Rapport. Utredning og behandling av pasienter med tinnitus i Norge. fra en prosjektgruppe nedsatt av Sosial- og helsedepartementet.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport. Utredning og behandling av pasienter med tinnitus i Norge. fra en prosjektgruppe nedsatt av Sosial- og helsedepartementet."

Transkript

1 Sørlandet sykehus HF Øre-Nese-Hals avdeling, Arendal Rapport fra en prosjektgruppe nedsatt av Sosial- og helsedepartementet angående Utredning og behandling av pasienter med tinnitus i Norge Arendal, den 31. januar 2003

2 RAPPORT TINNITUSGRUPPEN AUST-AGDER Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG INNLEDENDE KOMMENTARER BAKGRUNN OG MANDAT ORGANISERING AV PROSJEKTET KORT OM DEFINISJONER, UTBREDELSE, ÅRSAKER OG PROBLEMOMRÅDER DEFINISJONER OG KLASSIFIKASJON: PASIENTGRUPPENS STØRRELSE Voksne Barn Hyperacusis ÅRSAKER Tinnitus og hørseltap PROBLEMOMRÅDER Bare et symptom En rekke følgeplager Praksis ved landets ØNH-avdelinger/hørselssentraler Alternative behandlere Manglende modeller i andre land for organisering av arbeidet Differensiering Kompetansesentre; klinisk arbeid og forskning Finansieringsordninger Kompetanseheving for mange yrkesgrupper Invaliditetsfastsettelse Rehabilitering og brukermedvirkning UTREDNING AKUTT OG KRONISK TINNITUS MEDISINSK UTREDNING Sykehistorie: Klinisk undersøkelse Diagnostisk klassifisering Radiologiske undersøkelser: Laboratorieundersøkelser: Sykdommer forbundet med tinnitus Konklusjon angående medisinsk/kirurgisk utredning AUDIOLOGISK OG PSYKOAKUSTISK UTREDNING Audiometri Objektive tester Tinnitusanalyse BEHANDLING BAKGRUNN OG HOVEDLINJER BEHANDLINGSMÅTER Kirurgisk og medisinsk behandling Maskeringsbehandling Tinnitus mestringsbehandling Elektrisk stimulering som behandling av tinnitus SELVHJELPSGRUPPER Annet likemannsarbeid AKUTT TINNITUS OPPSUMMERING

3 6 UTREDNING OG BEHANDLING I AUST-AGDER ANBEFALINGER OM ORGANISERING POLIKLINISKE PASIENTER Henvisning og differensiering Hvem gjør hva? Grundig utredning Behandling TINNITUSKLINIKKER PASIENTINFORMASJON UTADRETTET VIRKSOMHET Kurs vs andre måter å gi informasjon til mange på BEHOV FOR ØKT INNSATS REFERANSELISTE

4 RAPPORT TINNITUSGRUPPEN AUST-AGDER 1 Sammendrag Aust-Agder Sykehus har i mange år gitt et tilbud til tinnituspasienter. Tidlig så man behovet for et tverrfaglig og tverretatlig samarbeid om denne gruppen, og det ble derfor etablert et tinnitusteam i Aust-Agder som i 2000 fikk finansiell støtte fra Helsedepartementet til et prosjekt for systematisering av egne og andres erfaringer med tanke på å komme med anbefalinger for utredning og behandling av tinnituspasienter. Det har vist seg i løpet av de siste årtier at det i befolkningen finnes langt flere personer med tinnitus enn man før trodde. Dette har overrasket mange, både helsearbeidere og helsemyndigheter, som nå ønsker å etablere et offentlig helsetilbud til tinnitusrammede. Vi vil bidra til dette gjennom denne rapporten, som er basert på den kunnskap og kliniske erfaring vi har tilegnet oss gjennom vårt arbeid med tinnituspasienter, studiereiser og litteraturstudier. Ut ifra en samlet vurdering av foreliggende studier er det sannsynlig at i overkant av en halv million mennesker i Norge har minst moderat plagsom tinnitus. Cirka personer, eller ca. 10 % av de tinnitusregistrerte, har tinnitus av en slik grad at deres livskvalitet, arbeidsevne og sosiale funksjonsevne er betydelig redusert (Arnesen og Engdahl, 2001). Tinnitus blant barn er også et undervurdert problem. Hyperacusis (overfølsomhet for lyd) er nært forbundet med tinnitus, ettersom minst 40 prosent av plagede pasienter med tinnitus har hyperacusis (Jastreboff og medarbeidere, 1996). Årsaks- og virkningsrelasjoner ved tinnitus og følgesymptomer er komplisert og hittil utilstrekkelig forstått, og det er behov for mer forskning på dette område (Erlandsson, 1992; Tyler, 1993). I mange tilfeller er det likevel mulig å peke på utløsende etiologiske faktorer, eksempelvis støyskader. Det er likeledes åpenbart at en del pasienter med tinnitus har medisinske og psykososiale tilleggsproblemer, som må oppfattes som følger av tinnitus. Tinnitus har i århundrer hørt til de skjulte plager. Pasienter har følt og føler seg fortsatt avvist i helsevesenet, noe som har mange årsaker og mange følger. Avsnitt 3.4 drøfter ulike aspekter omkring dette. En god utredningsmessig differensiering vil være besparende for helsevesenet og bidra til at den enkelte pasient også spares for en unødvendig utredning og behandling. Differensieringen bør starte i primærhelsetjenesten, men krever en kompetanse som hittil har manglet. Differensieringen fortsetter i andrelinjetjenesten (vanligvis øre-nese-hals-avdeling og hørselssentral). Helseøkonomisk er det mye å vinne her fordi forskjellen i utrednings- og behandlingsbehov mellom den pasient som trenger noen enkle råd, og den som trenger 1-2 års oppfølging med gjentatte konsultasjoner, er stor. Kapittel 4 påpeker at grunnlaget for en utredning etter henvisning er innsikt i organiske tilstander og sykdommer, psykoakustikk, audiologi og psykososiale følgeplager. Tinnitologisk utredning krever en bred audiologisk og medisinsk tilnærming, som bare kan finne sted i et miljø som har et bredt audiologisk/otonevrologisk/medisinsk fundament. Dette kan sies med like stor rett om behandlingen (kapittel 5). 3

5 Kapittel 6 beskriver hvordan tinnituspasienter utredes og behandles i Aust-Agder. Flere års arbeid med tinnituspasienter samt studiereiser og litteraturstudier i prosjektperioden har endret tinnitusbehandlingen ved Aust-Agder Sykehus. Beskrivelsen av hvordan vi gjør det, uttrykker i grove trekk hvordan vi mener det bør gjøres. Grunnpilarene er differensiert, tverrfaglig tilnærming som favner bredt. I utredningen spenner det fra å vektlegge det rent organiske til å belyse psykososiale aspekter, og behandlingen spenner fra enkle råd og vink via høreapparattilpassing til langvarig avlæringsbehandling. Selv om det foreløpig mangler kontrollerte undersøkelser som fullt ut slår fast hvor virksomme, eventuelt uvirksomme, de enkelte behandlingsmetoder er, synes det ganske klart at det overfor det store flertall av tinnituspasienter vil være riktig å konsentrere seg om rådgivning som støtter mestring. Et lite mindretall av pasientene vil vise seg å ha en spesifikk organisk årsak, som i noen tilfeller kan behandles kirurgisk/medisinsk. Når det så kommer til hvilken mestringsfremmende rådgivning som er best, er det foreløpig ikke mulig å si dette med sikkerhet. Foreliggende undersøkelser tyder på at så vel kognitiv terapi som tinnitus habitueringsbehandling (i dens forskjellige varianter) har noe for seg, men det foreligger ikke kontrollerte undersøkelser som gjør det mulig å peke på noen varianter/metoder som er bedre enn andre. Også her er det behov for forskningsinnsats. Hvilken rolle lydberiking (lydbehandling, deriblant maskering) bør ha i behandlingen, er ikke klarlagt, men det synes klart at høreapparat har en god virkning på mange tinnituspasienter med hørseltap; det later til å være riktig å ha en lavere terskel for tilpassing av hørerapparat hos tinnituspasienter enn hos andre. Hodebårne lydgeneratorer er sentrale innenfor TRT, hvor det hevdes at de spiller en avgjørende rolle for et godt behandlingsresultat; det gjenstår å få forskningsmessig klarhet i hvor viktig slike generatorer er for mestring/habituering. Mer tradisjonell maskeringsbehandling synes å være på vei ut. 4

6 RAPPORT TINNITUSGRUPPEN AUST-AGDER 2 Innledende kommentarer 2.1 Bakgrunn og mandat Aust-Agder Sykehus har i mange år gitt et tilbud til tinnituspasienter. Tidlig så man behovet for et tverrfaglig og tverretatlig samarbeid om denne gruppen, og det ble derfor etablert et tinnitusteam i Aust-Agder. Dette teamet hadde som hovedoppgave å planlegge og å gjennomføre kurs som en del av oppfølgingen av tinnitusrammede. Fagpersoner på øre-nese-hals-avdeligen (ØNH-avdelingen) og Hørselssentralen så etter hvert behovet for å tilegne seg mer kunnskap om hva slags oppfølging som fungerer. På sikt ønsket man å utvikle en modell for utredning og behandling av tinnituspasienter. Det ble så sendt en prosjektsøknad til Sosial- og helsedepartementet om finansiell støtte til prosjektet. Ifølge tildelingen fra Departementet har prosjektet som mål å "finne fram til en god modell for tinnitusoppfølging ved å sette norske erfaringer og erfaringer fra andre land ut i livet". Prosjektgruppen er ærbødig overfor denne oppgaven. Mangelen på gode behandlingsopplegg gjør at prosjektgruppen ønsker å nedtone ordet "modell" og i stedet presentere noen anbefalinger for utredning og behandling av tinnituspasienter. Der hvor rapporten blir konkret og detaljert når det gjelder utredning og behandling, er hensikten mer å peke på en retning og en kompleksitet i emnet enn å gi bastante anbefalinger. I Handlingsplan: Et helhetlig rehabiliteringstilbud til hørselshemmede (Plan for utvikling og organisering av tjenestetilbudet) utgitt av Helsedepartementet og Sosialdepartement 2002 nevnes tinnitus på side 33 under Tiltak for hørselshemmede spesielle rehabiliteringsbehov. For tinnitusrammede og pasienter med morbus Ménière påpekes det behov for a) Å bedre tilbudet om tinnitusbehandling i spesialisthelsetjenesten; b) Å øke kompetansen i primærhelsetjenesten; c) Informasjonstelefon for tinnitus- og morbus Ménièrerammede. Angående gjennomføringen av dette sies det: Det skal finnes kompetanse til å ivareta behandling av tinnitusrammede. Sosial- og helsedirektoratet tar initiativ til at de regionale helseforetakene tilegner seg kompetanse i aktuelle undersøkelses- og behandlingsmetoder. Egne retningslinjer eller veileder på feltet vurderes. De regionale helseforetakene vurderer tiltak for å spre kompetanse til primærhelsetjenesten gjennom veiledning og ambulant virksomhet. Informasjonstelefon foreslås permanent fra Forebygging av utvikling av sekundærplager tenkes gjennomført i forbindelse med lærings- og mestringssentre : Det er fra 2002 avsatt stimuleringsmidler for å øke antall lærings- og mestringssentre. Det skal bygges ut tilbud til personer med tinnitus og morbus Ménière ved lærings- og mestringssentrene. Handlingsplanens avslutningskapittel omhandler administrative og økonomiske konsekvenser som gjennomføring av planen vil få. Det nevnes der at tilbudet som må på plass for tinnitusrammede, er et spesielt viktig oppfølginspunkt, hvor både Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Sosial- og helsedirektoratet og 5

7 Rikstrygdeverket vil kunne ha en rolle å spille. Det betyr at det å gi et tilbud til tinnitusrammede, vil få administrative konsekvenser i vårt helsevesen. Vi ser nå under avslutningsfasen i arbeidet med foreliggende rapport at Helse Sør på sitt nettsted har lagt ut det årlige styringsdokumentet fra Helsedepartementet. Vi siterer: Spesialisthelsetjenesten og de regionale helseforetakene er under nasjonal politisk styring. Det må påregnes at det til enhver tid vil være særskilte saksområder, behov eller tiltak der det ønskes mer direkte styring på enkeltstående forhold. I prosessene som gjennomføres, vil Helsedepartementet legge vekt på å begrense omfanget av slike enkeltstående styringsbudskap. Slike styringselement må imidlertid sees som en del av den samlede politiske styringen. I et særskilt styringsbudskap for 2003 nevnes tinnitus- og Ménièrerammede i et eget punkt og legger således opp til at det som står i ovennevnte handlingsplan, skal følges opp i praktisk handling. I brev fra Sosial- og helsedepartementet (SHD) datert 1. mars 2001 ble vi bedt om å utarbeide en "fyldig underveisrapport til Departementet innen som antyder konturene av det modellforslaget som vil komme i sluttrapporten". Bakgrunnen for dette ønsket fra Departementet var at vårt arbeid har vært i sammenheng med Departementets igangværende utredningsarbeid knyttet til rehabilitering av hørselshemmede. Vi leverte Underveisrapport fra tinniusprosjektet ved Aust-Agder Sentralsjukehus Foreliggende Rapport fra en prosjektgruppe nedsatt av Sosial- og helsedepartementet angående utredning og behandling av pasienter med tinnitus i Norge bygger på Underveisrapporten. Det vil ikke ligge noen egen forskningsaktivitet bak gruppens presentasjon, derimot den kunnskap og erfaring som vi har tilegnet oss gjennom vårt arbeid med tinnituspasienter, studiereiser og litteraturstudier. 2.2 Organisering av prosjektet Prosjektet har vært organisert med en prosjektgruppe og en referansegruppe. Representant for Hørselshemmedes Landsforbund har vært representert i referansegruppen. Prosjektet tok sitt utgangspunkt i et igangværende samarbeid om informasjon til tinnituspasienter mellom Hørselssentralen og ØNH-avdelingen ved Aust-Agder Sentralsjukehus, Hjelpemiddelsentralen og Fylkesaudiopedagogen i Aust-Agder. I en tidlig fase av prosjektet deltok Sivert Haugland, privatpraktiserende audiopedagog, og Grethe Skretteberg, audiopedagog ved Hjelpemiddelsentralen, Aust-Agder. De som har deltatt også i den avsluttende fasen av prosjektet, og som har skrevet rapporten, er: Oddbjørn Fjermedal, overlege dr. med., ØNH-avdelingen, Aust-Agder Sykehus Jorunn O. Knudsen, audiograf, Hørselssentralen, Aust-Agder Sykehus Georg Træland, audioingeniør, Hørselssentralen, Aust-Agder Sykehus 6

8 RAPPORT TINNITUSGRUPPEN AUST-AGDER 3 Kort om definisjoner, utbredelse, årsaker og problemområder 3.1 Definisjoner og klassifikasjon: Tinnitus kan defineres på forskjellige måter fra pasientens ståsted og fra et etiologisk, fysiologisk og anatomisk ståsted. Den kanskje mest vanlige måte å definere begrepet på, er å si at det dreier seg om opplevelse av lyd som ikke skyldes noen ytre stimulering. Det er imidlertid aspekter ved forståelsen av tinnitus som gjør en klar definisjon vanskelig, og Davis og Rafaie (2000) skriver at det ennå er for tidlig å forsøke å skape alminnelig enighet om en klar definisjon av tinnitus. Et problem en del med tinnitus opplever å ha, er hyperacusis, overfølsomhet overfor alle ytre lyder over en viss intensitet på grunn av en unormal styrkeoppfattelse. Arnesen og Engdahl (2001) beskriver ordet som abnorm ubehagsfølelse for lyd som ikke besværer friske individer. Andersson (2000) kaller det ekstrem overfølsomhet for hverdagslyder. Et tredje begrep det er nødvendig å kjenne til for den som behandler tinnituspasienter, er fonofobi, som Tyler (2000) definerer som frykt for visse lyder. Ifølge Andersson (2000) kalles hyperacusis iblant fonofobi, en tanke som også kommer fram hos Arnesen og Engdahl (2001). Sheldrake (2000) definerer fonofobi som fysisk ubehag overfor visse lyder uten relasjon til lydstyrke og med normal toleranse overfor andre lyder og skiller det klart fra hyperacusis. Ifølge Sheldrake involverer sterke fobiske reaksjoner trolig det limbiske og det autonome nervesystem og ledsages av urokkelige oppfatninger om lyd og skade. Fenomenet er ikke knyttet til hørseltap. En del pasienter med tinnitus har også fonofobiske reaksjoner knyttet til visse lyder. Beslektede begreper er recruitment og distorsjon (forvrengning), som ikke vil bli drøftet her. Anari og medarbeidere (1999) nevner at overømfintlighet er en sekkediagnose som omfatter så vel hyperacusis, recruitment, distorsjon, fonofobi som psykiatriske tilstander. Etter vår mening vil det være riktig å skille klart mellom recruitment, en abnorm økning i hørestyrke (loudness) med økende lydintensitet, og hyperacusis, som dreier seg om overfølsomhet for vanlige, det vil si også svake, lyder. Fonofobi vil for oss dreie seg om overømfintlighet for visse lyder. I kontakten med tinnituspasienter vil det være viktig å skille mellom disse begrepene og å være klar over at enkelte pasienter som har tinnitus, også kan ha hyperacusis og/eller fonofobi, som vil kunne representere tilleggsproblemer. Når det så kommer til klassifikasjon av tinnitus, er det etter flere forskeres mening slik at mangel på en klar forståelse av mekanismen for generering og persepsjon av tinnitus gjør en enkel klassifikasjon vanskelig. Dauman og Tyler (1992) foreslo at man trengte flere klassifikasjoner. Først skilte de mellom normal og patologisk tinnitus. Normal tinnitus oppleves av de fleste mennesker uten hørseltap: den varer mindre enn fem minutter og kommer sjeldnere enn én gang i uken. Patologisk tinnitus 7

9 varer mer enn fem minutter mer enn én gang ukentlig og høres som regel av mennesker med hørseltap. De delte videre inn patologisk tinnitus i akseptabel eller uakseptabel tinnitus og temporær eller permanent tinnitus. Akseptabel tinnitus plager ikke personen (den er ikke-klinisk ), mens uakseptabel tinnitus forstyrrer pasienten. Graden av akseptabilitet avhenger av psykologiske mekanismer og psykologiske faktorer som er knyttet til pasienten. Temporær tinnitus er kortvarig og skyldes trolig temporær feilfunksjon i hørselbanene, slik som etter at man er blitt utsatt for støy på arbeidsplassen eller støy i et diskotek, eller etter inntak av et medikament, mens permanent tinnitus kan være enten konstant eller intermitterende (når tinnitus kommer tilbake etter å ha vært borte en stund). De klassifiserte også tinnitus ved å bestemme den anatomiske lokalisasjon ( mellomøret eller sensorinevrogent [perifert eller sentralt]) og på grunnlag av etiologi: støyindusert, på grunn av Ménières sykdom, ototoksisitet, presbyacusis, ukjente årsaker og så videre). Spørsmålet om bruk av begrepene akutt og kronisk tinnitus er interessant. Akutt tinnitus brukes gjerne om tinnitus som ikke har vart mer enn tre måneder (ennå), mens kronisk tinnitus av noen brukes om tinnitus som vart mer enn tre måneder. Den tyske ØNH-legeforeningens retningslinjer for diagnostikk og behandling av tinnituspasienter inneholder et skille mellom akutt (varighet opp til tre måneder), subakutt (fra tre måneder til ett års varighet) og kronisk (som har vart minst ett år) (Lenarz og medarbeidere, 1998). Å skille klinisk (utrednings- og behandlingsmessig) er lite vektlagt i litteraturen, med Tyskland som et unntak. Etter vår mening er det av stor betydning å komme til med både utredning og behandling så tidlig som mulig, altså i akuttfasen. (Jevnfør 4.1 og 5.4.) Stephens og Hetu (1991) konsentrerte seg om hva pasienten kan klare og om hans livskvalitet. De holdt seg til WHO sin sykdomsklassifikasjon (1980) og delte tinnitus inn etter funksjonssvikt på organnivå ( impairment ), skavank/lyte på personnivå ( disability ) og handikap ( handicap ), den samfunnsmessige virkning av funksjonshemningen, for å klassifisere tinnitus. Funksjonssvikt er den fysiologiske/psykologiske defekt som er målbar i klinikken eller i laboratoriet (tinnitusstyrke [loudness], tinnitusfrekvens og hørselsensitivitet). Skavank eller lyte er virkningen av denne defekten i form av de hørselproblemer pasienten erfarer i livet, mens handikap beskriver de nonauditive virkninger av den skavank eller det lyte man har (ergrelse eller irritasjon, anstrengelser for å overvinne sosial tilbaketrekning, og yrkesmessige virkninger). 3.2 Pasientgruppens størrelse Det har vist seg i løpet av de siste årtier at det i befolkningen finnes langt flere personer med tinnitus enn man før trodde. Dette har overrasket mange, både helsearbeidere og helsemyndigheter. Etter hvert har det kommet resultater fra store epidemiologiske undersøkelser fra land som vi kan sammenligne oss med, og som dokumenterer at tinnitus er et vanlig og for mange også et stort problem. Det er få undersøkelser fra vårt land. Men de beregninger som er gjort av Birkeland (1998), stemmer langt på vei med resultater fra internasjonale undersøkelser. Vi har valgt å redegjøre ganske inngående for dette fordi vi ønsker å få fram at pasienter med 8

10 RAPPORT TINNITUSGRUPPEN AUST-AGDER tinnitus er et omfattende problem som helsemyndighetene må ta alvorlig. Vi har også valgt å peke på to grupper tinnituspasienter som er spesielt lite påaktet, nemlig barn og pasienter med overfølsomhet for lyd (hyperacusis) Voksne Ifølge Axelsson og Schenkmanis (1999) har 1/3 av befolkningen tinnitus (en fornemmelse av lyd som bare oppfattes av individet selv uten tilførsel av noen form for ytre akustisk eller elektrisk stimulering) av og til eller alltid. Davis skrev (1989) at 1/10 av befolkningen i England har tinnitus som ikke kan forklares av at individet har hørt sterk lyd nylig, mens 1/100 har virkelig plagsom tinnitus og 1/200 av den engelske befolkning har tydelig redusert evne til å leve et normalt liv. I vårt land skulle disse tall tilsi at over har virkelig plagsom tinnitus og om lag har tinnitus i den grad at de har tydelig redusert evne til å leve et normalt liv'. Angående USA skrev Leske (1981) at 1/20 har besværlig tinnitus, og Cooper fant at mellom 13 og 17 prosent at befolkningen har besværlig tinnitus. De fleste epidemiologiske studier har benyttet spørreskjema sendt i posten eller benyttet intervju overfor et tilfeldig utvalg av populasjonen. Tallene i dette avsnittet er hentet fra seks epidemiologiske undersøkelser: Hinchcliffe (1961), Leske (1981), Office of Population Census and Surveys (1983), Davis (1995), Axelsson & Ringdahl (1989) og Brown (1990). Dataene fra spørreskjemaer og intervjuer ble analysert, og det ble laget estimat for prevalens i befolkningen. Man laget også et estimat for virkning av faktorer som alder, kjønn, støyeksposisjon og sosioøkonomiske forhold. Disse undersøkelsene viser at prevalensen for tinnitus hos voksne ligger mellom 10,1 prosent og 14,5 prosent, og hvis en inkluderer dem som har tinnitus av og til (for eksempel etter støyeksposisjon eller i forbindelse med en forkjølelse), vil prevalensen komme opp i 22 til 32 prosent. Disse dataene viser også at 3-4 prosent av voksne konsulterer sin faste lege minst én gang i livet på grunn av tinnitus. Omtrent like mange går til legen på grunn av (mistanke om) hørseltap som på grunn av tinnitus, noe som forteller en del om problemets størrelse og de antatte konsekvenser for størrelsen på et nødvendig helsetilbud. Axelsson & Ringdahl (1989) fant i en større undersøkelse fra Sverige at 15 prosent hadde tinnitus ofte eller alltid og at 3 prosent av befolkningen var plaget av tinnitus hele dagen. Parving og medarbeidere fant i 1993 at det var sannsynlig at 2/10 menn i Danmark hadde tinnitus, og at 3/100 menn i landet hadde det i den grad at de hadde søvnproblemer og konsentrasjonsvansker. Ettersom tinnitus er et vanlig symptom ved en lang rekke otologiske tilstander, er det ikke overraskende å finne at prevalensen er høy blant personer som oppsøker ØNHleger og hørselssentraler. Fowler (1944) anslo at 86 prosent av 2000 forløpende pasienter i en øreklinikk hadde tinnitus. Spoendlin (1987) fant at 50 prosent av pasienter med plutselig oppstått sensorinevrogent hørseltap hadde tinnitus, 70 prosent av dem med presbyacusis, prosent av pasienter med ototoksiske tilstander, 50-9

11 90 prosent av pasienter som hadde vært utsatt for langvarig støy, og 100 prosent av Ménière-pasientene. The National Study of Hearing (Davis, 1995) i England forsøkte å finne hvor stor prosentdel av befolkningen som søkte medisinsk/audiologisk hjelp for tinnitus eller hørselproblemer. Av dem som svarte, sa 7,1 prosent at de hadde oppsøkt sin lege for slike problemer, og 2,5 prosent hadde i tillegg vært undersøkt på sykehus for slike problemer. De fant også at 37 prosent av de tinnitusplagede ble henvist til sykehus av allmennpraktikere, sammenlignet med 48 prosent av dem som klaget på nedsatt hørsel. Resultatene viser at det er færre som oppsøker lege på grunn av tinnitus enn på bakgrunn av hørseltap, og tallet på henvisninger [til sykehus] avspeiler dette. Det er nødvendig med mer alminnelig helseopplysning gjennom skriftlig informasjon og selvhjelpsgrupper sammen med at man gjør informasjon tilgjengelig for allmennpraktikere gjennom undervisning. Tallene viser også at flere med manuelt arbeid enn med ikke-manuelt arbeid søkte hjelp for tinnitus, og endelig at flere kvinner enn menn søkte hjelp. Angående forholdene i Norge finnes det en undersøkelse som er utført av Hørselshemmedes landsforbund ved Steinar Birkeland ( Levekår og mestring ved tinnitus auris, Tinnitusprosjektet, Hørselshemmedes landsforbund, 1998). Tall for forekomst i denne rapporten er basert på tall fra England og den kartlegging av helsetilstanden i Nord-Trøndelag som for få år siden ble foretatt av Folkehelsa. Foreløpige tall fra Folkehelsas undersøkelse i Nord-Trøndelag viste at om lag 15 prosent av den voksne befolkning hadde tinnitus. Ifølge tall fra Birkelands rapport er det i Norge personer som har moderat plagsom tinnitus som ikke er til hinder for å mestre dagliglivet. Det er 7,5 prosent at befolkningen. I henhold til Birkelands rapport er det ytterligere (6,0 prosent) som har plagsom tinnitus med søvnproblemer, hvor dagliglivet bare mestres til dels. Ytterligere (1,0 prosent av landets befolkning) har vesentlig redusert livskvalitet som følge av meget plagsom tinnitus, mens om lag (0,5 prosent av landets innbyggere) har meget plagsom tinnitus med alvorlig nedsatt evne til å leve et normalt liv. Til sammen blir det i overkant av en halv million mennesker i Norge med minst moderat plagsom tinnitus, cirka 16 prosent av landets 3,5 million innbyggere over 15 år. Disse tallene er noe usikre, men Arnesen og Engdahl skriver i boken Tinnitus: Årsaker, diagnose og behandling (Gyldendal, 2001) at det må konkluderes med at ca personer, eller ca. 10 % av de tinnitusregistrerte, har tinnitus av en slik grad at deres livskvalitet, arbeidsevne og sosiale funksjonsevne er betydelig redusert. De nevner også at størrelsesordenen på tallene er relevante i forhold til våre skandinaviske naboland og land vi ønsker å sammenligne oss med Barn Det finnes færre undersøkelser angående barn. Mills og medarbeidere fant i en undersøkelse fra 1986 at det var grunn til å regne med at 1/3 av alle barn har tinnitus og at 1/9 av alle barn hadde besværlig tinnitus. Drukier rapporterte i 1989 at trolig 1/3 av alle hørselshemmede barn har tinnitus. 10

12 RAPPORT TINNITUSGRUPPEN AUST-AGDER Tinnitus som rammer barn, har i lang tid vært et undervurdert problem. Audiopedagoger og pediatere antok at døve barn ikke får tinnitus. Coles (1997) kastet fram noen faktorer som forklaring på at problemet med tinnitus hos barn ikke er så lett å få øye på: - Barn kan oppfatte tinnitus som normalt hvis den begynte tidlig i livet. - Barn er mindre tilbøyelige til å få den angst som voksne har med hensyn til medisinske konsekvenser av tinnitus. - Barnas klager kan bli ignorert av de voksne. Nodar og LeZak (1984) konkluderte med å si at det for barn ikke ser ut til å være så belastende å ha tinnitus som det er for voksne, men mange andre undersøkelser tyder på noe annet. Graham (1981) fant at 40 prosent av barn som har tinnitus, ergrer seg eller irriterer seg i betydelig grad, noe som fører til forvirring i forbindelse med hørselmålinger, motvilje mot å gå med høreapparat og forstyrrelser når det gjelder koordinasjon og oppførsel. Gabriels (1995) skrev at 42 prosent av hennes utvalg hadde søvnforstyrrelser, 47 prosent konsentrasjonsproblemer og 33 prosent oppgav å ha overfølsomhet for lyder som kom fra samme side som tinnitusøret var på. Den første undersøkelsen av insidens av tinnitus hos barn ble foretatt av Nodar (1972). Han undersøkte alle barn fra 5. til 12. klasse i tre skolesystemer i et landdistrikt i staten New York mellom 1969 og Blant de 2000 barna han undersøkte, lå prevalens av tinnitus stabilt på omkring 15 prosent. 13,3 prosent av barna som klarte hørselscreeningen, klaget på tinnitus, mens 58,6 prosent av de barna som ikke klarte screeningtesten, klaget på tinnitus. Den største insidensen lå mellom 13 og 15 års alder. Mills og medarbeidere (1986) fant en insidens på 29 prosent i en liten gruppe av friske skolebarn som var mellom fem og 16 år gamle (9,6 prosent opplevde sin tinnitus som plagsom), sammenlignet med en insidens på 38,5 prosent blant en gruppe barn med otologiske plager. Graham (1981a) fant en prevalens av tinnitus på 49 prosent blant barn som gikk i tunghørtklasser og på døveskoler; 2 av 78 barn hadde kontinuerlig tinnitus, det store flertall intermitterende. Førtiseks prosent klaget over ledsagende lett svimmelhet (ørhet), 23 prosent hadde hodepine, og 73 prosent en eller annen grad av irritasjon mellom lett og alltid. Mills og Cherry (1984) rapporterte en prevalens på 43,9 prosent i en gruppe barn med sekretorisk otitt, og 29,5 prosent hos barn med sensorinevrogent hørseltap. Stouffer og medarbeidere (1992) antydet at disse tallene kanskje var litt for høye, et resultat av manglende klarhet i spørsmålsformuleringen eller at undersøkelsen var for lite stram metodisk; de fant mellom 24 og 29 prosent blant hørselshemmede barn. Martin og Snashall (1994) forsøkte å følge det naturlige forløp hos 67 barn som klaget på tinnitus. Den alder da tinnitus begynte, varierte mellom småbarnsalder og 16 års alder. Femti prosent av dem som hadde tinnitus, hadde normal hørsel, og med hensyn til resten var det ingen spesiell relasjon til visse type hørseltap eller grader av hørseltap. Intermitterende tinnitus var assosiert med hørseltap, mens kontinuerlig tinnitus var forbundet med normal hørsel. Hodepine og svimmelhet var hyppige tilleggsplager. Tolv prosent av barna oppgav at tinnitus forsvant i løpet av undersøkelsesperioden. 11

13 Det later derfor til at tinnitus kan være et mer vanlig problem blant barn enn vi har vært klar over, og det er klart at tinnitus kan være et alvorlig problem for noen barn, noe som har konsekvenser for den utdannelsesmessige og sosiale utvikling hos barna. Det kreves mer forskning å finne ut hvordan problemet best kan takles, og det må arbeides for å øke tilgjengeligheten av tilbud til barn som er rammet. En forskergruppe ved Sahlgrenska sjukhus i Göteborg under ledelse av Kajsa-Mia Holgers publiserte i 2001 resultater fra en undersøkelse av forekomst av tinnitus hos barn. Gruppen undersøkte 274 barn mellom ni og 16 år. Så mange som 14,4 prosent av dem svarer at de ofte har tinnitus. Drøyt to prosent av barna svarer at de alltid har plagsom lyd i ørene. I et intervju med avisen Dagens Nyheter i juli 2001 sier Holgers: Hvis vi sammenligner med tidligere undersøkelser blant voksne, tyder det på at flere plages med tinnitus nå. Jeg registrerer også at vi mottar stadig flere barn med tinnitus på vår avdeling på Sahlgrenska. I rapporten fra undersøkelsen er tallet på 14,4 prosent også sammenlignbart med en tidligere undersøkelse der bare sjuåringene ble spurt om de hadde øreplager. Da oppga 12 prosent at de ofte hadde susing og slitsomme lyder i øret. Blant barna i Göteborg var det flere jenter enn gutter som oppgav å ha tinnitus. Holgers antyder i samme intervju at det kan ha med det å gjøre at jenter kan oppleve skolesituasjonen som mer stressende og vanskelig enn guttene Hyperacusis En må her også nevne et lite påaktet og utilstrekkelig forstått problem knyttet til tinnitus, nemlig hyperacusis. (Jevnfør 3.1.) Hyperacusis er den vanligste form for lydoverfølsomhet. Det er i litteraturen oppgitt noe forskjellige tall for prevalens av hyperacusis blant tinnituspasienter. Etter at Jastreboff og medarbeidere begynte å måle ubehagsterskler, fant de i et større pasientmateriale at om lag 40 prosent av tinnituspasientene hadde hyperacusis. De antydet at to prosent av den alminnelige befolkning har dette problemet. (Jastreboff og medarbeidere, 1996). I et klinisk materiale av 112 pasienter med både hyperacusis og tinnitus ble det funnet at 53 prosent oppfattet hyperacusis som et verre problem enn tinnitus; 25 prosent oppfattet problemene som like store; 16 prosent følte tinnitus var det verste problemet, mens 6 prosent ikke visste hva som var verst (Vernon & Press, 1998) Det er også enkelte som kan ha hyperacusis uten å ha tinnitus. Behandlingsmessig er hyperacusispasienten noe annerledes enn tinnituspasienten. 3.3 Årsaker Det finnes flere årsaker til tinnitus; noen er kjent, mange er ukjent. I de aller fleste tilfeller er en eller annen form for hørseltap inne i bildet, selv om det kanskje ikke merkes. Tyler (1997) delte tinnitus inn i to typer ut ifra deres primære årsaker. Den ene årsaken innbefatter mellomøret, den andre det indre øre og hørselbanene. Man har lenge brukt begrepene objektiv og subjektiv tinnitus, hvor objektiv tinnitus er tinnitus som kan høres eller registreres av andre, mens subjektiv tinnitus bare oppleves av individet selv. Objektiv tinnitus tilsvarer noenlunde Tylers første gruppe, mens 12

14 RAPPORT TINNITUSGRUPPEN AUST-AGDER subjektiv tilsvarer hans andre gruppe. (Noen forlater nå begrepene objektiv og subjektiv tinnitus, fordi de skaper det inntrykk at noen former for tinnitus er mer virkelige enn andre.) Når det gjelder de somatisk-medisinske og kirurgiske årsaksfaktorer disse representerer en lang rekke sykdommer og tilstander henvises det til kapitlet om utredning (Kapittel 4). Selv om det finnes mange slike årsaker, utgjør pasienter med spesifikke organiske årsaker en liten andel av den totale pasientpopulasjon. De aller fleste pasienter med tinnitus vil, selv etter en grundig somatisk og audiologisk utredning, framstå med det vi kan kalle subjektiv idiopatisk tinnitus, tinnitus som bare individet selv hører, og hvor det ikke ser ut til å være noen spesifikk organisk sykdom eller tilstand som kan forklare den. Tinnitus er et på sett og vis skremmende symptom som kan være invalidiserende for pasienten. Det er viktig å utelukke vesentlige medisinske årsaker. For mange pasienter vil det å bli forsikret om at det ikke er noen bakenforliggende svulst eller en truende medisinsk krise, være nok til at symptomene reduseres. En grundig medisinsk vurdering må være en del av håndteringen av pasienten, ettersom bakenforliggende medisinske tilstander som kan være årsaker til tinnitus ellers kan forbli udiagnostisert i årevis og bidra til økt sykelighet. En grundig medisinsk utredning har således en dobbelt hensikt: Den bidrar til at vi finner et viktig mindretall av pasientene som har kjent organisk sykdom, og, like viktig, til at vi kan berolige det store flertall som har subjektiv idiopatisk tinnitus. Hos pasienter med subjektiv idiopatisk tinnitus finner en ofte hørseltap. Den sammenhengen vil bli belyst i underavsnittet Tinnitus og hørseltap. Det har lenge vært vanskelig å forstå hva det er som gjør at noen pasienter får flere problemer som følge av sin tinnitus enn andre med samme hørselstatus. Det er gjort nyvinninger i forståelsen av nevrofysiologi og -patofysiologi som ser ut til å kunne kaste lys over dette. Dels har man forstått at cochleær aktivitet til en viss grad styres av aktive sentralnervøse prosesser. Dels har økt innsikt i ikke-auditive, sentralnervøse mekanismer senere brakt en ytterligere i vei. Nevrale forbindelser mellom hørselbanene og det limbiske system og det autonome nervesystem er trolig av betydning, likeledes en ubalanse mellom afferent og efferent innervasjon til/fra cochlea. Kunnskap om disse strukturer og deres funksjon ser ut til å kaste et forklarende lys over hvorfor noen pasienter med tinnitus ikke mestrer sitt problem, mens andre med letthet mestrer det. Dette vil bli belyst nærmere i avsnittet om Tinnitus mestringsbehandling Tinnitus og hørseltap I The National Study of Hearing fant Coles, Smith og Davis (1988) at hørseltap er den viktigste faktor når det gjelder å predikere forekomst av langvarig spontan tinnitus. Den viktigste prediktive faktor for tinnitus var ifølge Davis (1995) hørseltap for høye frekvenser på det dårligste øre, mens andre viktige faktorer var rennende øre, opplysninger om ørebetennelser som barn og kronisk serøs otitt. Brown (1990) 13

15 konkluderte også med at personer som hadde hatt renning fra øret, har større sannsynlighet for å få tinnitus, enn dem som ikke har hatt renning fra øret. I The National Study of Hearing fant man også at lett hørseltap korrelerer med liten tinnitusplage og døvhet med store tinnitusplager. Brown (1990) fant lignende resultater. Blant eldre angir personer med nedsatt hørsel tinnitus med en prevalens som er tre ganger høyere enn for eldre personer uten hørseltap. Dette er mønsteret opp til 75 års alder, da forskjellen blir ubetydelig. Data som finnes i undersøkelsen til Axelsson og Ringdahl fra 1989 viser at bare 28 prosent av pasienter oppfattet sin hørsel som normal hvis de ofte var plaget av tinnitus, og bare 19 prosent som alltid var plaget av tinnitus, oppfattet seg som normalthørende. De konkluderte med å si at det eksisterte en sammenheng mellom subjektivt hørseltap og tinnitus: Tinnitus er vanligere og alvorligere hos personer med hørseltap enn hos personer uten hørseltap. Davis (1995) fant en betydelig doserelasjon mellom små luft-bengap og tinnitus: Jo større luft-bengap, desto større sannsynlighet for at pasienten har tinnitus. Dette kan tyde på at prevalensen av tinnitus i den voksne befolkningen er knyttet til graden av konduktiv patologi. Resultatene viser også at hvis en pasient klager over unilateral tinnitus, er det minst dobbelt så sannsynlig at mellomørepatologi spiller en rolle, som når det er bilateral tinnitus. Det er nødvendig med mer forskning for å fastslå den etiologiske betydningen av små luft-bengap når det gjelder tinnitus. Selv om tinnitus er knyttet til hørselpatologi i de fleste tilfeller, er det fortsatt noen pasienter som klager over tinnitus uten tilsynelatende hørseltap. Dette er en meget viktig gruppe, spesielt når det blir snakk om rehabilitering og valg av metode for det. En rekke undersøkelser har forsøkt å forklare hvordan tinnitus oppstår hos slike pasienter. Barnea og medarbeidere (1990) fant at 8 prosent av hans tinnituspasienter hadde hørsel innenfor normalområdet (definert som terskler bedre enn eller lik 20 db HL for hver frekvens i området 0,25 til 8 khz). Stouffer og Tyler (1990) fant at luftledningsterskler ved 1000 og 4000 Hz var like eller mindre enn [bedre enn] 25 db for 18 prosent av pasientene i studien. McKee og Stephens (1992) fant at otoakustiske emisjoner var svakere hos pasientører [ører til pasienter med tinnitus] enn i en kontrollgruppe vurdert ved hjelp av en numerisk skala mellom 0 og 4 avhengig av tilstedeværelse, styrke, varighet og terskel på bølgene i de avledede emisjonene. Flere studier som har arbeidet med relasjon mellom spontane otoakustiske emisjoner og tinnitus, har bare funnet en korrelasjon hos et lite fåtall pasienter (Tyler & Conrad-Armes, 1982; Penner, 1992). Mitchell og medarbeidere (1995) fant holdepunkter i distorsjonsprodukt-otoakustiske emisjoner hos en gruppe tinnituspasienter med normale høreterskler, noe som tyder på mulig skade på eller tap av ytre hårceller eller nerveskade, mens Duchamp og medarbeidere (1995) peker på mulig dysfunksjon i det mediale olivo-cochleære efferente system. Det er behov for flere undersøkelser med større antall pasienter for å etablere en årsaksteori, å finne hvor stor skadens utbredelse er, og hva man kan forvente av ulike behandlingsstrategier for denne pasientgruppen. Det er kanskje her på sin plass å peke på det praktisk viktige forhold at tinnitus blir mer og mer hørbar og mindre og mindre maskerbar av naturlig omgivelseslyd jo 14

16 RAPPORT TINNITUSGRUPPEN AUST-AGDER større hørseltap man har. Har man normal hørsel (0 db HL), vil en tinnitus på 10 db SL sjelden høres fordi omgivelseslyd, selv i stille omgivelser, vil være mer enn 10 db og dermed maskere bort tinnitus. Har pasienten derimot et hørseltap i frekvensområdet for hans tinnitus på eksempelvis 40 db HL, vil en tinnitus på 10 db SL ofte høres fordi omgivelseslyd, som ellers kunne maskere bort tinnitus, ikke så ofte er sterk nok for denne personen til at den kan maskere tinnitus. Skal tinnitus hos denne personen maskeres bort, vil en måtte ha en sterkere lyd enn omgivelseslydene normalt er. Det kompliserer bildet at omgivelseslyd ofte inneholder mindre høyfrekvent lyd enn ønskelig ut ifra det forhold at tinnitus ofte er høyfrekvent og dermed krever mer høyfrekvent lyd for maskering. Således er det en tydelig og praktisk viktig relasjon mellom hørseltap og tinnitus. 3.4 Problemområder Bare et symptom Tinnitus har i århundrer hørt til de skjulte plager, mest fordi det ikke synes på en person at han har tinnitus, men også fordi "samme" tinnitus kommer til uttrykk på så forskjellig vis hos forskjellige individer. En tredje viktig faktor er at tinnitus i medisinen har vært oppfattet bare som et symptom, først og fremst et symptom på hørseltap, og ikke et problem i seg selv. En fjerde vesentlig faktor synes å være at man trass i det som er gjort de siste årtier for å hjelpe tinnituspasienter, ikke har kommet til noe gjennombrudd behandlingsmessig. Vi vil likevel hevde at de aller fleste tinnituspasienter kan ha nytte av en behandling, selv om få kan bli kvitt sin tinnitus i den forstand at de ikke kan høre den i et stille rom. Mange personer som har henvendt seg til helsevesenet for å få hjelp for tinnitus, har følt seg avvist; de har gjerne fått høre etter en kort konsultasjon at de bare må leve med problemet. Her er det følelsen av å bli avvist med det en selv oppfatter som vanskelig, som er det store problemet, og som noen ganger har vært provoserende. Slik har mønsteret vært ikke bare i Norge, men nær sagt overalt. Kjernen i dette problemet er at pasienten først og fremst har behov for hjelp slik at han kan klare å leve med sitt problem: de aller fleste pasienter må leve med sitt problem, men vi kan (i større og større grad) som helsearbeidere lindre problemet og således hjelpe dem til å klare dette. Derfor er det ofte sant når helsearbeideren sier at pasienten må leve med sitt problem, men vår oppgave er noen ganger å hjelpe ham med det. En side ved dette er nok også at man tradisjonelt i medisinen har tenkt strengt diagnostisk-behandlingsmessig. Det sentrale er å finne en diagnose, som så å si utløser en bestemt behandling. Når det i den sammenheng kommer til tinnitus, blir tinnitus som problem ikke vektlagt fordi tinnitus i beste fall er interessant som et symptom på "noe annet", og det er dette "noe annet" man leter etter til man finner det. Man finner diagnosen, enten den er støyskade eller presbyacusis (alderssvekket hørsel), og gir pasienten behandling deretter. Tinnitus var et symptom som satte en på sporet og ble "glemt" da diagnosen var blitt stilt. 15

17 3.4.2 En rekke følgeplager Årsaks- og virkningsrelasjoner ved tinnitus og følgesymptomer er komplisert og hittil utilstrekkelig forstått, og det er behov for mer forskning på dette området. (Erlandsson, 1992; Tyler, 1993) Det er likevel åpenbart at en del pasienter med tinnitus har medisinske og psykososiale tilleggsproblemer, problemer som tinnitusforskere oppfatter som følger av tinnitus. Dette er symptomer og tegn som en også ser hos en del individer med kronisk smerte. Andersson beskriver i sin bok Tinnitus orsaker, teorier och behandlingsmöjligheter (Lund, 2000) en rekke slike følgeplager: søvnvansker, konsentrasjonsproblemer, depresjon, tretthet, hukommelsesproblemer og forskjellige psykiske og psykososiale problemer. Ifølge Arnesen og Engdahl (2001) er søvnvansker det vanligste følgesymptomet til tinnitus. Spesielt kan innsovningsfasen være affisert. Oppvåkning om natten og problemer med innsovning igjen er også vanlig. Dårlig og kort søvn gir tretthet og uopplagthet om dagen, noe som får følger for dagens gjøremål. Søvnproblemer i forbindelse med tinnitus har fått en del oppmerksomhet fra forskerhold, og en sammenheng mellom alvorlighetsgrad av tinnitus og søvnproblemer er blitt påvist (Axelsson & Ringdahl 1989). Forekomsten av søvnproblemer varierer i ulike undersøkelser mellom ¼ og over halvparten av tinnituspasienter (Tyler & Baker, 1983; Sanchez & Stephens, 1997). Alster og medarbeidere (1993) fant i en undersøkelse at 77 prosent av deres tinnituspasienter hadde høyere poeng på en søvnbesværskala enn en kontrollgruppe. Alvorlighetsgraden av søvnproblemer varierer selvsagt fra pasient til pasient, og hvor stor andel av kliniske populasjoner av tinnituspasientene som har store søvnproblemer, er ikke klarlagt fullt ut. Men det synes klart at selv mindre, varige søvnvansker kan ha stor betydning for hvordan man opplever sin tinnitus, fordi tretthet ofte gjør det vanskelig å motstå (ignorere) tinnitus. En del pasienter opplever at søvnproblemer bringer dem inn i en ond sirkel av økt irritasjon rettet mot tinnitus, økende søvnproblemer, større og større problemer med å klare dagligdagse oppgaver osv. Det er således stort behov for mer forskning på utredning, konsekvenser og behandling av søvnproblemer blant tinnitusrammede. Dessverre forekommer det ofte at tinnituspasienter tyr til innsovningsmedisiner (Andersson, 2000). Alvorlig tinnitus kan føre til konsentrasjonsproblemer og andre kognitive problemer (Tyler & Baker, 1983; Sanchez & Stephens, 1997). Andersson og medarbeidere (1999) fant i en undersøkelse fra Uppsala at 70 prosent av tinnituspasientene hadde konsentrasjonsproblemer. En mengde psykologisk forskning har konsentrert seg om å utrede sammenhengen mellom depresjon og sykdom, også tinnitus. Ifølge Arnesen og Engdahl (2001) forekommer depresjon i forbindelse med tinnitus hos ca. 1/3 av tinnituspasientene. Andersson (2000) henviser til et tinnituspasientregister i Uppsala og hevder at 58 prosent av pasientene rapporterte nedstemthet som en konsekvens av tinnitus, men om lag ¼ av pasientene i registeret havner over [dårligere enn] grenseverdien for depresjon på Beck s Depression Inventorium (Beck og medarbeidere, 1961). 16

18 RAPPORT TINNITUSGRUPPEN AUST-AGDER Litteraturen peker på en rekke andre følgeplager. For noen blir tinnitus et hinder for arbeid, noe så vel Andersson (2000) som Arnesen og Engdahl (2001) påpeker. Brown (1990) fant at personer utenfor arbeidsstyrken mer sannsynlig har tinnitus enn dem som er i arbeid, og denne sammenhengen er klar og tydelig. Han antyder at denne sammenhengen ikke betyr at det er det å være uten arbeid som gir tinnitus, snarere tvert i mot. De fleste i den eldre del av befolkningen er ikke i arbeid, og tinnitus kan bidra til at noen slutter i arbeid tidligere enn de ellers ville ha gjort. Tinnitus ser ut til å kunne føre til nedsatt konsentrasjonsevne og hukommelsesvansker hos noen (spesielt hos dem som har et arbeid som krever god hørsel og god konsentrasjon); som følge av tretthet og mangel på søvn blir arbeidsevnen nedsatt. Også (som regel ukarakteristisk) svimmelhet, uro og angst nevnes av flere forskere. Kontinuerlig tinnitus fører hos noen til en utarming, hvorfor tinnituspasienten må presse seg ytterligere for å klare sine arbeidsoppgaver, noe som fører til redusert arbeidstempo, at den tinnitusrammede blir svært sliten og trett ved arbeidsdagens slutt. Dette ser ut til å forklare den nedsatte sosiale funksjonsevne mange pasienter klager over. Så vel Andersson (2000) som Arnesen og Engdahl (2001) fokuserer på de vanlige stressymptomer som rammer en del tinnituspasienter: muskelspenninger, - smerter og hodepine. Definisjonsmessig kan stress ses på som en kroppslig og mental reaksjon på tilpasningskravene i miljøet. Når man pga tretthet, nedsatt konsentrasjonsevne, nedsatt hukommelse og redusert arbeidskapasitet ikke mestrer de krav som stilles i arbeid og fritid, får man klassiske stressymptomer, som økt hjerteaktivitet, økt blodtilførsel til muskler, økt respirasjonsfrekvens, svetting og muskelspenninger. Stress har dog også en tankemessig side og nevnes også ofte som en faktor som forverrer tinnitus, og noen forskere går så langt som til å kalle tinnitus en stressykdom (House, 1984). Folk som ikke har tinnitus, uttrykker noen ganger at hvis de fikk tinnitus, ville de ikke holde det ut og vurdere selvmord. Tinnitus har også vært knyttet til suicid, men det finnes ikke vitenskapelig grunnlag for å hevde at tinnitus i seg selv kan føre til selvmord (Lewis & Stephens, 1996). Lewis og Stephens fant at tinnitus alene ikke øker risikoen for selvmord, det må andre faktorer til. Det er snakk om hvordan en person mestrer vanskeligheter Praksis ved landets ØNH-avdelinger/hørselssentraler Hørselshemmedes landsforbund kartla ved hjelp av spørreskjemaer i en større kartleggingsstudie Tilbudet til tinnitusrammede ved hørselssentraler og hos private øre-nese-halsleger (Birkeland, 2002). De foretok en vurdering av utrednings- og behandlingsbehov hos gruppen tinnitusrammede. De sammenholdt i sin studie de innsamlede data om tilbudet til tinnitusrammede med deres vurdering av tiltaksbehov og konkluderer at helsetilbudet til tinnituspasienter på langt nær er i samsvar med brukergruppens reelle tiltaksbehov. Rapporten sier på side 13 at hørselssentraler ikke tilnærmelsesvis klarer å dekke tinnitusrammedes behov for helsetjenester, og sett i forhold til tinnitusrammedes tiltaksbehov i ulike faser i sykdomsforløpet er det grunnlag for å karakterisere brukergruppens situasjon som preget av mangel på tilgang til nødvendige helsetjenester ved hørselssentraler og private øre-nesehalsleger. Rapporten peker også på store ulikheter i hva som defineres som 17

19 audiologisk utredning; forfatteren ser behov for utvikling av veiledende retningslinjer for audiologisk utredning. De fant i liten grad forekomst av en lenger førstegangskonsultasjon hos ØNH-lege, spesielt hos privatpraktiserende spesialister. Birkeland påpeker at dette gjenspeiler at refusjonssystemet er knyttet opp mot tekniskmedisinske tiltak. Han påpeker at det er et klart behov for en oppgradering psykososialt. Ettersom begrepet audiologisk rådgivning er en del av en egen faglig tradisjon som har fått fornyet aktualitet i forbindelse med introduksjonen av TRT [Tinnitus Retraining Therapy] er det dessuten behov for å sikre ØNH-leger og audiologisk fagpersonell tilstrekkelig tilgang på kompetansegivende kurs innen TRT og/eller de lokalt tillempede TRT-variantene som er under oppseiling internasjonalt og her til lands. Vi foretok en uformell undersøkelse høsten 2001 ved hjelp av telefonsamtaler til landets ØNH-avdelinger og hørselssentraler. Den viser at det i liten grad finnes noe strukturert tilbud utrednings- og behandlingsmessig. Det utføres riktignok ofte en noe utvidet audiologisk undersøkelse, men få steder gjøres det noen form for tinnitusanalyse (ni av de 25 hørselssentraler som svarte), og der det gjøres, bruker man som regel ikke et eget utstyr utviklet for dette formål. Man benyttet så å si bare konvensjonelle audiometre, hvor man vanligvis ikke kan variere båndbredden på den støy som presenteres for pasienten, noe som regnes for å være nyttig. Det ser ut til å være regelen at det mangler en systematisk, velbegrunnet utvelgelse av pasienter til lydgeneratorbehandling/masker-behandling/høreapparat/andre hjelpemidler. Det later også til å mangle en protokoll for tilpassing/innjustering av disse hjelpemidlene. I tillegg ser det heller ikke ut til at pasientene får en gjennomtenkt instruksjon i bruk av hjelpemidlene. Resultatene fra vår lille undersøkelse er på viktige punkter i samsvar med konklusjonene til Birkeland. I etterkant av vår spørreundersøkelse tok vi kontakt med HLFs fylkesvise tinnituskontakter og spurte om hvordan de opplevde utrednings- og behandlingstilbudet. Tinnituskontaktenes oppfatning er at det stort sett mangler et offentlig tilbud til denne pasientgruppen. I tre av 14 fylker kunne tinnituskontakten likevel opplyse at tinnituspasienter kan få tilbud om tekniske hjelpemidler, som høreapparater og lydputer. Det er således et stort behov for kompetanseheving for alle faggrupper som kommer i kontakt med tinnituspasienter i ØNH-avdelinger/hørselssentraler. Likeledes er det et behov for kompetanseheving blant allmennpraktikere og annet helsepersonell utenfor ØNH-avdelingene, slik som psykologer og psykiatere. I massemedia ses tydelig en sterkt økende interesse for tinnitus, en interesse som nedfeller seg som et press i fagmiljøet til å komme opp med et tilbud. Det blir derfor mange steder en dyd av nødvendighet å stable på bena et tilbud. Tinnitusutredning og -behandling synes (noe spissformulert) å være noe enkelte fagpersoner mer eller mindre i det skjulte har fått i fanget uten å ha fått anledning til å tilegne seg den nødvendige kompetanse og erfaring, og uten at denne virksomheten har noen status og legitimitet i systemet. Det har inntil nylig også rådd en usikkerhet i det otologiske miljø om hvilken plass denne nye pasientgruppen skal ha i vårt fag. 18

20 RAPPORT TINNITUSGRUPPEN AUST-AGDER Dette stemmer med de opplysninger vi får fra de pasienter vi får til utredning og behandling her fra andre deler av landet. De forteller om allmennleger som ikke har råd å gi, og som heller ikke alltid ser noe poeng i noen utredning. Hvis man er så heldig å bli henvist til ØNH-avdeling/hørselssentral, får man etter mange måneder håpefullt i kø vite, gjerne etter en kort klinisk og audiologisk undersøkelse, at det ikke er noe å gjøre med denne tilstanden. I få tilfeller blir det tilpasset en lydgenerator, som en ikke alltid får nevneverdig hjelp til å bruke. Noen form for rådgivning blir i liten grad gitt. Også i vår egen ØNH-avdeling og på Hørselssentralen her er det et relativt stort sprik mellom det vi kan tilby, og det vi ønsker å tilby. Dette gjelder antallet pasienter vi kan ta imot, som er langt mindre enn ønskelig, men det gjelder også innholdet i utredning, behandling og oppfølging. Dette kan skyldes at det også i vår avdeling har vært et underliggende problem at det har manglet en holdningsmessig legitimitet for denne pasientgruppen. Vi håper dog at det egentlige problem er at det er manglende økonomiske refusjons-ordninger for utredning og behandling av sterkt plagede tinnituspasienter. Hvis det ikke legges til rette økonomisk for denne pasientgruppen, er det vanskelig å gjøre så mye for den Alternative behandlere Generelt gjelder det innenfor tinnitologien at et overraskende stort antall "åpne", ukontrollerte undersøkelser av behandlingsmetoder (undersøkelser med dårlig vitenskapelig metode) har gitt positive resultater, men det gjelder like generelt at svært få kontrollerte undersøkelser (undersøkelser med god metode) har gitt gode resultater. Når det kommer til det som vanligvis omtales som alternativ medisin, gjelder det at enkelte åpne undersøkelser har gitt grunn til håp, men når man har utført kontrollerte (også i mange tilfeller dobbeltblinde placebokontrollerte) undersøkelser, noe som har vært gjort med en rekke alternative behandlingsformer, har resultatene vært nedslående. Det er av stor verdi at helsearbeidere kjenner til og kan informere pasienter om disse, slik at pasientene slipper å kaste bort tid og penger på behandlingsmetoder som beviselig er uten effekt. Behandlingsmetoder som ikke har en reell virkning, er i utgangspunktet verdiløse, og i de tilfeller der pasienten føler seg bedre, kan det henge sammen med at han har hatt nytte av placeboeffekten, noe som er gunstig i seg selv. (Se kapittel 4.) Det vil imidlertid være en alvorlig feil og etisk uforsvarlig å fortie overfor pasienten hva den reelle virkning av behandlingen er eller ikke er. Alle som tilbyr behandling, bør strebe etter å finne den reelle effekten av behandlingen. Dette kan best gjøres ved hjelp av kontrollerte studier med akseptert vitenskapelig metode. Alternative behandlere tar tinnituspasienter i behandling, pasienter som på en måte er "kastet ut" fra det offentlige helsevesen. Mange pasienter er villige til å forsøke "alt", noe de ofte sier og gjør. Dette er spesielt uheldig for tinnituspasienter, for en slik tidkrevende leting etter hjelp vil komme i veien for den terapeutiske habituering (tilvenning) som er så viktig for tinnituspasienten (Coles, 1998). Det foregår også i en del tilfeller en beskjeden, naturlig habituering hos tinnituspasienter (Tyler, 1999; Coles og medarbeidere, 1990; Davis & Refaie, 2000), men habitueringen kan 19

Lydoverfølsomhet og støypropper. Risiko? Alternativer?

Lydoverfølsomhet og støypropper. Risiko? Alternativer? Lydoverfølsomhet og støypropper. Risiko? Alternativer? NAV dekker støypropper Brukere kan søke NAV Hjelpemiddelsentral om å få dekket støypropp etter folketrygdlovens 10-7 bokstav a (Aktivitetshjelpemidler

Detaljer

Behandlingstilbud for tinnitusrammede

Behandlingstilbud for tinnitusrammede Behandlingstilbud for tinnitusrammede Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Sosial- og helsedirektoratet 8. juni 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 5 Utredning, behandling og rehabilitering... 5 Organisering

Detaljer

Nedsatt lydtoleranse

Nedsatt lydtoleranse Nedsatt lydtoleranse (overfølsom for lyder) Stein Thomassen www.tinnitus-tips.no Kunnskap gir makt - Øving gjør mester 2012-Q2 Min kunnskap Ikke helse-utdannet Lest bøker av forskere og behandlere Gått

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer

Seminar om CFS/ME. Kjersti Uvaag. Spesialfysioterapeut Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME

Seminar om CFS/ME. Kjersti Uvaag. Spesialfysioterapeut Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Seminar om CFS/ME Kjersti Uvaag Spesialfysioterapeut Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Opprettet sommeren 2012 Omfatter barn, unge og voksne Representanter fra

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Behandling et begrep til besvær(?)

Behandling et begrep til besvær(?) Behandling et begrep til besvær(?) Nasjonal nettverkssamling psykologer i kommunene, Oslo 15/11-18 Kjetil Orrem, psykologspesialist/faglig rådgiver/fagredaktør, NAPHA Hvorfor er det så viktig? Selvfølgelig

Detaljer

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq

Detaljer

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Detaljer

Samhandling mellom sykehus og kommune

Samhandling mellom sykehus og kommune Samhandling mellom sykehus og kommune Fra kommunale hørselskontakter til interkommunal audiograf. Rehabilitering - hørselshemmede i kommunen 1980 Lov om helsetjenester i kommunen 1989 oppretter kommunale

Detaljer

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Demensteam Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva skal dere få vite i dag? Hvordan er dagens demensteam organisert og hva gjør de? Hvordan ønsker vi at det skal være?

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene?

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? Aage Indahl, Prof Dr.med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni Helse, Universitet i Bergen

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet?

Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet? Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet? Kronisk sykdom handler om å leve et så friskt liv som mulig, så lenge som mulig. Det krever en langsiktig hjelpestrategi. TEKST Elin Fjerstad Torkil Berge Petter

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

ØKT TINNITUSKOMPETANSE via e- læringskurs

ØKT TINNITUSKOMPETANSE via e- læringskurs ØKT TINNITUSKOMPETANSE via e- læringskurs Sluttrapport, prosjekt nr. 2012/3/0086 Forfattere: Ingrid Nordal Kristoffersen og Grete Skretteberg 1 Forord Mange tinnituspasienter forteller at de i møte med

Detaljer

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Mestring av fatigue Spesialfysioterapeut Adnan Heric-Mansrud Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Livskvalitet Hverdagsmestring Sosial fungering Utbytte av helsetjenester Jobbdeltakelse Utbytte

Detaljer

Eva-Signe Falkenberg 1.amanuensis, Dr. philos. Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo

Eva-Signe Falkenberg 1.amanuensis, Dr. philos. Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo TINNITUS OG TINNITUSBEHANDLING Eva-Signe Falkenberg 1.amanuensis, Dr. philos. Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo INNLEDNING I løpet av de siste 15 årene har man på verdensbasis utviklet

Detaljer

Å forstå et hørselstap

Å forstå et hørselstap Å forstå et hørselstap www.gewa.no Hvordan vet du at du har et hørselstap? Sannsynligvis er du den siste som oppdager det. De fleste hørselstap kommer gradvis slik at du ikke oppdager det før det blir

Detaljer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved

Detaljer

Prioriteringsveileder - Øre-nesehals. Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,

Prioriteringsveileder - Øre-nesehals. Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer, Prioriteringsveileder - Øre-nesehals Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer, hode- og halskirurgi Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,

Detaljer

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter

Detaljer

Prioriteringsveileder smertetilstander

Prioriteringsveileder smertetilstander Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder smertetilstander Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering

Detaljer

Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP

Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP Hvordan vet du at du har et hørselstap? Sannsynligvis er du den siste som oppdager det. De fleste hørselstap kommer gradvis, og kanskje oppdager du det ikke selv i starten. Mennesker

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Plagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående.

Plagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående. Eks erter slår alarm om stress lager hos barn Av HILDE KRISTINE MISJE og FRODE HANSEN (foto) Hvert år tar Rikshospitalet imot barn med uforklarlige fysiske plager på grunn av stress og psykiske belastninger.

Detaljer

Nasjonalt DPS-lederseminar 2011

Nasjonalt DPS-lederseminar 2011 Avd.sjef/avd.overlege Jan Fredrik Andresen, DPS Vinderen Nasjonalt DPS-lederseminar 2011 DPS-enes utfordring sett ut fra et lederperspektiv 1 DPS er svaret hva var spørsmålet? Petter Ekern, DPS Vinderen

Detaljer

Befolkningsundersøkelse om akupunktur

Befolkningsundersøkelse om akupunktur Befolkningsundersøkelse om akupunktur Webundersøkelse gjennomført for Norsk Akupunkturforening Oslo Prosjektbeskrivelse Undersøkelsen ble gjennomført på web i juni 2006 blant Totalt besvarte 1036 personer

Detaljer

Psykisk helse og kognisjon

Psykisk helse og kognisjon Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Økt tinnituskompetanse via e- læringskurs

Økt tinnituskompetanse via e- læringskurs Prosjektsøknad Økt tinnituskompetanse via e- læringskurs Utvikling av et interaktivt e- læringskurs for å styrke kompetansen om tinnitus hos helsepersonell Grete Skretteberg og Ingrid Nordal Kristoffersen

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne Sykelig overvekt, Hvit gruppe (gruppebasert tilbud) Voksne pasienter (over 18 år) som er diagnostisert med sykelig overvekt mottar gruppebasert tilbud

Detaljer

Ikke så mye, selv om tallene tydelig viser at vi burde forebygge mer: Andelen tenåringsjenter med psykiske lidelser har økt 40 prosent de siste

Ikke så mye, selv om tallene tydelig viser at vi burde forebygge mer: Andelen tenåringsjenter med psykiske lidelser har økt 40 prosent de siste Folkehelsearbeidet i Norge sett fra Stortinget Kan ABC bli en nasjonal satsning? Å se folkehelsearbeidet i Norge fra Stortinget kan være en vanskelig øvelse. Av de over 300 milliardene vi bruker på helse

Detaljer

Vær oppmerksom på gapet

Vær oppmerksom på gapet Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. En helhetlig oppfølging: nye retningslinjer for behandling av HS En helhetlig oppfølging:

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Et hørselsproblem (1)

Et hørselsproblem (1) Et hørselsproblem (1) I videoen går audiografen gjennom flere prosesser for å diagnostisere hvilken type hørselstap det kan være. Konsultasjon: Spør pasienten om hva han selv mener, og hva han kan ha problemer

Detaljer

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å

Detaljer

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Tinnitus eller nedsatt lydtoleranse? Visste du at det finnes behandling?

Tinnitus eller nedsatt lydtoleranse? Visste du at det finnes behandling? Tinnitus eller nedsatt lydtoleranse? Visste du at det finnes behandling? Tinnitus? Opplever du lyd i øret/ørene eller i hodet som ikke oppfattes av omgivelsene? Nedsatt lydtoleranse? Reagerer du negativt

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten

Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten I denne modulen går vi gjennom kartleggingsverktøy som helsepersonell enkelt kan ta i bruk Modulen varer ca 20 minutter + refleksjon Hvor treffsikker

Detaljer

«Jeg er bra nok» Psykisk og fysisk helse hos hørselshemmede. Prosjektleder: Lasse Riiser Bøtun, Ungdoms og organisasjonskonsulent

«Jeg er bra nok» Psykisk og fysisk helse hos hørselshemmede. Prosjektleder: Lasse Riiser Bøtun, Ungdoms og organisasjonskonsulent «Jeg er bra nok» Psykisk og fysisk helse hos hørselshemmede Prosjektleder: Lasse Riiser Bøtun, Ungdoms og organisasjonskonsulent Om HLFU HLFU (Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom) er en organisasjon for

Detaljer

Endring i tinnitusplager over tid - En oppfølgingsstudie av pasienter som har søkt Höllviken ØNH motagning på grunn av tinnitus

Endring i tinnitusplager over tid - En oppfølgingsstudie av pasienter som har søkt Höllviken ØNH motagning på grunn av tinnitus Avdelningen för logopedi, foniatri och audiologi Institutionen för kliniska vetenskaper, Lund Endring i tinnitusplager over tid - En oppfølgingsstudie av pasienter som har søkt Höllviken ØNH motagning

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

Nasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse

Nasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse Nasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse Konferanse for medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2009 Avdelingsdirektør Richard H Knoff, Statens helsetilsyn

Detaljer

Tinnitus eller nedsatt lydtoleranse? Visste du at det finnes behandling?

Tinnitus eller nedsatt lydtoleranse? Visste du at det finnes behandling? Tinnitus eller nedsatt lydtoleranse? Visste du at det finnes behandling? Tinnitus? Opplever du lyd i øret/ørene eller i hodet som ikke oppfattes av omgivelsene? Nedsatt lydtoleranse? Reagerer du negativt

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Mestring og ehelse. InvolverMeg

Mestring og ehelse. InvolverMeg Mestring og ehelse InvolverMeg Berit Seljelid Phd-stipendiat/sykepleier Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Sykdomsmestring for pasienter med

Detaljer

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for 02.05.2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune, avdeling Fræna VGS, M&R Fylkeskommune 26.11.2012-02.05.2013 Att: Ansvarlig for rapporten

Detaljer

UNGE MED HELSEPROBLEMER UTENFOR ARBEIDSLIVET RTW-SEMINAR 20. SEPTEMBER Solveig Osborg Ose, Dr.polit/seniorforsker i SINTEF

UNGE MED HELSEPROBLEMER UTENFOR ARBEIDSLIVET RTW-SEMINAR 20. SEPTEMBER Solveig Osborg Ose, Dr.polit/seniorforsker i SINTEF UNGE MED HELSEPROBLEMER UTENFOR ARBEIDSLIVET RTW-SEMINAR 20. SEPTEMBER 2017 Solveig Osborg Ose, Dr.polit/seniorforsker i SINTEF 2 Om artikkelen Datagrunnlag Intervju i alle NAV kontor i ett fylke (25 kontor,

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse

Detaljer

Spesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD?

Spesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD? Spesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD? ADHD er en nevrologisk utviklingsvariant. Den er karakterisert av gjennomgripende vansker med konsentrasjon, organisering, uro og impulsivitet, som

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Søkerorganisasjon: Mental Helse

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Søkerorganisasjon: Mental Helse SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2015/FB16328 Prosjektnavn: Tankens kraft: kognitiv terapi ved sosial angstlidelse Søkerorganisasjon: Sammendrag Tankens kraft: Kognitiv terapi

Detaljer

Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341

Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341 Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341 Prosjektnummer 2013/3/0341 Sammendrag Bakgrunn Prosjektet er gjennomført på HLF

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

KROPP: Barns motorikk og utfoldelse har tradisjonelt ikke vært innenfor psykologiens interessefelt. Foto: Stefan Schmitz / Flickr

KROPP: Barns motorikk og utfoldelse har tradisjonelt ikke vært innenfor psykologiens interessefelt. Foto: Stefan Schmitz / Flickr Ny metode like funn Det er ikke nødvendigvis originaliteten ved forskningen som er drivkra en til Mari Vaage Wang. TEKST: Per Olav Solberg PUBLISERT 2. juli 2014 KROPP: Barns motorikk og utfoldelse har

Detaljer

Et notat skrevet av Forbrukerrådet til Personvernnemnda forut for behandling av anke på vedtak 15/ /TJU

Et notat skrevet av Forbrukerrådet til Personvernnemnda forut for behandling av anke på vedtak 15/ /TJU Et notat skrevet av Forbrukerrådet til Personvernnemnda forut for behandling av anke på vedtak 15/01355-39/TJU 26.01.18 Forbrukerrådet har i en årrekke arbeidet med blant annet med å fremme forbrukers

Detaljer

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørsmålene er om hvordan du du har det, hva som er viktig for deg, og behandlingen du har fått de siste 6 månedene. Vennligst

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten Foto: Privat ALS Amyotrofisk lateralsklerose Copyright@ Stiftelsen ALS norsk støttegruppe www.alsnorge.no Konto

Detaljer

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Denne undersøkelsen er utført for NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) av Ipsos MMI som telefonintervju i november

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer

emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål

emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål Nettadresser emestring: www.siv.no/pasient/behandlinger/emestring emeistring: www.emeistring.no Målgruppe Pasienter som er søkt spesialisthelsetjenesten

Detaljer

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET TIL DÅRLIG D INNEKLIMA VED LANDÅS S SKOLE Rapport utarbeidet av FAU ved Landås s skole November 2011 Innhold 1. Bakgrunn for undersøkelsen side 3 2. Kartleggingsskjemaet

Detaljer

Når ørene virker, men hjernen ikke forstår Barn med auditive prosesserings vansker (APD)

Når ørene virker, men hjernen ikke forstår Barn med auditive prosesserings vansker (APD) Når ørene virker, men hjernen ikke forstår Barn med auditive prosesserings vansker (APD) Mellom 3 til 5 % av barn lider av vansken APD (Auditory processing disorder). I dette heftet forteller vi deg hvordan

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Multiaksial diagnostikkhva brukes det til?

Multiaksial diagnostikkhva brukes det til? Multiaksial diagnostikkhva brukes det til? Om diagnostikk og forståelse i BUP Om psykisk lidelse hos barn og ungdom Om diagnostikk av psykisk lidelse i BUP Dagens tekst Hvorfor multiaksialt diagnosesystem?

Detaljer

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse Oslo universitetssykehus HF Tjenestens innhold:

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer