Til veilederen. Bruk flipover/tavle for tilbakemelding fra deltakerne.

Transkript

1 Til veilederen Modulen er laget som en felles modul for alle tillitsvalgte uavhengig av tariffområde. Det som kan være spesielt for ett tariffområde er lagt inn i modulen som vedlegg. Modulen baseres i hovedsak på folketrygdens bestemmelser og arbeidsmiljøloven (AML). I denne modulen må deltagerne ha folketrygdlovens kapittel 8,9,11,13 og 14 og arbeidsmiljøloven, i tillegg til egen tariffavtale tilgjengelig. (Lovene kan kjøpes inn av fagforeningen eller kopieres fra Lovdata.no) Bruk flipover/tavle for tilbakemelding fra deltakerne. I arbeidsheftet er det lagt inn 1 arbeidsoppgave. Arbeidsoppgaven skal oppsummeres i plenum. I tillegg er det lagt inn summegruppeoppgaver og spørsmål som er hensiktsmessige å bruke underveis knyttet til de forskjellige temaene. Forelesningene bør være korte, helst ikke over 15 minutter. I denne modulen ligger følgende som vedlegg: Vedlegg1: Ekstra arbeidsoppgaver Vedlegg 2: IA avtalen Vedlegg 3: Arbeidsrettens dom 22. mars hta 11 - forholdet til NAV vedtak NB: Det er viktig å presisere at tillitsvalgte tar kontakt med HTV og kompetansesenteret og/eller henviser medlemmene til riktig instans ved spørsmål som regulerer bestemmelser vedrørende sykelønn, yrkesskade m.m. Til samtale før oppstart av modulen: Kjenner dere til: Fagforbundets politikk i arbeidet med sykelønn? Fagforbundets arbeid med sykefravær? Se prinsipp og handlingsprogrammet om velferd 1

2 Sykelønn Lønn under sykdom Sykepenger sikrer at arbeidstakerne ikke straffes økonomisk ved å være syk. De sikres full lønn under sykdom fra og med første sykefraværsdag I tillegg til folketrygdloven er det tariffavtalene og overenskomstene som omhandler våre viktigste rettigheter til lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon. Det har allerede vært flere innstramminger i sykelønnsordningen siden Dersom fraværet ikke reduseres, vil regjeringen foreslå nye innstramminger av ordningen. (Se vedlegg). Slike innstramminger vil neppe føre til redusert sykefravær, men til at fraværet må bekostes av arbeidstakerne i form av karensdager eller lavere kompensasjon. Summegruppe 3 deltakere i hver: Hvem har rett til sykepenger? Hvor lenge kan man få sykepenger? Hva er egenmelding og hvilke reguleringer er knyttet til denne? Egenmelding For de 3 første dagene av sykefraværet kan arbeidstakeren levere egenmelding. For lengre sykefravær kreves det sykemelding fra lege eller annen som har rette til å sykemelde. Egenmelding kan brukes 4 ganger i løpet av 12 måneder. Dette er folketrygdens bestemmelser i På de arbeidsplasser som har undertegnet intensjonsavtalen om et bedre arbeidsliv, IA avtalen, gir denne adgang til å utvide antallet egenmeldingsdager til 8 kalenderdager i sammenheng og totalt 24 dager pr. år. Egenmelding som etterfølges av sykemelding telles med i antall egenmeldinger. Arbeidsgiver kan etter drøfting med tillitsvalgte gjennomføre nødvendig kontrollordning med sykefraværet. Be deltakerne slå opp i egen tariffavtale og svare på: Er dette definert i din tariffavtale? 2

3 Retten til sykelønn Arbeidstakere som omfattes av en tariffavtale har rett til lønn under sykdom fra første sykedag dersom vedkommende har tiltrådt stillingen. Unntak er avtalen mellom NHO-LO avtalen, der gjelder folketrygdlovens bestemmelser Sykepengegrunnlag Sykepenger beregnes ut fra oppsatt arbeidsplan, inklusive faste tillegg. Sykepenger er i likhet med vanlig lønn: - skatte og avgiftspliktige - pensjonsgivende Sykelønn på ferie i utlandet vær obs!! For å ha rett på sykepenger må man oppholde seg i Norge eller et EØS- land. Er du uheldig å bli syk på reise utenfor EØS har du rett på å få erstattet de feriedagene (over 5 eller 6 dager) men ikke sykepenger. Leger i Norge har ikke rett til å tilbakeføre en slik legeerklæring til datoen du ble syk i utlandet. Selv om du har vært i kontakt med legen på telefon da du ble syk. Arbeidsavklaringspenger Folketrygdloven kap.11. Målsettingen er å få flere i arbeid og færre på trygd. Flere mottakere vil få lavere stønad. Ytelsen er en sammenslåing av tidligere stønader som attføringspenger, rehabiliteringspenger og midlertidig uførestønad. Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt i perioder der man på grunn av sykdom eller skade har behov for bistand fra NAV for å komme i arbeid. Bistanden kan bestå av medisinsk behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen oppfølging fra NAV. Du kan lese mer om arbeidsavklaringspenger her: dsavklaringspenger+(aap) cms Meldeplikt Det er meldeplikt hver 14.dag. Unnlater man å følge opp meldeplikten til NAV, mister man retten til ytelser. 3

4 Omfang/lønnens størrelse Arbeidstakere har rett til full lønn under sykdom i 50 uker, i tillegg kommer eventuelle arbeidsgiverperioder. Når arbeidstaker har mottatt lønn under sykdom i til sammen 50 uker de siste 3 år, opphører retten til lønn under sykdom. En arbeidstaker som har vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at vedkommende sist fikk lønn under sykdom, får ny rett til lønn under sykdom. Varighet Sykepenger kan ytes i opptil 50 uker i tillegg til arbeidsgiverperioden, ved fortsatt sykdom går man deretter over på arbeidsavklaringspenger. Etter folketrygdlovens bestemmelser ytes sykelønn i inntil 248 dager over en 3 års periode, uansett sykdom. Arbeidsgiverperioden (16 dager) kommer i tillegg til de 248 dagene. En arbeidstaker må ha vært i sammenhengende arbeid i 6 måneder (26 uker) for å få rett til sykepenger etter folketrygdloven i nye 248 dager. Avsluttet ansettelsesforhold Rett til lønn fra arbeidsgiver opphører når man slutter i stillingen. Sykelønn dekkes da av folketrygden Spørsmål: Har man oppsigelsesvern under sykdom? Hvilken lov regulerer i så fall dette? (Arbeidsmiljøloven) Slå eventuelt opp i loven og finn paragrafen sammen med deltagerne før du viser lysarket. Oppsigelsesvern under sykdom 15-8 i Arbeidsmiljøloven gir sykmeldte arbeidstakere en spesiell beskyttelse mot oppsigelse under sykdomsperioden. Paragrafen slår fast at arbeidstakeren ikke kan sies opp de første 12 månedene under arbeidsuførheten. Det er viktig å presisere at paragraf 15-8 gir et spesielt oppsigelsesvern og den må ikke tolkes slik at når dette spesielle vernet er omme, er det fritt frem for arbeidsgiver å gå til oppsigelse. Etter denne perioden gjelder like fullt det generelle oppsigelsesvernet i arbeidsmiljøloven 15-7 Men det er selvsagt også slik at jo flere år uførheten varer, jo vanskeligere blir det å forsvare fortsatt ansettelse. 4

5 Barn og barnepassers sykdom Hjemles i Folketrygdloven 9-5 og i Arbeidsmiljøloven 12-9 Arbeidstaker som har omsorg for barn under 12 år, har rett til fri for nødvendig tilsyn med barnet. Lønn utbetales etter reglene om egen sykdom. Spørsmål: Har man rett til fri når barn er syke? Hva om de som passer barna er syke? Får man evt. lønn ved dette fraværet? Hvilken lovhjemmel gjelder? Omsorg for og pleie av nære pårørende Hjemles i Arbeidsmiljøloven (AML) Arbeidstaker som pleier nære pårørende i hjemmet i livets sluttfase har rett til permisjon i 60 dager for pleie av den enkelte pårørende. Kompensasjon for tapt lønn er ikke lagt inn i folketrygdloven. Dette må det forhandles om i virksomhetene. Spørsmål: Har man noen rettigheter når nære pårørende trenger pleie i livets sluttfase? Og i tilfelle ja hvilken lovhjemmel? Har man krav på lønn? Arbeidsmiljøloven 12-9 Arbeidstaker har rett til permisjon i inntil 10 dager hvert kalenderår for å gi nødvendig omsorg til foreldre, ektefelle, samboer eller registrert partner. Det samme gjelder ved nødvendig omsorg for funksjonshemmet eller kronisk sykt barn fra og med kalenderåret etter at barnet fylte 18 år når arbeidstakeren har hatt slik omsorg for barnet som nevnt i 12-9 tredje ledd. Departementet kan gi forskrift om dokumentasjon av nødvendig omsorg. 5

6 Arbeidsoppgave 1 Tidsbruk: 20 minutter i grupper og ca 20 minutter oppsummering i plenum. Gruppeoppgave - her bruker deltagerne Lovendringen fra som ligger som vedlegg i arbeidsheftet. Oppsummeringen tas i plenum 1. Hva er arbeidsgivers ansvar i oppfølging av sykemeldte? 2. Hva er en oppfølgingsplan og hva skal den inneholde? 3. Hva er dialogmøte og hvem skal delta? 4. Hvilket ansvar for oppfølging har den som sykemelder? 5. Hvilket ansvar har den sykemeldte og hvorfor er det viktig at den sykemeldte bidrar? 6. Hvilken rolle har tillitsvalgte, bedrifthelsetjenesten og NAV? 7. Hva blir konsekvensen hvis ikke dette blir fulgt opp? 8. Hvordan kan du som tillitsvalgt medvirke for å få ned sykefraværet på din arbeidsplass? 9. Er dere med i HMS arbeidet på arbeidsplassen? 10. Hvilke plikter og rettigheter har tillitsvalgte på dette område? 11. Hvordan er samarbeidet med verneombudene? Bakgrunnsstoff til veileder denne ligger i arbeidshefte og skal brukes til arbeidsoppgave 1- se over. Gjelder alle arbeidsplasser! Tidligere oppfølging av sykmeldte Lovendring fra 1. juli 2011 ARBEIDSGIVERS ANSVAR Oppfølgingsplan innen 4 uker Arbeidsgiver er pålagt å utarbeide oppfølgingsplan i samarbeid med arbeidstaker innen det er gått 4 uker. Dette krever at arbeidsgiver allerede etter et par uker har oversikt over vedkommendes helsesituasjon, samt oversikt over hvilke tilpasninger som er aktuelle sett fra arbeidsgivers Til veileder: Skriv ut eller få tak i brosjyren Sykefraværsregler 1.juli 2011; Tidligere oppfølging av sykmeldte. Brosjyren kan lastes ned herfra: C3%B8lging+av+sykmeldte Ligger som pdf fil på høyre side. 6

7 side. Drift må planlegges samtidig med at den syke skal følges opp. Oppfølgingsplan sendes legen etter 4 uker Oppfølgingsplanen skal sendes sykmelder (legen eller andre) når den er utarbeidet, dvs. innen 4 uker etter at vedkommende ble fraværende. Bakgrunnen for dette er at sykmelder da sikres et mye bedre beslutningsgrunnlag for sin videre vurdering av sykmelding, grad av denne osv. Kravet medfører at arbeidsgiver må gi en strukturert oversikt over alternative muligheter i bedriften og arbeidsgivers vurdering av hvilke aktivitetsalternativer som foreligger. Dialogmøte 1 skal avholdes innen 7 uker Arbeidsgiver skal gjennomføre dialogmøte 1 med arbeidstaker og bedriftshelsetjeneste og helst også sykmelder innen 7 uker, hvor det skal drøftes den sykmeldtes muligheter for aktivitet Frist for oversendelse av informasjon til NAV er 9 uker Dokumentasjonen skal vise at regler rundt oppfølging og dialogmøter er fulgt. Dialogmøte 2 i regi av NAV innen 26 uker Arbeidsgiver og arbeidstaker kan be om at dette avholdes tidligere. Arbeidsgiver har møteplikt, og skal sende oppfølgingsplan til NAV en uke før møte. Sykmelding 12 mnd Oppfølging må fortsette inntil den sykmeldte enten er tilbake på jobb eller arbeidsforholdet opphører. Eventuell rett til lønn under sykdom opphører ved maksimumsdato. ARBEIDSTAKERS ANSVAR Sykefravær skal meldes inn så tidlig som mulig. 7

8 Den sykmeldte arbeidstakeren skal bidra til å avklare funksjonsevne, om fraværet er arbeidsrelatert og fraværets forventede lengde. Men plikter ikke å gi arbeidsgiver medisinske eller andre private opplysninger. Plikt til å samarbeide med arbeidsgiver om utarbeidelse - og gjennomføring av oppfølgingsplan. Dersom en arbeidstaker ikke vil medvirke, vil arbeidsgiver bli regnet som fritatt fra sin plikt til å utarbeide en oppfølgingsplan, da utarbeidelse av slike planer forutsetter dialog mellom partene. Plikt til å delta på dialogmøte 1 og 2 (evt.3) Ta kontakt med NAV for å søke ytelse utover maksimumsdato for sykepenger (etter 3 ukers fravær) Legens/sykmelders deltakelse i oppfølgingen Utstede sykmelding - gradert sykmelding som regel/full sykemelding som unntak. Plikt til å delta på dialogmøte 1 hvis den sykmeldte ønsker det. Skal delta på dialogmøte 2 og (evt. 3) dersom NAV finner det hensiktsmessig. Levere utvidet legeerklæring innen 8 uker BEDRIFTSHELSETJENESTE: Skal delta på dialogmøte 1, 2 og evt. 3. NAV: Vurdere grunnlag for rette til sykepenger. Plikter å innkalle til dialogmøte 2 og evt.3 NAV/Sykmelder vurderer arbeidstakers situasjon videre etter 12 mnd. Gradert sykemelding Hensikten med gradert sykmelding er å opprettholde kontakten med arbeidsplassen og utnytte restarbeidsevnen til den sykmeldte. Gradert sykemelding (delvis sykmelding) er en kombinasjon av arbeid og sykepenger som benyttes når arbeidstakeren er delvis arbeidsufør. En sykmeldt kan delta i arbeidsrelatert aktivitet Les mer om gradert sykmelding på: %B8lging+av+sykmeldte/Gradert+sy kmelding 8

9 forutsatt at det er medisinsk forsvarlig. Sykepengene kan graderes ned til 20 % og tidsrommet med gradert sykemelding regnes med i den totale lengden på sykepengeperioden. Tillitsvalgte/Verneombud Bidra til å gjøre sykefraværsarbeid til en integrert del av HMS-arbeidet, gi råd og veiledning til arbeidstaker og bistå i dialogen med arbeidsgiver. Kan delta på dialogmøter. Sanksjoner Dersom arbeidsgiver ikke overholder sine plikter i henhold til å utarbeide oppfølgingsplan innen 4 uker og til å gjennomføre dialogmøte innen 7 uker vil dette kunne bli kostbart for arbeidsgiver. Konsekvensen av å ikke ha systematisert dette arbeidet kan føre til at arbeidsgiver skal kunne ilegges gebyr ved ikke å ha overholdt oppfølgingspunktene. NAV vil etter 9 ukers fristen for å sende opplysninger til NAV, sende en purring til arbeidsgiver hvor arbeidsgiver gis 3 uker til å rette opp forholdet. Dersom plikten ikke overholdes innenfor varslingsfristen kan NAV fatte vedtak om gebyr. Overtredelsesgebyrer kan utgjøre 6 rettsgebyr for hver unnlatelse. I tillegg kan arbeidstaker risikere stans i sykepengene, og sykmelder risikerer å bli ilagt et overtredelsesgebyr på tilsvarende 12 rettsgebyr. Oppdaterte satser for rettsgebyr finner du her: 9

10 SVANGERSKAP Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon. Svangerskapspenger Hvis en arbeidstaker etter bestemmelser i lov eller forskrift blir pålagt å slutte i sitt arbeid på grunn av graviditet og det ikke er mulig å omplassere henne til annet høvelig arbeid i bedriften har hun rett til svangerskapspenger. Fraværet under svangerskapet må medføre tap av pensjonsgivende inntekt og vilkårene om opptjeningstid Folketrygdloven 8-2) må være oppfylt. Til veileder: Dette kapittelet kan du gå raskt igjennom, de aller fleste som er gravide får god informasjon fra lege/jordmor eller andre om sine rettigheter vedrørende ytelser under svangerskap/fødsel og adopsjon. Svangerskapspenger ytes fra det tidspunktet medlemmet må slutte i arbeidet, og fram til tre uker før fødselen. Det ytes ikke svangerskapspenger for den del av inntekten som overstiger seks ganger grunnbeløpet. Trygden yter feriepenger til arbeidstaker med 10,2 pst. av utbetalte svangerskapspenger. Feriepenger ytes for de første 64 stønadsdagene. Varsel om permisjon Før fødsel har arbeidstakeren krav på 15 dager (tre uker) fri med foreldrepenger. Gravid arbeidstaker må varsle om ønsket permisjon i god tid. AML I tillegg gir AML 10-2 (4) rettigheter til redusert arbeidstid når du har små barn. Av disse ukene er 3 uker før og 6 uker etter fødsel forbeholdt mor og 12 uker er forbeholdt far. Hvis far ikke tar ut sin kvote, avkortes permisjonen tilsvarende! (Om svangerskapspenger og foreldrepenger: Folketrygdloven 14-4 og utover) 10

11 Far og mor sammen I tillegg til rettighetene etter folketrygdloven har far rett til 2 ukers omsorgspermisjon sammen med mor hvis han bor sammen med mor og nytter tida til omsorg for familie og hjem. (AML 12-3) Vær klar over at enkelte tariffavtaler (blant annet KS og staten) sikrer far full lønn i disse to ukene. Fødselspermisjon og foreldrepenger Foreldrepenger Se bestemmelser i egen tariffavtale og folketrygdloven. Foreldrepenger ytes til kvinner/menn som har vært i arbeid i 6 av 10 siste måneder. Foreldrepenger beregnes som lønn under sykdom fra arbeidsgiver. Det ytes ikke foreldre- og adopsjonspenger for inntekt over 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Summegruppe: Hva regulerer foreldrepenger og fødselspermisjon? Hvem har rett på foreldrepenger? Slå opp i gjeldene lovhjemler og tariffavtaler/overenskomster. Sammenlign lov og tariffavtaler forskjeller? Foreldrepenger til far når mor har uførepensjon fra 1. juli 2011 Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet har fremlagt forslag om selvstendig rett til foreldrepenger i inntil 12 uker i følgende tilfeller: * når far har opptjent rett til foreldrepenger og * mor mottar uførepensjon fra folketrygden Denne retten gjelder uavhengig av om mor har full eller gradert uførepensjon fra folketrygden. Mor vil i tillegg få engangsstønad. Endringen vil omfatte barn som fødes 1.juli 2011 eller senere. Det samme gjelder ved omsorgsovertakelse ved adopsjon Foreldrepengeperioden fra 1.juli 2011 Foreldrepengeperioden ble utvidet fra 46 til 47uker ved valg av 100 % dekningsgrad og fra 56 til 57 uker ved valg av 80 % dekningsgrad i Det samme gjelder ved omsorgsovertakelse ved adopsjon. 11

12 Overgangsstønad til enslig mor eller far 01.januar 2013 ble det innført endringer i regelverket for overgangsstønad og i satsene for stønad til barnetilsyn. Overgangsstønad: det innføres en begrensning som innebærer at nye perioder med overgangsstønad skal begrenses til perioden frem til barnet får rett til barnehageplass. Barn vil være mellom ett og to år når de får rett til barnehageplass. Det stilles også som krav for å få overgangsstønad at du ikke har sluttet i arbeid uten rimelig grunn i de siste seks måneder før du søker om stønad. Du finner mer informasjon og sats for overgangsstønad på: ergangsst%c3%b8nad Du finner mer informasjon og satser for stønad til barnetilsyn på: %C3%B8nad+til+barnetilsyn Oppsigelsesvern under svangerskap og etter fødsel eller adopsjon i Arbeidsmiljøloven gir gravide arbeidstakere en spesiell beskyttelse mot oppsigelse under graviditeten. Paragrafen slår fast at arbeidstakeren ikke kan sies opp under graviditeten. Arbeidstakere i permisjon etter Arbeidsmiljølovens 12-2, 12-3, 12-4 og 12-5 første ledd har i loven et tilnærmet oppsigelsesforbud. 12

13 FORSIKRING Tariffestet forsikring Alle ansatte som er omfattet av en tariffavtale har forsikringer i sitt ansettelsesforhold. Bestemmelser i de ulike avtaler: KS HTA Kap og 10.6 Etterlatte - Forsikring Kommunalt ansatte er forsikret etter hovedtariffavtalen (KS) 10 slik at ved dødsfall får arbeidstakerens etterlatte utbetalt et engangsbeløp. Forsikringen omfatter alle ansette uansett stillingsstørrelse og lengden på arbeidsforholdet. Også personer som går på attføring eller uføretrygd omfattes. For deltidstilsatte utbetales et beløp som fastsettes forholdsmessig etter stillingsbrøken. Dog utbetales det ikke mindre enn 2 G. For arbeidstakere med 32 timers uke eller mer utbetales fullt beløp. Til samtale Slå opp i egen overenskomst/tariffavtale og finn ut hvor stort beløp som utbetales til etterlatte etter heltidstilsatte arbeidstakere som ble: Under 50 år? 55 år? Over 59 år? Hvem har etter tariffavtalen først og fremst krav på forsikringsbeløpet? Hvor mye har barn under 20 år av den avdøde krav på? Begravelsesbidrag Om det ikke finnes etterlatte som nevnt ovenfor, utbetales 1,5 månedslønn, dog minst 1/2 G til dødsboet. Virke Etterlatte - Forsikring Ansatte i virksomheter under Virke er forsikret etter overenskomstene slik at ved dødsfall får arbeidstakerens etterlatte utbetalt et engangsbeløp. Forsikringen omfatter alle ansette uansett stillingsstørrelse og lengden på arbeidsforholdet. Også personer som går på attføring eller uføretrygd omfattes. For deltidstilsatte utbetales det et beløp som fastsettes forholdsmessig etter stillingsbrøken. Dog utbetales det ikke mindre enn 2 G. For arbeidstakere med 32 timers uke eller mer utbetales fullt beløp. 13

14 Begravelsesbidrag Om det ikke finnes etterlatte som nevnt ovenfor, utbetales 1,5 månedslønn, dog minst 1/2 G til dødsboet. Spekter (eksempel helseforetak) Overenskomsten punkt 8.1 og 8.6 Etterlatte - Forsikring Ansatte i helseforetak er f. eks. forsikret etter Overenskomsten punkt 8 slik at ved dødsfall får arbeidstakerens etterlatte utbetalt et engangsbeløp. Forsikringen omfatter alle ansette uansett stillingsstørrelse og lengden på arbeidsforholdet. Personer som går på arbeidsavklaringspenger eller uføre/trygd/permisjon omfattes i 2 år etter påbegynt fravær. Begravelsesbidrag punkt 8.5 Om det ikke finnes etterlatte som nevnt ovenfor, utbetales 1,5 månedslønn, dog minst 1/2 G til dødsboet. Stat HTA 23 Etterlatte - Forsikring(vesentlig endret i 2008) Statsansatte er forsikret etter hovedtariffavtalen (staten) 23 slik at ved dødsfall får arbeidstakerens etterlatte utbetalt et engangsbeløp.(10g til ektefelle, samboer, partner, uavhengig av avdødes alder) Forsikringen omfatter alle ansette uansett stillingsstørrelse og lengden på arbeidsforholdet. Også personer som går på attføring omfattes. Den gjelder også arbeidstakere som dør innen 2 år etter overgang til 100 % uførepensjon ved dødsfall etter 1. mai Etterlatte etter ventelønnsmottakere mottar 66 % av engangsbeløpet. Begravelsesbidrag Om det ikke finnes etterlatte som nevnt ovenfor, utbetales 3 G til dødsboet. 14

15 Oslo Kommune Overenskomsten 5.4 Etterlatte - Forsikring Ansatte er forsikret etter overenskomsten slik at ved dødsfall får arbeidstakerens etterlatte utbetalt et engangsbeløp. Forsikringen omfatter alle ansette uansett stillingsstørrelse og lengden på arbeidsforholdet. Også personer som går på attføring eller uføretrygd omfattes. For deltidstilsatte utbetales et beløp som fastsettes forholdsmessig etter stillingsbrøken. Dog utbetales det ikke mindre enn 2 G. For arbeidstakere med 32 timers uke eller mer utbetales fullt beløp. Begravelsesbidrag Om det ikke finnes etterlatte som nevnt ovenfor, utbetales en ytelse tilsvarende 1,5 G til dødsboet. NHO Overenskomst for ambulanser NHO Service/NHO Arbeidsgiver tegner en ulykkesforsikring som ved 100 % uførhet gir erstatningssum på 15G. Erstatningen reduseres forholdsmessig hvis den ervervsmessige invaliditet er lavere. Ved arbeidstakers død utbetales et beløp på 15G til de etterlatte. Forsikringsordningen gjelder hele døgnet. Forøvrig gjelder lov om yrkesskadeforsikring. De andre overenskomstene i NHO område har ingen bestemmelser om forsikringer. Det kan være inngått lokale avtaler om personforsikringer (trolig i område pleie og omsorg), men det finnes ingen sentral oversikt over dette. Den enkelte tillitsvalgte må derfor undersøke med sin egen arbeidsgiver 15

16 KA HTA kap og 10.6 Etterlatte - Forsikring Ansatte i Fellesrådet er forsikret etter hovedtariffavtalen (KA) 10 slik at ved dødsfall får arbeidstakerens etterlatte utbetalt et engangsbeløp. Forsikringen omfatter alle ansette uansett stillingsstørrelse og lengden på arbeidsforholdet. Også personer som går på attføring eller uføretrygd omfattes. Tidligere ble det foretatt en forholdsvis reduksjon av utbetalingen for deltidstilsatte. Denne bestemmelsen ble fjernet ved tariffoppgjøret i Begravelsesbidrag Om det ikke finnes etterlatte som nevnt ovenfor, utbetales 2 G PBL Hovedtariffavtalen kapittel 2 Vedlegg 2 Gruppelivsforsikring Personalforsikring Menerstatning Ervervserstatning Tap og utgifter yrkesskade - yrkessykdom Merutgifter Etteroppgjør Dødsfallerstatning Vedlegg 3 Pensjon Avtalefestet førtidspensjon Hovedtariffavtalen kap. 1 punkt. 10 Gruppelivsforsikringen omfatter ved istandbringelsen alle ansatte i barnehager som er medlemmer av arbeidsgiverseksjonen i PBL som har tariffavtale tilsvarende 10 i fellesbestemmelsene i Hovedtariffavtalen for kommunalt ansatte Gruppelivsforsikringen er en avtale mellom PBL og Gjensidige. Trådte i kraft 1. mai

17 FUS Hovedtariffavtalen Vedlegg 2 Forsikringsordninger: Gruppeliv Menerstatning Ervervserstatning Tap og utgifter yrkesskade - yrkessykdom Merutgifter Dødsfallerstatning YRKESSKADE Medlemmer som blir skadet eller syke på grunn av hendelser eller forhold på arbeidsstedet, kan ha krav på yrkesskadeerstatning. Yrkessykdommer kan godkjennes dersom de er oppført på Rikstrygdeverkets liste. Utbetaling av slik erstatning kan bety veldig mye økonomisk for den skadde. Men enkelte sykdommer og skader godtas ikke automatisk som yrkessykdom/-skade, blant dem slitasje- og belastningslidelser. Bare hvis det kan sannsynliggjøres at lidelsen er utløst av en ulykkesaktig hendelse, blir de godkjent. For alle skader som følge av arbeidsulykke godkjennes yrkesskade. Derfor er det viktig at ulykkesaspektet fremheves ved søknad om godkjennelse av yrkesskade. For eksempel kan rygg- eller skulderlidelser utmerket godt fremprovoseres av svikt i nødvendig utstyr, eller at man forsøker å forhindre at en pasient faller. Den tillitsvalgte kan gjennom to enkle tiltak bidra med viktig hjelp hvis et medlem får en skade eller en plage som kan skyldes jobben, eller skades på vei til eller fra jobb. I. Be medlemmet kontakte lege Den som utsettes for ulykker eller uhell i arbeidet, må oppsøke lege snarest. Ikke avvent situasjonen eller bruk fridager på å bli bedre. Er det mulighet for at plagene kan skyldes arbeidet, skal legen registrere skaden på NAV skjema og sende skjemaet dit slik at skaden eventuelt kan godkjennes som yrkesskade. Den som oppsøker Til samtale Ved mulige yrkesskader: Vet dere om arbeidsgiveren deres er påpasselig med å melde skaden til forsikringsselskap samt å registrere den? Får arbeidstakeren beskjed om å gå til lege? Hva er din rolle som tillitsvalgt i slike saker? Er det andre som bør involveres i slike saker? I så fall, hvem? 17

18 lege bør også forsikre seg om at legen noterer årsaken til legebesøket i journalen. II. Sørg for at arbeidsgiver registrerer skaden Arbeidsgiver skal på et eget skjema registrere alle skader og sykdommer som kan ha sammenheng med jobben. (Arbeidsmiljøloven 5-1.) Selv tilsynelatende ubetydelige skader bør registreres. Arbeidsgiver skal også melde skaden til NAV og til sitt forsikringsselskap. Spesielt viktig er meldingen og registreringen hvis medlemmet ikke har registrert skaden hos en lege. For etter en stund kan enkelte skader vise seg å være så alvorlige at de får konsekvenser for medlemmet. Kanskje viser det seg også at hun eller han har krav på yrkesskadeerstatning. Er skaden alvorlig, skal arbeidsgiver dessuten straks gi skriftlig varsel til arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet. Benytt kompetansesenteret Skulle plagen eller skaden etter hvert føre til kroniske problemer eller uførhet, kan medlemmet ha krav på yrkesskadeerstatning. Da bør den tillitsvalgte kontakte kompetansesenteret for videre hjelp. Yrkesskader/yrkessykdommer er ofte kompliserte og tidkrevende saker, nettopp derfor er det viktig at erfarne tillitsvalgte fører slike saker. Avviksmelding Det kan være forhold på arbeidsplassen som fører til at arbeidstakere kan være berettiget til yrkesskadeerstatning. Derfor er det viktig at det er kultur på den enkelte virksomhet for å melde avvik. Avvik er en viktig del av Helse, miljø og sikkerhetsarbeidet (HMS). Dette er hjemlet i både arbeidsmiljøloven og HMS forskriften. Avvik kan defineres slik: Avvik er feil eller manglende etterlevelse av, rutiner, prosedyrer, beskrivelser, standarder, normer, forskrifter eller avtaler. (Verneombudet, Ebba Wergeland og Paul Nordberg) Plenumsdiskusjon: Hvorfor tror dere at menn har lettere for å få yrkesskadeerstatning enn kvinner? Hva gjør vi med dette? Spørsmål: Hvilken erfaring har dere med avviksmeldinger? Hvorfor er det viktig å synliggjøre avvik? Avvik kan være glatte gulv, underbemanning eller mangel på hjelpemidler, listen kan være lang, og alle arbeidstakere har et ansvar for å melde fra om avvik. Det er arbeidsgiver som har ansvaret for at det er et fullt forsvarlig arbeidsmiljø på virksomheten, og at avvik blir fulgt opp. 18

19 Vernetjenesten har et spesielt ansvar i forhold til avvik. De har også et ansvar overfor arbeidsgiver om at avvik blir fulgt opp og utbedret. Det er viktig at det finnes gode avvikssystemer i virksomheten, og at det å melde avvik oppleves positivt for arbeidstakerne. Avvikssystemene skal være beskrevet i HMS handboken på arbeidsplassen. På vei hjem Blir en skadet på vei mellom hjem og arbeidssted må skaden snarest meldes til forsikringsselskap og NAV (Skade mellom hjem og arbeidssted skal ikke godkjennes som yrkesskade.) Rettigheter i forbindelse med skade på reise mellom hjem og arbeidssted ivaretas i tariffavtalene. Se egen avtale To veier til yrkesskadeerstatning Yrkesskadeerstatning kan en hovedsaklig få gjennom: A. Tariffavtalens bestemmelser Se egen avtale B. Lov om yrkesskadeforsikring som pålegger alle arbeidsgivere å forsikre sine arbeidstakere mot yrkesskader. Tariffavtalens bestemmelser sikrer et engangsbeløp på 15 G ved 100 % ervervsmessig uførhet, samt menerstatning ved minst 15 % medisinsk invaliditet. Beste ordning skal brukes Yrkesskadeforsikringen dekker det samme som hovedtariffavtalen, men i tillegg dekker loven noe inntektstap (tap av inntekt når retten til sykepenger bortfaller og fram til saken er beregnet) Menerstatning ved minst 15 % medisinsk invaliditet. Arbeidstakere som dekkes av begge forsikringsordninger får ved skade utbetaling i henhold til den ordningen som gir den høyeste utbetalingen. Yrkesskadesak i media: Seier til Fagforbundet og tannhelsesekretærer i Kvikksølvsaken: slivet/article ece Denne saken viser at det nytter, til tross for at denne saken har pågått i mange år. 19

20 Vedlegg 1: Disse arbeidsoppgavene kan løses dersom dere får tid på slutten av modulen. Ligger også i deltagernes arbeidshefter. Ekstra arbeidsoppgave 2 Gunn arbeider i en virksomhet. En dag hun kommer på jobb er gulvet nybonet og veldig glatt. Gunn faller og slår ryggen og pådrar seg samtidig en vridning i korsryggen som straks utløser stikkende smerter. Hun klarer imidlertid å fullføre de to timene som er igjen av arbeidsdagen, men er borte fra jobben neste dag. Hva bør du som tillitsvalgt gjøre? Svar på arbeidsoppgave 2: Det kan være lurt å ringe Gunn (i alle fall i løpet av en dag eller to) for å høre om fraværet skyldes ryggsmertene. I så fall bør Gunn oppsøke lege så snart hun makter. Be Gunn passe på at legen registrerer skaden på NAV skjema. Forklar samtidig at det er viktig å få fram ulykkesmomentet ved det som skjedde. Forsikre deg om at arbeidsgiver de nærmeste dagene også registrerer skaden og melder fra til forsikringsselskapet. Sørg på nytt for at det ulykkesartede ved hendelsen kommer med i beskrivelsen av hva som skjedde. Skulle det etter noen måneder være grunn til å tro at uhellet kan få kroniske konsekvenser for Gunn, bør du kontakte kompetansesenteret og overlate saken til dem. Ekstra arbeidsoppgave 3 Per jobber i et Interkommunalt foretak som anleggsgartner. Han har fått problemer med ryggen og har hatt 2 lange sykemeldingsperioder Første fraværsperiode var fra (26 uker) Neste fraværsperiode var fra (20 uker) Hvilke rettigheter har Per i forhold til rett til sykelønn hvis han blir syk igjen? Svar: Per har ytterligere rett til 4 uker med lønn under sykdom pluss arbeidsgiverperioden fram til (50 uker de siste 3 år) 20