrifter gitt i henhold til denne loven, retningslinjer gitt i henhold til nevnte forskrifter, samt vilkår knyttet til denne konsesjonen. Også øvrig norsk rett legges til grunn ved rettstvister knyttet til den konsesjonspliktige virksomheten. DOMSMYNDIGET OG VERNETING For konsesjonærer uten verneting i Norge, forutsetter utstedelse og gyldighet av konsesjon at det inngås avtale med NVE om at norsk domsmyndighet gjelder for rettstvister mellom konsesjonær og norske myndigheter som knytter seg til den konsesjonspliktige virksomheten, og at Oslo fastsettes som verneting. KRAV TIL REGISTRERING AV FORETAK Det vises til gjeldene bestemmelser i lov om registrering av foretak av 21. juni 1985, nr 78 og lov om enhetsregisteret av 22. mars 1994, nr 37 som omhandler utenlandske selskap som driver næringsvirksomhet i Norge. TILBAKETREKKING AV KONSESJON Ved alvorlige eller gjentatte brudd på konsesjonsvilkår, vil denne konsesjonen trekkes tilbake. I tillegg må det utenlandske foretaket signere en avtale om norsk domsmyndighet og verneting.

23 Vedlegg A 22 Forenklede vilkår DRIFTSKOORDINERING OG KOORDINERING AV OVERFØRINGSBETINGELSER Konsesjonæren skal innordne seg etter de til enhver tid gjeldende retningslinjer for systemansvaret i kraftsystemet utarbeidet av NVE. Konsesjonæren kan bli pålagt å koordinere overføringsbetingelser og tariffer med andre netteiere. MÅLING, AVREGNING OG FAKTURERING Konsesjonæren plikter å innordne seg etter de til enhver tid gjeldende retningslinjer for måling og avregning av kraftomsetning og fakturering av nettjenester utarbeidet av NVE. Netteier kan bli pålagt å foreta all fakturering av nettjenester til sluttbrukere. Netteier kan bli pålagt å foreta fakturering av kraft på vegne av omsettere hvis disse ønsker det. Netteier skal oppfylle de krav NVE stiller til utforming av faktura, og skal gjøre de nødvendige forberedelser for å oppfylle disse kravene. SENTRALNETTETS UTSTREKNING Det kan stilles vilkår overfor eiere av nettanlegg om hvilke nettanlegg som skal inngå i sentralnettet. BEGRENSENDE VILKÅR Forskriftenes 4-4 bokstav a) kommer ikke til anvendelse. Konsesjonærens beregningsmåte for overføringstariff, jmfr. 4-4 bokstav b) 3. Ledd skal fremlegges på forespørsel. De resterende vilkår i bokstav b) kommer til anvendelse. INFORMASJONSPLIKT Konsesjonæren plikter å gi kunder de opplysninger om foretakets virksomhet som har betydning for oppfyllelse av kundenes og/eller foretakets rettigheter og forpliktelser, og endring i slike forhold. I tilfeller hvor konsesjonæren i egenskap av å være omsetter inngår overføringsavtaler med netteier for leveranse til kunde, skal kunden gjøres kjent med denne avtalen i sin helhet. BETALING AV NETTLEIE Konsesjonæren må i egenskap av å være omsetter akseptere at netteier i de tilfeller hvor vedkommende konsesjonær inngår overføringsavtale med netteier, stiller krav til innbetaling av nettleie slik at netteier ikke løper større risiko for manglende betaling enn det som gjelder for netteiers kunder. MELDEPLIKT OG MULIGHET FOR YTTERLIGERE VILKÅR VED ENDRINGER I KONSESJONÆRENS ORGANISERING OG VIRKSOMHET Omorganisering, oppkjøp, deling, etablering av fellesnett og andre vesentlige endringer i virksomhetens omfang og innhold, skal konsesjonæren melde til NVE uten ugrunnet opphold. Ved endringer som nevnt, kan konsesjonæren bli pålagt ytterligere vilkår. Ved endringer som utløser konsesjonsplikt, sendes ny søknad. KRAV TIL VIRKSOMHET Konsesjonæren skal ha egne ansatte til å forestå daglig drift av foretaket. Konsesjonæren skal selv håndtere henvendelser knyttet til egen virksomhet. MÅLING, AVREGNING OG FAKTURERING Konsesjonæren plikter å innordne seg etter de til enhver tid gjeldende retningslinjer for måling og avregning av kraftomsetning og fakturering av nettjenester utarbeidet av NVE. Netteier kan bli pålagt å foreta all fakturering av nettjenester til sluttbrukere. Netteier kan bli pålagt å foreta fakturering av kraft på vegne av omsettere hvis disse ønsker det.

24 Vedlegg A 23 Netteier skal oppfylle de krav NVE stiller til utforming av faktura, og skal gjøre de nødvendige forberedelser for å oppfylle disse kravene. BEGRENSENDE VILKÅR Forskriftenes 4-4 bokstav a) og b) kommer ikke til anvendelse. INFORMASJONSPLIKT Konsesjonæren plikter å gi kunder de opplysninger om foretakets virksomhet som har betydning for oppfyllelse av kundenes og/eller foretakets rettigheter og forpliktelser, og endring i slike forhold. I tilfeller hvor konsesjonæren i egenskap av å være omsetter inngår overfø ringsavtaler med netteier for leveranse til kunde, skal kunden gjøres kjent med denne avtalen i sin helhet. BETALING AV NETTLEIE Konsesjonæren må i egenskap av å være omsetter akseptere at netteier i de tilfeller hvor vedkommende konsesjonær inngår overføringsavtale med netteier, stiller krav til innbetaling av nettleie slik at netteier ikke løper større risiko for manglende betaling enn det som gjelder for netteiers kunder.