Geiteoppdrett i Malawi En liten lomme likestilling Kremmeren i Opatoro. Spire-bilag. s 5-8

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Geiteoppdrett i Malawi En liten lomme likestilling Kremmeren i Opatoro. Spire-bilag. s 5-8"

Transkript

1 U-NYTT Geiteoppdrett i Malawi En liten lomme likestilling Kremmeren i Opatoro Spire-bilag s 5-8 Spire

2 Eiendomsrett for de fattige Norske myndigheter har tatt initiativ til at det skal dannes en mellomstatlig høynivåkommisjon for å styrke fattiges eiendomsrettigheter. Kommisjonen skal lanseres under FNs generalforsamling i september. Eiendomsrettigheter for fattige er viktig. Likevel frykter vi at denne kommisjonen begynner i feil ende, og at den fort kan ende opp som en ny, hvit bistandselefant. Inspirasjonen kommer fra boka The Mystery of Capital av den peruanske økonomen Hernando de Soto. Han har fått mye oppmerksomhet de siste årene for sitt budskap om at de fattige sitter på enorme verdier, men at verdiene er bundet i deres hjem og eiendommer. De fattige har normalt ikke formelle papirer på det de eier, og kan derfor ikke bruke hus og jord som sikkerhet for å få lån. Uten lån, ingen investeringer. Uten investeringer, ingen økonomisk vekst. Teorien har nok noe for seg, spesielt i urbane slumstrøk og i land hvor korrupsjonsnivået er noenlunde under kontroll. En formalisering av fattige bønders rett til å eie jorda de bor på og dyrker, vil i mange tilfeller virke positivt. Imidlertid er det usikkert hvordan de Sotos modell fungerer andre steder. Hva med landsbygda i de deler av Afrika der flere folkegrupper bruker den samme jorda på forskjellige tider av året? Hva med (regn)skogen, som benyttes som et felleseie av urfolk mange steder? Hva med risikoen for at småbønder vil selge sine jordlapper for å skaffe seg litt mat når de blir utsatt for tilbakevendende katastrofer? Regjeringen, og spesielt utviklingsministeren, har imidlertid blitt svært så entusiastisk over de Soto. Ikke bare har de tatt initiativet til opprettelsen av kommisjonen, de har også invitert de Soto til å lede arbeidet, sammen med USAs tidligere utenriksminister, Madeleine Albright. Måten dette skjer på er ytterst uheldig. I det store og hele er dette et initiativ fra bistandsgiverne, som ikke har vist nevneverdig interesse for å spørre seg til råds hos de det gjelder. Ingen av de som er oppnevnt til kommisjonen så langt kommer fra noen av de store organisasjoner som organiserer fattigbønder og slumbeboere. Etter press fra blant annet Utviklingsfondet, sier myndighetene nå at de vil ta med representanter for de fattige. Men disse risikerer i så fall å komme til et bord der kortene ikke bare er lagt, men de første rundene allerede spilt. Og der de Soto sitter på alle essene. Trumfen sitter Norge og de andre bistandsgiverne med, og dette gir makt som kan brukes eller misbrukes. Når hele formaliseringsagendaen møter så stor entusiasme som nå, risikerer vi at det blir lagt utilbørlig press på fattige land for å gjennomføre de reformene som kommisjonen går inn for. Viktig arbeid vil likevel kunne gjøres i kommisjonen, ikke minst i de permanente arbeidsgruppene som skal nedsettes. Disse gruppene må både få et godt mandat, og en sammensetning som sikrer solid representasjon av de dette angår, nemlig blant annet fattige bønder og slumbeboere. Blir ikke prosessen radikalt forbedret før lanseringen av kommisjonen i september, risikerer vi å bli sittende med et toppstyrt initiativ som ikke tjener dem som faktisk betyr noe i denne sammenhengen, nemlig verdens fattige. Teplantasjer opptar mye av den beste jorda i Malawi. Uten en forutgående jordreform, vil en eventuell formalisering av rettigheter, dermed sementere den skjeve jordfordelingen. (Se leder for mer om dette). Foto: Sigurd Kihl/Utviklingsfondet Utviklingsfondet er en frittstående miljø- og utviklingsorganisasjon. Gjennom bidrag fra enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter støttes miljø- og utviklingsprosjekter i Latin-Amerika, Afrika og Asia. Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo. Tlf: Kontonummer: U-nytt trykkes på G-print 115g papir, som er trefritt, mattbestrøket og ikke klorbleket. Papiret er sertifisert ISO14001, EMAS. Ansvarlig redaktør: Aksel Nærstad. Redigering: Christoffer R. Klyve. Utgivelsen støttes av Norad og Utenriksdepartementet E-post: internett:http://www.utviklingsfondet.no/ Forsidebildet er fra Honduras. Foto: Christoffer Ringnes Klyve/Utviklingsfondet 2

3 Malawi: Sola steiker over Mulanje Noen ganger kan litt gjøre mye. En geit og en kjøkkenhage sikrer fremtiden i landsbyen Chakuma i Malawi. Sola steiker over Mulanje sør i Malawi. Svette fotturister legger av gårde oppover bratte stier for å beskue fossefall og utsikten til Mosambik på den andre siden. Bønder med store kurver på ryggen beveger seg langsomt fremover i det grønne havet av tebusker som strekker seg oppover fjellsiden. Langs motorveien lenger ned i dalbunnen kan du få kjøpt landets beste bananer, ifølge lokalkalkjente. Du kan ikke forlate Malawi uten å ha sett Mulanje, står det i reisehåndbøkene, men for de fleste av innbyggerne finnes det heller ikke noe alternativ. Shire Highlands i Mulanje er ett av de fattigste distriktene i ett av verdens aller fattigste land. De som bor her er avhengig av det som kommer opp av jorda, og at det kommer regn. Gjør det ikke det, er faren stor for at hele familier ikke kan forsørge seg selv uten hjelp fra enten myndigheter eller internasjonale nødhjelpsorganisasjoner. Men i landsbyen Chakuma har geita Chiosom fått et nytt hjem og Mis Bandawe har fått en ny gjødselprodusent. Inni i et lite trehus plassert på påler sitter Chiosom, eller Grace oversatt til engelsk, og titter ut på de nye besøkende. Jeg er veldig glad for geita mi. Jeg tør ikke en gang slippe henne ut, sier Mis Bandawe. Trolig uten å vite om det selv er Grace med på å sikre at Mis Bandawe kan dyrke grønnsaker og forsørge seg selv og sin egen familie. Under trehuset samler nemlig Mis Bandawe sammen geitemøkk som hun bruker som gjødsel på sitt eget jorde. tilbake for å se hva som har skjedd i hagen i løpet av dagen. Kjøkkenhagen forsyner familien med grønnsaker, i tillegg til at de får muligheten til å jobbe ved siden av. Tomatene kommer to ganger i år, sier Mr Kuzambo stolt og forklarer: Jeg gikk på kurs for over et år siden. Først lærte jeg å dyrke jorda, så lærte jeg om hvordan jeg skal bevare frøene fra det jeg dyrker, slik at jeg kan så dem på nytt. Nå har jeg lyst til å utvide! Regnet lar vente på seg På flere måter blir geita Grace og kjøkkenhagen til Mr Kuzambo representanter for selvstendige løsninger som vil gi innbyggerne i Shire Highlands mulighet til å bestemme over sin egen hverdag og sin egen husholdning. For mens sola steiker på fjellet i Mulanje, forbereder fredelige Malawi seg på nok en periode hvor opptil to millioner mennesker kommer til å være avhengig av statlige kornlagre og store nødhjelpsoperasjoner for å overleve. Uten kystlinje og uten rike mineralforekomster som storebroren Sør-Afrika eller naboen Zambia, er de 11 millioner innbyggerne i Malawi spesielt utsatt hvis regnet lar vente på seg, som det har gjort i år. Utstyrt med verdens beste humør og bredeste smil innstiller også landsbyene i Shire Highlands seg på en usikker høst, men nå med en geit og kjøkkenhage. Sigurd Kihl er medlem i Spires kjernegruppe. Identifiserer problemene selv Landsbyen Chakuma er en del av et prosjekt hvor lokalbefolkningen selv identifiserer sine egne problemer for så å få utdelt blant annet såkorn, eller som Mis Bandawe, en geit. Forutsetningen er at de som mottar støtte fordeler overskuddet videre. Når geita får killinger gis de videre til en annen bonde som får samme gleden av geita. På den måten kan landsbyene etter hvert forsørge seg selv, uten hjelp fra år til år. Litt lenger borte har ekteparet Kuzambo stilt seg opp inni den nye kjøkkenhagen sin. Hver morgen går Mr. Kuzambo til hagen, før han må jobbe på jordet utenfor landsbyen. Hver kveld etter jobb drar han «Jeg gikk på kurs for over ett år siden. Først lærte jeg å dyrke jorda, så lærte jeg om hvordan jeg skal bevare frøene fra det jeg dyrker så jeg kan så dem på nytt. Nå har jeg lyst til å utvide!», sier Mr. Kuzambo, her sammen med sin kone. Foto: Sigurd Kihl/Utviklingsfondet. 3

4 Den lange marsjen Midt i all ødeleggelsen og tragedien førte tsunamien med seg et fredshåp på Sri Lanka. Den massive medmenneskeligheten og solidariteten som viste seg den første tiden etter katastrofen, fikk mange til å se muligheter for å bygge opp igjen og løse konflikter i samme dugnadsånd. Tsunamien førte dessverre ikke til noe massivt løft for fredsprosessen. Etter noen få uker haglet igjen beskyldningene fra ideologer og ledere i de forskjellige gruppene mot hverandre. Beskyldningene om forskjellsbehandling ble typisk nok mer og mer riktige ettersom ordkrigen skred fram. Nødhjelpen ble politisert. Det norskledede internasjonale forsøket på å få i stand et gjenoppbyggingsfond ligger vingestekket. Fondet skulle ha en styringsmekanisme som deler makten i de nordlige og østlige områdene mellom regjeringen og de tamilske tigrene (LTTE). Både regjeringen og geriljaen undertegnet til slutt. Men juniorpartneren i regjeringen, det ytterliggående partiet JVP, brøt ut av regjeringen på grunn av avtalen. De sørget deretter for å hindre det symbolsk viktige kompromisset, ved å oppnå en høyesterettsdom som satt fondet ut av spill før det kom i funksjon. møtes hinduer, muslimer, buddhister, og andre til felles religiøs dyrking. Kovil, moské og stupa ligger side om side inne på tempelområdet, uten at det noen gang har vært utbrudd av vold. Stedet kan derfor stå som et symbol på at felleskapet tross alt er en sterkere kraft enn det som splitter gruppene. Mange av pilegrimene kommer langs østkysten og har derfor i år vandret gjennom tsunamirammede områder. Utviklingsfondets partner, Green Movement of Sri Lanka, jobber blant mye annet med rensing av brønner og levering av drikkevann i deler av det østlige distriktet Ampara. Green Movement leverte rent vann til pilegrimene fra store vanntanker før de legger i vei på den siste femdagersetappen gjennom nasjonalparken Yala. Ellers i området har det vært mulig å rense mange brønner til en akseptabel vannkvalitet, mens andre steder, som på dette siste stoppestedet, er det fremdeles for mye salt i grunnen. Brønnvannet vil derfor forbli ubrukelig til regntiden har fått skylt saltet ut igjen. Ola Westengen er Utviklingsfondets fredskorpser hos Green Movement of Sri Lanka. Oppløftende Det kan virke håpløst å bygge opp igjen kystsamfunnene i de konfliktutsatte områdene. Nyhetsbildet preges av daglige politiske drap og strid mellom geriljaen, militæret, tamilske utbrytergrupper og en stadig mer misfornøyd muslimsk befolkning. Men om det politiske liv er deprimerende, er situasjonen blant folk flest desto mer oppløftende. Hver juli og august siden uminnelige tider har pilegrimer fra hele øya, mange helt fra Jaffna i nord, lagt i vei til fots mot den hellige byen Kataragama i sør. I Kataragama Rensing av drikkevannsbrønner. Foto: Ola Westengen/Utviklingsfondet USA mot tusenårsmålene - Utviklingslandenes krav er ignorert, hevder den britiske organisasjonen World Development Movement, som tidligere denne uka la fram sin analyse av utkastet til slutterklæring fra FN-toppmøtet om oppfølging av FNs tusenårserklæring i september. Likevel fremmet USAs nye FN-ambassabør, John Bolton, forslag om omfattende endringer i utkastet, herunder forslag om å fjerne alle henvisninger til FNs tusenårsmål. Statssekretær Vidar Helgesen i Utenriksdepartementet sa at Norge ikke støtter Boltons forslag og mener det er viktig at man får en slutterklæring fra FN-toppmøtet med reelt innhold på alle de viktige områdene. Her hjemme har organisasjonsnettverket ForUM, der Utviklingsfondet er medlem, sett nærmere på utkastene til slutterklæring. I et brev til utenriksministeren og utviklingsministeren den 19. august presenterte ForUM sine kommentarer. ForUMs brev berører en rekke temaer, som kvinners rettigheter; fred, sikkerhet og utvikling; miljø; gjeldslette; handel; global styring og nye finansieringsmekanismer, såvel som rammer for sivilsamfunnet. Dette er en forkortet og tilpasset versjon av en artikkel fra 4

5 Spire Bestemmer banken din hva du skal spise? er navnet på den første av Spires årlige kampanjer. På de neste sidene kan du lese om kampanjens innhold og om Spires andre aktiviteter. 5

6 Spire Bestemmer banken din hva du skal spise? Dette spørsmålet ønsker Spire å stille den norske WTO-delegasjonen som skal til Hong Kong i desember (se bilde side 8). Spires årlige kampanje skal fokusere på sammenhengen mellom sultsituasjonen i fattige land, Verdens handelsorganisasjon (WTO) og gjeldssituasjonen mange av landene er i. Spire ønsker å rette fokuset mot den pinlige og unødvendige sultsituasjonen 850 millioner mennesker må forholde seg til hver dag. Mat er det mest grunnlegende behovet menneskene har, og er dermed å regne som en menneskerett. Hva har dette med banken å gjøre? Mat er nemlig også en vare på det globale markedet, og er dermed underlagt WTOs arbeid for stadig mer frihandel. Samtidig har mange av landene, etter år med betingelser fra Verdensbanken, blitt tvunget til å satse på eksportorientering av landbruket. Dette innebærer den paradoksale situasjonen at det dyrkes varer som kaffe, te, bomull og tobakk for eksport, mens landets egen befolkning ikke har nok å spise. Dersom en krisesituasjon skulle oppstå, kan man jo ikke spise bomull! Nøkkelen til problemet her er at det ikke er de fattige som får nyte godt av eksportinntektene. Landenes avhengighetsforhold til Verdensbanken og andre långivere legger også begrensninger på hvilke virkemidler landene kan ta i bruk i blant annet jordbrukssektoren. Selv om Verdensbanken i dag i mindre grad stiller den samme typen betingelser, fører WTO-medlemskap til at land låses i en ugunstig situasjon, og får innskrenket sine muligheter til å bruke toll- og kvotepolitikk som verktøy i kampen mot sult. Spire ønsker i denne kampanjen å fremme kravet om at matsuverenitet skal respekteres i WTO og i Verdensbanken. Matsuverenitet handler nettopp om land og folkegruppers rett til å utvikle strategier for matsikkerhet, bærekraftig matproduksjon, distribusjon og konsum av mat. Ved å respektere matsuverenitet blir makten over maten brakt tilbake til dem det gjelder, samtidig som det vil være mulig å finne ulike løsninger for ulike forhold. Hva skjer? I anledning Spires aller første kampanje er høsten tettpakket med begivenheter. Vi har allerede begynt å spre budskapet på en håndfull sommerleire vi har vært invitert til i sommer. Selve kampanjen ble sparket i gang helgen august. Lørdagen er satt av til markering og sosialt samvær. Søndagen vil være seminardag med mange spennende gjester. I oktober vil det bli arrangert ulandsseminar på Blindern. Åsgruppa har fått Halvors verden til å kretse rundt Spires kampanje. Vi i Kjernegruppa gleder oss til å sette i gang med Spires aller første kampanje. Bli med du også og møt opp til et eller flere av høstens arrangementer! Oppdatert informasjon om kampanjen finner du på spire. Linda Bjoland er kampanjeansvarlig i Spires kjernegruppe. Fra Hvite bånd-markeringen utenfor Stortinget 1. juli. Foto: Spire 6

7 Spire krever at G8- landene tar ansvar Spire I juli var en håndfull spirer i Skottland for å demonstrere under G8-møtet. Ragnhild Lorentzen var en av dem. Hvert år møtes det Ragnhild Lorentzen fra Spire beskriver som en rik gutteklubb, G8-lederne, og diskuterer hvordan verden skal styres. -I år var vi der og demonstrerte for å støtte opp om kravene til whitebandkampanjen, og dermed vise verden hvor viktig fattigdomsbekjempelsen er. Det at opptil 250,000 mennesker møtte opp, viser at vi er mange, og at vi ikke kan ignoreres. Men hvorfor demonstrere når nøden i Afrika er fremmet som første prioritet, og mye av gjelden blir slettet? -Prat løser ingen problemer! Vi står bak de internasjonale kravene og stopper ikke før det blir innfridd 100% gjeldslette, mer og bedre bistand, rettferdig handel, og ikke minst, internasjonale demokratiske prosesser. Verdenslederne kommer med tomme ord, men nå vet alle hva G8 er, og det blir vanskeligere og vanskeligere for dem å snakke over hodene til folk. Sånn sett fikk vi utrettet masse. Jørgen Jensehaugen er fagansvarlig i Spires kjernegruppe. Fra demonstrasjonene under G8-møtet i Gleneagles, Skottland. Foto: Spire Kva er Spire? Spire er Utviklingsfondet si ungdomsgruppe, som kom i gong hausten Spire skal vere for dei litt eldre ungdommane, og interesserar seg for miljø, handel og utvikling. Det vart tidleg bestemd at me skulle ha ein flat struktur, der hovudvekta av aktiviteten skulle foregå i grupper som har fokuset mot eit tema eller eit område. Den valde Kjernegruppa skal koordinere arbeidet til gruppene, og etter Stormøtet i april har ho og fått ansvar for å drive ei kampanje som er satt av Stormøtet. Kjernegruppa har og teke på seg kose-ting som å ha dokumentarfilmkveldar. Spire har og etter det same Stormøtet fått seg ein vald leiar som skal vera vårt andlet utad, samt søkje samarbeid med andre ungdomsorganisasjonar. Ambisjonar Spire har no nytta eit år til å komme seg på beina, gjere seg bemerka og finne ei organisasjonsform som funkar. No er tida kommen for å sjå utover og framover. White Band-aksjonen har igjen fått namnet vårt ut, og saman med arbeidet rundt G8- møtet har dette fått oss i nærare kontakt med likesinna ungdomsgrupper. Dette er og integrert i kampanjen vår; jo fleir me er jo sterkare slår me igjennom. Me har og store ambisjonar om å komme oss litt lengre ut av Oslo-gryta. Gruppa på Ås står sterkt, men me vil gjerne i det minste og vere tilstades ved dei andre universiteta i landet. Og det er ikkje så langt unna! Etter foredrag ved folkehøgskular og opne arrangement har Spire fått eit etter måten stort kontaktnett med interesserte, der mange no til hausten skal byrje med studiane sine. Og då vil Spire koble desse flotte folka saman i Bergen, Stavanger, Trondheim, med meir, slik at me kan verte landsdekkjande. Me er på god veg fram, og lengre skal me komme! Nils Hallvard Korsevoll er verveansvarlig i Spires kjernegruppe. 7

8 Spire Kva gjer Spire? Vakre grupper i samspel Siri Gilbert i kjernegruppa har vorte gruppekoordinator, og skal vere ein informasjonskanal mellom gruppene og kjernegruppa. Eg vil at informasjon om aktivitetane i kjernegruppa skal gli lettare ut til gruppene, samstundes som det er veldig viktig å gjere det lett for gruppene å komme med innspel og forslag til kjernegruppa. Gruppane er Sri Lanka-gruppa, Afrikagruppa, Handel og Etikk, Mellom-Amerikagruppa og Handel og Miljø-gruppa på Ås. Dette er ganske vide områder, og så har og gruppene vald sine eigne måtar å gjere ting på. Til dømes har Afrika-gruppa konsentrert seg om å lage til seminar og debattar, medan Sri Lanka-gruppa har stor kontakt med srilankiske ungdomsgrupper her i Oslo og i Sri Lanka. Siri vil òg ha fast kontakt med gruppene for å heile tida vere klar over kva dei driv med, samt forsøke å tilretteleggje for at dei kan drive med noko relatert til den årlege kampanjen. Siri fortel òg at ho kunne tenkje seg ei slags utveksling mellom gruppene; ei ordning der folk deltok på eit møte hjå ei anna gruppe, for slik å få innsikt i deira arbeid og knytte kontaktar på tvers av gruppene. Siri Gilbert i kjernegruppa har vorte gruppekoordinator, og skal vere ein informasjonskanal mellom gruppene og kjernegruppa. Foto: Christoffer Ringnes Klyve/Utviklingsfondet. Fra Hvite bånd-markeringen 1. juli. Foto: Spire Intellektuelle filmkveldar Torsdag den 26. mai var første kvelden i noko som me håpar vil verte ein lang og god tradisjon hjå Spire; dokumentarfilmkveld! Spirer samla seg foran lerretet i Grensen 9b, med heimelaga popkorn i kremmerhus, økologisk te og øl. Filmsjef Jørgen Jensehaugen troppa opp med eit rikt utval kjende og kjære klassikarar for dei som er vel bevandra i dei politiske dokumentarfilmane si verd. Her vert Micheal Moore som lettvektar å rekne... Etter ein som alltid kort og klar beslutningsprosess byrja me med Manufacturing Consent om Noam Chomsky sitt arbeid, men utover kvelden glei over til Team America, World Police. Dette framifrå tiltaket skal etter planen gå føre seg den siste torsdagen i kvar månad, og vil derfor verte eit sosialt og intellektuelt must for gamle og nye spirer! Nils Hallvard Korsvoll er verveansvarlig i Spires kjernegruppe. Nye spirer søkes No har Spire eksistert i nesten eitt år, og funne ein organisatorisk form me kan fungere innanfor. Då vert det neste punktet å prøve å få fleire medlemmer, og kanskje òg få grupper ved andre universitet enn Oslo. Dette trur eg vil vere veldig viktig, seier verveansvarleg i kjernegruppa, Nils Hallvard Korsvoll. Me må nytte dei allereie ganske mange kontaktane våre, føre dei saman og hjelpe dei å få i gong grupper utover i landet. Kontaktinformasjon Kontortid: tirsdager Telefon: E-post: For mer informasjon, se 8

9 Solceller i Etiopia På taket av de små steinhusene i Tukul gir sollyset gjenskinn i små plater som gjør landsbyen unik i Tigray. Inne i husene blir det ikke mørkt om kvelden, og fra åpne dører strømmer det ut musikk og radiostemmer. Folk har reagert med glede. De som nå har strøm til lamper, radio og kassettspiller sparer tid og penger på å skaffe brensel og batterier, forteller Berhan Gebregziabher. Hun er Etiopias første kvinnelige landsbyingeniør i solcellesystemer. Tobarnsmoren hadde bare gått fem år på skolen da hun sammen med bonden Solomon Haile ble valgt fra landsbyen sin som teknikere til energiprosjektet. Begge forlot hjemregionen nord i Etiopia for første gang i sine liv og satte seg på flyet til hovedstaden Addis Abeba og videre helt til India. Der ble de tatt imot på et barfotuniversitet, hvor de tilbrakte seks måneder i en fremmed kultur med et ukjent språk. Men de lærte å kople opp elektriske kretsløp, installere og vedlikeholde solcellepanel, transformatorer og batterier. Barfot-univer- sitetet er en indisk organisasjon i delstaten Rajasthan. De driver teknisk opplæring av landsbybeboere innen vannhøsting og utnyttelse av solenergi gjennom praktisk trening. I begynnelsen var det vanskelig i og med at vi ikke snakket samme språk, medgir Berhan. - Men etter hvert lærte vi oss å kommunisere på andre måter. Gjennom å se, observere og å gjenta selv, lærte vi alt vi trengte for å sette opp og vedlikeholde solcellesystemet i vår egen landsby. Leser til eksamen Nå har 52 hus, inkludert en skole og en helsestasjon, tilgang til den alternative energikilden. -Alle som ikke har lampe i eget hus kommer til klasserommet for å lese etter at det har blitt mørkt, særlig på tiden når det nærmer seg eksamen, forteller elevene i tredje klasse på barneskolen i Tukul. De bruker også radio og tv drevet av fornybar solenergi i undervisningen og for nyheter og underholdning i friminuttene. For sykepleier Girum Gebretsadik har arbeid etter mørkets frambrudd blitt lettere. Jeg blir ofte tilkalt på nattestid. En lampe i undersøkelsesrommet har gjort umiddelbar diagnostisering mulig, framholder han. Også i hjemmene vil folk kunne se en helseeffekt idet sotende oljelamper har blitt erstattet av ikke-forurensende strøm. Pilotprosjektet er et initiativ i samarbeid mellom Universitetet i Mekelle og Relief Society of Tigray (REST) i Etiopia, barfotuniversitetet i India og Utviklingsfondet i Norge. Dagnew Menan, avdelingsleder i REST, har vært prosjektkoordinator for trekantsamarbeidet i Etiopia: Problemet er at vi ikke har nok apparater. Behovet er større enn kapasiteten på utstyret vi importerte i pilotfasen. Nå håper vi å utvide slik at alle 70 husholdningene i Tukul får elektrisitet, og å spre teknologien til andre deler av Tigray. Utvidet bruk av solenergi vil ha kolossale effekter for bevaring av naturressursene i områder som dette, der avskoging og ørkenspredning er alvorlige problemer. I Etiopia kan en bruke sollyset hele året. Teknologien er enkel, og økonomisk vil investering i solenergi på sikt være lønnsomt for de fattige husholdningene som i dag har høye utgifter til brensel. Interessen for elektrisitetssystemet har spredt seg også til andre deler av Etiopia. Berhan har allerede vært i Afar-regionen i øst og demonstrert solcelleinstrumentene. Både hun og kollega Solomon er ivrige etter å spre kunnskapen. -Vi tar gjerne imot nye utfordringer ved å videreføre teknologien til andre landsbyer, sier de to ekspertene. Marit Fikke er nylig hjemvendt fredskorpser fra Etiopia. Skille mellom by og land Øverst: Berhan Gebregziabher er Etiopias første kvinnelige landsbyingeniør i solcellesystemer. Nederst: De elevene som ikke har lamper hjemme kommer til klasserommet for å lese etter at det har blitt mørkt. På skolen har de også radio og tv drevet av fornybar solenergi som brukes i undervisningen, og som underholdning i friminuttene. Foto: Marit Fikke/Utviklingsfondet. I sommerens valg i Etiopia så vi for første gang et tydelig skille mellom by og land. Selv om valget var friere enn tidligere valg, skjemmes resultatet av vold mot demonstranter og politiske motstandere. Regjeringskoalisjonen EPRDF gjorde det fortsatt sterkt på landsbygda, men mistet kontrollen over de fleste byområdene. I hovedstaden Addis Ababa vant opposisjonskoalisjonen Coalition for Unity and Democracy (CUD) samtlige seter. Alle sider anklager de andre for valgfusk, og mye gjenstår før Etiopia kan kalles et fullverdig demokrati. Minst 36 studenter ble drept av opprørspoliti under en demonstrasjon i Addis Ababa i juni, og tusenvis av politiske fanger er blitt arrestert. 9

10 En liten lomme likestilling Dette er min business. Mannen min eier de andre dyrene, huset vårt og et stykke land, men disse to dyra er mine. Når jeg selger dem, er det jeg som bestemmer hva jeg skal bruke pengene til, slår Nara Abdullah bestemt fast. Rundt huset til Nara, i den eritreiske landsbyen Tokombia, hviler et titalls dyr i varmen; sauer, geiter og tre kyr. Men de er mannens dyr. Og det er mannens hus. I den etniske gruppen Nara, som familien hører til, har kvinner normalt ingen kontroll over økonomiske ressurser, og heller ikke over særlig annet. Men for seks måneder siden lånte Nara 1000 nakfa (ca. 500 kroner) gjennom mikrokredittprosjektet til Den eritreiske arbeiderunionen, støttet av Utviklingsfondet. For pengene kjøpte hun tre lam. Etter bare tre-fire måneder hadde lammene vokst til slaktevekt, og hun solgte det ene for hele 1100 nakfa. Nara har altså betalt ned hele lånet, men har fortsatt to sauer! De andre skal også selges, men hun vil vente til neste gang det skal være fest i Nara Abdullah lånte penger gjennom Den eritreiske arbeiderunionen for å kjøpe lam. Nå har hun betalt ned lånet, men sitter fortsatt igjen med to sauer. Foto: Øyvind Eggen/Utviklingsfondet. Det regner på Afrikas horn Regntiden har vært bedre enn på lenge i Etiopia og Eritrea. Utviklingsfondets partnere bekrefter at det har vært mye regn over store områder. Fortsatt må det regne noen uker til før avlingene er sikret, men gresset gror så godt at husdyra mange steder kan være trygge helt fram til neste regntid. Det betyr at nødhjelpsinnsatsen til Utviklingsfondet har langsiktig virkning: 2030 pastoralistfamilier (husdyrnomader) i Afar som mistet sine geiter i fjorårets tørke, fikk 12 geiter hver i erstatning. Geitene ble kjøpt i nærliggende områder med overskudd. Nå gir dyra melk til barna, og det anslås at om lag 80 prosent allerede har fått killinger. Det gir inntekter fra salg av dyr og skinn. Uten de 12 geitene som startkapital, ville familiene mest sannsynlig ha vært avhengig av matvarehjelp. For bøndene er det for tidlig å juble. For at avlingene skal bli vellykket, må det fortsette å regne til begynnelsen av september. Noen områder har ikke fått noe regn, og der er avlingene allerede tapt. Med den ustabile nedbørstypen som kjennetegner Afrikas horn, er det ingen mulighet for å forutsi dette. Men millioner av mennesker ber til Gud og Allah om at de gode tidene skal fortsette noen uker til. bygda; ved en religiøs festival eller bryllup øker prisene. På veien mot mer likeverdig kontroll over ressursene, bidrar Utviklingsfondet til å styrke kvinners økonomi. Kvinner med en god forretningsidé får et lån på inntil 1000 nakfa. De fleste bruker lånet til å kjøpe lam eller killinger som de aler opp. Andre kjøper varebeholdning til en liten butikk, eller råvarer og utstyr for håndarbeid. Lånene må alltid garanteres av en gruppe på 3-5 kvinner, og alle må først gå på kurs og lære blant annet økonomistyring. Slik kan man sikre at kvinnene bruker ressursene fornuftig, og at de betaler tilbake. 100 prosent tilbakebetaling Denne modellen er velkjent og viser ofte gode resultater. Likevel er prosjektet i Tokombia spesielt: Landsbyen ble evakuert under krigen med Etiopia for noen år siden, og de nylig returnerte flyktningene har nesten ingenting. Flere år med lite regn har gjort folk avhengige av matvarehjelp. Men mens andre formidler mat for å lindre den verste nøden, formidler Utviklingsfondet tillit: Ved å tilby lån til de fattigste, viser vi at vi tror på kvinnene og deres potensiale. Kvinnene her i Tokombia jobber hardt i alle sektorer, men inntektene er lave. Gjennom dette prosjektet får de mulighet til å øke inntektene fra arbeidet de allerede driver med. De får også større selvstendighet i sine familier, forteller Freweini Ghide, leder for kvinneuinonen i Tokombia. Det bidrar også til å styrke kvinnenes posisjon i samfunnet. Dette er veldig dyktige kvinner som vet hvordan man skal møte lokale problemer. Når de blir økonomisk selvstendige, får de også en sterk rolle i den lokale administrasjonen, slår hun fast. Erfaringene hittil viser at kvinnene er verdig tilliten; siden prosjektet startet for halvannet år siden, har tilbakebetalingen vært 100 prosent. Etter hvert vil man nok oppleve at noen må be om forsinket nedbetaling hvis f.eks dyra dør. Trenden viser imidlertid helt tydelig at kvinnene er i stand til å utvikle gode forretningsvirksomheter. Det har ringvirkninger når det legges merke til både i familiene og i landsbyen som helhet. Øyvind Eggen er leder for programavdelingen. 10

11 Kremmeren i Opatoro Livet kan være hardt for innbyggerne i den lille landsbyen på den honduranske landsbygda. En gruppe kvinner har tatt tak i sin egen situasjon og gått sammen om å starte sin egen lille butikk. Vi begynte med å starte en dagligvarebutikk her i landsbyen Opatoro, forteller Josephina López. - Vi fikk et lite lån til å kjøpe inn det nødvendigste til å begynne med, og opplæring fra Adroh i hvordan man driver butikk. Opatoro har bare 500 innbyggere, men det går rundt likevel. López er medlem i lokalgruppa Luz de futuro, Framtidens lys på norsk. Denne gruppa er bare en av 183 grupper som Utviklingsfondets partner Adroh organiserer på landsbygda i Honduras. Luz de futuro består av seks kvinner, og har eksistert siden Vi har ansvaret for butikken på turnus, én måned av gangen. I tillegg driver jeg min egen lille butikk her i huset mitt. Den ligger rett over veien for skolen, og mange elever kommer i friminuttene og kjøper snacks. Spesielt populært er de hjemmelagde ispinnene og posene mine, sier hun. I løpet av den snaue timen vi er på besøk, er det sikkert fem-seks skoleunger innom og kjøper is. Til én lempira (ca 40 øre) stykket er det såpass billig at de fleste har råd til å unne seg det i blant. Kaffe og bjørnebær Etter hvert fikk vi hjelp av Adroh til å begynne med produksjon av økologisk kaffe, fortsetter López. - Litt senere begynte vi med økologisk dyrking av grønnsaker og bønner, og med produksjon av syltetøy, vin og saft. Det meste av dette er framstilt av bjørnebær, som det finnes mye av i skogen rundt her. Andre av Adrohs lokalgrupper plukker bær i skogen og selger til oss, og så videreforedler vi og selger i butikken vår. Hun forteller at de gjerne vil selge til markedene i storbyene, men foreløpig blir det meste solgt lokalt. Det er fordi gruppa ikke har fått de nødvendige godkjenningene. Ikke at det er noe galt eller uhygienisk med det de produserer, skynder hun seg å fortelle oss, der vi sitter og nyter bjørnebærsaften hennes. Unntaket er kaffen, som er sertifisert som økologisk. Det gjør at vi får bedre pris, og at vi kan være sikre på å få en stabil pris hele tiden, forteller hun. Det globale kaffemarkedet har de siste årene vist en ustabil, men jevnt nedadgående trend. Det har vært spesielt hardt for småbønder i land som Honduras, som ofte er ganske avhengige av kaffe. Livet er ganske hardt her, men det er bedre enn å bo i byen. Det er få arbeidsplasser her, og de aller fleste jobber med jordbruk. Adroh har hjulpet mange, gjennom organiseringen av folk i lokale grupper som gjør noe for å forbedre sin egen situasjon. Men fortsatt er det mange som flytter til byene på grunn av arbeidsledigheten. Guttene blir ofte sikkerhetsvakter, mens jentene får arbeid i los maquiladoras, klesfabrikkene som produserer kjente merkenavn for eksport. Resultatet blir at det ikke er noen ungdom igjen her, bare småbarn, voksne og gamle. I tillegg til å drive butikk sammen med den lokale gruppa Luz de futuro, driver Josephina López butikk i huset sitt. Foto: Christoffer Ringnes Klyve/Utviklingsfondet. Christoffer Ringnes Klyve er informasjonsmedarbeider. Udemokratisk høst i sikte Det vil bli et råkjør uten like i Verdens handelsorganisasjon (WTO) fram mot ministermøtet i i desember. Alt vil bli gjort for å forhindre et sammenbrudd som i Cancun i 2003 og i Seattle i Vedakene i WTO får langt større betydning for levekår, økonomi og miljø enn de fleste avgjørelsene i Stortinget. Likevel er det ingen utredninger, høringer og debatter om hvilken politikk Norge skal føre i de pågående forhandlingene fram mot ministermøtet. Spørsmål som det i normale nasjonale prosesser tar måneder og år å avgjøre, kan i realiteten bli avgjort over natta i hemmelige forhandlinger blant noen få stater. Frivillige organisasjoner, deriblant de store bondeorganisasjonene, fiskerorganisasjoner og fagforeninger, forbereder seg på en hektisk høst. Det viktigste blir folkeopplysning og mobilisering i de enkelte landene, men det blir også mobilisert til ulike typer aksjoner. Samtidig er det viktig å snu den defensive kampen mot de forverringene som kommer gjennom WTO, til en offensiv kamp for et helt annet handelsregime. - Vi er nødt til å sette vår egen agenda, sier Pablo Solon som har stått i spissen for kampen mot privatiseringen av vannforsyningen i Bolivia. - Vi må fremme hva vi er for, og ikke la oss binde av de trange rammene i WTO. Vi må bl.a. stille krav om at vann og andre fellesgoder må holdes utenfor WTO. Det er grunnleggende tjenester som ikke har noe i en internasjonal handelsorganisasjon å gjøre. Slik må vi tenke på alle områder, vi må fremme det som er i folks interesser. 11

12 B - B L A D Returadresse: Utviklingsfondet Grensen 9B 0159 Oslo MatRett 2005 Aksjon for mat som menneskerett! Lørdag 15. oktober gjennomfører Utviklingsfondet og Spire MatRett 2005, aksjon for mat som menneskerett. 16. oktober er verdens internasjonale matdag, og da passer det fint å lage oppmerksomhet rundt retten til mat, og at den må gjennomføres for alle. Vi lager en flott kalender med oppskrifter fra kjendiskokker i Norge som blant andre Arne Brimi og Lars Barmen. Oppskriftene er inspirert av, og basert på ingredienser fra, Utviklingsfondets samarbeidsland. Kalenderen selges for en rimelig penge, og det hviskes om at dette blir årets heteste julegaveide. Overskuddet går til Utviklingsfondets prosjekter. 15. oktober blir det stand på Egertorget i Oslo. Godlukt skal spres til en stadig mer matglad befolkning, slik at flest mulig stopper og gir et solidarisk bidrag gjennom å kjøpe den flotte kalenderen. Norges Bondelag, Norsk Bonde-og Småbrukarlag, Norges Bygdekvinnelag og Norges Bygdeungdomslag støtter aksjonen sammen med flere andre organisasjoner. Vi håper på mange lokale aksjoner. Hvis du vil bidra med lokalt tiltak rundt verdens matdag, ta kontakt pr telefon eller Mer info? Følg med på Bli en drømmefanger du også! NRKs TV-aksjon 23. oktober går til FOKUS sitt internasjonale arbeid mot vold mot kvinner. TV-aksjonen Drømmefanger ønsker en verden der trygghet og håp har erstattet vold og frykt hos de millioner av kvinner som i dag utsettes for overgrep. Derfor skal vi samle inn mest mulig penger til prosjekter i Afrika, Asia/Midtøsten, Latin-Amerika, Øst- og Sørøst- Europa. Utviklingsfondet er en av de 64 organisasjonene tilknyttet FOKUS (Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål). Utviklingsfondet har fått innvilget ett av våre foreslåtte prosjekter, og en andel av de innsamlede midlene vil derfor gå til vår partner Women s Association of Tigray i Etiopia. Utviklingsfondet oppfordrer alle sine støttespillere til å bidra til årets tv-aksjon, gjerne som bøssebærer eller i en lokal TV-aksjonskomité. Se mer informasjon på eller no eller ta kontakt med Sissel Henriksen på / Slik kan du støtte Fast giver: Avtalt beløp blir trukket automatisk den 15. hver måned med avtalegiro. Du bestemmer selv beløpets størrelse. Uansett er dette billig for oss, og enkelt for deg. Kampanjer: Vi kan sende deg kampanjene våre en gang i blant. Givertelefon: Ring , og 100 kroner blir belastet telefonregningen. Presanger, bøsseinnsamling, minnegaver, testamentariske gaver, bedriftsgaver: Ta kontakt for mer informasjon, eller se Spar skatt Alle givere som i løpet av et år støtter Utviklingsfondet med kroner, kan få skattefradrag tilsvarende 28 % av det beløpet. Personnummer: For at du skal få det fradraget du har rett til, må vi ha personnummer (11 siffer). Send det gjerne på e-post, per brev, eller ring. Les mer på eller ring

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Frivillig for Caritas Sri Lanka

Frivillig for Caritas Sri Lanka Frivillig for Caritas Sri Lanka "Hei! Vi heter Camilla Lucia Ramse og Kristoffer Markus Kopperud, og for tiden jobber vi som frivillige for Caritas Sri Lanka i Jaffna. Vi har tatt en pause i studiene våre

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

ÅRSMELDING 2012 \ BJØRKEDAL KYSTLAG

ÅRSMELDING 2012 \ BJØRKEDAL KYSTLAG ÅRSMELDING 2012 \ BJØRKEDAL KYSTLAG STYRET: Tove Aurdal Hjellnes, leiar Ståle Mek, nestleiar Heidi Thöni Sletten, kasserar Frode Pilskog, styremedlem Ann-Elin H. Bjørkedal, styremedlem Ottar Bjørneset,

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty?

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? TIPS! Lever ut kataloger med din kontaktinformasjon. Gi alltid minst to alternativer på dager og klokkeslett. Husk at det er viktig å fastsette dato og klokkeslett

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Konsekvenser ved langvarig straumutfall

Konsekvenser ved langvarig straumutfall VA-dagane på Vestlandet 2015 Konsekvenser ved langvarig straumutfall Konsekvenser ved strømutfall for pumpestasjoner, vannbehandlingsanlegg og avløpsrenseanlegg. Sett i sammenheng med orkanen Nina Lindås

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Referat frå Soknerådsmøte 17.oktober 2013

Referat frå Soknerådsmøte 17.oktober 2013 Referat frå Soknerådsmøte 17.oktober 2013 Sokneråd FOK Tilstede: Merknader / Vararepresentant: Jon Lende Leiar av soknerådet Tor Arne Laland Sigve Klakegg Karl Inge Lygre Til stades siste del av møtet

Detaljer

Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone. Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00

Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone. Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00 Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00 Innledning Tilgang til rent vann, hygieniske sanitær-fasiliteter og riktig håndtering av vann er essensielt

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter.

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter. RAPPORT FRÅ STRANDEBARM SKULE TYSDAG 18/10-05 Gruppa vart delt i 3. Det me skulle gjera i dag var: gjera klar grønsaker til marknad, stell i fjøset og steike pannekaker på stormkjøkken. Poteter og gulrøter

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7 Bønn «Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: «I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske.i same byen var det

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 9 i Her bor vi 1

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 9 i Her bor vi 1 Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 9 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 9 Hvordan er været? Dette kapittelet handler om forskjellige typer vær og om måneder og årstider. Norge er et langstrakt

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Tillitsverv i Changemaker. Nominasjonskomitéen Bernhard Getz gt 3 Postboks 7100 St. Olavs Plass, 0130 Oslo nomkom@changemaker.no www.changemaker.

Tillitsverv i Changemaker. Nominasjonskomitéen Bernhard Getz gt 3 Postboks 7100 St. Olavs Plass, 0130 Oslo nomkom@changemaker.no www.changemaker. Tillitsverv i Changemaker Nominasjonskomitéen Bernhard Getz gt 3 Postboks 7100 St. Olavs Plass, 0130 Oslo nomkom@changemaker.no www.changemaker.no Innledning Dette er et informasjonshefte om hva det innebærer

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Analyser setningane under. Det betyr at du skal finne subjekt og verbal. Sjå eksempelet:

Analyser setningane under. Det betyr at du skal finne subjekt og verbal. Sjå eksempelet: SETNINGSLEDD 1 Analyser setningane under. Det betyr at du skal finne subjekt og verbal. Sjå eksempelet: Leo som budde på Cuba før, snakkar godt norsk. Subjekt: Leo som budde på Cuba før Verbal: snakkar

Detaljer

VELSIGNING AV HUS OG HEIM

VELSIGNING AV HUS OG HEIM KR 15.4/12 VELSIGNING AV HUS OG HEIM 1 Denne liturgien kan brukast når folk bed presten eller ein annan kyrkjeleg medarbeidar om å koma og velsigna den nye heimen deira. 2 Dersom presten blir beden om

Detaljer

Tillitsverv i Changemaker

Tillitsverv i Changemaker Tillitsverv i Changemaker 1 Changemaker er noe av det beste norsk ungdom har å by på. - Jonas Gahr Støre Om heftet Dette heftet er ment som en veiledning til alle medlemmene i Changemaker, og skal gi en

Detaljer

Reisebrev fra en elektriker på tur

Reisebrev fra en elektriker på tur Reisebrev fra en elektriker på tur Etter en 8 timer biltur. En biltur som seg hør og bør innhold hindu musikk og en unge som veksler mellom og spille på sin lekegitar og spille gameboy med lyden på full

Detaljer

Denne helga får du sjansen til å reise rundt i Nordfjord og Sunnfjord og møte dyktige og engasjerte bønder, med framtidstru og satsingsvilje.

Denne helga får du sjansen til å reise rundt i Nordfjord og Sunnfjord og møte dyktige og engasjerte bønder, med framtidstru og satsingsvilje. INSPIRASJONSHELG FOR LANDBRUKSINTERESSERT UNGDOM I NORDFJORD! Landbruksinteressert ungdom i Stryn, inviterar alle likesinna til ei inspirasjonshelg 12.-13. september 2015! Denne helga får du sjansen til

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1 Nynorsk Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske Kvart år besøkjer øya Heimøy.

Detaljer

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Når, hvor, hvem og hvordan Når: Begynn å tenke teambuilding med en gang; det er ikke bare for erfarne konsulenter. Det er ikke nødvendig

Detaljer

Alle barn har rett til beskyttelse mot diskriminering. Alle barn har rett til å si sin mening, og deres mening skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til beskyttelse mot diskriminering. Alle barn har rett til å si sin mening, og deres mening skal bli tatt på alvor Et undervisningsopplegg om Avisartikler DELTAKELSE Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til beskyttelse mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til privatliv

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Å dyrke rettferd. Ragnhild Henriksen

Å dyrke rettferd. Ragnhild Henriksen Å dyrke rettferd. Manden kommer gående mot nord. Han bærer en sæk, den første sæk, den indeholder niste og nogen redskaper. ( ) Hvad går han efter? Efter land, efter jord? ( ) Han kom en dag med sin tunge

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Månedsbrev for juni-bjørka

Månedsbrev for juni-bjørka Månedsbrev for juni-bjørka Tiden går framover i stor fart, mai er over og sommeren er i ferd med å melde sin ankomst. Mai begynte med noen kjølige dager med mye regn og dårlig vær. Men barna jublet hver

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

SOLIDARITETENS GRENSER

SOLIDARITETENS GRENSER 50 HVER DAG DØR OM LAG 30 000 BARN AV SULT OG UNDER- ERNÆRING I DEN TREDJE VERDEN. LIKEVEL SETTES IKKE DETTE ØVERST PÅ DEN POLITISKE DAGSORDEN I NORGE. HVORFOR? 51 Kristin Halvorsen (SV) Det er et forferdelig

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Heilårsbruk av hus på gard og i grend

Heilårsbruk av hus på gard og i grend Heilårsbruk av hus på gard og i grend Historikk 1999: Gardsformidlingsprosjektet. Samarbeid med bondeorganisasjonane. Kartlegging av ledige gardsbruk. Kr.150 000 til seljar. På 1,5 år vart denne ordninga

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

I april har vi Vi startet april på samme måte som vi avsluttet forrige måned med å lage påskepynt. Mange av barna var veldig engasjerte i denne prosessen, og de gikk ivrig i gang med å lage forskjellig

Detaljer