Økonomiplan

Transkript

1 Økonomiplan Innholdsfortegnelse: Saksframlegg til F-sak 80/13 - side 2 Saksprotokoll F-sak 80/13 den side 5 Saksprotokoll F-sak 103/13 den side 6 Saksprotokoll K-sak 47/13 den side 7 Økonomiplan side 8 Vedlegg: Økonomisk oversikt Drift Økonomiplan vedtatt av Snillfjord kommunestyre den , sak 47.

2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: May Hårstad Lian Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 13/442-6 ØKONOMIPLAN Saksdokumenter: I mappe: Rådmannens forslag til Økonomiplan Revidert forslag Økonomisk oversikt Drift Øvrige: Vedlagt: Ja Ja Saksopplysninger: Rådmannens forslag til Økonomiplan for ble forelagt formannskapet den sak 59 med følgende underdekning hver år i perioden. Dette fremkommer som en konsekvensjustering av dagens drift: 2014: kr : kr : kr : kr I forslaget beskrives ulike tiltak, både av drifts- og investeringsmessig art, som rådmannen anser som nødvendig for å opprettholde og stadig utvikle og forbedre nåværende nivå på de kommunale tjenestene. Formannskap gjorde følgende enstemmige vedtak i saken: Saken utsettes til neste formannskapsmøte. Rådmannen bes komme med forslag til økonomiplan som har et balansert driftsresultat. Ulike forslag på tiltak både på inntekts- og utgiftssiden må synliggjøres med konsekvenser. Vurdering: Rådmannen har gjort nye vurderinger i forhold til forslaget som ble behandlet den Det er sett på utviklingen i kommunens frie inntekter og utsiktene fremover. Det er klart at dess lengre ut i planperioden vi kommer, desto vanskeligere er det å anslå nivået på overføringene. Dette handler om politikk fordi nasjonal satsing innenfor forskjellige tjenesteområder kan gi urimelig utslag for en kommune og gevinst for en annen kommune. Kriteriene i inntektssystemet og kommunens andel i forhold til landsgjennomsnittet avgjør det økonomiske utfallet for kommunen. Økonomiplan , vedtatt av Snillfjord kommunestyre den , sak 47. 2

3 Det forutsettes følgende: Lønns- og prisvekst (deflator): 3,2 % i Årlig ordinært skjønnstilskudd på kr og midler til samhandlingsreformen på kr. 1,344 mill videreføres i planperioden. Skatteinngangen økes med 1,4 % hvert år fra Utover i planperioden ( ) forutsettes det at veksten blir på samme nivå som 2014, en årlig vekst på 5,5 mrd. kr. (første forslag: 3,5 mrd. kr) og at innbyggertallet holder seg stabilt på 985. Forutsetningen bygger på det faktum at for å opprettholde driftsnivået og tjenesteproduksjon, må utviklingen i de frie inntektene minst ligge på dette nivået. I rådmannens reviderte forslag er det også rettet opp en feil i lønnsbudsjettet innenfor Teknisk, landbruk og miljø beregnet til kr i Nytt konsekvensjustert budsjett gir da dette resultatet i planperioden (underdekning alle år bortsett fra 2016): 2014: kr : kr : kr : kr For å følge opp formannskapets vedtak om et balansert driftsresultat foreslår rådmannen at følgende tiltak legges inn i konsekvensjustert budsjett: Innføring av allmenn eiendomsskatt Kommunen har ikke utnyttet eget inntektspotensial. Eiendomsskatten er den eneste skatten som kommunen selv har styring med, og hvor skatteinntektene i sin helhet tilfaller kommunen. Eiendomsskatten brukes til å finansiere de kommunale tjenestene. Inntekter av eiendomskatt påvirker ikke overføringene fra staten etter dagens regler. Som et alternativ til å skrive ut eiendomsskatt på boliger basert på takster fastsatt av kommunens skattetakstnemnd eller sakkyndig nemnd, kan kommunestyret bestemme at eiendomsskatt skal skrives ut på boligers formuesgrunnlag. Ordningen kan tas i bruk fra Den alternative metoden vil innebære en mer effektiv utnyttelse av tilgjengelig offentlig informasjon (som er samlet inn for formuesskatteformål) og bidra til å redusere kostnadene knyttet til taksering av bolig. Økonomiplan , vedtatt av Snillfjord kommunestyre den , sak 47. 3

4 Den alternative metoden for fastsettelse av takst gjelder kun for boliger, det vil si for de boliger som Skatteetaten kan gi ut formuesgrunnlag for. Øvrige skattepliktige eiendommer må takseres og befares på vanlig måte av kommunen. Med å skrive ut eiendomsskatt basert på ligningsverdier vil det ikke være så store kostnader med takseringsarbeidet som tidligere beregninger viser. Rådmannen vurderer takseringskostnaden til ca kr. finansieres med disposisjonsfond i Anslått inntekt med 4 promille fra 2015: kr. Mellomtrinnet på Ven skole flyttes til Krokstadøra Oppvekstsenter. Det er synkende barnetall i kommunen. Ved Hemnskjela er elevtallet stabilt mens det ved barnetrinnet ved Ven og Aa er synkende. Hvis en ut fra dette ser på den økonomiske konsekvensen av å overføre elevene fra Ven til Krokstadøra. For skoleårene 2014/15 og 2015/16 vil det kunne bli en redusert lønnskostnad på ca kr og for skoleåret 2016/17 en redusert kostnad på ca. kr Det vil bli en økt kostnad på skoleskyss i alle tre årene. Andre kostnader vil være tilpasning av bygg. Konsekvensene læringsmessig og miljømessig er mer komplisert og er ikke vurdert her. Et forhold som også må trekkes inn i vurderingen er at hvis en slik overføring skjer vil vi, med de tall vil kjenner i dag, ha en skole på Ven i 2017 med 5 elever. Da er vi kommet på et nivå der forsvarlighet må vurderes. Andre vurderinger. Rådmannen har gjennom arbeidet med økonomiplanen vurdert mulighetene for å gjøre administrative tilpasninger i eksisterende drift. Uavhengig hvilke tiltak som er vurdert er den foreløpige konklusjonen at alle tilpasninger som foretas for å redusere kostnader vil ha negativ innvirkning på det tjenestetilbudet som ytes i dag. Eksempelvis kan det gjøres videre vurderinger mht til miljøarbeid rettet mot brukere innen helse og omsorgssektoren men dette vil medføre et redusert tilbud. Det kan også gjøres videre vurderinger i forhold til kommunens publikumsmottak mht åpningstider og annen tilgjengelighet men den foreløpige konklusjonen er at også dette vil medføre et endret og dårligere tilbud til brukere av kommunale tjenester. Med disse tiltak vil det foreligge en Økonomiplanen i pluss fra og det vil være rom for å prioritere nødvendige tiltak / endringer som administrasjonen har foreslått for rammeområdene. Utfordringen er 2014, hvor rådmannen ser det vanskelig å legge frem planen i balanse uten at det gjøres betydelige reduksjoner i tjenestetilbudet. Økonomiplan , vedtatt av Snillfjord kommunestyre den , sak 47. 4

5 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 80/13 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 13/442 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ØKONOMIPLAN Behandling: Forslag fra Ola Krokstad: Det innføres allmenn eiendomsskatt. Kommunen har ikke utnyttet eget inntektspotensial. Eiendomsskatten er den eneste skatten som kommunen selv har styring med, og hvor skatteinntektene i sin helhet tilfaller kommunen. Eiendomsskatten brukes til å finansiere de kommunale tjenestene. Inntekter av eiendomskatt påvirker ikke overføringene fra staten etter dagens regler. Som et alternativ til å skrive ut eiendomsskatt på boliger basert på takster fastsatt av kommunens skattetakstnemnd eller sakkyndig nemnd, kan kommunestyret bestemme at eiendomsskatt skal skrives ut på boligers formuesgrunnlag. Ordningen kan tas i bruk fra Den alternative metoden vil innebære en mer effektiv utnyttelse av tilgjengelig offentlig informasjon (som er samlet inn for formuesskatteformål) og bidra til å redusere kostnadene knyttet til taksering av bolig. Den alternative metoden for fastsettelse av takst gjelder kun for boliger, det vil si for de boliger som Skatteetaten kan gi ut formuesgrunnlag for. Øvrige skattepliktige eiendommer må takseres og befares på vanlig måte av kommunen. Med å skrive ut eiendomsskatt basert på ligningsverdier vil det ikke være så store kostnader med takseringsarbeidet som tidligere beregninger viser. Rådmannen vurderer takseringskostnaden til ca kr. finansieres med disposisjonsfond i Anslått inntekt med 4 promille fra 2015: kr. VOTERING: Forslag fra Ola Krokstad 2 stemmer 2 stemmer mot. Forslaget falt med ordførerens dobbeltstemme. Vedtak: Formannskapets forslag til Økonomiplan legges ut til offentlig ettersyn i perioden Økonomiplan , vedtatt av Snillfjord kommunestyre den , sak 47. 5

6 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 103/13 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 13/442 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ØKONOMIPLAN Behandling: Forslag fra Anders Krokstad: Tjenesten Overformynderi tas ut av forslaget. Belastningen på disposisjonsfondet reduseres med tilsvarende. Forslag fra Ola Krokstad: Under Oppvekst, overordnet mål s.11: ordet skolemiljø endres til barnehage- og skolemiljø. VOTERING: Forslag fra Anders Krokstad - enstemmig og vedtatt. VOTERING: Forslag fra Ola Krokstad - enstemmig og vedtatt. VOTERING: Resten av formannskapets forslag - enstemmig og vedtatt. Vedtak: Enstemmig: Formannskapets forslag til Økonomiplan for vedtas med følgende endringer:: Tjenesten Overformynderi tas ut av forslaget. Belastningen på disposisjonsfondet reduseres med tilsvarende. Under Oppvekst, overordnet mål s.11: ordet skolemiljø endres til barnehage- og skolemiljø. Økonomiplan , vedtatt av Snillfjord kommunestyre den , sak 47. 6

7 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 47/13 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 13/442 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ØKONOMIPLAN Behandling: Vedtak: Enstemmig som innstillingen: Formannskapets forslag til Økonomiplan for vedtas slik den er fremlagt. Økonomiplan , vedtatt av Snillfjord kommunestyre den , sak 47. 7

8 Økonomiplan Økonomiplan , vedtatt av Snillfjord kommunestyre den , sak 47. 8

9 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 1.1 Driftsinntekter Kommunens hovedinntektskilder er som følger: (tall i 1000 kr) B-2013 R-2012 R-2011 R-2010 Skatt inntekt og formue 19,2 % ,8 % ,9 % ,6 % Rammetilskudd 59,1 % ,3 % ,2 % ,0 % Brukerbetaling, husleier, avgifter, salg etc. 10,8 % ,9 % ,4 % ,8 % Div. overføringer fra stat, fylke, kommuner 9,6 % ,7 % ,3 % ,6 % Eiendomsskatt/Andre skatter 1,3 % ,3 % ,2 % ,8 % 712 Brutto driftsinntekter Tabell 1 Statlige overføringer og skatt på inntekt og formue er kommunens viktigste inntekter, og utgjorde for Snillfjord i ,1 % av brutto inntekter. Videre kan en se at betaling av kommunale tjenester utgjorde10,9 %. Eiendomsskatt på verker og bruk, som ble innført ifra 2009, utgjorde 1,3 %. Eiendomsskatt er en inntektskilde som kommunen selv kan påvirke, og eventuelt øke inntektene med. De fleste av kommunens betalingssatser er regulert av lover. Derfor er kommunen avhengig av at staten øker sine overføringer i takt med kommunens økte utgifter. Fra 2010 til 2012 økte brutto driftsinntekter med 2,7 %. Skatteinntektene var i 2012 på 75,3 % sammenlignet med landsgjennomsnittet. I tillegg fikk kommunen kompensert for 35 prosent av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 prosent av landsgjennomsnittet. Finansieringen av denne tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune trekkes med et likt beløp per innbygger. I 2012 mottok Snillfjord kr. 4,4 millioner i inntektsutjevning mot kr. 5,7 millioner i 2011 og 4,6 millioner i Inntektsutjevningen inngår i linjen for rammetilskudd. Folketallet og alderssammensetningen har en direkte virkning i størrelsen på rammetilskuddet. Rammetilskuddet fra staten fastsettes ut fra folketallet 01. juli året før budsjettåret. Det tas utgangspunkt i KS (Stolp) sine beregninger av rammetilskudd og skatteinntekter ved budsjettarbeidet Snillfjord kommune hadde i 2012 en økning i folketallet med 4 personer (0,4 %) til 985 personer pr (se tabell 2) vil være telletidspunktet for rammeoverføring Antall 0-5 år Antall 6-15 år Antall år Antall år Antall 80 år og oppover Totalt Tabell 2 Økonomiplan , vedtatt av Snillfjord kommunestyre den , sak 47. 9

10 1.2 Driftsutgifter Kommunens driftsutgifter er som følger: (tall i 1000 kr) B-2013 R-2012 R-2011 R-2010 Lønn og sosiale utgifter 65,6 % ,4 % ,2 % ,5 % Kjøp av varer og tjenester 16,4 % ,6 % ,2 % ,7 % Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm.egenprod. 8,4 % ,2 % ,5 % ,0 % 6287 Overføringer 5,5 % ,0 % ,2 % ,6 % 5888 Avskrivning 4,1 % ,8 % ,9 % ,8 % 3374 Brutto driftsutgifter Syke/fødselspenger Netto lønn og sosiale utg Tabell 3 Kommunens største utgiftspost er lønn og sosiale utgifter og utgjorde 63,3 % i 2012 (fratrukket sykepenger). Ifra 2011 til 2012 økte netto lønnskostnader med 0,7 %. I fra 2010 til 2012 økte brutto driftsutgifter med 1,8 %, 0,9 % mindre enn økning i inntektene. Avskrivningskostnadene blir i kommunal sammenheng nullstilt i driftsregnskapet. For å synliggjøre kapitalkostnaden, utgiftsføres avdrag på langsiktig lån i driftsregnskapet. Brutto driftsresultat (brutto driftsinntekter brutto driftsutgifter) viser hvor mye kommunen har disponibelt til å dekke netto eksterne finanskostnader (renter og avdrag), se fig. 1. I de siste års budsjett og årsberetninger har rådmann informert om bekymringen vedrørende forholdet i mellom driftsutgifter og inntekter. Fig.1 illustrerer dette forholdet over en femårsperiode. I 2010 og 2012 har driftsutgiftene vært høyere enn driftsinntektene Tusen kr Driftsinntekter Driftsutgifter R-2009 R-2010 R-2011 R-2012 B-2013 År Fig. 1 Økonomiplan , vedtatt av Snillfjord kommunestyre den , sak

11 1.3 Netto driftsresultat Netto driftsresultat fremkommer etter at en har trukket fra driftsutgifter og eksterne finansieringskostnader fra driftsinntektene. Netto driftsresultat viser hvor mye kommunen kan avsette eller må bruke av fondsmidler for at regnskap og budsjett skal fremstå i balanse. Bevilges det ikke tilstrekkelig med fondsmidler gir dette et regnskapsmessig merforbruk eller motsatt et regnskapsmessig mindreforbruk. Fig. 2 viser utviklingen i netto driftsresultat for Snillfjord kommune. Regnskapsårene viste et positiv resultat, mens 2011 viste et negativt netto driftsresultat. I 2012 ble den negative trenden brutt og resultatet ble igjen positivt. Inneværende års budsjett er knapt negativt med -0,04 %. Dette kommer av at driftsnivået er tett opp mot vedtatte rammer og det som kommer som økning i de frie inntektene. Handlingsrommet er ikke stort. I % Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsr. i % av Brutto Driftsinntekter 1,8 2,8-1,8 3,2-0,04 Fig. 2 R-2009 R-2010 R-2011 R-2012 B-2013 Det anbefales fra teknisk beregningsutvalg et netto driftsresultat på 3 3,5 % pr. år for å oppnå den nødvendige handlefriheten til å møte uforutsette utgifter i fremtiden. 1.4 Netto lånegjeld ÅR Fig. 3 Økonomiplan , vedtatt av Snillfjord kommunestyre den , sak

12 Fig. 3 viser utvikling i nettolånegjeld pr. innbygger. Kommunens langsiktige gjeld skal betjenes, og utviklingen i langsiktig gjeld gir lite rom for nye investeringsprosjekter med mindre kommunen ser muligheter for en betydelig inntektsøkning. Det er også vesentlig hvordan renteutviklingen blir. En økning på 1 % øker rentekostnaden med ca. kr Fondsutvikling Hele tusen Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond År Fig. 4 Fig. 5 Disposisjonsfondet i kommunen (se fig. 4 og 5) er oppsparte midler som fritt kan brukes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet. Det sier noe om størrelsen på økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. Normtall for en tilstrekkelig økonomisk buffer er satt til 5 % av driftsinntektene. Disposisjonsfondet for Snillfjord kommune utgjorde 3,2 % pr I forhold til driftsinntektene har disposisjonsfondet gradvis avtatt de siste fire år. Økonomiplan , vedtatt av Snillfjord kommunestyre den , sak

13 2 OVERORDNET MÅL OG DELMÅL Mål for Snillfjord kommunes virksomhet OVERORDNET MÅL: Snillfjord kommune skal gjennom de folkevalgte organer og en god kommunal organisasjonsstruktur ivareta og utvikle kvaliteten på tjenestetilbudet for den enkelte innbygger i kommunen. Dette kommer til uttrykk ved: Snillfjord kommune skal gi god service og et likeverdig og riktig tjenestetilbud av høy kvalitet til alle innbyggerne i kommunen. Vi skal ha en sterk demokratisk styring av de kommunale tjenestene som trygger interessene til individet og fellesskapet. Vi skal ha en åpen og inkluderende saksbehandling som grunnlag for debatt og deltakelse fra alle innbyggere. Kommunal organisasjonsstruktur skal være hensiktsmessig og enklest mulig oppbygd og som minimaliserer byråkrati og saksbehandlingstid. Administrasjonen skal være tilrettelegger og pådriver i utførelse av pålagte delegerte oppdrag og samtidig bidra til utvikling og fornyelse tilpasset stadig endrede rammebetingelser. Vi skal legge til rette for etablering av ny næringsvirksomhet i kommunen, samt gi eksisterende næringer vilkår og støtte til opprettholdelse og utvikling. Det skal tilrettelegges for, og stimuleres til boligbygging og bosetting i alle deler av kommunen. Vi skal sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge i Snillfjord, med et inkluderende og individuelt tilpasset skolemiljø, som gir hver enkelt mulighet til å utvikle sine evner og føle trygghet, og som er fri for mobbing. Kommunen skal ha helse og sosialtjenester på høyt nivå, og en organisering som skaper trygghet og forutsigbarhet. Et likeverdig og godt tilbud nærmest mulig innbyggerne. Vi vil legge til rette for at forebyggende helsearbeid og individets egen mulighet til å opprettholde god helse er gode i kommunen. For å nå den overordnede målsettingen vedtas følgende delmål for perioden inndelt i rammeområder: o Politikk og sentraladministrasjon Ha en politisk struktur som bidrar til demokrati og deltagelse. En vitalisering av kommunestyres ansvar til overordnet og målmessig styring av virksomheten. Politisk arbeid og ønsker skal bunne ut i vedtak som er konkrete og entydige. Administrasjonen skal ha en nøktern og hensiktsmessig organisering som ivaretar innbyggernes og politikernes behov for en tilstrekkelig saksbehandling og tjenester. Delegerte oppdrag og vedtak skal ivaretas på en god måte og iverksettes innen de tidsfrister som gjelder. Arbeide aktivt for bedre mobil og bredbåndsdekning i kommunen, samt opprusting og utbygging av vegnett i kommunen. Støtte opp om og arbeide aktivt sammen med frivillige lag og organisasjoner. Disse har en viktig rolle i lokalsamfunnet for tilhørighet og fellesskapsfølelse, samt at de er sentrale i kommunens forebyggende helsearbeid. Kommunen skal også ha en god kontakt med og konstruktivt samarbeid med næringsorganisasjonene. Økt og målrettet markedsføring av Snillfjord. Det må skapes en identitet og positiv profilering av kommunen, med fokus på våre sterke sider og fortrinn. Både for oss selv, mulige nye bosettere, næringsliv i regionen og nyetablerere samt turist og fritidsbefolkningen. Ha en kontinuerlig vurdering av organisering og interkommunale samarbeidsformer for best mulig samlet tjenestetilbud. Økonomiplan , vedtatt av Snillfjord kommunestyre den , sak

14 o Oppvekst Opprettholde en desentralisert skolestruktur, basert på tre oppvekstsenter med samlokalisering av barnehage og skole, samt oppgradering/rehabilitering av tilhørende bygg og anlegg. Full barnehagedekning med vekt på kvalitet og målrettet virksomhet. Legge til rette for en aktiv skole som knytter skole og lokalsamfunn sammen. Ha en kvalitetsmessig god skole og ansatte med god og relevant kompetanse som sikrer optimale læringsvilkår for den enkelte elev. Opprettholde en god skolehelsetjeneste med mulighet til oppfølging av enkeltelever. Tilrettelegge for økt fysisk aktivitet og forebyggende folkehelse. Utvikle rådgivningstjenesten i ungdomsskolen med vekt på individuell og profesjonell veiledning ved yrkes- og utdanningsvalg. Bruk av praktisk læring hvor dette er hensiktsmessig. Innføre praktiske valgfag i ungdomskolen. o Helse og omsorg Økt satsning på forebyggende helsearbeid. Tilrettelegging for økt fysisk aktivitet og et sunnere kosthold blant kommunens innbyggere. Gjennom samarbeid med frivillig sektor skape et inkluderende og godt nærmiljø som bryr seg om og tar hand om medmennesker. Kommunen skal støtte opp om Grønn omsorg og inn på tunet i Snillfjord for videreutvikling, spesielt med tanke på rehabiliteringstjenesten. Vi skal ha en god helhetlig omsorgstjeneste som inkluderer kultur, aktivitet og trivselstiltak, for en meningsfull hverdag og forebygging av ensomhet og psykiske lidelser. Vi skal ha tilstrekkelig kapasitet til å gi pleietrengende tilbud om institusjonsopphold ved behov, samtidig som vi må gjøre det mulig for eldre å bo hjemme så lenge de ønsker det. Utvikle og organisere helse og pleietilbudet i kommunen med tanke på høy kvalitet på tjenestene, og forutsigbarhet og trygghet for brukerne. Dette i samarbeid med andre kommuner. o Teknisk, landbruk og miljø Gjennom kommunens næringsplan ivareta eksisterende næringsliv, utvikle og skape grunnlag for ny næring i samarbeid med næringslivets organisasjoner. Opparbeide attraktive næringsarealer i flere områder i kommunen. Kommunen skal være en aktiv veileder og støttespiller for nyetablerere. Gjennom arealforvaltning sikre vern av produktiv jord. Tilrettelegge for boligbygging i alle deler av kommunen. Ledige kommunale tomter opparbeides og markedsføres aktivt. Stimulere til økt boligbygging og tilflytting til kommunen gjennom økonomiske støttetiltak. Kommunen sammen med landbruksnæringa skal gjennomføre en strategiprosess for å se på mulighetene for å utvikle tileggsnæringer, som for eksempel ulike utmarksprodukter. Ha en god og hensiktsmessig VAR-tjeneste som drives etter selvkostprinsippet. Kommunen skal tilstrebe et godt vedlikehold av kommunale bygg og eiendeler. Tilstrebe en god standard på kommunale veier. Økt fokus på trafikksikkerhetsarbeid i kommunen. Legge til rette for lokal energiproduksjon. Økonomiplan , vedtatt av Snillfjord kommunestyre den , sak

15 2.2 Kostrastatistikk Det legges frem enkelte tallmaterialer fra rapporterte kostratall for Sammenlignbare kommuner; Roan og Flatanger lik i innbyggertall og areal. Politikk og administrasjon Fig. 6 Oppvekst Økonomiplan , vedtatt av Snillfjord kommunestyre den , sak

16 Fig. 7 Forklaring til funksjoner: 202: Grunnskole 214: Spesialskoler 215: Skolefritidstilbud 222: Skolelokaler 223: Skoleskyss Økonomiplan , vedtatt av Snillfjord kommunestyre den , sak

17 Fig. 8 Pleie og omsorg Fig. 9 Økonomiplan , vedtatt av Snillfjord kommunestyre den , sak

18 Teknisk Fig. 10 Fig. 11 Økonomiplan , vedtatt av Snillfjord kommunestyre den , sak

19 Fig KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETTOVERSIKT 3.1 Generelt Den konsekvensjusterte budsjettoversikten skal angi utviklingen i den økonomiske handlefriheten dersom en viderefører inneværende års drifts- og tjenestenivå samt konsekvenser av allerede fattede politiske vedtak. Kommunelovens krav er at det lages en realistisk oppstilling over sannsynlige inntekter, forventede utgifter, og prioriterte oppgaver i planperioden. Hva som er sannsynlige inntekter og forventede utgifter må nødvendigvis baseres på grunn av skjønn, og munner ut i det vi kaller konsekvensjustert budsjettoversikt. Prioriterte oppgaver handler derimot om politiske prioriteringer og bevilgninger til ulike formål, innenfor de forventede økonomiske rammene i perioden. En sentral problemstilling i forbindelse med fremskrivning av utgiftssiden, er imidlertid å skille mellom hvilke tiltak/utgiftsøkninger som etter stor sannsynlighet må gjennomføres uansett, og hvilke tiltak/utgiftsøkninger som en i realiteten kan si ja eller nei til (politisk prioritering). Det kan også foreligge planer om tiltak som må gjennomføres uansett, men hvor omfanget (kostnadene) av tiltakene vil være gjenstand for politisk prioritering. Igjen må en bruke beste skjønn. Hovedutfordringen med å lage en oppstilling over sannsynlige inntekter og forventede utgifter, er som kjent uforutsigbare rammebetingelser. Fra år til år er det til dels store endringer i bl.a.: Merutgifter pga lønnsoppgjør (og lønn utgjør over 61 % av kommunens driftsutgifter) Innbyggernes behov for tjenester (helse/sosial, undervisning osv.) Statlige tilskuddsordninger til ulike formål (bl.a. eldreomsorg, psykiatri, skolebygg, barnehager osv.) Statlige lover og forskrifter som påvirker kommunens utgifter og inntekter Omfordeling av oppgaver mellom forvaltningsnivåene Innbyggertall og alderssammensetning Skatteinntekter og rammetilskudd Det generelle rentenivået Prisnivå ulike varer og tjenester (bl.a. forsikringer, pensjonspremier, elkraft, osv.). Økonomiplan , vedtatt av Snillfjord kommunestyre den , sak

20 Dette er i stor grad forhold som vi har små muligheter til å påvirke, men som langt på vei bestemmer både hvilke økonomiske rammer vi må forholde oss til og hvilke tjenester vi må levere. Dess lengre ut i planperioden en kommer, desto mer usikre vil de fremskrevne økonomiske rammene være. 3.2 Framskriving løpende drift, generelle forutsetninger og retningslinjer ( ) Lønnsvekst I årsbudsjettet for 2013 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 2,7 %. En årslønnsvekst på 2,7 % tilsvarer et lønnsoppgjør på ca. 3,9 %, gitt en årslønn på kr Årslønnsvekst; lønnsvekst gjeldende fra Lønnsoppgjør; lønnsvekst med virkning fra KS og forhandlingssammenslutningene er kommet til enighet i mellomoppgjøret Det gis et generelt tillegg på 0,75 %, dog minst kr Minstelønnssatsene er endret tilsvarende det generelle tillegget. Rammen for oppgjøret er 3,5 %. Det er da all grunn til å tro at beregnet årslønnsvekst på 2,7 % for 2013 er tilstrekkelig. Statistisk sentralbyrå forventet en lønnsvekst på 3,8 % i 2013, og en prisvekst på 1,5 %. I 2014 forventer de at lønnsveksten tar seg litt opp, i takt med bedring i verdensøkonomien og etter hvert noe svakere krone. Inflasjonen vil også øke noe. De anslår dermed at reallønnsveksten vil kunne svinge rundt årets forventede nivå på 2,3 % de neste 3 årene. Norges Bank antyder i sine prognoser det samme, at lønnsveksten kan stige noe de nærmeste årene i takt med økt prisvekst. Rådmannens anbefalinger er at 4 % lønnsvekst (årslønnsvekst 2,9 %) og 1,5 % prisvekst legges til grunn i økonomiplanperioden. Dette gir en deflator på 3,2 % Deflator er et sammenveid indeks for prisvekst i kommunesektoren. Omfatter lønnsvekst og prisvekst på varer og tjenester, hvorav lønn teller 2/3 i indeksen. Deflatoren legges til grunn for beregnet økning av våre prisbelagte tjenester. Det er vanskelig å anslå nivå på lønnsveksten i planperioden. I foreliggende dokument er det kun vist til kjente tall fra de forhandlinger som er gjennomført og kommet i gang. Det er imidlertid vanskelig på nåværende tidspunkt å konstatere at dette også blir resultatet samlet sett med hensyn til lønnsutvikling i Snillfjord kommune. Snillfjord kommune har historisk ligget lavere i lønn enn andre kommuner i regionen. Med et stadig økende press for å få rekruttert kvalifiserte medarbeidere, er det en viss risiko for at presset på lønninger vil øke i den kommunale lønnsdannelsen. Det vil si at en årslønnsvekst på 2,9 % kan være vanskelig å holde Renteutvikling Norges Bank besluttet den 13. mars i år å holde styringsrenten uendret på 1,5 %. Både inflasjonen og veksten i norsk økonomi har vært litt svakere enn ventet. På den andre siden fortsetter husholdningenes gjeld og boligpriser å stige mer enn inntektene. Derfor ble styringsrenten holdt uendret. Styringsrenten er lav fordi prisveksten er lav og fordi rentene ute er svært lave. Vekstutsiktene hos våre handelspartnere er svekket, men den globale veksten holder seg fortsatt godt oppe. Kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi er noe over et normalt nivå, og arbeidsledigheten er lav. Samtidig er det nå utsikter til at det tar lengre tid før inflasjonen tar seg opp mot inflasjonsmålet. Analysene tilsier at styringsrenten holdes lav lenger enn tidligere antatt. Første renteøkning anslås nå å komme våren 2014, sier sentralbanksjef Øystein Olsen. Økonomiplan , vedtatt av Snillfjord kommunestyre den , sak

21 Hovedstyret vedtok på møtet at styringsrenten bør ligge i intervallet 1 2 prosent i perioden fram til neste rapport legges fram 20. juni 2013, med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser. Rente- og avdragsutgifter i økonomiplanen er beregnet for vedtatt lånegjeld. I dag er flytende rente i Kommunalbanken 2,35 %. Regner med at den vil være på samme nivå ved årsskiftet hvis prognosene til Norges Bank stemmer. Rådmannen legger til grunn at renta øker med 0,25 % hvert år i planperioden. 2014: 2,60 % 2015: 2,85 % 2016: 3,10 % 2017: 3,35 % Et utbytte fra Trønder-Energi er helt avhengig av at selskapet gjennomfører sine effektiviseringsprogrammer og går med overskudd. Snillfjord kommune forventer en renteinntekt på ansvarlig lån tilsvarende 7,5 % på 9 mill. kr., samt et utbytte fra selskapet på 1,2 mill. kr Utvikling i frie inntekter (rammetilskudd og skatt) Det er antall innbyggere og alderssammensetning som i størst grad betyr noe når rammetilskuddet beregnes. Aldergrupperinger er kriterier i inntektssystemet. Kriteriene vektes, og kommunen mottar overføringer avhengig av sin andel i forhold til landsgjennomsnittet. Fig. 13 Snillfjord kommune med sin demografi og sammensetning har en krevende kostnadsstruktur og er en av kommunene i Sør-Trøndelag med høyest utgiftsbehov, se fig. 13. Kommuneproposisjonen for 2014 ble lagt fram tirsdag 7. mai. Økonomiplan , vedtatt av Snillfjord kommunestyre den , sak