fagterminologien? Rapport fra en strategikonferanse om terminologi og fagspråk i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "fagterminologien? Rapport fra en strategikonferanse om terminologi og fagspråk i Norge"

Transkript

1 Hvem tr nsvret for fgterminologien? Rpport fr en strtegikonfernse om terminologi og fgspråk i Norge OSLO, 13, OKTOBER 04 Redigert v Jn Hoel Språkrådet

2 Hvem tr nsvret for fgterminologien? Rpport fr en strtegikonfernse om terminologi og fgspråk i Norge OSLO, 13, OKTOBER 04 Redigert v Jn Hoel Språkrådet

3 ISBN

4 Forord Norsk språkråd rrngerte 13. oktoer 04 en strtegikonfernse over én dg om terminologi og fgspråk i Norge, under tittelen Hvem tr nsvret for fgterminologien?. Konfernsen le holdt i Forskningsprken i Oslo og smlet om lg 50 deltkere, åde inviterte og påmeldte. Siden høsten 01 hr Norge vært uten en sentrl institusjon for terminologi og fgspråk. Styret i Norsk språkråd oppnevnte sommeren 02 en nsjonl refernsegruppe for terminologireid. Styret ønsket på denne måten å t større nsvr for dette språkruksområdet og å fylle det tomrommet som hdde oppstått etter t Rådet for teknisk terminologi (RTT) gikk konkurs og le lgt ned 01/02. Språkrådet er under omdnning, og Kultur- og kirkedeprtementet hr gitt klre signler om t terminologi og fgspråk er et nturlig og viktig nsvrsområde for den omdnnede institusjonen. Det vr den førnevnte refernsegruppen som plnl, foreredte og gjenomførte konfernsen. Refernsegruppen vsluttet sitt virke rett etter rrngementet og le erstttet v Språkrådets fggruppe for terminologi og fgspråk ( terminologigruppen ) ved inngngen til inneværende år. Refernsegruppen hdde denne smmensetningen: Jn Hoel, Språkrådet John Myking (leder), Universitetet i Bergen Kjell Ivr Vnneo, Universitetet i Oslo Nin Zndjni, Stndrd Norge Formålet med konfernsen vr å sette søkelyset på l.. hvordn reid med terminologi og fgspråk her til lnds kn oppnå større oppmerksomhet og tilgodeses med økte økonomiske midler i frmtid, hvordn terminologireid kn orgniseres og smordnes på nsjonlt pln, hvordn det kn skpes større eller mindre nettverk for folk som reider med terminologi, hvordn terminologiressurser i større grd enn i dg kn gjøres llment tilgjengelige, og hvilken rolle Språkrådet kn og ør h på dette området. Det vr innlegg med historisk og nordisk-europeisk overlikk, strtegisk-politiske frmtidsplner og -vyer smt "prtsinnlegg" fr representnter for produsenter, formidlere og rukere v terminologi på ulike områder. Konfernsen le vsluttet med en pneldiskusjon. Før konfernsen hdde stndrdiseringsinstitusjonen Stndrd Norge utført et forprosjekt for Språkrådet. Forprosjektet er en krtleggingsundersøkelse v norske terminologimiljøer og terminologiressursene deres og dessuten v de ønsker, ehov og holdninger som disse miljøene hr på det ktuelle området. Undersøkelsen og resulttene v den le presentert i et v innleggene under konfernsen. Rpporten fr forprosjektet vr trykt opp og le delt ut til deltkerne. Forprosjektrpporten inngår også i den forhåndenværende rpporten. Oslo, ugust 05 Jn Hoel i

5 Innhold Forord s. i GENERELLE INNLEGG Terminologi i Noreg historisk oversyn s. 2 John Myking, Universitetet i Bergen Språkrådets strtegi for og rolle i nsjonlt terminologireid s. 16 Sylfest Lomheim, Norsk språkråd Terminologirete i nordiskt og övrigt europeiskt perspektiv s. 19 Ann-Len Buher, Terminologientrum TNC, Sverige Om et forprosjekt til konfernsen og resulttene v det (se. s. 68) s. 24 Knut Jonssen, Stndrd Norge SEKTORVISE INNLEGG Fgterminologi og stndrder s. 26 Anne Flken, Stndrd Norge Teknologisk terminologiutvikling, trenger vi det? s. Mrtin Ystenes, Norges teknisk-nturvitenskpelige universitet Økonomisk-dministrtivt fgspråk s. 35 Sunniv Whittker, Norges hndelshøgskole Terminologi i it-fgtidsskrifter s. 38 Kurt Leknger, PC World Norge Oversettelse og tolking s. Nin Reier Fr Råd til råd s. 44 Bente Getz Sollie, Fgokforlget Sttus for terminologireidet i helsesektoren s. 48 Bjørn Bun, Kodeverk og terminologier i helsevesenet Brukrr og produsentr v terminologi i fentleg sektor s. 52 Vidr Rekve, Sjøfrtsdirektortet PANELDISKUSJON MED TRE FORBEREDTE INNLEGG s. 54 Konfernseprogrm s. 64 Deltkerliste s. 66 PROSJEKTRAPPORT (jf. s. 24) s. 68 ii

6 GENERELLE INNLEGG 1

7 Terminologi i Noreg historisk oversyn Førstemnuensis John Myking, Nordisk institutt, Universitetet i Bergen Innleiing Det strtegiske målet for norsk terminologireid er nett no å finn ein tenleg orgnissjonsmodell. Grnnelnd våre, Finlnd, Sverige og Dnmrk, hr lenge htt ei reidsdeling mellom sttlege språkrøktorgn som tek seg v llmennspråket, og meir utøvnde lokomotiv som tek seg v terminologien. På Islnd ligg derimot egge typne reid under eitt og det sme orgnet. Noreg hr vore utn eit terminologiorgn sidn 01, og Norsk språkråd er under omorgnisering. I det fgterminologiske miljøet hr det lltid vore semje om t terminologireid er åde kulturforsvr og eit vilkår for effektiv kommuniksjon over språkgrenser. Begge delr er vilkår som må oppfyllst for å unngå domenetp for norsk. Det hr stort sett vore semje om t stten hr eit særleg nsvr for dette reidet på grunn v den kulturelle dimensjonen, og det hr heller ikkje vore stor skleg usemje om t norsk næringsliv urde t nsvr for sin eigen terminologi og invester meir i slikt reid. Og endeleg er det eit fktum t terminologi i viktige periodr hr vore tiltenkt ei rolle i ein norsk språkteknologisk industri som det enno ikkje hr lukkst å gjer levedyktig. Målet med denne rtikkelen er å gje eit oversyn over den historiske kgrunnen, slik t dei røynslene som måtte ver nyttige for det frmtidige strtegireidet, vert dokumenterte. Den endelege histori er det ikkje målet å gje oversynet viser t det ligg føre meir kjeldemterile enn det hr vore mogeleg å yt rettferd i denne omgngen. Oversynet vil vis t det hr gått opp og ned, åde orgnistorisk, økonomisk og kulturpolitisk. Kv er terminologi? Den som les fglittertur om terminologi, oppdgr snøgt t termen terminologi ikkje er eintydig, men t hn dekkjer åde terminologisk teori og prktisk terminologireid i tillegg til terminologir i tyding språklege inventr. Når ein skl presenter norsk terminologireid, er det ikkje tenleg å utelukk den teoretiske dimensjonen. Eg legg derfor til grunn den generiske termen terminologi for lle desse ulike omgrep, for til smn utgjer dei ein disiplin og eit fgfelt med åde språkvitskpleg og tverrfgleg grunnlg (sjå Lurén, Myking, Piht 1997). På dette grunnlget kn vi lg ein prktisk og ikkje ltfor teoretisk stringent reidsdefinisjon v norsk terminologi, slik eg meiner hn hr rt seg i det norske språksmfunnet i det tidsrommet som det er ktuelt å drøft: terminologi terminologiproduksjon, medrekn forsking og utvikling, undervisning og grunnforsking, utført v institusjonr med terminologi som fokusernde nøkkelord i mndt, formålsprgrf, vedtekter eller kursplnr I prksis vil dette sei t vi først og fremst må sml merksemd om det institusjonelle terminologireidet, og då er det tre institusjonr som ut frå definisjonen er sentrle: Rådet for teknisk terminologi (RTT), Norsk språkråd/norsk språknemnd og Norsk termnk. Det finst institusjonr som driv utvikling v nomenkltur og klssifiksjonssystem og såleis ikkje er definitorisk utelukk, og det finst verksemdsinternt terminologireid i større og mindre skl. Det er òg gjort viktig terminologireid i regi v forlg eller einskildpersonr. Noko v dette nemner eg nednfor, men i denne smnhengen er det nturleg å konsentrer seg mest om dei 2

8 institusjonne som primært hr terminologiutvikling som formulert hovudmål. Dermed er det ikkje mogeleg å yt lle full rettferd. 1 Norsk språknemnd og Norsk språkråd Norsk språknemnd vrt skip ved lov i 1951 og vr i funksjon frå 1952 til 1972, då ho vrt vløyst v Norsk språkråd, som er nedlgt frå 1. jnur 05 og vløyst v det nye Språkrådet. Terminologireid vr rekn for ei viktig oppgåve for Språknemnd. Ved skiping kom denne formulering inn i formålsprgrfen: Nemnd hr som særlige oppgver l.. [ ] å fremme enhet i terminologi i hvert mål for seg og i egge mål under ett [ ] Aktiviteten på terminologiområdet vr te svært synleg, særleg mot slutten v funksjonstid, slik ein kn les t.d. i årsmelding frå 1971, s. 16 f. Då Språknemnd vrt vløyst v Norsk språkråd i 1972, vrt det terminologiske nsvret ført vidre. Prgrf 7 i vedtektene fstset reidsfeltet for fgnemnd, og der heiter det mellom nn: Konkrete oppgver for fgnemnd er f.eks.: 1. å gi rettleiing om språkruk, ortogrfi, terminologi, syntks og stil i læreøkene for skoleverket, 2. å fremme enhet i terminologi innenfor hver språkgruppe, og, så lngt det er nturlig, for egge språkgrupper under ett [ ] Ut frå desse målformuleringne er det nturleg t åde Norsk språknemnd og seinre Norsk språkråd kom til å leggj vekt på terminologi for skuleverket, særleg gjennom kontrollen v læreøker. Denne kontrollen hr vore rekn som ei sentrl oppgåve gjennom størstedelen v funksjonstid. Ei viktig side v dette vr t Språkrådet i smreid med åde RTT og Prosjekt for dtmskinell språkehndling (PDS) kom til å rett merksemd mot slike sektorr v smfunnet der terminologiutvikling kunne spel ei særleg viktig rolle i høve til eit reitt pulikum, åde prktisk og symolsk. Tre slike område peik seg særleg ut: dtteknologi, mrkndsføring og oljeverksemd. På dei to første v desse områd sette Språkrådet på tlet ned to terminologikomiter, dttermkomiteen (Sott 1985) og komiteen for mrkndsføringsterminologi. Inititivet til desse komitene kom frå PDS i Bergen, der mykje v det prktiske terminologiske reidet skulle gjerst. Språkrådet fungerte i stor grd som eit dministrtivt sekretrit, og gjennom Språkrådet vr dette komitéreidet dermed fentleg fornkr. Denne klssiske terminologiske reidsmodellen gv resultt. Norsk dtordok kom i 1. utgåve i 1976 og vrt ein stor slssuksess gjennom mnge opplg og utgåver. Norsk mrkedsføringsordok kom ut i Smn med RTT gv Språkrådet ut den vesle terminologilist Oljeordliste i 1982, med 468 sentrle og definerte omgrep frå oljeutvinning i Nordsjøen. Ein kn godt kll dette ei kulturpolitisk mrkering v den sentrle roll denne nye næring kom til å spel, og terminologilist er frmleis i sl. Språkrådet hdde òg i mnge år eit nært smreid med Norges Stndrdiseringsforund gjennom korrekturreid og nn språkkontroll v Norsk stndrd, og med Rådet for teknisk terminologi gjennom språkleg kontroll v RTT-ordøker, særleg med nsvr for t nynorske ekvivlentr kom meir og meir inn i desse økene utetter 1980-tlet. Ansvret for skuleverket 1 Eg tkkr Koljørn Heggstd og Håvrd Hjulstd for mnge verdfulle sksopplysningr, kommentrr og rkivmterile. Tkk òg til dei ndre som hr kommentert: Jn Hoel, Knut Jonssen, Bjrne Norevik, Ole-Jørgen Johnnessen. Ansvret for feil og mnglr er sjølvsgt mitt, fullt og heilt. 3

9 kjem godt til syne gjennom Ordliste for fysikk og kjemi til skoleruk, som Språkrådet gv ut i 00. Desse to element, reid på det språklege plnet og i høve til skuleverket, er på mnge måtr Språkrådet sin særlege pril i terminologireidet. Rådet for teknisk terminologi ( ) 2 Rådet for teknisk terminologi oppstod i det norske teknologimiljøet ved Norges Tekniske Høgskole (NTH), og ein kn sjå skiping v rådet som uttrykk for ein internsjonl tendens. Det vr i mellomkrigstid det internsjonle terminologireidet skut frt, ikkje minst i dei store stndrdiseringsorgnissjonne etter sterk inspirsjon frå Eugen Wüster, og åde i Noreg og grnnelnd. Ein slik inspirsjon kjem godt til syne i eit nott om RTT frå spiren i 1897 og til og med året 1939, truleg forftt v iliotekr og fgordokforfttr John Ansteinsson ([Ansteinsson 1939]). Det er Wüster-ktige idel om systemtisk innsmling og frmstilling v fgordtilfng som gjennomsyrer nottet. Føregngren til RTT vr Sprogkomiteen v 1897, sett ned v Den Norske Ingeniørforening (NIF) med økonomisk støtte v Stortinget. Komiteen reidde frm til 1905 og vrt formelt nedlgd i Mndtet vr å smle og ordne mterile til en ordok over tekniske ord og etegnelser såvel nu rukelige som nye foredrede. Det vrt sml inn eit stort ordmterile frå tekniske fg, noko vrt pulisert i Teknisk Ukeld, men rkivet gjekk visstnok tpt ([Ansteinsson 1939]:2). Det heiter lkonisk om den Norske Ingeniørforenings Sprogkomité v 1897: Komiteen hr åpenrt lgt stor vekt på å finne foredrede ord og uttrykk, og hr sett det som en hovedoppgve å reide med fornorskning v terminologien. Diskusjoner om nylgede norske ord synes å h opttt meget tid i komiteens møter, og hr utvilsomt idrtt til å sinke og stoppe reidet. Den språkleg skkunnige vr Hjlmr Flk, men hovudårsk til t inititivet stns, vr ifølgje sme kjelde t det innsml mterilet ikkje heldt mål. RTT vrt første gong skip ved Norges Tekniske Høyskole i Trondheim på inititiv frå NIF i 1938 (jf. ymse nott ved sivilingeniør Diderih H. Lund u.å., Arvid Lippestd 1969, Bernhrd Christinsen 1984, dessutn Hjulstd 1985:434). NIF hdde teke fleire inititiv i år rundt 1. verdskrig, og det hdde vore spreidd reid frå interesserte einskildpersonr og fgmiljø på 19- og 19-tlet. Ein får inntrykk v t John Ansteinssons innsts ikkje kn h vore den minst viktige fktoren. Under krigen låg reidet nede, og etter krigen vrt rådet flytt og reetlert i Oslo i 1956 (Hjulstd 1985:434). RTT smreidde heilt frå strten v nært med fleire institusjonr og verksemder, ikkje minst Norges Stndrdiseringforund med Gulrnd Jensen som drivkrft. Sekretritsleirr vr Arvid Lippestd mellom 1963 og 1973, frå 1974 Bernhrd Christinsen, medn Håvrd Hjulstd overtok som dgleg leir for sekretritet frå Formålsprgrfen for RTT lydde slik (sitert etter sttuttne for stifting frå 1989): 2 Skriftlege kjelder om RTT er særleg årsmeldingr og Termposten. Til dette oversynet hr eg særleg rukt Språklig Smling 1983/2 (intervju med Bernhrd Christinsen og Ingrid Forerg Dhlø), Heggstd 1976, Hjulstd 1985, munnlege opplysningr ved Koljørn Heggstd og ymse rkivstf frå Håvrd Hjulstd. Opplysningr kn ein òg finn på m.. heile okserien frå RTT. Dei kjeldene eg hr nemnt her, gjeld òg Norsk termnk for tid frm til om lg

10 Stiftelsen RTT hr til oppgve å reide ktivt for klrhet, entydighet og ensrtethet i en fgterminologi som er hensiktsmessig for norske forhold. Stiftelsen RTT skl idr til økt forståelse for etydning v en hensiktsmessig fgteminologi og til å spre kunnskp om norsk fgterminologi. Frm til 1989 vr RTT ein medlemsorgnissjon, der større og mindre verksemder, rnsjeorgnissjonr, deprtement og ndre fentlege instnsr, m.. Språkrådet, vr medlemer. I 1985 låg tlet på medlemsorgnissjonr mellom og. Det prktiske ordoksreidet vrt gjennomført i terminologikomiter, og komitéreidet vrt smordn i sekretritet. Frå 1956 og frm til 1985 hdde RTT stått for utgjeving v 45 ulike ordøker, dei fleste på Universitetsforlget, og i 1985 hdde sekretritet 15 utøvnde komiter i reid. Smreidet med Språkrådet vr viktig, særleg med tnke på å skp ein einsrt terminologi i læreøker for skuleverket. Dei to institusjonne smreidde elles om rådgjeving og felles konsulentverksemd, særleg spel dei ei viktig rolle som språkkonsulent for Norges Stndrdiseringsforund. På mnge måtr fungerte RTT som eit terminologisk sekretrit for Stndrdiseringsforundet. Det tekniske reidet med dtføring og ereiding vrt i nokre år, om lg mellom 1978 og 1985, gjort ved Norsk termnk og Prosjekt for dtmskinell språkehndling, Universitetet i Bergen og 1980-tlet førte med seg ein del endringsprosessr på fleire pln. Det grunnleggjnde prolemet vr sjølvsgt å få i stnd eit erekrftig og vrig økonomisk grunnlg. Det vrt lnsert fleire løysingsfrmlegg, m.. ei nsjonl terminologistifting (sjå nednfor), og før dette hdde det vore diskusjonr mellom nn med Norges teknisknturvitenskpelige forskningsråd om ei form for nsjonl termnk. Då slike tnkr ikkje førte frm, end det med t RTT vrt omdnn frå medlemsorgnissjon til stifting frå jnur Stiftrne vr i stor grd slike verksemder som òg hdde vore medlemer i den gmle orgnissjonen, men òg ein del nye. Fordi den gmle rådsskipnden forsvnn, fekk RTT ein tilknytt medlemsorgnissjon, Foreningen for teknisk terminologi (FTT) frå Drift vrt lgt om og utvid, og finnsieringsform vr sttsidrg kominert med prosjektinntekter. I gmml skipnd òg hdde RTT htt fste løyvingr over sttsudsjettet. Funksjonen som eit norsk koordinernde orgn for dei sml terminologiske ktivitetne i lndet kom tydelegre til syne. RTT tok såleis til å gje ut ldet Termposten frå 1990, og RTT stod som norsk prtnr i det nordiske smreidsorgnet Nordterm frå strten v i Etter t Universitetsforlget trekte seg som fst utgjevr v ordøkene, gv RTT etter omlegging ut dei fleste ordøkene på eige forlg. Stten hdde vore representert i styret for RTT gjennom heile tid som medlemsorgnissjon, og det vrt gjeve øyremerkte løyvingr over sttsudsjettet mellom 1970 og Denne representsjonen vrt vreteken ved fleire deprtement eller ndre forvltingsnivå, og det gv RTT høve til å drøft orgnisering og struktur med styresmktene. Den sttlege representsjonen heldt frm etter omorgnisering i 1989, og det vrt gjeve sttsidrg til drift heilt frm til RTT vrt lgt ned i 01. Norsk termnk ( ) Utgngspunktet for Norsk termnk vr det såkll Prosjekt for dtmskinell språkehndling PDS ved Universitetet i Bergen. Dette vr opphvleg ikkje ein institusjon, men, som nmnet seier, eit prosjekt eller prosjektmiljø ved Nordisk institutt. Det vr sett i gng v Koljørn Heggstd, og dei første løyvingne kom i 1967 (Heggstd 1976:3), i dei første år mellom nn frå Noregs llmennvitskplege forskingsråd (NAVF). Heggstd 5

11 vr frm til midten v 1980-tlet den leinde fgpersonen i det omfttnde prosjektsmreidet rundt PDS. Eitt v dei prosjekt ved PDS det er grunn til å nemn særskilt, er Norsk ordregistrnt. Ordregistrnten skulle produser det sentrle grunnmterilet for mnge ndre leksikogrfiske prosjekt, og vrt lgd opp som ei stor dtleseleg ordsmling med grmmtisk koding som skulle gjer det mogeleg å produser spesillister og gjer språkvitskplege undersøkingr med dtteknologiske metodr. Registrnten vr tiltenkt ei viktig rolle i normeringsreidet i Språkrådet, derfor vr òg Språkrådet inne i prosjektet åde finnsielt og gjennom fgleg medverknd. Tnken om ein Norsk termnk oppstod på PDS i dette reidet, ein norsk fgordregistrnt som kunne ver prllell med den llmenne ordregistrnten. Norsk termnk vrt såleis frå først v sett ut i livet som eit terminologisk dtrkiv ved PDS, der åde Språkrådet, RTT, Universitetsforlget og Stndrdiseringsforundet vr inne i iletet med finnsiering og drift. PDS vrt på denne måten eit krftsentrum i det norske terminologimiljøet frm til rundt 1985, og Koljørn Heggstd vr den sentrle personen i miljøet i eigenskp v leir for PDS og smstundes styreformnn i RTT. Dei fleste knlne gjekk på ein eller nnn måte gjennom PDS, og te fekk miljøet roll som uffer og formidlr mellom ulike interesser i terminologireidet. Den formelle skiping v terminologiprosjekt ved PDS som eig vdeling i vdeling med nmnet Norsk termnk kn dterst til 1979 (Hjulstd 1985:58 60). Ein viktig prestsjon ved Norsk termnk i perioden frm til 1984 vr utgjeving v Hjulstd/Norevik (red.), Norsk teknisk fgordok (NTFO) i Dette vr i røynd ei smling v lle RTT-ordøkene, som låg lgr i rkivet Norsk termnk. NTFO inneheld i tillegg svært mykje mterile frå Norsk stndrd og vesentlege delr v Norsk teknisk ordok (sjå nednfor). Bernhrd Christinsen hdde teke til å reid med oljereltert terminologi gjennom terminologisk komitéreid midt på 1970-tlet, og RTT gv ut tre oljerelterte ordøker på Universitetsforlget, RTT35 (1976) og RTT43 (1980), egge med tittelen Ordok for petroleumsvirksomhet, og Oljeordliste i 1982, dei to siste smn med Norsk språkråd. Om lg smstundes sette sentrle ktørr, ikkje minst i og rundt PDS-miljøet, seg i sving med ktivt loyreid mot oljemiljøet i Stvnger-regionen, det vil sei Oljedirektortet og dei sentrle oljeselskp med Sttoil i spissen. Bok Oljespråk v Einr Flydl (Flydl 1983) vr òg ein viktig premissleverndør i dette reidet. Både Koljørn Heggstd og Bjrne Norevik frå PDS, smn med krefter i Sttsutoriserte trnsltørers forening må reknst mellom dei sentrle ktørne, og det viktigste forumet vr ei rd møte på Utstein Kloster. Dette reidet nådde eit toppunkt då Sttoil under leiing v Arve Johnsen vedtok å setj ut i livet det store prosjektet som vrt plssert ved PDS/Norsk termnk under nmnet Terminol-prosjektet. Dette første store oljeterminologiske prosjektet vrt gjennomført i år for å utvikl eit norsk reidsspråk på Sttoil sitt oljefelt Gullfks (sjå Pedersen 1986 og Rold 1986). Terminol-prosjektet er frmleis det største terminologiske einskildprosjektet i Noreg nokosinne. Det fekk ei oppfølging med toppunkt i 1986, men ktiviteten på dette terminologiske feltet vrde ved i fleire år, først og fremst ved Norsk termnk og ikkje som felles, nsjonl prosjektportefølje. Det er eit fktum t Terminol-prosjektet utløyste så ulike syn på økonomiske, fglege og strtegiske vegvl t dei ulike terminologiske fgmiljø kom til å stå fjernre frå kvrndre enn før. For det nsjonle fgmiljøet vrt såleis verknden på mnge måtr den motsette v den verknden reidet med dtterminologi hdde htt; dtterminologien hdde fungert konsolidernde, oljeterminologien utløyste kløyvingr. 6

12 Frå 1988 vrt Norsk termnk omorgnisert til ei fgleg undervdeling ved Nordisk institutt og dministrtiv seksjon i stifting Unifo. Drift vr fullt ut finnsiert gjennom eksterne oppdrg, og PDS vr på dette tidspunktet nedlgt som eig eining. Prosjektprilen ved Termnken endr seg utover 1990-tlet mot meir lndsert terminologi og llmennspråkleg leksikogrfi, mellom nn miljørelterte tesurusr for Norsk Allmennstndrdisering og norsk utgåve v WHOs internsjonle sjukdomsklssifiksjon ICD- for Helsetilsynet. På grunnlg v det kkumulerte mterilet frå dei ulike prosjekt utvikl fgmiljøet ved Termnken termdtsen NOT, som vrt gjord tilgjengeleg i onnement og gjennom sl frå midten v 1980-tlet, først som stormskinløysing, deretter i Windows-utgåve og frå 1999 som internettversjon (først og fremst som prototyp). Areidet med denne termsen stns meir eller mindre opp i 00. I ei ny omorgnisering i 1997 vrt Termnken smorgnisert med det nye forskingsprogrmmet for humnistisk informsjonsteknologi (HIT) og smloklisert til HITsenteret. Dette skulle gje ei større og meir slgkrftig eining med sterkre IKT-fgleg tyngd og språkteknologisk pril. Norsk termnk som vremerke vr dermed utfs, men ktiviteten er vidreført som einskildprosjekt, og terminologi er frmleis eitt v reidsfelt innnfor Avdeling for kultur, språk og informsjonsteknologi (Aksis), som HIT-senteret no heiter. Ulike institusjonr ulike prilr? Terminologireid yggjer på nokre grunnleggjnde metodiske prinsipp, først og fremst t språkfolk må smreid med fgfolk på dei områd der terminologien høyrer til. Dette prinsippet kn ein sei t lle dei tre institusjonne hr følgd, men likevel hr dei htt tydeleg ulike prilr. RTT med medverknd frå Språkrådet hdde det dministrtive og fglege nsvret for fste reidskomiter over lng tid. RTT l vekt på t reidet skulle skp tiltru på tvers v fglege grenser. Areidet i komitene vr (i lle fll hovudskleg) uløn, men vrt til dels utført med reidsgjevrs velvilje og dermed indirekte finnsiering. Norsk termnk vr kjenneteikn v prosjektspesifikke reidsgrupper lt etter mrkndssitusjonen. Medreidrne i desse gruppene vr identiske med det løn personlet ved Termnken. RTT hdde overvekt v fgekspertr i terminologikomitene og hdde såleis mest til felles med den reidsmodellen som hr rådd innnfor stndrdiseringsorgnissjonne. Språkrådet, men særleg Norsk termnk, vr meir filologprilerte. Likevel hr det vore ei felles grunnhldning t egge typr kompetnse måtte ver med. Ingen komiter ved Termnken reidde utn t det vr fgekspertr med som refernsepersonr, og i Språkrådet sine komiter vr det ktive fgekspertr med. RTT og Språkrådet hr pulisert ordøker og ordlister for vnleg sl, men i uknde grd med dtteknologiske metodr i ereiding og produksjon (Hjulstd 1985:59f.). Puliseringsform ved Norsk termnk hr vore todelt: På den eine sid den elektroniske termsen NOT (sjå på den ndre sid slike produkt som den einskilde oppdrgsgjevren ønskte og etlte for. I det siste tilfellet hr det stort sett vore tle om dtleselege produkt (til dømes filr) som oppdrgsgjevren sjølv hdde puliseringsretten til. Den viktigste v desse termsne er UD-sen til Utnriksdeprtementet, som i formt og teknisk opplegg hr mykje til felles med NOT (sjå 7

13 Som eit felles kjenneteikn for lle desse tre institusjonne kn det nemnst terminologifgleg rådgjeving til pulikum i sker som vr for små til å generer eigne prosjekt først med rev og telefon, i dei seinre år i uknde grd med e-post. Denne rådgjeving hr stort sett vore innreidd i den vnlege drift, erre sjeldn fkturert. Smreid, smndslinjer og konfliktr RTT kom frå 1970-tlet som nemnt inn i eit lngvrig smreid med Prosjekt for dtmskinell språkehndling under leiing v Koljørn Heggstd ved Universitetet i Bergen. For heile 1970-tlet, frm til rundt 1980 kn ein tl om ein norsk smreidskse mellom sentrle institusjonr som Språkrådet, dåvernde Norsk leksikogrfisk institutt ved Universitetet i Oslo, PDS, RTT, Norsk termnk. Ein vesentleg del v pulisering gjekk gjennom Universitetsforlget. Som vi hr sett, vr drift v PDS og Termnken finnsiert med eksterne prosjekt for Språkrådet og RTT, som fekk dtteknisk reid utført der. Desse eksterne prosjekt kom te frå Universitetsforlget, som finnsierte mesteprten v reidet med dtterminologien, med særleg interesse frå forlgsdirektør Tor Bjerkmnn. Rundt 1980 vrt det reidd med tnkr om å skip ein Norsk termnk som ei nsjonl terminologistifting etter modell v stifting Lovdt. Både Kulturdeprtementet, Norges Stndrdiseringsforund og Språkrådet vr inne i iletet smn med Universitetet i Bergen. Tnken vr t RTT skulle stå for finnsiering og dministrsjon, medn PDS/Norsk termnk skulle ver oppdrgstkr og sekretrit for det terminologiske reidet, medrekn dtføring og pulisering. Det end likevel med t deprtementet trekte seg frå dette reidet på grunn v meir prinsipiell skepsis til stifting som orgnissjonsform. Dei ndre ktørne l då reidet på is på grunn v otte for t finnsiering ville vert for vnskeleg. Nokre år etter dukk tnkne opp tt under stikkordet Norsk termse, men heller ikkje då vrt dei reliserte. På slutten v 1980-tlet kom det opp tnkr om å leggj inn RTT som eit eige sekretrit i Språkrådet. Denne tnken møtte interesse på sttleg hld, men vrt oppgjeven til fordel for tnken om RTT som eig stifting, noko som ltså vrt relisert med stiftingsmøte i oktoer 1989 og formell verknd frå 1. jnur Tnken om ei fstre nsjonl orgnisering v terminologireidet møtte ltså ikkje erre godvilje. Ein del v forklring på dette kn liggj i t det vr tle om ulike miljø og institusjonr med ulik pril og ulike interesser, og dette kn h skpt ein generell otte for dominns og mngel på likeverd. Ein del fgfolk dvs. fgekspertr innnfor dei terminologiske områd, i motsetnd til filologne kn òg h kjent ein viss otte for t språkpolitiske synsmåtr skulle setj for sterkt preg på reidet. Trss i t smreidet mellom fgfolk og språkfolk i norsk terminologireid lltid hr vore godt i dei periodne då norsk terminologireid hr htt frmgng, kn ein ikkje sjå vekk frå t det lltid ligg visse spenningr under dette smreidet. Dette fenomenet kn reknst som ein reltivt llmenngyldig konsekvens v t terminologien hr eit tverrfgleg grunnlg (Lurén, Myking, Piht 1997:47f.). Det må såleis ver rett å sei t norsk terminologireid i ein periode på rundt rekn 15 år, etter konfliktne rundt Terminol-prosjektet i 1985, frmstod med to tyngdepunkt: RTT vrt omdnn til stifting med sekretrit i Oslo, og Norsk termnk vrt fstre integrert i Universitetet i Bergen. Som den tredje hovudktøren finn vi så Norsk språkråd, med fstre regulært smreid med RTT enn med Norsk termnk. Målt i terminologiske årsverk vr det Norsk termnk som utgjorde det største terminologimiljøet i lndet etter 1985 og frm mot 8

14 hundreårsskiftet. Areidet frå den perioden er godt dokumentert i skriftlege puliksjonr (sjå m.. i litterturlist under Skriftserir ). At desse tre miljø vr kjenneteikn v ulike prilr, hindr ikkje prosjektrett smreid når slikt trongst, men det er nok rett å sei t smreidsklimet meir vr presjonelt enn entusistisk. Eit viktig døme på slikt smreid vr utvikling v den store ordok for den internsjonle gssunionen (IGU-ordok, jf. Ellingsve 1999). Her smreidde RTT og Norsk termnk om den norske delen. Vi kn òg slå fst t dei tre norske terminologimiljø hdde eit felles refernsepunkt i det nordiske smreidsorgnet Nordterm, sjølv om det særleg er Norsk termnk og RTT som hr vore dei ktive frå norsk side i dette smreidet RTT i funksjonen som Nordterm-prtnr med nsvret for nsjonl smordning v dette engsjementet. Andre institusjonelle ktørr Rundt skiping v RTT i 1989 vr det krefter i RTT som såg t utvikling innnfor Det europeiske fellesskpet (EF) kunne før til t EF-reltert terminologi kunne vert ein nturleg smreidskse for norsk terminologireid. Då EØS-vtlen kom i stnd mellom EFTA og EF, vrt det sett i gng eit stort reid med omsetjing v trktt- og regelverket som vtlen yggjer på. Dette reidet vrt orgnisert som ei seprt eining, Omsetjingseining/EØS, i 1990 i Utnriksdeprtementet og med eigen terminolog sert der. Frm mot EU-vrøysting i 1994 fekk dette reidet eit stdig større omfng, og etter vrøysting er reidet vidreført på permnent grunnlg, med ein stor elektronisk termdtse ( UD-sen ) som formidlings- og reidsverktøy (Ovrum 1997). Slik det lt hr gått frm ovnfor, vr Norges stndrdiseringsforund (NSF) ein ktiv og engsjert ktør i norsk terminologireid frm til på 1980-tlet, men òg seinre. Innnfor NSF og ndre stndrdiseringsorgnissjonr, t.d. Norsk Allmennstndrdisering (NAS), hr det ltid gått føre seg eit viktig terminologireid, fordi stndrdisering v terminologi heng nært smn med den teknisk-fglege stndrdisering. Det finst såleis fleire hundre orgnistoriske einingr som reider med spesifikk terminologi knytt til ulike fgområde. Det går såleis òg føre seg ein omfttnde terminologisk ktivitet i den omorgniserte og smnslegne stndrdiseringsorgnissjonen, Stndrd Norge. Stndrd Norge er det nsjonle smndsleddet mot den internsjonle stndrdisering og oppnemner norske representntr til dei internsjonle stndrdiseringskomitene. Sidn 1998 hr t.d. Håvrd Hjulstd htt leirvervet i ISO/TC37, den tekniske komiteen for terminologi og ndre språkressursr. Denne komiteen hr som føremål å stndrdiser prinsipp og metodr for utvikling v terminologi og ndre språkressursr. Så tidleg som rundt 1980 vr PDS vertskp for møtet i ISO/TC97, stndrdisering v dtterminologi (K. Heggstd, munnl.oppl.), og dette vr ktulisert v reidet i dttermkomiteen. I mnge lnd er reidet med medisinsk terminologi viktig og godt utvikl. I norsk smnheng er det komme ut fleire viktige medisinske ordøker, mellom nn Audun Øyris medisinske ordok (sjå nednfor). Midt på 1990-tlet kom det ut norske versjonr v internsjonle kodeverk og klssifiksjonssystem, særleg viktig er den. utgåv v ICD- (1996, trykt utgåve 05). I Noreg hr det medisinske kodeverksreidet fått eit permnent uttrykk gjennom Kompetnsesenteret for informsjonsteknologi i helsevesenet (KITH), som forvltr nsvret for dei medisinske kodeverk på oppdrg frå Helsedeprtementet. Det hr ikkje eksistert noko systemtisk og orgnisert terminologireid i meir strikt tyding på denne 9

15 sektoren. Kodeverksreid og terminologireid hr likevel mnge felles kjenneteikn, noko som gjer det nturleg med smreid. I dette oversynet må det òg nemnst t det finst mykje viktig terminologireid internt i større og mindre verksemder, særleg i internsjonle selskp som dtkonsernet Orle og omsetjingsfirmet Berlitz. Det sistnemnde firmet (no: Bowne Glol Solutions) hr spel ei rolle i norsk terminologireid som stiftr i RTT og hr dessutn, som eit v fleire omsetjingsyrå, vore oppdrgstkr for Utnriksdeprtementet i omsetjings- og terminologireid i smnd med EØS-vtlen og EU-medlemskpsforhndlingne på midten v 1990-tlet. Store næringslivsktørr hr likevel sjeldn spel ei ktiv rolle i det orgnistoriske terminologireidet. Ut frå tilgjengelege kjelder er det heller ikkje lett å dokumenter reidd i det prktiske terminologireidet i privt sektor. Terminologiske ordøker fgordøker Mykje v det terminologireidet vi nemner i dette oversynet, hr vore pulisert i vnleg leksikogrfisk formt, det vil sei som ordøker i ppirutgåve. Fleire v desse ordøkene voks frm or prosjekt som opphvleg vr igngsette som forskingsprosjekt og drivne v einskildpersonr i forskingsmiljø, og dei vspeglr i fleire tilfelle t einskildprosjekt hdde eit åde utnytt og unytt potensil til å vert noko meir enn erre mellomels. Eit viktig døme på dette er prosjektet ADNOM, igngsett v Ptrik Chffey ved UiO i smreid med PDS og vidreført ved Utnriksdeprtementet. Det første konkrete resulttet v dette prosjektet vr ADNOM-ordok i 1984 (Chffey 1985). Den reviderte utgåv frå 1988 hr den sjølvforklrnde tittelen Norsk-engelsk dministrtiv ordok: nvn og termer fr fentlig virksomhet og er redigert v Ptrik Chffey. Mgne Rommetveit (red.): Norsk lndruksordok (1979) er eit uvnleg misiøst ordoksprosjekt, knskje eitt v dei mest misiøse ordoksprosjekt som hr vore her i lndet, åde på grunn v det rike mterilet, dei mnge språk som er representerte og den høge informsjonskvliteten. Det vert reidd med plnr om ei oppdtering og utviding v ordok. Audun Øyris Norsk medisinsk ordok (7. utg. 03) er vorte krkterisert som ein klssikr i norsk fgleksikogrfisk trdisjon. Den første utgåv kom i Ordok høyrer til den fgtrdisjonen der opphvspersonen er ekspert på fgfeltet og ltså ikkje er leksikogrf med språkvitskpleg kgrunn. Denne ordok på nynorsk er mykje nytt som refernseverk i nn medisinsk-terminologisk reid. Ei nn nynorsk fgordok er Norsk Teknisk Ordok, som vrt utreidd v Rådet for norsk teknisk ordok og utgjeven i Dette rådet vr eit eldsjel-prosjekt. Medreidrne tok del i reidet med Norsk dtordok, og det vrt ei stund reidd med plnr om å gje ut ei nynorsk dtordok (K. Heggstd, munnl. oppl.). Dtteknologien Frå 1960-tlet og frmetter kom dtteknologien meir og meir i ruk som hjelpemiddel i leksikogrfisk og terminologisk reid. Internsjonlt vrt det skpt større og større termnkr, og smstundes vrt mskinne hendigre, krftigre og mindre plsskrevjnde. PDS vr eit pionermiljø på dette området her i lndet, og eit norsk motsvr til tilsvrnde fgmiljø i ndre nordiske lnd, knskje først og fremst Språkdt ved Göteorgs universitet.

16 Dei tidlege utviklingstendensne er dokumentert i mellom nn Norevik (red.) 1985, særleg Hjulstd I Terminol-prosjektet og etterfølgjnde prosjekt vrt det ekserperte mterilet lgt inn og dtført. Det vrt lg eit komplett dtsesystem som gnske snrt ersttt ppirmediet som fullverdig oppslgsverk (Pedersen 1986). Seinre l dette mterilet og denne teknologien grunnlget for termdtsen NOT, som kom i hndelen som NOT for Windows i Det vrt lg ei ppirsert ordok som kom ut på Kunnskpsforlget i Den teknologiske utvikling innnfor terminologireidet i ndre hlvdel v 1990-tlet vr heilt dominert v Internettet og spørsmålet om Verdsveven som formidlingsmedium. Prosjektet Norsk terminologisk dtse NOT gjekk føre seg ved HIT-senteret (no: Avdeling for kultur, språk og informsjonsteknologi) mellom 1997 og 00, sjå t.d. Andersen 1997, Meurer Dette prosjektet hdde eit misiøst mål om å kominer dtlingvistiske metodr for terminologisk ereiding med nye formt tilpss Internettet. I sme lei, men med større vekt på integrering v korpusmetode og terminologisk tilnærming, går prosjektet KunnskpsBnk for økonomisk-dministrtivt domene (KB-N), sjå Innselset og Brekke 04. Mellom desse to prosjekt, men i nær tilknyting til det første, vrt det reidd på nordisk pln med å etler ein fellesnordisk termnk, Nordtermnken, som skulle ver eit sjølvfinnsiernde tiltk med terminologisk formidling gjennom nettet. På norsk side skulle RTT ver hovudprtnr. Det er ei lnding v prktiske og økonomiske fktorr som hr gjort t denne termnken enno ikkje er relisert. Derimot vrt det med EU-midlr som eit forstdium etlert ein felles nordisk nettstd for terminologisk dokumentsjon, Nordterm- Net, og denne nettstden fungerer som eit virtuelt smlingspunkt for dei nordiske terminologiorgn (http://www.tsk.fi/nordterm/). Norsk kjenneteikn: spektkulære prosjekt? Å mål styrken i terminologireidet ut frå kor mykje pengr som er investert, og kor mnge terminologiske årsverk som hr gått med, seier ikkje lt om den fglege verdien v reidet. Ein god del v det viktigste terminologireidet er usynleg og påkllr lite lest og fentleg merksemd. Men gjennom dei siste år er det likevel to prosjekt som hr merkt seg ut, særleg fordi dei er resulttet v heilt spesielle sosile omstende og historiske situsjonr: oljeterminologien på 1980-tlet og EØS-terminologien frå 1990-tlet til i dg. Terminol-prosjektet og dei oljeprosjekt som kom etterpå, fekk ein viktig symolfunksjon fordi det kunne sjå ut som om den viktigste nsjonløkonomiske sektoren frå no v skulle vert heilnorsk, eller t hn i lle fll ikkje lenger skulle funger som trojnsk hest for språkdød. På tilsvrnde vis kn ein sei t reidet med å overfør regelverket i EØSsystemet til norsk frå 1990-tlet er eit viktig uttrykk for t norsk språk fktisk er eit fullverdig ruksspråk i det internsjonle smfunnet. Med uttrykket spektkulær kn ein ltså referer til denne sosile symolfunksjonen, uttrykket inneer ikkje utomtisk nokon krkteristikk v kvliteten på det terminologiske produktet eller v metodne. For dei som deltek i større prosjekt og gjennomfører dei, kn det sjølvsgt ver smått med kjensl v t reidet skulle ver spektkulært. På den eine sid kn ein sei t reidet med den norske utgåv v WHOs internsjonle sjukdomsklssifiksjon (ICD-, der Norsk termnk og KITH vr involvert) kunne forten denne krkteristikken på grunn v t dette vr eit kostndskrevjnde prosjekt og på nokre punkt eit pionerreid. På den ndre sid vr 11

17 reidet med IGU-ordok (ved RTT og Norsk termnk) fgleg sett eit prestisjeprosjekt som vrt finnsiert ved idelisme og mødesmt reid over lng tid, og der dei økonomiske idrg frå eksterne sponsorr vr reltivt smålåtne. Dermed er vi frmme ved det som er det viktigste særlege kjenneteiknet ved norsk terminologireid slik iletet hr teikn seg dei siste år: Ein kronisk svk og usikker økonomi kjenneteikn v nokre få høgkonjunkturr, men elles v små ressursr. Det er ltså misvisnde å l eit pr spektkulære einskildprosjekt dominer iletet. Det kn sjå ut som om ein på 1980-tlet og før den tid hdde ein tilsyneltnde stil etterspurnd og kundemsse, om dei enn vr smålåtne reint kvntittivt. Dette er likevel ikkje heile iletet, for det teiknr seg eit ilete der det på den tid fnst ktivistr og entreprenørr som l ned eit stort reid for å skp eit permnent økonomisk grunnlg. I dei siste år hr innstsen med forsking solutt ikkje mink, som vi skl sjå nednfor, men det industrielle og økonomiske grunnlget er ikkje sterkre enn før, og den sml innstsen med økonomi og mrkndsføring på nsjonlt pln hr nok gått ttende. Forsking og utdnning Slik reidsdefinisjonen for denne rtikkelen er utform, er det nturleg å t forskings- og utdnningsktivitetr med. Ikkje minst tener det til å illustrer t mykje v det reidet som vrt gjort med å utvikl den institusjonelle sid v reidet, ygde på klåre forskingsserte misjonr. Det som finst v hovudoppgåver, vhndlingr og rtikkelproduksjon, hr som tst vore gjort i nær tilknyting til prktisk terminologireid og med dt og empiri frå slikt reid. Her er det grunn til å nemn serine frå PDS og Norsk termnk spesielt: Norske språkdt, Norske terminologidt (NOTED, i smreid med Noregs hndelshøgskole) og Småskrifter. Dessutn hr det te vore skn ei fstre rmme rundt opplæring i terminologi, og det hr frå tid til nn vore lgt frm plnr og sett i verk forsøk, mellom nn med eit delfg i terminologi i Bergen i 1987 (Rold 1985, Myking 1990). Det kn diskuterst om misjonne hr lukkst: Det finst erre eit pr vitskplege stillingr i heile lndet med terminologi som nøkkelord i stillingsinstruksen, det mnglr frmleis eit permnent, systemtisk undervisningsopplegg, trss i t terminologi og terminologirelterte emne står på kursplnr åde ved Universitetet i Bergen, Noregs hndelshøgskole og Høgskolen i Agder. Det mnglr òg ei norskspråkleg innføringsok i feltet. Trss dette er det produsert fleire doktorvhndlingr (Andersen 1991, utg. 1998, Simonnæs 03, Kristinsen 04) og hovudoppgåver, særleg i Bergen. Fleire hovudoppgåver i nordistikk hr teke opp fgterminologiske emne og rukt fgterminologiske metodr: Gulrndssen 1983 Med firefliten åffsjår som dokumenterte det engelsk-norske oljespråket, Huken 1988 om dtmskinr, Rngnes 1988 om rnnsløkking, Anesen 02 om sosilpsykologi, Berghulnes 04 om flyteknologi. Den sistnemnde oppgåv er ygd på nlyse v læreøker for skuleverket. Terminologiske forskings- og utviklingsprosjekt, åde grunnforsking og meir tillemp forsking, hr det vore nokre få v etter 1980, dersom ein då ser vekk frå den meir reindyrk oppdrgsforsking. ADNOM-prosjektet er lt nemnt. Prosjektet Nordsjøen som språklegkulturelt lortorium vr ein del v NFR/KULT-progrmmet, og resulterte i ei rd større og mindre puliksjonr, sjå Myking og Sæøe 00 for ei representtiv refernseliste. I ok Terminologi som vetenskpsgren (Lurén, Myking og Piht 1997, tysk utgåve 1998) kn ein sei t norske perspektiv hr nedfelt seg i ein teoretisk smnheng. 12

18 Perspektiv og utfordringr Det hr vore ein historisk konstnt fktor t terminologi som mrknd og industriell sektor ikkje står sterkt i det norske smfunnet, og dette hr terminologi felles med t.d. språkteknologisk reid. I den grd terminologi hr vore synleg i det fentlege iletet, så hr det vore i ein kulturell språkrøktsmnheng meir enn i ein industriell. Dette kn ein for så vidt tolk slik t reidsinnstsen på det språkpolitiske og kulturelle området hr vore større enn innstsen med å fremj terminologi som slsprodukt, men innstsen på det siste feltet hr i periodr vore mykje større enn det dei vrige resultt skulle tyd på. Mngelen på permnent stilitet skuldst nok delvis grunnleggjnde økonomiske og kulturelle særdrg ved det norske smfunnet: Norsk næringsliv er dominert v engelsk, og nordmenn flest er godt motiverte for dette språket. Dette er ikkje ein situsjon som stimulerer økonomiske ktørr til å fremj norsk som konkurrnsefordel. Å fremj norsk terminologi under nøkkelordet domenetp fungerer ltså godt når ein vender seg mot den politiske og kulturelle ålment, men hr mindre gjennomslgskrft mot produksjons- og næringslivet. Det er ltså her det hstr mest med å utvikl lterntive forståingshorisontr. På eit litt meir prktisk-orgnistorisk pln må ein då still visse spørsmål og formuler vilkår for t terminologistsing skl lukkst i frmtid: Er det mogeleg å sml og konsolider det vesle og frgmenterte terminologiske fgmiljøet? Kn ein (gjen)skp koplingne til det plnlgde språkindustrielle komplekset, slik t desse to sektorne stimulerer og styrkjer kvrndre? Kv modell ør sttleg terminologireid orgniserst etter ør vi etterlikn den normle nordiske modellen med reidsdeling mellom eit språktilsyn og eit utførnde terminologilokomotiv? Eller ør vi konsolider det som no fktisk er sttus eitt orgn som femner om lle typr språkstrtegisk reid, med ndre ord ein islndsk modell? Korleis kn ein styrkj og utvikl terminologismreidet mellom sttleg og privt sektor? Først og fremst hndlr dette om å stimuler medvitet og nsvrskjensl i smfunnet, sjølv i tider då det ikkje er nokon spesielt spektkulær sosil situsjon som v seg sjølv vlr terminologireid. Då må spørsmålet om llinseygging stå sentrlt. Kjelder og littertur [Ansteinsson, J. 1939] Rpport om reidet med RTT. Nott. Anesen, L.-A. 02. Termdnningsstrtegi og motivsjonstype: en undersøkelse og drøfting v et utvlg termer innen fgområdet orgnissjonspsykologi. Hovudoppgåve i nordisk, Universitetet i Bergen. Andersen, Ø NOT-prosjektet: Norsk terminologisk dtse Struktur og ppliksjoner. Nordterm 97. (= Nordterm ) Andersen, Ø Lingvistikk og dokumentsjonsserte tesuruskonstruksjoner. Bergen: HIT-senteret. (= Dr.rt.-vhndling, Universitetet i Bergen, 1991) Berghulnes, T. 04. Flyteknisk terminologi i lærestf i videregånde skole. Hovudoppgåve i nordisk, Universitetet i Tromsø. Bun, B Utvikling v en nsjonl medisinsk termse. Nordterm 97. (= Nordterm ) Chffey, P. (red.) Norsk-engelsk dministrtiv ordok: nvn og termer fr fentlig virksomhet. Oslo: Universitetsforlget. 13

19 Chffey, P The Trnsltion Administrtive Terminology. I Norevik (red.) 1985, Ellingsve, E. J IGU-prosjektet : rpport. Rpport/HIT-senteret; nr 1/99. Universitetet i Bergen. Flydl, E Oljespråk. Oslo: Universitetsforlget. Gulrndssen, T Med firefliten åffsjår. Hovudoppgåve i nordisk, Universitetet i Bergen. Huken, T Dtmskin og omputer. En undersøkelse og diskusjon v termer og egrep på mikromskinområdet. Hovudoppgåve i nordisk, Universitetet i Bergen. (= Norske språkdt, Norsk termnk Nordisk institutt) Heggstd, K. [1976]. Dtmskinell språkehndling. PDS Bergen: Nordisk institutt, prosjekt for dtmskinell språkehndling. Hjulstd, H Dtmskin i terminologireidet. I Norevik (red.) 1985, Hjulstd, H Terminologireid på nsjonlt pln Norge. I Nordisk forskerkursus i terminologi. Køenhvn: HHK ICD Den internsjonle sttistiske klssifiksjonen v sykdommmer og eslektede helseprolemer.. revisjon. Norsk utgve 05. KITH/Sosil- og helsedirektortet. Innselset, K. og Brekke, M. 04. KB-N (KunnskpsBnk for økonomisk-dministrtivt domene): presentsjon v et korpussert terminologiprosjekt. I Synps 15/04. Bergen: Noregs hndelshøgskole. 1. Kristinsen, M. 04. The Multi-Disiplinry Nture the Soil Sienes. Investigting Disiplinry Autonomy in Orgnistionl Behviour y mens Terminologil Anlysis. Dr.rt.-vhndling, Universitetet i Bergen/Norges hndelshøgskole. Lurén, C., Myking, J., Piht. H Terminologi som vetenskpsgren. Lund: Studentlittertur. Meurer, P Et verktøy for terminologiske dtser. Nordterm 97. (= Nordterm ) Myking, J Terminologiundervisning ved Universitetet i Bergen. I Piht, H. (red.) Terminologi, ed og vidensteknik. Nordterm-symposium (= Nordterm ) Myking, J. og Sæøe, R. 00. Språkplnlegging, identitet og mrknd Nordsjøen som språkleg-kulturelt lortorium. I Andersen, Lie, Melhus (red.) KULT i kulturforskningens tegn. En ntologi. Oslo: Px Norevik, B. (red.) Dtmskinen og språket. Bergen Oslo Stvnger Tromsø: Universitetsforlget. Norsk Teknisk Ordok Oslo: Smlget. Ovrum, C EU-terminologi på tre språk UD-sen som redskp i oversettelsesreidet. I Terminologi og kvlitet. Nordterm-symposium (= Nordterm ) Pedersen, P.-B Dtehndling v termtilfnget frå Terminol-prosjektet. I Rold, Pedersen, Myking 1986: Terminol sluttrpport fr et terminologisk prosjekt. Universitetet i Bergen, Norsk termnk, Avdeling for norsk leksikologi. (= Norske språkdt 11) Rngnes, O. K Hv skl dingsen hete? Brnnslokkingsutstyr på Gullfks B. En terminologisk nlyse. Hovudoppgåve i nordisk, Universitetet i Bergen. (= Norske språkdt 19, Norsk termnk Nordisk institutt) Rold, J Fglig sluttrpport. I Rold, Pedersen, Myking 1986: Terminol sluttrpport fr et terminologisk prosjekt. Universitetet i Bergen, Norsk termnk, Avdeling for norsk leksikologi. (= Norske språkdt 11) Rommetveit, M. (red.) Norsk lndruksordok. Oslo: Smlget. Sott, P Areidet med norsk dtterminologi. I Norevik (red.)

20 Simonnæs, I. 03. Verstehensproleme ei Fhtexten. Dr.rt.-vhndling, Universitetet i Bergen/Noregs hndelshøgskole. Språklig smling 1983/2. Øyri, A. Norsk medisinsk ordok (7.utg. 03) Oslo: Smlget. Skriftserir, årsmeldingr m.m.: Norsk språknemnd og Norsk språkråd, årsmeldingr/vedtekter Norsk termnk, årsmeldingr frm til 1997 i årsmeldingne frå Nordisk institutt, Universitetet i Bergen Norske språkdt, skriftserie. Nordisk institutt Norsk termnk, Universitetet i Bergen Norske terminologidt, skriftserie. Nordisk institutt/pds/universitetet i Bergen Noregs hndelshøgskole Rådet for teknisk terminologi, årsmeldingr/sttuttr Småskrifter. Nordisk institutt Norsk termnk, Universitetet i Bergen Termposten. Oslo: RTT

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL, ENDELEG FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL, ENDELEG FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN SAK 79/08 STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL, ENDELEG FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN Sksopplysning Med bkgrunn i Hllingtinget si sk 07-08 hndlingsprogrm Strtegisk pln, hr Regionrådet i sk 58/08, 65/08 og 7/08 drøft

Detaljer

Kont. Rapport 2008. RU eigen tid 1

Kont. Rapport 2008. RU eigen tid 1 SAMHANDLING Frmdrift Ansvr Kostnd Pri. Mål : Kommunne i Hllingdl skl gjer kvrndre gode! Gjer Hllingdl sterkre og gje etre tenester til innyggrne. 3 4 Tettre smreid mellom kommunne, vidreutvikling v det

Detaljer

SERVICEERKLÆRING 1. Innledning 2. Demokrati, samarbeid og medvirkning 3. Generell informasjon 4. Internasjonalisering

SERVICEERKLÆRING 1. Innledning 2. Demokrati, samarbeid og medvirkning 3. Generell informasjon 4. Internasjonalisering SERVICEERKLÆRING 1. Innledningg 2. Demokrti, smrbeid og medvirkning i 3. Generell informsjon b 4. Internsjonlisering e 5. Studiestrt r 6. Studiegjennomføringen 7. Bibliotek f 8. IT l 9. Studentvelferd

Detaljer

Eneboerspillet. Håvard Johnsbråten

Eneboerspillet. Håvard Johnsbråten Håvrd Johnsråten Eneoerspillet Når vi tenker på nvendelser i mtemtikken, ser vi gjerne for oss Pytgors læresetning eller ndre formler som vi kn ruke til å eregne lengder, reler, kostnder osv. Men mer strkte

Detaljer

Hva er tvang og makt? Tvang og makt. Subjektive forhold. Objektive forhold. Omfanget av tvangsbruk. Noen eksempler på inngripende tiltak

Hva er tvang og makt? Tvang og makt. Subjektive forhold. Objektive forhold. Omfanget av tvangsbruk. Noen eksempler på inngripende tiltak Tvng og mkt Omfng v tvng og mkt, og kommunl kompetnse Hv er tvng og mkt? Tiltk som tjenestemottkeren motsetter seg eller tiltk som er så inngripende t de unsett motstnd må regnes som ruk v tvng eller mkt.

Detaljer

Kva trivs du med å gjere?

Kva trivs du med å gjere? Kv trivs du med å gjere? Kv vil du velje? Fyll ut med tll (poeng) fr til 6 i oppgve c. Skriv 6 for det du ller helst vil gjøre, for det du hr minst lyst til. Kv vil du idr med dersom skulen skl setje opp

Detaljer

Un o I. Unio kommunes krav 1. Hovedta riffoppgiøret 2At6. Tirsdag 12. april20l6 kl. 13

Un o I. Unio kommunes krav 1. Hovedta riffoppgiøret 2At6. Tirsdag 12. april20l6 kl. 13 Un o I Unio kommunes krv 1 Hovedt riffoppgiøret 2At6 Tirsdg 12. pril20l6 kl. 13 L Hovedtriffoppgiøret 2016 Den største utfordringen for kommunesektoren fremover er å møte den demogrfiske utviklíngen og

Detaljer

9 Potenser. Logaritmer

9 Potenser. Logaritmer 9 Potenser. Logritmer Foret utregingene nedenfor: 5 5 c 6 7 d e 5 f g h i Regn ut og gjør svrene så enkle som mulige: c y y d e f g h i j y y + y + y + + y Prisen på en motorsg vr kr 56 i 99. Vi regner

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Møtedato Saksnr. Saksbeh. Formannskapet 11.11.2015 032/15 HLV Formannskapet 18.02.

SAKSFRAMLEGG. SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Møtedato Saksnr. Saksbeh. Formannskapet 11.11.2015 032/15 HLV Formannskapet 18.02. SAMNANGER KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Skshndsmr: Hilde-Lill Våge Arkivkode: FA-Q10 Arkivsksnr: 15/864 Løpenr: 15/7756 Skstype: Politisk sk SAKSGANG Styre, utvl, komité m.m. Møtedto Sksnr. Sksbeh. Formnnskpet

Detaljer

Opplæringslogg. FISKE OG FANGST-faget

Opplæringslogg. FISKE OG FANGST-faget Opplæringslogg FISKE OG FANGST-fget Opplæringslogg for fiske og fngst Denne loggen skl vere eit verktøy for å kvlitetssikre opplæring v fiskrlærlingr i fylgje internsjonle konvensjonr og opplæringslov.

Detaljer

Kapittel 5 Verb. 5.4 For å få tak i en engelsk avis. For å finne utenlandske varer. For å treffe venninna si. For å invitere henne med til lunsj.

Kapittel 5 Verb. 5.4 For å få tak i en engelsk avis. For å finne utenlandske varer. For å treffe venninna si. For å invitere henne med til lunsj. Kpittel 5 Ver 5.1 For eksempel: Hver dg pleier jeg å sove middg Liker du ikke å dnse? I dg kn jeg ikke hndle mt. Jeg orker ikke å lge slt. Nå må jeg lese norsk. Jeg hr ikke tid til å t ferie. Kn du synge?

Detaljer

Leger. A. Om din stilling. Klinisk stilling: Turnuslege Assistentlege Overlege. B. Om din erfaring med bruk av datamaskin. 1 Eier du en datamaskin?

Leger. A. Om din stilling. Klinisk stilling: Turnuslege Assistentlege Overlege. B. Om din erfaring med bruk av datamaskin. 1 Eier du en datamaskin? 2357434042 A. Om din stilling Leger 1 11 Kryss v slik: Ikke slik: Klinisk stilling: Turnuslege Assistentlege Overlege B. Om din erfring med ruk v dtmskin 1 Eier du en dtmskin? J Nei 2 Hvor mnge fingre

Detaljer

2 Symboler i matematikken

2 Symboler i matematikken 2 Symoler i mtemtikken 2.1 Symoler som står for tll og størrelser Nvn i geometri Nvn i mtemtikken enyttes på lignende måte som nvn på yer og personer, de refererer eller representerer et tll eller en størrelse,

Detaljer

Kvalitetssikring av elektronisk pasientjournal - Skjema 1

Kvalitetssikring av elektronisk pasientjournal - Skjema 1 70778 EPJ Kvlitetssikring Skjem v. Hllvrd Lærum (tlf. 79886) Kvlitetssikring v elektronisk psientjournl - Skjem I dette spørreskjemet ønsker vi å få vite noe om din prktiske ruk v og ditt syn på elektronisk

Detaljer

Kommunal Planstrategi

Kommunal Planstrategi 'rrf Jorrrnnlm.: Kommunl Plnstrtegi 2012-2015 Måsøy kommune Vedtøtt øv kommunesqtret 06.09.2012 - sk 61/12. 1 2 Innledning. Gjeldende plnsttus i Måsøy kommune..' Innhold 2.1 Kommuneplnen...' 2.2 Kommuneplnens

Detaljer

Jotunheimen nasjonalpark. Utladalen landskapsvernområde

Jotunheimen nasjonalpark. Utladalen landskapsvernområde Forvltningspln for Jotunheimen nsjonlprk og Utldlen lndskpsvernområde Fylkesmnnen i Sogn og Fjordne RAPPORT NR. 4 1998 Fylkesmnnen i Opplnd ISBN 82-91031-39-8 ISSN 0803-1886 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE

Detaljer

Implementering av miljøinformasjon i en BIM modell Forprosjektrapport

Implementering av miljøinformasjon i en BIM modell Forprosjektrapport Implementering v miljøinformsjon i en BIM modell Forprosjektrpport 02.04.2009 Høgskolen i Østfold H09B12 Chrlotte Dngstorp Ove-Eirik Krogstd Ain Josefine Stene Lrs-Christin Thowsen HØGSKOLEN I ØSTFOLD

Detaljer

Årsprøve 2014 10. trinn Del 2

Årsprøve 2014 10. trinn Del 2 2 Årsprøve 2014 10. trinn Del 2 Informsjon for del 2 Prøvetid: Hjelpemidler på del 2: Vedlegg: Andre opplysninger: Fremgngsmåte og forklring: Veiledning om vurderingen: 5 timer totlt Del 2 skl du levere

Detaljer

Arbeidsinnvandring etter EU-utvidelsen - konsekvenser for byggenæringen

Arbeidsinnvandring etter EU-utvidelsen - konsekvenser for byggenæringen Areidsinnvndring etter EU-utvidelsen - konsekvenser for yggenæringen Norsk Ståldg 4 Advokt Kirsti Stoklnd 1 Tem BNL undersøkelse om ruk v utenlndsk reidskrft Kort om regelverket Den seriøse yggenæringen

Detaljer

Brøkregning og likninger med teskje

Brøkregning og likninger med teskje Brøkregning og likninger med teskje Dette heftet gir en uformell trinn for trinn gjennomgng v grunnleggende regler for brøkregning og likninger. Dette er sto som vi i FYS 000 egentlig forventer t dere

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Eksamensrettleiing. om vurdering av eksamenssvar 2016

Eksamensrettleiing. om vurdering av eksamenssvar 2016 Eksmensrettleiing om vurdering v eksmenssvr 016 Mtemtikk. Sentrlt gitt skriftleg eksmen Studieførebunde og yrkesfglege utdnningsprogrm Kunnskpsløftet LK06 Nynorsk Innhld 1 Vurdering eksmensmodell og vurdering

Detaljer

AVFALLSHÅNDTERING. Moderne løsninger for håndtering av alle typer avfall fra husholdninger, næringslivet og offentlig sektor. vi ordner det!

AVFALLSHÅNDTERING. Moderne løsninger for håndtering av alle typer avfall fra husholdninger, næringslivet og offentlig sektor. vi ordner det! AVFALLSHÅNDTERING Moderne løsninger for håndtering v lle typer vfll fr husholdninger, næringslivet og offentlig sektor. vi ordner det! 1 Alle typer vfll fr lle typer virksomheter vi ordner det! Fotogrf

Detaljer

Kommunedelplan for Fossbergom

Kommunedelplan for Fossbergom Kommuneelpln for Fossergom ROS-nlyse Opprgsgivr Lom kommune Opprg Kommuneelpln for Fossergom Rpport type Risiko- og sårrheitsnlyse Prosjektnr. 14057 Dto 13.04.2015 PlnID 05140069 Norpln sie 1 Kommuneelpln

Detaljer

Snarveien til. MySQL og. Dreamweaver CS5. Oppgaver

Snarveien til. MySQL og. Dreamweaver CS5. Oppgaver Snrveien til MySQL og Dremwever CS5 Oppgver Kpittel 1 Innledning Oppgve 1 Forklr kort hv som menes med følgende egreper: disksert weområde serversert weområde Oppgve 2 Hv er viktig å tenke gjennom når

Detaljer

SENSORVEILEDNING ECON 1410; VÅREN 2005

SENSORVEILEDNING ECON 1410; VÅREN 2005 SENSORVEILEDNING ECON 40; VÅREN 2005 Oppgve er midt i pensum, og urde kunne esvres v dem som hr lest og fulgt seminrer. Her kommer en fyldig gjennomgng v det jeg hr ttt opp. ) Her ør kndidten gjøre rede

Detaljer

FYLKESMANNEN I AUST.AGDER Sosial- og helseavdelingen

FYLKESMANNEN I AUST.AGDER Sosial- og helseavdelingen FYLKESMANNEN I AUST.AGDER Sosil- og helsevdelingen Grimstd kommune Postboks 123 4891 Grimstd Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svr) Sk nr. 201 1/5968 / AST Dto 28.02.2012 OVERSENDELSE AV ENDELIG RAPPORT

Detaljer

INNKJØPSFUNKSJONEN I HELSE NORD

INNKJØPSFUNKSJONEN I HELSE NORD INNKJØPSFUNKSJONEN I HELSE NORD Foto: Mistfjorden og Steigtind, 5.pril 2010, Tor-Arne Hug Vurdering og nbefling til fornyelse v innkjøpsfunksjonen i Helse Nord. Rpport fr prosjektgruppen Postdresse: Helse

Detaljer

vsßhs Møtebok Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt Kommunestyret Grue rådhus, kommunestyresalen Mandag 02.02.2015 Kl. 18.00-20.t5

vsßhs Møtebok Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt Kommunestyret Grue rådhus, kommunestyresalen Mandag 02.02.2015 Kl. 18.00-20.t5 vsßhs Møtebok Utvlg: Møtested: Dto: Tidspunkt Kommunestyret Grue rådhus, kommunestyreslen Mndg 02.02.2015 Kl. 18.00-20.t5 Følgende medlemmer møtte: Niels F. Rolsdorph Äse B. Lilleåsen Kjersti Rinde Omsted

Detaljer

HELSE- OG O/I^SOR6SPLAN 2O?O. Egentnestring, somspíll og trivsel. Steigen kommune

HELSE- OG O/I^SOR6SPLAN 2O?O. Egentnestring, somspíll og trivsel. Steigen kommune HELSE- OG O/I^SOR6SPLAN 2O?O Egentnestring, somspíll og trivsel + Steigen kommune 1 Innhold Plngrunnlget... Hvorfor skl vi h en pln? Nsjonle føringer og verdigrunnlg... Våre utfordringer Tjenesteutvikling

Detaljer

t-r t_t T 4 Hvorfor arbeider vi? I-l II l- l=i 2 Vokabular 1 Hva er viktig med jobb? Je V Sett kryss og diskuter.

t-r t_t T 4 Hvorfor arbeider vi? I-l II l- l=i 2 Vokabular 1 Hva er viktig med jobb? Je V Sett kryss og diskuter. Hvorfor reider vi? 1 Hv er viktig med jo? Sett kryss og diskuter. For meg er det viktig à treffe mennesker! Ti 3 Er Det er lnn som er viktisstl Jeg symes det er viktig á fà ruke evnene mine. Det er viktig

Detaljer

Status og oversikt over det norske strategiarbeidet i UH-lova. 17.10.2011 Johan Myking LLE/UiB

Status og oversikt over det norske strategiarbeidet i UH-lova. 17.10.2011 Johan Myking LLE/UiB Status og oversikt over det norske strategiarbeidet i UH-lova 17.10.2011 Johan Myking LLE/UiB Den nasjonale språkpolitikken i lovs form 2009 1-7 i universitets- og høgskulelova: Universiteter og høyskoler

Detaljer

DELPRØVE 2 (35 poeng)

DELPRØVE 2 (35 poeng) DELPRØVE 2 (35 poeng) På denne delprøven er lle hjelpemidler tilltt. Alle oppgvene i del 2 skl føres på eget rk. Før svrene oversiktlig, slik t det går tydelig frm hvordn du hr løst oppgvene. Bruk penn.

Detaljer

MARKEDET FOR MAT MED SPESIELLE EGENSKAPER I MØRE OG ROMSDAL

MARKEDET FOR MAT MED SPESIELLE EGENSKAPER I MØRE OG ROMSDAL RAPPORT MA 15-15 Bjørn Tore Nystrnd, Lovise Kvlsund Otterlei og Liv Guri Velle* MARKEDET FOR MAT MED SPESIELLE EGENSKAPER I MØRE OG ROMSDAL - En studie v utfordringer og muligheter i slgsleddet. 2 TITTEL

Detaljer

Integrasjon Skoleprosjekt MAT4010

Integrasjon Skoleprosjekt MAT4010 Integrsjon Skoleprosjekt MAT4010 Tiin K. Kristinslund, Julin F. Rossnes og Torstein Hermnsen 19. mrs 2014 1 Innhold 1 Innledning 3 2 Integrsjon 3 3 Anlysens fundmentlteorem 7 4 Refernser 10 2 1 Innledning

Detaljer

Oppgave N2.1. Kontantstrømmer

Oppgave N2.1. Kontantstrømmer 1 Orientering: Oppgvenummereringen leses slik: N står for nettsiden, første siffer står for kpittelnummer og ndre for oppgvenummer. Oppgve N2.1. Kontntstrømmer En edrift vurderer å investere 38 millioner

Detaljer

Problemløsning eller matematiske idéer i undervisningen?

Problemløsning eller matematiske idéer i undervisningen? Prolemløsning eller mtemtiske idéer i undervisningen? n Lksov Något som oft förekommer i diskussionen om skolns mtemtikundervisning är vvägningen melln prolemlösning och teori. I denn rtikel poängterr

Detaljer

Integralregning. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

Integralregning. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne 8 Integrlregning Mål for opplæringen er t eleven skl kunne gjøre rede for definisjonen v estemt integrl som grense for en sum og uestemt integrl som ntiderivert eregne integrler v de sentrle funksjonene

Detaljer

Fra fotball til business. Historien om Newbody

Fra fotball til business. Historien om Newbody Fr fotbll til business Historien om Newbody Vi hjelper skoler og foreninger med å tjene penger til cuper, treningsleirer og skoleturer. Ved å selge populære sokker og undertøy v høy kvlitet kn de enkelt

Detaljer

Profilrapport. Ella Explorer. 2 desember 2008 KONFIDENSIELT

Profilrapport. Ella Explorer. 2 desember 2008 KONFIDENSIELT Profilrpport Ell Explorer 2 desemer 2 KONFIDENSIELT Profilrpport Ell Explorer Introduksjon 2 desemer 2 Introduksjon Denne rpporten skl kun enyttes som et ledd i en fglig og profesjonell vurdering. Utsgnene

Detaljer

HER PÅ BERGET FASIT TIL OPPGAVER I ARBEIDSBOKA (2008-utgaven) 2 pekepinn Takket være tilsvarende befolkede velstående førte til resterende bevart

HER PÅ BERGET FASIT TIL OPPGAVER I ARBEIDSBOKA (2008-utgaven) 2 pekepinn Takket være tilsvarende befolkede velstående førte til resterende bevart HER PÅ BERGET FASIT TIL OPPGAVER I ARBEIDSBOKA (00-utgven) Kpittel 1 Norge på krtet pekepinn Tkket være tilsvrende efolkede velstående førte til resterende evrt i gjennomsnitt et gjennomsnitt gjennomsnittet

Detaljer

P e r s o n a l ressurser og org a n i s a s j o n

P e r s o n a l ressurser og org a n i s a s j o n P e r s o n l ressurser og org n i s s j o n O p p b y g g i n g v o r g n i s s j o n e n H i s t o r i k k Lillehmmer ble tildelt De XVII olympiske vinterleker i september 1988. Umiddelbrt etter ble

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

1 Algebra. 1 Skriv disse uttrykkene så enkelt som mulig: a) 2(a + 3) (3 + 3a) b) 2(1 a) + a(2 + a) c) 1 + 2(1 3a) + 5a d) 4a 3ab 2(a 5b) + 3(ab 2b)

1 Algebra. 1 Skriv disse uttrykkene så enkelt som mulig: a) 2(a + 3) (3 + 3a) b) 2(1 a) + a(2 + a) c) 1 + 2(1 3a) + 5a d) 4a 3ab 2(a 5b) + 3(ab 2b) Alger Skriv disse uttrykkene så enkelt som mulig c 5 d 5 Multipliser ut og gjør svrene så enkle som mulige c c c c d e f g h 5 i Regn ut 5 Regn ut og vis frmgngsmåten 5 c Regn ut og vis frmgngsmåten 5

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007 Rapport om målbruk i offentleg teneste 27 Institusjon: Adresse: Postnummer og -stad: Kontaktperson: E-post: Tlf.: Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag 74 Trondheim Lisbeth Viken lisbeth.viken@hist.no 7355927

Detaljer

a) Protokoll fra LMU-møte 30. april 2013 (se hil.no) b) Referat fra studienemndsmøte 26. april 2013 c) Referat fra studienemndsmøte 24.

a) Protokoll fra LMU-møte 30. april 2013 (se hil.no) b) Referat fra studienemndsmøte 26. april 2013 c) Referat fra studienemndsmøte 24. Møteprotokoll Tid: 14:00-15:5 tirsdg 19.9.01 Sted: Ø-01, HiL Læringsmiljøutvlget HiL Utskriftdto: 0. september 01 Side 1 Fste medlemmer som møtte: Jens Uwe Korten FA Ingrid Tvete Leder FA (forlot møtet

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt nr. 421 Opdræt Plettet Havkat 2003-2004

Sluttrapport for prosjekt nr. 421 Opdræt Plettet Havkat 2003-2004 Sluttrpport for prosjekt nr. 421 Opdræt Plettet Hvkt 2003-2004 Foto: Atle Foss Alert K. Imslnd, Akvpln-niv AS Rpport til NORA NORDISK ATLANTSAMARBEID Novemer 2004 En NORA-rpport side 1 1. Prosjektets kgrunn

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon

Detaljer

Den europeiske konvensjon om samproduksjon av film Strasbourg, 2.X.1992

Den europeiske konvensjon om samproduksjon av film Strasbourg, 2.X.1992 Den europeiske konvensjon om smproduksjon v film Strsbourg, 2.X.1992 Europen Trety Series/147 Prembel Europrådets medlemsstter og de ndre sttene som er prter til Den europeiske kulturkonvensjon, som hr

Detaljer

Autorisasjon av tannleger med utdanning fra land utenfor EØS: erfaringer fra lisensprogrammet i Bergen

Autorisasjon av tannleger med utdanning fra land utenfor EØS: erfaringer fra lisensprogrammet i Bergen FAGARTIKKEL Nor Tnnlegeforen Tid 2003; 113: 210 7 Jn Mgne Birkelnd, Olv Molven, Inge Fristd, Morten Berge, Ivr Hoff, Kristin Wlter og Tom Sten Isksen Autorissjon v tnnleger med utdnning fr lnd utenfor

Detaljer

Kom i gang med Tett på Smartbok! Vi veileder deg steg for steg!

Kom i gang med Tett på Smartbok! Vi veileder deg steg for steg! Kom i gng med Tett på Smrtbok! Vi veileder deg steg for steg! MARKÉR, LYTT og NOTÉR Smrtbok hr en rekke fine funksjoner for god studieteknikk. Du kn mrkere gode nøkkelord og lge egne notter mens du lytter

Detaljer

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet

Detaljer

Støtteordningar og søknader

Støtteordningar og søknader Støtteordningar og søknader Dette er eit emne tillitsvalde og medlemer er svært interessert i. Filosofien er enkel: Får vi tak i pengar kan vi skape meir aktivitet. Samtidig skjer det stadig endringar

Detaljer

INNHOLD. Sterke krefter

INNHOLD. Sterke krefter 2 3 INNHOLD Sterke krefter 4 7 9 12 16 20 22 28 31 34 38 En rel utfordring Tkk, begge deler Spisser kompetnsen Teknologisprnget Lokker jenter til ingeniørfg Stille etter stormen Fr hvets sølv til sort

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

V IvrASøYKOMMUNE. L6/r1 1 6/285. 26.05.20]-6 Tid: 10: 00. til tlf. 41 60 80 11. Vararepresentantene L6/73 16/501 NA\NEENDRING IIFOREBYGGEIIDE ENHET''

V IvrASøYKOMMUNE. L6/r1 1 6/285. 26.05.20]-6 Tid: 10: 00. til tlf. 41 60 80 11. Vararepresentantene L6/73 16/501 NA\NEENDRING IIFOREBYGGEIIDE ENHET'' V IvrASøYKOMMUNE D{øTETNNKALLING Utvlg : Møtested: Møtedto: Oppvekstkomiteen Måsøy Folkebibl-iotek 26.05.20]-6 Tid: 10: 00 Representntene innkl-1es herved. Eventuell-e forfllsnrest til tlf. 41 60 80 11.

Detaljer

Kom i gang med Perspektiver Smartbok! Vi veileder deg steg for steg!

Kom i gang med Perspektiver Smartbok! Vi veileder deg steg for steg! Kom i gng med Perspektiver Smrtbok! Vi veileder deg steg for steg! MARKÉR, LYTT og NOTÉR Smrtbok hr en rekke funksjoner for god studieteknikk. Du kn blnt nnet mrkere nøkkelord og lge notter mens du lytter

Detaljer

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar.

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Trude Bukve Institutt for lingvistikk, litteratur og estetiske fag Kort om masteroppgåva.. Ei undersøking av finansterminologi

Detaljer

M2, vår 2008 Funksjonslære Integrasjon

M2, vår 2008 Funksjonslære Integrasjon M, vår 008 Funksjonslære Integrsjon Avdeling for lærerutdnning, Høgskolen i Vestfold. pril 009 1 Arelet under en grf Vi begynner vår diskusjon v integrsjon, på smme måte som vi begynte med derivsjon, ved

Detaljer

Her får du i pose og sekk, med nærhet til sentrum og flotte naturområder. Hallermoen Bk 9, 10 og 11 ENEBOLIGER. med attraktiv og solrik beliggenhet

Her får du i pose og sekk, med nærhet til sentrum og flotte naturområder. Hallermoen Bk 9, 10 og 11 ENEBOLIGER. med attraktiv og solrik beliggenhet Her får du i pose og sekk, med nærhet til sentrum og flotte nturområder Hllermoen Bk 9, 10 og 11 ENEBOLIGER med ttrktiv og solrik beliggenhet Bo godt i vkre omgivelser Dette populære boligområdet ligger

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Les Produktsikkerhetsguide før du kobler til maskinen. Les deretter Hurtigstartguide for korrekt konfigurering og installering.

Les Produktsikkerhetsguide før du kobler til maskinen. Les deretter Hurtigstartguide for korrekt konfigurering og installering. Hurtigstrtguide Strt her ADS-2100 Les Produktsikkerhetsguide før du koler til mskinen. Les deretter Hurtigstrtguide for korrekt konfigurering og instllering. ADVARSEL ADVARSEL viser en potensielt frlig

Detaljer

Kom i gang med Panorama Smartbok! Vi veileder deg steg for steg!

Kom i gang med Panorama Smartbok! Vi veileder deg steg for steg! Kom i gng med Pnorm Smrtbok! Vi veileder deg steg for steg! MARKÉR, LYTT og NOTÉR Smrtbok hr en rekke fine funksjoner for god studieteknikk. Du kn mrkere gode nøkkelord og lge egne notter mens du lytter

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2013

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2013 Tll i rei Påygging terminprøve våren 2013 DEL 1 Uten hjelpemiler Hjelpemiler: vnlige skrivesker, psser, linjl me entimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 Skriv tllene på stnrform. 1 0,000 00015 2 19,6 millirer

Detaljer

Synspunkter på arbeidsforhold før og etter innføring av fastlønn med per capita avlønning

Synspunkter på arbeidsforhold før og etter innføring av fastlønn med per capita avlønning V ITENSKAPELIG ARTIKKEL Nor Tnnlegeforen Tid. 2012; 122: 866 71 Dorthe Holst, Jostein Grytten, Irene Sku, Knut Berge Synspunkter på rbeidsforhold før og etter innføring v fstlønn med per cpit vlønning

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Fasit. Grunnbok. Kapittel 2. Bokmål

Fasit. Grunnbok. Kapittel 2. Bokmål Fsit 9 Grunnbok Kpittel Bokmål Kpittel Lineære funksjoner rette linjer. ƒ(x) = 4x + 5 ƒ() = 3 ƒ(4) = ƒ(6) = 9.6 ƒ(x) = -x b ƒ(x) = x b ƒ(x) = (x + ) 3 ƒ() = ƒ(4) = 8 ƒ(6) = 4 ƒ(x) = x 4 ƒ() = - ƒ(4) =

Detaljer

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2014

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2014 Terminprøve våren 014 Tll i rei Påygging terminprøve våren 014 DEL 1 Uten hjelpemiler Hjelpemiler: vnlige skrivesker, psser, linjl me entimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 1 Skriv tllet Skriv tllet 6 3,15

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

510 Series Color Jetprinter

510 Series Color Jetprinter 510 Series Color Jetprinter Brukerhåndok for Windows Feilsøking for instllering En sjekkliste for å finne løsninger på vnlige instlleringsprolemer. Skriveroversikt Lære om skriverdelene og skriverprogrmvren.

Detaljer

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

5: Algebra. Oppgaver Innhold Dato

5: Algebra. Oppgaver Innhold Dato 5: Alger Pln resten v året: - Kpittel 6: Ferur - Kpittel 7: Ferur/mrs - Kpittel 8: Mrs - Repetisjon: April/mi - Eventuell offentlig eksmen: Mi - Økter, prøver, prosjekter: Mi - juni For mnge er egrepet

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Terminprøve Matematikk for 1P 1NA høsten 2014

Terminprøve Matematikk for 1P 1NA høsten 2014 Terminprøve Mtemtikk for 1P 1NA høsten 2014 DEL 1 Vrer 1,5 time Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med entimetermål og vinkelmåler. Forsøk på lle oppgvene selv om du er usikker

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Innhold Om rapporten... 2 Forklaring til statistikken... 2 Resultat... 2 Nettsider... 2 Statistikk... 2 Korte tekstar 1 10 sider og tekstar over 10 sider...

Detaljer

1T kapittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgavene i læreboka

1T kapittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgavene i læreboka 1T kpittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgvene i læreok Oppgve 3.1 Origo er skjæringspunktet mellom førsteksen og ndreksen. Koordintene til origo er ltså (0, 0). Førstekoordinten til punktet A er 15, og

Detaljer

SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN

SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN vedteke av kommunestyret 29.01.1998 1. HISTORISK BAKGRUNN Dei første skulekrinsane i Samnanger gjekk over til nynorsk («landsmål») i 1909. Sidan 1938 har nynorsk vore einerådande

Detaljer

Sensorveiledning Oppgaveverksted 4, høst 2013 (basert på eksamen vår 2011)

Sensorveiledning Oppgaveverksted 4, høst 2013 (basert på eksamen vår 2011) Sensorveiledning Oppgveverksted 4, høst 203 (bsert på eksmen vår 20) Ved sensuren tillegges oppgve vekt 0,2, oppgve 2 vekt 0,4, og oppgve 3 vekt 0,4. For å bestå eksmen, må besvrelsen i hvert fll: gi minst

Detaljer

Metodiske verktøy ved kursleiing

Metodiske verktøy ved kursleiing Metodiske verktøy ved kursleiing Lærings- og Meistringssenter Helse Fonna 30.03.2015 Metodiske verktøy - LMS Helse Fonna 1 Runde Enkel måte å få alle til å delta: Gi ei enkel oppgåve som er mogeleg for

Detaljer

Omdømme Helse Vest. Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RHF. www.sentio.no

Omdømme Helse Vest. Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RHF. www.sentio.no Omdømme Helse Vest Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RH Om undersøkinga I Respondentar: Politikarar i stat, fylke og kommunar, embetsverk for stat, fylke og kommunar, og andre respondentar

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE. TDT4136 Logikk og resonnerande system. Laurdag 8. august 2009, kl. 09.00 13.00

KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE. TDT4136 Logikk og resonnerande system. Laurdag 8. august 2009, kl. 09.00 13.00 Side 1 av 6 KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE TDT4136 Logikk og resonnerande system Laurdag 8. august 2009, kl. 09.00 13.00 Oppgåva er laga av Tore Amble, og kvalitetssikret av Lester Solbakken. Kontaktperson

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag Bibliotek- og informasjonsvitenskap BIB1300 og BIB6300 Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 2

Fakultet for samfunnsfag Bibliotek- og informasjonsvitenskap BIB1300 og BIB6300 Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 2 Fakultet for samfunnsfag Bibliotek- og informasjonsvitenskap BIB1300 og BIB6300 Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 2 Bokmål og nynorsk Dato: 28. mai 2015 Tid: 6 timer/ 0900-1500 Antall sider : 11 (inkl.

Detaljer

Nærhet til sentrum og flotte. naturområder. Hallermoen C1 ENEBOLIGER. med attraktiv og solrik beliggenhet

Nærhet til sentrum og flotte. naturområder. Hallermoen C1 ENEBOLIGER. med attraktiv og solrik beliggenhet Nærhet til sentrum og flotte nturområder Hllermoen C1 ENEBOLIGER med ttrktiv og solrik beliggenhet Drmmen Hllermoen C1 Konnerud Bo godt i vkre omgivelser Dette populære boligområdet ligger c. 5 minutters

Detaljer

E K S A M E N. Matematikk 3MX. Elevar/Elever Privatistar/Privatister. AA6524/AA6526 8. desember 2004 UTDANNINGSDIREKTORATET

E K S A M E N. Matematikk 3MX. Elevar/Elever Privatistar/Privatister. AA6524/AA6526 8. desember 2004 UTDANNINGSDIREKTORATET E K S A M E N UTDANNINGSDIREKTORATET Mtemtikk 3MX Elevr/Elever Privtistr/Privtister AA654/AA656 8. desember 004 Vidregånde kurs II / Videregående kurs II Studieretning for llmenne, økonomiske og dministrtive

Detaljer

KÅRVATN. Fjellrike, kulturlandskap og eventyrland. www.tt.no. Gå deg frisk og glad i fjellet

KÅRVATN. Fjellrike, kulturlandskap og eventyrland. www.tt.no. Gå deg frisk og glad i fjellet KÅRVATN Fjellrike, kulturlndskp og eventyrlnd Gå deg frisk og gld i fjellet www.tt.no tn KÅRVATN Fjellrike, kulturlndskp og eventyrlnd Av Ror Nålsund Kårvtn hr ttt i mot fjellturister helt siden tilretteleggingen

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Ei lita historisk vandring i norsk vasskraft

Ei lita historisk vandring i norsk vasskraft Ei lita historisk vandring i norsk vasskraft Ein nasjonal særprega vasskraftpolitikk Seminar Sølvgarden 10/10 2014 Arne Tronsen Vasskraftpolitikken To store historiske vendingar Frå1892 til 1917- innramminga

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer