Geiteoppdrett i Malawi En liten lomme likestilling Kremmeren i Opatoro. Spire-bilag. s 5-8

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Geiteoppdrett i Malawi En liten lomme likestilling Kremmeren i Opatoro. Spire-bilag. s 5-8"

Transkript

1 U-NYTT Geiteoppdrett i Malawi En liten lomme likestilling Kremmeren i Opatoro Spire-bilag s 5-8 Spire

2 Eiendomsrett for de fattige Norske myndigheter har tatt initiativ til at det skal dannes en mellomstatlig høynivåkommisjon for å styrke fattiges eiendomsrettigheter. Kommisjonen skal lanseres under FNs generalforsamling i september. Eiendomsrettigheter for fattige er viktig. Likevel frykter vi at denne kommisjonen begynner i feil ende, og at den fort kan ende opp som en ny, hvit bistandselefant. Inspirasjonen kommer fra boka The Mystery of Capital av den peruanske økonomen Hernando de Soto. Han har fått mye oppmerksomhet de siste årene for sitt budskap om at de fattige sitter på enorme verdier, men at verdiene er bundet i deres hjem og eiendommer. De fattige har normalt ikke formelle papirer på det de eier, og kan derfor ikke bruke hus og jord som sikkerhet for å få lån. Uten lån, ingen investeringer. Uten investeringer, ingen økonomisk vekst. Teorien har nok noe for seg, spesielt i urbane slumstrøk og i land hvor korrupsjonsnivået er noenlunde under kontroll. En formalisering av fattige bønders rett til å eie jorda de bor på og dyrker, vil i mange tilfeller virke positivt. Imidlertid er det usikkert hvordan de Sotos modell fungerer andre steder. Hva med landsbygda i de deler av Afrika der flere folkegrupper bruker den samme jorda på forskjellige tider av året? Hva med (regn)skogen, som benyttes som et felleseie av urfolk mange steder? Hva med risikoen for at småbønder vil selge sine jordlapper for å skaffe seg litt mat når de blir utsatt for tilbakevendende katastrofer? Regjeringen, og spesielt utviklingsministeren, har imidlertid blitt svært så entusiastisk over de Soto. Ikke bare har de tatt initiativet til opprettelsen av kommisjonen, de har også invitert de Soto til å lede arbeidet, sammen med USAs tidligere utenriksminister, Madeleine Albright. Måten dette skjer på er ytterst uheldig. I det store og hele er dette et initiativ fra bistandsgiverne, som ikke har vist nevneverdig interesse for å spørre seg til råds hos de det gjelder. Ingen av de som er oppnevnt til kommisjonen så langt kommer fra noen av de store organisasjoner som organiserer fattigbønder og slumbeboere. Etter press fra blant annet Utviklingsfondet, sier myndighetene nå at de vil ta med representanter for de fattige. Men disse risikerer i så fall å komme til et bord der kortene ikke bare er lagt, men de første rundene allerede spilt. Og der de Soto sitter på alle essene. Trumfen sitter Norge og de andre bistandsgiverne med, og dette gir makt som kan brukes eller misbrukes. Når hele formaliseringsagendaen møter så stor entusiasme som nå, risikerer vi at det blir lagt utilbørlig press på fattige land for å gjennomføre de reformene som kommisjonen går inn for. Viktig arbeid vil likevel kunne gjøres i kommisjonen, ikke minst i de permanente arbeidsgruppene som skal nedsettes. Disse gruppene må både få et godt mandat, og en sammensetning som sikrer solid representasjon av de dette angår, nemlig blant annet fattige bønder og slumbeboere. Blir ikke prosessen radikalt forbedret før lanseringen av kommisjonen i september, risikerer vi å bli sittende med et toppstyrt initiativ som ikke tjener dem som faktisk betyr noe i denne sammenhengen, nemlig verdens fattige. Teplantasjer opptar mye av den beste jorda i Malawi. Uten en forutgående jordreform, vil en eventuell formalisering av rettigheter, dermed sementere den skjeve jordfordelingen. (Se leder for mer om dette). Foto: Sigurd Kihl/Utviklingsfondet Utviklingsfondet er en frittstående miljø- og utviklingsorganisasjon. Gjennom bidrag fra enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter støttes miljø- og utviklingsprosjekter i Latin-Amerika, Afrika og Asia. Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo. Tlf: Kontonummer: U-nytt trykkes på G-print 115g papir, som er trefritt, mattbestrøket og ikke klorbleket. Papiret er sertifisert ISO14001, EMAS. Ansvarlig redaktør: Aksel Nærstad. Redigering: Christoffer R. Klyve. Utgivelsen støttes av Norad og Utenriksdepartementet E-post: u-fondet@u-fondet.no, internett: Forsidebildet er fra Honduras. Foto: Christoffer Ringnes Klyve/Utviklingsfondet 2

3 Malawi: Sola steiker over Mulanje Noen ganger kan litt gjøre mye. En geit og en kjøkkenhage sikrer fremtiden i landsbyen Chakuma i Malawi. Sola steiker over Mulanje sør i Malawi. Svette fotturister legger av gårde oppover bratte stier for å beskue fossefall og utsikten til Mosambik på den andre siden. Bønder med store kurver på ryggen beveger seg langsomt fremover i det grønne havet av tebusker som strekker seg oppover fjellsiden. Langs motorveien lenger ned i dalbunnen kan du få kjøpt landets beste bananer, ifølge lokalkalkjente. Du kan ikke forlate Malawi uten å ha sett Mulanje, står det i reisehåndbøkene, men for de fleste av innbyggerne finnes det heller ikke noe alternativ. Shire Highlands i Mulanje er ett av de fattigste distriktene i ett av verdens aller fattigste land. De som bor her er avhengig av det som kommer opp av jorda, og at det kommer regn. Gjør det ikke det, er faren stor for at hele familier ikke kan forsørge seg selv uten hjelp fra enten myndigheter eller internasjonale nødhjelpsorganisasjoner. Men i landsbyen Chakuma har geita Chiosom fått et nytt hjem og Mis Bandawe har fått en ny gjødselprodusent. Inni i et lite trehus plassert på påler sitter Chiosom, eller Grace oversatt til engelsk, og titter ut på de nye besøkende. Jeg er veldig glad for geita mi. Jeg tør ikke en gang slippe henne ut, sier Mis Bandawe. Trolig uten å vite om det selv er Grace med på å sikre at Mis Bandawe kan dyrke grønnsaker og forsørge seg selv og sin egen familie. Under trehuset samler nemlig Mis Bandawe sammen geitemøkk som hun bruker som gjødsel på sitt eget jorde. tilbake for å se hva som har skjedd i hagen i løpet av dagen. Kjøkkenhagen forsyner familien med grønnsaker, i tillegg til at de får muligheten til å jobbe ved siden av. Tomatene kommer to ganger i år, sier Mr Kuzambo stolt og forklarer: Jeg gikk på kurs for over et år siden. Først lærte jeg å dyrke jorda, så lærte jeg om hvordan jeg skal bevare frøene fra det jeg dyrker, slik at jeg kan så dem på nytt. Nå har jeg lyst til å utvide! Regnet lar vente på seg På flere måter blir geita Grace og kjøkkenhagen til Mr Kuzambo representanter for selvstendige løsninger som vil gi innbyggerne i Shire Highlands mulighet til å bestemme over sin egen hverdag og sin egen husholdning. For mens sola steiker på fjellet i Mulanje, forbereder fredelige Malawi seg på nok en periode hvor opptil to millioner mennesker kommer til å være avhengig av statlige kornlagre og store nødhjelpsoperasjoner for å overleve. Uten kystlinje og uten rike mineralforekomster som storebroren Sør-Afrika eller naboen Zambia, er de 11 millioner innbyggerne i Malawi spesielt utsatt hvis regnet lar vente på seg, som det har gjort i år. Utstyrt med verdens beste humør og bredeste smil innstiller også landsbyene i Shire Highlands seg på en usikker høst, men nå med en geit og kjøkkenhage. Sigurd Kihl er medlem i Spires kjernegruppe. Identifiserer problemene selv Landsbyen Chakuma er en del av et prosjekt hvor lokalbefolkningen selv identifiserer sine egne problemer for så å få utdelt blant annet såkorn, eller som Mis Bandawe, en geit. Forutsetningen er at de som mottar støtte fordeler overskuddet videre. Når geita får killinger gis de videre til en annen bonde som får samme gleden av geita. På den måten kan landsbyene etter hvert forsørge seg selv, uten hjelp fra år til år. Litt lenger borte har ekteparet Kuzambo stilt seg opp inni den nye kjøkkenhagen sin. Hver morgen går Mr. Kuzambo til hagen, før han må jobbe på jordet utenfor landsbyen. Hver kveld etter jobb drar han «Jeg gikk på kurs for over ett år siden. Først lærte jeg å dyrke jorda, så lærte jeg om hvordan jeg skal bevare frøene fra det jeg dyrker så jeg kan så dem på nytt. Nå har jeg lyst til å utvide!», sier Mr. Kuzambo, her sammen med sin kone. Foto: Sigurd Kihl/Utviklingsfondet. 3

4 Den lange marsjen Midt i all ødeleggelsen og tragedien førte tsunamien med seg et fredshåp på Sri Lanka. Den massive medmenneskeligheten og solidariteten som viste seg den første tiden etter katastrofen, fikk mange til å se muligheter for å bygge opp igjen og løse konflikter i samme dugnadsånd. Tsunamien førte dessverre ikke til noe massivt løft for fredsprosessen. Etter noen få uker haglet igjen beskyldningene fra ideologer og ledere i de forskjellige gruppene mot hverandre. Beskyldningene om forskjellsbehandling ble typisk nok mer og mer riktige ettersom ordkrigen skred fram. Nødhjelpen ble politisert. Det norskledede internasjonale forsøket på å få i stand et gjenoppbyggingsfond ligger vingestekket. Fondet skulle ha en styringsmekanisme som deler makten i de nordlige og østlige områdene mellom regjeringen og de tamilske tigrene (LTTE). Både regjeringen og geriljaen undertegnet til slutt. Men juniorpartneren i regjeringen, det ytterliggående partiet JVP, brøt ut av regjeringen på grunn av avtalen. De sørget deretter for å hindre det symbolsk viktige kompromisset, ved å oppnå en høyesterettsdom som satt fondet ut av spill før det kom i funksjon. møtes hinduer, muslimer, buddhister, og andre til felles religiøs dyrking. Kovil, moské og stupa ligger side om side inne på tempelområdet, uten at det noen gang har vært utbrudd av vold. Stedet kan derfor stå som et symbol på at felleskapet tross alt er en sterkere kraft enn det som splitter gruppene. Mange av pilegrimene kommer langs østkysten og har derfor i år vandret gjennom tsunamirammede områder. Utviklingsfondets partner, Green Movement of Sri Lanka, jobber blant mye annet med rensing av brønner og levering av drikkevann i deler av det østlige distriktet Ampara. Green Movement leverte rent vann til pilegrimene fra store vanntanker før de legger i vei på den siste femdagersetappen gjennom nasjonalparken Yala. Ellers i området har det vært mulig å rense mange brønner til en akseptabel vannkvalitet, mens andre steder, som på dette siste stoppestedet, er det fremdeles for mye salt i grunnen. Brønnvannet vil derfor forbli ubrukelig til regntiden har fått skylt saltet ut igjen. Ola Westengen er Utviklingsfondets fredskorpser hos Green Movement of Sri Lanka. owestengen@yahoo.no Oppløftende Det kan virke håpløst å bygge opp igjen kystsamfunnene i de konfliktutsatte områdene. Nyhetsbildet preges av daglige politiske drap og strid mellom geriljaen, militæret, tamilske utbrytergrupper og en stadig mer misfornøyd muslimsk befolkning. Men om det politiske liv er deprimerende, er situasjonen blant folk flest desto mer oppløftende. Hver juli og august siden uminnelige tider har pilegrimer fra hele øya, mange helt fra Jaffna i nord, lagt i vei til fots mot den hellige byen Kataragama i sør. I Kataragama Rensing av drikkevannsbrønner. Foto: Ola Westengen/Utviklingsfondet USA mot tusenårsmålene - Utviklingslandenes krav er ignorert, hevder den britiske organisasjonen World Development Movement, som tidligere denne uka la fram sin analyse av utkastet til slutterklæring fra FN-toppmøtet om oppfølging av FNs tusenårserklæring i september. Likevel fremmet USAs nye FN-ambassabør, John Bolton, forslag om omfattende endringer i utkastet, herunder forslag om å fjerne alle henvisninger til FNs tusenårsmål. Statssekretær Vidar Helgesen i Utenriksdepartementet sa at Norge ikke støtter Boltons forslag og mener det er viktig at man får en slutterklæring fra FN-toppmøtet med reelt innhold på alle de viktige områdene. Her hjemme har organisasjonsnettverket ForUM, der Utviklingsfondet er medlem, sett nærmere på utkastene til slutterklæring. I et brev til utenriksministeren og utviklingsministeren den 19. august presenterte ForUM sine kommentarer. ForUMs brev berører en rekke temaer, som kvinners rettigheter; fred, sikkerhet og utvikling; miljø; gjeldslette; handel; global styring og nye finansieringsmekanismer, såvel som rammer for sivilsamfunnet. Dette er en forkortet og tilpasset versjon av en artikkel fra 4

5 Spire Bestemmer banken din hva du skal spise? er navnet på den første av Spires årlige kampanjer. På de neste sidene kan du lese om kampanjens innhold og om Spires andre aktiviteter. 5

6 Spire Bestemmer banken din hva du skal spise? Dette spørsmålet ønsker Spire å stille den norske WTO-delegasjonen som skal til Hong Kong i desember (se bilde side 8). Spires årlige kampanje skal fokusere på sammenhengen mellom sultsituasjonen i fattige land, Verdens handelsorganisasjon (WTO) og gjeldssituasjonen mange av landene er i. Spire ønsker å rette fokuset mot den pinlige og unødvendige sultsituasjonen 850 millioner mennesker må forholde seg til hver dag. Mat er det mest grunnlegende behovet menneskene har, og er dermed å regne som en menneskerett. Hva har dette med banken å gjøre? Mat er nemlig også en vare på det globale markedet, og er dermed underlagt WTOs arbeid for stadig mer frihandel. Samtidig har mange av landene, etter år med betingelser fra Verdensbanken, blitt tvunget til å satse på eksportorientering av landbruket. Dette innebærer den paradoksale situasjonen at det dyrkes varer som kaffe, te, bomull og tobakk for eksport, mens landets egen befolkning ikke har nok å spise. Dersom en krisesituasjon skulle oppstå, kan man jo ikke spise bomull! Nøkkelen til problemet her er at det ikke er de fattige som får nyte godt av eksportinntektene. Landenes avhengighetsforhold til Verdensbanken og andre långivere legger også begrensninger på hvilke virkemidler landene kan ta i bruk i blant annet jordbrukssektoren. Selv om Verdensbanken i dag i mindre grad stiller den samme typen betingelser, fører WTO-medlemskap til at land låses i en ugunstig situasjon, og får innskrenket sine muligheter til å bruke toll- og kvotepolitikk som verktøy i kampen mot sult. Spire ønsker i denne kampanjen å fremme kravet om at matsuverenitet skal respekteres i WTO og i Verdensbanken. Matsuverenitet handler nettopp om land og folkegruppers rett til å utvikle strategier for matsikkerhet, bærekraftig matproduksjon, distribusjon og konsum av mat. Ved å respektere matsuverenitet blir makten over maten brakt tilbake til dem det gjelder, samtidig som det vil være mulig å finne ulike løsninger for ulike forhold. Hva skjer? I anledning Spires aller første kampanje er høsten tettpakket med begivenheter. Vi har allerede begynt å spre budskapet på en håndfull sommerleire vi har vært invitert til i sommer. Selve kampanjen ble sparket i gang helgen august. Lørdagen er satt av til markering og sosialt samvær. Søndagen vil være seminardag med mange spennende gjester. I oktober vil det bli arrangert ulandsseminar på Blindern. Åsgruppa har fått Halvors verden til å kretse rundt Spires kampanje. Vi i Kjernegruppa gleder oss til å sette i gang med Spires aller første kampanje. Bli med du også og møt opp til et eller flere av høstens arrangementer! Oppdatert informasjon om kampanjen finner du på spire. Linda Bjoland er kampanjeansvarlig i Spires kjernegruppe. Fra Hvite bånd-markeringen utenfor Stortinget 1. juli. Foto: Spire 6

7 Spire krever at G8- landene tar ansvar Spire I juli var en håndfull spirer i Skottland for å demonstrere under G8-møtet. Ragnhild Lorentzen var en av dem. Hvert år møtes det Ragnhild Lorentzen fra Spire beskriver som en rik gutteklubb, G8-lederne, og diskuterer hvordan verden skal styres. -I år var vi der og demonstrerte for å støtte opp om kravene til whitebandkampanjen, og dermed vise verden hvor viktig fattigdomsbekjempelsen er. Det at opptil 250,000 mennesker møtte opp, viser at vi er mange, og at vi ikke kan ignoreres. Men hvorfor demonstrere når nøden i Afrika er fremmet som første prioritet, og mye av gjelden blir slettet? -Prat løser ingen problemer! Vi står bak de internasjonale kravene og stopper ikke før det blir innfridd 100% gjeldslette, mer og bedre bistand, rettferdig handel, og ikke minst, internasjonale demokratiske prosesser. Verdenslederne kommer med tomme ord, men nå vet alle hva G8 er, og det blir vanskeligere og vanskeligere for dem å snakke over hodene til folk. Sånn sett fikk vi utrettet masse. Jørgen Jensehaugen er fagansvarlig i Spires kjernegruppe. Fra demonstrasjonene under G8-møtet i Gleneagles, Skottland. Foto: Spire Kva er Spire? Spire er Utviklingsfondet si ungdomsgruppe, som kom i gong hausten Spire skal vere for dei litt eldre ungdommane, og interesserar seg for miljø, handel og utvikling. Det vart tidleg bestemd at me skulle ha ein flat struktur, der hovudvekta av aktiviteten skulle foregå i grupper som har fokuset mot eit tema eller eit område. Den valde Kjernegruppa skal koordinere arbeidet til gruppene, og etter Stormøtet i april har ho og fått ansvar for å drive ei kampanje som er satt av Stormøtet. Kjernegruppa har og teke på seg kose-ting som å ha dokumentarfilmkveldar. Spire har og etter det same Stormøtet fått seg ein vald leiar som skal vera vårt andlet utad, samt søkje samarbeid med andre ungdomsorganisasjonar. Ambisjonar Spire har no nytta eit år til å komme seg på beina, gjere seg bemerka og finne ei organisasjonsform som funkar. No er tida kommen for å sjå utover og framover. White Band-aksjonen har igjen fått namnet vårt ut, og saman med arbeidet rundt G8- møtet har dette fått oss i nærare kontakt med likesinna ungdomsgrupper. Dette er og integrert i kampanjen vår; jo fleir me er jo sterkare slår me igjennom. Me har og store ambisjonar om å komme oss litt lengre ut av Oslo-gryta. Gruppa på Ås står sterkt, men me vil gjerne i det minste og vere tilstades ved dei andre universiteta i landet. Og det er ikkje så langt unna! Etter foredrag ved folkehøgskular og opne arrangement har Spire fått eit etter måten stort kontaktnett med interesserte, der mange no til hausten skal byrje med studiane sine. Og då vil Spire koble desse flotte folka saman i Bergen, Stavanger, Trondheim, med meir, slik at me kan verte landsdekkjande. Me er på god veg fram, og lengre skal me komme! Nils Hallvard Korsevoll er verveansvarlig i Spires kjernegruppe. 7

8 Spire Kva gjer Spire? Vakre grupper i samspel Siri Gilbert i kjernegruppa har vorte gruppekoordinator, og skal vere ein informasjonskanal mellom gruppene og kjernegruppa. Eg vil at informasjon om aktivitetane i kjernegruppa skal gli lettare ut til gruppene, samstundes som det er veldig viktig å gjere det lett for gruppene å komme med innspel og forslag til kjernegruppa. Gruppane er Sri Lanka-gruppa, Afrikagruppa, Handel og Etikk, Mellom-Amerikagruppa og Handel og Miljø-gruppa på Ås. Dette er ganske vide områder, og så har og gruppene vald sine eigne måtar å gjere ting på. Til dømes har Afrika-gruppa konsentrert seg om å lage til seminar og debattar, medan Sri Lanka-gruppa har stor kontakt med srilankiske ungdomsgrupper her i Oslo og i Sri Lanka. Siri vil òg ha fast kontakt med gruppene for å heile tida vere klar over kva dei driv med, samt forsøke å tilretteleggje for at dei kan drive med noko relatert til den årlege kampanjen. Siri fortel òg at ho kunne tenkje seg ei slags utveksling mellom gruppene; ei ordning der folk deltok på eit møte hjå ei anna gruppe, for slik å få innsikt i deira arbeid og knytte kontaktar på tvers av gruppene. Siri Gilbert i kjernegruppa har vorte gruppekoordinator, og skal vere ein informasjonskanal mellom gruppene og kjernegruppa. Foto: Christoffer Ringnes Klyve/Utviklingsfondet. Fra Hvite bånd-markeringen 1. juli. Foto: Spire Intellektuelle filmkveldar Torsdag den 26. mai var første kvelden i noko som me håpar vil verte ein lang og god tradisjon hjå Spire; dokumentarfilmkveld! Spirer samla seg foran lerretet i Grensen 9b, med heimelaga popkorn i kremmerhus, økologisk te og øl. Filmsjef Jørgen Jensehaugen troppa opp med eit rikt utval kjende og kjære klassikarar for dei som er vel bevandra i dei politiske dokumentarfilmane si verd. Her vert Micheal Moore som lettvektar å rekne... Etter ein som alltid kort og klar beslutningsprosess byrja me med Manufacturing Consent om Noam Chomsky sitt arbeid, men utover kvelden glei over til Team America, World Police. Dette framifrå tiltaket skal etter planen gå føre seg den siste torsdagen i kvar månad, og vil derfor verte eit sosialt og intellektuelt must for gamle og nye spirer! Nils Hallvard Korsvoll er verveansvarlig i Spires kjernegruppe. Nye spirer søkes No har Spire eksistert i nesten eitt år, og funne ein organisatorisk form me kan fungere innanfor. Då vert det neste punktet å prøve å få fleire medlemmer, og kanskje òg få grupper ved andre universitet enn Oslo. Dette trur eg vil vere veldig viktig, seier verveansvarleg i kjernegruppa, Nils Hallvard Korsvoll. Me må nytte dei allereie ganske mange kontaktane våre, føre dei saman og hjelpe dei å få i gong grupper utover i landet. Kontaktinformasjon Kontortid: tirsdager Telefon: E-post: spire@u-fondet.no For mer informasjon, se 8

9 Solceller i Etiopia På taket av de små steinhusene i Tukul gir sollyset gjenskinn i små plater som gjør landsbyen unik i Tigray. Inne i husene blir det ikke mørkt om kvelden, og fra åpne dører strømmer det ut musikk og radiostemmer. Folk har reagert med glede. De som nå har strøm til lamper, radio og kassettspiller sparer tid og penger på å skaffe brensel og batterier, forteller Berhan Gebregziabher. Hun er Etiopias første kvinnelige landsbyingeniør i solcellesystemer. Tobarnsmoren hadde bare gått fem år på skolen da hun sammen med bonden Solomon Haile ble valgt fra landsbyen sin som teknikere til energiprosjektet. Begge forlot hjemregionen nord i Etiopia for første gang i sine liv og satte seg på flyet til hovedstaden Addis Abeba og videre helt til India. Der ble de tatt imot på et barfotuniversitet, hvor de tilbrakte seks måneder i en fremmed kultur med et ukjent språk. Men de lærte å kople opp elektriske kretsløp, installere og vedlikeholde solcellepanel, transformatorer og batterier. Barfot-univer- sitetet er en indisk organisasjon i delstaten Rajasthan. De driver teknisk opplæring av landsbybeboere innen vannhøsting og utnyttelse av solenergi gjennom praktisk trening. I begynnelsen var det vanskelig i og med at vi ikke snakket samme språk, medgir Berhan. - Men etter hvert lærte vi oss å kommunisere på andre måter. Gjennom å se, observere og å gjenta selv, lærte vi alt vi trengte for å sette opp og vedlikeholde solcellesystemet i vår egen landsby. Leser til eksamen Nå har 52 hus, inkludert en skole og en helsestasjon, tilgang til den alternative energikilden. -Alle som ikke har lampe i eget hus kommer til klasserommet for å lese etter at det har blitt mørkt, særlig på tiden når det nærmer seg eksamen, forteller elevene i tredje klasse på barneskolen i Tukul. De bruker også radio og tv drevet av fornybar solenergi i undervisningen og for nyheter og underholdning i friminuttene. For sykepleier Girum Gebretsadik har arbeid etter mørkets frambrudd blitt lettere. Jeg blir ofte tilkalt på nattestid. En lampe i undersøkelsesrommet har gjort umiddelbar diagnostisering mulig, framholder han. Også i hjemmene vil folk kunne se en helseeffekt idet sotende oljelamper har blitt erstattet av ikke-forurensende strøm. Pilotprosjektet er et initiativ i samarbeid mellom Universitetet i Mekelle og Relief Society of Tigray (REST) i Etiopia, barfotuniversitetet i India og Utviklingsfondet i Norge. Dagnew Menan, avdelingsleder i REST, har vært prosjektkoordinator for trekantsamarbeidet i Etiopia: Problemet er at vi ikke har nok apparater. Behovet er større enn kapasiteten på utstyret vi importerte i pilotfasen. Nå håper vi å utvide slik at alle 70 husholdningene i Tukul får elektrisitet, og å spre teknologien til andre deler av Tigray. Utvidet bruk av solenergi vil ha kolossale effekter for bevaring av naturressursene i områder som dette, der avskoging og ørkenspredning er alvorlige problemer. I Etiopia kan en bruke sollyset hele året. Teknologien er enkel, og økonomisk vil investering i solenergi på sikt være lønnsomt for de fattige husholdningene som i dag har høye utgifter til brensel. Interessen for elektrisitetssystemet har spredt seg også til andre deler av Etiopia. Berhan har allerede vært i Afar-regionen i øst og demonstrert solcelleinstrumentene. Både hun og kollega Solomon er ivrige etter å spre kunnskapen. -Vi tar gjerne imot nye utfordringer ved å videreføre teknologien til andre landsbyer, sier de to ekspertene. Marit Fikke er nylig hjemvendt fredskorpser fra Etiopia. marit@u-fondet.no Skille mellom by og land Øverst: Berhan Gebregziabher er Etiopias første kvinnelige landsbyingeniør i solcellesystemer. Nederst: De elevene som ikke har lamper hjemme kommer til klasserommet for å lese etter at det har blitt mørkt. På skolen har de også radio og tv drevet av fornybar solenergi som brukes i undervisningen, og som underholdning i friminuttene. Foto: Marit Fikke/Utviklingsfondet. I sommerens valg i Etiopia så vi for første gang et tydelig skille mellom by og land. Selv om valget var friere enn tidligere valg, skjemmes resultatet av vold mot demonstranter og politiske motstandere. Regjeringskoalisjonen EPRDF gjorde det fortsatt sterkt på landsbygda, men mistet kontrollen over de fleste byområdene. I hovedstaden Addis Ababa vant opposisjonskoalisjonen Coalition for Unity and Democracy (CUD) samtlige seter. Alle sider anklager de andre for valgfusk, og mye gjenstår før Etiopia kan kalles et fullverdig demokrati. Minst 36 studenter ble drept av opprørspoliti under en demonstrasjon i Addis Ababa i juni, og tusenvis av politiske fanger er blitt arrestert. 9

10 En liten lomme likestilling Dette er min business. Mannen min eier de andre dyrene, huset vårt og et stykke land, men disse to dyra er mine. Når jeg selger dem, er det jeg som bestemmer hva jeg skal bruke pengene til, slår Nara Abdullah bestemt fast. Rundt huset til Nara, i den eritreiske landsbyen Tokombia, hviler et titalls dyr i varmen; sauer, geiter og tre kyr. Men de er mannens dyr. Og det er mannens hus. I den etniske gruppen Nara, som familien hører til, har kvinner normalt ingen kontroll over økonomiske ressurser, og heller ikke over særlig annet. Men for seks måneder siden lånte Nara 1000 nakfa (ca. 500 kroner) gjennom mikrokredittprosjektet til Den eritreiske arbeiderunionen, støttet av Utviklingsfondet. For pengene kjøpte hun tre lam. Etter bare tre-fire måneder hadde lammene vokst til slaktevekt, og hun solgte det ene for hele 1100 nakfa. Nara har altså betalt ned hele lånet, men har fortsatt to sauer! De andre skal også selges, men hun vil vente til neste gang det skal være fest i Nara Abdullah lånte penger gjennom Den eritreiske arbeiderunionen for å kjøpe lam. Nå har hun betalt ned lånet, men sitter fortsatt igjen med to sauer. Foto: Øyvind Eggen/Utviklingsfondet. Det regner på Afrikas horn Regntiden har vært bedre enn på lenge i Etiopia og Eritrea. Utviklingsfondets partnere bekrefter at det har vært mye regn over store områder. Fortsatt må det regne noen uker til før avlingene er sikret, men gresset gror så godt at husdyra mange steder kan være trygge helt fram til neste regntid. Det betyr at nødhjelpsinnsatsen til Utviklingsfondet har langsiktig virkning: 2030 pastoralistfamilier (husdyrnomader) i Afar som mistet sine geiter i fjorårets tørke, fikk 12 geiter hver i erstatning. Geitene ble kjøpt i nærliggende områder med overskudd. Nå gir dyra melk til barna, og det anslås at om lag 80 prosent allerede har fått killinger. Det gir inntekter fra salg av dyr og skinn. Uten de 12 geitene som startkapital, ville familiene mest sannsynlig ha vært avhengig av matvarehjelp. For bøndene er det for tidlig å juble. For at avlingene skal bli vellykket, må det fortsette å regne til begynnelsen av september. Noen områder har ikke fått noe regn, og der er avlingene allerede tapt. Med den ustabile nedbørstypen som kjennetegner Afrikas horn, er det ingen mulighet for å forutsi dette. Men millioner av mennesker ber til Gud og Allah om at de gode tidene skal fortsette noen uker til. bygda; ved en religiøs festival eller bryllup øker prisene. På veien mot mer likeverdig kontroll over ressursene, bidrar Utviklingsfondet til å styrke kvinners økonomi. Kvinner med en god forretningsidé får et lån på inntil 1000 nakfa. De fleste bruker lånet til å kjøpe lam eller killinger som de aler opp. Andre kjøper varebeholdning til en liten butikk, eller råvarer og utstyr for håndarbeid. Lånene må alltid garanteres av en gruppe på 3-5 kvinner, og alle må først gå på kurs og lære blant annet økonomistyring. Slik kan man sikre at kvinnene bruker ressursene fornuftig, og at de betaler tilbake. 100 prosent tilbakebetaling Denne modellen er velkjent og viser ofte gode resultater. Likevel er prosjektet i Tokombia spesielt: Landsbyen ble evakuert under krigen med Etiopia for noen år siden, og de nylig returnerte flyktningene har nesten ingenting. Flere år med lite regn har gjort folk avhengige av matvarehjelp. Men mens andre formidler mat for å lindre den verste nøden, formidler Utviklingsfondet tillit: Ved å tilby lån til de fattigste, viser vi at vi tror på kvinnene og deres potensiale. Kvinnene her i Tokombia jobber hardt i alle sektorer, men inntektene er lave. Gjennom dette prosjektet får de mulighet til å øke inntektene fra arbeidet de allerede driver med. De får også større selvstendighet i sine familier, forteller Freweini Ghide, leder for kvinneuinonen i Tokombia. Det bidrar også til å styrke kvinnenes posisjon i samfunnet. Dette er veldig dyktige kvinner som vet hvordan man skal møte lokale problemer. Når de blir økonomisk selvstendige, får de også en sterk rolle i den lokale administrasjonen, slår hun fast. Erfaringene hittil viser at kvinnene er verdig tilliten; siden prosjektet startet for halvannet år siden, har tilbakebetalingen vært 100 prosent. Etter hvert vil man nok oppleve at noen må be om forsinket nedbetaling hvis f.eks dyra dør. Trenden viser imidlertid helt tydelig at kvinnene er i stand til å utvikle gode forretningsvirksomheter. Det har ringvirkninger når det legges merke til både i familiene og i landsbyen som helhet. Øyvind Eggen er leder for programavdelingen. oyvind@u-fondet.no 10

11 Kremmeren i Opatoro Livet kan være hardt for innbyggerne i den lille landsbyen på den honduranske landsbygda. En gruppe kvinner har tatt tak i sin egen situasjon og gått sammen om å starte sin egen lille butikk. Vi begynte med å starte en dagligvarebutikk her i landsbyen Opatoro, forteller Josephina López. - Vi fikk et lite lån til å kjøpe inn det nødvendigste til å begynne med, og opplæring fra Adroh i hvordan man driver butikk. Opatoro har bare 500 innbyggere, men det går rundt likevel. López er medlem i lokalgruppa Luz de futuro, Framtidens lys på norsk. Denne gruppa er bare en av 183 grupper som Utviklingsfondets partner Adroh organiserer på landsbygda i Honduras. Luz de futuro består av seks kvinner, og har eksistert siden Vi har ansvaret for butikken på turnus, én måned av gangen. I tillegg driver jeg min egen lille butikk her i huset mitt. Den ligger rett over veien for skolen, og mange elever kommer i friminuttene og kjøper snacks. Spesielt populært er de hjemmelagde ispinnene og posene mine, sier hun. I løpet av den snaue timen vi er på besøk, er det sikkert fem-seks skoleunger innom og kjøper is. Til én lempira (ca 40 øre) stykket er det såpass billig at de fleste har råd til å unne seg det i blant. Kaffe og bjørnebær Etter hvert fikk vi hjelp av Adroh til å begynne med produksjon av økologisk kaffe, fortsetter López. - Litt senere begynte vi med økologisk dyrking av grønnsaker og bønner, og med produksjon av syltetøy, vin og saft. Det meste av dette er framstilt av bjørnebær, som det finnes mye av i skogen rundt her. Andre av Adrohs lokalgrupper plukker bær i skogen og selger til oss, og så videreforedler vi og selger i butikken vår. Hun forteller at de gjerne vil selge til markedene i storbyene, men foreløpig blir det meste solgt lokalt. Det er fordi gruppa ikke har fått de nødvendige godkjenningene. Ikke at det er noe galt eller uhygienisk med det de produserer, skynder hun seg å fortelle oss, der vi sitter og nyter bjørnebærsaften hennes. Unntaket er kaffen, som er sertifisert som økologisk. Det gjør at vi får bedre pris, og at vi kan være sikre på å få en stabil pris hele tiden, forteller hun. Det globale kaffemarkedet har de siste årene vist en ustabil, men jevnt nedadgående trend. Det har vært spesielt hardt for småbønder i land som Honduras, som ofte er ganske avhengige av kaffe. Livet er ganske hardt her, men det er bedre enn å bo i byen. Det er få arbeidsplasser her, og de aller fleste jobber med jordbruk. Adroh har hjulpet mange, gjennom organiseringen av folk i lokale grupper som gjør noe for å forbedre sin egen situasjon. Men fortsatt er det mange som flytter til byene på grunn av arbeidsledigheten. Guttene blir ofte sikkerhetsvakter, mens jentene får arbeid i los maquiladoras, klesfabrikkene som produserer kjente merkenavn for eksport. Resultatet blir at det ikke er noen ungdom igjen her, bare småbarn, voksne og gamle. I tillegg til å drive butikk sammen med den lokale gruppa Luz de futuro, driver Josephina López butikk i huset sitt. Foto: Christoffer Ringnes Klyve/Utviklingsfondet. Christoffer Ringnes Klyve er informasjonsmedarbeider. christoffer@u-fondet.no Udemokratisk høst i sikte Det vil bli et råkjør uten like i Verdens handelsorganisasjon (WTO) fram mot ministermøtet i i desember. Alt vil bli gjort for å forhindre et sammenbrudd som i Cancun i 2003 og i Seattle i Vedakene i WTO får langt større betydning for levekår, økonomi og miljø enn de fleste avgjørelsene i Stortinget. Likevel er det ingen utredninger, høringer og debatter om hvilken politikk Norge skal føre i de pågående forhandlingene fram mot ministermøtet. Spørsmål som det i normale nasjonale prosesser tar måneder og år å avgjøre, kan i realiteten bli avgjort over natta i hemmelige forhandlinger blant noen få stater. Frivillige organisasjoner, deriblant de store bondeorganisasjonene, fiskerorganisasjoner og fagforeninger, forbereder seg på en hektisk høst. Det viktigste blir folkeopplysning og mobilisering i de enkelte landene, men det blir også mobilisert til ulike typer aksjoner. Samtidig er det viktig å snu den defensive kampen mot de forverringene som kommer gjennom WTO, til en offensiv kamp for et helt annet handelsregime. - Vi er nødt til å sette vår egen agenda, sier Pablo Solon som har stått i spissen for kampen mot privatiseringen av vannforsyningen i Bolivia. - Vi må fremme hva vi er for, og ikke la oss binde av de trange rammene i WTO. Vi må bl.a. stille krav om at vann og andre fellesgoder må holdes utenfor WTO. Det er grunnleggende tjenester som ikke har noe i en internasjonal handelsorganisasjon å gjøre. Slik må vi tenke på alle områder, vi må fremme det som er i folks interesser. 11

12 B - B L A D Returadresse: Utviklingsfondet Grensen 9B 0159 Oslo MatRett 2005 Aksjon for mat som menneskerett! Lørdag 15. oktober gjennomfører Utviklingsfondet og Spire MatRett 2005, aksjon for mat som menneskerett. 16. oktober er verdens internasjonale matdag, og da passer det fint å lage oppmerksomhet rundt retten til mat, og at den må gjennomføres for alle. Vi lager en flott kalender med oppskrifter fra kjendiskokker i Norge som blant andre Arne Brimi og Lars Barmen. Oppskriftene er inspirert av, og basert på ingredienser fra, Utviklingsfondets samarbeidsland. Kalenderen selges for en rimelig penge, og det hviskes om at dette blir årets heteste julegaveide. Overskuddet går til Utviklingsfondets prosjekter. 15. oktober blir det stand på Egertorget i Oslo. Godlukt skal spres til en stadig mer matglad befolkning, slik at flest mulig stopper og gir et solidarisk bidrag gjennom å kjøpe den flotte kalenderen. Norges Bondelag, Norsk Bonde-og Småbrukarlag, Norges Bygdekvinnelag og Norges Bygdeungdomslag støtter aksjonen sammen med flere andre organisasjoner. Vi håper på mange lokale aksjoner. Hvis du vil bidra med lokalt tiltak rundt verdens matdag, ta kontakt pr telefon eller u-fondet@u-fondet.no Mer info? Følg med på Bli en drømmefanger du også! NRKs TV-aksjon 23. oktober går til FOKUS sitt internasjonale arbeid mot vold mot kvinner. TV-aksjonen Drømmefanger ønsker en verden der trygghet og håp har erstattet vold og frykt hos de millioner av kvinner som i dag utsettes for overgrep. Derfor skal vi samle inn mest mulig penger til prosjekter i Afrika, Asia/Midtøsten, Latin-Amerika, Øst- og Sørøst- Europa. Utviklingsfondet er en av de 64 organisasjonene tilknyttet FOKUS (Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål). Utviklingsfondet har fått innvilget ett av våre foreslåtte prosjekter, og en andel av de innsamlede midlene vil derfor gå til vår partner Women s Association of Tigray i Etiopia. Utviklingsfondet oppfordrer alle sine støttespillere til å bidra til årets tv-aksjon, gjerne som bøssebærer eller i en lokal TV-aksjonskomité. Se mer informasjon på eller no eller ta kontakt med Sissel Henriksen på sissel@tvaksjonen.no / Slik kan du støtte Fast giver: Avtalt beløp blir trukket automatisk den 15. hver måned med avtalegiro. Du bestemmer selv beløpets størrelse. Uansett er dette billig for oss, og enkelt for deg. Kampanjer: Vi kan sende deg kampanjene våre en gang i blant. Givertelefon: Ring , og 100 kroner blir belastet telefonregningen. Presanger, bøsseinnsamling, minnegaver, testamentariske gaver, bedriftsgaver: Ta kontakt for mer informasjon, eller se Spar skatt Alle givere som i løpet av et år støtter Utviklingsfondet med kroner, kan få skattefradrag tilsvarende 28 % av det beløpet. Personnummer: For at du skal få det fradraget du har rett til, må vi ha personnummer (11 siffer). Send det gjerne på e-post, per brev, eller ring. Les mer på eller ring

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere?

Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere? Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere? 3 vanlige feil de fleste gjør som dreper veksten i vår bedrift: 1. Vi gjør det om oss. Selvfølgelig ønsker du å dele det du selv

Detaljer

Manusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur

Manusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur Manusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur 1 2 En gang skal det bli min tur (..å leke ordstafetten!) 3 Hei! Jeg heter Mito. Jeg er 8 år. Her er jeg på skolen min i Aii Song. 4 I dag

Detaljer

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty?

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? TIPS! Lever ut kataloger med din kontaktinformasjon. Gi alltid minst to alternativer på dager og klokkeslett. Husk at det er viktig å fastsette dato og klokkeslett

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7 Bønn «Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: «I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske.i same byen var det

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah. Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham

Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah. Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham I Allah's navn den barmhjertige den nåderike Profetens ammemor حلمية بنت أيب ذؤيب السعدية ريض هللا عهنا Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham Oversatt av Abu

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni

Detaljer

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas HANS OG GRETE Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas Musikk av Lisa Smith Walaas ROLLER Storesøster Storebror Hans Hans 2 Grete Grete 2 Heksa Urd And A And Reas And Ikken And Ers Ravner

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Nyhetsbrev våren 2015

Nyhetsbrev våren 2015 Helt nord i Etiopia ligger Tigray-regionen hvor Samre er ett av 35 distrikter. I 31 av Tigrays distriktenr er det kartlagt at man ikke klarer å produsere nok mat til innbyggerne. I Tigray bor det cirka

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Bloggen. Givertjeneste

Bloggen. Givertjeneste Etter som vi er kommet godt i gang med året, og faktisk snart begynner å nærme oss avslutningen på 2014, er det en glede å kunne melde at vi er i live! Alltid fint å kunne takke Gud for hver dag han gir

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 9 i Her bor vi 1

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 9 i Her bor vi 1 Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 9 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 9 Hvordan er været? Dette kapittelet handler om forskjellige typer vær og om måneder og årstider. Norge er et langstrakt

Detaljer

Hånd i hånd fra Kilden Konsert 25.3.12 Tekster

Hånd i hånd fra Kilden Konsert 25.3.12 Tekster Hånd i hånd fra Kilden Konsert 25.3.12 Tekster 01 Gud har skapt 02 Glory to Jesus 03 Herren er min hyrde 04 Vennesang 05 Vi deler den samme jord 06 Hjertesangen 07 En stille bønn 08 Brød for verden 09

Detaljer

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form. Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Jo mere vi er sammen. - Partner si involvering i gardsdrift. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling

Jo mere vi er sammen. - Partner si involvering i gardsdrift. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling Jo mere vi er sammen - Partner si involvering i gardsdrift Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling 2 3 4 Elli gård 5 Pilotprosjekt 2010-13 Prosjektet skal: Utvikle rutiner og metoder

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? krisesentersekretariatet 2002 1 Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? 2 Myter om vold og overgrep Jenter lyver om vold og overgrep for å

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart!

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart! WHATEVER WORKS Melody har flyttet uten forvarsel fra sine foreldre, og bor nå med sin mann Boris. Moren til Melody, Marietta, er blitt forlatt av sin mann, og er kommet til leiligheten deres. Det er første

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 FOLK / 1 / 2015 / TIDSSKRIFT FOR HVERDAGSTEOLOGI FOKUS: Ordet om korset SIDE 58 #Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 1 1 FOLK - Tidsskrift for hverdagsteologi NR. 1, 2015. 30.

Detaljer

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud søndag 14 IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud UKE Drøm i farger Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. påhjemmebane Sjefen: Jeg er mer opptatt av det estetiske

Detaljer

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Merkevarebygging av Stavanger-regionen Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Lanseringskampanje for Universitetet i Stavanger under utarbeidelse. Nasjonal

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Reisebrev fra en elektriker på tur

Reisebrev fra en elektriker på tur Reisebrev fra en elektriker på tur Etter en 8 timer biltur. En biltur som seg hør og bør innhold hindu musikk og en unge som veksler mellom og spille på sin lekegitar og spille gameboy med lyden på full

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Å etablere et demensvennlig samfunn

Å etablere et demensvennlig samfunn Å etablere et demensvennlig samfunn Vår historie fra North Lanarkshire Sandra Shafii & Arlene Crockett Arendal 23. mars 2015 Vi har en historie å fortelle Hvorfor vi startet Hvordan vi gjorde det Hva som

Detaljer