Strategi for en samfunnsinfrastruktur for elektronisk signatur og elektronisk ID i Norge.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategi for en samfunnsinfrastruktur for elektronisk signatur og elektronisk ID i Norge."

Transkript

1 Strategi for en samfunnsinfrastruktur for elektronisk signatur og elektronisk ID i Norge. 20. juni

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 1.1 Gruppens mandat og sammensetning, kort om arbeidet 1.2 Om problemstillingen 1.3 Visjon og målsettinger for strategien 1.4 Sammendrag av rapportens konklusjoner 2. Situasjonsbeskrivelse PKI i Norge 2.1 Tjenester og prosjekter som støttes av PKI 2.2 Markedet for åpen PKI og for lukket PKI 2.3 Gjeldende lovgivning med betydning for PKI 2.4 Utviklingstrekkene fremover 2.5 Viktige tiltak innen IT-politikken som påvirker PKI-innføring 2.6 Faktorer som fremmer og hindrer utbredelse av PKI i det norske samfunnet 3. Myndighetenes mulige rolle i sikker elektronisk identifisering 3.1 Samordnete, standardiserte løsninger for eid i Norge 3.2 Behovet for eid, generelt, mulige ID utstedere 3.3 Krav til eid/smartkort-løsning 3.4 Situasjon i dag og perspektiver fremover 4. Krav til samfunnets infrastruktur for elektronisk signatur og eid 4.1 Roller i en samfunnsinfrastruktur for elektronisk signatur og eid 4.2 Forholdet mellom samarbeid og konkurranse 4.3 Krav til en samfunnsinfrastruktur for elektronisk signatur og eid 4.4 Elementer i en samfunnsinfrastruktur for elektronisk signatur og eid 4.5 Tillitskapende tiltak 5. Alternative strategier for utvikling av en samfunnsinfrastruktur for elektronisk signatur og eid - konklusjoner 6. Strategi for harmonisert innføring av PKI i Norge 6.1 Strategi 6.2 Handlingsplan 6.3 Satsningsområder 6.4 Forutsetninger økonomi, lovendringer mv. Vedlegg. 1 Handlingsplan 2 Alternative strategier for utvikling av en samfunnsinfrastruktur for elektronisk signatur og eid - konsekvensvurderinger 3 Tjenester og prosjekter som støttes av PKI. 4 Faktorer som hindrer og fremmer utbredelse av PKI i det norske samfunnet. 2

3 1. Innledning Formålet med etablering av et Forum for PKI i Norge har vært fundert på visjonen om at PKI-arbeidet skal bidra til økt verdiskapning og konkurranseevne gjennom mer effektiv ressursbruk i et enklere og sikrere Norge. En slik visjon forutsetter at: Alle egnede tjenester skal tilbys elektronisk private og offentlige Alle skal kunne bruke elektroniske løsninger forbrukere, bedrifter, offentlig forvaltning på en enkel måte og med en sikkerhet tilpasset tjenestens karakter. Allment tilgjengelig elektronisk signatur og elektronisk ID (eid) er en forutsetning for å realisere disse målsettingene på en samfunnsøkonomisk nyttig måte. 1.1 Gruppens mandat og sammensetning, kort om arbeidet Mandat: Utvikle strategier og handlingsplaner for å få til en harmonisert utrulling av PKI - baserte løsninger som støtter flest mulig nyttige tjenester for brukere i Norge, herunder: formulere kravene til samfunnsinfrastruktur for PKI, vurdere samordnede, standardiserte løsninger for eid og utrulling av eid, utvikle strategier for høy penetrasjonsgrad av PKI i det norske samfunnet, påvise effektiviseringspotensialet av eksisterende tjenester med PKI og identifisere brukerstedsinteresser i dette, utarbeide en bred handlingsplan for utbredelse av infrastruktur for sikker bruk av PKI i norske husstander. Gruppen besto av: Søren H. Ødegården, Storebrand (leder) Terje Kolnes, ZebSign Lars Venger Gunnarsson, Integris/ FO/S Thorhallur Gudmundsson, Control Bridge Magnar Aukrust, Justisdepartementet Erik Lindmo, DnB Grete Sørensen, BankID Jon Ølnes, PKI Consulting Services Hilde K. Storvig, Brønnøysundregistrene Arnulf Wold, Statens lånekasse for utdanning Stein Onsrud, Norsk Tipping Kai Schøne, Telenor Katarina de Brisis, NHD (sekretær) Gruppens resultatmål har vært å legge frem et strateginotat som skisserer ulike alternativer og kommer med konkrete forslag når det gjelder: - hvilke krav kan stilles til en infrastruktur, hvem skal utvikle kravene, hvem innfri og hvordan - hvordan få utnytte eksisterende og kommende eid - tilbud i markedet slik at man oppnår kritisk masse; hvilke målgrupper/tjenester 3

4 - hvordan få tjenesteleverandører i privat og offentlig sektor med på bruk av en infrastruktur, forutsetninger - kort handlingsplan med tids- og ansvarsangivelser samt prioriteringer med hensyn til tiltak som må gjennomføres for å løse de ovenstående problemstillinger. Gruppen hadde følgende frist: innspill til budsjettprosessen 2003 (medio februar 2002); dette ble behandlet på Forumets møte den Sluttresultat primo mai Gruppens medlemmer har alle aktivt bidratt til utformingen av rapporten, ved å skrive enkeltkapitler eller vedlegg, enkeltvis eller i samarbeid i mindre grupper. Gruppens sekretær har hatt ansvaret for redigering av rapporten og skriving av noen kapitler. Således reflekterer enkeltkapitler enkelte medlemmers ståsted og utgangspunkt for tilnærmingen til problemstillingen. Dette gjelder særlig kapittel. 3, skrevet av Justisdepartementet og kapittel 4, skrevet av representant fra BankID - samarbeidet. Gruppen har ikke hatt en deltaker som kunne representere forbrukerinteresser. Denne dimensjonen er derfor ikke ivaretatt i rapporten på en bred nok måte. PKI Forum vil likevel arbeide med forbrukerspørsmål knyttet til anvendelse av PKI i oppfølgingen av strategirapporten. 1.2 Om problemstillingen. PKI teknologi muliggjør samfunnsmessig effektivisering for alle elektroniske tjenester. enorge bør derfor være interessert i å utnytte disse mulighetene. Det er imidlertid noen utfordringer for at denne teknologien skal kunne bli samfunnsmessig regningssvarende: 1. Høna og egget utfordringen hvordan kan elektronisk signatur og eid gjøres allment tilgjengelig innen rimelig tid samtidig med at et stort nok antall interessante elektroniske tjenester tar denne signaturen / eid i bruk, slik at kritisk masse av brukere oppnåes raskt for at investeringskostnader kan dekkes. 2. Nettverksøkonomi nytten er størst hvis alle kan benytte samme infrastruktur hvordan oppnår Norge slike fordeler uten at det samtidig skapes monopol ulemper. Det er beregnet 1 en samfunnsmessig gevinst ved å ta i bruk elektroniske signaturer på en koordinert måte på ca 15 milliarder kroner. Utfordringen ligger i å legge til rette for, og å bygge opp en samfunnsinfrastruktur for elektroniske signaturer/eid med utgangspunkt i et fungerende marked for PKI - tjenester, og på en slik måte at høyt volum på bruk oppnåes innen kort tid. Dette fordrer en koordinert innføring av kommersielt tilgjengelige, standardbaserte løsninger for elektronisk signatur/eid i tilstrekkelig mange elektroniske tjenester, både offentlige og private, med god appell og nytteverdi for brukere, herunder bedrifter, borgere og andre. 1 Se kap

5 Det kan tenkes at de ulike aktørene som vil tilby eller bruke PKI setter enkelte premisser for at Norge skal få til en løsning på høna og-egget utfordringen og samtidig oppnå økonomiske fordeler og begrenser ulempene. Forutsetningene omtales blant annet i kapittel 4. Gruppen har lagt denne problemformuleringen til grunn, samt tatt utgangspunkt i eksisterende markedssituasjon for PKI i Norge i sitt arbeid. Gruppen har også tatt utgangspunkt i at PKI-teknologien er kjent og det er derfor unnlatt i rapporten å definere den. Det vises for øvrig til PKI-Forumets nettsider for nærmere informasjon om teknologien og dens forutsetninger. Den foreslåtte strategien og handlingsplanen har en 2-3 års horisont og skal sees i sammenheng med handlingsplanen enorge 2005 lagt frem av regjeringen i mai enorge - handlingsplanen viser til PKI-Forumets strategi i sin målsetting under omtale av tilgjengelighet og sikkerhet (kapittel 2.3.). 1.3 Visjon for PKI og målsetninger for strategien. En allment tilgjengelig samfunnsinfrastruktur for elektronisk signatur og eid, basert på PKI-teknologi som muliggjør autentisering, digital signering og konfidensialitet av elektronisk kommunikasjon, vil bidra til økt verdiskaping og konkurranseevne gjennom en mer effektiv ressursbruk i et enklere og sikrere Norge. Strategien viser hvordan en samfunnsinfrastruktur for PKI som støtter opp under digital forvaltning også kan støtte målsettinger om elektronisk handel og elektronisk forretningsdrift med fokus på samhandling mellom offentlig sektor og næringslivet. Strategien skal samtidig vise at slik infrastruktur er en forutsetning for digital forvaltning. Strategien synliggjør hvilke gevinster de aktuelle aktører kan hente ved å bygge og bruke en slik samfunnsinfrastruktur for PKI. Aktørene er leverandører av PKI/eID, tjenesteleverandører. Herunder inngår offentlige etater som tilbyr elektroniske tjenester og brukere (forbrukere og bedrifter/andre typer virksomheter). Strategien beskriver fremgangsmåten for å oppnå enighet om valg av standarder for teknisk interoperabilitet, herunder hvilke virkemidler som må til for at offentlige etater som holder på egne standarder blir overstyrt for å følge fellesstandarder for å sikre bedre samkjøring av infrastruktur. Nivå av standardisering bør ligge på et felles minimum, men slik at dette styres av enkelhet og lav kostnad for å ta PKI i bruk hos sluttbrukeren. Det er skissert flere alternative strategier for å etablere en samfunnsinfrastruktur for PKI. Den anbefalte strategi innebærer en middelvei i forhold til enten ukoordinert eller tungt offentlig styrt utvikling. Begrunnelsen for dette er at Norge får realisert en større verdiskapning gjennom en harmonisert utvikling enn det vi på kort sikt kan forvente som resultat dersom markedet ikke påvirkes til utvikling i samfunnsgagnlig retning. 5

6 1.4 Sammendrag Denne rapporten fremmer en visjon, en strategi og en handlingsplan for å etablere en samfunnsinfrastruktur for elektronisk signatur og eid i Norge. Målgruppen for rapporten er beslutningstakere i privat og offentlig sektor som kan bidra til at en slik infrastruktur blir realisert i det skisserte tidsperspektivet. En slik samfunnsinfrastruktur er en vesentlig forutsetning for at informasjonsteknologiens potensial skal kunne utnyttes fullt ut til økt verdiskaping, samt styrket konkurranseevne for næringslivet og til effektiv oppgaveløsning i offentlig sektor. Infrastrukturen foreslåes etablert i et frivillig samarbeid mellom aktørene i privat og offentlig sektor. Myndighetene skal kunne bidra til etablering av infrastrukturen gjennom å vedta nødvendige reguleringer samt fjerne unødige rettslige hindringer for bruk av elektronisk signatur/eid. Samtidig skal myndighetene stimulere offentlige tjenestetilbydere til å ta i bruk elektronisk signatur/eid på en koordinert måte og stimulere markedsaktørene til koordinert opptreden med tanke på felles samfunnsinteresser. Strategien baserer seg på at privat sektor, offentlig sektor og de to sektorene i samarbeid gjennomfører nødvendige tiltak innen: Samtrafikk og interoperabilitet mellom sertifikatutstedere Rollefordeling, avtaleverk og felles krav til løsninger mellom leverandørene av komponenter i infrastrukturen Koordinering av offentlige og private tjenestetilbydernes autentiserings- og signeringsløsninger Identifisering, iverksetting og finansiering av fellesprosjekter ( prosjektklynger ) Avklaring av regelverket nødvendig deregulering og reregulering. Det forutsettes at de foreslåtte tiltakene skal være gjennomført innen utgangen av Gjennomføring av strategien forutsetter at det skjer en nødvendig forankringsprosess hos de aktuelle aktørene i forkant. Det forutsettes videre at myndigheter kan bidra med offentlige midler i størrelsesorden 100 millioner kroner for å sikre at infrastrukturen kommer på plass innen forespeilet tidsramme. 6

7 2. Situasjonsbeskrivelse av PKI i Norge 2.1 Tjenester som er støttet av PKI og utbredelse av disse Det finnes få leverandører av åpne PKI-løsninger i dag. ZebSign AS 2 er en stor aktør som tilbyr sertifikater på ulike plattformer. Det er forventet at bankene i Norge vil starte utstedelse og bruk av BankID 3 høsten Microsofts Passport-løsning ser ut til å ha liten utbredelse i Norge foreløpig, men enkelte aktører i helsevesenet har vurdert løsningen som nyttig for sine formål. VeriSign (en stor global aktør innen sertifikatutstedelse) ser ikke ut til å ha nevneverdige markedsandeler i Norge når det gjelder andre typer sertifikater enn serversertifikater. Mulige fremtidige store sertifikatutstedere kan være: ZebSign (dvs Posten og Telenor) Bankene (BankID og Identrus) Microsoft (Passport) Utenlandske aktører (f.eks. Verisign, Liberty Alliance mfl.) Store arbeidsgivere (internt utstedte sertifikater som kan anvendes eksternt) Andre teleoperatører (NetCom m.fl.) Bruk av digitale signaturer som teknologi er lite utbredt i Norge i dag. I vedlegg 2 er det gjort rede for mulige årsaker til dette. Selv om utbredelsen av digitale signaturer bare er i begynnelsesfasen, er det gjennomført en del prøveprosjekter. Flere store aktører har også satt bruk av elektronisk signatur/eid i regulær drift. I vedlegg 1 gis det en del eksempler på tjenester og prosjekter som anvender eller prøver ut elektronisk signatur/eid i dag. 2.2 Markedet for åpen og lukket PKI En åpen PKI er en PKI som kan benyttes av flere aktører til ulike anvendelser, i motsetning til en lukket PKI, som vanligvis benyttes til én type anvendelse. Åpen PKI innebærer imidlertid ikke at sertifikatkataloger og/eller tilbaketrekkingslister ligger åpent tilgjengelig på Internett. Det innebærer heller ikke at det ikke skulle være nødvendig å inngå avtaler med aktører som deltar i en slik form for PKI. De fleste anvendelser av PKI i Norge i dag er en eller annen form for lukket PKI. Det antas at dette skyldes at markedet og løsningene for åpen PKI ikke er godt nok kjent og utviklet. I de tilfellene hvor tjenester kjøpes fra en 3. part er det veldig liten forskjell på åpen og lukket PKI. En forskjell mellom åpen og lukket PKI er at det er mulig å ha full råderett over rutiner og policy innenfor lukket PKI. For små interne anvendelser kan det være enklere og billigere å utvikle og drifte en løsning selv. Dersom organisasjonen har behov for å benytte en PKI-løsning for kommunikasjon utenfor virksomheten, antas det at en åpen PKI vil bli mer og mer attraktiv, både funksjonelt og økonomisk. Å dele på kostnader for infrastruktur samtidig som en kan ha 2 Et selskap eid i fellesskap (50%-50%) av Posten Norge BA og Telenor AS 3 BankID-samarbeidet i regi av Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen, har som mål å etablere en samordnet infrastruktur for PKI i banknæringen 7

8 samhandling med flere medlemmer i et verdinettverk, er vektige argumenter for en åpen løsning. Interessenter som kan være pådrivere for bruk av åpen PKI i Norge antas å være bank og forsikring, statlige etater, kommuner, Posten, teleoperatører og Norsk Tipping. Det antas at alle eller de fleste av disse aktørene er interessert i å støtte opp om åpne løsninger slik at effekten av en infrastruktur blir best mulig for samfunnet. 2.3 Gjeldende lovgivning med betydning for PKI PKI forum har en egen fokusgruppe for Jus og regelverk. Denne gruppen vil kartlegge status innenfor sitt område. Gruppen skal legge frem en statusrapport om rettsbildet med kommentarer, herunder: lover og forskrifter andre rammebetingelser bransjeregulering avtaleregulering presentasjon av problemer hos leverandører, brukere og andre erregel-prosjektet til Nærings- og handelsdepartementet er gjennomført. Prosjektet beskrives i Ot.prp. nr. 108 ( ) og Ot.prp. nr. 9 ( ) og forslagene ble vedtatt uten endringer i Stortinget. Lov om endringer i diverse lover for å fjerne hindringer for elektronisk kommunikasjon trådte i kraft 1. januar En forskrift om elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen, med hjemmel i revidert forvaltningslov, skal etter planen tre i kraft 1. juli Lov om elektronisk signatur trådte i kraft allerede 1.juli Med disse to lovvedtak og påfølgende arbeid med forskriftsverket finnes ikke lenger vesentlige juridiske hindringer for å ta i bruk elektronisk kommunikasjon med elektronisk signatur i Norge. Ett unntak er tinglysing. Mange aktører blir bremset i sine planer og ønsker om å tilby elektroniske tjenester fordi tinglysing enda skjer manuelt og papirbasert. Dette gjelder for eksempel banker som ikke kan få tinglyst pant i eiendom eller løsøre raskt og automatisk. Det gjelder kommuner som ikke kan få tinglyst forpliktelser og betingelser knyttet til byggeløyve og tillatelser like raskt og automatisk. Problemstillingen drøftes i Stortingsmelding /2002. Det opplyses i meldingen om at Justisdepartementet jobber med å fjerne de juridiske hindringene som i dag oppleves som et problem. Nærings- og handelsdepartementet har besluttet å videreføre eregel-prosjektet hvor Tinglysning vil være ett av prioriterte temaer fremover. 2.4 Utviklingstrekkene fremover I Norge og ellers er det en stor utvikling av nye elektroniske tjenester som er tilpasset og kommuniserer en til en med publikum. I mange tilfeller vil tjenesten ønske å vite hvem brukeren er og i noen tilfeller ønsker en å binde opp brukeren med å presentere elektroniske avtaler som signeres elektronisk. Utvilklingen er kommet så langt at mange i dag opplever problemer med for mange brukernavn og passord og huske på. Dette kan føre til at brukeren benytter samme navn og passord over alt. 8

9 Det forenkler, men uthuler sikkerheten. Samtidig er det begrenset hva det er mulig å få til av bindende avtaler basert på vanlig passord. Etter 11. september 2001 har oppmerksomheten rundt sikkerhet økt i hele den vestlige verden. Sikkerhet har kommet på den politiske dagsorden. Trusselbildet vedrørende datakriminalitet retter seg nå mer mot elektroniske tjenester og infrastruktur enn før. En sterk kandidat for å forenkle denne kompliserte hverdagen og samtidig ivareta tryggheten er elektronisk signatur/eid. Biometriske metoder som identifiserer personer mer direkte, vil i fremtiden bli bedre og billigere enn de fremstår i dag. Disse blir snart å finne integrert i mobiltelefoner og annet utstyr. Metoden er et bra supplement, men egner seg ikke for å identifisere personer over åpne nett eller for elektronisk signatur. Myndighetene i EU, USA og Canada er blant dem som har gjort mest for å legge til rette for en harmonisert innføring av elektronisk signatur/eid. Danmark har besluttet å bruke 3G mobilauksjonsmidler til å legge til rette for at alle innbyggerne kan benytte elektronisk signatur mot alle offentlige tjenester. En viktig forutsetning for suksess kan være at en klarer å dele verdien ved besparelser mellom tjenesteyter og bruker. For bedriftsmarkedet og internt i forvaltningen må gevinster synliggjøres. For å hente gevinstene raskere er det viktig at folk raskt aksepterer å kommunisere elektronisk. Det antas at en forenkling for brukeren vil kunne bidra til at tiden det tar å oppnå aksept for elektroniske tjenester reduseres noe. Det er mange prosjekter i gang der det jobbes med løsninger som skal benytte digitale signaturer, og den videre utviklingen vil være styrt av hvor godt disse prosjektene lykkes. Dette gjelder spesielt prosjekter der det er samarbeid mellom ulike aktører og hvor store brukergrupper vil kunne legge en føring på den videre utviklingen. Høsten 2002 vil bankene komme med en løsning, BankID, som i første fase vil bli benyttet i en videreføring av de elektroniske banktjenester som allerede eksisterer. Hensikten er imidlertid at BankID også skal kunne brukes mot andre tjenesteleverandører som aksepterer BankID, basert på en mest mulig åpen PKIløsning. Internasjonale aktører som VeriSign har vist interesse for det norske markedet. Det antas at markedet vil bli interessant når større kjøp innen det offentlige blir utlyst. Det antas at flere løsningsalternativer enn BankID og ZebSign på flere bærere vil øke hastigheten i utviklingen. En god samordning mellom de to initiativene vil også trolig bidra positivt til økt utrullingshastighet. Skjemaer og skjemavelde koster det norske samfunnet årsverk per år og bidrar til å dempe etableringslysten i mindre virksomheter. Skattedirektoratet, 4 I følge Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen foredrag Rockefeller

10 Statistisk sentralbyrå og Brønnøysund-registrene samarbeider om en felles, alternativ innrapporteringskanal for næringslivet basert på web-teknologi (AltInnprosjektet). Dette vil forenkle kommunikasjonen fra bedrifter til staten. Bruk at digitale signaturer har en rolle i prosjektet. Det ville vært en fordel dersom andre store etater som Trygdeetaten og kommunene sluttet seg til den samme felles løsningen. 2.5 Viktige tiltak innen IT-politikken som påvirker PKI-innføring Den første enorge planen ble lagt frem i juni Dette var en IT-politisk handlingsplan som satte opp mål for hvordan IT kunne bidra til et bærekraftig kunnskapssamfunn i Norge, som en del av det globale informasjonssamfunnet. Nærings- og handelsdepartementet, som er ansvarlig for IT-koordinering mellom ulike sektorer, har nå lagt frem en ny nasjonal IT-politikk i dokumentet enorge Publisering av de nasjonale handlingsplaner for IT er tett koblet sammen med EUsatsinger innen IT. Således var enorge en direkte oppfølger av EU sin eeurope plan. På siste EU toppmøte i Barcelona (15. til16. mars 2002) ble eeurope 2005 planen vedtatt som en viktig del av EUs nye strategi for utviking av det europeiske kunnskapssamfunnet. Et viktig element i eeurope 2005 skal være informasjonssikkerhet. Tilgjengelige og sikre infrastrukturer for elektronisk kommunikasjon og samhandling er ett av regjeringens prioriterte områder for innsats i enorge EU har den 28.januar 2002 publisert en Rådsresolusjon om en felles tilnærming og særskilte tiltak innen nettverks- og informasjonssikkerhet. Resolusjonen tar til orde for at det gjennomføres en rekke tiltak for å styrke informasjonssikkerheten i elektronisk kommunikasjon og informasjonssystemer i unionen. Resolusjonen ber blant annet medlemslandene om ved slutten av 2002 å ta betydelige skritt for å få frem mer effektive og interoperable sikkerhetsløsninger basert på anerkjente standarder der det er mulig, i deres e-forvaltning og offentlig elektronisk innkjøp, slik at man kan introdusere elektroniske signaturer i de tjenester som krever sterk autentisering for å kunne tilbys online. Statsråd Victor Norman la frem sin redegjørelse Fra ord til handling om modernisering, forenkling og effektivisering av offentlig sektor i januar Redegjørelsen slår fast at elektronisk forvaltning skal være innfallsporten til offentlige tjenester og det skal gjennomføres tverrgående samordningstiltak innen bruk av IKT i forvaltningen. En egen enhet for modernisering er opprettet i Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Enheten har ansvaret for koordinering av gjennomføringen av strategier beskrevet i redegjørelsen. 10

11 2.6 Faktorer som fremmer og hindrer utbredelse av PKI i det norske samfunnet Faktorer som fremmer PKI Statlige initiativer - Offentlig innrapportering - Tilrettelegging for infrastruktur - Navnekonvensjoner for sertifikater - Norsk deltakelse i internasjonale PKI fora - PKI i utdanningen - Bevisstgjøring av premissgivere Kontinuerlig fokus på sikkerhet - Åpenhet og oppmerksomhet rundt sikkerhetstrusler - Evaluering av løsninger Markedsmessige forhold - Konkurranse blant tjenesteleverandører - Konkurranse blant PKI-leverandører - Tydeliggjøring av nytten av PKI-løsninger - Synliggjøring av interoperabilitet Faktorer som hindrer utbredelse av PKI Kostnader - Kompleksitet i innføringen av PKI - Kostbart med egen infrastruktur - Høna og egget problemstillingen Tekniske forhold - Proprietære løsninger - Få anvendelser som er forberedt for PKI - Behov for klient-programvare - Fleksible tekniske systemer er komplekse Sikkerhetsmessige forhold - Nøkkellagre gir dårligere brukervennlighet - Organisasjoner ønsker styring av sikkerhet i sine egne systemer - Billige løsninger har begrensede konfigurasjonsmuligheter - Enkelte PKI-løsninger gir lite ekstra sikkerhet Organisasjon og formelle forhold - Behov for en større driftsorganisasjon - Uklar formulering av behov for PKI - Lovmessige forhold over landegrenser - Få offentlige piloter innen elektronisk saksbehandling 11

12 Kompetanse - Manglende kompetanse hos brukere - Manglende kompetanse hos organisasjoner som skal innføre PKI - Lite fokus på PKI i IT-sikkerhetsopplæringen - Det tar tid å endre forbrukeradferd, flere brukere er fornøyd med dagens løsninger enkeltvis. For fullstendig oversikt og drøfting av faktorer som fremmer og hindrer utbredelse av PKI i samfunnet, se vedlegg 2. 12

13 3. Myndighetenes mulige rolle i sikker elektronisk identifisering 3.1 Samordnede, standardiserte løsninger for eid i Norge For brukerne vil det ofte fremstå som ønskelig å kunne greie seg med én elektronisk ID som dekker ulike behov (flerbruksløsninger). Noen bruksområder vil kreve at brukeren innehar en spesiell nøkkelbærer, som for eksempel mobiltelefon ved mobil handel og betaling eller et smartkort ved adgangskontroll eller kontroll av grensepassering. Et slik utgangspunkt vil imidlertid kreve samordnede løsninger. Dette vil etter omstendighetene kunne skape grunnlag for kostnadsbesparelser hos brukeren, uten å lage konkurransehindre. Gjennom vedtatte standarder vil det fortsatt kunne være mulig å konkurrere om for eksempel kortutstedelse, uten at dette går ut over den grunnleggende funksjonaliteten (for brukerne) i ulike kort. Å etablere muligheten for brukere til å skaffe seg eid som i utgangspunktet kan dekke alminnelige behov (for eksempel elektronisk kommunikasjon mot myndigheter og med privatpersoner), hindrer ikke utstedelse av eid for spesielle formål. Behovet for eid til spesielle formål kan være motivert ut fra ulike hensyn, som behov for særlig høy sikkerhet ved visse typer tjenester eller ønske om å etablere pseudonymer. For eksempel kan det stilles særskilte krav til sikkerhetsnivå ved adgang til sensitive informasjonssystemer, som ikke vil bli dekket innenfor et alminnelig flerbrukskonsept. I mange sammenhenger vil det også være behov for å koble eid med personnummeropplysninger i det sentrale folkeregisteret. Ved bruk av elektronisk kommunikasjon mot offentlig myndighet, for eksempel for beregning og utligning av skatt, er det et krav om å oppgi personnummer som kan kontrolleres mot Folkeregisteret. 3.2 Generelt behov for eid og mulige ID utstedere Som del av PKI skal eid først og fremst kunne knytte et dokument (kommunikasjon) til identifisert avsender og mottager (autentisering). For å skape tillit og forutberegnelighet i elektronisk handel, er det avgjørende å vite hvem avtaler er inngått med (ikke-fragåelse). Et viktig bruksområde for eid i offentlig forvaltning vil ligge i utviklingen av elektronisk samhandel mellom borger og myndigheter. For å skape sikkerhet i rettighets- og plikt forhold, vil bruken av kvalifisert eid være en avgjørende forutsetning, for eksempel på skatteområdet. Innenfor deler av offentlig tjenesteproduksjon og i helsesektoren vil det dessuten være av avgjørende betydning å ha en sikker identifisering av rettighetshaver, samtidig som vedkommende sikres mot innsyn fra andre. Sikring mot innsyn fra uautoriserte, såkalt konfidensialitetssikring, antas å kunne benyttes som en tilleggstjeneste, for eksempel ved at man har tilgang til en hensiktsmessig kryptering. Sikker eid vil kunne få en økende betydning for å kontrollere tilgangen til sensitive informasjonssystemer. Etter omstendigheten vil man her måtte operere med svært høye sikkerhetsnivåer. Det vil således være dels et kostnadsspørsmål om, og i 13

14 hvilken utstrekning, sikkerhetskravet kan dekkes innenfor rammen av flerbruksløsninger. Et mulig brukerområde for eid, ligger i løsninger der denne kan kombineres med en visuell ID. Dette kan være aktuelt der man ønsker a etablere ID-kort, for eksempel i form av offisielle reisedokumenter, der dette kan kombineres i en smartkortløsning som også åpner for elektronisk kontroll for eksempel ved grensepassering. Samtidig kan kortet åpne for andre brukerområder. Eksempel på utvikling av et slik smartkort, som samtidig fungerer som offisielt id-kort og reisedokument, kjenner vi fra Finland. Smartkort-løsninger åpner også mulighet for i fremtiden å legge inn biometriske parametre (f eks fingeravtrykk) og vil kunne åpne for nye muligheter for sikker id kontroll for adgang til sensitive områder. Slike løsninger diskuteres også i enkelte fora opp mot f eks kravene til enkel og sikker id fastsettelse ved kontrollen med luftfartssikkerhet og grensekontroll. 3.3 Krav til eid/smartkort-løsning Elektronisk ID som skal fungere som flerbruksløsning ut fra det nevnte, vil kreve at man etablerer en ekte ID for brukeren. Dette vil i de fleste sammenhenger innebære at det ved utstedelse av elektronisk ID må foretas en kontroll mot den fysiske personen, ID-innehaveren. Dette vil være en nødvendig forutsetning for å forsikre seg om at det etableres riktige rettsforhold gjennom den elektroniske kommunikasjonen, for eksempel ved bruk mot myndighetene. Gjennom eid vil det også måtte etableres en mulighet til å fremskaffe fødselsnummer eller å koble den elektroniske ID mot Folkeregisteret, blant annet der denne skal brukes mot offentlige etater. Hensynet til god og sikker kontroll av identiteten forutsetter at det stilles bestemte krav til gjennomføring av kontrollen, uavhengig av hvem som utsteder eid. Standarder og prosedyrer for slik identitetskontroll må delvis kunne baseres på annen pålitelig dokumentasjon (for eksempel pass), eller også at kontrollen blir gjennomført av en offentlig myndighet. Det kan ligge effektiviseringsgevinster i at myndigheter tilbyr (mot betaling) fellesløsninger for identitetskontroll/registrering. En mulighet er for eksempel å vurdere om det sentrale passregister kan gjøres tilgjengelig for utstedere av eid/smartkort. (Bankkort og tilsvarende ID-kort utstedes i dag ofte på grunnlag av at rekvirenten kan fremvise annet ID-bevis som for eksempel pass.) Dette vil imidlertid dels være et reguleringsspørsmål i forhold til passloven med forskrifter, dels et spørsmål om praktisk og teknologisk tilrettelegging av tilgangen. eid basert på en smartkortløsning fremstår på litt lengre sikt som en mulig løsning for å skape brukervennlige fleksible og mobile løsninger med et stort flerbrukspotensiale. Det kan for eksempel nevnes at SIM-kort i mobiltelefon også er et smartkort som kan lagre en elektronisk ID. Etablering av et bestemt sikkerhetsnivå med en bestemt nøkkelbærer vil være et hensiktsmessighets- og kostnadsspørsmål, men for å etablere flerbruksløsninger som gir en rimelig god dekning for alminnelige behov, forutsettes at man etablerer en riktig balanse mellom blant annet sikkerhetskrav og brukervennlighet. 14

Sikkerhetsportalen det nye verktøyet for det offentlige sin bruk av eid og sikker kommunikasjon på internett SDF 2006-03-14

Sikkerhetsportalen det nye verktøyet for det offentlige sin bruk av eid og sikker kommunikasjon på internett SDF 2006-03-14 Sikkerhetsportalen det nye verktøyet for det offentlige sin bruk av eid og sikker kommunikasjon på internett SDF 2006-03-14 Sverre Bauck SP verktøy med felles PKI-tjenester for offentlig sektor Autentisering

Detaljer

ID-porten Utviklingsplan 2016

ID-porten Utviklingsplan 2016 ID-porten splan 2016 Endringer i denne versjon Oppdatert informasjon om bruk av ID-porten for antall virksomheter og tjenester Oppdatert med tiltak rettet mot eidas Oppdatert med tiltak rettet mot mobile

Detaljer

BIOMETRI OG IDENTIFISERING BRUK AV BIOMETRI FOR IDENTIFISERING AV PERSON/VERIFISERING AV ID SIKKERHET OG PERSONVERN MARS 2006/MA

BIOMETRI OG IDENTIFISERING BRUK AV BIOMETRI FOR IDENTIFISERING AV PERSON/VERIFISERING AV ID SIKKERHET OG PERSONVERN MARS 2006/MA BIOMETRI OG IDENTIFISERING BRUK AV BIOMETRI FOR IDENTIFISERING AV PERSON/VERIFISERING AV ID SIKKERHET OG PERSONVERN MARS 2006/MA BAKTEPPE STARTEN: 11. September 2001 LØSNING: biometri i pass mv. DAGENS

Detaljer

Avtalevilkår for bestilling og bruk av Commfides Virksomhetssertifikat

Avtalevilkår for bestilling og bruk av Commfides Virksomhetssertifikat Avtalevilkår for bestilling og bruk av Commfides Virksomhetssertifikat 1. Kort beskrivelse av sertifikatstjenesten Commfides Virksomhetssertifikat er en elektronisk offentlig godkjent legitimasjon av en

Detaljer

Derfor trenger du BankID på nettstedet ditt

Derfor trenger du BankID på nettstedet ditt Derfor trenger du BankID på nettstedet ditt 2 400 000 Over 2,4 millioner nordmenn bruker allerede BankID daglig i nettbanken nordmenn kan bruke BankID på ditt nettsted BankID installert på ditt nettsted

Detaljer

Erfaringer med elektronisk ID og signatur. Mari Holien, Steinkjer kommune

Erfaringer med elektronisk ID og signatur. Mari Holien, Steinkjer kommune Erfaringer med elektronisk ID og signatur Mari Holien, Steinkjer kommune Filmen - To prosjekter, mange kommuner, én framtidsrettet region Mål om modernisering, effektivisering og bedre tjenester Behov

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Nasjonalt ID-kort og eid Sikker e-forvaltning

Nasjonalt ID-kort og eid Sikker e-forvaltning Nasjonalt ID-kort og eid Sikker e-forvaltning Statens dataforum 8.12.2009 eid på sikkerhetsnivå 4 Hva er PKI? = Public Key Infrastructure eid-er som muliggjør: Autentisering Elektronisk signatur Medlingskryptering

Detaljer

Norwegian Ministry of Modernisation. Nytt fra PKI-forum. Kristian Bergem, Symposiet elandet Norge, 19.10.2004

Norwegian Ministry of Modernisation. Nytt fra PKI-forum. Kristian Bergem, Symposiet elandet Norge, 19.10.2004 Norwegian Ministry of Modernisation Nytt fra PKI-forum Kristian Bergem, Symposiet elandet Norge, 19.10.2004 Norwegian Ministry of Modernisation Hva skjer Endring i departementene Koordineringsorganet for

Detaljer

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Kristian Bergem Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Regjeringens mål Et bedre møte med offentlig sektor Frigjøre ressurser til de store oppgavene Norge skal ligge i front internasjonalt 2 På

Detaljer

Status for arbeidet med ID-Porten, eid i markedet

Status for arbeidet med ID-Porten, eid i markedet Status for arbeidet med ID-Porten, eid i markedet Felles infrastruktur for eid i offentlig sektor Tor Alvik og Jon Ølnes, eid-programmet, Difi Difis mandat Etablere en felles infrastruktur for bruk av

Detaljer

Vedtekter for Bankenes Standardiseringskontor

Vedtekter for Bankenes Standardiseringskontor Vedtekter for Bankenes Standardiseringskontor Fastsatt av Bankforeningens Servicekontor og Sparebankforeningens Servicekontor høsten 1994. Senest endret november 2011 1 1. Organisasjonens navn Organisasjonens

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Veikart for nasjonale felleskomponenter

Veikart for nasjonale felleskomponenter Sesjon 3A Veikart for nasjonale felleskomponenter Nokios 2014 30.10.14 vidar.holmane@difi.no Introduksjonen Felleskomponenter som tema 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Hva det handler om Noen digitale tjenester

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

ID-Porten bruk av elektronisk ID i offentlige tjenester på nett

ID-Porten bruk av elektronisk ID i offentlige tjenester på nett ID-Porten bruk av elektronisk ID i offentlige tjenester på nett NorStellas eid-gruppe Oslo, 22. juni 2010 Jon Ølnes, eid-programmet, Difi Difis mandat Etablere en felles infrastruktur for bruk av elektronisk

Detaljer

Altinn, Difi og MinSide. Samarbeid og grenseoppgang. Altinndagen - Hallstein Husand

Altinn, Difi og MinSide. Samarbeid og grenseoppgang. Altinndagen - Hallstein Husand Altinn, Difi og MinSide. Samarbeid og grenseoppgang Altinndagen - Hallstein Husand To aktører med roller for felles offentlige eforvaltningsløsninger. Altinn (BR) eid og MinSide (Difi) Videreutvikling

Detaljer

Modernisering av Folkeregisteret NOKIOS 2011, WS 3 virksomhetsarkitektur

Modernisering av Folkeregisteret NOKIOS 2011, WS 3 virksomhetsarkitektur Modernisering av Folkeregisteret NOKIOS 2011, WS 3 virksomhetsarkitektur Boris Schürmann, Skattedirektoratet Agenda 1. Bakgrunn og status for moderniseringsprogrammet 2. Utvikling av Folkeregisteret som

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

IT-PERSPEKTIVET I FINANSNÆRING. FINANCEWORLD 2014 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge

IT-PERSPEKTIVET I FINANSNÆRING. FINANCEWORLD 2014 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge IT-PERSPEKTIVET I FINANSNÆRING FINANCEWORLD 2014 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge En høyproduktiv næring Finansbedriftene har erfaring med digitalisering og nødvendig samordning for å få effekt i

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

Anvendelsesområder for bruk av e-id med og i offentlig sektor- forprosjekt

Anvendelsesområder for bruk av e-id med og i offentlig sektor- forprosjekt Anvendelsesområder for bruk av e-id med og i offentlig sektor- forprosjekt Standardiseringsrådsmøte 23.-24. november 2011 Prioriterings/informasjons -sak Om forprosjektet sett på de mest aktuelle anvendelsesområdene

Detaljer

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor IKT-konferansen Høgskolen i Buskerud 4. november 2010 Kristin Kopland (Difi) (kristin.kopland@difi.no) Agenda Hvilke oppgaver

Detaljer

Forretningsorientering av BankID. Finans Norges Betalingsformidlingskonferanse 2013 Odd Erling Håberget, BankID Norge 29.10.2013

Forretningsorientering av BankID. Finans Norges Betalingsformidlingskonferanse 2013 Odd Erling Håberget, BankID Norge 29.10.2013 Forretningsorientering av BankID Finans Norges Betalingsformidlingskonferanse 2013 Odd Erling Håberget, BankID Norge 29.10.2013 2 Næringen ønsker en mer forretnings- og markedsmessig tilnærming til aktiviteter

Detaljer

I følge andre kilder mangler 80-90% av norske bedrifter den nødvendige programvare til å sende og motta efaktura.

I følge andre kilder mangler 80-90% av norske bedrifter den nødvendige programvare til å sende og motta efaktura. INNLEDNING E2b Forum har vedtatt ny strategi som går ut på å være pådriver for økt bruk av efaktura b2b, uavhengig av format. Som et grunnlag for dette, har e2b Forum Styringsgruppen invitert representanter

Detaljer

Hvordan få fart på digitaliseringen? Ingelin Killengreen 13. Februar 2014

Hvordan få fart på digitaliseringen? Ingelin Killengreen 13. Februar 2014 Hvordan få fart på digitaliseringen? Ingelin Killengreen 13. Februar 2014 Agenda 1. Gjennomgangen av Difi 2. Våre hovedmål 3. Hva har vi oppnådd? 4. Utfordringer 5. Digitalisering 6. Ledelse og samordning

Detaljer

Semantikkregisteret for elektronisk samhandling (SERES): I hvilken grad er personvernet en hindring?

Semantikkregisteret for elektronisk samhandling (SERES): I hvilken grad er personvernet en hindring? Semantikkregisteret for elektronisk samhandling (SERES): I hvilken grad er personvernet en hindring? NOKIOS onsdag 15. oktober 2008 Ståle Rundberg Direktør Erik Fossum Info-stab Plan- og og utviklingsavdelingen

Detaljer

Elektronisk signatur, sertifikater og tilhørende tjenester begrepsavklaringer mv

Elektronisk signatur, sertifikater og tilhørende tjenester begrepsavklaringer mv Elektronisk signatur, sertifikater og tilhørende tjenester begrepsavklaringer mv Advokat dr. juris Rolf Riisnæs WIKBORG REIN rri@wr.no Arbeidsgruppen for revisjon av tinglysingsloven 20. november 2009

Detaljer

Statens legemiddelverk. Generelt om Altinn. EYRA - Digital samhandling med Statens legemiddelverk

Statens legemiddelverk. Generelt om Altinn. EYRA - Digital samhandling med Statens legemiddelverk Statens legemiddelverk Generelt om Altinn EYRA - Digital samhandling med Statens legemiddelverk 10467siwox 03.05.2012 Innhold Hva er Altinn?... 3 Hvorfor benytte Altinn?... 3 Videre utviklingsplan for

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

BankID-seminar 24. april 2014 - innledning. Odd Erling Håberget, BankID Norge 24.04.2014

BankID-seminar 24. april 2014 - innledning. Odd Erling Håberget, BankID Norge 24.04.2014 BankID-seminar 24. april 2014 - innledning Odd Erling Håberget, BankID Norge 24.04.2014 25.04.2014 2 Agenda BankID KPI BankID i offentlig sektor BankID på mobil Forretningsorientering av BankID BankID

Detaljer

Samordning, samarbeid og samhandling

Samordning, samarbeid og samhandling Samordning, samarbeid og samhandling IKT som virkemiddel for effektivisering og bedre tjenester i og med offentlig forvaltning - Hvordan møter vi utfordringene? Statssekretær Tone Toften Fornyings-, administrasjons-

Detaljer

blir enda viktigere en før fordi tjenestene bllir meget tilgjengelige på Internett

blir enda viktigere en før fordi tjenestene bllir meget tilgjengelige på Internett " %$ # " >9 : B D 1. Åpne og lukkede nettverk - Internett og sikkerhet 2. Krav til sikre tjenester på Internett 3. Kryptografi 4. Kommunikasjonssikkerhet og meldingssikkerhet 5. Elektronisk legitimasjon

Detaljer

Hva løser ID-porten?

Hva løser ID-porten? Eksempler på sentrale tiltak Hva løser ID-porten? Avdelingsdirektør Tone Bringedal tbr@difi.no Digitalt førstevalg Uttrykker høye ambisjoner Fra papirbasert til elektroniske tjenester Gir store gevinster

Detaljer

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Difi skal aktivt bidra til realisering av og til en samordnet utvikling og tilrettelegging

Detaljer

RANK reduksjon av næringslivets kostnader. Møte Brukerforum Vestfold 19. oktober 2011

RANK reduksjon av næringslivets kostnader. Møte Brukerforum Vestfold 19. oktober 2011 RANK reduksjon av næringslivets kostnader Møte Brukerforum Vestfold 19. oktober 2011 Bakgrunn for prosjektet Det er høyt fokus på å redusere næringslivets kostnader ved å etterleve krav fra offentlige

Detaljer

Rettslige krav til informasjonssikkerhet i offentlig forvaltning

Rettslige krav til informasjonssikkerhet i offentlig forvaltning Rettslige krav til informasjonssikkerhet i offentlig forvaltning Advokat dr. juris Rolf Riisnæs WIKBORG REIN rri@wr.no DRI1010 11. mars 2010 1 Informasjonssikkerhet Hvem, hva og hvorfor Det velkjente og

Detaljer

Innhold. Modernisering av folkeregisteret Status og planer i arbeidet AFIN-seminar Felles IKT-løsninger, 22.10.2012. Modernisering av folkeregisteret

Innhold. Modernisering av folkeregisteret Status og planer i arbeidet AFIN-seminar Felles IKT-løsninger, 22.10.2012. Modernisering av folkeregisteret Innhold Modernisering av folkeregisteret Status og planer i arbeidet AFIN-seminar Felles IKT-løsninger, 22.10.2012 Boris Schürmann, Skattedirektoratet Kort om moderniseringsprogrammet Bakgrunn hvorfor

Detaljer

Bankenes bidrag til digitalisering av arbeidsprosesser i næringslivet og det offentlige. v/direktør Eldar Skjetne, SpareBank1

Bankenes bidrag til digitalisering av arbeidsprosesser i næringslivet og det offentlige. v/direktør Eldar Skjetne, SpareBank1 Bankenes bidrag til digitalisering av arbeidsprosesser i næringslivet og det offentlige v/direktør Eldar Skjetne, SpareBank1 Fra kontor til applikasjon Internett har revolusjonert all tjenestedistribusjon

Detaljer

Stig Hornnes Rådgiver - FAD 19. April 2012

Stig Hornnes Rådgiver - FAD 19. April 2012 Stig Hornnes Rådgiver - FAD 19. April 2012 Bort fra papir Innbyggerne skal få én digital postkasse varsel på sms eller e-post slippe å oppgi opplysninger flere ganger trygg og god elektronisk ID offentlige

Detaljer

Sammendrag Evaluering

Sammendrag Evaluering Sammendrag Evaluering Utarbeidet av Norconsult Seksjon IKT & Sikkerhet Evaluering av BankID Med fokus på kundens kontroll over privat nøkkel Dato 2010-09-14 Versjon 1.0 Dokument referanse NO-5100770-ETR

Detaljer

Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen?

Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen? Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen? NAV SKD Altinn Regelhjelp SSB Min Side Brreg Standardkostnadsmod ellen Elmer eid Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer

Ifølge Stortingsmelding nr. 17 (2006-2007) «Et informasjonssamfunn for alle» bygger begrepet IKT-sikkerhet på tre basisegenskaper:

Ifølge Stortingsmelding nr. 17 (2006-2007) «Et informasjonssamfunn for alle» bygger begrepet IKT-sikkerhet på tre basisegenskaper: Geir Martin Pilskog og Mona I.A. Engedal 8. Økende bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) medfører flere utfordringer når det gjelder sikkerhet ved bruken av IKT-system, nettverk og tilknyttede

Detaljer

Anbefalinger om videreutvikling av Oppgaveregistret

Anbefalinger om videreutvikling av Oppgaveregistret E L M E R ENKLERE OG MER EFFEKTIV RAPPORTERING Middelthuns gate 27, Postboks 5250 Majorstua, N-0303 Oslo Anbefalinger om videreutvikling av Oppgaveregistret Rapport fra ELMER-prosjektet 24. juli 2001 Et

Detaljer

OVERORDNET BILDE AV NORSK FINANSNÆRING OG UTFORDRINGER I ET IT-PERSPEKTIV

OVERORDNET BILDE AV NORSK FINANSNÆRING OG UTFORDRINGER I ET IT-PERSPEKTIV OVERORDNET BILDE AV NORSK FINANSNÆRING OG UTFORDRINGER I ET IT-PERSPEKTIV Finansnæringens digitaliseringskonferanse 10. juni 2014 adm. direktør Idar Kreutzer, Finans Norge Finansnæringen tok tidlig i bruk

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Notat om Norge digitalt og Norvegiana

Notat om Norge digitalt og Norvegiana mai 2015 Notat om Norge digitalt og Norvegiana Rammer og forutsetninger Dette notatet tar for seg problemstillinger som er aktuelle for samhandling mellom Norvegiana og Norge digitalt i et fremtidig digitalt

Detaljer

NORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) 20101728 (13) A1. (51) Int Cl. G06Q 20/00 (2006.01)

NORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) 20101728 (13) A1. (51) Int Cl. G06Q 20/00 (2006.01) (12) SØKNAD (19) NO (21) 1728 (13) A1 NORGE (1) Int Cl. G06Q /00 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 1728 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag.12. (8) Videreføringsdag (24) Løpedag.12. () Prioritet.03.04,

Detaljer

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG?

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? DISCLAIMER HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? INFORMASJONSSIKKERHET Konfidensialitet Sikre at informasjon bare er tilgjengelig for de som skal ha tilgang Integritet Sikre informasjon mot utilsiktet eller

Detaljer

Status for PKI i Norge ved utgangen av 2004

Status for PKI i Norge ved utgangen av 2004 Status for PKI i Norge ved utgangen av 2004 Jon Ølnes, IBM (ITS) Dokument: Status for PKI i Norge ved utgangen av 2004 Side 1 av 43 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 1. Innledning... 4 2. Lovgivning

Detaljer

VEDLEGG 7 SIKKERHET 1. KRAV TIL SIKRING AV DATAFILER VED OVERFØRING TIL/FRA BANKEN

VEDLEGG 7 SIKKERHET 1. KRAV TIL SIKRING AV DATAFILER VED OVERFØRING TIL/FRA BANKEN VEDLEGG 7 SIKKERHET 1. KRAV TIL SIKRING AV DATAFILER VED OVERFØRING TIL/FRA BANKEN 1.1 Sikkerhetskravene bygger på at det til enhver tid skal være et 1 til 1-forhold mellom det som er registrert i Virksomhetens

Detaljer

Offentlig digitalisering i siget

Offentlig digitalisering i siget Offentlig digitalisering i siget BankID-seminaret Hans Christian Holte, Difi 35 minutter tre tema Offentlig digitalisering Felles løsninger BankID I siget I siget? Dato Direktoratet for forvaltning og

Detaljer

Strategi for eid og e-signatur i offentlig sektor. KS regionale informasjonsseminarer om IKT-politikk og IKT-utvikling

Strategi for eid og e-signatur i offentlig sektor. KS regionale informasjonsseminarer om IKT-politikk og IKT-utvikling Strategi for eid og e-signatur i offentlig sektor KS regionale informasjonsseminarer om IKT-politikk og IKT-utvikling Hvorfor ny strategi for eid og e-signatur? Kravspesifikasjon for PKI i offentlig sektor

Detaljer

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007 Tillit og troverdighet på nett Tillit OG troverdighet på nett Bacheloroppgave ibacheloroppgave nye medier i nye medier av Cato Haukeland, Universitetet i Bergen 2007 Cato Haukeland, 2007 1 Innhold 1 Forord

Detaljer

Fornyings og Administrasjonsdepartementet. Vår ref.: NSK/SHE/MAE Oslo, 30. september 2008

Fornyings og Administrasjonsdepartementet. Vår ref.: NSK/SHE/MAE Oslo, 30. september 2008 Fornyings og Administrasjonsdepartementet Bankenes BetalingsSentral AS Haavard Martinsens vei 54 Postadresse: 0045 Oslo Telefon: 22 89 89 89 Telefaks: 22 81 64 54 Foretaksregisteret: NO990 224 978 www.bbs.no

Detaljer

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Nasjonal sikkerhetsmyndighet Nasjonal sikkerhetsmyndighet IT-veiledning for ugradert nr 2 (U-02) Oppdatert: 2014-02-03 E-post Kryptering av e-postoverføring Beskrivelse av grunnleggende tiltak for sikring av overføring av e-post mellom

Detaljer

Nye felles løsninger for eid i offentlig sektor

Nye felles løsninger for eid i offentlig sektor Nye felles løsninger for eid i offentlig sektor BankID konferansen 2010 Tor Alvik Tor.alvik@difi.no Difi skal Bidra til å utvikle og fornye offentlig sektor Styrke samordning og tilby fellesløsninger Målet

Detaljer

Brukerveiledning for identifisering med BankID

Brukerveiledning for identifisering med BankID Brukerveiledning for identifisering med BankID Innledning Denne brukerveiledningen tar kun for seg identifisering med BankID med sikkerhetskort. Brukerveiledningen vi ikke inneholde beskrivelse av alle

Detaljer

Skape TILLIT og ANERKJENNELSE til varer og tjenester. Strategi 2014-2017 Norsk akkreditering

Skape TILLIT og ANERKJENNELSE til varer og tjenester. Strategi 2014-2017 Norsk akkreditering Skape TILLIT og ANERKJENNELSE til varer og tjenester. Strategi 2014-2017 Norsk akkreditering Visjon 1 Vår visjon Virksomhetsidé 2 Norsk akkreditering (NA) har som visjon at vi skal; Skape TILLIT og ANERKJENNELSE

Detaljer

Prosjektveiviseren 2.0 Anskaffelsesstrategi. Arve Sandvoll Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte

Prosjektveiviseren 2.0 Anskaffelsesstrategi. Arve Sandvoll Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte Prosjektveiviseren 2.0 Anskaffelsesstrategi Arve Sandvoll Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte Strategi, lederforankring og gevinster Virksomhetsstrategi Skal

Detaljer

FINANS NORGES ROLLE I UTVIKLINGEN AV BETALINGSFORMIDLINGEN I NORGE. adm. direktør Idar Kreutzer Finans Norge

FINANS NORGES ROLLE I UTVIKLINGEN AV BETALINGSFORMIDLINGEN I NORGE. adm. direktør Idar Kreutzer Finans Norge FINANS NORGES ROLLE I UTVIKLINGEN AV BETALINGSFORMIDLINGEN I NORGE adm. direktør Idar Kreutzer Finans Norge Oslo, 29.10.13 Finans Norge frem mot 2017 En modig og troverdig samfunnsaktør Sikre konkurransedyktige

Detaljer

Autentisering av ansatte

Autentisering av ansatte Autentisering av ansatte Øivind Grinde, Difi Norstella eid fagutvalg 20.3.2014 Strategi for ID-porten Mandat Levere en strategi med besluttbare tiltak og løsningsalternativer på identifiserte områder.

Detaljer

Digitaliseringsprogrammet - hva blir utfordringene for arkivet?

Digitaliseringsprogrammet - hva blir utfordringene for arkivet? Digitaliseringsprogrammet - hva blir utfordringene for arkivet? Geir Magnus Walderhaug leder av Norsk Arkivråds Region Øst Norsk Arkivråds seminar 5. november 2012 En erkjennelse Jeg er kunde hos Norsk

Detaljer

FOR 2004-06-25 nr 988: Forskrift om elektronisk kommunikasjon med og i forvaltnin...

FOR 2004-06-25 nr 988: Forskrift om elektronisk kommunikasjon med og i forvaltnin... Page 1 of 7 HJEM RESSURSER TJENESTER HJELP LENKER OM LOVDATA KONTAKT OSS SØK FOR 2004-06-25 nr 988: Forskrift om elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen (eforvaltningsforskriften) Skriv ut DATO:

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet 11. mars 2015

Arbeids- og sosialdepartementet 11. mars 2015 Høring om endringer i forskrift om id-kort for bygge- og anleggsplasser og i forskrift om offentlig godkjenning av renholdsvirksomheter nytt navn på id-kort i bygge- og anleggsbransjen og i renholdsbransjen

Detaljer

Muligheter for norske leverandører i ett digitalt europeisk marked. André Hoddevik Fagdirektør, Difi

Muligheter for norske leverandører i ett digitalt europeisk marked. André Hoddevik Fagdirektør, Difi Muligheter for norske leverandører i ett digitalt europeisk marked André Hoddevik Fagdirektør, Difi Innhold Hva skjer i Europa? PEPPOL-prosjektet Oppsummering/spørsmål 15. mars 2012 Direktoratet for forvaltning

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Offentlige informasjonsinfrastrukturer

Offentlige informasjonsinfrastrukturer Offentlige informasjonsinfrastrukturer INF 3290 høst 2015 Endre Grøtnes, Difi Dagens agenda 1. Offentlig sektor En heterogen blanding av virksomheter, oppgaver og teknologi 2. Spesielle utfordringer ved

Detaljer

(12) PATENT (19) NO (11) 330271 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret

(12) PATENT (19) NO (11) 330271 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret (12) PATENT (19) NO (11) 3271 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. G06Q /00 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 08 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag.03.04 (8) Videreføringsdag (24) Løpedag.03.04 () Prioritet

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur)

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur) NOTAT Fra KITH v/bjarte Aksnes m.fl. Dato 29.03.06 Samhandlingsarkitektur for helsesektoren En viktig forutsetning for at aktører i helsesektoren skal kunne samhandle elektronisk på en god måte er at alle

Detaljer

Digitalisering som fornyer, forenkler og forbedrer

Digitalisering som fornyer, forenkler og forbedrer Digitalisering som fornyer, forenkler og forbedrer Antall personer i yrkesaktiv alder per person over 67 år Kjelde: SSB 2010 Befolkningsframskrivinger middelalternativet, MMMM, NOU 2011:11 Innovasjon

Detaljer

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Med AMS fra 2011 til 2020 AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Innhold Hovedpunkter fra høringsinnspillene Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? 2 Innhold Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? Hovedpunkter

Detaljer

Sentrale krav til IKT-anskaffelser. Gardermoen, 16. januar 2014 Kristian Bergem, Difi

Sentrale krav til IKT-anskaffelser. Gardermoen, 16. januar 2014 Kristian Bergem, Difi Sentrale krav til IKT-anskaffelser Gardermoen, 16. januar 2014 Kristian Bergem, Difi Poenget Det finnes en liste over anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor. Alle kravspesifikasjoner

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem)

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 10. juni 2013 1 Bakgrunn Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med ansvar for å videreutvikle

Detaljer

Noen høyaktuelle temaer knyttet til betalingsformidling. Jan Digranes, direktør prosessområde bank, Finans Norge

Noen høyaktuelle temaer knyttet til betalingsformidling. Jan Digranes, direktør prosessområde bank, Finans Norge Noen høyaktuelle temaer knyttet til betalingsformidling Jan Digranes, direktør prosessområde bank, Finans Norge 31.10.2013 I. Endringer i Nets vurdering av risiko 1. Finanstilsynet har i brev 30.09.2013

Detaljer

St.meld. nr. 36 Det gode innkjøp. Dag Strømsnes Avdelingsdirektør Avdeling for offentlige anskaffelser

St.meld. nr. 36 Det gode innkjøp. Dag Strømsnes Avdelingsdirektør Avdeling for offentlige anskaffelser St.meld. nr. 36 Det gode innkjøp Dag Strømsnes Avdelingsdirektør Avdeling for offentlige anskaffelser Difis visjon: VI UTVIKLER OFFENTLIG SEKTOR Kunnskapsbasert forvaltningsutvikling Digitale tjenester

Detaljer

Modernisering av folkeregisteret Nordisk adressemøte, Oslo 30.-31. mai 2012

Modernisering av folkeregisteret Nordisk adressemøte, Oslo 30.-31. mai 2012 Modernisering av folkeregisteret Nordisk adressemøte, Oslo 30.-31. mai 2012 Boris Schürmann, Skattedirektoratet Agenda Behovet for modernisering Fremtidens folkeregister Spørsmål / innspill Behovet for

Detaljer

Innst. 243 L. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Sammendrag. Prop. 66 L (2014 2015)

Innst. 243 L. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Sammendrag. Prop. 66 L (2014 2015) Innst. 243 L (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Prop. 66 L (2014 2015) Innstilling fra justiskomiteen om lov om nasjonalt identitetskort (ID-kortloven) Til Stortinget Sammendrag

Detaljer

e-dialoger Framtidens eforvaltning eller.?

e-dialoger Framtidens eforvaltning eller.? 1 e-dialoger Framtidens eforvaltning eller.? NOKIOS 21. September 2011 Rune Gløersen Fagdirektør, IT og statistiske metoder Statistisk sentralbyrå 1 Utvikling i bruken av ALTINN SAM- HANDLE SAM- ORDNE

Detaljer

Høring - Politiets adgang til å benytte et fremtidig nasjonalt ID-kortregister

Høring - Politiets adgang til å benytte et fremtidig nasjonalt ID-kortregister Justis- og beredskapsdepartementet Politiavdelingen Att: Merethe Rein Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/2453-3/UKOT 22.08.2014 Høring - Politiets adgang til å benytte et fremtidig nasjonalt

Detaljer

Skytjenester. Forside og Databehandleravtale. Telenor Norge

Skytjenester. Forside og Databehandleravtale. Telenor Norge Skytjenester Forside og Databehandleravtale Telenor Norge FORSIDE TIL AVTALE Det bekreftes med dette at det i dag den er inngått avtale mellom Telenor Norge AS, Snarøyveien 30, 1331 Fornebu, orgnr. 976

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

Felles IKT-arktiektur med vekt på sikker tilgang til elektroniske tjenester - presentasjon for Norsk kommunal teknisk forening

Felles IKT-arktiektur med vekt på sikker tilgang til elektroniske tjenester - presentasjon for Norsk kommunal teknisk forening Felles IKT-arktiektur med vekt på sikker tilgang til elektroniske tjenester - presentasjon for Norsk kommunal teknisk forening 15.juni 2010 Lise Nilsen Difi, prosjektleder Nasjonal eid Lise.Nilsen@Difi.no

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Juridiske problemstillinger ved avskaffelsen av papirskjema

Juridiske problemstillinger ved avskaffelsen av papirskjema Juridiske problemstillinger ved avskaffelsen av papirskjema Dette dokumentet beskriver de juridiske problemstillingene ved overgang til elektronisk avgitt egenerklæring, og avskaffelse av erklæring ved

Detaljer

Modernisering av folkeregisteret ekommune-konferanse 2012 Trondheim, 24.-25.9.2012

Modernisering av folkeregisteret ekommune-konferanse 2012 Trondheim, 24.-25.9.2012 Modernisering av folkeregisteret ekommune-konferanse 2012 Trondheim, 24.-25.9.2012 Boris Schürmann, Skattedirektoratet Agenda Kort om programmet Bakgrunn Status Fremtidens folkeregister Spørsmål, innspill,

Detaljer

Standardiseringsarbeidet

Standardiseringsarbeidet Standardiseringsarbeidet Kristian Bergem 10.02.2010 Standardiseringsportalen Dato Totaloversikt standard.difi.no http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder Dato 1. Ver av referansekatalogen Kom i desember

Detaljer

Tjenesteutvikling digitalt førstevalg

Tjenesteutvikling digitalt førstevalg Tjenesteutvikling digitalt førstevalg D I G I TA L D Ø G N Å P E N F O R VA LT N I N G - N Y P O R TA L LØ S N I N G F O R F O S E N KO M M U N E N E V/ P R O S J E K T L E D E R E I R I N F O L D E F

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale

Detaljer

BankID-seminar 24. april 2013. Odd Erling Håberget og Hege Steinsland, BankID Norge

BankID-seminar 24. april 2013. Odd Erling Håberget og Hege Steinsland, BankID Norge BankID-seminar 24. april 2013 Odd Erling Håberget og Hege Steinsland, BankID Norge 26.04.2013 Uformingskrav Prosessflyt Identifisering Signering BankAxess Skjermbilder Feilmeldinger 2 26.04.2013 3 Uformingskrav

Detaljer

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune Referanse: 13/5309 Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune «VERDISKAPENDE, INNOVATIVE OG BÆREKRAFTIGE ANSKAFFELSER» Målgruppen for dette dokument er politikere, ledere og personer som jobber med anskaffelser

Detaljer

Feide Nøkkel til den digitale skolen

Feide Nøkkel til den digitale skolen Feide Nøkkel til den digitale skolen Narvik, 2008-04-24 Snorre Løvås www.uninettabc.no Digitale tjenester. 2 Digitale tjenester krever pålogging 3 Hva vi ser Større tilfang av tjenester Tjenester til ansatte,

Detaljer

Innovation@Altinn. Standardisering og fellesskap blant konkurrenter

Innovation@Altinn. Standardisering og fellesskap blant konkurrenter Innovation@Altinn Standardisering og fellesskap blant konkurrenter 11092013 Tematikk samarbeid betalingsformidling Den norske samhandlingsmodellen Hvordan vi jobber Fokus fremover Felles standarder og

Detaljer