KRISTIANSUND KOMMUNE

Transkript

1 KRISTIANSUND KOMMUNE 1 av 29 MØTE NR.: 05/13 TID: :00 STED: BYSTYRESALEN MØTEINNKALLING FOR Bystyret Eventuelle forfall meldes til de respektive partiers innpiskere (evt. tlf ). Varamedlemmer møter etter nærmere avtale SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL REFERANSE PS 05/77 BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN PS 05/78 SLUTTBEHANDLING AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR AVERØY, FREI OG KRISTIANSUND 144 PS 05/79 ENDRING AV PUNKT 6 I FELLESNEMNDAS MANDAT 000 PS 05/80 FELLES FORLIKSRÅD FOR FREI OG KRISTIANSUND FRA JANUAR

2 Side 2 av 29 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 05/1805/12175/ Eldbjørg Hogstad Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /147 Bystyret /77 BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Rådmannens utkast til budsjett og økonomiplan er sendt ut i eget hefte. Rådmannen ber driftsutvalget legge saken frem for bystyret med følgende forslag til VEDTAK 1. EIENDOMSSKATT Eiendomsskatt skrives ut med 2,5 som også gjelder for gårdsbruk jfr Lov om eigedomsskatt til kommunane LÅNEOPPTAK Til finansiering av investeringer opptas lån med inntil 23,265 mill. kroner. Den gjennomsnittlige nedbetalingstid på hele lånemassen reguleres slik at avdrag på lån utgjør mill. kroner. Det opptas lån i Husbanken med inntil 6 mill. kroner til videre utlån. Innfridde lån brukes til ekstraordinære avdrag på løpende lån. Som likviditetslån kan trekkes inntil 15 mill. kroner, som gjøres opp innen BETALINGSSATSER Avgiftene for vann, avløp, renovasjon og feiing skal basere seg på 100 % kostnadsdekning jfr. Rundskriv H-2140 fra KRD. De enkelte avgiftssatser fremgår av mangfoldiggjort vedlegg. Øvrige betalingssatser vedtas slik de er innarbeidet i inntektsforutsetningene. 4. KRISTIANSUND PARKERING AS

3 Side 3 av Godtgjørelse for retten til å oppkreve parkeringsgebyr fastsettes til kr ,- for ØKONOMIREGLEMENT I økonomireglementet tilføyes et nytt punkt 2.5 Budsjettfullmakter til fellesnemnda. Fellesnemnda disponerer statstilskuddet til kommunesammenslåingen på nytt rammeområde 15 Fellesnemnda. 6. BUDSJETTVEDTAK 6a Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet med økonomiplan b Budsjettskjema 1B Netto driftsbudsjett rammeområder med økonomiplan c Budsjettskjema 2A Investeringsbudsjett med økonomiplan d Budsjettskjema 2B Investeringsbudsjett anleggsmidler med økonomiplan e. Budsjett og økonomiplan Kristiansund Kommunale Sundbåtvesen KF. Rådmannen i Kristiansund Anton Monge Kjell A. Rasmussen økonomisjef DRIFTSUTVALGET Saknr: PS 05/147 Saksbeh: Eldbjørg Hogstad Arkivsaknr: 05/1805- Møtedato: Arkivkode: 150 Brev av: Rådmannen har redegjort for saken i skriv av Rådmannen la frem notat om bygging av fiskerikai på fiskeribasen og fremmet følgende endring av sin innstilling talldelen: Investeringsbudsjettet økes med 11,2 mill. kroner som finansieres med 4,8 mill. kroner med statstilskudd og 6,4 mill. kroner med økt låneopptak. Renteutgifter økes med kr ,- i og avdrag med kr ,- i 2006 og kr , Lønnsavsetningeres reduser med i 2006.

4 Side 4 av 29 Debatten viste at alle partier tar forbehold om mulige endringer ved endelig behandling av budsjettet. Debatten dreide seg om problemstillingen rundt økt eiendomsskatt. På vegne av Sosialistisk Venstreparti fremmet Viggo Jordahl følgende verbale forslag: Kristiansund bystyre vedtar å innføre følgende klausul mot sosial dumping i tråd med ILO-konvensjon 94: Kristiansund kommune krever at alle som utfører oppdrag for kommunen og samarbeidende virksomheter sikrer arbeidstakerne lønninger, arbeidstid og andre arbeidsvilkår som ikke er mindre fordelaktig enn det som gjelder for arbeid av samme slag innenfor vedkommende fag eller næringsgrein i området, i henhold til gjeldende lov og avtaleverk. Dette kravet gjelder også for eventuelle underleverandører som benyttes i forbindelse med oppdraget og det er hovedentreprenørens ansvar å påse at kravet blir etterkommet av underleverandørene. Vilkårene i denne klausulen skal tas inn i kommunens anbuds- og kontraktvilkår og inngå i kontraktsgrunnlaget. Det ble ikke votert over Viggo Jordahls forslag, men rådmannen bes undersøke om vi følger dette regelverket. Forslaget følger med til bystyrets behandling. VOTERING: Rådmannens endring vedr. fiskerikai ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling ble deretter enstemmig vedtatt. I samsvar med innstillingen vedtok et enstemmig driftsutvalg å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til VEDTAK 1. EIENDOMSSKATT Eiendomsskatt skrives ut med 2,5 som også gjelder for gårdsbruk jfr Lov om eigedomsskatt til kommunane LÅNEOPPTAK Til finansiering av investeringer opptas lån med inntil 23,265 mill. kroner. Den gjennomsnittlige nedbetalingstid på hele lånemassen reguleres slik at avdrag på lån utgjør mill. kroner. Det opptas lån i Husbanken med inntil 6 mill. kroner til videre utlån. Innfridde lån brukes til ekstraordinære avdrag på løpende lån. Som likviditetslån kan trekkes inntil 15 mill. kroner, som gjøres opp innen BETALINGSSATSER

5 Side 5 av 29 Avgiftene for vann, avløp, renovasjon og feiing skal basere seg på 100 % kostnadsdekning jfr. Rundskriv H-2140 fra KRD. De enkelte avgiftssatser fremgår av mangfoldiggjort vedlegg. Øvrige betalingssatser vedtas slik de er innarbeidet i inntektsforutsetningene. 4. KRISTIANSUND PARKERING AS Godtgjørelse for retten til å oppkreve parkeringsgebyr fastsettes til kr ,- for ØKONOMIREGLEMENT I økonomireglementet tilføyes et nytt punkt 2.5 Budsjettfullmakter til fellesnemnda. Fellesnemnda disponerer statstilskuddet til kommunesammenslåingen på nytt rammeområde 15 Fellesnemnda. 6. BUDSJETTVEDTAK 6a Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet med økonomiplan b Budsjettskjema 1B Netto driftsbudsjett rammeområder med økonomiplan c Budsjettskjema 2A Investeringsbudsjett med økonomiplan d Budsjettskjema 2B Investeringsbudsjett anleggsmidler med økonomiplan e. Budsjett og økonomiplan Kristiansund Kommunale Sundbåtvesen KF. Investeringsbudsjettet økes med 11,2 mill. kroner som finansieres med 4,8 mill. kroner med statstilskudd og 6,4 mill. kroner med økt låneopptak. Renteutgifter økes med kr ,- i og avdrag med kr ,- i 2006 og kr , Lønnsavsetningeres reduser med i 2006.

6 Side 6 av 29 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 04/1210/12446/ Christine Reitan Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Bystyret /78 SLUTTBEHANDLING AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR AVERØY, FREI OG KRISTIANSUND Bakgrunn Arbeidet med en felles strategisk næringsplan for Averøy, Frei og Kristiansund er nå i en sluttfase og styringsgruppen har lagt følgende dokumenter frem til sluttbehandling i kommunene: I front på Nordmøre Strategisk næringsplan for Averøy, Frei og Kristiansund ( ). Strategisk del heretter kalt strategisk del. I front på Nordmøre Strategisk næringsplan for Averøy, Frei og Kristiansund (2006). Handlingsplan heretter kalt handlingsplan I front på Nordmøre Strategisk næringsplan for Averøy, Frei og Kristiansund. Beslutningsprosess heretter kalt beslutningsprosess. Kommunene Averøy, Frei og Kristiansund har gjort første gangs behandling av styringsgruppens forslag til strategisk del og beslutningsprosess i formannskap/utviklingsutvalg Styringsgruppen valgte å avvente innarbeiding av kommunenes vedtak til etter høringsrunden. Styringsgruppen forslag til strategisk del og beslutningsprosess ble lagt ut til offentlig høring i perioden 10. oktober til 10. november. Resultatet av kommunenes behandling ble lagt ut sammen med de øvrige høringsdokumentene. Ved høringsperiodens utløp hadde styringsgruppen totalt mottatt 11 høringsuttalelser inkludert de tre kommunenes behandlinger. Disse ligger vedlagt saken som ikke mangfoldiggjorte vedlegg. Det er mottatt høringsuttalelser/behandlinger fra følgende aktører: Kommunal behandling: Averøy kommune Frei kommune Kristiansund kommune Offentlig høring: Averøy næringsforum Bølgen næringshage as Kom vekst as

7 Side 7 av 29 Kristiansund og Nordmøre Havn IKS Møre og Romsdal fylke Nils Erik Pettersen Nordmøre næringsråd Ungt entreprenørskap Møre og Romsdal Styringsgruppens behandling av innspill til strategisk del Generelle betraktninger Averøy kommune og Nordmøre næringsråd ønsker landbruk inn i strategisk næringsplan istedenfor egne landbruksplaner. Styringsgruppen er enig i denne betraktningen og ønsker landbruksplanene integrert i strategisk næringsplan ved neste rullering. Flere innspill går på forholdet mellom målsettinger og strategier/handling: - Manglende samsvar mellom konkrete målsettinger og næringsnøytrale strategier. - Ønske om en integrert handlingsplan eller at handlingsplanen var utarbeidet samtidig med strategisk del. Styringsgruppen har forståelse for at aktører kan ha problemer med å se samsvar mellom målsettinger som ikke er næringsnøytrale og strategier som er næringsnøytrale. Styringsgruppen har imidlertid lagt vekt på å bygge sine konklusjoner på de anbefalingene som er kommet fram i de arbeidsmøtene/verkstedene som er arrangert i prosessen. Her har det vært entydige anbefalinger om næringsnøytrale strategier. Når det gjelder manglende handlingsplan, så svarer styringsgruppen gjennom den handlingsplanen som nå sendes til sluttbehandling hos partnerne bak planen; Averøy, Frei og Kristiansund kommuner, Kom vekst og Averøy næringsforum. I tillegg er det kommet generelle betraktninger rundt ønske om større analysedel i planen, demografi og befolkning som utfordring, behov for å prioritere bedre og en del uklarheter bl.a. rundt begrepsbruk. Styringsgruppen har valgt å ikke gjøre endringer i planen på bakgrunn av disse innspillene. Mål Endret punkt: Operasjonelt senter for olje- og gassvirksomheten i Norskehavet o For å samsvare med Kristiansund kommune sine målsettinger i vedtatt oljeplan. Nye punkt: Senter for kulturbasert næringsutvikling o Forslag fra Kom vekst. God tilgang på kompetent, risikovillig og tålmodig kapital o Forslag fra Bølgen næringshage. Foreslåtte punkt som ikke tas inn: Kompetansesenter for dans og distriktsoperaen i Norge o Foreslått av Kristiansund kommune, tas ikke inn da styringsgruppen mener at dette punktet dekkes av ny målsetting: Senter for kulturbasert næringsutvikling. Ledende senter for handelsvirksomhet

8 Side 8 av 29 o Foreslått av Kom vekst, tas ikke inn da styringsgruppen mener at dette punktet dekkes av målsettingen: Et offentlig og privat servicetilbud som gjør regionen til en attraktiv etableringsplass for privatpersoner og bedrifter. Måleindikatorer mot 2020 Nye punkt: Økning av handelsvirksomheten i regionen o Foreslått av Kom vekst. Etablert et eller flere såkornfond o Foreslått av Bølgen næringshage. Strategidel Handel og service som sentral næringsklynge er i høringsfasen både blitt forslått styrket og blitt foreslått tatt ut. Styringsgruppen har valgt å la handel og service stå uendret som et av fire sentrale næringsklynger. Foreslåtte nye strategier som ikke tas inn: Strategi for internasjonalisering og imagebygging o Foreslått av Nordmøre næringsråd, tas ikke inn da styringsgruppen mener at punktet dekkes delvis innenfor strategi for å skape felles positive holdninger i og til KAF-området og delvis innenfor strategi for gründere og innovasjon. Strategi for næringsturisme o Foreslått av Nordmøre næringsråd, tas ikke inn da styringsgruppen ikke ønsker å bryte med de næringsnøytrale strategiene som planen ellers har. Strategi for gründere og innovasjon Endret punkt: Styrke satsningen på entreprenørskap både mot gründere og eksisterende bedrifter, gjennom nettverksbygging, mentorer, gründerkurs, påvirkning av rammebetingelser og oppfølging av Ungt Entreprenørskap. o Foreslått omarbeidet av Bølgen næringshage. Flytting av punkt: Etablere en kanal/arena for innhenting av forskningsmidler o Foreslått flyttet fra strategi for tilgang på risikokapital av Bølgen næringshage. Foreslått punkt som ikke tas inn: Differensiert innsats til ulike gründere og etablerere i forhold til de ulike mål og behov som er tilstede o Foreslått av Nils Erik Pettersen, tas ikke inn da styringsgruppen mener at denne strategien dekkes av endret strategi: Styrke satsningen på entreprenørskap både mot gründere og eksisterende bedrifter, gjennom nettverksbygging, mentorer, gründerkurs, påvirkning av rammebetingelser og oppfølging av Ungt Entreprenørskap. Strategi for utviklingen av kompetansen i regionen Nytt punkt: Jobbe for at entreprenørskap skal være et prioritert fag i utdanningsløpet o Foreslått av Ungt Entreprenørskap, Møre og Romsdal.

9 Side 9 av 29 Strategi for tilgang på risikokapital Endret punkt: Jobbe strategisk for å skaffe mer statlig kapital og finansiering bl.a. til såkorn o Foreslått endret ved sammenslåing av to strategier av Bølgen næringshage. Strategi for utvikling av infrastruktur og arealutnyttelse Endret punkt: Jobbe for bedrede veiforbindelser og kommunikasjoner internt og inn og ut av KAFområdet o Styringsgruppens eget forslag om endring av punkt for å ta inn kommunikasjoner som for eksempel fly og båt i tillegg til veiforbindelser. Nytt punkt: Jobbe for etablering av et knutepunkt for gassdistribusjon (lng/naturgass) i KAFområdet o Foreslått av Kristiansund og Nordmøre Havn IKS. Foreslåtte punkt som ikke tas inn: Vektlegge kommunikasjoner mellom havnene (intermodalitet) i infrastrukturarbeidet o Foreslått av Kristiansund og Nordmøre Havn IKS, tas ikke inn da styringsgruppen mener at punktet dekkes av strategien: Intensivere samarbeid gjennom Kristiansund og Nordmøre Havn IKS for å skape et konkurransedyktig havnetilbud i regionen, og strategien: Jobbe for bedrede veiforbindelser og kommunikasjoner internt og inn og ut av KAF-området. Jobbe for fastlandsforbindelse Halsa-Kanestrøm o Foreslått av Nordmøre næringsråd, tas ikke inn da styringsgruppen mener at punktet dekkes av strategien: Jobbe for bedrede veiforbindelser og kommunikasjoner internt og inn og ut av KAF-området. Strategi for å skape felles positive holdninger i og til KAF-området Ingen innspill er mottatt vedrørende denne strategien. Styringsgruppens behandling av innspill til beslutningsprosess Gjennomføring av planen Endret punkt: Det opprettes et næringspolitisk råd i KAF-området som består av to representanter fra hver av kommune og to representanter fra hver av næringsforeningene, dvs. totalt 10 representanter. o Opprinnelig forslag om ordfører og rådmann fra kommunene og daglig leder og styreleder fra næringsforeningene foreslått endret til ordfører og leder/medlem av planutvalg fra Kristiansund kommune. Styringsgruppen velger å stille kommunene og næringsforeningene fritt i forhold til å velge representanter.

10 Side 10 av 29 Styringsgruppens forslag handlingsplan Styringsgruppens forslag til handlingsplan er ikke tidligere behandlet av kommunene og har heller ikke vært lagt ut til offentlig høring. Handlingsplanen legges frem til behandling hos partnerne bak planen; Averøy, Frei og Kristiansund kommuner, Averøy næringsforum og Kom vekst. Rådmannens merknader Styringsgruppen har etter en planprosess preget av bred deltakelse fra næringsaktører og andre aktører lagt frem strategisk del, handlingsplan og beslutningsprosess til behandling i Averøy, Frei og Kristiansund kommuner, Averøy næringsforum og Kom vekst. Med unntak av handlingsplanen, har de andre dokumentene vært til behandling tidligere i tillegg til at de har vært lagt ut til offentlig høring. Rådmannen har ingen ytterligere bemerkninger til hvordan innspillene fra kommunal behandling og høringsrunde er ivaretatt av styringsgruppen og vil anbefale følgende forslag til VEDTAK Kristiansund kommune vedtar I front på Nordmøre Strategisk næringsplan for Averøy, Frei og Kristiansund ( ). Strategisk del. Kristiansund kommune vedtar I front på Nordmøre Strategisk næringsplan for Averøy, Frei og Kristiansund (2006). Handlingsplan. Kristiansund kommunes økonomiske bidrag til gjennomføringen av handlingsplanen i 2006 på totalt kr ,- søkes dekket gjennom Kristiansund kommunale næringsfond. Kristiansund kommune vedtar I front på Nordmøre Strategisk næringsplan for Averøy, Frei og Kristiansund. Beslutningsprosess. Kristiansund kommune oppnevner.. og.. til å sitte i næringspolitisk råd. Anton Monge Rådmann Helge A. Carlsen Kommunalsjef

11 Side 11 av 29 I FRONT PÅ NORDMØRE Strategisk Næringsplan for Averøy, Frei og Kristiansund Strategisk del Et samarbeidsprosjekt mellom Averøy kommune, Frei kommune, Kristiansund kommune, Averøy næringsforum og Kristiansund og omegn vekst.

12 Side 12 av 29 0 Innledning Hva er en strategisk næringsplan Strategisk planlegging er to ting; en arbeidsform og et plandokument. Arbeidsopplegget kjennetegnes i første rekke av bred deltakelse hvor ulike miljø og enkeltpersoner møtes i et forpliktende samarbeid. Plandokumentet er kortfattet, målrettet og handlingsorientert. For å oppnå best resultat av sin ressursinnsats, er man avhengig av å vite hvor man skal dvs. kjenne målet og ha en visjon over hvilken retning man skal gå mot. For å kunne bruke de riktige virkemidlene er man også avhengig av å vite hvor man befinner seg i øyeblikket og identifisere trender for fremtiden. Se Fig.1. Fig.1 Nåsituasjon Trender Strategier Visjon Hvorfor strategisk næringsplan Formålet med en felles regional strategisk næringsplan er å utarbeide en omforent og regionalt forankret næringspolitisk plattform for regionen Averøy, Frei og Kristiansund heretter kalt KAF-området. I dette ligger det at det skal utarbeides langsiktige mål og strategier for det næringspolitiske arbeidet i området som politikere, offentlig forvaltning og næringslivet er enige om, og som fungerer som utgangspunkt for konkrete satsningsområder og samarbeidsprosjekter både regionalt og lokalt. KAF-området utgjør en sammenhengende småbyregion rundt Kristiansund med et tett integrert bo- og arbeidsmarked. Spesielt mellom kommunene Frei og Kristiansund. Atlanterhavstunnelen vil bidra til en ytterligere integrering mellom kommunene. Nedenfor er vist noen hovedtall for området: Kommuner Areal Befolkning Arbeidsplasser Sysselsatte km 2 pr Kristiansund Averøy Frei KAF-området Kilde: SSB Arbeidsformen Ved utformingen av planen har det vært arrangert i alt to strategiverksteder under ledelse av ekstern prosessveileder. Verkstedene samlet sentrale personer fra

13 Side 13 av 29 næringslivet, regionale institusjoner, administrasjonene og politisk nivå i de tre kommunene. I det første verkstedet deltok vel 40 personer og i det andre deltok vel 20 personer. Ved verkstedene var det også innledninger i tillegg til gruppearbeid. Plandokumentet bygger i sin hovedsak på konklusjonene fra disse verkstedene. I tillegg har styringsgruppen vurdert innspill fra kommunal behandling og høringsrunde. Arbeidsformen er valgt ut fra en erkjennelse av at prosessen med å utvikle en næringsplan på mange måter er minst like viktig som selve plandokumentet. 1 Regionens utgangspunkt og hovedutfordringer Utgangspunkt KAF-området har med sin nærhet til havet lange tradisjoner i tilknytning til fiskeri og havbruk. Som en følge av dette eksisterer det også et bredt miljø innen maritim virksomhet, utstyrsleverandører, logistikk, transport og kompetanse. Regionen har definerte næringsklynger innen segmentene sjømat og maritim virksomhet 1. Nærheten til havet har i nyere tid også gitt regionen et godt utgangspunkt i forhold til olje- og gassutvinningen i Norskehavet. Kristiansund er Midt-Norges oljeby med et bredt tilbud av tjenester til oljevirksomheten innen forsyning, transport, logistikk, utstyrs- og vedlikeholdsleverandører, kompetanse, driftsmiljø og annen service. I tillegg til de to store næringene har landbruk vært en viktig næring for regionen. Selv om en kan forvente nedgang i sysselsettingen fremover, vil landbruket likevel fortsatt være viktig for bosetting og sysselsetting. Det eksisterer egne omfattende landbruksplaner i Averøy og Frei, og landbruket tas ikke spesielt opp i strategisk næringsplan. Reiseliv er både i tilknytning til landbruk og ellers blitt en viktig næring for regionen. Spesielt er det et potensial i forhold til den spennende naturen og kulturen som regionen har. Innen byggog entreprenørvirksomhet har også regionen et bredt miljø og viktige bedrifter. For sysselsettingen er varehandel, privat og offentlig tjenesteyting viktig. Mange nyetableringer på varehandel og service vil utvikle KAF-området som handels- og servicesenter. Nordmøre har totalt en stabil befolkning, med tendenser til tilbakegang. KAF-området har en moderat økning i befolkningen, spesielt knyttet til Frei. Alderssammensetningen av befolkningen er tilnærmet normal. Andre undersøkelser (Jørgen Amdam) viser at Kristiansundsregionen mister 16-18% av ungdomskullene, noe som også er tendensen i de andre byregionene i Møre og Romsdal. Utfordringer Regional utviklingsanalyse for Nordmøre (Agenda Utredning & Utvikling, 2004) viser de viktigste utfordringene på Nordmøre og i KAF-området. Den største utfordringen som KAF-området har med tanke på befolkningssammensetning, er at vi har en relativt lav andel av befolkningen med høyere utdanning. Der ligger vi under byer og regioner som det er naturlig for oss å sammenlikne oss med. Spesielt er det Kristiansund som bykommune som ikke blir den kompetansemotoren for regionen som Molde og Ålesund er for sine regioner. 1 Basert på tall fra 2002

14 Side 14 av 29 Regional utviklingsanalyse for Nordmøre har en enkel modellfremskriving som viser et bortfall av 1000 arbeidsplasser frem mot 2020 for Nordmøre som følge av omstilling i jordbruk, fiske og industri. KAF-området har pr i dag netto utpendling av arbeidskraft selv om Kristiansund har netto innpendling. Dette er en hovedutfordring for KAF-området det behøves vekst i antall arbeidsplasser, og spesielt arbeidsplasser som også kan virke fristende for den gruppen av befolkningen vi behøver en større andel av. Nemlig yngre arbeidstakere med høyere utdanning. Her ligger det et potensial fremover med tanke på den store andelen eldre arbeidstakere som i løpet av få år trer ut av arbeidslivet. Dette gir rom for en rekruttering av nye og yngre arbeidstakere og ny kompetanse, spesielt i offentlig sektor. Trendene fremover viser en vekst i varehandel og service, noe som er av stor betydning for attraktivitet og for sysselsetting og verdiskaping. I tillegg forventes det vekst i kompetansebaserte næringer. Dette gir muligheter, men er også en utfordring sett i forhold til at noen av disse næringene også kan karakteriseres som storbynæringer. Dette gjelder innen kultur, finans, kreative yrker m.m. I prosessen med utformingen av strategisk næringsplan er hovedutfordringene blitt identifisert og konkretisert til å gjelde: Visjon Hvordan styrke eksisterende næringsklynger? Hvordan få økt nyskapning i regionen? Hvordan tiltrekke kompetanse til regionen? Hvordan tiltrekke risikokapital til regionen? Hvordan bedre infrastrukturen og arealforvaltningen i regionen? Hvordan utvikle de riktige holdningen i og til regionen? 2 Visjon og mål I FRONT PÅ NORDMØRE! KAF-området skal være en spydspiss for en positiv utvikling på Nordmøre og skal fremstå som en optimistisk og nyskapende region med sterke og innovative fagmiljøer innen prioriterte næringsklynger. Mål Operasjonelt senter for olje- og gassvirksomheten i Norskehavet. Senter i en ledende sjømatregion. Senter for et av Norges ledende reisemål. Senter for kompetanseutvikling på Nordmøre. Senter for etablering av kulturbasert næringsliv. God tilgang på kompetent, risikovillig og tålmodig kapital. Ledende region innen innovasjon og nyskaping basert på regionens ressursfortrinn. Et offentlig og privat servicetilbud som gjør regionen til en attraktiv etableringsplass for privatpersoner og bedrifter.

15 Side 15 av 29 Måleindikatorer mot flere arbeidsplasser Økning i verdiskapning pr innbygger Økning i antall bedriftsetableringer innen næringsklyngene Økning i FoU-investeringer pr innbygger Økning i andel av befolkningen med høyere utdanning til å nå landsgjennomsnittet. Økning av handelsvirksomheten i regionen Etablering av et eller flere såkornfond Økning i andel av befolkningen under 35 år. 3 Strategidel Bakgrunn for strategiene Den strategiske delen er i to trinn: Styrking av de sentrale næringsklyngene o Petroleum og energi o Marin sektor o Kultur og reiseliv o Handel og service.gjennom å fokusere på Næringsnøytrale strategier o Tilrettelegging av for gründere og innovasjon o Utvikling av kompetansen i regionen o Tilgang på risikokapital o Utvikling av infrastruktur og arealutnyttelse o Skape felles positive holdninger i og til regionen De næringsnøytrale strategiene peker på områder som har en egen verdi. For eksempel er økt nyskaping ønskelig og positivt uavhengig av om det kommer innen næringsklyngene eller ikke. En anser det som mer sannsynlig å få til nyskaping innen allerede etablerte miljøer og fokuserer følgelig primært på disse. Det er imidlertid essensielt for vekst og utvikling at det gis rom for de nye og ukjente ideene. Følgende strategier er pekt ut som viktige for å nå visjon og mål: Strategi for tilrettelegging for gründere og innovasjon Styrke satsningen på entreprenørskap både mot gründere og eksisterende bedrifter, gjennom nettverksbygging, mentorer, gründerkurs, påvirkning av rammebetingelser og oppfølging av Ungt Entreprenørskap. Etablere en kanal/arena for innhenting av forskningsmidler. Trainee-ordning hvor flere bedrifter og offentlige instanser sammen eller hver for seg oppretter trainee-stillinger for nyutdannede. Støtte opp under og videreutvikle eksisterende innovasjonsarenaer i regionen.

16 Side 16 av 29 Utnytte sentrale/statlige program for innovasjon, bl.a. næringshageprogrammet og industriinkubatorprogrammet. Samle ressurser og slå sammen miljø for å sikre fokus. Etablering av relevante nettverk, spesielt samarbeidstiltak og utviklingsprosjekt innen olje og fiskerinæringene. Strategi for utvikling av kompetansen i regionen Arbeide tett opp mot regionale og statlige myndigheter for å få en stabil forankring av studiesenteret i Kristiansund. Jobbe for en videreutvikling og markedsføring av studiesenteret i Kristiansund. Jobbe for en videreutvikling av gode tilbud innen videregående skole og teknisk fagskole. Etablere kompetansenettverk. Jobbe for å få lokalisert studiesenteret i sentrum med tilhørende fasiliteter knyttet opp mot kultur- og fritidstilbud. Få næringslivet på banen sammen med kommunene for å definere kompetansebehov, tilby studentoppgaver m.m. Etablere kontakt med kompetansemiljø både i og utenfor eget fylke med formål å matche næringslivets behov. Stimulere bedrifter og offentlige instanser til bruk av FoU og til å rekruttere kompetanse. Jobbe for å få tilført statlige arbeidsplasser i regionen. Jobbe for å få etablert en avdeling av Møreforsking i regionen. Jobbe for at entreprenørskap skal være et prioritert fag i hele utdanningsløpet. Strategi for tilgang på risikokapital Jobbe strategisk for å skaffe mer statlig kapital og finansiering bl.a. til såkorn. Motivere til bruk av kapital til risikoprosjekter. Lokale forretningsutviklere som lykkes verdsettes og motiveres til å reinvestere i nye prosjekter og bedrifter i regionen. Satse på en videre oppbygging av finansielle muskler i regionen o Investeringsselskap o Banker o Private investorer Strategi for utvikling av infrastruktur og arealutnyttelse Arbeide for en realisering av Atlanterhavstunnelen i løpet av Arbeide for hyppigere fergeavganger og nattferge mellom Kristiansund sentrum og Bremsnes i Averøy frem til at Atlanterhavstunnelen er realisert. Arbeide for forlengelse av rullebanen på Kvernberget flyplass for å møte framtidige krav. Intensivere samarbeidet gjennom Kristiansund og Nordmøre havn for å skape et konkurransedyktig havnetilbud i regionen. Jobbe for etablering av et knutepunkt for gassdistribusjon (lng/naturgass) i KAFområdet.

17 Side 17 av 29 Stimulere til tett samarbeid mellom næringsforeningene i regionen og til at det blir skapt konkurransedyktige sammenslutninger for best mulig å ivareta medlemmenes interesser. Arbeide for en optimal utnyttelse av felles tilgjengelige næringsarealer der brukernes/bedriftens behov og konkurransekraft blir satt i fokus. Jobbe for bedrede veiforbindelser og kommunikasjoner internt og inn og ut av KAF-området. Sørge for en rask behandling av arealplaner og byggesaker. Arbeide for fastlandsforbindelse mellom Kristiansund og Tustna/Aure. Arbeide for en rasjonell og hensiktsmessig arealforvaltning. Arbeide for at miljøhensyn prioriteres. Strategi for å skape felles positive holdninger i og til KAF-området Dyrke de positive nyhetene og de positive kvalitetene i KAF-området og på denne måten bidra til å skape gode holdninger og skape en mulighetskultur. SNOR-tenkning i praksis (SamarbeidendeNyskapendeOptimistRaus). Etablere holdningsskapende nettverk også utenfor KAF-området. Markedsføre KAF-området i fylket og landet. Være positive til andres framgang motarbeide misunnelse. Arbeide for at Tidens Krav, TV-nordvest og NRK som de viktigste media i regionen skal bidra til positive holdninger til regionen ved å ha tilstrekkelig fokus på det en lykkes med og på gladnyhetene. Utnytte de kommunale informasjonskanalene (internett, avis). Stimulere til nettverksbygging i næringslivet for å skape en kultur for og aktiv holdning til næringsutvikling.

18 Side 18 av 29 I FRONT PÅ NORDMØRE Strategisk Næringsplan for Averøy, Frei og Kristiansund Handlingsplan 2006 Et samarbeidsprosjekt mellom Averøy kommune, Frei kommune, Kristiansund kommune, Averøy næringsforum og Kristiansund og omegn vekst.

19 Side 19 av 29 1 Innledning Handlingsplanen Strategisk næringsplan for Averøy, Frei og Kristiansund - Handlingsplanen for 2006 er utarbeidet i samsvar med strategisk del av samme plan. Handlingsplanen skal ha et fireårsperspektiv med årlig rullering. I og med at dette er første år i planen, er det valgt å utarbeide en handlingsplan med et ettårig perspektiv for Hovedutfordringer I prosessen med utformingen av strategisk næringsplan er hovedutfordringene blitt identifisert og konkretisert til å gjelde: Visjon Hvordan styrke eksisterende næringsklynger? Hvordan få økt nyskapning i regionen? Hvordan tiltrekke kompetanse til regionen? Hvordan tiltrekke risikokapital til regionen? Hvordan bedre infrastrukturen og arealforvaltningen i regionen? Hvordan utvikle de riktige holdningen i og til regionen? 2 Visjon og mål I FRONT PÅ NORDMØRE! KAF-området skal være en spydspiss for en positiv utvikling på Nordmøre og skal fremstå som en optimistisk og nyskapende region med sterke og innovative fagmiljøer innen prioriterte næringsklynger. Mål Operasjonelt senter for olje- og gassvirksomheten i Norskehavet. Senter i en ledende sjømatregion. Senter for et av Norges ledende reisemål. Senter for kompetanseutvikling på Nordmøre. Senter for etablering av kulturbasert næringsliv. God tilgang på kompetent, risikovillig og tålmodig kapital. Ledende region innen innovasjon og nyskaping basert på regionens ressursfortrinn. Et offentlig og privat servicetilbud som gjør regionen til en attraktiv etableringsplass for privatpersoner og bedrifter. Måleindikatorer mot flere arbeidsplasser Økning i verdiskapning pr innbygger Økning i antall bedriftsetableringer innen næringsklyngene Økning i FoU-investeringer pr innbygger Økning i andel av befolkningen med høyere utdanning til å nå landsgjennomsnittet.

20 Side 20 av 29 Økning av handelsvirksomheten i regionen Etablering av et eller flere såkornfond Økning i andel av befolkningen under 35 år. 3 Strategier og tiltak For å møte utfordringene er det blitt utarbeidet i alt fem strategier. Utledet av disse er det for 2006 prioritert fem tiltak. 3.1 Strategi nr 1 Tilrettelegging for gründere og innovasjon Tiltak 3.1.1: Etablering av et gründer- og nyskapingssenter Prosjektbeskrivelse/målsetting: En gründer kan defineres både som en enkeltperson og en bedrift eller et miljø. Nyskaping kan i den forstand både foregå i en nyetablert virksomhet og i en allerede etablert virksomhet. Det er også vanlig å skille mellom levebrødsforetak som har som formål å sikre levebrød til etablereren/etablererne og vekstforetak som har som formål å vokse og gi sysselsetting og verdiskapning til flere enn etablereren/etablererne. I dette prosjektet skilles det i utgangspunktet ikke mellom ulike typer gründere, ulike typer nyskaping og ulike typer foretak. Det ligger imidlertid i saken at såpass ulike utfordringer trenger ulik oppfølging underveis. Målet med dette prosjektet er imidlertid å få en felles førstelinjetjeneste for alle typer gründere i KAF-området. Innenfor denne førstelinjetjenesten må det være nettverk og kompetanse som sikrer at gründerne blir veiledet videre. Som virkemiddel bør også dette gründer- og nyskapingssenteret tilføres midler for å sikre handlingsrom i forhold til arbeidsområdet. En samling av hele eller deler av kommunenes kommunale næringsfond under senteret vil i så måte kunne være en løsning. Gründere har i dag et fragmentert apparat å søke rådgivning og bistand fra i forbindelse med etablering av ny virksomhet. Dette gjelder kommunene, Kom vekst, Averøy næringsforum, Bølgen næringshage, Bølgen Invest, Knudtzonsenteret, Oasen kreativt senter og Nordmøre Næringsråd for å nevne noen. I tillegg kommer også bedriftsrådgivningsfirma, fylket og Innovasjon Norge. Konkret foreslås følgende løsning for gründer- og nyskapingssenter: Senteret søkes etablert i en avtale mellom KAF-kommunene og en felles ekstern aktør. Rammen for avtalen er kr ,- for Senteret skal ha nære samarbeidsrelasjoner til andre aktører i virkemiddelapparatet og bidra til å kople den enkelte gründer eller nyskapingsprosjekt med riktig aktør. I samarbeid med Møre og Romsdal fylke søkes deler av kommunalt næringsfond for 2006 omgjort til et regionalt fond for KAF-området. Saksbehandling til fellesdelen av fondet gjøres av senteret. Det etableres et nytt styre på 5 personer for næringsfondet bestående av de 3 ordførerne i kommunene og 2 styremedlemmer fra næringsforeningene. Næringsfondets styre i samarbeid med senteret utarbeider retningslinjer for næringsfondet. Budsjett/kostnad: