Utviklingstrekk. i Møre og Romsdal. Kunnskapsgrunnlag til Regional planstrategi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utviklingstrekk. i Møre og Romsdal. Kunnskapsgrunnlag til Regional planstrategi 2016-2020"

Transkript

1 Utviklingstrekk i Møre og Romsdal Kunnskapsgrunnlag til Regional planstrategi

2 Innhaldsliste Felles kunnskap gir felles plattform Demografi og befolkningsutvikling Arbeidsmarknad og inntekt Næringsutvikling Kompetanse, kunnskap og innovasjon Likestilling Universell utforming Barn og unge Klima og miljø Kultur, idrett og frivillig innsats Folkehelse Tannhelse Samferdsel og kommunikasjon By- og tettstadsutvikling Energi og kraftforsyning Areal- og naturforvalting Referansar

3 2

4 Felles kunnskap gir felles plattform «Utviklingstrekk i Møre og Romsdal» er laga for å ha oppdatert, tilrettelagt og lett tilgjengeleg informasjon om utviklingstrekk på utvalde samfunnsområde i Møre og Romsdal. Rapporten er meint som eit kunnskapsgrunnlag for arbeidet med planstrategiar både hos oss i Møre og Romsdal fylkeskommune og for kommunane i fylket. Målgruppa er først og fremst politikarane og administrasjonen, men vi håper sjølvsagt òg at både den lokale og den regionale pressa kan ha nytte av rapporten. Det er eit omfattande dokument, men det er delt inn i 15 hovudkapittel med underkapittel, så det kan brukast som «oppslagsverk» når ein ønskjer å fordjupe seg i eitt eller nokre få tema. Kvart kapittel har oppsummeringar, og vi viser til andre relevante informasjonskjelder. Sjølv om dette kunnskapsgrunnlaget har stor breidde i tema, er det ikkje råd å dekke alt som er relevant. Andre publikasjonar frå Møre og Romsdal fylkeskommune som RISS, SPOR, TEMP, Fylkesstatistikk og kommunestatistikk er viktige supplement. Desse finn du her: SPOR nr 1/2015 tek opp utfordringar knytt til nasjonale reformer og sektorstyring, og RISS 2015, som kjem i juni, vil omhandle dei globale megatrendane og kva desse inneber for oss i Møre og Romsdal. Krav om planstrategi Plan- og bygningsloven sin 7-1 pålegg fylkestinget å utarbeide ein regional planstrategi minst ein gong kvar valperiode og seinast eitt år etter konstituering. Tilsvarande er kravet om kommunal planstrastegi gitt i I planstrategien skal kommunane og fylkeskommunen drøfte strategiske vegval knytte til samfunnsutviklinga. Slike vegval kan ein ikkje gjere utan å ha ei felles oppfatning av utviklingstrekk, utfordringar og utviklingsmoglegheiter på viktige samfunnsområde. Ambisjonen er at «Utviklingstrekk i Møre og Romsdal» kan tene som faktagrunnlag for desse prioriteringane. Ein planstrategi skal ende opp i ei vurdering av planbehovet i valperioden; må eksisterande planar opphevast, reviderast eller treng vi heilt nye planar? Dersom vi ikkje identifiserer og analyserer kva samfunnsområde som er kritiske for å nå måla for samfunnsutviklinga, kan vi vanskeleg seie noko om kva planar vi treng. Kvifor planlegging? For at dette skal gi meining må vi ha ei oppfatning om kvifor driv vi med fylkeskommunal- og kommunal planlegging. Noko forenkla kan vi seie det slik: Fremje ønskt utvikling Bremse uønskt utvikling Gi klare spelereglar og føreseielege rammevilkår Vareta demokratiets rett til deltaking og medverknad Vi kan jamføre kommunale og fylkeskommunale planar med ein kontrakt. Planane er som ein kontrakt mellom (fylkes)kommune og innbyggjar, mellom (fylkes)kommune og utbyggjar, mellom kommune og nabokommune osv. I planane skal fylkeskommunen og kommunen synleggjere kva dei ønskjer, kva dei ikkje ønskjer, kva dei vil prioritere, kva dei ikkje vil prioritere, kva dei vil tillate, og kva dei ikkje vil tillate. 3

5 Gjennom den regionale planlegginga skal fylkeskommunen leggje til rette for medverknad, engasjement og samarbeid om å nå felles mål. Den regionale planlegginga skal spegle dei interessene og behova som befolkninga, kommunane, næringslivet og organisasjonane i Møre og Romsdal har. I dette kunnskapsgrunnlaget har avdelingane i fylkeskommunen teikna opp det vi meiner er sentrale utfordringar og utviklingsmoglegheiter for fylket. Dette er derfor «fylket sett frå fylkeshuset». Kanskje ser det litt annleis ut frå andre synsvinkel? Det vil vi i så fall gjerne få høyre om i prosessen knytt til utarbeiding av den regionale planstrategien. Vi håper at «Utviklingstrekk i Møre og Romsdal» vil stimulere til gode politiske debattar, og vere til nytte for alle som skal vere med å stake ut kursen for samfunnsutviklinga både regionalt og lokalt i Møre og Romsdal. Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Ingunn Bekken Sjåholm Ass. fylkesplansjef 4

6 1. Demografi og befolkningsutvikling Hovudtrekk: Fylket har ein god, men sårbar folketalsvekst. Framleis vekst er avhengig av innvandring, noko som igjen er avhengig av konjunkturar og behovet for arbeidskraft Nokre stader i fylket handlar det om å leggje til rette for folketalsvekst, andre stader om å halde oppe busetjinga og folketalet Negativ netto innanlandskflytting. Unge vaksne flyttar ut av fylket Sentraliseringa held fram. Møre og Romsdal er i folketal ein stadig mindre del av Noreg, vi tapar samanlikna med regionar med større bysenter Få unge kvinner og låge fødselstal Fleire innvandrarar gir eit større sosialt og kulturelt mangfald. Behov for integrering Prognosane seier at det blir kraftig auke i talet på eldre, ein liten auke personar i arbeidsfør alder Folketalsutvikling Kraftig vekst Møre og Romsdal har hatt ein kraftig vekst i folketalet dei seinaste åra. Ved inngangen til 2015 budde det om lag personar i fylket. Dette er 7,8 prosent eller om lag fleire enn for ti år sidan. Folketalsauken i fylket har ikkje vore så stor sidan 1950-talet då store fødselsoverskot gav Møre og Romsdal ein av dei høgaste vekstratane av alle fylka i landet. Den viktigaste årsaka til den store folketalsveksten fylket opplever no er innvandring. Utan innvandringa frå utlandet ville folketalsutviklinga i fylket vore negativ, først og fremst på grunn av høg innanlandsk utflytting. men lågare enn veksten i landet sett under eitt Men sjølv om folketalsveksten i fylket har vore høg dei siste åra, er den markert lågare enn den gjennomsnittlege veksten for landet. Heilt sidan tidleg i 1980-åra har folketalsveksten i landet samla sett vore langt sterkare enn i Møre og Romsdal. Dei siste ti åra har folketalet i Møre og Prosent 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2 Årleg vekst i perioden Landet Møre og Romsdal Figur 1.1: Årleg folketalsvekst i Møre og Romsdal og Noreg frå 1951 til 2014 (prosent). Datakjelde: SSB

7 Romsdal auka med om lag personar, eller 7,8 prosent. I same tiårsperioden har folketalet i Noreg auka med 12,1 prosent. Oslo, Rogaland og Akershus skil seg ut med den klart sterkaste veksten av alle fylka. At Møre og Romsdal har ein svakare folketalsvekst enn landet elles, fører til at innbyggjarane i fylket utgjer ein stadig mindre del av befolkninga i Noreg. I dag utgjer innbyggjarane i Møre og Romsdal 5,1 prosent av befolkninga i landet, mot 5,5 prosent i 1995 og 5,8 prosent i Vi held framleis stand om landets åttande største fylke i folketal. Figur 1.2: Folketilvekst i kommunane i Møre og Romsdal Datakjelde: SSB Store geografiske forskjellar gir ulike utfordringar Det er store forskjellar i folketalsutviklinga i dei ulike kommunane i fylket. Nokre kommunar har hatt ein kraftig vekst dei siste ti åra, ein vekst som har vore langt sterkare enn snittet for landet. Det gjeld Skodje, Sula og Giske (randkommunane rundt Ålesund), Ålesund, og i tillegg Ulstein og Aukra. På andre enden av skalaen finn vi 12 kommunar som har opplevd ein nedgang i folketalet dei siste ti åra. Kommunane Vanylven, Halsa og Norddal har hatt den største befolkningsnedgangen. Desse ujamne utviklingstrekka gir ulike utfordringar internt i fylket. I nokre område handlar det om å handtere og leggje til rette for veksten, i andre område om å halde oppe folketalet og busetjinga. 6

8 10 kommunar med Vekst i folketal 10 kommunar med Reduksjon i folketal høgast vekst størst reduksjon Skodje 24,1 Vanylven -11,8 Ulstein 22,0 Halsa -7,9 Giske 20,2 Norddal -7,8 Sula 18,8 Nesset -6,5 Ålesund 14,9 Gjemnes -4,4 Aukra 13,6 Rindal -3,0 Kristiansund 9,8 Surnadal -3,0 Molde 9,4 Sunndal -2,9 Hareid 8,7 Smøla -2,2 Fræna 8,0 Aure -2,7 Tabell 1.1: Folketalsvekst i prosent. Kommunar med størst vekst i folketal og størst nedgang. Datakjelde: SSB Flytting Stort innanlandsk flyttetap blant unge vaksne Ei langvarig utfordring for fylket er eit stort netto innanlandsk flyttetap. Om ein ser på den innanlandske flyttinga isolert sett er det kvart år om lag fleire personer som flyttar ut av fylket enn som flyttar inn. I 2013 var det innanlandske flyttetapet på -901 personar. Ti av kommunane i fylket gjekk i 2013 i mot trenden og hadde eit innanlandsk flytteoverskot. Sula låg på topp, med 108 flyttingar, følgt av Giske, Kristiansund, Skodje og Averøy, som alle hadde over 20 personar pluss i innanlandsk nettoflytting. Figur 1.3: Flytting etter alder for perioden , Møre og Romsdal. Kjelde: Kommunestatistikk

9 Bakgrunnen for det innanlandske flyttetapet ligg i stor netto utflytting blant unge vaksne. Mange flyttar ut i 20-åra, ofte for å ta høgare utdanning og særleg til dei sentrale storbyregionane. Det gir eit stort flyttetap i aldersgruppa år, og mange av dei som flyttar ut for å utdanne seg blir buande utanfor fylket. Undersøkingar viser at dei lokale tilboda av høgare utdanning i stor grad bidreg til å demme opp for denne flyttinga. Rekrutteringa av studentar til høgskulane er i stor grad lokal, og dei aller fleste får jobb i regionen etter fullført utdanning (Gythfeldt og Heggen 2012). Blant dei over 30 år har Møre og Romsdal eit lite innanlandsk flytteoverskot, men det er innflyttinga frå utlandet som gir fylket det store samla flytteoverskotet i denne aldersgruppa. Etter fylte 40 år går den innanlandske flytteaktiviteten om lag i null, men innflytting frå utlandet gir eit nettooverskot også i aldersgruppa år. Høg innvandring sikrar folketalsvekst Møre og Romsdal har dei seinaste åra hatt høg innflytting frå utlandet, og det er hovudårsaka til folketalsauken både i fylket samla sett, og i fleirtalet av kommunane i fylket. I 2013 hadde fylket ei nettoinnvandring på rundt personar, litt færre enn året før, men likevel eit historisk høgt tal. Utan innvandring ville fylket hatt ein nedgang i folketalet på rundt 500 personar kvart år dei seinare åra. Figur 1.4: Folketilvekst, fødselsoverskot, innanlandsk nettoflytting og nettoinnvandring, Møre og Romsdal Kjelde: Fylkesstatistikk

10 Nær halvparten (47 prosent) av alle som flytta til Møre og Romsdal i 2013, kom flyttande frå utlandet. Av alle fylka i landet er det berre Rogaland som har større prosentdel innflyttingar frå utlandet. Dersom vi ser på innflyttinga frå utlandet i forhold til folketalet (figur 1.5), ser vi at Møre og Romsdal er eit av dei fylka med størst prosentdel innvandring. Berre dei tre nordlegaste fylka og Oslo hadde høgare innvandring i 2013 i forhold til folketalet. Figuren illustrerer òg at Møre og Romsdal har relativt svak tiltrekkingskraft på innanlandske tilflyttarar. Det innanlandske flyttetapet er relativt stort i forhold til folketalet, her er fylket berre «slått» av dei nordlegaste fylka og Sogn og Fjordane. Nettoflytting. Innanlandsk og frå utlandet i prosent av folkemengda Finnmark Troms Nordland Oslo Møre og Romsdal Rogaland Sogn og Fjordane Buskerud Hordaland Vest-Agder Oppland Aust-Agder Nord-Trøndelag Akershus Hedmark Telemark Sør-Trøndelag Vestfold Østfold -1-0,5 0 0,5 1 1,5 Nettoflytting utlandet Nettoflytting, innanlandsk Figur 1.5: Nettoflytting i prosent av folkemengda Datakjelde: SSB Kjønns- og alderssamansetjing Få unge kvinner Møre og Romsdal har eit underskot av kvinner i aldersgruppa år. Ved inngangen til 2015 var det 89,8 kvinner per 100 menn i aldersgruppa år. I Noreg var det tilsvarande talet 94,7. Med unntak av Oslo har alle fylka eit underskot i denne aldersgruppa. Møre og Romsdal kjem nest dårlegast ut av alle fylka, berre Finnmark har eit større kvinneunderskot i aldersgruppa år. Migrasjonsstraumane er ei sentral årsaksforklaring til den låge kvinnedelen i fylket. Samla nettoflytting for perioden viser at det er stor forskjell mellom flyttemønsteret til kjønna over tid. I alle aldersgrupper er kvinnene i mindretal. I aldersgruppa år har fylket eit flyttetap, og tapet er størst for kvinner. I aldersgruppa år har fylket flytteoverskot, men det er markert høgare for menn. Arbeidsinnvandringa speler inn her. Menn i alderen år er i overtal blant dei som flyttar til fylket frå utlandet. Saman, og over tid, har desse faktorane stor innverknad på kjønnsbalansen i fylket. 9

11 Kvinner per 100 menn, år Oslo Akershus Vestfold Østfold Buskerud Nord-Trøndelag Vest-Agder Aust-Agder Landet Telemark Hedmark Oppland Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Troms Nordland Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Finnmark Figur 1.6: Kjønnsbalanse for aldersgruppa år i alle fylka og i landet Datakjelde: SSB Nettoflytting Møre og Romsdal etter kjønn og alder Menn Kvinner år år år år år 50 år og eldre Figur 1.7: Nettoflytting fordelt på alder og kjønn, Møre og Romsdal Datakjelde: SSB 10

12 Færre barn Fødselstalet er avhengig av talet på kvinner i fødedyktig alder og kor mange barn kvar kvinne får i gjennomsnitt (fruktbarheitstal). Mens fruktbarheitstalet for Møre og Romsdal jamt over er litt høgare enn snittet for landet, fører det vedvarande kvinneunderskotet til at det blir født stadig færre barn i fylket. Det blei født barn i Møre og Romsdal i Med eitt unntak (2006) er dette det lågaste fødselstalet som er registert i fylket på over 40 år. Det kan vere tilfeldige svingingar i fødselstala frå år til år, men utviklinga på sikt viser ein gjennomgåande negativ trend. Så sjølv om folketalet har auka kraftig sidan 2000, blir det likevel født færre barn. Det gjer at talet på fødde sett i forhold til folkemengda er kraftig redusert i denne perioden , ,6 Tal fødde Fødde 1,4 1,2 1 Prosent av folketal 2000 Fødde i prosent av folketal 0, , Figur 1.8: Fødde i absolutte tal og i prosent av folketalet, Møre og Romsdal Datakjelde: SSB Utviklinga dei siste 25 åra viser at det er blitt færre barn og unge i Møre og Romsdal, mens det er ein auke på landsbasis. Sidan 1990 har det blitt 2,5 prosent færre barn og unge i aldersgruppa 0-17 år. Til samanlikning har folketalet i Møre og Romsdal i denne perioden auka med nær 10 prosent. I Noreg har talet på barn og unge i same periode auka med 14 prosent. Dersom vi ser på utviklinga sidan 2000, finn vi den same trenden. I denne perioden har det i Møre og Romsdal blitt om lag færre i aldersgruppa 0-17 år. Det er ein reduksjon på 1,8 prosent. På landsbasis har det i det same tidsrommet vore ein auke på 6,9 prosent. Denne utviklinga betyr at stadig færre barn har røter og tilknyting til fylket. Tilknyting har mykje å seie når folk skal velje kvar dei vil bu, så denne strukturelle endringa vil sannsynlegvis få konsekvensar for bustadvala til dei neste generasjonane (KRD 2014). 11

13 Mangfald Frå homogent til fleirkulturelt samfunn Ved inngangen til 2014 var det over innvandrarar og norskfødde med innvandrarbakgrunn i fylket. Det svarar til 10,5 prosent av alle innbyggjarane i fylket. Det er ein lågare del enn snittet for landet (14,5 prosent), men Møre og Romsdal er det fylket i landet som har hatt klart sterkast auke i del av befolkninga med innvandrarbakgrunn dei seinare åra (SSB rapport 46/2013). I 2000 var under tre prosent av befolkninga i fylket innvandrarar, no høyrer éin av ti busette i Møre og Romsdal til denne gruppa. Det vil seie at vi på nokså kort tid har gått frå å vere eit relativt homogent samfunn med få innvandrarar, til å bli eit meir fleirkulturelt samfunn med mykje større mangfald. Tidlegare var innvandring først og fremst eit storby- eller Oslo-fenomen. Dei fleste innvandrarane flytta inn til dei store byane, og distrikta var i liten grad prega av innvandring og kulturelt mangfald. Den store arbeidsinnvandringa som tok til frå 2007, endra på dette biletet, og dei nye arbeidsinnvandrarane har i mykje større grad enn tidlegare innvandrarar busett seg i distrikta (NIBR-rapport 2012:5). Det har ført til folketalsvekst både i fylket og i mange kommunar som elles ville hatt nedgang i folketalet (jamfør avsnittet «Flytting»). Ulik grad av innvandring i kommunane Kommunane i Møre og Romsdal har i ulik grad fått føling med innvandringsauken. Det er store forskjellar mellom kommunane når det gjeld storleik og type innvandring. Rindal kommune har lågast del innvandrarar av alle kommunane i heile landet (1,5 prosent), mens kommunar som Stordal, Sande, Hareid og Ulstein alle har over 15 prosent innvandrarar. I mange av kommunane med høg innvandring dominerer arbeidsinnvandringa, og i dei aller fleste kommunane i fylket er innvandrarar frå Polen eller Litauen den største gruppa. Unntaka er Volda og Sunndal, som har flest innvandrarar frå Somalia og Eritrea, og Tingvoll, Gjemnes, Averøy og Nesset, som har flest innvandrarar frå Tyskland. Totalt i Møre og Romsdal finst det innvandrarar frå heile 151 nasjonar. Figur 1.9: Innvandrarbefolkninga i prosent av folketalet. 1.januar Kjelde: Fylkesstatistikk

14 Mangfaldet gir viktige impulsar Møre og Romsdal er på mange måtar avhengig av innvandringa frå utlandet. For det første for å fylle behovet for arbeidskraft i ei rekkje sektorar. Næringslivet i fylket har hatt gode år og derfor er det stort behov for å rekruttere nye folk for å halde oppe det høge aktivitetsnivået. For det andre har innvandringa mykje å seie for folketalsveksten i fylket utan innvandring ville fylket hatt ein nedgang i folketalet. For det tredje styrkjer innvandringa mangfaldet i store og små samfunn i Møre og Romsdal. Internasjonalisering og større kulturelt mangfald i fylket kan, ifølgje Møreforsking sin rapport «Kristiansund, Molde og Ålesund som regionale motorar» (2014), gjere Møre og Romsdal meir attraktivt som bustad, spesielt for dei med høg utdanning. Dei «urbane fagentusiastane», som Møreforsking kallar dei, gir uttrykk for at det sosiale miljøet i byane i fylket er for snevert, for provinsielt og for lite ope mot verda, mens meir mangfald er ein verdi i seg sjølv som dei etterlyser. Nivået på innvandringa blir påverka av konjunkturane og arbeidskraftbehovet i Noreg og fylket, av den økonomiske utviklinga i EØS-området, av kriser og konfliktar i verda, og av den internasjonale og nasjonale innvandringsreguleringa. Dette er forhold som fylkeskommunar og kommunar i liten grad har styring med. Det ein lettare kan påverke, er kor mange som vel å bli verande i fylket. Korleis få innvandrarane til å bli buande? Vi veit at innvandrarar i utgangspunktet er mindre knytte til ein kommune eller region, og dermed er dei mindre stadbundne enn dei som er fødde og oppvaksne i området. Mange av dei som først kjem til kommunar i spreiddbygde område og småsenterregionar, flyttar vidare etter få år (KRD 2014). Ei undersøking av busetjings- og flyttemønsteret blant innvandrarane i Noreg viste at utvandringa blant arbeidsinnvandrarane som kom til landet i 2001 var stor dei første fem åra, før ho nærmast stoppa opp. I 2011 var om lag halvparten av arbeidsinnvandrarane som kom i 2001 framleis busette i landet. Blant flyktningar var 95 prosent framleis busette i Noreg ti år etter at dei innvandra. Undersøkinga viste òg at arbeidsinnvandrarane skil seg frå alle andre grupperingar i sine innanlandske flyttingar ved at dei har ein tendens til å flytte til kommunar som har eit lågare sentralitetsnivå enn kommunane dei flyttar frå. Flyktningar viser sterkast sentralisering i sine innanlandske flyttingar mellom kommunar i Noreg (SSB rapport 46/2013). Eit viktig spørsmål er kor mange av innvandrarane i fylket som vil slå seg ned her på permanent basis. Av alle innvandrarane i Møre og Romsdal har 62 prosent budd her i fem år eller kortare. Det tek tid før folk føler seg som ein del av eit lokalsamfunn, og vi veit at jo lengre butida er, desto større er sjansen for at innvandrarane ønskjer å bli verande (NIBR-rapport 2012). Den lokale praksisen for integrering både ved arbeidsplassar, skular, fritidsaktivitetar og anna er avgjerande for bulysta til Tal innvandrarar i Møre og Romsdal etter butid, 2014 Under eitt år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 12 år 14 år 16 år 18 år 20 år 22 år 24 år 26 år 28 år 30 år 32 år 34 år 36 år 38 år 40 år og mer Figur 1.10: Tal innvandrarar i Møre og Romsdal i 2014, etter butid. Datakjelde: SSB 13

15 innvandrarane (ibid.). Ei kartlegging gjort blant barn på 5. og 10.-trinn i Kristiansund kommune viser at særleg jenter med innvandrarforeldre i mindre grad deltek i organiserte fritidstilbod enn jenter med norske foreldre. Kartlegginga viste òg at frivillig sektor ikkje hadde nokon eigen strategi eller eigne tiltak retta mot rekruttering og inkludering av barn og unge med innvandrarforeldre i fritidstilboda (Møreforsking 2014). Sentralisering Sentraliseringa er ein sjølvforsterkande spiral Utfordringane knytte til å oppretthalde hovudtrekka i busetjingsmønsteret i Noreg har blitt større dei siste tiåra. Dette kjem ikkje av at det er fleire bygdeungdommar som flyttar til sentrale strøk no enn for år sidan. Men tiår med sentralisering har ført til at barn i stadig større grad blir fødde og veks opp i sentrale strøk (KRD 2014). Det betyr at ein får ein sjølvforsterkande spiral som fører til sentralisering av befolkninga, sjølv utan flytting. Tidlegare blei utflyttinga frå mindre sentrale regionar til ein viss grad utlikna ved at det blei født fleire barn i desse områda. Dermed var det eit fødselsoverskot som gjorde at desse regionane unngjekk nedgang i folketalet sjølv med stor utflytting (ibid.). No er det slik at barn i aukande grad blir fødde og veks opp i sentrale strøk. Barna i Noreg bur stadig meir sentralt, og per 1.januar 2014 budde 45,2 prosent i aldersgruppa 0-17 år i storbyregionane. I 1981 var det tilsvarande talet 36,3 prosent (ibid.). I Møre og Romsdal har talet på barn og unge i aldersgruppa 0-17 år blitt redusert med 2,5 prosent frå 1990 og fram til i dag, mens det har auka på landsbasis (sjå avsnittet «Kjønns- og alderssamansetjing» ovanfor). Konsekvensen av dette har vore at mange område har opplevd nedgang i folketalet fordi unge har flytta ut og fordi det ikkje blir født nok barn til å halde folketalet oppe. Dette er framleis eit aktuelt bilete på utviklinga, sjølv om den høge innvandringa dei seinare åra har «redda» mange område frå befolkningsnedgang. 80 prosent av folketalsveksten skjer i storbyområda Befolkninga i Noreg bur stadig meir konsentrert. Kartet til høgre viser at områda rundt Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand stod for om lag 80 prosent av folketalsveksten i Noreg i perioden 2003 til 2013 (Nordregio 2014). Å halde oppe eit desentralisert busetjingsmønster i Noreg og i Møre og Romsdal er mellom anna avhengig av at ungdom som veks opp i sentrale strøk, i Figur 1.11: Kartet viser endringar i folketalet i perioden for dei nordiske landa. Blå farge indikerer vekst. Områda med raud strek rundt stod for 80 prosent av folketalsveksten i kvart land. Kjelde: Nordregio 2014

16 framtida vil velje å busetje seg i mindre sentrale strøk når dei blir vaksne. Analysar av årskulla født mellom 1950 og 1970 viser at det er stadig færre som flyttar til mindre sentrale regionar enn der dei voks opp (KRD 2014). Innvandringa frå utlandet vil ha avgjerande innverknad på utviklinga framover kor mange innvandrarar som kjem, om dei blir, og kvar dei vel å busetje seg, vil i stor grad påverke befolkningsutviklinga i regionane (ibid.). Framskriving av folketalet Høg folketalsvekst framover om innvandringa held fram Framskrivingar frå Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at folketalsveksten i Møre og Romsdal vil halde fram i åra som kjem. Dei neste ti åra reknar ein med at folketalet vil auke med 8,6 prosent, ein litt lågare vekst enn det som er venta for landet sett under eitt (10,8 prosent), men likevel ein høgare vekst enn fylket har opplevd dei siste ti åra. Prognosar er alltid usikre, men den største usikkerheita ved folketalsframskrivingane er knytt til føresetnadene om innvandring. Innvandringa til fylket har sidan 2007 vore rekordhøg, men det er uvisst om dette er ein vedvarande trend og i kor stor grad dei som alt har innvandra, vel å bli buande (sjå avsnittet «Mangfald»). Dersom innvandringa stoppar opp og fylket får ei nettoinnvandring som går i null (like mange som flyttar ut og inn), vil folketalsutviklinga sjå helt annleis ut. Dersom vi gjer ei framskriving til 2030 med og utan nettoinnvandring får vi eit bilete av kor mykje innvandringa betyr for den framtidige folketalsveksten i fylket. Middelalternativet til SSB viser at folketalet i fylket vil vekse med , ein folketalsvekst tilsvarande 13,2 prosent. Gjer vi ei tilsvarande framskriving med null i nettoinnvandring, vil folketalsauken vere på om lag 5 000, eller 2 prosent Utan nettoinnvandring Med nettoinnvandring (MMMM) Figur 1.12: Framskriving av folketalet i Møre og Romsdal til år Summen av blå og rød søyle er SSB sitt middelalternativ for folketalsvekst (MMMM). Den blå søyla viser folketalsutviklinga utan nettoinnvandring. Datakjelde: SSB 15

17 Sterk vekst i delar av fylket, nedgang i andre Prognosane for dei neste ti åra viser vekst i 28 av kommunane i Møre og Romsdal, og nedgang i åtte kommunar. Folketalsveksten er venta å bli særleg stor i kommunane rundt Ålesund (Skodje, Sula, Giske, Ørskog), i Ålesund, Molde, Kristiansund, Ulstein og Volda. I kommunane Vanylven og Norddal er det venta ein nedgang i folketalet på meir enn ti prosent. Eldrebølgja kjem no, liten auke blant personar i arbeidsfør alder Talet på eldre både i Møre og Romsdal og i landet elles vil auke kraftig i tida framover. Fram mot år 2030 er det berekna at det vil bli nær 50 prosent fleire personar i pensjonsalder (67 år og eldre) i fylket. Akkurat på dette punktet er dei ulike prognosane i stor grad samstemte det er liten flytteaktivitet blant dei over 45 år, og dei som er her, blir Prosent endring i folketal Middels vekst Utan nettoinnvandring 0-5 år 9,3-9, år 7,5-7, år -1,4-10, år 7,7-4,8 67 år eller eldre 49,1 48,2 Sum 13,2 2,0 Tabell 1.2: Berekna folketalsvekst i ulike aldersgruppar, Møre og Romsdal. Middelalternativet til SSB (MMMM) og alternativ utan nettoinnvandring (MMM0). Datakjelde: SSB gradvis eldre. Veksten kjem fordi dei store etterkrigskulla no når pensjonsalder, og fordi levealderen aukar. I dei neste ti åra er det aldersgruppa år som vil oppleve sterk vekst, mens veksten i den aller eldste delen av befolkninga (80 år og eldre) er venta først etter 2024 og fram mot år Prognosane for personar i arbeidsfør alder (20-66 år) viser ein vekst på 7,7 prosent fram mot 2030, men utan nettoinnvandring viser tala ein nedgang på 4,8 prosent. Dei yngre aldersgruppene (dei under 20 år) viser òg ein nedgang i prognosealternativet utan nettoinnvandring. Tal eldre i forhold til personar i arbeidsfør alder gir ein indikasjon på «forsørgjarbyrden» samfunnet til ein kvar tid har. I Møre og Romsdal er det per i dag 3,9 personar i arbeidsfør alder per innbyggjar i aldersgruppa 67 år og eldre. Som den blå linja i figuren nedanfor viser, har dette talet variert noko sidan 1986, men ganske jamt vore rundt 4,0. Fram mot år 2040 er dette forholdstalet berekna å gå ned til 2,5 dersom ein legg middelalternativet til SSB til grunn (grøn linje i figuren nedanfor). Ein slik reduksjon i forholdstalet mellom dei to gruppene betyr at det er færre innbyggjarar i arbeidsfør alder per innbyggjar i den eldre aldersgruppa. Med null i 4,5 nettoinnvandring vil 4 forholdstalet (den raude linja) 3,5 gå ned endå meir, og i 2040 vil 3 det vere på 2,1 det vil seie 2,5 Observert verdi om lag to personar i yrkesaktiv 2 Middels vekst alder per pensjonist. 1,5 Utan 1 nettoinnvandring 0, Figur 1.13: Talet på eldre (67+) i forhold til personar i arbeidsfør alder (20-66 år). Møre og Romsdal. 16 Predikerte verdiar viser middelalternativet til SSB (MMMM) og alternativ utan nettoinnvandring (MMM0). Datakjelde: SSB

18 2. Arbeidsmarknad og inntekt Hovudtrekk: Utviklinga i sysselsetjinga har vore litt svakare enn for landet sett under eitt, fylket har eit næringsliv som er sårbart for svingingar i kronekursen og oljeprisen Veksten har komme der det alt var sterke arbeidsmarknader Arbeidsløysa kan auke grunna låg oljepris, men historisk har ho vore og er svært låg i Møre og Romsdal Det er store geografiske skilnader i inntekt, og det er store skilnader i inntekta til menn og kvinner Pendlarstraumane syner at det er ein sterk integrasjon mellom kommunar med arbeidsplassoverskot og kringliggjande kommunar Det er lågare vekst for kommunar som ikkje er kopla på eit sterkt regionsenter Veksten har vore sterkast i ytre delar av fylket, mens dei indre delane har ein næringsstruktur som ikkje gir det same grunnlaget for sysselsetjings- og befolkningsvekst Utvikling i arbeidsmarknaden Sterk sentralisering av arbeidsplassar Arbeidsmarknaden i Møre og Romsdal er prega av at fylket har sterke næringsklyngjer med lange tradisjonar. I dag er det helst dei maritime og petroleumsretta verksemdene som set oss på verdskartet, men fylket har òg ein leiande posisjon innanfor møbel og fiskeri. Sysselsetjinga i Møre og Romsdal fortel ikkje berre korleis utviklinga har vore i arbeidsmarknaden, ho seier òg mykje om kvar det har vore grunnlag for befolkningsvekst. Arbeidsinnvandringa til fylket har vore høg, spesielt frå 2007/2008, og har sikra fylket ein historisk god befolkningsauke. Utviklinga i arbeidsmarknaden teiknar eit bilete av ei sentralisering av arbeidsplassar som er endå sterkare enn kva vi kan sjå i befolkningssamanheng. Det gjer at kommunar som har eit overskot av arbeidsplassar skaper vekst i nabokommunane. Det gjeld sjølvsagt bykommunane, men òg Sunndal og Ulstein har eit stort overskot av arbeidsplassar i forhold til sysselsette som bur i sin eigen kommune. Utviklinga i sysselsetjinga er naturlegvis ein sterk indikator på temperaturen i arbeidsmarknaden i fylket, og her kan ein sjå at det har vore ei særleg god utvikling i ein ytre akse frå Herøy og Ulstein i sør til Averøy og Kristiansund i nord dei seinare åra. Sysselsetjing Store geografiske variasjonar i utviklinga Det er store geografiske skilnader i sysselsetjingsutviklinga i Møre og Romsdal. Fylket hadde ei utvikling i perioden som var dårlegare enn landet sett under eitt. Sysselsetjinga i Møre og Romsdal auka med 14 prosent i perioden, mens ho for landet samla sett auka med 16 prosent. Det er bykommunane Molde, Ålesund og Kristiansund som saman med Ulstein hadde høgast vekst i talet på 17

19 sysselsette i denne perioden. Sysselsetjingsveksten i dei fire kommunane utgjorde om lag 70 prosent av den samla veksten i fylket på om lag sysselsette. Dei ti kommunane med dårlegast utvikling har til saman mista nærmare 800 sysselsette. Nedgangen i Nesset utgjer nærmare 50 prosent av desse. Endring Størst Endring Høgast vekst Tal Prosent reduksjon Tal Prosent Ålesund ,6 Nesset ,9 Molde ,8 Sunndal ,8 Kristiansund ,5 Stordal ,7 Ulstein ,1 Halsa ,1 Volda ,3 Rindal -38-4,0 Herøy ,1 Tingvoll -30-2,8 Ørsta ,5 Vanylven -11-0,8 Skodje ,8 Aure -9-0,6 Haram 383 9,5 Norddal -2-0,2 Rauma 320 9,9 Stranda 12 0,5 Tabell 2.1: Dei 10 kommunane med høgast og lågast vekst i sysselsette i perioden Datakjelde: SSB Kartet nedanfor viser at det har vore vekst i dei fleste kommunane i Møre og Romsdal, men berre eit fåtal av desse har hatt ein vekst som har vore høgare enn landsgjennomsnittet. Figur 2.1: Vekst i sysselsetjing i kommunane i Møre og Romsdal i perioden Datakjelde: SSB. 18

20 Arbeidsløyse Lågare arbeidsløyse enn i landet elles Møre og Romsdal har som dei andre vestlandsfylka lågare arbeidsløyse enn resten av landet. Årsgjennomsnittet for arbeidsledige i Møre og Romsdal var i 2013 på 2 prosent, noko som var tredje lågast av alle fylka i landet, og 0,6 prosentpoeng lågare enn årsgjennomsnittet for heile landet. Rundt rekna personar var registrerte som heilt arbeidsledige i fylket. I landet sett under eitt var nærmare personar registrerte som heilt arbeidsledige. Rindal har lågast arbeidsløyse i fylket, (0,8 prosent), og er også ein av kommunane som hadde aller lågast arbeidsløyse i landet. Nokre kommunar skil seg ut med litt høgare arbeidsløyse enn resten av fylket, men det er viktig å hugse at det er snakk om relativt få personar i desse kommunane, sjølv om prosenten utgjer ein del. Lågast 2013 Høgast 2013 Rindal 0,8 Stordal 3,8 Norddal 1,1 Hareid 3,3 Aure 1,2 Ørskog 3,3 Sandøy 1,2 Herøy 2,7 Gjemnes 1,3 Fræna 2,7 Tabell 2.2: Dei fem kommunane med lågast og høgast arbeidsledighet (årsgjennomsnitt). Datakjelde: SSB Figur 2.2: Arbeidsledige i prosent for kvar kommune i Møre og Romsdal. Årsgjennomsnitt Datakjelde: SSB/NAV. 19

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA 2 Er slaget tapt? Fødselsoverskot, nettoflytting og folketilvekst i Møre og Romsdal 1964-2004. 2500 2000 1500 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Fylkesstatistikk 2010

Fylkesstatistikk 2010 1 Demografi 2 Sysselsetting 3 Nyetableringar 4 Arbeidsløyse 5 Statlege arbeidsplassar 6 Landbruk 7 Fiskeri- og havbruk 8 Reiseliv 9 Eksport 10 Pendling 11 Samferdsel 12 Utdanning 13 Personinntekter 14

Detaljer

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL?

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? FINN OVE BÅTEVIK Dialogmøte mangfald og inkludering. Møre og Romsdal fylkeskommune, Ålesund, 13. november 2014.

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal. Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes. Dato: 29.02.2008

ARBEIDSNOTAT. Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal. Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes. Dato: 29.02.2008 ARBEIDSNOTAT Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes Dato: 29.02.2008 Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal Gjennom ulike publikasjonar og prosjekt har Møre og Romsdal fylke sett fokus på

Detaljer

VOLDA KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet.

VOLDA KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. VOLDA KOMMUNE PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. Plan og analyseavdelinga - desember 2014 Innhald Kvardagsregionar

Detaljer

Fylkesstatistikk 2009. Møre og Romsdal

Fylkesstatistikk 2009. Møre og Romsdal Fylkesstatistikk 2009 Møre og Romsdal 2 Statistisk sett Om ein før sesongen hadde spådd at Molde og Ålesund skulle møtast i Oslo cupfinalehelga, hadde nok dei fleste trudd det her var snakk om ei eller

Detaljer

Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv

Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv -Ein tydeleg medspelar Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv Nordmørskonferansen 22.januar 2015, Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Nasjonale utviklingstrekk

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Haram kommune 2015

-Ein tydeleg medspelar. Haram kommune 2015 Haram kommune 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide

Detaljer

PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet.

PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. Plan og analyseavdelinga - desember 2014 Innhald Kvardagsregionar Demografi,

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Ålesund kommune 2015

-Ein tydeleg medspelar. Ålesund kommune 2015 Ålesund kommune 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide

Detaljer

ÅLESUND KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet.

ÅLESUND KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. ÅLESUND KOMMUNE PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. Plan og analyseavdelinga - desember 2013 Innhald Kvardagsregionar

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv

-Ein tydeleg medspelar. Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv -Ein tydeleg medspelar Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Folketalsutvikling Midsund - Aukra 4000 3500 13,6

Detaljer

Fylkesstatistikk 2011

Fylkesstatistikk 2011 Ein tydeleg medspelar Fylkesstatistikk 2011 Møre og Romsdal Innvandringa sikrar god vekst i folketalet Framleis god vekst i folketale Færre yngre kvinner enn yngre menn Eksportfylket Færre unge fleire

Detaljer

SANDE KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet.

SANDE KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. SANDE KOMMUNE PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. Plan og analyseavdelinga - desember 2013 Innhald Kvardagsregionar

Detaljer

Planlegging for mangfald. Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef

Planlegging for mangfald. Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef Planlegging for mangfald Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef Planlegging for mangfald KUNNSKAP Statistikk Erfaringskunnskap frå kommunane FORANKRING Organisering Korleis vert kunnskap formidla? Eige planarbeid

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke

Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke SENTRALISERING EIN DEFINISJON Sentralisering kan definerast som ei utvikling der ein aukande del av befolkninga bur og arbeider i byar eller større

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

Fylkesstatistikk 2007. Møre og Romsdal

Fylkesstatistikk 2007. Møre og Romsdal Fylkesstatistikk 2007 Møre og Romsdal 2 INNHALD Fylkesstatistikk Møre og Romsdal i tal For andre året på rad gir Møre og Romsdal fylke ut statistikkheftet Fylkesstatistikk. Dette er meint som ein lettfatteleg

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.02.2016 9523/2016 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar

Detaljer

Byen som motor i den regionale utviklinga. Nasjonal nettverkssamling for regional planlegging, 06.06.2012, Kjersti Hasselø

Byen som motor i den regionale utviklinga. Nasjonal nettverkssamling for regional planlegging, 06.06.2012, Kjersti Hasselø Byen som motor i den regionale utviklinga Nasjonal nettverkssamling for regional planlegging, 06.06.2012, Kjersti Hasselø Trendar nasjonalt og internasjonalt Globalisering, verda både meir fragmentert

Detaljer

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Byen som motor i den regionale utviklinga Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Trendar nasjonalt og internasjonalt Globaliseringa brer om seg, verda blir både meir fragmentert og meir

Detaljer

Fylkesprognose Sogn og Fjordane 2014

Fylkesprognose Sogn og Fjordane 2014 Fylkesprognose Sogn og Fjordane 214 www.sfj.no Samandrag Fylkeskommunen har utarbeidd ein prognose over folketal og bustadbehov i Sogn og Fjordane fram til 23. Prognosen viser at det i 23 vil vera 117

Detaljer

I landet er det 79 623 heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,4 prosent samanlikna med same periode i fjor.

I landet er det 79 623 heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,4 prosent samanlikna med same periode i fjor. Nr.: 9/ 215 2. oktober 215 Mindre auke i arbeidsløysa enn frykta Med tanke på utviklinga i arbeidsmarknaden hadde vi frykta ei større auke i arbeidsløysa enn det vi nå ser ved utgangen av september. Når

Detaljer

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Reduksjonar i verksemda ved Bjølvefossen i 2001 Agnes Mowinckelsgt. 5, Postboks 7900 5020 Bergen Bergen, JUNI 2001 Rapport Rapporten er utgjeven av Avdeling for regional utvikling,

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Av: Jorunn Furuberg Samandrag Dersom framtidige generasjonar vel utdanning og tilpassing på arbeidsmarknaden slik tilsvarande personar gjorde

Detaljer

Regional delplan for attraktive byar og tettstader

Regional delplan for attraktive byar og tettstader Regional delplan for attraktive byar og tettstader -Ein tydeleg medspelar Foto: Cato Edvardsen/Wikimedia Ny senterstrukturplan for Møre og Romsdal med retningslinjer for lokalisering av handel og tenester

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

Kommunereform Personalseminar

Kommunereform Personalseminar -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Personalseminar Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Nasjonal framdriftsplan Høst 2016 nye regioner Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre

Detaljer

12. Færre besøk ved norske kinoar

12. Færre besøk ved norske kinoar Kulturstatistikk 004. Færre besøk ved norske kinoar I 004 rapporterte kinoane om millionar besøkjande. Dette er ein nedgang på litt over million eller om lag 8 prosent. Nedgangen kom sjølv om kinoane hadde

Detaljer

13.3.2008. Knut Arne Gurigard Dagleg leiar. Vedlegg: Drøftingsnotat; Tilflytting til Hallingdal, rekruttering av arbeidskraft.

13.3.2008. Knut Arne Gurigard Dagleg leiar. Vedlegg: Drøftingsnotat; Tilflytting til Hallingdal, rekruttering av arbeidskraft. SAK 04-08 REKRUTTERING Saksopplysning Tilflytting til Hallingdal og rekruttering er prioriterte tiltak i Strategisk plan for Hallingdal. I sak 53/07 var busetjing, tilflytting og rekruttering av arbeidskraft

Detaljer

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil.

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. UTGIVELSESDAGAR AVIS 1 2 3 Fyll ut bestillingsskjema www.mrfylke.no/annonse minst 3 virkedagar før innrykk. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. Annonsekostnadar fakturerast

Detaljer

Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal. Lokale forhandlingar hausten 2012

Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal. Lokale forhandlingar hausten 2012 Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal Lokale forhandlingar hausten 2012 Hausten er komen, og med det tida for lokale forhandlingar i kommunene. Vi i styret opplever mange spørsmål kring

Detaljer

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as Finnmarks fremtidige arbeidsmarked Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as 1 Finnmarks fremtidige arbeidsmarked handla 1.1.26 om 37762 personar (35614 sysselsette og 2148 ledige), som

Detaljer

Fylkesstatistikk 2008. Møre og Romsdal

Fylkesstatistikk 2008. Møre og Romsdal Fylkesstatistikk 2008 Møre og Romsdal 2 Statistikk og kåringar Vi blir stadig presentert for ulike kåringar av beste by, triveligaste kommune og liknande i media. Midt i den beste agurktida i år vart vi

Detaljer

3Vaksne i fagskoleutdanning

3Vaksne i fagskoleutdanning VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Vaksne i fagskoleutdanning Hausten 2013 tok 16 420 vaksne fagskoleutdanning i Noreg. 61 prosent var over 25 år. 111 offentleg godkjende fagskolar hadde

Detaljer

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Mai 2010 AUD- rapport nr. 6-10 Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Dei fire vestlandsfylka Rogaland, Hordaland, Sogn

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

Verknader av lågare aktivitet i petroleumsretta næringar

Verknader av lågare aktivitet i petroleumsretta næringar Kunnskapsgrunnlag til Fylkesplan for Møre og Romsdal 2017-2020 Verknader av lågare aktivitet i petroleumsretta næringar Status pr 1.1.2016 Trygve Grydeland 13.06.2016 Innhald Innleiing... 2 Utviklinga

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

E39 mål eller verkemiddel?

E39 mål eller verkemiddel? -Ein tydeleg medspelar E39 mål eller verkemiddel? Konferansedagane «Inspirasjon Møre og Romsdal», Molde 21.11.13. Påstand! Gode kommunikasjonar ein nødvendig, men ikkje tilstrekkeleg, føresetnad for regional

Detaljer

Volda ei internasjonal distriktskommune

Volda ei internasjonal distriktskommune Volda ei internasjonal distriktskommune BUSETTING OG INTEGRERING I VOLDA Busettingskonferansen, Gardermoen 22.01.12 Arild Iversen ordførar Innvandring og innvandrarar Volda kommune 8700 innbyggjarar 650

Detaljer

Plankonferansen i Hordaland 2011. Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland. Solveig Svardal. Forståingsramme

Plankonferansen i Hordaland 2011. Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland. Solveig Svardal. Forståingsramme Plankonferansen i Hordaland 2011 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for bedrifter, besøk og busetting kan forklare ein stad,

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Organisering av folehelsearbeidet

Organisering av folehelsearbeidet Organisering av folehelsearbeidet Svein Neerland Seksjonsleder folkehelse og fysisk aktivitet, Møre og Romsdal fylkeskommune 1 Organisering av folkehelsearbeidet i Møre og Romsdal Politisk: 1.Fylkestinget

Detaljer

Fy lkesstatistikk 2006. Møre og Romsdal

Fy lkesstatistikk 2006. Møre og Romsdal Fy lkesstatistikk 2006 Møre og Romsdal 2 3 INNHOLD Fylkesstatistikk Møre og Romsdal i tal For alle som ønskjer å følgje samfunnsutviklinga, er statistikk ei interessant informasjonskjelde. Aldri har tilgangen

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

13. Er ikkje film lenger best på kino?

13. Er ikkje film lenger best på kino? Kulturstatistikk Hossein Moafi 13. Er ikkje film lenger best på kino? Nøkkeltal for kinoåret viser ein nedgang både når det gjeld besøk og kinobygg samanlikna med tidlegare år. Like fullt auka talet på

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015. Faktatal Pr 1. oktober 2015 hadde vi slike tal drosjeløyve i drift i Møre og Romsdal:

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015. Faktatal Pr 1. oktober 2015 hadde vi slike tal drosjeløyve i drift i Møre og Romsdal: saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.10.2015 62175/2015 Jan Eirik Søraas Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015 Drosjeløyva i Møre og Romsdal - Statusrapport Bakgrunn Faktatal

Detaljer

Dato: Fredag 25. februar 2011 08:52 Emne: Sak til OD-møtet 9.mars 2011. Notat til organisasjonane. Sak til OD-møtet 9.mars 2011

Dato: Fredag 25. februar 2011 08:52 Emne: Sak til OD-møtet 9.mars 2011. Notat til organisasjonane. Sak til OD-møtet 9.mars 2011 Fra: Iver Kåre Mjelve/MRFYLKE Til: Arne.Yksnoy@fials.no, Einar Skjegstad/MRFYLKE@MRFYLKE, Ole Bjørn Helberg/MRFYLKE@MRFYLKE, ole.bjorn.helberg@utdanningsforbundet.no, Harriet Martinsen/MRFYLKE@MRFYLKE,

Detaljer

FYLKESSTATISTIKK MØRE OG ROMSDAL

FYLKESSTATISTIKK MØRE OG ROMSDAL FYLKESSTATISTIKK MØRE OG ROMSDAL INNHALD Demografi............................................................. Fiskeri / Havbruk............................................... Folkehelse...........................................................

Detaljer

Forord. Til slutt takk for godt samarbeid også til Møre og Romsdal fylkeskommune og kontaktperson Magne Vinje! Volda 13.12.02 Finn Ove Båtevik

Forord. Til slutt takk for godt samarbeid også til Møre og Romsdal fylkeskommune og kontaktperson Magne Vinje! Volda 13.12.02 Finn Ove Båtevik Forord Denne rapporten er utarbeidd på oppdrag frå Møre og Romsdal fylkeskommune. Rapporten byggjer på eit flyttehistorisk materiale og viser korleis flyttingar påverkar utviklinga i regionane i fylket.

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Arbeidsliv 2014-2030

Arbeidsliv 2014-2030 Fylkesprognosar Hordaland: Arbeidsliv 2014-2030 r appo rt DU A Nr. 03-14 Foto: Business Region Bergen Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

14. Radio og TV. Liv Taule

14. Radio og TV. Liv Taule Kulturstatistikk Liv Taule 4. Det norske radio- og TV-landskapet har varierte programtilbod. Dei fleste kanalane sender no stort sett heile døgnet. Folk ser meir på TV og lyttar meir på radio. Radio- og

Detaljer

Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25

Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25 Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25 Foredrag frå seminaret Kompetansebehov og rekruttering Samhandling kommunar, høgskular og fylke Aasenauditoriet

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Møtestad: Hareid rådhus KST salen Dato: måndag, 26.8.2013 Tid:14:00

Møtestad: Hareid rådhus KST salen Dato: måndag, 26.8.2013 Tid:14:00 HAREID KOMMUNE Ordførar MØTEINNKALLING Formannskapet Møtestad: Hareid rådhus KST salen Dato: måndag, 26.8.2013 Tid:14:00 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar

Detaljer

Innvandrarane i næringslivet

Innvandrarane i næringslivet Innvandrarane i næringslivet Ein stor prosentdel av innvandrarbefolkninga etablerte i 2005 sitt eige føretak. Men i dei norske styreromma er det fleire med utanlandsk statsborgarskap enn nordmenn med innvandrarbakgrunn.

Detaljer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar innan dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Ny region i emning. frå Runde til Videsæter gjennom Eiksund og Kviven. Utarbeidd på oppdrag frå SpareBank 1 Søre Sunnmøre. www.sparebanken.

Ny region i emning. frå Runde til Videsæter gjennom Eiksund og Kviven. Utarbeidd på oppdrag frå SpareBank 1 Søre Sunnmøre. www.sparebanken. Ny region i emning frå Runde til Videsæter gjennom Eiksund og Kviven www.sparebanken.no Utarbeidd på oppdrag frå SpareBank 1 Søre Sunnmøre Eiksund-sambandet biltrafikk før og etter tunellen 2000 1800 Køyretøy

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Gjennomført i 2011 og februar 2015 Nordhordland ein kommune

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

SOGN driftig raus ekte

SOGN driftig raus ekte SOGN driftig raus ekte Regionalplan for splan 2013-2014 Næringsutvikling Fylkesgrenser grenser hinder eller utvikling? Sogn skal styrka seg som region og bli interessant for nye etableringar. må bli meir

Detaljer

Kompetansearbeidsplassutvalget

Kompetansearbeidsplassutvalget Kompetansearbeidsplasser sverd eller svøpe for M&R? Roar Tobro 23.11.2011 Møre-gåten : Input: Høy utdanningstilbøyelighet, men lav tilbakeflytting Gir lavere utdanningsnivå Jumbo i antall akademikere Lave

Detaljer

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Halsa kommune En samfunnsanalyse Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der

Detaljer

Framtidige behov for hjelpemiddel

Framtidige behov for hjelpemiddel Framtidige behov for hjelpemiddel AV SIGURD GJERDE SAMANDRAG Hjelpemiddelformidling er ein stor og viktig del av hjelpetilbodet for alle med funksjonsvanskar. Samfunnet satsar store ressursar på formidling

Detaljer

Guri Bugge Tlf: 71 25 88 29. Saksnr Utval Møtedato Miljøutvalet 30.01.2013

Guri Bugge Tlf: 71 25 88 29. Saksnr Utval Møtedato Miljøutvalet 30.01.2013 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.01.2013 4070/2013 Guri Bugge Tlf: 71 25 88 29 Saksnr Utval Møtedato Miljøutvalet 30.01.2013 Hurtigladestrategi Bakgrunn Fylkesutvalet vedtok på møte

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Møteinnkalling. Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Seilet i Molde Dato: 06.- 07.12.2010 Tid: Kl.12.00

Møteinnkalling. Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Seilet i Molde Dato: 06.- 07.12.2010 Tid: Kl.12.00 Møteinnkalling Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Seilet i Molde Dato: 06.- 07.12.2010 Tid: Kl.12.00 Forfall skal meldast til koordinator, Anne Berit Svenkerud Halle, 98 41 30 03, som kallar inn varamedlem.

Detaljer

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 VR-sak 4/13 Vedlegg Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 Bakgrunn Interreg-programma er EU-finansierte samarbeidsprogram som gir midlar til prosjekt som fremjar sosial, økonomisk og

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Steinar Johnsen, Seniorrådgivar, Innovasjon Norge Møre og Romsdal partnerskapen hoppid.no Hovudutfordring og strategi Auka tilfang

Detaljer