VIRING. Tidsskrift for norrøri arkeologi. Bind LI Oslo 1988 UTGITIAV NORSK ARKEOLOGISK SELSKAP

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VIRING. Tidsskrift for norrøri arkeologi. Bind LI - 1988. Oslo 1988 UTGITIAV NORSK ARKEOLOGISK SELSKAP"

Transkript

1 VIRING Tidsskrift for norrøri arkeoogi Bind LI Oso 1988 UTGITIAV NORSK ARKEOLOGISK SELSKAP

2 o Jørgen H.Q nsenius «Kirkene ingen kunne måbinde» Undersøkeser om propors j onssystemer i norske kirker Innedning Utenfor Norge har mange beskjeftiget seg med studiet av måforhod, geometrisk figurer og engdeenheter anvendt i de middeaderske byggeprosesser (Graf, 1958 Naredi-Rainer, 1984). I de fremagte hypotesene er utgangspunktet ofte et forhod en enhet eer en figur hentet fra itterære kider, for eksempe fra matematisk skrifter. Måene som er bearbeidet er ofte tatt fra tegninger i uike måestokker og e derfor både unøyaktige og usammenignbare. Systemene som er agt frem er gjem kompiserte og innbyrdes sevmotsigende (Wittkower, 1967, s.162). Mer fruktbare er de arbeidene der forfatterne sev har måt i kirkene og der d egger frem en metodoogisk drøfting av undersøkesene. Dette gjeder for eksempe for tidige kirker i Paestina (Chen, 1979), Michaeskirche i Hidesheim (Beseer 1954), kosteret i Cuny (Conant, 1968), Norwich-katedraen (Fernie, 1976) o. utgravningen i Yeavering (Hope-Tayor, 1977). Teoretiske arbeider om hvik grunnfigurer som kan ha vært vanige (Kidson, 1956) og hva de senere bygghyttebø ker kan fortee (Sheby, 1977), er også ti god hjep. Inspirert av disse forskeres metodikk har jeg undersøkt Lomen stavkirke o; funnet frem ti en måte å uttrykke de fundne engder og forhod, aritmetisk o; geometrisk, i grafisk form. Jeg har kommet ti at bygningens hovedmå kan h; fremkommet ved bruk av sirker, kvadrater og kvadratenes diagonaer i paneg gingen, og at figurenes størreser kan forstås som enke og hee ta i utgangspunkte (Jensenius, 1988). Praktisk erfaring tisier at byggere atid har hatt teoretiske hjepemider i sit arbeid. Systematisering og organisering har vært påkrevd sev ved mindre bygg Økonomi i videste forstand har krevet at man fant den enkeste øsning på de praktiske probemet. For å hode rede på de uike eementene og deres innbyrde passering, har ta og figurer bitt brukt ved panegging og tiagning. Begrepet proporsjon bir ofte brukt og har i denne sammenheng minst to uik betydninger. En ikke uvanig definisjon innen den kunsthistoriske beskrivesesmåt kan være: «Den harmoniske sammenheng meom deene og heheten i et kunstverk eer estetisk baanse, eer symmetri og en passende måestokk meom form o gjenstand» (Enc.Br.). I matematikken derimot, er aritmetisk og geometrisk propor I

3 sjon definert i forhod ti tastørreser. En geometrisk proporsj-c er en igning meom to taforhod, brøker, hvor kvotienten i begge edd er den samme. Mens den første definisjonen vi være avhengig av beskriverens skjønn, utdannese og kuturee tiknytning, er den matematiske definisjonen begrenset og entydig. Middeaderbyggerens skjønn må ha igget i vurderingen av materiaenes egenskaper og i vaget av anta engdeenheter, forhod og figurer som kunne tipasses materiaene og byggeoppgaven. Taene og figurene må være vagt utfra deres enkehet og anvendeighet, størst muig nøyaktighet på den enkest muige måten. Aikeve kan det ha bitt kompekst der uike byggefaser har krevet tipasninger, sik en nyere anayse av katedraen i Chartres postuerer (James, 1979, 1981). I den første definisjonen er beskrivesen ofte evauerende, man snakker om «gode proporsjoner>>, noe som ikke er vanig i den anvendte matematikken, hvor det er snakk om hensiktsmessighet. Ved paneggingen av en kirke kunne byggeren bruke de samme ta, forhod og figurer som samtidens teoretikere når de uta verdensatet og de kosmoogiske sammenhenger. Dette viser at enke ta og figurer har et stort anvendesesområde ved sin generaitet, ta og figurer kan ha vært anvendt med uikt ideinnhod av uike faggrupper. Fig. 2. Nordhagens konkurranseutkast for domkirken. (etter Nordhagen, 1914,s. 13.) Utfra den store interesse det er internasjonat for undersøkeser av må ~g deres muige systematiske bruk i middeaderens byggeri, kan det være på sin pass å se hva som er gjort ti nå i Norge på dette fetet. Trondheim domkirkes restaurering Fig.. Domkirken i Trondheim før restaureringen. (etter Nordhagen, 1914,s.23.) 118 I forrige århundre påbegynte man restaureringsarbeider i Trondheim domkirke (fig.1). Oktogonen be konservert, kor og tverrskip be satt i stand, korbuen gjenoppbygget. Så be vestskipet og sentratårnet rekonstruert så nøyaktig som muig etter de bygningsarkeoogiske spor. Sev om intensjonen var å gjenreise kirken i dens opprinneige form, måtte mye bi kunstnerisk nyskapende, særig gjadt dette vestfronten. I 1907 vant Oaf Nordhagen og Henrik Bu den utyste konkurransen med et prosjekt som skue bearbeides videre (fig.2). Bu trakk seg, og Nordhagen fortsatte aene (Tschudi-Madsen, 1981, s. 76-). I de første utkastene forsøkte Nordhagen å age middeaderarkitektur etter tradisjonet 1800-tas mønster med engeske forbider, men med fransk rosemotiv. I 1914 a han så frem et het nytt utkast (Fischer, 1965, s. 478-). S

4 ' /fiiui/r- /." J2 j f--=1 -r+ =t.=.i i k j,"~ ~ Fig. 3. Spor i tårnets vestvegg. (Foto Domkirkens arkiv) Samtidig ; sen terte stipendiat i historie Macody Lund et geometrisk system sorr han mente hacde igget ti grunn for vestfrontens opprinneige utforming. Det va1 takspor på sentratårnet sammen med en av dets prydgaver med vinke 63 "26' sorr edet ham ti det han oppevet som domkirkens og etterhvert arkitekturhistoriem gemte byggesystem (fig.3). Han mente å finne vinkeen igjen i ae bygningen~ hoved- og underedd og knyttet den ti konstruksjonen av det Gyne Snitt og a' pentagonen. Han postuerte at systemet med denne figuren «ad quadratum» ogs~ var grunnaget for den sakrae bygningskunsten at i antikken. Med dette systeme mente han at han kunne rekonstruere vestfronten (fig.4). Med sin store iver karte han å skape en stemning i opinionen som førte ti a Stortinget gikk med på å a ham utvike og fremegge sitt system ønnet av de mide1 Fig. 4. Macody Lunds rekonstruksjon. (Kide: Macody Lund, 192,p.XXIX) ' ' Fig. 5. Nordhagens system. (etter Nordhagen, 1914,s.38)

5 som var beviget ti restaureringsarbeidene (St.f. 1915,s.2652). Jf' ~ egg be arbeidet i domkirken stanset for å vente på Macody Lunds arbeid (Fi~er, 1965,s. 485). Norske Arkitekters Landsforbund reagerte sterkt på denne desavouering av restaureringens ansvarige edese. Nordhagen hadde tydeigvis ikke tatt Macody Lund avorig nok, men fra nå av be det en strid hvor mange vie ta parti, av uike grunner. Som kunsthistorisk medem av domkirkens tisynskomite, sendte Hans Dedekam i 1916 ut et skrift: «Gotik og geometriske systemer», hvor han gjorde rede for hva man visste om sike systemer. Sev om han viste at geometriske figurer nok hadde vært i bruk, fraskrev han en sik bruk noen særig verdi. For Nordhagen hadde utgangspunktet for arbeidet vært de arkeoogiske spor i bygningen, uten at disse skue hindre ham i å age noe nytt på fritt grunnag der det ikke var noe å hode seg ti. På tross av at taksporet i tårnets vegg hadde vært kjent i mange år, føte han seg ikke bundet av dette, men arbeidet seg frem ti en noe avere vinke. Han hadde nevnt dette i et P.S. i sin beskrivese av panene for arbeidet i kirken (Nordhagen, 1914, s.39). Her begrunnet han panene med et system basert på den ikesidete trekant som utgangspunkt for rekonstruksjonen (fig.5). Året etter beskrev han sporet i muren: «Sporets bredde er ca. 7". Det har optat tækningen og bordtaket; dets undre fate har tiike opæg for aaserne eer strøpankerne» (Nordhagen, 1915, s. 15). Han brukte sporet ti å fastegge gesimshøyden på angveggene, men vie ikke reise taket i samme høyde. Et annet sted skrev han at. sev om proporsjonsreger har vært brukt gjennom historien, bestemmer de ikke et byggs verd: «Gode forhod kan være ti stede ogsaa i banae verker» (Nordhagen, 1914, s.37). Sev om det var kjent at frontens bredde var ik høyden ti mønet, og at kirkens totae engde i forhod ti bredden var som 2:1, skrev han: «At dette faar nu ha det værd enhver vi tiægge det» (Nordhagen, 1914 s.39). To år senere utga han et mer omfattende skrift. Her redegjør han for et system basert på den ikesidete trekant, og viser at det kan anvendes på pan, snitt og fasader (fig. 6). Han benytter her i ikhet med Vioet-e-Duc (1875,v.7) et system «ad trianguum», som var modifisert av Dehio (Dehio, 1894): «Vi kan saa meget ettere forestie os denne maaemetode anvendt som indehoder en uhyre simpe fremgangsmaate for den praktiske utstikning av panen i terrænget... med en snor av given ængde som det eneste maaeapparat» (Nordhagen, 1916, s.9). Her igger det en sevmotsigese. I utgangspunktet er ae enige om at taket en gang har hatt en heing som viser at spennet har vært ike angt som høyden, en trekant innskrevet i et kvadrat. Dessuten sier Nordhagen at frontens bredde er ik mønehøyden, noe som også tisvarer en trekant ad quadratum. Aikeve finner han to år senere, i 1916, at kirken enkest kan forkares ved hjep av trianguering. Det er ikke noe å si på at amennheten be forvirret og Macody Lund rasende. «Systemstriden er det uhyggeigste avsnitt i hee restaureringens historie.» (Fischer 1965, s.478). Det oppsto en mengde kryssende debatter, hvor bant annet begrepene «vakkert» og 122 Fig. 6. Nordhagens utvikede system. (etter Nordhagen, 1916,p. V).J1 11 :,. ~~*t~~ ~~ 1~ - ~t----t~--~j~.---t.~--~m~i --~Å-. «korrekt» adri be skit, noe som gjorde at man snakket forbi hverandre. Stortinget hadde saken oppe ti drøfting fere ganger, og det er tydeig at mange av representantene må ha føt seg på gyngende grunn (St.f. 1915, 1917, 1918, 1919). Macody Lund gjorde et sterkt inntrykk på sine samtidige, en mengde innegg strømmet fra hans hånd og han fikk mange tihengere. På et pan kan han ha bitt P V 123

6 Fig. 7. Macody Lunds system anvendt på tverrsnitt av domkirken (Kide: Macody Lund, 1928,fig.7) 124 oppevet som en O puistisk motstander av vitenskapeig bedrevitenhet og arroganse, eer som en heroisk forsvarer av det nasjonae mot Nordhagens fremmedinspirerte arbeid. Arkitektene Chr. Lange og Harad Sund var bant de mange som støttet ham, de tegnet stadig.nye indre og ytre perspektiver, men merkeig nok adri noen av hans systemskisser. Kanhende var han redd for å miste kontroen over sitt system, i hvert fa skue hans mange og ukare tegninger komme ti å uteukke at han be tatt avorig fagig. Arkitekt Harad Aars hadde i mange år unatt å ta de i debatten, og da han endeig sa noe vie man tro det skue bi yttet ti. I en artikke i 1920 som ved sin sakige tone skier seg ut, gjennomgår han kort sin hovedkritikk av Macody Lunds metode. Aars kritiserer den mangende varsomhet med oppmåingstegningene, Macody Lunds åpenbare forsøk på å tipasse sine figurer ti tegningene, den unøyaktige og survete tegnemåten (Aars, 1920,s.12). Han avsutter gjennomgangen med det føgende: «Det maa nu foranges, at der snart bir gjort en ende på denne pinige affære. De udenandske sakkyndige bør nu kunde indkades». I 1921 frema Macody Lund sitt arbeid Ad Quadratum som be oversatt ti tysk, fransk og engesk for Statens regning, sik at den internasjonae komite kunne bi samet i Trondhjem. Denne komite avga i 1922 sin dom. Dens svar på de to først stite spørsmåene var: ) «Komiteen antar enstemmig at det paa ingen maate er godtgjort i den utredning hr. stipendiat Macody Lund har git av det geometriske system, som han har paavist i sit verk «Ad Quadratum», at Trondhjems domkirke i nogen de eer ti nogen tid kan ha vært panagt eer bygget efter dette system». 2) «Efter komiteens opfatning har hr. Macody Lund ikke godtgjort at systemet har vært anvendt paa andre katedraer fra samme tid. De ve kjendte tekster som' hr. Macody Lund paaberoper sig ti støtte for sin teori, refererer sig ti katedraen i Miano og gaar ikke Jænger tibake end ti det 15de aarhundre. Komiteen antar, at anvendesen av systemet paa Trondhjems domkirke er uantageig». (TU, 1922, s. 389). Etter ae disse årene med ti des usakige debatter og venting, be Stortingets godkjennese av komiteens dom en avsutning på krangeen. Nå kunne endeig Nordhagen få arbeidsro, men det be bare i kort tid, han døde i 1925,42 år gamme. Sårene etter uenigheten var ikke Jeget, Macody Lund arbeidet videre, og a i 1928 frem på eget forag sitt «Ad Quadratum I» (fig.7). Samme år be det utyst konkurranse om forsag ti øsning av de enda ikke approberte deer av kirkens vestfront og ombygging av sentratårnet. Et av de honorerte utkastene var av C.J. Moe. Han hadde videreført Nordhagens triangesystem med basis i et grunntriange med sideengder ik midtskipspiarenes akseavstand (Moe, 1929), og anvendt dette i sitt forsag. Siden Hege Thiis be anbefat ansatt, var det kart at ingen ønsket mer snakk om «systemer». En sik kort oppsummering kan bare gi stikkord ti hee den strid som fant sted i 125

7 disse årene. Trondheim domkirke som nasjonat symbo brak 'rem sterke føeser hos mange. Det nasjonae symbo måtte få den beste beha~ing. Macody Lund fryktet en tidstypisk nyskapning, han vie ha igjen den tapte middeader og mente å kunne kare dette ved å bruke et byggesystem han mente å ha funnet også i de deer av bygningen som var vekk. Hans mangende fagige bakgrunn, sevbeherskese og ydhørhet måtte føre ti at person angt på vei be viktigere enn sak. Nordhagen, på den annen side, befant seg i en tradisjon hvor nyskapning var ike høyverdig som noe annet. I utgangspunktet hadde ikke Macody Lund skit vinkeen på tårnet fra hee sitt utarbeidete system. Siden komiteen var bedt om å vurdere hee systemet, kom de ved sin avvisning ti å forkaste et arkeoogisk faktum, uten at noen tok ti motmæe. For Macody Lund måtte dette bi bekreftesen på «forhåndsdom uten premisser». At Nordhagen i sine arbeider erkjente taksporet, men ikke fugte det, var etter Macody Lunds mening «uvitenskapeig». Nordhagen formuerte sitt aternative måesystem noe havhjertet. Han erkjente at systemer måtte ha vært brukt, men han drøftet ikke forskjeen på systemer brukt for å oppnå «harmoni» og «skjønnhet», og de praktisk anvendte utstikkingssystemer og de hundrevis av tommefingerreger byggerne har måttet betjene seg av. I ettertid er det enkere å se at vi ved å bruke Nordhagens bygningsarkeoogiske innsikt og oppmåerens nøyaktighet, sammenhodt med Macody Lunds insistering på at takets vinke også uttrykte et faktum i den edre byggeprosessen, kunne ha et bra utgangspunkt for en undersøkese. Stavkirker De siste års kirkeundersøkeser, både i sten- og trekirker, har brakt frem mye nytt materiae, og dokumentasjonsmåtene er utvidet. Tidigere beskriveser, med vekten agt på formtypoogisering er bitt utvidet med en teknisk gjennomgang av bygningene. Ved på denne måten å beskrive for eksempe en stavkirkes enkete deer, dens sammenføyninger og må, får man oppysninger om de vag byggeren sto overfor og om begrensninger og muigheter i arbeidet. Et eksempe på denne arbeidsmåten er boken om Kaupanger stavkirke utgitt 1975 i Riksantikvarens serie av monografier. I 1979 kom en tisvarende beskrivese av Nes stavkirke. Materiaet som her er agt frem gir et utgangspunkt for systematisering av må og former, sik at det kan sansyniggjøres hvike forhod, proporsjoner og geometriske figurer som kan utedes av en bygning og som må antas å ha vært nødvendige som hjep ved paneggingen. I andre beskriveser av stavkirkene er nok ord som forhod og proporsjoner brukt, enkete steder er det også innført vinker eer kvadrater på små oppmåingstegninger (fig. 8) (Dietrichson 1888, s.333; Lund 1921, s.122 og 123; Ree 1932 og 1935, s. 147; Bjerknes, 1940, s. 76; Anker, 1970, s. 258). Men ingen forsøkte å age en samet hypotese over deres måeforhod før Ese Christie Kieand kom med sin triogi / Fig. 8. Uike forfatteres anayser av stavkirker. / i i i i! - ) i i T i i. i f-u - «Depth and Movement». Kieand er maer, men har i fere år hatt statsstipendium og undersøkt om en bestemt geometrisk figur kan ha vært anvendt som hjepefigur ved fremstiingen av den tredimensjonae kunsten og arkitekturen gjennom tidene. I den første boken, «Geometry in Egyptian Art» (Kieand, 1955), postuerer hun anvendesen av en geometrisk meom proporsjona, som ikke er kjent fra egyptiske skrifter. De spesiee engdene fremkommer ved manipuering av sidene i en rettvinket trekant hvor minste katet er havparten av den største. Langt senere er denne meomproporsjonaen kjent som Det Gydne Snitt, i moderne beskriveser anvendes gjerne det konvensjonee symbo <1>, auron. I matematisk form uttrykkes forhodet 2/(\15-1):1 som tisvarer 1,618:1. 127

8 En aternativ tokning og kritikk av hennes bok e~ utgitt i D(~.) ark.(iversen, 1955 og 1975). Annet bind i triogien heter «Geometry m Greek Art» (~ea.nd, 1984~. Denne er bant annet anmedt i Kunst og Kutur (Østby, 1986). Tnoog1ens tredje de heter «Stave Churches and Viking Ships» (Kieand, 1981 ). Her fører hun bruken av denne auron frem ti norsk middeader. 1 sitt annet bind, om gresk kunst, veger hun at summen av skupturens høyde og dybde ska kaes figurens basisinje, sik at auron fra å være et engdemå bi~ de av et romig overordnet system. I tredje bind overfører h~n den~e antagese~~~. b~nt annet stavkirkene. Siden hun bruker absoutte engder 1 stavkukene som pav1smng av Det Gydne Snitt, må det være viktig å etterprøve tistedeværesen av dette forhodet, for å se om grunnaget for de etterføgende konkusjoner er hodbart. Ved å egge kortsnittet i forengesen av panen fremsti.er hun grafisk sin. p~s~and om at summen av engste grunnstokk og midtrommets hjørnestav er «basshnjen» 128! /... ol~- -f---'!111~- ~~~f..---~~~=---~-::"':ot-~~r-:f7rr--t V (fig.9). Tak'O et er ikke tatt med i denne grunnfiguren i Lomen. I Nes, derimot, e1 basisinjen vagt som summen av skipets svier og midtstaven som går opp i møne (Kieand, 1981,s.23). Ved paneggingen ska byggerne ha agt ut en tifedig Iengd1 og att denne være største katet i den rettvinkede trekanten. Ved manipuering a' sidene er denne injen underdet, grunnstokk og hjørnestav ska ved dette væn reativt bestemt på geometrisk vis. Forfatterens hee anayse av Lomen stavkirk står og faer med om engden av midtrommets hjørnestav faktisk er meompropor sjonaen ti den engste grunnstokk og ti summen av de to. Ved å ta to må bygningen (Jensenius, 1988, i.3 og 12), kan dette etterprøves, måene er uttrykt cm: 754 : 870 = 870 : ( ) Av dette bir forhodet meom grunnstokk og stav= 1:1,15 og forhodet meon staven og summen av de to= 1:1,871. Ti sammenigning er auron (<1>:1) = 1:1,618 Ut fra dette faer forfatterens påstand om bruk av <> på denne måten ve, paneggingen av Lomen stavkirke bort. Grafisk kan dette vises ved å anvend Kieands fremgangsmåte på en nyere oppmåing (Jensenius 1988, fig. 10). Her er de kart at ingen av hjepeinjene faer sammen med bygningsdeer i kirken, og derfo ikke kan ha vært ti hjep ved paneggingen. At man ved esningen av Kieands bok får inntrykk av at hjepefigurene p oppmåingene av Lomen stavkirke «går opp», kan skrive seg fra to ting. For de første er oppmåingene som forfatteren bruker fra Disse finnes sammen me' Bus måeskisser i Riksantikvarens arkiv (fig.). Av disse kan man se at Bu ha forutsatt at kirken var symmetrisk om ae akser, for å forenke sine oppmåinger Ved opptrekking er ae pan utført i vater og ae vegger i odd (fig.12). Siden inge: skjevheter er tatt med, bir suttresutatet en unøyaktig beskrivese av bygningen Avvikene er så store at tegningene ikke kan brukes som underag for en anayse a måeforhod. For det andre går forfatteren ti anaysen med en forutsetning om å påvise at e sikt system kan ha vært anvendt. Vaget av anvendte hjepeinjer varierer fra kirk ti kirke, uten noen kar argumentasjon, noe som gjør anaysene usammenignbare Innføringen av nye trekanter og underdeinger ved buesag er tisyneatende gjoj for å oppnå best muig sammenfa meom injer på tegningene og systemets injer Forutsetningene for konstruksjonen bestemmes i det vesentige av tyngdekrafter eementene må sammenføyes i odd og vater. Ved dette oppstår rette vinker som g kvadrater og rektanger omkring symmetriakser. Ae forhod som kan utedes a former med VS (hypotenusen i en rettvinket trekant der katetene er og 2), står sammenheng med Det Gydne Snitt. Det vi si at i en fate der kvadratet ka inntegnes finnes Det Gydne Snitt, på samme måte som i et kvadrats innskrevn trekant. Det Gydne Snitt er atså en egenskap ved trekanten og kvadratet, o variasjonene er ikke en ytterigere bekreftese på et teoretisk utgangspunkt. Oppsummerende kan man si at Macody Lund som sitt utgangspunkt hadde «12

9 ,.,, ~(_)~----~. ' ~ ; ~,. o. f.,,,. æ... '".-..,. " ~L A ' ' ~-! t\~ '(., -1!.- ",, ' =..! _. ~=F.= !!... p::...,-: ~ ;;... h :, J3. Fig. JO. Kieand system anvendt på ny oppmåing av Lomen. Tegning av J. H. Jensenius. L. : ;:..... dokumentert spor av et edre tak på tårnet på Domkirken i Trondheim. Sporet viste et tak med vinker som dannet en ikebenet trekant hvor grunninjen var ik høyden. Hans videre påståtte vinker i bygningen er det vanskeig å ta stiing ti på grunn av mangende metodoogiske drøfteser. De omfattende teoretiske undersøkesene ti Macody Lund har i sitt utgangspunkt så mange svakheter at de ikke kan vurderes. Ese Christie Kieand har som sitt utgangspunkt vagt den samme trekanten, ad....., \~". t 1./ "1 ~~. i /1. i ~-- -Ir," - Ir ~ "". i. Fig. 11. G. Bus oppmåingsskisse fra Lomen. (Riksantikvarens arkiv) ;t ~ -~,,....

10 stavkirke (:1senius, 1988), synes å vise at geometriske figurer er tegnet ut f skipets guv før stavene be reist. Videre undersøkeser vi vise om det er feestrek ved paneggingen av våre middeaderske kirker. Summa ry Investigations of the Proportions used in Medieva Norwegian Churches Fig. 12. G. Bus opptrukne måtegninger av Lomen, (Riksantikvarens arkiv) _ d t Ved å a engste katet i en rettvinket trekant være høyden i den qua ra um, d k" k å "kebente Hun har ingen dokumentert engde, vinke eer høy e 1 en stav tr e ~ise ti. Tegningsgrunnaget hun har vagt å utføre sine anayser på, har for store avvik fra de sanne må ti at resutatene har reevans. Hennes syste~ anven~t på mer akti e o måinger viser ikke sammenfa med engder som rna antas a ha vært ~~~ige ~ed t~~agning av materiaene. Aritmetisk kontro viser at det ikke er tae om forhodet auron, Det Gydne Snitt.... Et feestrekk ved arbeidene både ti Macody L~nd og_ese Chnste Kteand e~at bygningene synes å ha interesse som forskningsobjekter 1 den grad et. s~stem ~~e et fra andre objekter og tidsadre kan påvises i dem: På denn~ måten bhr tkke ktr enes egenart, deres spesiee forutsetninger, vurd~rt tistrekkeig hø~t.. f Å finne ut mer om stavkirkebyggernes paneggingsmeto~tkk vt åpne or ny~ probemstiinger i bygningsforskningen. Forutsetningen for shke undersøkese~ rna måinger hvor ae reevante må er uttrykt i cm med drøftese av vor 0 :~:n:~r tatt og deres verdi. De må vi tar i dag kan avvike fra de må s~m be ~tter ka in o montering, og disse kan avvike fra de tenkte må. Noen må,.t det mmste ettpr:någ h; vært avtaefestet meom bygger og byggherre v~d paneggmg;n. du te~ de; vie en de-, fate- og masseberegning ikke ha vært muhg.å utf~re. Ut ra ette_ d" ta ka~ andre må ha fremkommet indirekte ved geometnske ft~urer tegnet ut t f~~~:tørrese på en pan fate. En anayse av matematikken i paneggmgen av Lomen Whereas in the rest of Europe comprehensive studies of the proportions and me< surements of Medieva buidings have been carried out, Norway boasts ony tw major works. Fr. Macody Lund pubished his «Ad Quadratum» in In this wor he deveoped a system, based on imprints of an earier gabe in Trondheim Catht dra, by means of which he considered it possibe to reconstruct the missing we! front. His entire system w.as, however, dismissed by an internationa committee. E. Christie Kieand has recenty competed a triogy deaing with man y aspects c art history. She caims to show that the Gaden Mean was a fundamenta proportio not ony in Egypt and Greece but aso in Medieva ~orwegian art and architecture. In this artice, the mathermatica principes of these hypotheses are discussed an1 evauated. On the basis of his own research, the author presents a mathematica anaysis of Lomen Stave Church and from his resuts, evauates Kieand's proposi tion. Litteratur Aars, Harad, 1920: Omkring Ad Quadratum. Kristiania. Aars, Harad, 1929: Domkirke-konkurransen. Ledernevndens innstiing. Byggekunst, v. I s Beseer, Hartwig & Roggenkamp, Hans, 1954: Die Michaeskirche in Hidesheim. Berin. Bjerknes, Kristian, 1940: Fantoftkirken. «FNFMB», v. 96, s Bjerknes, Kristian, 1976: Kaupanger stavkirke og dens konstruksjoner. Oso. Conant, K.J. 1968: Cuny. Måron. Chen, Doron 1979: The church of the nativity at Bethehem: The design of Justinian's pan. «Liber Annuus» (Jerusaem), v.29,s Christie, Håkon 1974: Middeaderen bygger i tre. Oso. Christie, Håkon 1979: Nes stavkirke. Oso. Dedekam, Hans 1916: Gotik og geometriske systemer. Trondhjem. Dehio, G. 1894: Untersuchungen uber das geichseitige Dreieck as Norm gotischer Bauproportionen. Stuttgart. (Enc.Br.) Encycopæadia Britannica 1978: Proportion. Micropædia, v.vii, 15th ed., s Fernie, Eric 1976: The ground pan ofnorwich cathedra and the square root oftwo. «Journa of the British Archaeoogica Association». v.cxxix, s Fischer, Gerhard 1~65 : Domkirken i Trondheim. v./-11. Oso. Graf, Hermann 1958: Bibiographie zum Probem der Proportionen. Speyer.

11 Hope-Tayor, Brian 1977: Yeavering. London.... Q Iversen, Erik 1955 og 1975: Canon and proportwns m Egyptzan art. Lonuua. James, John 1979,1981: ThecontractorsofChartres. v./-/1. Douraong. Jensenius, Jørgen H. 1988: Lomen stavkirke. En matematisk anayse. Oso.. Kidson, Peter 1956: Systems of measurement and proportion in eary medieva archaecture. Ph.D. University of London. Type script. Kieand, Ese Christie 1955: Geometry in egyptian art. London. Kieand, Ese Christie 1981: Stave Churches and Viking Ships. Oso. Kieand, Ese Christie 1984: Geometry in Greek Art. Oso. Lund, Fredrik Macody 1919: Ad Quadratum. Kristiania. Lund, Fredrik Macody 1928: Ad Quadratum I. Farsund... Moe, Car J. 1929: Er domkirken bygget efter et system <<Ad Tnanguum>>? Adresseavzsen 18 og 19/10... Naredi-Rainer, Pau v. 1984: Architektur und Harmonie. Zah, Mass und Proportwn m der abendiindischen Baukunst. 2 aufage. Kon. Nordhagen, Oaf 1914: Omfudende/sen a~ Trondhjems ~omkirke. Trond~jem.. Nordhagen, Oaf 1916: Trondhjems domkzrke, et proportzonssystem for skzbet. Trondhjem. Ree, Birger 1932: Stavkirkene våre. Nationen, 16/4. Sheby, Lon R. 1977: Gotic Design Techniques. Carbondae. (St.f.) Stortingsforhandinger: 21 aug 1915, s (St.f.) Stortingsforhandinger: 11 mai 1917, s (St.f.) Stortingsforhandinger: 6 aug 1918, s (St.f.) Stortingsforhandinger: 17 ju919, s (T.U.) Teknisk Ukebad 1922,27 okt, nr.43, s Tschudi-Madsen, Stephan 1981: Veien hjem. Norsk arkitektur Norges Kunsthzstorie, v.5. Oso... Vioet-e-Duc, E. 1875: Dictionnaire raisonne de /'architecture Fran~azse, v. 7. Pans Wittkower Rudof 1967: Architectura principes in the age of humanism. London. Østby, Erik 1986: Tre bøker om kunst og geometri. Ese Christie Kieands anaysemetode. Kunst og Kutur, v.69, nr.4, s Erik Østb. Norsk arkeoogi i Heas- en tiårsstatus I øpet av to høstdager i oktober 1977 fant to unge, norske arkeooger restene ave nesten ukjent, tidiggresk tempe i en øde bukt på kysten av egeerhavsøya Kea. Dt måte og studerte dem og fikk senere pubisert resutatene. Med dette ie arbeide innedet de et norsk arkeoogisk engasjement som i øpet av de føgende åren1 berørte rester av doriske temper på fem forskjeige steder rundt om i Heas. samme måned ti år senere kom dette engasjementet ti en foreøpig avsutning i e1 fees gresk-norsk utgravnings- og oppmåingskampanje på en tempetomt i Sikyon på nordkysten av Peoponnes. Initiativet ti disse titakene har hee tiden igget norske hender, men det svenske arkeoogiske instituttet i Atien har vært et uvurder ig støttepunkt under opphodene i Heas, og deer av prosjektet har vært drevet nært og vennskapeig samarbeid med svenske, itaienske og greske koeger o. institusjoner, som også har bidratt med økonomisk og organisatorisk støtte. Sett forhod ti de reativt beskjedne norske investeringene, fra NAVF, Nansenfondet o. Universitetet i Oso, har derfor prosjektet kunnet gi uventet rike resutater. Interessefetet for disse undersøkesene har vært det doriske tempe, kanskje de1 mest berømte av ae odtidens bygningstyper overhodet; ett av disse tempene Parthenon i Athen, står ve for oss i dag som seve høydepunktet i den gresk kuturbomstringen. Den vitenskapeige utforskningen og bearbeidesen av diss bygningene har naturig nok atid hatt en sentra posisjon innen kassisk arkeoogi men stier spesiee krav og forutsetninger. Et dorisk tempe er bygd opp etter e standardisert formsystem som tisyneatende gir minimae muigheter ti individue variasjoner meom de forskjeige bygningene. Ved siden av mer underordnede dekorative detajer, som søyekapiteene og ornamentae profieringer, igger de meste av tempenes individuaitet i subtie forskjeer i de uike bygningsdeene størresesforhod ti hverandre, i deres innbyrdes proporsjoner. Ae de formet mentene som et dorisk tempe består av, og som gjør det ti en uhyre kompise1 bygning sev om den tisyneatende kan virke enke, var det arkitektens oppgave avstemme og sette i forhod ti hverandre for å skape en harmonisk hehet. Vi vet no om de systemene han brukte, og kan f.eks. formuere et sett med reger for bygning: eementer som ska være større enn eer mindre enn sine naboeementer på en måt 13

Blant de mange undersøkelser Håkon Christie har gjort i norske kirker er også

Blant de mange undersøkelser Håkon Christie har gjort i norske kirker er også Trp stavkirke Må g frhd i paneggingen JØRGEN H. JENSENIUS Bant de mange undersøkeser Håkn Christie har gjrt i nrske kirker er gså en undersøkese av Trp stavkirke (Christie 1981:116-145). Ved siden av ppmåing

Detaljer

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014 Oppgaver MAT500 Fredrik Meyer 0. september 04 Oppgave. Bruk forrige oppgave ti å vise at hvis m er orienteringsreverserende, så er m en transasjon. (merk: forrige oppgave sa at ae isometrier er på formen

Detaljer

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

tli Fra tre- til stenkirke, Bø i Telemark H \~u' 1-1 ( f«... 'RHU'S) 2 2 _...(g)~f en av grunnene til at man ønsket å bygge i sten i ,,.

tli Fra tre- til stenkirke, Bø i Telemark H \~u' 1-1 ( f«... 'RHU'S) 2 2 _...(g)~f en av grunnene til at man ønsket å bygge i sten i ,,. ,,. Fra tre- ti stenkirke, Bø i Teemark H \u' 1-1 ( f«... 'RHU'S) 2 2 _...(g)f A.j:Jørgm H. Jensenius Med de siste års kirkebranner i Norge ser vi hvor forgjengeige særig trekirkene er. Kirkene har atid

Detaljer

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år «Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og føge med» Andreas, 6 år Meninger og tanker fra «Zippy-barn» om hva som er viktig for å ha det bra Utgiver: Voksne for Barn Redaksjonskomite:

Detaljer

3.9 Symmetri GEOMETRI

3.9 Symmetri GEOMETRI rektange der den ene siden er ik radius og den andre siden ik have omkretsen av sirkeen. Areaet kan da finnes ved å mutipisere sidekantene, noe som gir: A = r πr = πr 2. Oppgave 3.41 a) Konstruer en trekant

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig Innedning 1 Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftig Sik bir du bedre ti å skrive Det å skrive en oppgave er utfordrende og meningsfut. Når du skriver, egger du a din reevante kunnskap og forståese

Detaljer

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror Kjære mamma og pappa Jeg vi bare fortee dere at det er mye vanskeigere å oppeve en skismisse enn det dere tror innhod Et skismissebarn er et normat menneske med to hjem. Marthe, 15 Utgiver: Voksne for

Detaljer

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også

Detaljer

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov POLITIET Poitidirektortet Postboks 8051 Dep 0031 O so Vår refer(11ue 201404859 Dato 16.09.2014 H øring - forsag ti ov om ikraftsetting av ny straffeov Vi viser ti departementets høringsbrev 17. juni d.å.,

Detaljer

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016 Brukerundersøkese for Aktivitetsskoen 2015/ 2016 Fakta om undersøkesen - Undersøkesen be hodt høsten 2015 på bestiing fra (UDE) - Samtige kommunae barneskoer med AKS er med i undersøkesen (99 stk.) - 56%

Detaljer

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver Økonomistyring for fokevagte Dan Lorentzen seniorrådgiver Hva er økonomistyring????? Forbedre Panegge Kontroere Gjennomføre Økonomistyring Bevigningsstyring God økonomistyring = Gode hodninger Roeavkaring

Detaljer

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for

Detaljer

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske.

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske. 1 5.1 GEERELL MAGETSME - MAGETFELT Det skies meom to typer magnetisme: Permanentmagneter - av stå med konstant magnetisme. Eektromagneter- består av en spoe som må tikopes en spenning for å bi magnetiske.

Detaljer

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT)

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT) Papirprototyping Oppegg for dagen 09:30-10:00: Om papirprototyping 10:00-10:15: Diskuter probemstiing 10:30-11:30: Lag PapirPT og tistandsdiagram for bruk i testen 12:00-13:30: Test PapirPT på andre (vi

Detaljer

Hvordan vurdere samtykkekompetanse?

Hvordan vurdere samtykkekompetanse? Geriatrisk avdeing Oso universitetssykehus Hvordan vurdere samtykkekompetanse? Torgeir Bruun Wyer Professor / overege Geriatrisk avdeing, Oso universitetssykehus Geriatrisk avdeing Oso universitetssykehus

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

Oppgave 1: Blanda drops

Oppgave 1: Blanda drops Fysikkprøve-0402-f.nb Oppgave : Banda drops a) En avgrenset mengde oksygen-gass HO 2 L ar temperaturen T = 300 K, trykket p = 0 kpa og voum V =0,00 m 3. Beregn massen ti den avgrensede gassen. Vi bruker

Detaljer

Digital kommunereform

Digital kommunereform Digita kommunereform Digitat samarbeid på tvers og på angs Per-Kaare Hoda, Leder Feesavdeingen, Evenes kommune Digitaisering i offentig sektor Enket sagt hander digitaisering i offentig sektor om å: Fornye,

Detaljer

MEK Stabilitet og knekning av konstruksjoner. Høst Prosjektoppgave: Forslag til løsning (skisse)

MEK Stabilitet og knekning av konstruksjoner. Høst Prosjektoppgave: Forslag til løsning (skisse) EK 50 tabiitet og knekning a konstruksjoner Høst 005 Prosjektoppgae: Forsag ti øsning (skisse). Hayman 0..005 - - Innedning Dette er kun en skisse ikke en fustendig rapport. Inndeingen i asnitt er bare

Detaljer

Relativitet og matematikk

Relativitet og matematikk Reatiitet og matematikk Eementær agebra og igninger Beregning dersom rommet er absoutt og dersom det er reatit Horfor måingen i 887 ga det resutat man fant. At yset bruker ike ang tid ti å gå i ae retninger

Detaljer

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen OPQ Profi OPQ Utfyende rapport for edesen Navn Sampe Candidate Dato 25. september 2013 www.ceb.sh.com INNLEDNING Denne rapporten er beregnet på injeedere og ansatte i personaavdeingen. Den innehoder informasjon

Detaljer

Eksamen FY8104 Symmetri i fysikken Fredag 7. desember 2007 Løsninger

Eksamen FY8104 Symmetri i fysikken Fredag 7. desember 2007 Løsninger Eksamen FY8104 Symmetri i fysikken Fredag 7. desember 007 Løsninger 1a En konjugasjonskasse i SO(3 består av ae rotasjoner med en gitt rotasjonsvinke α og vikårig rotasjonsakse. En konjugasjonskasse i

Detaljer

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 1 A Ressursbruk og effektivisering i kommunesektoren NHO 24. okt 1996 I Samf.sjef Arid Bøhn

Detaljer

;3i?;; f:ii gee"" W {WA} 32/ 3/bag""s1;$? 2001Lillestrøm. lfiosfief/cteuiafeew...flf<ll. Statens havarikommisj on for transport

;3i?;; f:ii gee W {WA} 32/ 3/bags1;$? 2001Lillestrøm. lfiosfief/cteuiafeew...flf<ll. Statens havarikommisj on for transport DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEIEÅENTfM_, _ i Å Statens havarikommisj on for transport 2001Liestrøm V 3/bag""s1;$? W V* fiosfief/cteuiafeew...ff< Deres ref Vår ref Dato 200804241/T HP 06.01.2011

Detaljer

LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN

LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN INNHOLD DET ER VIKTIG MED ET GODT SKOLEMILJØ! DET BETYR AT ELEVENE TRIVES, HAR DET FINT RUNDT SEG. DET ER VIKTIG

Detaljer

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti Vag 2011 Hurda Arbeiderparti Les dette før du bestemmer deg: Hurda Arbeiderparti har som overordnet føring at ae har ikt menneskeverd. Ae har ik rett ti utdanning, arbeid, boig og sosia trygghet. Derfor

Detaljer

16x H~~~ s=~ - ~?( fts- 2Ø9. N v-: {ps--l 'l 16- f8i. - fk&e 9-~. (ptj X. ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f. ~r Ttrt~ ' (?~ x \ \ ..' 50 - (;; tf - \ {~.

16x H~~~ s=~ - ~?( fts- 2Ø9. N v-: {ps--l 'l 16- f8i. - fk&e 9-~. (ptj X. ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f. ~r Ttrt~ ' (?~ x \ \ ..' 50 - (;; tf - \ {~. - \ {~. j, H~~~ Ko ~r Ttrt~ ' N v-: \ \ 16x..' 50 - (;; tf $O 70 x X i j i {ps-- ' 16- f8i s=~ - ~?( fts- 2Ø9 ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f (?~ x - fk&e 9-~. (ptj X DIREKTIV TIL DS Ved denne sendinga føger en

Detaljer

Musikkens fysikk. Johannes Skaar, NTNU. 9. januar 2010

Musikkens fysikk. Johannes Skaar, NTNU. 9. januar 2010 Musikkens fysikk Johannes Skaar, NTNU 9. januar 2010 I aboppgavene i TFE40 Eektromagnetisme ager du en eektrisk gitar, der den vibrerende strengen setter i gang vibrasjoner på en magnet, som videre induserer

Detaljer

universell utforming og likestilling Detaljer som teller toalett og bad detaljer som teller

universell utforming og likestilling Detaljer som teller toalett og bad detaljer som teller universe utforming og ikestiing TOALETT OG BAD Detajer som teer toaett og bad detajer som teer 1 toaett og bad detajer som teer 1 Tigjengeig og brukbart for ae Tigang ti toaetter er nødvendig for å kunne

Detaljer

Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren en veileder. Struktur og hovedinnhold Høringsseminar 15. september 2011 Kjartan Sælensminde

Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren en veileder. Struktur og hovedinnhold Høringsseminar 15. september 2011 Kjartan Sælensminde Samfunnsøkonomiske anayser i hesesektoren en veieder Struktur og hovedinnhod Høringsseminar 15. september 2011 Kjartan Sæensminde Divisjon heseøkonomi og finansiering Veiederens struktur og hovedinnhod

Detaljer

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN UNIVERSELL UTFORMING ikke godta diskriminering DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL

Detaljer

Hall effekt. 3. Mål sammenhørende verdier mellom magnetfeltet og Hall-spenningen for to ulike kontrollstrømmer (I = 25 og 50 ma).

Hall effekt. 3. Mål sammenhørende verdier mellom magnetfeltet og Hall-spenningen for to ulike kontrollstrømmer (I = 25 og 50 ma). FY1303 Eektrisitet og magnetisme nstitutt for fysikk, NTNU FY1303 Eektrisitet og magnetisme, høst 007 Laboratorieøvese 1 a effekt ensikt ensikten med øvesen er å gjøre seg kjent med a-effekten og måe denne

Detaljer

Vurdering av grunnforhold i Solbakkeveien. Vurdering av grunnforhold I

Vurdering av grunnforhold i Solbakkeveien. Vurdering av grunnforhold I Vurdering av grunnforhod i Sobakkeveien 8 Sandefj ord Vurdering av grunnforhod I Sobakkeveien 8 Sandefjord I N N H OLD. Innedning 2. Generet 3. Panområde 4. Grunnforhod 2 5. Masseberegning 2 6. Konkusjon

Detaljer

12.4 HORISONTALE SKIVER Virkemåte Generelt Vindlastene i skivebygg overføres fra ytterveggene til dekkekonstruksjonene,

12.4 HORISONTALE SKIVER Virkemåte Generelt Vindlastene i skivebygg overføres fra ytterveggene til dekkekonstruksjonene, 112 B12 SKIVESYSTEM Oppsummering av punkt 12.3 Enke, reguære bygg kan håndregnes etter former som er utedet. Føgende betingeser må være oppfyt. - Ae vertikae avstivende deer må ha hovedaksene i - og y-retning

Detaljer

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats H E H E L T I D I H S Y R K K E H U U S E N E L G A R B E F I A D G S L T V I I G D K L E Sammen for fere hetidsstiinger - en offensiv innsats Innhod: E L T I D I S Y K E H U S E N E H 4-5 E K S E M P

Detaljer

Handlingsplan. for barnehage, skole og SFO

Handlingsplan. for barnehage, skole og SFO Handingspan for barnehage, skoe og SFO 2013 2022 «Barn og eever ska ha et godt æringsmijø, som bidrar ti at de får reaisert sitt potensia for æring og utviking og tiegner seg grunneggende ferdigheter i

Detaljer

KJÆRE MAMMA OG PAPPA JEG VIL BARE FORTELLE DERE AT DET ER MYE VANSKELIGERE Å OPPLEVE EN SKILSMISSE ENN DET DERE TROR

KJÆRE MAMMA OG PAPPA JEG VIL BARE FORTELLE DERE AT DET ER MYE VANSKELIGERE Å OPPLEVE EN SKILSMISSE ENN DET DERE TROR KJÆRE MAMMA OG PAPPA JEG VIL BARE FORTELLE DERE AT DET ER MYE VANSKELIGERE Å OPPLEVE EN SKILSMISSE ENN DET DERE TROR INNHOLD Et skismissebarn er et normat menneske med to hjem. Marthe, 15 UTGIVER: Voksne

Detaljer

Halden Arbeiderpartis viktigste saker 2011 2015:

Halden Arbeiderpartis viktigste saker 2011 2015: Ha d en 35 0 16 6 5 2015 år Kommuneprogram 2011 2015 s viktigste saker 2011 2015: Fu sykehjemsdekning i henhod ti samhandingsreformen Ny skoe i sentrum Ungdomshuset i nytt okae Vadet et sted for idrett,

Detaljer

Kortfattet løsningsforslag / fasit

Kortfattet løsningsforslag / fasit Kortfattet øsningsforsag / fasit Konteeksamen i FYS-MEK 1110 - Mekanikk / FYS-MEF 1110 - Mekanikk for MEF / FY-ME 100 Eksamensdag torsdag 18. august 005 (Versjon 19. august k 0840. En fei i øsningen av

Detaljer

Når en kraft angriper et stykke material fører det til påkjenninger som betegnes spenninger.

Når en kraft angriper et stykke material fører det til påkjenninger som betegnes spenninger. Side 1 av 8 Mekanisk spenning i materiaer Tenk på et tungt egeme som ska bæres av en konstruksjon. Konstruksjonens må tåe kraften som går fra asten ti underaget. Denne kraften virker på konstruksjonen

Detaljer

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,

Detaljer

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed www.wonderandbeds.com Wonderand 332 DK SE FI NL DE GB Reguerbar seng Reguerbar seng Regerbar säng Säätösänky Verstebaar bed Das justierbare Bett Adjustabe bed Lykke ti med vaget av ditt nye Wonderandprodukt.

Detaljer

Hege fra Løpsmarka ned 40 kilo på 9 måneder Og holder vekten ett år senere!

Hege fra Løpsmarka ned 40 kilo på 9 måneder Og holder vekten ett år senere! Varig vektreduksjon og ivsstisendring! 3 2017 UTGAVE 28 www.easyife.no RING BODØ 90 25 31 19 Hege fra Løpsmarka ned 40 kio på 9 måneder Og hoder vekten ett år senere! FØR Nye kurs starter nå! Ring 90 25

Detaljer

5.4 Den estetiske dimensjonen

5.4 Den estetiske dimensjonen 5.4 Den estetiske dimensjonen I et brev til sin elskerinne, Sophie Volland, skriver redaktøren av Encyclopedi, Denis Diderot (1713 1774): «Michelangelo søker etter hvilken form han skal gi kuppelen i St.

Detaljer

UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER

UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER C:\ProBygg AS\0076.6010.doc TOPPEN BORETTSLAG BALKONGER Forprosjekt UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER DESEMBER 2011 Oso, 01.12.2011 / IH Side 2 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 GENERELT OM BALKONGER I TOPPEN

Detaljer

Arbeidsgruppens medlemmer NAFOL. Presentasjon av rapport til (NRLU) Bakgrunn Forskningsbasert undervisning er lovpålagt. kunnskapsgrunnlag.

Arbeidsgruppens medlemmer NAFOL. Presentasjon av rapport til (NRLU) Bakgrunn Forskningsbasert undervisning er lovpålagt. kunnskapsgrunnlag. NAFOL Nasjona orskerskoe i ærerutdanning Presentasjon av rapport ti Nasjonat råd or ærerutdanning (NRLU) Rådsmøte,, Trondheim, 9-11.02.20099 v/ Arbeidsgruppens medemmer, UiB (eder) Jan Oav Fretand, HiSF

Detaljer

Hege fra Løpsmarka ned 40 kilo på 9 måneder Og holder vekten ett år senere!

Hege fra Løpsmarka ned 40 kilo på 9 måneder Og holder vekten ett år senere! Varig vektreduksjon og ivsstisendring! 3 2017 UTGAVE 28 www.easyife.no RING BODØ 90 25 31 19 Hege fra Løpsmarka ned 40 kio på 9 måneder Og hoder vekten ett år senere! FØR Nye kurs starter nå! Ring 90 25

Detaljer

Revidert av: Vidar Støyva Dato: små tekst endringer under "DAK koordinator og håndtering av problemer"

Revidert av: Vidar Støyva Dato: små tekst endringer under DAK koordinator og håndtering av problemer Dagens dato: 16.10.2008 _Retningsine 10.2.2 Utføring og utveksing av DAKtegninger Dokument-ID: 8580 Versjon: 2 Gydig Dokumentstatus: Gydig Utarbeidet av: Vidar Støyva Dato: 07.10.2008 Revidert av: Vidar

Detaljer

a) Bruk de Broglies relasjoner for energi og bevegelsesmengde til å vise at et relativistisk graviton har dispersjonsrelasjonen ω(k) = c λ g

a) Bruk de Broglies relasjoner for energi og bevegelsesmengde til å vise at et relativistisk graviton har dispersjonsrelasjonen ω(k) = c λ g Oppgave Gravitasjonsbøger Gravitasjonsbøger be nyig oppdaget av LIGO-eksperimentet. Vi ska her anta at gravitasjon skydes en partikke, gjerne kat gravitonet, som har en masse m g. Under vi du få bruk for

Detaljer

Snordrag i pendel. Carl Angell Øyvind Guldahl Ellen. K. Henriksen UNIVERSITETET I OSLO. Skolelaboratoriet Gruppen for fysikkdidaktikk Fysisk institutt

Snordrag i pendel. Carl Angell Øyvind Guldahl Ellen. K. Henriksen UNIVERSITETET I OSLO. Skolelaboratoriet Gruppen for fysikkdidaktikk Fysisk institutt 1 UNIVERSITETET I OSLO Skoeaboratoriet Gruppen for fysikkdidaktikk Fysisk institutt Boks 1048 Bindern N-0316 Oso Teefon: 85 64 43 / 85 78 86 Teefaks: 85 64 e-mai: skoeab@fys.uio.no Snordrag i pende Car

Detaljer

skinne Tekster av ungdom som vet mye om livet

skinne Tekster av ungdom som vet mye om livet organisasjonen Voksne for barn Født ti å skinne Tekster av ungdom som vet mye om ivet innedning Men Hvorfor var det ingen som gjorde noe? Ingen som hjap deg, eer noen gang forkart at det kanskje ikke bare

Detaljer

Resultatbaserte. lønnssystemer. i bilbransjen

Resultatbaserte. lønnssystemer. i bilbransjen Resutatbaserte ønnssystemer i bibransjen Rapport fra N.B.F.s servicekontor mai 2001 Innhodsfortegnese Kap. 1 Kap. 2 Kap. 3 Kap. 4 Kap. 5 Forord Innedning Kort om ønn som strategisk virkemidde Lønn ederoppgave

Detaljer

~~ r;;jorafløv. r~ p~~~~- 5 dl; fil~, - ". MØTEPROTOKOLL. Eldrerådet. Møtedato: 10.04.2013 Tid: 0900 Forfall: Varamedlemmer: Andre: {d'd tl1 cn'"'

~~ r;;jorafløv. r~ p~~~~- 5 dl; fil~, - . MØTEPROTOKOLL. Eldrerådet. Møtedato: 10.04.2013 Tid: 0900 Forfall: Varamedlemmer: Andre: {d'd tl1 cn'' MØTEPROTOKOLL Edrerådet Møtedato: 10.04.2013 Tid: 0900 Forfa: Varamedemmer: Andre: {d'd t1 cn'"' Behandede saker: Sak nr. Arkivsaknr. 13/13 13/261 GODKJENNING A V PROTOKOLL 13/14 13/254 IDRETTSHALL/FLERBRUKSHALL-

Detaljer

Hva betyr sjøveien for Ineos Bamble

Hva betyr sjøveien for Ineos Bamble Hva betyr sjøveien for Ineos Bambe Dagens utfordringer og nye muigheter Terje Christensen Logistikk- og Kvaitetssjef LDPE - PLASTRÅSTOFF Anvendeser for Poyetyen LDPE Farmasøytisk Industri Farmasøytisk

Detaljer

Søknad om: Ny grunnskole etter

Søknad om: Ny grunnskole etter Søknad om: Ny grunnskoe etter privatskoeoven Generet om skoen Geografisk passering Oppgi hvor skoen ska etaberes. Fyke: Nord-Trøndeag Kommune: Steinkjer (1702) Organisasjonsform Skoen må være registrert

Detaljer

B4 TEMPERATURER, KRYP OG SVINN

B4 TEMPERATURER, KRYP OG SVINN 4.4 BEREGNING AV HORISONTAKREFTER I BJEKER OG DEKKER FRA TEMPERATUR, KRYP OG SVINN Summen av bevegeser fra temperaturendringer, kryp og svinn kaes kort for voumendringer. I dette kapitteet beregnes horisontae

Detaljer

FYSIKK-OLYMPIADEN 2012 2013

FYSIKK-OLYMPIADEN 2012 2013 Norsk Fysikkærerforening Norsk Fysisk Seskaps faggruppe for underisning FYSIKK-OLYMPIADEN 0 0 Andre runde: 7/ 0 Skri øers: Nan, fødsesdao, e-posadresse og skoens nan Varighe: kokkeimer Hjepemider: Tabe

Detaljer

Det beste er at hele lag plukkes ut,men dere bør da velge disse ut slik at det blir noenlunde lik fordeling mellom kjønna, samla sett.

Det beste er at hele lag plukkes ut,men dere bør da velge disse ut slik at det blir noenlunde lik fordeling mellom kjønna, samla sett. J, DIREKTIV TIL DS i UNDERSØKELSE FRA KVINNEUTVALGET 85/86 j i ; ~, '4 "j ' J! j 1 :j i ' 1 :f - ~, - ~ ~ t, ~ ' "1 - j ~ i ~ For å få et mer handfast grep om kvinners situasjon i partiet,og forhodet kvinner-menn

Detaljer

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren.

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren. Vekommen ti barneidrett i IF Birkebeineren. Må for a barneidrett i IF Birkebeineren: IBK tibyr aktiviteter og idretter som gjør at fest muig barn finner ønsket tibud i kubben. Fest muig barn og unge er

Detaljer

HELHETLIG ROS-ANALYSE 2014

HELHETLIG ROS-ANALYSE 2014 HELHETLI ROS-ANALYSE 2014 m/ oppføgingspan for Rana kommne Vedtatt av kommnestyret. INNHOLD 1.0 Innedning 4 1.1 Sammendrag 4 Risikobide 4 Prioriteringer og titak 4 1.2 Bakgrnn 5 Ansvar for samfnnssikkerhet

Detaljer

Hvordan kan vi påvirke?

Hvordan kan vi påvirke? fu detakese og ikestiing universe utforming Hvordan kan vi påvirke? kapitte 1 universe utforming 1 kapitte 1 inn H od universe utforming Innhod Mået med veiederen side 3 1. UnIverse UtforMIng side 4 2.

Detaljer

Foreldreskjema. Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig:

Foreldreskjema. Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig: Foredreskjema Skjemaet ska eses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke bå eer sort kuepenn og skrive tydeig: I de små avkrysningsboksene setter du et kryss inni boksen for det svaret som du mener passer

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser. O - gruppeundersøkelser. FARTØY: "G. O. Sars"

INTERN TOKTRAPPORT. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser. O - gruppeundersøkelser. FARTØY: G. O. Sars HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: "G. O. Sars" AVGANG: Bodø, 27 jui 1990 k. 21.00 ANLØP: Bodø, 6 august (mannskapsskifte) ANKOMST: Tromsø, 20 august OMR~DE:

Detaljer

fis.ii:. L'? dato Inspektør Statens forurensningst~syn : Inspeksjonsra pport Informasjon om virksomheten Virksomhetens navn:

fis.ii:. L'? dato Inspektør Statens forurensningst~syn : Inspeksjonsra pport Informasjon om virksomheten Virksomhetens navn: Statens forurensningstisyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oso Besøksadresse: Strømsveien 96 : Inspeksjonsra pport Teefon: 22 57 34 00 Teefaks: 22 67 67 06 E-post: postrnottak@sft.no Internett: www.sft.no Informasjon

Detaljer

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen 1 fjorder på Vestandet 1961-1962 av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVI ORSKNINGSINSTITUTT De merkemetoder som be uteksperimentert for brising i 1958 og 1959 (Gundersen 1959, 1960) er kommet ti

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturitenskapeige fakutet Eksamen i: FYS1120 Eektromagnetisme Eksamensdag: 4. desember 2017 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgaesettet er på 9 sider. Vedegg: Tiatte hjepemider:

Detaljer

OSL Utvidelse Sentrallageret. Risikovurdering Grovanalyse SHA

OSL Utvidelse Sentrallageret. Risikovurdering Grovanalyse SHA Prosjekttitte: OSL Utvidese Sentraageret Titte: Risikovrdering Grovanayse SHA E02 11.06.13 For impementering GMSNG GMKNI GMAMA A01 01.06.13 For kommentar JES JES GMSNG Revisjon Dato Tekst Laget Kontroert

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapeige fakutet Eksamen i: FYS-MEK 1110 Eksamensdag: 7 juni 016 Tid for eksamen: 14:30 18:30 (4 timer) Oppgavesettet er på 3 sider Vedegg: Formeark Tiatte

Detaljer

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo Nye kurs starter nå! 2 2016 UTGAVE 12 Varig vektreduksjon og ivsstisendring Ring for å sikre deg pass! Har fått hjep av Morten både ti å gå ned 16 og 26 kio Jeg må bare berømme innehaveren av Kristiansand

Detaljer

Dommeren gikk ned 31 kilo på tre og en halv måned

Dommeren gikk ned 31 kilo på tre og en halv måned Varig vektreduksjon og ivsstisendring! 3 2017 UTGAVE 29 www.easyife.no NARVIK RING 90 25 31 19 Dommeren gikk ned 31 kio på tre og en hav måned Nå bir det tøffere å ure meg. Med en ettere og mer mobi kropp,

Detaljer

DANNING. R a. p p. Norsk folkehøgskolelag. Noregs kristelege folkehøgskolelag. Øvre Vollgate 13, 0158 Oslo. e s. m i. a f. e h. l k h. g k.

DANNING. R a. p p. Norsk folkehøgskolelag. Noregs kristelege folkehøgskolelag. Øvre Vollgate 13, 0158 Oslo. e s. m i. a f. e h. l k h. g k. Grafisk design: Marianne Bakke o r t p p p f a o r r a t r a f T DANNING a n k a m i e s Norsk fokehøgskoeag Øvre Vogate 13, 0158 Oso f ø r u t d a n n i n g f o r f o a m i e s Ta n k Noregs kristeege

Detaljer

Lønnsomhetsundersøkelser

Lønnsomhetsundersøkelser ~~fi~~i'te~~ ~w{iote' BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN Lønnsomhetsundersøkeser for vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer over 40 fot, som brukes ti fiske året rundt. 1968 REKLAMETRYKK A.S BERGEN 1970

Detaljer

TMA4210 Numerisk løsning av part. diff.lign. med differansemetoder Vår 2005

TMA4210 Numerisk løsning av part. diff.lign. med differansemetoder Vår 2005 Norges teknisk naturvitenskapeige universitet Institutt for matematiske fag TMA420 Numerisk øsning av part diffign med differansemetoder Vår 2005 3 Crank Nicoson er en famiie metoder som fremkommer ved

Detaljer

Ronald Ramberg j! i;_:( /,n /W f? Ã / Oslo Tromsø den Høringsuttalelse angående småkraftverk i Skoelva i Bardu kommune

Ronald Ramberg j! i;_:( /,n /W f? Ã / Oslo Tromsø den Høringsuttalelse angående småkraftverk i Skoelva i Bardu kommune u ZQH 03! ' " æ Ronad Ramberg j! i;_:( /,n /W f? Ã /2 Bårevsvingen 3 9013 Troms NVE Konsesjonsavdeingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oso Tromsø den 11.01.2016 Høringsuttaese angående småkraftverk i Skoeva

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapeige fakutet Eksamen i: FYS140 Kvantefysikk Eksamensdag: 10. juni Tid for eksamen: 09.00 (4 timer) Oppgavesettet er på fem (5) sider Vedegg: Ingen

Detaljer

HUD / HÅR / NEGL. Utstillerinvitasjon. Oslo spektrum 5. - 6. februar 2011. Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk

HUD / HÅR / NEGL. Utstillerinvitasjon. Oslo spektrum 5. - 6. februar 2011. Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk Utstierinvitasjon Oso spektrum 5. - 6. februar 20 Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk Hegen 5.- 6. februar 20 braker det øs igjen med Nordens største og edste messe for profesjonee utøvere innen hår- og

Detaljer

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø.

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø. Å R S M E L D N G 9 7 9 FR A ( F S K E R R E T T L E D E R E N B Ø. ;;..... - ',, (i. i 1. i.c ~v :{;.,: 4 ~ ~ ~. ~ 13." ;~ ~,/: !V;\f'' :7;.;~ ',.: 1. i. ~ ~ ~% ~ t { ~ i J..~; t t~~ :' -o

Detaljer

Formel III over kan sammenliknes med Ohm`s lov for en elektrisk krets.

Formel III over kan sammenliknes med Ohm`s lov for en elektrisk krets. 1 5.4 MAGETSKE KRETSER HOPKSOS LOV iguren 5.4.1 kan betraktes som en eektrisk krets. Hvor vi benytter den magnetiske kidespenningen, reuktansen og den magnetiske fuksen og sammenikner dem med spenningen

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 FNO og Forbrukerombudet har utarbeidet dette notatet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken, uavhengig

Detaljer

Elisabeth fra Lier gikk ned 6 kilo

Elisabeth fra Lier gikk ned 6 kilo DRAMMEN SENTER GRATIS AVIS Treningssenter for vektreduksjon! 32 69 90 09 www.drammen.easyife.no 2 2016 UTGAVE 46 Varig vektreduksjon og ivsstisendring Eisabeth fra Lier gikk ned 6 kio Og karte å egge om

Detaljer

Sluttrapport. NFFR-prosjekt Analyse av fangst pr. enhet innsats data for vågehval

Sluttrapport. NFFR-prosjekt Analyse av fangst pr. enhet innsats data for vågehval SØKE ROM SPS 9106 Juni 1991 Øyvind Utang Suttrapport NFFR-prosjekt 4001-701.301 Anayse av fangst pr. enhet innsats data for vågehva Senter for Marine Ressurser Prosjekt 4001-701.301 Anayse av fangst pr

Detaljer

Gradert aktivitetstilpasning hos ungdom med kronisk utmattelsessyndrom

Gradert aktivitetstilpasning hos ungdom med kronisk utmattelsessyndrom Gradert aktivitetstipasning hos ungdom med kronisk utmattesessyndrom nyttig eer unyttig? AV BERIT WIDERØE NJØLSTAD, UNNI SVEEN OG VEGARD BRUUN WYLLER Sammendrag Hensikt Hensikten med prosjektet var å undersøke

Detaljer

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983 Rapport om 0-skjeprosjekt på Domøy - 1983 - utprøving og kartegging av forekomstene - vurdering av høstemetoder og utstyr - mottak og foreding - markedstest. Domøy Titaksag Forord Fra 0-skjeprosjektet

Detaljer

Hå kommune. Kloakkering i spredt bebyggelse i. Hå kommune. Norsk Vann fagtreff Gardermoen

Hå kommune. Kloakkering i spredt bebyggelse i. Hå kommune. Norsk Vann fagtreff Gardermoen Hå kommune Koakkering i spredt bebyggese i Hå kommune Norsk Vann fagtreff 4.2.2015 Gardermoen Oversikt Nærbø Renseanegg Grødaand Varhaug Vigrestad Brusand Ogna Sirevåg Hå kommune 255 km2 Største kommunen

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Christian før. EasyLife Asker & Bærum: Eksplosiv vekst og fornøyde medlemmer som til sammen har gått ned over 1000 kilo siden januar 2018!

Christian før. EasyLife Asker & Bærum: Eksplosiv vekst og fornøyde medlemmer som til sammen har gått ned over 1000 kilo siden januar 2018! RING 46 888 777 GRATIS AVIS 1 2019 UTGAVE 6 ASKER & BÆRUM Varig vektreduksjon og ivsstisendring Det er mye føeser knyttet ti Christian før overvekt Kombinasjonen av at dere som jobber her sev har hatt

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 14/57 14/655 INNKJØPSSTRATEGI FOR INNKJØPSSAMARBEIDET INDRE ØSTFOLD 14/58 14/656 INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS -NY SELSKAPSAVTALE

MØTEPROTOKOLL 14/57 14/655 INNKJØPSSTRATEGI FOR INNKJØPSSAMARBEIDET INDRE ØSTFOLD 14/58 14/656 INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS -NY SELSKAPSAVTALE MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Møtedato: Forfa: Varamedemmer: Andre: 22.09.2014 Tid: 18:30-21:15 Arne Sohaug (H), Inge Herman Rydand (KrF), Siri Dingstad Johansen (H) Aeksander Abotnes, Anne Karine Grarnen

Detaljer

Godkjenningsprogram. Utarbeidet av FTU og vedtatt av HS. Dette programmet gjøres gjeldende fra 1. januar 2015. Max : Foto: Alf Dalby

Godkjenningsprogram. Utarbeidet av FTU og vedtatt av HS. Dette programmet gjøres gjeldende fra 1. januar 2015. Max : Foto: Alf Dalby Godkjenningsprogram Utarbeidet av FTU og vedtatt av HS. Dette programmet gjøres gjedende fra 1. januar 2015. Max : Foto: Af Daby Innhod Godkjenningsprogram Norske Redningshunder Innhod 1. Genere de 6 1.1.

Detaljer

i9.feb :f,V > i f' i l~vf~~ 7- «' H,,L_ Anne Ribberud 15. februar :26 Niri Lid Vedlegg:

i9.feb :f,V > i f' i l~vf~~ 7- «' H,,L_ Anne Ribberud 15. februar :26 Niri Lid Vedlegg: ~ Kcngsberg kfeimnfiiinae i 37:f,V > Fra: Sendt: Ti: Kopi: Emne: Vedegg: Anne Ribberud 15. februar 2019 11:26 KK-Det-Postmottak Niri Lid Innspi ti kommunepanens areade, nærin Innspi,

Detaljer

RINGERIKSBANEN. Bergensbanens forkortelse NSB. Oslo - Hønefoss 30 n1inutter. NSBs forslag av juli 1 993

RINGERIKSBANEN. Bergensbanens forkortelse NSB. Oslo - Hønefoss 30 n1inutter. NSBs forslag av juli 1 993 RINGERIKSBANEN Bergensbanens forkortese Oso - Hønefoss 30 n1inutter NSBs forsag av jui 1 993 NSB Innedning Gammet ønske - ny pan Su ekningen Oso-Hønefoss er en de av Bergensbanen. Meom disse byene kjø1

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested:, Storgata 7, (Wielgården) Dato: 07.06.2016 Tidspunkt: 16:00

Møteinnkalling. Halden kommune. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested:, Storgata 7, (Wielgården) Dato: 07.06.2016 Tidspunkt: 16:00 Haden kommune Møteinnkaing Utvag: Vit- og innandsfiskenemnda Møtested:, Storgata 7, (Wiegården) Dato: 07.06.2016 Tidspunkt: 16:00 Eventuet forfa må medes snarest på tf. 69 17 45 00 eer ti ps@haden.kommune.no.

Detaljer

Hvilket rektangel liker du best? Foreta denne uhøytidelige og svært uvitenskapelige undersøkelsen for å se om et flertall av elevene synes

Hvilket rektangel liker du best? Foreta denne uhøytidelige og svært uvitenskapelige undersøkelsen for å se om et flertall av elevene synes 1 Hvilket rektangel liker du best? Foreta denne uhøytidelige og svært uvitenskapelige undersøkelsen for å se om et flertall av elevene synes rektangelet som er laget etter det gylne snitt (E) er penest.

Detaljer

asplan viak Brutorget Hønefoss AS Kryssing av Arnemannsveien

asplan viak Brutorget Hønefoss AS Kryssing av Arnemannsveien aspan viak Foto: Ove Mork, SG Arkitektur Brutorget Hønefoss AS Kryssing av Arnemannsveien Utgave: 5 Dato: 2014-05-21 Skrevet av: Margit Opsah, Hans Oa Fritzen, Kristin Stand Amundsen og Lise Carsen www.asponviak.no

Detaljer

Avansert teknologi for grunnleggende oppgaver

Avansert teknologi for grunnleggende oppgaver Avansert teknoogi for grunneggende oppgaver www.oex.no Oppmåing Visuaisering Navigering Potting Posisjonering Hardhetsberegning Oppmåing og visuaisering Koektiv kartegging siden 1997 Kartegging av havbunnen

Detaljer

Fritt opplagret søyle. w = 0 w, xx = 0

Fritt opplagret søyle. w = 0 w, xx = 0 Fritt oppgret søye w w, w M i w, M y w w w, Knekking v fritt oppgret søye Differentiigning Genere øsning w, α +( ) w α w() A sin( )+ B α cos( ) Grensebetingeser w() w() B A sinα Løsning Euer knekkst sinα

Detaljer

(θ,φ) er de sfæriske harmoniske. Her bruker vi sfæriske koordinater. x = rsinθcosφ, (2) y = rsinθsinφ, (3) z = rcosθ. (4)

(θ,φ) er de sfæriske harmoniske. Her bruker vi sfæriske koordinater. x = rsinθcosφ, (2) y = rsinθsinφ, (3) z = rcosθ. (4) Oppgave 1 Hydrogenatom for kjemikere I denne oppgaven ska vi se på hydrogenatomet. Vrien i år er at vi ska skrive øsningen av Schrødingerigningen på en måte som kjemikere iker bedre. Vi ser bort fra spinn

Detaljer

Sammen kan vi gjøre en forskjell. Her er inspirasjon som kan hjelpe deg med å komme igang!

Sammen kan vi gjøre en forskjell. Her er inspirasjon som kan hjelpe deg med å komme igang! Sammen kan vi gjøre en forskje. Her er inspirasjon som kan hjepe deg med å komme igang! HVA ER NICKELODEON S TOGETHER FOR GOOD? HVA ER PLAN INTERNATIONAL? Nickeodeon tror på at mennesker kan sammen gjøre

Detaljer

Rapport nr. 4/80 Infiltrasjon av avløpsvann fra ett hus. Sauherad kommune av Harald Klernpe

Rapport nr. 4/80 Infiltrasjon av avløpsvann fra ett hus. Sauherad kommune av Harald Klernpe Rapport nr 4/80 Infitrasjon av avøpsvann fra ett hus Sauherad kommune av Harad Kernpe Teemark distriktshøgskoe q6282 / 3 R/ 4,1980 ex1 35 I Innedning Vincens Gaaserud ska ha infitrasjon av avøpsvann i

Detaljer