Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Hemne kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Hemne kommune"

Transkript

1 Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Hemne kommune Arkivsak: 13/7 Møtedato/tid: , kl. 13: Møtested: Rådhuset, Formannskapssalen Møtedeltakere: Geir Rostad (leder) Eldbjørg Røstvold Erik Snekvik Kristin Kjønsvik Jorulf Gumdal NB! Merk tidspunkt Forfall: Andre møtende: Sverre B. Midthjell, Konsek Kopi: Ordfører Rådmann Revisjon Midt-Norge Møtet avvikles for åpne dører, i tråd med kontrollutvalgets vedtak i sak 19/12, med mindre utvalget vedtar annet for den enkelte sak. Eventuelle forfall meldes til Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS v/ Eva J. bekkavik på telefon , eller e-post: eva.bekkavik@konsek.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Trondheim, Geir Rostad (sign.) Leder av kontrollutvalget Eva J.Bekkavik konsulent, Konsek 1

2 Sakliste 7/13 8/13 9/13 1/13 11/13 Referatsaker Årsregnskap og årsberetning kontrollutvalgets uttalelse Orientering om rutiner for kvalitetssikring innenfor det tekniske området Orientering vedr. lekeapparater Svanem skole Eventuelt 2

3 Referatsaker Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Hemne kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 7/13 Eva J. Bekkavik 33, &17 13/7-1 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar referatsakene til orientering. Vedlegg En av seks fikk varsel om korrupsjon Ikke tvang mot kontrollutvalgene Klager på IKS må behandles av kommunen Pressemelding fra Riksrevisjonen Vil undersøke statlig styring og kommunenes handlefrihet Åpne møter i kontrollutvalg og kommunale foretak Saksutredning Kontrollutvalget har fått seg forelagt følgende dokumenter som referatsaker: prosent av kontrollutvalgslederne som deltok på NKRFs konferanse på Gardermoen, har fått varsel om mulige korrupsjonssaker de siste to årene. Et høyt tall, mener Transparency International Norge. 2. Kommunaldepartementet har ingen planer om å lovfeste regler om at lederen av kontrollutvalget må komme fra mindretallet. 3. Styret i et interkommunalt selskap kan ikke være klageinstans for vedtak fattet av selskapet. 4. Mange kommuner har svak styring og kontroll med tjenester som er viktige for brukerne. Pressemelding fra Riksrevisjonen. 5. Hvordan påvirker statlige direktorater den lokale handlefriheten, og hvordan etterlever kommunene statlige føringer? 6. Fra 1. juli 213 skal det være åpne møte i kontrollutvalg og kommunale foretak. Kontrollutvalgets sekretariat viser til de vedlagte dokumentene som legges frem som referatsaker. 3

4 En av seks fikk varsel om korrupsjon 16 prosent av kontrollutvalgslederne som deltar på en konferanse på Gardermoen, har fått varsel om mulige korrupsjonssaker de siste to årene. Et høyt tall, mener Transparency International Norge. Av Vegard Venli (Oppdatert: 8. februar 213 NKRFs kontrollutvalgskonferanse Av drøyt 13 kontrollutvalgsledere oppgir 16 prosent at kommunen har mottatt varsel om mulige korrupsjonssaker de siste to årene. Det kommer fram på NKRFs (Norges kommunerevisorforbund) kontrollutvalgskonferanse på Gardermoen i dag. - Vi vet jo ikke noe mer enn at kontrollutvalgslederne har oppgitt dette i en enkel spørreundersøkelse. Tallet høres høyt ut, men om det er representativt er vanskelig å si, mener spesialrådgiver Tor Dølvik i Transparency International Norge (TI Norge). Høres mye ut TI Norge mener imidlertid det er av stor viktighet at kontrollutvalgene tar alle slike varsler på alvor, slik at mistanker kan ryddes av veien. Hvis tallet er representativt, står vi overfor et fenomen som har et omfang som ytterligere understreker at vi må ta korrupsjon som problem alvorlig, sier Tor Dølvik. I sitt foredrag på konferansen minnet han om kommunelovens formålsparagraf, der det blant annet framgår at loven skal legge til rette for en tillitskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard. Kommuner og fylkeskommuner er avhengig av tillit når de forvalter store verdier på vegne av fellesskapet. Tillit må bygges gjennom gode handlinger, mener Dølvik. Oppfordrer til kritiske spørsmål Dølvik påpekte at en rekke korrupsjonssaker ikke er avdekket av kommunens kontrollsystemer, men for eksempel gjennom tips eller som følge av at journalister begynner å grave. Han forklarer det slik: 4

5 En hypotetisk forklaring kan være at kommunens regnskapsrevisjon ikke er tilstrekkelig egnet til å avdekke korrupsjon. Ved Nedre Romerike vannverk var det for eksempel ikke noe galt med regnskapene, og ingen i revisjonen som stilte kritiske spørsmål. Her måtte man hatt en annen type kontrollvirksomhet for å avdekket saken. Hva kan kontrollutvalgene gjøre for å avdekke flere korrupsjonssaker? De kan engasjere seg i korrupsjonsrisiko, og være aktive i sin oppfølging av dette. Hva har rådmannen iverksatt av tiltak og aktiviteter for å styrke internkontrollen? Dette er ett av flere vesentlige spørsmål kontrollutvalget kan stille for å forsikre seg om at kommunenes systemer etterleves. Mener opposisjonen bør lede Kommunal Rapport har gjennom flere artikler belyst problematikken rundt politisk representasjon i kontrollutvalgene. Tor Dølvik mener kontrollutvalg som ledes av en politiker fra ordførerens eller flertallskoalisjonens parti må være ekstra bevisste. Hvis kontrollutvalget er en del av det samme flertallet som fatter beslutningene, hvilke kontrollmekanismer har vi da for å stille kritiske spørsmål til det som det politiske flertallet står for? Fungerer kontrollutvalgets funksjon i slike situasjoner? Dølvik er klar over at dagens bestemmelser i kommuneloven ikke forbyr at kontrollutvalgets leder kommer fra flertallet. Hans anbefaling er likevel klar: Jeg tror nok det er en fordel om lederen av kontrollutvalget ikke har samme partitilhørighet som flertallet. Det vil bidra til å skape større uavhengighet og tillit til kontrollutvalget. 5

6 Ikke tvang mot kontrollutvalgene Kommunaldepartementet har ingen planer om å lovfeste regler om at lederen av kontrollutvalget må komme fra mindretallet, opplyser politisk rådgiver Anja Hjelseth (Sp). Av Vegard Venli 12. februar 213-8:41 (Oppdatert: 12. februar 213-9:59) Kommunal Rapport har i det siste belyst hvor ulikt kontrollutvalgene er sammensatt. I fire av ti kommuner sitter flertallet med makten i kontrollutvalget, viser vår kartlegging. Blant dem som besvarte kartleggingen, oppga 11 prosent at kontrollutvalgslederen tilhører flertallet. På Norges kommunerevisorforbunds kontrollutvalgskonferanse var anbefalingen fra Trancparency International Norge klar: Jeg tror nok det er en fordel om lederen av kontrollutvalget ikke har samme partitilhørighet som flertallet. Det vil bidra til å skape større uavhengighet og tillit til kontrollutvalget, uttalte spesialrådgiver Tor Dølvik. Også kommunalminister Liv Signe Navarsete har tidligere stilt seg kritisk til at flertallet i kommunestyret også har lederen i kontrollutvalget. Departementet og regjeringen vurderte å lovfeste at opposisjonen skal lede kontrollutvalget da den foreslo endringer i kommuneloven i fjor, men valgte ikke å gjøre det. Denne vurderingen står fast, selv om posisjonen styrer kontrollutvalgene mer enn før, ifølge vår undersøkelse. Ble drøftet i fjor Politisk rådgiver Anja Hjelseth forteller at det er flere faktorer som gjorde det komplisert å innføre slike krav. For det første kan det være vanskelig å definere hvem som utgjør flertallet. Mange kommuner styres gjennom samarbeidsavtaler, og hva som utgjør posisjonen kan variere fra sak til sak. I tillegg inneholder ikke loven noe krav om at kontrollutvalgets medlemmer må tilhøre noe politisk parti, sier hun. I lovforslaget som ble fremmet gikk departementet derfor tilbake på sitt opprinnelige standpunkt. 6

7 Det var ingen av høringsinstansene som uttalte seg positivt til en slik lovregulering. Vi valgte derfor å la dette området være uregulert, og har tillit til at kommunene organiserer kontrollutvalgene på den måten som egner seg best lokalt, sier Hjelseth. Hun understreker viktigheten av at kommunestyret velger et kontrollutvalg som har legitimitet og tillit både blant politikere og innbyggere. Fra 1. juli vil alle kontrollutvalgsmøter som hovedregel gå for åpne dører. Jeg mener dette vil bidra til å skape legitimitet omkring kontrollutvalgets virksomhet, sier Hjelseth. Støtter departementets syn Norges kommunerevisorforbund (NKRF), som er en interesseorganisasjon blant annet for ansatte i kontrollutvalgenes sekretariater, er enige med departementet at det ikke er behov for særskilt lovregulering. Daglig leder Ole Kristian Rogndokken viser også til at grensene mellom hva som er posisjon og opposisjon ikke alltid er krystallklare. - Det foregår mye valgteknisk samarbeid som kompliserer bildet. Det er imidlertid viktig at kontrollutvalget ikke blir oppfattet som kommunestyreflertallets organ, sier Rogndokken. Han viser til at en rapport fra Nordlandsforskning konkluderte med at de fleste kontrollutvalgsvedtak er flertallige. 7

8 Klager på IKS må behandles av kommunen Styret i et interkommunalt selskap kan ikke være klageinstans for vedtak fattet av selskapet, fastslår Kommunaldepartementet. Av Vegard Venli 11. februar 213 Det er i forbindelse med en klagesak hos Sivilombudsmannen at Kommunaldepartementet drøfter hvordan interkommunale selskap skal behandle klagesaker. Bakgrunnen for saken er en klage på to vedtak fattet av et interkommunalt brannvesen, om "registrering av brannobjekter", hjemlet i brann og eksplosjonsvernloven. Vedtakene ble fattet av en daglig leder i et interkommunalt selskap i førsteinstans, mens vedtakene ble opprettholdt av selskapets styre som klageinstans. Kommunal- og regionaldepartementet slår nå fast at selskapets framgangsmåte ikke var etter boka. Departementets syn er at det bør opprettes egne klagenemnder for klager over enkeltvedtak fattet av et interkommunalt selskap. Eventuelt kan klagesaker behandles av kommunestyret, formannskapet eller en egen klagenemnd i den kommunen som hadde fattet vedtaket, dersom tjenesten ikke var organisert gjennom et interkommunalt samarbeid. «Slik KRD ser det, er det neppe rettslig grunnlag for at styret i et IKS er klageorgan for enkeltvedtak fattet av daglig leder i selskapet. Styret er, til tross for overordningsforholdet internt i selskapet, nært knyttet til selskapets daglige leder. Styret har også andre oppgaver enn klagebehandling. Etter KRDs syn bør heller ikke selskapets representantskap benyttes som klageorgan», skriver departementet i sitt brev til Sivilombudsmannen. 8

9 Pressemelding fra Riksrevisjonen Mange kommunar har svak styring og kontroll med tenester som er viktige for brukarane Publisert: :3 Over halvparten av kommunestyra får ikkje rapportering om tenestekvalitet på viktige område. - Det er behov for større bevisstheit om det ansvaret kommunestyra har for styring og kontroll med tenestekvalitet, seier riksrevisor Jørgen Kosmo. Kommunestorleik og statleg sektorstyring påverkar i kva grad kommunestyra får rapportering om tenestekvalitet. Kommunestyra får mindre rapportering om tenestekvalitet i heimetenesta og avløpstenesta enn dei får om grunnskolen, kor staten har satt krav om rapportering til kommunestyret. - Når kommunane har fått ansvaret for viktige tenester, er det vesentleg at kommunestyret får tilstrekkeleg informasjon om kvaliteten på desse tenestene. Kommunane må sjølv, ut frå lokale behov, velje kor detaljert det skal rapporterast frå tenestene, seier riksrevisor Jørgen Kosmo. Manglande styringsinformasjon kan føre til at kommunestyret ikkje har eit godt nok grunnlag til å gjere nødvendige endringar og prioriteringar. Dette aukar risikoen for eit dårleg tenestetilbod for innbyggarane og at tenestene ikkje får den kvaliteten Stortinget har lagt til grunn på viktige område. Kommunal- og regionaldepartementet har i liten grad innhenta informasjon eller rettleidd om bruken av lovpålagde styringsdokument - blant anna årsbudsjett og årsrapport - i kommunane. Desse dokumenta skal sikre relevant informasjon om målsetjingane for og resultata av verksemda til kommunen. Departementet bør setje i verk tiltak som kan medverke til at kommunestyra får nødvendig styringsinformasjon på viktige område. Departementet bør særleg tilpasse tiltaka til behova og utfordringane i små og mellomstore kommunar. Statsråden er einig med Riksrevisjonen at mange administrasjonssjefar har svak internkontroll med kvaliteten i tenestene og at kommunane i liten grad utnyttar moglegheitene til kontroll med tenestekvalitet som ligg i forvaltningsrevisjon. Statsråden hevdar at manglande rapportering til kommunestyret ikkje utan vidare gir grunnlag for ein konklusjon om manglande styring og kontroll eller eit dårleg tenestetilbod. Riksrevisjonen meiner at det er nødvendig at kommunestyret, uavhengig av korleis det vel å styre, får tilstrekkeleg informasjon om tilstanden i tenestene lokalt for å kunne vareta sitt ansvar. Tilstrekkeleg informasjon til kommunestyret er nødvendig av omsyn til lokaldemokratiet, overordna nasjonale interesser og for å utnytte ressursar optimalt. 9

10 Fornyings-, Administrasjons- og Kirkedepartementet Pressemelding, Vil undersøke statlig styring og kommunenes handlefrihet Hvordan påvirker statlige direktorater den lokale handlefriheten, og hvordan etterlever kommunene statlige føringer? En ny utredning skal gi svar på effektene av den statlige styringen av kommunene. - Statlige etater har ansvar for å gjennomføre regjeringens politikk og legger føringer for kommunenes oppgaveløsning. Vi trenger økt kunnskap om styringskultur og virkemiddelbruk i ulike sektorer og om hvordan kommunene etterlever statlige føringer. Det er viktig å finne en god balanse mellom kommunal handlefrihet og statens styringsbehov, sier fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud. - Et levende lokaldemokrati er grunnsteinen i folkestyret. Direktoratene har mye aktivitet rettet mot kommunene, men vi vet for lite om hvordan direktoratenes oppgaveløsning påvirker den kommunale handlefriheten. Dette er derfor en nyttig og nødvendig gjennomgang, sier kommunalminister Liv Signe Navarsete. Kommunalministeren understreker også at det er viktig å få fram et godt grunnlag for å oppnå god gjensidig kunnskap og samhandling mellom direktoratene og kommunene Undersøkelsen vil rette seg spesielt mot direktoratene som har særlig mye kontakt med kommunene, blant annet innenfor utdanning, barnevern, helse og miljø. Også kommunesektorens organisasjon KS og fylkesmannsembetene vil bli trukket inn i arbeidet. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har hovedansvar for gjennomføringen. Den første delrapporten fra Difi skal foreligge før sommeren. På bakgrunn av undersøkelsen vil regjeringen vurdere om det er behov for å endre styringsformen. Gjennomgangen skal etter planen være ferdigstilt i løpet av 213. Arbeidet vil bli ledet i fellesskap av FAD og KRD. 1

11 Kommunal- og regionaldepartementet Pressemelding, Opne møte i kontrollutval og kommunale føretak Frå 1. juli 213 skal det vere opne møte i kontrollutval og kommunale føretak. - Lovendringa vil gje innbyggjarar og media betre innsyn i kommunal verksemd, seier statsråd Liv Signe Navarsete. Lovendringane er eit resultat av arbeidet i Kommunal- og regionaldepartementet for ein endå betre eigenkontroll i kommunane. Det er òg ei oppfølging av arbeidsgrupperapporten 85 tilrådingar for styrkt eigenkontroll i kommunane. - Kontrollutvalet er kontrollorganet til kommunestyret. Dei handsamar viktige saker som handlar om kommunale tenester, økonomi og måloppnåing. Eg meiner det er viktig og rett at desse møta som hovudregel er opne, seier Navarsete. Også styremøta i kommunale føretak skal som hovudregel vere opne. - Kommunale føretak er ein del av kommunen. Dei bør i stor grad vere opne for innsyn, seier Navarsete. Kommunelova er samstundes endra slik at kontrollutvala og revisorane får rett til innsyn i alle interkommunale samarbeid etter kommunelova 27 og i alle aksjeselskap som direkte eller indirekte er eigde av kommunen. - Styrkt eigenkontroll er viktig for å sikre tilliten innbyggjarane har til kommunen. Det sikrar også effektiv og rett ressursbruk i kommunen, seier Navarsete. Statsråden peiker òg på samanhengen mellom eigenkontrollen og statleg tilsyn. - Eg ser det slik at i kommunar med aktiv forvaltningsrevisjon og eigenkontroll bør statlege tilsynsetatar ta omsyn til det og redusere tilsynet sitt, seier Navarsete. 11

12 Årsregnskap og årsberetning kontrollutvalgets uttalelse Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Hemne kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 8/13 Eva J. Bekkavik /79-1 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalgets uttalelse vedrørende Hemne kommunes årsregnskap for 212 oversendes kommunestyret. Kopi av uttalelsen oversendes formannskapet før de gir sin innstilling til kommunestyret i regnskapssaken. Vedlegg Regnskap og årsberetning 212 Revisjonsberetning Hemne kommune 212.pdf Utkast - Kontrollutvalgets uttalelse om Hemne kommunes årsregnskap for 212 Saksutredning Årsregnskapet skal vedtas av kommunestyret, etter innstilling fra formannskapet. Kontrollutvalget skal i henhold til kommuneloven og forskrift om kontrollutvalg avgi en uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret. Kontrollutvalgets uttalelse skal være formannskapet i hende tidsnok til at formannskapet kan ta hensyn til den før de avgir innstilling til kommunestyret. Hemne kommune har for 212 valgt å ha årsberetning og regnskap i samme dokument. Dokumentet følger standarder gitt av kommuneloven med forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Kontrollutvalget er forelagt årsberetning og regnskap, i tråd med kommunelovens bestemmelser. Regnskapet for 212 viser et regnskapsmessig mindreforbruk på kr Resultatet før finanstransaksjoner (brutto driftsresultat) viser et merforbruk på kr Dette viser at kommunens løpende utgifter (lønn, varer og tjenester og avskrivninger) overstiger de ordinære driftsinntektene (skatt, statstilskudd, brukerbetaling). Dette betyr i realiteten at driften i kommunen balanseres av finansinntektene, der utbytte fra Trønderenergi AS utgjør den viktigste inntektsposten. Signaler fra eiermøter i selskapet antyder at utbytte kan bli redusert i kommende år, hvilket kan bety en vesentlig økonomisk utfordring for kommunen, og gjøre det vanskelig å eventuelt lånefinansiere større investeringsprosjekter Resultatet før regnskapsmessig bruk og avsetninger til fond (netto driftsresultat) viser et mindreforbruk på kr

13 Kommunen har ikke klart å nå sin målsetning om å ha en resultatgrad på minst 3 %, den er på,9% i 212, noe som er under det nivået fylkesmannen anbefaler. Dette viser at kommunen fortsatt har behov for et fokus på budsjettdisiplin og driftsnivå. Rådmannen sier i sin årsberetning at det i all hovedsak er postene pensjonsutgifter KLP, lønn eiendomsskatteprosjektet, overtid og godtgjørelse folkevalgte, som er hovedårsak til merforbruket i forhold til budsjett i 212. Enhetene synes å ha en akseptabel budsjettdisiplin (slik det fremgår av dokumentets s. 21). Samtlige enheter melder tilbake om overskridelser på lønnsområdet. Kommunens samlede lånegjeld har gått noe ned i forhold til 211, kommunens långivere er KLP, Husbanken og Kommunalbanken. Revisjon Midt-Norge IKS har gjennomført årsrevisjonen for Hemne kommune i samsvar med kommuneloven, tilhørende forskrifter og i henhold til god kommunal revisjonsskikk. Revisjonsberetning er datert , revisjonsberetningen er en såkalt normalberetning, hvilket vil si at revisor ikke har funnet avvik av en slik størrelsesorden at det er nødvendig at de påpekes. Rådmann og revisor er invitert til møtet for å orientere om regnskap, årsberetning og regnskapsrevisjonen og svare på spørsmål. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Sekretariatet mener det ikke har fremkommet forhold som må omtales spesielt i uttalelsen fra kontrollutvalget, ut over det som er foreslått tatt inn i forhold til kommunens økonomiske utfordringer. Dersom gjennomgangen i møtet ikke frembringer nye opplysninger kan det gis en kort uttalelse på bakgrunn av utkastet, med eventuelle endringer foretatt i møtet. 13

14 13/1-1 REGNSKAP ÅRSBERETNING

15 For regnskapetåret 212 utarbeides følgende dokumenter: Regnskap/årsberetning for 212. er utarbeidet etter føringer i kommuneloven 48 samt bestemmelser i regnskapsforskriften og skal vedtas av kommunestyret innen utgangen av juni. Tjenesterapportene skal fremmes for kommunestyret og inneholde tilbakemeldinger på status innenfor tjenesteområdene baser på resultater fra rådmannens system for BMS (Balansert målstyring) gjennom bl.a. brukerundersøkelser og objektive målbare resultater. Rapportene behandles i kommunestyret i september og inntas i vedtatt handlingsplan for kommende periode. 15

16 Innholdsfortegnelse I RÅDMANNENS BETRAKTNINGER OM ÅRET SOM ER GÅTT... 3 II ÅRSBERETNINGEN... 4 ORGANISASJON... 4 Interkontroll/kvalitetssystem... 4 Beredskap... 4 Personalområdet... 5 Likestilling (kommunelovens 48 nr 5)... 8 DRIFTSREGNSKAPET... 1 Utviklingstrekk i driftsregnskapet i perioden Statlige styringssignaler og utvikling i rammebetingelser (GKRS-bestemt pkt nr 3) Forhold av betydning for økonomisk utvikling (GKRS-bestemt pkt nr 4) Vesentlige avvik mellom budsjettet og regnskapet (GKRS-bestemt pkt nr 4 og regnskapsforskriftens 1 )18 Interkommunalt samarbeid pr INVESTERINGSREGNSKAPET Utviklingstrekk i investeringsregnskapet i perioden Utviklingstrekk i kommunens lånegjeld i perioden Soliditet FINANS Forvaltning av låneporteføljen Forvaltning av ledig likviditet Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva III ØKONOMISKE OVERSIKTER REGNSKAPSSKJEMA 1A REGNSKAPSSKJEMA 1B REGNSKAPSSKJEMA 2A REGNSKAPSSKJEMA 2B ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING... 3 BALANSE ANSKAFFELSE OG ANVENDELSE AV MIDLER IV NOTER NOTE REGNSKAPSPRINSIPPER NOTE NR. 1 ÅRSVERK NOTE NR. 2 ORGANISERING AV KOMMUNENS VIRKSOMHET (GKRS-BESTEMT NOTE NR 2) NOTE NR. 3 SELVKOSTTJENESTER NOTE NR. 4 SPESIFIKASJON AV REGNSKAPSMESSIG UDISPONERT (OVERSKUDD) DRIFT NOTE NR. 5 AVDRAG PÅ GJELD NOTE NR. 6 GJELDSFORPLIKTELSER TYPE GJELD OG FORDELING MELLOM LÅNEGIVERE NOTE NR. 7 FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER OBLIGASJONER NOTE NR. 8 FINANSIELLE OMLØPSMIDLER NOTE NR. 9 ANLEGGSMIDLER NOTE NR. 1 INTERKOMMUNALT SAMARBEID NOTE NR. 11 KAPITALKONTO NOTE NR. 12 INVESTERINGER I NYBYGG OG NYANLEGG NOTE NR. 13 GARANTIER GITT AV KOMMUNEN

17 NOTE NR. 14 FORDRINGER OG GJELD TIL KOMMUNALE FORETAK OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID NOTE NOTE NOTE NOTE NR NR. 17 NR. 17 NR. YTELSER TIL LEDENDE PERSONER OG REVISJON AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER A PENSJON KLP... 5 B PENSJON SPK I RÅDMANNENS BETRAKTNINGER OM ÅRET SOM ER GÅTT Økonomi Kommunens økonomi er stram. For første gang på mange år hadde kommunen et merforbruk på lønn. Dette skyldes flere forhold, men hovedsakelig et lønnsoppgjør som ble større enn det vi hadde beregnet. Vi ser også at pensjonsutgiftene gjenspeiler både gode lønnsoppgjør og alderssammensetningen av arbeidsstokken. Vi ser også at det å ikke prisjustere ordinære driftsposter gjør at det strammes ytterligere til. Enhetenes budsjettdisiplin er god. Samfunn og tjenester Vi merker oss ellers at de brukerundersøkelser som gjennomføres om tjenestetilbudet Hemne kommune yter, gir et bilde av tilfredse brukere. Befolkningsutvikling I rådmannens kommentarer til budsjettet ble det henvist til av kommunen har hatt en svak nedadgående folkemengde de siste åra. Dette er ikke dramatisk, men sett sammen med at befolkningen stadig blir eldre, kan dette forsterkes hvis vi ikke greier å snu trenden. Dette er en nasjonal trend med noen unntak: De store byene og nærliggende kommuner vokser, distriktskommunene minker. Samhandlingsreformen Kommunen hadde i 212 et sterkt fokus på Samhandlingsreformen. Regional enhet ved Orkdal sjukehus ble etablert på tampen av 212. Prosjekt lokalt i Hemne kommune ble også avviklet. Som følge av dette er en rekke tiltak gjennomført og andre står for tur. Kommunen har ikke møtt overraskende utfordringer i forbindelse med reformen. Torger Aarvaag Rådmann 3 17

18 II ÅRSBERETNINGEN ORGANISASJON Interkontroll/kvalitetssystem Kvalitetssystem Hemne kommune har et velutviklet kvalitetssystem som ivaretar behovet for kvalitet og internkontroll. Kvalitetssystemet er internettbasert og samtlige ansatte er brukere av systemet. Kvalitetssystemet inneholder alle lover, forskrifter, planer og andre dokumenter som regulerer og styrer kommunen. Kvalitetsmål på kommunens tjenester, rutiner som er avgjørende for kommunens drift og avviksmelding/avviksbehandling sikres også gjennom aktiv bruk av kvalitetssystemet. For tiden pågår en revisjon av kvalitetssystemet, og en repeterende opplæring for alle enheter vil bli gjennomført i løpet av våren 213. Vi har en forestilling om at det er underrapportering på avvik på en del enheter. Gjennom opplæringen vil det bli satt fokus på viktigheten av at avvik meldes. Slik kan vi lære av våre feil og bidra til stadig forbedring. Internkontroll Kravene i forskrift om helse, miljø og sikkerhet (internkontrollforskriften) ivaretas gjennom kommunens kvalitetssystem. Som nevnt pågår det for tiden revisjon av kvalitetssystemet, og i den forbindelse vil også kommunens prosedyrer innenfor helse-, miljø og sikkerhet bli kvalitetssikret. For å sikre at våre ansatte har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor HMS kjøres jevnlige kurs i grunnopplæring i arbeidsmiljø (4 t.) for ledere, medlemmer i arbeidsmiljøutvalget og våre verneombud. Samtlige ansatte gis opplæring i kvalitetssystemet, og det praktiseres aktivt bruk av høring og lesekrav i forbindelse med utarbeidelse av prosedyrer. Balansert målstyring (BMS) BMS er et administrativt styringsverktøy som Hemne kommune har valgt å ta i bruk som en del av vårt styringssystem. BMS synliggjør sammenhenger mellom mål, tiltak og resultater. Det måles resultater på ulike indikatorer innenfor fokusområdene miljø, økonomi, brukere, interne prosesser, ansatte og samfunn. Hemne kommune vil til enhver tid, måle resultater på de områdene en mener gir best mulig bilde av situasjonen på den enkelte enhet. Beredskap MÅL FOR UTVIKLINGEN BEREDSKAP. Hemne kommune skal verne befolkningens liv og helse. Sannsynligheten for og konsekvensene av at uønskede hendelser oppstår, skal reduseres til et minimum. Nødvendig matforsyning, helsehjelp og sosiale tjenester skal tilbys befolkningen under krig og katastrofer i fredstid. SATSINGSOMRÅDER 212; Teoretisk øvelse innen beredskap avholdes vinterhalvåret 212. Kommentar; I stedet for en teoretisk øvelse valgte vi å gjennomføre kurs i «Krisekommunikasjon og Kriseforståelse» i samarbeid med RAUS Norge. Kurset fokuserte særlig på medias rolle i en krise og hvordan håndtere media, trening i intervjusituasjonen m.m. Målgruppe for kurset var den sentrale kriseledelsen og enhetsledere. 4 18

19 I løpet av året ble hele den sentrale kriseledelsen i kommunen utstyrt med elektronisk kommunikasjon, dette for å kunne være tilgjengelig så raskt som mulig. Løpende og viktig oppgave er oppdatering av ressursliste og sentrale planer, bl.a «Plan for kommunal kriseledelse», en prosess som skjer løpende gjennom hele året. Personalområdet Fig. 1 Hemne kommune har i 212 registrert ca. 282 årsverk fordelt på 369 fastlønnede ansatte. 18,5 % av disse er menn og 81,5 % er kvinner. Det er særlig innen pleie- og omsorgssektoren kvinneandelen stor, mens situasjonen er motsatt i teknisk sektor. Det har vært en liten økning i antall ansatte og årsverk i 212 som en følge av noe større arbeidsutfordringer innenfor Oppvekst og Pleie- og omsorg. Figuren viser at 45 % av arbeidsstokken er over 5 år. Noe som er en reduksjon fra 48 % i forhold til 211. Nyrekruttering som følge av pensjonsavgang har gitt en litt yngre alderssammensetting for 212 sett opp i mot 211. Denne trenden vil nok forsterke seg i årene fremover. Fig

20 Sett over tid øker andel ansatte i de øverste aldersklassene. Avtagende økning i aldersgruppa 6 69 år. Prognosene framover viser at Hemne kommune står overfor store utfordringer når det gjelder å rekruttere og beholde arbeidskraft. Fravær Fig. 3 Diagrammet ovenfor (Fig. 3) viser en oversikt over ansattes eget sykefravær fordelt på fraværtyper i perioden (RTV-rapport). Statistikken viser at det er langtidsfraværet som utgjør den største andelen av sykefraværet. Totalt sykefravær i 212 var på 7,5 %, en økning på,1 prosentpoeng fra 211. Av det totale sykefraværet er 4,7 % over 56 dager. Det er en økning på,1 prosentpoeng fra 211. IAmålet for Hemne kommune er å nå et samlet sykefravær på 6,5 %. Hemne kommune har hatt HMS- system siden 1994, og følger opp langtidssykmeldte i henhold til gjeldende lover og regler, reforhandlet IA-avtale og egne etablerte rutiner. Samarbeid med bedriftshelsetjenesten må også trekkes frem. Fig.4 6 2

21 Diagrammet ovenfor (Fig. 4) viser situasjonen i Hemne kommune sammenlignet med landet forøvrig, andre kommuner og NHO- området 3. kvartal 212. Opplysningene er basert på SSB/NAV sin offisielle statistikk, og viser det legemeldte fraværet. Kommunesektoren for øvrig har en mer markert nedgang i sykefraværet enn hva tilfellet er i Hemne kommune. For 3. kvartal er Hemne kommune litt høyere enn NHO og litt lavere enn landssnittet. Fortsatt betydelig under kommunesektoren. Samlet sykefravær, egenmeldt og legemeldt, var på 7,5 % i 212. Diagrammet må ellers leses med det for øye at det statistiske materiale som brukes for å lage grunnlaget vi sammenligner oss med, er betydelig i omfang. Tilfeldige variasjoner vil dermed ikke synes. Hemne kommunes statistikk er basert på 282 årsverk og tilfeldige variasjoner vil dermed kunne gi langt større utslag. Vi ser at langtidsfraværet, 56 dager eller mer er fraværsdriveren. Helse og omsorgstjenester har et høyere fravær enn de fleste øvrige bransjer. Dette utgjør over 1/3 av kommunens totale drift noe som vil slå ut på et høyere gjennomsnittlig sykefravær. Innenfor NHOområdet utgjør helse- og sosialtjenester en liten andel av den totale bransjen. Lønnsutvikling Resultatet av lønnsoppgjøret for kommunesektoren ble for perioden til en nivåvekst på 6,3 % for kommunesektoren totalt. Noe som gir en årslønnsvekst på 4,7 % Her er det et overheng til 213 på 2,8 prosentpoeng.(kilde KS Lønnsveksttall for KS-området 211) For rådmannens ledergruppe tariffbestemmelsenes kap , ble lønnsveksten på 4,7 % for rådmann, 5,46 % for ass. rådmann og 5,34 % for kommunalsjef. Her er det ikke ankebestemmelser det vil si at ved uenighet, så bestemmer arbeidsgiver. Årslønnseffekten blir noe lavere, da endringer i lønn gjelder fra 1. mai. Innenfor tariffbestemmelsenes kap. 5 (kun lokal lønnsdannelse gjelder for det meste konsulenter / saksbehandlere) ble tilsvarende lønnsvekst på 3,78 %. For tariffbestemmelsenes kap (enhetsledere) ble lønnsveksten på 3,7 %. Arbeidet som ble startet opp i 27 med oppretting av skjevheter og etablering av lokal lønnsstruktur ble videreført. Det er viktig å skille mellom begrepene nivåvekst som er et uttrykk for forskjellen i lønn mellom 1. januar og 31. desember samme år, og årslønnsvekst som er et uttrykk for den lønnsveksten som blir gitt i det aktuelle året. Årslønnsveksten vil bli lavere fordi tillegg gis fra 1. mai. Vurdering av lønnsutvikling i forhold til det som ble planlagt Hemne kommune bruker reelt lønnsgrunnlag i mai / juni for generering av lønnsbudsjett året etter. Vi bruker m.a.o. ikke en framskriving av vedtatt budsjett. Det foretas hvert år en gjennomgang av alle stillingshjemler og stillingsprosenter. Det beregnes et prosentvis påslag ut fra forventet lønnsvekst i kommunesektoren som legges til grunn i statens rammetilskudd til kommunene. Alle øvrige lønnsposter genereres ut fra fast lønn. Nåværende system er kjørt fra og med 22 og vi har i alle år siden hatt en treffsikkerhet på over 99 % i forholdet mellom budsjett og regnskap på fast lønn. I 212 ser bildet slik ut: Fastlønn budsjett (revidert): , Fastlønn regnskap : ,41 Dette gir et forbruk på 11,5 % i forhold til budsjett. Det er et mål å komme så nær 1 % så mulig i forholdet mellom budsjett og regnskap. Fastlønn har treff på 98,95 %. Hovedårsaken til dette er et langt mer kostbart lønnsoppgjør enn budsjettert, jfr budsjettvedtak for 212 hvor 2 millioner i redusert lønnspott ble lagt inn som tiltak. Videre har spesielt endringer i faste tillegg vært en kostnadsdrivende faktor. Ser vi på hele lønnsområdet gir det følgende tall: Budsjett (revidert): , Regnskap : ,47 Dette gir et merforbruk på ,47, et forbruk på 12,62 %, treff på 97,38 %. 7 21

22 Det er i all hovedsak postene pensjonsutgifter KLP, lønn eiendomsskatteprosjektet, overtid og godtgjørelse folkevalgte, som er hovedårsak til merforbruket. Eiendomsskatteprosjektet alene er på kr ,68. Dette kunne følgelig ha vært trukket fra, da oppdekning her er fondsfinansiert. Regnskapet er korrigert for merrefusjon fra Snillfjord kommune i forhold til budsjett. Likestilling (kommunelovens 48 nr 5) Kommunen hadde i 212 registrert 369 fast ansatte arbeidstakere, tilsvarende 282 årsverk. 18,5 % av disse er menn og 81,5 % er kvinner. Det er særlig innen pleie- og omsorgssektoren kvinneandelen stor, mens situasjonen er motsatt i teknisk sektor. I sentraladministrasjonens toppledelse er det en kvinne og to menn, mens det blant de 15 enhetslederne er 13 kvinner og 2 menn. Det er en kjensgjerning at kvinneyrkene ledes av kvinner, TLM og NAV ledes av menn. Fig.5 Tabellen viser følgende prosentvise utvikling av årslønnsforskjeller mellom kjønnene fra 28: 29 8,3 % 21 8,6 % 211 4,48 % 212 7,25 % Det er verdt å merke seg at dette ikke representerer den lønn vi har betalt ut, men forskjell i ny årslønn fra 1. mai 211 og den årslønn den enkelte hadde fram til 3.april 212 Det har vært ført lokale lønnsforhandlinger med organisasjonene når det gjelder alle grupper i 212. Likestillingskriteriet er ett av flere kriterier som er nedfelt i lønnspolitiske retningslinjer. For øvrig har Hemne de samme problemstillinger som resten av landet, nemlig at de tradisjonelle kvinneyrkene med store, homogene grupper kan fremtre som dårligere lønnet enn andre yrker. Lokalt er det først og fremst på mellomleder- og konsulentnivå vi har muligheter til å bruke lønn som virkemiddel til å fremme likestilling, noe ledelsen ønsker å ha et bevisst forhold til. Vi har ikke praksis for å oppfordre ett bestemt kjønn til å søke når vi annonser ledige stillinger, men det opplyses at arbeidsgiver er opptatt av at den enkelte arbeidsplass skal gjenspeile befolkningssammensetningen for øvrig. Det har ikke vært aktuelt å bruke likestillingsaspektet som utslagsgivende kriterium ved noen tilsettinger i løpet av perioden. 8 22

23 Etikk Hemne kommune har vedtatt etiske retningslinjer som også inneholder et avsnitt om varsling. Det ble etablert varslingsrutine for Hemne kommune i 211. Det er lagt stor vekt på etisk framferd i Hemne kommune. Blant annet er lederplattformen med lederverdier, som forplikter hele ledelsen inkludert rådmann, et viktig verktøy. Verdiplattformen er utviklet i en prosess med alle ledere og er implementert i lederavtalen til alle ledere. Etikk og verdier utgjør ellers et tungt element i de årlige utviklingssamtaler rådmannen har med lederne. Det er også bestemt at alle ledere skal ta dette videre i medarbeidersamtaler med sine ansatte. I styringssystemet som rådmannen har etablert, inngår verdistyring (kulturstyring) som et vesentlig element. Dette er ikke på plass enda. Det er imidlertid en styrke at medarbeiderundersøkelsen er satt i system ved at den kjøres årlig for alle ansatte. Medarbeidernes oppfatning av om vi har en etisk forsvarlig drift er blant de områdene som blir tatt opp. Diskriminering Hemne kommune har ingen vedtatt arbeidsgiverpolitikk eller annet politisk vedtak som definerer eller styrer kommunens fokus og håndtering av temaet ut over det som følger av lover og forskrifter. Dette er et område som det må jobbes bedre med i 213, slik at styrende dokumenter og prosedyrer for dette kommer på plass i vårt virksomhetsstyringssystem. Dette er et arbeid som ikke ble gjennomført i

24 DRIFTSREGNSKAPET Hemne kommune hadde i 212 et netto driftsresultat på 2,5 millioner kroner. Driftsregnskapet er gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk på 3,7 millioner kroner Regnskapsmessig driftsresultat framkommer som netto driftsresultat korrigert for netto avsetninger samt overføring til investeringsregnskapet. Brutto investeringer er på 1 mil kroner. Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse Momskompensasjon på investeringer er overført fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet med,65 mill kroner. Satsingsområder Rente- og avdragsbelastningen bør ikke overstige 6 % av driftsinntektene. Årlig netto driftsresultat ( netto resultatgrad) bør være på min. 3 %. Skattedekningsgraden som viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av kommunens skatteinntekter, bør holdes på et stabilt nivå. Utviklingstrekk i driftsregnskapet i perioden Kommunens driftsinntekter består av : Formue-, inntekts- og eiendomsskatteinntekter Rammetilskudd fra staten Refusjoner, tilskudd, brukerbetalinger med mer. Driftsinntektene økte med 15,7 mil kr fra 211 til 212. Det vil si 6 % De største økningene kommer fra rammetilskudd og eiendomsskatt Kommunens driftsutgifter består av: Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Tilskudd til andre, overføringer og avsetninger Driftsutgiftene økte med 17,4 mil kr fra 211 til 212. Det vil si 6.%. Økningen av lønn og sosiale utgifter utgjør 12,8 mil kr, dette utgjør 7 %. Differansen mellom driftsinntekter og driftsutgifter er brutto driftsresultat som er - 6,7 mil kr. Brutto driftsresultat er et uttrykk for driftsinntekter /skatt, statstilskudd, brukerbetaling) fratrukket driftsutgifter(lønn, varer og tjenester og avskrivninger) ekskl. renter og avdrag. Resultatet viser om kommunens løpende inntekter er store nok til å dekke løpende utgifter. 1 24

25 Netto driftsresultat angir forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter, og hvor netto renteutgifter og låneavdrag er medregnet Netto driftsresultat anser som den primære indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan avsettes til framtidig bruk og til egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat kan dermed sies å være et uttrykk for kommunesektorens økonomiske handlefrihet. Driftsinntekter Inntektsart Salgs/leieinntekter/brukerbet. Refusjoner Rammetilskudd Øvrige tilskudd/overføringer Skatter Sum driftsinntekter Årlig %-vis vekst % 7% 1,3 % 5,5% Utvikling de enkelte driftsinntekter i perioden

26 Driftsutgifter Utgiftsart Lønn- og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Avskrivninger Sum driftsutgifter % 2% 4% 6% Årlig %-vis vekst Utvikling de enkelte driftsutgifter for årene Oversikten nedenfor viser utviklingen i driftsinntekter/ driftsutgifter over en 5 års-periode. Utviklingen viser tydelig av Hemne kommune er avhengig av positive netto finanstransaksjoner og bruk av avsetninger for å komme i regnskapsbalanse. Vedtatt handlingsplan for 213 viser tydelig at kommunen må innhente vesentlige budsjettkutt/rammereduksjoner for å innpasse driften etter inntektene

27 Eksterne finanstransaksjoner Eksterne finanstransaksjoner (renter og avdrag) har utviklet seg slik i perioden: Renteutgifter Renteinntekter Utbytte av aksjer og andeler Netto renteutgifter/inntekter Avdrag på lån Utlån/mottatte avdrag Netto avdragsutgifter Sum eksterne finanstransaksjoner Rente og avdragsbelastningen i forhold til driftsinntektene: Rente- og avdragsbelastning 1,7%,9%,65%,9% Satsingsområde: Rente og avdragsbelastningen overstiger ikke 6 % av driftsinntektene Utvikling i renteutgifter, renteinntekter og utbytte i perioden

28 Likviditet Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld er likviditetsgraden. Nøkkeltallet forteller om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Det er to nøkkeltall. Likviditetsgrad 1 som tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene. Her bør nøkkeltallet være større enn 2 fordi noen av omløpsmidlene kan være mindre likvide. Likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene og her bør nøkkeltallet være større enn 1. de mest likvide omløpsmidlene er kasse, bank og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler og som kan omgjøres i kontanter fort. Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler/kortsiktig gjeld > 2 (Tall i tusen) 212: : = 3,23 211: : = 3,74 21: : = 2,93 Hvis vi tar hensyn til ubrukte lånemidler blir likviditetsgrad 1 = 2,98 Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld >1 212: : = 2,58 211: : = 2,93 21: : = 2,7 Økning i kortsiktig gjeld fra 211 til 212 skyldes i hovedsak arbeidsgiveravgift, forskuddstrekk og feriepenger Utvikling i netto driftsresultat Netto resultatgrad Dette nøkkeltallet viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, dvs. hvor stor del som kan brukes til å finansiere investeringer og avsetninger. En anbefalt indikator sier at netto driftsresultat bør være minimum 3% av driftsinntektene. Hemne kommune har som satsingsområde at vi skal oppnå 3%, det har vi ikke oppnådd Netto resultatgrad i % -1,6% 3,9% 1,7%,9% Premieavvik Premieavviket framkommer som differansen mellom innbetalt premie og den kostnad som aktuaren regner seg fram til

29 Positivt premieavvik inntektsføres samme år og føres mot en kortsiktig fordring. Her har premieinnbetalingene vært større enn pensjonskostnaden samme år Negativt premieavvik utgiftsføres med en gang og balanseføres mot kortsiktiggjeld. Her har premieinnbetalingene vært mindre enn pensjonskostnaden samme år Dersom man har et positivt premieavvik vil denne komme som utgift i sin helhet neste år dersom man ikke velger å ta den over femten år. Har man et negativt premieavvik blir det motsatt. Et premieavvik resulterer ikke i noen pengestrømmer. Det er bare en regnskapsmessig størrelse. Man kan redde et regnskapsunderskudd med en slik inntekt, men det betyr at likvidbeholdningen til kommunen svekkes. Årets premieavvik i 212 inkl arbeidsgiveravift kom på 7,7 millioner kroner mot budsjettert 5,8 millioner kroner. Amortisering av tidligere års premieavvik kom på 1,8 millioner kroner mot budsjettet kr 787 3,-. SKATTEANSLAG 1. Skatteinngang Utviklingstrekk kommunens andel av skatteinngangen* Inngang Regnskap Differanse regnskap/rev.budsjett 1 82 Vedtatt Budsjett Revidert Budsjett Gjennomsnitt siste 5 år * beløp i hele 1. kr Skatteregnskapet for 212 er korrigert i februar 213 med kr 241,-. Det vil si at faktisk inngang kom på 81,9 millioner kroner. Faktisk skatteinngang var på 1,4% over budsjett. Totalt er det innbetalt over 337,4 millioner kr i skatt og avgift i 212. Dette er en økning på 4,8 % fra 211. Fra 21 til 211 var økningen på 8,3%. Skattedekningsgraden viser hvor stor del av kommunens driftsutgifter som dekkes av kommunens skatteinntekter: Skattedekningsgrad i % ,2 % 29,3 % 26,4 % 26,7% Satsingsområde: skattedekningsgraden bør holdes på et stabilt nivå

30 Statlige styringssignaler og utvikling i rammebetingelser (GKRS-bestemt pkt nr 3) Regnskap 212 Fast del Ordinært skjønn Distriktstilskudd Skjønn tap endringer av inntektsystemet Revidert nasjonalbudsjett K. sak 113/12 Skjønn kompetanse Sum rammetilskudd eks inntektsutjevning Inntektsutjevning Sum rammetilskudd inkl inntektsutjevning Revidert budsjett 212 Vedtatt budsjett Vedtatt rammetilskudd Vedtatt budsjett for 212 ble satt til 12,7 millioner kroner. Innlemmingsbeløpet til samhandlingsreformen 212 ble innlagt med kr Dette gjelder kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter. Det er i St meld nr 22 for Varslet styrking av opplæringen på ungdomstrinnet. Fra høsten 212 valgfag med 1,5 t for 8 trinn. Videre for 9 og 1 trinn fra henholdsvis høsten 213 og 214. I rammen for 212 er innlagt 5/12 virkning resten innlemmes fra 213 og 214. I forbindelse med opptrapping likebehandling av private barnehager øker minimumstilskuddet fra 91% til 92 % i august 212. Maksprisen i barnehagene videreføres nominelt. Revidert nasjonalbudsjett I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 212 ble rammetilskuddet økt med bakgrunn i økt etterspørsel etter barnehageplasser pga. omlegging av kontantstøtteordninga. Inntektsutjevning Gjennom skatteutjevningen i inntektssystemet blir forskjeller i løpende skatteinntekter delvis utjevnet. Dette skjer ved at skattesterke kommune får trekk i rammetilskuddet, mens skattesvake kommuner får et tillegg i rammetilskuddet. Hemne kommune hører til sistnevnte gruppe. For 212 utgjorde dette tillegget 13,3 millioner kroner, mot budsjettert 12,5 millioner kroner. I forhold til vedtatt budsjett utgjør dette en merinntekt på kr Skatteinngangen for 212 var på,4% over budsjett. 16 3

31 Oversikten viser kommunens skatteinntekter og rammetilskudd over en 5 års periode Ramme 6 Skatt Utviklingen i kommunens frie inntekter, skatt og rammetilskudd Rammetilskuddet er i tillegg til skatt den delen av inntektene til kommunen som kalles frie inntekter Eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter inngår ikke i anslaget på frie inntekter. Skattens andel av kommunens samlede inntekter ble redusert fra 45% til 4 % i 211 Videre ble skatteøret redusert. Dette ble kompensert med økt inntektsutjevning for kommunene. Regnskap 212 Rammetilskudd inkl inntektsutjevning Skatt inkl naturressurskatt Sum frie inntekter Revidert Budsjett 212 Vedtatt budsjett 212 Regnskap Ser vi kommunens skatteinntekter og rammetilskudd samlet viser årets regnskap at vi kom positivt ut med 2,5 millioner kroner i merinntekt. Forhold av betydning for økonomisk utvikling (GKRS-bestemt pkt nr 4) Innføring eiendomsskatt hele kommunen fra 212 I 212 ble eiendomsskatt for første gang skrevet ut for alle eiendomsskattepliktige eiendommer i Hemne kommune. Et omfattende arbeid ble utført med besiktigelse og taksering av alle eiendommer. Det ble innført bunnfradrag for bolig- og fritidseiendommer for første gang i 212. Nybygde boliger er gitt fritak de 5 første år. Den generelle eiendomsskattepromillen er 7, men bolig- og fritidseiendommer er gitt 2 promille. For besiktigelse av bolig- og fritidseiendommer ble det brukt engasjerte besiktigelsesmenn. Sammen med informasjon fra kommunalt bygningsarkiv/ matrikkel, dannet informasjon og bilder fra besiktigelsen grunnlag for eiendomsskattetaksering som ble lagt fram for sakkyndig nemnd for endelig vedtak. For næringseiendommer og verk og bruk ble det innhentet ekstern kompetanse. Engasjerte eiendomstakseringsfirma la fram forslag til takst for endelig vedtak i sakkyndig nemnd

32 Det ble mottatt i overkant av 1 klager ved utskriving av eiendomsskatt for 212. Disse er i all hovedsak ferdig behandlet i begynnelsen av februar 213. For klagebehandling av næringseiendommer og verk og bruk er det innhentet uttalelse fra eiendomsskattetakseringsfirma før nemndsbehandling. Arbeidet med klargjøring, utskriving, etterbehandling og beklagebehandling har lagt beslag på store ressurser internt, det har også vært nødvendig å engasjere prosjektmedarbeidere for å sikre framdrift i prosjektet. Totalt har utvidelsesprosjektet en kostnadsramme på 4,65 mill. Regnskapsførte inntekter kom på 1,2 millioner kroner. SAMHANDLINGSREFORMEN Fra 212 innlemmes samhandlingsreformen. Fra 212 har kommunen via rammetilskuddet mottatt 5,2 millioner kroner til dekning av våre kostnader. Kommunal medfinansiering Kommunal medfinansiering er en finansieringsordning som innebærer at kommunene skal dekke en del av kostnadene når kommunens innbyggere behandles i sykehus. Ordningen er hjemlet i lov om kommunale helse-og omsorgstjenester. Kostnadene for denne ordningen er i 212 regnskapsført med kr 4,2 millioner kroner. Endelig resultat vil ikke forekomme før ut i 213. Utskrivningsklare pasienter Finansieringsordningen betaling for utskrivningsklare pasienter bygger på en eksisterende ordning. Det nye er at ordningen blir obligatorisk og gjelder fra første døgn pasienten er registrert utskrivningsklar. Hemne kommune har ikke hatt utgifter knyttet til denne ordningen i 212. Vesentlige avvik mellom budsjettet og regnskapet (GKRS-bestemt pkt nr 4 og regnskapsforskriftens 1 ) Budsjettområde (tall i tusen kr) Regnskap 212 Rev. Budsjett 212 Opprinnelig budsjett 212 Forbruk i% Regnskap 211 Rådmann Bakkely barnehage Grøtnes barnehage , , , Sodin skole Svanem barnehage , , Svanem skole Vinjeøra barneahage , , Vinjeøra skole , Helsestasjon , Legetjenesten , Pleie og omsorg , Barnevern , NAV , , Tekniske tjenester

33 Kultur Finansområdet , , KOMMENTARER TIL VESENTLIGE AVVIK Total vedtatt ramme for samtlige enheter i det opprinnelige budsjettet var på 218,8 millioner kroner. Gjennom året revidert til 224,1 millioner kroner. Regnskapet viser et netto forbruk på 222,4 millioner kroner. Det vil si et mindreforbruk på 1,7 millioner kroner. Ser vi på kommunens totale driftsinntekter og driftsutgifter ser vi at utgiftsnivået er høyere inntektsnivået. Dvs at vi er avhengig av positive netto finanstransaksjoner og bruk av avsetninger for å komme i regnskapsbalanse. Dette er en utvikling vi har sett noen år nå. Vedtatt handlingsplan for 213 viser tydelig at kommunene må innhente vesentlige budsjettkutt/rammereduksjoner for å innpasse driften etter inntektene. Blant enhetene er det 6 enheter som ligger innenfor 1% forbruk. 6 enheter ligger rundt 1-12 % forbruk, mens det er 3 enheter som ligger over 12 opp mot 11% forbruk. Samtlige enheter melder tilbake om overskridelser på lønnsområdet. Lønnsoppgjøret ble høyere enn forventet. Dette får følger ikke bare på rene lønnsposter, men både pensjon og arbeidsgiveravgift får følger. Sentraladministrasjon Rammeområdet totalt sett har holdt seg innenfor revidert budsjett og er på samme forbruksnivå som i 211. Barnehagene Våre 4 barnehager ligger på forbruksnivå fra 99,8-14,2. En faktor som går igjen her i tillegg til lønnsområdet er at søskenmoderasjon får effekt i form av mindre inntekt på konto for oppholdsbetaling. Skolene Alle 3 skolene er innenfor 1% forbruk. Når det gjelder de to grendeskolene kommer de i mål regnskapsmessig ved refunderte sykepenger, sysselsettingstilskudd, fond og refusjon fra andre kommuner. Når det gjelder Sodin skole har de et mindreforbruk som skyldes mindre utbetalinger til Statens Pensjonskasse og høyere refusjonsbeløp for minoritetsspråklige elever som tilsammen utgjør 1,4 millioner kroner. Tekniske tjenester Forbruk 1,3 %. En stor del av aktiviteten er knyttet til bygg og anlegg og derigjennom vanskelig å forutsi kostnadsnivået på grunn av uforutsette hendelser som vær og vind, skader mm. Enheten har videre hatt utfordringer bemanningsmessig med langtidssykmeldinger innenfor bygg og renhold. Kultur Forbruk på 12,9 %. Dette utgjør kr Ser vi bort fra økt tilskudd til krisesenter som ikke ble innarbeidet i budsjettet samt pottreduksjon fra 211 som ikke ble korrigert for i 212 har enheten kontroll på driftsnivået. Helse og omsorg Innenfor dette området finner vi PO, legetjenesten, helsestasjon, barnevern og NAV. Alle enhetene bortsett fra Nav ligger på 1% eller høyere. Nav kommer godt ut økonomisk med bakgrunn i mottatte tilskudd som i utgangspunktet ikke var budsjettert. Legetjenesten viser et forbruk som skyldes økte utgifter til tolketjenester. Innenfor PO skyldes meravviket delvis årets lønnsoppgjør og derigjennom økte pensjonsutgifter. I tillegg fikk flere faste vikarer avtaler med månedslønn, noe som førte til dobbel avlønning i januar, da de ellers har hatt timebetalt etterskuddsvis. Videre har enheten fått nye pasienter med store hjelpebehov i i løpet av siste halvdel av 212 og behovet for hjelp/ressurser er økende også i 213. Det har videre vært stor 19 33

34 aktivitet i enheten i forbindelse med innføring av Samhandlingsreformen med bl.a. prosjektet med innføring av elektroniske meldinger og HPH (helhetlig pasientforløp i hjemmet). Barnevern har spesielt overforbruk på området barnevernstiltak utenfor familien. Interkommunalt samarbeid pr Her er det listet opp de fleste / mest omfattende samarbeidene Hemne kommune deltar i. Hva Legevaktsentral Legevaktsamarbeid Øyeblikkelig hjelp senger HAMOS Interkommunal renovasjon/slam Regionkonsulent i Orkdalsregionen Tjeldbergodden Industriforening Samarbeid om fordeling av eiendomsskatt Felles barneverntjeneste Felles NAV-kontor Samarbeid IT-drift Geodata-plan Orkdalskomiteen Hvem involvert Orkdal sykehus driver legevaktsentral for 17 Er kommuner. Hemne, Orkdal, Agdenes, Snillfjord, Skaun, Meldal, Rindal, Hitra, Frøya, Surnadal Surndal,Rindal,Halsa;Hemne,Snillfjord,Hitra,Frøya, Agdenes,Rennebu,Meldal,Orkdal,Skaun Hemne, Agdenes, Meldal, Orkdal, Skaun, Rennebu, Hitra, Frøya Etablert Etablert Etablert Samarbeid om kompetanseoppbygging ped. Personale. Aure, Hemne, Hitra, næringsliv i kommunene Etablert Aure, Hitra, Hemne Etablert Hemne, Snillfjord Etablert Etablert Hemne, Snillfjord Hemne, Snillfjord Etablert Felles serverløsninger, felles programvare på en del områder, samarbeid om drift, bredbånd. Hemne, Snillfjord, Hitra, Frøya Vedtak fattet. Samarbeid om felles plan, kompetanseoppbygging, utstyr. Har ikke skjedd noe.- bortsett fra at Snillfjord har plassert sin server i Hemne. Hemne kraftlag BA deler løsning med Hemne kommune. Hemne, Orkdal, Agdenes, Meldal, Skaun, Snillfjord, Politisk samarbeid i regionen Rennebu, Hitra, Frøya, Rindal Aure, Hemne (Taftø næringspark) Området regulert til industri men ikke kjøpt Felles industriområde over kommunegrensene Arbeidsgiverkontrollen Stjørdal,Rennebu,Frosta,Agdenes,Meldal,Oppdal, Meråker,Skaun,, Midtre Gauldal, Melhus, Orkdal, Selbu, Malvik Felles lønn/personal og Snillfjord,Hemne,Frøya,Agdenes,Skaun.Meldal og økonomisystem Rindal Hemne Kraftlag BA Hemne, Snillfjord Svanem AS (vernet bedrift) Brannvern Status / kommentarer Etablert Hemne og Snillfjord Etablert Etablert Etablert Hemne og Snillfjord eier bedriften sammen Etablert Hemne, Aure 2 34

35 INVESTERINGSREGNSKAPET Tabellen under viser utviklingen i investeringsnivået i perioden og hvordan investeringene er finansiert Sum finansieringsbehov i % av driftsinntektene 1% 9% 7% 6% Egenkapital i % av finansieringsbehovet 59% 56% 11% 21% Brutto investeringsutgifter Utlån, avdrag, aksjekjøp, avsetninger Dekning udekket tidligere år Sum finansieringsbehov Bruk av eksterne lån Salgsinntekter, tilskudd, refusjoner, avdrag, aksjesalg Egenkapital Sum finansiering Mindreforbruk Investeringsutgiftene i 212 utgjør 6% av driftsinntektene. Det er en reduksjon på 1% fra 211. Egenkapitaldekningen har økt fra 11% til 21%. Investeringsutgifter som overstiger 15% av driftsinntektene er iflg. normen høye. Utviklingstrekk i investeringsregnskapet i perioden Tabellen under viser bruttoinvesteringer sett i forhold til bruk av lån til dekning av kommunens finansieringsbehov det enkelte året. Bruk av lån er fratrukket videreutlån. Utviklingen viser at større del av kommunens investeringsutgifter finansieres ved låneopptak og mindre med egenkapital

36 Utviklingstrekk i kommunens lånegjeld i perioden Tabellen under viser kommunens samlede lånegjeld i perioden I beløpet ligger også lån til videreutlån (Startlån) som utgjør 3,8 millioner kroner i 212. Vedtatt investeringsprogrammet tilsier at vi framover vil få en økning her. Utvikling lån med fast og flytende renter

37 Soliditet Gjeldsgraden viser forholdet mellom kapital som er finansiert av utenforstående og kommunen selv. Jo mindre gjeldsgraden er jo mer solid er kommunen og evnen til å tåle tap er stor. (tall i tusen) Gjeldsgrad = Gjeld/EK : = 3, 211: : = 2,72 21: : = 2,48 29: : = 2,53 Gjeldsgrad på 2 betyr at gjelden er dobbelt så stor som egenkapitalen. Gjeldsgrad 3 til 1 er bra. For Hemne kommune har gjeldsgraden økt fra 21. Årsaken er at vi bruker opp egenkapitalen

38 FINANS Formålet med kommunens finansforvaltning Jfr pkt 4 i kommunens finansreglement. Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning samt stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor definerte risikorammer. Dette søkes oppnådd gjennom følgende delmål: Hemne kommune skal til en hver tid ha likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelser. Plassert overskuddslikviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning innenfor definerte krav til likviditet og risiko, hensyntatt tidsperspektiv på plasseringene. Lånte midler skal over tid gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, hensyntatt behov for forutsigbarhet i lånekostnader. Dersom kommunen har langsiktige finansielle aktiva, skal forvaltningen av disse gi en god langsiktig avkastning til akseptabel risiko som over tid skal bidra til å gi kommunens innbyggere et best mulig tjenestetilbud Forvaltning av låneporteføljen Sum lånebehov i 212 var i henhold til kommunestyrets budsjett vedtak på totalt kr 25,8 millioner kroner herav 4 millioner kroner i startlån. Revidert budsjett viser 14,1. Regnskapet viser totalt 12,9 millioner kroner i bruk av lån. Startlån ble økt fra 4 til 7 millioner kroner med bakgrunn i økt etterspørsel. Flere investeringsprosjekt ble flyttet over til 213 jfr egen sak i kommunestyret Det er i 212 ikke foretatt refinansiering av eldre lån. Tekst Kommunens samlede lånegjeld Regnskap Pr (økonomirapport Regnskap Gjenværende Regnskap 212 2/12) 211 løpetid Fordelt på følgende kreditorer: Husbanken fast rente 1,8 % Husbanken fast rente 4,6 % Husbanken flytende rente Husbanken fast rente 2,9 % KLP fast 3,4 % Kommunekreditt fast rente 4,84 % rente Kommunal bank flytende rente 2,35% rente Kommunal bank faste rente 3,4 % rente KLP fast rente 3,57 % KLP flytende 2,72 % 24 38

39 Forvaltning av ledig likviditet Hemne kommune har inngått ny rammeavtale med Sparebanken Hemne for perioden etter anbudsrunde. Avtalen kan forlenges i ett år. I samme anbudsrunde ble det besluttet å overføre forvaltning av kommunens startlån og etableringslån fra Sparebanken Hemne til DNB ASA Låneforvaltning med virkning fra samme tidsrom. Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva Hemne kommune har for tiden ingen midler som kan defineres som langsiktige finansielle aktiva

40 III ØKONOMISKE OVERSIKTER Regnskapsskjema 1A Regnskap 212 Revidert budsjett 212 Vedtatt budsjett 212 Budsjettjusteringe r 212 Regnskap 211 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Finansutgifter Sum frie disponible inntekter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekn. av tidl. års merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl års mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Renteutg., prov. og andre finansutg. Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter FORDELING Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Merforbruk/mindreforbruk =

41 Regnskapsskjema 1B Regnskap 212 Til fordeling fra skjema 1A R1 - Rådmann Netto driftsramme R2 - Bakkely Barnehage Netto driftsramme R4 Teknisk, landbruk og miljø Netto driftsramme R5 Grøtnes Barnehage Netto driftsramme R16 Svanem Barnehage Netto driftsramme R18 Vinjeøra Barnehage Netto driftsramme R14 Sodin skole og SFO Netto driftsramme R17 Svanem skole og SFO Netto driftsramme R19 Vinjeøra skole og SFO Netto driftsramme R11 Pleie og omsorg Netto driftsramme R6 - Helsestasjon Netto driftsramme R9 - Legetjenesten Netto driftsramme R15 - Barnevern Netto driftsramme R2 - NAV Netto driftsramme R8 Kultur Netto driftsramme Vedtatt Budsjett Revidert budsjett

42 Regnskapsskjema 2A Vedtatt budsjett 212 Regnskap 212 Revidert budsjett 212 Budsjettjusteringe r 212 Regnskap 211 FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Dekning av tidligere års merforbruk Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering FINANSIERING Udekket/udisponert = Regnskapsskjema 2B Regnskapsskjema 2B INVESTERINGER TOTALT R1 - Rådmann R4 Tekniske tjenester R11 Pleie og omsorg INVESTERINGSREGNSKAPET Regnskap Revidert Vedtatt budsjett 212 budsjett

43 Økonomisk oversikt drift Regnskap 212 Rev. budsjett 212 Oppr. budsjett 212 Budsjettjusteri nger 212 Regnskap 211 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overf. med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre dir. og indir. skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. inngår i komm. Kjøp av tjenester erstatter komm. Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat 29 43

44 EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER Regnskap 212 Finansinntekter Renteinnt., utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter Rev.budsjett 212 Budsjett justeringer 212 Opprinnelig budsjett 212 Regnskap Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Finansutgifter Renteutg., prov. og andre finansutg. Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat AVSETNINGER Bruk av avsetninger Bruk av tidl. års regnsk. mindreforbr. Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidl. års regnsk.merforbr Avsetninger disposisjonsfond Avsetninger til budne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk Økonomisk oversikt investering Beløp hittil i år Revidert budsjett Budsjett vedtatt Budsjettjusteringe r Beløp forrige år INVESTERINGSINNTEKTER Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Refusjoner Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter INVESTERINGSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer og tjenester i kommunal egenproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter 3 44

45 FINANSUTGIFTER Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket merforbruk Avsatt til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum finanstransaksjoner Finanseringsbehov Regnskap Revidert Vedtatt budsjett Budsjettjust. budsjett Regnskap 211 FINANSIERING Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisp. mindreforbruk Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert

46 Balanse 32 46

47 33 47

48 Anskaffelse og anvendelse av midler Beløp hittil i år Beløp forrige år Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse ) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse ) Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i arbeidskapital AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Avsetninger Bruk av avsetninger Til avsetning senere år Netto avsetninger 34 48

49 IV NOTER NOTE REGNSKAPSPRINSIPPER Hemne kommune fører regnskapet etter bestemmelsene i kommunelovens 48 og budsjett- og regnskapsprinsippenes 7 og god kommunal regnskapsskikk. Disse prinsippene er lagt til grunn ved utarbeidelsen av årsregnskapet.. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens og fylkeskommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelet kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 5 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr kl 5 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs 35 49

50 periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger Innefor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-214, januar 23. For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet. 36 5

51 NOTE nr. 1 Årsverk Kommunen hadde i 212 registrert 367 fast ansatte arbeidstakere fordelt på281,2 årsverk. Tilsvarende tall fra 211 er 364 fast ansatte fordelt på 279,3 årsverk. Tekst Antall årsverk 281,2 279,3 277,5 Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner 81,5 % 81,5 % 81,5% Antall menn % andel menn 18,5 % 18,5 % 18,5% Antall kvinner ledende stillinger % andel kvinner i ledende stillinger 5,8 % 5,8 % 5,8% Antall menn i ledende stillinger % andel menn i ledende stillinger 7,5 % 7,5 % 7,5 NOTE nr. 2 Organisering av kommunens virksomhet (GKRS-bestemt note nr 2) Politisk organisering Kommunestyre Kontrollutvalget Leder: Geir Rostad Formannskapet Ordfører Ståle Vaag Økonomi, planutvalg, større næringssaker, kultur Driftsutvalg Leder Jon Stølen Helse, omsorg, skole, SFO, barnehage, sosial, barnevern, teknisk,lanbruk,miljø Fra ble det innført ny utvalgsstruktur

52 Den politiske organisering i utvalgene ble gjennomført etter prinsipp om Plan/Økonomi og Drift/Utvikling. Tidligere TLM og livsløp ble slått sammen til et Driftsutvalg. Formannskap har følgende arbeidsområde: Budsjett/Økonomiplan Løpende økonomistyring og kontroll Plansaker etter planloven / kommuneplan Næringsutvikling Plannemnd kommunale bygg og anlegg Driftsutvalget har følgende arbeidsområde: Oppfølging av løpende faglig drift i løpet av året innenfor hele tjenestespekteret fra kommunalteknikk, miljø, landbruk, kultur, næring, skole, barnehage, helse, sosial, barnevern. Dette skjer gjennom løpende rapportering / informasjon om tjenestene fra rådmannen, spørsmål reist gjennom ombud og gjennomgang av kvalitetsundersøkelser / resultater fra tjenesteproduksjon Forvaltningssaker Høringsinstans for budsjett Identifisering av forbedringspunkter og evt. initiativ ovenfor kommunestyret til planer som skal utvikle tjenester. Kommunestyret oversender så saken til planutvalget (Utviklingsperspektivet). RÅDMANN Stab Bakkely barnehage Grøtnes Barnehage Sodin skole, PPT,SFO Pleie og omsorg Sone 1 Barnevern Pleie og omsorg Sone 2 Svanem Barnehage Pleie og omsorg Sone 3 Vinjeøra skole, SFO Vinje Barnehage Tekniske tjenester NAV (kommunale tjenester Helsestasjon Kultur Legetjenesten Svanem skole, SFO Styringsprinsipper Hemne kommune drives etter en to-nivå modell, hvor hver enhetsleder er direkte underlagt Rådmannen. Flest mulig av fellesfunksjoner er forsøkt lagt sentralt inn under Rådmannens stab, slik at enhetene kan holde fokus på tjenesteproduksjon og kvalitetsforbedringer av de tjenestene som utøves

53 Kommunen har i løpet av 29 klargjort for innføring av Balansert målstyring, samtidig med at implementering av helhetlig IKS og Kvalitetssystem er gjennomført. Det er etablert rutiner for tilbakemelding til politisk nivå om gjennomføring av vedtak. Delegering av ansvar og myndighet er etablert og synliggjort helt fra kommunestyret og ned til den enkelte enhetsleder. Beslutningsmyndigheten til den enkelte enhetsleder følger av tjenesteområde og fremkommer i den enkeltes delegasjonsbrev fra Rådmannen. Tjenesteutøvelse Hemne kommune har et formalisert interkommunalt samarbeid med Snillfjord kommune innenfor IKT, NAV og Barnevern, der Hemne kommune er vertskommune. Videre har Hemne kommune inngått avtale med Aure kommune som omhandler samarbeid om administrasjon og ledelse av brannvesenene, samt å utføre lovpålagte brannforebyggende oppgaver i de to kommunene. Hemne kommune er vertskommune. Renovasjonstjenester løses gjennom HAMOS, som er et interkommunalt selskap. I tillegg til de kommunale barnehagene i Hemne kommune er det 1 barnehage tilknyttet Hero Jarlen mottak og 2 som er drevet i privat regi. Noen oppgaver innenfor tekniske tjenester, for eksempel snørydding, blir ivaretatt av private gjennom anbudsrunder. NOTE nr. 3 Selvkosttjenester SELVKOSTKALKYLE VANN Direkte kostnader (Kjerneproduktet) Indirekte kostnader Avskrivninger Kalkylrente på anleggsmidler =Sum utgifter -Gebyrinntektene -Andre inntekter =Sum inntekter =Driftsresultat Kalkylrente på fond Avsetning til fond Bruk av fond Underskudd tas av drift Kontrollsum Kalkylrente ,44 3,24 3, SELVKOSTKALKYLE AVLØP Direkte kostnader (Kjerneproduktet) Indirekte kostnader Avskrivninger Kalkylrente på anleggsmidler =Sum utgifter -Gebyrinntektene -Andre inntekter =Sum inntekter =Driftsresultat Kalkylrente på fond Avsetning til fond 39 53

54 Bruk av fond Kontrollsum/ underskudd tas av drift Kalkylrente ,44 3,24 3, Gebyrinntektene -Andre inntekter =Sum inntekter =Driftsresultat Kalkylrente på fond Avsetning til fond Bruk av fond Kontrollsum/bruk av drift Kalkylrente 2,44 3,24 3, SELVKOSTKALKYLE SLAM Direkte kostnader (Kjerneproduktet) Indirekte kostnader Avskrivninger Kalkylrente på anleggsmidler =Sum utgifter SELVKOSTANALYSE FEIING Direkte kostnader (Kjerneproduktet) Indirekte kostnader Avskrivninger Kalkylrente på anleggsmidler =Sum utgifter -Gebyrinntektene -Andre inntekter =Sum inntekter =Driftsresultat Kalkylrente på fond (inntekt) Bruk av fond Avsetning til fond Kontrollsum Kalkylrente 2, ,24 3,46

55 NOTE nr. 4 Spesifikasjon av regnskapsmessig udisponert (overskudd) drift. Regnskapsmessig mindreforbruk Budsjett 212 Regnskap 212 Regnskap Nytt mindreforbruk i regnskapsåret Totalt mindreforbruk til disponering Tidligere opparbeidet mindreforbruk Årets disponering av mindreforbruk NOTE nr. 5 Avdrag på gjeld Avdrag Budsjett 212 Regnskap 212 Regnskap 211 Betalt avdrag Beregnet minste lovlige avdrag Differanse Kommunen betaler mer enn lovens krav til minste avdrag. Forenklet metode: Sum årets avskrivninger x Lånegjeld pr. 1/1 i regnskapsåret Bokførte anleggsmidler kap pr. 1/1 i regnskapsåret NOTE nr. 6 Gjeldsforpliktelser type gjeld og fordeling mellom lå negivere 41 55

56 NOTE nr. 7 Finansielle anleggsmidler obligasjoner Debitor (utsteder) Eierandel Bokført i% verdi Årets Anskaffelse- Salg resultatførte kost over/underkurs Pensjonsmidler KLP Pensjonsmidler SPK SUM KLP 4,98 3,9 AL Biblioteksentralen Trønder-Energi AS Norske Skog AS Hemne Kraftlag AL Hellandsjøen vannverk BA Trøndelag kystflyplass 91,89 Kommunekraft AS Svanem AS Multi Energi AS Bomveiselskapet E39 Øysand Thamshamn AS Hamos forvaltning IKS Tjelbergodden utvikling Revisjon MidtNorge IKS ,24 1 3, Kontrollutvalgssekretæriatet MidtNorge IKS Kristiansund og Nordmøre Havn IKS MidtNorsk Fergeallianse AS Interkommunalt Arkiv Trøndelag IKS ,75 Hemne Kulturhus AS 33, Halsafjordsambandet AS Hemne Næringshage AS SUM 31 NOTE nr. 8 Finansielle omlø psmidler Aktiva klasse Markedsverdi Bokført verdi Per Årets resultatførte verdiendring Anskaffelseskost Renter Aksjer Sertifikater Obligasjoner Sum 42 56

57 NOTE nr. 9 Anleggsmidler 43 57

58 NOTE nr. 1 Interkommunalt samarbeid Samarbeid Barnevern/NAV Utgifter Inntekter Tekst Overføring fra Snillfjord kommune , Andre overføringer , Resultat av overføringer , Resultat av virksomheten , Tekst Overføring fra Aure kommune Samarbeid Brannvern Utgifter Inntekter , Resultat av overføringer , , Resultat av virksomheten , ,

59 NOTE nr. 11 Kapitalkonto KAPITALKONTO Balanse (underskudd i kapital) Debetposteringer i året: Balanse (kapital) Kreditposteringer i året: Salg av fast eiendom og anlegg Nedskrivninger fast eiendom Avskriving av fast eiendom anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler Nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler Salg av utstyr, maskiner og transportmidler Salg av aksjer og andeler Aktivering av fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler Oppskriving av utstyr, maskiner og transportmidler Nedskrivning av aksjer og andeler Avdrag på formidlings/startlån Avdrag på sosial lån Avdrag på utlånte egne midler Avskrivning sosial utlån Avskrevet andre utlån Bruk av midler fra eksterne lån Urealisert kurstap utenlandslån Endring pensjonforpliktelse Kjøp av aksjer og andeler Oppskrivning av aksjer og andeler Utlån formidlings/startlån Utlån sosial lån Utlån egne midler Nedbetalt lån far 211 Oppskriving utlån Avdrag på eksterne lån Urealisert kursgevinst utenlandslån Endring pensjonsmidler Balanse Kapitalkonto Balanse (underskudd i kapital) Avstemming Differanse

60 NOTE nr. 12 Investeringer i Nybygg og nyanlegg Prosjekt Ombygging ny avd Svanem bhg Rehabilitering rådhus Omsorgsboliger med bistad Hemnehallen, nytt gulv Hemne legesenter Vannforsyning Lervika - Avlesbugen Eidsnesset nye brønner Stamnesdalen, tilførselsledning Stamnesdalen, membranfilter Kloakk Skeiet-Støa-Streetet Rehabilitering Hybelhus C Fortau Lankan Fornyelse faste dekke Traktor teknisk Bil Gartner Visma lønn/pers og regnskapssystem Notus timereg. Helsesenteret Geovekstprosjekt SUM Finansiert ved Lån Statstilskudd Andre tilskudd Egenkapital overført fra driftsregnskapet Egenkapital disposisjonsfond Egenkapital ubundne investeringsfond Egenkapital bundne investeringfond SUM Prosj. nr Tidligere investert/finansiert Regnskap 212 Budsjett 212 Avvik Avvik investering / finansiering

61 NOTE nr. 13 Garantier gitt av kommunen NOTE Garantier gitt av kommunen nedkvittert per Garanti gitt til Opprinnelig garanti Garantibeløp pr Garantien utløper Hamos Forvaltning IKS Kristiansund og Nordmøre havn Kil/Hemne Fotball Hemne Motorklubb Labbetuss barnehage Haugatun barnehage Sum garantier Garantier for ansattes lån Opprinnelig garanti Garantibeløp pr Samlet garantier ansatte Herav garanti for adm. sjefen Opprinnelig garanti Garantibeløp pr Garantier kommunale regnskapsenheter og foretak KF Samlet garanti Totalt garantibeløp alle garantier Garantien utløper Garantien utløper

62 NOTE nr. 14 Fordringer og gjeld til kommunale foretak og interkommunalt samarbeid Tekst Kommunens samlede fordringer Herav fordring på: Herav fordring på: Herav fordring på: Kommunens samlede gjeld Herav kortsiktig gjeld til: Herav kortsiktig gjeld til: Herav langsiktig gjeld til: Herav langsiktig gjeld til: NOTE nr. 15 Ytelser til ledende personer og revisjon Ytelser til ledende personer 211 Administrasjonssjef Ordfører Kommunens revisor er Revisjon Midt-Norge IKS. Samlet godtgjørelse til revisjon utgjør for 212 kr 63.,-. Revisjon omfatter regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon, selskapskontroll og diverse attestasjonsoppdrag

63 NOTE nr. 16 Avsetninger og bruk av avsetninger Del 1 Alle fond avsetninger og bruk av avsetninger drifts- og investeringsregnskapet Alle fond Regnskap 212 Regnskap 211 Avsetninger til fond , ,7 Bruk av avsetninger , ,12,, , ,95 Til avsetning senere år Netto avsetninger Del 2 Disposisjonsfond avsetninger og bruk av avsetninger Disposisjonsfond IB 11 Regnskap 212 Regnskap , , , ,1 Bruk av avsetninger driftsregnskapet , ,96 Bruk av avsetninger investeringsregnskapet , , UB , , Avsetninger driftsregnskapet UB viser saldoen på disposisjonsfondet. Fondet er til kommunestyrets frie disposisjon til drifts- og investeringsformål. Kommunestyret har gjort vedtak om disponering av en del av fondet 49 63

64 5 64

65 NOTE nr. 17 A Pensjon KLP Årets netto pensjonskostnad Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Netto pensjonskostnad (inkl.adm.) Årets pensjonspremie til betaling Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Årets premieavvik Balanse (F 13-1 bokstav E) Pensjons-poster Brutto påløpt forpliktelse Arbeidsgiveravgift Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Akkumulert premieavvik Beregningsforutsetninger Årets premieavvik Premieavvik tidligere år Forventet avskastning på pensjonsmidler 5,5 % 5,5 % Diskonteringsrente 4,5 % 4,5 % Forventet årlig lønnsvekst 2,96 % 3,16 % Forventet årlig G- og pensjonsregulering 2,96 % 3,16 % Forutsetninger for turn-over (F 13-5 bokstav G) : under 2 år 2-23 år år 26-3 år år 46-5 år Uttaksandel pr aldresgruppe 2% 15% 1% 1% -,4% pr år over 25 år 4% -,2% pr år over 3 år 1% -,1% pr år over 45 år i AFP-felles Kom.pensjonsordn.: 62 år 2, % 63 år 3, % 64 år 4, % 65 år 5, % 66 år 6, % 51 65

REGNSKAP - ÅRSBERETNING 2006. Bilder fra eneromsutbyggingen ved Hemne helsesenter

REGNSKAP - ÅRSBERETNING 2006. Bilder fra eneromsutbyggingen ved Hemne helsesenter REGNSKAP - ÅRSBERETNING 2006 Bilder fra eneromsutbyggingen ved Hemne helsesenter REGNSKAP ÅRSBERETNING 2006 2 INNHOLDSFORTEGNELSE I KOMMUNEREGNSKAPET... 3 II ØKONOMISKE OVERSIKTER... 4 Regnskapsskjema

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Hemne kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Hemne kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Hemne kommune Møtedato/tid: 22.04.2013 kl. 13:00 15:45 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Andre møtende: Rådhuset, Formannskapssalen Geir Rostad

Detaljer

Årsregnskap og årsberetning 2011 - kontrollutvalgets uttalelse

Årsregnskap og årsberetning 2011 - kontrollutvalgets uttalelse Årsregnskap og årsberetning 2011 - kontrollutvalgets uttalelse Saken behandles i Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Skaun kommune 20.04.2012 011/12 Saksbehandler: Sverre B. Midthjell Arkivkode: 216 Arkivsaknr.:

Detaljer

VERRAN KOMMUNE Kontrollutvalget

VERRAN KOMMUNE Kontrollutvalget VERRAN KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Onsdag 12. mai 2010 Tid: Kl. 09.00 Sted: Verran Servicekontor, møterom Fosdalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014

Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014 Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Hemne kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato 13.05.2015 Saksnr 012/15 Sverre B. Midthjell

Detaljer

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

SALTEN KONTROLLUTVALGSERVICE Vår dato: Jnr Ark Postboks 54, 8138 Inndyr /

SALTEN KONTROLLUTVALGSERVICE Vår dato: Jnr Ark Postboks 54, 8138 Inndyr / Postboks 54, 8138 Inndyr 13.04.2011 11/246 413 5.1 Medlemmer i Fauske kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Møtedato: Fredag 29. april 2011 kl 09.00 Møtested: Møterom 1. etasje

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Tydal kommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Tydal kommune Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Tydal kommune Arkivsak: 11/148 Møtedato/tid: 10.05.2011, kl. 09:00 Møtested: Storkleppen, Rådhus 2 Deltagere: Reidar Kjøsnes, leder Toralf Øverås Astrid jensen Gunnbjørn

Detaljer

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Tirsdag 20. april 2010 Tid: Kl 10:00 Sted: Herredshuset møterom 3 etg. MERK TID OG STED! De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som

Detaljer

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel 009/11 Referatsaker 010/11 Nærøy kommunes årsregnskap og årsmelding for 2010

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel 009/11 Referatsaker 010/11 Nærøy kommunes årsregnskap og årsmelding for 2010 NÆRØY KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: Tirsdag 24. mai 2011 TID: Kl 10.00 STED: Møterom drifts- og utviklingsavd. De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Sak 23/08 Møte nr. 10/08 MØTEINNKALLING holder møte tirsdag 10.06.2008 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Tor Arvid Myrseth KSL Varaordfører Eli Annie Liland SP Medlem Lasse

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

SAK 011/11 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR LEVANGER KOMMUNE FOR 2010 KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE

SAK 011/11 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR LEVANGER KOMMUNE FOR 2010 KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAKSPROTOKOLL SAK 011/11 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR LEVANGER KOMMUNE FOR 2010 KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Hemne kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Hemne kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Hemne kommune Møtedato/tid: 04.12.2012 kl. 11:00 14:20 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Andre møtende: Rådhuset, Formannskapssalen Geir Rostad

Detaljer

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 6. mai 2009 TID: Kl STED: Møterom Herredshuset

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 6. mai 2009 TID: Kl STED: Møterom Herredshuset SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Onsdag 6. mai 2009 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Agdenes kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Agdenes kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Agdenes kommune Møtedato/tid: 30.04.2013 kl. 09:00 12:15 Møtested: Møtende medlemmer: Rådhuset, Formannskapssalen Sivert Arne Selvli, leder Per Arne Brevik Johan Arne

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Onsdag 5. mai 2010 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 2040 NB!

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Onsdag 5. mai 2010 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 2040 NB! LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Onsdag 5. mai 2010 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 2040 NB! MERK TID OG STED Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som

Detaljer

Svein-Arne Myrvold Kontrollsekretær Telefon: Mobil: e-post:

Svein-Arne Myrvold Kontrollsekretær Telefon: Mobil: e-post: FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 7. juni 2010 Møtetid: Kl. 1915 Møtested: Fosnes kommune, kommunehuset Dun De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Møteinnkalling. Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg samme dag. Se egne innkallinger.

Møteinnkalling. Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg samme dag. Se egne innkallinger. Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 28 Utvalg: Møtested: Formannskap Dato: 16.05.2011 Tidspunkt: 13:30 Kommunestyresalen, Rødberg Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg

Detaljer

Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretæriat Årsregnskap 2016 VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS

Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretæriat Årsregnskap 2016 VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS REGNSKAP 2016 1. 2. - Økonomisk oversikt drift INNHOLDSFORTEGNELSE - Regnskapssjema 2a- Investering 3. - Oversikt - balanse - Balanseregnskapet detaljert

Detaljer

SAK 011/10 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR LEVANGER KOMMUNE FOR 2009

SAK 011/10 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR LEVANGER KOMMUNE FOR 2009 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAKSPROTOKOLL SAK 011/10 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR LEVANGER KOMMUNE FOR 2009 Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget 27.04.10 Paul Stenstuen

Detaljer

SALTEN KONTROLLUTVALGSERVICE Vår dato: Jnr Ark Postboks 54, 8138 Inndyr /

SALTEN KONTROLLUTVALGSERVICE Vår dato: Jnr Ark Postboks 54, 8138 Inndyr / Postboks 54, 8138 Inndyr 11.05.2012 12/355 413 5.1 Medlemmer i Fauske kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Møtedato: Mandag 21. mai 2012 kl 10.00 Møtested: Møterom 1. etasje administrasjonsbygget

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 6/09 09/113 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE DEN

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 6/09 09/113 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE DEN Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: KONTROLLUTVALGET Møtested: Formannskapssalen, Agdenes rådhus Møtedato: 06.05.2009 Tid: 09.00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 6/09 09/113 GODKJENNING AV PROTOKOLL

Detaljer

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter I hht. forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

Detaljer

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet er lukket, jfr. kommunelovens 77 nr. 8.

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet er lukket, jfr. kommunelovens 77 nr. 8. FROSTA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Torsdag 26. mai 2011 TID: Kl. 09:00 STED: Frosta rådhus - Kommunestyresalen NB! MERK TID Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har

Detaljer

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Fredag 17. juni 2011 TID: Kl STED: Møterom Herredshuset

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Fredag 17. juni 2011 TID: Kl STED: Møterom Herredshuset SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Fredag 17. juni 2011 TID: Kl. 10.00 STED: Møterom Herredshuset Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Mandag 9. mai 2011 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1065

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Mandag 9. mai 2011 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1065 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Mandag 9. mai 2011 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1065 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

INDERØY KOMMUNE Kontrollutvalget

INDERØY KOMMUNE Kontrollutvalget INDERØY KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 28. april 2009 Møtetid: Kl. 08.30 (merk tida!) Møtested: Inderøyheimen, kantina De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

For framstilling av netto driftsresultat, se Økonomisk oversikt drift på regnskapets side 14.

For framstilling av netto driftsresultat, se Økonomisk oversikt drift på regnskapets side 14. Del 1: Økonomisk resultat (Årsmeldingens obligatoriske del) Etter Forskrift om årsregnskap og årsberetning og kommunal regnskapsstandard skal rådmannen redegjøre for økonomisk stilling og avvik mellom

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Skaun kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Skaun kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Skaun kommune Møtedato/tid: 05.05.2015 kl. 09:00 11:25 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Andre møtende: Rådhuset, møterom Velferden Eivind

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune Møteprotokoll - Møtedato/tid: kl. 09:30 12:00 Møtested: Møtende medlemmer: Rådhuset, formannskapssalen Per Bjarne Bonesvoll, leder Ann Karin Haugen Helge A. Halvorsen Forfall: Møtende varamedlemmer: Andre

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Klæbu kommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Klæbu kommune Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Klæbu kommune Arkivsak: 13/141 Møtedato/tid: 31.10.2013, kl. 16:00 Møtested: Møtedeltakere: Rådhuset, Formannskapssalen Jomar Aftret, leder Ivar Skei, nestleder Britt

Detaljer

Orientering fra revisor (sak 3/13) gis i lukket møte. Komm.l. 31.5, jf. off.l. 13 og forv.l. 13.

Orientering fra revisor (sak 3/13) gis i lukket møte. Komm.l. 31.5, jf. off.l. 13 og forv.l. 13. LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Tirsdag 12. mars 2013 Tid: Kl. 10:00 Sted: Møterom Formannskapssalen Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter Intern hovedoversikt I henhold til forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde Vedlegg

Detaljer

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet Kontrollutvalget

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet Kontrollutvalget Formannskapet 15.02.2018 Kontrollutvalget 27.02.2018 Regnskap 2017 Harstad kommune Rådmann Hugo Thode Hansen Økonomisjef John G. Rørnes Regnskapsleder Rita Kristensen Behandling regnskap og årsrapport

Detaljer

EVENTUELT/ORIENTERINGER:

EVENTUELT/ORIENTERINGER: RINGEBU KOMMUNE KONTROLLUTVALGET INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET: Tid: Tirsdag 29. april 2014. Klokken: 12.00 til ca 13.30 Møtested: Kommunehuset, Vaala møterom SAKLISTE Saksnr. Sakstittel Tid Type

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

13/1000-1 REGNSKAP ÅRSBERETNING 2012

13/1000-1 REGNSKAP ÅRSBERETNING 2012 13/1000-1 REGNSKAP ÅRSBERETNING 2012 For regnskapetåret 2012 utarbeides følgende dokumenter: Regnskap/årsberetning for 2012. er utarbeidet etter føringer i kommuneloven 48 samt bestemmelser i regnskapsforskriften

Detaljer

LIERNE KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Møtedato: Møtetid: Møtested: Lierne, kommune sal

LIERNE KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Møtedato: Møtetid: Møtested: Lierne, kommune sal LIERNE KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 19.04. 2016 Møtetid: 09.00-15.00 Møtested: Lierne, kommune sal De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall, eller

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 15:46 Program: XKOST-H0 Versjon: 15 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger

Detaljer

DATO: 8. april 2013 TID: kl 09.00 STED: Trøndelags Europakontor, Avenue Palmerston 3 - Brussel

DATO: 8. april 2013 TID: kl 09.00 STED: Trøndelags Europakontor, Avenue Palmerston 3 - Brussel NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: 8. april 2013 TID: kl 09.00 STED: Trøndelags Europakontor, Avenue Palmerston 3 - Brussel De faste medlemmene innkalles med dette til møtet.

Detaljer

FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget

FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 22.04.2016 Møtetid: Kl. 13.00 NB MERK TIDSPUNKTET! Møtested: Kantina, Kommunehuset De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Melhus kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Melhus kommune Møteprotokoll - Møtedato/tid: kl. 14:00 15:40 Møtested: Møtende medlemmer: Rådhuset, formannskapssalen Ola Huke, leder Magne A. Thomasen, nestleder Ingrid Gangås Opedal Forfall: Sidsel Bodsberg Oddvar

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Hemne kommune. Ekstraordinært møte

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Hemne kommune. Ekstraordinært møte Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Hemne kommune Ekstraordinært møte Arkivsak: 11/100-3 Møtedato/tid: 21.03.2011, kl. 12:00 Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Deltagere: Geir Rostad (leder) Eldbjørg

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

SAK 12/19 KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE VEDRØRENDE ÅRSREGNSKAPET FOR 2018 SAK NR. M.DATO SAKSBEHANDLER ARKIVNUMMER

SAK 12/19 KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE VEDRØRENDE ÅRSREGNSKAPET FOR 2018 SAK NR. M.DATO SAKSBEHANDLER ARKIVNUMMER NORD-FRON KOMMUNE KONTROLLUTVALGET SAK 12/19 KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE VEDRØRENDE ÅRSREGNSKAPET FOR 2018 UTVALG SAK NR. M.DATO SAKSBEHANDLER ARKIVNUMMER KOMMUNESTYRET KONTROLLUTVALGET 12/19 29.04.19

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN ÅRSBUDSJETT /856

HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN ÅRSBUDSJETT /856 HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN 2016-2019 ÅRSBUDSJETT 2016 15/856 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 4 1.1 Mål og resultatstyringsprosessen I Hemne kommune... 4 2 KOMMUNESTYRETS VEDTAK... 6 2.1 SAKSPROTOKOLL...

Detaljer

Saksframlegg. Arkiv: K Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /11 Kommunestyret /11

Saksframlegg. Arkiv: K Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Saksframlegg REGNSKAP 2010 FOR RINDAL KOMMUNE Arkivsaknr: Saksbehandler: 11/372 Harry Figenschau Arkiv: K1-210 Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 27.04.2011 016/11 Kommunestyret 04.05.2011 018/11

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

NÆRØY KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. TID: Onsdag den , kl. 10:00 STED: Formannskapssalen

NÆRØY KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. TID: Onsdag den , kl. 10:00 STED: Formannskapssalen Møteinnkalling TID: Onsdag den 07.06.2006, kl. 10:00 STED: Formannskapssalen De faste medlemmene av kontrollutvalget innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark

Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark Møtested: Aremark kommune, møterom Kommunestyresalen Tidspunkt: 21.05.2014 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 69 22 41 60/ 908 55 384,

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune Møteinnkalling - Arkivsak: 13/103 /tid:, kl. 11:00 Møtested: Fylkesbiblioteket Møtedeltakere: Siri Holm Lønseth (leder) Eivind Stende Sigrid Angen Gunnar Hynne Hans Bøe Forfall: Andre møtende:, Konsek

Detaljer

MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I HOLTÅLEN

MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I HOLTÅLEN MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I HOLTÅLEN Kontrollutvalgets møter holdes for åpne dører i henhold til Kommuneloven 31. Kontrollutvalget innkalles til møte: Torsdag 7. mai 2015 kl 13:00. Møtested: Kommunehuset,

Detaljer

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE NR. NOTAT OM ØKONOMIPLAN 2018-2021 TIL FORMANNSKAPSMØTE 11.12.2017 Bakgrunn En intern gjennomgang av investeringene har avdekket en feil i tallmateriale. Dette dreier seg om Myrvang-prosjektet og investeringsbeløp

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

08/06 Referatsaker /06 Årsmelding 2005 Fosnes kommune /06 Årsregnskap 2005 Fosnes kommune Jøa/Namsos, 19.

08/06 Referatsaker /06 Årsmelding 2005 Fosnes kommune /06 Årsregnskap 2005 Fosnes kommune Jøa/Namsos, 19. Møteinnkalling TID: Torsdag den 08.06.2006, kl. 19:15 STED: Kommunehuset, Dun (1. etasje) De faste medlemmene av kontrollutvalget innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 21. april 2009 Tid: Kl. 09:30 Sted: Levanger rådhus, Møterom 1056

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 21. april 2009 Tid: Kl. 09:30 Sted: Levanger rådhus, Møterom 1056 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Tirsdag 21. april 2009 Tid: Kl. 09:30 Sted: Levanger rådhus, Møterom 1056 NB! MERK TID OG STED Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den

Detaljer

EVENTUELT/ORIENTERINGER:

EVENTUELT/ORIENTERINGER: RINGEBU KOMMUNE KONTROLLUTVALGET INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET: Tid: Fredag 19. april 2013. Klokken: 09.00 til ca 12.30. Møtested: Kommunehuset, Kvitfjell (grønt) møterom SAKLISTE Saksnr. Sakstittel

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Møte nr. 8/2011 MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Personal- og økonomiutvalget holder møte mandag 05.09.2011 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Ordfører Varaordfører Medlem Medlem

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rakkestad

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rakkestad Møteinnkalling Kontrollutvalget Rakkestad Møtested: Rakkestad kommune, møterom Formannskapssalen Tidspunkt: 07.05.2015 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 908 55 384, e-post

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt Inderøy kommune Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for 2019 2022 Vedtatt 10.12.18 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -152 816-149 134-158 296-158 296-158

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT SKOLE

TILSTANDSRAPPORT SKOLE Øyer kommune MØTEINNKALLING Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne mm Fellesmøte med Eldrerådet Møtested: Tingberg - møterom Lågen Møtedato: 14.05.2018 Tid: 13:00-15:00 Mrk tid og møterom Habilitet

Detaljer

Evenes kommune Årsmelding 2017

Evenes kommune Årsmelding 2017 Evenes kommune Årsmelding 2017 Årsmelding 2017 Side 1 av 7 Forsidefoto: Sissi Häggander Årsmelding 2017 Regnskapet ble avlagt 9.mars 2018 og årsmeldingen 23.mai 2018 Etter Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Detaljer

OVERHALLA KOMMUNE Kontrollutvalget

OVERHALLA KOMMUNE Kontrollutvalget OVERHALLA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 24.04.2015 Møtetid: Kl. 09.00 Møtested: Kommunestyresalen, Overhalla Rådhus De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2017

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2017 Dato: 26.2.2018 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2017 Kart kommuner med svar Svar fra 221 kommuner (utenom Oslo) og 17 fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2017 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Drammen bykasses regnskap for 2011: 22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor Drammen bykassess

Detaljer

kontrollsekretær E-post: Dir.tlf Mobil

kontrollsekretær E-post: Dir.tlf Mobil NÆRØY KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: Tirsdag 12. mai 2009 TID: Kl 09.00 (Annet tidspunkt enn før!) STED: Formannskapssalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

Møtedato: 26. mai 2008 Møtetid: Kl NB! Endret tidspunkt fra opprinnelig plan Møtested: Grong kommune, møterom 2

Møtedato: 26. mai 2008 Møtetid: Kl NB! Endret tidspunkt fra opprinnelig plan Møtested: Grong kommune, møterom 2 GRONG KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 26. mai 2008 Møtetid: Kl. 09.00 NB! Endret tidspunkt fra opprinnelig plan Møtested: Grong kommune, møterom 2 De faste medlemmene innkalles med dette

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I ÅS. Saksutskrift. Kommunens årsregnskap og årsberetning Saksgang Møtedato Saknr 1 Ås kontrollutvalg

KONTROLLUTVALGET I ÅS. Saksutskrift. Kommunens årsregnskap og årsberetning Saksgang Møtedato Saknr 1 Ås kontrollutvalg KONTROLLUTVALGET I ÅS Saksutskrift Kommunens årsregnskap og årsberetning 2016 Arkivsak-dok. 17/00136-1 Saksbehandler Lene H. Lilleheier Saksgang Møtedato Saknr 1 Ås kontrollutvalg 09.05.2017 8/17 Ås kontrollutvalgs

Detaljer

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget Formannskapet 14.02.2019 Kontrollutvalget 12.03.2019 Regnskap 2018 Harstad kommune Rådmann Hugo Thode Hansen Økonomisjef John G. Rørnes Regnskapsleder Rita Kristensen Behandling regnskap og årsrapport

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Leka kommune REGNSKAP 2017

Leka kommune REGNSKAP 2017 Leka kommune REGNSKAP 2017 Innhold REGNSKAPSOVERSIKTER... 3 1.1. Drift... 3 1.2. Investering... 4 1.3. Balanse... 5 1.4. Regnskapsskjema 1A og 1B Drift... 6 1.5. Regnskapsskjema 2A og 2B Investering...

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Ingvar Kjørum, nestleder Heidi Ørnlo, medlem Anne Lise Olafsen, medlem Trond Nauf, medlem

Ingvar Kjørum, nestleder Heidi Ørnlo, medlem Anne Lise Olafsen, medlem Trond Nauf, medlem MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget i Horten Dato: 10.05.2017 kl. 18:00 Sted: Rådhuset, møterom RA Arkivsak: 15/00045 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Jan Nærsnes, leder Ingvar Kjørum, nestleder Heidi

Detaljer

Regnskap Note. Brukerbetalinger

Regnskap Note. Brukerbetalinger 10 Årsregnskap 10.1 Årsregnskap Vedlegg: Årsregnskap for Rennesøy kommune med noter (pdf) (http://arsrapport.rennesoy.kommune.no/wpcontent/uploads/sites/15/2018/03/urevidert-arsregnskap--med-noter.pdf)

Detaljer

HEMNE KOMMUNE. Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL. Møtende medlemmer: Geir Rostad leder. Ellen Ødegård

HEMNE KOMMUNE. Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL. Møtende medlemmer: Geir Rostad leder. Ellen Ødegård HEMNE KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: 8. mai 2009 kl. 12.00 15.00. Møtested: Hemne rådhus, møterom Formannskapssalen. Saknr: 13/2009-19/2009. Arkivsaknr.: 156/2009. Møteleder: Geir Rostad

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Skiptvet

Møteinnkalling Kontrollutvalget Skiptvet Møteinnkalling Kontrollutvalget Skiptvet Møtested: Skiptvet kommune, møterom Lund Tidspunkt: 28.05.2014 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 69 22 41 60/ 908 55 384, e-post iokus@fredrikstad.kommune.no

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer