Arbeidsmarkedets betydning for søkningen til ulike typer høyere utdanning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeidsmarkedets betydning for søkningen til ulike typer høyere utdanning"

Transkript

1 Clara Åse Arnesen og Bjarne Strøm Arbeidsmarkedets betydning for søkningen til ulike typer høyere utdanning At deltakelsen i høyere utdanning generelt varierer med situasjonen på arbeidsmarkedet, er velkjent og tas ofte som en indikasjon på at ungdommens etterspørsel etter høyere utdanning responderer på signaler fra arbeidsmarkedet. Tema for denne artikkelen er om søkningen til ulike typer høyere utdanninger påvirkes av utdanningsgruppenes arbeidsmarkedssituasjon. Vil søkningen til en utdanning øke dersom utdanningens relative lønn økes, slik det ofte hevdes av interesse- og profesjonsorganisasjoner? For å belyse problemstillingene benyttes data fra Samordna opptak og NIFU STEPs kandidatundersøkelser i perioden Analysen kan tyde på at søkningen til ulike typer høyere utdanning er følsom overfor direkte signaler fra arbeidsmarkedet. 1 Med 1 jevne mellomrom kan vi i mediene høre politikere, fagfolk, profesjonsorganisasjoner og lignende uttrykke bekymring for rekrutteringen til enkelte utdanninger som for eksempel realfags-, lærer- og politiutdanning. Den påfølgende diskusjonen gjelder gjerne hvordan man skal få flere ungdommer til å søke disse utdanningene. Fra profesjonsorganisasjonenes side er det ofte ett svar som kommer svært raskt det er at lønningene for disse utdanningsgruppene er for lave sammenlignet med andre grupper det er naturlig å sammenligne seg med, og ved å heve lønningene kan rekrutteringskrisen løses eller i alle fall avhjelpes noe. Dette svaret gjenspeiler en tro på at ungdommen responderer på signaler fra arbeidsmarkedet. Når det blir mer lønnsomt å ta en utdanning relativt til andre utdanninger, vil flere søke denne utdanningen. Det er nettopp betydningen av arbeidsmarkedssignaler for søkningen til ulike typer høyere utdanning som er tema for denne artikkelen. Vi stiller blant annet spørsmål ved om det er slik at heving av lønnen i en utdanningsgruppe har positiv betydning for søkningen til utdanningen. Det foreligger oss bekjent ingen norske studier som tar for seg denne eller nært relaterte problemstillinger. Mesteparten av den internasjonale forskningen på arbeidsmarkedets betydning for utdanningsvalg, gjelder deltakelse i høyere utdanning og/eller i ulike typer høyere utdanning. En svakhet ved disse studiene er at de har sett på sammenhengen mellom realiserte utdanningsvalg og arbeidsmarkedsvariabler. Realiserte utdanningsvalg reflekterer både tilbuds- og etterspørselsforhold og ikke nødvendigvis ungdommens etterspørsel etter ulike typer utdanning. I de fleste tilfeller varierer søkningen til en utdanning mer enn deltakelsen. Dette fordi det ofte vil være begrensede muligheter eller ønsker om å tilpasse antall studieplasser Søkelys på arbeidslivet 3/2008, årgang 25, ISSN Institutt for samfunnsforskning

2 306 Søkelys på arbeidslivet til søkertallene på kort sikt. Ved å studere sammenhengen mellom søkningen til en høyere utdanning og arbeidsmarkedet får vi et mer direkte mål på hvordan etterspørselen etter en utdanning lar seg påvirke av signaler fra arbeidsmarkedet. Det må imidlertid sies at også søkningen til de ulike utdanningene i en viss utstrekning vil gjenspeile forhold på tilbudssiden. Sannsynligvis vil populære studier med et begrenset antall studieplasser ha lavere søkning enn de ville hatt med fri tilgang til studiene, mens de frie studiene vil ha større søkning. Et naturlig utgangspunkt for økonomer som skal studere utdanningsvalg, er humankapital-teorien (se f.eks. Becker 1964, Schultz 1960). Enkeltindividets beslutning om å investere i høyere utdanning betraktes som en investeringsbeslutning basert på sammenligninger av det forventede utbyttet av videre utdanning med det forventede utbyttet av å tre inn i arbeidsmarkedet på et gitt tidspunkt. Individene antas å investere i utdanning inntil nåverdien av forventet marginal inntekt er lik nåverdien av marginale kostnader av utdanningsinvesteringen. Inntektene ved å ta utdanning er knyttet til den merinntekt som oppnås som følge av at man tar en høyere utdanning. Kostnaden ved å ta utdanning er primært knyttet til tapt inntekt i studietiden. Størrelsen på inntektstapet avhenger blant annet av konjunktursituasjonen. Det har sammenheng med at alternativkostnaden ved å ta utdanning reduseres når arbeidsledigheten øker. For arbeidsledige går alternativkostnaden mot null når vi ser bort fra eventuelle dagpenger og direkte studiekostnader. Individenes valg mellom ulike typer utdanning antas vil skje ved at de utdanningssøkende vurderer de ulike utdanningene mot hverandre med utgangspunkt i egne evner, talenter og preferanser i tillegg til økonomiske forhold som relative lønnsforhold og sysselsettingsmuligheter. Det antas at individet vil velge den utdanningen som maksimerer det forventede utbyttet. Empirisk forskning tyder på at både relative lønninger og arbeidsledighet har betydning for deltakelsen i utdanning. Deltakelsen i høyere utdanning generelt øker når arbeidsledigheten øker, og avtar når arbeidsledigheten går ned (se f.eks. Betts og McFarland 1995, Fredriksson 1997, Rice 1999, Lauer 2000, McVicar og Rice 2001, Clark 2002, Dellas og Sakellaris 2003, Black et al. 2005). For Clark (2002) og Black et al. (2005) gjelder resultatene deltakelse i utdanning ut over den obligatoriske. Deltakelsen i utdanning øker under en lavkonjunktur som følge av at alternativkostnaden ved å ta utdanning reduseres når arbeidsledigheten øker. Videre viser flere empiriske undersøkelser at deltakelsen i høyere utdanning påvirkes av høyere utdannedes relative lønninger (Edin og Holmlund 1995, Fredriksson 1997, Lauer 2000, Dellas og Sakellaris 2003). Deltakelsen i høyere utdanning generelt øker når de relative lønninger til høyere utdannede øker, og omvendt. Empiriske undersøkelser tyder også på at deltakelsen i ulike typer høyere utdanning påvirkes av økonomiske forhold som relative lønns- og inntektsforhold og varighet av arbeidsledighet etter endt utdanning og fram til første jobb (Berger 1988, Montmarquette et al. 2002, Boudarbat 2003 og 2004).

3 Arbeidsmarkedets betydning for søkningen til ulike typer høyere utdanning 307 Teoretisk bakgrunn og empirisk strategi Vårt hovedutgangspunkt er at individet har bestemt seg for å ta en høyere utdanning, og står overfor valg av type utdanning. Vi antar at individet vil velge den utdanningen som maksimerer hans/hennes neddiskonterte nytte. Det forventede nyttenivå vil være påvirket av forventet livsinntekt samt ikke-monetære forhold. Sentrale variabler av betydning for forventet livsinntekt vil være forventet lønnsnivå og sannsynligheten for å bli sysselsatt. Individenes forventninger om lønnsnivå og sysselsettingsmuligheter i fremtiden er selvsagt uobserverbare størrelser. En vanlig antakelse er at aktørene oppdaterer forventningen basert på observerbar informasjon om lønnsnivå og sysselsettingsmuligheter i dag. Lauer (2000) refererer studier som viser at ungdommenes forventninger om fremtidens arbeidsmarked ikke avviker signifikant fra det aktuelle, det vil si at arbeidsmarkedet forblir som det er på det aktuelle tidspunktet. Som vi skal se senere, vil vi benytte data for helt nyutdannede kandidater som indikatorer for arbeidsmarkedsforventninger. I utgangspunktet vil individets nyttemaksimering resultere i en individuell relasjon for sannsynligheten for å søke utdanning j. Aggregering over individer gir da en søkerandelsrelasjon for utdanning j som funksjon av relative lønninger og relative sysselsettingsmuligheter og så videre. Vi har ikke opplysninger om søkning, lønn og arbeidsmarkedsforhold som omfatter alle utdanninger. En ren søkerandelsmodell blir derfor lite meningsfylt, og følgelig har vi valgt å formulere en modell for et utvalg utdanninger der søkertallet til en utdanning j er en funksjon av samlet søkertall til høyere utdanning og av generelle og fagspesifikke arbeidsmarkedsforhold. Vi tar utgangspunkt i følgende relasjon: (1) Y α Y + βun + γun + ωmism + ρmism + μw + W restledd jt = t jt 1 t 1 jt 1 t 1 jt 1 η t 1 + der Y er antall primærsøkere 2 jt til utdanning j på tidspunkt t, Y t er totalt antall søkere til høyere utdanning på UN jt 1 tidspunkt t, er arbeidsledighetsprosent for utdanningsgruppe j på tidspunkt t-1, UN t 1 er gjennomsnittlig arbeidsledighet for alle utdanningsgruppene på tidspunkt t-1, MISM jt 1 og MISM t er tilsvarende for annen mistilpasning enn arbeidsledighet (dvs. 1 omfatter personer i irrelevant arbeid og undersysselsatte) 3 og W jt 1 og W t 1 er henholdsvis gjennomsnittslønn (gjennomsnittlig brutto, ordinær månedslønn for heltidsarbeidende justert med konsumprisindeks) for utdanningsgruppe j og for alle utdanningsgruppene vi betrakter på tidspunkt t-1. Som det framgår av (1), har vi valgt å bruke ett års tidslag (tidsforskyvning) på arbeidsmarkedsvariablene. Dette har sammenheng med at informasjonen om tilstanden på arbeidsmarkedet foreligger i etterkant av den faktiske utviklingen. Resultatene om tilstanden på arbeidsmarkedet for nyutdannede akademikere blir først publisert på vårparten året etter. Det er derfor naturlig å anta at arbeidsmarkedsinformasjonen, som ungdommen gjerne får fra skolenes rådgivningstjeneste og dagspressens utdanningsbilag, først vil inngå i de utdanningssøkendes vurde-

4 308 Søkelys på arbeidslivet ringer året etter. I realiteten kan dynamikken i tilpasningen til arbeidsmarkedssignalene selvsagt være mer komplisert enn dette, men det svært begrensede antall observasjoner vi har til rådighet tillater ikke eksperimentering med mer generelle dynamiske formuleringer av relasjonen. Som vi allerede har vært inne på, vil vi forvente at en isolert økning i arbeidsledighet i utdanning j samtidig med at samlet søkertall og andre forhold holdes konstant, gjør utdanningen mindre attraktiv og vil ha en negativ effekt på søkningen til utdanning j, det vil si β <0. Når det gjelder lønn, vil vi forvente at en økning i lønningene i utdanning j samtidig med uendret gjennomsnittslønn, uendrede søkertall og andre forhold, vil gjøre utdanning j mer attraktiv og føre til økt søkning til utdanningen, det vil si at μ>0. Tilsvarende vil vi anta at økt mistilpasning for ferdige kandidater fra utdanning j vil redusere søkningen til denne utdanningen, gitt alle andre forhold konstante, og vi forventer derfor at ω<0. Et problem med (1) er utelatte makrovariabler som er korrelert med de inkluderte variablene i modellen. Dette kan for eksempel være endringer i studiefinansieringen, låne- og stipendbetingelser. I tillegg er det et problem at den gjennomsnittslønnen som er inkludert i (2), W t 1, ikke nødvendigvis fanger opp relevante lønnseffekter fra utdanningsgrupper som ikke er inkludert i modellen. Dersom en sterk økning i lønningene til lærere eller sykepleiere som ikke er med i undersøkelsen, påvirker søkningen til andre studier, vil dette kunne gi skjevhet i estimerte effekter. I den grad slike utelatte lønnsvariabler påvirker søkningen til alle de inkluderte utdanningstypene likt, vil inkludering av årsdummier i stedet for aggregerte variabler for lønn og andre arbeidsmarkedsvariabler ivareta dette problemet. Et annet problem er at utviklingen i de utdanningsspesifikke forklaringsvariablene kan være korrelert med uobserverbare forhold ved de enkelte utdanningene, og som er konstante over tid. Estimering av (1) vil i så fall gi skjeve anslag på effekten av de utdanningsspesifikke variablene. For å kontrollere for slike forhold har vi spesifisert en mer fleksibel formulering av sammenhengen (1) som også vil bli estimert (2): (2) Yjt = a j + αun jt 1 + βmism jt 1 + μw jt 1 + η λ1998+ δ γ σ ρ τ ω restledd Her vil årsdummiene fange opp forhold som er spesifikke for hvert år, og som påvirker søkningen til alle utdanningene like mye. Den utdanningsspesifikke effekten a j vil fange opp forhold som påvirker søkningen til utdanning j, men som er konstante over tid. På denne måten representerer (2) en fleksibel modellformulering som i utgangspunktet er i stand til å ivareta effekten av et stort antall uobserverbare variabler. Data Til å estimere modell (1) og (2) og varianter av disse benyttes søkedata fra Samordna opptak og data fra NIFU STEPs kandidatundersøkelser. Vi har avgrenset

5 Arbeidsmarkedets betydning for søkningen til ulike typer høyere utdanning 309 utdanningsgruppene i kandidatundersøkelsen slik at de er mest mulig sammenlignbare med utdanningsgruppene som Samordna opptak opererer med. 4 Dataene fra Samordna opptak gjelder søkningen til høyere utdanning (antall primærsøkere til ulike utdanninger samt det totale antallet søkere) i tidsperioden Det betyr at vi har data for ni år, og perioden dekker både en oppgangs- og nedgangskonjunktur. Vi vil spesielt fokusere på primærsøkere til historisk-filosofiske fag (hist. fil.), samfunnsfag, jus, realfag, sivilingeniørutdanning (søkere til universitetssektoren) og siviløkonomutdanning (søkere til NHH). Disse utgjør til sammen cirka ¼ av alle søkere til høyere utdanning i perioden. For de omtalte utdanningene har vi noenlunde sammenhengende tidsserier i begge datakildene. Fra NIFU STEPs kandidatundersøkelser henter vi opplysninger om arbeidsledighet, mistilpasning og lønn i de enkelte årene for de aktuelle utdanningsgruppene. 6 Dataene gjelder vårkullene i tidsperioden og viser arbeidsmarkedstilpasningen cirka et halvt år etter eksamen. Dataene omfatter i tillegg til siviløkonomer og sivilingeniører også høyere grads kandidater i historisk filosofiske fag (hist. fil.), samfunnsfag, jus og realfag. 7 Vi mangler arbeidsmarkedsdata for 1998 og 2002, og for disse to årene har vi imputert verdier ved å ta gjennomsnittet av foregående og etterfølgende år. Et generelt problem er imidlertid at dataene fra Samordna opptak gjelder søkning til all høyere utdanning, mens dataene fra kandidatundersøkelsen kun omfatter høyere grads kandidater og siviløkonomer. Når vi for eksempel ser på den gjennomsnittlige arbeidsledigheten i kandidatundersøkelsen, vil dette være gjennomsnittsledighet for høyere grads kandidater og siviløkonomer, altså en betydelig snevrere gruppe enn den som omfattes av søkedataene fra Samordna opptak. Vi tror imidlertid at dataene fra kandidatundersøkelsen gir en god indikasjon på hvordan akademikerarbeidsmarkedet utviklet seg, selv om de bare er basert på opplysninger fra deler av akademikerarbeidsmarkedet. Utvikling i søkertall og arbeidsmarkedsindikatorer Før vi kommenterer utviklingen for de ulike utdanningene, skal vi se på den generelle utviklingen i søkertallet og arbeidsmarkedsindikatorene i perioden. Vi skal også gjøre en enkel analyse av sammenhengen mellom søkningen til høyere utdanning generelt og arbeidsmarkedsindikatorene. Tallgrunnlaget er for spinkelt til å gjennomføre en avansert analyse av sammenhengen mellom søkningen til høyere utdanning generelt og arbeidsmarkedsindikatorer i perioden (kun ni observasjoner). For å få et så godt tallgrunnlag som mulig, har vi i denne enkle analysen også inkludert tall for årene Derved øker antall observasjoner fra 9 til 12, men siden tallgrunnlaget fremdeles er spinkelt, begrenser vi analysen til sammenhengen mellom søkning til høyere utdanning generelt og arbeidsledighet og lønninger.

6 310 Søkelys på arbeidslivet Figur 1. Partiell sammenheng mellom total søkning til høyere utdanning og gjennomsnittlig ledighet blant nyutdannede Kilder: Samordna opptak og NIFU STEP; Kandidatundersøkelsene Det totale søkertallet til høyere utdanning har variert mellom (i 2000) og (1996 og 2005) i perioden (se vedleggsfig. 1 og 2). Utviklingen i søkertallet følger stort sett utviklingen i arbeidsledighet blant nyutdannede kandidater i samme periode (jf. fig. 1) som igjen følger den generelle arbeidsmarkedsutviklingen. Den partielle korrelasjonskoeffisienten mellom søkningen til høyere utdanning og arbeidsledighet blant nyutdannede er som forventet positiv (0,771), noe som innebærer at søkertallet øker når arbeidsledigheten øker, og omvendt. Når det gjelder sammenhengen mellom søkning til høyere utdanning og lønninger, ser vi på sammenhengen mellom søkertall og reallønn for henholdsvis nyutdannede og industriarbeidere. Vi bruker altså utviklingen i real årslønn for industriarbeidere som indikator på lønnsutvikling for dem uten høyere utdanning. Sammenhengen mellom søkning til høyere utdanning og de to lønnsmålene er begge positive (hhv. 0,301 for nyutdannede og 0,487 for industriarbeidere). Vi er imidlertid primært interessert i sammenhengen mellom søkertall og nyutdannedes lønninger relativt til industriarbeidernes. Noe overraskende finner vi en negativ sammenheng mellom søkningen til høyere utdanning og nyutdannedes relative lønninger (partiell korrelasjon på -0,716, jf. fig. 2). Dette betyr at når de nyutdannedes lønninger øker relativt til industriarbeidere, går søkningen til høyere utdanning ned. Dette er motsatt av hva man skulle forvente. Det er imidlertid grunn til å minne om at tallgrunnlaget er spinkelt. Dessuten er det en relativt høy korrelasjon mellom arbeidsledighet og relativ lønn (-0,546) og mellom nyutdannedes

7 Arbeidsmarkedets betydning for søkningen til ulike typer høyere utdanning 311 Figur 2. Partiell sammenheng mellom total søkning til høyere utdanning og gjennomsnittlig reallønn blant nyutdannede relativt til reallønn for industriarbeidere Kilder: Samordna opptak og NIFU STEP; Kandidatundersøkelsene reallønn og reallønn blant industriarbeidere (0,950). Dette betyr at slike partielle sammenhenger er lite informative om den kausale effekten av relativ lønn og arbeidsledighet på søkning. En standard regresjonsanalyse (OLS) mellom total søkning til høyere utdanning, gjennomsnittlig arbeidsledighet for nyutdannede og reallønn for henholdsvis nyutdannede og industriarbeidere for perioden , hvor vi ikke har pålagt restriksjonen om at det kun er relativ lønn som har betydning, gir signifikant resultat for arbeidsledighet, mens de to lønnsmålene ikke er signifikante, men har forventet fortegn (se vedleggstabell 1). Dette indikerer at det kan være en konjunktureffekt på søkning men at lønnseffektene er usikre, blant annet på grunn av høy korrelasjon mellom variablene i den rene tidsserien. Disse enkle sammenstillingene på aggregert nivå motiverer for å unytte mer disaggregerte data for søkning, relativ lønn, ledighet og andre variabler på utdanningstypenivå. Figurene 3-6 viser utviklingen i antallet primærsøkere (fig. 3) og i arbeidsmarkedsindikatorene (fig. 4-6) i de fagene vi studerer i perioden

8 312 Søkelys på arbeidslivet

9 Arbeidsmarkedets betydning for søkningen til ulike typer høyere utdanning 313 Figurene viser blant annet at for de fleste gruppene var det en generell nedgang i arbeidsledigheten i perioden , kombinert med en økning i reallønnen. Lønnsveksten var særlig sterk for sivilingeniører og siviløkonomer. Samtidig gikk søkningen til hist.fil., samfunnsvitenskap og jus litt ned, mens søkningen til sivilingeniør- og siviløkonomstudiene gikk litt opp i perioden humanistiske fag og samfunnsvitenskap som hadde en mer moderat økning i arbeidsledighet i perioden kombinert med økt reallønn (spesielt blant humanister), hadde en klar økning i søkertallet i perioden realfag og jus som hadde en økning i arbeidsledigheten kombinert med uendret eller svak reallønnsnedgang i perioden , hadde en svak økning i søkningen til disse fagene i perioden sivilingeniører og siviløkonomer (spesielt sivilingeniørene) hadde en kraftig økning i arbeidsledigheten kombinert med en reallønnsnedgang i perioden Samtidig var det i perioden moderat nedgang i søkningen til disse fagene. Dette kan tyde på at ungdommens søkning til ulike typer høyere utdanning påvirkes av signaler fra arbeidsmarkedet. I en deskriptiv studie som over er det imidlertid umulig å isolere betydningen av hver enkelt variabel på søkerutviklingen. Ved å estimere relasjoner av typen (1) og (2) har vi mulighet for bedre å identifisere virkningen av endringer i utdanningsspesifikk lønn og sysselsettingsmuligheter på søkningen til de enkelte fag/utdanningstyper. Resultater Resultater fra estimering av utgangsrelasjon (1) og (2) og varianter av disse er presentert i tabell 1. Kolonne (1) i tabell 1 viser resultatene av estimeringen med standard lineær regresjon (OLS), mens kolonne (2) viser resultatene når vi inkluderer faste utdanningstypeeffekter (OLS med faste utdanningstypeeffekter). Vi ser at OLS-estimatene for noen variabler avviker en del fra resultatene vi får når vi inkluderer faste utdanningstypeeffekter i analysen. Mens mistilpasning i utdanning j har en signifikant betydning i kolonne (1), er mistilpasning ikke lenger signifikant i analysen der vi nytter faste utdanningstypeeffekter i kolonne (2). I kolonne (2) er det bare to av forklaringsvariablene som har signifikant betydning for søkningen til en utdanning, nemlig arbeidsledighets- og lønnsnivå i utdanningen. Koeffisientene er imidlertid noe uskarpt bestemt siden de bare er signifikante på ti prosents signifikansnivå. I kolonne (3) rapporteres resultatene fra en variant av utgangsrelasjonen (1) der de generelle arbeidsmarkedsvariablene er erstattet med årsdummier (OLS med årsdummier). Effekten av de utdanningsspesifikke arbeidsmarkedsvariablene endrer seg lite i forhold til resultatene fra kolonne (1).

10 314 Søkelys på arbeidslivet Tabell 1. Estimert sammenheng mellom søkning til de enkelte utdanningene og forklaringsvariablene. Standardavvik i parentes (1) OLS Arbeidsledighet i utdanning j -67,507 (75,814) Mistilpasning i utdanning j 223,466*** (45,297) Lønn i utdanning j 0,542 (0,343) Totalt antall søkere 0,042 (0,175) Gjennomsnittlig arbeidsledighet 99,958 (583,866) Gjennomsnittlig mistilpasning -41,766 (187,294) Gjennomsnittlig lønn -0,500 (0,697) (2) OLS med faste utdanningstypeeffekter -121,875* (62,069) 81,040 (64,905) 0,599* (0,316) 0,054 (0,107) 114,167 (357,533) 116,347 (129,437) -0,627 (0,474) (3) OLS med årsdummier -68,174 (79,383) 223,174*** (47,473) 0,539 (0,360) ,329 (936,984) ,678* (1068,815) ,459* (1138,360) ,620** (1200,728) ,694* (1377,419) ,167* (1453,173) ,285 (1419,642) ,573 (1554,977) Konstantledd -3090,542 (7144,056) -2388,073 (4370,223) -7420,824 (7405,242) (4) OLS med faste utdanningstypeeffekter og årsdummier -123,215* (65,420) 80,075 (68,270) 0,593* (0,335) -942,039 (599,479) -1984,487*** (713,158) -2360,408*** (781,931) -2606,686*** (843,348) -3044,483*** (1008,572) -2894,830** (1111,469) -1882,026 (1130,189) -872,215 (1316,766) -6483,318 (6940,090) Antall observasjoner R 2 justert 0,387 0,773 0,330 0,750 *** signifikant på 0,01-nivå, ** signifikant på 0,05-nivå og * signifikant på 0,10-nivå Resultatene fra den mest generelle modellen som tilsvarer utgangsrelasjon (2) ovenfor, er rapportert i kolonne (4) (OLS med faste utdanningstypeeffekter og årsdummier). Vi ser at den mest generelle modellen gir resultater som er svært like dem vi får ved å bare inkludere faste utdanningstypeeffekter, slik som i kolonne (2). Hovedbildet er at effekten av arbeidsledighet og mistilpasning er lite robust på tvers av modellspesifikasjoner, og at størrelsen på effektene er fullstendig avhengig av om vi inkluderer faste utdanningstypeeffekter eller ikke. Problemet

11 Arbeidsmarkedets betydning for søkningen til ulike typer høyere utdanning 315 med utelatte variabler både på makronivå og utdanningsnivå tilsier at det bør festes mest lit til estimatene fra kolonne (4), selv om denne varianten innebærer få frihetsgrader i estimeringen. Ifølge resultatene fra kolonne (4) er arbeidsledighetseffekten negativ, men noe uskarpt bestemt (signifikant på 10 %-nivå). Hvis vi baserer oss på estimatene fra kolonne (4), vil en isolert økning i arbeidsledighetsraten i en utdanningsgruppe på ett prosentpoeng, redusere søkningen til utdanningen med 123 personer, mens det omvendte er tilfellet når arbeidsledigheten går ned. Dette resultatet er som forventet; søkningen til en utdanning påvirkes av endringer utdanningsgruppens arbeidsledighet. Når en utdanning blir mindre attraktiv ved at arbeidsledigheten øker, og de andre variablene er konstante, søker ungdommen i mindre grad denne utdanningen. Resultatene fra kolonne (4), hvor det inkluderes fullt sett av faste effekter, innebærer at det å oppleve andre typer mistilpasning enn arbeidsledighet, som undersysselsetting eller irrelevant arbeid, ikke har signifikant betydning for søkningen til ulike utdanninger. Dette kan tyde på at irrelevant arbeid og/eller undersysselsetting (dvs. annen mistilpasning) ikke oppleves like negativt som arbeidsledighet av de utdanningssøkende. En mulig forklaring på dette kan være at det å stå helt uten arbeid og inntekt har en mye mer avskrekkende effekt på søkningen til en utdanning enn å være i en irrelevant jobb eller være undersysselsatt, men tross alt ha en viss inntekt. Et annet forhold som også må forventes å kunne ha betydning, er at arbeidsledighet er et kjent begrep som de fleste har et forhold til, mens annen mistilpasning for mange er et ukjent eller vagt begrep. Sammenligner vi de to kolonnene hvor vi benytter faste utdanningstypeeffekter, kolonne (2) og (4), ser vi at koeffisientene for de utdanningsspesifikke arbeidsmarkedsvariablene er svært like. Arbeidsledighetsnivå og lønnsnivå i en utdanning har signifikant betydning for søkningen til utdanningen, riktig nok bare på ti prosent-nivå. Koeffisientene er om lag av samme størrelse i begge spesifikasjonene og tyder på at selv om tallgrunnlaget er spinkelt, er sammenhengene robuste. Videre ser vi i kolonne (4) at i årene var søkningen til de enkelte utdanningene signifikant lavere enn i Dette tyder på at høykonjunkturen i denne perioden hadde negativ innflytelse på søkningen til de utdanningene vi studerer. I motsetning til resultatene for ledighets- og mistilpasningsvariablene er den numeriske effekten av lønnsnivået for ferdige kandidater fra en utdanning relativt robust over ulike modellvarianter, selv om effekten bare er signifikant på ti prosent-nivå når vi kontrollerer for faste utdanningseffekter. Basert på resultatene fra kolonne (4) vil en økning i lønnsnivået i en utdanning med 100 kroner per måned og de andre variablene er konstante, medføre en økning i søkningen til denne utdanningen med 59 personer, mens det omvendte er tilfellet når lønningene går ned. Resultatene kan altså tyde på at økt lønnsnivå for ferdige kandidater gjør utdanningen mer attraktiv og fører til at søkertallet går opp. Dette er et resultat som er i samsvar med økonomisk teori for utdanningsvalg. Den estimerte effekten av lønn kan omregnes til elastisitetsform ved å benytte gjennomsnittsverdier for lønn og søkning. Evaluert til gjennomsnittsverdier i ut-

12 316 Søkelys på arbeidslivet valget innebærer resultatene fra kolonne (4) i tabell 1 en søkerelastisitet på rundt 3, med andre ord at en prosent økning i lønnen i utdanning j gir en økning i søkningen til vedkommende utdanning på tre prosent. Denne elastisiteten er numerisk noe høyere enn Fredrikssons (1997) anslag for deltakerelastisiteten med hensyn til lønn i Sverige, basert på tidsrekkedata for total høyere utdanning. 8 Den er også noe høyere enn estimerte elastisiteter fra den tidlige litteraturen på området, som er rapportert i Freeman (1986). Det er ikke urimelig at vår søkerelastisitet er noe høyere enn deltakerelastisitet med hensyn til lønn, siden deltakerelastisiteten også vil gjenspeile samspillet mellom tilbudet av studieplasser og ungdommens etterspørsel etter utdanning, hvor utdanningstilbudet i ulike fag i varierende grad kan være et rasjonert gode. Oppsummering og konklusjoner Formålet med denne artikkelen har vært å se nærmere på hvorvidt søkningen til ulike fag innenfor høyere utdanning påvirkes av signaler fra arbeidsmarkedet. Selv om studien er basert på et svært begrenset tallmateriale, kan vår analyse tyde på at søkningen til ulike typer høyere utdanning er følsom overfor direkte signaler fra arbeidsmarkedet og i samsvar med prediksjoner fra økonomisk teori for utdanningsvalg. En isolert økning i arbeidsledigheten blant nyutdannede med en bestemt utdanning fører til en nedgang (signifikant på 10 %-nivå) i søkningen til denne utdanningen. Likeledes vil en isolert nedgang i reallønnen blant nyutdannede kandidater med en bestemt utdanning føre til nedgang i søkningen til denne utdanningen. Det omvendte vil skje ved nedgang i arbeidsledighet og økning i reallønnen. Våre resultater tyder dermed på at rekrutteringen til for eksempel realfagsutdanning påvirkes av reallønnen for nyutdannede realister, og at en nedgang i arbeidsledigheten blant nyutdannede realister også bidrar til å stimulere søkningen til realfagsstudiet. Et problem i foreliggende analyse er at den bare omfatter et utvalg av utdanningstyper. Selv om de modellformuleringene vi har estimert, i noen grad ivaretar effekten av uobserverbare/utelatte variabler, som for eksempel effekten av lønninger for utdanningsgrupper som ikke inngår, kan vi ikke utelukke systematiske skjevheter i de beregnede effektene lønn og ledighet. Siden datagrunnlaget våre resultater bygger på, er spinkelt, bør resultatene bekreftes gjennom nye analyser før man kan trekke en mer sikker konklusjon om sammenhengen mellom søkningen til høyere utdanning og arbeidsmarkedets signaler. Det vil for eksempel være relevant å studere om søkningen til høyere utdanning varierer med geografiske arbeidsmarkedsforhold. Noter 1. Artikkelen er en rapportering fra prosjektet Arbeidsmarkedets signaler og incentiver for å studere som inngår i NIFU STEPs strategiske instituttprogram Høyere utdanning og relevansen til arbeidsmarkedet, finansiert av Norges forskningsråd. 2. En primærsøker til en utdanning er en som hadde denne utdanningen som førsteprioritet på søknadsskjemaet. 3. Mistilpassede omfatter personer som enten var i irrelevant arbeid (var i arbeid der høy-

13 Arbeidsmarkedets betydning for søkningen til ulike typer høyere utdanning 317 ere utdanning var helt uten betydning og hvor innholdet av utdanningen passet dårlig til arbeidsoppgavene) eller personer som var undersysselsatte, dvs. var i relevant arbeid, men jobbet ufrivillig deltid. 4. Vi benytter tall fra Samordna opptaks årlige publiserte Søkerstatistikk 5. Da Samordna opptak benytter en annen inndeling av utdanninger etter 2004, er det ikke mulig å forlenge tidsserien. 6. Gjennomsnittstall for de enkelte årene. Vi gjennomførte regresjonsanalyse av lønn og sannsynlighet for å være arbeidsledig i de enkelte årene for å korrigere for innflytelsen fra individvariablene (utdanningstype, kjønn og alder). Størrelsen på koeffisientene varierte mye fra år til år, og vi besluttet derfor å bruke de ukorrigerte gjennomsnittene for hver utdanningsgruppe i de enkelte årene. 7. For nærmere avgrensing av utdanningsgruppene, se Arnesen og Strøm (2008) 8. Fredriksson (1997) rapporterer ikke elastisiteter, men hans rapporterte koeffisienter i tabell 1 innebærer deltakerelastisitet på mellom 1 og 2, avhengig av spesifikasjon. Referanser Arnesen, C.Å. og B. Strøm (2008), Søkningen til høyere utdanning og arbeidsmarkedets betydning. Rapport. Oslo: NIFU STEP: Kommer. Becker, G.S. (1964), Human capital. A theoretical and empirical analysis with special reference to education. University of Chicago Press. Berger, M.C. (1988), Predicted future earnings and choice of college major. Industrial and Labor Relations Review, 41(3): Betts, J.R. and L.L. McFarland (1995), Safe port in a storm. The impact of labor market conditions on community college enrollments. Journal of Human Resources 30, Black, D.A., T.G. McKinnish og S.G. Sanders (2005), Tight labor markets and the demand for education: Evidence from the coal boom and bust. Industrial and Labor Relation Review, 59(1):3-16 Boudarbat, B. (2003), Earnings, Unemployment and College Field of Study in Canada. Boudarbat, B. (2004), Earnings and Community College Field of Study Choice in Canada. IZA Discussion paper No Clark, D. (2002), The Impact of Local Labour Market Conditions on Participation on in Further Education in England. IZA Discussion paper No Dellas, H. og P. Sakellaris (2003), On the cyclicality of schooling: theory and evidence. Oxford Economic Papers 55 (2003): Edin, P.A. og B. Holmlund (1992), Wage differentials and the demand for education in Sweden. Studies in Higher Education and Research. 1992:4. Fredriksson, P. (1997), Economic incentives and the demand for higher education. Scandinavian Journal of Economics 99: Freeman, R.B. (1986), Demand for education. I: Ashenfelter, O. og R. Layard, Handbook of Labor Economics, Vol. 1. Elsevier Science Publishers BV. Lauer, C. (2000), Enrolments in Higher Education in West Germany. The impact of social background, labour market returns and educational funding. Discussion Paper No Centre for European Economic Research (ZEW) McVicar, D. og P. Rice (2001), Participation in further education in England and Wales: an analysis of post-war trends. Oxford Economic Papers, 53: Montmarquette, C., K. Cannings og S. Mahseredjian (2002), How do young people choose college majors? Economics of Education Review, 21(2002): Rice, P. (1999), The impact of local labour markets on investment in further education: Evidence from the England and Wales youth cohort studies. Journal of Population Economics 12: Schultz, T.W. (1960), Capital formation by education. Journal of Political Economy 68:

14 318 Søkelys på arbeidslivet Vedlegg Vedleggsfigur 1. Utvikling i antall søkere, arbeidsledighet og annen mistilpasning enn arbeidsledighet Prosent Antall søkere åringer Arbeidsledighet Annen mistilpasning Kilde: Samordna opptak, NIFU STEP; Kandidatundersøkelsen og SSB; Befolkningsstatistikk Vedleggsfigur 2. Utvikling i antall søkere og lønn Antall søkere Lønn Kilder: Samordna opptak og NIFU STEP, Kandidatundersøkelsen

15 Vedleggstabell 1. Estimert sammenheng mellom søkning til høyere utdanning og gjennomsnittlig arbeidsledighet og reallønn for nyutdannede og industriarbeidere. Estimerte koeffisienter Standadavvik Gjennomsnittlig arbeidsledighet 3081,38*** 554,18 Reallønn nyutdannede 3,97 3,03 Reallønn industriarbeidere -0,74 2,55 Konstant -1521, ,47 Antall observasjoner 12 R 2 justert 0,861 *** Signifikant på 0,01-nivå

Søkelys på arbeidslivet 3/2008 årgang 25. ISSN 1504-8004 Omslag: Keops as Trykk: Lobo Media

Søkelys på arbeidslivet 3/2008 årgang 25. ISSN 1504-8004 Omslag: Keops as Trykk: Lobo Media Søkelys på arbeidslivet 3/2008 årgang 25 ISSN 1504-8004 Omslag: Keops as Trykk: Lobo Media Søkelys på arbeidslivet utgis med støtte fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Norges forskningsråd. Utkommer

Detaljer

Samfunnsvitere og humanister i arbeidsmarkedet

Samfunnsvitere og humanister i arbeidsmarkedet Jannecke Wiers-Jenssen 15-02-13 Samfunnsvitere og humanister i arbeidsmarkedet Hva kan Kandidatundersøkelser fortelle oss? Samfunnsviternes fagkonferanse 2013, Trondheim Agenda Veksten i tallet på samfunnsvitere

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet for nyutdannede akademikere

Utviklingen på arbeidsmarkedet for nyutdannede akademikere ARBEIDSNOTAT 12/2005 Clara Åse Arnesen Utviklingen på arbeidsmarkedet for nyutdannede akademikere NIFU STEP Norsk institutt for studier av forskning og utdanning / Senter for innovasjonsforskning Hegdehaugsveien

Detaljer

Kandidatundersøkelsen 2008

Kandidatundersøkelsen 2008 RAPPORT 29/2009 Kandidatundersøkelsen 2008 En panelundersøkelse av vårkullet 2000 Clara Åse Arnesen Ni NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien 7, 0167

Detaljer

Arbeidsmarkedstilpasning i perioden 2000 2004 for kandidater uteksaminert våren 2000

Arbeidsmarkedstilpasning i perioden 2000 2004 for kandidater uteksaminert våren 2000 ARBEIDSNOTAT 40/2005 Clara Åse Arnesen Arbeidsmarkedstilpasning i perioden 2000 2004 for kandidater uteksaminert våren 2000 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien 7, 0167

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

Like muligheter, men ulikt utbytte?

Like muligheter, men ulikt utbytte? RAPPORT 1/2004 Vibeke Opheim Like muligheter, men ulikt utbytte? Betydning av sosial bakgrunn for overgang fra utdanning til arbeid blant nyutdannede kandidater i perioden 1987 2001 1 NIFU Norsk institutt

Detaljer

ARBEIDSMARKEDET ET HALVT ÅR ETTER EKSAMEN FOR UNIVERSITETS- OG HØGSKOLEKANDIDATER UTDANNET VÅREN 2007. Clara Åse Arnesen

ARBEIDSMARKEDET ET HALVT ÅR ETTER EKSAMEN FOR UNIVERSITETS- OG HØGSKOLEKANDIDATER UTDANNET VÅREN 2007. Clara Åse Arnesen ARBEIDSMARKEDET ET HALVT ÅR ETTER EKSAMEN FOR UNIVERSITETS- OG HØGSKOLEKANDIDATER UTDANNET VÅREN 2007 Clara Åse Arnesen Innhold 1 Opplegg og gjennomføring 1.1 Omfanget av undersøkelsen 1.2 Begreper og

Detaljer

Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft etter utdanning 2010-2030

Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft etter utdanning 2010-2030 Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft etter utdanning 2010-2030 ved Ådne Cappelen, Hege Gjefsen, Marit Gjelsvik, Inger Holm og Nils Martin Stølen Rapporter 48/2013, Statistisk sentralbyrå http://www.ssb.no/forskning/makroookonomi

Detaljer

Hvordan velger studenter og hvor (og når) ender de opp i arbeidsmarkedet?

Hvordan velger studenter og hvor (og når) ender de opp i arbeidsmarkedet? 1 Hvordan velger studenter og hvor (og når) ender de opp i arbeidsmarkedet? Lars J. Kirkebøen, Statistisk sentralbyrå Presentasjon for Produktivitetskommisjonen, 24. april 2014 1 Utdanning og produktivitet

Detaljer

Virkninger av en vanskelig overgang fra utdanning til arbeid for den seinere yrkeskarrieren

Virkninger av en vanskelig overgang fra utdanning til arbeid for den seinere yrkeskarrieren Virkninger av en vanskelig overgang fra utdanning til arbeid for den seinere yrkeskarrieren Betydningen av kjønn og type utdanning Clara Åse Arnesen RAPPORT 5/2009 NIFU STEP Norsk institutt for studier

Detaljer

Forord... 11. Innledning... 13

Forord... 11. Innledning... 13 Innhold Forord... 11 Innledning... 13 1 Veksten i høyere utdanning: Noen drivkrefter og konsekvenser 17 Innledning... 17 Vekst i studenttallene gjennom 50 år... 19 Radikal økning i befolkningens utdanningsnivå...

Detaljer

Kandidatundersøkelsen 2009

Kandidatundersøkelsen 2009 RAPPORT 18/2010 Kandidatundersøkelsen 2009 Hovedresultater Clara Åse Arnesen Ni NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien 7, 0167 Oslo Rapport 18/2010

Detaljer

1. EVALUERING AV VIRKEMIDDELORDNINGEN RETTET MOT SKOLER I NORD-NORGE MED SÆRSKILT LÆRERMANGEL

1. EVALUERING AV VIRKEMIDDELORDNINGEN RETTET MOT SKOLER I NORD-NORGE MED SÆRSKILT LÆRERMANGEL EVALUERING AV VIRKEMIDDELORDNING RETTET MOT SKOLER I NORD-NORGE 1 1. EVALUERING AV VIRKEMIDDELORDNINGEN RETTET MOT SKOLER I NORD-NORGE MED SÆRSKILT LÆRERMANGEL 1.1 Innledning I lang tid har særskilte virkemidler

Detaljer

Fører arbeidsledighet til samlivsbrudd? En analyse av britiske paneldata

Fører arbeidsledighet til samlivsbrudd? En analyse av britiske paneldata Morten Blekesaune Fører arbeidsledighet til samlivsbrudd? En analyse av britiske paneldata Denne artikkelen analyserer sammenhenger mellom arbeidsledighet og samlivsbrudd i britiske survey-data (BHPS)

Detaljer

Profesjonsutdannedes overgang fra utdanning til arbeid. Arbeidsmarkedstilpasning, yrkesverdier og tilfredshet med arbeid og utdanning

Profesjonsutdannedes overgang fra utdanning til arbeid. Arbeidsmarkedstilpasning, yrkesverdier og tilfredshet med arbeid og utdanning Profesjonsutdannedes overgang fra utdanning til arbeid Arbeidsmarkedstilpasning, yrkesverdier og tilfredshet med arbeid og utdanning Clara Åse Arnesen Rapport 13/2012 Profesjonsutdannedes overgang fra

Detaljer

Fremtidens arbeidsmarked

Fremtidens arbeidsmarked Fremtidens arbeidsmarked Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Konferanse om internasjonal rekruttering i et strategisk perspektiv, BI 26. oktober 2015 Omfang og sammensetning av innvandring har stor

Detaljer

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Regresjonsanalyse Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Lineær sammenheng I Lineær sammenheng II Ukelønn i kroner 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Nyutdannede samfunnsvitere og humanister i privat sektor. Analyser av Kandidatundersøkelsen. Terje Næss, Clara Åse Arnesen og Jannecke Wiers-Jenssen

Nyutdannede samfunnsvitere og humanister i privat sektor. Analyser av Kandidatundersøkelsen. Terje Næss, Clara Åse Arnesen og Jannecke Wiers-Jenssen Nyutdannede samfunnsvitere og humanister i privat sektor Analyser av Kandidatundersøkelsen Terje Næss, Clara Åse Arnesen og Jannecke Wiers-Jenssen Arbeidsnotat 6/2012 Nyutdannede samfunnsvitere og humanister

Detaljer

En empirisk analyse av fenomenet med motløse

En empirisk analyse av fenomenet med motløse En empirisk analyse av fenomenet med motløse arbeidere Økonomiske analyser 3/2006 En empirisk analyse av fenomenet med motløse arbeidere John K. Dagsvik, Tom Kornstad og Terje Skjerpen Tilbudet av arbeid

Detaljer

Fremtidig tilgang på høyt utdannet arbeidskraft i offentlig sektor

Fremtidig tilgang på høyt utdannet arbeidskraft i offentlig sektor ARBEIDSNOTAT 30/2005 Terje Næss Fremtidig tilgang på høyt utdannet arbeidskraft i offentlig sektor En konsekvensanalyse for perioden 2002-2020 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK3001 Økonometri I Eksamen: Våren 2009 Antall sider: 22 SØK3001 - Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en frivillig studentorganisasjon

Detaljer

Konsekvenser av familiepolitikk

Konsekvenser av familiepolitikk Konsekvenser av familiepolitikk Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Konsekvenser av - barnetrygd - foreldrepermisjon 1. fruktbarhet for - kontantstøtte 2. kvinners yrkesdeltakelse -

Detaljer

Konsekvenser av familiepolitikk

Konsekvenser av familiepolitikk Konsekvenser av familiepolitikk Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Konsekvenser av - barnetrygd - foreldrepermisjon 1. fruktbarhet for - kontantstøtte 2. kvinners yrkesdeltakelse -

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

3.A IKKE-STASJONARITET

3.A IKKE-STASJONARITET Norwegian Business School 3.A IKKE-STASJONARITET BST 1612 ANVENDT MAKROØKONOMI MODUL 5 Foreleser: Drago Bergholt E-post: Drago.Bergholt@bi.no 11. november 2011 OVERSIKT - Ikke-stasjonære tidsserier - Trendstasjonaritet

Detaljer

Offentlig eller privat sektor?

Offentlig eller privat sektor? RAPPORT 14/2008 Offentlig eller privat sektor? Endrede relasjoner for nyutdannede med høyere utdanning Terje Næss Ni NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien 7, 0167 Oslo

Detaljer

Har arbeidserfaring betydning for studentenes jobbmuligheter etter avsluttet utdanning?

Har arbeidserfaring betydning for studentenes jobbmuligheter etter avsluttet utdanning? SKRIFTSERIE 1/2005 Pål Børing Har arbeidserfaring betydning for studentenes jobbmuligheter etter avsluttet utdanning? NIFU STEP Norsk institutt for studier av forskning og utdanning / Senter for innovasjonsforskning

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2013

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2013 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2013 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål rundt undersøkelsen kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på epost suks@nhh.no eventuelt til seksjonsleder Kjetil S.

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

Kandidatundersøkelsen 2011. Første resultater

Kandidatundersøkelsen 2011. Første resultater Kandidatundersøkelsen 2011 Første resultater Jannecke Wiers-Jenssen Arbeidsnotat 5/2012 Arbeidsnotat 5/2012 Versjon 1.0 Utgitt av Adresse Oppdragsgiver Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning

Detaljer

Nyutdannede ingeniører

Nyutdannede ingeniører RAPPORT 23/2008 Nyutdannede ingeniører - tall fra Kandidatundersøkelsen 2007 Clara Åse Arnesen og Erica Waagene NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien

Detaljer

Strukturelle endringstrekk ved etterspørsel etter utlån fra folkebibliotekene erfaringer fra Sverige og Norge

Strukturelle endringstrekk ved etterspørsel etter utlån fra folkebibliotekene erfaringer fra Sverige og Norge Strukturelle endringstrekk ved etterspørsel etter utlån fra folkebibliotekene erfaringer fra Sverige og Norge Knut Løyland telemarksforsking.no 1 Bakgrunn Problemstillinger Datagrunnlaget Resultater Disposisjon

Detaljer

En analyse av bosettingsmønster og arbeidsmarkedstilpasning blant nyutdannede kandidater

En analyse av bosettingsmønster og arbeidsmarkedstilpasning blant nyutdannede kandidater Rapport 7/2003 Nyutdannedes regionale tilpasning En analyse av bosettingsmønster og arbeidsmarkedstilpasning blant nyutdannede kandidater Clara Åse Arnesen ISBN 82-7218-478-8 ISSN 0807-3635 GCS AS Oslo

Detaljer

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt.

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt. Eksamen i: MET040 Statistikk for økonomer Eksamensdag: 4. juni 2008 Tid for eksamen: 09.00-13.00 Oppgavesettet er på 5 sider. Tillatte hjelpemidler: Alle trykte eller egenskrevne hjelpemidler og kalkulator.

Detaljer

Fra lærerutdanning til skole

Fra lærerutdanning til skole RAPPORT 32/2010 Fra lærerutdanning til skole En undersøkelse blant nyutdannede allmennlærere i 2009 Clara Åse Arnesen og Per Olaf Aamodt Ni NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning

Detaljer

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Veiledning er obligatorisk Et originalt bidrag: rent beskrivende og refererende oppgave holder ikke Formen skal være profesjonell BYRÅKRATISKE TING:

Detaljer

Aktuell kommentar. Sammenhengen mellom styringsrenten og pengemarkedsrentene: 2007-2012. Nr. 2 2012

Aktuell kommentar. Sammenhengen mellom styringsrenten og pengemarkedsrentene: 2007-2012. Nr. 2 2012 Nr. Aktuell kommentar Sammenhengen mellom styringsrenten og pengemarkedsrentene: 7- Av Tom Bernhardsen, Markedsoperasjons- og analyseavdelingen* *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens

Detaljer

EN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON?

EN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON? EN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON? Debora Carrai Høgskolen i Østfold ILS, Universitetet i Oslo Hva er elevenes mening om lærerens

Detaljer

Fullføring av videregående opplæring:

Fullføring av videregående opplæring: ARTIKKEL LARS-ERIK BORGE Professor, NTNU TORBERG FALCH Professor, NTNU BJARNE STRØM Professor, NTNU Fullføring av videregående opplæring: Kan vi forklare variasjonen mellom fylker og regioner? * Andelen

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse*

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* Nina Alexandersen og Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo Kommunikasjon: t.p.hagen@medisin.uio.no

Detaljer

OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 6 SIDER MERKNADER: Alle deloppgaver vektlegges likt.

OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 6 SIDER MERKNADER: Alle deloppgaver vektlegges likt. EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 08. mai 2008 TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator: HP30S, Casio FX82 eller TI-30 Tabeller og formler i statistikk (Tapir forlag) OPPGAVESETTET

Detaljer

Gjennomføringsgrad blant elever ved videregående opplæring.

Gjennomføringsgrad blant elever ved videregående opplæring. Gjennomføringsgrad blant elever ved videregående opplæring. - En empirisk paneldatastudie. Corinne Rovik Masteroppgave i samfunnsøkonomi Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Trondheim, november 2011 Forord

Detaljer

Tre år etter mastergraden arbeidsmarkedssituasjon og tilfredshet med jobb og utdanning

Tre år etter mastergraden arbeidsmarkedssituasjon og tilfredshet med jobb og utdanning Tre år etter mastergraden arbeidsmarkedssituasjon og tilfredshet med jobb og utdanning Kandidatundersøkelse av mastergradskandidater og psykologer fra universitetene Clara Åse Arnesen Liv Anne Støren Jannecke

Detaljer

Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014

Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014 1 Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014 1 Utdanning og økonomisk vekst Produktivitetsvekst gjennom teknologiske endringer (hvordan vi gjør ting) viktigste

Detaljer

Den teknologiske utviklingen skaper utfordringer for Solidaritetsalternativet *

Den teknologiske utviklingen skaper utfordringer for Solidaritetsalternativet * Utfordringer for lønnsdannelsen Økonomiske analyser 5/2000 Den teknologiske utviklingen skaper utfordringer for Solidaritetsalternativet * Roger Bjørnstad Sysselsettingen av høyt utdannet og faglært arbeidskraft

Detaljer

Arbeid og videreutdanning innenfor psykisk helsevern blant nyutdannede

Arbeid og videreutdanning innenfor psykisk helsevern blant nyutdannede RAPPORT 11/2007 Arbeid og videreutdanning innenfor psykisk helsevern blant nyutdannede Clara Åse Arnesen NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien 7, 0167 Oslo Rapport 11/2007

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Statistiske metoder Bokmål Dato: Torsdag 19. desember Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 8 Antall oppgaver: 3 Oppsettet

Detaljer

Clara Åse Arnesen. Grunnskolekarakterer våren 2003. NIFU skriftserie nr. 32/2003

Clara Åse Arnesen. Grunnskolekarakterer våren 2003. NIFU skriftserie nr. 32/2003 Clara Åse Arnesen Grunnskolekarakterer våren 2003 NIFU skriftserie nr. 32/2003 NIFU Norsk institutt for studier av forskning og utdanning Hegdehaugsveien 31 0352 Oslo ISSN 0808-4572 2 Forord Formålet med

Detaljer

Arbeidsmarkedssituasjon og tilfredshet med utdanningen blant ulike grupper av nyutdannede. Clara Åse Arnesen Liv Anne Støren Jannecke Wiers-Jenssen

Arbeidsmarkedssituasjon og tilfredshet med utdanningen blant ulike grupper av nyutdannede. Clara Åse Arnesen Liv Anne Støren Jannecke Wiers-Jenssen Arbeidsmarkedssituasjon og tilfredshet med utdanningen blant ulike grupper av nyutdannede Clara Åse Arnesen Liv Anne Støren Jannecke Wiers-Jenssen Rapport 39/2012 Arbeidsmarkedssituasjon og tilfredshet

Detaljer

Årsaker til frafall implikasjoner for kompetansepolitikken

Årsaker til frafall implikasjoner for kompetansepolitikken Årsaker til frafall implikasjoner for kompetansepolitikken Bjarne Strøm SØF og Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Temakonferanse FINNUT, 27.august 2014 F O R S K N I N G A S Utfordringer og framtidsperspektiver

Detaljer

Arbeidsmarkedet for akademikere

Arbeidsmarkedet for akademikere RAPPORT 34/2007 Arbeidsmarkedet for akademikere Tilbud og etterspørsel 1996-2006 Pål Børing og Terje Næss NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien 7, 0167 Oslo Rapport 34/2007

Detaljer

Nyutdannedes arbeid innenfor psykisk helsevern

Nyutdannedes arbeid innenfor psykisk helsevern ARBEIDSNOTAT 4/2005 Clara Åse Arnesen Nyutdannedes arbeid innenfor psykisk helsevern NIFU STEP Norsk institutt for studier av forskning og utdanning / Senter for innovasjonsforskning Hegdehaugsveien 31,

Detaljer

Oppgave 1 (25 %) Resultater fra QM: a) Maximin = 0 ved ikke å lansere. b) Maximax = 27000000 for produkt 2.

Oppgave 1 (25 %) Resultater fra QM: a) Maximin = 0 ved ikke å lansere. b) Maximax = 27000000 for produkt 2. Oppgave 1 (25 %) Resultater fra QM: a) Maximin = 0 ved ikke å lansere. b) Maximax = 27000000 for produkt 2. c) EMV max = 1000000 * 0.8 + 27000000 * 0.2 = 4600000 for produkt 2. d) 0.2 * 27000000 4600000

Detaljer

Sammenhenger mellom bredden i aksjeeierskapet og aksjeavkastning?

Sammenhenger mellom bredden i aksjeeierskapet og aksjeavkastning? Sammenhenger mellom bredden i aksjeeierskapet og aksjeavkastning? Richard Priestley og Bernt Arne Ødegaard Handelshøyskolen BI April 2005 Oversikt over foredraget Empiriske spørsmål vi vil se på. Teoretisk

Detaljer

Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift

Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift Utarbeidet for Arbeids- og sosialdepartementet Notat 2015-01 Proba-notat nr. 1, 2015 Prosjekt nr. 15071 KAL/HB, 7. desember,

Detaljer

SYKEFRAVÆR «SMITTER».

SYKEFRAVÆR «SMITTER». SYKEFRAVÆR «SMITTER»...MEN SKYLDES DET KUN SMITTSOMME SYKDOMMER? HARALD DALE-OLSEN INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING Jobbnærvær, mangfold og inkludering Bodø, 27.10.2014 «Regarding the high absence rate

Detaljer

Lønnsstrukturen i kommunesektoren. Torberg Falch* Institutt for samfunnsøkonomi Norges teknisk naturvitenskapelige universitet.

Lønnsstrukturen i kommunesektoren. Torberg Falch* Institutt for samfunnsøkonomi Norges teknisk naturvitenskapelige universitet. Lønnsstrukturen i kommunesektoren Torberg Falch* Institutt for samfunnsøkonomi Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Sammendrag Sysselsettingsveksten i norsk økonomi har i en lang periode vært

Detaljer

Kvalifisert for bygging?

Kvalifisert for bygging? Finn Ørstavik 27.10.2011 Kvalifisert for bygging? Resultater fra forskning om kunnskapsprosesser i bygging Nasjonal fagmiljøsamling i Oslo for byggingeniørutdanningene (bachelor) Hva jeg skal snakke om:

Detaljer

Ulike typer analyser er studert

Ulike typer analyser er studert Sammendrag: Etterspørselelastisiteter i lokal kollektivtransport TØI rapport 505/2001 Forfatter: Kjell Werner Johansen Oslo 2001, 32 sider Bakgrunn Etterspørselen etter lokal kollektiv transport påvirkes

Detaljer

Lærerkvalitet, lærerrekruttering og konjunkturer

Lærerkvalitet, lærerrekruttering og konjunkturer Torberg Falch og Bjarne Strøm, NTNU Lærerkvalitet, lærerrekruttering og konjunkturer Innledning 1 I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i at lærerne er den klart viktigste ressursen i skolen. Betydningen

Detaljer

HØGSKOLEN I STAVANGER

HØGSKOLEN I STAVANGER EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 25. NOVEMBER 2003 TILLATTE HJELPEMIDLER: KALKULATOR, TABELLER OG FORMLER I STATISTIKK (TAPIR FORLAG) OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ

Detaljer

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt.

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt. Eksamen i: MET040 Statistikk for økonomer Eksamensdag: 4 november 2008 Tid for eksamen: 09.00-13.00 Oppgavesettet er på 4 sider. Tillatte hjelpemidler: Alle trykte eller egenskrevne hjelpemidler og kalkulator.

Detaljer

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag?

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Et innspill om forskning og høyere utdanning innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag Fra Det nasjonale fakultetsmøte for realfag

Detaljer

Innledning. www.studiebarometeret.no 2

Innledning. www.studiebarometeret.no 2 Innhold Innledning... 3 Del 1: Oversikt over bruk av undervisningsformer og hvor godt de fungerer... 4 Hvilke undervisningsformer benyttes, i følge studentene?... 4 Hvilke undervisningsformer fungerer,

Detaljer

Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk

Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk Fjorårets rapport fra Senter for økonomisk forskning (SØF) i prosjektet Ressurser og læringsutbytte i grunnopplæringen

Detaljer

Arbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier

Arbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier Førskolelærerstudentenes yrkesplaner Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Forord Hensikten med dette notatet er å belyse i hvilken grad studentene innenfor førskolelærerutdanningen ønsker

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK3514 / SØK8614 Anvendt økonometri

Eksamensoppgave i SØK3514 / SØK8614 Anvendt økonometri Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK3514 / SØK8614 Anvendt økonometri Faglig kontakt under eksamen: Bjarne Strøm Tlf.: 73 59 19 33 Eksamensdato: 6. desember 2013 Eksamenstid (fra-til): 6

Detaljer

Education at a Glance 2010

Education at a Glance 2010 Education at a Glance 2010 Sammendrag Kort om hovedfunn Norge er blant landene i OECD med høyest ressursnivå i utdanningssektoren, målt som årlig utgift per elev eller student korrigert for ulik kjøpekraft

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK2900 Empirisk metode

Eksamensoppgave i SØK2900 Empirisk metode Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK2900 Empirisk metode Faglig kontakt under eksamen: Bjarne Strøm Tlf.: 73 59 19 33 Eksamensdato: 4. juni 2014 Eksamenstid: 4 timer Sensurdato: 26. juni

Detaljer

Forelesning # 2 i ECON 1310:

Forelesning # 2 i ECON 1310: Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 26.8.2013 Praktisk informasjon Kontaktstudenter: Marie: mariestorkli@gmail.com Steffen: steffen.m.kristiansen@gmail.com

Detaljer

Clara Åse Arnesen. Flukt fra lærer og førskolelæreryrket? NIFU skriftserie nr. 8/2002

Clara Åse Arnesen. Flukt fra lærer og førskolelæreryrket? NIFU skriftserie nr. 8/2002 Clara Åse Arnesen Flukt fra lærer og førskolelæreryrket? NIFU skriftserie nr. 8/2002 NIFU Norsk institutt for studier av forskning og utdanning Hegdehaugsveien 31 0352 Oslo ISSN 0808-4572 2 Forord Det

Detaljer

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser En undersøkelse blant coaching utdannede i Norge februar 2007 Gro Ladegård Institutt for

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Ulikhet. Av Steinar Strøm for tankesmien Agenda og Universitetet i Torino, 10.juli 2014

Ulikhet. Av Steinar Strøm for tankesmien Agenda og Universitetet i Torino, 10.juli 2014 Ulikhet Av Steinar Strøm for tankesmien Agenda og Universitetet i Torino, 10.juli 2014 Det er ikke ofte at en bok skrevet av en økonom blir en internasjonal bestselger. Det har skjedd med boken: Capital

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Hvilke faktorer driver kursutviklingen på Oslo

Hvilke faktorer driver kursutviklingen på Oslo Hvilke faktorer driver kursutviklingen på Oslo Børs? Resultater for perioden 1980-2006 Randi Næs Norges Bank Johannes Skjeltorp Norges Bank Bernt Arne Ødegaard Handelshøyskolen BI og Norges Bank FIBE,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Underveiseksamen i: STK1000. Eksamensdag: Onsdag 17/3, 2004. Tid for eksamen: Kl. 09.00 12.00. Tillatte hjelpemidler: Lærebok: Moore & McCabe

Detaljer

I hvor stor grad fanger arbeidskontorene opp funksjonshemmede som ønsker arbeid?

I hvor stor grad fanger arbeidskontorene opp funksjonshemmede som ønsker arbeid? Økonomiske analyser 5/2006 Funksjonshemmede registrert ved arbeidskontorene I hvor stor grad fanger arbeidskontorene opp funksjonshemmede som ønsker arbeid? Trond Pedersen Pilene for den norske økonomi

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Grad av aktiv forvaltning for fond i DNB Norge-familien

Grad av aktiv forvaltning for fond i DNB Norge-familien Grad av aktiv forvaltning for fond i DNB Norge-familien Analyse av DNB Norge, DNB Norge I, Avanse Norge I og Avanse Norge II for tidsrommet 31..2009 til 31..2014. Petter Bjerksund, professor NHH og Trond

Detaljer

Notater. Torbjørn Hægeland og Lars J. Kirkebøen. Lønnsforskjeller mellom utdanningsgrupper 2007/36. Notater

Notater. Torbjørn Hægeland og Lars J. Kirkebøen. Lønnsforskjeller mellom utdanningsgrupper 2007/36. Notater 2007/36 Notater Torbjørn Hægeland og Lars J. Kirkebøen Notater Lønnsforskjeller mellom utdanningsgrupper Forskningsavdelingen/Gruppe for arbeidsmarked og bedriftsatferd Innhold Sammendrag... 2 Kapittel

Detaljer

Veiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet

Veiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet Rev.dato: 16.12.2009 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 Innhold 1 BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 2 GENERELLE PRINSIPPER... 2 2.1 KLARHET OG TRANSPARENS... 2 2.2 KOMPLETTHET... 2 2.3 ETTERPRØVING

Detaljer

a) Siden man baserer sine beslutninger på forventet verdi, er man risikonøytral. Vi kan sette opp følgende tabell:

a) Siden man baserer sine beslutninger på forventet verdi, er man risikonøytral. Vi kan sette opp følgende tabell: Oppgave (30 %) a) Siden man baserer sine beslutninger på forventet verdi, er man risikonøytral. Vi kan sette opp følgende tabell: Nåverdi Høy Lav Sannsynlighet 0,65 0,35 Investere 350-00 Leie 50-50 Ikke

Detaljer

Faktorer på Oslo Børs

Faktorer på Oslo Børs Faktorer på Oslo Børs Bernt Arne Ødegaard Professor, Universitetet i Stavanger Presentasjon hos folketrygdfondet, Januar 2010 Oversikt Oppsummere studien Hvilke faktorer driver kursutviklingen på Oslo

Detaljer

Resultatrapport for prosjektet; Mistilpasning, utstøting og endrede kompetansekrav på arbeidsmarkedet Prosjektnummer 156110/S20

Resultatrapport for prosjektet; Mistilpasning, utstøting og endrede kompetansekrav på arbeidsmarkedet Prosjektnummer 156110/S20 Resultatrapport for prosjektet; Mistilpasning, utstøting og endrede kompetansekrav på arbeidsmarkedet Prosjektnummer 156110/S20 Rapporten refererer til delprosjektene i den rekkefølge de er omtalt i innledningen

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Valgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning

Valgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning ISF paper 2005:9 Valgprediksjoner Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning Etter hvert som valget nærmer seg får man stadig høre spådommer eller prediksjoner om hva valgresultatet vil

Detaljer

Resultatforskjeller i grunnskolen

Resultatforskjeller i grunnskolen Resultatforskjeller i grunnskolen Oddbjørn Raaum, KUL konferanse, 8 april 2008 Basert på samarbeid med Torbjørn Hægeland, Kjell Gunnar Salvanes Lars J. Kirkebøen Hvor viktig er skolen? Temaet: Variasjon

Detaljer

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOA utdanner kandidater som raskt kommer ut i jobber som svarer godt til det de er utdannet for. Blant HiOA-kandidatene innen utdanningene allmennlærer, barnevern,

Detaljer

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine?

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? SteinErikLid,juni2014 Datagrunnlaget for Studiebarometeret inkluderer en rekke bakgrunnsvariabler

Detaljer

Troløse studenter på vandring. Om frafallsproblematikken i UH-sektor

Troløse studenter på vandring. Om frafallsproblematikken i UH-sektor Elisabeth Hovdhaugen Troløse studenter på vandring. Om frafallsproblematikken i UH-sektor Foredrag for FS Brukerforum Hva er frafall? Studenter som slutter i utdanningen før de har oppnådd en grad. Er

Detaljer

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Klaus Mittenzwei 12.02.2015 Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Arbeidsforbruk i jordbruket er beregnet på grunnlag

Detaljer

Erfaringer med høyere utdanning fra tidligere lavkonjunkturer: Hva bør gjøres nå?

Erfaringer med høyere utdanning fra tidligere lavkonjunkturer: Hva bør gjøres nå? Erfaringer med høyere utdanning fra tidligere lavkonjunkturer: Hva bør gjøres nå? Per Olaf Aamodt Innlegg på KD fagseminar 21. januar 2009 Vi går 15 20 år tilbake i tid I 1987-88: Bekymring for rekruttering

Detaljer

Bachelorgraden fra universitet en selvstendig grad, eller delmål i et lengre utdanningsløp?

Bachelorgraden fra universitet en selvstendig grad, eller delmål i et lengre utdanningsløp? RAPPORT 7/2009 Bachelorgraden fra universitet en selvstendig grad, eller delmål i et lengre utdanningsløp? Clara Åse Arnesen og Erica Waagene NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning

Detaljer

6.2 Signifikanstester

6.2 Signifikanstester 6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon

Detaljer

2. Hva er en sampelfordeling? Nevn tre eksempler på sampelfordelinger.

2. Hva er en sampelfordeling? Nevn tre eksempler på sampelfordelinger. H12 - Semesteroppgave i statistikk - sensurveiledning Del 1 - teori 1. Gjør rede for resonnementet bak ANOVA. Enveis ANOVA tester om det er forskjeller mellom gjennomsnittene i tre eller flere populasjoner.

Detaljer