NORDOMRÅDEUTVIKLINGEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORDOMRÅDEUTVIKLINGEN"

Transkript

1 NORDOMRÅDEUTVIKLINGEN Scenarioer og samfunnsøkonomiske analyser av utvalgte næringer konsekvenser for verdiskapning, bedriftsstruktur og sysselsetting fram mot En rapport fra Menon Business Economics

2 Nordområdeutredningen et bidrag til å forberede etaten på utviklingen som kommer. De siste årenes økonomiske utvikling i Nord Norge viser at en mangeårig negativ trend er snudd til vekst og netto innflytting til landsdelen. Området er spådd en sterk økonomisk vekst de neste tiårene på grunn av etterspurte naturressurser, besøksindustri og klimaendringer. Til tross for at flere utredninger og rapporter beskriver utviklingen som betydelig både i nasjonal og internasjonal sammenheng, har det ikke vært gjort makroøkonomiske studier basert på et metodisk rammeverk. Skatteetaten ønsker å basere sin strategiske planlegging på et bedre faktagrunnlag og derfor har Skatt Nord og Skattedirektoratet fått utredet mulige scenarioer for utviklingen i Nord Norge. Menon Business Economics ble valgt til å gjennomføre en studie basert på de spørsmål vi hadde i forhold til utviklingen i nord. En ekspertgruppe bestående av Bård Sjøvoll, Skatt Nord, Frode Lindseth og Anita Hallenstvedt SKD har beskrevet bestillingen og fulgt utredningen tett, samt levert viktige innspill underveis i arbeidet. Rapporten vil bli et viktig redskap i Skatteetaten sitt planarbeid. Rapporten gir ingen fasitsvar på hvordan utviklingen vil bli, men vil være et godt grunnlag for å vurdere hvilke implikasjoner utviklingen vil medføre for Skatteetaten. Oslo/Tromsø Øivind Strømme Direktør Skattedirektoratet Rune Sørra Regiondirektør Skatt Nord

3 Rapport til Skatteetaten Scenarioer og samfunnsøkonomiske analyser av utvalgte næringer konsekvenser for verdiskapning, bedriftsstruktur og sysselsetting fram mot 2040 Menon-rapport 29/2013 Av Sveinung Fjose, Endre Iversen, Christian Mellbye, Audun Iversen og Leo Grünfeld

4 Innhold 1. Innledning og konklusjon Oppbygging av rapporten Sterke norske og internasjonale drivkrefter vil prege næringsutviklingen i Nord-Norge mot Internasjonale drivkrefter Verdens befolkning vokser Global økonomi: Forventning om fortsatt økning i verdens BNP Jordens klima er i endring Sterke globale drivkrefter vil forme Nordområdene fremover Norske drivkrefter Befolkningsvekst og sentralisering Norsk økonomi: Konkurranseevnen svekkes Norsk politikk: Politiske rammevilkår vil være styrende for aktivitetsnivå Tre scenarier for fremtidig utvikling Høyvekstscenario sterk global økonomisk vekst gir sterk vekst i Norge og Nord-Norge Middelscenariet vekst i tråd med forventninger vil gi relativ sterk vekst i Norge og Nord-Norge Lavvekstscenario lav global vekst gir lavere vekst i Norge og Nord-Norge Totale effekter fra samlede næringer Total effekt verdiskaping Konsekvenser sysselsetting Konsekvenser skatt Konsekvenser bedriftsstruktur Konsekvenser bosetning Reiselivsnæringen vil trolig oppleve at veksten fortsetter, men utfordringer knyttet til lønnsomhet vil fortsatt prege deler av næringen Reiselivsnæringen i Nord har opplevd sterk vekst, men har store utfordringer knyttet til lønnsomhet Næringen har betydelige utfordringer knyttet til lønnsomhet Lave inngangsbarrierer Sterke drivkrefter trekker i retning av økt reiselivsomsetning i Nord-Norge Global vekst bidrar til økt etterspørsel etter reiselivstjenester Hvordan slår ulike scenarier ut i reiseliv? Hvilke konsekvenser får de ulike scenariene for verdiskaping, sysselsetting, skatt og næringsstruktur? Konsekvenser verdiskaping Konsekvenser skatt Konsekvenser sysselsetting Menon Business Economics 1 Rapport

5 Konsekvenser bedriftsstruktur Olje- og gassnæringen i Nord-Norge mot Petroleumsnæringen og gassnæringen Sterke drivkrefter påvirker olje- og gassnæringen i Nord-Norge Stor usikkerhet om framtidens energimiks - og utslag for petroleumsvirksomhet i Arktis Holdninger til miljø og internasjonale klimaavtaler Norsk politikk og økonomi rammevilkår, investeringer etc Hvilke konsekvenser får de ulike scenariene for verdiskaping, sysselsetting, skatt og næringsstruktur? Konsekvenser verdiskaping Konsekvenser skatt Konsekvenser sysselsetting Konsekvenser bedriftsstruktur Sjømatnæringen Verdens befolkning vokser og etterspør stadig mer fisk Næringen er sterkt syklisk Vekst i sjømat er avhengig av politiske rammevilkår Hvordan slår de ulike scenarioene ut i sjømatnæringen? Konsekvenser verdiskaping Konsekvenser skatt Konsekvenser sysselsetting Konsekvenser bedriftsstruktur Mineralnæringen i Nord-Norge Potensialet er stort, men Norge oppfattes ikke som attraktivt Verden etterspør stadig mer metaller Flere faktorer avgjør fremtidig vekst Fremtidig vekst er i stor grad avhengig av politisk regulering Scenarier for mineralnæringen Konsekvenser verdiskaping Konsekvenser skatt Konsekvenser sysselsetting Konsekvenser bedriftsstruktur Bibliografi Vedlegg: Metode - Menons Totaleffektsmodell Beregning av sysselsettingseffekter Menon Business Economics 2 Rapport

6 Direkte sysselsettingseffekter Sysselsetting i ringvirkninger Sysselsetting som skapes av økt konsum Beregning av skatteinntekter Scenarioframskrivninger Hvilke næringer blir mest berørt i form av ringvirkninger Menon Business Economics 3 Rapport

7 1. Innledning og konklusjon. Næringslivet i Nord-Norge har den senere tid opplevd betydelig vekst. Veksten er drevet av økning i petroleumsaktiviteten i området og utsikter til betydelige nye funn, økt fangst- og oppdrettsvolum i fiskeri- og havbruksnæringen i kombinasjon med noe variable men høyere priser på fisk, samt økt turisme. Samtidig kan veksten tilta i betydelig grad. Flere lovende petroleumsområder har allerede nylig blitt åpnet, samtidig som andre attraktive områder holdes stengt som følge av politisk enighet i den sittende regjering. Nord-Norge har samtidig et betydelig potensial for å øke produksjonen av oppdrettsfisk, samtidig som regionen opplever en betydelig økning som følge av økte fangstvolumer. Også reiselivsnæringen i Nord-Norge har opplevd vekst, mye drevet av økning i vinterturismen. Samtidig kan også mineralnæringen oppleve vekst fremover. Høye råvarepriser i kombinasjon med store naturressurser kan legge grunnlag for en betydelig vekst også i denne næringen. Selv om flere forhold trekker i retning av økt aktivitet i regionen, er usikkerheten i årene fremover stor. Før en borer vet en ikke hvor mye petroleumsressurser som finnes. Fiskeri- og oppdrettsaktiviteten er avhengig av ressurstilgang, politiske rammebetingelser og prisen på fisk. Reiselivsvirksomheten er på den ene side avhengig av utvikling i verdensøkonomien, og samtidig også avhengig av utviklingen i andre næringer i Nord-Norge som olje- og gass, sjømat, ren energi og mineralutvinning. Mineralutvinning er på sin side avhengig av ressurstilgang, politiske rammebetingelser og utviklingen i prisene på verdensmarkedet for mineraler. Skatteetaten er avhengig av å tilpasse aktiviteten til en region med endret næringssammensetning og aktivitetsnivå. På vegne av Skatteetaten har Menon utarbeidet en analyse av hvordan fremtidig aktivitetsnivå påvirkes innen tre ulike scenarier for næringene sjømat, olje og gass reiseliv, og mineraler. I arbeidet har vi basert oss på tre ulike scenarier for vekst innen næringene olje og gass, mineraler, reiseliv og sjømat. Med utgangspunkt i scenariene har vi utarbeidet anslag for veksttakter i ulike næringer. Med utgangspunkt i disse veksttaktene har vi utarbeidet anslag på vekst i verdiskaping, sysselsetting, skatt og bedriftsstruktur. Beregningen er foretatt i Menons ringvirkningsmodell, den såkalte Totaleffektmodellen. En nærmere beskrivelse av hvordan beregningen er foretatt kan leses i metodevedlegget til rapport, samt i de enkelte kapitler om de aktuelle næringer. Fremskrivinger av fremtidig aktivitet er svært usikkert. Fremtidige uforutsette hendelser kan ha svært stor betydning. Hendelser som er usannsynlige, men som til gjengjeld får svært store konsekvenser omtales gjerne som «wild cards». Det er for eksempel mulig å forestille seg at det mot 2030 oppstår en global klimakatastrofe, krig eller global økonomisk kollaps som totalt endrer forutsetningene for de tre scenarioene. Vår analyse legger til grunn at de grunnleggende økonomiske, klima- og miljørelaterte og politiske trendene vi har sett de siste tiårene i stor grad fortsetter. Det kan ikke utelukkes at dyptgripende globale endringer vil skje fram mot Men for å kunne skape tre overordnede scenarioer har vi utelatt faktorer som kan betegnes som svært usannsynlige. Samtidig vil vi sterkt understreke den usikkerhet som eksisterer i beregningene. Vi vil nedenfor oppsummere de viktigste funnene med hensyn til verdiskaping, sysselsetting og bedriftsstruktur. En nærmere beskrivelse av funnene finnes i kapitel 3, samt i de kapitler hvor vi gjennomgår beregninger for de enkelte næringer. I figuren nedenfor viser vi resultater for ulike vekstscenarier innen de ulike scenarier i form av verdiskaping Menon Business Economics 4 Rapport

8 Figur 1-1: Reell verdiskapingsvekst i tre scenario for samlede næringer. Kilde: Menon Milliarder kroner Minimun Medium Maksimum Som det går frem av figuren, er samlet verdiskaping 1 i de fire næringer ventet å øke fra om lag 20 milliarder i dag til om lag 40 milliarder kroner i 2035 i vårt mediumscenario. I maksimumsscenariet ventes verdiskapingen å øke mer, mens veksten er noe mer beskjeden i minimumsscenariet. I figuren nedenfor vises sysselsettingsmessige konsekvenser innen de tre ulike scenarier: 1 For utregning av verdiskaping har vi benyttet følgende definisjon for verdiskaping i det enkelte foretak: Verdiskaping = Driftsresultat + lønnskostnader En vesentlig egenskap ved denne definisjonen er at den ikke inkluderer varer og tjenester som blir benyttet i produksjon. Man unngår dermed dobbelttelling av disse innsatsfaktorene. Dette er spesielt viktig dersom man ønsker å sammenligne næringer som i stor grad kjøper varer og tjenester av hverandre. Begrepet fanger også opp avlønningen til de viktigste interessentene i næringen (Jakobsen, 2007): De ansatte gjennom lønn Kommunene og staten gjennom inntektsskatt, arbeidsgiveravgift og selskapsskatt Kreditorene gjennom renter på lån Eierne gjennom overskudd etter skatt Denne definisjonen av verdiskaping er identisk med inntektsmetoden for utregning av BNP Menon Business Economics 5 Rapport

9 Figur 1-2: Total sysselsettingseffekt i Nord-Norge som følge av aktivitet de aktuelle næringer Nord-Norge i ulike scenarier frem mot Kilde: Menon Tusen sysselsatte Minimun Medium Maksimum Sysselsettingen øker altså mindre sterkt enn verdiskapingen. Bakgrunnen for dette er at næringslivet stadig blir mer effektivt en effekt vi antar vil fortsette også fremover. Den antatt geografiske fordelingen av sysselsettingen er gitt i figuren nedenfor: Figur 1-3 Sysselsatte fordelt på fylker i referansescenario. Kilde: Menon Tusen sysselsatte Nordland Troms Finnmark Vi har ved beregning av regionale effekter i stor grad lagt til grunn at dagens bedriftsstruktur ligger fast, og at veksten fremtidig verdiskaping og sysselsetting vil fordele seg mellom fylkene slik de i dag gjør. Et viktig unntak er imidlertid olje- og gassnæringen, hvor vi har latt aktiviteten til de regioner som i følge Oljedirektoratet antas å ha betydelige ressurser. Menon Business Economics 6 Rapport

10 Den regionale fordelingen er imidlertid beheftet med særlig stor usikkerhet, som kulepunktene nedenfor viser: For mineralnæringen er det grunn til å anta at aktiviteten vil legges til områder hvor det gjøres betydelige funn. Vi har ikke tilstrekkelig informasjon til å si noe om hvor dette vil være, eller hvorvidt det tillates aktivitet i disse områdene For sjømatnæringen er aktiviteten avhengig av hvor det tillates mer oppdrett, samt i hvilke regioner det landes og bearbeides fisk, hvilket det er stor usikkerhet rundt For olje- og gassnæringen vil aktiviteten trolig skje i nærheten av installasjoner eller forsyningsbaser. Samtidig er det ikke gitt at det faktisk finnes betydelig ressurser, eller at ressursene faktisk blir utvunnet. Aktivitetsnivået er også svært avhengig av hvorvidt det velges ilandføring av ressursene eller ikke. For reiselivsnæringen er det i særlig grad tilgjengelighet og trender i næringen som vil avgjøre hvor aktiviteten fremover vil finne sted. Bygging av ny infrastruktur, nye flyruter eller endring i preferanser knyttet til reiser og opplevelser kan i betydelig grad endre strukturen. I rapporten belyser vi også hvordan bedriftsstrukturen vil påvirkes. Vi analyserer da om vekst vil påvirke omfang av konkurser, antall og størrelse på konsern m.v. I figuren nedenfor vises beregnet antall bedrifter i de ulike scenariene. Figur 1-4: Antall bedrifter i Nord-Norge innen ulike scenarier Antall bedrifter Minimum Medium Maksimum Som det går frem av figuren venter vi i et mediumscenario at antall bedrifter i de aktuelle næringer øker fra om lag 3000 til om lag I maksimumsscenariet vil vi ha en betydelig høyere vekst, mens vi i minimumsscenariet vil ha noe lavere vekst. I noen grad dekker sammenstillingen av antall bedrifter noe over dynamiske forhold vi trolig vil observere i de ulike næringer, oppsummert i punktene nedenfor: Reiselivsnæringen i Nord-Norge er preget av mange små og få store bedrifter. I 2012 hadde om lag 20 prosent av bedriftene negativ verdiskaping og egenkapital. Faren for konkurs i disse bedriftene er akutt. Samtidig ser vi at reiselivet i Nord-Norge i økende grad blir konsentrert om større byer og større kontaktknutepunkter. Vi antar derfor at reiselivsnæringen, uansett scenario, vil oppleve en Menon Business Economics 7 Rapport

11 restrukturering hvor større bedrifter og kjeder tar over reiselivsbedrifter med svak økonomi. Ettersom inngangsbarrierene er lave antar vi imidlertid at man får tilvekst av mindre bedrifter. Disse vil følge den normale syklus for bedrifter, hvilket vil si at om lag 90 prosent vil opphøre å eksistere innen 5 år. Næringen vil altså oppleve en kombinasjon av restrukturering og profesjonalisering, samtidig som den fremdeles vil preges av en høy andel nyetableringer og konkurser, slik situasjonen er i dag. Sjømatnæringen i Nord-Norge vil uansett scenario oppleve vekst. Bakgrunnen for dette er dels at sterk befolkningsvekst vil bidra til sterk etterspørsel etter sjømat. Samtidig ser vi at et varmere hav bidrar til å gjøre forholdene for oppdrett bedre i Nord-Norge, samt at fiskebestandene øker. For fiskerinæringen antar vi, uansett scenario, at den sterke trenden med overgang til større og mer spesialiserte fartøyer vil øke. Dette reduserer antallet selskaper og behov for arbeidskraft i denne næringen. Sjømatnæringen er preget av mange store og flere aktører. På grunn av særlig sterk variasjon i lønnsomhet i næringen, som igjen kan forklares med stor variasjon i pris på fisk, er det grunn til å vente at flere mindre aktører vil gå ut av markedet på grunn av mindre kapital. Vi venter altså, uansett scenario, en restrukturering mot færre og større selskaper. Oppdrettsnæringen preges av stor etableringa av nye anlegg i perioder hvor prisen er høy, hvilket fører til overproduksjon og tilhørende lavere priser. Lavere prisnivå medfører i mange tilfeller at mindre kapitalsterke bedrifter går konkurs. Vi antar at denne trenden vil fortsette også fremover, og en følgelig vil ha stor tilvekst og mange konkurser i næringen. På grunn av høyt norsk lønnsnivå, er det grunn til å vente at tradisjonell fiskeindustri enten må investere tungt i kapital eller flagge ut bedriftene for å være konkurransedyktige. Vi venter derfor en nedgang i antall selskaper innen denne næringen. Olje- og gassnæringen vil uansett scenario oppleve vekst. Bakgrunnen for dette er økt aktivitet knyttet til felt som allerede er igangsatt eller vil igangsettes snart. I tillegg kan næringen oppleve betydelig vekst dersom det gjøres drivverdige funn i nylig åpnede områder i Barentshavet sørøst. Videre kan det ligge betydelig potensial i uåpnede deler av Norskehavet. Det er imidlertid usikkerhet både knyttet til størrelse på eventuelle funn og drivverdigheten av disse, samt i hvilken grad områdene åpnes. Petroleumsvirksomheten deles som regel inn i en investeringsfase og en driftsfase. I investeringsfasen bygges det opp forsyningsbaser, landorganisasjoner og eventuelt prosesseringsanlegg. Store investeringer gjennomføres ofte på kort tid. Mye av arbeidet som skal gjøres er mindre spesialisert, og på grunn av lav kapasitet og høye arbeidskraftkostnader, vinner ofte nasjonale eller utenlandske operatører oppdrag. Samtidig trekker disse ofte på lokale og regionale leverandører, som altså vil oppleve vekst. Drift av petroleumsvirksomheten er sterkt spesialisert, og krever leveranse fra høyt spesialiserte bedrifter. Ved oppstart av petroleumsvirksomhet i et område finner vi derfor ofte at næringsstrukturen endres nært forsyningsbasen eller prosesseringsanlegget. Oppstart av petroleumsvirksomhet i Lofoten, Vesterålen, Senja, Midt-Troms eller Øst-Finnmark vil således bidra til at disse områdene får en vekst i tilstedeværelsen av norske og internasjonale spesialiserte leverandørindustriselskaper. Mineralnæringen er preget av flere større internasjonale selskaper med produksjon i flere land. Ved oppstart av mineralvirksomhet i Nord-Norge er det grunn til å vente at disse, i tillegg til enkelte andre mindre norske aktører, vil stå for mye av aktiviteten. Mineralnæringen utmerker seg ved å ha en Menon Business Economics 8 Rapport

12 relativ høy andel lokale og regionale leveranser, og det er således grunn til å vente ringvirkninger særlig innen bygg- og anleggsektoren i de regioner som blir aktuelle Oppbygging av rapporten Rapporten er bygget opp ved at vi først gjennomgår drivkrefter og scenarier. Vi vil da på et overordnet nivå vise hvilke drivkrefter som påvirker de ulike næringene fremover. Deretter oppsummerer vi i kapitel 3 hvilke virkninger de ulike scenariene har for de aktuelle næringene som helhet. I de påfølgende kapitler viser vi deretter hva som kjennetegner de aktuelle næringer og hvordan de ulike scenariene slår ut i form av verdiskaping, sysselsetting, skatt og bedriftsstruktur i disse. Menon Business Economics 9 Rapport

13 2. Sterke norske og internasjonale drivkrefter vil prege næringsutviklingen i Nord-Norge mot I dette kapitelet vil vi vise hvilke drivkrefter som vil påvirke vekst i de aktuelle næringene frem mot Ettersom de aktuelle næringer i stor grad er eksportorientert, vil veksten fremover i stor grad være avhengig av internasjonal vekst. Samtidig vil også nasjonale forhold være av stor betydning, blant annet fordi lønns- og kostnadsnivået i Norge spiller en stor rolle for norsk konkurranseevne, og fordi vekst i næringen er avhengig av at det politisk legges til rette for vekst. Videre vil vi vise hvilke drivkrefter som er særlig viktige for Nordområdene. I figuren nedenfor viser vi hvilke forhold vi i størst grad mener er avgjørende for vekst i de ulike næringene. Figur 2-1: Drivkrefter for vekst. Ved slutten av kapitelet vil vi vise hvordan sammenfall av ulike drivkrefter danner grunnlag for scenarier. I de påfølgende kapitler vil vi deretter vise hvordan de ulike scenariene vil slå ut i de aktuelle næringer Internasjonale drivkrefter Vi vil her vise hvilke internasjonale drivkrefter som kan tenkes å påvirke vekst i de aktuelle næringer. Vi vil da gjennomgå de drivere som er markert som oransje piler i figuren ovenfor Verdens befolkning vokser I perioden 1950 til 2012 vokste verdens befolkning fra om lag 2,5 til omlag 7 milliarder mennesker. Som det går frem av figuren nedenfor, har veksten i stor grad funnet sted i utviklingsland. Bakgrunnen for veksten er blant annet økt velstand i kombinasjon med bedre helse. Menon Business Economics 10 Rapport

14 Også fremover er det ventet sterk vekst i befolkningen. Som det går frem av figuren nedenfor er verdens befolkning ventet å passere 9 milliarder med god margin i Figur 2-2: Antall mennesker på Jorden i perioden Kilde: UN-Habitat Milliarder mennesker Verden OECD-land Utviklingsland Dersom man tar dagens levestandard for gitt, øker befolkningsvekst global etterspørsel, herunder etterspørsel etter fisk, olje og gass, samt mineraler Global økonomi: Forventning om fortsatt økning i verdens BNP I figuren nedenfor vises vekst i verdens BNP fordelt på høy-, mellom- og lavinntektsland. Som det går frem av figuren har verdens BNP mer enn femdoblet seg i perioden Veksten har vært noe sterkere i mellominntektsland som Kina, India og Brasil enn i OECD-landene. Forskjellen i veksttakt har tiltatt de siste ti årene. Menon Business Economics 11 Rapport

15 Figur 2-3: Verdens BNP fordelt på høyinntektsland, mellominntektsland og lavinntektsland. Kilde: Verdensbanken Tusen milliarder 2005-USD Lavinntektsland (Tanzania, Bangladesh, Malawi m.v) Mellominntektsland (Kina, Brasil, Indonesia, Sør-Afrika m.v) Høyinntektsland (OECD) Figuren illustrerer et annet viktig poeng, nemlig at det synes å være en jevn vekst i verdens BNP, også i etterkant av kriser. Som det går frem av figuren venter Verdensbanken at veksttakten etter finanskrisen tiltar noe i årene som kommer. Ser vi fremover, og utover 2014, er det altså grunn til å anta at den økonomiske veksten vil fortsette. Det kan imidlertid ikke utelukkes at veksten en dag vil nå en topp og deretter synke i en lengre periode. En nedgang i global vekst vil representere et kraftig brudd med utviklingen de siste 50 årene, men kan for eksempel oppstå i forbindelse med en økologisk krise eller finansmarkedskollaps 3. 2 World Bank online statistical database. Hentet ut september I samfunnsøkonomisk forskning fremheves som regel følgende faktorer som avgjørende for vekst i et lands økonomi, i tillegg til stabile og konkurransedyktige rammevilkår (Stancil og Dadush, ): Vekst i arbeidsstokken Tilgang til og anvendelse av kapital Produktivitetsvekst Arbeidsstyrken er i følge Verdens befolkningsprogram (UNFPA) ventet å øke med 1,3 milliarder frem mot Arbeidsstyrken i OECD ventes imidlertid å reduseres med 100 millioner, mens arbeidsstyrken i Asia og Afrika er ventet å øke med 1,4 milliarder. Vekst i global arbeidsstyrke vil bidra til vekst i global økonomi, men det er i særlig grad veksten i Asia og Afrika som driver denne utviklingen. Både vekst i arbeidsstokken, spareraten og produktivitetsutviklingen er ventet å være sterkere i utviklingsland enn i OECDland, og de såkalte BRIC-landene skiller seg i så måte ut. Strukturelle globale forhold trekker derfor klart i retning av at den globale veksten vil fortsette, selv om vi også fremover vil få kortere eller lengre perioder med nedgang. Samtidig trekker strukturelle forhold klart i retning av at veksten blir sterkere i fremvoksende økonomier enn i OECD-landene. Om en legger Verdensbankens og IMFs vekstprognoser til grunn, finner vi at hele 60 prosent av veksten vil komme i fremvoksende økonomier som Mexico, Brasil, Russland, India, Indonesia og Kina (Yeoman, 2012). Selv om flere av disse landene har en ujevn fordeling av inntektene (lav Gini-koeffisient), har de likevel en betydelig vekst i middelklassen. Menon Business Economics 12 Rapport

16 Jordens klima er i endring Jordens klima er i endring. Siden den industrielle revolusjonens begynnelse har gjennomsnittstemperaturen økt med 0,8 grader og det første tiåret etter år 2000 var det varmeste tiåret som noensinne er registrert. Temperaturen har økt mest i Arktis; her har temperaturen økt mer enn dobbelt så mye som det globale gjennomsnittet de siste 50 årene. De tre fylkene Nordland, Troms og Finnmark betegnes ofte som den norske delen av Arktis. Klimaendringene regnes blant de største utfordringene verden står ovenfor i vår tid. Klimaendringene kan komme til å true tilgangen til vann og mat og medføre helseproblemer noe som kan føre til flyktningestrømmer vekk fra de hardest berørte områdene. Samtidig kan klimaendringer gi positive effekter, også for Nord-Norge. Med smeltende poler vil også nye hav åpenbare seg og nye transportruter vil kunne utnyttes mellom vest og øst. Tilgangen til ressurser i Nordområdene, både petroleum og mineraler, kan bli lettere. Varmere hav gjør at fiskebestanden endrer seg, og nye arter kan ta en større plass. Klimaendringer er nært knyttet til demografi og økonomi. Med forventet befolkningsvekst fra 7 milliarder mennesker i dag til over 9 milliarder mennesker i 2050 og en forventet firedobling av økonomisk aktivitet mener OECD at verdens energibehov kommer til å øke med 80 prosent frem til Utslipp av CO2 og andre klimagasser regnes som en viktig årsak til klimaendringene. Dagens CO2-nivå i atmosfæren ligger nærmere 40 prosent over før-industrielt nivå, og ifølge OECD vil de globale CO2-utslippene øke med 50 prosent til 2050 hvis det ikke settes inn nye tiltak. I dag står fossile brensler for 85 prosent av samlet energiforbruk globalt (OECD, 2012). Per i dag finnes det ingen internasjonal, bindende klimaavtale. Det er et mål om å holde temperaturøkningen under 2 C dette hundreåret, men det er usikkert om det er realistisk. OECD anslår at et velfungerende karbonmarked vil kunne redusere utslippene av CO2 med 70 prosent i forhold til et scenario uten regulering, og da holde temperaturøkningen under målet på 2 C. Dette vil ifølge deres beregninger redusere årlig økonomisk vekst med 0,2 prosent, noe som vil koste omtrent 5,5 prosent av verdens samlede BNP i Denne kostnaden vil blekne i forhold til den potensielle kostnaden ved ikke å gjøre noe. I noen beregninger har man estimert at kostnadene ved ikke å gjøre noe kan bli 14 % av gjennomsnittlig forbruk på verdensbasis per innbygger i tillegg til massivt tap av biologisk mangfold og andre ikke-monetære naturverdier (OECD, 2012). Et velfungerende karbonmarked vil ha flere positive virkninger på begrensningen av klimautslipp. For det første vil prisen på CO2-kvoter føre til at de minst effektive utslippene fases ut; det blir økonomisk rasjonelt å legge ned driften av forurensende fabrikker med lav inntjening per utslipp for selge CO2-kvotene til mer miljøvennlige bedrifter med bedre inntjening per utslipp. For det andre vil prisen på CO2 også gi bedrifter insentiv til å øke forskningsinnsatsen på miljøvennlig teknologi og effektivisering av produksjon. I tillegg vil en pris på CO2 kunne synliggjøre for befolkningen hvilke følger deres forbruk medfører i klimautslipp, noe som igjen vil kunne bidra til endrede holdninger. Hvorvidt en bindende, internasjonal klimaavtale blir vedtatt og fulgt opp vil ha betydning for ulike næringer i Nord-Norge mot Det samme gjelder spørsmålet om et fungerende karbonmarked Sterke globale drivkrefter vil forme Nordområdene fremover Menon Business Economics 13 Rapport

17 Nordområdene benevner omtrentlig det sirkumpolare Arktis mellom Nordpolen og polarsirkelen inkludert Barentsregionen. Dette området dekker deler av Norge, Sverige, Finland, Russland, USA, Canada, Island og Grønland og er et enormt og særdeles lite gjestmildt område. Det bor i omtrent 10 millioner mennesker i området til sammen, hvorav 7 millioner bor i Russland og Norges tre nordligste fylker. Noen av drivkreftene beskrevet i delkapitlene over vil forme Nordområdene i sterkere grad enn andre områder i fremtiden. Den mest sentrale drivkraften er klimaendringene. Årsmiddeltemperaturen i Norge anslås å øke med mellom 2,3 og 4,6 grader Celsius mot slutten av dette århundret sammenliknet med perioden , hvor den største økningen vil skje i innlandet og i Nord-Norge. Den økte temperaturen vil påvirke samfunnet, infrastrukturen og ressurstilgangen i Nordområdene. Klimaendringene vil kunne komme til å bli årsaken til at de andre globale utviklingstrekkene også i stor grad vil endre Nordområdenes økonomi og ressurstilgang. Klimaendringene vil forårsake store naturkonsekvenser. Den globale temperaturøkningen som følger med klimaendringene vil føre til stort tap av artsmangfold og biologisk mangfold i de aller fleste økosystemer på planeten. Det mangfoldige og unike dyre- og plantelivet i Arktis vil bli påvirket; de fleste polare dyre- og plantearter er tilpasset helt spesielle forhold og mange vil trolig gå tapt når det blir varmere vær. Temperaturendringene påvirker havmiljøet, noe som kan få store negative konsekvenser for fiskeri- og havbruksnæringen. Produktiviteten i jord- og skogbrukssektoren vil derimot kunne øke på grunn av lengre vekstsesong og økt konsentrasjon av CO2 i atmosfæren. Økt temperatur vil paradoksalt nok også kunne lede til økt biologisk mangfold i Nordområdene. Den fremste begrensningen på biologisk mangfold er vinterkulden; med varmere vintre vil flere arter kunne overleve og mange dyre- og plantearter vil bevege seg nordover (Miljøverndepartementet, 2012). Nordområdene vil bli både mer og mindre tilgjengelig på samme tid (Smith, 2011). Økt temperatur vil føre til langt mindre is i polhavet og maritim transport vil bli mer tilgjengelig. Det finnes allerede i dag handelsskip som på kommersielle vilkår seiler nordlige sjøruter for å utnytte muligheten for kortere reisetid og lavere kostnader. Det er fortsatt for risikofylt å drive storstilt kommersiell sjøfart gjennom Polhavet, men om en del år vil ikke isen lenger hindre transport mellom Asia, Nord-Amerika og Europa. Forskere ser for seg at Polhavet kan være isfritt allerede i For både Norge og Russland byr denne utviklingen på store muligheter og utfordringer. Det vil skape et behov for bedret infrastruktur, spesielt i Nord-Russland hvor det er lite infrastruktur i dag. Det vil bli flere omlastinger i norske farvann fremover, og det vil bli kortere utskipningsvei og lavere priser for norske produsenter. Dette vil kunne bedre nordnorske aktørers konkurranseevne. Varmere vær vil altså blottlegge polhavet som i dag er utilgjengelig. Dette vil da også blottlegge store naturressurser; i 2008 anslo U.S. Geological Survey (USGS) at så mye som 30 prosent av verdens uoppdagede naturgassressurser og 13 prosent av verdens uoppdagede oljeressurser ligger i Arktis, mesteparten på havbunnen på mindre enn 500 meters dybde (Gautier, et al., 2009). Dette utgjør rundt 23 prosent av verdens totale, gjenværende uoppdagede petroleumsressurser, basert på eksisterende teknologi. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til disse tallene, som heller ikke tar hensyn til kostnader. De fleste ressursene er ventet å bli funnet i den russiske delen av Arktis, og særlig offshore i områder med enorme utfordringer knyttet til ekstreme værforhold, is, mørke og lange avstander uten noen form for eksisterende infrastruktur. Ressursfunn i Nordområdene kan komme til å bli svært viktige bidrag til verdens energitilførsel i fremtiden. Petroleum og gass fra Barentshavet ses på som strategisk viktig for Europas energisikkerhet, og Norge er kommet langt i utvikling av offshore teknologi i nord. Men det er langt fram til full utvikling av Arktis som petroleumsregion, og det vil trolig ta flere tiår med høye energipriser før en full utbygging av Arktis er gjennomført. Menon Business Economics 14 Rapport

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Hvor viktig er egenkapitalens opphav?

Hvor viktig er egenkapitalens opphav? Hvor viktig er egenkapitalens opphav? Agenda Mulighetene i nord Hva trenger vi mest Kapital kreativitet (gründer) Egenkapital, hva søker den? Egenkapital fra Utland Norge Nord-Norge Likhet og ulikhet Nord-Norge

Detaljer

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030 Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Reiserute Litt om endring og uforutsigbarhet Et blikk inn i fremtiden Muligheter

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Befolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet

Befolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet Lars H. Vik, SINTEF Befolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet Presentasjon for Fylkestinget i Nordland, Bodø 21. februar 2012 (Rica Hotell) 1 Befolkningsvekst

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 N o t a t 001 / 2 0 1 1 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med

Detaljer

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna Presentasjon av: Helgeland Gass AS 8700 Nesna Daglig leder: Jan I. Gabor Telefon: 90 74 60 46 Epost: jan.gabor@helgelandgass.no Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune 1 Helgeland Gass AS jobber for

Detaljer

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1.

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. februar 2012 1 Omsetningsutvikling Nordland og Norge Vekst Nordland 2010

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Innhold Perspektiver på verdiskaping Har vi kraft nok i Nord? Verdiskapning kraft i Nord? 12.09.2011 2 Verdiskapning - perspektiver

Detaljer

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN LESSONS FROM THE FUTURE: Hvordan en klarte å tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser på Helgeland Erlend Bullvåg HHB-UIN UIN Norges mest kompakte campus + Universitetscampuser: Kunnskapssenteret på

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

Norske selskapers etableringer i Afrika

Norske selskapers etableringer i Afrika Norske selskapers etableringer i Afrika Tekna Forum for Teknologi og Utviklingssamarbeid Oslo, 25. februar 2014 Marius Nordkvelde, Prosjektleder: Norske selskapers etableringer i Afrika Institutt for strategi

Detaljer

Todelt vekst todelt næringsliv

Todelt vekst todelt næringsliv Todelt vekst todelt næringsliv Aktualitetsuka, Universitetet i Oslo, 18. mars 2014 Hilde C. Bjørnland Perioder med globalisering, prosent 250 200 Population GDP pr capita 150 100 50 0 1870 1950 2000 North

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 Nasjonal Transportplan 2010-2019 Regionalt møte, Tromsø, 14.06.07 Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Utfordringen 2020 er langt

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Hvordan trekke til seg industrielle samarbeidspartnere. Finmarkskonferansen Jens Ulltveit-Moe Umoe AS 4 september 2007

Hvordan trekke til seg industrielle samarbeidspartnere. Finmarkskonferansen Jens Ulltveit-Moe Umoe AS 4 september 2007 Hvordan trekke til seg industrielle samarbeidspartnere Finmarkskonferansen Jens Ulltveit-Moe Umoe AS 4 september 2007 Mitt hovedkrav Forstå den nye globaliserte verden Suksess i fremtiden kommer fra andre

Detaljer

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,

Detaljer

Nordområdene et geopolitisk sentrum i 2040?

Nordområdene et geopolitisk sentrum i 2040? Nordområdene et geopolitisk sentrum i 2040? Sturla Roti, Skatt nord Jan Størkersen, Skatt nord Samfunnsutviklingen i Norge og internasjonalt er preget av trender som økt etterspørsel etter olje, gass,

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Hovedpunkter våren 2013

Hovedpunkter våren 2013 For Nord-Norge To utgaver i året siden 1995 Presenterer kunnskap om Nord-Norge som underlag for utvikling av næringsliv og lokalsamfunn Referansedokument regionalt og nasjonalt Samarbeid med Innovasjon

Detaljer

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner 1 Bakgrunn og utfordringer Petroleum Petroleum er en av verdens viktigste råvarer. Iflg enkelte estimater øker den globale etterspørselen fra USD 350 milliarder i år 2009 til USD 800 milliarder i 2020

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Energi, økonomi og samfunn

Energi, økonomi og samfunn Energi, økonomi og samfunn Inspirasjonssamling for realfag Hjelmeland, 26. september 2013 Klaus Mohn, professor i petroleumsøkonomi (klaus.mohn@uis.no, UiS homepage, Twitter: @Mohnitor) En spennende virksomhet

Detaljer

Kunnskapsinnhenting - Verdiskaping i nord Finnmarkskonferansen 2014

Kunnskapsinnhenting - Verdiskaping i nord Finnmarkskonferansen 2014 Kunnskapsinnhenting - Verdiskaping i nord Finnmarkskonferansen 2014 1 Bakgrunn Forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten Meld. St 10 (2010-2011) 2 kunnskapsinnhentinger: OED NHD, KRD, MD & FKD Reiseliv

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 1 Eidsvoll mai 181 «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon. NOTAT Økt utvinning på norsk sokkel Bellona stiller seg uforstående til det høye tempoet som åpning av nye områder og tildeling av nye lisenser i kystnære områder og områder langt nord, nå skjer med. Det

Detaljer

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Ålesund. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kvartal. kvartal -. kv.

Detaljer

Ledernes vurderinger: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet på norsk sokkel og å ikke lete i nordområdene

Ledernes vurderinger: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet på norsk sokkel og å ikke lete i nordområdene Ledernes vurderinger: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet på norsk sokkel og å ikke lete i nordområdene April 2010 Ledernes vurderinger av Econ Pöyrys rapport: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

En politikk for økt produktivitet overordnede mål

En politikk for økt produktivitet overordnede mål Produktivitetskommisjonen Vår dato [Dokumentdato] v/sekretariatet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep Deres dato 0030 OSLO Vår referanse Deres referanse Innspill fra NHOs produktivitetspanel til produktivitetskommisjonen

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Joachim Høegh-Krohn. Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital

Joachim Høegh-Krohn. Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital Joachim Høegh-Krohn Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital Nøkkelfakta om Argentum Statens kapitalforvalter av aktive eierfond (private equity) Etablert i 2001, og eid av Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Petro Arctic. 380 medlemsbedrifter. Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk

Petro Arctic. 380 medlemsbedrifter. Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk Petro Arctic 380 medlemsbedrifter Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk Hovedoppgaver Kontaktformidling, informasjon Leverandørutvikling Næringspolitisk

Detaljer

Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester. Paul Chaffey, Abelia

Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester. Paul Chaffey, Abelia Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester Paul Chaffey, Abelia Tema for dagen: Norges utgangspunkt: Vi er et høykostland Hva er drivkreftene som gjør at forandringene kommer raskere

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø Anne Espelien Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet Høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at økt sysselsetting

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

FØRSTE INNSPILL TIL EVALUERING AV MARITIM STRATEGI STØ KURS

FØRSTE INNSPILL TIL EVALUERING AV MARITIM STRATEGI STØ KURS MARITIMTFORUM Statsråd Trond Giske Postboks 8014 Dep 0030 Oslo 11. april 2012 Deres ref. 201200268 FØRSTE INNSPILL TIL EVALUERING AV MARITIM STRATEGI STØ KURS Vi takker for invitasjonen, datert 15. februar

Detaljer

Svolvær 21. januar 2015 med et blikk på Vågan og Lofoten

Svolvær 21. januar 2015 med et blikk på Vågan og Lofoten Svolvær 21. januar 2015 med et blikk på Vågan og Lofoten 242 289 Nordlendinger! Vågan, 4 av 10 Lofotinger bor i Vågan 314 flere siden 2009 1 av 2 nye i Lofoten i Vågan Nordland 7 293 flere siden 2009

Detaljer

Hva bestemmer nettutviklingen i Nord-Norge?

Hva bestemmer nettutviklingen i Nord-Norge? Hva bestemmer nettutviklingen i Nord-Norge? Nettkonferansen 2010 Arvid Åsmo Administrerende direktør Troms Kraft Nett AS Agenda Om Troms Kraft Nett og bransjestrukturen Vekst og utvikling i Nord-Norge

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass?

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2 (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Ny infrastruktur og global utvikling Et gass rør fra Barentshavet

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013 Økonomiske perspektiver Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo,. februar 13 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig 5 5 15 Kina

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Leknes 4 februar 2015

Leknes 4 februar 2015 Leknes 4 februar 2015 Litt reklame Frist 15.mai. Søknad om opptak i Bodø på samme dato. Lofoten nr 3: Nest sterkeste vekst i sysselsettingen Nest vekst i befolkning Lav vekst i næringslivet Lav lønnsomhet

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

[ Fornybar energi i Norge en

[ Fornybar energi i Norge en [ Fornybar energi i Norge en kartlegging av aktivitet og omfang ] MENON-publikasjon nr. 4/2008 Mars 2008 Av Erik W. Jakobsen Gjermund Grimsby Rapport skrevet på oppdrag for KlimaGevinst MENON Business

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

BEHOVET FOR ENTREPRENØRER I NORD. Av Hans Olav Karde

BEHOVET FOR ENTREPRENØRER I NORD. Av Hans Olav Karde BEHOVET FOR ENTREPRENØRER I NORD Av Hans Olav Karde Makrosituasjonen i Norge Ingen arbeidsledighet, mangel på kompetent arbeidskraft Ingen statsgjeld, overskudd på statsbudsjettet, eksportoverskudd Rik

Detaljer

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig Rapport 3/2003 Petroleumsvirksomhet Økt utvinning på eksisterende oljefelt gjør Barentshavutbyggingen overflødig ISBN 82-7478-244-5 ISSN 0807-0946 Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf.

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Mot et lavutslippssamfunn - klimaspor en viktig brikke i arbeidet, Seminar 26. mai 2011 Narve Mjøs Director of Services Development Climate Change

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi?

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar 2008 Budskap 1. Petroleumsvirksomheten går ikke

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015 SPV ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE v/ove Hoddevik Førde, 20.11.2015 AGENDA Litt om Sparebanken Vest Fakta reiselivsnæringen Verdiskaping i reiselivsnæringen Oljepris og kronekurs

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B.

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B. KIRKENESKONFERANSEN 2013 Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav - Jacob B. Stolt-Nielsen Kirkenes, 5 Februar 2013 This document is for the use of the intended

Detaljer

Markeder og prognoser

Markeder og prognoser Opp med nebbet! Ketil Lyng adm. direktør BNL Norsk Betongdag og SINTEF/NTNU Infodag 12.10.2009 Markeder og prognoser 1 Drivere for utviklingen 1. Stabilisering i verdensøkonomien i 2010 2. Stabil utvikling

Detaljer

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av:

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av: Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt Utarbeidet av: Hovedkonklusjonen i analysen er at den langsiktige petroleumsveksten i Norge vil komme i Nord-Norge. 1 Fremtidig petroleumsvekst

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold

Detaljer

Todelingen i norsk økonomi Perspektiver fra metallindustrien. Alf Tore Haug Manifestasjon 2013

Todelingen i norsk økonomi Perspektiver fra metallindustrien. Alf Tore Haug Manifestasjon 2013 Todelingen i norsk økonomi Perspektiver fra metallindustrien Alf Tore Haug Manifestasjon 2013 Grunnlagt av Sam Eyde i 1904 Eid av China National Bluestar siden 2011 2400 ansatte hvorav ca 1500 i Norge

Detaljer

Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien

Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien Bergens Næringsråd, 11. november 2011 Olav Chen Senior porteføljeforvalter Storebrand Kapitalforvaltning Fremvoksende økonomier med Kina i spissen holder farten,

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse

Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse Sleneset Vindkraftverk Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse Sleneset Vindkraftverk Nord Norsk Vindkraft ønsker å bygge et vindkraftverk med inntil 75 vindmøller på Sleneset i Lurøy kommune, Nordland.

Detaljer

Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall januar 16) Vekst og fordeling i norsk økonomi 2,5 2 1,5 11 fylker med forverring 1 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap,5 -,5 Svak utvikling

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer