Østre Toten kommune. Anleggsplan for idrett og fysisk aktivitet

Transkript

1 Østre Toten kommune Anleggsplan for idrett og fysisk aktivitet

2 Innhold 1. Forord/innledning 1.1 Fysisk akivitet 1.2 Idrett 1.3 Friluftsliv 1.4 Idrettsanlegg 1.5 Nærmiljøanlegg 1.6 Trening og mosjonsanlegg 2. Lokale føringer og vedtatte mål 3. Beskrivelse av dagens anleggssituasjon i Østre Toten kommune. 4. Befolkningsutvikling vurdert mot idrettsanlegg 5. Prognoser for fremtidige utviklingstrekk. 3.1 Oversikt over anlegg i Østre Toten kommune 3.2 Anleggssituasjonen sammenlignet med andre kommuner. 3.3 Anleggsundersøkelse, resultat av den. 3.4 Interkommunale anlegg 3.5 Bruksanalyse 3.6 Driftsanalyse 6. Anleggssituasjonen i Østre Toten mot Anleggsplanens betydning for kommuneplan 6.1 Vurdering av nye idrettsanlegg og rehabilitering 6.2 Spillemiddelsøknader og handlingsprogram 6.3 Fremtidig prioritering

3 1. Forord/innledning Idrett og fysisk aktivitet er det området som engasjerer flest mennesker i fritiden. Det krever aktiv samfunssplanlegging for å ivareta disse interessene i arealforvaltning, og for å få til en fornuftig tilrettelegging og organisering av de ulike aktivitetene. For å oppnå dette blir det stadig viktigere å utvikle gode planer som politiske styringsredskaper for utvikling innenfor idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Gjennom planen skal området bli gjenstand for klare behovsvurderinger i forhold til samfunnsmessige og idrettspolitiske mål. Ref.Paul Glomsaker KKD Vedlagt følger anleggsplan for idrett og fysisk aktivitet Østre Toten kommune Planen har som hovedmål å være kommunens planleggingsverktøy for anleggsutviklingen i kommunen. Planperioden har et perspektiv frem til år 2020, men har et hovedfokus på perioden Planen legges frem for Kultur, Bygde og Næringsutvalg For å kunne søke om spillemidler krever kulturdepartementet at hver kommune skal en politisk vedtatt anleggsplan. Dette er en anleggsplan og ikke en kommuneplan for idrett og fysisk aktivitet. Planen vil likevel omtale en rekke utfordringer med hensyn til aktiviteten anleggene fylles med.

4 Begrepsavklaring: 1.1 Fysisk aktivitet forstås: Aktivitet i form av trening eller mosjon organisert i og utenfor lag tilsluttet Norges idrettsforbund. Egenorganisert trening og mosjonsaktiviteter, herunder friluftsliv, aktiviteter preget av lek og egentransport umotorisert. 1.2 Idrett Med idrett forstås aktivitet i form av trening eller konkurranse i den organiserte idretten. 1.3 friluftsliv Opphold og fysisk aktivitet i friluft med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Friluftsaktiviteter kan også innebære ferdsel i sentrumsnære områder, samt ikke motorisert ferdsel fra for eksempel hjem til arbeid. 1.4 Idrettsanlegg Idrettsanlegg er i hovedsak nært knyttet til trenings og konkurransevirksomhet for den organiserte idretten. Krav til mål og utforming tar utgangspunkt i konkurransereglene til det enkelte særforbund. Noen idrettsanlegg i Østre Toten kommune brukes aktivt av skolene på dagtid. 1.5 Nærmiljøanlegg Med nærmiljøanlegg menes utendørs anlegg eller område for egenorganisert fysisk aktivitet. Nærmiljøanlegg er ikke utformet for å dekke behovet for anlegg til organisert idrettslig aktivitet eller ordinær konkurranseidrett. Mange av disse anleggene er plassert ved grunnskolene sånn at de kan brukes både på dagtid og kveldstid. 1.6 Trening og mosjonsanlegg. Med trenings og mosjonsanlegg menes bygg og plasser som er tilrettelagt for ulike typer fysisk aktivitet, men som ikke har utforming som tilfredstiller avvikling og er tilrettelagt for idrettskonkurranser. Den organiserte idretten bruker noen av disse anleggene til trening. De fleste friluftsanlegg kan også benyttes til trening og mosjon.

5 2. Lokale føringer og vedtatte mål. Høsten 2013 starter revidering av kommuneplanen som skal gjelde i Nedenfor følger de mest sentrale mål med betydning for idretts og friluftsanlegg fra denne planen: Vi skal jobbe for at dette blir overordnet mål i kommuneplanen: 1. Gode oppvekstvilkår med variert og godt utbygget tilbud av barnehager, skoler og fritidsaktiviteter i nærmiljøet. 2. Bredt og mangfoldig kulturtilbud for alle aldersgrupper. Skolenes uteområder skal være tilrettelagt for lek og fysisk fostring Jobbe for at kommunale bygninger står til gratis disposisjon til aktiviteter for ban og unge. Oppgradering og vedlikehold av eksisterende anlegg skal prioriteres. Legge til rette for at flest mulig skal ha muligheter for fysisk aktivitet i nærheten av der de bor Opprettholde, lage nye og forbedre bruken av stier, løyper og sykkelløyper i samarbeid med grunneierlag, andre lag og foreninger. Tilrettelegging for idrettstilbud for funksjonshemmede. Samarbeide med nabokommuner om kostnadskrevende regionale anlegg. Når utbetaling av spillemidler lar vente på seg pga lang behandlingstid, kan i enkelte tilfeller Østre Toten kommunen bidra med løsninger som f.eks garantist på gunstige lån for byggherren. Sikring av områder for eventuelle nye anlegg.

6 3.Beskrivelse av dagens anleggssituasjon i Østre Toten Kommune Karidalen skisenter vinteren Er en total oversikt over alle idretts/aktivitetsanlegg på Østre Toten kommune fordelt etter aktivitetstype. 3.2 Viser hvordan eierstrukturen er på de større anleggene sammenlignet med våre nabokommuner. 3.3 Et resultat av svar på spørreskjema fra ØTIR hvor lag/foreninger samt innspill fra andre aktører er grunnlaget for denne oversikten.

7 Idrettshaller ØTIP Hall A ØTIP Hall B Skreiahallen 3.1 Anleggsoversikt Svømmebasseng Lena Ungdomskole Skreia Ungdomskole Strandområder Tallodden Pannengen Hersjøen Evja Heksus Fotballbaner ØTIP 1 kunstgressbane Lena IF 2 gress og 1 grus LSK 1 gress Toppen 1 gress og 1 grus Skreia IL 2 gress Kapp IL 1 gress Kolbu IL 2 gress KK 2 gress Gymsaler Lund Kolbu Skole Lena Ungdomskole Toten Folkehøgskole Hovsvangen skole Kapp Skole Norlia Skole Totenvika skole Stange skole Vilberg skole Skreia ungdomskole Lysløyper Kolbu IL IL Kolbukameratene ØTSkilag Viken Skiklubb Toppen IL Lensbygda SK Modellflyplass Flaterudhagen modellflyplass Hoppbakker Kolbjørnerud ØTS Søbergbakken K10 Dystekollen Slettumsbakken Skytteranlegg ØT Skytterlag Kapp Viken skytterlag Skreia Lena pistolklubb ØTIP Tur-skiløyper Totenåsen (Viken SK-Totenåsløyper-Toppen IL-LSK-KK) Kulturlandskapet (ØTS-KK-KIL-LSK-Toppen IL) Skiskytteranlegg ØTS Karidalen Kulturstier Pilgrimsleden Eina-Kolbu-Hoff Hoff-Balke-Totenvika Hoff-Kapp-Norlia Naturstier Totenåsen Ådalen Rideanlegg Starum Ridehall Norsk hestesenter bane Is-anlegg Skreia skøyteklubb Toten Rulleskøyteanlegg asfalt Motorsenter Krabyskogen Motorsenter Nærmiljøanlegg Skreia Ungd.skole Kolbu skole Lena Videregående skole Kapp IF Bjørnsgård skole Hoffsvangen skole Lund skole Stange skole Kapp skole Vilberg skole Sletta Vel Sauhagan vel Toppen IL Helgestadfeltet Vel Aksjumlia vel Norlia skole Totenviken skole O-kart Enger S Herva Hveemsåsen Myrsjøen Laupen Torseterkampen Skreia Stange Karidalen Lensbygda Fodstadvollen Lena Starum Håndballbane ute KK plassen Totenvika skole Skreia Ungdomskole Lena Ungdomskole Kapp skole LSK LSK Sandhåndballbane Lena Videregående sandhåndballbane Klubbhus Skreia IL Toppen IL KK Lena IF Karidalen ØTS Lensbygda Sportsklubb Klubbhus Kapp IF ØTSkytterhus Viken skytterhus Skreia Skøyteklubb Toten Ballbinge/slette Lund Totenvika Norlia Sandhåndballbane LSK Toppen IL

8 3.2 Eierstruktur Type anlegg Østre Toten Vestre Toten Gjøvik Gran Skøytebaner idrett kommune Skianlegg idrett idrett idrett idrett Flerbrukshall idrett kommune Kommune Kom/fylke Kunstgress idrett idrett Idrett/kom idrett Hoppanlegg idrett idrett Ishall kommune Gressbaner idrett idrett Idrett/kom. idrett Friidrett idrett kommune kommune Svømmebasseng kommune kommune kommune kommune Tabellen viser at eierstrukturen er forskjellig i alle kommunene. Dette vanskeliggjør en sammenligning. Ingen av kommunene har organisert dette likt. Utfordringen ved vår modell er kontinuitet og økonomi. Fordelene er økt eierfølelse og større muligheter ved dugnad. Spillemiddelreglene krever at kommunene står juridisk ansvarlig ved utbygging.

9 3.3 Oversikt over innspill til renovering og nyanlegg. Anleggseier Type anlegg Renoveres Nytt anlegg Tidsperiode Spillemidler godkjent Spillemidler søkes Investerings sum visjon beløp Østre Toten Idrettspark Flerbrukshall, Kunstgressbane Rømningsdører Vinduer El-instal. Gulv B-hall kunstgress Kunstgressb Servicebygg Skreia IL Fotballbane Klubbhus Fotballbane Garderobe Kunstgress Østre Toten skilag skianlegg klubbhus Skiskytteran WC handic Ja ja Viken skytterlag Klubbhus 100 m bane Div.renov. Oppgrad Toppen IL Næmiljøan. Hinderløype Klatrerigg Sandv.bane Lysløype Ja Ja ja OL Totentroll kart Oppgrad IL Kolbukam Klubbhus Skianlegg Skianlegg Ren. 1etasje Ren.2etasje Skistadion Skileikeanl Ja ja Nytt skistad. V.hoppbakk Skreia skøyte klubb klubbhus Garderober trimrom

10 Anleggseier Type anlegg Renoveres Nytt anlegg Tidsperiode Spillemidler godkjent Østre Toten skytterlag Lensbygda sportsklubb Totenåsløyper Starum Hestesports Lena IF skytebane El.skiver Lysløype Lys Trasse skiløyper Trasse 1. Trasse 2 Trasse Ridehall Ridehall Klubbhus Gressbane skateanlegg Gar/dusj/kj renoveres Treningsanl Ja Ja ja Spillemidler søkes Invetserings sum CK-Totent. sykkelsti Trasse Visjon planer beløp Østre Toten Kommune Toten folke Kolbu skole Kolbu skole Kolbu skole Hovsvangen Hovsvangen Hovsvangen Fossenfeltet Skreia ungd. Skreia ungd. Kolbu skole Vilberg sk. Stange skole Stange skole Totenv. Sk Kapp skole Norlia skole Norlia skole gymsal ballslette ballslette Asfaltbane Gymsal Asfaltbane Asfaltbane Gymsal Asfalbane Asfaltbane Gymsal Gymsal hinderløype jungelløype bålhus ballslette Nærmiljøanl akebakke Friskus Friskus- Senter Flerbruksh. Ja Kolbu skole

11 Tabellen viser at det er stort behov for rehabilitering og nye anlegg i vår kommune. Mva-reformen på spillemidler og drift har gitt lagene mer muskler til anleggsutbygging. Oversikten viser også behovet for et styringsverktøy til dette. Viktig at lag og foreninger sammen med ØTIR og ØTK følger en plan som grunnlag for fremtidige utbygging og vedlikehold. Bygging av anlegg kan ikke reguleres av en plan. Det skjer gjennom prioritering av spillemidler. 3.4 Interkommunale anlegg Store idrettsanlegg er dyre å bygge og kan være kostnadskrevende i drift. For enkelte idretter er det naturlig med utøvere fra flere kommuner og at flere aktører spleiser på investeringer og drift. De tre siste årene har dette utviklet seg i vår region og Karidalen skiskytteranlegg er et resultat av sånn samarbeid. For å premiere den type samarbeid gir kulturdepartementet 30% ekstra i spillemidler. Da må minst 2 kommuner ha en avtale om dette spesifikke anlegget. Østre Toten kommune har inngått avtale med Vestre Toten og Gjøvik kommune. 3.5 Bruksanalyse De sentrale idrettsanleggene har størst belastning. Særlig kan nevnes anleggene til ØTIP, Skreia IL, Kapp IF og IL Kolbukameratene. Skianleggene får ikke samme slitasjen, men klubbhytta i Karidalen og lysanleggene langs løypene er utsatt. Anleggene besøkes av flere hundre aktive hver uke med ØTIP på topp. Dette anlegget brukes av Lena Videregående skole på dagtid og idrettslagene på kveldstid. Derfor kreves det en hel annen driftsmodell og hyppigere vedlikeholdsintervaller. Hvordan vi bruker anlegget er forskjellig fra idrett til idrett. Det er langt færre brukere av idrettsanleggene som i dag dusjer etter trening. Mange av anleggene som ble bygd på tallet er enten nylig oppgradert eller må oppgraderes i nærmeste fremtid.

12 3.6 Driftsanalyse Alle anlegg med unntak av ØTIP er drevet på dugnad. Dette er forskjellig bygd opp, men de fleste har en anleggsansvarlig i styret. Denne personen styrer enten en anleggsgruppe og/eller har ansvaret for å innkalle til dugnad blant medlemmene. ØTIP er styrt av eierklubbene, driftet av daglig leder med hjelp av vaktmestere, renhold og kioskpersonell. Driften hos de andre er basert på dugnad. Lagene får kr ,- i årlig kommunalt driftstilskudd og det samme i aktivitetstilskudd. Dette fordeles etter en fordelingsnøkkel som administrasjonen og idrettsrådet har utarbeidet sammen. Utfordringer Vanskelig å få noen som ansvarlige De frivillige blir brukt opp og blir borte fra nettverket til klubben Dårlig kontinuitet i vedlikeholdet og langsiktig planlegging Varierende kvalitet på jobben som blir utført Tungt å forholde seg til søknader, skjemaer osv. Manglende kompetanse Samarbeid mellom idretter og klubber. Fordeler Skaper samhold i laget Utfører jobben på en rimelig måte Foreldre blir nødt til å engasjere seg Større utbedringer kan gjøres på liten tid ved hjelp av dugnad. Overbygging mellom generasjoner

13 4.Befolkningsutvikling vurdert mot idrettslag. Kommunen har et stabilt men en svak økende befolkningsvekst. Økningen skyldes tilflytting og ikke fødselsoverskudd. Befolkningens gjennomsnittsalder øker og stadig flere godt voksne trimmer. De bruker i større grad stier og løyper ute mer en den yngre befolkningen gjør. Oppmerkede stier, kart og oppkjørte løyper er viktig for denne store gruppa. Deler av tilflyttingen er av utenlandsk opprinnelse. De har en annen kultur og driver andre typer sport. Dette gir utfordringer for lagene som skal tilpasse seg nye ønsker. Antall registrerte unger som skal begynne på grunnskolen er: Befolkningsutviklingen er ikke det som vil påvirke idrettslagene sin virksomhet i vesentlig grad. Det handler mer om evnen til omstilling, anlegg og driftsmodellen tilpasset fremtidens behov. Den spredte bo strukturen vil fortsatt prege behovet for anlegg både lokalt men også større sentrale anlegg.

14 5. Prognoser for fremtidige utviklingstrekk Stadig flere mennesker ønsker å være utendørs på fritiden ved fysisk aktivitet, mosjon og sport. Årsaken kan være inspirasjon fra land med annerledes klima og kultur eller kanskje mer sannsynlig det økende fokus på mosjon, som er en av de viktigste faktorer for å forbedre vilkårene for et godt liv og samfunnets sunnhetstilstand. Hvis mosjonister får velge mellom innendørs og utendørs aktivitet vil over halvparten foretrekke utendørs. Dette tallet er stigende. Løp, sykling, turgåing og andre selv-organiserte mosjonsaktiviteter har fortrengt fotball og turn, som de mest populære mosjons og idrettsgrener. Mellom 40 til 50% av befolkningen sier at de er regelmessig aktive med sport og trening. Grensene mellom sport, trening og mosjon på forskjellige nivå og vår fysisk aktivitet i hverdagen viskes ut og endres. Jakten på en god helse og et aktivt liv kombinerer tradisjoner innenfor sport med nye tendenser innenfor kulturelle og sosiale vaner. Utendørsmiljøet og naturen byr på nye muligheter og inspirasjon. Naturstier og tematurer, blandet med virtuelle spill og teknologibaserte produkter byr på nye utendørsmuligheter for å kombinere mosjon og opplevelser. Kilde Lars Wiskum Østre Toten kommune skiller seg ikke markant ut fra andre kommuner i landet. Det er de samme behovene og den samme utvikling som landet ellers. Helsestudio sammen med uteaktivitet er dagens vinnere. I fremtiden vil vi se behov for ungdomsanlegg som fenger denne utfordrende gruppen og mosjonsanlegg for de voksne. Noe må bygges som nye anlegg men justering av de anlegg som finnes til å tilpasse seg ny utvikling er det beste. Eksempel på dette er løypetraseer på Totenåsen som er bygd om tilpasset skøyting. Idrettslagene er tradisjonelle i måten å drive på. Dette gir et gap mellom ungdommens ønsker og hva tilbudet faktisk er.

15 6.1 Vurdering av nye anlegg Tabellen øverst viser dekningsgraden for kommunene i GLT med innbyggere pr kunstgressbane, langrennsanlegg og hoppanlegg. De to sistenevnte har etter tabellen en god dekning. Det bygges kunstgressbaner i begge landkommunene, samtidig som Raufoss IL i Vestre Toten og Skreia IL i Østre Toten har konkrete planer om det samme. ØTIP har også lagt inn ønsker om en avlastningsbane/treningsbane i anlegget sitt. Behovet for en treningsbane av kunstgress er tilstede i vår kommune. En sånn bane vil yngle mer aktivitet og føre til at flere ungdommer driver aktivitet lengre. Den nedre tabellen forteller oss antall innbyggere per flerbrukshall og aktivitetshall (gymsal). Her ser vi at halldekningen er grei i forhold til andre kommuner men behovet for hall viser at det ikke er problemer med å fylle en ny hall med aktivitet. Det er flere idretter i dag som lider av dårlig hallmulighet samtidig som det ikke er plass for frie hallkvelder til ungdom generelt. Valle videregående skole har 60 hybelelever. Disse ungdommene har behov for hall til aktiviteter og vil gjerne ha en hall til i Lena området. Kolbu IL/IL Kolbukameratene har spilt inn interesse for en hall ved Kolbu skole. Den vil kunne dekke opp skolens behov på dagtid og idrettslagene på kveldstid. Østre Toten kommune har ikke økonomi til å bygge eller drifte en sånn hall pr dags dato, sånn at det må finnes andre økonomiske løsninger på ev. ny hall.

16 Østre Toten idrettspark En beskrivelse av rehabilitering og nyanlegg. Anlegget består av 2 flerbrukshaller med tilstøtende garderober og dusjer, kiosk med kantine og møterom, div klasserom/lærerrom, treningssal, spinningrom, lagerrom og skytebane. Totalt bygningsmessig areal ca 5000m2 I 2010 ble det laget en tilstandanalyse av hele idrettsparken. Den fastslo at det var behov for omfattende rehabilitering av eksisterende bygningsmasse. Selskapet lagde så en vedlikehold og investeringsplan som ble godtjent av departementet. Denne planen er retningsgivende for spillemiddelsøknader og prioriteringer fra idrettsparken. De får en årlig investeringstøtte på kr av Østre Toten kommune over 4 år Støtten skal bistå som egenandel når de søker om spillemidler. Arbeidets art er blant annet: Nytt ventilasjonsanlegg i B-hallen.(bygd i 1973) Nye garderober og dusjer i B-hallen. Maling og ny belysning i B-hallen. Nye dører, vinduer og ombygging av lagerrom. Tekking av tak utvendig. Nytt gulv B-hallen. Utbedring av trapper Retting av gulv A-hallen.(bygd i 1992) M.mere Det er utført noe av disse jobbene og det er søkt om spillemidler til en del av dette. Problemet er at det er 4-5 års ventetid på disse midlene i vår kommune. Utearealet er ikke helt tilfredsstillende i forhold til behovet. Når skolen har tilstelninger samtidig med sportslige aktiviteter er det utfordringer med parkeringen. Hvis det er aktuelt med utvidelse av idrettsparken må arealet som ligger mellom den og nye avlastningsveien reguleres på en slik måte at det ikke stenger for fremtidig utvikling. Den nye veien med bussterminal gjør anlegget mer sentralt med god tilkost. Årlig kommunalt driftstilskudd er kr ,-.

17 Skreia IL og Skreiahallen Resturering og nyanlegg. Skreia IL har det anlegget etter OTIP som det er størst belastning. Aktiviteten er stor både på uteanlegget sommertid og hallen inne. Driver med fotball, håndball, volleyball, bueskyting og idrettsskole. Ca 350 aktive medlemmer. Anlegget bestå av 2 gressbaner, gresslette, flerbrukshall, garderober, møterom, sal, kontorer, lagerrom, redskapshus og garasje. Gressbanen sist renovert i Idrettslaget ønsker å øke organisert og uorganisert aktivitet. Samtidig utvikle plassen til et samlingspunkt og tilrettelegge for lavterskelaktiviteter. De ønsker å anlegge en kunstgressbane der hovedbanen ligger, med billig undervarme fra KIMS. KIMS har avløpsvann(overskudd) fra produksjonen som går i rør under banen og ned til renseanlegget. Dette vannet kan brukes til oppvarming både av banen og hall/garderober. Dette varmeanlegget kan også utvides til å varme opp mer av Skreia sentrum. Årlig kommunalt driftstilskudd til hallen er kr ,- Skreia ungdomskole, Stange skole, Totenviken skole og barnehagene i Skreia området vil kunne bruke anlegget kostnadsfritt. Idrettslaget ser også på muligheten for å etablere en idretts SFO. Anleggets beliggenhet midt i sentrum gir både laget og Skreia som tettested en store utviklingsmuligheter. Prisoverslag ca 5-7 mill. Garderobeanlegg i gamlehytta er veldig slitt og moden for en renovering. Fordeler med en utvidelse av anlegget på Skreia er: Det kan bety at flere ungdommer driver lengre med sin idrett. Muligheter for at uorganisert barn/ungdom kan drive aktivitet pga god kapasitet. Utnytte spillvarme fra KIM til billig energi for anlegget. Plassen kan bidra til et løft for sentrum sammen med muligheter langs elva. Ulemper Forholdet til ØTIP kan påvirkes av følgende. Ved utleie av oppvarmet bane kan ikke ØTIP konkurrere med Skreia IL da energiprisen er langt høyere på Lena. Hvis det etableres et lag på seniornivå på Skreia, vil fundamentet i Toten FK forsvinne. Toten FK er den største leietakeren på ØTIR sin kunstgressbane.

18 Østre Totens største idrettsanlegg Det er anlegget som vi har rundt oss der vi bor. Alle veger og stier i kulturlandskapet sammen med Totenåsen gir oss et nett av stier, sykkel og skiløyper i en flott natur. For å til rettelegge dette lages det kart, traseer og merking. Pilgrimsleden og Totenåsstien har blitt merket tidligere sammen med en del stier på Totenåsen, Karidalen og Totenåsen for øvrig. På Totenåsen jobbes det med prosjekter for sykkelstier. Dette er et samarbeid mellom CK Totentråkk, Toten almenning og ØTK. Målet med prosjektet er å merke sykkeltrasseer, lage kart og legge til rette for å kunne sykle i nye områder. Her er det også lagt opp til et samarbeid med Markadatabsen som legger dette ut på nettsiden slik at det er lett å finne sykkelmuligheter i vårt distrikt via nettet. Skiløypenettet blir vedlikeholdt og kjørt av idrettslagene og Totenåsløyper. Det gis et årlig kommunalt tilskudd på kr ,-. Dette inkluderer også tilgang til Skisporet.no som er en nettside for skigåere som vil ut på ski. Den viser til en hver tid hvor prepareringsmaskinene befinner seg. Skisporten har utviklet seg og skøyting er blitt mer vanlig. For å imøtekomme denne trenden har Totenåsløyper, Toppen, LSK og ØTS laget traseer for dette med større bredde og plass for både klassisk/skøyte stil. Løypekjøringen blir gjort på dugnad. Det er en helt utrolig bra jobb som blir gjort både i bygda og på Totenåsen. Det er ikke få timer i året som blir lagt ned i denne jobben. Dette er et stort bidrag til folkehelsa.

19 6.3 Handlingsprogram Prioritering Østre Toten kommune Hvilke Søkes om Anleggsnr Godtjent Søknads- Status Antatt å få Spillemidler idretter År beløp spillemidler Ordinære anlegg Anleggsutbygger 10 Østre Toten skilag Skiskyting Bygg Fornyet Østre Toten skilag Skiskyting Ny trase fornyet Østre Toten skilag skiskyting Asfalt løype fornyet 2015 merknader 11 Østre Toten skilag skiskyting Snøprod fornyet Østre toten komm. fotball Undervar fornyet ØTIpark Flerbrukshall Renovering fornyet Totenåsløyper ski Ny trase fornyet Totenåsløyper ski Ny trase fornyet Totenåsløyper ski Ny trase fornyet IL Kolbukam Klubbhus Renovering fornyet IL Kolbukam klubbhus Renovering fornyet CK Totentråkk sykkel Trase Ny 14 Lensb.Sportkl ski Nye lys Ny 15 Lensb.sportkl ski Ny trase Ny 12 ØTIP flerbrukshall renovering Ny 19 Skreia IL fotball kunstgress Ny 20 Skreia IL fotball undervarme ny 17 Lena IF Fotball Nytt gress Ny 18 Lena IF Fotball Ren.hytte Ny 16 Toppen IL Allidrett Ren.Lysløy Ny Nærmiljøanlegg 1 Toppen IL Allidrett Sandv.ball fornyet ØTK skoleanlegg Kolbu skole Ny 3 Toppen Il Allidrett klatrerigg Ny 4 ØTK Skoleanlegg Kolbu skole Ny 5 ØTK Skoleanlegg Kolbu skole Ny 6 Lena IF Allidrett Nærmiljøanl ny 7 ØTK Div skoleanlegg Div anlegg

20 Anleggsplanens betydning for kommuneplanen Kommuneplanens samfunnsdel står overfor en revisjon og det vedtatte planprogrammet ligger til grunn at det skal settes fokus på noen utvalgte samfunnsområder. Av disse er det fire som har klar relevans til idrettens videre utvikling og utfordringer: - Struktur, dvs hvordan er det hensiktsmessig at den lokale samfunnsstrukturen utvikle framover ( ifhr boligbygging, infrastruktur, transport, handels- og servicetilbud, offentlige tjenester herunder også og idrettens tilbud) - Folkehelse, som har en klart grensesnitt inn mot idretten og idrettens anlegg - Integrering, der idretten har en rolle å spille, både i selve aktiviteten og i tilretteleggingen av anlegg - Ung i Østre Toten, der målgruppa barn/unge også er idrettens hovedmålgrupper Det er m.a.o. viktig at idrettens interesser og hensyn fanges opp i den forestående planrevisjonen, og at idrettens samfunnsmessige betydning blir belyst.. Når det gjelder anleggsplanens evt. innvirkning på arealbruk, så vil den gjeldende arealdelen av kommuneplanen i prinsipp ligge fast i noe tid, men deler av denne (kommunedelplanene) kan bli gjenstand for en revisjon, bl.a Lena.