GÅRDS- OG SLEKTSHISTORIE FOR TYSFJORD, BIND I GNR. 1 SKÅRNES NB. BILDE AV GÅRDEN

Transkript

1 GÅRDS- OG SLEKTSHISTORIE FOR TYSFJORD, BIND I GNR. 1 SKÅRNES NB. BILDE AV GÅRDEN Dette er den ytterste gård på nordsida av Skrovkjosen, men på yttersida (nordvest-) av gården ligg Sommarset med Sommarsetdalen som har vært brukt som sæter for gnr. 1, 2, 3 og 4. Her er også et parti med skog som er delt i teiger mellom disse fire gårdene. Yttergrensa av dette området er på Bremneset mot Valle i Efjorden i Ballangen, tidligere Lødingen, og innergrensa mellom dette partiet og Myrnes dannes av Sommarsetelva som kommer ned Sommarsetdalen fra Sildvågskaret. Skjellet mellom Skårnes og Sildvåg fortsetter fra Sildvågskaret ned til Sildvågodden. Navnet henviser trolig til Sildvågskaret eller skaret mellom Breiskartinden og Tuva (Vindskaret). Det har vært skrevet Schaarnes, Schornæs o.l. Det samiske navn for Skar er Skoarre. Bnr. 5 Elvebakk som er utskilt fra Myrset ligg i ytterkanten av Skårnes' gårdsområde mot Sommarsetelva, og bnr. 1 Skårnes ligg i innerkanten mot Sildvåg. Skårnes er i lista for "Offertold" 1665 anført som øde, og er ikke tatt med i Tienderegisteret. I matrikkelen 1666/67 er gården ført under Sildvåg, som Finnejord og Rydning. Den "Er nu u-leygt, och Bruges aff Siffuer Reersen (Sjur Reiersen) Skieluig. Kand være god for 1/2 våg ". Gården er også tatt med under Sildvåg, som da var brukt av Ole Reiersen og Ellef Reiersen. Skårnes er ikke tatt med i Mt. 1701, men var trolig også da underbruk under Sildvåg. Også i 1723 er Skårnes nevnt som underbruk under Sildvåg, som da står som nr. 87 i matrikkelutkastet. Manntallet for Ekstraskatten 1762 nevner en husstand på Skårnes, med 4 personer, 2 menn og 2 kvinner. Det samme manntallet for 1770 nevner 2 familier, med til sammen 6 mennesker. 2 menn og 4 kvinner. Ved Ft var her tre husstander med i alt 7 personer, 2 voksne menn og 3 kvinner i alderen 30 til 62 år, samt 2 barn 3 og 8 år gamle. I flg. forhandlingsprotokollen av 1818 blei gården da fullstendig utskilt fra Sildvåg; "Den anden Deel af gaarden Sildvaag med Skaarnæs (matr. 101) af skyld 12 mk proprietairgods, som bruges af en Opsidder (Jakob Arntsen), maa beholde Navn af Skaarnæs. Der paa saaes 3/4 Td byg som giver 3 fold. Kreaturholdet er 1 Koe, 1 Ungnød og 6 smaafæ. Jordbunden er sandig og tør, skrind til Høeavling og gaarden er tilligende fuld Brændeskov. Som fiskesæde er saavel Sildvaag som Skaarnæs at ansee som beqvemt beliggende". I matrikkelen av 1838 har Skårnes fått nytt matr.nr. 84 og løpenr. 155 i stedet for det gamle matr. nr Den gamle landskyld på 12 mk er endra til 2 ort 1 sk. Matr. av 1863, "Beskrivelse over Jordbrugene i Lødingens Herred", trykt 1869 har bare en bruker, Jakob Augustinussen. Ft angir også bare Jakobs husstand, til sammen 5 personer, 4 voksne og 1 barn, alder 5 til 60 år. I 1875 var her bare 2 voksne mennesker, 66 og 71 år gamle, og 2 barn 5 og 6 år gamle. Ved Ft var det hele 4 husstander på gården, med til sammen 35 personer, 17 menn og 18 kvinner i alder fra 1/2 til 70 år. Fiske var hovednæringa for mennene, men tre av dem hadde jord slik at de dyrka potet og korn, og to av dem hadde også krøtter. Her var fremdeles bare 1 bruk i 1907, og skylda er 1 mk 58 øre. Seinere er gården delt i 5 bruk.

2 Eierforhold Gården var som alle gårdene i Tysfjord statens eiendom til Hr. Jacob Parelius Schytte den fikk Kgl. skjøte på 12 mk i "Sildvaag med Skaarnes No. 101" for 48 Rdl. Dette gjalt antakelig bare Skårnes, for 5. mai 1840 fikk Peder Hansen Kgl. skjøte på 12 mk (1 ort 17 sk) i Sildvåg matr.nr. 85, Lnr september 1818 fikk Handelsm. Rasmus Christensen, Sandtorg auksjonsskjøte av på "alt utbudt jordegods i boet etter presteenka Madam Schyttes", deriblant denne eiendommen "som brukes av Jakob Arntsen". Christensen satt med den til sin død, og på fellesskifte etter han og kona 27. des blei eiendommen utlagt til dattera Bergitta L. Christensen. 13 år seinere solgte Bergittas mann Hans Stoltenberg, Fjelldal, eiendommen v/skjøte av 22. mai 1852 til Lars Torkildsen Hestnes for 63 Spd. Se ellers under brukere. Bonitet etc. I våre dager vil vi si at her er middels bonitet, jorda er i hovedsak mineraljord fra is- og elveavleiring og fra forvitring fra overliggende fjell. Ved Myrset det meste som fin sand og leire sterkt blandet med skjell og kalkrugl fra sjødyr. Se ellers under beskrivelsen foran.

3 Gnr. 1 Skårnes - bruksdeling - 12 mk.

4 Brukere Arne på Bremnes ga pundsleidang og stilte med hellebard og tessak i våpenmanntallet 1609, og ga 3 ort i husmannsskatt i Henrik på Bremnes ga 3 ort i husmannsskatt I 1613/14 ser vi at Henrik på Bremnes ga 1 pd. (fisk) i leidang. Enka på Bremnes satt i frelseskår 1616/17, og ga 1/2 pd fisk i leidang. Sivert på Bremnes ga 3 ort i husmannsskatt I 1616/17 satt han i frelseskår og ga 1/2 pd fisk i leidang. Jakob Larsen (Lauritzen) Aspenes er ført i Mt. for "Finde Leding" 1616/17 med 8 marks fiskes leie. Han var trolig far til neste bruker, Nils Jakobsen. Jakob svarte halv skatt 1616/17 med 1/2 Dlr. og like mye i "Den Svenske skatt". I 1620/21 ga han 1/2 Dlr i "Den Danske Søfinde Skatt" og like mye i "den Svenske skatt". Nils Aspenes betalte halv skatt, 1/2 Dlr., i 1645/46. I Tienderegisteret og lista for "Offertold eller Bordhold" 1665 er som første gård i Skrovkjosen ført "Røddingsgaarden" Aspenes. Oppsitteren Nils Jakobsen f.ca hadde dreve fiske i Troms Sogn der han ga 3 sperrer fisk i tiende, her ga han 1 pd i bordhold. Gården er også ført som nr. 1 i Manntallet 1665 og Nils er da oppgitt å være 71 år, altså f.ca Nils Skornes er ført i Mt. for "Finde Leding" 1616/17 med 6 marks fiskes leie. Han svarte 1 ort i skatt til "Norges Krone", og like mye i "Den Svenske skatt". I 1620/21 er det i Mt. flere med navnet Nils, men det er ikke oppgitt stedsnavn for noen så en må bare gjette kor de bodde. Nils Skornes er fremdeles ført i Mt. for finneskatten 1630/31, og ga 1 Dlr. til den "Danske Søefinne Skatt" og 1 Dlr til den svenske. Oppsitteren er kanskje identisk med den forrige. I lista for "Offertold" 1665 er Skårnes anført som øde, og er heller ikke tatt med i Tienderegisteret. I Mt er anført "Slaaes af finner", og i matr. 1666/67 er anført at gården brukes av Sjur Reiersen i Skjellesvik. Paul Svendsen var sønn av Svend Nilsen og Sigri i Sildvåg. Han blei gift ca med Marit Mikkelsdtr. og de oppholdt seg på Skårnes da de fikk døtrene Sigri f og Marit f Seinere bodde de på Hestnes, se der og under Sildvåg.

5 Nils Svendsen f.ca er i sjøfinneskattemanntallet 1748 ført som bruker av 6 mk i Sildvåg, og skattlagt med 1 ort. Nils var bror til Amund Svendsen, Sildvåg og Paul Svendsen Hestnes, som døde Deres foreldre må da være Svend Nilsen og Sigri i Sildvåg. Nils blei gift 1738 med Inger Jonsdtr. Tornes. Ho var datter av Jon Eriksen og Lucie Andersdtr. Inger og Nils er fra ca nevnt under Skårnes, og de fikk barna: 1) Ole f. 1740, død før ) Ane f. 1741, død ) Ukjent. 4) Svend f. 1744, død ) Ole f. Skårnes 1746, død ) Sigri f. Skårnes 1748, død ) Lucie f. Skårnes , død ) Ane f. Skårnes , (død ?). 9) Erik f. Skårnes , død s.å. 10) Gunnil f. Skårnes , død s.å. 11) Milla f Ved hennes dåp i 1763 er faren kalt Nils Jonsen, men det er uten tvil feilskrift, for Milla er også ført som deres 13. barn og her var ingen Nils Jonsen på den tid som var gift med Inger Jonsdtr. og hadde så mange barn. Milla blei gift med Anders Arntsen som overtok bøkselen av bruket. Tre av barna til Nils og Inger døde i 1750, og blei gravlagt 4 uker etter påske s.å. Barna var 9, 6 og 4 år gamle, og dette var et av de store koppeepidemiårene. I 1760 døde 2 barn på 6 og 3 år, og det var også et koppeår. Det har også vært flere barn, trolig dødfødte, for da Lucie blei døpt står det at ho var deres 10. barn. Det samme står ved Anes dåp i 1757, og ved Gunnils dåp 1761 står at ho var deres 13. barn. Nils Svendsen var lagrettesmann i I Mt. for ekstraskatten 1762/63 er en Nils Jensen oppført, men det må være feilskrift for Nils Svendsen. På gården var ellers drengen Jon Eriksen og tjenestejenta Ane Nilsdtr. I 1770 var fremdeles Nils Svendsen her med kona og dattera Ane Nilsdtr. "i stor armod", samt tjenestejenta Karen Andersdtr. Her var også en fattig husmann, Erik Nilsen og kona hans. Nils Svendsen døde i september 1782, 70 år gammel, og blei gravlagt 24. nov. s.å. Inger Jonsdtr. døde i juni 1789, 65 år gammel. Anders Arntsen f var sønn av Arnt Andersen og Marit Berntsdtr i Rørvik. Han fikk bøksel på 12 mk i gården "Skårnes eller Sildvåg". Anders blei gift med Milla Nilsdtr. f Hennes foreldre var Nils Svendsen og Inger Jonsdtr. Skårnes. Anders og Milla fikk barna: 1) Lucia f , død før 1800 (i april 1799 er ei Sigrie Andersdtr. 14 år død fra Skårnes, det kan være feilskrift for Lucia). 2) Nils f , død i mars ) Inger Maria f , heimedøpt av Jakob Jensen Inger d. før 1800, et pikebarn fra Skårnes blei begravd i des. 1791, 6 uker gl. 4) Ane Kirstina f Anders døde 1799 /1800 og skifte nevner bare enka Milla og ei eneste felles datter, Ane, 2 år gml. Formynder for henne blei Ole Østensen Undereide og lagverge for Milla var Finne Andersens.st. I skiftet er nevnt 1 fiskeskjå, 1 halvtredjeromsbåt, sildgarn, småliner og jukse. 2 kyr, 2 geiter og 3 sauer. Formuen var og gjelden Kreditorer: Thomas Weiglandt og Hans Eriksen Dybfest. Ved Ft består familien av Milla som var enke etter 1. ekteskap, "finneenke som bebor gård", og dattera Ane 3 år gml. Milla døde i Rørvik i sept

6 Jon Aanesen f i Ballangsmark var gift med Kirsten Finnesdtr. Jon og Kirsten er ikke nevnt i Ft. 1801, hverken i Lødingen eller Ofoten. Jons søster Boletta Aanesdtr. var gift med Finne Jonsen (Soadas) Kobvik i Efjord. Foreldra til Jon og Boletta (Botel) var Anut Eriksen og Kirsten Amundsdatter, samer som hadde sitt tilhold i Efjordog Ballangsmark fra ca I 1790-åra var Anut i Vargfjord. Jon fikk bøkselseddel av pastor Schytte på 12 mk i "gaarden Sildvaag med Skårnes". Kirsten og Jon fikk barna: 1) Ukjent. 2) Elen f.ca. 1801, d ) Anders f ) Maren f ) Gutt, f. juni 1817, d. 3 uker gml. Jon omkom på sjøen ved månedskiftet mai /juni 1818 sammen med den 15 år gamle drengen Paul Jakobsen. Skifte etter Jon s.å. nevner enka og de tre barna. Dattera Elen døde i Ulvik 1831, og skifte s.å. nevner mora og de to søsken Anders og Maren. Jakob Arntsen fra Haukøy f , var sønn av Arnt Jonsen og Ane Eriksdtr. Han blei gift med Anne Gurine Finnesdtr. f Ho var datter av Finne Andersen og Solvie Jakobsdtr. Undereide. Jakob fikk bøkselseddel av madam Schytte på 12 mk i Sildvåg med Skårnes. Jakob og Anne Gurine fikk barna: 1) Elen Katrine f ) Sofie Fredrikke f , gift med Kristen Peder Johannessen, Sandvik i Efjord. 3) Gjertrud Marie f , gift med enkemann, gårdbruker Ole Andersen, Sommerset, f. i Jemtland ca Hans far var Anders Jensen, Jemtland. 4) Arnt Johan f ) Anne Maria f ) Aronia f Anne Gurines mor Solvi Jakobsdtr. døde her i 1821, 59 år gml. Jakob kollsegla i november 1835 sammen med Anders Jonsen Indal, Skjellesvik. Skifte viser at boet var fallitt, og bare enka er nevnt ved navn. Hennes laugverge var handelsmann Nordbye, og som formynder blei oppnevnt Jakob Winter Leiknesbø. Jakobs mor Ane Eriksdtr. døde her først i oktober 1827, 59 år gammel. Matr.nr. 84 Lnr. 155 Skårnes 12 mk, seinere 2 ort 1 sk. Jakob Augustinussen f var sønn av Augustinus Larsen og Anne Dorthea Nilsdtr. Hestnes. Han blei gift med Gjertrud Margrethe (Marie) Paulsdtr. 28 1/2 år (f.ca. juni 1804), d. på Ytre Skarberg Ho blei konfirmert fra Repvik 1823, 19 år gml. og det står i alle notater at Gjertrud var f. i Lødingen, men dåpen kan ikke finnes i kirkeboka (Gjertrud Marie Paulsdtr. Repvik fikk barnet Peder Andreas Pedersen f med Peder Andreas Johansen, som tjente i Kjerringvik. Den 26. juni 1829 fikk ho barnet Nille Marie Rener, med Johan Andersen som tjente i Barøy). I 1833 var Gjertrud nevnt i skiftet etter hennes moster Johanna Anfinnsdtr. Sandnes i Tjeldsund (f.ca. 1766, men finnes ikke i Ft. 1801) d. 1832, som var gift med Amund Olsen. Jakob og Gjertrud fikk barna: 1) Johanna Kirstine f , gift 1864 med Amund Mathias Eriksen Ytterstad. 2) Anfind Esekias f , død ) Kristense (Kristine) Marie f , gift 1858 med Nils Johan Eriksen Ytterstad.

7 Jakob og Gjertrud bodde her som inderster til 5. september 1836 da Jakob fikk bøkselseddel av Rasmus Christensen Sandtorg på 12 mk i Skårnes. Han er seinere ført her som gårdbruker og leilending ved Matr og 1863 ("Beskrivelse over Jordbrugene i Lødingen" trykt 1869). I denne beskrivelse er eiendommens areal oppgitt å være 20 mål åker og eng. Utsæden var 1 t korn og 4 t potet som begge ga 5 fold. Høyavlinga var ikke oppgitt, men husdyrbestanden var 1 hest, 2 kyr og 16 småfe. Havnegangen var tilstrekkelig, gården var lettbrukt og skogen taksert for 20 Spd. Skylda foreslåes auka til 2 ort 14 sk. Jakob dreiv også bl.a. sildefiske, og ved et høve blei 2 av garna hans stjålet på Fuglfjorden. Han fant imidlertid garna igjen hos dem som hadde tatt dem, det blei forhør og tyvene tilsto sin brøde. Ved Ft besto husstanden av husfaren og kona, deres dattersønn Andreas Nilsen f. 1860, samt 2 tjenere: Peter Sivertsen ugift, f.ca og Jakobs søster enka Ingeborg Augustinusdtr. f Gården fødde 1 hest, 4 kyr, 11 sauer og 10 geiter. Utsæden var 1 t bygg og 4 t potet. I 1875 var Ingeborg budeie hos Lars Eliassen i Valvåg, og døde på Vaage i Ved Ft var det 4 personer i husstanden, nemlig Jakob og Gjertrud, pleiesønnen Andreas Ingvald Nilsen f og drengen Peder Johan Pedersen f som også dreiv fiske (Peder Johan var sønn av Jakobs datter Johanna og ungkar Peder Johnsen fra Presteide i Hamarøy. Han vokste opp på Ytterstad og blei seinere gift og bosatt på Ramstad). Jacob dreiv jordbruk og fiske, og hadde en utsæd på 1 t blandkorn og 4 t potet. I husdyrbestanden var det litt forandring, her var nå 1 hest, 2 kyr, 1 kalv, 15 sauer og 7 geiter. Jakob Augustinussen døde , og ved Ft oppholdt Gjertrud seg som enke på Ytterstad hos dattera Johanna og hennes mann Amund Eriksen. Se også under Hestnes. Bnr. 1 Skårnes 1 mk. 58 øre Eliseus Larsen f var sønn av Lars Torkildsen og Berit Andersdtr (Gabbla). Skårnes /Hestnes. Han blei gift med Anna Knutsdtr. f i Buksnes i Lofoten. Hennes foreldre var Knut Jakobsen og Martha Johannesdtr. som var kommet fra Hosanger via Lofoten til Ulvik. Eliseus og Anne fikk barna: 1) Martha Kristine f , døde ugift på Skårnes i ) Laura Jensine f , gift med Anton Sildvåg. 3) Eline Amalie f , ugift. Var syk og innlagt i pleieinstitusjon. 4) Johan Julius (Skårnes) f , gift med Anna Seljenes. 5) Ludvig Hilmar (Skårnes) f , gift med Anna Sivertsen fra Kaldvåg, se under bnr. 3 Brattli. 6) Knud Martin f , d ) Charlotte Marie (Kaia) f , gift med Hagbart Eide, se under bnr. 4 Nyvoll. 20. mai 1881 skreiv Eliseus ut kårbrev til Gjertrud Margrethe Paulsdtr. på et årlig kår kr. 60.-, "paaheftet denne eiendom". Eliseus er ført som oppsitter på bnr. 1 på Skårnes i Matrikkelen 1891 og Her var han også ført under Ft. 1900, og familien besto da av foreldra og de fem barna Martha, Eline, Johan, Ludvik og Charlotte. 15. mai 1909 blei det tinglyst en obligasjon dat. 6. februar 1909 fra Eliseus Larsen til H. Bech Skarberg, med pant i denne eiendom. 20. september samme år blei bnr. 2 Myrset skilt ut med 53 øre. Dermed var det igjen 1 mk. 5 øre. Anna Knutsdatter. døde av tuberkulose, og eldste dattera Martha overtok som husbestyrer, Laura f var syerske og de to sønnene Johan og Ludvik fiskere. Eliseus døde , og 12. august 1921 ga "de eneste og selvskiftende arvinger etter Eliseus

8 Larsen" skjøte til arvingene Johan Larsen og Charlotte Larsen, mot panterett for 1/6 av verdien til Martha Larsen, eller kår til henne etter eget valg. Dette blei sletta for bnr. 4 i 1938 og for bnr. 3 i I november 1936 blei eiendommen delt i tre like store deler ved at bnr. 3 Brattli 35 øre og bnr. 4 Nyvoll 35 øre blei utskilt, så det blei igjen bare 35 øre på hovedbruket. I henhold til makeskifteskjøte av blei Johan Larsen eier av denne eiendommen, Ludvik Larsen fikk bnr. 3 Brattli og Charlotte Eide fikk bnr. 4 Nyvoll. NB. Bilde nr. 4: Tekst: Huset til Johan Skårnes, Bnr. 1. Bildet utlånt av Judith Hansen Bnr. 1 Skårnes 35 øre Som nevnt ovenfor fikk Johan Larsen f makeskifteskjøte på eiendommen i Johan blei gift med Anna Jakobsdtr. f Ho var fra Seljenes og datter av Johanna Johannesdtr. og Jakob Johansen. Johan og Anna brukte Skårnes som slektsnavn, og de fikk barna: 1) Judith Jakobine f , gift med Hilmar Hansen fra Dragvik i Evenes. Bosatt i Dragvik og har barna Aina, Lodve, Marit og Gunstein. Judith hadde sønnen Eivind før ekteskapet, han blei sjømann som sine onkler og seilte utaskjærs i mange år. 2) Erling Annar Leif f , ugift. Seilte i utenriksfart og omkom hausten ) Knut Martin f , seilte også i utenriksfart i mange år. Han blei gift med Rigmor fra Oslo og bosatt på Korsnes. Han har sønnen Knut -Morten. 4) Hårek Gjermund f , seilte også ute i mange år før han blei gift og bosatt på Odda i Hardanger. De har 5 barn: Eli, Anne, Johan og tvillingene Margrete og Katrine. 5) Ruth Laila f , var gift med Sverre Hågensen og bosatt på Eidet. De fikk 4 barn: Greta, Svein -Arne, Alf - Johan og Stig. Sverre døde i 1968, og Ruth flytta da til Leiknes. 6) Jens Arnstein f. f , seilte som sine brødre utenriks i mange år. Han blei gift med Floo fra Lima i Peru og bosatt der, De har barna Mahell og Solveig. 7) Asbjørg Ingrid Johanna f , gift med Erling Myrvang fra Gildeskål. Bosatt der og har 4 barn; Arnt-Eirik, Ellinor, Martha og Edwin. 8) Karstein f , var også sjømann og seilte ute i flere år før han blei gift og bosatt i England. Han var først gift med Lillian fra Liverpool, og de fikk barna Julie og Karsten. Han er nå gift med Pat, og bor i Winsford. Johan Skårnes dreiv jordbruk og fiske, og er i 1922 ført i merkeregisteret som parteier i den åpne motorbåten N 2 TF "Ørn" bygd i Den var 26,4 fot og hadde 5 hk "Aktiv" motor. I kjøpte Johan og Ludvik motorbåten "Sjøblomsten" N 100 TF, som var ca. 28 fot og hadde en 6 hk Wickman motor. Ludvik og Johan eide også en ca. 33 fots åtring uten motor, som blei brukt til lossement under Lofotfisket og ellers hvis det var langturer. Tung å dra på, men god å ha. Sjølsagt hadde de også robåt på gården, en to-ogenhalv-roms (halvtriroring) nordlandsbåt, "kjeksen" som ennå skal være på gården. Johan og Anna brukte å ro søndagsturer over fjorden til Seljenes og besøke Annas familie. Ellers var det jo å gå eller ro til skolen, på handel eller til naboene. Johan og dattera Judith rodde til Revelsøy for å kjøpe en halv sekk mel (50 kg), som de skulle få 50 øre billigere enn i Skjellesvik eller Skarberget. På turen passa de på å fiske også så de hadde nok til flere

9 middager. De hadde en brønn ved huset, men den blei fort tørr, og da måtte vannet bæres i motbakke. Klæsvask måtte skylles i sjøen og så vries opp i litt varmt vann før den blei hengt til tørk. På gården hadde de hesteredskaper; vogn, slede, plog, harv osv., men ikke for nok til å fø hest, så den måtte lånes når det trengtes. Det var knapt nok med for til kyr og sauer, så tang og ris måtte også brukes. Det blei dyrka litt korn på gården, men det var lang vei til mølla når de skulle ha det malt. Om våren var det vedhugst, med flekking av never og bork. Nevra, som skulle brukes til underlag for torva på taka til våningshus, stabbur, eldhus, sommerfjøs og naust, blei lagt i pene stabler. Borken blei tørka og knust, for seinere å brukes til barking av fiskeredskaper. I 1924 blei det satt opp ny fjøsbygning på bruket. Til tak blei det brukt bord innsatt med steinkulltjære, dette blei smurt hvert år for å holde seg tett. I blei dette taket fjerna og erstatta med bølgeblikk. Bordene som blei revet blei brukt til å bygge stabbur og sommerfjøs. Johan Skårnes døde og Anna Skårnes fikk uskiftebevilling. Anna Skårnes døde , og seinere er hennes arvinger eiere av bnr. 1. NB. Bilde nr. 2: Tekst: Innbæring av tørrhøy på Skårnes, Jens Skårnes med høybøra, i forgrunnen Eivind Skårnes og Aina Hansen. Bildet utlånt av Judith Hansen Bnr. 3 Brattli 35 øre, utskilt fra bnr. 1 Ludvig Larsen f fikk ved makeskifteskjøte hjemmel på bruket. I 1953 blei tinglyst attest om at Ludvig Larsen og Ludvig Skårnes er den samme. Ludvig blei gift med Anna Sivertsen fra Kaldvåg, Hamarøy. Ho var f og datter av Andreas Sivertsen og Mathilde f. Andersen. Anna og Ludvig Skårnes fikk 5(?) barn: 1) Astrid f. 1935, bosatt på Gjerdrum. Astrid hadde dattera Lill -Wenche. Astrid døde ) Margith f. 1937, gift med Trygve Johnsen, Mongstad og bosatt der. De fikk barna Anne -Linda og Frank. 3) Leif f. 1939, gift i Oslo, 2 barn. 4) Reidun f. 1941, gift og bosatt på Hamar har 1 barn. Ludvig dreiv jordbruk og fiske, sammen med broren Johan eide han flere båter, bl.a. M/B "Sjøblomsten" ca. 28 fot. Ludvig Larsen (Skårnes) sto ennå pr som eier av bruket. Ludvig døde , og seinere er Leif Skårnes, Oslo, ført som eier. Anna Larsen Skårnes døde mens ho var hos dattera på Mongstad og blei begravet der. NB. BILDE: Motorbåt "Sjøblomsten" N 100 TF med jolle og lettbåt nedafor Skårnes. Skjellesvik og Ulvik i bakgrunnen. Bildet utlånt av Judith Hansen.

10 Bnr. 4 Nyvold 35 øre, utskilt fra bnr. 1 Ved makeskifteskjøte fikk Charlotte Eide hjemmel på eiendommen. Charlotte var f , og datter av Anna og Eliseus Larsen. Ho blei gift i Prince Rupert, Britisk Columbia, med Hagbart Pareli Angel Eide f Han var sønn av Johan A. Pedersen og kona Anna Larsdtr. på Eide bnr. 3. Charlotte kom heim fra Amerika i 1963, og Hagbart kom tilbake i 1968, se i Årbok Charlotte og Hagbart fikk ingen barn, og adopterte Per f Han blei gift med Erna Hanssen, Helland. De er bosatt på Helland og har 4 barn. Sammen med broren Knut Hestnes eide Hagbart M/S "Hølje" som gikk i sementfrakt. I flg. merkeregisteret 1922 var N 27 TF "Hølje" bygd i 1898, 51,8 fot lang og hadde 16 hk "Dansk-Thor" motor. Se mer om Hølje i Årbok Charlotte Eide er pr ført som eier, men døde i 1971 og Hagbart og Per Eide fikk hjemmel på bruket ga Hagbart skjøte til Per Eide på sin del av eiendommen, med borett, så Per nå hadde hjemmel til heile bruket. Hagbart døde Boretten til Hagbart og Charlotte blei sletta i h.h. til dødsattest I mai 1983 overdro Per eiendommen til Aase Eide Strømsnes f Bnr. 2 Myrset 53 øre, utskilt fra bnr. 1 Myrset er det bruket som ligg lengst vest under matrikkelgården Skårnes, men utafor Myrset ligg plassen Sommarset med Sommarsetdalen (se under husmenn og andre). Eliseus Larsen ga skjøte på Myrset (tgl.) til brødrene Johan og Johannes Larsen (Gabbla). Disse to var søskenbarn til Eliseus, idet far deres var bror til Eliseus' mor Berit Larsdtr (Gabbla). Johannes Olai Larsen (Gabbla) f er den ugifte fiskern som ved Ft oppholdt seg hos broren Andreas, og i 1910 hos Johan. Han var i likhet med brørne Andreas og Johan født på Furnes i Efjord, men etter farens død i 1874 bodde de sammen med mor si i Finnvik. Johan Edvard Larsen (Gabbla) f på Furnes i Efjord var sønn av Lars Andreas Andersen (Gabbla) (f i Ulvik) og Trine Lavine Johannesdtr. Furnes i Efjord. Han oppholdt seg på Valle da han blei gift med Tora Kristine Monsdtr. f Hennes foreldre var Mons Johan Monsen og Katrine Bergitte Pedersdtr., Bukta i Kanstadfjord (Katrine Bergitte var f. ca i Evenes og oppholdt seg hos dattera da ho døde her ). Før ekteskapet hadde Tora dattera Klara Henriette Millaug Edvinsdtr. f på Valle. Hennes far var snekker Edvin Knudsen fra Helgesgaard i Kvikne f Johan og Tora fikk barna: 1) Lovise Therese (også skrevet Louise) f på Valle. 2) Kristian Reidar Angel f på Valle. 3) Borghild Magdalena Jonette f på Valle, gift Pettersen. 4) Johan Thoralf f på Myrset i Tysfjord. 5) Kaare Albertus Mørk f ) Valdemar Emil f ) Magnhild Kathrine Elfrida f ) Heierdahl f , død ) Arne f , gift med Aslaug f Bodde først på Myrset, seinere på Finnsnes. 10) Halfdan Karoli f var ugift sjømann og siste kjente bosted var Danmark.

11 De 3 første barna var som vi ser født på Valle, men i 1897 er familien bosatt på Skårnes. Ved Ft besto husstanden av foreldra og de 7 barna, samt Tora's mor Katrine Pedersdtr. f i Ofoten, som var enke og hjalp til i huset. Ho døde på Myrset Johan dreiv fiske og jordbruk og hadde både krøtter og korn/potet- utsæd. I 1910 besto familien av foreldra og barna Kristian, Borghild, Johan, Kaare, Valdemar, Magnhild, Heierdal, Arne og Halfdan. Sønnen Kristian nevnt som notfisker. Johan Edvard Larsen døde og Tora satt videre i uskifte til ho døde ca Skifteretten i deres bo ga skjøte til barna: Lovise, Kristian, Thoralf, Kaare, Waldemar, Magnhild, Arne, Halvdan og Borghild på en ideell halvdel av eiendommen (den andre halvdelen var Johannes Larsens). 15. april 1941 ga Kristian Myrseth f skjøte til søstera Lovise Myrseth på sin 1/18 av eiendommen. I 1943 blei eiendommen delt i to like store deler, det fraskilte bruk fikk bnr. 5 og navnet Elvebakk, skyld 26 øre. Dermed var det 27 øre igjen på dette bruk. Fremdeles var de to eiendommene i felleseie mellom Johannes Larsen og de ovenfor nevnte arvinger etter Johan Larsen (Myrseth) blei det holdt makeskifte mellom eierne av denne eiendom og bnr. 5 Elvebakk. De etterfølgende fikk da hjemmel til dette bruk: Lovise Myrseth, Thoralf Myrseth, Kaare Myrseth, Waldemar Myrseth ved enka Anna (skifte v. Steigen Skifterett) og deres umyndige fellesbarn Thorleif, Asbjørn og Marie Louise, Arne Myrseth, Halvdan Myrseth, Borghild Pettersen og Magnhild Johannessen. Kaare Myrseth døde samme år, og skifteretten i hans bo ga skjøte til søstera Louise Myrseth på hans del i eiendommen. 19. januar 1961 ga de øvrige eiere Arne, Halvdan og Toralf Myrseth, Borghild Pettersen, Magnhild Johannessen og Waldemar Myrseth's arvinger skjøte til Lovise på deres ideelle deler i eiendommen. Dermed var Lovise eneeier av gården. Bnr. 2 Myrset 27 øre Louise Myrset (Gabbla) sto ennå pr som eier av bruket. Lovise var ugift og hadde vel i god tid skrevet testamente, for etter hennes død ga skifteretten i hennes bo, den skjøte på ideell 1/5 av eiendommen til Trastad Gård og de andre 4/5 til Norsk Selskap til Skibbrudnes Redning. Ideell halvdel av bnr. 2 Myrseth /fra 1943 bnr. 5 Elvebakk Eiendommen grenser i nord mot Sommarsetelva og har ei strandlinje på ca. 350 meter til Langnes der skjellet mot bnr. 2 Myrset begynner. Andreas Tobias Larsen (Gabbla) f På Furnes i Efjord, var bror til Johan og Johannes. Han oppholdt seg på Eidet da han blei gift med Anne Helene Lund Fredriksdtr. f Hennes foreldre var Fredrik Fredriksen og Sissel Marie Olsdtr. Ytre Skarberg. Selv om Andreas ikke var gårdbruker tar vi ham med her da han i flg. Ft hadde hus her, og broren Johannes bodde som losjerende hos ham. Trolig eide Andreas og Johannes huset i lag. Andreas og Anne Helene fikk barna: 1) Bjarne Hilmar Lind f , ugift. 2) Lydia Helmine Agnette f , ugift men hadde sønnen Bjarne Storhaug f. 1919/20, d. i Lillestrøm Faren hans var fra Å i Lofoten. Bjarne hadde sønnen Arnulf f.ca ) Sigrun Fredrikke f , gift med Ole Winther fra Selsøy /Øksnes i Lødingen Vestbygd. Bosatt på Lillestrøm

12 der Sigrun døde Sigrun og Ole Winther fikk 2 døtre. 4) Hildur Jensine f , oppfostra hos Johannes Hågensen på Eidet. Ho blei gift med Bernhard Svanstrøm. 5) Asle Hagbart (Larsen) f , kom først til Mathilde og Oluf Lysvold, seinere til Ytterstad. Han var deretter ei tid hos mora som hadde fått seg tjeneste i Trøndelag. Asle kom som voksen tilbake til Ytterstad, han var ugift og hadde fast arbeid på fiskebruket på Kjeøy. Bosatt på Ytterstad til sin død ) William Julius Kristoffer f var pleiesønn hos Marie og Johan Eide, og døde i Honningsvåg 19..? 7) Josefa Ingvalda Oleanna f , oppfostra hos Edvard Olsen, Tysnes, fra ho var 1 år. Josefa blei gift med Sverre Fikke, Hamarøy, og fikk 2 døtre: a) Hjørdis Nikoline Laila f , gift med Odd Dahl, Stamsund. b) Anne Helene f , gift med Åge Anders Rygge. Ved Ft besto husstanden av foreldra og de fire barna som var f. før tellinga, husfarens mor Trine Johannesdtr. f. 1838, enke "hørende til familien, hjelper i huset", tre ugifte fiskere Johannes Larsen (Gabbla) f i Lødingen, husmoras bror Fredrik Simon Fredriksen f i Tysfjord og Edvard Jensen (besøkende) f i Hamarøy, men bosatt på Skarberg. Andreas var fisker, og det er ikke anført at han hadde krøtter eller utsæd av noe slag. Andreas Tobias Larsen fikk tuberkulose og døde , bare 42 år gammel og familien blei spredt. Barna blei bortsatt, Anne Helene flytta herfra før 1910, og tok seg tjeneste i Trøndelag. Eiendommen blei i 1943 skyldsatt som bnr. 5 Elvebakk. Som nevnt under bnr. 2 Myrseth ga Eliseus Larsen skjøte (tgl) til brødrene Johan og Johannes Larsen (Gabbla). Ved Ft var Johannes ugift og oppholdt seg hos broren Andreas som hadde hus på eiendommen. Johannes Larsen Myrseth (Gabbla) var f på Furnes i Efjorden, og sønn av Lars Andreas Andersen (Gabbla) og Trine Lavine Johannesdtr. Ennå i 1910 var fisker og arbeider Johannes Larsen ugift. Han blei gift med Albertine Sofie Berg f oppvokst på Seljenes. Hennes foreldre var Johanna Johannesdtr. og baker Marcus Berg fra Lødingen. Johanna hadde barnet med seg da ho flytta fra Lillevåg i Efjord til Seljenes, og Albertine var ved Ft ført som stedatter hos Jakob Johansen og Johanna Johannesdtr. Seljenes. Johannes dreiv fiske og forefallende arbeid. Han og Albertine fikk barna: 1) Lyder f , gikk til sjøs og var sjømann hele sitt yrkesaktive liv. Han bodde i 1998 på Aldershjem for Krigsseilere på Stavern. 2) Johanne Teodore (Lillemor) f blei gift med Arne Johnsen og bosatt i Mosjøen. Familien flytta til Narvik, Albertine Myrseth døde av tuberkulose 1921/22? Huset til Johannes brant ned under krigen. Johannes levde til Ved makeskifteskjøte fikk Johanne Johnsen og Lyder Myrseth hjemmelen til denne eiendommen. Fem år etter overdro Lyder sin 1/2 av bruket til søstera Johanne Johnsen ved gaveskjøte dat Bnr. 5 Elvebakk 26 øre, utskilt fra bnr. 2 Johannes Larsen (Myrseth) (Gabbla), Louise, Thoralf, Kaare, Waldemar, Magnhild, Arne, Halfdan Myrseth og Borghild Pettersen er ført som eiere.

13 Johanne Teodore Myrseth (Gabbla). f blei gift med Arne Johnsen f fra Narvik. Arne Johnsen var lokfører og de bosatte seg i Mosjøen. Johanne var ekspeditør i Mosjøen Bokhandel til ho gikk av med pensjon. De fikk barna: 1) John-Eirik f , rørleggermester, gift med Inger Johanne Hyttebakkk. Bosatt i Mosjøen og har barna Sissel og Arne. 2) Svein f , gift med Beth Bjørnå og bosatt i Mosjøen. De har barna Kine og Ronny. 3) Liv f , gift med markedssjef Ivar Arne Hagfors og bosatt i Mosjøen. De har barna Eskil og Ole Kristian. Arne Johnsen døde , og Johanne Teodore Johnsen døde I henh. til skifteattest blei registrert hjemmelsovergang til John Eirik Johnsen, Svein Johnsen og Liv Hagfors. Husmenn og andre Drengen Jon Eriksen som i 1762 var hos Nils Svendsen, var sønn av Inger Jonsdtr.'s søskenbarn Erik Olsen Losvik. Tjenestejenta Karen Andersdtr. som i 1762 var hos Nils Svendsen, var datter av Inger Jonsdtr.'s søster Kirsten i Grunnfjord. Erik Nilsen f.ca blei først gift med Sigri Mathisdtr. f.ca. 1729, konf år fra Skrovkjos. (en Erik Nilsen 25 år blei konfirmert fra Skrovkjos i 1751). Erik og Sigri bodde i Sildvåg og fikk 2 barn, men det første døde kort tid etter fødselen. Nr. 2 var: Elen f , blei gift med Erik Mikkelsen, se nedafor. Sigri Mathisdtr. døde 1. desember 1759, og Erik blei 21.s. e.tr trolova og seinere gift med Kirsten (Kirsti) Hansdtr. Tornes (ei Kirsti Hansdtr. 20 år, konf. fra Skrovkjos 1758). Ved Mt. for ekstraskatten 1762/63 bodde Erik og Kirsten som husmannsfolk på Undereidet. De fikk barna: 1) Nils f ) Sigri f. i Sildvåg , d. samme år. 3) Hans f på Skarberg. 4) Aane f i Skrovkjosen. Han tjente i 1801 hos Nils Aanesen på Grundvollmo. I Mt. for ekstraskatten 1770 er Erik og kona fremdeles ført som fattige husmannsfolk her på Skårnes. Da Erik døde 40(?) år gammel var hans oppholdsted ført som Sildvåg, se der og under Undereide. Enka Kirsten blei oppattgift med Erik Mikkelsen. Se også under Sildvåg og Undereidet. Erik Mikkelsen, i flg. Ft f.ca Alderen er trolig feil, og han var antakelig sønn av Mikkel Olsen og Berit Olsdtr. i Skjellesvik, og var da født 1745, konf fra Hestnes 18 år. "Finnedrengen" Erik blei gift første gang med "finneenka" Kirsten Hansdtr. f.ca som da oppholdt seg i Kalvik. Hennes forrige ektemann var Erik Nilsen. Erik Mikkelsen og Kirsten oppholdt seg i Kalvik, og fikk barna:

14 1) Erik f. i nov. 1774, d. før ) Mikkel f i Kalvik, kalt Erik i skiftet etter mora det er vistnok han som tjente hos Jakob Sidenius på Ness i Lødingen i ) Mikkel f i Kalvik, kalt Nils i skiftet etter mora Kirsten døde i august 1789, og skiftet 4. aug nevner enkemannen Erik og 2 sønner, Erik 12 år og Nils 8 år. Erik blei gift 2. gang med Elen Eriksdtr. f Ho var datter av Erik Nilsen og Sigri Mathisdtr. Erik og Elen fikk dattera Erika, f. i nov i Kalvik, ho blei gift med Jakob Jakobsen Grundfjord (Fagernes). Ved Ft besto familien av foreldra og dattera Erika. Erik er ført som jordløs husmann "som nærer sig af søen". Erik Mikkelsen døde i september 1803, 70 år gammel. Elen døde "sottedød" i Grundfjord , 70 år gml. "hos svigersønnen Jakob Jakobsen". Se også under Kalvik. "Svensk fjellfinn" Finne Paulsen og Maria Andersdtr. oppholdt seg på forskjellige steder i Ofoten /Tjeldsund /Lødingen og Tysfjord. De var i Hellemofjord da de fikk barnet: Ole Andreas f , heimedøpt av Anders Iversen. Blant faddrene var Gulbrand Paulsen og Barbro Amundsdtr. Sildvåg. Maria var trolig andre kona til Finne, for han blei gift i Evenes 1774 med Elen Andersdtr., og de fikk bl.a. dattera Anne f i Ofoten, død her på Skårnes i desember Sønnen Paul var f i Tjellemark i Ofoten, konf. i Evenes Paul Finnesen oppholdt seg her på Skårnes da han blei gift med "Finnepigen" Kirsten Nilsdtr. Ved vielsen er Pauls navn feilskrevet i Kirkeboka som "Finne Paulsen". Paul og Kirsten oppholdt seg også på forskjellige gårder i området, trolig som gjetere. De var også i Vesterålen, på Andøya. De er beskrevet under Valvåg i Tjeldsund og Øksnes (Halvardøy) i Lødingen. Der var muligens flere barn, men vi har ikke registrert flere. Familien finnes ikke i Ft i Lødingen /Tjeldsund eller Ofoten. Finne Paulsen døde her i mars 1816, 80 år gammel. Han var altså f.ca hvis den oppgitte alder er rett. Anders Jonsen f var sønn av Jon Hansen Valle og kona Anne Andersdtr. Anders blei gift med Ane Maria Larsdtr. f.ca. 1771, som da oppholdt seg på Valle. Anders fikk husmannsseddel av Jonas Jonassen på livstid, for å bosette seg på Valle "hvor han skal nyde sædeland til 1/2 t korn og 1 våg rug, for til 1 ko og 6 smaa kreaturer mot aarlig aa svare 8 dagers arbeide". Ved Ft bodde imidlertid Anders og Ane Maria på Skårnes som "jordløs husmann som nærer seg med fiske" fikk Anders bøkselseddel av pastor Jakob Parelius Schytte på 1 pd 9 mk i Storjord. Anders døde visstnok på Storjord , 71(!) år gammel. Enka Anne Larsdtr. 73(!) år, døde på Leiknes. Se også under Storjord. Kristian Nilsen f på Hustad, var sønn av Nils Christiansen Schnitler og Dorthe Jonsdtr. Kristian tjente på Lødingen prestegård i 1801 og da han blei gift med Elen Pedersdtr. som tjente samme sted. I flg. Ft var ho f.ca. 1777, men det kan være feil og ho var kanskje f som datter av Peder Nilsen og Ane

15 Larsdtr. Kanstadfjord. Før ekteskapet fikk Kristian barnet Reiert f med Ane Kristoffersdtr. Hesten. Kristian og Elen fikk barna: 1) Berit Lucia f på Skårnes. 2) Jakob Parelius f på Skårnes. 3) Per (Peder) f på Skårnes, blei gift med Elen Marie Knudsdtr Begge tjente på Tømmerås hos Peter Berg. Peder vistnok d. på Barøy av nervefeber. 4) Marit f i Sildvåg, heimedøpt av Jakob Mikkelsen. Det fremgår av barnedåpene at familien har bodd på Skårnes mellom 1802 og 1821, så vi fører dem opp her. Kristian Nilsen døde "sottedød" i Sildvåg i mai Ole Knutsen blei gift ca med Maren Finnesdtr. Da de fikk sitt første barn var deres oppholdssted Skårnes, men 4 år etter var de på Vaage på Tjeldøya. To barn er kjent: 1) Elen f på Skårnes. 2) Anders f på Vaage på Tjeldøy. (Se også under Lysvold Knut Olsen gift med Ane Finnesdtr.) Husmannsplass, Sommerset (under bnr. 1) Plassen ligg utafor Myrset, i det området der gårdene Skårnes, Sildvåg, Hestnes og Eide har skogteiger. De hadde også seterbruk her, se Årbok for Tysfjord Bastian Kornelius Johansen f i Manger, Bergen stift, blei gift med Emelie Danielsdtr. f på Haugen i Efjord, datter av Daniel Hartvigsen og Åshild Dorthea Hansdtr. Bastians far var Johan Olai Pedersen Sylte. Mor til Bastian het Elen Sofie Olsdtr. og var født i Nordvåg i Hamarøy. 25. mai 1859 var det dobbeltbryllup på Gilseng i Hamarøy, da gifta den 19 år gamle Elen seg med nevnte Johan Olai Pedersen fra Bergen. Han var da matros ombord på "Lina Maria". Det andre brudeparet var Elens søster Jonetta som blei gift med Hans Iversen Gilseng. Det må ha gått dårlig med å være sjømannskone, for bare etter et par år kom Elen heim til foreldra på Gilseng med lille Bastian. Ho var da med barn igjen og fødte sønnen Olaf Johansen der i I 1875 hadde ho måttet sette bort begge barna til oppfostring, og Bastian var kommet til Andreas Kristensen og Bertine Hansdtr. i Indre Skarberget. Elen Olsdtr. var da i tjeneste på Kalstad, mens Bastians bror Olaf blei oppfostra på Hamsund. Elen Olsdtr. blei aldri skilt, men bodde resten av sitt liv i Hamarøy. Bastian oppholdt seg på Haugen ved vigselen. Han og Emelie fikk barna: 1) Anne Helmine f på Haugen i Efjord, død på Skårnes. Foreldra var da omtalt som inderster. 2) Hans Emil f på Haugen. 3) Albert Kornelius f på Myrset. 4) Ågot Dorthea f på Skårnes, må være død før ) Ågot Dorthea f på Myrset. 6) Eline Josefine f på Myrset (ved dåp og konfirmasjon er stedet kalt Sommerset), d. på Aspenes i Efjord i spanskesyka. Ho blei gift i Lødingen med John Olaus Aspenes. 7) Dina Eline Amalie f på Sommerset. 8) Bernhard Emil f på Sommerset, konf fra Myrset. 9) Hilmar Anthonius f ) Einar Amandus f ) Olaf Angel f ) Annar Julius f ) Karl Vilhelm f , død

16 Ved Ft besto familien av foreldra og de seks eldste gjenlevende barna. Bastian dreiv fiske og plassen har krøtter og fjærkre samt utsæd av korn og potet. I 1910 er også Bastian ført som fisker og husmann, og familien besto av foreldra og 9 barn. Ågot f tjente på Undereide hos Johannes Hågensen. De to eldste sønnene dreiv fiske. Den "omvandrende nesten vanvittige" 50 år gamle Erland Larsen døde på Skårnes Han var fra Hestvik, og sønn av Lars Torbersen og Karen Paulsdtr. Den unge kona Anne Marie Johannesdtr. døde på Skårnes i barselseng, 21 år gammel. Da ekteskapet blei inngått på Lødingen , tjente både ho og ektemannen Henrik Kristoffersen på Ness i Lødingen hos styrmann Ole Pedersen. Henrik var født og sønn av Kristoffer Haagensen, Botn og Henrika Henriksdtr. Anne Marie var f , og datter av Martha Maria Kristensdtr. og Johannes Hansen Skjellesvik.

17 GNR. 2 SILDVÅG NB. BILDE AV GÅRDEN. Gården grenser i vest mot Skårnes, og i aust mot Hestnes. Gården har skogteig i området Breiskartinden - Bremnes. Skrivemåte Sildvog, Sillvaag o.l. Navnet trenger egentlig ingen forklaring, det var vanligvis sild i bukta her. I matrikkelen 1666/67 er Skårnes som da lå øde, tatt med under Sildvåg og den betegnes som "Finnejord med Rydning". Gården var da brukt av brørne Ole og Ellef Reiersen. Gården "har besværlig Brendeved, dog etter dets tilfelle legges for 1 våg. I flg. Mt var her da 2 brukere, begge med betegnelsen "Fattige Siøefinner, som boer paa deris egne smaa Ringe og slette odels pladtzer". I 1723 er Sildvåg med Skårnes nevnt som finnerydning, og "hafver ei tilforn væred Matrikuleret". Her er bare ført 1 bruker. Gården har brendeved, ingen kvern og ringe fiskeri. Litt bedre kornland enn Hestnes, Sædog hvileland: Blandkorn 2 skp. Korn- og høyavling; Blandkorn 5 skp og 5 lass høy. Her fores 2 kyr og 8 sauer. Foreslått ny skyld 18 mk. I 1743 var her i flg. major Peter Schnitler 1 bruker, Svend Paulsen. Men i Jens Kildals manntall i samme bok, dat. 9. juli samme år, var her 3 "finner": Svend Paulsen, og hans 2 sønner Paul og Nils. Rydningsplassen "Skar under Sildvåg" er nevnt i Mt. for sjøfinneskatt i For denne plassen svarte Paul Svendsen, Skårnes 16 sk. i skatt. I Manntallet for ekstraskatt 1762 er bare ført 1 familie, med 3 personer, 1 mann og to kvinner. I 1770 var her bare 2 mennesker nevnt i skattemanntallet. Ft nevner 3 menn og 5 kvinner, i alder fra 1 til 70 år. I 1802 er anført "Sildvaag med Skaarnæs 1 pd, beboes af 2de opsiddere. Da ved denne Gaard ingen særdeles Herligheder findes blev den ansat til middelverdi med 33 Rdl 32 sk". I Forhandlingsprotokollen av 1818 er notert: "Sildvaag med Skaarnæs, 1 pd, beboes af 2 Opsiddere, men da Sildvaag, som er Statens Eiendom ligger adskilt fra Skaarnæs og maa beholde det Navn, bliver samme, der beboes af en Opsidder, at antage under dette Løbe Nummer (154). Paa denne gaard af skyld 12 mk kan saaes 1/4 Td Byg, som gir 4 Fold. Kreaturholdet er 2 kiør og 12 smaafæ. Jordbunden er Klippefuld, men frugtbar. Gaarden har liden udstrækning, megen ussel Havnegang, ingen Brændeskov uden for saavidt samme tages udi en liden Skovstrækning mellem Walle og Skaarnæs". Videre anmerkes: "Commissionen fandt det fornøden at deele Gaarden Sildvaag med Schaarnæs Matr.no 101 paa grund af der ved Jakob Arntsens Brug 12 mk i Schaarnæs befindes fornøden Brændsel". Vi ser altså at her var en bruker i 1818, men han er ikke nevnt ved navn. Det kan kanskje være Kristoffer Johannessen som vi har tatt med under husmenn og andre. I matrikkelen fra 1838 er gården anført som øde og ingen brukere nevnt. 6. sept var det "Skogskjelsforretning" mellom Sildvåg, Hestnes, Ytre og Indre Undereide". I "Beskrivelse over Jordbrugene i Lødingens Herred" trykt 1869, i henh. til lov om revisjon av matr. av 6. juni 1863, ser vi at her er kommet en ny bruker. Gården beskrives da slik: Bruker Abraham Sørensen, skyld 1 ort 17 sk, foreslåes auka til 2 ort 4 sk. Her var 20 mål åker og dyrka eng, utsæden var 1 t korn og 2 t potet som ga henholdsvis 4 og 5 fold. Høyavling er ikke oppgitt, men her var 4 kyr og 20 småfe. Havnegangen var mindre god og gården var tungbrukt. Skogen taksertes for 10 Spd. og her går fjellskred som betinga fradrag på 5 %.

18 Ved Ft var her bare en husstand, med 5 personer, 3 menn og 2 kvinner i alder fra 8 til 46 år. Utsæden var 1/2 t bygg og 2 t potet, og husdyrholdet var 6 kyr, 12 sauer og 4 geiter. I 1875 var utsæden den samme, besetninga var 3 kyr og en kalv samt 12 sauer. Husstanden besto av 1 kvinne og 3 menn. I forbindelse med matrikkelrevisjonen 1886 /1891 fikk gården Gnr. 2 med skyld 1 mk 33 øre. Ved Ft var det 4 menn og 2 kvinner på gården, i alder fra 11 til 48 år. 10. august 1927 var det utskiftning over utmark tilhørende bnr. 1, 3 og 4. Eierforhold Sildvåg var statseiendom til Hr. Jacob Parelius Schytte den fikk Kgl. skjøte på 12 mk i "Sildvaag med Skaarnes No. 101" for 48 Rdl. Dette gjelder nok bare Skårnes, for 5. mai 1840 fikk Peder Hansen Øvre Kgl. skjøte på 12 mk (1 ort 17 sk) i Sildvåg matr.nr. 85, Lnr. 154 for 12 Spd og årlig jordavgift 3 skp 1 fdk bygg. Om-tinglest (jordavgift 56,5 liter (bygg?). Bonitet etc. I vår tid kan vi si det slik: Middels bonitet, mineraljord i hovedsak oppstått ved isavleiring og fra skred. Se ellers under beskrivelsen foran.

19 Gnr. 2 Sildvåg - bruksdeling - 12 mk.

20 Brukere Svend Olsen er nevnt i våpenmanntallet 1609, og stilte opp med bjørnspyd og bue. Han betalte ortsskatt og var den eineste Svend i heile Tysfjord og er ikke seinere nevnt. Mikkel Olsen stilte med bjørnspyd og bue til våpenmanntallet Han er i Mt. for "Den Danske Søfindeskatt" ført med "fuld skatt" 1 Dlr. Han er ført i Mt. for "Finde Leding" 1616/17 med halv punds leidang. Han svarte full skatt med 1 Dlr. og like mye i "Den Svenske skatt". Han svarte fremdeles 1 Dlr. i "Den Danske Søfinde Skatt" i , og det samme i "Den Svenske Skatt". Mikkel og 7 andre "Finnder" i Skrovkjosen og Undereide var i 1625 "louligt thillsagt som schulle Giøre Laugmanden Jørgen Henrichsønn førenskaff, paa sin reyse ad Findmarken, och sad Offuerhørig och icke Wille same førenskaff Efterkomme". 7 av dem måtte betale 1 Dlr i bot /erstatning, og den siste 1/2 Dlr. I 1629/30 ga Mikkel 1/2 Dlr i Den Danske Sjøfinneskatt, og Lars Mikkelsen ga 1/2 Dlr. Denne var sannsynligvis hans sønn. Mikkel ga fremdeles halv skatt i 1635/36 og det samme gjorde Lars Mikkelsen. Jon Amundsen stilte med rør (gevær) og bue til våpenmanntallet i Han var blant de 8 finner som blei tilsagt å skysse lagmannen i Han måtte også ut med 1 Dlr. Vi har ingen flere opplysninger om ham. Erland Larsen (Lauritzen) stilte i våpenmanntallet 1609 med rør (gevær) og bue. Han ga åttemarksleding 1615 og ga full skatt, 1 Dlr., i tida /16 fram til Erland Nilsen Sillevough betalte "halv skatt" dvs. 1/2 Dlr. i "Den Danske Søffindeskatt" 1611/12, 1613/14 og 1615/16. Han er ført i Mt. for "Finde Leding" 1616/17 med 8 marks fiskes leie. Han svarte halv skatt med 1/2 Dlr. og like mye i "Den Svenske skatt". I 1619/20 ga han 1 ort i den svenske finneskatten og 1620/21 ga han 1/2 Dlr i "Den Danske Søfinde Skatt", og det samme i "Den Svenske Skatt". I 1624/25 betalte Erland full skatt, 1 Dlr. i Den Danske Sjøfinneskatt. Elluff (Ellef) Sillevough er også ført i manntallet 1616/17 med 8 mk fiskes leie. Han svarte halv skatt med 1/2 Dlr. og like mye i "Den Svenske skatt". Han er trolig identisk med Elluf Jakobsen som ga 1/2 Dlr i "Den Danske Søfinde Skatt" 1620/21, og det samme i "Den Svenske Skatt". Ellef betalte det samme også i 1624/25.