13/ REGNSKAP ÅRSBERETNING 2012

Transkript

1 13/ REGNSKAP ÅRSBERETNING 2012

2 For regnskapetåret 2012 utarbeides følgende dokumenter: Regnskap/årsberetning for er utarbeidet etter føringer i kommuneloven 48 samt bestemmelser i regnskapsforskriften og skal vedtas av kommunestyret innen utgangen av juni. Tjenesterapportene skal fremmes for kommunestyret og inneholde tilbakemeldinger på status innenfor tjenesteområdene baser på resultater fra rådmannens system for BMS (Balansert målstyring) gjennom bl.a. brukerundersøkelser og objektive målbare resultater. Rapportene behandles i kommunestyret i september og inntas i vedtatt handlingsplan for kommende periode.

3 Innholdsfortegnelse Interkontroll/kvalitetssystem... 4 Beredskap... 4 Personalområdet... 5 Likestilling (kommunelovens 48 nr 5) Utviklingstrekk i driftsregnskapet i perioden Statlige styringssignaler og utvikling i rammebetingelser (GKRS-bestemt pkt nr 3) Forhold av betydning for økonomisk utvikling (GKRS-bestemt pkt nr 4) Vesentlige avvik mellom budsjettet og regnskapet (GKRS-bestemt pkt nr 4 og regnskapsforskriftens 10 )20 Interkommunalt samarbeid pr Utviklingstrekk i investeringsregnskapet i perioden Utviklingstrekk i kommunens lånegjeld i perioden Soliditet Forvaltning av låneporteføljen Forvaltning av ledig likviditet Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva

4 Økonomi Kommunens økonomi er stram. For første gang på mange år hadde kommunen et merforbruk på lønn. Dette skyldes flere forhold, men hovedsakelig et lønnsoppgjør som ble større enn det vi hadde beregnet. Vi ser også at pensjonsutgiftene gjenspeiler både gode lønnsoppgjør og alderssammensetningen av arbeidsstokken. Vi ser også at det å ikke prisjustere ordinære driftsposter gjør at det strammes ytterligere til. Enhetenes budsjettdisiplin er god. Samfunn og tjenester Vi merker oss ellers at de brukerundersøkelser som gjennomføres om tjenestetilbudet Hemne kommune yter, gir et bilde av tilfredse brukere. Befolkningsutvikling I rådmannens kommentarer til budsjettet ble det henvist til av kommunen har hatt en svak nedadgående folkemengde de siste åra. Dette er ikke dramatisk, men sett sammen med at befolkningen stadig blir eldre, kan dette forsterkes hvis vi ikke greier å snu trenden. Dette er en nasjonal trend med noen unntak: De store byene og nærliggende kommuner vokser, distriktskommunene minker. Samhandlingsreformen Kommunen hadde i 2012 et sterkt fokus på Samhandlingsreformen. Regional enhet ved Orkdal sjukehus ble etablert på tampen av Prosjekt lokalt i Hemne kommune ble også avviklet. Som følge av dette er en rekke tiltak gjennomført og andre står for tur. Kommunen har ikke møtt overraskende utfordringer i forbindelse med reformen. Torger Aarvaag Rådmann 3

5 Interkontroll/kvalitetssystem Kvalitetssystem Hemne kommune har et velutviklet kvalitetssystem som ivaretar behovet for kvalitet og internkontroll. Kvalitetssystemet er internettbasert og samtlige ansatte er brukere av systemet. Kvalitetssystemet inneholder alle lover, forskrifter, planer og andre dokumenter som regulerer og styrer kommunen. Kvalitetsmål på kommunens tjenester, rutiner som er avgjørende for kommunens drift og avviksmelding/avviksbehandling sikres også gjennom aktiv bruk av kvalitetssystemet. For tiden pågår en revisjon av kvalitetssystemet, og en repeterende opplæring for alle enheter vil bli gjennomført i løpet av våren Vi har en forestilling om at det er underrapportering på avvik på en del enheter. Gjennom opplæringen vil det bli satt fokus på viktigheten av at avvik meldes. Slik kan vi lære av våre feil og bidra til stadig forbedring. Internkontroll Kravene i forskrift om helse, miljø og sikkerhet (internkontrollforskriften) ivaretas gjennom kommunens kvalitetssystem. Som nevnt pågår det for tiden revisjon av kvalitetssystemet, og i den forbindelse vil også kommunens prosedyrer innenfor helse-, miljø og sikkerhet bli kvalitetssikret. For å sikre at våre ansatte har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor HMS kjøres jevnlige kurs i grunnopplæring i arbeidsmiljø (40 t.) for ledere, medlemmer i arbeidsmiljøutvalget og våre verneombud. Samtlige ansatte gis opplæring i kvalitetssystemet, og det praktiseres aktivt bruk av høring og lesekrav i forbindelse med utarbeidelse av prosedyrer. Balansert målstyring (BMS) BMS er et administrativt styringsverktøy som Hemne kommune har valgt å ta i bruk som en del av vårt styringssystem. BMS synliggjør sammenhenger mellom mål, tiltak og resultater. Det måles resultater på ulike indikatorer innenfor fokusområdene miljø, økonomi, brukere, interne prosesser, ansatte og samfunn. Hemne kommune vil til enhver tid, måle resultater på de områdene en mener gir best mulig bilde av situasjonen på den enkelte enhet. Beredskap MÅL FOR UTVIKLINGEN BEREDSKAP. Hemne kommune skal verne befolkningens liv og helse. Sannsynligheten for og konsekvensene av at uønskede hendelser oppstår, skal reduseres til et minimum. Nødvendig matforsyning, helsehjelp og sosiale tjenester skal tilbys befolkningen under krig og katastrofer i fredstid. SATSINGSOMRÅDER 2012; Teoretisk øvelse innen beredskap avholdes vinterhalvåret Kommentar; I stedet for en teoretisk øvelse valgte vi å gjennomføre kurs i «Krisekommunikasjon og Kriseforståelse» i samarbeid med RAUS Norge. Kurset fokuserte særlig på medias rolle i en krise og hvordan håndtere media, trening i intervjusituasjonen m.m. Målgruppe for kurset var den sentrale kriseledelsen og enhetsledere. I løpet av året ble hele den sentrale kriseledelsen i kommunen utstyrt med elektronisk kommunikasjon, dette for å kunne være tilgjengelig så raskt som mulig. Løpende og viktig oppgave er oppdatering av ressursliste og sentrale planer, bl.a «Plan for kommunal kriseledelse», en prosess som skjer løpende gjennom hele året. 4

6 Personalområdet Fig. 1 Hemne kommune har i 2012 registrert ca. 282 årsverk fordelt på 369 fastlønnede ansatte. 18,5 % av disse er menn og 81,5 % er kvinner. Det er særlig innen pleie- og omsorgssektoren kvinneandelen stor, mens situasjonen er motsatt i teknisk sektor. Det har vært en liten økning i antall ansatte og årsverk i 2012 som en følge av noe større arbeidsutfordringer innenfor Oppvekst og Pleie- og omsorg. Figuren viser at 45 % av arbeidsstokken er over 50 år. Noe som er en reduksjon fra 48 % i forhold til Nyrekruttering som følge av pensjonsavgang har gitt en litt yngre alderssammensetting for 2012 sett opp i mot Denne trenden vil nok forsterke seg i årene fremover. Fig. 2 Sett over tid øker andel ansatte i de øverste aldersklassene. Avtagende økning i aldersgruppa år. Prognosene framover viser at Hemne kommune står overfor store utfordringer når det gjelder å rekruttere og beholde arbeidskraft. 5

7 Fravær Fig. 3 Diagrammet ovenfor (Fig. 3) viser en oversikt over ansattes eget sykefravær fordelt på fraværtyper i perioden (RTV-rapport). Statistikken viser at det er langtidsfraværet som utgjør den største andelen av sykefraværet. Totalt sykefravær i 2012 var på 7,5 %, en økning på 0,1 prosentpoeng fra Av det totale sykefraværet er 4,7 % over 56 dager. Det er en økning på 0,1 prosentpoeng fra IAmålet for Hemne kommune er å nå et samlet sykefravær på 6,5 %. Hemne kommune har hatt HMS- system siden 1994, og følger opp langtidssykmeldte i henhold til gjeldende lover og regler, reforhandlet IA-avtale og egne etablerte rutiner. Samarbeid med bedriftshelsetjenesten må også trekkes frem. Fig.4 6

8 Diagrammet ovenfor (Fig. 4) viser situasjonen i Hemne kommune sammenlignet med landet forøvrig, andre kommuner og NHO- området 3. kvartal Opplysningene er basert på SSB/NAV sin offisielle statistikk, og viser det legemeldte fraværet. Kommunesektoren for øvrig har en mer markert nedgang i sykefraværet enn hva tilfellet er i Hemne kommune. For 3. kvartal er Hemne kommune litt høyere enn NHO og litt lavere enn landssnittet. Fortsatt betydelig under kommunesektoren. Samlet sykefravær, egenmeldt og legemeldt, var på 7,5 % i Diagrammet må ellers leses med det for øye at det statistiske materiale som brukes for å lage grunnlaget vi sammenligner oss med, er betydelig i omfang. Tilfeldige variasjoner vil dermed ikke synes. Hemne kommunes statistikk er basert på 282 årsverk og tilfeldige variasjoner vil dermed kunne gi langt større utslag. Vi ser at langtidsfraværet, 56 dager eller mer er fraværsdriveren. Helse og omsorgstjenester har et høyere fravær enn de fleste øvrige bransjer. Dette utgjør over 1/3 av kommunens totale drift noe som vil slå ut på et høyere gjennomsnittlig sykefravær. Innenfor NHOområdet utgjør helse- og sosialtjenester en liten andel av den totale bransjen. Lønnsutvikling Resultatet av lønnsoppgjøret for kommunesektoren ble for perioden til en nivåvekst på 6,3 % for kommunesektoren totalt. Noe som gir en årslønnsvekst på 4,07 % Her er det et overheng til 2013 på 2,8 prosentpoeng.(kilde KS Lønnsveksttall for KS-området 2011) For rådmannens ledergruppe tariffbestemmelsenes kap , ble lønnsveksten på 4,07 % for rådmann, 5,46 % for ass. rådmann og 5,34 % for kommunalsjef. Her er det ikke ankebestemmelser det vil si at ved uenighet, så bestemmer arbeidsgiver. Årslønnseffekten blir noe lavere, da endringer i lønn gjelder fra 1. mai. Innenfor tariffbestemmelsenes kap. 5 (kun lokal lønnsdannelse gjelder for det meste konsulenter / saksbehandlere) ble tilsvarende lønnsvekst på 3,78 %. For tariffbestemmelsenes kap (enhetsledere) ble lønnsveksten på 3,7 %. Arbeidet som ble startet opp i 2007 med oppretting av skjevheter og etablering av lokal lønnsstruktur ble videreført. Det er viktig å skille mellom begrepene nivåvekst som er et uttrykk for forskjellen i lønn mellom 1. januar og 31. desember samme år, og årslønnsvekst som er et uttrykk for den lønnsveksten som blir gitt i det aktuelle året. Årslønnsveksten vil bli lavere fordi tillegg gis fra 1. mai. Vurdering av lønnsutvikling i forhold til det som ble planlagt Hemne kommune bruker reelt lønnsgrunnlag i mai / juni for generering av lønnsbudsjett året etter. Vi bruker m.a.o. ikke en framskriving av vedtatt budsjett. Det foretas hvert år en gjennomgang av alle stillingshjemler og stillingsprosenter. Det beregnes et prosentvis påslag ut fra forventet lønnsvekst i kommunesektoren som legges til grunn i statens rammetilskudd til kommunene. Alle øvrige lønnsposter genereres ut fra fast lønn. Nåværende system er kjørt fra og med 2002 og vi har i alle år siden hatt en treffsikkerhet på over 99 % i forholdet mellom budsjett og regnskap på fast lønn. I 2012 ser bildet slik ut: Fastlønn budsjett (revidert): ,00 Fastlønn regnskap : ,41 Dette gir et forbruk på 101,05 % i forhold til budsjett. Det er et mål å komme så nær 100 % så mulig i forholdet mellom budsjett og regnskap. Fastlønn har treff på 98,95 %. Hovedårsaken til dette er et langt mer kostbart lønnsoppgjør enn budsjettert, jfr budsjettvedtak for 2012 hvor 2 millioner i redusert lønnspott ble lagt inn som tiltak. Videre har spesielt endringer i faste tillegg vært en kostnadsdrivende faktor. Ser vi på hele lønnsområdet gir det følgende tall: Budsjett (revidert): ,00 Regnskap : ,47 7

9 Dette gir et merforbruk på ,47, et forbruk på 102,62 %, treff på 97,38 %. Det er i all hovedsak postene pensjonsutgifter KLP, lønn eiendomsskatteprosjektet, overtid og godtgjørelse folkevalgte, som er hovedårsak til merforbruket. Eiendomsskatteprosjektet alene er på kr ,68. Dette kunne følgelig ha vært trukket fra, da oppdekning her er fondsfinansiert. Regnskapet er korrigert for merrefusjon fra Snillfjord kommune i forhold til budsjett. Likestilling (kommunelovens 48 nr 5) Kommunen hadde i 2012 registrert 369 fast ansatte arbeidstakere, tilsvarende 282 årsverk. 18,5 % av disse er menn og 81,5 % er kvinner. Det er særlig innen pleie- og omsorgssektoren kvinneandelen stor, mens situasjonen er motsatt i teknisk sektor. I sentraladministrasjonens toppledelse er det en kvinne og to menn, mens det blant de 15 enhetslederne er 13 kvinner og 2 menn. Det er en kjensgjerning at kvinneyrkene ledes av kvinner, TLM og NAV ledes av menn. Fig.5 Tabellen viser følgende prosentvise utvikling av årslønnsforskjeller mellom kjønnene fra 2008: ,3 % 8,6 % 4,48 % 7,25 % Det er verdt å merke seg at dette ikke representerer den lønn vi har betalt ut, men forskjell i ny årslønn fra 1. mai 2011 og den årslønn den enkelte hadde fram til 30.april 2012 Det har vært ført lokale lønnsforhandlinger med organisasjonene når det gjelder alle grupper i Likestillingskriteriet er ett av flere kriterier som er nedfelt i lønnspolitiske retningslinjer. For øvrig har Hemne de samme problemstillinger som resten av landet, nemlig at de tradisjonelle kvinneyrkene med store, homogene grupper kan fremtre som dårligere lønnet enn andre yrker. Lokalt er det først og fremst på mellomleder- og konsulentnivå vi har muligheter til å bruke lønn som virkemiddel til å fremme likestilling, noe ledelsen ønsker å ha et bevisst forhold til. 8

10 Vi har ikke praksis for å oppfordre ett bestemt kjønn til å søke når vi annonser ledige stillinger, men det opplyses at arbeidsgiver er opptatt av at den enkelte arbeidsplass skal gjenspeile befolkningssammensetningen for øvrig. Det har ikke vært aktuelt å bruke likestillingsaspektet som utslagsgivende kriterium ved noen tilsettinger i løpet av perioden. Etikk Hemne kommune har vedtatt etiske retningslinjer som også inneholder et avsnitt om varsling. Det ble etablert varslingsrutine for Hemne kommune i Det er lagt stor vekt på etisk framferd i Hemne kommune. Blant annet er lederplattformen med lederverdier, som forplikter hele ledelsen inkludert rådmann, et viktig verktøy. Verdiplattformen er utviklet i en prosess med alle ledere og er implementert i lederavtalen til alle ledere. Etikk og verdier utgjør ellers et tungt element i de årlige utviklingssamtaler rådmannen har med lederne. Det er også bestemt at alle ledere skal ta dette videre i medarbeidersamtaler med sine ansatte. I styringssystemet som rådmannen har etablert, inngår verdistyring (kulturstyring) som et vesentlig element. Dette er ikke på plass enda. Det er imidlertid en styrke at medarbeiderundersøkelsen er satt i system ved at den kjøres årlig for alle ansatte. Medarbeidernes oppfatning av om vi har en etisk forsvarlig drift er blant de områdene som blir tatt opp. Diskriminering Hemne kommune har ingen vedtatt arbeidsgiverpolitikk eller annet politisk vedtak som definerer eller styrer kommunens fokus og håndtering av temaet ut over det som følger av lover og forskrifter. Dette er et område som det må jobbes bedre med i 2013, slik at styrende dokumenter og prosedyrer for dette kommer på plass i vårt virksomhetsstyringssystem. Dette er et arbeid som ikke ble gjennomført i

11 Hemne kommune hadde i 2012 et netto driftsresultat på 2,5 millioner kroner. Driftsregnskapet er gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk på 3,7 millioner kroner Regnskapsmessig driftsresultat framkommer som netto driftsresultat korrigert for netto avsetninger samt overføring til investeringsregnskapet. Brutto investeringer er på 10 mil kroner. Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse Momskompensasjon på investeringer er overført fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet med 0,65 mill kroner. Satsingsområder Rente- og avdragsbelastningen bør ikke overstige 6 % av driftsinntektene. Årlig netto driftsresultat ( netto resultatgrad) bør være på min. 3 %. Skattedekningsgraden som viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av kommunens skatteinntekter, bør holdes på et stabilt nivå. Utviklingstrekk i driftsregnskapet i perioden Kommunens driftsinntekter består av : Formue-, inntekts- og eiendomsskatteinntekter Rammetilskudd fra staten Refusjoner, tilskudd, brukerbetalinger med mer. Driftsinntektene økte med 15,7 mil kr fra 2011 til Det vil si 6 % De største økningene kommer fra rammetilskudd og eiendomsskatt Kommunens driftsutgifter består av: Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Tilskudd til andre, overføringer og avsetninger Driftsutgiftene økte med 17,4 mil kr fra 2011 til Det vil si 6.%. Økningen av lønn og sosiale utgifter utgjør 12,8 mil kr, dette utgjør 7 %. Differansen mellom driftsinntekter og driftsutgifter er brutto driftsresultat som er - 6,7 mil kr. Brutto driftsresultat er et uttrykk for driftsinntekter /skatt, statstilskudd, brukerbetaling) fratrukket driftsutgifter(lønn, varer og tjenester og avskrivninger) ekskl. renter og avdrag. Resultatet viser om kommunens løpende inntekter er store nok til å dekke løpende utgifter. 10

12 Netto driftsresultat angir forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter, og hvor netto renteutgifter og låneavdrag er medregnet Netto driftsresultat anser som den primære indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan avsettes til framtidig bruk og til egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat kan dermed sies å være et uttrykk for kommunesektorens økonomiske handlefrihet. Driftsinntekter Inntektsart Salgs- /leieinntekter/brukerbet Refusjoner Rammetilskudd Øvrige tilskudd/overføringer Skatter Sum driftsinntekter Årlig %-vis vekst 13 % 7 % 1,3 % 5,5% Utvikling de enkelte driftsinntekter i perioden

13 Driftsutgifter Utgiftsart Lønn- og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Avskrivninger Sum driftsutgifter Årlig %-vis vekst 14% 2% 4% 6% Utvikling de enkelte driftsutgifter for årene Oversikten nedenfor viser utviklingen i driftsinntekter/ driftsutgifter over en 5 års-periode. Utviklingen viser tydelig av Hemne kommune er avhengig av positive netto finanstransaksjoner og bruk av avsetninger for å komme i regnskapsbalanse. Vedtatt handlingsplan for 2013 viser tydelig at kommunen må innhente vesentlige budsjettkutt/rammereduksjoner for å innpasse driften etter inntektene. 12

14 Eksterne finanstransaksjoner Eksterne finanstransaksjoner (renter og avdrag) har utviklet seg slik i perioden: Renteutgifter Renteinntekter Utbytte av aksjer og andeler Netto renteutgifter/inntekter Avdrag på lån Utlån/mottatte avdrag Netto avdragsutgifter Sum eksterne finanstransaksjoner Rente og avdragsbelastningen i forhold til driftsinntektene: Rente- og avdragsbelastning 1,7% 0,9% 0,65% 0,9% Satsingsområde: Rente og avdragsbelastningen overstiger ikke 6 % av driftsinntektene Utvikling i renteutgifter, renteinntekter og utbytte i perioden

15 Likviditet Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld er likviditetsgraden. Nøkkeltallet forteller om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Det er to nøkkeltall. Likviditetsgrad 1 som tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene. Her bør nøkkeltallet være større enn 2 fordi noen av omløpsmidlene kan være mindre likvide. Likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene og her bør nøkkeltallet være større enn 1. de mest likvide omløpsmidlene er kasse, bank og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler og som kan omgjøres i kontanter fort. Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler/kortsiktig gjeld > 2 (Tall i tusen) 2012: : = 3, : : = 3, : : = 2,93 Hvis vi tar hensyn til ubrukte lånemidler blir likviditetsgrad 1 = 2,98 Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld >1 2012: : = 2, : : = 2, : : = 2,7 Økning i kortsiktig gjeld fra 2011 til 2012 skyldes i hovedsak arbeidsgiveravgift, forskuddstrekk og feriepenger Utvikling i netto driftsresultat Netto resultatgrad Dette nøkkeltallet viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, dvs. hvor stor del som kan brukes til å finansiere investeringer og avsetninger. En anbefalt indikator sier at netto driftsresultat bør være minimum 3% av driftsinntektene. Hemne kommune har som satsingsområde at vi skal oppnå 3%, det har vi ikke oppnådd Netto resultatgrad i % -1,6% 3,9% 1,7% 0,9% 14

16 Premieavvik Premieavviket framkommer som differansen mellom innbetalt premie og den kostnad som aktuaren regner seg fram til. Positivt premieavvik inntektsføres samme år og føres mot en kortsiktig fordring. Her har premieinnbetalingene vært større enn pensjonskostnaden samme år Negativt premieavvik utgiftsføres med en gang og balanseføres mot kortsiktiggjeld. Her har premieinnbetalingene vært mindre enn pensjonskostnaden samme år Dersom man har et positivt premieavvik vil denne komme som utgift i sin helhet neste år dersom man ikke velger å ta den over femten år. Har man et negativt premieavvik blir det motsatt. Et premieavvik resulterer ikke i noen pengestrømmer. Det er bare en regnskapsmessig størrelse. Man kan redde et regnskapsunderskudd med en slik inntekt, men det betyr at likvidbeholdningen til kommunen svekkes. Årets premieavvik i 2012 inkl arbeidsgiveravift kom på 7,7 millioner kroner mot budsjettert 5,8 millioner kroner. Amortisering av tidligere års premieavvik kom på 1,08 millioner kroner mot budsjettet kr ,-. 15

17 SKATTEANSLAG 1. Skatteinngang Utviklingstrekk kommunens andel av skatteinngangen* Inngang Regnskap Differanse Vedtatt Revidert regnskap/rev.budsjett Budsjett Budsjett Gjennomsnitt siste 5 år * beløp i hele kr Skatteregnskapet for 2012 er korrigert i februar 2013 med kr ,-. Det vil si at faktisk inngang kom på 81,9 millioner kroner. Faktisk skatteinngang var på 1,4% over budsjett. Totalt er det innbetalt over 337,4 millioner kr i skatt og avgift i Dette er en økning på 4,8 % fra Fra 2010 til 2011 var økningen på 8,3%. Skattedekningsgraden viser hvor stor del av kommunens driftsutgifter som dekkes av kommunens skatteinntekter: Skattedekningsgrad i % 27,20 % 29,30 % 26,40 % 26,7% Satsingsområde: skattedekningsgraden bør holdes på et stabilt nivå.. 16

18 Statlige styringssignaler og utvikling i rammebetingelser (GKRS-bestemt pkt nr 3) Regnskap 2012 Revidert budsjett 2012 Vedtatt budsjett 2012 Fast del Ordinært skjønn Distriktstilskudd Skjønn tap endringer av inntektsystemet Revidert nasjonalbudsjett K. sak 113/12 Skjønn kompetanse Sum rammetilskudd eks inntektsutjevning Inntektsutjevning Sum rammetilskudd inkl inntektsutjevning Vedtatt rammetilskudd Vedtatt budsjett for 2012 ble satt til 120,7 millioner kroner. Innlemmingsbeløpet til samhandlingsreformen 2012 ble innlagt med kr Dette gjelder kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter. Det er i St meld nr 22 for Varslet styrking av opplæringen på ungdomstrinnet. Fra høsten 2012 valgfag med 1,5 t for 8 trinn. Videre for 9 og 10 trinn fra henholdsvis høsten 2013 og I rammen for 2012 er innlagt 5/12 virkning resten innlemmes fra 2013 og I forbindelse med opptrapping likebehandling av private barnehager øker minimumstilskuddet fra 91% til 92 % i august Maksprisen i barnehagene videreføres nominelt. Revidert nasjonalbudsjett I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012 ble rammetilskuddet økt med bakgrunn i økt etterspørsel etter barnehageplasser pga. omlegging av kontantstøtteordninga. Inntektsutjevning Gjennom skatteutjevningen i inntektssystemet blir forskjeller i løpende skatteinntekter delvis utjevnet. Dette skjer ved at skattesterke kommune får trekk i rammetilskuddet, mens skattesvake kommuner får et tillegg i rammetilskuddet. Hemne kommune hører til sistnevnte gruppe. For 2012 utgjorde dette tillegget 13,3 millioner kroner, mot budsjettert 12,5 millioner kroner. I forhold til vedtatt budsjett utgjør dette en merinntekt på kr Skatteinngangen for 2012 var på 0,4% over budsjett. 17

19 Oversikten viser kommunens skatteinntekter og rammetilskudd over en 5 års periode Ramme Skatt Utviklingen i kommunens frie inntekter, skatt og rammetilskudd Rammetilskuddet er i tillegg til skatt den delen av inntektene til kommunen som kalles frie inntekter Eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter inngår ikke i anslaget på frie inntekter. Skattens andel av kommunens samlede inntekter ble redusert fra 45% til 40 % i 2011 Videre ble skatteøret redusert. Dette ble kompensert med økt inntektsutjevning for kommunene. Regnskap 2012 Revidert Budsjett 2012 Vedtatt budsjett 2012 Regnskap 2011 Rammetilskudd inkl inntektsutjevning Skatt inkl naturressurskatt Sum frie inntekter Ser vi kommunens skatteinntekter og rammetilskudd samlet viser årets regnskap at vi kom positivt ut med 2,5 millioner kroner i merinntekt. 18

20 Forhold av betydning for økonomisk utvikling (GKRS-bestemt pkt nr 4) Innføring eiendomsskatt hele kommunen fra 2012 I 2012 ble eiendomsskatt for første gang skrevet ut for alle eiendomsskattepliktige eiendommer i Hemne kommune. Et omfattende arbeid ble utført med besiktigelse og taksering av alle eiendommer. Det ble innført bunnfradrag for bolig- og fritidseiendommer for første gang i Nybygde boliger er gitt fritak de 5 første år. Den generelle eiendomsskattepromillen er 7, men bolig- og fritidseiendommer er gitt 2 promille. For besiktigelse av bolig- og fritidseiendommer ble det brukt engasjerte besiktigelsesmenn. Sammen med informasjon fra kommunalt bygningsarkiv/ matrikkel, dannet informasjon og bilder fra besiktigelsen grunnlag for eiendomsskattetaksering som ble lagt fram for sakkyndig nemnd for endelig vedtak. For næringseiendommer og verk og bruk ble det innhentet ekstern kompetanse. Engasjerte eiendomstakseringsfirma la fram forslag til takst for endelig vedtak i sakkyndig nemnd. Det ble mottatt i overkant av 100 klager ved utskriving av eiendomsskatt for Disse er i all hovedsak ferdig behandlet i begynnelsen av februar For klagebehandling av næringseiendommer og verk og bruk er det innhentet uttalelse fra eiendomsskattetakseringsfirma før nemndsbehandling. Arbeidet med klargjøring, utskriving, etterbehandling og beklagebehandling har lagt beslag på store ressurser internt, det har også vært nødvendig å engasjere prosjektmedarbeidere for å sikre framdrift i prosjektet. Totalt har utvidelsesprosjektet en kostnadsramme på 4,65 mill. Regnskapsførte inntekter kom på 10,2 millioner kroner. SAMHANDLINGSREFORMEN Fra 2012 innlemmes samhandlingsreformen. Fra 2012 har kommunen via rammetilskuddet mottatt 5,2 millioner kroner til dekning av våre kostnader. Kommunal medfinansiering Kommunal medfinansiering er en finansieringsordning som innebærer at kommunene skal dekke en del av kostnadene når kommunens innbyggere behandles i sykehus. Ordningen er hjemlet i lov om kommunale helse-og omsorgstjenester. Kostnadene for denne ordningen er i 2012 regnskapsført med kr 4,2 millioner kroner. Endelig resultat vil ikke forekomme før ut i Utskrivningsklare pasienter Finansieringsordningen betaling for utskrivningsklare pasienter bygger på en eksisterende ordning. Det nye er at ordningen blir obligatorisk og gjelder fra første døgn pasienten er registrert utskrivningsklar. Hemne kommune har ikke hatt utgifter knyttet til denne ordningen i

21 Vesentlige avvik mellom budsjettet og regnskapet (GKRS-bestemt pkt nr 4 og regnskapsforskriftens 10 ) Budsjettområde (tall i tusen kr) Regnskap 2012 Rev. Budsjett 2012 Opprinnelig budsjett 2012 Forbruk i % Regnskap 2011 Rådmann , Bakkely barnehage , Grøtnes barnehage , Sodin skole , Svanem barnehage , Svanem skole , Vinjeøra barneahage , Vinjeøra skole , Helsestasjon , Legetjenesten , Pleie og omsorg , Barnevern , NAV , Tekniske tjenester , Kultur , Finansområdet , KOMMENTARER TIL VESENTLIGE AVVIK Total vedtatt ramme for samtlige enheter i det opprinnelige budsjettet var på 218,8 millioner kroner. Gjennom året revidert til 224,1 millioner kroner. Regnskapet viser et netto forbruk på 222,4 millioner kroner. Det vil si et mindreforbruk på 1,7 millioner kroner. Ser vi på kommunens totale driftsinntekter og driftsutgifter ser vi at utgiftsnivået er høyere inntektsnivået. Dvs at vi er avhengig av positive netto finanstransaksjoner og bruk av avsetninger for å komme i regnskapsbalanse. Dette er en utvikling vi har sett noen år nå. Vedtatt handlingsplan for 2013 viser tydelig at kommunene må innhente vesentlige budsjettkutt/rammereduksjoner for å innpasse driften etter inntektene. Blant enhetene er det 6 enheter som ligger innenfor 100% forbruk. 6 enheter ligger rundt % forbruk, mens det er 3 enheter som ligger over 102 opp mot 110% forbruk. Samtlige enheter melder tilbake om overskridelser på lønnsområdet. Lønnsoppgjøret ble høyere enn forventet. Dette får følger ikke bare på rene lønnsposter, men både pensjon og arbeidsgiveravgift får følger. 20

22 Sentraladministrasjon Rammeområdet totalt sett har holdt seg innenfor revidert budsjett og er på samme forbruksnivå som i Barnehagene Våre 4 barnehager ligger på forbruksnivå fra 99,8-104,2. En faktor som går igjen her i tillegg til lønnsområdet er at søskenmoderasjon får effekt i form av mindre inntekt på konto for oppholdsbetaling. Skolene Alle 3 skolene er innenfor 100% forbruk. Når det gjelder de to grendeskolene kommer de i mål regnskapsmessig ved refunderte sykepenger, sysselsettingstilskudd, fond og refusjon fra andre kommuner. Når det gjelder Sodin skole har de et mindreforbruk som skyldes mindre utbetalinger til Statens Pensjonskasse og høyere refusjonsbeløp for minoritetsspråklige elever som tilsammen utgjør 1,4 millioner kroner. Tekniske tjenester Forbruk 100,3 %. En stor del av aktiviteten er knyttet til bygg og anlegg og derigjennom vanskelig å forutsi kostnadsnivået på grunn av uforutsette hendelser som vær og vind, skader mm. Enheten har videre hatt utfordringer bemanningsmessig med langtidssykmeldinger innenfor bygg og renhold. Kultur Forbruk på 102,9 %. Dette utgjør kr Ser vi bort fra økt tilskudd til krisesenter som ikke ble innarbeidet i budsjettet samt pottreduksjon fra 2011 som ikke ble korrigert for i 2012 har enheten kontroll på driftsnivået. Helse og omsorg Innenfor dette området finner vi PO, legetjenesten, helsestasjon, barnevern og NAV. Alle enhetene bortsett fra Nav ligger på 100% eller høyere. Nav kommer godt ut økonomisk med bakgrunn i mottatte tilskudd som i utgangspunktet ikke var budsjettert. Legetjenesten viser et forbruk som skyldes økte utgifter til tolketjenester. Innenfor PO skyldes meravviket delvis årets lønnsoppgjør og derigjennom økte pensjonsutgifter. I tillegg fikk flere faste vikarer avtaler med månedslønn, noe som førte til dobbel avlønning i januar, da de ellers har hatt timebetalt etterskuddsvis. Videre har enheten fått nye pasienter med store hjelpebehov i i løpet av siste halvdel av 2012 og behovet for hjelp/ressurser er økende også i Det har videre vært stor aktivitet i enheten i forbindelse med innføring av Samhandlingsreformen med bl.a. prosjektet med innføring av elektroniske meldinger og HPH (helhetlig pasientforløp i hjemmet). Barnevern har spesielt overforbruk på området barnevernstiltak utenfor familien. 21

23 Interkommunalt samarbeid pr Her er det listet opp de fleste / mest omfattende samarbeidene Hemne kommune deltar i. Hva Hvem involvert Status / kommentarer Legevaktsentral Orkdal sykehus driver legevaktsentral for 17 Er Etablert kommuner. Legevaktsamarbeid Hemne, Orkdal, Agdenes, Snillfjord, Skaun, Meldal, Etablert Rindal, Hitra, Frøya, Surnadal Øyeblikkelig hjelp Surndal,Rindal,Halsa;Hemne,Snillfjord,Hitra,Frøya, Etablert senger Agdenes,Rennebu,Meldal,Orkdal,Skaun HAMOS Hemne, Agdenes, Meldal, Orkdal, Skaun, Rennebu, Etablert Interkommunal renovasjon/slam Hitra, Frøya Regionkonsulent i Samarbeid om kompetanseoppbygging ped. Etablert Orkdalsregionen Personale. Tjeldbergodden Aure, Hemne, Hitra, næringsliv i kommunene Etablert Industriforening Samarbeid om Aure, Hitra, Hemne Etablert fordeling av eiendomsskatt Felles Hemne, Snillfjord Etablert barneverntjeneste Felles NAV-kontor Hemne, Snillfjord Etablert Samarbeid IT-drift Hemne, Snillfjord Felles serverløsninger, felles programvare på en del områder, samarbeid om drift, bredbånd. Geodata-plan Hemne, Snillfjord, Hitra, Frøya Vedtak fattet. Samarbeid om felles plan, kompetanseoppbygging, utstyr. Har ikke skjedd noe.- bortsett fra at Snillfjord har plassert sin server i Hemne. Hemne kraftlag BA deler løsning med Hemne kommune. Orkdalskomiteen Hemne, Orkdal, Agdenes, Meldal, Skaun, Snillfjord, Rennebu, Hitra, Frøya, Rindal Politisk samarbeid i regionen Felles industriområde Aure, Hemne (Taftø næringspark) over kommunegrensene Arbeidsgiverkontrollen Stjørdal,Rennebu,Frosta,Agdenes,Meldal,Oppdal, Meråker,Skaun,, Midtre Gauldal, Melhus, Orkdal, Selbu, Malvik Felles lønn/personal Snillfjord,Hemne,Frøya,Agdenes,Skaun.Meldal og og økonomisystem Rindal Området regulert til industri men ikke kjøpt Etablert Etablert Hemne Kraftlag BA Hemne, Snillfjord Etablert Svanem AS (vernet Hemne og Snillfjord Hemne og Snillfjord eier bedrift) bedriften sammen Brannvern Hemne, Aure Etablert 22

24 Tabellen under viser utviklingen i investeringsnivået i perioden og hvordan investeringene er finansiert Brutto investeringsutgifter Utlån, avdrag, aksjekjøp, avsetninger Dekning udekket tidligere år Sum finansieringsbehov Bruk av eksterne lån Salgsinntekter, tilskudd, refusjoner, avdrag, aksjesalg Egenkapital Sum finansiering Mindreforbruk Sum finansieringsbehov i % av driftsinntektene 10% 9% 7% 6% Egenkapital i % av finansieringsbehovet 59% 56% 11% 21% Investeringsutgiftene i 2012 utgjør 6% av driftsinntektene. Det er en reduksjon på 1% fra Egenkapitaldekningen har økt fra 11% til 21%. Investeringsutgifter som overstiger 15% av driftsinntektene er iflg. normen høye. Utviklingstrekk i investeringsregnskapet i perioden Tabellen under viser bruttoinvesteringer sett i forhold til bruk av lån til dekning av kommunens finansieringsbehov det enkelte året. Bruk av lån er fratrukket videreutlån. Utviklingen viser at større del av kommunens investeringsutgifter finansieres ved låneopptak og mindre med egenkapital. 23

25 Utviklingstrekk i kommunens lånegjeld i perioden Tabellen under viser kommunens samlede lånegjeld i perioden I beløpet ligger også lån til videreutlån (Startlån) som utgjør 30,8 millioner kroner i Vedtatt investeringsprogrammet tilsier at vi framover vil få en økning her. Utvikling lån med fast og flytende renter

26 Soliditet Gjeldsgraden viser forholdet mellom kapital som er finansiert av utenforstående og kommunen selv. Jo mindre gjeldsgraden er jo mer solid er kommunen og evnen til å tåle tap er stor. (tall i tusen) Gjeldsgrad = Gjeld/EK : = 3, : : = 2, : : = 2, : : = 2,53 Gjeldsgrad på 2 betyr at gjelden er dobbelt så stor som egenkapitalen. Gjeldsgrad 3 til 1 er bra. For Hemne kommune har gjeldsgraden økt fra Årsaken er at vi bruker opp egenkapitalen. 25

27 Formålet med kommunens finansforvaltning Jfr pkt 4 i kommunens finansreglement. Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning samt stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor definerte risikorammer. Dette søkes oppnådd gjennom følgende delmål: Hemne kommune skal til en hver tid ha likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelser. Plassert overskuddslikviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning innenfor definerte krav til likviditet og risiko, hensyntatt tidsperspektiv på plasseringene. Lånte midler skal over tid gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, hensyntatt behov for forutsigbarhet i lånekostnader. Dersom kommunen har langsiktige finansielle aktiva, skal forvaltningen av disse gi en god langsiktig avkastning til akseptabel risiko som over tid skal bidra til å gi kommunens innbyggere et best mulig tjenestetilbud Forvaltning av låneporteføljen Sum lånebehov i 2012 var i henhold til kommunestyrets budsjett vedtak på totalt kr 25,8 millioner kroner herav 4 millioner kroner i startlån. Revidert budsjett viser 14,1. Regnskapet viser totalt 12,9 millioner kroner i bruk av lån. Startlån ble økt fra 4 til 7 millioner kroner med bakgrunn i økt etterspørsel. Flere investeringsprosjekt ble flyttet over til 2013 jfr egen sak i kommunestyret Det er i 2012 ikke foretatt refinansiering av eldre lån. Regnskap Pr Regnskap (økonomirapport Regnskap Tekst /12) 2011 Kommunens samlede lånegjeld Gjenværende løpetid Fordelt på følgende kreditorer: KLP fast 3,4 % Kommunekreditt fast rente 4,84 % rente Kommunal bank flytende rente ,35% rente Kommunal bank faste rente 3, % rente KLP fast rente 3,57 % KLP flytende 2,72 % Husbanken fast rente 1,8 % Husbanken fast rente 4,6 % Husbanken flytende rente Husbanken fast rente 2,9 %

28 Forvaltning av ledig likviditet Hemne kommune har inngått ny rammeavtale med Sparebanken Hemne for perioden etter anbudsrunde. Avtalen kan forlenges i ett år. I samme anbudsrunde ble det besluttet å overføre forvaltning av kommunens startlån og etableringslån fra Sparebanken Hemne til DNB ASA Låneforvaltning med virkning fra samme tidsrom. Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva Hemne kommune har for tiden ingen midler som kan defineres som langsiktige finansielle aktiva. 27

29 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Regnskap 2012 Revidert budsjett 2012 Vedtatt budsjett 2012 Budsjettjusteringe r 2012 Regnskap 2011 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Finansutgifter Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Renteutg., prov. og andre finansutg Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekn. av tidl. års merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl års mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Merforbruk/mindreforbruk =

30 Regnskap 2012 Vedtatt Budsjett Revidert budsjett Til fordeling fra skjema 1A R01 - Rådmann Netto driftsramme R02 - Bakkely Barnehage Netto driftsramme R04 Teknisk, landbruk og miljø Netto driftsramme R05 Grøtnes Barnehage Netto driftsramme R16 Svanem Barnehage Netto driftsramme R18 Vinjeøra Barnehage Netto driftsramme R14 Sodin skole og SFO Netto driftsramme R17 Svanem skole og SFO Netto driftsramme R19 Vinjeøra skole og SFO Netto driftsramme R11 Pleie og omsorg Netto driftsramme R06 - Helsestasjon Netto driftsramme R09 - Legetjenesten Netto driftsramme R15 - Barnevern Netto driftsramme R20 - NAV Netto driftsramme R08 Kultur Netto driftsramme

31 Regnskap 2012 Vedtatt budsjett 2012 Revidert budsjett 2012 Budsjettjusteringe r 2012 Regnskap 2011 FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Dekning av tidligere års merforbruk Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert = Regnskapsskjema 2B INVESTERINGSREGNSKAPET Regnskap Revidert 2012 budsjett 2012 Vedtatt budsjett 2012 INVESTERINGER TOTALT R01 - Rådmann R04 Tekniske tjenester R11 Pleie og omsorg

32 Regnskap 2012 Rev. budsjett 2012 Oppr. budsjett 2012 Budsjettjusteri nger 2012 Regnskap 2011 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overf. med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre dir. og indir. skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. inngår i komm Kjøp av tjenester erstatter komm Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER Regnskap 2012 Rev.budsjett 2012 Opprinnelig budsjett 2012 Budsjett - justeringer 2012 Regnskap 2011 Finansinntekter Renteinnt., utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutg., prov. og andre finansutg Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat AVSETNINGER Bruk av avsetninger Bruk av tidl. års regnsk. mindreforbr Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidl. års regnsk.merforbr Avsetninger disposisjonsfond Avsetninger til budne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk

33 Beløp hittil i år Revidert budsjett Budsjett vedtatt Budsjettjusteringe r Beløp forrige år INVESTERINGSINNTEKTER Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Refusjoner Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter INVESTERINGSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer og tjenester i kommunal egenproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSUTGIFTER Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket merforbruk Avsatt til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum finanstransaksjoner Finanseringsbehov Revidert Vedtatt budsjett Budsjettjust. Regnskap 2012 budsjett Regnskap 2011 FINANSIERING Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisp. mindreforbruk Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert

34 33

35 34

36 Anskaffelse av midler Beløp hittil i år Beløp forrige år Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i arbeidskapital AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Avsetninger Bruk av avsetninger Til avsetning senere år 0 0 Netto avsetninger

37 Hemne kommune fører regnskapet etter bestemmelsene i kommunelovens 48 og budsjett- og regnskapsprinsippenes 7 og god kommunal regnskapsskikk. Disse prinsippene er lagt til grunn ved utarbeidelsen av årsregnskapet.. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens og fylkeskommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelet kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr kl 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. 36

38 Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger Innefor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-2140, januar For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet. 37

39 Kommunen hadde i 2012 registrert 367 fast ansatte arbeidstakere fordelt på281,2 årsverk. Tilsvarende tall fra 2011 er 364 fast ansatte fordelt på 279,3 årsverk. Tekst Antall årsverk 281,2 279,3 277,5 Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner 81,5 % 81,5 % 81,5% Antall menn % andel menn 18,5 % 18,5 % 18,5% Antall kvinner ledende stillinger % andel kvinner i ledende stillinger 5,8 % 5,8 % 5,8% Antall menn i ledende stillinger % andel menn i ledende stillinger 7,5 % 7,5 % 7,5 38

40 Politisk organisering Kommunestyre Kontrollutvalget Leder: Geir Rostad Formannskapet Ordfører Ståle Vaag Økonomi, planutvalg, større næringssaker, kultur Driftsutvalg Leder Jon Stølen Helse, omsorg, skole, SFO, barnehage, sosial, barnevern, teknisk,lanbruk,miljø Fra ble det innført ny utvalgsstruktur. Den politiske organisering i utvalgene ble gjennomført etter prinsipp om Plan/Økonomi og Drift/Utvikling. Tidligere TLM og livsløp ble slått sammen til et Driftsutvalg. Formannskap har følgende arbeidsområde: Budsjett/Økonomiplan Løpende økonomistyring og kontroll Plansaker etter planloven / kommuneplan Næringsutvikling Plannemnd kommunale bygg og anlegg Driftsutvalget har følgende arbeidsområde: Oppfølging av løpende faglig drift i løpet av året innenfor hele tjenestespekteret fra kommunalteknikk, miljø, landbruk, kultur, næring, skole, barnehage, helse, sosial, barnevern. Dette skjer gjennom løpende rapportering / informasjon om tjenestene fra rådmannen, spørsmål reist gjennom ombud og gjennomgang av kvalitetsundersøkelser / resultater fra tjenesteproduksjon Forvaltningssaker Høringsinstans for budsjett Identifisering av forbedringspunkter og evt. initiativ ovenfor kommunestyret til planer som skal utvikle tjenester. Kommunestyret oversender så saken til planutvalget (Utviklingsperspektivet). 39

41 RÅDMANN Stab Bakkely barnehage Grøtnes Barnehage Sodin skole, PPT,SFO Barnevern Svanem Barnehage Vinjeøra skole, SFO Pleie og omsorg Sone 1 Pleie og omsorg Sone 2 Pleie og omsorg Sone 3 Vinje Barnehage Tekniske tjenester NAV (kommunale tjenester Helsestasjon Kultur Legetjenesten Svanem skole, SFO Styringsprinsipper Hemne kommune drives etter en to-nivå modell, hvor hver enhetsleder er direkte underlagt Rådmannen. Flest mulig av fellesfunksjoner er forsøkt lagt sentralt inn under Rådmannens stab, slik at enhetene kan holde fokus på tjenesteproduksjon og kvalitetsforbedringer av de tjenestene som utøves. Kommunen har i løpet av 2009 klargjort for innføring av Balansert målstyring, samtidig med at implementering av helhetlig IKS og Kvalitetssystem er gjennomført. Det er etablert rutiner for tilbakemelding til politisk nivå om gjennomføring av vedtak. Delegering av ansvar og myndighet er etablert og synliggjort helt fra kommunestyret og ned til den enkelte enhetsleder. Beslutningsmyndigheten til den enkelte enhetsleder følger av tjenesteområde og fremkommer i den enkeltes delegasjonsbrev fra Rådmannen. Tjenesteutøvelse Hemne kommune har et formalisert interkommunalt samarbeid med Snillfjord kommune innenfor IKT, NAV og Barnevern, der Hemne kommune er vertskommune. Videre har Hemne kommune inngått avtale med Aure kommune som omhandler samarbeid om administrasjon og ledelse av brannvesenene, samt å utføre lovpålagte brannforebyggende oppgaver i de to kommunene. Hemne kommune er vertskommune. Renovasjonstjenester løses gjennom HAMOS, som er et interkommunalt selskap. I tillegg til de kommunale barnehagene i Hemne kommune er det 1 barnehage tilknyttet Hero Jarlen mottak og 2 som er drevet i privat regi. Noen oppgaver innenfor tekniske tjenester, for eksempel snørydding, blir ivaretatt av private gjennom anbudsrunder. 40

42 SELVKOSTKALKYLE VANN Direkte kostnader (Kjerneproduktet) Indirekte kostnader Avskrivninger Kalkylrente på anleggsmidler =Sum utgifter Gebyrinntektene Andre inntekter =Sum inntekter =Driftsresultat Kalkylrente på fond Avsetning til fond Bruk av fond Underskudd tas av drift Kontrollsum Kalkylrente 2,44 3,24 3,46 SELVKOSTKALKYLE AVLØP Direkte kostnader (Kjerneproduktet) Indirekte kostnader Avskrivninger Kalkylrente på anleggsmidler =Sum utgifter Gebyrinntektene Andre inntekter =Sum inntekter =Driftsresultat Kalkylrente på fond Avsetning til fond Bruk av fond Kontrollsum/ underskudd tas av drift Kalkylrente 2,44 3,24 3,46 41

43 SELVKOSTKALKYLE SLAM Direkte kostnader (Kjerneproduktet) Indirekte kostnader Avskrivninger Kalkylrente på anleggsmidler =Sum utgifter Gebyrinntektene Andre inntekter =Sum inntekter =Driftsresultat Kalkylrente på fond Avsetning til fond Bruk av fond Kontrollsum/bruk av drift Kalkylrente 2,44 3,24 3,46 SELVKOSTANALYSE FEIING Direkte kostnader (Kjerneproduktet) Indirekte kostnader Avskrivninger Kalkylrente på anleggsmidler =Sum utgifter Gebyrinntektene Andre inntekter =Sum inntekter =Driftsresultat Kalkylrente på fond (inntekt) Bruk av fond Avsetning til fond Kontrollsum Kalkylrente 2,44 3,24 3,46 42

44 Regnskapsmessig mindreforbruk Budsjett 2012 Regnskap 2012 Regnskap 2011 Tidligere opparbeidet mindreforbruk Årets disponering av mindreforbruk Nytt mindreforbruk i regnskapsåret Totalt mindreforbruk til disponering Avdrag Budsjett 2012 Regnskap 2012 Regnskap 2011 Betalt avdrag Beregnet minste lovlige avdrag Differanse Kommunen betaler mer enn lovens krav til minste avdrag. Forenklet metode: Sum årets avskrivninger x Lånegjeld pr. 1/1 i regnskapsåret Bokførte anleggsmidler kap pr. 1/1 i regnskapsåret 43

45 44

46 Debitor (utsteder) Eierandel i % Bokført verdi Årets resultatførte over/underkurs Anskaffelsekost Salg Pensjonsmidler KLP Pensjonsmidler SPK SUM KLP AL Biblioteksentralen Trønder-Energi AS 4, Norske Skog AS Hemne Kraftlag AL 30,9 1 Hellandsjøen vannverk BA Trøndelag kystflyplass 1000 Kommunekraft AS Svanem AS 91, Multi Energi AS Bomveiselskapet E39 Øysand Thamshamn AS 17, Hamos forvaltning IKS 10 0 Tjelbergodden utvikling 3, Revisjon MidtNorge IKS Kontrollutvalgssekretæriatet MidtNorge IKS Kristiansund og Nordmøre Havn IKS 5 0 MidtNorsk Fergeallianse AS Interkommunalt Arkiv Trøndelag IKS 1,75 0 Hemne Kulturhus AS 33, Halsafjordsambandet AS Hemne Næringshage AS SUM Aktiva klasse Markedsverdi Bokført verdi Per Renter Aksjer Sertifikater Obligasjoner Årets resultatførte verdiendring Anskaffelseskost Sum

47 46

48 Samarbeid Barnevern/NAV Tekst Utgifter Inntekter Overføring fra Snillfjord kommune ,00 Andre overføringer ,00 Resultat av overføringer ,00 Resultat av virksomheten , ,00 Samarbeid Brannvern Tekst Utgifter Inntekter Overføring fra Aure kommune ,00 Resultat av overføringer ,00 Resultat av virksomheten , ,00 47

49 KAPITALKONTO Balanse Balanse (underskudd i kapital) (kapital) Debetposteringer i året: Kreditposteringer i året: Salg av fast eiendom og anlegg 0 Nedskrivninger fast eiendom 0 Avskriving av fast eiendom anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler Aktivering av fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler Nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler Oppskriving av utstyr, maskiner og 0 transportmidler 0 Salg av utstyr, maskiner og transportmidler 0 Kjøp av aksjer og andeler Salg av aksjer og andeler 0 Oppskrivning av aksjer og andeler 0 Nedskrivning av aksjer og andeler Utlån formidlings/startlån Avdrag på formidlings/startlån Utlån sosial lån Avdrag på sosial lån Utlån egne midler 0 Avdrag på utlånte egne midler 0 Nedbetalt lån far Avskrivning sosial utlån Oppskriving utlån 0 Avskrevet andre utlån 0 Avdrag på eksterne lån Bruk av midler fra eksterne lån Urealisert kursgevinst utenlandslån 0 Urealisert kurstap utenlandslån 0 Endring pensjonsmidler Endring pensjonforpliktelse Balanse Balanse Kapitalkonto (underskudd i kapital) Avstemming Differanse 0 48

50 Prosjekt Prosj. nr Tidligere investert/finansiert Regnskap 2012 Budsjett 2012 Ombygging ny avd Svanem bhg Rehabilitering rådhus Omsorgsboliger med bistad Hemnehallen, nytt gulv Hemne legesenter Vannforsyning Lervika - Avlesbugen Eidsnesset nye brønner Stamnesdalen, tilførselsledning Stamnesdalen, membranfilter Kloakk Skeiet-Støa-Streetet Rehabilitering Hybelhus C Fortau Lankan Fornyelse faste dekke Traktor teknisk Bil Gartner Visma lønn/pers og regnskapssystem Notus timereg. Helsesenteret Geovekstprosjekt SUM Finansiert ved Lån Statstilskudd Andre tilskudd 0 Egenkapital overført fra driftsregnskapet Egenkapital disposisjonsfond Egenkapital ubundne investeringsfond Egenkapital bundne investeringfond SUM Avvik investering / finansiering Avvik 49

51 NOTE Garantier gitt av kommunen nedkvittert per Garanti gitt til Opprinnelig garanti Garantibeløp pr Garantien utløper Hamos Forvaltning IKS Kristiansund og Nordmøre havn Kil/Hemne Fotball Hemne Motorklubb Labbetuss barnehage Haugatun barnehage Sum garantier Garantier for ansattes lån Opprinnelig garanti Garantibeløp pr Garantien utløper Samlet garantier ansatte 0 0 Herav garanti for adm. sjefen 0 0 Garantier kommunale regnskapsenheter og foretak KF Opprinnelig garanti Garantibeløp pr Garantien utløper Samlet garanti 0 0 Totalt garantibeløp alle garantier

52 Tekst Kommunens samlede fordringer Herav fordring på: Herav fordring på: Herav fordring på: Kommunens samlede gjeld Herav kortsiktig gjeld til: Herav kortsiktig gjeld til: Herav langsiktig gjeld til: Herav langsiktig gjeld til: Ytelser til ledende personer Administrasjonssjef Ordfører Kommunens revisor er Revisjon Midt-Norge IKS. Samlet godtgjørelse til revisjon utgjør for 2012 kr ,-. Revisjon omfatter regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon, selskapskontroll og diverse attestasjonsoppdrag. 51

53 Del 1 Alle fond avsetninger og bruk av avsetninger drifts- og investeringsregnskapet Alle fond Regnskap 2012 Regnskap 2011 Avsetninger til fond , ,07 Bruk av avsetninger , ,12 Til avsetning senere år 0,00 0,00 Netto avsetninger , ,95 Del 2 Disposisjonsfond avsetninger og bruk av avsetninger Disposisjonsfond Regnskap 2012 Regnskap 2011 IB , ,00 Avsetninger driftsregnskapet , ,10 Bruk av avsetninger driftsregnskapet , ,96 Bruk av avsetninger investeringsregnskapet , ,00 UB , ,00 UB viser saldoen på disposisjonsfondet. Fondet er til kommunestyrets frie disposisjon til drifts- og investeringsformål. Kommunestyret har gjort vedtak om disponering av en del av fondet 52

54 53