Møte Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møte Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF"

Transkript

1 Møte Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF Innkalling med sakspapirer Dato: 12. juni 2014 Kl.: til ca Sted: Radisson Blu Hotel, Tromsø

2

3 Møtedato: 12. juni 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2013/308-30/012 Karin Paulke, Bodø, RBU-sak Godkjenning av innkalling og saksliste I samråd med lederen i det Regionale brukerutvalget inviteres RBU i Helse Nord RHF til å vedta følgende saksliste for møtet, den 11. juni 2014: Sak Godkjenning av innkalling og saksliste Side 1 Sak Godkjenning av protokoll fra møte i Regionalt Side 3 brukerutvalg 14. mai 2014 Sak Tiltak for styrking av spesialisthelsetilbudet i Side 11 Alta/Vest-Finnmark Sak Regional plan for psykisk helse med Side 23 tiltaksplan, prosjektplan Sak Regional handlingsplan for rehabilitering Side , revisjon Sak Kompetanseutfordringer i en pasientsentrert Side 41 helsetjeneste Sak Brukermedvirkning i forskning, endelig rapport Side 59 Sak Helse Nords tilskudd til brukerorganisasjoner 2014 Side 81 tildeling av midler, ankebehandling Studieforbundet FUNKIS i Troms Sak Helse Nords tilskudd til brukerorganisasjoner 2014 Side 85 tildeling av midler, ankebehandling BIKUBEN Regionalt brukerstyrt senter Sak Helse Nords tilskudd til brukerorganisasjoner 2014 Side 93 tildeling av midler, ankebehandling Mental Helse Finnmark Sak Brukerrepresentanter i fagråd, referansegrupper, Side 95 prosjektgrupper og ulike utvalg Sak Kompetanseprogram om traume og Side 98 traumeforståelse planlegging, oppnevning av brukerrepresentant til arbeidsgruppen Sak Tertialrapport nr Side 99 Sak Prosjekt INNSYN: Elektronisk tilgang til egne Side 138 pasientopplysninger, gjennomføring Sak Plan , inkludert rullering av Side 160 investeringsplan Sak Prosjekt Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten Side 164 én helseportal Sak Møteplan 2015 Side 167 side 1

4 Sak Orienteringssaker Side Informasjon fra RBU-leder muntlig 2. Informasjon fra RBU-medlemmer muntlig 3. Informasjon fra RHF-ledelsen muntlig Fristbruddprosjektet videre oppfølging 4. Styremøter i Helse Nord RHF informasjon om Side 171 planlagte styresaker 5. Nasjonale kvalitetsindikatorer, informasjon og Side 173 utviklingstrekk Sak Referatsaker Side Brev fra Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS av 6. mars 2014 ad. invitasjon til møte med styret for Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 2. Referat fra møte i brukerutvalget ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF, den 2. april Referat fra møte i brukerutvalget ved Nordlandssykehuset HF, den 12. mai 2014 Sak Eventuelt Side 209 Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: Innkallingen og sakslisten godkjennes. Bodø, den 5. juni 2014 Lars Vorland Adm. direktør side 2

5 Møtedato: 12. juni 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2013/308-31/012 Karin Paulke, Bodø, RBU-sak Godkjenning av protokoll fra møte i det Regionale brukerutvalget 14. mai 2014 Protokoll fra møte i det Regionale brukerutvalget 14. mai 2014 Møtetype: Møtedato: 14. mai 2014 Møtested: Rica Diplomat Hotel, Bodø Neste møte: 12. juni 2014 Tilstede Navn: Tittel: Organisasjon: Mildrid Pedersen leder FFO Vidar Hårvik varamedlem møter for Marborg Asbjørn Larsen Bjørn Helge Hansen medlem FFO Bjørg Molander varamedlem møter for FFO Jørgen Dahl Werner Johansen medlem FFO Arne Ketil Hafstad varamedlem møter for FFO Åse Almås Johansen Arnfinn Hanssen medlem FFO Gunn Strand Hutchinson medlem SAFO Astri Daniloff medlem Fylkeseldrerådene Inge Hyld medlem Fylkeseldrerådene May Anne Brand medlem Fylkeseldrerådene Karin Paulke stabsdirektør Helse Nord RHF Geir Tollåli fagdirektør Helse Nord RHF Jann-Georg Falch økonomidirektør Helse Nord RHF Forfall Navn: Tittel: Organisasjon: Asbjørn Larsen nestleder RIO Jørgen Dahl medlem FFO Åse Almås Johansen medlem FFO side 3

6 RBU-sak Godkjenning av innkalling og saksliste Sak Godkjenning av innkalling og saksliste Sak Godkjenning av protokoll fra møte i Regionalt brukerutvalg 20. mars 2014 Sak Regionalt fagråd i gynekologi og fødselshjelp i Helse Nord oppnevning av brukerrepresentant Sak Regionalt fagråd i ortopedi i Helse Nord oppnevning av brukerrepresentant Sak Reduksjon av ventetider og fristbrudd, økt innsats informasjon Sak Elektronisk innsyn i journal: Pilot og innføring i Helse Nord, informasjon Saken ble trukket fra behandling i dette RBU-møtet. Den settes opp til behandling i neste RBU-møte, den 12. juni Sak Plan , inkludert rullering av investeringsplan Sak Oppnevning av arbeidsutvalg i det Regionale brukerutvalg Sak Valg av vararepresentant til Regionalt brukerutvalgs observatør i styret i Helse Nord RHF Sak Orienteringssaker 1. Informasjon fra RBU-leder muntlig 2. Informasjon fra RBU-medlemmer muntlig 3. Informasjon fra RHF-ledelsen muntlig Strategi i Helse Nord, revidert informasjon 4. Styremøter i Helse Nord RHF informasjon om planlagte styresaker Sak Referatsaker 1. Referat fra møte i brukerpanelet til Pasientreiser ANS, den 20. februar Referat fra møte i brukerpanelet til Pasientreiser ANS, den 23. mai Referat fra møte i brukerpanelet til Pasientreiser ANS, den 25. september Referat fra møte i brukerpanelet til Pasientreiser ANS, den 12. februar Protokoll fra styremøte i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS, den 10. mars RBU-representant Åse Almås Johansens orientering fra møter i Fagråd psykisk helse voksne og arbeidsgruppen ad. traumesaken 7. Protokoll fra møtet i Brukerutvalget i Nordlandssykehuset HF, den 18. februar Protokoll fra møtet i Brukerutvalget i Nordlandssykehuset HF, den 18. mars Protokoll fra møtet i Brukerutvalget i Helgelandssykehuset HF, den 24. februar Årsmelding 2013 Brukerutvalget i Nordlandssykehuset HF 11. Møtereferat fra møtet i Brukerutvalget i Universitetssykehuset Nord-Norge HF av 20. februar 2014 side 4

7 Sak Sak Referat fra møte i styringsgruppen for revisjon av prioriteringsveiledere Prio2, den 17. mars Protokoll fra styremøte i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS, den 23. april E-post av 5. mai 2014 fra Astrid K. Weber, erfaringskonsulent, Universitetssykehuset Nord-Norge HF ad. brukermedvirkning i omstillinger og traumebehandling Eventuelt Øre-nese-hals tilbudet i Vesterålen, informasjon Denne saken er etteranmeldt og kommer i tillegg til tidligere utsendt saksliste. Sakspapirene var ettersendt. Vedtak: Innkallingen og sakslisten godkjennes med de endringer som kom frem under behandling av saken. RBU-sak Godkjenning av protokoll fra møte i det Regionale brukerutvalget 20. mars 2014 Vedtak Protokoll fra møte i det Regionale brukerutvalget, den 20. mars 2014 godkjennes. RBU-sak Regionalt fagråd i gynekologi og fødselshjelp i Helse Nord oppnevning av brukerrepresentant Vedtak: Regionalt brukerutvalg utpeker Randi Nilsen, Harstad til Regionalt fagråd i gynekologi og fødselshjelp. RBU-sak Regionalt fagråd i ortopedi i Helse Nord oppnevning av brukerrepresentant Vedtak: Regionalt brukerutvalg utpeker Mildrid Pedersen, Bardufoss til Regionalt fagråd i ortopedi. side 5

8 RBU-sak Reduksjon av ventetider og fristbrudd, økt innsats informasjon Vedtak: 1. Regionalt brukerutvalg tar informasjonen om Reduksjon av ventetider og fristbrudd, økt innsats til orientering. 2. RBU ber om å få fremlagt sak om videre analyse og plan for arbeidet, når dette foreligger, ventelig oktober RBU-sak Elektronisk innsyn i journal: Pilot og innføring i Helse Nord, informasjon Saken ble trukket fra behandling i dette RBU-møtet. Den settes opp til behandling i neste RBU-møte, den 12. juni RBU-sak Plan , inkludert rullering av investeringsplan Vedtak: 1. Regionalt brukerutvalg tar informasjonen om status i arbeidet med Plan , inkludert rullering av investeringsplan til orientering. Enstemmig vedtatt. 2. RBU vil understreke at det må sikres et godt faglig nivå på tjenester. Dersom dette ikke er mulig å oppnå med de eksisterende bevilgninger til helseforetaket, må dette synliggjøres for ansvarlige politikere slik at de kan ta stilling til helsetjenestens kvalitet og hva som er akseptabelt nivå. Behov for investeringer må sees som en del av vurderingen. Falt mot 3 stemmer (Vidar Hårvik, Astrid Daniloff og Gunn Strand Hutchinson). Alt. forslag til punkt 2: Innspill og tilbakemeldinger fra behandling av denne saken tas med i det videre arbeidet med Plan frem mot behandling i Regionalt brukerutvalg i juni Enstemmig vedtatt. side 6

9 3. RBU ber om at det vurderes å investere i et ambulansehelikopter i Øst-Finnmark gjerne i samarbeid med Forsvaret. Vedtatt mot 4 stemmer (Bjørn Helge Hansen, May Anne Brand, Arnfinn Hansen og Arne Ketil Hafstad). RBU-sak Oppnevning av arbeidsutvalg i det Regionale brukerutvalg Vedtak: Regionalt brukerutvalg oppnevner følgende representanter til arbeidsutvalget i det Regionale brukerutvalg i perioden : A. Medlemmer: 1. Mildrid Pedersen 2. Asbjørn Larsen 3. Werner Johansen B. Varamedlem: Åse Almås Johansen RBU-sak Valg av vararepresentant til Regionalt brukerutvalgs observatør i styret i Helse Nord RHF Vedtak: Regionalt brukerutvalg velger Asbjørn Larsen og Bjørn Helge Hansen som personlig 1. og 2. vararepresentant til Regionalt brukerutvalgs observatør i styret i Helse Nord RHF for perioden side 7

10 RBU-sak Orienteringssaker Det ble gitt orientering om arbeidet med følgende saker: 1. Informasjon fra RBU-leder muntlig - Styreseminar for Regionale Helseforetak i regi av Helse- og omsorgsdepartementet, den 24. mars 2014 informasjon - Regional leder- og samarbeidskonferanse 25. til 26. mars 2014 innlegg av RBUs leder - Tematime i forkant av styremøte i Helse Nord RHF, den 26. mars 2014 AMKstruktur i Helse Nord - Styremøte i Helse Nord RHF, den 27. mars 2014 informasjon om styremøtet og enkelte styresaker. Protokollen fra styremøtene legges ut på Helse Nord RHFs nettsted. - Tematime i forkant av styremøte i Helse Nord RHF, den 28. april 2014 gjennomgang av organiseringen av tilbudet innen psykisk helsevern - Styremøte i Helse Nord RHF, den 29. april 2014 informasjon om styrmøtet og enkelte styresaker - Tildelingsutvalg forskning møte, den 5. mai 2014 informasjon om møtet, utvalget og tildelingen - Pasientreisekonferanse i Tromsø 5. juni 2014 innlegg fra RBU ivaretas av RBUmedlem Werner Johansen - Ekspertgruppe Nasjonal helse- og sykehusplan møte, den 5. juni 2014: Informasjon om dette møtet og ekspertgruppene som er oppnevnt. - Samarbeidsmøte mellom RBU-ledere, -nestledere og -sekretærer, den 16. juni 2014 informasjon 2. Informasjon fra RBU-medlemmer muntlig - RBU-medlem Bjørn Helge Hansen: - Møte i fagråd i intensiv, den 17. juni 2014 informasjon om sakslisten - RBU-medlem Werner Johansen: - Styremøte i Pasientreiser ANS i mars 2014 informasjon - Konsekvensutredning om spesialistutdanningen møte med Helsedirektoratet, informasjon - Møte i Universitetssamarbeidet i Helse Nord (USAM), den 12. mai 2014 informasjon - Pasientreisekonferanse i Tromsø 5. juni 2014: Det bes om innspill fra Regionalt brukerutvalg til innlegget. 3. Informasjon fra RHF-ledelsen muntlig - Strategi i Helse Nord, revidert informasjon - Foretaksmøter med helseforetakene 20. mai 2014 informasjon 4. Styremøter i Helse Nord RHF informasjon om planlagte styresaker Vedtak: Framlagte saker tas til orientering. side 8

11 RBU-sak Referatsaker Det ble referert fra følgende saker: 1. Referat fra møte i brukerpanelet til Pasientreiser ANS, den 20. februar Referat fra møte i brukerpanelet til Pasientreiser ANS, den 23. mai Referat fra møte i brukerpanelet til Pasientreiser ANS, den 25. september Referat fra møte i brukerpanelet til Pasientreiser ANS, den 12. februar Protokoll fra styremøte i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS, den 10. mars RBU-representant Åse Almås Johansens orientering fra møter i Fagråd psykisk helse voksne og arbeidsgruppen ad. traumesaken 7. Protokoll fra møtet i Brukerutvalget i Nordlandssykehuset HF, den 18. februar Protokoll fra møtet i Brukerutvalget i Nordlandssykehuset HF, den 18. mars Protokoll fra møtet i Brukerutvalget i Helgelandssykehuset HF, den 24. februar Årsmelding 2013 Brukerutvalget i Nordlandssykehuset HF 11. Møtereferat fra møtet i Brukerutvalget i Universitetssykehuset Nord-Norge HF av 20. februar Referat fra møte i styringsgruppen for revisjon av prioriteringsveiledere Prio2, den 17. mars Protokoll fra styremøte i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS, den 23. april E-post av 5. mai 2014 fra Astrid K. Weber, erfaringskonsulent, Universitetssykehuset Nord-Norge HF ad. brukermedvirkning i omstillinger og traumebehandling Vedtak: Framlagte saker tas til orientering. RBU-sak Eventuelt Ingen saker ble fremmet. RBU-sak Øre-nese-hals tilbudet i Vesterålen, informasjon Denne saken var etteranmeldt og kommer i tillegg til tidligere utsendt saksliste. Sakspapirene var ettersendt. Vedtak: 1. Regionalt brukerutvalg tar informasjonen om øre-nese-hals-tilbudet i Vesterålen til orientering. 2. RBU støtter adm. direktørs vurderinger i denne saken. side 9

12 Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: Protokoll fra møte i det Regionale brukerutvalget, den 14. mai 2014 godkjennes. Bodø, den 5. juni 2014 Lars Vorland Adm. direktør side 10

13 Møtedato: 12. juni 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2012/330/209 Finn Henry Hansen, Bodø, RBU-sak Tiltak for styrking av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark Innledning/bakgrunn Denne saken er en oppfølging av styresak Utredning av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark mandat for arbeidet, vedtatt av styret i Helse Nord RHF i styremøte, den 19. desember Her ble mandat og andre premisser for gjennomføring av arbeidet fastsatt. Avsluttende rapport fra styringsgruppen for utredningen ble avgitt, den 10. mars 2014, og deretter sendt på høring med svarfrist 5. mai På grunnlag av de forslag som er fremmet i utredningen og den høringsprosessen som er gjennomført, blir styret i denne saken invitert til å vedta en rekke konkrete tiltak for å styrke spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark. Beslutningsgrunnlag Utredningsarbeidet har vært ledet av Helse Nord RHF, men gjennomført i nært samarbeid med Finnmarkssykehuset HF og Alta kommune. De ulike delprosjektene er utredet gjennom etablering av i alt åtte arbeidsgrupper, og med betydelig analyse-, prosess- og skrivestøtte fra Deloitte, Norut Alta og SKDE. Styringsgruppen for utredningen har avholdt i alt ni møter og fremmet i sitt siste møte en enstemmig innstilling. Som grunnlag for de enkelte arbeidsgruppenes og styringsgruppens vurderinger og forslag til tiltak, ble det utført et betydelig dokumentasjons- og analysearbeid. Med utgangspunkt i data fra Norsk pasientregister (NPR) gjennomførte SKDE overordnede analyser av sykehusforbruk (døgn, dag, poliklinikk), der rater for befolkningen i Alta ble sammenlignet med rater for andre befolkningsområder i Finnmark og andre deler av landet. Det ble videre gjort pasientstrømsanalyser som dokumenterer hvor befolkningen i Alta får levert sine helsetjenester, og flere spesialanalyser med fokus på bl.a. poliklinikk, øyesykdommer og fødselsomsorg. Sistnevnte tema ble dokumentert ved hjelp av data fra Nasjonalt fødselsregister. Data fra Folkehelseinstituttet viser ellers at befolkningen i Alta gjennomgående har en betydelig bedre helsetilstand enn befolkningen i andre deler av Finnmark. side 11

14 Utfordringen for befolkning og pasienter hjemmehørende i Alta er følgelig ikke primært knyttet til befolkningens helsetilstand, og det foreligger heller ingen dokumentasjon som tilsier at de helsetilbud som pasientene fra Alta mottar, har lav kvalitet. Utfordringsbildet for befolkningen i Alta knytter seg derimot til det faktum at ingen kommuner av denne størrelsesorden (ca innbyggere) har større avstand til sykehus. Mens avstanden i tid langs vei er ca to timer for befolkningen i Alta er den 35 minutter for neste kommune med samme befolkningsstørrelse. De tilbud som foreslås styrket i denne saken, må sees som et svar på denne utfordringen. I løpet av de siste 30 år, er det i Alta bygd opp et spekter av helsetilbud inkludert ambulante spesialisthelsetjenester som foregrep samhandlingsreformen med flere tiår og lenge var nasjonalt førende og modellskapende. De forslag som fremmes i denne saken bygger videre på den etablerte Alta-modellen, styrker eksisterende tilbud og etablerer noen nye. De ulike arbeidsgruppene har vurdert hvilke pasientgrupper det er ønskelig og hensiktsmessig å gi et desentralisert tilbud til lokalt i Alta. Så vel kunnskap om sykdomsutvikling som trender innen diagnostikk og behandling, både på kort og lang sikt, er lagt til grunn for arbeidsgruppenes vurderinger som i hovedsak er preget av konsensus mellom fagfolk i Alta og ved Finnmarkssykehuset. Ettersom det er lite aktuelt å etablere avanserte sykehustilbud i Alta, er hovedfokus rettet mot større pasientgrupper som det vil være både mulig og ønskelig å gi et lokalt tilbud i Alta. Det dreier seg om ytterligere desentralisering av polikliniske undersøkelser (+ 84 %), mer enn dobling av antallet dagkirurgiske inngrep, styrking av det billeddiagnostiske tilbudet (MR, ultralyd) og en betydelig utvidelse av antallet sykestuesenger (til samlet 20 senger, hvorav 14 inngår i spesialisthelsetjenesten, mens seks senger skal drives i kommunal regi). Hovedtyngden av pasientene i denne sengeenheten vil fortsatt være klassiske sykestuepasienter, men tilførselen av dedikerte legeressurser (allmennmedisin og indremedisiner) vil også gjøre det mulig å påta seg noe utvidede oppgaver. Det fødetilbudet som i dag gis for befolkningen i Alta, både gjennom den lokale fødestuen og ved klinikk Hammerfest, er dokumentert å være av god kvalitet. Det foreslås imidlertid å legge til rette for en moderat økning av antallet fødsler ved fødestua i Alta (+15 %), og en vesentlig økning i antallet polikliniske kontroller (+200 undersøkelser) utført ved spesialistpoliklinikken i Alta. Det er for øvrig gjort faglige gjennomganger av den akuttmedisinske aktiviteten og stedlige laboratorieressurser, som grunnlag for faglige anbefalinger og forbedringer, uten at disse har vesentlige ressursmessige eller økonomiske konsekvenser som forutsettes håndtert i denne saken. Det er videre gjort en analyse av konsekvensene for aktiviteten ved klinikk Hammerfest etter utbygging av tilbudet i Alta. Den tilsier aktivitetsreduksjon ved denne klinikken med henholdsvis 12 % (poliklinikk), 7 % (dagkirurgi) og 2 % (døgninnleggelser). side 12

15 For å gi plass til det utvidede tilbudet som foreslås lagt til Alta, foreslås nybygg i en størrelsesorden nær 4000 kvm, hvorav 1350 kvm er dedikert til rus og psykisk helse og vel 1100 kvm utgjør et fellesareal med kommunen (vestibyle, vrimleareal og auditorium) som vil bidra til vesentlig bedre logistikk, både for pasienter og ansatte. Både sykestuesenger, fødestue, operasjonsstuer og enhet for billeddiagnostikk lokaliseres til nybygget, mens de polikliniske funksjoner (vel 900 kvm) videreføres og oppgraderes (moderniseres) i eksisterende bygningsmasse. I foreliggende milepælsplan legges det opp til at nybygget kan stå ferdig medio Det er inngått en intensjonsavtale mellom Alta kommune og Finnmarkssykehuset HF, der eierskaps-, drifts- og ansvarsforhold med hensyn til bygningsmasse er avklart. Denne avtalen avklarer også hvordan investeringskostnadene dekkes mellom partene. Det legges opp til at samtlige spesialisthelsetjenester (poliklinikk, dagkirurgi, fødestue, billeddiagnostikk og sykestuesenger) drives i regi av helseforetaket, men med avtalt refusjon for de seks kommunale sykestuesengene. De årlige merkostnadene for investering og drift er av prosjektgruppen estimert til mellom 16,7 og 33,7 mill kroner. Helse Nord RHF legger opp til en årlig kapitalkompensasjon på 5 mill kroner og en driftsstøtte på 10 mill kroner. Adm. direktørs vurdering og konklusjon Adm. direktør anser det som positivt at de faglige forslagene som er utarbeidet av de enkelte arbeidsgrupper med medlemmer fra både Alta kommune og Finnmarkssykehuset HF, i hovedsak har kommet fram til omforente løsninger og at styringsgruppen er enstemmig i sine anbefalinger. Det er likevel ikke overraskende at det i høringsrunden kommer til syne mer divergerende vurderinger av de tiltak som foreslås styrket i Alta. Adm. direktør har merket seg de bekymringer som er uttrykt med hensyn til konsekvenser for fagmiljøer og økonomisk bærekraft, ikke bare fra aktører rundt klinikk Hammerfest, men også fra mer nøytrale tredjeparter. Dette fokuset på mulige risikofaktorer er nyttig og viktig i forbindelse med oppfølgende planlegging og gjennomføring av tiltakspakken i Alta. Derfor understrekes betydningen av at utbyggingen i Alta bidrar til å styrke samarbeidet mellom fagmiljøene i Alta og klinikk Hammerfest, og at de spesialisthelsetilbudene som etableres i Alta skal drives i regi av Finnmarkssykehuset HF. Det understrekes dessuten at de tilbudene som skal drives i Alta ikke utelukkende er for befolkningen i denne kommunen, men også skal betjene andre deler av Vest- Finnmark og inngå som en del av de samlede ressurser i spesialisthelsetjenesten for denne delen av fylket. Adm. direktør vil samtidig påpeke at den risikoen som knytter seg til de planlagte tiltak i Alta må avveies mot den alternative risikoen knyttet til økende spenninger og mistillit mellom befolkning, pasienter og myndigheter i fylkets desidert største befolkningskonsentrasjon på den ene side og miljøet rundt klinikk Hammerfest i Finnmarkssykehuset på den andre siden. Det alternative scenarioet med økende pasientstrømmer ut av Finnmark innebærer ingen mindre risiko. side 13

16 Det foreliggende forslag for utbygging i Alta må forstås som et balansert kompromiss mellom status quo og de langt mer omfattende og samfunnsmessig mer konsekvensrike krav om å flytte sykehuset i Vest-Finnmark til Alta. Det fremgår ellers av høringsuttalelsen fra Alta kommune, at også tilhengerne av å videreutvikle nåværende modell, ønsker å gå lengre enn de forslag som er fremmet i utredningen, særlig med hensyn til vekst i antall sykestuesenger. Adm. direktør finner det imidlertid ikke forsvarlig å foreslå flere enn 14 sykestuesenger i foretaksregi. For øvrig synes konsekvensene av nye sykestueplasser for innleggelser ved klinikk Hammerfest (minus 2 prosent) noe undervurdert i utredningen, men selv en noe større reduksjon burde være innen toleransegrensen. Adm. direktør gir derfor sin tilslutning til de forslag som er fremmet av styringsgruppen for Utredningen av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark. For å avbøte de økte kostnadene som følger av tiltakene i Alta, legges det fra RHF-ets side inn en årlig kapitalkompensasjon på 5 mill kroner og 10 mill kroner i driftsstøtte. Dessuten foreslås at innfasingen av ekspansjonen i Alta skjer i to etapper, med første milepæl seks måneder i etterkant av at nybygget tas i bruk (anslagsvis 1. januar 2018), og andre milepæl 1. januar For poliklinikk, dagkirurgi og fødselsomsorg forutsettes halvparten av økt aktivitet å være iverksatt innen første milepæl. For sykestuesengene forutsettes ti av de foretaksorganiserte sengene å være tatt i bruk innen første milepæl, mens de resterende fire sengene skal tas i bruk innen 1. januar Nytt MR-tilbud tas i bruk i umiddelbar etterkant av at nybygget er tatt i bruk, og fases inn i løpet av første milepæl. Eventuell etablering av CT i Alta skal vurderes innen 1. januar 2017, bl.a. på grunnlag av erfaringene fra driften av CT på Finnsnes (etablert i mars 2014). For å avlaste poliklinisk ambulering fra Hammerfest og Tromsø, bør det ellers vurderes å etablere et fåtall deltidshjemler for private spesialister på utvalgte områder, eventuelt inngå avtaler om ambulering fra private avtalespesialister med annet bosted. Adm. direktør forutsetter at den innen rammen av Legerekrutteringsprosjektet i Finnmark fra og med 2015 prioriteres spesialistutdanningstilbud til ny røntgenlege og indremedisiner i Alta. Adm. direktør ser det som hensiktsmessig at Helse Nord RHF leder arbeidet med forprosjektet som forutsettes gjennomført senest innen sommeren 2015, men at Finnmarkssykehuset HF deretter tar ansvaret for gjennomføring av byggeprosjektet og iverksetting av de foreslåtte faglige tiltak. Det forutsettes at videre planlegging skjer innen de rammer som gjennom denne saken fastsettes i vedtak av styret i Helse Nord RHF, og at fagmiljøene deltar aktivt i disse planprosessene. Hensynet til optimal areal- og ressursbruk samt optimale driftsløsninger skal tillegges stor vekt. side 14

17 Adm. direktør vil ellers anbefale at det i løpet av 2015, i regi av Finnmarkssykehuset HF, men med deltagelse fra kommunehelsetjenesten i Alta, etableres et organisert faglig arbeid om forberedelse av de faglige tiltakene som skal iverksettes innen de fastsatte milepæler i henholdsvis 2018 og Følgende tiltak foreslås iverksatt for styrking av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta/Vest-Finnmark: 1. Styrking av tilbudene slik det er skissert i utredningen som følger: a. Økt poliklinisk aktivitet i Alta. b. Økt dagkirurgisk aktivitet i Alta. c. Tilrettelegging for at flere fødsler kan skje ved fødestua i Alta. d. Tilrettelegging for at flere polikliniske konsultasjoner for gravide lokalt i Alta. e. Styrking av det billeddiagnostiske tilbudet i Alta gjennom installering av MRmaskin og utvidet antall ultralydundersøkelser utført i Alta i tilknytning til ferdigstillelse av nybygg, og med gradvis innfasing av aktivitet. f. Etablering av 20 sykestuesenger i nybygg, hvorav seks senger for kommunale tjenester og 14 senger dedikert for spesialisthelsetjenester. Ti av de 14 sengene forutsettes satt i drift innen , mens de resterende fire senger skal være i drift innen g. Å ta i bruk telemedisinske og andre e-helsetjenester på utvalgte områder, slik det er foreslått i utredningen. 2. Spørsmålet om eventuell installering av CT-maskin i Alta skal vurderes innen 1.januar 2017, bl.a. på grunnlag av erfaringer med det CT-tilbudet som ble etablert på Finnsnes i mars Det legges opp til å styrke legebemanningen ved sykestua med én fastlege og én indremedisiner, samt å styrke den billeddiagnostiske enheten med 0,6 radiologstilling og 1,5 radiografstilling. 4. Det forutsettes at det innen rammen av legerekrutteringsprosjektet i Finnmark prioriteres spesialistutdanningstilbud for indremedisiner og radiolog i Alta fra og med Det etableres et nybygg på ca 4000 kvm for funksjoner innen somatikk (sykestuesenger, fødestue, operasjonsstuer og billediagnostikk), psykisk helse og rus, og gjøres bygningsmessige oppgraderinger av arealer (inntil 1000 kvm) for poliklinikk/dagbehandling i eksisterende bygningsmasse. 6. Det vises ellers til vedlagt intensjonsavtale mellom Alta kommune og Finnmarkssykehuset HF, der det er enighet om at Alta kommune vederlagsfritt overdrar eierskap til nærmere definerte arealer (poliklinikk og kontorlokaler) i eksisterende bygningsmasse ved Alta Helsesenter til Finnmarkssykehuset HF, mot at sistnevnte ivaretar alle investeringskostnader i tilknytning til nybygg, inkludert felles vestibyle og auditorium. 7. Samtlige spesialisthelsetilbud som etableres i Alta skal organiseres og driftes i Finnmarkssykehuset HFs regi. 8. Helse Nord leder arbeidet med forprosjektet som forutsettes gjennomført innen sommeren 2015, mens Finnmarkssykehuset HF deretter tar ansvaret for gjennomføringen av byggeprosjektet og iverksetting av de foreslåtte faglige tiltak. side 15

18 Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: 1. Regionalt brukerutvalg er enig i at de foreslåtte tiltakene (herunder aktivitetsvekst innen poliklinikk, dagkirurgi og lokale fødsler i Alta, økt sykestuekapasitet og nye tilbud innen billediagnostikk (MR, ultralyd)) vil styrke spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark. 2. RBU gir sin tilslutning til dimensjoneringen av nybygg i Alta. 3. RBU støtter adm. direktørs vurdering om at samtlige spesialisthelsetjenester skal drives og organiseres i regi av Finnmarkssykehuset HF. Bodø, den 5. juni 2014 Lars Vorland Adm. direktør Vedlegg: 1. Utdypende utredning av tiltak for å styrke spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest- Finnmark Sluttrapport fra utredningen av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest Finnmark og alle høringssvar er lagt ut på vårt nettsted se her: Høring: Rapport om spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark 2. Sammendrag av høringsuttalelser til rapporten fra styringsgruppen side 16

19 Vedlegg 2: Sammendrag Høringsuttalelser Alta/Vest-Finnmark-utredningen Etter at endelig rapport fra prosjektet var vedtatt av styringsgruppa i møte 10. mars 2014, ble den redigerte sluttrapporten sendt ut på høring med frist 5. mai. Det ble særlig bedt om innspill på følgende fire tematiske områder: faglige forslag, bygningsmessige forslag, organisatoriske forslag og finansielle/økonomiske konsekvenser og vurderinger. Det er kommet innspill fra både kommuner, helseforetak, politiske partier, helseforetak, faglige grupperinger og enkeltpersoner. Vi velger å gå gjennom innspillene i ovennevnte tematiske rekkefølge: Faglige forslag: Hammerfest kommune er kritisk til den store utvidelsen av polikliniske konsultasjoner i Alta, og mener dette både vil underminere pasientunderlaget og svekke bemanning og beredskap ved sykehuset i Hammerfest. Den samme kritiske merknaden gjøres gjeldende mht forslaget om å øke antallet dagkirurgiske inngrep (fortrinnsvis ortopedi) med 115 %, og det sees som veldig uheldig å trekke ut de faste ortopedene enda mer fra lokalsykehuset. Hammerfest kommune stiller seg også kritisk til at det foreslås opprettet en egen medisinsk senegepost med 20 sengeplasser og bemanning som skal driftes av Finnmarkssykehuset, noe som ifølge kommunen vil trekke ut så mange pasienter at det vil svekke grunnlaget for utdannings-, opplærings- og veiledningsoppgavene ved sykehuset. Kommunen stiller også kritiske spørsmål ved om det er grunnlag for å investere i kostbart billeddiagnostisk utstyr ved (MR, evt. Også CT) utstyr i Alta, både mht pasientunderlag, kapasitetsutnyttelse og tilgang på fagfolk. Det gis ellers støtte til forslagene om å styrke bruken av telemedisin på flere områder. Kautokeino kommune gir aktiv støtte til samtlige forslag om styrking av det faglige tilbudet i Alta, og ber i tillegg om at CT etableres allerede fra For øvrig beklager denne kommunen at det ikke er utarbeidet en helheltlig plan for helsetilbudet i Finnmark, og at de foreliggende planer ikke berører tilbudet til den samiskspråklige befolkningen, særlig Kautokeinos befolkning. Kautokeino kommune legger til grunn at Samisk Helsepark i større grad lokaliserer tjenester til Kautokeino som har den største samiskspråklige befolkningen i Norge. Porsanger kommune stiller seg i utgangspunktet positivt til den betydelige desentralisering av spesialisthelsetjenester til Alta/Vest-Finnmark, men legger samtidig til grunn at dette ikke må undergrave pasientgrunnlaget for Hammerfest sykehus. Det bes dessuten om at den foreslåtte utvidelsen i Alta må sees i sammenheng med oppbyggingen av Samisk Helsepark. Nordkapp kommune viser også forståelse for at Alta som det største befolkningsområdet trenger en satsing på helsetilbudet, men uttrykker bekymring for at en styrking av tilbudet i Alta vil gå på bekostning av tilbudet i Vest-Finnmark for øvrig. Det uttrykkes en særlig bekymring for at det sterke side 17

20 fokuset på tilbudet i Alta vil svekke mulighetene for å opprettholde og videreutvikle øvrige sykestueplasser i vestfylket. Loppa kommune begrenser sin uttalelse til å konstatere at utbyggingen av spesialisthelsetjenesten i Alta ikke synes å ha negative konsekvenser for Loppa kommune. Alta kommune uttaler innledningsvis at forslagene i utredningen er et godt steg i riktig retning for å gi et bedre tilbud til befolkningen. I tillegg til de forslag som er fremmet, ber Alta om at det etableres en 100% audiografstilling, at CT etableres fra 2017, og at røntgentjenestene gis utover normalarbeidstiden, også kveld og helg. Det foreslås dessuten at antallet sykestuesenger i foretaksregi økes fra 14 til 20, i tillegg til 6 plasser i kommunal regi. Styret i Finnmarkssykehuset er tilfreds med rapporten som gir et godt grunnlag for å styrke tilbudet til befolkningen i Alta og omkringliggende kommuner, samtidig som det trygger fundamentet for et godt sykehustilbud for befolkningen i Vest-Finnmark for Finnmarkssykehuset. Foretaksstyret gir en generell tilslutning til hovedtrekkene i rapporten, men påpeker flere utfordringer: ytterligere kvalitetssikring av tallene for økning av polikliniske undersøkelser og dimensjonering av antallet sykestuesenger. Styret påpeker dessuten behovet for å utvikle et godt system for å skille mellom pasienter i spesialisthelsesenger og kommunale senger. Legeforum ved Klinikk Hammerfest finner det uheldig at adm. direktør ved Finnmarkssykehuset ikke har hatt lederskap i denne prosessen, ettersom forslagene får store konsekvenser for sykehusets økonomi og disponering av ressurser. Dette forum har tydelige innvendinger mot å øke ambuleringen til poliklinikk og dagkirurgi i Alta, og ser behov for ytterligere dokumentasjon (forundersøkelser) for å fastsette antallet sykestuesenger. Det uttrykkes videre bekymring for at hensynet til rekruttering, spesialistutdanning og beredskap vil bli skadelidende ved de forslag som er fremmet for ekspansjon i Alta. Kirurgisk avdeling Klinikk Hammerfest v/overlege AJ Johannessen uttrykker mange av de samme bekymringer som ovennevnte Legeforum, og ser det som viktig at Hammerfest sykehus først rustes opp med nye bygninger, ny teknologi og tilstrekkelige spesialistressurser før det gjøres noen utbygging i Alta. Malek Cherzad, ortopedisk klinikk Hammerfest uttrykker at det i dag er umulig å øke poliklinisk og dagkirurgisk aktivitet innen ortopedi med de måltall som er nevnt i rapporten, gitt dagens bemanning. Det er behov for å styrke bemanningen med en overlege og 1 LIS-lege. Samisk nasjonalt kompetansesenter (SANKS) støtter generelt en modell der tilbudene lokaliseres til hhv Kirkenes, Karasjok, Alta og Hammerfest; dermed balanseres hensyn til robuste fagmiljøer og desentralisering. Det gis videre støtte til å flytte døgnplasser i psykiatrien (VOP) fra Jansnes til Alta, men advares mot ytterligere sentralisering av spesialisthelsetjenester til Alta. Samisk legeforening gir uttrykk for den samme mening som SANKS angående modellen med fire lokasjoner, og støtter forslagene om økt poliklinisk kapasitet og flere sykestuesenger i Alta. Siden det i Altarapporten ikke er nevnt noe spesifikt om tilpasning av spesialisthelsetjenesten til pasientenes språklige og kulturelle behov, gjøres en antagelse om at tilbudene i Alta og Karasjok er tenkt å komplettere hverandre. side 18

21 Tillitsvalgte i Jordmorforeningen Mette Ek, Alta understreker at det må sikres kontinuerlig drift av fødestua, at flere svangerskapskontroller på spesialistnivå kan utføres i Alta, at hospitering må skje på universitetssykehus og at det må innføres bakvaktsordning i henhold til nasjonale retningslinjer. For å oppfylle slike retningslinjer, er man også avhengige av et laboratorium med bedre tilgjengelighet og utvidet tilbud. Den norske Jordmorforening, avd Finnmark ser det som viktig at hospitering skjer på et sted der jordmødrene kan få mengdetrening, altså på et universitetssykehus. Det gis også tilslutning til forslaget om gjensidig hospitering mellom Hammerfest sykehus og Alta, men Jordmorforeningen ser det som den største utfordringen å få jordmødrene fra Hammerfest til å hospitere ved fødestua i Alta. Det uttrykkes ellers ønske om at jordmor fra Alta gis ultralydutdanning, og at flere svangerskapskontroller hos gynekolog kan skje i Alta. Psykolog Stie Signe Hjelen, DPS Vest-Finnmark stiller spørsmål ved hvordan nødvendig omsorg og pasientsikkerhet for pasienter som trenger innleggelse kan ivaretas i den lange perioden mellom nedleggelse av Jansnes (1. januar 2015) og ferdigstillelse av nye sengeplasser i Alta (medio 2017). De to radiografene i Alta har avgrenset sin uttalelse til forslagene om å styrke det billeddiagnostiske tilbudet. Innledningsvis påpekes at Kvænangen og Nordreisa i Nord-Troms bør inkluderes i befolkningsunderlaget for Alta. Videre påpekes at antallet undersøkelser er underestimert i rapporten, ettersom enkelte takster kan inneholde flere undersøkelser. Radiografene er ellers kritiske til å anvende strålehygieniske (=stort forbruk av CT i Finnmark) argumenter mot å etablere CT i Alta. Denne problemstilling tilsier i stedet adressering av henvisningspraksis. Det argumenteres videre for at det både er behov for CT og MR i Alta, ettersom det er modaliteter som utfyller hverandre, med ulike sterke og svake sider. Endelig argumenteres det for at avstand til sykehus innebærer at CT også har en funksjon ved akuttvurderinger i Alta. Radiografene understreker også behovet for å stryke den ortopediske virksomheten ved poliklinikken, inkludert bedre organisering av kontroller. Adm. direktør ved Universitetssykehuset Nord-Norge Uttrykker at det bør gjøres en kritisk gjennomgang av forbruksrater og aktivitetsplaner for hele Finnmarkssykehuset som grunnlag for å revurdere dimensjoneringen av planlagte tilbud. Det foreslås videre en grundigere analyse av hvilke tilbud som må bygges ut for å snu strømmen av lokalsykehuspasienter hjemmehørende i Finnmark, fra UNN HF til Finnmarkssykehuset, og å vurdere konsekvensene for rekruttering til Klinikk Hammerfest. Det helsevitenskapelige fakultet ved Norges arktiske universitet ser positivt på rapporten i lys av planlagt økt bruk av helsetjenesten i Finnmark i grunnutdanningen av leger, og ser at utviklingen i Alta vil kunne bidra til å sikre et spennende og innovativt læringsmiljø for legestudenter i 5. og 6. studieår, med Hammerfest som hovedbase. Mer spesifikt påpekes behovet for et tilbud innen spesialiteten øyesykdommer. Fylkesmannen i Finnmark ser positivt på at spesialisthelsetilbudet i styrkes i Alta, fylkets høyeste befolkningskonsentrasjon. Det pekes samtidig på overordnede hensyn til likeverdige helsetjenester i hele fylket, inkludert Øst-Finnmark, og at små og sårbare fagmiljøer gjør samarbeid mellom sykehusene nødvendig. Økt ambulering og større utfordringer knyttet til rekruttering av side 19

22 nøkkelpersonell til Hammerfest sykehus vil også kunne påvirke spesialisthelsetjenesten i resten av fylket. Raymond Londal mener at rapporten mangler flere faglige vurderinger for å tilfredsstille kravene i Veilederen for Tidligfaseplanlegging. Det vises til krav om ekstern kvalitetssikring av konseptvalg for investeringsprosjekt. Alta Venstre, Alta SV, Kystpartiet i Alta og Alta Frp har avgitt egen samlet uttalelse. Denne fraksjonen gir sin tilslutning til den enstemmige uttalelsen fra Alta kommunestyre, men har i tillegg kommet med en særuttalelse der det bes om at alternative modeller for fremtidig sykehusstruktur (inkludert flytting av sykehuset i Vest-Finnmark fra Hammerfest til Alta) blir lagt frem og vurdert. Disse partiene ser det som særlig viktig at en slik analyse blir gjort i forhold til økende behov for en føde- og akuttavdeling i Alta. Alta Arbeiderparti er svært kritisk til den innstillingen direktøren ved Finnmarkssykehuset har fremlagt for sitt styre. I denne innstillingen har direktøren flere innvendinger mot økt poliklinikk, dagkirurgi samt forslaget om økning av antallet sykestuesenger. Det bes om at styret i Helse Nord RHF, dersom denne innstilingen blir vedtatt, ser bort fra uttalelsen. Fagforbundet i Finnmark er tilfreds med å utvide spesialisthelsetilbudet i Alta /Vest-Finnmark og gir sin tilslutning til hovedtrekkene i rapporten. Bygningsmessige forslag Hammerfest kommune gir ingen eksplisitt uttalelse om de skisserte forslag til nybygg i Alta, men er generelt kritisk til å ekspandere de aktiviteter som skal fylle dette bygget. Derimot er kommunen klar i sin uttalelse om at nybygg og renovering ved Hammerfest sykehus må forseres og igangsettes i Kautokeino kommune er tilfreds med det at Helse Nord erkjenner det er behov for å etablere nye arealer i denne etableringen. Alta kommune er tilfreds med at foretakssiden vil etablere arealer for utvidelsene som kommer både innen rus- og psykiatrifeltet samt somatiske helsetjenester. Distriktspsykiatrisk senter for Vest-Finnmark beklager at senteret ikke har vært representert i arbeidsgruppen for bygg. Foreliggende plantegninger vurderes å ivareta det totale arealbehovet, men plasseringen av tilbudene antas å forsterke de uheldige konsekvensene av tilbudene slik de er i dag. Det uttrykkes også behov for å samle klinikk- og DPS-administrasjonen i samme bygg som fagmiljøene. I dag leies arealer utenom helsesenteret. Styret i Finnmarkssykehuset HF forutsetter nybygg for tiltakene som er foreslått styrket i Alta, men at endelig dimensjonering av byggene må sees i lys av endelig vedtak om samlet spesialisthelsetilbud og finansiering. Kirurgisk avd. Klinikk Hammerfest v/overlege AR Johannessen finner arbeidsgruppens skisse til bygningsmessige løsninger sterkt overdimensjonert og å være behovsmessig større enn hva som side 20

23 reelt er nødvendig. Han mener ellers at areal for MR og ultralyd ikke krever større areal enn 150 kvm for hele røntgenenheten. Det foreslås derfor at arealbehovet og investeringsplanen vurderes på nytt, og at nybygg og renovering i Hammerfest realiseres før utvidelser i Alta. Adm. direktør ved Universitetssykehuset Nord-Norge uttrykker seg ikke eksplisitt om skissen til bygningsmessig volum eller løsninger, men er tydelig i sin anbefaling om at dette bygget må prioriteres etter UNN HF, Narvik og Finnmarkssykehuset Hammerfest. Raymond Londal mener at forslaget til bygningsmessige løsninger burde vært basert på en helhetlig bygningsmessig vurdering i både Alta og Hammerfest, og at foreliggende forslag ikke tilfredsstiller departementets krav ihht Tidligfaseplanlegging av sykehusprosjekter. Organisatoriske forslag: Hammerfest kommune stiller seg bak forslaget om at fødestua organiseres og driftes av Finnmarkssykehuset, klinikk Hammerfest. Kautokeino kommune er enig i forslaget om å foretaksorganisere samtlige spesialisthelsetjenester lokalisert til Alta. Alta kommune anser foretaksorganisering av den medisinske døgnenheten som svært viktig. En eventuell foretaksorganisering av fødestua, må ikke resultere i periodisk stengning og dessuten dokumentere Alta som arbeidssted for jordmødrene. DPS Vest-Finnmark understreker at nåværende rendyrkede klinikkmodell for organisering av rus og psykiatri på tvers av lokalisasjon må videreføres, og at en stedlig ledelse for all virksomhet i Alta vil bryte med dette prinsippet, og derfor vil være en uheldig løsning. Raymon Londal mener rapporten i mangel av en helhetlig vurdering av samlet Utviklingsplan, i henhold til prinsipper for tidligfaseplanlegger av sykehus, også mangler grunnlag som viser at forslag til organisering av spesialisthelsetilbudet mellom Alta og Hammerfest er beste løsning. Den norske jordmorforening avd Finnmark uttrykker ikke eksplisitt motstand mot foretaksorganisering av fødestua, men understreker særlig to krav: fødestua skal ha helårlig drift og det er viktig for jordmødrene i Alta at de vet med sikkerhet at deres arbeidsplass er i Alta. Det tilføyes at det å ta vakter i Hammerfest bør være frivillig. Tillitsvalgt i Jordmorforeningen, Mette Ek, er derimot helt tydelig på at jordmødrene i Alta fortsatt vil være ansatt i Alta kommune. Økonomiske og finansielle forutsetninger: Hammerfest kommune forutsetter at døgnplasser drevet av Finnmarkssykehuset skal skaleres og benyttes i tråd med intensjonene (i samhandlingsreformen) for slike sengeplasser, og imøteser en likebehandling av samtlige kommuner mht fremtidig finansieringsstøtte for drift at sengeenheter tilsvarende sykestueplasser. side 21

24 Nordkapp kommune omtaler ikke økonomi og finansiering eksplisitt i sin uttalelse, men deler bekymringer om at oppbyggingen av tilbudet i Alta vil kunne komme på bekostning av tilbudet i Vest- Finnmark for øvrig. Alta kommune forutsetter at foretakssiden tar investeringskostnadene som er direkte knyttet til bygg for spesialisthelsetjenesten. Styret i Finnmarkssykehuset HF påpeker at Alta-prosjektet øker Finnmarkssykehusets kostnader og forutsetter derfor at styret i Helse Nord RHF bidrar med kapitalkompensasjon og delfinansiering av økte driftskostnader. Legeforum ved klinikk Hammerfest retter sin kritikk primært mot faglige forutsetninger og konsekvenser knyttet til utbyggingsforslagene i Alta, men er også generelt bekymret for Finnmarkssykehusets økonomi og disponering av ressurser. Kirurgisk avd Klinikk Hammerfest v/overlege AR Johannessen konkluderer sin uttalelse med at både arealbehovet og investeringsplanen vurderes på nytt og at en mest sannsynlig vil få svært lite igjen i forhold til de investeringer som gjøres. Adm. direktør ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF er bekymret for bærekraften for planlagte investeringer i foretaksgruppen generelt og Finnmarkssykehuset spesielt, og mener en eventuell utbygging i Alta må kvalitetssikres ytterligere og prioriteres etter planlagte prosjekter i Narvik og Hammerfest. (Basert på uttalelsene i direktørmøte + skriftlig høringsuttalelse). Det helsevitenskapelige fakultet ved Norges arktiske universitet antar at den videre utvikling av spesialisthelsetilbudet i Alta vil være sterkt avhengig av foretaksøkonomien i Finnmarkssykehuset. Fakultetet støtter derfor rapportens vurderinger om at en såpass faglig og finansielt krevende innovasjon burde kvalifisere til nasjonal stimulering, også finansielt. Raymond Londal konkluderer sin høringsuttalelse med at Helse Nord RHF først bør vedta en gyldig utvillingsplan og deretter sikre finansiering av denne, inklusive Nye Kirkenes sykehus. Samisk Nasjonalt kompetansesenter (SANKS) forutsetter at de økte kostnadene som Altautbyggingen vil medføre, ikke fører til en svekkelse av tilbudene andre steder i fylket. Især uttrykkes bekymring for at denne utbygging skal gå på bekostning av realisering av Samisk helsepark og tjenestene som tenkes utbygd der. Det forventes at Samisk helsepark står ferdig i 2016 og ikke ytterligere forsinkes. Samisk legeforening forutsetter at de økte kostnadene som Alta-utbyggingen vil medføre, ikke går på bekostning av de tjenestetilbudene som tenkes inngå i Samisk helsepark. I tråd med prioriteringene i planforutsetningene i Helse Nord, forventes at utbyggingen av Samisk helsepark står ferdig i 2016 og prioriteres før Alta-utbyggingen. Andre forhold som er berørt i høringene: Alta kommune og Kautokeino kommune har gitt uttrykk for at Helse Nord RJHF må lede det videre arbeidet med Alta-prosjektet helt fram til ferdigstillelse i side 22

25 Møtedato: 12. juni 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Aina Olsen, Bodø, RBU-sak Regional plan for psykisk helse med tiltaksplan, prosjektplan Innledning/bakgrunn Det er utarbeidet en foreløpig prosjektplan for arbeidet med Regional plan for psykisk helse med tiltaksplan, se vedlegg. Problemstillinger Det legges stor vekt på medbestemmelse og brukermedvirkning i arbeidet med prosjektplanen og i løpet av planperioden. I arbeidet vil vi prioritere å vektlegge en god og bred deltagelse av ansatte og brukere, som er en av de viktigste suksessfaktorene for å få et godt resultat. Brukere har rett til å medvirke, samtidig som brukermedvirkning har en egenverdi og er et virkemiddel for å forbedre og kvalitetssikre tjenestene. Målet er god brukermedvirkning på individnivå, systemnivå og politisk nivå. Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet, og er dermed ikke noe tjenesteapparatet kan velge å forholde seg til eller ikke. Det er også et virkemiddel på flere nivå. Blant annet kan brukermedvirkning bidra til økt treffsikkerhet i forhold til utformingen og gjennomføringen av både generelle og individuelle tilbud. Konklusjon Regionalt brukerutvalg inviteres til å komme med innspill og forbedringer til prosjektplanen. Det er også et ønske om å få forslag på hvordan i kan sikre god brukermedvirkning under arbeidet med planen, og hvordan vi kan forbedre og utvikle den generelle brukermedvirkningen og brukerstyringen frem mot RBU inviteres til å oppnevne to representanter i prosjektgruppen. Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: 1. Regionalt brukerutvalg gir sin tilslutning til mandat, organisering og arbeidsform, slik det er lagt frem i utkast til prosjektplanen Regional plan for psykisk helse med tiltaksplan (ev. med de endringer/innspill som kommer frem under RBUmøtet). side 23

26 2. RBU oppnevner NN og NN som brukerrepresentanter til prosjektgruppen. Bodø, den 5. juni 2014 Lars Vorland Adm. direktør Vedlegg: Regional plan for psykisk helse , med tiltaksplan prosjektplan, utkast side 24

27 Foreløpig PROSJEKTPLAN PLAN FOR PSYKISK HELSE , MED TILTAKSPLAN Versjon Utarbeidet av Godkjent av Dato 0,1 Opprette dokument AIO 26. mai ,2 Prosjektplan tas opp med prosjekteier og fagdirektør. 0,3 Foreløpig prosjektplanen behandles i det regionale fagråd for psykisk helsevern for voksne 0,4 Foreløpig prosjektplan behandles i RBU oppnevning av representant (er) 0,5 Foreløpig prosjektplan drøftes i KTV/KVO forum oppnevning av representant AIO AIO Fagdirektør 4. juni 2014 Adm. dir. AIO Adm. dir. 5. juni ,6 Prosjektorganisasjon opprettes AIO Adm. dir. Innen 1. juli ,7 Prosjektgruppen gjennomgår prosjektplan og kan komme med forslag til endringer AIO Adm. Dir. Innen 25. juni ,8 Prosjektplanen godkjennes av styringsgruppen AIO Adm. dir. Innen 25. juni ,9 Godkjent dokument. AIO Adm. dir. Innen 1. juli 2014 Prosjektplan Plan for psykisk helsevern Sist lagret:28.mai.2014 side 25

28 Versjon: Prosjektplan Dato: Side: 2 av 14 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Verdier Arbeidets mål Hovedmål og mandat Delmål Organisering og ansvar Organisering Ansvar og oppgaver Milepæler og leveranser Risiko Interessentanalyse og kommunikasjonsplan Økonomi FORKORTELSER PHV : Psykisk helsevern for voksne TSB : Tverrfaglig spesialisert rusbehandling PHBU : Psykisk helsevern for barn- og unge DPS : Distriktspsykiatrisk senter RBU : Regionalt brukerutvalg KTV : Konserntillitsvalgte KVO : Konsernverneombud DeVaVi:Desentralisert vaktordning ved bruk av videokonferanse 2 side 26

29 Versjon: Prosjektplan Dato: Side: 3 av 14 1 Innledning Formålet med den regionale planen er å bidra til å følge lover, forskrifter, retningslinjer, veileledninger, nasjonale føringer som Opptrappingsplan, nasjonale strategier, oppdragsdokumenter fra HOD til Helse Nord RHF, forskningsstrategien og kvalitetsstrategi for Helse Nord med mer. Målsettingene i dokumentene har bl.a. som mål om å styrke kvalitet og tilgjengelighet, likeverdig tilbud, styrking av lokalbaserte tjenester og samhandling og utvikle helhetlige pasientforløp. Spesialisthelsetjenesten med psykisk helsevern gir utredning og behandling poliklinisk og på døgnnivå. Psykisk helsevern for barn og unge har hovedvekt på polikliniske funksjoner (BUP), men har også tilbud om døgnbehandling og begge samarbeider med det kommunale tjenesteapparatet. Psykisk helsevern for voksne skjer primært på distriktspsykiatriske sentra (DPS- er) over hele landet. Disse har hovedansvar for å gi spesialisttilbud i et gitt geografisk område. DPS tilbyr differensiert behandling poliklinisk, ambulant eller som dag - og døgnbehandling. DPS bistår også kommunehelsetjenesten med råd og veiledning og skal ivareta kontinuiteten i spesialisthelsetjenesten, dvs. være veien inn og ut av en sentralisert sykehustjeneste og tilbakeføring til kommune igjen. DPS- ene er et desentralisert tjenestetilbud med sentraliserte sykehusfunksjoner i ryggen. Det har bidratt til bedre tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester. Sentraliserte sykehusavdelinger som kan ivareta viktige funksjoner i tilfeller der det er nødvendig å sette inn særlige ressurser, har vært en forutsetning for å kunne ha et helhetlig tilbud til psykisk syke. De sentraliserte sykehusavdelingene skal ha høy kompetanse om gjenstående funksjoner, som akutt- og sikkerhetsavdelinger og enkelte andre spesialiserte oppgaver. For å nå de helsepolitiske målene er det fortsatt behov for utvikling og omstilling av tjenestene. Det vil i arbeidet med planen bli lagt vekt på faglig og kompetansemessig oppgradering av DPSene, slik at de blir i stand til å løse oppgavene som det er forutsatt at de skal løse. Akuttberedskap og utadrettet virksomhet må vektlegges mer. Sykehusfunksjonene må utvikles og avgrenses til de oppgavene som best blir ivaretatt der. Det er store forskjeller innad i Helse Nord i alle når det gjelder alle typer personell pr. innbygger. Det indikerer at tilgjengeligheten avtjenester avhenger hvor brukere av tjenestene bor. Det skal legges økt vekt på utadrettet arbeid, samarbeid og at DPS- ene understøtter kommunale tjenester. Et nærmere samarbeid mellom kommuner og DPS vil kunne bidra til færre, men adekvate henvisninger til psykisk helsevern, idet problemstillinger kan avklares tidligere og i direkte dialog. Det er viktig å finne en god balanse mellom døgnbehandling versus poliklinikk og ambulant virksomhet for å sikre en god ressursutnyttelse. Hjemmebehandling er lite systematisk utprøvd i Norge og vil være et viktig utviklingsområde framover. Bedre tilrettelagte tilbud vil være påkrevd for å bedre tilbud til eldre med psykiske problemer. 3 side 27

30 Versjon: Prosjektplan Dato: Side: 4 av 14 Det vises til sentrale og regionale føringer om endrede rammebetingelser, endrede behandlingsmåter, krav om å gjennomføre omlegging fra døgnbehandling til mer dagbehandling, mer poliklinisk behandling, ambulante funksjoner der leger og psykologer deltar, kortere opphold i institusjon, samle tilbudet på færre steder. I oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2010 heter det bl.a.: Det er fremdeles behov for omstilling av psykisk helsevern fra hovedtyngden på døgn/ institusjonsbehandling til mer utadrettet og ambulant tjeneste og oppfølging. De regionale helseforetak skal derfor videreføre arbeidet med omstilling slik at sykehusfunksjonene blir spisset og de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) blir i stand til å utføre de oppgaver som forventes. WHO la i 2008 fram en rapport som viser at Norge har et stort antall sengeplasser sammenliknet med resten av Europa. Sverige, Danmark, Finland og England har grovt regnet halvparten så mange døgnplasser som Norge. Totalt er 85 prosent av ressursene knyttet opp til døgnbehandling. SINTEF har i en Rapport om unødvendige innleggelser, utskrivingsklare pasienter og samarbeid rundt enkelt pasienter - omfang og kjennetegn ved pasientene. Rapporten ble publisert i oktober Grunnlaget i rapporten er basert på en detaljert kartlegging av 3122 pasienter som mottar døgnbehandling i psykisk helsevern og i tverrfaglig spesialisert rusbehandling(tsb). SINTEF anslår at nesten hver fjerde innleggelse i psykisk helsevern kunne vært unngått, om ulike Kommunale tilbud hadde vært etablert og utviklet. Det anslås at omtrent 10 prosent av innleggelsene kunne vært unngått i TSB, om kommunene hadde hatt et bedre tilbud. Det er viktig at de kommunale tjenestene bygges ut. Kommunene må utvikle god forebyggingskompetanse og ha et bredt tilbud både med bolig, lavterskeltiltak, støttetjenester (arbeid, dagsenter, støttekontakt), gode hjemmetjenester mm. I tillegg handler det om å motivere personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer til å ta i mot hjelp i fra kommunene. Det største potensialet ligger sannsynligvis i at pasientene samtidig får tjenester fra spesialisthelsetjenesten og kommunene. De som får dette til oppnår samarbeid, stabilitet og effektivitet i tjenestene i den forstand at det er den best egnede aktøren som har oppgaven. Det er i området mellom tjenestenivåene det store utviklingspotensialet ligger. Store deler av helsehjelpen til pasienter med rusmiddelmisbruk er integrert i psykisk helsevern for voksne, og mange pasienter har både psykiske lidelser og rusmiddelproblematikk. Det er både faglige og organisatoriske årsaker til utbredt samhandling mellom de to sektorene, og signaler fra sektorene går på at samhandlingen stadig styrkes. Det er vanlig med samtidige rus og psykiske lidelser (ROP-lidelser) i begge pasientgruppene. Flere av enhetene som tilbyr rusbehandling er organisatorisk tilknyttet psykisk helsevern, og noen enheter tilbyr helsehjelp både til pasienter med ruslidelser og til pasienter med psykiske lidelser. Årsaker til at de to sektorene knyttes tettere sammen er både faglige, organisatoriske og begrunnet i ressurser og tilgang på fagpersonell. Selv om vi er på rett vei, må vi i Helse Nord likevel arbeide videre med dett området. 4 side 28

31 Versjon: Prosjektplan Dato: Side: 5 av 14 Nåværende Tiltaksplan for psykisk helsevern utgår neste år. Administrerende direktør har valgt å starte op arbeidet med å utarbeide en nye og tidsriktig plan for psykisk helsevern, som forventes å bli behandlet av styret i Helse Nord i løpet av sommeren Verdier I arbeidet med planen vil det bli lagt vekt på ansvaret til Helse Nord om å sørge for tilbud innen psykisk helsevern for de som bor og oppholder seg i landsdelen, som bygger på verdiene kvalitet, trygghet og respekt. Tjenestene skal være av god kvalitet og ha god tilgjengelighet. Det vil bli lagt vekt på et likeverdig tilbud til befolkningen, herunder den samiske befolkningen. 3 Arbeidets mål Å utarbeide en fremtidsrettet plan for tilbudet innen psykisk helsevern for barn, unge og voksne for befolkningen i Nord-Norge. 3.1 Hovedmål og mandat Sikre at befolkningen i Helse Nord har tilgang til likeverdige, tilstrekkelige spesialisthelsetjenester innen psykisk helsevern for barn, unge og voksne, som er av god kvalitet og tilgjengelighet, som sikrer Helse Nord RHFs sørge for ansvar. Sikre effektiv utnyttelse av ressursene. Det viktigste med plan for psykisk helsevern er at det er pasientens behov som skal være førende for struktur og innhold i tjenestene. Planen skal bidra til å møte utfordringene som springer ut av Helse Nord befolkningssammensetting, med voksende antall eldre, sosiale ulikheter i helse, en økt andel innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn. Arbeidet med forestående plan skal også ivareta omstilling, utvikling og prioritering innen psykisk helsevern, for å sikre et likeverdig tilbud i Helse Nord. Plan for psykisk helsevern vil sikre at målene i Plan for Helse Nord , med rullering av investeringsplan , som er følgende: - Oppfylle nasjonale krav til kvalitet og pasientsikkerhet - Bedre samhandlingen med kommunehelsetjenesten og sikre helhetlige pasientforløp - Realisere forskningsstrategien - Bedre pasient- og brukermedvirkningen - Sikre gode arbeidsforhold samt tilstrekkelig og kvalifisert personell - Innfri de økonomiske mål i perioden 5 side 29

32 Versjon: Prosjektplan Dato: Side: 6 av Delmål Plan for psykisk helse skal ta for seg kravet om at det skal utarbeides en regional plan for omstillingen av psykisk helsevern i tråd med gitte føringer. Planen skal vise fremdrift for utviklingen av DPS, utviklingen og spissing av sykehusfunksjonene og overføring av ressurser fra sykehus til DPS. Sykehusene skal ivareta oppgaver som bare kan utføres på sykehusnivå, dvs. sikkerhetsavdelinger, lukkede akuttavdelinger og enkelte avgrensede spesialfunksjoner. Akuttavdelinger og spesialfunksjoner som for eksempel alderspsykiatri og spiseforstyrrelser er vurdert samlokalisert med somatiske sykehus. Pasienter/brukere skal få et helhetlig tilbud på et nivå som best mulig kan tilrettelegge for mestring og et normalt liv, dvs. at tilbudet som hovedregel skal gis på kommune- og DPS -nivå. Psykisk helsevern skal i størst mulig grad være basert på frivillighet. Det vil legges til rette for frivillige og brukerstyrte tilbud, herunder legemiddelfrie behandlingstilbud. Følge opp styrets vedtak i sak om organisering av traumebehandling innen psykisk helse. Akuttberedskap ved DPS skal være etablert på døgnbasis, eventuelt i samarbeid med andre institusjoner der lokale forhold gjør det nødvendig. Alle DPS bør ha etablert ambulante funksjoner der leger og psykologer deltar. Andel tvangsinnleggelser vil være redusert med 5 % i samarbeid med de kommunale tjenestene. Andel tvangsbehandlingstiltak (tvangsmedisinering) vil reduseres med 5 %. Det skal legges til rette for at BUP og DPS kan ha samkonsultasjoner med fastlege, i skolehelsetjenesten, på helsestasjon, med barnevernet mv. også for pasienter som ikke er henvist til spesialisthelsetjenesten. Ivareta mål og krav som stilles i forhold til samhandlingsreformen, ved å legge vekt på kommunenes rolle og behovet for å etablere helhetlige og sammenhengende tjenester. Sterkere pasientrolle og større grad av brukermedvirkning og brukerstyring, jf statsråd Bent Høie uttalelse om, pasientenes helsetjeneste Det må settes inn et massivt arbeid for å gi bruker og pårørende opplæring. Det må etableres egne lærings- og mestringssenta flere steder i regionen. Planen skal ha et tydelig folkehelseperspektiv. Samordne TSB og psykisk helsevern innen PHV. Sikre at det er høyere vekst innen psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk på regionnivå. Det legges til grunn at veksten innen psykisk helsevern skjer ved distriktspsykiatriske sentre (DPS) og innenfor psykisk helsevern for barn og unge. DPS skal bygges ut og utrustes til å ta ansvar for gode akuttjenester gjennom døgnet, ambulante tjenester, poliklinikk og døgnbehandling, slik at befolkningens behov for vanlige spesialisthelsetjenester er dekket. Veksten måles blant annet gjennom endring av kostnader, ventetid og aktivitet. 6 side 30

33 Versjon: Prosjektplan Dato: Side: 7 av 14 Størst mulig nærhet til døgnbehandlingstilbudet for pasienten og kommunehelsetjenesten. Føringer i samhandlingsreformen med en mye tydeligere kommunerolle er blant de viktigste begrunnelsene for arbeidsgruppens anbefalinger. Reformens intensjon er at faglig, teknologisk og medisinsk utvikling, strukturelle endringer og kompetanseoppbygging skal føre til at flere oppgaver kan løses i kommunen. For at kommunen skal settes i stand til å utføre helse- og omsorgstjenester som er mer kompliserte, er det nødvendig at spesialisthelsetjenesten gir veiledning. Spesialisthelsetjenesten har plikt til å veilede kommunal helse- og omsorgstjeneste. Slik veileding er påkrevd for at kommunene skal kunne ivareta sine oppgaver overfor enkeltpasienter på en forsvarlig måte, både når det gjelder utredning, behandling, habilitering/rehabilitering og pleie. Slik veiledning er aktuell når det gjelder pasienter som planlegges overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunale helse- og omsorgstjenester. Veiledning kan gis både ved tilstedeværelse og ved hjelp avvideokonferanse. Arbeide systematisk og iverksette tiltak for å redusere antall selvmord Ta i bruk erfaringer fra DeVaVi, desentralisert vaktordning ved bruk av videokonferanse, ved de DPS som ikke har tilstrekkelig psykiaterressurs. E-helse skal være et viktig supplement i behandling, veiledning, opplæring med mer. Mål og delmål er ikke endelige, men vil endres i prosessen med å utvikle foreliggende dokument. 7 side 31

34 Versjon: Prosjektplan Dato: Side: 8 av 14 4 Organisering og ansvar 4.1 Organisering Prosjekteier: Adm. direktør HN RHF Styringsgruppe: Adm. dir., Lars Vorland Fagdirektør Geir Tollåli Direktør eller fagsjefer fra hvert av helseforetakene Prosjektledelse Aina Irene Olsen m.fl. Prosjektgruppe: - 2 brukerepresentanter, oppnevnt fra RBU - 2 fagpersoner fra hvert av helseforetakene, en for VOP og en fra PHBU. - En person fra forskning innen psykisk helse - En person oppnevnt fra KTV/KVO - En representant for hvert av fagrådene PHBU og VOP Ekstern kartlegging og analysekompetanse Det er viktig å effektivisere, presisere og tydeliggjøre av organiseringen av planarbeidet. Gjennom å prosjektorganisere planarbeidet, med detaljplanlegging vil gi større mulighet til å kvalitetssikre arbeidet underveis og om nødvendig endre på prosjektplanen underveis. 4.2 Ansvar og oppgaver Arbeidet med planen skal ledelsesforankres under prosessen, jf. organisering og ansvar. Det vil også legges stor vekt på medbestemmelse og brukermedvirkning. I arbeidet vil vi prioritere og vektlegge en god og bred deltagelse av ansatte, som er en av de viktigste suksessfaktorene for å få et godt resultat. Brukere har rett til å medvirke, samtidig som brukermedvirkning har en egenverdi, en terapeutisk verdi og er et virkemiddel for å forbedre og kvalitetssikre tjenestene. Målet er god brukermedvirkning på individnivå, systemnivå og politisk nivå. Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet, og er dermed ikke noe tjenesteapparatet kan velge å forholde seg til eller ikke. Det er også et virkemiddel på flere nivå. Blant annet kan brukermedvirkning bidra til økt treffsikkerhet i forhold til utformingen og gjennomføringen av både generelle og individuelle tilbud. 8 side 32

35 Versjon: Prosjektplan Dato: Side: 9 av Administrerende direktør/prosjekteier Har ansvar for: - Overordnet ansvarlig for prosjektet - Godkjenner prosjektplanen - Sørge for at rammer og forutsetninger for arbeidet er tilstede - Sørger for at prosjektet delmål er i tråd med planen Styringsgruppen Har ansvar for: - Sikre at prosjekteier er tilstrekkelig informert - Å sikre at prosjektledelsen har tilstrekkelig kompetanse - Behandler prosjektplanen og følger denne opp underveis i arbeidet. - Anbefaler overfor prosjekteier hvis det skal foretas endringer underveis i arbeidet. - Ledermøtet og evt. fagdirektørmøtet og direktørmøte (må avklares), fungerer som rådgivende instans for forankring og beslutninger. - Gjør risikovurderinger ved behov Prosjektgruppen - Har det overordnede faglige ansvaret og har ansvar for det endelig faglige resultatet og at det utarbeides sak som legges frem for styringsgruppen. - Komme med anbefalinger underveis til styringsgruppen. - Har ansvar for at arbeidet med planen gjennomføres slik den fremkommer i prosjektplanen. - Har ansvar for leveranse av en ferdig plan for psykisk helsevern med tilhørende tiltaksplan, innen fastsatt frist Prosjektledelse - Lede arbeidet - Faglig ledelse av arbeidet, a) Fagperson frikjøpes i x % stilling b) c) Aina Irene Olsen - Ivareta det praktiske, innkallinger til møte, skriving, med mer - Gjennomføre økonomiske sammenligner - Ivareta sekretærfunksjon, herunder skriving, innkalling og koordinere arbeidet på vegne av Helse Nord RHF. - Gjennomføre høring, høringsmøte med mer - Utarbeide en møteplan - Svare ut hovedmål og delmål - Sikre gjennomføring av oppgaver foreliggende dokument til riktig tid og riktig kvalitet 9 side 33

36 Versjon: Prosjektplan Dato: Side: 10 av 14 - Bidra aktivt med innspill i arbeidet, på vegne av dem de representerer og sikre faglig forankring i linjen - Utarbeide planen. - Organisere og ha ansvar for det faglige arbeidet 5 Milepæler og leveranser Arbeidet har følgende hovedmilepæler: Milepæler Dato M1 Prosjektplanen dokumentet er endelig godkjent 1. august 2014 M2 Oppstartmøte med prosjekteier er gjennomført 20. august 2014 M3 Den faglige prosjektgruppen har sitt første møte, og gjennomfører ROS analysen Innen 1. september 2014 M4 Utarbeide en kommunikasjonsstrategi/informasjonsstrategi 20. august 2014 M5 Prosjektgruppen gjennomfører en evaluering av resultater fra gjeldende plan Tiltaksplan for psykisk helsevern Innen 1. september 2014 M6 Kartlegging og analyse - Befolkningsutvikling og befolkningsfremskrivning Analyse av forbrukstall per helseforetak, sykehus område, DPS, BUP, per 88 kommuner i Helse Nord. Døgnbehandling, poliklinikk, dagbehandling, ambulante team, ambulante akutt team med mer. 1. oktober Analyse av økonomisk utvikling innen PHV fra Antatt utvikling av sykdommer - Antatt forbruksrater og pasientrømmer, kommuner, DPS og sykehus - Analyse av teknisk utvikling, som mer og systematisk bruk av videokonferanse i behandling og veiledning. Med erfaring fra evalueringen av DeVaVi. Analysen gjennomføres i samarbeid med SKDE, SSB, SAMDATA, NPR, analyseavdelingen og økonomiavdelingen i HN RHF M7 Prosjektgruppene behandler kartlegging og analysen fra M5 10. oktober 2014 M8 M9 Gjennomføre en konferanse med bruker, pårørende organisasjoner, kommuner og fra helseforetakene. Formålet er å presentere status (kartleggingsarbeidet), føringer for arbeidet og bli enige om hvordan og innholdet i et fremtidig tilbud innen PHV og PHBU skal se ut. Samarbeid og samhandling på tvers og horisontalt vil stå sentralt. Med bakgrunn i resultater fra M6, føringer i statsbudsjettet 2015, endrede nasjonale føringer, regionale føringer med mer, Siste uke i oktober februar side 34

37 Versjon: Prosjektplan Dato: Side: 11 av 14 skrives innholdet i planen. Planen skal være ferdig fra faglig prosjektgruppe. M 10 Planutkast behandles i styringsgruppen og av prosjekteier 1. mars 2015 M 11 Planen sendes på høring. 15. mars 2015 Helseforetakene bes å behandle høringen i eget brukerutvalg, TV forum og i styret. M 12 Samordnes høringsuttalelser og utarbeide styresak Mai 2015 M 13 Behandling av plan i de regionale fagrådene for barn- og unge og for voksne innen psykisk helse M 14 Behandling i RBU M 15 Behandling av planen KTV/KVO M 16 Styret behandler planen 17. juni 2015 M 17 Implementere innholdet i planen og styrets vedtak 6 Risiko Risiko og konsekvensvurderingen vil gjennomføres av den faglige prosjektgruppen innen 10. september Prosjektet har gjennomført en risikoanalyse, både ifht prosjektgjennomføring og ifht realisering av prosjektets mål. Denne skal vedlikeholdes jevnlig. I risikovurderingen er det tatt utgangspunkt i Helse Nords mal for risikoanalyser som underlag for risikovurderingen og vurdert sannsynlighet og konsekvens etter følgende definisjoner: Konsekvens Tid Kost Kvalitet 1: Ufarlig Liten eller ingen påvirkning 2: Uønsket Kan medføre justeringer på noen milepæler 3: Uheldig Noen milepæler blir forsinket, men overordnet tidsplan kan holdes 4: Farlig Viktige milepæler blir vesentlig forsinket som setter sluttmilepæl i fase 5: Kritisk Kritiske milepæler i prosjektet kan ikke holdes Risiko og konsekvens. Liten eller ingen påvirkning Mindre justeringer i kostnader Vesentlige justeringer i kostnader men under 30 % av total kostnad Budsjettet sprekker med mer enn 30 % av total kostnad Budsjettet sprekker med mer enn 50 % av total kostnad Liten eller ingen påvirkning Mindre justeringer på kvalitet i leveranser Kvalitet på leveranser blir dårligere enn antatt Kvalitet på leveranser blir vesentlig dårligere enn antatt Kvalitet på leveranser blir så dårlig at forprosjektrapport ikke danner gir grunnlag for beslutning 11 side 35

38 Versjon: Prosjektplan Dato: Side: 12 av 14 Sannsynlighet er gradert på tilsvarende måte fra 1 til 5, fra svært lite sannsynlig til svært sannsynlig. Produktet av sannsynlighet og konsekvens karakteriserer risikofaktorens totale risiko. Produkt (S*K) Risiko Tiltak 1 4 Lav risiko Akseptabel risiko. Eventuelle tiltak kan iverksettes, men er ikke påkrevd 5-12 Middels risiko Tiltak bør iverksettes så snart det er praktisk og økonomisk mulig Høy risiko Risikoreduserende tiltak er påkrevd straks eller innen en fastsatt tidsfrist som kan aksepteres av berørte parter. Kvantifisering av risiko. 7 Interessentanalyse og kommunikasjonsplan Det er laget et første utkast/forslag til interessentanalyse og kommunikasjonsplan. Disse vil behandles og oppdateres av fagavdelingen jevnlig sammen med kommunikasjonsavdelingen. Interessentanalysen skal gi et helhetlig bilde av hvilke aktører som har en form for direkte eller indirekte interesse til eller påvirkes av det arbeidet som skal gjøres i forbindelse med arbeidet. De viktigste interessenter er: - Pasienter og pårørende - Brukerorganisasjoner - Ledergruppen RHF, spesielt fagdirektør, adm. direktør RHF - Direktører, medisinske fagsjefer og PHV ansvarlige i HF-ene - Regionalt brukerutvalg - KTV/KVO - Styret i RHF - Media - Politikere - Politiske partier - Enkeltpersoner Kommunikasjonsplanen tar utgangspunkt i interessentanalysen og gir en mer detaljert plan for hvordan man skal kommunisere mot og med prosjektets ulike interessenter. 8 Økonomi Det er gitt tillatelse til å bruke ledige lønnsmidler i hel stilling fra seksjon for somatikk seksjonen i Helse Nord RHF, for å utarbeide planen. Lønnsmidlene kan benyttes først i 6 måneder for deretter å forlenge arbeidet i nye 6 måneder. Det vil utarbeides et detaljert budsjett etter første møte i prosjektgruppen. 12 side 36

39 Interessent Interesse i prosjektet Innflytelse på prosjektets arbeid/ leveranser (H, M, L) Konsekvenser for interessentene Hvordan skal interessentene ivaretas? Hvem sørger for at interessenten ivaretas? Pasienter/brukere/ pårørende og brukerorganisasjoner Styret i Helse Nord Styret i NLSH Ledelsen i Helse Nord og Ivareta pasientenes behov i M H Samarbeid, møter og involvering. RBU deltar i arbeidsgruppen. Møte med brukere og ansatte ved NLSH. Behandling i RBU Sikre ivaretakelse av Sørge for ansvar et Ivareta sitt følge opp/behandlingstilbud til sin befolkning i opptaksområdet Sikre at det blir gitt et adekvat tilbud H H Styresak til behandling Lars Vorland H H Lager egen sak til sitt styre Helse Nord RHF, fagavdelingen ved seksjon psyk. og rus. H H Holdes orientert i ledermøter, fagsjefsmøte Direktører og fagdirektør Media Holdes orientert Pressemelding Informasjon på egen nettside Ansatte Ønske om gi et faglig tilbud til pasientene H H Gi god informasjon på nettet Politikere, pol. partier Holdes orientert M M HN RHF kan delta på møter. Gi god informasjon. KTV/KVO Sikre og beholde arbeidsplasser? H H Gi god og riktig informasjon. Deltagelse i prosessen ved at en fra KTV/KVO deltar i arbeidet Kommunikasjonsdirektør, fagavd. Fagavdelingen ved Psyk. og rus Prosjektplan Plan for psykisk helsevern Sist lagret:28.mai.2014 side 37

40 Møtedato: 12. juni 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2013/377/327 Knut Tjeldnes, Bodø, RBU-sak Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord Innledning/bakgrunn Adm. direktør trakk sak om regional plan for rehabilitering fra behandling i styremøte i Helse Nord RHF, den 29. april Styret diskuterte saken i samme styremøte og ga følgende føringer: - Handlingsplanen må være mer utfyllende og konkret om oppfølging av Samhandlingsreformen. - Det er generelt ønskelig med en bredere omtale av habiliterings- og rehabiliteringsbehov for ulike pasientgrupper. Rehabiliteringsbehovet for pasientgrupper med sansetap (syn/hørsel) ble særskilt tatt opp. - Styresaken bør inneholde et vedtakspunkt som presiserer gjennomføringen av krav om koordinerende enheter i helseforetakene. Oppfølging Behandlingen av nytt revidert forslag til handlingsplan for rehabilitering er berammet til styremøtet, den 18. juni Planen har vært på bred høring, inkludert kommunene og styrebehandling i HF-ene. I arbeidet med plandokumentet har Helse Nord RHF hatt støtte fra fagråd for rehabilitering og fagrådets koordinator, som er ansatt ved Rehabiliteringsklinikken på Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Høsten 2013 har fagavdelingen i Helse Nord RHF og flere fagråd i Helse Nord vært involvert i en rekke planprosesser som også omhandler rehabilitering og habilitering: - Regional kreftplan - Regional geriatriplan - Regional diabetesplan - Regional plan for habilitering - Regionale planer for hudsykdommer, øre-nese-hals- og øyesykdommer er under utarbeidelse - Regional handlingsplan for revmatologi, vedtatt i 2018, er under revisjon, i regi av fagråd for revmatologi side 38

41 I arbeidet med oppdatering av handlingsplanen er det innarbeidet et nytt kapittel om rehabiliteringsbehov i andre delplaner. Rehabiliteringsplanen foreslår ikke faglige føringer innen rehabilitering for fagområdene i de øvrige fagplanene. Disse hører naturlig hjemme som ledd i fagplanene for revmatologi, diabetes osv. Omtalen av disse andre fagområdene i rehabiliteringsplanen har som hensikt å gi en samlet oversikt til bruk blant annet i arbeidet med oppfølging av kronikergruppene innen samhandlingsreformen. Rehabiliteringsutfordringer i samhandlingsreformen er nærmere omtalt i planen. Det vises i denne sammenheng til styremøte i Helse Nord RHF, den 27. november 2013, jf. styresak Samhandlingsreformen oppfølging av tilbudet til priorterte pasientgrupper, oppfølging av styresak Gjennomgående er kommunene og andre som har gitt høringsuttalelser på rehabiliteringsplanen svært opptatt av å styrke rehabiliteringsinnsatsen i samhandlingsreformen. Det har pågått et arbeid høsten 2013 med utarbeiding av kravspesifikasjon til nye avtaler med private rehabiliteringsinstitusjoner, som vil gjelde fra 1. januar Reelt er dette arbeidet også et viktig plangrunnlag for Helse Nords tilbud til rehabiliteringspasientene. De private tjenestene utgjør en stor andel av Helse Nords samlede tilbud til rehabiliteringspasientene. I en egen sak til styret i Helse Nord RHF, den 18. desember 2013 ble det lagt fram et strategidokument om denne anskaffelsen, jf. styresak Anskaffelse av private spesialiserte rehabiliteringstjenester, strategidokument. Alle HF-ene har styrebehandlet planen. Problemstillinger Handlingsplaner foreslås for styret som retningsgivende for fagområdet, og budsjettprioriteringer gjøres vanligvis ikke slik at tiltakslisten vedtas. Helse Nord RHF vil foreslå prioriteringer av regionale fagplaner i plan og melding (styremøtet juni 2014) og i budsjett og oppdragsdokument for De fleste tiltak i planen forutsettes gjennomført innen nåværende budsjettrammer. De viktigste tiltakene i planen er styrking av avdelinger for fysikalsk medisin og rehabilitering, slik at disse både har sengeavdelinger, poliklinikk og ambulante tilbud. Planen foreslår en forsiktig og langsiktig oppbygging. Det foreslås også å styrke utrednings- og behandlingstilbudet til ME-pasienter. Tiltakene i planen er kostnadsberegnet til ca 10 mill kroner. Vurdering Føringene som ble gitt i styremøtet, den 29. april 2013 er fulgt opp slik forutsatt. Plandokumentet er nå mer helhetlig og bedre egnet til samlede prioriteringer av habilitering og rehabilitering i Helse Nord. Det er mange tiltak, og god oppfølging blant annet gjennom regionalt fagråd for rehabilitering vil være helt avgjørende. side 39

42 Konklusjon Regional handlingsplan for rehabilitering tas nå opp til behandling i Regionalt brukerutvalg. Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: Regionalt brukerutvalg foreslår at den Regionale handlingsplanen for rehabilitering legges til grunn for det videre arbeid med utviklingen av tilbudet til rehabiliteringspasienter i vår region. Bodø, den 5. juni 2014 Lars Vorland Adm. direktør Vedlegg: Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord , forslag Høringssvar Forslag til regional handlingsplan og høringssvar er lagt ut på vårt nettsted se her: Høring: Regional handlingsplan for habilitering og Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord side 40

43 Møtedato: 12. juni 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Oddvar Larsen, Bodø, RBU-sak Kompetanseutfordringer i en pasientsentrert helsetjeneste Innledning/bakgrunn Vedlagt oversendes utkast til styresak om Kompetanseutfordringer i en pasientsentrert helsetjeneste som er planlagt behandlet i styremøte i Helse Nord RHF, den 18. juni Frem til ferdigstillelse av styresaken, vil det kunne bli endringer i tekst og forslag til vedtak. Saken bygger på rapport av 31. januar 2013 og høringsuttalelser til denne. Rapporten og høringsuttalelser er utrykte vedlegg til denne saken. Problemstillinger Saken legger opp til et samarbeid mellom Helse Nord, Kommunene v/ks og utdanningsinstitusjoner for å møte kompetansebehovene. Saken har betydning for dimensjonering, innhold og organisering av opplæring og utdanning. I saken påpekes også viktigheten av å prioritere utvikling av samhandlingskompetansen i spesialisthelsetjenesten. I saken vurderes enkelttiltak innenfor seks tiltaksområder som er beskrevet i vedlagte rapport. Disse må konkret vurderes og behandles i etablerte samhandlingsorganer i de enkelte helseforetaksområder. Det foreslås å etablere et felles overordnet utdanningsorgan i landsdelen. Det gis også føringer til viktige elementer i oppfølgingsarbeidet. Vurdering Styresaken legger opp til en økt satsing på utvikling av kompetanse som følger av samhandlingsreformen i nært samarbeid med utdanningsinstitusjonene og kommunene. Dette er positivt, og en viktig forutsetning for å lykkes. Konklusjon Saken legges frem for Regional brukerutvalg til orientering. side 41

44 Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: Regionalt brukerutvalg tar informasjonen om rapporten og høringsuttalelser ad. Kompetanseutfordringer i kjølvannet av samhandlingsreformen til orientering. Bodø, den 5. juni 2014 Lars Vorland Adm. direktør Vedlegg: Styresak om Kompetanseutfordringer i en pasientsentrert helsetjeneste, utkast Utrykte vedlegg: Rapport av 31. januar 2013 Høringsuttalelser Utrykte vedlegg oversendes på forespørsel. side 42

45 UTKAST Styresak /2014 Kompetanseutfordringer i en pasientsentrert helsetjeneste Formål I denne saken fremlegges rapporten Kompetanseutfordringer som følger av samhandlingsreformen utarbeidet av Helse Nord RHF, Kommunenes interesseorganisasjon KS og Universiteter og høgskoler i Nord-Norge. Det foreslås at rapporten legges til grunn for videre arbeid med å møte kompetansebehov i helsetjenesten, og det fremmes konkrete tiltak for hvordan arbeidet kan følges opp. Bakgrunn Samhandlingsreformen innebærer endringer i oppgaver, organisering og faglig innhold i helse- og omsorgstjenestene for å møte pasienters behov for helhetlige og koordinerte tjenester. Dette gir behov for ny kompetanse i alle deler av tjenestene. Kommuner, helseforetak og utdanningsinstitusjonene har et felles ansvar for å møte utfordringene. Rapporten er et uttrykk for ønsket om å samles om felles mål, strategier og tiltak som kan imøtekomme behovet for kompetanseutvikling på kort og lengre sikt. Rapporten Rapporten tar utgangspunkt i prioriterte målgrupper for reformen. Den skisserer 6 tiltaksområder, med forslag til en rekke konkrete tiltak innenfor de ulike områder. Rapporten har vært til bred høring. Høringsuttalelsene slutter opp om forslagene. I uttalelsene fremkommer også ytterligere informasjon og synspunkter som bør tas med i den videre oppfølging. Videre arbeid Helse Nord har avholdt møte med universitetene og KS for å drøfte det videre arbeid etter høringen. Det er enighet om at rapporten formelt behandles i de respektives styrende organer, der det foreslås en struktur med et felles overordnet Nordnorsk samarbeidsorgan som gjennomgår og prioriterer enkelttiltak, og følger opp gjennomføringen. Samarbeidet under dette nivået anbefales forankret i eksisterende samhandlingsorganer i helseforetaksområdene, med noen tilpasninger. Høringsuttalelsene gir i tillegg viktige innspill som bør tas hensyn til i det videre arbeid. Eksempler på dette er at tannhelsetjenestene må inkluderes i arbeidet, samisk og flerkulturelt språk og kultur må gjennomgående vektlegges i større grad, og tiltak for å styrke folkehelsearbeidet bør utvikles. Flere påpeker viktigheten å bygge videre på fagnettverk, og de instanser og organer som arbeider med kompetansespørsmål. Høringsuttalelse påpeker behovet for rekruttering av fagpersonell i ulike profesjoner, og vektlegger spesielt behovet for fagarbeidere. Det understrekes også viktigheten av å utvikle teamkompetanse som tar utgangspunkt i pasienters funksjonsevne, der behandling, rehabilitering og oppfølging ivaretas i helhetlige og koordinerte tjenester. Dette krever tilpasninger i innhold og organisering av utdanning og opplæring. For at kommuner bedre skal kunne nyttiggjøre seg tilbud om utdanning og opplæring bør virtuelle hjelpemidler utnyttes, og tilbudene bør desentraliseres og bygges opp i moduler der dette er mulig. 1 side 43

46 Helse Nord har lovpålagte oppgaver i utdanning av helsepersonell, opplæring av pasienter og pårørende, og skal bidra til kompetanseoverføring og kompetanseutvikling i kommunene som følge av endringer i oppgaver og tjenesteorganisering. Utvikling av kultur som fremhever samhandling, og utvikling av egen samhandlingskompetanse i spesialisthelsetjenesten er viktig. Det foreslås at tjenester videreutvikles etter modell for pasientsentrert helsetjeneste, og en mer systematisk satsing på opplæring og utdanning gjennom eksisterende faglige og administrative samarbeidsorganer. Det foreslås også utviklet en regional samhandlingsportal ved UNN som inneholder katalog over tilgjengelige tilbud, og e-læringstilbud. Helse Nord RHF har allerede iverksatt tiltak med oppbygging av en samhandlingsportal ved UNN, nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, som gir oversikt over mulighetene for utdanning og opplæring, og som gir tilgang til e-læringskurs. UNN har også under utprøving og utvikling en modell for pasientsentrert helsetjeneste overfor pasienter med nyrelidelser. Denne vil også kunne danne skole for utforming av tjenestetilbudene for flere pasientgrupper. Vurdering Fremlagte rapport Kompetanseutfordringer som følger av samhandlingsreformen datert er et godt grunnlag for utvikling av kompetanse i Nord-Norge både på kort og lang sikt. Landsdelen står overfor store utfordringer for å rekruttere fagpersonell og utvikle kompetanse for fremtiden. Det grunnlaget som allerede er lagt, hvor de viktigste aktørene er sammen om felles mål, strategier og tiltak for å møte utfordringene, gir nye muligheter for å oppnå resultater. I tråd med styrets vedtak under sak 20/2014 om strategisk kompetanseplan i Helse Nord foreslås det å vurdere grunnlaget for et Nordnorsk organ for utdanning. I møte med universitetene og KS gis dette forslaget tilslutning. Prioritering og iverksetting av tiltak må skje fremover i de etablerte samarbeidsorganer mellom helseforetak og kommuner. Disse bør invitere inn høgskolene og evt. andre samarbeidsparter i saker om utdanning og opplæring. Døgn- og dagtilbud i kommunene må i større grad tas i bruk som læringsarenaer i all opplæring og utdanning på begge nivåer. Fagnettverk bør ha representasjon både fra spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Utdanningsinstitusjonene må også tilpasse innhold i studieplaner og organisering av utdanninger, samt tilpasse nivå og dimensjonering i forhold til etterspørsel. Tannhelsetjenesten må tas inn som samarbeidspart i kompetanseutvikling. Språk og kulturforståelse må inngå systematisk i opplæring og utdanning. Forslaget fra sametinget om å utvikle nye tiltak for å rekruttere helsepersonell med samisk språk og kulturbakgrunn støttes. Dette kommer i tillegg til kvotering ved studieopptak. Helse Nord RHF vil følge opp arbeidet i løpende planer, budsjetter og oppdragsdokumenter der behovet for ressurser til nye tiltak vurderes nærmere. Uttalelse fra Regionalt brukerutvalg (RBU) og regionalt samarbeidsmøte med tillitsvalgte. 2 side 44

47 Saken legges frem for RBU og samarbeidsmøtet Helse Nord RHF i juni. Uttalelse fra disse vil bli oversendt styret forut for behandlingen av saken. Vedlegg til saken: 1. Rapporten Kompetanseutfordringer som følger av samhandlingsreformen, datert Høringsuttalelser til rapporten, samlet, datert Forslag til vedtak 1. Styret godkjenner framlagte rapport Kompetanseutfordringer som følge av samhandlingsreformen som grunnlag for kompetanseutvikling i helseforetakene, og for Helse Nords medvirkning i å utvikle kompetanse i kommunene. Høringsuttalelsene til rapporten tas også med som grunnlag for det videre arbeid. 2. Styret gir tilslutning til etablering av et nordnorsk samarbeidsorgan for utdanning, og sekretariat tilknyttet dette slik det er beskrevet i saksfremlegget. Styret viser i denne sammenheng til tidligere vedtak i sak 20/2014 om strategisk kompetanseplan i Helse Nord. Endelig sammensetning av dette organet kan fastsettes etter at rapporten er behandlet i KS og Universitetene. Administrerende direktør utpeker representanter fra Helse Nord. 3. Styret viser til oppdrag til UNN HF om utvikling av regional samhandlingsportal og implementering av modell for pasientsentrert helsetjeneste. Oppfølging av disse tiltakene bes gitt høy prioritet. 4. Faglige nettverk bes, med utgangspunkt i fremlagte rapport, om å vurdere sammensetning av nettverk og mulighetene for å styrke kompetanseutvikling i tjenester overfor prioriterte pasientgrupper/kompetanseområder. Kommunehelsetjenesten bør være representert i nettverkene. 5. Styret viser til høringsuttalelsene og forutsetter at tannhelsetjenesten inviteres inn i oppfølgingsarbeidet. Opplæring og utdanning må tilrettelegges slik at tjenestene imøtekommer behov overfor brukere med annen kulturbakgrunn og språk. Det må også utredes andre tiltak enn kvotering ved opptak til studier, for å rekruttere personell fra samiske områder. 6. Helseforetakene bes om å prioritere, og å følge opp forslagene til tiltak i rapporten i overordnet samhandlingsorgan (OSO) og underliggende samhandlingsarenaer. Overordnet samhandlingsorgan bør suppleres med representanter fra høgskoler og evt. andre aktuelle aktører i saker som omhandler kompetanseutvikling. 7. Det er viktig at det utvikles samhandlingskultur og samhandlingskompetanse i spesialisthelsetjenesten, og helseforetakene bes å vurdere tiltak som bidrar til økt utveksling av personell mellom kommuner og helseforetak, og økt deltakelse på kommunale læringsarenaer. 8. Bevilgning til nye regionale tiltak i Helse Nord behandles i forbindelse med årlige saker om planer og budsjett. 3 side 45

48 UTREDNING FORMÅL Et overordnet mål for samhandlingsreformen er å levere helse- og omsorgstjenester som ivaretar brukernes behov for helhetlige og koordinerte tjenester med god kvalitet, god informasjon og servise, medvirkning og valgfrihet. Formålet med denne saken er å legge til rette for tiltak som kan styrke og videreutvikle nødvendig kompetanse for å kunne håndtere de faglige utfordringer som følger av samhandlingsreformen, og demografiske endringer. Tiltakene er utformet med utgangspunkt i rapport utarbeidet av Helse Nord, Kommunenes interesseorganisasjon KS, og universiteter og høgskoler i landsdelen. BAKGRUNN En avgjørende forutsetning for gjennomføring av Samhandlingsreformen er at kompetanse bygges opp som følge av endringer i oppgavedeling, organisering, fagutvikling og prioriteringer i helse- og omsorgstjenestene. Dette betyr overføring og utveksling av kompetanse mellom kommunale tjenester og spesialsithelsetjenester, og oppbygging og utvikling av ny kompetanse på begge nivåer. Det er videre behov for å bygge opp kompetanse hos brukerne av tjenestene for å sikre medvirkning i utforming av tjenester, og for deltakelse i eget behandlingsforløp og omsorg.. For å ha et best mulig grunnlag for en systematisk kompetanseutvikling har Helse Nord RHF og Kommunenes interesseorganisasjon (KS) i samarbeid med Universiteter og høgskoler i landsdelen gjennomført prosjektet kompetanseutfordringer som følger av samhandlingsreformen. Prosjektet har utarbeidet to delrapporter. Delrapport 1 beskriver status på behov og tilbud innen utdanning og opplæring. Delrapport 2 foreslår tiltak for å møte behovene. Begge rapportene har vært ute til høring. Regjeringen har kompetanse som prioritert oppgave i gjennomføring av samhandlingsreformen. Viktige virkemidler er samarbeidsavtalene og spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten. (Oppdragsdokument 2014 til Helse Nord RHF). Helse Nord har avholdt et møte 23. april 2014 med Universitetene og KS for å drøfte samarbeid i oppfølging av tiltaksplanen. Denne saken bygger på konklusjonene fra dette møtet. STATUS OG TILTAKSPLAN Del 1 i prosjektrapporten gir oversikt over eksisterende utdanningstilbud og organisering av disse. E- læring som verktøy i helsetjenesten beskrives. Det er også redegjort for felles arenaer for kompetanseutvikling som brukes i dag. Det er gjennomført spørreundersøkelse til kommunene om kompetansebehov og utfordringer, og i hvilken grad kommunene har inngått samarbeid om å utvikle fremtidens helsetjeneste. I del 2 er det utarbeidet forslag til tiltaksplan , inndelt i 6 tiltaksområder: 1. Utvikle samspillsarena helsefaglige utdanninger og helsetjenesten 4 side 46

49 2. Utvikle høyere helsefaglige grunn- og videreutdanninger i Nord-Norge 3. Utvikle kunnskaps- og kompetanseoverføring som samhandlingsvirkemiddel 4. Utrede kompetanseutfordringer i små kommuner 5. Utrede utvikling av undervisningstiltak om pasientsentrert helsetjeneste 6. Opplærings- og utdanningsbehov for leger i primærhelsetjenesten som følger av samhandlingsreformen Arbeidsgrupper under de enkelte tiltaksområder har gitt forslag til konkrete strategier og tiltak, og på områdene 2 og 3 er disse nummerert i prioritert rekkefølge. Prosjektrapporten, som er vedlagt saken, gir en god og fyllestgjørende redegjørelse over forslagene. Det vises til denne. Nærmere om rapporten Samhandlingsreformen har fokus på sykdommer som vil øke fremover, bl.a. kreft, kols og diabetes, på pasienter med langvarige og/eller kroniske lidelser, og på forebyggende og helsefremmende arbeid. Tjenestene skal baseres på helhetlige pasientforløp. Brukernes medvirkning i tjenesteutvikling og deltakelse i egen behandling og rehabilitering skal styrkes. Flere og bedre tjenester skal utvikles i kommunene. Spesialisthelsetjenesten skal tilpasses sine tjenester og bidra i utviklingen av kommunale tilbud. Samarbeidet mellom helseforetak og kommuner skal forankres i tjenesteavtaler. Utdanningsinstitusjonene har en avgjørende rolle i å tilby utdanning. Statusbeskrivelsen gir følgende oppsummering Finnmark og Troms ligger foreløpig litt etter Nordland i utdanning av helsefagarbeidere. På grunn av at 15 % av studentene slutter før fullført studium, og ønske fra en av to lærlinger om å ta høyere utdanning etter at de har tatt fagbrev, vil tilgangen på helsefagarbeidere være mer begrenset enn utdanningskapasiteten gir mulighet til. Det utdannes færre bioingeniører, ergoterapeuter, radiografer, sykepleiere og psykologer enn utdanningskapasiteten tilsier. Medisin og fysioterapeututdanningen utdanner mange nok i forhold til måltallet for utdanningskapasitet i Nord-Norge.. En annen utfordring er at aktivitetskravene for utdanningsinstitusjoner i Nord-Norge ikke er høye nok. Måltallet for relativ andel av nasjonal kapasitet i Nord-Norge for vernepleierutdanningen er 5 %, fysioterapeututdanningen er 8 %, bioingeniører 10 %. Måltallet for psykologer er økt til 13 %. Disse nivåene anses ikke som tilstrekkelig for å sikre landsdelen nok helsepersonell. Det tilbys videreutdanninger i Nord-Norge innenfor de kompetansefelt som anses som de viktigste vekstområder sett i lys av samhandlingsreformen. Psykisk helsearbeid har størst studentmasse, og mange er utdannet innen diabetes og geriatri. Relativt få er utdannet innen kreft og palliativ behandling, men en ny videreutdanning har rekruttert mange studenter. Det er få videreutdanninger innen rehabilitering i Nord-Norge. 5 side 47

50 I organisering av utdanninger er det dokumentert at desentraliserte studier gir mer stabil arbeidskraft lokalt. Selv om det er vist at lakseeffekten virker på landsdelsnivå, er det ikke vist at kandidatene har tilbøyelighet til å ta seg arbeid i distriktene som ligger utenfor de store sentraene i landsdelen hvor de utdannes. Det mangler studier av effektene av samlingsbasert utdanning. Studier fra andre land viser at målrettet bruk av ekstern praksis innen for eksempel distriktsmedisin, gir effekter i forhold til større grad av rekruttering til slike jobber. Det er behov for mer målrettede egnede virkemidler enn samisk for å rekruttere helsepersonell til ledige jobber og få disse til å bli værende i samiske kommuner. Prosjektets forslag til tiltak Tiltaksområde 1: Utvikle samspillsarena helsefaglige utdanninger og helsetjenesten 1. Opprette et «Nordnorsk samarbeidsutvalg for utdanning og forskning i helsetjenesten». 2. Opprette lokale samarbeidsorgan for utdanning og forskning i Finnmark. 3. Opprette lokale samarbeidsorgan for utdanning og forskning i Troms. 4. Videreføre samarbeidsarenaen Nordlandsløftet som lokalt samarbeidsorgan. 5. Vurdere om kommunal sektor, brukerne og studenter kan inkluderes i HSAM/USAM. 6. Gjennomgå eksisterende styrer, råd og utvalg ved utdanningsinstitusjonene med sikte på ekstern representasjon i formelle organer der dette kan være aktuelt. Tiltaksområde 2: Utvikle høyere helsefaglige grunn- og videreutdanninger i Nord-Norge Grunnutdanninger: 1. Øke kapasiteten (målt i aktivitetskrav) i Nord Norge i prioritert rekkefølge på medisin (+11), sykepleie (+74), vernepleie (+27), fysioterapi (+19), ergoterapi (+6) og psykologi (+8). 2. Iverksette tiltak for å utnytte den kapasiteten man har på sykepleierutdanningene, utrede årsakene til frafall i studiet og styrke desentralisert sykepleierutdanning utenfor campus. 3. Justere aktivitetskravet for vernepleierutdanningen i dialog med Kunnskapsdepartementet. 4. Økt opptakskapasitet innenfor vernepleier, fysioterapeut, ergoterapeut og psykologutdanningene gjøres i dialog med utdanningsinstitusjonene i Nordland og Finnmark. 5. Utrede kompetansebehovet for radiografi; vurdere nedbygging av kapasiteten ved radiografutdanningen og frigjøre ressurser til å utdanne beskrivende radiografer, med oppgaver fra radiologer. 6. Sette ned en arbeidsgruppe som kartlegger mulige nye praksisarenaer innenfor de rammene som nå gjelder samlet for hele landsdelen. Videreutdanninger og masterstudier: 1. Øke utdanningskapasiteten innenfor helsesøsterutdanningen fra et årlig opptak på i snitt 17 studenter til et årlig opptak på i snitt 30 studenter 2. Gjennomgang av videreutdanningene og masterprogrammene innenfor alle helsefag i landsdelen for å løfte emner som i dag ikke er på et masternivå til dette nivået, sikre klinisk relevans, og tilrettelegge for å kombinere arbeid og videreutdanning, og samordne og sikrer god spredning og kontinuitet i tilbudene 3. Sette ned en egen arbeidsgruppe som ser på behovet for nye emner innenfor videreutdanningsfeltet og som drøfter samarbeid og arbeidsdeling som sikrer at nødvendige studietilbud er tilgjengelig i hele landsdelen på alle prioriterte fagområder 4. Gjennomgå videreutdanningen i kreftsykepleie for å tilpasse denne til behovene i kommunehelsetjenesten 6 side 48

51 5. Felles henvendelse til sentrale myndigheter med ønske om endringer av rammeplanene for ABIKO-utdanningene Behovet for nye studier og ny kompetanse: 1. Realisere planene for studier i ernæringsfysiologi. Gjennomgå studieplanene for grunnutdanningene mht evne til tverrprofesjonelt samarbeid, kunnskap om velferdssystemet, arbeid med sammensatte behov, pasientforløp og Cronic Care Model, forebyggende helsearbeid og folkehelsearbeid, omsorgssvikt, vold og overgrep, fattigdom, psykisk helse og rus, rehabilitering 2. Supplere arbeidsgruppen som er nedsatt for å se på behovet for styrket kompetanse innenfor akuttmedisin av UiN, HiN og Nordlandssykehuset med representanter for UiT, UNN og kommunehelsetjenesten 3. Videreføre arbeidet med et nytt studium innenfor helseteknologi Oppfylling av aktivitetskrav: 1. Iverksette tiltak slik at utdanningskapasiteten innenfor sykepleierutdanningene kan utnyttes fullt ut 2. Styrke rekrutteringsarbeidet for å bedre søkningen til de mest utsatte studiene (utdanning av bioingeniører, radiografer, ergoterapeuter, sykepleiere, videreutdanning ABIKO) 3. Følge opp om tilgangen på praksisplasser for jordmorutdanningen 4. Endre kravene om klinisk praksis for radiografstudenter slik at dette ikke defineres snevrere enn det rammeplan krever 5. Gjennomgå bestemmelsene om praksis og kartlegge om det er definert snevrere krav til praksisarenaer enn det rammeplanene krever i alle studieprogram med rammeplaner 6. Vurdere å bygge ned kapasiteten ved radiografutdanningen, og videreutdanning av radiografer for at de skal kunne overta oppgaver fra radiologer Faglig og geografisk spredning: 1. Videreføre SAK-samarbeidet med vekt på å sikre tilgangen på sykepleiere tilrekrutteringssvake geografiske regioner 2. Utrede hvordan vernepleierutdanningen kan tilrettelegges bedre for å rekruttere til alle deler av landsdelen gjennom regionale knutepunkt og bruk av nettstøttet undervisning 3. Utrede hvordan flere av studiene kan tilrettelegges bedre for å rekruttere til alle deler av landsdelen gjennom regionale knutepunkt og bruk av nettstøttet undervisning 4. Utrede hvordan en skal få en mer bevisst bruk av praksisplasser i rekrutteringssvake geografiske regioner for å styrke rekrutteringen av helsepersonell hit 5. Kartlegge forskning omkring effekten av desentraliserte og fleksible studier i Nord Norge Tiltaksområde 3: Utvikle kunnskaps- og kompetanseoverføring som samhandlingsvirkemiddel 1. Utarbeide en samlet oversikt over, felles veiledende retningslinjer, og plan for fagnettverk i Helse Nord, i første omgang innenfor de ulike tjeneste /fagområder 2. Utarbeide en plan for hospitering i hvert helseforetak, som beskriver behov innenfor aktuelle fagområder/tjenester, innhold, kapasitet, varighet, og hvor tilbud kan gis. Planen bør ha et tidsperspektiv på 2 4 år, med årlig rullering 3. Arrangere årlige Nord Norge konferanser i samarbeid mellom KS og Helse Nord; samhandlingskonferanse for å drøfte erfaringer og utfordringer i gjennomføring av samhandlingsreformen, og praksiskonferanse for å drøfte erfaringer og utviklingsmuligheter for beste praksis 4. Arrangere konferanse eller nettverkssamling av praksiskonsulentene der en fokuserer konsulentens rolle og oppgaver i gjennomføring av samhandlingsreformen 7 side 49

52 5. Etablere en samhandlingsportal (Nord Norges kompetanseportal) som en felles inngangsport hvor kurs og fagnett samles i samme løsning, organisert etter prioriterte fagområder Tiltaksområde 4: Utrede kompetanseutfordringer i små kommuner 1. Rekruttere og utdanne mange nok fagutdannede i helsetjenesten gjennom systematisk og langsiktig arbeid, med flere 100 prosent stillinger, bedre turnusordninger som ivaretar begge parters behov, og strategier for bruk av utenlandske arbeidstakere som møter utfordringene i forhold til språk og kommunikasjon. Dette krever lokalt tilrettelagt og nært samarbeid som involverer fylkeskommunen, fylkesmannen (vurdere behov for forlengelse av Kompetanseløftet 2015) og kommuner 2. Økt fokus på interkommunalt samarbeid for å løse problemet med kompetanseutfordringene i små kommuner, gjennom utveksling av spesialisert personell, felles kompetansebaser, felles ambulante team, samarbeid om legevakt med mere 3. Initiere videreutdanning av sykepleiere med fordypninger på flere felt, som inkluderer kombinasjoner av for eksempel diabetes, lindrende behandling, KOLS/lungesykdommer og helsepedagogikk, for å håndtere behovet for spesialisert kompetanse innenfor prioriterte kompetansefelt spesielt i de minste kommunene som ikke kan rekruttere mange spesialsykepleiere (jamfør tiltaksområde 2) 4. Unngå et økende kompetansegap mellom store og små kommuner, gjennom å øke deltakelsen fra små kommuner på felles arenaer for kompetanseutvikling (jamfør tiltaksområde 3). 5. Skolering av ledere i kommunene Tiltaksområde 5: Utrede utvikling av undervisningstiltak om pasientsentrert helsetjeneste (Cronic care model, CCM) Utdanning og forskning: 1. Samspillsarenaer: som er kartlagt i tiltaksområde 1 (for eksempel HSAM og USAM) skal ha utvikling av CCM som hovedfokus, med direkte mandat om dette fra Helse Nord. 2. Praksisarenaer: Helseforetakene må sammen med kommunene utvikle praksisarenaer og veilederkompetanse for helsefagstudenter slik at helsefagstudenter møter gode rollemodeller med pasientsentrert kjernekompetanse. Dette er nødvendig for at studieplanenes læringsmål innen pasientsentrert kjernekompetanse også skal kunne nås på praksisarenaen. 3. Langsiktige tiltak som gjelder læringsmål i helsefaglige studieplaner, gjennomgang av videreutdanningsprogrammer for helsepersonell for å sikre fokus på CCM, og sikre effektforskning på behandling gjennom CCM prinsippene. 4. Etablering av plattform, hvor verktøy i særskilt grad skal relateres til de 9 prioriterte diagnosefeltene. Helseteknologi og verktøy i plattformen: oversikter, beslutningsstøtteverktøy, informasjon og utnytte muligheter som ligger i bruk av telekommunikasjon. 5. Likeverdige langsiktige tiltak som delvis er relatert til plattformen: tilgang til egen helseinformasjon, brukervennlighet, kommunikasjon Uprioriterte eksempler på tiltak: 1. Bistå små kommuner til gode pasientforløp gjennom for eksempel Lindring i nord (LIN) og palliativ enhet 2. Legge til rette for åpenhet og informasjon rundt likemannsarbeid i helseinstitusjonene i samarbeid med pasientorganisasjonene 8 side 50

53 3. Gjennomgå lærings og mestringskurs med sikte på å endre formen til dialogbasert kommunikasjon. 4. Fokus på CCM-tankegang i hospitering; interaktivt mellom partene med fokus på å sammen gjenkjenne forbedringsområder. Pasientskygging: følge pasienter for å observere og foreslå forbedringer i pasientforløp 5. Praksiskonsulentordningene: sette et spesielt fokus på hvordan informasjon fra spesialisthelsetjenesten mest hensiktsmessig kan kommuniseres til fastlegene i en travel hverdag. Tiltaksområde 6: Opplærings- og utdanningsbehov for leger i primærhelsetjenesten som følge av samhandlingsreformen Allmennmedisin: 1. Kompetansehevende tiltak innenfor rus, psykiatri og kreftomsorg 2. Informasjon om og opplæring i samhandlingsavtalene 3. Styrke verktøy for å drive kompetanseutveksling og utvikling 4. Videreutvikling av allerede eksisterende kurstilbud innenfor de store diagnosegruppene 5. (kroniske sykdommer) 6. Kompetansehevende tiltak innenfor kosthold og livsstilsendringer 7. Kompetansehevende tiltak innenfor folkehelsearbeid Samfunnsmedisin: 1. Opplæring i lover og regelverk. 2. Opplæring i samhandlingsavtalene, medisinsk koding (DRG), og kommunal medfinansiering. 3. Kompetansehevende tiltak innenfor epidemiologi og statistikk 4. Kompetansehevende tiltak innenfor folkehelsearbeid 5. Plankompetanse og kompetanse om helseøkonomi. 6. Kompetansehevende tiltak innenfor smittevern 7. Opplæring i ROS-analyser og beredskapsplanlegging Grunnutdanning og spesialistutdanning: 1. Ruste opp primærhelsetjenesten som skal overta noe av pasientbehandlingen som tidligere har foregått HØRINGSUTTALELSENE Det er innkomet i alt 22 høringsuttalelser. Flere kommuner har gått sammen om uttalelser gjennom regionrådene. Samlet gir uttalelsene bred støtte til beskrivelse av status og utfordringer, og til de foreslåtte tiltak. Den norske tannlegeforening påpeker at tannhelsetjenesten ikke er omhandlet i prosjektet, og begrunner viktigheten av tannhelsetjenestens rolle og oppgaver i en samlet helsetjeneste. Flere påpeker at tiltak innen folkehelsearbeid og at tiltak for å bedre språk og kulturforståelse ikke er tilstrekkelig utredet. Sametinget og Fylkesmannen i Troms påpeker at kvotering ikke er et tilstrekkelig virkemiddel for å ivareta samiske pasienters behov. 9 side 51

54 Ut over dette gir høringsuttalelsene utfyllende informasjon og innspill til vektlegging av ulike behov og prioriteringer, innenfor og mellom de ulike utdanninger og opplæringstiltak. Mange påpeker det store og økende behovet for fagarbeidere i kommunene, og det vil bli økt etterspørsel etter fagutdannet nøkkelpersonell. VURDERING AV TILTAKENE OG ANBEFALING Tiltaksområde 1: Utvikle samspillsarena helsefaglige utdanninger og helsetjenesten Forslaget om å etablere et nordnorsk samarbeidsorgan ble drøftet og gitt tilslutning i møtet 23. april. Dette er også i tråd med styrets vedtak i sak 20/2014 om strategisk kompetanseplan i Helse Nord, der administrerende direktør ble bedt om å avklare grunnlaget for et felles organ for utdanning i Nord-Norge mellom Helse Nord RHF, universiteter og høgskoler og fylkes- og kommunesektoren. Det er også enighet om at samarbeidsorganet avgrenses til å gjelde utdanning, og at forskningssamarbeidet følges opp som nå i det etablerte universitetssamarbeidet USAM. Høyskolesamarbeidet kan ivaretas av det nye organet som alternativ til nåværende samarbeidsorgan HSAM. Det foreslås at utvalget sammensettes slik: 1 repr. fra hvert av universitetene 1 repr. fra hver av høgskolene 1 felles repr. fra fylkesmennene 1 felles repr. fra fylkeskommunene 1 repr. fra Helse Nord RHF 1 repr. fra hvert av helseforetakene (unntatt Sykehusapotek Nord) 1 repr. fra KS Representant(er) fra kommunene 1 repr. oppnevnt av Sametinget 1 repr. fra tannhelsetjenesten Endelig sammensetning kan fastsettes etter nærmere dialog mellom partene. Det foreslås videre at samarbeidsorganet utpeker et mindre arbeidsutvalg som forbereder saker til møter, og følger opp arbeidet mellom møtene. Til daglig drift foreslås det etablert et felles sekretariat tilknyttet samarbeidsorganet lagt til Universitetssykehuset Nord-Norge ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST). Det forutsettes at kommunesektoren, universiteter og høgskoler bidrar med ressurser som støttefunksjoner til sekretariatet. Dette kan være frigjøring av personell til arbeidet, eksempelvis medlemmer i et arbeidsutvalg som foreslås etablert. På underliggende nivåer foreslås det at samarbeidet ivaretas gjennom de etablerte strukturer, der overordnede samarbeidsorganer i helseforetakene vil være sentrale. Disse har representasjon fra helseforetak, kommuner, arbeidstakerorganisasjoner og 10 side 52

55 brukerorganisasjoner. Det foreslås at de overordnede samarbeidsorganer tar inn utdanning som funksjon, og at universiteter og høgskoler i dekningsområdet inviteres inn i saker som omhandler dette etter nærmere avtale. I dette samarbeidet vil bl.a. kommunale utviklingssentra, og Nordlandsløftet i Nordland fylke ha en sentral rolle slik det fremheves i høringsuttalelsene. Lærings- og mestringssentra bør videreutvikles for å styrke opplæring av pasienter og pårørende. Tiltaksområde 2: Utvikle høyere helsefaglige grunn- og videreutdanninger i Nord-Norge Dette tiltaksområdet er primært universitetene og høgskolenes ansvar. Oppfølging bør imidlertid skje i nært samarbeid med kommuner og helseforetak. Det er gitt bred støtte til rapportens anbefaling om å ha utdanningskapasitet i Nord-Norge som ligger høyere enn hva folketallet i seg selv tilsier. For å ha et best mulig kunnskapsbasert dimensjoneringsgrunnlag anbefales det å gjøre en nærmere analyse av data om mobilitet innenfor de ulike helsefaglige yrker, både blant dem som utdannes i Norge og i utlandet.. Med utgangspunkt i slike analyser kan det så gjøres simuleringer for å estimere den ekstra utdanningskapasitet som trengs for å kompensere for landsdelens nettoeksport av utdanningskapital. Helse Nord er kjent med at landsdelens to universiteter samarbeider. Disse har etablert arbeidsgrupper i ulike fagområder. I møtet ble det drøftet om universitetene burde etablere et felles overordnet fagråd for å tilpasse utdanningene fremover. Formålet er å gi et samlet best mulig utdanningstilbud i landsdelen. Et slikt fagråd vil kunne ivareta det generelle behovet for utdanning av personell, men det er viktig at fagrådet også ivaretar de spesielle behov som følger av samhandlingsreformen. Samspillet med kommunesektoren er avgjørende for å innrette utdanningen mot fremtidens helsetjenester. Det anbefales derfor at universitetene inkluderer kommunesektoren i dette arbeidet. Samhandlingsreformen skal møte pasienters behov for helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Dette betyr at innholdet i utdanning og opplæring i enda større grad må ta utgangspunkt i pasienten og hvordan tjenesten ytes. Tjenestene må være fleksible og dynamiske for å kunne gi gode tilbud uavhengig av bosted. Fagrådet bør derfor vektlegge grenseflaten mellom profesjonsutdanninger, og vurdere jobbglidning innenfor samme fagområde. Det vises til prosjektrapporten som tar opp spørsmålet innefor radiologi. Dette er viktig for å bygge opp generalistkompetanse, arbeide i team, og for å utvikle tverrfaglig samarbeid. Det vises til høringsuttalelsene der flere påpeker viktigheten av å balansere mellom diagonsespesifikk utdanning og utdanning som tar utgangspunkt i bedring av funksjonsevne. For å imøtekomme kommunenes behov og muligheter for at personell skal kunne benytte seg av utdanningstilbudene, er det viktig å videreutvikle desentraliserte tilbud, modulbasert utdanning, og å utnytte teknologiske kommunikasjonsmuligheter. Særlig viktig er dette i forhold til små kommuner, og kommuner med lange avstander til utdanningsinstitusjonene. 11 side 53

56 Fagrådet vil kunne gi anbefalinger til overordnet samarbeidsorgan. Tiltaksområde 3: Utvikle kunnskaps- og kompetanseoverføring som samhandlingsvirkemiddel Dette tiltaksområdet inneholder bl.a. tiltak for å tilgjengeliggjøre og utveksle kompetanse i tjenestene gjennom oversikt over tilbud, nettverk, konferanser, hospitering og e-læringskurs. Helse Nord RHF har gitt UNN v/ NST i oppdrag å utvikle en samhandlingsportal med katalogtjeneste som viser tilgjengelige utdannings- og opplæringstilbud i landsdelen, og tilgang til eksisterende e- læringskurs og utvikling av nye kurs. Det bør bl.a. vurderes utarbeidet et eget kurs på overordnet nivå om bakgrunn, målsettinger og virkemidler i samhandlingsreformen slik at forutsetninger og konsekvenser blir gjort kjent. Dette vil kunne styrke det generelle kunnskapsgrunnlaget. Kurset kan inngå som en egenmodul i et lengre utdanningsprogram. Det anbefales at portalen videreutvikles til også å registrere alle fagnettverk i landsdelen. Høringsuttalelsene støtter fagnettverk som viktig arena for å følge opp målsettingene i reformen. Det er viktig at både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten er representert i nettverk. Fagnettverkene er en viktig arena for spredning av kunnskap, og for dialog om utvikling av praksis. Disse bør videreutvikles. Nettverkene bør gjennomgå innhold og sammensetning slik at de fremover systematisk også følger opp tiltak overfor målgrupper i reformen, herunder tiltak som prioriteres av samarbeidsorganet i landsdelen og overordnede samarbeidsorganer mellom helseforetak, kommuner og utdanningsinstitusjoner. Når det gjelder drift av nettverk bør teknologien utnyttes optimalt for lettere å kunne delta i nettverksarbeid, og for utnyttelse av ressursene. Hospitering er viktig for å bedre kjennskapen til andres tjenester og kompetanse, for faglig læring og dialog. Forslag til planmessig tilrettelegging gjennom virksomhetsplaner og tjenesteavtaler støttes. Hospiteringsmulighetene bør også kjentgjøres i samhandlingsportalen. Tiltaksområde 4: Utrede kompetanseutfordringer i små kommuner Små kommuner har særlige utfordringer i rekruttering, vedlikehold av kompetanse og utvikling av ny kompetanse på grunn av geografi og sårbare kompetansemiljøer. Helsetjenestene i landsdelen har utfordringer i å sikre personell og kompetanse for å opprettholde og videreutvikle sine basisfunksjoner. Utvikling av kompetanse for å møte nye utfordringer som følger av samhandlingsreformen må derfor i utgangspunktet bygge videre på de eksisterende personellressurser. Virkemidler som desentraliserte tilbud, moduler i utdanninger, og tilrettelegging for virtuell deltakelse i fagnettverk, utdannings- og opplæringstilbud vil kunne styrke tilbudene i disse kommunene. Kommunene viser i sine høringsuttalelser at ambulante team er viktige arenaer for kompetanseutvikling. 12 side 54

57 Behovet for generalistkompetanse kan imøtekommes på flere måter. Et alternativ er å bygge på sykepleierutdanningen med videreutdanning, der det eksempel som trekkes frem i rapporten er utdanning til distriktssykepleier. Universitetet i Nordland planlegger slik videreutdanning. Et annet alternativ er å styrke teamarbeid, og innbyrdes samarbeid mellom kommuner og med spesialisthelsetjenesten for å gjøre eksisterende kompetanse tilgjengelig ved behov, og redusere sårbarhet. De prosess- og arbeidsflytorienterte pasientadministrative systemer som utvikles i Helse Nord tar utgagnspunkt i pasientforløp og vil understøtte ny kjernejournal. I løpet av 2014 er det gjennom FUNNKe-prosjektet tilrettelagt for meldingsutveksling mellom pleie- og omsorgstjenestene og helsetjenestene i hele landsdelen. Disse støttesystemene vil gi helt nye muligheter for utveksling av pasientinformasjon i helse- og omsorgstjenestene samlet. Samhandlingsreformen gir nye og større oppgaver for kommunene, der interkommunalt samarbeid blir stadig viktigere. Mange kommuner har derfor etablert legevaktsamarbeid generelt, og i sammenheng med oppbygging av døgnbasert øyeblikkelig hjelp tilbud. Samarbeidet mellom kommuner bør videreutvikles. Helseforetakene vil kunne støtte opp under dette gjennom individuelle avtaler med de aktuelle kommuner. Etablering av døgnbasert øyeblikkelig hjelp forutsetter avtale mellom kommune og helseforetak for å utløse tilskudd til etablering og drift. Det er et mål å styrke folkehelsearbeidet i kommunene, og det er behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget og opplæringstilbudene slik flere av høringsuttalelsene påpeker. Det anbefales at dette tas opp i de samarbeidsorganer som etableres med sikte på å styrke dette arbeidet fremover. Tiltaksområde 5: Utrede utvikling av undervisningstiltak om pasientsentrert helsetjeneste (Cronic care model, CCM) Modellen om pasientsentrert helsetjeneste er utfyllende beskrevet i prosjektrapporten. For å lykkes med reformen må pasienter og pårørende vær en aktiv og deltakende part og anledning til å ta et større ansvar for egen helse. Dette er en av grunnpilarene i The Cronic Care Model som på norsk best la seg oversette med pasientsentrerte helsetjenester. Dette er en helsetjenestemodell som illustrerer samhandlingen mellom helsetjenesten og en aktiv deltagende pasient. Modellen fokuserer på pasientens individuelle behov, og organisering av helsetjenesten i team på tvers av organisatoriske grenser og rundt pasientens konkrete helseproblemer. Dette vil også åpne opp for nye læringsarenaer innenfor helsetjenesten, og fleksible løsninger med pasienten som aktiv deltaker. Et sentralt element er styrking av tjenestene til pasienter med sammensatte og kroniske lidelser, både gjennom tverrfaglig samarbeid og ved å sikre helhetlige pasientforløp. Etableringen av helsetjenesteteam på tvers vil kunne bidra til et tettere samarbeid mellom i hovedsak 5 aktører: pasient, pårørende, hjemmetjenesten, fastlegen og spesialisthelsetjenesten. Et annet eksempel på konkretisering av brukermedvirkning og pasientsentrert helsetjeneste er Mine behandlingsvalg, hvor pasienten gis informasjon og settes i stand til å vekte egne preferanser og verdier knyttet til ulike behandlingsvalg der dette er relevant. 13 side 55

58 Modellen er et rammeverk der konkrete tilbud må organiseres ut fra lokale forhold og forutsetninger. UNN har etter oppdrag fra Helse Nord tatt i bruk modellen i behandling og oppfølging av pasienter med nyresykdommer i Harstad. Fortsatt er arbeidet i utvikling i samarbeid mellom kommune, helseforetak og brukere. Modellen kan anvendes på ulike pasientgrupper med sammensatte og/eller kroniske lidelser. Det anbefales derfor at det tilrettelegges for løpende læring i andre helseforetak. Tiltaksområde 6: Opplærings- og utdanningsbehov for leger i primærhelsetjenesten som følge av samhandlingsreformen I rapporten foreslås det en rekke aktuelle tiltak for å imøtekomme behov i primærhelsetjenesten. Disse bør følges opp videre. Helse Nord er kjent med at legespesialiseringen er til revisjon, og det er i den forbindelse viktig å understreke at generalistkompetanse må ligge i bunnen i all spesialisering. Videre er det viktig at det tas hensyn til den demografiske utvikling, ikke minst i Nord-Norge med spredt bosetting. Som følge av ny turnusordning fra 2013 etableres det samarbeidsorganer mellom helseforetak og kommuner for å imøtekomme kravene i ordningen. Det anbefales at disse organene gir anbefalinger til praksis som ivaretar de særskilte behov for opplæring som følger av samhandlingsreformen. En særskilt utfordring i kommunene er å ivareta den samfunnsmedisinske delen av legetjenesten. Det anbefales å utvikle basiskurs innenfor samfunnsmedisin light versjon som kan tilbys kommunene. Nye døgntilbud innenfor øyeblikkelig hjelp styrker behovet for opplæring innenfor den akuttmedisinske kjede og beredskap. Eksisterende opplæring og trening som er utviklet gjennom BEST-modellen (BEtter and Systemaic team Training), er et godt eksempel på opplæring og trening av team Institusjonstjenesten er betydelig endret de siste tiårene. Mange kommuner har de senere år bygget opp institusjonsplasser innen utredning, behandling og rehabilitering, mens antallet døgnplasser i sykehus er redusert. Institusjonsplasser i kommunene er derfor i likhet med sykehus viktig læringsarena for leger under utdanning og leger i spesialisering. Det er også viktig å styrke samhandlingskompetanse i spesialisthelsetjenesten. Mer utveksling av personell mellom kommuner og helseforetak og deltakelse i felles faglige arenaer er viktig. FORSKNING Forskning spesielt omhandles ikke i denne saken. Anbefalinger om å styrke forskning i samarbeid mellom helseforetak og kommuner er i tråd med vedtatte forskningsstrategi i Helse Nord. I møtet 23. april er det også enighet om at forskningssamarbeidet ivaretas innenfor de eksisterende organer. Oppfølging av denne saken kan imidlertid gi økt motivasjon og initiativ til å søke om midler til følgeforskning/evalueringsforskning. 14 side 56

59 ØKONOMI OG FINASIERING De foreslåtte tiltak har som mål å gi retning for et systematisk samarbeid mellom aktørene innenfor eksisterende ressursrammer. Det bærende prinsipp følger av ansvars- og oppgavedelingen. Den som har ansvar for tjenestene også har ansvar for finansieringen. Samarbeidspartene kan i tillegg i fellesskap finansiere tiltak der det er enighet om dette. Dette kan være etablering og drift av samarbeidsorganer, prosjekter, utredninger og utviklingskostnader. For Helse Nord vil det være behov for økte ressurser til sekretaritatsfunksjon for regionalt utdanningsutvalg, etablering og drift av samhandlingsportal og e-læringstilbud, samt utrednings- og prosjektoppgaver som partene enes om. Samlet vil dette ligge på om lag 7-10 mill kr i Samlet vurdering Prosjektrapporten gir en fyldig og i stor grad dekkende beskrivelse av status i utdannings- og opplæringstilbudene i Nord-Norge, og de utfordringer som følger av samhandlingsreformen. Den gir også gode forslag til tiltak både på kort og lang sikt. Høringsuttalelsene kompletterer denne, og gir mange konkrete innspill som må tas med i oppfølgingen. Rapporten og høringsuttalelsene bør derfor være et viktig grunnlagsdokument for alle parter som har et ansvar for å bygge opp kompetanse i tjenestene både i kommuner og i spesialisthelsetjenesten. Helse Nord har et særskilt ansvar i å overføre kompetanse til kommunene som følge av oppgaveendringer, bidra til å utveksle kompetanse og bygge opp ny kompetanse. Tiltakene vil være bl.a. å tilby praksisplasser, hospitering, råd og veiledning, forskning og fagutvikling, samt opplæring av pasienter og pårørende. Praksiskonsulentene i helseforetakene er et viktig bindeledd mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Den nye loven om kommunal helse- og omsorgstjeneste i kommunene er - med unntak av leger - en profesjonsnøytral lov som innebærer at kommunen må dokumentere oppfylling av kompetansekrav i tjenestene. Dette styrker behovet for å supplere profesjonsutdanninger med tverrfaglig kompetanse, team-kompetanse, og samarbeidet mellom yrkesgrupper, inkludert tilretteleggelse for jobbglidning. Behovene varierer mellom kommuner. Det er derfor nødvendig at konkrete tiltak drøftes nærmere mellom partene, og forankres i tjenesteavtaler. Fagnettverk i Helse Nord bør vurdere behovet for å styrke kommunenes deltakelse i nettverk, og for å målrette arbeidet med utgangspunkt i prosjektrapporten og høringsuttalelsene. Utdanningsinstitusjonene bør gjennomgå planer med sikte på å tilpasse kapasitet og innhold i utdanningene, og vurdere organisering og praktisk tilrettelegging av utdanningsforløp for å gjøre disse best mulig tilgjengelige for små kommuner. Utdanningstilbudene må tilpasses ut fra hva som etterspørres av kompetanse på ulike nivåer (eks. bachelor, master, oa.). 15 side 57

60 Høringsuttalelsene støtter og utfyller anbefalingene i prosjektrapporten om økt kompetanseutvikling innen bl.a. rehabilitering, geriatri, kreftbehandling, behandling av rusmiddelmisbruk, pasientsikkerhet, legemiddelhåndtering, forebygging og helsefremmende arbeid, og øyeblikkelig hjelp og beredskap. Prioritering mellom tiltak på kort og lang sikt bør tas opp i de samarbeidsorganer som foreslås etablert. Regjeringen følger opp målsettingene i samhandlingsreformen, men vil vurdere virkemiddelbruken nærmere. Dette kan få betydning for prioriteringene fremover. Det er viktig at tilbud som etableres blir kjent og tilgjengelige for de som etterspør disse. Deler av kapasiteten i utdannings- og opplæringstilbud er ikke utnyttet godt nok fordi disse ikke er kjent eller de av praktiske og/eller av økonomiske årsaker ikke blir benyttet. Oppbygging av en regional samhandlingsportal som inneholder både katalogtjenester og elæringstilbud kan bidra til bedre utnyttelse. I tillegg er det viktig hvordan utdanning og opplæring er bygd opp og organisert, og at virtuelle hjelpemidler i større grad tas i bruk i utdanning og opplæring. At prosjektet er gjennomført i samarbeid mellom Helse Nord, KS og utdanningsinstitusjonene er en styrke, og det er viktig at samarbeidet fortsetter også i oppfølgingen. Et Nordnorsk kompetanseforum som er foreslått etablert under behandlingen av strategisk kompetanseplan i Helse Nord, kan også utvides til å omfatte kompetanseutvikling i kommunene. Sammensetningen av organet må da vurderes nærmere. E-læring er et viktig virkemiddel som bør kontinuerlig videreutvikles. Det må legges til rette for at brukere av helsetjenestene får større medvirkning i kompetanseutvikling både i forhold til organisering av tjenestene, påvirkning av innhold i utdanning og opplæring, og i individuell behandling. Lærings- og mestringssentra bør utvikles videre i opplæring av pasienter og pårørende. Arbeidstakerorganisasjonene spiller en avgjørende rolle i å medvirke til å utvikle innhold i, og organisering av profesjonsutdanninger, og tilrettelegge for praksis i endring av hvordan tjenestene organiseres og tilrettelegge for god praksisopplæring. Når det gjelder finansiering og ansvar for å utvikle tilbud må det tas utgangspunkt i gjeldende ansvars og oppgavedeling mellom aktørene. I Helse Nord må helseforetakene prioritere tiltak innenfor egne budsjetter. Helse Nord RHF kan finansiere felles prosjekter og utviklingsoppgaver der dette er formålstjenlig. Dette vil bli behandlet i de løpende plan- og budsjettprosesser og oppdragsdokumenter. For 2015 vil dette gjelde utvikling av samhandlingsportal, sekretariatsfunksjon knyttet til regionalt utdanningsutvalg, oppfølging av arbeidet med utvikling og pilotering av modell for pasientsentrert helsetjeneste, og samarbeid i analyse av mobilitet hos helsepersonell som tar utdanning i landsdelen. Kommunene har et selvstendig ansvar for kompetanseutvikling i egne tjenester og må dekke kostnader i henhold til dette. Utdanningsinstitusjonene finansieres over Kunnskapsdepartementes budsjett. Partene kan også i fellesskap finansiere tiltak når en blir enige om dette. 16 side 58

61 Møtedato: 12. juni 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove Klæboe Nilsen, Bodø, RBU-sak Brukermedvirkning i forskning, endelig rapport Innledning/bakgrunn Brukermedvirkning i forskning er en av flere typer brukermedvirkning i helsetjenestene. Det har til nå vært fokusert på å implementere brukermedvirkning i pasientbehandling og i de generelle styringsprosessene i RHF-ene og HF-ene. En nasjonal arbeidsgruppe utgått fra RHF-ene har laget en rapport med forslag til retningslinjer og tiltak for økt brukermedvirkning i forskning. Det skal lages felles styresak i de fire RHF-ene for å få vedtatt disse høsten Rapporten er nå på høring i RHF-ene og HF-ene, med høringsfrist 20. juni Bakgrunn for saken RHF-ene fikk følgende krav i oppdragsdokumentet for 2013: De regionale helseforetakene har i samarbeid, og under ledelse av Helse Nord RHF, utarbeidet retningslinjer og iverksatt tiltak for større grad av brukermedvirkning i forskningens ulike faser. Retningslinjene er forankret i Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG). Innhold Forslagene fra arbeidsgruppen er enstemmige. De foreslåtte tiltakene vil binde helseforetakene til å oppnevne flere brukerrepresentanter, øke samarbeidet med brukerorganisasjoner, og kreve mer brukerinvolvering på prosjektnivå av forskere. Noen tiltak er foreslått skal innføres, som for eksempel brukerrepresentasjon i faste overordnede forskningsutvalg ved alle helseforetak og større klinikker (s. 12). Andre tiltak foreslås som veiledende og fleksible, for å ta høyde for at helseforetakene er ulike med hensyn til størrelse på forskningsvirksomheten. Eksempel på dette er at det foreslås å være opp til det enkelte RHF-et å gjennomføre den anbefalte kartleggingen og evalueringen av omfanget av brukermedvirkning i forskning (s. 13). Det ønskes overordnet oppfølging av helseforetakene på to av punktene på tiltakslisten i rapporten: - kartlegging av omfanget av brukermedvirkning i forskning i helseforetakene innen som en «0-punktsmåling». - Det anbefales at det etter tre år (innen ) gjøres en ny kartlegging for å evaluere innføringen av tiltakene for brukermedvirkning i forskning. side 59

62 Prosess nasjonalt Arbeidsgruppen som har utarbeidet rapporten har hatt med to brukerrepresentanter (hvorav en fra Helse Nord, Mildrid Pedersen) og flere samarbeidsparter innen forskning, også universitetene og Forskningsrådet. Det har vært orientert om og blitt bedt om innspill på arbeidet i brukerutvalg i alle regioner. Saken er forankret i nasjonale fora som RHF-enes strategigruppe for forskning og Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning. Helse- og omsorgsdepartementet som har gitt oppdraget, er orientert som observatør i begge disse foraene. Rapporten ble behandlet i nasjonalt fagdirektørmøte i mars Prosess regionalt I Helse Nord RHF har det vært orientert om saken i Regionalt brukerutvalg (5. juni 2013), i arbeidsutvalget til RBU (4.desember 2013) og i det regionale fagsjefmøtet (17. januar 2014). Begge sluttet seg til forslagene til retningslinjer. Det har også vært arrangert et dagsseminar om temaet på Universitetssykehuset Nord- Norge HF, den 14. november 2013, med en orientering om arbeidet. Vurdering Det vurderes som positivt å få større grad av brukermedvirkning i forskningens ulike faser. Det innebærer at brukerne skal være med både i prioritering, planlegging, gjennomføring, formidling samt implementering. Et overordnet mål er at brukermedvirkning skal føre til økt relevans og bedre kvalitet i forskningen. Det har også en verdi i seg selv ved at det innebærer en demokratisering av forskningen. De som forskningen angår, bør kunne medvirke i forskningsprosessen. Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: 1. Regionalt brukerutvalg tar rapporten Brukermedvirkning i helseforskning i Norge til orientering. 2. RBU slutter seg til forslag til retningslinjer for helseforetakene som fremkommer i rapporten. Bodø, den 5. juni 2014 Lars Vorland Adm. direktør Vedlegg: Rapport fra arbeidsgruppe av 10. februar 2014 Brev til RHF-ene om høring av 9. april 2014 (Høringsfristen oppgitt i brevet ble senere forlenget til 20. juni 2014.) side 60

63 Brukermedvirkning i helseforskning i Norge Forslag til retningslinjer og tiltak Rapport fra nasjonal arbeidsgruppe 10. februar 2014 side 61

64 Forord Arbeidsgruppen for utarbeidelse av retningslinjer for brukermedvirkning i forskning i helsetjenesten ble opprettet høsten 2013 og avgir med dette forslag til slike retningslinjer. Oppdraget er gitt RHF-ene av HOD og må tas videre i linjen i de regionale helseforetak og helseforetakene. Gruppen overleverer derfor arbeidet til fagdirektører til orientering, og administrerende direktører i de regionale helseforetak, for beslutning. Arbeidet er forankret i RHF-enes strategigruppe for forskning. Det er også forankret i Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG), både gjennom direkte deltakelse i arbeidsgruppen, og orientering om arbeidet i flere NSG-møter. Retningslinjene skal primært gjelde for RHF-ene og sykehusene, men det er et mål at de også skal kunne brukes av flere, for eksempel deltakende institusjoner i NSG. Det er et politisk krav at det skal være brukermedvirkning i forskning. Vi viser i dette arbeidet hvorfor vi skal ha brukermedvirkning i forskning, og hva som kan oppnås med det. Rapporten viser at brukermedvirkning kan skje på flere nivå og i ulike faser i forskningen. Vi viser eksempler på dette, og foreslår til slutt et sett med tiltak og retningslinjer. Noen tiltak og retningslinjer foreslås som obligatoriske, og andre foreslås som valgfrie for helseforetakene og forskningsmiljøene der. Ikke all type brukermedvirkning passer all type forskning, men det skal være brukermedvirkning på flere nivå i forskningsprosessene i helseforetakene. Den nasjonale arbeidsgruppen har bestått av følgende personer: Tove Klæboe Nilsen, Helse Nord RHF - leder av gruppa Annika Gustafsson, Universitetssykehuset Nord-Norge HF Unni Dahl, Helse Midt-Norge RHF Petter Aaadahl, St.Olavs hospital HF Synnøve Serigstad, Helse Vest RHF Anders Lund, Helse Bergen HF Randi Vad, Helse Sør-Øst RHF Ingvild Kjeken, Diakonhjemmet Sykehus Aslak Steinsbekk, NTNU Halvor Ness, UiB Gro Jamtvedt, Kunnskapssenteret Henrietta Blankson, Forskningsrådet Arne Solerød, brukerrepresentant, Helse Sør-Øst Mildrid Pedersen, brukerrepresentant, Helse Nord Sekretariat: Anne-Sofie Sand, Helse Nord Det har blitt avholdt 2 møter, og Samarbeidet har ellers foregått pr e-post. 2 side 62

65 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Forkortelser Bakgrunn Mål med brukermedvirkning i forskning Hva er brukermedvirkning i forskning? Hva forstår vi med brukere i forskning? Hva forstår vi med brukermedvirkning i forskning? Eksempler på brukermedvirkning i forskning i Norge Utfordringer med brukermedvirkning i forskning Hvor gjøres viktige vurderinger og beslutninger om forskning? Forslag til retningslinjer og tiltak Vedlegg: Litteraturliste Vedlegg: Erfaringer fra andre land side 63

66 Forkortelser BU EU Forskningsrådet HF HOD JLA KD NHS NIHS NorCRIN NSG OECD RBU REK RHF SO Brukerutvalg European Union Norges forskningsråd Helseforetak Helse- og omsorgsdepartementet James Lind Alliance Kunnskapsdepartementet National Health Service National Institute of Health Research Infrastruktursamarbeid mellom universitetssykehusene Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning Organisation for Economic Co-operation and Development Regionalt brukerutvalg Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk Regionalt helseforetak Samarbeidsorganene med universiteter og høgskoler 4 side 64

67 1. Bakgrunn Det har vært et krav fra myndighetene i mange år at RHF-ene skal sørge for brukermedvirkning i forskning. Kravet kom første gang i 2009 i oppdragsdokumentet fra HOD. RHF-ene fikk følgende krav i oppdragsdokumentet for 2013: De regionale helseforetakene har i samarbeid, og under ledelse av Helse Nord RHF, utarbeidet retningslinjer og iverksatt tiltak for større grad av brukermedvirkning i forskningens ulike faser. Retningslinjene er forankret i Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG). Det ble derfor nedsatt ei arbeidsgruppe med representanter fra alle RHF inkludert ett helseforetak fra hver region, representanter fra institusjoner som er med i NSG samt to brukerrepresentanter. Brukermedvirkning i forskning er en av flere typer brukermedvirkning i helsetjenestene. Det har til nå vært fokusert på å implementere brukermedvirkning i pasientbehandling og i de generelle styringsprosessene i RHF-ene og HF-ene. Dette har primært vært gjort gjennom brukerutvalg og brukerrepresentasjon når plan og strategiprosesser gjennomføres, og mer individuell aktiv brukermedvirkning i egen behandling. Brukermedvirkning i forskning er framhevet i flere sammenhenger fra regjeringen, blant annet i de to siste nasjonale helse- og omsorgsplanene: Det er viktig at allmennheten oppfatter forskningen som nyttig. Pasientene, brukerorganisasjonene og helsepersonell (fagorganisasjonene) bør bidra med innspill for å sikre prioritering av relevante forskningstema og spille en viktig rolle i gjennomføringen av pasientnære studier. 1 Det må legges bedre til rette for økt brukermedvirkning i forskning og innovasjon. Brukermedvirkning sikrer at det forskes på relevante temaer for brukerne og at nye innovative løsninger er i tråd med brukernes behov. Med brukere menes både pasienter og personell. 2 Mandatet for regjeringens strategiprosess for innovasjon og forskning i helsesektoren HelseOmsorg 21- inneholder følgende: Strategien skal angi viktige prioriteringer fremover, og hvem som bør sette forskningsagendaen (jf. Brukermedvirkning i forskning for å øke forskningens relevans, brukere da forstått som brukere av kunnskapen og brukere av tjenestene). 3 1 Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ), i St.prp.nr.1 ( ) kapittel 6. 2 Meld. St. 16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) og i Forskningsmeldingen Meld. St.18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter. 3 Målet er at HelseOmsorg21-strategien skal legge til rette for en målrettet, helhetlig og koordinert innsats for forskning, utvikling og innovasjon i helse- og omsorgsområdet. 5 side 65

68 NSG har tatt opp temaet som egen sak i tidligere møter i 2011 og 2012 for å få bevissthet rundt temaet og for å få innført brukermedvirkning i forskning i større grad. Kunnskapssenteret er sterkt engasjert i tematikken, og Forskningsrådet har også fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å jobbe for økt brukermedvirkning i forskning. Til sammen viser dette at brukermedvirkning i forskning er noe myndighetene og forskningssamfunnet er opptatt av, og som må bygges mer systematisk inn i forskningsprosessene i framtiden. Brukermedvirkning i forskning er også en internasjonal trend. For mer om erfaringer fra andre land, se vedlegg. 2. Mål med brukermedvirkning i forskning Brukermedvirkning i forskning har flere sider. Det har en verdi i seg selv ved at det innebærer en demokratisering av forskningen; de som forskningen angår bør kunne medvirke i forskningsprosessen. I tillegg kan brukermedvirkning bidra til bredere prosesser og perspektiver i forskningen. Et overordnet mål er at brukermedvirkning skal føre til økt relevans og bedre kvalitet i forskningen. Forskningen deles gjerne inn i ulike faser: prioritering, planlegging, gjennomføring, formidling samt implementering. Vi vil her vise til hvordan brukermedvirkning kan bidra til forskningen på ulike måter. Innvirkning på prioritering i forskning o Brukermedvirkning i strategiarbeid, ved fordeling av midler til prosjekter og prioritering mellom fagområder og prosjekter bidrar til å synliggjøre hvilke forskningsfelt som anses viktige for brukerne. o Identifisere kunnskapshull og generere forskningsspørsmål samt bidra med viktige perspektiver. Innvirkning på planlegging og gjennomføring av forskning o Brukermedvirkning i prosessen med å vinkle problemstillingen og designe studier vil kunne øke sannsynligheten for at forskerne måler det som er viktig for den aktuelle pasientgruppen og på den måten sikre at resultatene er relevante for problemstillingen. o Brukermedvirkning kan gi nyttige innspill til praktiske forhold og mulige belastninger på forsøkspersoner, slik at informasjon og prosedyrer i forbindelse med gjennomføring av kliniske forsøk legges bedre til rette for forsøkspersonene. Dette kan også tenkes å medføre høyere deltakelse, lette rekruttering av deltakere og bidra til redusert frafall i studiegjennomføringen. Høy deltakelse og rask inklusjon kan i seg selv bedre forskningens kvalitet. o Brukermedvirkning kan bidra til å bringe inn nye perspektiver i analyse og fortolkning av resultater Formidling og implementering av forskningsresultater o Brukerrepresentanter kan gi innspill om språkbruk og fremstillingsmåter, samt bidra til økt fokus på formidling. 6 side 66

69 o Brukerrepresentanter kan bidra i å formidle resultater i aktuelle miljøer. Dette kan igjen tenkes å øke sannsynligheten for at forskningsresultater faktisk blir tatt i bruk. To andre mål for brukermedvirkning som angår alle faser: Legitime prosesser og åpenhetskultur o Den offentlig finansierte forskningen er betalt av samfunnet, og forskningsresultatene skal formidles tilbake til fellesskapet. Forskningsmidlene til helseforetakene skal understøtte tjenestene i spesialisthelsetjenesten, og komme pasientene til gode. Det er viktig at prosessene der bevilgning til og utførelse av forskning foregår blir oppfattet som legitime, etisk forsvarlige, grundige og effektive. I dette bildet har også brukerne en viktig rolle. Det er ønskelig med en åpenhetskultur rundt forskning. Dette må innebære at det åpnes for brukermedvirkning på flere nivå og flere arenaer i forskningen enn tidligere, og dette må skje i åpne prosesser og gjennom etablering av rutiner. Understøtte de tre andre lovpålagte oppgavene sykehusene har. o Det er et mål at forskning ved hjelp av brukermedvirkning skal forbedre pasientbehandlingen, gi forskningsbasert undervisning og oppdatert opplæring til pasienter og pårørende ved at disse oppgavene og aktivitetene kontinuerlig er integrert. 3. Hva er brukermedvirkning i forskning? 3.1 Hva forstår vi med brukere i forskning? Primært vil sluttbrukerne være pasienter og pårørende, og det er denne gruppen som er i fokus som brukere i denne rapporten og i tiltakene som foreslås. Pårørende er aktuelle som brukere der disse helt eller delvis ivaretar pasientens interesser, eksempelvis når pasienten er et barn, er bevisstløs eller dement. Andre grupper kan også anses som brukere i forskningssammenheng, primært: Allmennheten: herunder også friske forsøkspersoner. Helsepersonell i spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og i andre virksomheter. Ethvert prosjekt må definere sine egne brukere. Samspillet mellom brukere og forskere, klinikere og annet helsepersonell vil være av stor betydning. Til syvende og sist vil det likevel være pasientene som kan få nytte av forskningen og blir sluttbrukere, etter at prosjektene er gjennomført og forskningsresultatene har blitt implementert. 7 side 67

70 3.2 Hva forstår vi med brukermedvirkning i forskning? Med brukermedvirkning i forskning forstår vi å involvere brukere i forskningsarbeidet. I prinsippet kan brukermedvirkning inndeles i ulike former. Brukerne kan være med som rådgivere eller samarbeidspartnere, eller ved at de er med som representanter eller observatører i organer som tilrettelegger for forskning, og tar beslutninger om forskning. Medvirkningen kan skje på to nivåer; system- og individnivå. Vi vil dele inn brukermedvirkning i forskning på følgende måte: Formell representasjon: o Representasjon (brukerrepresentanter) i styringsgrupper, komiteer og andre fora som vurderer søknader, og i strategiske utvalg og organer innen forskning. Organisert samarbeid: o Samarbeid med brukerutvalg om forskningsrelevante saker, også ved at forskningssaker er på dagsorden i større grad i møtene. o Samarbeid med brukerorganisasjoner om forskningsrelevante saker. Direkte involvering: o Brukere (brukerrepresentanter, pasienter) som medlem av referansegrupper i konkrete prosjekter. o Brukere kan også være medforskere. Dersom de er inne i forskningsprosessen slik Vancouverreglene beskriver oppfylles også kravene til medforfatterskap o Testgrupper i forbindelse med utvikling av spørreskjema, praktisk tilpasninger og liknende. o Andre direkte former for deltakelse (utenom det å være forsøksperson eller den som forskes på) i selve prosjektet. 3.3 Eksempler på brukermedvirkning i forskning i Norge Selv om Norge har manglet planer og retningslinjer for brukermedvirkning i forskning har vi sett noen gode eksempler på slikt arbeid. Dette er ikke en systematisk oversikt over eksisterende brukermedvirkning i forskning helsetjenesten, men en presentasjon av noen gode eksempler. Ved revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet Sykehus, har en over flere år hatt brukermedvirkning satt i system og gjort gode erfaringer med dette. Det er blant annet etablert et eget pasientråd. I løpet av de fem første årene i drift var medlemmene involvert i 42 ulike prosjekter eller oppdrag. 19 av disse omfattet utforming og kvalitetssikring av informasjons- og læremateriell, og å delta i pasientundervisning eller holde foredrag for helsepersonell. De resterende prosjektene var forskningsprosjekter hvorav 9 omhandlet evaluering av rehabiliteringsintervensjoner, 7 dreide seg om utarbeidelse, oversettelse og/eller kvalitetssikring av spørreskjema, og 3 var internasjonale prosjekter hvor man utviklet anbefalinger eller rammeverk 4. Regionalt forskningsnettverk for stemningslidelser i Bergen (MoodNet) har gjennomført forskerskole for medforskere i samarbeid med Universitetet i Bergen. Bakgrunnen for dette initiativet var å få en sterkere involvering av mennesker med brukererfaring i 4 Kjeken I, Aanerud GJ, Erikson LR, Reinsberg SL Så bruk oss da, Ergoterapeuten side 68

71 forskningsarbeidet. Forskerskolen ble en arena for nettverksbygging og kompetanseutvikling. Arbeidet har blitt evaluert i en egen rapport 5. På systemnivå tas forskningssaker i varierende grad opp i brukerutvalg og forskningsutvalg. I Helse Midt-Norge gir RHF-et økonomisk støtte til gjennomføring av Bruker spør bruker - undersøkelser. RHF-et finansierte gjennom samarbeidsorganet en forskerstilling i pasientopplæring og brukermedvirkning som er grunnlaget for en stor og aktiv forskningsgruppe på feltet hvor det har vært medforskere i flere prosjekt 6. Helse Sør-Øst har hatt brukerrepresentant i Regionalt forskningsutvalg fra 2009, valgt av RBU. Denne har vært aktivt med i utarbeidelsen av strategi- og handlingsplaner. RBU har i noen grad blitt holdt løpende orientert og har kommet med innspillunder utarbeidelsen og gitt høringsuttalelser. Det var også brukermedvirkning i prosjektet som førte til vedtak om å opprette en koordinerende enhet for forskningen i Helse Sør-Øst. Et annet eksempel fra systemnivå er tidligere prosess med ny forskningsstrategi i Helse Nord i Det var ikke tatt med brukere i arbeidsgruppen som hadde utarbeidet et omfattende forslag til ny strategi. Utkastet til ny strategi var til orientering og høring i RBU. De var positive og veldig interesserte i strategien, men ga ikke egne konkrete innspill i høringsrunden. Denne framgangsmåten gir antakelig et annet og lavere engasjement enn om brukerne er direkte med i prosessen. Direkte deltakelse og påvirkning gir eierforhold til saken, mer kunnskap og innsikt og bedre tilgang for påvirkning og tilførsel av brukerperspektiv. Pr i dag er det pålagt med brukerrepresentanter i referansegruppene til nasjonale tjenester som også har mye forskningsvirksomhet (tidligere kalt nasjonale kompetansesentra), og RHF-enes samarbeidsorgan med universiteter og høgskoler (gjeldende fra juli 2013). Det er brukerrepresentanter i NSG, men ikke i RHF-enes strategigruppe for forskning (dette er ikke er et beslutningsorgan). Det er både bruker- og lekrepresentant i REK ene, som skal godkjenne alle forskningsprosjekter som har til formål å skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom. 4. Utfordringer med brukermedvirkning i forskning Diskusjoner omkring prioriteringer, nivå og relevans for forskningen angår også brukerne og de bør/skal dermed inkluderes i alle fora der dette blir tatt opp. Forskere, institusjoner og finansiører må vurdere brukermedvirkning opp mot type forskning når det kommer til direkte involvering. Det bør legges vekt på at det ikke nødvendigvis er hensiktsmessig med brukermedvirkning i alle sammenhenger. Det må vurderes hvordan og når i prosessene brukermedvirkning er aktuelt. Samspillet mellom brukere og forskere er også et viktig moment for å lykkes med brukermedvirkning i forskning side 69

72 Det må tas høyde for at brukermedvirking kan øke ressursbehovet (tid, penger) for forskere og forskningsprosjekter, se mer om dette i tiltakskapitlet. Brukermedvirkning vil også være ressurs- og kapasitetskrevende for brukerorganisasjonene. Økt brukermedvirkning i forskning krever flere brukerrepresentanter, på flere nivå i forskningens ulike faser og totalt sett flere forskningsengasjerte brukere. En enkelt bruker i et utvalg kan føre til at brukerstemmen blir for svak. Rolleavklaring og opplæring er en forutsetning for vellykket brukermedvirkning. Det drives i dag opplæring av brukere på generell basis i noen regioner. Denne må utvides til å gjelde også forskning, eller lage egne opplegg for brukermedvirkning i forskning. Brukerorganisasjonene driver selv omfattende opplæring av egne brukerrepresentanter. Det er en utfordring at brukermedvirkning er nytt for mange forskere. Det må både jobbes for å legge til rette for dette, spre kunnskap om og innarbeide en positiv kultur i forskningsmiljøene for å innføre økt grad av brukermedvirkning. Den samlede merverdien av brukermedvirkning i forskning er begrenset grad undersøkt systematisk 7. Dette har også vært problematisert 8. Spørsmål og problemer angående representativitet, ressursbruk og opplæring av brukere har blitt påpekt. Det bør være oppmerksomhet på at brukermedvirkning i forskning er et forholdsvis nytt fenomen. Rapportering og evaluering av tiltak og praksis bør derfor foregå kontinuerlig. 5. Hvor gjøres viktige vurderinger og beslutninger om forskning? Som nevnt i kapittel 2 går all forskning gjennom ulike faser. Vi vil her vise en oversikt over de ulike nivåer og arenaer der vurderinger gjøres og/eller beslutninger om forskning tas, og der det er viktig med aktiv brukermedvirkning. System Faser/Aktivitet Regionalt nivå o Styrene i RHF-ene o Regionale brukerutvalg o Samarbeidsorganene med universitet og høyskoler o Forskningsutvalg/ komiteer som vurderer søknader prioritering godkjenning (REK) finansiering formidling 7 Nilsen ES, Myrhaug HT, Johansen M, Oliver S, Oxman AD. Methods of consumer inolvement in developing healthcare policy and research, clinical practice guidelines and patient information material. Cochrane database Syst Rev 2006;3:CD Sophie Petit-Zeman & Louise Locock. "Health care: Bring on the evidence" Nature Sep 12;501(7466): side 70

73 Helseforetaksnivå Klinikk /avdelingsnivå Større samarbeidsarenaer for prosjekter o Styrene i HF-ene o Brukerutvalg o Forskningsutvalg/- styrer på HF-nivå o Ev. felles forskningsutvalg med universitet o Forskningsgrupper o Det enkelte forskningsprosjekt o Klinikkledelse o Avdelingsledelse o Forskningsgrupper o Det enkelte forskningsprosjekt o Store befolkningsundersøkels er (HUNT; Tromsøundersøkelsen etc) o Multisenterstudier o Nor CRIN prioritering planlegging finansiering initiering gjennomføring formidling planlegging initiering gjennomføring formidling planlegging, gjennomføring formidling Strukturer over RHF-nivå som vi ikke går nærmere inn på, men der strategiske beslutninger eller vurderinger av betydning for forskning i foretakene gjøres: Makro Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) Nasjonale strategiprosesser (for eksempel i : HelseOmsorg 21) HOD, KD, Forskningsrådet, EU Langsiktige føringer Prioriteringer Finansiering Strategiske beslutninger 11 side 71

74 6. Forslag til retningslinjer og tiltak Arbeidsgruppen mener retningslinjene må gjelde både formell representasjon, organisert samarbeid og direkte involvering. Der det er etablerte systemer for brukermedvirkning i dag må disse brukes aktivt, og det må innføres nye tiltak. Arbeidsgruppen mener at disse tiltakene i sum vil legge grunnlaget for økt og reell brukermedvirkning i forskning, og skape en kultur der brukermedvirkning i forskning er en naturlig del av forskningsvirksomheten. Arbeidsgruppen foreslår følgende nye tiltak: Brukerrepresentanter i utvalg Det skal innføres brukerrepresentasjon i faste overordnede forskningsutvalg ved alle helseforetak og større klinikker. Også store konsortier, styringsgrupper for befolkningsundersøkelser med mer der helseforetak er med bør ha brukerrepresentasjon. Brukerrepresentanter skal delta i arbeid med utarbeidelse av forskningsstrategier. Brukerepresentantene til ulike utvalg skal primært oppnevnes etter innspill fra brukerutvalg/brukerorganisasjoner. Hvis det er formålstjenlig/relevant, oppnevnes to brukerrepresentanter. Brukerne skal primært oppnevnes som faste medlemmer, hvis ikke særskilte forhold tilsier at de bør få en observatørstatus. Ved observatørstatus skal de ha tale- og forslagsrett. De organer som allerede finnes skal brukes mer aktivt; RBU/BU, samarbeidsorganene med universiteter og høgskoler (SO) og andre relevante organer. Direkte brukermedvirkning i forskningsprosjekt Det skal vurderes å bruke direkte brukermedvirkning og/eller organisert samarbeid med brukerorganisasjoner i store forskningsprosjekter der det er relevant. Forskningsstøtteapparatene skal bidra til at forskere vurderer involvering av brukere så tidlig som mulig i forskningsprosessen. Opplysning om brukermedvirkning i søknader I søknadene om forskningsmidler fra helseforetak/samarbeidsorganene om regionale forskningsmidler skal søker gi en beskrivelse av hvem sluttbruker av resultatene av forskningsprosjektet er. Det skal redegjøres for i hvilken grad sluttbruker er involvert i planlegging og gjennomføring av prosjektet, eventuelt hvorfor dette ikke er relevant. Dette skal ikke nødvendigvis brukes i scoring av poeng, men telle i en samlet vurdering. Opplæring av brukere og forskere RHF ene og HF-ene må sørge for opplæring av brukere i grunnleggende forskningsmetode og forskningsprosess i samarbeid med brukere. Opplæring av brukere må fokusere på: o Forskningsmetode og forskningsprosess. o Rollen som brukerrepresentant. o Tilby hospitering på forskningspost på universitetssykehus eller i klinikker med stor forskningsaktivitet, der det er mulig. 12 side 72

75 HF-ene skal også legge til rette for og bidra til at brukere i forskning, ev medforskere, kan lære av hverandre i egne nettverk. RHF-ene og HF-ene må sørge for bevisstgjøring og opplæring av forskere i hvordan brukere kan involveres på en hensiktsmessig måte 9. Honorering av brukere Brukerrepresentanter som er formelt oppnevnt må honoreres. RHF/HF kan bruke de ordninger for honorering som allerede er etablert som utgangspunkt. Prosjekter hvor brukermedvirkning inngår må budsjettere med prosjektmidler til direkte brukermedvirkning (honorar, reise, eventuelt tapt arbeidsfortjeneste). RHF-ene og HF-ene må sette av midler til opplæring av brukere og forskere. Kartlegging og evaluering av brukermedvirkning i forskning Det anbefales at det gjøres en kartlegging av omfanget av brukermedvirkning i forskning i helseforetakene innen som en «0-punktsmåling». Kartleggingen må tilpasses det enkelte RHF/HF på grunn av ulikt omfang og volum av forskningsprosjekter. Hvert helseforetak anbefales å utarbeide en plan for brukermedvirkning i forskning. Det anbefales at det etter 3 år (innen ) gjøres en ny kartlegging for å evaluere innføringen av tiltakene for brukermedvirkning i forskning. Det vil være det enkelte RHF s ansvar å gjennomføre kartlegging og evaluering. 9 Helsebiblioteket har samlet ressurser om brukermedvirkning i forskning. Kunnskapssenteret tilbyr kurs for brukere i kunnskapsbasert praksis og medvirkning. 13 side 73

76 7. Vedlegg: Litteraturliste Nasjonal helse og omsorgsplan, Nasjonal helse og omsorgsplan St. prp. nr.1, Meld St. 16, Meld St. 18, HelseOmsorg21: idemal&cid= KBT Midt-Norge, Bruker spør Bruker : Austvoll-Dahlgren, A. (2013) Pasientmedvirkning hvorfor? Tidsskr Nor Legeforen nr. 16, 2013; 133: Austvoll-Dahlgren, A Samlet kunnskap om brukermedvirkning. Bokanmeldelse i Tidssk Nor Legefor nr ; 133 Haugen, TB. (2013) Brukermedvirkning i forskning reell innflytelse? Tidsskr Nor Legeforen nr.17, 2013; 133: Kjeken I., Aanerud GJ., Eriksson LR., Reinsberg SL. (2013) Så bruk oss da Ergoterapeuten Nilsen ES., Myrhaug HT., Johansen M., Oliver S., Oxman AD. (2006) Methods of consumerinvolvement in developing healthcare policy and research, clinical practice guidelines and patient information material. Cochrane Database Syst Rev 2006;3:CD side 74

77 Slørdahl, S. (2012) Økt brukermedvirkning i forskning! Forskning.no.blogg Svisdahl, M., Moltu, C., Sletvold, E. (2010) Rapport forskerskole NAPHA Brukerkunnskap i nettverk, forskning og utviklingsarbeid Rapport nr. 1/2013 Sundhetsforskning et samarbejde mellom forskere og brugere. Rapport fra arbeidsgruppe i Danmark. Brukermedverkan i forskningen European Science Foundation: Implementation of medical research in clinical practice. Strasbourg: European Science Foundation, inpractice.pdf. ( ). INVOLVE James Lind Alliance Implementation of Medial Research in Clinical Practice npract.pdf Chalmers, I. & Glasziou, P. (2009) Aviodable waste in the production and reporting of research evidence The Lancet, Volume 374, Issue 9683, Pages 86-89, 4 July 2009 Doi: /S (09) side 75

78 Petit-Zeman, S. & Locock, L. (2013) Bring on the evidence Nature, 2013 Sep 12;501(7466): Telford, R., Boote, JD., Cooper, CL. (2004) What does it mean to involve consumers successfully in NHS research? A consensus study Health Expectaitons, 7, issue 3, pp , September Doi/ /j x/abstract de Wit MPT., Berlo SE., Aanerud GJ. et al. (2011) European Leaugue Against Rheumatism recommendations for the inclusion of patient representatives in scientific projectsann. Rheum Dis, published online January 20, 2011 Doi: /avd side 76

79 8. Vedlegg: Erfaringer fra andre land Økt fokus på brukermedvirkning i forskning er som nevnt i rapporten også en del av en internasjonal trend, og vi ser eksempler på dette også i våre naboland Sverige og Danmark og ikke minst i England. Alt i alt kan vi si at brukermedvirkning i forskning er satt på kartet og i økende grad også tatt i bruk i flere av de land vi gjerne sammenlikner oss med når det gjelder medisinsk og helsefaglig behandling og forskning. Sverige I Sverige har det blitt opprettet en nettside, Brukarmedverkan i forskning (www.forskningspartner.se). Denne fungerer som et møtested mellom ulike pasientforeninger og forskere. Danmark I Danmark har en nasjonal gruppe utarbeidet en rapport, Sundhetsforskning et samarbejde mellom forskere og brukere. Rapporten kommer med konkrete anbefalinger om hvor og hvordan brukermedvirkning skal implementeres og følges opp, også med hensyn til evaluering og dokumentasjon. England/Storbritannia Den danske rapporten er inspirert blant annet av det arbeidet som er gjort i England. Her har man en lengre tradisjon for brukermedvirkning generelt, og etableringen av James Lind Alliance (JLA) i 2004 har virkelig bidratt til samarbeid mellom brukere og forskere. Dette er et ikke-kommersielt initiativ der pasienter, behandlere og klinikere kommer sammen for å diskutere usikkerheter og uavklarte spørsmål angående behandling og effekter av behandling som det er et behov for å prioritere med hensyn til forskning. INVOLVE er en nasjonal rådgivningsgruppe som har som formål å støtte økt brukermedvirkning i helsevesenet og i helserelatert forskning. Her vil en blant annet kunne finne konkrete råd og redskaper for å kunne organisere og gjennomføre aktiv bmv. Det er verdt å merke seg at både helse- og forskningsmyndighetene (NHS, NIHR og Medical Research Council) i stor grad har bidratt til etableringen av og finansieringen av JLA og INVOLVE. Europa Også på et europeisk nivå har brukermedvirkning i forskning blitt tatt opp som tema. I rapporten Implementation of Medical Research in Clinical Practice fra ESF (European Science Foundation) fra 2012 sies det blant annet følgende om brukermedvirkning og 17 side 77

80 pasientmedvirkning: Patient involvement is considered a quality criterion within the appraisal of Guidelines for Research and Evaluation (AGREE). OECD En arbeidsgruppe i OECD global har utarbeidet et prosjekt for å bedre samarbeid og sikre kvaliteten i kliniske studier. Brukermedvirkning i kliniske studier er en av seks arbeidspakker. 18 side 78

81 Helse Midt-Norge RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Deres ref.: «REF» Vår ref.: 2013/220-7/ 501 Saksbehandler/dir.tlf.: Tove Klæboe Nilsen, Sted/dato: Bodø, Høring - rapport om brukermedvirkning i helseforskning De regionale helseforetak fikk følgende krav i oppdragsdokumentet for 2013: De regionale helseforetakene har i samarbeid, og under ledelse av Helse Nord RHF, utarbeidet retningslinjer og iverksatt tiltak for større grad av brukermedvirkning i forskningens ulike faser. Retningslinjene er forankret i Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG). Første del av oppdraget er løst gjennom å utarbeide forslag til retningslinjer og tiltak. Dette er gjort i en bredt sammensatt arbeidsgruppe. Andre del av oppdraget løses når helseforetakene iverksetter de tiltak som blir vedtatt. Forslagene fra arbeidsgruppen i vedlagte rapport er enstemmige. De foreslåtte tiltakene vil binde helseforetakene til å oppnevne flere brukerrepresentanter, øke samarbeidet med brukerorganisasjoner, og kreve mer brukerinvolvering på prosjektnivå av forskere. Noen tiltak er foreslått som obligatoriske, som for eksempel brukerrepresentasjon i faste overordnede forskningsutvalg ved alle helseforetak og større klinikker (s.12 i rapporten). Andre tiltak foreslås som veiledende og fleksible, for å ta høyde for at helseforetakene er ulike med hensyn til størrelse på forskningsvirksomheten. Eksempel på dette er at det foreslås å være opp til det enkelte RHF å gjennomføre den anbefalte kartleggingen og evalueringen av omfanget av brukermedvirkning i forskning (s.13). Prosess Saken er forankret i nasjonale fora som RHFenes strategigruppe for forskning og Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning. HOD som har gitt oppdraget er orientert som observatør i begge disse foraene. Arbeidsgruppen som har utarbeidet rapporten har hatt med to brukerrepresentanter og flere samarbeidsparter innen forskning, også universitetene og Forskningsrådet. Det har gjennom arbeidsgruppen vært bedt om innspill på arbeidet fra alle regioner, og vi har bedt medlemmene i gruppa bringe med seg innspill på generell basis. Gruppa ferdigstilte sitt arbeid Rapporten er behandlet i møte i RHFenes strategigruppe for forskning , og i det interregionale fagdirektørmøte 17./ Videre prosess er at forslag til retningslinjer og tiltak tas opp i AD-møtet med forslag til felles styresak for alle RHF, og at de til slutt vedtas i de fire RHF-styrene. Fagdirektørene ønsket i sitt møte 17./ følgende: Rapporten er fyllestgjørende og begrunner hvorfor man skal ha brukere med i arbeidet og hvilke roller brukerne kan gå inn i. Rapporten bør sendes på egen selvstendig høringsrunde til de fire regionale brukerutvalgene og de fire RHFene. Helse Nord RHF Sjøgata 10 Postadresse: Telefon: E-post: 8038 Bodø 8038 Bodø Telefaks: Internett: Org.nr: side 79

82 Side 2 av 2 Vi sender med dette rapporten på høring til de regionale helseforetak, og ber om at dere også legger fram saken i de regionale brukerutvalgene. Høringsfristen settes til 1.juni 2014, og sendes Med vennlig hilsen Randi Brendberg Fung.fagdirektør Tove Klæboe Nilsen Seksjonsleder, seksjon for forskning og utdanning side 80

83 Møtedato: 12. juni 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Brite Jacobsen, Bodø, RBU-sak Helse Nords tilskudd til brukerorganisasjoner 2014 tildeling av midler, ankebehandling Studieforbundet FUNKIS i Troms Innledning/bakgrunn Brukermidlene ble i RBU-AU-møte, den 28. februar 2014 fordelt i henhold til retningslinjer for tilskudd til brukerorganisasjoner for 2014, jf. RBU-AU-sak Studieforbundet FUNKIS i Troms søkte om kr ,- til 1) opplæring av egne tillitsvalgte og brukerrepresentanter 2) Lærings og mestringskurs og lignende samarbeid mellom brukerorganisasjoner og helsepersonell. Helse Nord har vurdert Studieforbundet FUNKIS til ikke å komme inn under retningslinjene for tildeling av midler til brukerorganisasjoner. I ankesøknaden skriver Studieforbundet FUNKIS: Vi oppfyller alle punktene som Dere begrunner avslaget med Søknaden er fremmet via fylkesledd Søknaden er rettet mot helseformål, opplæring av egne tillitsvalgte og brukerrepresentanter, helsepolitisk kurs Søknaden ivaretar brukere i Nord-Norge, vi er en demokratisk organisasjon, godkjent av staten Vi er en etablert brukerorganisasjon, med 30 medlemsorganisasjoner Rapport var vedlagt Organisasjonsnummer var også med i søknaden Vurdering av anken FUNKIS er et studieforbund for brukerorganisasjoner og er ikke en medlemsorganisasjon på linje med interesseorganisasjonene for øvrig. Det er derfor blitt vurdert å ikke komme inn under retningslinjene. FUNKIS Troms har heller ikke levert årsrapport og regnskap for 2012, slik det var anført i tilbakemelding som ble gitt i kvittering på mottatt søknad: For at din søknad skal komme i betraktning må årsrapport og regnskap for 2012 sendes til Takk for din søknad! side 81

84 Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: Anken tas ikke til følge, og avslag på søknad om brukermidler til Studieforbundet FUNKIS i Troms opprettholdes. Bodø, den 5. juni 2014 Lars Vorland Adm. direktør Vedlegg: Brev fra Studieforbundet FUNKIS i Troms av 10. april 2014 side 82

85 side 83

86 side 84

87 Møtedato: 12. juni 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Brite Jacobsen, Bodø, RBU-sak Helse Nords tilskudd til brukerorganisasjoner 2014 tildeling av midler, ankebehandling BIKUBEN Regionalt brukerstyrt senter Innledning/bakgrunn Brukermidlene ble i RBU-AU-møte, den 28. februar 2014 fordelt i henhold til retningslinjer for tilskudd til brukerorganisasjoner for 2014, jf. RBU-AU-sak Bikuben Regionalt brukerstyrt senter søkte Helse Nord RHF om kr ,- i brukermidler. Helse Nord vurderte Bikuben til ikke å komme inn under retningslinjene for tildeling av midler til brukerorganisasjoner. I ankesøknaden skriver Bikuben: I vedlagte epost fra Helse nord avklarer dere Bikubens rett til å være søker. Dere hevder her: Slik vi vurderer dette, vil Bikuben kunne søke direkte på vegne av de involverte fylkeslagene som tidligere. Vi går da ut fra at søknaden dere lager, blir utarbeidet i samarbeid med de aktuelle fylkeslagene, Vurdering av anken Søkeren skriver i sin søknad: Bikuben har ingen betalende medlemmer, men nyttes av brukerorganisasjoner for opplæring, nettverk og støtte. Bikuben eies av fylkeslagene i Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark, ADHD Finnmark og Troms og LPP Troms. Bikuben er et studieforbund/brukersenter for brukerorganisasjoner og ikke en medlemsorganisasjon på linje med interesseorganisasjonene for øvrig. Det er derfor blitt vurdert ikke å komme inn under retningslinjene. Bikubens styre er sammensatt av representanter fra fem fylkeslag, og søknaden er fremmet i samråd med styret. Det vises også til tidligere utsendt e-post fra Helse Nord RHF (se vedlegg) som vurderer Bikuben som søkerverdig. Retningslinjene for tildeling av brukermidler er ikke endret, siden dette ble kunngjort. side 85

88 Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: Anken tas til følge, og BIKUBEN Regionalt brukerstyrt senter tildeles kr ,- av brukermidlene Bodø, den 5. juni 2014 Lars Vorland Adm. direktør Vedlegg: Klage på tildeling av tilskudd til brukerorganisasjoner 2014 Mail fra Helse Nord RHF 2008 Årsrapport 2013 fra Bikuben side 86

89 side 87

90 side 88

91 Årsrapport 2013 fra Bikuben - Regionalt brukerstyrt senter 1. Generelt Bikuben - regionalt brukerstyrt senter er en ressursbase for erfaringskompetanse, opplæring og nettverk. Bikuben drives i henhold til føringene fra Helsedirektoratet - regelverk for tilskuddsordning kapittel 0764 post 72, og Bikuben utgjør i dag et av de største nettverk for brukere og pårørende i Nord Norge. I første rekke driver Bikuben informasjons- og kursvirksomhet på regionalt nivå i Nordland, Troms og Finnmark. Dette innebærer omlag 90 kommuner og bydeler inn i vårt innsatsområde. Bikubens regionale funksjon og tilrettelegging gjør det mulig for at også mindre kommuner i utkantstrøk kan nyttegjøre seg av Bikubens regionale aktivitet. Bikuben har i rapporteringsperioden bidratt med å styrke bruker- og pårørendekompetanse/erfaringskompetanse inn i offentlig virksomhet. Vi sprer brukererfaringer, kompetanse og eksempler på god praksis. Vi bidrar med viktig metodeutvikling og spredning av metoder som bidrar til innovasjon i offentlige tjenesteutvikling. Videre tilbyr Bikuben metoder for å gyldiggjøre og styrke brukernes og pårørendes erfaringskunnskap. Vi fremmer og styrker brukermedvirkning innen psykisk helse gjennom samarbeid med organisasjoner, nasjonale kompetansasentra, lokale og regionale offentlige instanser, både på individ og systemnivå. Ressursbasen er også et viktig ledd i innsamling, gyldiggjøring og formidling av erfaringskompetanse (kunnskap). Et annet viktig aspekt er Bikubens funksjon som knutepunkt for samhandling på tvers av fag, brukerorganisasjoner på ulike nivå, uavhengig av diagnoser og ståsted. Vi legger til rette for arenaer der brukere og pårørende får muligheter til å nyttiggjøre sine egne ressurser og økt mestringsfølelse, samt bedre tjenestene ved å tilføre erfaringskompetanse på ulike nivå. Sjølhjelpsforståelse for økt mestringsfølelse og personlig vekst hos brukerne og pårørende som grunnlagstenkning. Bikubens primære målgruppe er mennesker med bruker- og pårørendeerfaring, voksne, barn/unge men vi inkluderer også tjenester og forvaltning samt studenter og utdanningsinstitusjoner. Bikuben leier lokaler hos Kvæfjord kommune og har base i servicebygget i Borkenes sentrum. Beliggenheten er et godt utgangspunkt for vår regionale aktivitet i hele Nord Norge. Borkenes ligger midt i Nord Norge og vi har om lag 100 mil sydover og 100 mil nordover til grensene av vårt innsatsområde. Dagens plassering medfører lokal samlokalisering med kommunens psykiatritjeneste, møteplass, brukerdrevet bruktbutikk, NAV, sosialkontor, flyktningtjeneste og barnevern, alt innen samme hus. Møte Forenklet i Regionalt årsrapport brukerutvalg 2013, Bikuben Side side 1 89

92 2. Eierskap og forankring Bikuben ble i utgangspunktet etablert av organisasjonene (fylkeslag fra Mental Helse og ADHD Norge). Bikuben eies av og er i dag forankret i fylkeslagene Mental Helse Nordland, Troms, Finnmark, Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse Troms, ADHD Norge Troms og Finnmark. Representanter fra disse fylkeslagene utgjør Bikubens styre. Bikuben er registrert på eget organisasjonsnummer i Brønnøysundsregistrene og Bikuben tolker regelverket slik at det er Bikubens styre som er juridisk og økonomisk ansvarlig for driften av Bikuben. Dette er også i henhold til Helsedirektoratets regelverk for tilskuddsordningen samt de føringer som ligger i registrene hva angår ansvar. 3. Bemanning For liten fast bemanning har lagt store begrensninger på vår aktivitet. Bemanningen har direkte sammenheng med manglende finansiering. Bikuben har store utfordringer med bemanningen og på langt nær den faste bemanning som kreves for å imøtekomme etterspørsel om bruker og pårørende opplæring. Vi har i rapporteringsperioden hatt samarbeid med NAV Harstad om to personer i praksisplass. Vi står i fare for å miste den ene praksisplassen medio Av frivillige har vi en person inne på fast basis fire dager i uka samt andre frivillige som deltar mer sporadisk og etter behov. Det ligger store utfordringer i å opprettholde den frivillige innsatsen. Dette har vært et nøysomt kontinuerlig oppfølgingsarbeid hvor ansporende midler og motivasjonsfaktoren har vært grunnleggende. Igjen merker vi utfordringene relatert til for liten fast bemanning og begrensede ressurser. Det vil være avgjørende for vår aktivitet å styrke bemanningen i Bemanning ved Bikuben i 2013 Funksjon Stillings-andel Daglig leder 100 % Yrkeskode - lønnsplassering Fast stilling , skolering opplæring opptil 10 ansatte Adm. medarbeider 100% Fast stilling Sekretær/adm Div Frivillige Uten lønn/honorar Merknader Daglig leder iht. stillingsbeskrivelse Administrasjonsmedarb. deltok også innen øvrige oppgaver Praksisplass 1 NAV 50% NAV dekker lønn Tidsbegrenset til juni 2014 Praksisplass 2 NAV 50% NAV dekket lønn Fra mai 2013, Rengjøring 2 timer/uka Renholder Møte Forenklet i Regionalt årsrapport brukerutvalg 2013, Bikuben Side side 2 90

93 3. Styresammensetting Bikuben er 100% brukerstyrt og vi anser vår forankring i brukerorganisasjonene som meget viktig for at Bikuben nettopp skal være et brukerstyrt tilbud. Vi har valgt å ha en styresammensetting med forholdsvis mange representanter. På denne måten har vi også sikret god bredde i representasjonen. 4. Økonomi Bikuben har i 2013 hatt følgende hovedtilskuddsytere Merk Helsedirektoratet Helse Nord RHF I tillegg til overføringer fra Helsedirektoratet og Helse Nord RHF har enkeltprosjekter i 2013 utløst midler fra samarbeidspartnere. En samlet oversikt over dette fremgår av vedlegg 2 - omsøkte midler. Revidert årsregnskap 2013 ettersendes når dette er ferdig, senest ultimo mars Regnskap er ivaretatt av offentlig autorisert regnskapsfirma Eidissen Merkantil AS og revideres av ES Revisjon AS. 5. Aktivitet Bikuben har i 2013 gjennomført, vært involvert som ressurs eller deltatt i kurs og andre settinger hvor omlag 3000 andre personer også har deltatt. Informasjons- og kursvirksomhet på regionalt nivå, nettverksbygging og videre utvikling av Bikubens innhold har stått sentralt i rapporteringsperioden. Vi har bygget oss opp gjennom å holde god kvalitet og et høyt aktivitetsnivå i forhold til gjennomføring av kurs og nettverksarbeid. Se vedlegg 1 - aktivitetsliste. Vi har også i 2013 registrert en voksende etterspørsel etter våre kurs og opplæringstiltak. Etterspørselen har vært større enn vi har hatt kapasitet til å levere. I tillegg til den utadrettede aktiviteten kommer den daglige aktiviteten i ressursbasen med veiledning, egenutvikling, kursutvikling, evaluering og alle de øvrige oppgaver som løses innen senterets funksjon. Vedlegg 1 - aktivitetsliste 2013 beskriver detaljer i den regionale aktiviteten. 6. Egen vurdering av året Reell brukermedvirkning i alle ledd på systemnivå og individnivå, er en forutsetning for godt psykisk helsearbeid. Brukere, pårørende og andre nærpersoner trekkes med i planlegging, utforming og evaluering av tjenestene generelt, også i forhold til opplæring og kurs, empowerment spesielt. Utprøving av metoder og annen praksis som legges til grunn for Bikubens virksomhet gjøres ofte i samarbeid med tjenestene og andre relevante aktører. Denne praksisen vil videreføres i kommende perioder. Møte Forenklet i Regionalt årsrapport brukerutvalg 2013, Bikuben Side side 3 91

94 Bikuben vil fortsatt pådrive brukermedvirkningen i nordfylkene. Vi er samstemt med tjenestene når de fastslår at brukermedvirkning også betyr å ta i bruk den ekspertisen som brukerne og deres representanter har. Brukermedvirkning skaper gode helsetjenester og gjør folk bedre i stand til å mestre egen helse. Inkludert i dette er også sikring av pasientrettigheter i forhold til kurs og opplæring og synliggjøring av brukernes behov for kunnskap og mestring, som også er en viktig del av brukermedvirkning på individnivå. Generelt sett har Bikuben oppnådd og innfridd de viktigste målsettinger. Aktiviteten har vært høy og tilbakemeldinger viser at vi har levert meget god kvalitet. Vi viser igjen til vår aktivitetsliste - vedlegg 1 som beskriver regional informasjons- og kursvirksomhet samt samhandling med organisasjoner, tjenester og forvaltning. Utfordringene har i all hovedsak ligget på manglende økonomi og for liten fast bemanning relatert til behov og etterspørsel for brukerstyrking og opplæring. Bikuben klarer ikke å dekke etterspørselen med dagens nivå på tildeling av økonomiske midler. Til tross for dette er både motivasjon og pågangsmot på topp og Bikuben vil fortsatt stå på og videreføre sitt engasjement ut til målgruppene. For ytterligere detaljer viser vi til de enkelte vedlegg. Borkenes 14. januar 2014 Stig Raymond Moe daglig leder Bikuben Vedlegg 1 - Aktivitetsliste utadrettet aktivitet 2 - Omsøkte midler 2013 Møte Forenklet i Regionalt årsrapport brukerutvalg 2013, Bikuben Side side 4 92

95 Møtedato: 12. juni 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Brite Jacobsen, Bodø, RBU-sak Helse Nords tilskudd til brukerorganisasjoner 2014 tildeling av midler, ankebehandling Mental Helse Finnmark Innledning/bakgrunn Brukermidlene ble i RBU-AU-møte, den 28. februar 2014 fordelt i henhold til retningslinjer for tilskudd til brukerorganisasjoner for 2014, jf. RBU-AU-sak Mental Helse Finnmark søkte Helse Nord RHF om kr ,- i brukermidler og ble tildelt kr ,- Mental Helse Finnmark anker vedtaket (se vedlagt e-post av 10. april 2014). Vurdering av anken Det er ikke fremkommet nye opplysninger i saken som er avgjørende for å foreta en ny vurdering av søknaden. Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: Anken tas til ikke til følge, og tildelingen på kr ,- til Mental Helse Finnmark opprettholdes. Bodø, den 5. juni 2014 Lars Vorland Adm. direktør Vedlegg: Anke fra Mental Helse Finnmark, e-post av 10. april 2014 side 93

96 Side 1 av 1 Fra: Lisa Dato: :02:25 Til: RHF-Postmottak Kopi: Mental Helse Finnmark Tittel: Klage pa vedtak - brukermidler 2014 Viser til tildeling av brukermidler til Mental Helse Finnmark. Vi klager med dette pa vedtaket. Mental Helse Finnmark bestar av 13 lokallag, med varierende aktivitetsniva. Fylkesstyret bestar av representanter fra hele fylket. Noe som betyr at de store avstandene her i Finnmark, gir oss utfordringer okonomisk og v?rmessig nar det gjelder a avholde arsmote. Og andre samlinger for a gjennomfore kurs og oppl?ring i organisasjonen. Mentorvirksomheten til Mental Helse er en viktig del av likepersonsarbeidet i organisasjonen. Mentorordningen startet opp i 2009 etter at det ble arrangert et seminar for fylkes og lokallag der 17 personer deltok. 10 deltakere meldte sin interesse om a bli mentorer og har v?rt med fra starten av. En mentor er en som har erfart a ha psykiske problemer, v?rt i arbeidslivet men falt ut, men klart a komme tilbake i arbeid helt eller delvis. Alle vare mentorer har denne erfaringen noe som ogsa har v?rt en betingelse for a v?re mentor i Mental Helse. Mentorene er likemenn som er i ordin?r jobb, til tross for egne erfaringer med psykiske og andre helseproblemer. De er en ressurssterk og engasjert gruppe fra ulike yrker, med forskjellig bakgrunn og fra forskjellige steder i landet. Likepersonarbeid Det har i arene fra 2009 v?rt arrangert fagsamlinger og arbeidsseminarer. Fagsamlingene er bare for mentorene og arbeidsseminarene er for personer som har falt ut av arbeidslivet og som trenger en mentor for rad og veiledning pa veien videre. Det har v?rt arrangert tre arbeidsseminarer med til sammen 50 deltakere. Soknadene for a bli med pa seminar har v?rt langt flere enn det var plass til. Pa grunn av okonomi og at vi kun har hatt ti mentorer har det ikke v?rt mulig og gjennomfort flere samlinger. For a viderefore dette arbeidet i vart fylke, onsker vi forstaelse for var klage og vi har behov for stotte i vart arbeid fremover. Ser frem til a hore fra dere. Med hilsen Lisa M. Haug Mental Helse Regionsekret?r Troms og Finnmark. Tlf: file:///c:/ephorte/pdfserverdocproc/rhfephorte/76262.html side

97 Møtedato: 12. juni 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Brite Jacobsen, Bodø, RBU-sak Brukerrepresentanter i fagråd, referansegrupper, prosjektgrupper og ulike utvalg Innledning/bakgrunn Oversikten over brukerrepresentasjon i ulike fagråd, referansegrupper, prosjektgrupper og utvalg oppdateres fortløpende. Nytt brukerutvalg i Helse Nord ble oppnevnt i mars 2014, og oversikten legges nå fram for det nye brukerutvalget til informasjon Utvalg/råd/referansegruppe Samarbeidsorganet mellom Helse Nord RHF og Kommunenes Sentralforbund. Styret Pasientreiser ANS Fra juni Arbeidsgruppen som skal utarbeide mal til tjenesteavtaler om medisinske følgetjenester og ledsagertjenester under pasienttransport Regionalt fagnettverk for CFS / ME Nettverk for traumatisk hjerneskade Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkenbunnsykdommer Faglig referansegruppe for Nasjonal kompetansegruppe for barn og unge Regionalt fagråd for nevrologi i Helse Nord Regionalt fagråd radiologi i Helse Nord RHF. Regionalt fagråd for ortopedi i Helse Nord RHF Regionalt fagråd for gynekologi og fødselshjelp Representant Brynly Idar Ballari, RBU (fra ) Werner Johansen, RBU, Observatør Mildrid Pedersen, RBU, vara- observatør Mildrid Pedersen, RBU Beate Kristoffersen, ME foreningen i Tromsø Lovisa G. Suhr, Personskadeforbundet LTN, Finnmark fylkeslag. Monica Sundell Ungdomsrepresentant: Torunn Berg, Unge funksjonshemmede Foreldrerepresentant: Lena Berit Sørensen, BURG Geir Mikalsen, Landsforeningen for Slagrammede (LFS) Asmund Hansen,Pensjonistforbundet Mildrid Pedersen, RBU Liv Therese Larsen, RBU (fra ) side 95

98 Regionalt fagråd psykisk helse for Åse Almås Johansen, RBU voksne i Helse Nord Regionalt fagråd psykisk helse for barn Brynly Idar Ballari, RBU og unge i Helse Nord. Regionalt fagråd tverrfaglig spesialisert Asbjørn Larsen, RIO rusbehandling (TSB) i Helse Nord. Regionalt fagråd for diabetes Nina Skille, Norges Diabetesforbund Regionalt fagråd for geriatri Aud Fyhn, RBU (til ) Regionalt fagråd for rehabilitering Harry Nøstvik, RBU Regionalt fagråd for intensivmedisin Bjørn Helge Hansen, RBU, LHL Nordland Regionalt fagråd for akuttmedisin Ragnvald Mortensen, Bleik. LHL Nordland Regionalt fagråd nyremedisin Per Nordnes, Rognan, Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte Regionalt fagråd lungemedisin, Nina Danielsen, Kirkenes. NAAF Nord Regionalt fagråd revmatologi Mildrid Pedersen, RBU Topplederforum for HelseOmsorg21 Cathrin Carlyle, Tromsø. Alle RBU Prosjektgruppa for Sissel B. Jensen, Mo i Rana. Psoriasis og Regional plan for hudfaget i eksemforbundet Nordland Helse Nord ( ) Prosjektgruppa for Liv Therese Larsen, RBU Regional plan for øyefaget i Helse Nord( ) Prosjektgruppa for Harry Nøstvik, RBU Regional plan for Øre/nese/hals-faget i Helse Nord( ) Samarbeidsorganet med de to universitetene i regionen (USAM) Samarbeidsorganet med høgskolene og de tidligere høgskoledelene av Universitetet i Tromsø og Universitetet i Nordland (HSAM) Tildelingsutvalget (tildeling av forskningsmidler på oppdrag fra Helse Nord RHF) Konsekvensutredning av forslag til ny spesialitetsstruktur Styringsgruppe for revisjon av prioriteringsveilederne Arbeidsgruppe for retningslinjer for brukermedvirkning i medisinsk og helsefaglig forskning i Norge Oppnevning for perioden Werner Johansen (observatørstatus) Vara: Mildrid Pedersen Oppnevning for perioden Brynly Ballari, RBU (observatørstatus) Vara: Mildrid Pedersen, RBU Oppnevning for perioden Mildrid Pedersen, RBU (observatørstatus) Vara: Werner Johansen, RBU Werner Johansen, RBU Mildrid Pedersen, representant for nasjonalt RBU Mildrid Pedersen, RBU side 96

99 Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: Regionalt brukerutvalg tar samlet oversikt over Brukerrepresentanter i fagråd, referansegrupper, prosjektgrupper og ulike utvalg til orientering. Bodø, den 5. juni 2014 Lars Vorland Adm. direktør side 97

100 Møtedato: 12. juni 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Frank Nohr, Bodø, RBU-sak Kompetanseprogram om traume og traumeforståelse planlegging, oppnevning av brukerrepresentant til arbeidsgruppen Innledning/bakgrunn I styresak Organisering av traumebehandling psykisk helse vedtok styret i Helse Nord RHF følgende i punkt 4: Styret ber adm. direktør om å planlegge og gjennomføre et tilpasset kompetanseprogram, for alle yrkesgrupper, om traume og traumeforståelse. I den grad det må prioriteres, skal programmet for miljøpersonalet gjennomføres først. Oppfølging av styresak Helse Nord RHF arbeider nå med å etablere en prosjektgruppe som skal planlegge et kompetanseprogram innen traume og traumeforståelse i Helse Nord, primært innenfor psykisk helsevern for voksne. Det er ønskelig med bred representasjon i gruppen, herunder fra RVTS 1, brukere/pårørende, helseforetakene og Helse Nord RHF. I denne saken inviteres Regionalt brukerutvalg til å oppnevne en brukerrepresentant til arbeidsgruppen som skal planlegge et kompetanseprogram innen traume og traumeforståelse i Helse Nord. Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: Regionalt brukerutvalg oppnevner NN til arbeidsgruppen for planlegging av et kompetanseprogram innen traume og traumeforståelse i Helse Nord. Bodø, den 5. juni 2014 Lars Vorland Adm. direktør 1 Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging side 98

101 Møtedato: 12. juni 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Erling Bang, Bodø, RBU-sak Tertialrapport nr Innledning/bakgrunn Denne saken har som formål å gjøre rede for status for Helse Nord pr. 1. tertial Helseforetakene leverte sine rapporter til Helse Nord RHF, den 26. mai 2014, og prosessen med intern kvalitetssikring pågår. Dette saksdokumentet er derfor kort, mens det i vedleggene gis en oversikt over nøkkeltall på ventetid, fristbrudd, aktivitetstall, økonomi og andre kvalitetsindikatorer. Problemstillinger/vurdering Saksdokumentet har fokus på nasjonale kvalitetsparametre samt noen utvalgte indikatorer spesielt for Helse Nord. Styret i Helse Nord RHF behandlet i styresak Virksomhetsrapport nr økonomi- og aktivitetsdata for første tertial. Økonomi- og aktivitetsdata har derfor begrenset plass i tertialrapport nr Vedlegg 1 viser en oversikt over de viktigste data for ventetider, fristbrudd og økonomi. Mange av kvalitetsindikatorene rapporteres et tertial på etterskudd, siden tallene fra Nasjonalt pasientregister har denne forsinkelsen på grunn av kvalitetssikring. Tallene som presenteres gjelder for 3. kvartal 2013 for følgende indikatorer: 1. Ventetider og fristbrudd 2. Brystrekonstruksjon 3. Nasjonal pasientsikkerhetsprogram 4. Epikrise 5. Korridorpasienter 6. Sykehusinfeksjoner 7. Andel vekst innen psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk på regionnivå 8. Aktivitets- og kvalitetsindikatorer innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling 9. Funksjons- og arbeidsdeling mellom sykehus og DPS. 10. Bruk av tvang 11. Rusteam 12. Andel pasienter år innlagt med blodpropp i hjernen som har fått behandling med trombolyse 13. Kreftbehandling Andel pasienter med tykktarmkreft som får behandling innen 20 virkedager Andel pasienter med lungekreft som får behandling innen 20 virkedager Andel pasienter med brystkreft som får behandling innen 20 virkedager side 99

102 I tillegg vil tertialrapporten til styret i Helse Nord RHF omhandle kommentarer om: Regionfunksjon for vurdering og henvisning av aktuelle pasienter til protonterapi Felles radiologiske protokoller for utredning/kontroll av kreftpasienter. Habiliteringstjenesten Fritt sykehusvalg Pasientreiser Mål og handlingsplaner for reduksjon av sykefravær innen Risikostyring og internkontroll Innkjøp Rapporten er under utarbeidelse, og Regionalt brukerutvalg vil få en presentasjon av status i møte, den 12. juni Utvikling på hvert helseforetak i Helse Nord Vedlagg 2 er et utvalg av kvalitetsindikatorene som er tilgjengelig på helsenorge.no, samt en kort vurdering av status. Overordnet utvikling på regionalt nivå På landsbasis er det en positiv eller stabil utvikling på alle indikatorer unntatt oppdaterte ventetider på frittsykehusvalg.no, oppstart behandling innen 20 dager for brystkreft og tykktarmskreft. Det er ingen systematiske regionale forskjeller, men følgende kan likevel bemerkes: Helse Vest skiller seg noe ut med flest indikatorer med best resultat, og med en positiv eller stabil utvikling på flest indikatorer. Dersom man ser bort fra indikatorene for epikrisetid, der Helse Midt-Norge har tekniske utfordringer ved rapportering av data til NPR, er de tre gjenstående regionene nokså like, når det gjelder antall indikatorer med best og dårligst resultat, alle indikatorene sett over ett. Helse Nord har en positiv utvikling på flertallet av indikatorene. Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: Regionalt Brukerutvalg tar informasjonen om tertialrapport nr med resultater for økonomi og kvalitet til orientering. Bodø, den 5. juni 2014 Lars Vorland Adm. direktør Vedlegg: Ventetid, fristbrudd, aktivitetstall og økonomi nøkkeltall pr. april 2014 Utdrag av kvalitetstall pr. 3. tertial 2013 fra helsenorge.no side 100

103 Helse Nord pr. april 2014 Nøkkeltall til Regionalt Brukerutvalg 12. juni 2015 side 101

104 Agenda Kvalitet Aktivitet Økonomi side 102

105 3 foretak <=65 dager! alle avviklede pasienter 2012 alle avviklede pasienter 2013 alle avvikled pasienter 2014 alle avviklede pasienter Krav fra HOD 40 April 2014; NLSH 65 dgr - hiå 73 dgr FIN 64 dgr - hiå 70 dgr UNN 79 dgr - hiå 77 dgr HLSH 62 dgr - hiå 64 dgr side 103

106 Ventetider Helseforetak Sektor Ventetid ordinært avviklede Ventetid fortsatt ventende Gj. Snitt Median Gj. Snitt Median Finnmarksykehuset HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Nordlandssykehuset HF Helgelandssykehuset HF Privat Nord HF Total Somatikk VOP BUP RUS Ubestemt Total Somatikk VOP BUP RUS Ubestemt Total Somatikk VOP BUP RUS Ubestemt Total Somatikk VOP BUP RUS Ubestemt Total VOP BUP RUS Total Somatikk VOP BUP RUS Ubestemt side 104 Total

107 Fristbrudd side 105

108 3 foretak med <=5% fristbrudd FS særlig god utvikling side 106

109 Ukerapport for utvalgte fagområder side 107

110 Agenda Kvalitet Aktivitet Økonomi side 108

111 Sammendrag aktivitet Somatikk: Aktivitet +1,2% (opphold -0,8% -- poliklinikk + 1,9%) PHV: Utskrivinger - 11 % og liggedøgn -14% - poliklinikk -17% PHVB: Utskrivinger -20 % og liggedøgn -10% - poliklinikk -20 % RUS: Utskrivinger -1 %, liggedøgn +8 % - poliklinikk -20 % Illustrasjonsfoto: side 109

112 Aktivitet Somatikk - DRG-poeng per april Helse Nord - somatisk aktivitet Hittil 2013 Hittil 2014 Prosentvis endring Sum opphold+konsultasjoner ,2 % Totalt antall opphold somatikk ,8 % herav dagopphold poliklinikk ,9 % dagopphold innlagte ,5 % heldøgnsopphold innlagte ,9 % Polikliniske konsultasjoner ,9 % DRG-poengene avviker fra plan med -838 poeng (-1,7 %) avvik i forhold til i fjor: -27 poeng (-0,1 %). side 110

113 Hittil i år 1% flere nye henvisninger Størst økning i Finnmarksykehuset Sammendrag Jan Feb Mar Apr Akkumulert Finnmark 98,76 % 105,22 % 113,07 % 107,11 % Akkumulert UNN 99,40 % 100,05 % 105,67 % 100,24 % Akkumulert NLSH 97,28 % 100,67 % 104,91 % 100,50 % Akkumulert HLSH 98,44 % 97,52 % 99,31 % 98,42 % Akkumulert Helse Nord 98,50 % 100,48 % 105,44 % 100,97 % Antall nyhensviste i perioden januar april Kilde: Norsk pasientregister. side 111

114 Aktivitet Psykisk helsevern og rus - Ressursbruken planlegges i tråd med føringer om at psykisk helsevern og rusbehandling skal styrkes mer enn somatisk virksomhet. side 112

115 Agenda Kvalitet Aktivitet Økonomi side 113

116 Inntekter pr. april 5,2 mrd, 9 mill høyere enn budsjett (0%) Inntekter (tall i mill kr) UNN HF UNN HF Budsjett NLSH HF NLSH HF Budsjett HLSH HF HLSH HF Budsjett FIN HF FIN HF Budsjett Basisramme Samlet ordinær ISF-inntekt ISF av legemidler utenfor sykehus Gjestepasientinntekter Polikliniske inntekter (psykisk helse og lab/rønt) Utskrivningsklare pasienter Inntekter "raskere tilbake" Andre øremerkede tilskudd Andre driftsinntekter Sum inntekter Avvik inntekter (mill kroner) 2,34 0,86-1,70 11,67 Avvik i % 0,11 % 0,07 % -0,30 % 1,9 % side 114

117 Økonomisk resultat per april 2014 HLSH = OK NLSH = OK UNN: Se neste side FS: Pasienttransport og gjestepasientkostnader RHF: Pensjon (-100), Luftambulansetjeneste, kjøp private mm side 115

Styresak 103-2015/1 Protokoll fra møte i Regionalt brukerutvalg 16. september 2015

Styresak 103-2015/1 Protokoll fra møte i Regionalt brukerutvalg 16. september 2015 Møtedato: 30. september 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2014/711-65/012 Bodø, 17.9.2015 Styresak 103-2015/1 Protokoll fra møte i Regionalt brukerutvalg 16. september 2015 Se vedlagt kopi. side 49

Detaljer

Prosjekt Alta nærsykehus Styrking av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark Organisasjonsutvikling i nytt bygg

Prosjekt Alta nærsykehus Styrking av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark Organisasjonsutvikling i nytt bygg Prosjekt Alta nærsykehus Styrking av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark Organisasjonsutvikling i nytt bygg Oppstartsmøte delfunksjonsprogram Alta 11. februar 2015 Prosjektleder Aina Irene Olsen

Detaljer

Møte i Regionalt brukerutvalg. Helse Nord RHF s lokaler, Bodø. 8. mai 2013 Regionalt brukerutvalg (reserve)

Møte i Regionalt brukerutvalg. Helse Nord RHF s lokaler, Bodø. 8. mai 2013 Regionalt brukerutvalg (reserve) Protokoll Vår ref.: 2012/351-14/012 Referent/dir.tlf.: Karin Paulke, 75 51 29 36 Sted/Dato: Bodø, 13.3.2013 Møtetype: Møte i Regionalt brukerutvalg Møtedato: 13. mars 2013 Møtested: Helse Nord RHF s lokaler,

Detaljer

Godkjenning av protokoll fra styremøtet 30. april 2014

Godkjenning av protokoll fra styremøtet 30. april 2014 Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Astrid Balto Olsen, 78421110 Hammerfest, 28. mai 2014 Saksnummer 45/2014 Saksansvarlig: Astrid Balto Olsen, administrasjonssekretær Møtedato:

Detaljer

PROTOKOLL. Styremøte i Finnmarkssykehuset HF

PROTOKOLL. Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Styremøte i Finnmarkssykehuset HF PROTOKOLL 25. september 2014 Astrid Balto Olsen / Administrasjonssekretær 25.09.2014 Side 2 Deres ref: Vår ref: 2014/173 Dato: 28.08.2014 Ulf Syversen Styreleder Til stede

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune er tilfreds med styringsgruppen for forprosjektet sitt vedtak av 22. januar 2016.

SAKSFREMLEGG. Alta kommune er tilfreds med styringsgruppen for forprosjektet sitt vedtak av 22. januar 2016. SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/641-1 Arkiv: H10 &30 Saksbehandler: Kenneth Johansen Sakstittel: ALTA NÆRSYKEHUS - FORPROSJEKT Planlagt behandling: Kommunestyret Administrasjonens innstilling: Kommunestyret

Detaljer

Protokoll fra møte i Regionalt brukerutvalg, den 13. juni 2012 Sakspapirene var ettersendt.

Protokoll fra møte i Regionalt brukerutvalg, den 13. juni 2012 Sakspapirene var ettersendt. Møtedato: 21. og 22. juni 2012 Arkivnr.: 2011/308-51/012 Saksbeh/tlf: Dato: 15.6.2012 Styresak 83-2012/4 Protokoll fra møte i Regionalt brukerutvalg, den 13. juni 2012 Se vedlagt kopi. side 74 Protokoll

Detaljer

Møte i Regionalt brukerutvalg

Møte i Regionalt brukerutvalg Protokoll Vår ref.: 2014/717 Referent/dir.tlf.: Karin Paulke, 75 51 29 36 Sted/Dato: Bodø, 10.6.2015 Møtetype: Møte i Regionalt brukerutvalg Møtedato: 10. juni 2015 Møtested: Radisson Blu Hotel, Tromsø

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 10.12.2012 kl. 10:00. i Kommunestyresalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 10.12.2012 kl. 10:00. i Kommunestyresalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Kommunestyret har møte den 10.12.2012 kl. 10:00 i Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i Mental Helse Nordland Mental Helse Troms Mental Helse Finnmark (sendes kun elektronisk) Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Nohr, Forbergskog, 75512900 Sted/Dato: Bodø, 2. februar 2015 Kommentarer

Detaljer

Sakspapirene var ettersendt.

Sakspapirene var ettersendt. Møtedato: 27. november 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2013/354/214 Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 20.11.2013 Styresak 130-2013 Ferieplanlegging i Helse Nord Sakspapirene var ettersendt. Formål Akutte

Detaljer

Presseprotokoll. Styremøte i Helse Nord RHF. Møtetype: Scandic Ishavshotell, Tromsø. Møtedato: 28. oktober 2015 - kl. 8.30 Møtested: Tilstede.

Presseprotokoll. Styremøte i Helse Nord RHF. Møtetype: Scandic Ishavshotell, Tromsø. Møtedato: 28. oktober 2015 - kl. 8.30 Møtested: Tilstede. Presseprotokoll Vår ref.: 2014/711-75/012 Referent/dir.tlf.: Karin Paulke, 75 51 29 36 Sted/Dato: Tromsø, 28.10.2015 Møtetype: Styremøte i Helse Nord RHF Møtedato: 28. oktober 2015 - kl. 8.30 Møtested:

Detaljer

Arbeidsplan PSYKISK HELSE - OPPFØLGING AV STYRESAK OM TRAUMEBEHANDLING I HELSE NORD

Arbeidsplan PSYKISK HELSE - OPPFØLGING AV STYRESAK OM TRAUMEBEHANDLING I HELSE NORD PSYKISK HELSE - OPPFØLGING AV STYRESAK OM TRAUMEBEHANDLING I HELSE NORD Psykisk helsevern - Oppfølging av styresak traumebehandling i Helse Nord Sist lagret: 24.02.2014 07:52:00 Side: 2 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Protokoll fra møte i Regionalt brukerutvalg 24.02.2011

Protokoll fra møte i Regionalt brukerutvalg 24.02.2011 Adressatene Deres ref.: Vår ref.: 2010/180-62/ 012 Saksbehandler/dir.tlf.: Arnborg Ramsvik, 75 51 29 23 Sted/dato: Bodø, 28.02.2011 Protokoll fra møte i Regionalt brukerutvalg 24.02.2011 Regionalt brukerutvalg

Detaljer

Protokoll fra møte i arbeidsutvalget i det Regionale brukerutvalg, den 17. april 2013

Protokoll fra møte i arbeidsutvalget i det Regionale brukerutvalg, den 17. april 2013 Møtedato: 29. april 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2012/338-33/012 Bodø, 19.4.2013 Styresak 54-2013/5 Protokoll fra møte i arbeidsutvalget i det Regionale brukerutvalg, den 17. april 2013 Se vedlagt

Detaljer

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Møtedato: 22. mai 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 119 2010/729 Jan-Petter Monsen, 75 51 29 19 Bodø, 7.5.2013 Styresak 58-2013 Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Formål Hovedformålet med

Detaljer

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Formål Regional plan for revmatologi i Helse

Detaljer

Godkjenning av protokoll fra styremøte 3. februar 2016

Godkjenning av protokoll fra styremøte 3. februar 2016 Møtedato: 24. februar 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2016/32-15/012 Karin Paulke, 906 88 713 Bodø, 12.2.2016 Styresak 13-2016 Godkjenning av protokoll fra styremøte 3. februar 2016 Vedlagt oversendes

Detaljer

Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - oppfølging av oppdrag 2015

Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - oppfølging av oppdrag 2015 Møtedato: 16. desember 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Linn Gros/Jon Tomas Finnsson Bodø, 9.12.2015 Styresak 143-2015 Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - oppfølging av oppdrag

Detaljer

Styresak 129-2011 Godkjenning av innkalling og saksliste

Styresak 129-2011 Godkjenning av innkalling og saksliste Presseprotokoll Vår ref. 2010/916-100/012 Referent/dir.tlf.: Karin Paulke, 75 51 29 36 Sted/Dato: Narvik, 23.11.2011 Møtetype: Styremøte i Helse Nord RHF Møtedato: 23. november 2011 kl. 10.30 Møtested:

Detaljer

investeringsplan, endelig vedtak

investeringsplan, endelig vedtak Møtedato: 20. juni 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 123 2013/163 Jann-Georg Falch, 75 51 29 00 Tromsø, 20.6.2013 Styresak 72-2013 Plan 2014-2017, inkl. rullering av investeringsplan, endelig vedtak

Detaljer

Nordlandssykehuset Vesterålen - salg av bygg for psykisk helsevern i Bø i Vesterålen til Bø kommune og Andøy kommune

Nordlandssykehuset Vesterålen - salg av bygg for psykisk helsevern i Bø i Vesterålen til Bø kommune og Andøy kommune Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tor-Arne Haug, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 16-2015 Nordlandssykehuset Vesterålen - salg av bygg for psykisk helsevern i Bø i Vesterålen

Detaljer

STYREMØTE 25. AUGUST 2009 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE

STYREMØTE 25. AUGUST 2009 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE Saksbehandler: Karin Paulke, tlf. 75 51 29 36 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.9.2009 200900005-62 012 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 74-2009 GODKJENNING

Detaljer

Protokoll fra møte i Regionalt brukerutvalg 20. januar 2011

Protokoll fra møte i Regionalt brukerutvalg 20. januar 2011 Adressatene Deres ref.: Vår ref.: 2010/180-52/ 012 Saksbehandler/dir.tlf.: Arnborg Ramsvik, 75 51 29 23 Sted/dato: Bodø, 21.01.2011 Protokoll fra møte i Regionalt brukerutvalg 20. januar 2011 Regionalt

Detaljer

Oppfølging av styrets vedtak, status for gjennomføring, jf. styresak 105-2009/3

Oppfølging av styrets vedtak, status for gjennomføring, jf. styresak 105-2009/3 Møtedato: 1. juni Arkivnr.: 2011/308-44/012 Saksbeh/tlf: Karin Paulke, 75 51 29 36 Dato: 24.5. Styresak 65-/3 Oppfølging av styrets vedtak, status for gjennomføring, jf. styresak 105-2009/3 Bakgrunn Det

Detaljer

Styresak 106-2012/2 Protokoll fra møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF, den 19. september 2012

Styresak 106-2012/2 Protokoll fra møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF, den 19. september 2012 Møtedato: 27. september 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2011/308-69/012 Bodø, 20.9.2012 Styresak 106-2012/2 Protokoll fra møte i Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF, den 19. september 2012 Se

Detaljer

Godkjenning av protokoll fra styremøte 25. mai 2011

Godkjenning av protokoll fra styremøte 25. mai 2011 Møtedato: 21. og 22. juni 2011 Arkivnr.: 2010/916-56/012 Saksbeh/tlf: Karin Paulke, 75 51 29 36 Dato: 10.6.2011 Styresak 64-2011 Godkjenning av protokoll fra styremøte 25. mai 2011 Protokoll styremøte

Detaljer

Regional plan for øre-nese-hals Helse Nord 2015-2025. Fagnettverksmøte hørsel 1.-2. oktober 2015 Bodø

Regional plan for øre-nese-hals Helse Nord 2015-2025. Fagnettverksmøte hørsel 1.-2. oktober 2015 Bodø Regional plan for øre-nese-hals Helse Nord 2015-2025 Fagnettverksmøte hørsel 1.-2. oktober 2015 Bodø Arbeidet med planen Prosjektgruppe 2013-2014 Torgrim Fuhr, UNN Björn Engel, Helgelandssykehuset Gunnbjørg

Detaljer

Presseprotokoll. Styremøte i Helse Nord RHF Møtedato: 27. september 2012 kl. 13.00 Clarion Collection Hotel Grand Olav, Trondheim. Tilstede.

Presseprotokoll. Styremøte i Helse Nord RHF Møtedato: 27. september 2012 kl. 13.00 Clarion Collection Hotel Grand Olav, Trondheim. Tilstede. Presseprotokoll Vår ref.: 2011/308-71/012 Referent/dir.tlf.: Karin Paulke, 75 51 29 36 Sted/Dato: Trondheim, 27.9.2012 Møtetype: Styremøte i Helse Nord RHF Møtedato: 27. september 2012 kl. 13.00 Møtested:

Detaljer

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra RIO/Marborg Psykisk helse og rusbehandling i Helse Nord RHF

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra RIO/Marborg Psykisk helse og rusbehandling i Helse Nord RHF RIO/Marborg (sendes kun elektronisk) Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Nohr, Forbergskog, 75512900 Sted/Dato: Bodø, 2. februar 2015 Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie

Detaljer

PROTOKOLL BRUKERUTVALGET HELSE-FINNMARK HF

PROTOKOLL BRUKERUTVALGET HELSE-FINNMARK HF Tilstede: Forfall: PROTOKOLL BRUKERUTVALGET MØTE 27. OKTOBER 2008 Sted: Klinikk Hammerfest, Fagbiblioteket Kl. 10.00-13.45 Werner Johansen Anne Fredriksen Åge Driveklepp Anne Lise Moe Samuel Anders Guttorm

Detaljer

Utredning av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark

Utredning av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark Referat fra møte i styringsgruppen 12.april 2013 Tid og sted: Linken, Forskningsparken i Tromsø, 12.april 2013 kl. 0930-15.45 Til stede: Fra styringsgruppen Oppnevnt av Finn Henry Hansen Hans Petter Fundingsrud

Detaljer

Helse Finnmark der sola aldri går ned...

Helse Finnmark der sola aldri går ned... Helse Finnmark der sola aldri går ned... Klinikk psykisk helsevern og rus DPS-konferanse i Tromsø 28. og 29. oktober 2009 Utviklingsperspektiv til DPSene i eget foretak v/klinikksjef Inger Lise Balandin

Detaljer

Presseprotokoll. Styremøte i Helse Nord RHF. Møtetype: Fru Haugans Hotel, Mosjøen. Møtedato: 25. september 2013 kl. 10.30 Møtested: Tilstede.

Presseprotokoll. Styremøte i Helse Nord RHF. Møtetype: Fru Haugans Hotel, Mosjøen. Møtedato: 25. september 2013 kl. 10.30 Møtested: Tilstede. Presseprotokoll Vår ref.: 2012/338-72/012 Referent/dir.tlf.: Karin Paulke, 75 51 29 36 Sted/Dato: Mosjøen, 25.9.2013 Møtetype: Styremøte i Helse Nord RHF Møtedato: 25. september 2013 kl. 10.30 Møtested:

Detaljer

Status styrevedtak januar mai 2014

Status styrevedtak januar mai 2014 Styremøte i Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Astrid Balto Olsen, 78421110 Hammerfest, 28. mai 2014 Saksnummer 53/2014 Saksansvarlig: Astrid Balto Olsen, administrasjonssekretær Møtedato: 5. juni 2014

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

Foretaksmøtesak 17-2014 Endring av vedtektenes 6b og 10, jf. helseforetaksloven 12 og 14 Helgelandssykehuset HF

Foretaksmøtesak 17-2014 Endring av vedtektenes 6b og 10, jf. helseforetaksloven 12 og 14 Helgelandssykehuset HF Møtedato: 20. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2010/228-28/011 Karin Paulke, 75 51 29 36 Bodø, 13.5.2014 Foretaksmøtesak 17-2014 Endring av vedtektenes 6b og 10, jf. helseforetaksloven 12 og

Detaljer

Tilrådning: 1. Styret for Helse Finnmark HF godkjenner innkalling og saksliste.

Tilrådning: 1. Styret for Helse Finnmark HF godkjenner innkalling og saksliste. Administrasjonen PROTOKOLL FRA STYREMØTE AV 23. MARS 2010 Til stede: Styreleder Ketil Holmgren Nestleder Irene Skiri Ragnhild L. Nystad Ole I. Hansen Ulf Syversen Staal Nilsen Anita Johnsen Jostein Tørstad

Detaljer

PRESSEPROTOKOLL STYREMØTE 16. MARS 2005

PRESSEPROTOKOLL STYREMØTE 16. MARS 2005 Saksbehandler: Karin Paulke, tlf. 75 51 29 36 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 16. 3.2005 200400457-23 012 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: PRESSEPROTOKOLL STYREMØTE

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014 Forslag til vedtak: 1. Regional plan

Detaljer

Styremøte Styremøte, 19 desember 2005, Bodø Nordlandssykehuset, sentrum Møtested: Zefyr hotell, møterom,4.etg Møtestart: Kl. 11:00

Styremøte Styremøte, 19 desember 2005, Bodø Nordlandssykehuset, sentrum Møtested: Zefyr hotell, møterom,4.etg Møtestart: Kl. 11:00 Administrasjon Bodø Styremøte Styremøte, 19 desember 2005, Bodø Nordlandssykehuset, sentrum Møtested: Zefyr hotell, møterom,4.etg Møtestart: Kl. 11:00 Styret Navn Tilstede Forfall Styreleder Bjørn Kjensli

Detaljer

Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB

Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB Deres ref.: Vår ref.: 2016/304 Saksbehandler/dir.tlf.: Sidsel Forbergskog, 75 12 52 84 Dato: 02.05.2016 Det vises til høringsbrev med vedlegg av 25.

Detaljer

Status og utfordringer i Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF

Status og utfordringer i Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF Status og utfordringer i Helse Nord Lars H. Vorland Helse Nord RHF Status Stadig utvikling av behandlingstilbudet store behov for investeringer i teknologi og kompetanse Investeringsprosjekter planlegges

Detaljer

PROTOKOLL. Styremøte i Finnmarkssykehuset HF

PROTOKOLL. Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Styremøte i Finnmarkssykehuset HF PROTOKOLL 20. mars 2014 Astrid Balto Olsen / Administrasjonssekretær 20.03.2014 Side 2 Deres ref: Vår ref: 2014/173-4 Dato: 20.3.2014 Ulf Syversen Styreleder Til stede

Detaljer

Styret for Helse Finnmark HF godkjenner enstemmig innkalling og saksliste. Sak 09/2007 Godkjenning av protokoll fra styremøte 30.

Styret for Helse Finnmark HF godkjenner enstemmig innkalling og saksliste. Sak 09/2007 Godkjenning av protokoll fra styremøte 30. Administrasjonen PROTOKOLL FRA STYREMØTE 27. MARS 2007 Tilstede: Forfall: Styreleder Ketil Holmgren Nestleder Irene Skiri Hilde Søraa Ragnhild N. Nystad Ulf Syversen Jostein Tørstad Øyvin Grongstad Tove

Detaljer

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional nettverkskonferanse 5.-6. november 2015 Historikk Forrige plan 2008-2013 Fagrådet har fulgt opp planen Mange

Detaljer

Protokoll fra møte i Regionalt brukerutvalg 8. juni 2011

Protokoll fra møte i Regionalt brukerutvalg 8. juni 2011 Adressatene Deres ref.: Vår ref.: 2010/180-72/ 012 Saksbehandler/dir.tlf.: Arnborg Ramsvik, 75 51 29 23 Sted/dato: Bodø, 10.06.2011 Protokoll fra møte i Regionalt brukerutvalg 8. juni 2011 Regionalt Brukerutvalg

Detaljer

Vedtak og rammebetingelser Oppstartkonferanse Alta, 15. desember 2014 Hilde Rolandsen

Vedtak og rammebetingelser Oppstartkonferanse Alta, 15. desember 2014 Hilde Rolandsen Vedtak og rammebetingelser Oppstartkonferanse Alta, 15. desember 2014 Hilde Rolandsen Illustrasjon: Martin Bernar Losvik Kort om mandat og bakgrunn Utredningen har sitt mandat fra styret i Helse Nord

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Thon Hotel Nordlys, Bodø Dato: 23.03.2011 Tid: 08:00-13.00

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Thon Hotel Nordlys, Bodø Dato: 23.03.2011 Tid: 08:00-13.00 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Thon Hotel Nordlys, Bodø Dato: 23.03.2011 Tid: 08:00-13.00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen Leder Rune

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 020-2013 UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 020-2013 UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 020-2013 UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag til vedtak: 1. Det er etter styrets oppfatning

Detaljer

Godkjenning av protokoll fra styremøte 19. desember 2012 og 9. januar 2013

Godkjenning av protokoll fra styremøte 19. desember 2012 og 9. januar 2013 Møtedato: 6. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2012/338-7/012 Karin Paulke, 75 51 29 36 Bodø, 25.1.2013 Styresak 4-2013 Godkjenning av protokoll fra styremøte 19. desember 2012 og 9. januar

Detaljer

Styremøte i Helse Nord RHF. observatør fra Regionalt brukerutvalg

Styremøte i Helse Nord RHF. observatør fra Regionalt brukerutvalg Protokoll Vår ref.: 2014/711-59/012 Referent/dir.tlf.: Karin Paulke, 75 51 29 36 Sted/Dato: Bodø, 30.9.2015 Møtetype: Styremøte i Helse Nord RHF Møtedato: 26. august 2015 kl. 8.30 Møtested: Scandic Ishavshotell,

Detaljer

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Direktøren Bodø Helse Nord RHF 8038 BODØ Deres ref.: Vår ref.: 2013/2428/GAN Dato: 26.03.2014 Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Vedlagt følger Nordlandssykehusets

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1 707, Tromsø Dato: 06.05.2010 Tid: 09:00

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1 707, Tromsø Dato: 06.05.2010 Tid: 09:00 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1 707, Tromsø Dato: 06.05.2010 Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen

Detaljer

Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet

Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet Bakgrunn Altamodellen består i å organisere kommunale og spesialisthelsetjenester i et felles bygg der viktige målsettinger

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Styremøte i Finnmarkssykehuset HF

Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Styremøte i Finnmarkssykehuset HF PRESSEPROTOKOLL 27.8.2015 Vår ref: 2015/173 ao1211fi 27.08.2015 Side 2 Ulf Syversen Styreleder Til stede Kristin Rajala Nestleder Til stede Gudrun B. Rollefsen Medlem

Detaljer

Styremøte i Finnmarkssykehuset HF

Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2015/533 Trude Jensen Hammerfest, 22.9.2015 Saksnummer 74/2015 Saksansvarlig: Økonomisjef Stein Erik Breivikås Møtedato: 30. september

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14

Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14 Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14 - Utvidelse av billeddiagnostiske løsninger Vi er to radiografer i Alta, som innehar stor kunnskap om hvordan dagens situasjon er her i Alta,

Detaljer

Presseprotokoll. Møtetype: Styremøte i Helse Nord RHF Møtedato: 27. april 2011 kl. 10.30 Møtested: Rica Arctic Hotel, Kirkenes.

Presseprotokoll. Møtetype: Styremøte i Helse Nord RHF Møtedato: 27. april 2011 kl. 10.30 Møtested: Rica Arctic Hotel, Kirkenes. Presseprotokoll Vår ref. 2010/916-43/012 Referent/dir.tlf.: Karin Paulke, 75 51 29 36 Sted/Dato: Kirkenes, 27.4.2011 Møtetype: Styremøte i Helse Nord RHF Møtedato: 27. april 2011 kl. 10.30 Møtested: Rica

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den 26.03.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den 26.03.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den 26.03.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Status og perspektiver Helse Nord mai 2012. Nordland fylkesting 12. juni 2012 Lars Vorland Helse Nord RHF

Status og perspektiver Helse Nord mai 2012. Nordland fylkesting 12. juni 2012 Lars Vorland Helse Nord RHF Status og perspektiver Helse Nord mai 2012 Nordland fylkesting 12. juni 2012 Lars Vorland Helse Nord RHF Helse Nord en regional organisasjon Et beslutningssystem som har ansvar for spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Styresak 70-2014 Godkjenning av protokoll fra styremøte 19. juni 2014

Styresak 70-2014 Godkjenning av protokoll fra styremøte 19. juni 2014 Direktøren Styresak 70-2014 Godkjenning av protokoll fra styremøte 19. juni 2014 Saksbehandler: Gro Ankill Saksnr.: 2014/336 Dato: 11.09.2014 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Protokoll fra styremøte

Detaljer

Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF

Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF Presentasjon for SSHF Kristiansand, 11/12 2014 Ole Martin Semb, Terramar Kilde: Ny Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptrapport, mottatt 27/11 2014

Detaljer

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder Møtedato: 27. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Rune Sundset, 75 51 29 00 Bodø, 16.5.2014 Styresak 61-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Kommunestyret gir til sin tilslutning til etablering av Nye Altamodellen som et to-delt prosjekt, et fagprosjekt og et strategiprosjekt.

SAKSFREMLEGG. Kommunestyret gir til sin tilslutning til etablering av Nye Altamodellen som et to-delt prosjekt, et fagprosjekt og et strategiprosjekt. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/3896-1 Arkiv: G20 Sakbeh.: Fritz Solhaug Sakstittel: NYE ALTAMODELLEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Administrasjonens innstilling: Kommunestyret gir til sin

Detaljer

Møtedato: 31. oktober 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 110 2012/50 Jann-Georg Falch, 75 51 29 21 Bodø, 19.10.2012

Møtedato: 31. oktober 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 110 2012/50 Jann-Georg Falch, 75 51 29 21 Bodø, 19.10.2012 Møtedato: 31. oktober 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 110 2012/50 Jann-Georg Falch, 75 51 29 21 Bodø, 19.10.2012 Styresak 117-2012 Investeringsplan 2013-2020, revidert Innledning/formål Styret i

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 13/10 Helsetjenestetilbudet på Røros mulighetsstudie - sluttrapport

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 13/10 Helsetjenestetilbudet på Røros mulighetsstudie - sluttrapport HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 13/10 Helsetjenestetilbudet på Røros mulighetsstudie - sluttrapport Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret i Helse Midt-Norge RHF 02.02.10 13/10 Saksbeh: Nils

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

Planlegging, prioritering og iverksettelse av store byggeprosjekter i Helse Nord Sakspapirene var ettersendt.

Planlegging, prioritering og iverksettelse av store byggeprosjekter i Helse Nord Sakspapirene var ettersendt. Møtedato: 23. februar 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Tor-Arne Haug, 75 51 29 20 Dato: 16.2.2011 Styresak 16-2011 Planlegging, prioritering og iverksettelse av store byggeprosjekter i Helse Nord Sakspapirene

Detaljer

Styremøte i Finnmarkssykehuset HF PROTOKOLL

Styremøte i Finnmarkssykehuset HF PROTOKOLL Styremøte i Finnmarkssykehuset HF PROTOKOLL 29. oktober 2014 Astrid Balto Olsen / Administrasjonssekretær 29.10.2014 Side 2 Deres ref: Vår ref: 2014/173 Dato: 28.08.2014 Ulf Syversen Styreleder Til stede

Detaljer

Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove Elisabeth Svee, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015

Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove Elisabeth Svee, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove Elisabeth Svee, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 14-2015 Desentralisert fødselsomsorg i Helse Nord konsekvenser av seleksjonskriterier

Detaljer

Styremøte Styremøte, 19-20 juni 2006, Lofoten Møtested: Kræmmervika Rorbuer Havets Helter Møtestart: Kl. 15:00

Styremøte Styremøte, 19-20 juni 2006, Lofoten Møtested: Kræmmervika Rorbuer Havets Helter Møtestart: Kl. 15:00 Administrasjon Bodø Styremøte Styremøte, 19-20 juni 2006, Lofoten Møtested: Kræmmervika Rorbuer Havets Helter Møtestart: Kl. 15:00 Styret Navn Tilstede Forfall Styreleder Bjørn Kjensli x Nestleder Anne

Detaljer

Presseprotokoll. Møtetype: Styremøte i Helse Nord RHF Møtedato: 14. desember 2011 kl. 8.30 Møtested: Helse Nord RHF s lokaler i Bodø.

Presseprotokoll. Møtetype: Styremøte i Helse Nord RHF Møtedato: 14. desember 2011 kl. 8.30 Møtested: Helse Nord RHF s lokaler i Bodø. Presseprotokoll Vår ref. 2010/916-108/012 Referent/dir.tlf.: Karin Paulke, 75 51 29 36 Sted/Dato: Bodø, 14.12.2011 Møtetype: Styremøte i Helse Nord RHF Møtedato: 14. desember 2011 kl. 8.30 Møtested: Helse

Detaljer

Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen 20140304-FJELLREGIONEN FAGFORBUNDETS SYKEHUSKONFERANSE 2014 1

Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen 20140304-FJELLREGIONEN FAGFORBUNDETS SYKEHUSKONFERANSE 2014 1 Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen 20140304-FJELLREGIONEN FAGFORBUNDETS SYKEHUSKONFERANSE 2014 1 HVOR Fjellregionen er området nord i Hedmark og sør i Sør-Trøndelag Består av 8 kommuner

Detaljer

REGIONALT BRUKERUTVALG - PROTOKOLL FRA MØTE 07062006

REGIONALT BRUKERUTVALG - PROTOKOLL FRA MØTE 07062006 Saksbehandler: Ingvild Røe, tlf. 75 51 29 09 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 09.06.2006 200300249-233 012 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: REGIONALT BRUKERUTVALG

Detaljer

Psykisk helsevern og TSB i Helse Nord Status og utfordringer. Geir Tollåli fagdirektør Helse Nord RHF

Psykisk helsevern og TSB i Helse Nord Status og utfordringer. Geir Tollåli fagdirektør Helse Nord RHF Psykisk helsevern og TSB i Helse Nord Status og utfordringer Geir Tollåli fagdirektør Helse Nord RHF Geografi 470 000 innbyggere = Ahus 87 kommuner 2 Helse Nord Nøkkeltall for psykisk helsevern og TSB

Detaljer

Organisering av lærlinger i Helse Nord

Organisering av lærlinger i Helse Nord Møtedato: 19. desember 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove C. Kristensen, 75 51 29 00 Bodø, 7.12.2012 Styresak 153-2012 Organisering av lærlinger i Helse Nord Formål/sammendrag I prosjektplanen

Detaljer

Styresak 2-2015 Godkjenning av protokoll fra styremøte 11. desember 2014

Styresak 2-2015 Godkjenning av protokoll fra styremøte 11. desember 2014 Direktøren Styresak 2-2015 Godkjenning av protokoll fra styremøte 11. desember 2014 Saksbehandler: Gro Ankill Saksnr.: 2015/464 Dato: 11.02.2015 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Protokoll fra styremøte

Detaljer

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling:

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling: Foreløpig protokoll Styremøte Helse Sunnmøre 22. juni 2010 Strategi 2020 Sak 45/10 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020 Adm. direktør si innstilling:

Detaljer

Vedtak: 1. Styret for Helse Finnmark HF godkjenner innkalling og saksliste. Sak 53/2011 Godkjenning av møteprotokoll av 27.

Vedtak: 1. Styret for Helse Finnmark HF godkjenner innkalling og saksliste. Sak 53/2011 Godkjenning av møteprotokoll av 27. Direktøren PROTOKOLL FRA STYREMØTE AV 26. OKTOBER 2011 Til stede: Styreleder Ulf Syversen Nestleder Irene Skiri Viggo Karlstad Ragnhild L. Nystad Torfinn Reginiussen Mona Søndenå Staal Nilsen Evy Adamsen

Detaljer

Styremøte 23. februar 2011

Styremøte 23. februar 2011 Styremøte 23. februar 2011 Sak 16-2011 Sak 19-2011 Sak 25-2011 Planlegging, prioritering og iverksettelse av store byggeprosjekter i Helse Nord side 1 Prosjekt desentralisering av kontroller rapport side

Detaljer

PROTOKOLL FRA MØTE I REGIONALT BRUKERUTVALG 8. FEBRUAR 2010. Regionalt brukerutvalg hadde møte i Bodø 8. Februar 2010

PROTOKOLL FRA MØTE I REGIONALT BRUKERUTVALG 8. FEBRUAR 2010. Regionalt brukerutvalg hadde møte i Bodø 8. Februar 2010 Saksbehandler: Arnborg Ramsvik, tlf. 75 51 29 23 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 11.02.2010 200800072-104 012 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: PROTOKOLL FRA

Detaljer

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN Saksbehandler: Tove Klæboe Nilsen, tlf. 75 51 29 14 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 15.6.2005 200300397-335 321 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 60-2005

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Godkjenning av protokoll fra styremøte 24. februar 2010

Godkjenning av protokoll fra styremøte 24. februar 2010 Møtedato: 26. mars 2010 Arkivnr.: 2010/242-3/012 Saksbeh/tlf: Karin Paulke, 75 51 29 36 Dato: 12.3.2010 Styresak 31-2010 Godkjenning av protokoll fra styremøte 24. februar 2010 Protokoll styremøte 24.

Detaljer

Fra administrasjonen møtte: Konst. adm. dir. Jan-Erik Hansen Økonomisjef Lill-Gunn Kivijervi Administrasjonskonsulent Laila Hansen

Fra administrasjonen møtte: Konst. adm. dir. Jan-Erik Hansen Økonomisjef Lill-Gunn Kivijervi Administrasjonskonsulent Laila Hansen Administrasjonen PROTOKOLL FRA STYREMØTE AV 4. OKTOBER 2010 Til stede: Styreleder Ketil Holmgren Nestleder Irene Skiri Staal Nilsen Ragnhild L. Nystad Ulf Syversen Mona Søndenå Torfinn Reginiussen Evy

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2013/2978-9

Frosta kommune Arkivsak: 2013/2978-9 Frosta kommune Arkivsak: 2013/2978-9 Arkiv: G00 Saksbehandler: Arne Ketil Auran Dato: 05.02.2014 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 10.02.2014 Kommunestyret 25.02.2014 Etablering

Detaljer

Styresak 50-2014 Referatsaker til styret

Styresak 50-2014 Referatsaker til styret Direktøren Styresak 50-2014 Referatsaker til styret Saksbehandler: Gro Ankill Saksnr.: 2011/2354 Dato: 06.05.2014 Følgende dokumenter legges frem som referatsaker for styret: 1. Protokoll styremøte Helse

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707, Tromsø Dato: 03.09.2009 Tid: 10:00

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707, Tromsø Dato: 03.09.2009 Tid: 10:00 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707, Tromsø Dato: 03.09.2009 Tid: 10:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

Oppsummering fra møter med DPSene Våren 2009

Oppsummering fra møter med DPSene Våren 2009 Oppsummering fra møter med DPSene Våren 2009 DPS konferanse i Tromsø 28. og 29. oktober 2009 Aina Irene Olsen Helse Nord RHF Noen bor i en bokstav, mens andre bor i en by Årets dialogmøter har hatt psykisk

Detaljer

Styremøte i Finnmarkssykehuset HF

Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Styremøte i Finnmarkssykehuset HF PROTOKOLL 28. mai 2015 Vår ref: 2014/173 Astrid Balto Olsen 28.5.2015 Side 2 Ulf Syversen Styreleder Til stede Kristin Rajala Nestleder Til stede Gudrun B. Rollefsen Medlem

Detaljer

Foretaksmøtesak 22-2014 Universitetssykehuset Nord-Norge HF omregulering av tomt og salg av eiendom (Åsgårdmarka)

Foretaksmøtesak 22-2014 Universitetssykehuset Nord-Norge HF omregulering av tomt og salg av eiendom (Åsgårdmarka) Møtedato: 29. august 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tor-Arne Haug, 75 51 29 00 Bodø, 22.8.2012 Foretaksmøtesak 22-2014 Universitetssykehuset Nord-Norge HF omregulering av tomt og salg av eiendom

Detaljer

PRESSEPROTOKOLL STYREMØTE 10. OKTOBER 2007

PRESSEPROTOKOLL STYREMØTE 10. OKTOBER 2007 Saksbehandler: Karin Paulke, tlf. 75 51 29 36 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 10.10.2007 200700010-85 012 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: PRESSEPROTOKOLL STYREMØTE

Detaljer

Styresak 31-2014 Referatsaker til styret

Styresak 31-2014 Referatsaker til styret Direktøren Styresak 31-2014 Referatsaker til styret Saksbehandler: Gro Ankill Saksnr.: 2011/2354 Dato: 13.03.2014 Følgende dokumenter legges frem som referatsaker for styret: 1. Tilbakemelding på styresak

Detaljer