SIU RAPPORTSERIE. Rapport. Landrapport Kina

Transkript

1 SIU RAPPORTSERIE Rapport 02/2012 Landrapport Kina

2 Utgiver/ Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), mai 2012 Ansvarlig redaktør/ Kjell G. Pettersen Redaktør/ Ingebjørg Birkeland Redaksjon/ Ingebjørg Birkeland, Tordis Marie Espeland Forsidefoto: UiO-student Klara Vatten på sykkel i Beijings gater. Fotograf: Kine Merete Langård Illustrasjonsfoto s. 3, 8, 9, 34, 35, 36 og 43: Kine Merete Langård, Liv Inger Tønjum og Grethe Tidemann Takk til DAAD for at vi fritt har fått hente inspirasjon fra Gate Germanys hefte Länderprofile. Analysen-Erfahrungen-Trends. Edition China. ISSN ISBN Rapporten kan lastes ned fra 2/SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA

3 INNHOLD Kart og adresser /4 / Forord Direktør Alf Rasmussen, SIU /5 / Kinesiske og norske erfaringer /6 / Noen relevante fakta Strukturen i det kinesiske utdanningssystemet De mest populære utdanningsinstitusjonene for kinesiske studenter i Norge Norske studenter på delstudier i Kina Hva studerer kinesiske kvotestudenter i Norge Kinesiske studenter i utlandet /8 / Hvorfor Kina? Kunnskap er internasjonal Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen /10/ Kina er et naturlig samarbeidsland Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo /10/ Forskningssamarbeid med Kina Thomas Hansteen, Norges forskningsråd /11/ Kina en global partner innen forskning, innovasjon og utdanning Kari Kveseth, Norges ambassade i Beijing /13/ Høyere utdanning i Kina Masseuniversitet og kvalitet Tekst: SIU /16/ På den kinesiske skolebenken Mette Halskov Hansen, UiO /18/ Hvor kommer den kinesiske drømmen om utdannelse fra? Mette Halskov Hansen, UiO /19/ Høyere utdanning i Hong Kong Stein Haugom Olsen, HiØ /21/ Norsk-kinesisk kontakt og erfaring To år på Kinas beste universitet Intervju med Thorjørn Larssen, UiO /22/ Bachelor i antropologi med ett semester i Kina Intervju med Leif Manger, UiB /24/ Med MBA-tilbud i Kina Intervju med Sissel T. Hammerstrøm, BI /25/ Kontakt Norge Kina i høyere utdanning Tekst:SIU /26/ Fra nettverksbygging til felles sentre Torbjørn Digernes rektor ved NTNU /29/ Godt fundert faglig samarbeid Intervju med Arne M. Bredesen, NTNU /30/ Energiforsyning i Kina, om utfordringer og valg Young Lee, Shanghai Jiao Tong University /31/ Kinesiske studentar kjenner Vesten godt Intervju med Åse Marsteen Falch, HiN /32/ Å lære kinesisk i Kina Intervju med Halvor Eifring, UiO /33/ Ingeniørutdanninger med ulikt fokus Frode Eika Sandnes, HiOA /34/ Noen eksempler på nordisk satsing Dansk universitetssenter i Kina Finske studenter med praksisplass i Kina Kinesiske stipendiater til Sverige Tar svensk barnevogn til Kina /35/ Norsk næringsliv i Kina Kina kunnskap i høyere økonomisk utdanning Eirik Vatne, NHH /38/ Språkkunnskaper for økt handel Intervju med Knut Hallvard Lerøy, Lerøy Seafood /39/ Norske bedrifters fokus Pål Arne Kastmann og Hilde Sørlie, Innovasjon Norge /40/ Videre lesing og aktuelle nettadresser /44/ SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA/3

4 Folkerepublikken Kina Hovedstad: Beijing. Stor-Beijing: ca 17,55 millioner innbyggere, herav mer enn fem millioner gjestearbeidere. Befolkning offisielle tall: 1,338 Mrd (Verdensbanken 2010, inkluderer ikke Hong Kong, Macao eller Taiwan), ca 92 prosent Han-kinesere, 55 minoriteter (Zhuang, Mandschu, Hui, Miao, Uighurer, Yi, Mongoler, Tibeter, Buyi, Koreanere og andre). KAZAKHSTAN Befolkningsøkning per år: 0,49 prosent RUSSIA Stats/regjeringsform: Sosialistisk republikk med kommunistisk partisystem BNP 2011: billioner USD. BNP per hode: 4260 USD (Verdensbanken 2010) Heilongjiang Harbin MONGOLIA KYRGYZSTAN Ürümqi Jilin Shenyang AFG. PAK. Xinjiang Qinghai Gansu Indre Mongolia (Neimenggu) Ningxia Lanzhou Huanghe (Guleelven) Shaanxi Xi an Shanxi Henan Bejing Tianjin Tianjin Hebei Shandong Zhengzhou Nanjing Liaoning Jiangsu Gulehavet NORD- KOREA SØR- KOREA INDIA NEPAL Tibet (Xizang) Lhasa BHUTAN Sichuan Chengdu Chongqing Chongqing Guizhou Changjiang Hubei Hunan Wuhan Jiangxi Fujian Zhejiang Shanghai BANGLADESH Provins Autonom region MYANMAR Yunnan VIETNAM Guangxi Guangzhou Guangdong Shenzhen Hong Kong TAIWAN LAOS Hainan Adresser I Kina: THAILAND Norges ambassade ligger i Beijing, og det er konsulater i Shanghai, Guangzhou, Hong Kong og Mongolia. For kontaktinformasjon, se: Kari Kveseth, forsknings- og utdanningsråd kkv@mfa.no CAMBODIA I Norge: Embassy of the People s Republic of China, PHILIPPINES har to addresser i Oslo. For mer informasjon, se: Education Section, education@chinese-embassy.no Ambassadens besøksadresse er: Royal Norwegian Embassy No. 1 Dong Yi Jie, San Li Tun Beijing Innovasjon Norge har kontorer i Beijing og Shanghai. For mer informasjon, se: Kontorer-i-utlandet/Kina---Beijing/ 4/SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA

5 Foto: Mauricio Pavez/SIU Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er et forvaltnings organ under Kunnskapsdepartementet. SIU er Norges kontor for internasjonale program og tiltak i både høyere utdanning og grunnopplæringen på vegne av flere offentlige oppdragsgivere, og samordner tiltak på nasjonalt nivå i samsvar med offisielle retnings linjer for politikken på feltet. SIU skal fremme internasjonalisering, kulturell kommunikasjon og internasjonal mobilitet i utdanningsløpet, og gjennom ulike internasjonaliseringstiltak bidra til å heve kvaliteten på norsk utdanning. Som kompetansesenter er en av SIUs viktigste oppgaver å utvide og styrke kunnskapsgrunnlaget for videre internasjonalisering av norsk utdanning gjennom utrednings- og analysearbeid. Formålet med SIUs rapporter er å gi myndig heter og sektoren selv økte forutsetninger for utforming av tiltak og strategier for internasjonalisering. Folkerepublikken Kina er verdens mest folkerike stat. Det er også en av de raskest voksende økonomier i verden, og det forventes at Kina om få år vil gå forbi USA som verdens største økonomi. For norske bedrifter er Kina svært interessant som marked for investeringer og eksport. Importen fra Kina til Norge øker stadig, og det forventes at kinesisk eierskap i norske bedrifter vil øke. Kinesiske myndigheter har som mål å utvikle en kunnskapsbasert økonomi, og satsing på forskning og høyere utdanning gjør at Kina også her er på veg til å bli en viktig global aktør. Den som skal samarbeide med et land og en kultur som er så ulik vår egen, trenger noe kunnskap om «den andre». SIU har i denne rapporten samlet artikler om kinesisk høyere utdanning og norskkinesisk samarbeid innen høyere utdanning. Norske bedrifter er i større grad enn norsk akademia til stede i Kina, og heftet inkluderer presentasjoner knyttet til norsk næringslivs erfaringer. Til sammen håper vi dette vil gi et bilde av Kina som er interessant for de som utvikler sine samarbeidsrelasjoner her. Stor takk til professor Rune Svarverud fra Universitetet i Oslo, stipendiat Hans Jørgen Gaasemyr fra Universitetet i Bergen, professor Arne M. Bredesen fra NTNU, Liv Inger Tønjum fra Innovasjon Norge og Thomas Hansteen fra Norges forskningsråd som har bistått faglig. Vi vil også gjerne takke de mange universiteter og høgskoler som generøst har bidratt med å sende oss bilder og artikler om Kina-samarbeidet. Alf Rasmussen, Direktør SIU SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA/5

6 Kinesiske og norske erfaringar Tekst: SIU / Foto: Privat Shenghan SUN Masterstudent i Urban Ecological Planning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Eg har funne meg godt til rette i Noreg. Lufta er frisk og den vakre naturen gjer at eg kjenner meg veldig avslappa her. Dei største utfordringane då eg kom var språket, klimaet og den norske levemåten. Men det tok ikkje meir enn ein månad før usikker heten forsvann. Det er heilt klart mange fordelar med utveksling mellom Noreg og Kina. Eg trur også det kan påverka det generelle tilhøvet mellom dei to landa. Både det norske og det kinesiske utdanningssystemet er strengt, men skilnaden ligg i ressursar, økonomisk støtte, utdanningsnivå og læremåtar. I Noreg får eg meir ressursar til å gå djupare inn i det eg studerer. Mitt råd til dei som tenker at dei skal dra på utveksling er at dei bør setta seg inn i kulturen til det andre landet. Då vert overgangen lettare. Vilde Målsnes Master i økonomisk styring ved Norges Handelshøgskole Hausten 2011 var eg på utveksling til Tsinghua University i Beijing, eitt av Kinas fremste universitet. Her deltok eg i eit MBA-program med undervisning på engelsk. Eg valde Kina fordi det var ukjend og nytt, og for å få relasjonar eg kan bruka i framtida. Opphaldet gav meg ei heilt ny forståing av kinesisk jobb kultur og væremåte. I klassen min var det over 30 ulike nasjonalitetar. Dette gav meg innsikt i læringskulturar og arbeids metodar frå heile verda. Kinesarane er svært opptekne av kjennskap og venskap. For å gjera business i Kina må ein ha quanxi, det kinesiske ordet for nettverk og eksisterande relasjonar. Utveksling er eit unikt høve til å skapa slike band. Mange kinesarar kan dessutan ikkje eit einaste ord engelsk, og set utruleg stor pris på det dersom du prøver å læra deg litt kinesisk. Då er det også lettare å komma tettare innpå folk. Hong Wu Førsteamanuensis, Høgskolen i Østfold, avdeling for ingeniørfag Høgskolen i Østfold har samarbeida med Shijiazhuang University of Economics sidan 2001, og eg har besøkt institusjonen årleg med faste undervisnings opplegg innan produktutvik ling og innovasjon og entreprenør skap. I tillegg har eg nyleg blitt involvert i eit forskingsprosjekt i materialteknologi med Beijing Jiaotong University, som eg har besøkt tre gongar det siste året. Dei kinesiske kollegaene er svært engasjerte i samarbeidet. Studentane er motiverte og fagleg sterke, til dømes med teoretisk modellering og matematisk kalkulering. Dei største utfordringane har vore for lite kjennskap til kvarandre og til korleis ulike system fungerer. Ofte er det den personlege kjemien som avgjer vegen vidare for samarbeidet. Uansett kjem ein langt ved å vera nysgjerrig og interessert i kva som skjer i Kina. 6/SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA

7 Rigmor Johnsen Koordinator for SINCIERE-senteret (Sino Norwegian Centre for Interdisciplinary Environmental Research). Jobbar også med kultur- og medieprosjekt mellom Norge og Kina. Eg var i Kina som student frå 1981 til 1983, og har sett 30 år med reform i landet. Fagfelta mine er sosialantropologi, kinesisk og utviklingsspørs mål. Eg hadde også mine barne- og ungdomsår i Asia. Kina er ein stor og spennande læringsarena innanfor nærmast alle fag. Frå min ståstad har eg sett behovet for å tenka tverrfagleg, og kor viktig det er med verkeleg eigarskap til prosjekt og god kommunikasjon mellom to vidt ulike språkverder. Kina har også verdas raskaste voksande gruppe av vitskapsfolk, ei sterk kulturell verdsetting av utdanning, og ein klar nasjonal plan for utvikling av kunnskaps samfunnet. Kinas vegvalg er viktige for oss og for våre born. Dersom ein samarbeider med kinesiske institusjonar er det viktig å utvikla eit nettverk av gode forbindelsar. Carlos Oscar Alejandro Soto Vidal Femårig masterprogram i farmasi, Universitetet i Bergen Eg var utvekslingsstudent i fire månader ved Second Military Medical University i Shanghai, i forbindelse med masteroppgåva mi. Asia var for meg eit nytt og spennande kontinent, både fagleg og sosialt. Det var på det personlege planet eg lærte mest. Det var fascinerande å komma så tett innpå kinesarane og sjå kor mykje me har til felles. Dei er sjenerøse, hjelpsame, og har stor sjølvdisiplin. Med disiplin meiner eg evna til å jobba sju dagar i veka utan fridagar mellom dei store feriane. Nordmenn burde innsjå kor utruleg bra me har det i Noreg. Eg har lært mykje av mitt opphald i Kina, og eg er sikker på at fleire i Noreg kan gjera det same. WEN Hua Mastergrad i sosialantropologi, Universitetet i Bergen Eg fekk støtte frå NORAD Fellowship Programme til å studera i Bergen i to år. Før eg kom hadde eg eit bilete av fjordar, fjell og vintersport. Det viste seg å stemma land skapet i Noreg er spektakulært, særleg i Nord-Noreg. Som student ved UiB opparbeida eg meg evna til kritisk tenking. Denne kunnskapen har eg hatt stor glede av i mitt arbeid som forskar. Som antropologistudent er det essen sielt å læra frå andre kulturar. Då eg studerte i Noreg hadde eg vener frå mange ulike land. Dette gav meg definitivt eit breiare kulturelt perspektiv, og det var i denne perioden eg bestemte meg for å ta ein doktorgrad innan antropologi. No jobbar eg for United Nations Population Fund (UNFPA) i Kina, med eit stort forskings prosjekt om likestilling mellom kvinner og menn. SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA/7

8 Strukturen i det kinesiske utdanningssystemet Universities or research institutes Doctorate study 3 Y Universities or research institutes Master s study 3 Y Universities Bachelor 4 Y Vocational Colleges/Polytechnics Dazhuan (Associate Degree) 3 Y Senior middle shools 3 Y Vocational schools 2-3 Y Junior middle shools 3 Y Primary schools 6 Y (years) Kilde: Chinese Higher Education Reforms and Tendencies. Yuzhou Cai, SIU Report 4/2011 De ti mest populære høyere utdanningsinstitusjonene for kinesiske studenter i Norge, høsten 2011 Utvekslingsstudenter 1 Kinesiske studenter registrert ved norske institusjoner, alle. Disputerte for doktorgrad *** Institusjon Lavere grad Master Annet nivå * Handelshøyskolen BI Høgskolen i Narvik Høgskolen i Telemark Høgskolen i Ålesund Norges handelshøyskole Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Andre institusjoner ** Totalt Antallet er inkludert i de neste kolonnene. Kilde: Tall for utvekslingsstudenter og studenter: Database for statistikk om høyere utdanning (DBH), Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. Tall hentet 15. mars * Annet nivå består av høgskolekandidatutdanning, videreutdanning, høyere grad og profesjonsstudium. Kinesiske studenter som tar videreutdanning er registrert her. Eksempel: MA studenter ved BI/Fudan. ** Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Bergen Arkitekt Høgskole, Den norske Eurytmihøyskole, Dronning Mauds Minne Høgskole, Høgskolen i Akershus, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Finnmark, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Molde, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Sogn og Fjordane, Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Volda, Høgskolen i Østfold, Høgskolen Stord/Haugesund, Kunsthøgskolen i Bergen, Kunsthøgskolen i Oslo, Norges Musikkhøgskole, Universitetet i Agder, Universitetet i Nordland, Universitetet i Tromsø. *** Kilde: NIFU. Doktorgradsstudenter er ikke registrert i DBH. 8/SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA

9 Norske studenter på delstudier i Kina Hjemmeinstitusjon, rangert Institusjon Antall Universitetet i oslo 41 BI Handelshøyskolen i Oslo 39 Det Teologiske Menighetsfakultetet 34 Høgskolen i Oslo og Akershus 26 Akupunkturhøyskolen 25 Nla Høgskolen 24 Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 17 Høgskolen i Bergen 16 Universitetet i Bergen 15 Ntnu 13 Høgskolen i Telemark, Notodden 7 Norges Handelshøyskole 5 BI Trondheim 3 Høgskolen i Vestfold 3 BI Stavanger 2 Høgskolen i Ålesund 2 Kunsthøgskolen i Oslo 2 Universitetet i Nordland 2 BI Bergen 1 BI Kristiansand 1 Universitetet i Tromsø 1 Totalt 279 De fleste, 232 studenter var på bachelornivå, og opp holdt seg i Kina ett semester eller kortere. 39 bachelorstudenter i økonomi og administrasjonsfag var i Kina et helt studieår. 47 masterstudenter hadde opphold i Kina. Av disse hadde fem økonomier, to ingeniører og en medisiner opphold på ett år. Hva studerer kinesiske kvotestudenter i Norge? Kvotestudenter Fag Nivå Studenter Akvakultur Bachelor 1 Arkitektur Master 3 Kjemi Master 3 Bygg ingeniør Ph.d. 1 Økonomi Master 23 Økonomi Bachelor 1 Utdanningsvit Master 2 Miljø Master 4 Helse Ph.d. 2 Samfunnsgeografi Master 1 Informasjonsvitenskap Ph.d. 5 Informasjonsvitenskap Master 14 Juridiske fag Master 3 Marine fag Master 2 Mediefag Ph.d. 1 Musikkvitenskap Master 6 Fysikk Ph.d. 2 Fysikk Master 1 Forebyggende helse Ph.d. 3 Forebyggende helse Master 1 Andre fag Ph.d. 2 Andre fag Master 13 Andre fag Bachelor 4 Studenter med stipend over Kvoteordningen får støtte fra Statens Lånekasse til studier i Norge. Lånet ettergis ved tilbakereise til hjemlandet. Studentene rekrutteres fra samarbeidsinstitusjoner i en rekke land, deriblant Kina. Kinesiske studenter i utlandet OECD oppgir at det i 2009 var registrert 3,7 millioner stu denter med nasjonalitet fra et annet land enn der de studerte. Flest studenter kom fra Kina, og de fordelte seg slik: Viktigste mottakerland for kinesiske studenter (prosent av alle kinesiske studenter i utlandet) 1. USA 21,9 2. Japan 14,0 3. Australia 12,4 4. Storbritannia 8,3 5. Korea 6,9 6. Canada 6,1 7. Tyskland 4,4 8. Frankrike 4,2 9. New Zealand 2,5 10. Russland 1,6 11. Italia 0,8 Norden 1. Sverige 0,5 2. Finland 0,4 3. Danmark 0,3 4. Norge 0,1 Kilde: Mobilitetstall fra 2009 OECD Education at a Glance 2011 SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA/9

10 Hvorfor Kina? Kunnskap er internasjonal Forskning og kunnskapsutvikling er en grunn leggende internasjonal aktivitet. For å holde høy kvalitet må norske universiteter være en del av den internasjonale kunnskapsfronten, og da må vi være der utviklingen skjer, skriver Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen. Kina er et naturlig samarbeidsland En enorm vitalitet ved kinesiske universiteter gjør det viktig og interessant for Universitetet i Oslo å samarbeide med partnere i Kina, skriver rektor Ole Petter Ottersen. Tekst: Ole Petter Ottersen/Rektor UiO Foto: Paul S. Amundsen/UiB Tekst: Sigmund Grønmo/rektor UiB Universitetet i Bergen er et internasjonalt anerkjent forsknings universitet. Kvalitet skal være den røde tråden i all vår aktivitet. Når vi satser på samarbeid med kinesiske universi teter, er det både fordi Kina spiller en stadig viktigere rolle i den internasjonale kunnskapsutviklingen og fordi det gir våre studenter kunnskap for framtiden. UiBs hovedprinsipp for utvekslingsavtaler er at disse skal baseres på eller utvikles i tilknytning til forskningssamarbeid. Slik sikrer vi at et faglig fundament av høy kvalitet er grunnlaget for hvor vi sender studentene våre. Utveksling skal handle om å utvikle seg faglig. Gjennom å basere utveksling på forskningssamarbeid sikrer vi at studentene våre reiser til institusjoner som holder en så høy kvalitet og interessant profil at de også er interessante partnere for forskerne våre. Den faglige utviklingen handler ikke bare om det rent faglige, men også om å møte nye perspektiver. Ved å gi studentene våre muligheter til å reise langt bort, til blant annet Kina, møter de en helt annen hverdag og helt nye perspektiver. Dette møtet er viktig for akademisk utvikling, men det gir også verdifull innsikt og forståelse av en annen kultur. Det å sende studenter på utveksling til Kina er verdifullt både for studentene selv, akademia og samfunnet ellers. Kontaktene, kunnskapen og perspektivene vil de ha stor nytte og glede av uansett hvor veien går videre. For Norge er det utvilsomt svært verdifullt med kandidater som har førstehåndskjennskap til de store vekstøkonomiene. Universitetet i Bergen er medlem av WUN (World Universities Network). Dette nettverket består av 18 ledende forskningsuniversiteter fra fem kontinenter, deriblant Nanjing University, Zhejiang University og the Chinese University of Hong Kong. Universitetet i Bergen er også en av 26 partnere fra de nordiske landene som samarbeider om Det nordiske senteret ved i Fudan-universitetet i Shanghai. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen/UiO Universitetet i Oslo har som mål å være et internasjonalt ledende forskningsuniversitet. Dette gjøres blant annet gjennom økt fokus på strategisk internasjonalt samarbeid. UiOs Handlingsplan for internasjonalisering ( ) fremhever sam arbeid med prioriterte land, og her har Kina en naturlig plass. Enorm vitalitet Kina er en stadig viktigere global aktør både innen forskning, utdanning og ikke minst i verdensøkonomien. Kinas myndigheter og forskningsmiljøer er svært bevisst landets potensiale, og det brukes store ressurser for å bygge opp kapasitet og kompetanse innen universitetssektoren. Dette gir enorm vitalitet, og gjør det både interessant og svært viktig for Universitetet i Oslo å samarbeide med kinesiske partnere. UiOs samarbeid med Kina startet lenge før Kina ble en økonomisk gigant. Gode relasjoner bygget opp over tid innen både forskning og studier og engasjement på ledelsesnivå har vært avgjørende for utviklingen av et bærekraftig samarbeid med Kina. UiOs forskere er engasjert i samarbeid med kinesiske partnere innenfor humaniora og samfunnsfag, matematikk og naturvitenskap og ikke minst innenfor medisinske fag. Faglig samarbeid UiOs faglig sterke sinologimiljø har siden 1995 vært en viktig døråpner for samarbeid med kinesiske partnere innen språk og kulturstudier. UiO har siden midten av nittitallet inngått avtaler med de beste kinesiske institusjonene, blant annet Chinese Academy of Science (CAS), Beijing University og universi tetene i Fudan, Nanjing, Wuhan og Zhejiang. På 2000-tallet har en rekke nye faglige forbindelser utviklet seg, blant annet innen tema som miljøforskning, kreftforskning, menneske rettigheter, den nordiske velferdsmodellen og Ibsen-studier. UiO har tatt opp kinesiske studenter til masterog ph.d.-studier innenfor mange fag siden 1980-tallet, og kinesiske ph.d.-kandidater utgjør i dag den tredje største internasjonale ph.d.-gruppen ved UiO. Disse stipendiatene utgjør viktige faglige kontakter. Utviklingen går også motsatt vei: Flere av UiOs vitenskapelig ansatte har i senere tid blitt tilbudt professor-ii-stillinger ved kinesiske universiteter. 10/SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA

11 Hvorfor Kina? Støtte til forskningssamarbeid med Kina Selv om Kunnskapsdepartementet legger premissene for hvilke land som prioriteres som samarbeidsland, er det i praksis Utenriksdepartementet som i størst grad setter preg på den faglige profilen i samarbeidet med Kina. Forskingsrådets oppgave er å følge opp departementenes prioriteringer. Dette innebærer å legge til rette for at forskningssamarbeidet med Kina øker. Tekst: Thomas Hansteen/Spesialrådgiver og Koordinator for Kinasamarbeidet i Norges forskningsråd De siste årene har vi i Forskningsrådet merket en stor økning i interessen for forskningssamarbeid med både India og Kina, og aller mest knyttet til Kina. Forskningsrådet får nesten daglig henvendelser om hvordan man kan finansiere forskningssamarbeid med Kina, på en rekke ulike fagfelt. Det er ikke åpenbart hva denne interessen skyldes. Kina har hatt en stor vekst i forskningsbudsjettene de siste ti årene, større enn den økonomiske veksten generelt, og mange vestlige eksperter hevder at Kina vil være ledende i verden innenfor fagområder som bioteknologi, nanoteknologi og IKT i løpet av de neste fem til ti år. Dette støttes bare delvis av bibliometridata, som viser at kinesisk forskning står sterkest innenfor matematikk, ingeniørfag, kjemi og landbruks forskning. Det er stor variasjon i kvaliteten på kinesisk forskning, og det er ikke enkelt å få noen oversikt over denne variasjonen. Hvorfor retter norske forskere blikket mot Kina fremfor for eksempel nabolandet Japan, som har demonstrert forskningskvalitet i verdenstoppen? Svaret er ikke opplagt, men kan henge sammen med Kinas vekst, både økonomisk, men i enda større grad forsknings messig. Foto: Shanghai Shutterstock Kina er også høyt prioritert som industrielt samarbeids land og handelspartner. Forskning og innovasjonssamarbeid kan bidra til å etablere næringssamarbeid på andre områder enn maritim industri, som i dag er dominerende. Kina satser for eksempel tungt på miljøteknologi, og både IKT, materialforskning og bioteknologi er relevante for denne satsingen. Hva gjør Forskningsrådet? Forskningsrådet arbeider for å øke forsknings samarbeidet med Kina ved å følge opp Forskingsmeldingen, regjeringens Kinastrategi og stat-til-stat-avtalen om samarbeid om vitenskap og teknologi. Måten vi følger opp dette på, er nedfelt i Forskningsrådets strategi for internasjonalt samarbeid og programnotatet til Forskningsrådets Kinasatsing. Kinasatsingen er finansiert av NORAD og forener det geografiske perspektivet (Kina) med de faglige perspek tivene og prioriteringene til Forskningsrådet innenfor noen tema. Disse temaene er klima, miljø, klimateknologi og velferd. Dette er de samme LEDENDE I VERDEN?/ Mange vestlige eksperter hevder at Kina snart vil være ledende i verden innenfor fagområder som bioteknologi, nanoteknologi og IKT. I dag er kinesisk forskning trolig sterkest innenfor matematikk, ingeniørfag, kjemi og landbruksforskning. SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA/11

12 Hvorfor Kina? Foto: Kongjian Yu/UMB PRODUKTIVT LANDSKAP/ En studiegruppe fra Shenyang Jianzhu University. temaene som er nedfelt i samarbeidsavtalen mellom Kina og Norge. I avtalen er også polarforskning prioritert. Kinasatsingen kommer til uttrykk ved utlysninger av forskningsmidler gjennom forsknings programmene NORKLIMA, MILJØ 2015, RENERGI, CLIMIT og VAM (velferd). Disse utlysningene har krav om kinesiske partnere. I noen tilfeller har Forskningsrådet lyst ut midler i et samarbeid med Chinese Academy of Sciences (CAS). Forskningsrådet forvalter også ulike mobilitetsordninger i samarbeid med de kinesiske institusjonene National Natural Science Foundation of China (NSFC) og Chinese Scholarship Council. Finansiering i Kina La oss vende tilbake til NSFC. Dette er et forskningsråd, opprettet etter vestlig modell. Utgangspunktet er de største forskningsrådene i USA og Tyskland (NSF og DFG), og modellen er modifisert slik at den passer i Kina. NSFC bruker uavhengige fagfellevurderinger og finansierer forskning både ved universiteter og institutter. NSFC ble nylig evaluert av en internasjonal ekspertkomité, og komiteen peker på noen forbedringspunkter. Det viktigste er at NSFC bør ta sikte på å innvilge større prosjekter. Men komiteen peker også på strukturelle svakheter i kinesisk forskning. For eksempel hevder komiteen at fordi forskerlønningene er så lave, går en del av forskningsmidlene til privat forbruk, og antyder at dette er et systematisk problem. Samtidig er forskning og innovasjon fremhevet i Kinas 12. femårsplan som et middel til fortsatt økonomisk vekst, sammen med økt innenlands forbruk. Se mer om dette i Kari Kveseths artikkel «Kina en global partner innen forskning, innovasjon og utdanning» i denne rapporten. Norske forskningsinstitusjoner i Kina Kina er kjent for å «låne og lære», og norske institusjoner bør ha et bevisst forhold til rettigheter til bruk av kunnskap (IPR). Dette er ikke spesielt for Kina, men gjelder alt samarbeid der immaterielle rettigheter blir eksponert. Muligheten til rettslig å forfølge IPRbrudd er til stede i Kina, hvor det er opprettet egne IPR-domstoler, og Kina er tilknyttet internasjonale patentsamarbeid. Dette er likevel ikke tilstrekkelig, og man må nok være forberedt på å forfølge eventuelle krenkelser av immaterielle rettigheter. Kina og Norge samarbeider i noen større internasjonale prosjekter. De viktigste er innenfor polarforskning hvor Kina deltar både i EISCAT-samarbeidet og SIOS. Kina har også etablert en forskningsstasjon i Ny-Ålesund, og Norsk Polar institutt undertegnet i 2010 en samarbeidsavtale med Polar Research Institute of China (PRIC). Norge og Kina samarbeidet i 2010 om 371 vitenskapelige artikler (Science Metrix, 2011). Publiserings samarbeidet har økt hvert år siden De tre største norske universitetene, UIO, UiB og NTNU, har alle en rekke avtaler med kinesiske institusjoner. Disse avtalene er i varierende grad aktive, men de tre universitetene har mange aktive relasjoner til kinesiske partnere innenfor ulike fagområder. Også Sintef, Bioforsk, Universitetet i Agder, Genøk og Bjerknessenteret har aktive avtaler med Kina, ifølge en kartlegging NIFU gjorde for Forskningsrådet i Alt i alt ble det meldt inn 69 avtaler mellom norske og kinesiske institusjoner, og mange av disse omfatter også utdanning. Interessant er det imidlertid at flere avtaler som vi vet er aktive, ikke ble fanget opp av denne undersøkelsen, slik at antall avtaler sannsynligvis er langt høyere. Når vi ser på konkrete aktiviteter som Forskningsrådet på ulike måter har kjennskap til, er det flere eksempler på svært vellykkede institusjons samarbeid. Norden og Europa Danmark og Sverige har ulike tilnærminger til forskningssamarbeid med Kina. Danmark satser konsentrert ved å oppføre et eget dansk universitetssenter ved et universitet i Beijing (GUCAS). Alle de danske universitetene er med på dette. I Sverige har myndighetene, i likhet med Norge, en mindre proaktiv og mer bottom-up-basert tilnærming. Likevel er det svenske samarbeidet, målt gjennom bibliometri, tre ganger større enn det norske, med over tusen samarbeidsartikler årlig. For Forskningsrådet er det hele tiden en avveining mellom hvorvidt vi skal satse på det bilaterale samarbeidet med Kina, bidra til å etablere en sterkere nordisk plattform eller rette en større del av innsatsen mot Kina-samarbeid i regi av EU. Det europeiske forskningssamarbeidet med Kina skyter nå fart gjennom en avtale mellom EU og Kina knyttet til Kinas deltakelse (som tredjeland) i rammeprogrammet for forskning og innovasjon. EUs rammeprogram er en arena hvor norske og kinesiske forskere sammen kan hente finansiering til større forskningsprosjekter. Og sist, men ikke minst, har Kina de siste årene satset voldsomt på oppbygging av forsknings infrastruktur, hovedsakelig innenfor naturviten skapene, som norske forskere kan utnytte både bilateralt og gjennom nordiske og europeiske konsortier. Det å utnytte nordiske og europeiske partnere i Kinasamarbeidet har aldri vært mer aktuelt enn nå. Forskning utføres i stadig større grad gjennom multinasjonalt samarbeid. 12/SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA