Tema: KUNST - OPPLEVELSE - MENING. Høsttanker Julefest Årsmøter 2012 NR. 2 /2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tema: KUNST - OPPLEVELSE - MENING. Høsttanker Julefest Årsmøter 2012 NR. 2 /2011"

Transkript

1 M e d l e m s b l a d f o r H u m a n - E t i s k F o r b u n d V E S T F O L D T E L E M A R K B U S K E R U D NR. 2 /2011 Høsttanker Julefest Årsmøter 2012 Tema: KUNST - OPPLEVELSE - MENING

2 fforleden viste min digitale klokke 11: Jeg hadde selvsagt tenkt på at denne dagen kom det til å inntreffe og hørt på radioen om at tidspunktet satte både troende og tvilende i en spesiell stemning verden over. Det var reportasjer, både om indisk nummerologi og tro på denne tallkombinasjonens spesielle lykkebringende kraft og om et par som syntes det var spesielt moro å ha sin vigsel på sorenskriverkontoret i Kongsberg på et slikt tidspunkt. For meg er dette et eksempel på at vi mennesker gjerne vil være en del av en sammenheng, at //LEDER Anja Jergel Vestvold. Foto: Reidar Thorsen vi bryr oss om det som er rundt oss, enten det er utfra en fasinasjon for artige sammentreff eller det kommer fra en tro på skjebnen og lykkebringende tallkombinasjoner. En av de virkelig gode sammenhengene mine er at jeg er litt aktiv i HEF og stadig får være med på opplevelser som får meg til å tenke over dette. En av aktivitetene mine er seminaret fylkeslagene i Vestfold,Telemark og Buskerud arrangerer om høsten. I 2010 bestemte vi at seminaret skulle brukes til å utforske vår bruk av kultur og kunstuttrykk. Jeg har som HEFer blitt anklaget for å være kald og snusfornuftig og uten sans for de store anledningene og tradisjoner. Alle seremoniene og kulturseminarene jeg har deltatt på sammen med andre likesinnede beviser det motsatte. På kulturseminaret i høst forsøkte vi å finne ut av hva vi kan kalle denne følelsen. En gammel debatt ble vekket opp igjen, kan det være åndelighet vi kjenner? I kjent HEF stil ble det flere spørsmål enn svar, men jeg dro derfra med en spire til en undersøkelse i meg selv om hvilke ord jeg vil bruke. Og jeg ser frem til å fortsette på neste års Ve TeBu seminar. Jeg håper mange flere blir med på det. Jeg håper også mange blir med på å lese og si sin mening om hvordan HEF skal jobbe videre med omsorg. I november ble en rapport om dette sendt ut på høring til alle lokal- og fylkeslag. Jeg synes den tar opp spørsmål som vi bør ha en åpen debatt og frie tanker om. For det å gi og få omsorg er, akkurat som kunsten, noe som berører oss alle. Omsorg og kunst er sider av mennesket som skal være med på å ivareta meg selv og mine behov som individ, samtidig som det viser at vi alle er en del av en sammenheng. Og for meg er det høytid og frysninger på ryggen hver gang jeg synger Din tanke er fri sammen med andre på en seremoni. Da er jeg ekstra stolt av å være HEFer. // INNHOLD Kunst - opplevelse - mening Hva er humanisme? Debatt om krise- og omsorgsarbeid..14 HAMUs gavekort Høsttanker Julefest Årsmøter HVA SYNES DU? Vi lurer på hva dere mener om HEFtet. For å finne ut dette vil vi sende en epost til alle som vi har epostadresser til, og be dere svare på en enkel undersøkelse. Undersøkelsen vi selvsagt sikre at dere vil være helt anonyme. Blant én av dere som svarer vanker det flott bokpremie! HAR DU EN E-POSTADRESSE? HEFtet informasjon til Human-Etisk Forbunds medlemmer i Vestfold, Telemark og Buskerud. Adresse: Human-Etisk Forbund, Postboks 482, 3101 Tønsberg Ansvarlig redaktør: Tom Hedalen fylkesleder, Buskerud I redaksjonen: Main S. Holte organisasjonssekretær, Telemark, Reidar Thorsen organisasjonssekretær, Vestfold. Opplag: eks ISSN (trykt utg.) ISSN (online) Grafisk design og produksjon: Thure Trykk AS Skien Svanemerket trykksak Lisensnr Antakelig, men den har ikke vi. Send den til oss da vel, så vil du få elektronisk infomasjon fra oss en gang iblant når viktige ting skjer. Vær så snill, send epost til ditt fylkeslag: 2 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD

3 // KUNST - OPPLEVELSE - MENING Kunst - opplevelse - mening Det skjønne, det sanne og det gode. Årets kulturseminar kan man, fritt etter Platon, oppsummere slik: Det gode ved et slikt forum er at det føles skjønt å bli berørt, beveget og provosert, og muligens finne en kilde til nye erkjennelser, motsigelser og sannheter i seg selv. Tekst: Grethe Gunneng foto: Reidar Thorsen/Grethe Gunneng Vi føyer også til et ekstra skjønt, sant og godt; nemlig gleden. Gleden ved å bli fortalt og så fortelle videre hva vi har opplevd via musikk, billedkunst og filosofiske betraktninger, - enten vi tror vi er determinerte eller ikke, om nissen på lasset følger med, og om man kan ha ikke-religiøse opplevelser eller ei. Kunstartene er nært knyttet sammen, de speiler hverandre og tas opp i hverandre, med røttene sammenvevd. Med håndplukkede forelesere som brenner for filosofiske spørsmål, kunstopplevelser og den åndelige dimensjon, kunne seminarkomitéen også i år notere seg stor suksess. På poetisk vis åpnet Main Stensholt Holte seminaret og deltakernes sinn. -Skal vi ikke ta et pusterom i vår kritiske, rasjonelle hverdag, undret hun. - Stoppe opp og spørre framfor å ha alle svar, og kanskje gjenfinne et barndommens rom for undring. Kulturseminaret berørte forholdet mellom humanisme, ånd og åndelighet. Resonnementer rundt hva individet har rett til brakte seminaret direkte inn i hendelsene Sundvolden Hotell. som utspant seg her for noen måneder siden, og ikke minst den omsorgen som ble vist av frivillige og ansatte ved ærverdige Sundvolden hotell. Myter og åndelighet Terje Nordby serverte fredag kveld en særdeles velsmakende aperitif om hvor sentralt myten står i vår kultur. Nordby, den velkjente stemmen fra P2s Mytekalender, er foruten mytolog, også dramatiker og forfatter. -Materie og ånd er et mytisk motsetningspar som har preget vår kulturhistorie sterkt, kunne han fortelle sitt publikum, -og med myten som utgangspunkt vil vi søke å få øye på åndeligheten. Gjennom historiske eksempler førte han oss ut på en spennende vandring i hvordan myter har oppstått, deres funksjon, hvordan de har formet oss, og ikke minst hvordan de fremdeles lever blant oss. En mytologi er et sett av myter, en grunnfortelling i kulturen, som deles inn i tre grupper: Den bekreftende, som ble utviklet i de første jordbrukssamfunn, som ofte handler om kamp og død. Hovedpoenget er å bekrefte livet på dets egne premisser, deriblant livets grusomheter. Vi lærer oss å leve ved å se monsteret inn i øynene. På tallet f.vt. begynte man MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD 3

4 // KUNST - OPPLEVELSE - MENING å tenke over at vi er vi er født med livsglede selv om vi vet vi skal dø, og derfor bør vi trekke oss så langt som mulig bort fra livet og bli som asketen, vismannen. Dette er den livsfornektende mytologi. Den tredje mytologien har sin opprinnelse i Iran under Zoroaster. Her har en oppbyggende god makt, Gud, skapt verden, samtidig som en destruktiv og ond makt truer. -Det er første gang en religion innfører motsetningsparene godt og vondt, lys og mørke, himmel og helvete. Men dette er så selvfølgelig for oss at vi tror det er den eneste måten å tenke på, enten vi er kristne eller humanister, framholdt Terje Nordby. I dagligtale har myte kommet til å være noe vi er enige om, men som ikke behøver være sant. -Hvorfor står myter så sentralt i den menneskelige psyke, undret Nordby.- Hvorfor kan et bilde, et musikkstykke eller en roman berøre oss mer enn noe annet? For å belyse dette viste han til Brian Boyd, som gjennom sin forskning har kommet til at kjernen i vårt biologiske fortrinn er strategiske evner. Gjennom to millioner års utvikling av hjernen har mennesket fått evnen til å forstå andres holdninger og hensikter. Vi har øvd opp oppmerksomheten overfor oss selv, og derigjennom utviklet evnen til å forstå hvordan andre reagerer på vår adferd. Vi har også evnene til å forholde oss til enorme mengder informasjon, og til å fortelle nye historier. Ifølge Boyd trengs historiene nettopp for å kunne tolke andres sinn, tanker, følelser og valg, samt å foreta vanskelige vurderinger og sette i gang sosiale reaksjoner, som å provosere og manipulere. Myten støtter oss gjennom livet. Historier hjelper oss til å overskride dagen og timen, til å forestille oss situasjoner, vesener, figurer og strukturer som ikke finnes. Dermed får vi et unikt materiale til å tenke og handle annerledes. Og nettopp her kommer gleden inn: Vår genetiske natur vet om dette, og derfor blir det slik glede å fortelle og bli fortalt. Mytene fortelles om og om igjen, i stadig nye forkledninger, fordi vi trenger den i kulturen. -Men fortellingene og kunsten har også egenverdi, og uten dem ville vi ikke ha overlevd som vesener, understreket Nordby. Terje Nordby Den kristne dualismen kom snikende inn i kulturen via Hellas, der man skilte mellom sjel og legeme. Først med Platon 300 f.kr. ble skillet overmåte betydningsfullt. I Symposion eller Drikkegildet i Athen diskuterer Sokrates` samtalepartnere Eros, personifikasjonen av kjærligheten. Man finner to slags Eros: En himmelsk, høyverdig kjærlighet som ligger i idéenes verden, representert ved det skjønne, det sanne og det gode. Den kroppslige Eros med sitt begjær er en lav form for kjærlighet. Plotin brakte dette videre fem hundre år senere, noe som ble bakgrunnen for teologen Augustins utforming av middelalderens og ettertidens kristendom. Slik ble skillet mellom sjelen og ånden grunnlagt i vår kultur. Apollon står for sjelen og det åndelige, drøm og visjon, det harmoniske og avgrensede, mens Dionysos står for lidenskap, rus og ekstase. Først i forrige århundre forsto vi noen konsekvenser av dette synet. Friedrich Nietzsche beskriver i Tragediens fødsel kulturens to urdrifter gjennom begrepsparet apollinsk og dionysisk. Apollon står for sjelen og det åndelige, drøm og visjon, det harmoniske og avgrensede, mens Dionysos står for lidenskap, rus og ekstase. I 2000 år har all kunst vært apollinsk, ifølge Nietzsche. Det dionysiske finnes kun som en undertrykt undergrunn. Å undertrykke aggresjon og seksualitet framkaller nevroser og depresjon, hevdet Sigmund Freud på sin side. Mennesket er ikke et fornuftsvesen, bak våre rasjonelle vesen ligger destruktive krefter. Det apollinske råder grunnen ikke alene i dag, mener Nordby, som ser for seg Nietzsche og Freud på en rockekonsert eller lyttende til beatpoesi. Undertegnede ser dem også snublende rundt i Per Inge Bjørlos installasjoner ved Henie Onstad Kunstsenter, som seminardeltakerne besøkte dagen etter. 4 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD

5 // KUNST - OPPLEVELSE - MENING Å skape gode sosiale rammer er også viktig for seminaret - fra festmiddagen. Myten ble lenge oppfattet som forvirrede overleveringer av kunnskaper basert på en litt ubehjelpelig forståelse av virkeligheten, fortsatte Nordby. Men på 1800-tallet begynte det å demre for stadig flere at de inneholdt kunnskap i gåter om menneskesinnet og livets forunderlige tilskikkelser. Gjennom sin søken etter å finne fram til sannheten i alle tider, er Carl Gustav Jung blitt stående som en sentral skikkelse i vår tids oppfatning av begrepet åndelighet. Etter at han syntes å kjenne igjen bilder fra gamle eventyr i pasienters drømmer, kastet han seg over mytologier og antikke religioner. Ved å sammenlignet sinnsykes tvangsbilder ut fra mytologien, fant han at noen symboler er universelle, arketypene, som tilsvarer de grunnopplevelser mennesket kommer ut for. Den nattlige reise er en slik arketypisk opplevelse som alle har. Den opptrer ikke i noen fast form eller bilde, og endrer seg i tiden mennesket lever i; med ulike hjelpere og utgaver av verdenstreet, slangen og vismannen. Vi har levd såpass lenge som art og opplevd så mye som ligner på hverandre at, lik fysiske egenskaper, har vi også nedarvet reaksjonsmønstre som ligger lagret, i det kognitivt ubevisste. Helten med sitt store mot som bekjemper trusselen mot menneskeheten er den viktigste arketypen. Monsteret er symbol på grådighet, begjær, egoisme og nytelse; det er farlig for andre og oss selv. Å ufarliggjøre monsteret er å fortelle om møtet, motet og drapet igjen og igjen. Ved å møte vårt eget monster blir vi også til som individ, i individuasjonen. Individuasjonen kan begynne med en krise, i myten handler det gjerne om kongeparet som ikke kan få barn. I det virkelige livet kan krisen utløses av en depresjon eller annen mental sykdomstilstand. I individuasjonen går vi inn i det ubevisste og inn i kamp med oss selv. Vi blir kjent med krefter vi har oppfattet som mørke, utilgjengelige og fremmede. Prosessen er så gjennomgripende at vi ikke bare forandres, men forvandles fra å være bundet av nødvendighetens rammer, begjær og angst til å bli frigjort med ny energi og kraft, og ifølge Jung, få kontakt med guddommelig- MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD 5

6 // KUNST - OPPLEVELSE - MENING heten i oss selv, eller blir åndeliggjort. Dette er et gudsbegrep som mystikerne har, der Gud er en slags endestasjon på den menneskelige utviklingen. Man kan ikke gå utenom krisen, men gjennom den. På den andre siden befinner det nye livet seg. Slik hjelper mytene oss til å forstå oss selv. Mytene handler om våre liv og hvem vi er. Mytologien handler også om kunstens vesen, om musene, som var de greske kunstgudinnene. Disse fjellgudinnene voktet kildene, de kunne øse av fantasiens kilder. Hukommelsen er musens mor, og viktig for at menneskekulturen skal huskes og En ung kunstner i aksjon under seminaret. føres videre. Musikken, billedkunsten og fortellingen er menneskets kjerne, derfor minner musene oss på at vi må prise dem. -Når musene ærer noen, drypper de støv på hans tunge når han blir født. Derfor vil alle mennesker se opp til og lytte med ærefrykt til den som har fått dikterens egenskaper. De 9 musene synger gjennom dikteren. Det var ikke jeg selv som diktet, de blåste inn i meg en tale, skriver Jung.- Innblåsning som inspirasjon eller ånd, er ord vi også i dag bruker om kunstnerens skaperprosess, noe som viser at vi fremdeles betrakter kunstnerens verk som guddommelig, avsluttet Terje Nordby. Musikkens makt og maktens musikk Grunntonen for det videre seminaret var lagt, som en streng å spille videre opp mot. Otto Martin Christensen tok publikum med på en vakker musikalsk tidsreise. Christensen har turnert som musiker for Rikskonsertene, er dr.art i filosofi og arbeider i dag ved Høgskolen i Telemark. Han uttrykte overraskelse over temaet, da han finner åndelighet som en vanskelig term, sterkt knyttet til protestantiske kirkelige sammenhenger. Christensen innledet foredraget med filosofiske betraktninger rundt begrepet åndelighet som fenomen, som term eller ord. Forstått som hva som ligger i forståelsen av åndelighet, ikke hva vi kaller det. -Er ånd et ord som drar med seg en religiøs kontekst, eller et som ord ikke referer til noe? Er ånd tom tale, som uttrykket Den hellige ånd? Musikk uttrykker sterke opplevelser som vi kan kalle åndelige. Den har en syntaks, en form, men har den et meningsinnhold? Kan den formidle et kognitivt innhold? I oss mennesker finnes fenomenet åndelig. Det ser ut som forståelsen av forklaringen på fenomenet er det avgjørende punktet, resonnerte han. Platon gir det første eksempel på musikkens makt over enkeltmennesket, og hvordan politisk makt kan brukes til å sensure det dårlige og fremme det gode. -Hva så med erkjennelse i forbindelse med kunst, av noe som er større enn oss selv, av en ånd som overgår det individuelle, inneholder den noe guddommelig, og nærmer vi oss det ennå mer religiøse? I Homers Odyseen og Iliaden brukes termene som et slags livsprinsipp, slik som Pneuma, som betegnet noe kroppslig, blod, åndedrett og Psyke; sjel, men som hadde med åndedrett å gjøre. Disse kroppslige uttrykkene har kirken overtatt. Et verdslig åndelig begrep utviklet seg i Frankrikes salongkultur på 1700-tallet; l ésprit, åndfull eller spirituell. Den radikale tenkningen og opposisjonen mot kirken ble utformet i velformulerte åndfulle formuleringer. Slik ble l ésprit løftet ut av det religiøse, som et slags sekulært åndsbegrep. Parallellt utviklet materialismen og ateismen seg. Mot denne bakgrunnen tok Christensen opp temaet for foredraget: Musikkens makt og maktens musikk. Med sitt mektighet kan musikken få makt over hver enkelt, noe vi kan omtale som åndelige opplevelser. På den andre siden har musikk vært maktens 6 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD

7 // KUNST - OPPLEVELSE - MENING talerør, som påvirkningskraft i kirkens eller fyrstens tjeneste. Platon gir det første eksempel på musikkens makt over enkeltmennesket, og hvordan politisk makt kan brukes til å sensure det dårlige og fremme det gode. I Staten manes det til å holde seg unna deler av litteratur og musikk som drar mennesket ned til det kroppslige. Navngitte skalatyper og instrumenter taler til det den kroppslige delen av sjelen og begjæret, mens andre skalatyper og instrumenter bygger opp. I middelalderen fikk kirken stor innflytelse på estetiske uttrykk, og hadde komponister og musikere ansatt. Kirkemusikken skulle kommunisere et budskap, og messetekster ble tonsatt. På 16-og 1700-tallet utviklet det seg et standardsystem av musikalske figurer eller affektlære, som hadde gitte meningsinnhold og symboliserte ulike følelser; som i hvilken retning tonene beveget seg, tonearter og hastighet. Slik kunne spesifikke følelser uttrykkes, og brukes i kirkelige sammenhenger for å bygge opp under det tekstlige innholdet. Men også fyrstemakten var et arbeidsmarked, og Christensen ga levende eksempler på komponister som benyttet seg av samme virkemidler i verdslig og åndelig musikk, slik som Johan Sebastian Bach. I Juleoratoriet brukte Bach verdslig musikk i en kantate han hadde laget tidligere til en fyrstelig bursdag, der kun teksten var byttet ut. Otto Christensen. Den store hoffkomponisten Jean- Philippe Rameau skrev store, pompøse operaer. Dette ble kritisert av Jean Jaques Rousseau, en av samtidens mest kjente forfattere og filosofer, musikkskribent og komponist. For kompleks musikk griper vår kropp fysiologisk (i nervelivet), men går ikke til hjertet, mente han. Vi må ha en enklere musikk, der melodien står i sentrum, og som kommuniserer fra hjerte til hjerte. Dette avstedkom en heftig debatt i Paris i 1753, og skulle foregripe romantikkens reaksjon på det intellektuelle. Med sin evne til å uttrykke det uutsigelige, uendeligheten, gikk den rakt inn i umiddelbarhetstenkningen. Fra Norsk Salmebok synges forresten fremdeles Rousseaus Milde Jesus, som opprinnelig var en verdslig melodi; Le devin de village. I romantikkens tilbakefall til det religiøse overgår det sublime en selv og skaper ærefrykt overfor naturfenomenene. Uendeligheten blir betegnelse på det guddommellige, man søker Gud i naturen, i litteratur og billedkunst, og musikken anses som den aller fremste porten inn til den overskridende opplevelsen. Baruch Spinoza som hevdet en panteistisk religion, men er ansett som ateist, mente imidlertid at man trenger nødvendigvis ikke tenke det sublime som religiøst. Man søker noe man ikke riktig vet hva er, noe som ikke er guddommelig i kristen forstand. Eksponenten for det grensesprengende i musikken skulle bli Ludvig van Beethoven som frigjør seg fra den politiske makten og blir en fri kunstner, med sponsorer han ikke er underdanig. Musikken skal gripe oss, si noe stort mente han, og uttrykke det sublime i musikken. Dette overskridende, overveldende, men ikke nødvendigvis religiøse, ble et vannskille i musikkhistorien. Seminardeltekerne fikk se deler av en rekonstruksjon av Beethovens uroppførelse av 3. symfoni Eroica hos fyrst Lobkowitz i 1803, hans største støttespiller. Joseph Haydn, selv ansatt ved hoffet, og som var til stede, syntes både grepet og skremt, og skal ha sagt: Etter dette er alt forandret. MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD 7

8 // KUNST - OPPLEVELSE - MENING Richard Wagner faller tilbake i religiøsiteten, noe Nietzsche får avsmak mot: Her er bare ånd, den taler ikke til kroppen. Åndelige opplevelser er kroppslige, mener Nietzsche. Gustav Mahler bruker tekster av Nietzsche i deler av sin musikk, mens han i det mest monumentale musikkverk som er skapt (8.symfoni 1.sats) desperat roper på ånden: Kom skaperånd! Veni creator spiritus! I Distinksjonen (1979) hevder Pierre Bourdieu at man hittil har latt som om det bare er i det enkelte individets møte med kunst som dannelse av musikalsk og estetisk smak skjer. Det er et individuelt fenomen, men også kollektivt, sier han, der den sosiale sammenhengen er den viktigste. All smaksdannelse er et forsøk på å plassere oss på et sosialt nivå i makthierarkiet. Bourdieus kritikere hevder imidlertid at han reduserer det estetiske til det sosiale, og at den estetiske dimensjonen derved forsvinner. Christensen mener å se at den musikken vi sier å like, såvel som alle type estetiske objekter og forbruksvarer i dag er noe vi bruker som identitesmarkører og i et sosialt spill, for å oppnå en distinksjonsgevinst. Et godt eksempel er moderne teknologi, som ipads. De gir identitet, men samtidig får lytteren også en stor opplevelse av musikk. Altså er det snakk om både den sosiale dimensjonen og den estetiskes egenverdi. Målet er å åpne opp og gi rom for den estiske dimensjonen i seg selv, understreker Carl Otto Christensen. Kunstens autonomi -Er kunst bare et speilbilde av samfunnet, av språket og historien, undret Tommy Sørbø, som raskt konkluderte med at opplevelsen av kunst motbeviser det. På sin humoristiske og kontroversielle måte slentret han gjennom sin egen klassereise mot kunsthistorien, og dvelte ved enkelte verk som underbygger hans synspunkter. Kunsthistorikeren er også humorist og dramatiker, og innledet fjorårets seminar. Tommy Sørbø. Kunsten jeg snakker om har en autoritet i seg selv og er heller ikke knyttet til en mentalhygiensk selverkjennelsesprosess, noe som er tidens tale. Sørbø er kritisk til Bourdieu i hans syn på kunst som sosial markør og mening. - Kunsten har sin egen begrunnelse, mener Sørbø, og henviser til Jürgen Habermas. -Vi har en kunst som skal være autonom, som dypest sett ikke skal være avhengig av ytre faktorer, og skal ha sin egen begrunnelse. Noen fast målestokk for kvalitet i kunst finner Sørbø ikke, men nettopp å kunne snakke og måtte overbevise andre om at dette er flott, dette er dårlig, det skjerper oss, mener han. Han bygger videre på Immanuel Kants kritikk av dømmekraften, der smaksdommene felles a priorisk: Når vi opplever noe som er vakkert, vil vi også at andre skal oppleve det som vakkert, og derved bli en allmen regel. Hvis man sier at det finnes en instans utenfor kulturen, utenfor historien, om den ligger i biologien, genene, eller på et mer åndelig eksistensielt nivå, flyttes fokus fra relasjonen mellom gjenstand og betrakter og inn i gjenstanden selv, eller kanskje helt inn i Platons idéverden. -Musenes inspirasjonskraft er nå demokratisert, hevdet han videre, -vi er alle kreative, og har et stort repertoar i hvordan vi skal fremstå i klær og språk. Når vi skaper oss selv, blir vi alle kunstnere, og hva skal da de stakkars kunstnere gjøre? Kunsten jeg snakker om har en autoritet i seg selv og er heller ikke knyttet til en mentalhygiensk selverkjennelsesprosess, noe som er tidens tale. Jon Fosses suksess skyldes delvis dette, da hans kunst er så åpen, så skisseaktig og tilfeldig at alle kan legge noe i det. Det påstår ikke noe, hevder ikke noe, står ikke fram. Det byr på dialog, der man selv må trekke til og trekke fra, i et demokratisk speil. Sørbø innrømmer at dette er et kontroversielt synspunkt, som de fleste er uenig i. -Når verket ikke har verdi i seg selv, men viser til noe utenfor, til en idé, ligger ikke autoriteten verket, men til vi som taler om verket. Fokus flyttes fra gjenstand til menigheten rundt det. Når alle er kunstnere skal man ha nese for makt, mener Sørbø. -I motsetning til dette står essensen fram i seg selv som noe allmennmenneskelig, der man aksepterer at noe mer eller mindre 8 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD

9 // KUNST - OPPLEVELSE - MENING fast, hevdet Sørbø, som viste til billedhuggeren Berninis verk Theresas ekstase (ca 1860). I en nisje i et sidealter i Santa Maria della Vittoria, sentral i den katolske kirke, legemliggjør Bernini møtet mellom det jordiske og det guddommelige. Bernini hadde sine hensyn å ta til sin oppdragsgiver Cornarofamilien som bestilte dette som sitt gravsted. Det er i brytning med grensene at kunst blir til, mener Sørbø, de sosiale grensene, såvel som materialer som maling og marmor. Dette i motsetning til i dagens konseptkunst der man har grenseløs frihet. Den absolutte frihet eksisterer knapt, og ender i en påstand knyttet til kunstneren selv, som mentalhygiensk prosjekt med liten eller svært begrenset allmenverdi, ifølge Sørbø. -Å tro at verket har en essens oppfattes i dag som konservativt og udemokratisk. Men overfor en bestemt type verk føler man at det står fram majestetisk, monumentalt, med en kulde, for det spør ikke etter menneskets mening. Det bare er, og det er da jeg tenker jeg er i kontakt med noe åndelig, noe som ikke kan defineres. Et utvalg bilder ble presentert, der nissen, i form av symboler og symbolbruk, stadig følger med på lasset. Happy Man er en slik nisse. Mennesket som strekker hendene referer til bønnestillingen i katakombene. - Språket og kunsten smugler påstander inn i vårt prosjekt, det har vi til disposisjon har en latens, det vil noe med oss allerede, avsluttet Tommy Sørbø. Tenkning om ånd Jon Furholt, doktorgradstipendiat ved Université de Paris Sorbonne, oppsummerte Jon Furholt. seminaret, som han fant godt og interessant. Men han hadde et problem: -Ut fra mystiske opplevelser i møte med kunst, ender man opp med å forstå ånd som noe mystisk og transcendentalt. Med utgangspunkt i filosofene G W Friedrich Hegel og Maurice Merleau-Ponty filosoferte han rundt hvorfor ånd er knyttet til grunnleggende klassiske filosofiske problemstillinger, hva ånd er og til slutt med kunst som eksempel. Sinnet er så dypt fundert i kroppen at det er kroppen. Hvis man fjerner skillet kropp og sinn, forsvinner også skillet mellom subjekt og objekt Innledningsvis undret han rundt spørsmål som: Er jeg kropp eller sinn? Er jeg er fri eller determinert? Er noe kunst fordi noen sier at det er det, eller er det kunst i seg selv? Hvilken plass har den menneskelige bevisstheten i naturen? Finnes det noe som er rett og galt? Hva har individet rett til? -Spørsmålene fører oss opp i motsetninger og dillemaer som ser umulige ut å løse, påpekte Furholt. - Man kan velge side, og si at mennesket er determinert, men det er filosofisk uakseptabelt. Mer vanlig er å finne en mellomting. I det ligger et skinn av sannhet, men motsetningene er gjensidig utelukkende, for vi kan ikke være litt fri og litt determinert. En annen måte å tenke er at motsetninger karakteriserer alt liv. Maurice Merleau- Ponty ville oppheve skillet mellom kropp og sinn. Vi kan ikke si at kropp og sinn er to ulike ting, de er en og samme, slik man merker det under stress og psykosomatiske lidelser. Sinnet er så dypt fundert i kroppen at det er kroppen. Hvis man fjerner skillet kropp og sinn, forsvinner også skillet mellom subjekt og objekt, og kroppen kan være både subjekt og objekt. Videre går vi etter Hegels filosofi fra frihet til sosiale strukturer, og mens vi går fra den ene siden til den andre, endrer posisjonen seg; fra frihet, til sosiale strukturer og tilbake til frihet. Etter hva denne tilhøreren har forstått, skjer det altså en bevegelse fra den ene posisjonen til den andre, i en stadig bevegelse oppover og bortover gjennom hele livet og i menneskeslektens samlede erfaringer, der man hele tiden beveger seg på grunnlag av erfaringene som tidligere er gjort. Disse ligger lenger ned i systemet, og blir derfor ikke glemt, men blir et felles erfaringsgrunnlag. Ut fra denne åndens bevegelse dristet Furholt seg til en definisjon: Ånden er det spillet som får verden til å gå framover. Kunsten er legemliggjøring eller realisering og materialisering av ånd, ifølge Hegel. Både han og Merleau-Ponty er av den formening at kunsten viser oss noe viktig om å være i verden. MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD 9

10 // KUNST - OPPLEVELSE - MENING En fornøyd seminarkomite. Fv. Magne Jan Johansen, Anja Jergel Vestvold, Main S. Holte, Kirsti Hedalen, Reidar Thorsen og Billy Lätt. Tidligere var kunstens formål imitasjon av naturen, dvs. kopi av allmakten. Men nå som vi har gått denne bevegelsen ser vi at selv om det er aldri så bra, klarer vi ikke å reprodusere den fantastiske kompleksiteten i naturen, og vi blir misfornøyde. Derfor må vi ut av denne måten å forstå kunst på. Kunstens formål må være å vekke sjela vår (å engasjere), og ikke si noe om det der ute. Men ifølge Hegel blir vi igjen misfornøyde, det vekket følelser, men er noe utilstrekkelig i den måten å forstå kunst på. Kunsten må være noe mer enn dets formål, den må ha en annen type funksjon. Kunst må være å gjenspeile ånd på best mulig måte. Primært har vi ikke ikke kunst som kan realisere ånd, men peke i retning av det, den er abstrakt. Man skimter ånd. Der det ikke legemliggjør ånd, er det ikke kunst, men på på vei til å bli kunst. Hegel går tilbake til klassisk kunst, til antikken. Mennesket blir lettet når det kan putte arbeidet ut i verden, som i det greske teateret. Gjennom å se folks tragedier på scenen 10 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD

11 // KUNST - OPPLEVELSE - MENING slapp man å gjennomgå dem selv, og slik oppnådde også betrakteren kataris, renselse. I følge Hegel må kunstens formål være å gjøre den menneskelige ånd til noe der ute i naturen. I den greske billedkunsten råder den absolutte harmoni mellom det naturtro, sanselige, det guddommelige og det mytiske. Men å klare å vise det skjønne på denne måten, gjør at kunsten stopper, mener Hegel: Selv fra den greske kunsten må vi ut til kunst. Ikke bare til det som er skjønt, men også det heslige og frastøtende. Her ligger den moderne konseptkunst som viser ut over seg selv; filosofisk såvel som estetisk. Likevel har vi ikke øynet hele sannheten; og den ser man først ved enden. Gjennom å se folks tragedier på scenen slapp man å gjennomgå dem selv, og slik oppnådde også betrakteren kataris, renselse. Panelet f.v.: Jon Furholt, Per Atle Einan, Erik Hofsten, Moa Myklebust og Roar Johnsen. Denne bevegelsen gjelder også spørsmålet om man kan ha ikke-religiøse opplevelser. Til det mener Furholt at man verken kan si ja eller nei, heller ikke ja og nei, ja men nei; nettopp fordi religionen har hatt en posisjon som vi har forlatt, gått videre, eller som vi har tatt med oss og bruker fremdeles. Så ja. Men nei, avsluttet Jon Furholt med et lurt blikk bak retro brilleglass. Seminaret ble avsluttet med en paneldebatt som tok opp noen av tankene som var blitt luftet underveis, og søkte å sette dem inn i et humanistisk perspektiv MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD 11

12 In viterer til seminaret Det frie mennesket - fanget av friheten? en? Frihet og menneskeverd erd er Humanistisk Ungdoms slagord. Hvilken rolle spiller frihet for vårt livssyn? Hva betyr egentlig frihet? Hvor kommer friheten fra? Kan man ha frihet uten begrensning? Er vi fanget av friheten? hygge over noen kopper kakao og ulltepper ltepper, og gjør dette til et lyspunkt i den mørke januarmåneden! Velkommen til Frihetsseminar! januar 2012

13 Hva er HUMANISME? Humanismen er et livssyn som setter mennesket i sentrum og fremhever den enkeltes menneskeverd, selvstendighet, ukrenkelighet og iboende verdighet. I Norge er dette livssynet også kjent som humanetikk. HUMANISMENS virkelighetsforståelse, etikk og menneskesyn er basert på fornuft og erfaring, rasjonell og kritisk tenkning, empati og medmenneskelighet. Sentralt i humanismen er at mennesker alltid skal behandles som mål i seg selv. HUMANISMENS menneskesyn kommer til uttrykk i FNs menneskerettighetserklæring: "Alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd." HUMANISMEN vokste ut av den samme tradisjonen for fri tenkning som gav opphav til moderne vitenskap - en tradisjon som har inspirert mange av verdens fremste tenkere og kunstnere og som har vært en viktig impuls i utviklingen av demokrati og menneskerettigheter. HUMANISMEN har ingen eviggyldige skrifter eller sannheter hevet over kritikk. Dens verdier er underlagt pågående kritisk refleksjon. HUMANISTER anser at moralske verdier har sin basis i menneskets natur og erfaringer og at de har forståelse og omsorg for andre som grunnlag. Vi har en naturlig evne til å leve oss inn i andres situasjon som kommer til uttrykk gjennom vår samvittighet og som gjør oss til moralske vesener. Vi har ansvar for våre handlinger og valg, for hverandre og for kommende generasjoner. Vi må arbeide sammen med andre for det felles beste og ta inn over oss vårt ansvar for og avhengighet av natur og miljø. Den enkelte har behov for beskyttelse. Derfor trenger vi normer og regler for mellommenneskelig atferd, avledet av respekt og omtanke. Tilværelsen har ingen forutbestemt mening; vi er frie til å skape mening og finne mål for våre liv. Fellesskapet har et ansvar for å legge til rette for at den enkelte skal kunne leve et rikt og meningsfullt liv på egne premisser. Gjennom seremonier markerer fellesskapet viktige begivenheter i den enkeltes liv. Seremoniene er for mange en viktig del av en praktisk humanisme. HUMANISTER lar seg inspirere av naturen og av den mangfoldige kulturen mennesker har skapt og skaper. Humanismen anerkjenner kunstens betydning for personlig utvikling og tilfredshet og fremholder dens evne til å gripe inn i og forandre våre liv. HUMANISMEN fremholder verdien av undring og anser at pålitelig, etterprøvbar kunnskap blir til gjennom en pågående prosess av observasjon, evaluering og revisjon. Vitenskapelige teorier og resultater er ikke eviggyldige sannheter og må underlegges kritisk granskning og etterprøving. Fri forskning har vært og er av avgjørende betydning for å finne løsninger på problemer og utfordringer menneskeheten står overfor. Teknologi og vitenskap er midler til å skape en bedre verden, men må anvendes med varsomhet. Vitenskapen gir metodene, vi har alle et ansvar for å fastsette målene. HUMANISTER anser demokratiet og individets rettigheter for å være grunnleggende, rasjonelt begrunnede verdier. Vi tar avstand fra totalitære religiøse og politiske ideologier og tenkemåter. HUMANISMEN er uten forestillinger om guder eller andre overnaturlige makter, men understreker verdien av respekt for andre menneskers livssynsvalg og toleranse for innholdet i deres livssyn. Humanister kjemper for livssynsfrihet, som inkluderer retten til frihet fra religion. Norsk humanistmanifest 2006 ble vedtatt av HEFs hovedstyre , etter å ha vært gjennom en lang og grundig behandling i hele organisasjonen. Teksten formulerer hva HEF mener med humanisme, og utgjør forbundets idémessige grunnlag. MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD 13

14 Debatt om krise- og omsorgsarbeid i HEF Hovedstyret har i høst hatt til behandling en utredning om krise- og omsorgsarbeidet i Human-Etisk Forbund. I utredningen stilles en rekke spørsmål knytet til ulike roller og ambisjonsnivåer HEF kan innta i dette arbeidet. Utredningen er nå sendt ut på høring i organisasjonen bl.a til samtlige fylkes- og lokallag. Frist for å inngi høringssvar er 31. mars I utredningen stilles en rekke spørsmål knyttet til ambisjonsnivået for omsorgsarbeidet i HEF samtidig som det foreslås en nedlegging av forbundets nasjonale kriseberedskapsgruppe. Utredningen sammen med høringsdokumentene kan fås ved henvendelse til ditt fylkeskontor. Per Atle Einan, leder i Midt-Telemark lokallag, Telemark Jeg synes omsorgsmeldinga er et godt stykke arbeid. Men jeg har ikke landa på noen konklusjon. Jeg tror minimumsmodellen hvor HEF som leverandør av omsorgstilbud, skal begrense seg til å tilby noen få livssynsspesifikke tjenester som ikke det offentlige eller andre private tjenesteleverandører kan forventes å levere samtidig som vi skal være en pådriver for et livssynsnøytralt offentlig omsorgstilbud. å tilby noen få livssynsspesifikke tjenester som ikke det offentlige eller andre private tjenesteleverandører kan forventes å levere samtidig som vi skal være en pådriver for et livssynsnøytralt offentlig omsorgstilbud. HEFtet har spurt tre tillitsvalgte om deres syn på krise- og omsorgsarbeidet i Human-Etisk Forbund. Inger Deildokk, leder i Nord-Jarlsberg lokallag, Vestfold Jeg er skeptisk at vi setter i gang store tiltak som vi ikke makter å holde, eller ikke makter å få til ordentlig. Som hovedregel tenker jeg at disse oppgavene tilhører profesjonelle, men det er viktig at vi har link til kriseberedskapsgrupper o.l., så jeg går inn for minimumsmodellen hvor HEF som leverandør av omsorgstilbud, skal begrense seg til Gry Lama, leder i Hurum og Røyken lokallag, Buskerud Vi bør styre unna kriseberedskap og heller satse på samtalegrupper som f.eks. filosofikafe. Dette kan bli et eksistensielt løft i institusjoner som fengsle, sykehjem osv. Terskelen for å delta på en filosofikafe trenger ikke være så høy. Dette kan supplere ordninger som f.eks. fengsels-, sykehus-, eller feltprest. 14 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD

15 Støtt HAMUs arbeid ved å kjøpe gavekort. Gavekortene finnes i valørene 200, 300 og 400 kroner. Bestilles ved å sende e-post til: MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD 15

16 Høsttanker Jeg har et litt tosidig forhold til november. På den ene siden er det kulde og isskrape og mørkere og mørkere på den annen side de nydelige, klare høstdagene og alle de gode unnskyldningene for å ta seg en ettertenksom kopp varm kakao, med pledd over knærne. Ofte er livet bare en jevn strøm av dager, men så skjer det noe som for alltid vil sette et stempel på en dag, en tid, et sted. Tekst: Erik Hofsten, Fylkesleder HEF Telemark Jeg har et litt tosidig forhold til november. På den ene siden er det kulde og isskrape og mørkere og mørkere på den annen side de nydelige, klare høstdagene og alle de gode unnskyldningene for å ta seg en ettertenksom kopp varm kakao, med pledd over knærne. Ofte er livet bare en jevn strøm av dager, men så skjer det noe som for alltid vil sette et stempel på en dag, en tid, et sted. Et halvt år er gått siden jeg satt på en stubbe i skogen og funderte på filosofi og religion og sånn. Årstidene skifter, livets hjul ruller, generasjon følger generasjon. Som taler ved livets vendepunkter blir jeg kanskje mer oppmerksom på dette enn de fleste er. Så opplever jeg, bare dager etter at betraktningene var sendt i trykken, at jeg selv mister min far. Vi fikk seks måneder å forberede oss på, og underveis opplevde jeg en både følelsesmessig og praktisk nærhet som løftet en trist tid til noe godt. Og da slutten kom, var den kort, smertefri og verdig, og ga oss som var rundt en trygghet i at livet og døden er like naturlig, uten behov for forestillinger om noe vi ikke kan forklare allikevel. Så nå henger det en liten merkelapp på 18. mai. Senere i sommer møtte jeg en familie som hadde opplevd det som foreldre knapt våger å forestille seg skal hende: At et ungt menneske selv velger å avslutte livet. Utfordringen ligger i å kunne både akseptere og respektere et slikt valg, og samtidig vite at det var et valg ingen kunne ha hindret. Det ligger i våre tanker om menneskets frie vilje, at det også har vilje og evne til å utslette seg selv. Vi mennesker har sterke krefter i oss, og ikke alle driver oss fremover. Vi er i stand til å utføre uforståelige handlinger. Det er underlig hva som blir stående i minnet. Min første tanke en ettermiddag i juli var, hvorfor må de ha radioen så høyt på? Vi hadde besøk av en venninne fra Bærum, og jentene hadde vært i byen mens jeg hvilte mellom jobbene. Så våkner jeg altså av denne nyhetsstemmen som ikke passer helt inn i Kragerøsommeren. Står opp og møter virkeligheten. Den er nærmere enn vi visste: Vår venninne, som jobber med transport i Oslo, pleier å levere styrepapirer i Regjeringskvartalet hver fredag ettermiddag. Når hun da ikke er på besøk i Kragerø. Mye er sagt, og mye er skrevet. Det ligger til fagfolk å utrede både hendelser og konsekvenser. Men det ligger til oss - alle vi som har hørt om det, som har hørt om noen som har opplevd, som kjenner noen som var der, som har mistet noen - å gå videre i vissheten om at det er vi mennesker som har ansvar for fremtiden. Igjen møtte jeg en familie som hadde opplevd det ubegripelige, og igjen ble jeg ydmyk over styrken de kunne vise. Med støtte fra et helt lokalsamfunn ble den lille familien tatt vare på, både som pårørende til et barn som var borte, og som ufrivillige deltakere i en verdensbegivenhet. Jeg ønsker og håper at de fortsatt får den støtten de trenger, nå når hverdagene kommer etter tur, iblant avbrutt av disse merkedagene som dulter litt ekstra i oss: Fødselsdag, jul, 17. mai og den vi gjerne skulle fjernet 22. juli. Men vi er også i stand til å reise oss etter å ha blitt utsatt for disse handlingene, fordi vi har en kjærlighet til hverandre og til livet som ikke lar seg ødelegge av noe eller noen. 16 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD

17 Når festen er slutt tar dronningen diademet av og legger bena på bordet Når teppet faller vasker stjernen sminken av og slurver med diksjonen Erik Hofsten, Foto: G. Gunneng Når dommeren har blåst sparker spissen ballen i eget mål og snubler i gressmatta Så vi går videre, vi samles til vårt årlige kulturseminar, som det nå er blitt. Befriende fritt for forretningsorden, budsjettplanleggingsdebatt og prinsipprogramformuleringsdiskusjoner kan vi la oss berøre eller provosere av meningssterke kapasiteter innen kunst, musikk og filosofi. Diskusjoner går i møtesal og korridorer, og ikke minst på rommet etterpå, der det dessverre ikke er plass til alle åtti. Og underveis til en tankevekkende kunstopplevelse på Høvikodden passerer bussen en liten upretensiøs øy i Tyrifjorden som for alltid vil assosieres med en dato i juli. På Høvikodden møter vi tildels skremmende installasjoner og bilder som reflekterer kunstnerens anstrengte forhold til familie og barndom. Jeg kan ikke la være å sammenligne; tenke over mine møter med familiene i sommer og over kjærligheten som ble så brått avkuttet, og på den annen side kunstnerens uttrykk for hatet og likegyldigheten som varte så alt for lenge. Vi har sterke krefter i oss, og ikke alle driver oss fremover. Men vi reiser oss. Noen tar det ut med pensel og lerret, stål og sveiseapparat. Noen skriver, snakker, banner og besverger. Noen ror aleine. Noen søker trøst, og de som tør å spørre, vil bli møtt med støtte. Noen vil bare tie. Noen gir aldri opp troen på livet vårt, menneskets verd. Vi mennesker har krefter i oss som skaper høyreiste bygg, episke fortellinger, kraftfull musikk. I vår egen forgjengelighet har vi også ønsket om å huske og bli husket. En sjelden gang havner vi i sentrum for hendelser som er for store for oss. Da er det lov å være liten. Når den siste limousinen er kjørt er dronningen bare en trett vertinne Når den siste frakken er hentet i garderoben er skuespilleren bare seg selv Når den siste supporter har forlatt tribunen er vi alle på samme lag Når dagen er over er vi bare oss. Erik Hofsten, juli MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD 17

18 Julefest Melodi:Glade jul. Tekst: Hans Østerholt. Julefest, glade gjest, bringer liv når det trenges mest, lys i vinterens mørke tid, håp i livskampens mørke strid, :/håp om en stigende sol/: Juletre stråler fred inn i hjemmene, lokker med små og store i lystig dans til en levende lovsang-krans :/rundt om ditt seiers-symbol/: Juledans, styrk vår sans for det gode, så vi en krans fletter av menneskekjærlig dåd, inn i vårt liv som en gylden tråd, :/avryster alt slaveri/: Juleord: Fred på jord! skal vi juble i syd og nord, smykke et himmelhøit juletre, hvor all verden skal danse med: :/brorskapets livsharmoni/: Fra Arbeiderpartiets sangbok TUSEN TAKK TIL ALLE TILLITSVALGTE, ENGASJERTE MEDLEMMER OG ANSATTE FOR HYGGELIG SAMSPILL I ÅRET SOM STRAKS ER UTE! Helena Bisgaard Erik Hofsten Tom Hedalen Fylkesleder Fylkesleder Fylkesleder Vestfold Telemark Buskerud 18 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD

19 Gi din Grasrotandel til Human-Etisk Forbund! Siden Norsk Tipping ble etablert, har hele overskuddet gått til samfunnsnyttige formål. Med grasrotandelen kan du som spiller være med å øremerke hva noe av overskuddet skal gå til. Du kan velge hvilket lag eller forening som får fem prosent av din spillerinnsats. Altså: Dersom du spiller lotto for hundre kroner, går fem kroner til din grasrotmottaker. Og best av alt: Din innsats, premie eller vinnersjanse vil ikke reduseres! Du registrerer hvem du ønsker å gi din Grasrotandel til ved å oppgi navn på mottaker eller organisasjonsnummer. Følgende fylkes- og lokallag er registrert som mottagere av Grasrotandelen. Orgnr Vestfold Nord Jarlsberg lokallag Tønsberg lokallag Telemark Ingen lag er tilknyttet ordningen Buskerud Hallingdal lokallag Hurum og Røyken lokallag Kongsberg og Numedal lokallag Modum og omegn lokallag Ringerike og Hole lokallag Drammen og Lier lokallag Eiker lokallag hjelp oss til å holde aktivitetsnivået oppe grasrotandelen.no MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD 19

20 Returadresse: Human-Etisk Forbund Postboks 482, 3101 Tønsberg B Årsmøter 2012 Jf 5a i vedtekter for Human-Etisk Forbund innkalles til årsmøter i fylkes- og lokallagene til HEF Vestfold, Telemark og Buskerud. På årsmøtet behandles årsberetning, regnskap og andre saker nevnt i innkallingen. Det velges styre, valgkomité, delegater og revisor. Frist for å melde inn saker til årsmøtene er fire uker før møtet. Vestfold Fylkeslag 20. mars kl 19 Justissektorens kurs- og øvingssenter, Stavern Nord-Jarlsberg Lokallag 16. februar kl 19 LilleHolmestrand Larvik og Sandefjord Lokallag 15. februar kl 19 Kafé Fanny, Larvik Tønsberg Lokallag 9. februar kl 19 Fylkeskontoret i Tønsberg Telemark Fylkeslag 24. mars kl 12 Lifjellstua Grenland Lokallag 15. februar kl 18 Hotell Høyer Kragerø Lokallag 02. februar kl 19 Kragerø Biograf Midt-Telemark Lokallag 15. februar kl 19 Bø hotell Notodden Lokallag 29. februar kl 19 Brattrein Tinn Lokallag 21. februar kl 18 Tinn Sparebank 3. etg. Vest-Telemark Lokallag Er for tiden uten styre. Buskerud fylkeslag 10. mars kl. 10 Hotel Ringerike, Hønefoss Drammen og Lier Lokallag 15. februar kl. 19 Fylkeskontoret, Bragernes torg 1 A Eiker Lokallag 7. februar kl. 19 Hokksund båt og camping Hallingdal Lokallag 11. februar kl Ål kulturhus Hurum og Røyken 15. februar kl 19 Kornmagasinet i Røyken Kongsberg og Numedal 22. februar kl. 19 Kongsberg rådhus, formannskapssalen Modum og omegn 6. februar kl. 19 Folkemusikksenteret i Prestfoss Ringerike og Hole 8. februar kl. 19 Ringerike gjestegård VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Det Humanistiske Livssyn

Det Humanistiske Livssyn Ideologiseminar: Det Humanistiske Livssyn Egersund 2004 Andreas Heldal-Lund Min bakgrunn Livssyn Humanismen Human-etikken Etikk Andreas sekulær humanist rasjonalist human-etiker agnostiker kjetter fritenker

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Friheten til å tenke og mene hva du vil er en menneskerett Fordi vi alle er en del av et større hele, er evnen og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD!

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Et kristent svar på Det ondes problem Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Utgangspunktet i den kristne tro er at Gud er en levende og personlig

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig.

Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig. Hva kan jeg vite? Erkjennelsesteori: Fornuftens grenser. Det vi kan vite er begrenset til fenomenverden, forhold mellom ting i verden. Naturvitenskapen. Hva bør jeg gjøre? Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen.

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert REL111 1 Etikk og fagdidatikk Kandidat-ID: 1105 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 REL111 27/11-15 Oppgaver Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 PERSONALET PÅ MAURTUÅ GRO AINA HANNE MONIKA DIA August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige

Detaljer

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål En filosofisk kjærlighetshistorie 2: den jødisk/kristne tradisjonen Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål 1 Fra sist: kjærlighet er det som binder mennesker og verden

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Med for alle Innhold Vår visjon... 3 Barnehagens pedagogiske grunnsyn... 4 Barns medvirkning:... 4 Fagområdene... 5 Satsningsområdet:... 6 Språklig utvikling:...

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 Elverum ungdomsskole Fag: KRLE Skole: Elverum ungdomsskole Klasser: 10A, 10B, 10C og 10D Faglærere: Hanne Norun Solberg, Iselin Skavern, Silje Hafslund,

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn. Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Albert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim

Albert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim Albert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim Albert Einstein (1879-1955) regnes av mange som det 20. århundres fremste vitenskapsmann, selv om det nå, etter at hans publiserte og upubliserte

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett å bli kjent med nye venner. Både deres atferd og omdømme påvirker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Religionen innenfor fornuftens grenser

Religionen innenfor fornuftens grenser IMMANUEL KANT Religionen innenfor fornuftens grenser Oversatt av Øystein Skar Innledning av Trond Berg Eriksen Religionen innenfor fornuftens grenser Humanist forlag 2004 OMSLAG: Valiant, Asbjørn Jensen

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014

Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014 Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014 Antall timer pr : 3 time Lærere: Heidi M. Bråthen Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Saltdal kommune Enhet - Saltdal barnehager FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Engan gårdsbarnehage Saltnes barnehage Knekthågen barnehage Trollskogen barnehage Rognan barnehage Høyjarfall

Detaljer

Om vertskap. kunsten å få mennesker til å føle seg velkomne V E R T S K A P E T

Om vertskap. kunsten å få mennesker til å føle seg velkomne V E R T S K A P E T Om vertskap kunsten å få mennesker til å føle seg velkomne V E R T S K A P E T 1 Dette heftet er produsert av VERTSKAPET UTVIKLING AS og VÄRDSKAPET, som er et registrert varemerke. Innholdet er beskyttet

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

H u m a n i s m e Besøksadresse: Postadresse: Tlf.: Faks: E-post: Internett:

H u m a n i s m e Besøksadresse: Postadresse: Tlf.: Faks: E-post: Internett: H u m a n i s m e et livssyn 2 Humanismens menneskesyn formuleres slik i FNs menneskerettighetserklæring: Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex.Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 2 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

En filosofisk kjærlighetshistorie

En filosofisk kjærlighetshistorie En filosofisk kjærlighetshistorie Våre sentrale verdier: frihet, kjærlighet, 1 Filosofer sier gjerne: «vi må klargjøre disse»! Det betyr i praksis: «kjenn deg selv!» (Sokrates) To veier: begrepsanalytisk

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 1. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 1. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 1. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

MENNESKER UTEN SJEL. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

MENNESKER UTEN SJEL. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no MENNESKER UTEN SJEL Noen ganger sier vi at et hus har sjel, og forstår dermed at det har en stil og gjerne en alder, som gjør det spesielt i forhold til andre, mer alminnelige hus. Snakker vi derimot om

Detaljer

Innhold. Handling valg og ansvar... 15. Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21. Hellas, hellenere og polis... 29. Sofister og Sokrates...

Innhold. Handling valg og ansvar... 15. Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21. Hellas, hellenere og polis... 29. Sofister og Sokrates... Innhold Kapittel 1 Handling valg og ansvar... 15 Tilfeldige og fundamentale mål og valg... 18 Kapittel 2 Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21 Moralfilosofi og etikk... 24 Etiske teorier... 25 Noen

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN Årstimetallet i faget: _76 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører MYSTISK FROST - Ikke et liv for amatører HELSE 13 desember 2009 1 I en ideell verden bør vi stå opp og smile til den nye dagen som ligger foran oss. Men den verden vi lever i er dessverre ikke alltid like

Detaljer

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Ordet filosofi stammer fra gresk filo (kjærlighet) og sophia (visdom). Filosofi blir da kjærlighet til visdom Den filosofiske samtalen som en vei til verdibevissthet,

Detaljer

ÅRSPLAN 2016 & vår 2017 LILLEFOT BARNEHAGE I GULSET KIRKE. en liten fot har begynt sin livsvandring og vi vil fylle på med gode opplevelser.

ÅRSPLAN 2016 & vår 2017 LILLEFOT BARNEHAGE I GULSET KIRKE. en liten fot har begynt sin livsvandring og vi vil fylle på med gode opplevelser. ÅRSPLAN 2016 & vår 2017 LILLEFOT BARNEHAGE I GULSET KIRKE en liten fot har begynt sin livsvandring og vi vil fylle på med gode opplevelser. Årsplan 2016 og vår 2017 LILLEFOT BARNEHAGE Satsingsområde Årsmål

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe STOREBJØRN

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe STOREBJØRN PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER 2014 Gruppe STOREBJØRN Pedagogisk plan for september, oktober og november 2014 Gruppe: Storebjørn Hver måned vil dere få utdelt en grovplan. Følg ellers

Detaljer

Bevisføring mot Menons paradoks

Bevisføring mot Menons paradoks I Platons filosofiske dialog Menon utfordrer stormannen Menon tenkeren Sokrates til å vurdere om dyd kan læres, øves opp eller er en naturlig egenskap. På dette spørsmålet svarer Sokrates at han ikke en

Detaljer

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Verbalt språk Bøker med tekst Sanger med mange vers Lyd- og billedlotto IKT Lekeskriving Fortsettelsesbøker Skrive sitt eget navn Gjenfortelle/gjenkalle

Detaljer

Verdier og verdighet. Tanker om humanismen HUMANIST FORLAG 2007

Verdier og verdighet. Tanker om humanismen HUMANIST FORLAG 2007 Verdier og verdighet Tanker om humanismen HUMANIST FORLAG 2007 Humanist forlag 2007 Omslag: Asbjørn Jensen, Stavanger Fotografi: Fabien Greenberg Tilrettelagt for ebok av Prograph as ISBN-13: 978-82-82-82032-5

Detaljer

Inspirasjons-uker på Fargetuva

Inspirasjons-uker på Fargetuva Inspirasjons-uker på Fargetuva med Allison Scott, fra Sør-Afrika. Åpent informasjonsmøte for alle som vil bli kjent med Allison og de kursene hun skal holde her. Onsdag 18. mai kl. 18.30 på Fargetuva.

Detaljer

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid Lokal læreplan RLE Huseby skole 8. trinn Kristendom Bibelen Hva slags bok? Å finne fram Forholdet mellom Bibelens to deler Profetene Protest og håp Fra Norges religionshistorie Fra reformasjonen til vår

Detaljer

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g Årsplan i RLE for 10.årstrinn ved Helland Skule Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g - Vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk?

Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Dette foredraget vil ikke bli et forsvar for anarkismen. Jeg er anarkist, men vil ikke gå i dybden her med argumenter for et samfunn uten stat og hierarki.

Detaljer