S V E A rapporten. Green Network Development AS på oppdrag fra

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "S V E A rapporten. Green Network Development AS på oppdrag fra"

Transkript

1 S V E A rapporten K o n s e k v e n s u t r e d n i n g f o r S v e a N o r d Green Network Development AS på oppdrag fra

2 Utkast 5. mars 2001 ved Stein Erik Sørstrøm

3 Regjeringens overordnede mål for svalbardpolitikken ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av St. meld. nr. 40 ( ) om Svalbard og gjentatt i St.meld. nr. 9 ( ). Målene er også lagt til grunn ved den årlige behandlingen av svalbardbudsjettet. Målene er: en konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten, korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten blir etterlevd, bevaring av ro og stabilitet i området, bevaring av områdets særegne villmarksnatur, opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen. Konsekvensutredningen er en omfattende faglig utredning knyttet til Store Norskes virksomhet i Svea generelt og utbyggingen av Svea Nord spesielt. Rapporten bygger på en rekke delutredninger som er utført av anerkjente norske fagmiljø. Arbeidet har blitt koordinert av firmaet Green Network Development AS som har lang erfaring med spørsmål knyttet til temaet kull og miljø fra Svalbard så vel som fra det internasjonale markedet. Store Norske ønsker fokus på objektivitet og åpenhet omkring alle miljøspørsmål for å sikre at grunnlaget for beslutning om videreføring eller nedleggelse av norsk kullgruvedrift på Svalbard F o r o r d Store Norske Spitsbergen Kulkompani ble opprettet i 1916, og ervervet rettigheter, eiendom og aktiviteter fra Arctic Coal & Co, som var det første selskapet som drev kommersiell utvinning av kull på Svalbard. Store Norske har en særlig rolle knyttet til arbeidet med å bevare norsk kontroll over naturressursene på Svalbard og en betydelig rolle for opprettholdelse av et stabilt og godt familiesamfunn i Longyearbyen. I takt med norske myndigheters fokus på Svalbard som en av verdens best bevarte villmarksområder er selskapet også opptatt av sin del av dette arbeidet; å sørge for at industrivirksomheten på Svalbard kan utøves uten å komme i konflikt med dette målet. Frem til utgangen av 2000 har selskapet utvunnet ca. 23,5 mill. tonn salgskull. Bortsett fra 4 år under siste verdenskrig, har Store Norske drevet kontinuerlig kullproduksjon siden opprettelsen. Selskapet driver i dag Gruve 7 som ligger i Longyearbyen og undersøkelsesstolldrift i Svea Nord. Selskapet har gjennom undersøkelsene i prøvestollene fått bekreftet resultatene fra tidligere analyser og undersøkelser. I Svea Nord-feltet er det påvist 41 mill. tonn salgskull. Dette kan gi grunnlag for lønnsom drift over en periode på mer enn 30 år. Kravene til sikkerhet er ufravikelige innen gruvedrift. Kullproduksjonen er planlagt med høymekanisert høyproduktivt rasbrytningsutstyr tilpasset forekomstens mektighet og størrelse. Kullenes renhet og høye energiinnhold gjør opprednings- og skilleprosessen overflødig. Dette gir en effektiv produksjon av kull til det nord-europeiske energikullmarkedet. Til dette markedet importeres det for tiden ca. 160 mill. tonn kull pr. år. skal være best mulig. Store Norske er en ressurs med betydning utover det å drive en lønnsom kullgruve på Svalbard. Gjennom utvikling og utbygging under et strengt miljøregime utvikler selskapet en kompetanse som kan komme andre aktører til gode, ikke minst i det internasjonale markedet. Vi håper rapporten svarer på de spørsmål leseren ønsker å få belyst og står til disposisjon dersom det er spørsmål som behøver nærmere avklaring. Det er foreslått 9 nye verneområder for Svalbard. Store områder med stor artsrikdom og høy biologisk produksjon foreslås vernet. De foreslåtte verneområdene dekker deler av Store Norskes traktateiendom og okkupantutmål. Store Norske støtter forslaget også når det berører disse felt. En betingelse er at vernet gis en form som tillater at transporten på snødekt og frossen mark mellom Longyearbyen og Svea over Reindalen kan opprettholdes som i dag, og at Store Norske kan ha virksomhet under dagen, hvor det eneste synlige tegn i overflaten vil være et lite hus over en ventilasjon- og rømmingssjakt. Vi er forberedt på å forhandle med myndighetene om utmål og forekomster som aldri kan utnyttes etter at vern blir iverksatt. Store Norske støtter også forslaget om miljølov for Svalbard. For Store Norske og Store Norskes ansatte er det de spesielle naturforhold som gjør det verdifullt å bo og virke her oppe nær Nordpolen. Den sårbare naturen er en del av verdigrunnlaget. Ved interessekonflikter skal hensynet til miljøet tillegges avgjørende vekt. Robert Hermansen adm. direktør

4 Delutredninger Green Network Development AS Utredningsprogrammet består av en rekke delutredninger som er sammenfattet i denne sluttrapporten. Nedenfor er det gitt en oversikt over disse delutredningene. Rapport fra delutredningene kan lastes ned fra og Green Network Development AS Prosjektledelse Skipning og sikkerhet Oljevern og beredskapsanalyser Sjøfugl og sjøpattedyr Bunndyr, resipientundersøkelse Forurensede lokaliteter Tankanlegg, oljeforsyning Oljevern og beredskapsanalyser Utslipp av metan, direkte målinger Støymålinger Green Network Development AS Samfunn, O-alternativ, Scenarier Green Network Development AS Utredning av klimagasser

5 I n n h o l d Foto: Synnøve Haga Sammendrag Del 1 Bakgrunn s. 10 Del 2 Tiltaket; utbygging av Svea Nord s. 20 Del 3 Dagens situasjon; Svea Vest til 1999 og prøvestoll i år s. 31 Del 4 Konsekvensutredning s. 41 Del 5 Avbøtende tiltak s. 120 Del 6 Referanser s. 129 Vedlegg 1 Scenarier for lønnsom produksjon s. 130 Vedlegg 2 0-alternativet s. 136 Vedlegg 3 Produksjon i s. 138 Vedlagg 4 Konsekvenser s. 139 Vedlegg 5 Utredningsprogram Svea Nord s. 140

6 Sammendrag og konklusjoner Tema Konsekvens Konklusjon Tiltak Kommentar fra utrednings- (øker/minker) programmet Tiltaket: Permanent drift i Svea Nord Økt produksjon i ny gruve. Ved 1.2 mill tonn vil selskapet drive med overskudd. Nødvendige inngrep er gjennomført i undersøkelsesfasen i hht arealplan for Svea. Nytt strossepanel. Panmax skip til transport av kull. Utredet av; Ester Knudsen mfl SNSK. Ingen inngrep utenfor arealplanområdet. Samfunnsmessige forhold Ingen endringer ved planlagt produksjonsvolum. Betydelige endringer ved O-alternativet. SNSK spiller en viktig rolle vedr. stortingets målsetting om å opprettholde et familiesamfunn i Longyearbyen. Sikre at rekrutteringspolitikken i selskapet bidrar til å styrke familiesamfunnet i Longyearbyen. Utredet av; Gudmund Vangberg mfl SNSK. O-alternativet Nedleggelse av selskapet. Betydelige effekter på lokalsamfunnet i Longyearbyen. Betydelig innsats for å sikre norsk kontroll over naturressurser. Alternativ bruk av anleggene i Svea. Sikre kontroll over naturressurser. Utredet av; Ester Knudsen mfl SNSK. Miljø Mengde skeidestein avtar. Avrenning avtar. Støv øker totalt, men avtar i prosent av mengde kull produsert. Avfall uendret. Klimagasser øker totalt, men avtar i prosent av mengde kull produsert. Skipsfrekvens avtar. Skipsstørrelse øker Støy øker noe. Mengde ballast vann øker. Kull fra Svea er det mest miljøvennlige alternativet sammenlignet med kull fra andre leverandørland sett i forhold til utslipp av klimagasser (ved leveranser til Europa). Lokale miljømessige konsekvenser er små pga gunstige lokaliseringsforhold og klimatiske betingelser (lite nedbør, permafrost). Styrke oljevernberedskap også nytteverdi for Svalbard generelt. Innføre seilingsreglement. Bedre avfallsbehandlingen i Svea. Sikre driftsopplegg som minimaliserer avrenning. Kartlegging og oppdatering av datagrunnlaget. Overvåke miljøsituasjonen i Van Mijenfjorden (tungmetaller, sur avrenning). Kontrollere ballastvann (stikkprøver). Utredet av Green Network Development AS. I samarbeid med SINTEF, UNIS, NTNU, Marintek, Akvaplan-niva, Norsk Polarinstitutt, Håland og Bergfald AS, International Mining Consultants, Noteby AS, Norsk Geoteknisk Institutt AS Bruel og Kjær AS Kulturminner Kartlagt i Svea-området. Nye vernegrenser er foreslått i Svea industriområde. Justere arealplan i hht nye verneområder i Svea Industriområde. Beskrivelse fra Sysselmannen på Svalbard Landskap Planlagte inngrep er gjennomført. Ingen inngrep utenfor arealplanområdet. Sårbart område (i likhet med resten av Svalbard). Virksomheten må tilpasses slik at man unngår terrengskader og unødige inngrep. Opprydding av gammelt skrot i arealplanområdet. Beskrivelse fra Sysselmannen på Svalbard. 6

7 Konklusjoner og anbefalinger Svea industriområde er preget av industrivirksomheten. I de øvrige delene av området Svea - Bellsund er landskapet preget av vakker natur med et klart villmarkspreg. Spor etter tidligere tiders virksomhet og hytter har ikke påvirket villmarkspreget i området i nevneverdig grad. Den planlagte virksomheten vil ikke medføre endringer på dette feltet. Samfunnsmessige effekter Store Norskes gruvevirksomhet spiller en viktig rolle for å opprettholde et stabilt familiesamfunn i Longyearbyen. De nye næringene (forskning / undervisning og reiseliv) kan ikke fylle denne rollen fullt ut. Gjennomsnittlig ansettelsestid i Store Norske er 13 år mens forskning og reiseliv har mellom 3-5 år. Drift i Svea Nord vil bidra til å opprettholde og styrke/videreutvikle den samfunnsstrukturen man har i Longyearbyen i dag. Nedleggelse av den norske kullgruvevirksomheten vil føre til betydelige endringer med en direkte reduksjon på ca 450 innbyggere i Longyearbyen (ansatte i SNSK med familier). Dette utgjør 1/3 av dagens befolkning. Produksjon Med en årlig produksjon på 1,2 millioner tonn og bruk av mekanisert strossepanel vil driften gå med overskudd. Feltundersøkelsene bekrefter tidligere undersøkelser. Totale reserver er på 75 millioner tonn. Ved bruk av strossepanel kan det tas ut ca 41millioner tonn. Dette gir grunnlag for drift i en periode på ca år. Ved rom og pilar-drift kan man ta ut ca28 millioner tonn. Dette gir grunnlag for drift i en periode på 23 år forutsatt samme årlige produksjon. Dette forutsetter også 3 ganger så mange ansatte og betydelige årlige under skudd, i størrelsesorden 100 mill. Gruvedriften Største utfordring i tilknytting til gruvedriften er transport på land og tap gjennom støvflukt. Transport på land vil kunne bli en flaskehals i produk sjonsopplegget. Man bør vurdere utbygging av conveyor, noe som også kan bidra til å redusere tap gjennom støv flukt. Med en produksjon på 1,2 mill tonn kull pr år representerer støvflukt (1,5% av produksjonen) et tap på ca NOK 2,8 mill årlig 1. Dette, samt estetiske effekter av støvflukt er et incitament for å sette i verk en forsterket innsats for å redusere denne. Avrenningen fra virksomheten kontrolleres ved at man leder gruvevannet kontrollert ned mot Braganzavågen. Tilrettelegging for deponering av skeidestein i Braganzavågen vil sikre at man unngår avrenning fra sideberg. Med en årlig produksjon på 1,2 millioner tonn kull i Svea Nord vil driften gå med overskudd Svea Industriområde Største miljøutfordring i Svea Industriområde er håndtering av avfallet. Selskapet innfører en ny avfallsplan for Svea og vurderer etablering av en Miljøstasjon bestående av rubbhall med plass for avfallsmottak, kildesortering og kompostering. Andre miljøfunksjoner legges til Miljøstasjonen, f. eks. utstyr for kontrollprøvetakning av ballastvann, målinger av miljøtilstand i avløp fra gruva, samt oljevernutstyr. Svea-området er preget av anleggsvirksomhet. Dette er forbigående og et forhold som vil avta når man går over til normal drift. Van Mijenfjorden Med økt skipsstørrelse går anløpsfrekvens ned. Analysene viser at økning i skipsstørrelse ikke medfører økt miljøbelastningen i området. Akselsundet representerer ikke spesielle problemer. Det er innført nytt seilingsreglement i henhold til de anbefalinger som er gitt i konsekvensutredningen. Analysene viser at Panmax-båter er et godt valg for transport av kull fra Svea. Det anbefales innført et eget seilingsregle ment og merkingen i Akselsundet må oppgraderes. Videre foreslås at taubåt ligger stand by ved seiling gjennom Akselsundet. Det skal ikke være mer enn 350 tonn bunkers om bord ved seiling i Van Mijenfjorden. Største miljøutfordring er etablering av en oljevernbered skap som er tilpasset den type bunkersolje som anvendes på Panmax skip, samt de klimatiske forhold. Beredskapsutstyret anbefales oppgradert. Støvflukten er beregnet som differanse mellom produsert mengde og skipet mengde. Dette er et konservativt anslag som også omfatter andre kilder til tap av kull, for eksempel tap på lasteplanet (kull som blir liggende igjen på bakken). 7

8 For Akselsundet anbefales det varsling av is, strøm- og vindforhold. Her fra Akseløya mot Akselsundet i nord. Foto: Store Norskes arkiv. Miljøkonsekvenser 3.1 Gruvedriften Avrenning Avrenningen avtar som følge av kontrollert lensing av vann fra gruva, nedleggelse av oppredningsverket samt at eventuell skeidesteinsproduksjon deponeres kontrollert i Braganzavågen. Spesielle forhold med permafrost og kort avstand til salt vann begrenser skadevirkningene av sur avrenning. ph i vannet som trenger inn i gruva er ca 8,0. Tilsetting av steinstøv for å redusere eksplosjonsfare bidrar til å opprettholde ph på 8 8,5 i gruvevannet ut av gruva. Kullstøv og PAH Mengden kullstøv øker i antall tonn, men avtar i prosent av produksjonen som følge av bortfall av oppredning samt etablering av større kullager ved Kapp Amsterdam. Det anbefales etablering av fukteanlegg over conveyor (transportbeltet) i gruvegangen for å redusere støvproduk sjonen ved Høganes. Utlekkingsforsøk viser at PAH i kull er sterkt bundet inne i kullet. PAH i kull er derfor neppe tilgjengelig for opptak i næringskjeden. Støy Støymålingene viser at transporten på land er den største støykilden. Analysene viser imidlertid at støy fra virksomheten ikke vil påvirke dyrelivet i området. Klimagasser Utslipp av klimagasser fra SNSKs virksomhet er lav sammenlignet med andre kullgruver. Økt produksjon gir økte utslipp. Økt skipsstørrelse gir lavere utslipp. Utslippet av metan er 0,8 m3/tonn kull. Utslippet av CO2 er 0,0154 tonn/tonn kull levert det europeiske markedet. Utslippet av CO2 (beregnet ved leveranse av 1 mill tonn kull fra Svea til Europa/andre land til Europa) reduseres med mellom tonn og tonn sammenlignet med leveranser fra andre aktuelle leverandørland (USA, Sør Afrika, Indonesia). Brennverdien for Svea-kull ligger fra 4 % til 10% over kull fra andre aktuelle leverandørland, noe som styrker Sveakull ytterligere i denne sammenligningen. Svea-kull er det mest miljøvennlige kullet sett i forhold til utslipp av klimagasser og sammenlignet med kull fra andre leverandører til det europeiske importmarkedet. Inngrep Alle planlagte inngrep er gjennomført i tilknytting til etablering av prøvestoll. Det er ikke foretatt inngrep utenfor arealplanområdet. Svea industriområde Avfallsbehandling og miljøoppfølging i Svea. Analysene viser at det gjenstår en del arbeid med hensyn til organisering av virksomheten i Svea Industriområde. Dette gjelder følgende områder; Avfallsbehandlingen Den nye avfallsplanen vil bidra til å bringe dette under kontroll. Arbeidet med opprydding og organisering i området. Arbeidet er iverksatt og fullføres sommeren Selskapet vil opprette en Miljøstasjon for Svea Industriområde med ansvar for avfallsbehandling og generell miljøoppfølging av virksomheten i Svea. Van Mijenfjorden Skip og sikkerhet. Analysene viser at transport med Panmax-skip ikke medfører økt belastning på området. Analysene konkluderer med at Panmax skip ser ut til å være et godt valg forutsatt at seilingsregler overholdes samt at nødvendig merking blir gjennomført før skipningssesongen Antall anløp går ned når man går opp til skip på tdw. Økning til tdw vil ikke ha noen negative kon sekvenser for sikkerheten ved seiling gjennom Akselsundet. Ved inn- og utseiling bør skipet operere med god styrings fart anslagsvis 8-12 knop Simuleringene gir ingen grunn til å anbefale at taubåt skal være tilkoplet i slepeline. For Akselsundet anbefales seiling ved strøm < 2 knop. Med strøm > 2 knop bør vind ikke overstige 10 m/s. Videre anbefales varsling av is, strøm- og vindforhold i Akselsundet. Dette er en oppgave for taubåten som ligger stand by i området. To taubåter med 40 tonn trekkraft i bollard kondisjon vil ha kapasitet til å håndtere skip på tdw ved kaien på Kapp Amsterdam med god margin Merking og sikring; Radarreflektor monteres ved lykten på Akseløya. Grunner sør for Akselsundet markeres med bøyer med radarreflektor. Det etableres kommunikasjon via maritim VHF Det opprettes en havnekapteintjeneste i Svea. Skip i kulltransport som ankommer Van Mijenfjorden skal ikke ha mer enn 350 tonn tung bunkers ombord. 8

9 Simuleringene viser at skip på tdw kan passere sundet uten problemer i sterkere strøm og vind enn det som er anbefalte grenser. Oljevern Økt skipsstørrelse medfører ikke økt fare for skipsuhell med utslipp av olje i Van Mijenfjorden. Beredskapen for området er imidlertid generelt for svak. Det anbefales derfor oppgradering ved at den tilpasses de klimatiske forhold samt innrettes mot den typen bunkersolje som anvendes på Panmaxskip; Utstyr for opptak av tung bunkersolje på sjøen lagres ombord på taubåt / lekter. Lenser lagres permanent ved kai på Kapp Amsterdam og/ eller ved Akselsundet. Utstyr for nødlossing rekvireres ved behov fra Kystvakten. Det etableres avtale med SFT/Sysselmannen om å benytte utstyr for strandsanering fra depot i Longyearbyen. Noe utstyr for strandsanering bør lagres i Svea i skipningssesongen Ballastvann Mengden av ballastvann øker når skipningen øker. Utslipp av ballastvann medfører fare for introduksjon av fremmede arter. Ballastvann fra europeiske havner kan inneholde høye konsentrasjoner av næringssalter og flere typer miljøgifter i tillegg til organismer som er vanlige i disse havnene. Det er lite sannsynlig at organismer fra donorområdet vil overleve i Van Mijenfjorden, men muligheten er til stede. Utslipp av ballastvann vil fortynnes i resipientområdet. Effekten av næringssalter vil være neglisjerbar. Effekten av miljøgifter kan være signifikant Informasjon om storkobbe, hvithval og hvalross er mangelfull. Vurderingen av sårbarhet for sjøpattedyrbestandene viser moderat sårbarhet med hensyn til de påvirkningsfaktorene som er vurdert Van Mijenfjorden er et årlig yngleområde for ringsel. Ankommer i slutten av mai. Bestanden øker utover mot juni-juli. Ringsel vil kunne utnytte hele fjorden. Fritjovhamna er viktig når isen går. Hvithvalen ankommer i april. Observeres til slutten av oktober. Hvithval vil utnytte hele fjorden når fastisen er brukket opp. Storkobbe og hvalross finnes i de ytre delene av fjorden. Streifdyr av isbjørn kan påtreffes i hele området. Kunnskapen om sjøpattedyr i området er generelt for liten. Store Norske vil være positiv til å bidra til at datagrunnlaget styrkes. Bunndyr Tersklene i Van Mijenfjorden samt sterk sedimentasjon påvirker bunnfaunaen. Eksporten av slamholdig vann til åpent hav blir hemmet av Akseløya. Mye materiale vil derfor synke til bunnen i Van Mijenfjorden og påvirke bunnfaunaen. Det er en klar reduksjon i antall arter fra Bellsund og innover mot de indre deler av Van Mijenfjorden. Det er ingen påviselige effekter av gruvevirksomheten på bunndyrfaunaen i Van Mijenfjorden Det er innført en ordning hvor ballastvann skiftes så langt nord i Nordsjøen som mulig, helst i Norskehavet (i henhold til IMOs anbefalinger). Det foreslås måling (stikkprøver) av saltholdighet samt analyse av næringssalter for kontroll av rutinene med utskifting av ballastvann. Fremtidige overvåkningsprogram mot sediment og bunndyr bør omfatte innholdet av miljøgifter som kan komme med ballastvannet. Sjøfugl Tiltaket vil ikke endre påvirkningen på sjøfuglbestanden i området. De mest sårbare artene overfor oljesøl er ærfugl, alkefugl og to arter av gås i sommerperioden. Konsekvensen av et skipsuhell er avhengig av tidspunkt og omfang. Gjess er mest sårbare overfor forstyrrelser. Alkefugl, spesielt polarlomvi er sårbare for fysiske forstyr relser fra båttrafikk. Av spesifikke lokaliteter nevnes Bellsundhesten, Midterhuken og Ingeborgfjellet Det anbefales at det utføres en telling av hekke- og mytebestandene av de mest tallrike artene i hele fjordområdet, samt en kartlegging av mytebestanden og svømmetrekk til alkefugl for å oppdatere datagrunnlaget. Sjøpattedyr Sjøpattedyr påtreffes i hele fjordsystemet med store forskjeller mellom de ulike artene. Det virker som om at Van Mijenfjorden er et relativt dårlig habitat for ringsel. Sjøpattedyr kan påtreffes i hele fjordsystemet, men informasjon om storkobbe i området er mangelfull. Foto: Synnøve Haga 9

10 Del 1 Bakgrunn for utredningen 1 Bakgrunn for utredningen Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS har drevet kullgruvevirksomhet i Longyearbyen og Svea siden Gjenværende ressurser i Longyearbyen er pr i dag begrenset til en årlig produksjon på ca tonn i de nærmeste 10 årene. Svea Vest, den gamle gruva i Svea ble avsluttet høsten Gjennom prospekteringsarbeid har selskapet kartlagt et stort kullfelt, Sentralfeltet som ifølge beregningene inneholder om lag 75 millioner tonn kull. Svea Nord er navnet på den nye gruva som skal produsere kull fra Sentralfeltet. Uten drift i Svea Nord vil det ikke være grunnlag for fortsatt norsk kullgruvedrift på Svalbard. De undersøkelser som er gjennomført i Svea Nord bekrefter de antagelser som selskapet hadde om feltet på bakgrunn av de overflateundersøkelser som tidligere var gjennomført. Undersøkelsene har ikke avdekket forhold som Store Norske ikke behersker. Feltet inneholder kull av god kvalitet og har en geologi som gir gode driftsforhold. Lønnsom kulldrift kan gjennomføres over en driftsperiode på år. 1.1 Tiltaket Tiltaket som behandles i denne konsekvensutredningen omfatter utbygging i Svea Industriområde samt økt produksjon i ny gruve (Svea Nord). Det planlegges en årlig produksjon på 1,2 millioner tonn i normalår med en fleksibilitet i produksjonskapasitet som tar høyde for svingninger i kullmarkedet. I 2001 planlegges det med en produksjon på ca 1,9 millioner tonn kull og i 2002 ca 1,5 millioner tonn kull. I forbindelse med økt årlig produksjon er det lagt opp til å benytte Panmax båter til transport av kull til det europeiske markedet. Disse har en tonnasje på opptil tonn dødvekt (tdw). 1.2 Krav om konsekvensutredning Miljøverndepartementet (MD) har i brev av til Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK) stilt krav om at SNSKs planer om utvidelse av kullproduksjonen i Svea ( Svea Nord prosjektet ) konsekvensutredes i hht krav i Plan- og bygningsloven. MD bestemte videre at melding om konsekvensutredning sendes Sysselmannen på Svalbard og at Sysselmannen i samråd med Bergvesenet er ansvarlig myndighet for tiltaket. SNSK utarbeidet på dette grunnlag utkast til program og Sysselmannen sendte meldingen på høring Meldingen ble samtidig lagt ut til offentlig ettersyn på Sysselmannskontoret, Longyearbyen folkebibliotek og Oslo-kontoret til Bergmesteren for Svalbard. Høringsfristen ble satt til Denne ble senere forlenget av Sysselmannen til Ved den utvidede fristens utløp var det kommet inn 32 uttalelser hvorav én kom fra offentlig høring. Etter dette ble meldingen oversendt Miljøverndepartementet som skulle gi sine uttalelser innen 2 uker. Først i brev av , etter å ha hatt saken til behandling i 3 måneder fikk selskapet Miljøverndepartementets uttalelser. Dette har medført at arbeidet med konsekvensutredningen har blitt sterkt forsinket i forhold til den fremdriften som var planlagt. Utredningsprogrammet er gjengitt i sin helhet i Vedlegg nr 2. I det endelige utredningsprogrammet fra Sysselmannen og Bergvesenet trekkes fire hovedtema frem; 1. Miljøverndepartementet sier i sitt brev at det er opp til SNSK å ta standpunkt til hvilke produksjonsvolum som anses som beslutningsrelevante, og at det skal gis en vurdering av antatt miljømessige konsekvenser av de ulike produksjonsvolumene. 2. Sysselmannen fremhever særlig behovet for å utrede konsekvenser knyttet til miljøpåvirkninger fra kullskipning og eventuelle konsekvenser av et uhell med større mengder bunkersolje som lekker ut. 3. Videre peker Sysselmannen på den oppbygging av infrastruktur som må skje rundt tiltaket samt all transport av gods og personer til og fra Svea og de konsekvenser dette har. 4. Til sist påpeker Sysselmannen behovet for at konsekvensutredningen avklarer spørsmålet om klimagassutslipp fra gruvedrift og bruk av kull. Videre heter det; "Konsekvensutredningen skal oppfylle de krav som er stilt i utredningsprogrammet med en grundig behandling av de enkelte punkter. I utredningen må det gjøres en helhetlig og systematisk oppsummering av eksisterende undersøkelser og kunnskap. En liste over rapporter som danner grunnlag for utredningen samt en beskrivelse av og begrunnelse for valg av metoder brukt i kartlegging og vurdering av virkning". 1.3 Utredninger På denne bakgrunn har SNSK gjennomført følgende utredningsprogram (se vedlegg): Skip-Oljevern; Marintek AS Transport av kull med Panmax-skip, analyse av seilings forhold basert på simuleringer. SINTEF Kjemi Beredskapsanalyse med simulering av spredning og for vitring av bunkersolje og analyse av beredskapsbehov for håndtering av bunkersolje i kaldt klima. Laboratorie forsøk med bunkersolje (forvitring, ned brytning). Mesoskalaforsøk med bunkersolje Feltforsøk med bunkersolje på strand Strandsonekartlegging Beredskapsplan for Svea-Van Mijenfjorden 10

11 Svea ligger innerst i van Mijenfjorden, og der drives Store Norskes hovedvirksomhet. Foto: Synnøve Haga Landskapsbeskrivelse og biologiske ressurser i området Norsk Polarinstitutt Landskapsbeskrivelse Akvaplan-Niva AS Sjøfugl Sjøpattedyr SINTEF Kjemi Bunndyr i Van Mijenfjorden Miljøpåvirkning fra gruvedriften Norges Geotekniske Institutt AS, GND AS Støv og spørsmål knyttet til PAH i kull Bruel og Kjær AS Støy målinger Norges Geotekniske Institutt AS Avrenning fra gruveåpning og deponier Utslipp av klimagasser Bergfald & Co AS Direkte måling i ventilasjonsluft International Mining Consultants Ltd Prøver av kull analysert på laboratoriet NTNU, SINTEF, GND AS Faglige vurderinger basert på erfaringsdata Green Network Development AS (GND AS) Utredning av klimagassutslipp relatert til SNSKs virksomhet Stor Norske Spitsbergen Kulkompani AS Utbygging av infrastruktur. Kulturminner og kulturmiljø Syselmannen på Svalbard Sammenstilling av data om kulturminner i Svea-områ det. Samfunnsmessige forhold. Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS Utredning basert på tilgjengelige rapporter og Stortingsmeldinger 1.4 Rapportering Det er et omfattende arbeid som danner grunnlaget for utredningen og det er ikke mulig å trekke frem alle resultater i denne rapporten. Vi anmoder derfor om at de som ønsker å se på bakenforliggende tall og vurderinger går inn på en av følgende adresser; og Her kan man hente ut kopi av de aktuelle fagrapportene. Kopi kan også fås ved henvendelse til SNSK. I Del 4 av denne rapporten har vi presentert fagmiljøenes egne sammendrag fra fagrapportene, men vi gjør oppmerksom på at også disse sammendragene kun presenterer deler av det omfattende materialet som danner grunnlag for denne utredningen. 2 Svalbardnaturen Rundt 60% av Svalbards landareal er dekket av et utall små og store isbreer. Bare 6-7% av landarealet har vegetasjonsdekke, og de frodigste områdene finnes i de indre fjordstrøkene på Spitsbergen. Plantelivet er preget av en kort vekstsesong, lav temperatur, lite nedbør samt næringsfattig jordsmonn. Likevel finner man her et mangfold av små planter. Totalt på Svalbard er det registrert over 165 plantearter. Plantelivet er sårbart på tross av tilpasning til harde klimatiske betingelser. Dersom vegetasjonsdekket ødelegges vil det dannes varige spor i terrenget. Fuglefjellene særpreger fuglelivet på Svalbard. Her finnes de største fuglefjellene i Nord-Atlanteren med bestander på opptil flere hundre tusen individer av de vanligste hekkende artene. Fuglefjellene domineres av alkefugl, krykkje og havhest. På kysten omkring Svalbard, og på tundraen i de store dalførene, finnes også større bestander av gjess og vadere, dessuten hekker ærfugl rundt hele øygruppen. De aller fleste fuglene på Svalbard er trekk- eller streiffugler som overvintrer i Barentshavet, langs fastlandskysten eller på kontinentet. Til sammen hekker rundt 30 11

12 Den gamle taubanesentralen er et kjent og kjært landemerke for både tilreisende og fastboende i Longyearbyen. Foto: Synnøve Haga fuglearter på Svalbard. Svalbardrypa er den eneste fuglearten som ikke trekker bort fra øygruppen om vinteren. Det finnes to landpattedyr som er naturlig hjemmehørende på Svalbard; svalbardrein og polarrev. I tillegg er østmarkmus kommet til Isfjordområdet, sannsynligvis via båtlaster. Svalbardrein og polarrev kan påtreffes over det meste av øygruppen. Isbjørn regnes som et maritimt pattedyr fordi den mesteparten av livet sitt er knyttet til hav. Isbjørn påtreffes vanligst i havisen og omkringliggende øyer øst for Spitsbergen, men streifdyr kan påtreffes overalt på Svalbard. Isbjørn lever hovedsakelig av ringsel, som er den vanligste selarten i farvannene rundt Svalbard. Det finnes flere selarter rundt Svalbard, bl.a storkobbe, steinkobbe og hvalross, som er den største av selartene. Av hvalartene som regelmessig besøker Svalbards kyster er hvithval den mest tallrike. 3 Store Norske Spitsbergen Kullkompani AS 3.1 Historikk Store Norske ble stiftet den 30. november Men gruvedriften kom i gang allerede i mai 1916, 7 måneder før selskapet formelt ble stiftet. Frem til utgangen av 2000 har gruveselskapet utvunnet ca 23,5 millioner tonn salgskull. Bortsett fra 4 år under siste verdenskrig har Store Norske drevet kontinuerlig kullproduksjon i denne perioden. Selskapet driver i dag Gruve 7 som ligger i Longyearbyen og undersøkelsesstoll i Svea Nord. 3.2 Gruvedrift Kulldrift betyr at man driver produksjon på en naturressurs hvor ressursen forbrukes etter hvert som kullet tas ut. Dette medfører at gruveselskapet hele tiden driver kart- 12

13 legging og undersøkelser av nye forekomster. Store Norske tar sikte på å ha klarlagt ressurser for 30 års drift framover Prospektering Prospektering består i kartlegging av ressurser som kan danne grunnlag for gruvedrift. På Svalbard har kullfløtsen utgående i dagen og kan ses med det blotte øye. På bakgrunn av observasjoner i dagen foretar selskapet videre undersøkelser som består av avdekking av fløts og kjerneboring. Undersøkelsene kan i dag gjennomføres uten at det settes synlige varige spor i naturen Undersøkelsesdrift Undersøkelsesdrift er en oppfølgning av prospekteringsarbeidet. Den består i hovedsak av at selskapet driver undersøkelsesstoller inn i fjellet for å kontrollere om de overflateundersøkelser som er gjennomført er av den karakter som prospekteringen indikerte. Undersøkelsesdriften medfører naturinngrep i form av at fjellet åpnes og at det må tilrettelegges for transport av masser ut fra fjellet. Alle anlegg som er nødvendige for undersøkelsene dimensjoneres normalt for permanent drift da tilleggskostnadene vil være marginale Drift Driftsfasen vil bestå av videre undersøkelser i feltet som også er tilrettelegging for produksjon. Driftsmetode vil avhenge av fløtsens høyde, bergmekaniske og andre geologiske forhold. Driftsmetode kan være produksjon med Longwall strosseutrustning hvor tilrettelegging for produksjonsområdet foregår med Continuous Miner, eller produksjon med Continuous Miner (Rom og Pillardrift). Ved begge disse produksjonsmetodene tilsettes vann for å redusere støvet og kalkstøv for å redusere brennbart materiale i gruven. Andre tilsetningsstoffer benyttes ikke. 3.3 Virkemiddel i norsk Svalbardpolitikk Kulldriften på Svalbard har fra midten av 1970 vært avhengig av løpende tilskudd fra staten for å kunne opprettholde driften. Staten har fra samme tid vært hovedaksjonær i selskapet. Norsk bosetting på Svalbard er et viktig virkemiddel i norsk Svalbardpolitikk. Kulldrift i Longyearbyen har fram til begynnelsen av 1990 vært av vital betydning for en helårig bosetting i Longyearbyen. I de senere årene er selskapets relative betydning for helårig bosetting redusert, men selskapet er framdeles den største enkeltarbeidsgiveren i Longyearbyen. For Norge har det også hatt stor betydning at naturressursene på Svalbard er under norsk kontroll. Med den leteaktivitet som selskapet har gjennomført har selskapet god oversikt over naturressursene på Svalbard. Selskapet har i dag 316 utmål. Disse er i hovedsak tatt på kull, men dekker også et rikt gullfelt. 3.4 Rammebetingelser for gruvevirksomheten på Svalbard Svalbardtraktaten setter rammer for hvordan Norge skal håndheve sin suverenitet på Svalbard. Her er likebehandling av traktatpartenes undersåtter et framtredende trekk. For Store Norske er Bergverksordningen for Svalbard som er utarbeidet i tråd med Svalbardtraktatens Artikkel 8, den viktigste rammebetingelsen. Bergverksordningen gir føringer for selskapets registrering, letevirksomhet, undersøkelsesdrift og drift av gruvene. Av St.prp. 43 ( ) Om utmål på Svalbard framgår det at Stortinget ser på Bergverksordningen som en del av traktatverket for Svalbard samtidig som den er en del av den norske internretten. 13

14 Svea var opprinnelig svensk, men ble overtatt av Store Norske på 30-tallet. Foto: Synnøve Haga Bergverksordningen gir rammene for hvordan selskapet skal opptre for å etablere rettigheter til drift av naturressurser. Ved at selskapet tar utmål, betaler for dette og oppfyller sin arbeidsplikt, får selskapet en rett til å lete etter og utvinne mineraler. I tillegg til Bergverksordningen må selskapet forholde seg til andre regler for hvordan utvinning av mineraler skal foregå. Sentrale forskrifter vil være naturvernforskriften, kulturminneforskriften og arealplanforskriften. Disse stiller krav til hvordan selskapet skal ivareta hensyn til naturmiljøet når de utøver sin rett etter Bergverksordningen. Selskapet er også den største private grunneieren på Svalbard og eier 8 traktateiendommer med et samlet areal på km Gruvedrift i Svea 1. Svensk drift i starten De første kullprøver ble brakt til Sverige i 1910 og Aktiebolaget Isfjorden Belsund ble dannet Driften startet i 1917 på Todalsfløtsen og i 1918 på Sveafløtsen. I mai 1925 brøt det ut brann i verkstedområdet like innenfor dagåpningen. Gruva måtte rømmes. Brannen fikk et stort omfang, men ble slukket ved at smeltevann ble ledet inn i gruva. 2. Norge overtar I november 1933 inngikk aktiebolaget kontrakt med SNSK A/S om salg av bolagets eiendommer på Spitsbergen for 1 mill norske kroner. Stortinget godkjente den 14. juni 1934 overenskomst med Staten om lån av kjøpesummen kr ,-. I august 1944 ble Svea-anlegget brent ned av en tysk ubåt. Etter krigen arbeidet selskapet iherdig for en rask gjenoppbygging av anleggene, både i Longyearbyen og Svea. Sommeren 1949 ble driften innstilt. Sterk medvirkning til denne beslutningen var et svekket kullmarked. Staten og selskapet inngikk i 1967 en rammeavtale om undersøkelser av kullfelter på Svalbard. Avtalen er inntatt i St.prop nr 51 for 1967/68. I perioden arbeidet det personer i Svea. I alt ble det drevet 3 km undersøkelsesstoller og tatt ut tonn kull. 3. Høsten 1975 ble det lagt frem planer for utbygging av Svea. Årsproduksjonen var satt til 1 mill tonn netto, og det var beregnet et samfunn på 700 personer, hvorav 450 ansatte i selskapet. Parallelt med behandlingen av disse planene utviklet imidlertid en del påpekte usikkerheter seg i negativ retning og sommeren 1979 ble det besluttet at halve aktiviteten i Svea skulle være rettet mot en enkel produksjonsdrift. Ved dette ble driften i Svea delvis selvfinansierende, og selskapets 14

15 produksjonskvantum ble samtidig styrket. 1. juni 1980 la selskapet frem en revidert plan for Svea som forutsatte en trinnvis utbygging med en netto årsproduksjon på tonn. Etter behandling i nærmere 1 år, tilrådde regjeringen at undersøkelses- og produksjonsdriften inntil videre ble opprettholdt. Pga. svakere resultat enn forventet i Svea ble driften stoppet i desember I perioden 1987 til 1995 hadde Svea en vaktstyrke på 12 personer. I 1995 ble produksjonen i Svea-gruva (Svea Vest) gjenopptatt. 4. Våren 1999 ga Stortinget tillatelse til drift av en undersøkelsesstoll inn i Svea Nord. Arbeidet ble igangsatt og er nå inne i avslutningsfasen. 5. Høst 2000 Produksjonen i Svea Vest ble avsluttet. 4 Sveaområdet Området som omhandles i konsekvensutredningen omfatter Bellsund og Van Mijenfjorden, med Rindersbukta og den grunne Braganzavågen lengst i øst samt Svea Industriområde. Områdets geografiske avgrensning er gitt i figur 1. Svea Industriområde ligger ved Svea Vest, den gamle gruva i Svea og strekker seg fra havneanlegget ved Kapp Amsterdam og til innslaget til Svea Nord ved Høganesbreen. Svea Industriområde er regulert av arealplanen for området. Området er preget av mange års gruvedrift, spesielt området ved boligene, flyplassen, verksted, tankanlegg og kaianlegg er et typisk anleggsområde hvor store deler av terrenget er arrondert og hvor det er de ulike installasjonene som dominerer landskapsbildet. Utenfor dette området preges landskapet av et svært sparsomt vegetasjonsdekke, løsmasseavsetninger fra Paulabreen på motsatt side av fjorden og gammel gruvevirksomhet. En del av de gamle gruveinstallasjonene er automatisk fredede kulturminner. Store Norske driver all infrastruktur i Svea. Det innebærer blant annet drift av kraftstasjon og spredningsnett for kraft og varme, vann- og avløpssystem, avfallsplass, telefon, innkvartering av ansatte og messedrift. Store Norske har også ansvar for flyplassen. I tilknytting til Svea Nord prosjektet er det gjennomført en relativt omfattende utbygging og renovering av anleggene i Svea. 4.1 Arealplan for Svea Arealplan for Svea er utarbeidet i henhold til Forskrift om arealplanlegging i bosettingene på Svalbard, gitt ved kgl res av Hele området er utmålsbelagt og planområdet Svea er et rent anleggsområde for Store Norskes gruvedrift. Kart over undersøkelsesområdet. 15

16 Planområdet Svea er ment å dekke de viktigste aktiviteter i anleggsområdet. Innenfor planområdet gjelder ikke Naturvernforskriftens kapittel III om meldepliktig virksomhet. Naturvernforskriften for øvrig gjelder fortsatt i planområdet. Grunneier er planansvarlig og har et faglig ansvar for å drive planarbeidet i bosettingen. Planen omfatter 3 forskjellige områdetyper; Bergverk-, natur- og friluftsområder 1 Områder for råstoffutvinning 2 Spesialområder 3 5 Van Mijenfjorden Van Mijenfjorden strekker seg omlag 50 km i østlig, nordøstlig retning fra Akseløya til Rindersbukta. Bredden er 10 km og overflatearealet er 515 km 2. Innerst i fjorden ligger Sveagruva. Van Mijenfjorden er omgitt av platåformede fjell som i de indre områdene går opp i 1200 meters høyde, og som er adskilt ved brede, flatbunnede daler. På nordsiden av Van Mijenfjorden ligger et stort deltaområde, ved munningen av Reindalen som er bygd opp av Reindalselva, Kalvdalselva og Semmeldalselva. Reindalen er et av de største og rikeste dalførene på Svalbard, og deltaet ved utløpet av dalen blant de største på øygruppen. Fjorden er en typisk terskelfjord med trange innløp. Det er to hovedbasseng, et ytre 112 m dypt, og et indre 74 m dypt. Bassengene er adskilt med en terskelrygg tvers over fjorden ved Conwentzodden. Her er dybden ca. 45 m. Ved fjordmunningen ligger Akseløya og danner en barriere mot Bellsund med ett sund på hver side. Øya er 8,5 km lang og omlag 1 km på det bredeste. Akselsundet har en bredde på 1100 m og en dybde på 30 m. Mariasundet er splittet opp i to sund, ett på hver side av Mariaholmen. Bredden av sundene og dybden er henholdsvis 600 m og 2 m nord for holmen, og 500 m og 12 m sør for holmen. Bunnen i fjorden består av leire, mens sundene på begge sider av Akseløya har bunn dekket med sand, grus og stein. Fjordene på Vest-Spitsbergen er normalt dekket av is ni måneder i året. I Van Mijenfjorden går isen normalt omkring 10. juli. Denne sene isgangen skyldes at Akseløya sperrer for istransport ut fjorden. Sundene på begge sider av Akseløya er isfrie hele året på grunn av forholdsvis sterk strøm. Fridtjofhamna ligger på nordsiden av Bellsund, hvor Fridtjovbreen munner ut. Bukta er ca. 1.5 km bred og ca. 5 km i lengderetningen. Arealplankart for Svea. (Se også vedlegg) Kart over området ved Akseløya 1 I området vil det være tillatt med alle typer bygg ( 5.1) knyttet til den aktiviteten som foregår i Svea. Natur- og friluftsområder ( 5.2) dekker utmålsbelagt areal med fritidsbebyggelse, forsknings- og prospekteringsaktivitet, gruvevirksomhet og tilhørende lettere næringsdrift. 2 Arealkategorien dekker områder over bakkenivå for gruvedrift, havneområder, masseuttak og annen geologisk ressursutnyttelse. Planen har avgrenset de overflatearealer som er direkte relatert til råstoffutvinning oghvor konsentrasjonen av bygninger og andre anlegg er stor, eksempelvis daganlegg, tipper, havn og lasteanlegg. Masseuttak er områder for uttak av stein, grus, sand ellerandre løsmasser til veibygging, tomtearbeider, gruvevirksomhet eller liknende. 3 Spesialområder rommer fareområder av ulik art samt formål som ikke faller naturlig inn under de øvrige arealbrukskategoriene. Det enkelte formål under kategorien fremgår av plankartet. Områder for farlig opplag rommer oppbevaring av brennstoff og andre eksplosjonsfarlige materialer. Disse områdene setter avhengig av opplaget krav til sikringsfelt mot nærliggende bebyggelse og infrastruktur. Sikringsfeltet er fastsatt av Direktoratet for Brann- og eksplosjonsvern (DBE). 16

17 5.1 Bellsund Bellsund ligger på Vest-Spitsbergen, og er felles munning for Recherchefjorden, Van Keulenfjorden og Van Mijenfjorden, som alle tre skjærer seg inn fra vest mellom Wedel Jarlsberg Land, Nathorst Land og Nordenskiöld Land. Sundet er omlag 20 km langt, og ca. 20 km bredt. På sørsiden av Bellsund, vest for Recherchefjorden, er landet fylt av et massivt fjellparti med Storgubben som det høyeste fjellet på 831 meter, og Renardbreen som den største av breene. Kystsletten på vestsiden er smal. På nordsiden av sundet består landet av en stor kystslette; Lågnesflya, som lengre inn går over i den brede Ytterdalen mellom Ytterdalssåta og et langstrakt fjellparti som ender opp mot kysten med Ingeborgfjellet. I øst stenger den 8,5 km lange Akseløya mot Van Mijenfjorden, og sør for Akseløya, Midterhuken, med Midterhukfjellet. Berzeliustinden på sørsiden av innløpet til Van Keulenfjorden er det høyeste fjellet i området på 1205 meter over havet. På nordsiden av Bellsund, vest av Akseløya, og rett utenfor Ingeborgfjellet ligger Vårsolbukta. Bukta er omlag 4 km bred, og grunn i de indre deler. 6 Gruvedrift under arktiske betingelser Sentralfeltet, som omfatter Svea Nord, ble kartlagt tidlig på 1990-tallet. Feltet er det største kullfeltet som hittil er kartlagt på Svalbard og inneholder ca 75 mill. tonn kull. Analyser av borekjernene viser en kullmektighet som varierer fra 2 til 5 meter med et askeinnhold på mellom 6% og 11%. Svovelinnholdet er på 0,61%. Svea Nord er en videreføring av den kullfløtsen som man har drevet ut i Svea Vest. Svea Nord har vesentlig større mektighet og er uten innslag av mellomstein. De utvinnbare kvanta med kull ble i forprosjektfasen anslått til ca 40 millioner tonn. Når en tok hensyn til tap for avbygging, geologiske forhold mm, ble det antatt at man kunne produsere 60% av forekomsten. Det vil si ca 25 mill tonn salgskull, hvilket innebærer en driftsperiode på år. Store sjøfuglkolonier holder til i Bellsund, som ligger ved van Mijenfjordens utløp. Foto: Synnøve Haga 17

18 Nedbørsmessig kan Svalbard kalles en "arktisk ørken" med en årsnedbør på millimeter. Her blomstrer polarflokk i Skansbukta. Foto: Synnøve Haga 6.1 Klimatiske forhold De klimatiske forholdene i Arktis domineres av vintermørke, lave temperaturer, permafrost og kort sommersesong og setter helt spesielle krav til operasjoner og industriell virksomhet i området. I Longyearbyen varierer middeltemperaturen fra -14 C om vinteren til +6 C om sommeren. Laveste temperatur ble målt i mars 1986 med -46,3 C, mens høyeste temperatur ble målt i juli 1979 med 21,3 C. Det er ikke uvanlig at man vinterstid har lengre perioder med temperaturer mellom -20 og -30 grader. Om sommeren kan det være perioder med mye tåke. Nedbørsmessig kan Svalbard kalles en "arktisk ørken" med en årsnedbør på mm og vanligvis med april og mai som de tørreste månedene. Perioden for mørketid og midnattssol varierer i forhold til breddegradene, og Longyearbyen har midnattssol fra 20. april til 20. august. I perioden 28. oktober til 14. februar kommer solen ikke over horisonten i Svea. Alt dyre- og planteliv er tilpasset en kort sesong. Unødige forstyrrelser vil derfor ha innvirkning på evnen til å overleve. 6.2 Permafrost Permafrost er grunn som har vært permanent frosset i mer enn 2 år. Globalt finner man permafrost på høye breddegrader og høyt over havet. Permafrosten i nordlige deler av Sibir er 1600 meter tykk, i Nord-Alaska 650 meter og på Svalbard meter. Det aktive laget, dvs det laget som tiner hver sommer er et tynt sjikt som består av jord og Arktisk vegetasjon. Det frosne undergrunnslaget medfører at vann holder seg på overflaten. I vinterperioden er overflatelaget like hardt som betong i lave fasthetsklasser og tåler på denne årstiden relativt stor belastning. Permafost som inneholder mye is er sårbar for endring av varmebalansen i overflaten for eksempel ved skade i vegetasjonsdekket. Strømmende vann vil gi stor termisk og mekanisk erosjon. Endring av det naturlige dreneringsmønster i overflaten kan ha store konsekvenser for landskapet. Forurensning på og i grunnen spres ved strømmende vann eller ved diffusjon. Den del av en lokalitet som er permanent frosset vil derfor i liten grad bidra til forurensningsspredning. I arktiske områder vil forurensning fra store deler av en fylling derfor være immobilisert fordi materialet er frosset hele eller mesteparten av året. 18

19 7 Kull i energimarkedet Det totale forbruket av energi i verden i 1996 var 8380 Mtoe (millioner tonn oljeekvivalenter) unntatt biobrensler, som på verdensbasis utgjør 10%. Kull står for i overkant av 25% av dette mens vannkraft utgjør 2,6% av det totale energiforbruket. Den årlige økningen i energiforbruk på verdensbasis er ca 2%. Med dagens produksjon og forbruk er det beregnet at kullreservene vil holde for over 220 års produksjon. Til sammenligning vil de påviste reservene av olje og gass kunne dekke etterspørselen i om lag år fremover. Utvinnbare kullforekomster er påvist i mer enn 120 land. De største kullreservene finnes i tidligere Sovjetunionen og i USA med over 23% hver. Andre land med store kullreserver er Kina med 11,1%, Australia (8,8%), India (6,8%) og Tyskland med 6,5%. Verdens totale steinkullproduksjon utgjør ca 3,5 milliarder tonn på årsbasis. Frem mot år 2010 forventes det at denne produksjonen vil komme opp mot 5 milliarder tonn, dette representerer en økning på 43%. Kull representerer en viktig del av selvforsyningsevnen i mange land. Kull dekker i dag ca 44% av verdensmarkedets forsyning av elkraft. Land som er sterkt avhengig av kull i forbindelse med elforsyning er; Polen 95% Tyskland 58% Sør Afrika 93% USA 56% Danmark 88% Storbritannia 52% Australia 78% Holland 39% Kina 70% Russland 30% Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS og Trust Arktikugol i Barentsburg er de eneste kullprodusentene i Norden. Ca 50% av Store Norskes produksjon (produksjon 1998 totalt ca tonn) går til Skandinaviske land, det øvrige eksporteres til Tyskland og Frankrike. Utvinnbare kullreserver er begrenset til forekomstene på Svalbard. Kullproduksjonen på Svalbard har de siste årene ligget på ca tonn og utgjør til sammenligning ca 1/4 promille av den årlige produksjonen i Shanxi-provinsen, Kinas største kullproduserende provins. I 1995 var forbruket av kull i Skandinavia ca 25 millioner tonn, fordelt med 17% på smelteverk og ferrolegeringsindustrien og 83% til energiformål. Forbruket økte med 22% i perioden 1990 til 1995 og forventes fortsatt å øke i årene framover. Tradisjonelt har polsk og russisk kull dominert det skandinaviske markedet. I de senere årene har imidlertid syd-afrikansk, amerikansk og indonesisk kull overtatt store deler av markedet. Norge importerer mer enn 2 million tonn kull og koks. Kull som importeres til Norge går til metallurgisk industri, sementproduksjon og mindre industrianlegg. 7.1 Energieffektivitet Valg av energiråstoff har betydning for utslipp av klimagasser. Utslippet av klimagasser pr enhet energi med utgangspunkt i fossile energikilder er lavest for naturgass og høyest for kull. Ved overgang fra kull til gass vil man følgelig redusere utslippet av klimagasser. Store miljøforbedringer kan også oppnås ved bedre forbrenningsteknologi. Reduksjon av andre forurensende utslipp kan oppnås ved ulike "end-of-pipe" løsninger (renseteknologi). I Danmark har man gjennom ulike tiltak klart å øke effektiviteten på kullfyrte kraftverk opp mot 46%, dvs at man får igjen 46% av energien i kullet som elkraft. Ved i tillegg å utnytte overskuddsvarmen fra kullfyrte kraftverk i form av fjernvarme vil energieffektiviteten kunne komme opp mot 80-90%. Til sammenligning er utnyttelsesgraden i mange energianlegg i uland lavere enn 30%. Energianalyser og prognoser fra OECD og IEA fastslår at energiforbruket vil øke kraftig de nærmeste årene, den største veksten kommer i ulandsmarkedet og i land med overgangsøkonomi, andelen av kull vil forbli relativt uforandret, hvilket innebærer en kraftig økning i det nominelle kullforbruket og økt forbruk av kull kombinert med mangelfull teknologi og kompetanse vil føre til en kraftig økning i utslippet av klimagasser og andre miljøskadelige utslipp. I denne sammenheng er det nødvendig å ta utgangspunkt i det faktum at store deler av veksten i energiforbruk vil skje i områder hvor tilgangen på kull er betydelig og hvor moderne teknologi og kompetanse ofte begrenser muligheten til å utvikle og ta i bruk miljøvennlige og effektive løsninger. USA, Australia og Japan har til eksempel foreslått at bygging av moderne kullfyrte kraftverk i uland bør kunne betraktes som klimatiltak og derved falle inn under ordningen med klimakvoter. Teknologi og kompetanseoverføring til en del uland og land med overgangsøkonomi vil være helt avgjørende dersom vi skal klare å motvirke klimaeffektene som følge av økt energietterspørsel. 19

20 Del 2 Utbygging av Svea Nord Veien til Svea Nord går fra Svea og over Høganesbreen. Foto: Synnøve Haga 1 Utbygging av Svea Nord SNSK har i årene gjennomført prospekteringsarbeider som bl.a. omfatter 69 kjerneboringer med skjæring av kullfløts i et felt som utgjør 20 km 2. Boringene er gjennomført med en hulltetthet på m og danner grunnlaget for den prøvedriften som selskapet fikk i oppdrag å gjennomføre, jf. St.prp.nr.67 (Revidert nasjonalbudsjett for 1999). Samme St.prp slår fast at vilkår for en eventuell fremtidig regulær produksjonsdrift i Svea Nord må bygge på en fullstendig miljøkonsekvensvurdering og en lønnsom produksjon. 1.1 Innledning Tiltaket som utredes i denne konsekvensutredningen omfatter tre hovedaktiviteter: Utbygging og drift av ny gruve i Svea (Svea Nord). Utbygging av Svea Industriområde. Skipning av kull. Store Norskes styre avga en innstilling vedrørende videreføring av den norske kulldriften på Svalbard. Bakgrunnen for styrets vurderinger var de undersøkelser som selskapet hadde gjennomført i Sentralfeltområdet. Der har Store Norske foretatt kjerneboringer innenfor et areal på 20 km 2. Boringene ble utført i perioden På bakgrunn av de vurderinger som er gjort vedrørende feltets utstrekning og mektighet, markeds- og kvalitetsforhold samt driftsopplegg, vurderte styret utsiktene til lønnsom gruvedrift som gode. Styrets innstilling ble behandlet ved revidert nasjonalbudsjett i 1999 (St.prp. 67). Stortinget sluttet seg til planene og ga tillatelse til de naturinngrep som måtte gjennomføres ved undersøkelsene. Stortinget besluttet også at en eventuell permanent drift i Svea Nord må bygge på en fullstendig miljøkonsekvensutredning og en lønnsom produksjon

Store Norske fakta 2014

Store Norske fakta 2014 Store Norske fakta 2014 1. Store Norske oppdraget Fra Stortingsmelding nr. 13 (2010 2011) Aktivt eierskap: Formålet med statens eierskap i Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS er å bidra til at samfunnet

Detaljer

Rammebetingelser for miljøvernforvaltningen på Svalbard. Guri Tveito Miljøvernsjef Sysselmannen på Svalbard

Rammebetingelser for miljøvernforvaltningen på Svalbard. Guri Tveito Miljøvernsjef Sysselmannen på Svalbard Rammebetingelser for miljøvernforvaltningen på Svalbard Guri Tveito Miljøvernsjef Sysselmannen på Svalbard Politiske rammer fra Storting og Regjering Juridiske rammer Svalbardtraktaten Svalbardmiljøloven

Detaljer

SIGMA H as Bergmekanikk

SIGMA H as Bergmekanikk H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H SIGMA H as Bergmekanikk RAPPORT vedrørende Analyse av mulig påvirkning fra ny parabolantenne ved EISCAT på gruvedriften i Store Norske Spitsbergen Grubekompanis

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale.

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale. Utredningsprogram Fastsatt av Sysselmannen på Svalbard 31.01.2012 Utredningsprogram for leting etter gull i Sankt Jonsfjorden Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige

Detaljer

Store Norske fakta Juni 2015

Store Norske fakta Juni 2015 Store Norske fakta Juni 2015 Den aktuelle situasjonen Store Norske leverte i januar 2015 et forslag til løsning på selskapets økonomiske krise til næringsminister Monica Mæland. Medio mai fremmet departementet

Detaljer

Store Norske fakta August 2015

Store Norske fakta August 2015 Store Norske fakta August 2015 Den aktuelle situasjonen Store Norske leverte i januar 2015 et forslag til løsning på selskapets økonomiske krise til næringsminister Monica Mæland. Medio mai fremmet departementet

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...

Detaljer

Forslag til løsning på. 16. januar 2015. krisen i Store Norske

Forslag til løsning på. 16. januar 2015. krisen i Store Norske Forslag til løsning på 16. januar 2015 krisen i Store Norske Tre krevende år for Store Norske Store Norske har som andre råvareselskaper hatt varierende lønnsomhet Kull en syklisk råvare; Store Norske

Detaljer

Kerosene = parafin 4

Kerosene = parafin 4 1 2 3 Kerosene = parafin 4 Eg. iso-oktan (2,2,4 trimetylpentan) og n-heptan 5 Tetraetylbly brukes ofte sammen med tetrametylbly som tilsetningsstoff til motorbrennstoffer (blybensin) for å øke oktantallet

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/65-36 DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: PLN 068500 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Sysselmannens anbefaling ang. konsekvensutredning og søknad om tillatelse til ny kullgruve i Lunckefjell

Sysselmannens anbefaling ang. konsekvensutredning og søknad om tillatelse til ny kullgruve i Lunckefjell Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Vår saksbehandler: Vår dato: Vår ref:(bes oppgitt ved svar) Halvard R. Pedersen 6.4.2011 2010/00815-34 hrp@sysselmannen.no a.552.3 79024320 Deres dato:

Detaljer

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B.

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B. KIRKENESKONFERANSEN 2013 Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav - Jacob B. Stolt-Nielsen Kirkenes, 5 Februar 2013 This document is for the use of the intended

Detaljer

Utfordringer og muligheter i kommunene. Ny teknologi og foredling av kalkstein i Ibestad kommune

Utfordringer og muligheter i kommunene. Ny teknologi og foredling av kalkstein i Ibestad kommune Utfordringer og muligheter i kommunene Ny teknologi og foredling av kalkstein i Ibestad kommune Befolkningsprognose Ibestad 1 600 1 400 1 200 362 368 1 000 382 800 381 333 600 400 863 803 698 540 455 200

Detaljer

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Marin forsøpling. Pål Inge Hals Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier

Detaljer

Særutskrift. Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling

Særutskrift. Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling Engerdal kommune Saksmappe: 2014/472-3738/2015 Saksbehandler: Markus Pettersen Særutskrift Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

AREALPLAN FOR SVEAGRUVA

AREALPLAN FOR SVEAGRUVA AREALPLAN FOR SVEAGRUVA Revisjon 2012 Planbeskrivelse Arealplan for Sveagruva planbeskrivelse 31.05.12 Side 1 Av 15 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Arealplanens formål... 3 Svea i planperioden... 3

Detaljer

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet? Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon

Detaljer

S S ys y s s elm s a e n l nen m p a å n Sva n l e ba n rd

S S ys y s s elm s a e n l nen m p a å n Sva n l e ba n rd Sysselmannen på Svalbard Innhold 2-3 Sysselmannen på Svalbard 4-5 Miljøvern 6-7 Politi og påtale 8-9 Andre gjøremål 10 Satsingsområder 11 Materielle ressurser 12 Om Svalbard Sysselmannen er regjeringens

Detaljer

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte? ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til

Detaljer

HMS i Store Norske - Historikk -SveaNord - Sikkerhetsfokus

HMS i Store Norske - Historikk -SveaNord - Sikkerhetsfokus Store Norske Spitbergen Grubekompani AS NDT-konferansen Svalbard 2009 HMS i Store Norske - Historikk -SveaNord - Sikkerhetsfokus Enar J. Fjerdingøy HMS-sjef HMS-systemet i Store Norske HMS i Store Norske

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Beregnet til Planforum Dokument type Prosjektpresentasjon Dato 21-03-2014 ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Revisjon 00 Dato 21-03-2014 Utført av Eva Vefald Bergsodden Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PLANPROGRAM - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PÅ KVANNESLANDET DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM 23.10.15 LILLESAND KOMMUNE 1 av 12 PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Fagdag - planlegging og drift av massetak. Marte Kristoffersen Lillehammer 10. desember 2014

Fagdag - planlegging og drift av massetak. Marte Kristoffersen Lillehammer 10. desember 2014 Fagdag - planlegging og drift av massetak Marte Kristoffersen Lillehammer 10. desember 2014 Generelt om DMF Direkte underlagt Nærings- og fiskeridepartementet Statens sentrale fagorgan i mineralsaker Forvalter

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 1 Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges 1 PLANBESKRIVELSE 3 Alle planer skal

Detaljer

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Beregnet til Ibestad kommune Dokument type Konsekvensutredning Deltema Klima Dato 14.09.2015 KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING

Detaljer

Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune

Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune Sør-Varanger kommune og Norterminal AS Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune Konsekvensvurdering landskaps- og terrengforming 2014-09-22 Oppdragsnr.:5123076 - Områderegulering Norterminal

Detaljer

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3.

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3. Fjellskred Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. På nordlige deler av Vestlandet viser historisk dokumentasjon at det har vært 2-3 store katastrofer

Detaljer

Forslag til vilkår for tillatelse

Forslag til vilkår for tillatelse Vedlegg 2 Lunckefjell 6.4.2011 Forslag til vilkår for tillatelse Sysselmannen foreslår under et sett med vilkår som vi mener en ev. tillatelse til kulldrift i Lunckefjell må oppfylle. Som overordnet forurensningsmyndighet

Detaljer

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner. FYLKESMANNEN I NORDLAND Kommunal- og beredskapsavdelingen Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner. VIKTIG! Denne sjekklista er ikke komplett men den kan brukes som et hjelpemiddel

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen,

arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen, Longyearbyen som arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 lysbilde Hvorfor tiltak? Mest tydelige tegn på klimaendringen i Arktis Temperaturen øker dobbelt så mye som andre steder Tidligere

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING KULLGRUVE I LUNCKEFJELL

KONSEKVENSUTREDNING KULLGRUVE I LUNCKEFJELL KONSEKVENSUTREDNING KULLGRUVE I LUNCKEFJELL Forside: Ortofoto som viser Lunckefjell med beliggenhet på den andre siden av Marthabreen i forhold til Svea Nord, men forekomstens utstrekning og skisserte

Detaljer

Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn

Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn Desember 1997 1 1 Bakgrunn for tilleggsutredningen Foreliggende forslag til utredningsprogram omhandler alternative

Detaljer

Mineralske ressurser i Hordaland. Rolv M. Dahl og Eyolf Erichsen Norges geologiske undersøkelse

Mineralske ressurser i Hordaland. Rolv M. Dahl og Eyolf Erichsen Norges geologiske undersøkelse Mineralske ressurser i Hordaland Rolv M. Dahl og Eyolf Erichsen Norges geologiske undersøkelse Geologi for samfunnet NGUs data og kunnskap er et kollektivt gode Forvaltning av kunnskap til bruk for industri

Detaljer

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29 Byrådssak 1296 /14 Arna gnr. 299 bnr. 25, gnr. 300 bnr. 23 og gnr. 301 bnr. 200. Arnadalsflaten Næring. Arealplan- ID 63340000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Innledende ROS-analyser for Vervet

Innledende ROS-analyser for Vervet Innledende ROS-analyser for Vervet 1. Innledning Under utredningsprogrammets kapittel E Analyse av konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, er det et punkt beskrevet som Beredskap. Konsekvenser

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland

Detaljer

side 1 Ekspedisjonslogg MS Nordstjernen

side 1 Ekspedisjonslogg MS Nordstjernen side 1 Ekspedisjonslogg MS Nordstjernen Svalbard 18. 21. august 2015 Kart over Svalbard med seilingsruten for MS Nordstjernen. side 2 Tirsdag, 18. august, 13:00, 78 10 N Longyearbyen Norsk bosetning og

Detaljer

Årsberetning for 2014 Bjørnøen AS

Årsberetning for 2014 Bjørnøen AS Årsrapport 2014 Årsberetning for 2014 Bjørnøen AS 1. Innledning A/S Bjørnøen Kulkompani ble stiftet i Stavanger høsten 1915, mens Bjørnøen AS ble stiftet 3. juni 1918. Selskapets aksjer ble overtatt av

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Bydrift KF. Miljøpolitikk for Bydrift KF 2012-2015

LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Bydrift KF. Miljøpolitikk for Bydrift KF 2012-2015 LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Bydrift KF Miljøpolitikk for Bydrift KF 2012-2015 Bakgrunn NS-EN ISO 14001:2004 sier følgende: «Den øverste ledelsen skal fastsette organisasjonens miljøpolitikk og sikre at miljøpolitikken

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR PYRAMIDEN

AVFALLSPLAN FOR PYRAMIDEN TRUST ARKTIKUGOL AVFALLSPLAN FOR PYRAMIDEN 2013 Innhold 1 Innledning... 3 2 Mål for avfallshåndteringen i Pyramiden... 3 3 Ansvar og organisering... 4 4 Avfallskilder... 4 5 Avfallsfraksjoner... 7 Farlig

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane

Detaljer

Steinkjersannan SØF. Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder

Steinkjersannan SØF. Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder Miljøseminar i regi av Forsvarsbygg Skifte Eiendom Oslo, 23. mai 2012 Rolf E. Andersen Golder Associates AS Bakgrunn

Detaljer

Store Norske en hjørnesteinsbedrift i omstilling

Store Norske en hjørnesteinsbedrift i omstilling Store Norske en hjørnesteinsbedrift i omstilling Presentasjon på UNIS 10.05.16 (Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøte for realfag) Wenche Ravlo, adm. dir. Hjørnesteinsbedrift?

Detaljer

Beregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU, Alternativ 0, 0+)

Beregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU, Alternativ 0, 0+) Til: Hjellnes Consult AS Fra: Norconsult v/gunn Lise Haugestøl Dato/Rev: 4. august 2015 Beregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU,

Detaljer

KOMPLEKS 9900206 Universitetssykehuset Nord Norge Longyearbyen

KOMPLEKS 9900206 Universitetssykehuset Nord Norge Longyearbyen KOMPLEKS 9900206 Universitetssykehuset Nord Norge Longyearbyen Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: 2111/Svalbard Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori:

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) Verdens naturfond WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens

Detaljer

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet Rapport Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet INNHOLD 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for analysen 1.2. Omlastingsregler 1.3. Hva er undersøkt 1.4. Kvoter 2. Analysen 2.1. Rammer

Detaljer

Longyearbyen. LONGYEARBYEN sett fra N

Longyearbyen. LONGYEARBYEN sett fra N LONGYEARBYEN sett fra N LONGYEARBYEN NOLYR Sjøkart Nr. 523 Havneinfo: VHF kanal 12, 16 Havnekontoret 911 22 300 Losformidlingen * se side 6 Longyearbyen Longyearbyen (78 13,5 N 15 37,l E) er sentrum for

Detaljer

Produksjon og drift av Edvard Grieg

Produksjon og drift av Edvard Grieg Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 16.12.2015 Att: Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4081 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Produksjon og drift av Edvard Grieg

Detaljer

Sluttrapport prosjekt 18/12 Uttransport industriavfall Isfjord Radio

Sluttrapport prosjekt 18/12 Uttransport industriavfall Isfjord Radio Sluttrapport prosjekt 18/12 Uttransport industriavfall Isfjord Radio Innledning Isfjord Radio på Kapp Linné var i mange år forbindelsespunktet mellom Svalbard og Norge. Det har vært benyttet ulike teknologiske

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Kommunedelplan for Kystsonen

Kommunedelplan for Kystsonen SAKSFREMLEGG Kommunedelplan for Kystsonen Saksnummer: 15/258 Saksbehandler: Ingeborg Fønstelien Organ: Formannskapet Møtedato: Saken avgjøres av: Formannskapet ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

RAPPORT Andre kvartal og første halvår 2013. Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

RAPPORT Andre kvartal og første halvår 2013. Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS RAPPORT Andre kvartal og første halvår 2013 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS RAPPORT FOR ANDRE KVARTAL OG FØRSTE HALVÅR 2013 Økt kullproduksjon Fortsatt lave kullpriser Bemanningsreduksjon iverksatt

Detaljer

Høring - Ny antennepark og tilhørende infrastruktur i tilknytning til geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund på Svalbard

Høring - Ny antennepark og tilhørende infrastruktur i tilknytning til geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund på Svalbard Sysselmannen på Svalbard Postboks 633 9171 Longyearbyen Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/00411-37 2011/8164 ARE-ES-KB 09.09.2011 Arkivkode: 871.13 Høring - Ny antennepark og tilhørende

Detaljer

Transport av 3 muddermasser I prinsippet er det to reelle transportmetoder for muddermasser fra Oslo havn til sluttdisponering, dypvannsdeponi ved : Transport i rørledning Sjøtransport med lastefartøy

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland

Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland 014 Aktivitet Hovedansvar Medvirkende 014 015 016 1 Rapportere i forhold til regionalt mål om økt produksjon av fornybar energi. Det skal innhentes

Detaljer

Miljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014

Miljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014 Miljøgifter -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014 Mudringslekter i Oslo Havn Sjøfugl-unger forgiftet Sjøpattedyr

Detaljer

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TOM MAI 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET - HMS... 2 3. YTRE MILJØ... 2 4. AKTIVITETER

Detaljer

Vedlegg 1: sprogram Vedlegg 1: sprogram Fastsatt av Statens Forurensningstilsyn 28.08.2000 OPPSUMMERINGSNOTAT SFT har primært vurdert utredningsbehov knyttet til det planlagte tiltaket, samt innkomne kommentarer

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Mineraler som vekstnæring i Finnmark

Mineraler som vekstnæring i Finnmark Mineraler som vekstnæring i Finnmark Av Jørgen Stenvold, Store Norske Gull AS Finnmarkskonferansen 2007 Korte fakta om Store Norske Gull AS Et heleid datterselskap av Store Norske Spitsbergen kulkompani

Detaljer

Privat aktivitet Forskningsaktivitet

Privat aktivitet Forskningsaktivitet MELDINGSSKJEMA FOR AKTIVITETER I ANTARKTIS FORHÅNDSMELDING OG MILJØKONSEKVENSVURDERING IHT. 9 I FORSKRIFT 26. APRIL 2013 OM MILJØVERN OG SIKKERHET I ANTARKTIS (ANTARKTISFORSKRIFTEN) DEL 1: OM AKTIVITETEN

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Miljøpåvirkning aspekt Innkjøp. Prioritet. Vurdering (argumentasjon

Miljøpåvirkning aspekt Innkjøp. Prioritet. Vurdering (argumentasjon Vedlegg B Liste over miljøaspekt med vurderinger og forslag til mål 0 = ubetydelig miljøpåvirkning 1 = liten miljøpåvirkning 2 = middels miljøpåvirkning 3 = stor miljøpåvirkning Miljø- aspekt Innkjøp Undervisning

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stfk.no

Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stfk.no Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no Hitra kommune 7240 HITRA Vår saksbehandler: Tore Forbord Tlf. 73 86 64 39 E-post: tore.forbord@stfk.no Postmottak: postmottak@stfk.no Deres ref.: 2008/2315-30 /611

Detaljer

Geotermisk energi for Svalbard

Geotermisk energi for Svalbard Geotermisk energi for Svalbard Kirsti Midttømme 1, Nalân Koç 2, Yngve Birkelund 3,Ole Øiseth 4, Alvar Braathen 5,6, Magnus Eriksson 7, Volker Oie 8 1 Christian Michelsen Research 2 Norsk Polarinstitutt,

Detaljer

FORELØPIG ROS-VURDERING. DETALJREGULERING AMFI VEREDAL

FORELØPIG ROS-VURDERING. DETALJREGULERING AMFI VEREDAL FORELØPIG ROS-VURDERING. DETALJREGULERING AMFI VEREDAL Trondheim, 26.11.2013 1 OMRÅDET OG TILTAKET Planområdet ligger i Verdal sentrum, sør for rådhuset. Området grenser i øst mot rv 757 og vest mot Jernbanegata.

Detaljer

Tilgjengelig oljevernutstyr på Engia

Tilgjengelig oljevernutstyr på Engia Tilgjengelig oljevernutstyr på Engia Her er en oversikt over utstyret som er /lgjengelig på øya. Det meste ligger i lagret nordøst på øya, men dere finner også noe på angi< sted se skisse under. Ta med

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften)

Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften) Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften) Fastsatt av Miljøverndepartementet xx.xx.xx med hjemmel i lov

Detaljer

Fagseminar om Bergverk og Miljø. Meldal kommune 7. Mai 2013

Fagseminar om Bergverk og Miljø. Meldal kommune 7. Mai 2013 Fagseminar om Bergverk og Miljø Meldal kommune 7. Mai 2013 Disposisjon dagen Om DMF generelt Vårt samfunnsoppdrag Forvaltningsansvar Mineralstrategien for dagen Samfunnsoppdraget vårt DMF skal arbeide

Detaljer