SIU RAPPORTSERIE. Rapport. Landrapport Kina

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SIU RAPPORTSERIE. Rapport. Landrapport Kina"

Transkript

1 SIU RAPPORTSERIE Rapport 02/2012 Landrapport Kina

2 Utgiver/ Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), mai 2012 Ansvarlig redaktør/ Kjell G. Pettersen Redaktør/ Ingebjørg Birkeland Redaksjon/ Ingebjørg Birkeland, Tordis Marie Espeland Forsidefoto: UiO-student Klara Vatten på sykkel i Beijings gater. Fotograf: Kine Merete Langård Illustrasjonsfoto s. 3, 8, 9, 34, 35, 36 og 43: Kine Merete Langård, Liv Inger Tønjum og Grethe Tidemann Takk til DAAD for at vi fritt har fått hente inspirasjon fra Gate Germanys hefte Länderprofile. Analysen-Erfahrungen-Trends. Edition China. ISSN ISBN Rapporten kan lastes ned fra 2/SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA

3 INNHOLD Kart og adresser /4 / Forord Direktør Alf Rasmussen, SIU /5 / Kinesiske og norske erfaringer /6 / Noen relevante fakta Strukturen i det kinesiske utdanningssystemet De mest populære utdanningsinstitusjonene for kinesiske studenter i Norge Norske studenter på delstudier i Kina Hva studerer kinesiske kvotestudenter i Norge Kinesiske studenter i utlandet /8 / Hvorfor Kina? Kunnskap er internasjonal Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen /10/ Kina er et naturlig samarbeidsland Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo /10/ Forskningssamarbeid med Kina Thomas Hansteen, Norges forskningsråd /11/ Kina en global partner innen forskning, innovasjon og utdanning Kari Kveseth, Norges ambassade i Beijing /13/ Høyere utdanning i Kina Masseuniversitet og kvalitet Tekst: SIU /16/ På den kinesiske skolebenken Mette Halskov Hansen, UiO /18/ Hvor kommer den kinesiske drømmen om utdannelse fra? Mette Halskov Hansen, UiO /19/ Høyere utdanning i Hong Kong Stein Haugom Olsen, HiØ /21/ Norsk-kinesisk kontakt og erfaring To år på Kinas beste universitet Intervju med Thorjørn Larssen, UiO /22/ Bachelor i antropologi med ett semester i Kina Intervju med Leif Manger, UiB /24/ Med MBA-tilbud i Kina Intervju med Sissel T. Hammerstrøm, BI /25/ Kontakt Norge Kina i høyere utdanning Tekst:SIU /26/ Fra nettverksbygging til felles sentre Torbjørn Digernes rektor ved NTNU /29/ Godt fundert faglig samarbeid Intervju med Arne M. Bredesen, NTNU /30/ Energiforsyning i Kina, om utfordringer og valg Young Lee, Shanghai Jiao Tong University /31/ Kinesiske studentar kjenner Vesten godt Intervju med Åse Marsteen Falch, HiN /32/ Å lære kinesisk i Kina Intervju med Halvor Eifring, UiO /33/ Ingeniørutdanninger med ulikt fokus Frode Eika Sandnes, HiOA /34/ Noen eksempler på nordisk satsing Dansk universitetssenter i Kina Finske studenter med praksisplass i Kina Kinesiske stipendiater til Sverige Tar svensk barnevogn til Kina /35/ Norsk næringsliv i Kina Kina kunnskap i høyere økonomisk utdanning Eirik Vatne, NHH /38/ Språkkunnskaper for økt handel Intervju med Knut Hallvard Lerøy, Lerøy Seafood /39/ Norske bedrifters fokus Pål Arne Kastmann og Hilde Sørlie, Innovasjon Norge /40/ Videre lesing og aktuelle nettadresser /44/ SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA/3

4 Folkerepublikken Kina Hovedstad: Beijing. Stor-Beijing: ca 17,55 millioner innbyggere, herav mer enn fem millioner gjestearbeidere. Befolkning offisielle tall: 1,338 Mrd (Verdensbanken 2010, inkluderer ikke Hong Kong, Macao eller Taiwan), ca 92 prosent Han-kinesere, 55 minoriteter (Zhuang, Mandschu, Hui, Miao, Uighurer, Yi, Mongoler, Tibeter, Buyi, Koreanere og andre). KAZAKHSTAN Befolkningsøkning per år: 0,49 prosent RUSSIA Stats/regjeringsform: Sosialistisk republikk med kommunistisk partisystem BNP 2011: billioner USD. BNP per hode: 4260 USD (Verdensbanken 2010) Heilongjiang Harbin MONGOLIA KYRGYZSTAN Ürümqi Jilin Shenyang AFG. PAK. Xinjiang Qinghai Gansu Indre Mongolia (Neimenggu) Ningxia Lanzhou Huanghe (Guleelven) Shaanxi Xi an Shanxi Henan Bejing Tianjin Tianjin Hebei Shandong Zhengzhou Nanjing Liaoning Jiangsu Gulehavet NORD- KOREA SØR- KOREA INDIA NEPAL Tibet (Xizang) Lhasa BHUTAN Sichuan Chengdu Chongqing Chongqing Guizhou Changjiang Hubei Hunan Wuhan Jiangxi Fujian Zhejiang Shanghai BANGLADESH Provins Autonom region MYANMAR Yunnan VIETNAM Guangxi Guangzhou Guangdong Shenzhen Hong Kong TAIWAN LAOS Hainan Adresser I Kina: THAILAND Norges ambassade ligger i Beijing, og det er konsulater i Shanghai, Guangzhou, Hong Kong og Mongolia. For kontaktinformasjon, se: Kari Kveseth, forsknings- og utdanningsråd CAMBODIA I Norge: Embassy of the People s Republic of China, PHILIPPINES har to addresser i Oslo. For mer informasjon, se: Education Section, Ambassadens besøksadresse er: Royal Norwegian Embassy No. 1 Dong Yi Jie, San Li Tun Beijing Innovasjon Norge har kontorer i Beijing og Shanghai. For mer informasjon, se: Kontorer-i-utlandet/Kina---Beijing/ 4/SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA

5 Foto: Mauricio Pavez/SIU Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er et forvaltnings organ under Kunnskapsdepartementet. SIU er Norges kontor for internasjonale program og tiltak i både høyere utdanning og grunnopplæringen på vegne av flere offentlige oppdragsgivere, og samordner tiltak på nasjonalt nivå i samsvar med offisielle retnings linjer for politikken på feltet. SIU skal fremme internasjonalisering, kulturell kommunikasjon og internasjonal mobilitet i utdanningsløpet, og gjennom ulike internasjonaliseringstiltak bidra til å heve kvaliteten på norsk utdanning. Som kompetansesenter er en av SIUs viktigste oppgaver å utvide og styrke kunnskapsgrunnlaget for videre internasjonalisering av norsk utdanning gjennom utrednings- og analysearbeid. Formålet med SIUs rapporter er å gi myndig heter og sektoren selv økte forutsetninger for utforming av tiltak og strategier for internasjonalisering. Folkerepublikken Kina er verdens mest folkerike stat. Det er også en av de raskest voksende økonomier i verden, og det forventes at Kina om få år vil gå forbi USA som verdens største økonomi. For norske bedrifter er Kina svært interessant som marked for investeringer og eksport. Importen fra Kina til Norge øker stadig, og det forventes at kinesisk eierskap i norske bedrifter vil øke. Kinesiske myndigheter har som mål å utvikle en kunnskapsbasert økonomi, og satsing på forskning og høyere utdanning gjør at Kina også her er på veg til å bli en viktig global aktør. Den som skal samarbeide med et land og en kultur som er så ulik vår egen, trenger noe kunnskap om «den andre». SIU har i denne rapporten samlet artikler om kinesisk høyere utdanning og norskkinesisk samarbeid innen høyere utdanning. Norske bedrifter er i større grad enn norsk akademia til stede i Kina, og heftet inkluderer presentasjoner knyttet til norsk næringslivs erfaringer. Til sammen håper vi dette vil gi et bilde av Kina som er interessant for de som utvikler sine samarbeidsrelasjoner her. Stor takk til professor Rune Svarverud fra Universitetet i Oslo, stipendiat Hans Jørgen Gaasemyr fra Universitetet i Bergen, professor Arne M. Bredesen fra NTNU, Liv Inger Tønjum fra Innovasjon Norge og Thomas Hansteen fra Norges forskningsråd som har bistått faglig. Vi vil også gjerne takke de mange universiteter og høgskoler som generøst har bidratt med å sende oss bilder og artikler om Kina-samarbeidet. Alf Rasmussen, Direktør SIU SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA/5

6 Kinesiske og norske erfaringar Tekst: SIU / Foto: Privat Shenghan SUN Masterstudent i Urban Ecological Planning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Eg har funne meg godt til rette i Noreg. Lufta er frisk og den vakre naturen gjer at eg kjenner meg veldig avslappa her. Dei største utfordringane då eg kom var språket, klimaet og den norske levemåten. Men det tok ikkje meir enn ein månad før usikker heten forsvann. Det er heilt klart mange fordelar med utveksling mellom Noreg og Kina. Eg trur også det kan påverka det generelle tilhøvet mellom dei to landa. Både det norske og det kinesiske utdanningssystemet er strengt, men skilnaden ligg i ressursar, økonomisk støtte, utdanningsnivå og læremåtar. I Noreg får eg meir ressursar til å gå djupare inn i det eg studerer. Mitt råd til dei som tenker at dei skal dra på utveksling er at dei bør setta seg inn i kulturen til det andre landet. Då vert overgangen lettare. Vilde Målsnes Master i økonomisk styring ved Norges Handelshøgskole Hausten 2011 var eg på utveksling til Tsinghua University i Beijing, eitt av Kinas fremste universitet. Her deltok eg i eit MBA-program med undervisning på engelsk. Eg valde Kina fordi det var ukjend og nytt, og for å få relasjonar eg kan bruka i framtida. Opphaldet gav meg ei heilt ny forståing av kinesisk jobb kultur og væremåte. I klassen min var det over 30 ulike nasjonalitetar. Dette gav meg innsikt i læringskulturar og arbeids metodar frå heile verda. Kinesarane er svært opptekne av kjennskap og venskap. For å gjera business i Kina må ein ha quanxi, det kinesiske ordet for nettverk og eksisterande relasjonar. Utveksling er eit unikt høve til å skapa slike band. Mange kinesarar kan dessutan ikkje eit einaste ord engelsk, og set utruleg stor pris på det dersom du prøver å læra deg litt kinesisk. Då er det også lettare å komma tettare innpå folk. Hong Wu Førsteamanuensis, Høgskolen i Østfold, avdeling for ingeniørfag Høgskolen i Østfold har samarbeida med Shijiazhuang University of Economics sidan 2001, og eg har besøkt institusjonen årleg med faste undervisnings opplegg innan produktutvik ling og innovasjon og entreprenør skap. I tillegg har eg nyleg blitt involvert i eit forskingsprosjekt i materialteknologi med Beijing Jiaotong University, som eg har besøkt tre gongar det siste året. Dei kinesiske kollegaene er svært engasjerte i samarbeidet. Studentane er motiverte og fagleg sterke, til dømes med teoretisk modellering og matematisk kalkulering. Dei største utfordringane har vore for lite kjennskap til kvarandre og til korleis ulike system fungerer. Ofte er det den personlege kjemien som avgjer vegen vidare for samarbeidet. Uansett kjem ein langt ved å vera nysgjerrig og interessert i kva som skjer i Kina. 6/SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA

7 Rigmor Johnsen Koordinator for SINCIERE-senteret (Sino Norwegian Centre for Interdisciplinary Environmental Research). Jobbar også med kultur- og medieprosjekt mellom Norge og Kina. Eg var i Kina som student frå 1981 til 1983, og har sett 30 år med reform i landet. Fagfelta mine er sosialantropologi, kinesisk og utviklingsspørs mål. Eg hadde også mine barne- og ungdomsår i Asia. Kina er ein stor og spennande læringsarena innanfor nærmast alle fag. Frå min ståstad har eg sett behovet for å tenka tverrfagleg, og kor viktig det er med verkeleg eigarskap til prosjekt og god kommunikasjon mellom to vidt ulike språkverder. Kina har også verdas raskaste voksande gruppe av vitskapsfolk, ei sterk kulturell verdsetting av utdanning, og ein klar nasjonal plan for utvikling av kunnskaps samfunnet. Kinas vegvalg er viktige for oss og for våre born. Dersom ein samarbeider med kinesiske institusjonar er det viktig å utvikla eit nettverk av gode forbindelsar. Carlos Oscar Alejandro Soto Vidal Femårig masterprogram i farmasi, Universitetet i Bergen Eg var utvekslingsstudent i fire månader ved Second Military Medical University i Shanghai, i forbindelse med masteroppgåva mi. Asia var for meg eit nytt og spennande kontinent, både fagleg og sosialt. Det var på det personlege planet eg lærte mest. Det var fascinerande å komma så tett innpå kinesarane og sjå kor mykje me har til felles. Dei er sjenerøse, hjelpsame, og har stor sjølvdisiplin. Med disiplin meiner eg evna til å jobba sju dagar i veka utan fridagar mellom dei store feriane. Nordmenn burde innsjå kor utruleg bra me har det i Noreg. Eg har lært mykje av mitt opphald i Kina, og eg er sikker på at fleire i Noreg kan gjera det same. WEN Hua Mastergrad i sosialantropologi, Universitetet i Bergen Eg fekk støtte frå NORAD Fellowship Programme til å studera i Bergen i to år. Før eg kom hadde eg eit bilete av fjordar, fjell og vintersport. Det viste seg å stemma land skapet i Noreg er spektakulært, særleg i Nord-Noreg. Som student ved UiB opparbeida eg meg evna til kritisk tenking. Denne kunnskapen har eg hatt stor glede av i mitt arbeid som forskar. Som antropologistudent er det essen sielt å læra frå andre kulturar. Då eg studerte i Noreg hadde eg vener frå mange ulike land. Dette gav meg definitivt eit breiare kulturelt perspektiv, og det var i denne perioden eg bestemte meg for å ta ein doktorgrad innan antropologi. No jobbar eg for United Nations Population Fund (UNFPA) i Kina, med eit stort forskings prosjekt om likestilling mellom kvinner og menn. SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA/7

8 Strukturen i det kinesiske utdanningssystemet Universities or research institutes Doctorate study 3 Y Universities or research institutes Master s study 3 Y Universities Bachelor 4 Y Vocational Colleges/Polytechnics Dazhuan (Associate Degree) 3 Y Senior middle shools 3 Y Vocational schools 2-3 Y Junior middle shools 3 Y Primary schools 6 Y (years) Kilde: Chinese Higher Education Reforms and Tendencies. Yuzhou Cai, SIU Report 4/2011 De ti mest populære høyere utdanningsinstitusjonene for kinesiske studenter i Norge, høsten 2011 Utvekslingsstudenter 1 Kinesiske studenter registrert ved norske institusjoner, alle. Disputerte for doktorgrad *** Institusjon Lavere grad Master Annet nivå * Handelshøyskolen BI Høgskolen i Narvik Høgskolen i Telemark Høgskolen i Ålesund Norges handelshøyskole Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Andre institusjoner ** Totalt Antallet er inkludert i de neste kolonnene. Kilde: Tall for utvekslingsstudenter og studenter: Database for statistikk om høyere utdanning (DBH), Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. Tall hentet 15. mars * Annet nivå består av høgskolekandidatutdanning, videreutdanning, høyere grad og profesjonsstudium. Kinesiske studenter som tar videreutdanning er registrert her. Eksempel: MA studenter ved BI/Fudan. ** Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Bergen Arkitekt Høgskole, Den norske Eurytmihøyskole, Dronning Mauds Minne Høgskole, Høgskolen i Akershus, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Finnmark, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Molde, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Sogn og Fjordane, Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Volda, Høgskolen i Østfold, Høgskolen Stord/Haugesund, Kunsthøgskolen i Bergen, Kunsthøgskolen i Oslo, Norges Musikkhøgskole, Universitetet i Agder, Universitetet i Nordland, Universitetet i Tromsø. *** Kilde: NIFU. Doktorgradsstudenter er ikke registrert i DBH. 8/SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA

9 Norske studenter på delstudier i Kina Hjemmeinstitusjon, rangert Institusjon Antall Universitetet i oslo 41 BI Handelshøyskolen i Oslo 39 Det Teologiske Menighetsfakultetet 34 Høgskolen i Oslo og Akershus 26 Akupunkturhøyskolen 25 Nla Høgskolen 24 Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 17 Høgskolen i Bergen 16 Universitetet i Bergen 15 Ntnu 13 Høgskolen i Telemark, Notodden 7 Norges Handelshøyskole 5 BI Trondheim 3 Høgskolen i Vestfold 3 BI Stavanger 2 Høgskolen i Ålesund 2 Kunsthøgskolen i Oslo 2 Universitetet i Nordland 2 BI Bergen 1 BI Kristiansand 1 Universitetet i Tromsø 1 Totalt 279 De fleste, 232 studenter var på bachelornivå, og opp holdt seg i Kina ett semester eller kortere. 39 bachelorstudenter i økonomi og administrasjonsfag var i Kina et helt studieår. 47 masterstudenter hadde opphold i Kina. Av disse hadde fem økonomier, to ingeniører og en medisiner opphold på ett år. Hva studerer kinesiske kvotestudenter i Norge? Kvotestudenter Fag Nivå Studenter Akvakultur Bachelor 1 Arkitektur Master 3 Kjemi Master 3 Bygg ingeniør Ph.d. 1 Økonomi Master 23 Økonomi Bachelor 1 Utdanningsvit Master 2 Miljø Master 4 Helse Ph.d. 2 Samfunnsgeografi Master 1 Informasjonsvitenskap Ph.d. 5 Informasjonsvitenskap Master 14 Juridiske fag Master 3 Marine fag Master 2 Mediefag Ph.d. 1 Musikkvitenskap Master 6 Fysikk Ph.d. 2 Fysikk Master 1 Forebyggende helse Ph.d. 3 Forebyggende helse Master 1 Andre fag Ph.d. 2 Andre fag Master 13 Andre fag Bachelor 4 Studenter med stipend over Kvoteordningen får støtte fra Statens Lånekasse til studier i Norge. Lånet ettergis ved tilbakereise til hjemlandet. Studentene rekrutteres fra samarbeidsinstitusjoner i en rekke land, deriblant Kina. Kinesiske studenter i utlandet OECD oppgir at det i 2009 var registrert 3,7 millioner stu denter med nasjonalitet fra et annet land enn der de studerte. Flest studenter kom fra Kina, og de fordelte seg slik: Viktigste mottakerland for kinesiske studenter (prosent av alle kinesiske studenter i utlandet) 1. USA 21,9 2. Japan 14,0 3. Australia 12,4 4. Storbritannia 8,3 5. Korea 6,9 6. Canada 6,1 7. Tyskland 4,4 8. Frankrike 4,2 9. New Zealand 2,5 10. Russland 1,6 11. Italia 0,8 Norden 1. Sverige 0,5 2. Finland 0,4 3. Danmark 0,3 4. Norge 0,1 Kilde: Mobilitetstall fra 2009 OECD Education at a Glance 2011 SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA/9

10 Hvorfor Kina? Kunnskap er internasjonal Forskning og kunnskapsutvikling er en grunn leggende internasjonal aktivitet. For å holde høy kvalitet må norske universiteter være en del av den internasjonale kunnskapsfronten, og da må vi være der utviklingen skjer, skriver Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen. Kina er et naturlig samarbeidsland En enorm vitalitet ved kinesiske universiteter gjør det viktig og interessant for Universitetet i Oslo å samarbeide med partnere i Kina, skriver rektor Ole Petter Ottersen. Tekst: Ole Petter Ottersen/Rektor UiO Foto: Paul S. Amundsen/UiB Tekst: Sigmund Grønmo/rektor UiB Universitetet i Bergen er et internasjonalt anerkjent forsknings universitet. Kvalitet skal være den røde tråden i all vår aktivitet. Når vi satser på samarbeid med kinesiske universi teter, er det både fordi Kina spiller en stadig viktigere rolle i den internasjonale kunnskapsutviklingen og fordi det gir våre studenter kunnskap for framtiden. UiBs hovedprinsipp for utvekslingsavtaler er at disse skal baseres på eller utvikles i tilknytning til forskningssamarbeid. Slik sikrer vi at et faglig fundament av høy kvalitet er grunnlaget for hvor vi sender studentene våre. Utveksling skal handle om å utvikle seg faglig. Gjennom å basere utveksling på forskningssamarbeid sikrer vi at studentene våre reiser til institusjoner som holder en så høy kvalitet og interessant profil at de også er interessante partnere for forskerne våre. Den faglige utviklingen handler ikke bare om det rent faglige, men også om å møte nye perspektiver. Ved å gi studentene våre muligheter til å reise langt bort, til blant annet Kina, møter de en helt annen hverdag og helt nye perspektiver. Dette møtet er viktig for akademisk utvikling, men det gir også verdifull innsikt og forståelse av en annen kultur. Det å sende studenter på utveksling til Kina er verdifullt både for studentene selv, akademia og samfunnet ellers. Kontaktene, kunnskapen og perspektivene vil de ha stor nytte og glede av uansett hvor veien går videre. For Norge er det utvilsomt svært verdifullt med kandidater som har førstehåndskjennskap til de store vekstøkonomiene. Universitetet i Bergen er medlem av WUN (World Universities Network). Dette nettverket består av 18 ledende forskningsuniversiteter fra fem kontinenter, deriblant Nanjing University, Zhejiang University og the Chinese University of Hong Kong. Universitetet i Bergen er også en av 26 partnere fra de nordiske landene som samarbeider om Det nordiske senteret ved i Fudan-universitetet i Shanghai. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen/UiO Universitetet i Oslo har som mål å være et internasjonalt ledende forskningsuniversitet. Dette gjøres blant annet gjennom økt fokus på strategisk internasjonalt samarbeid. UiOs Handlingsplan for internasjonalisering ( ) fremhever sam arbeid med prioriterte land, og her har Kina en naturlig plass. Enorm vitalitet Kina er en stadig viktigere global aktør både innen forskning, utdanning og ikke minst i verdensøkonomien. Kinas myndigheter og forskningsmiljøer er svært bevisst landets potensiale, og det brukes store ressurser for å bygge opp kapasitet og kompetanse innen universitetssektoren. Dette gir enorm vitalitet, og gjør det både interessant og svært viktig for Universitetet i Oslo å samarbeide med kinesiske partnere. UiOs samarbeid med Kina startet lenge før Kina ble en økonomisk gigant. Gode relasjoner bygget opp over tid innen både forskning og studier og engasjement på ledelsesnivå har vært avgjørende for utviklingen av et bærekraftig samarbeid med Kina. UiOs forskere er engasjert i samarbeid med kinesiske partnere innenfor humaniora og samfunnsfag, matematikk og naturvitenskap og ikke minst innenfor medisinske fag. Faglig samarbeid UiOs faglig sterke sinologimiljø har siden 1995 vært en viktig døråpner for samarbeid med kinesiske partnere innen språk og kulturstudier. UiO har siden midten av nittitallet inngått avtaler med de beste kinesiske institusjonene, blant annet Chinese Academy of Science (CAS), Beijing University og universi tetene i Fudan, Nanjing, Wuhan og Zhejiang. På 2000-tallet har en rekke nye faglige forbindelser utviklet seg, blant annet innen tema som miljøforskning, kreftforskning, menneske rettigheter, den nordiske velferdsmodellen og Ibsen-studier. UiO har tatt opp kinesiske studenter til masterog ph.d.-studier innenfor mange fag siden 1980-tallet, og kinesiske ph.d.-kandidater utgjør i dag den tredje største internasjonale ph.d.-gruppen ved UiO. Disse stipendiatene utgjør viktige faglige kontakter. Utviklingen går også motsatt vei: Flere av UiOs vitenskapelig ansatte har i senere tid blitt tilbudt professor-ii-stillinger ved kinesiske universiteter. 10/SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA

11 Hvorfor Kina? Støtte til forskningssamarbeid med Kina Selv om Kunnskapsdepartementet legger premissene for hvilke land som prioriteres som samarbeidsland, er det i praksis Utenriksdepartementet som i størst grad setter preg på den faglige profilen i samarbeidet med Kina. Forskingsrådets oppgave er å følge opp departementenes prioriteringer. Dette innebærer å legge til rette for at forskningssamarbeidet med Kina øker. Tekst: Thomas Hansteen/Spesialrådgiver og Koordinator for Kinasamarbeidet i Norges forskningsråd De siste årene har vi i Forskningsrådet merket en stor økning i interessen for forskningssamarbeid med både India og Kina, og aller mest knyttet til Kina. Forskningsrådet får nesten daglig henvendelser om hvordan man kan finansiere forskningssamarbeid med Kina, på en rekke ulike fagfelt. Det er ikke åpenbart hva denne interessen skyldes. Kina har hatt en stor vekst i forskningsbudsjettene de siste ti årene, større enn den økonomiske veksten generelt, og mange vestlige eksperter hevder at Kina vil være ledende i verden innenfor fagområder som bioteknologi, nanoteknologi og IKT i løpet av de neste fem til ti år. Dette støttes bare delvis av bibliometridata, som viser at kinesisk forskning står sterkest innenfor matematikk, ingeniørfag, kjemi og landbruks forskning. Det er stor variasjon i kvaliteten på kinesisk forskning, og det er ikke enkelt å få noen oversikt over denne variasjonen. Hvorfor retter norske forskere blikket mot Kina fremfor for eksempel nabolandet Japan, som har demonstrert forskningskvalitet i verdenstoppen? Svaret er ikke opplagt, men kan henge sammen med Kinas vekst, både økonomisk, men i enda større grad forsknings messig. Foto: Shanghai Shutterstock Kina er også høyt prioritert som industrielt samarbeids land og handelspartner. Forskning og innovasjonssamarbeid kan bidra til å etablere næringssamarbeid på andre områder enn maritim industri, som i dag er dominerende. Kina satser for eksempel tungt på miljøteknologi, og både IKT, materialforskning og bioteknologi er relevante for denne satsingen. Hva gjør Forskningsrådet? Forskningsrådet arbeider for å øke forsknings samarbeidet med Kina ved å følge opp Forskingsmeldingen, regjeringens Kinastrategi og stat-til-stat-avtalen om samarbeid om vitenskap og teknologi. Måten vi følger opp dette på, er nedfelt i Forskningsrådets strategi for internasjonalt samarbeid og programnotatet til Forskningsrådets Kinasatsing. Kinasatsingen er finansiert av NORAD og forener det geografiske perspektivet (Kina) med de faglige perspek tivene og prioriteringene til Forskningsrådet innenfor noen tema. Disse temaene er klima, miljø, klimateknologi og velferd. Dette er de samme LEDENDE I VERDEN?/ Mange vestlige eksperter hevder at Kina snart vil være ledende i verden innenfor fagområder som bioteknologi, nanoteknologi og IKT. I dag er kinesisk forskning trolig sterkest innenfor matematikk, ingeniørfag, kjemi og landbruksforskning. SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA/11

12 Hvorfor Kina? Foto: Kongjian Yu/UMB PRODUKTIVT LANDSKAP/ En studiegruppe fra Shenyang Jianzhu University. temaene som er nedfelt i samarbeidsavtalen mellom Kina og Norge. I avtalen er også polarforskning prioritert. Kinasatsingen kommer til uttrykk ved utlysninger av forskningsmidler gjennom forsknings programmene NORKLIMA, MILJØ 2015, RENERGI, CLIMIT og VAM (velferd). Disse utlysningene har krav om kinesiske partnere. I noen tilfeller har Forskningsrådet lyst ut midler i et samarbeid med Chinese Academy of Sciences (CAS). Forskningsrådet forvalter også ulike mobilitetsordninger i samarbeid med de kinesiske institusjonene National Natural Science Foundation of China (NSFC) og Chinese Scholarship Council. Finansiering i Kina La oss vende tilbake til NSFC. Dette er et forskningsråd, opprettet etter vestlig modell. Utgangspunktet er de største forskningsrådene i USA og Tyskland (NSF og DFG), og modellen er modifisert slik at den passer i Kina. NSFC bruker uavhengige fagfellevurderinger og finansierer forskning både ved universiteter og institutter. NSFC ble nylig evaluert av en internasjonal ekspertkomité, og komiteen peker på noen forbedringspunkter. Det viktigste er at NSFC bør ta sikte på å innvilge større prosjekter. Men komiteen peker også på strukturelle svakheter i kinesisk forskning. For eksempel hevder komiteen at fordi forskerlønningene er så lave, går en del av forskningsmidlene til privat forbruk, og antyder at dette er et systematisk problem. Samtidig er forskning og innovasjon fremhevet i Kinas 12. femårsplan som et middel til fortsatt økonomisk vekst, sammen med økt innenlands forbruk. Se mer om dette i Kari Kveseths artikkel «Kina en global partner innen forskning, innovasjon og utdanning» i denne rapporten. Norske forskningsinstitusjoner i Kina Kina er kjent for å «låne og lære», og norske institusjoner bør ha et bevisst forhold til rettigheter til bruk av kunnskap (IPR). Dette er ikke spesielt for Kina, men gjelder alt samarbeid der immaterielle rettigheter blir eksponert. Muligheten til rettslig å forfølge IPRbrudd er til stede i Kina, hvor det er opprettet egne IPR-domstoler, og Kina er tilknyttet internasjonale patentsamarbeid. Dette er likevel ikke tilstrekkelig, og man må nok være forberedt på å forfølge eventuelle krenkelser av immaterielle rettigheter. Kina og Norge samarbeider i noen større internasjonale prosjekter. De viktigste er innenfor polarforskning hvor Kina deltar både i EISCAT-samarbeidet og SIOS. Kina har også etablert en forskningsstasjon i Ny-Ålesund, og Norsk Polar institutt undertegnet i 2010 en samarbeidsavtale med Polar Research Institute of China (PRIC). Norge og Kina samarbeidet i 2010 om 371 vitenskapelige artikler (Science Metrix, 2011). Publiserings samarbeidet har økt hvert år siden De tre største norske universitetene, UIO, UiB og NTNU, har alle en rekke avtaler med kinesiske institusjoner. Disse avtalene er i varierende grad aktive, men de tre universitetene har mange aktive relasjoner til kinesiske partnere innenfor ulike fagområder. Også Sintef, Bioforsk, Universitetet i Agder, Genøk og Bjerknessenteret har aktive avtaler med Kina, ifølge en kartlegging NIFU gjorde for Forskningsrådet i Alt i alt ble det meldt inn 69 avtaler mellom norske og kinesiske institusjoner, og mange av disse omfatter også utdanning. Interessant er det imidlertid at flere avtaler som vi vet er aktive, ikke ble fanget opp av denne undersøkelsen, slik at antall avtaler sannsynligvis er langt høyere. Når vi ser på konkrete aktiviteter som Forskningsrådet på ulike måter har kjennskap til, er det flere eksempler på svært vellykkede institusjons samarbeid. Norden og Europa Danmark og Sverige har ulike tilnærminger til forskningssamarbeid med Kina. Danmark satser konsentrert ved å oppføre et eget dansk universitetssenter ved et universitet i Beijing (GUCAS). Alle de danske universitetene er med på dette. I Sverige har myndighetene, i likhet med Norge, en mindre proaktiv og mer bottom-up-basert tilnærming. Likevel er det svenske samarbeidet, målt gjennom bibliometri, tre ganger større enn det norske, med over tusen samarbeidsartikler årlig. For Forskningsrådet er det hele tiden en avveining mellom hvorvidt vi skal satse på det bilaterale samarbeidet med Kina, bidra til å etablere en sterkere nordisk plattform eller rette en større del av innsatsen mot Kina-samarbeid i regi av EU. Det europeiske forskningssamarbeidet med Kina skyter nå fart gjennom en avtale mellom EU og Kina knyttet til Kinas deltakelse (som tredjeland) i rammeprogrammet for forskning og innovasjon. EUs rammeprogram er en arena hvor norske og kinesiske forskere sammen kan hente finansiering til større forskningsprosjekter. Og sist, men ikke minst, har Kina de siste årene satset voldsomt på oppbygging av forsknings infrastruktur, hovedsakelig innenfor naturviten skapene, som norske forskere kan utnytte både bilateralt og gjennom nordiske og europeiske konsortier. Det å utnytte nordiske og europeiske partnere i Kinasamarbeidet har aldri vært mer aktuelt enn nå. Forskning utføres i stadig større grad gjennom multinasjonalt samarbeid. 12/SIU RAPPORT 02/2012: LANDRAPPORT KINA

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Nordic Centre som base for samarbeid om forskning og utdanning med og i Kina

Nordic Centre som base for samarbeid om forskning og utdanning med og i Kina Nordic Centre Fudan University Shanghai (www.nordiccentre.net) Stein Kuhnle Universitetet i Bergen stein.kuhnle@uib.no Internasjonaliseringskonferansen, SiU, Stavanger, 10.mars 2016 Nordic Centre som base

Detaljer

Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter.

Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter. Profileringsseminaret 2011 Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter. Hilde Haaland-Kramer Studieadministrativ avdeling, UiB Innhold Strategi rammer for rekruttering og profilering

Detaljer

SIU Omdømmeundersøkelsen 2012 Bergen, 06.03.13

SIU Omdømmeundersøkelsen 2012 Bergen, 06.03.13 SIU Omdømmeundersøkelsen 2012 Bergen, 06.03.13 Internasjonaliseringskonferansen 2013 Kristin Solheim 1 Mål med undersøkelsen SIU gjennomfører undersøkelsen for tredje gang, og vi ønsker informasjon om:

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Mobilitet. Internasjonal mobilitet i høyere utdanning. Nøkkeltall 2014 01/2015. reisemålet. Antall utreisende delstudenter. går noe ned.

Mobilitet. Internasjonal mobilitet i høyere utdanning. Nøkkeltall 2014 01/2015. reisemålet. Antall utreisende delstudenter. går noe ned. av utdanning 1/215 Studenter fra Norge til utlandet. Hovedtrekk: Tallene for 213 14 viser at veksten i antall gradsstudenter til utlandet fortsetter å stige, og at Storbritannia er det klart største reisemålet.

Detaljer

Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013

Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013 Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013 S1. er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre vitenskapelige/faglige stillinger etter lærestedstype og aldersgruppe i 2012

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Hvor gode er vi på mobilitet?

Hvor gode er vi på mobilitet? Hvor gode er vi på mobilitet? Arne Haugen Internasjonaliseringskonferansen 9. mars 2016 Utvekslingsstudenter fra Norge 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Se verden mens du går på skole!

Se verden mens du går på skole! Se verden mens du går på skole! Informasjons - brosjyre om ordninger som tidligere ble Gå på videregående skole i utlandet markedsført under navnet «FIVAI». Vil du oppleve mer? Er du klar for nye impulser,

Detaljer

Professorer, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1

Professorer, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 Samletabeller 2013 S1 S2 S3 S4 er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 Vitenskapelig/faglig

Detaljer

Oversikt over tabeller for 2013

Oversikt over tabeller for 2013 Oversikt tabeller for 2013 NIFU/Hgu 03.12.2014 Professorer P1 Professor i 2013 etter lærestedstype, kjønn og alder P2 Professor i 2013 etter fagområde, kjønn og alder P3 Professor i 2013 etter universitet,

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Forskningsmeldingen: Klima for forskning Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning

Detaljer

Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013

Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013 Rundskriv Universiteter Høyskoler Private høyskoler Statens lånekasse for utdanning Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013 Støtteordningen gjennom

Detaljer

Strategisk plan 2010-2020

Strategisk plan 2010-2020 Strategisk plan 2010-2020 FOTO: JAN UNNEBERG Visjon: Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal utdanne kandidater til selvstendig klinisk yrkesutøvelse som sikrer at tannhelsetjenester av

Detaljer

Internasjonalisering og studentmobilitet. utdanning. Representantskapsmøte UHR. Kjell G. Pettersen avdelingsdirektør

Internasjonalisering og studentmobilitet. utdanning. Representantskapsmøte UHR. Kjell G. Pettersen avdelingsdirektør Internasjonalisering og studentmobilitet som bidrag til kvalitetsutvikling i høyere utdanning Representantskapsmøte UHR Høgskolen i Molde, 24. mai 2012 Kjell G. Pettersen avdelingsdirektør 1 Hva er kvalitet?

Detaljer

Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner

Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner 2012 2013 2014 Prosjekter finansiert av Norges forskningsråd 286 999 317 139 276 981 Prosjekter finansiert av

Detaljer

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr?

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Samarbeidsmuligheter med NTNU Kunnskap for en bedre verden NTNU skal legge premisser for kunnskapsutviklingen skape verdier

Detaljer

BI I KINA OG KINESERE PÅ BI

BI I KINA OG KINESERE PÅ BI BI I KINA OG KINESERE PÅ BI Bis erfaring med kinesiske studenter NOKUT konferansen 4. november 2010 Ann Kristin H. Calisch Direktør, Master of Science, Handelshøyskolen BI Agenda BIs virksomhet i Kina

Detaljer

SIU Mobilitetstrender i Norge. Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik

SIU Mobilitetstrender i Norge. Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik SIU Mobilitetstrender i Norge Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik 2 Politisk kontekst Education at a Glance/OECD (2010): 3,3 millioner studenter studerte utenfor hjemlandet sitt i 2008 Mange motiver for å

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Høgskolen i Nord - Trøndelag i dag status og faktainformasjon Fakta

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

1. Finansiering av ph.d. -stillinger

1. Finansiering av ph.d. -stillinger NTNU O-sak 3/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.01.2014 Arkiv: Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Ragnhild Lofthus N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Orientering om NTNUs ph.d.-utdanning:

Detaljer

Vindu mot vest eller mot øst. Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg

Vindu mot vest eller mot øst. Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg Vindu mot vest eller mot øst Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg Det norske universitetssenter i St. Petersburg - Grunnlagt i 1998 - Et tverrfaglig forsknings-

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør Avdeling for Ingeniør- og økonomifag ved Høgskolen i Bergen (HiB) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) Norges Handelshøyskole (NHH) Sivilingeniørutdanning i Bergen

Detaljer

Hvordan fikk vi det til? En dekans bekjennelser

Hvordan fikk vi det til? En dekans bekjennelser U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Hvordan fikk vi det til? En dekans bekjennelser Internasjonaliseringskonferansen 2016 Asbjørn Strandbakken dekan ved Det juridiske fakultet 50 % av jusstudentene

Detaljer

Lansering 14. august 2007, Ingeniørenes Hus

Lansering 14. august 2007, Ingeniørenes Hus Lansering 14. august 2007, Ingeniørenes Hus Velkommen til det første møtet i Kinaforum Dagens tema: Presentasjon av Regjeringens Kinastrategi: Mål og prioriteringer i vårt forhold til Kina. Fokus, samordning

Detaljer

Grunnlag for strategiarbeidet

Grunnlag for strategiarbeidet Grunnlag for strategiarbeidet SIUs profileringseminar 28. september 2011 Stig Helge Pedersen 1 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet I St.meld. nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning heter det

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden. Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik

SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden. Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik 2 Mobilitetsstatistikk God statistikk på gradsstudenter i utlandet (Lånekassen) Statistikk om utvekslingsstudenter: systematisk

Detaljer

Tabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger.

Tabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger. Tabell.1 Antall som vil bli rammet av skolepenger. ESTIMATER FOR HVOR MANGE STUDENTER SOM VIL BLI RAMMET AV SKOLEPENGER Internasjonal e 2014 1 Rammede utenfor Europa Rammede i Europa Totalt antall rammede

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

FoU-utgifter FoU-utgifter som andel av BNP i 2011 Prosent 1,84 Endring i FoU-utgifter 2002-2011 Prosent 425,6

FoU-utgifter FoU-utgifter som andel av BNP i 2011 Prosent 1,84 Endring i FoU-utgifter 2002-2011 Prosent 425,6 Veikart Kina 1. Nøkkeltall Bakgrunnstall Befolkning i 2012 Mill. innbyggere 1 350,7 Brutto nasjonalprodukt (BNP) per innbygger i 2012 US$ 6,2 Vekst i brutto nasjonalprodukt (BNP) i 2012 Prosent 7,8 FoU-utgifter

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

Søkning om opptak til høyere utdanning 2016 - Tall fra tjenesten Samordna opptak (SO) ved Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT)

Søkning om opptak til høyere utdanning 2016 - Tall fra tjenesten Samordna opptak (SO) ved Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Søkning om opptak til høyere utdanning - Tall fra tjenesten Samordna opptak (SO) ved Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Fristen for å søke opptak til grunnutdanninger innenfor høyere utdanning

Detaljer

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 1 Kompetansetiltak i klyngen Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 2 Hvorfor er bedriftene så opptatt av kompetanse i vår næring? Konkurransefortrinnet til Norge er utelukkende

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Økonomi og administrasjon er det mest attraktive fagområdet for norske studenter i utlandet, fulgt av medisin og samfunnsfag.

Økonomi og administrasjon er det mest attraktive fagområdet for norske studenter i utlandet, fulgt av medisin og samfunnsfag. Norske studenter og elever i utlandet 2012 2013 Innhold Rekordmange norske studenter i utlandet... 2 Studenter med utenlandsopphold, historisk utvikling... 3 Elever med utenlandsopphold, historisk utvikling...

Detaljer

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag?

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Et innspill om forskning og høyere utdanning innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag Fra Det nasjonale fakultetsmøte for realfag

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

Hvorfor og hvordan skal vi samarbeide med arbeidslivet?

Hvorfor og hvordan skal vi samarbeide med arbeidslivet? Hvorfor og hvordan skal vi samarbeide med arbeidslivet? Eksempler på hvordan vi jobber på utdanningsområdet Erfaring med næringslivsringer og andre møteplasser Problemløsning og kunnskapsutvikling med

Detaljer

EØS-stipendfondene. Margrete Søvik. 30 november 2009

EØS-stipendfondene. Margrete Søvik. 30 november 2009 EØS-stipendfondene Margrete Søvik 30 november 2009 2 Om Hva er EØS stipendfondene? Utforming av fondene Status for fondene. SIUs bidrag 3 Hva er EØS-fondene? Norge, Island og Lichtenstein overfører i perioden

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonalisering BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 medlemmer Representerer over 100.0000

Detaljer

Tabell A.7.1 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftstype og lærested i 2003. Mill. kr.

Tabell A.7.1 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftstype og lærested i 2003. Mill. kr. Tabell A.7.1 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftstype og lærested i 2003. Mill. kr. Driftsutgifter Kapitalutgifter Totalt Totalt Lønn og sosiale Andre Totalt Bygg og anlegg

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Bakgrunn Utvalgets bakgrunn og grunnlag for forslagene A) Kunnskapsbasen Manglende data og forskning på området Problemanalyse

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Strategi 2008-2011. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning

Strategi 2008-2011. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning Strategi 2008-2011 Senter for internasjonalisering av høgre utdanning Innledning Oppgaver Om SIU Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) er et forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Kvalitet i forskerutdanningen

Kvalitet i forskerutdanningen Kvalitet i forskerutdanningen Solveig Fossum-Raunehaug Forskningsavdelingen Seminar i Forskningsutvalget 9. september 2014 Kvalitet i forskerutdanningen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Detaljer

Internasjonal kompetanse

Internasjonal kompetanse Internasjonal kompetanse Næringslivets behov for internasjonal kompetanse hvordan kan vi bedre dra nytte av den kompetanse som finnes i flerkulturelle miljøer? Solveig Holm Bergen Næringsråd 26. oktober

Detaljer

Internasjonalisering det nasjonale perspektivet. Gro Tjore Kristin Amundsen SIU 29.04.2015

Internasjonalisering det nasjonale perspektivet. Gro Tjore Kristin Amundsen SIU 29.04.2015 Internasjonalisering det nasjonale perspektivet Gro Tjore Kristin Amundsen SIU 29.04.2015 Kva skal vi snakke om: 1. Litt om SIU 2. Mål for internasjonalisering av høgare utdanning i Norge 3. Har vi det

Detaljer

DET LEVENDE UNIVERSITET

DET LEVENDE UNIVERSITET Internasjonalisering i ingeniørutdanningene 6. Desember 2011 www.umb.no 2 1 Den høiere Landbrugsskole paa Aas: 1859 Norges landbrukshøgskole: 1897 Norges første vitenskapelige høgskole med rett å tildele

Detaljer

Utdanning, behov og etterspørsel. Hva er status og hvor går vi?

Utdanning, behov og etterspørsel. Hva er status og hvor går vi? Utdanning, behov og etterspørsel Hva er status og hvor går vi? Kort om Tromsø 69ºN Fikk byprivilegier 1794 Areal 2.558 km 2 Nordens Paris Porten til ishavet Folketall ca 70 000 Viktige næringer: Offentlige

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen?

Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen? Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen? Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonale relasjoner BERGEN NÆRINGSRÅD Medlemsforening 3000 medlemmer Representerer

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

SIU. Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra. Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen

SIU. Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra. Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen SIU Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra 2011 Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen 1 Bakgrunn for SIUs undersøkelse om fellesgrader SIU skal stimulere til internasjonalisering

Detaljer

Erasmus+: muligheter i det nye programmet. Trondheim, 06.03.2014 Kristin Amundsen

Erasmus+: muligheter i det nye programmet. Trondheim, 06.03.2014 Kristin Amundsen Erasmus+: muligheter i det nye programmet Trondheim, 06.03.2014 Kristin Amundsen 1 Agenda for presentasjonen Bakgrunn Oversikt over de ulike ordningene hva er nytt? Individuell mobilitet Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Søkning om opptak til høyere utdanning 2013 - Tall fra Samordna opptak (SO)

Søkning om opptak til høyere utdanning 2013 - Tall fra Samordna opptak (SO) Søkning om opptak til høyere utdanning 2013 - Tall fra Samordna opptak (SO) Fristen for å søke om opptak til grunnutdanninger innenfor høyere utdanning i 2013 gikk ut 15. april. Dette notatet gir en oppsummering

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 200902852 27.05.2009

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 200902852 27.05.2009 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Universiteter Vitenskapelige høgskoler Høgskoler UNIS Deres ref Vår ref Dato 200902852 27.05.2009 Foreløpig tildelingsbrev - Tilleggsbevilgninger til statsbudsjettet

Detaljer

SIU. Harstad, 28.05.08. Gunn Mangerud, direktør

SIU. Harstad, 28.05.08. Gunn Mangerud, direktør SIU Harstad, 28.05.08 Gunn Mangerud, direktør 2 SIUs fem hovedoppgaver Programforvaltning Profilering av Norge som studie- og forskningsland overfor utlandet Informasjon og kommunikasjon Kompetanseoppbygging

Detaljer

2012 2013 Endring i prosentpoeng. 1.Høgskolen i Nesna 12,2 19,2 +7 2.Høgskolen i Narvik 10,9 16,7 +5,8

2012 2013 Endring i prosentpoeng. 1.Høgskolen i Nesna 12,2 19,2 +7 2.Høgskolen i Narvik 10,9 16,7 +5,8 Prosentandel midlertidige årsverk (*se nederst i dokumentet) i undervisnings- og forskerstillinger, andel av totalt antall årsverk 2012 og 2013. Rangert etter endring i andel fra 2012 til 2013. Statlige

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014

UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014 UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014 I et landskap med færre institusjoner Institusjon Strategi/Mål

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Handelshøyskolen BI - internasjonal virksomhet og strategi

Handelshøyskolen BI - internasjonal virksomhet og strategi Handelshøyskolen BI - internasjonal virksomhet og strategi Tom Colbjørnsen Oversikt Handelshøyskolen BI en kort presentasjon Bakgrunn for internasjonaliseringsstrategien BIs internasjonale strategi BIs

Detaljer

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO?

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Viserektor Ragnhild Hennum UiOs ambisjoner - midlertidighet Strategi 2020 om midlertidig ansatte: I strategiperioden

Detaljer

Verdensledende kunnskapsmiljøer

Verdensledende kunnskapsmiljøer Verdensledende kunnskapsmiljøer Internasjonalt samarbeid som virkemiddel Mari Sundli Tveit Rektor Forskningsavdelingen Internasjonalt samarbeid som virkemiddel Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

Kvoteordningen ved UiO. FFF-møte 22.10.16 Anette Løken

Kvoteordningen ved UiO. FFF-møte 22.10.16 Anette Løken Kvoteordningen ved UiO FFF-møte 22.10.16 Anette Løken Fokus for presentasjonen: Historikk Kvoteordningen ved UiO Statistikk Evaluering og høringssvar fra UiO Forlengelse av programperiode og nytt rundskriv

Detaljer

Internasjonalisering utfordringer for sektoren slik nye SIU ser det. Presentasjon på Forskerforbundets seminar 2004

Internasjonalisering utfordringer for sektoren slik nye SIU ser det. Presentasjon på Forskerforbundets seminar 2004 Internasjonalisering utfordringer for sektoren slik nye SIU ser det Presentasjon på Forskerforbundets seminar 2004 SIU SIU (Senter for internasjonalisering av høyere utdanning) ble etablert 1. januar 2004,

Detaljer

Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013. Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26.

Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013. Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26. Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013 Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26.14 % Høgskolen i Nesna 661 555 615 960 1210 +26.04 % Høgskolen i

Detaljer

Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter

Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter Innlegg i parallellsesjon på NOKUT-konferansen 25. og 26. april 2012 Pål Bakken, NOKUT Innledning/om prosjektet Baserer seg på analyseprosjekt i

Detaljer

Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk?

Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk? 1 600 1 400 Humaniora 1 200 Samfunnsfag 1 000 800 Medisin og helse 600 Naturvitskap 400 200 Teknologi 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Gunnar Sivertsen: Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk?

Detaljer

Nordic Master Programme

Nordic Master Programme Nordic Master Programme 16. november 2010 Kontaktperson: Kristin Amundsen nordicmaster@siu.no 2 Hva er Nordic Master Programme? Pilotprosjekt finansiert av Nordisk Ministerråd Programmet gir støtte til

Detaljer

Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1

Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1 Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1 1. Mål og målgrupper 1.1. Formål Partnerskapsprogrammet skal bidra til å styrke

Detaljer

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur Høgskolen i Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Etablering av nytt doktorgradsprogram for akvakultur ved HiBo Ole Torrisen, Fakultetet for biovitenskap og akvakultur, Høgskolen i Bodø Hvem er

Detaljer

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Internasjonalisering i grunnopplæringen PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Innhold 1. Internasjonalisering: Hva og hvorfor 2. Om SIU 3. Internasjonalisering og fag- og yrkesopplæring:

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

SIU Studentmobilitet med Brasil Science Without Borders og andre muligheter Internasjonaliseringskonferansen 2013 Jon Gunnar Mølstre Simonsen

SIU Studentmobilitet med Brasil Science Without Borders og andre muligheter Internasjonaliseringskonferansen 2013 Jon Gunnar Mølstre Simonsen SIU Studentmobilitet med Brasil Science Without Borders og andre muligheter Internasjonaliseringskonferansen 2013 Jon Gunnar Mølstre Simonsen 2 Regjeringens Brasil-strategi Høyere utdanning og internasjonalisering

Detaljer

Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter

Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter Fjorårets data om studentenes tidsbruk skapte en del debatt. En innvending som kom frem var at spørsmålene om tidsbruk ikke var presise nok, og at

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU 1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning

Detaljer

Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner. Ole Gjølberg UHR-konferanse 28.

Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner. Ole Gjølberg UHR-konferanse 28. Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner Ole Gjølberg UHR-konferanse 28. oktober 2009 Er det en sammenheng mellom råvare- og ferdigvarekvalitet i høyere

Detaljer

Felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg

Felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg Felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg FS Brukerforum 2012 Tromsø 30. oktober Rachel Glasser Hvorfor felles mal? Kvalitet Vitnemålet skal være: gjenkjennelig som et gyldig norsk dokument forståelig:

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * *

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * * ROTARY International har eit utvekslingsprogram der vi tilbyr ungdom å bu i andre land. Opphaldet kan vare inntil eit skuleår. Fleire ungdommar mellom 16 og 18 år frå KLEPP, TIME og HÅ har nytta seg av

Detaljer

Praktisk tilrettelegging for ph.d mobilitet. Kathrine Vangen, seniorrådgiver, NTNU NTNU International Researcher Support Euraxess Servicesenter NTNU

Praktisk tilrettelegging for ph.d mobilitet. Kathrine Vangen, seniorrådgiver, NTNU NTNU International Researcher Support Euraxess Servicesenter NTNU Praktisk tilrettelegging for ph.d mobilitet Kathrine Vangen, seniorrådgiver, NTNU NTNU International Researcher Support Euraxess Servicesenter NTNU Det periodiske system basert på hvilket land som oppdaget

Detaljer